mars 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.03.18 06:43
Stikkord: like sør
Hei

Gerade habe ich in der Zeitung folgendes gelesen:
.... og brannen startet ved Gjersø bru like sør for Mastemyr.

like sør:genau südlich???
like habe ich noch nicht in Verbindung mit Richtungsangaben benutzt.

Sandra

31.03.18 07:39
God morgen Sandra,

Like sør for Mastemyr - gleich südlich von Mastemyr.
"like" ist gemeint wie etwa gleich z.B. auch wie likevel = gleichwohl oder likeså= gleichfalls

Jeg kan ikke forklare det bedre. Slik er det bare. Eller som man sier på tysk: Isso (Ich schrei sonst...)

Riktig god påske fra Claus i Kristiansand

31.03.18 07:42, Geissler de
Es bedeutet „gleich“ wie in „gleich nebenan“. Es ist also südlich von Mastemyr passiert,
und gar nicht weit davon entfernt.

31.03.18 09:12
Hei Sandra,

jeg kommer på noe f.eks.: like ved = gleich bei - Like ved jernbanestasjonen ligger parken. = Gleich bei der Eisenbahnstation liegt der Park.

God påskeaften fra Claus

31.03.18 09:21
Hovedbetydningen av "like" er som allerede konstatert "gleich". Men lege merke til at adverbet også kan ha en bekreftende betydning som for eksempel når man si sier noe som dette: Hun skulle flytte like til Europas ytterste Norden - Norge. Her passer det ikke lenger med å oversette 'like' med 'gleich'. Man ville heller brukt noe som "ganz bis nach". "Like til" kan dessuten også bety "sågar" / "til og med" - men det forekommer ganske sjeldent.

31.03.18 18:05
Tusen takk og god påske til dere alle :)

Sandra

31.03.18 19:33
I like måte!

29.03.18 20:35
Wie sagt man auf Norwegisch: Wie man sich auch dreht, der Hintern bleibt hinten?

29.03.18 20:42
Uansett så blir resultatet det samme.

29.03.18 21:19
Uansett hvordan man vrir og vender
På det så .........

29.03.18 22:59
Vielen Dank!

30.03.18 00:17
Hvor hen man snur seg så er enden bak, heter det på norsk

28.03.18 23:07
Hvordan oversettes traske til tysk? Det er vel kanskje det samme som å subbe? Schlurfen altså? Heinzelnisse frambyr traben, altså trave, men det passer vel ikke...

29.03.18 00:12
Å traske er ikke det samme som å subbe. Det er å gå i normalt eller over normalt tempo. Traben passer bra som
oversettelse. Når man subber, har man fotsålene nedi underlaget.

29.03.18 06:49
NAOB gir denne forklaringen på det å traske:

"gå med noe tunge, langsomme skritt, særlig i dårlig føre, tungt lende
| jf. trampe, stampe"

Å trave betyr ifølge NAOB:

"gå jevnt, trutt (og forholdsvis raskt) (ofte uten bestemt mål)"

Riktignok står også å traske under synonymene for å trave. Men hvordan kan det å gå med tunge og langsomme skritt være et synonym for å gå jevnt og raskt? Det er jo det motsatte? Og trave betegner jo i første rekke hestens stilige, lettvinte måte å løpe på?

29.03.18 08:43
Også jeg oppfatter å traske som å gå jevnt. NAOB forklarer mangelfullt.

29.03.18 08:59
Det betyr uansett ikke å subbe.

29.03.18 09:29
NAOB har forskjellige definisjoner av ”å traske”. Alt etter som det passer kan det
oversettes til tysk med for eksempel ”stampfen”, ”traben”, ”trotten”, ”trampeln”,
”umhergehen”.

28.03.18 14:18
Er det to forskjellige tonemer i lite og lite? Altså små og å stole? Jeg ville sagt at det kanskje kan være et snev av tonem 2 (den kurvedongsen) i å lite på noe mens lite som små kanskje har strake melodien ...?

28.03.18 14:38, Geissler de
Iølge NAOB uttales begge med tonelag 2, altså (i østnorsk uttale) \_/

28.03.18 19:29
Pøhhh :-(. Det må da være en feil i NAOB eller østlandsk talemåte! Hvor henne så du det forresten? Jeg ser bare den alminnelige uttale-instruksen... :-(. Mange takk ellers og en koselig kveld!

28.03.18 19:54
Det er samme tonelag i begge ord overalt, t2. Også på Vestlandet. Fint om 19:29 kan slutte å kverulere når han
får korrekt svar. Å skrive «pøh» er veldig uhøflig på norsk.

28.03.18 20:00, Geissler de
NAOB angir tonelag ved hjelp av ´ eller ` etter den trykksterke stavelsen. Disse tilsvarer
tonelag 1 og 2, henholdsvis.

Uttalen som er angitt for lite i begge betydningene er [li:`tə], dvs. tonelag 2.

28.03.18 20:29
Trøndersk har tonem " 3 " :
Det vart no litt for liite.
Kainn æ liit på dæ ? ( stole på )
Oddy

28.03.18 20:58
Mange takk, Geissler, Oddy og "Anonymous",

i så fall er det vel bare sånn det er - unntatt kanskje vestlandske dialekter og nettopp trøndersk som utvilsomt er et uhyre fint mål som det godt går an å like og å forstå, men som selvsagt er umulig å tale autentisk for en ikke-trønder. Dæ må æ ba' finni mæ i.
Pøhhen var forøvrig selvsagt ikke rettet mot Geissler! Men mot NAOB! Hmmm...er det helt sikkert, dette ikke er noe østlandsk igjen - sånn som "bønnene" i stedet for bøndene? ;-)

Ville jo helst foretrukket det sukk.

Hyggelig kveld :-).

28.03.18 21:55
Det er EKSTREMT uhøflig å bruke «pøh». Kan du ikke prøve å begrense ordflommen din litt. Vi er så lei.

28.03.18 22:01
8-#

29.03.18 00:10
Forskjellen mellom «bøndene» og «bønnene» er ikke «noe østlandsk igjen». Det er den samme forskjellen på
Vestlandet. Kan du prøve å være litt mer lydhør for det andre forsøker å lære deg - og være litt mindre
uforskammet?

29.03.18 00:28
Enig. Og slutt å sukke. I det hele tatt: slutt å klage når du får hjelp. Ingen her interesserer seg for dine reaksjoner.

29.03.18 00:49
@Oddy: det finnes ikke noe «tonem 3». I komparativsammenheng tar «lite» tonelag 1, som i «for lite» (t1) men
ikke stående alene som i «et lite hus» (t2).

29.03.18 09:58, Mestermann no
Jeg er enig i at det er usedvanlig dårlig tone å skrive eller si "pøh!" til noen andre på norsk. De fleste vil oppleve
det som uforskammet. Kanskje ikke 19:29 var klar over dette, men 19:29 bør også prøve å holde seg mer til saken
og ta mindre plass med alle sine små og store bemerkninger. I så måte er jeg enig med 08:55. Det er ikke
nødvendig å skrive hva man mener om alt eller hvordan man reagerer på alt. Litt mindre pludring fra hans side
ville gjøre spørsmålsstillingene klarere for alle, også for ham selv.

Når det gjelder tonemet i "lite" (størrelsen) og i "lite" (å stole på), så er de like (t2) i alle dialekter jeg kan komme
på. Men tonemet i "lite" (størrelse) endrer seg i visse sammenhenger til t1, f.eks. i "for lite". Ikke fordi det er
komparativ, men fordi ordet "for" settes foran. Også tonemet i "lite" (stole på) endrer seg til t1 når det settes
sammen til "forlite" ("å forlite seg på noe").

Og så prøver vi å holde oss til saken, alle sammen. Ytterligere kommentarer som ikke har strengt med temaet i
tråden å gjøre, blir slettet.

30.03.18 00:36
Don't feed the troll. Dere lar ham ta så mye plass ved å reagere på alt han skriver. Svar på spørsmålene eller la være, og ikke skriv noe mer. Ellers blir det bare verre og verre.

30.03.18 08:50, Mestermann no
Enig. En rekke innlegg i denne tråden er nå slettet.

02.04.18 00:25, Mestermann no
Alle videre innlegg i denne tråden som ikke har med det språklige temaet å gjøre, blir slettet, uansett hvor mange
ganger de blir lagt ut påny, jf. hva jeg som administrator tidligere har bestemt og jf. utallige tidligere advarsler om
lignende forhold. Den som synes dette er urettferdig eller vanskelig å forstå, henvises til f.eks.. http://disney.no

27.03.18 16:15, Elke Adams
Liebe Mitglieder,
aus einer Urteilsbegründung: Retten mener at omkostningene har vært nødvendige og rimelige, og tar kravet til folge.
Ta kravet til folge???
Vielen Dank für die Hilfe im Voraus,
schöne Grüße, Elke

27.03.18 17:24, Geissler de
ta til følge (Achtung: mit ø!) bedeutet:
[einer Forderung/Bitte etc.] entsprechen/stattgeben

Das Gericht ist der Auffassung, dass die Aufwendungen notwendig und angemessen waren, und
gibt der Forderung/dem Antrag statt.

Ein Juristin schlägt bei meiner Formulierung jetzt wahrscheinlich die Hände über dem Kopf
zusammen, aber ich denke, der Laie versteht, was gemeint ist. :-)

28.03.18 14:36, Elke Adams de
Ganz herzlichen Dank und lieben Gruß, Elke

27.03.18 13:08
Hva er "strakstiltak" på tysk?

27.03.18 13:33
Sofortmaßnahmen

27.03.18 10:15
Stikkord: ads, bøkkerøks, Dachsbeil, Dechsel, diksel, Querbeil, skarvøks, teksel
Heia, er det noen som vet hva en ads er? Det er et våpen som ble brukt i vikingtiden,
kanskje en slags øks…

Takk for hjelpen,
Sofie

27.03.18 12:28, Geissler de
Det ordet har jeg aldri hørt, og jeg finner det heller ikke i noen ordbok.

Men siden du skriver om en øks, kom jeg til å tenke på det engelske ordet adze, som
betegner en slags øks, der bladet sitter på tvers av skaftet.

Norske betegnelser på dette redskapet er åpenbart teksel, diksel, bøkkerøks eller
skarvøks, men jeg kan ikke si noe om hvor kjent, vanlig eller utbredt disse ordene
er.

På tysk heter den Dechsel, derav de to første norske betegnelsene.

27.03.18 14:32
Waw, dette har du vel sett godt. Jeg tror nok det skal vaere noe i den retningen. Tusen
takk for hjelpen!
Sofie

27.03.18 09:04
Hva er egentlig heruntergekommen på norsk? Finnes er tilsvarende ord? Noe som passer bedre wenn avslitt, nedslitt, tarvelig, falleferdig, vemmelig, ynkelig, skjuskete eller skjaskete? Nedkommen eksisterer vel ikke? Hva ville man sagt på norsk når man har "kommet på hunden"?

27.03.18 09:22
Da ville jeg sagt at du er et sykt, sykt menneske ;) Hehe.

Tror det heter "gå i hundene", kanskje også "gå til hundene"? F.eks. "Livet mitt er gått i hundene."
Kommer ikke på noe bedre alternativ enn de du lister opp. Nedkommen eksisterer ikke.

27.03.18 11:51
Havne på felgen.
Auf den Felgen kommen/daherkommen.
Oddy

27.03.18 20:41
Det går nedenom og hjem med meg, livet
mitt er gått i stå.
Oddy

27.03.18 23:48, Mestermann no
Man kan si med et engelsk lånord: shabby.

29.03.18 19:25
Mange takk, Mestermann! Visste ikke at det ordet fantes på norsk engang.

27.03.18 00:03
Stikkord: gut gehen
Hvordan sier jeg: "Lass es dir gutgehen" på norsk?

Mange takk på forhånd!

27.03.18 08:28
Ha det bra!

27.03.18 08:32
Kos deg!

26.03.18 21:23
Stikkord: si noe for noe, ting, tingest
Sier man egentlig at man sier et ord for en tingest eller til eller sågar om en tingest jv. denne setningen her fra et av de gamle innleggene:

Egentlig burde også Geissler si "bönder" og "fügler" for bønder og fugler....

Mange takk på forhånd.

26.03.18 23:59
Tingest er barnespråk. Du mener ting!

27.03.18 06:25
23:59: For min del. Tviler nesten litt på det, for barnespråkets kjennetegn er jo lydmessige forenklinger og tingest er neppe enklere å uttale enn ting. Barnespråk - det er ord som å lalle seg, vaske bassene, se på en mudokk ovs.
Men det er jo ikke det egentlige spørsmålet mitt 8-). Hvilken preposisjon er riktig sammen med å si i betydning av å betegne hhv. kalle en ting for en annen? Er det for? Det hørtes rart ut for meg liksom. Men "om" eller "til" passer vel heller ikke :-(.
Hyggelig dag!

27.03.18 06:41
P.S. Vi har begge rett angående tingest. Barnespråk er det ikke, men det tilsvarer "Dings" på tysk og er dermed veldig "muntlig".

https://www.naob.no/ordbok/tingest

27.03.18 06:55
Det blir vel fortrinnsvis brukt enten om ting som det er vanskelig å sette ord på eller når man selv har vansker for å ordlegge seg. Nettopp det siste forekommer jo ofte hos barn. I så måte har du jo rett å kalle det for "barnespråk"...
Men det egentlige spørsmålet står jo igjen for det...

27.03.18 08:40
Du har jo allerede svaret på spørsmålet ditt.

Å si noe for (istedet) for
Feks: jeg sier flygedyr når jeg mener fugl = jeg sier flygedyr for fugl. Feks: USA er kort for Amerikas forente stater.

Å si noe til = iformere noen om noe, direkte kommunikasjon
Å si noe om = beskrive,

27.03.18 08:58
PS: hvis du orker enda en korreksjon ved siden av tingest :P

Hhv. står for henholdsvis. Det kan ikke brukes som "eller", slik som tyske beziehungsweise. Du må nesten skrive "eller". Jeg vil anbefale å tenke på "henholdsvis" mer som "jeweils" for praktiske formål.

"å betegne hhv. kalle en ting for en annen" går altså ikke. Du mener å betegne eller kalle en ting for en annen.

Stå på :)

27.03.18 09:08
  1. 8:58: Der ser du bare. sukk Mange takk for den ytterlige korreksjonen. Det var jeg ikke klar over :-(.

27.03.18 09:12
Man sier visst også snarere "Der kan du se" enn "Der ser du bare" :-(.

27.03.18 09:16
Du skriver da meget godt norsk, ingen grunn til å ynke seg :) Det er jo bare grammatikk, stol heller på magefølelsen og legg ut ;) God påske.

27.03.18 10:22
denne setningen her fra et av de gamle innleggene:

Egentlig burde også Geissler si "bönder" og "fügler" for bønder og fugler....

Hvor forekommer dette? Kan du angi permalinken?

27.03.18 23:51
Denne permalinken viser til seg selv (OPs spørsmål).

28.03.18 00:08
29.03.18 00:25
Slutt med å sukke når noen retter på deg. Vi er ikke interessert i reaksjonene dine.

26.03.18 12:09
Stikkord: im Namen von, på noens vegne
Hallo

Meine Vokabelliste gibt wieder nur Synonyme an....

på noens vegne:???
Synonym soll sein: for noen
i stedet for noen

Kann da jemand weiterhelfen?

Detlef

26.03.18 12:30, Geissler de
Im Namen von ...

"Jeg vil derfor si unnskyld på vegne av Regjeringen til dem vi har såret, sier
statsminister Erna Solberg til Aftenposten.

Ich möchte mich daher im Namen der Regierung bei denen, die wir verletzt haben,
entschuldigen, sagt ...

27.03.18 05:41
Vielen Dank Geissler!

Detlef

25.03.18 21:51
Hva er egentlig reglene for fuge-s-et i sammenheng med døds- eller død-?
Det heter antakelig utelukkende døddrukken og ikke dødsdrukken, men dødtrøtt kan også skrives dødstrøtt (som jeg ville foretrukket). Kan man gjøre nettopp man som vil? Altså ville det vært mulig å skrive dødsdrukken også?

25.03.18 23:50
Døds- blir brukt forsterkende i sammensetninger og slang som dødsbra, dødskjedelig, dødssliten, dødsviktig, dødstrøtt osv. En person som er nesten bevisstløs av alkohol er døddrukken.

Når det gjelder fuge -s i substantiv, er hovedregelen som følger. Dersom første ledd har fuge-s i alle andre sammensetninger, skal det også være fuge-s før sisteledd som begynner med s, f.eks. midnattssol,høytrykksspyler. Er du i tvil om første leddd har fuge-s i andre sammensetninger, slår du opp (her:midnatts-, høytrykks-) i ei ordbok, f.eks. Dokpro, Tanum.

26.03.18 01:08, Geissler de
Det er neppe veldig logisk eller konsekvent.
Det heter f. eks. døddrukken og dødbleik, men dødssyk og dødsdømt.

26.03.18 09:30
Det er nå engang slik Språkrådet forklarer disse frasene.

26.03.18 10:26, Geissler de
Jeg går ut fra at det du skriver er et sammendrag av dette svaret på nettsidene til
Språkrådet:
https://bit.ly/2GcdimO

Legg merke til at Språkrådet er hakket mer forsiktig og nuansert i sine utsagn. Her er
det snakk om en "tommelfingerregel". Den fungerer nok greit i mange tilfeller, men
dette meg fugelyd er dessvere notorisk usystematisk.

Julesang, julepresang, julenisse, juleøl, juleeventyr, juleaktiviten, men julaften.

landdyr, landdistrikt, men landevei, landegrense, men landsby, landsdel.

Å finne en regel som beskriver alt dette blir nok litt vanskelig.

26.03.18 10:43
Nå refererer vel "tommelfingerregelen" til eksemplene med "høytrykksspyler og "midnattssol". "Forsterkende og slang" er Språkrådetes forklaring av "dødstrøtt" osv.
Jeg er enig med deg i at disse reglene ikke er fullgode.

26.03.18 10:49, Geissler de
Ja, det var også slik jeg hadde forstått innlegget ditt. Mit svar viste utelukkende til
det andre avsnittet i innlegget ditt. Beklager hvis dette var uklart.

Og vi er nok enig om at dødssyk og dødsdømt ikke bruker døds- som slangaktig
forsterkning.

26.03.18 22:09
Mange tall, alle dere som svarte! Da er det atter en gang slik at man simpelthen må pugge det! :-(. Bortsett fra det bitre lille utsnittet når to s treffer sammen i fuge-s og et ord som begynner med s. Og selv denne reglen er jo bare hjelp i hvis man i det hele tatt kjenner til tilsvarende sammensatte ord og vet hvordan de skrives! :-(. Så får man bare håpe at det ikke blir ansett som dødssynd når man tar feil her :-(.

29.03.18 00:15
I de fleste språk må man pugge det meste. Slutt å klage over dette faktum hver gang du møter det. Det er ikke
annerledes eller verre for deg enn for andre.

29.03.18 10:00, Mestermann no
Jeg er enig med 00:15. Du trenger ikke si "uææææh" hver gang du innser at noe må pugges eller fortelle oss det.
Mange her inne kan både fire og fem fremmedspråk, og alle her kan minst ett. Språk lærer man bl.a. ved å pugge,
og det er ikke noe å syte over.

25.03.18 20:14
Stikkord: avlyse, avmelde, gi avbud
HN oversetter avmelde med abmelden, noe jeg tviler litt på. Ifølge NAOB betyr avmelde snarere noe som å avlyse noe hhv. gi avbud om noe altså "absagen". Ellers betyr avmelde vel i militærske sammenheng heller noe som å melde fra, gi beskjed om hvis jeg tyder NAOB rett. Med andre ord: avmelde ser ut til å være en klassisk falsk venn om ikke jeg tar feil...

26.03.18 10:35
Hei??

Etter Hustad: abmelden v. avmelde - fra skole, forening ol.

jeg har aldri skjønt noe annet enn det Hustad også oversetter.

Når jeg melde meg av i militær, så er det at jeg sier ifra at jeg går. Hvordan ser du en falsk venn i ordets oversettelse?

God mandag fra Claus i Kristiansand

26.03.18 23:30
Bei Claus!

Mange takk! Ifølge NAOB betyr avmelde å rapportere som i å avlegge rapport. Eksemplet er å avmelde en mannskapsstyrke altså å avlegge rapport om mannskapsstyrken. Den andre forklaringen av avlegge gitt i NAOB er å "legge av". Det er det selvsagt lite vits i. Men siden denne forklaringen står i samme linjen som å rapportere betyr det å melde av antakelig også å rapportere - ifølge NAOB. Den tredje gitte forklaringen er jo å avlyse noe. Å avlyse en fest er altså det samme som å avmelde en fest.

Slik forstår jeg NAOB i hvert fall...

Hvordan ville du brukt ordet da?

Han avmeldte seg ved vakten idet han passerte vakthuset?

Sov godt!!!

25.03.18 17:03
Hei!

Ich suche nach dem passenden Begriff für "leibhaftig" in dem Satz

Beide (Der Osterhase und der König) waren erstaunt, als sie sich LEIBHAFTIG
gegenüberstanden. (Ich meine da gibt es eine Wendung aus 2-3 Wörtern, aber ich komme
nicht drauf.)

-am liebsten auf Nynorsk - falls es da einen Unterschied gibt.

Und ich bräuchte auch eine Übersetzung für "verstört" im Sinne von "durcheinander"
"überrascht", "verblüfft" ("forstyrra" passt also nicht.)

im Voraus vielen Dank!
Anna

25.03.18 18:21
Hei Anna

vielleicht passt "ansikt til ansikt" ?
Sagt man hier ja auch schon mal... (sich von Angesicht zu Angesicht gegenüberstehen)

Sandra

25.03.18 18:28
Da fällt mir noch ein weiterer Vorschlag ein:

in voller Leibesgröße:

i full legemsstørrelse

Sandra

25.03.18 19:34
I full legemsstørrelse klingt nach Anatomie und nicht nach Märchen.

25.03.18 21:59
Nynorsk:Både påskeharen og kongen vart overraska då dei stod lys levande overfor kvarandre.

26.03.18 00:48
Takk skal de ha for alle forslaga!
Nei, “livaktig“ passar overhovudet ikkje her. Eg var nok på jakt etter“ i ljos levande live(t?)“ - lys levande passar
best inn i se tningen her, tykkjer eg.

Og eg trur eg går heller for „ forfjamsa“ for „ verstört“ .

Takk!

26.03.18 09:34
På nynorsk er både "ljos levande" og "lys levande" korrekt.

25.03.18 15:27
Stikkord: ô
Hei

Heute ist mir das Wort fôring aufgefallen.

Kann mir jemand was zu dem Buchstaben o mit Dach=ô sagen?

Ist mir vorher noch nicht aufgefallen. Vorallem wie spricht man diesen Buchstaben?

Corinna

25.03.18 16:35
^ soll andeuten, dass fôr nicht wie for gesprochen wird. Fôr mit u (deutsch), for mit o (deutsch). Die Schreibweise ist halbamtlich.

25.03.18 16:38
Ah, ok!

Vielen Dank

25.03.18 14:56
Stikkord: i vei, i veien, los
Hei

Was bedeutet i vei?

Synonym soll sein:
av gårde
av sted

Die Formulierung i vei kennen meine Wörtebücher nicht...

Sandra

25.03.18 17:21, Geissler de
Das bedeutet „los“, wie in losfahren, losgehen.

Übrigens auch im Ausdruck „hva er i veien?“-- was ist los?

25.03.18 18:07
Komme seg i vei er vel den manglende brikken. "Kom deg i vei!" Men jeg ville vært litt forsiktig med å tolke det som "kom deg av gårde", "kom deg av sted". Det kan bety dette. Men likeledes kan det etter min forståelse også bety: sett i gang / kom deg i gang.

Ellers kan "i veien" selvsagt også bety "im Weg" som i "være i veien for noen".

25.03.18 18:12
Danke euch!

Sandra

26.03.18 08:23
Ingen verdens ting å takke for :-)
Legg merke til flere særegne vendinger meg vei:

Å legge i vei = starte å gå
Stå i veien for noe/noen => være til hinder for ...
Rydde av veien = aus dem Weg räumen
Komme ingen vei = keinen Erfolg haben

25.03.18 08:07, Binne
Stikkord: dekkbark, Rindenmulch
Guten Morgen,

Was heißt Rindenmulch auf Norwegisch? Irgendwas mit bark?

Vielen Dank og en god palmesøndag!
Binne

25.03.18 08:26, Mestermann no
Dekkbark.

25.03.18 13:16, Binne
Tusen takk, Mestermann!

24.03.18 11:47
Stikkord: trengtes
Hei

was ist trengtes für eine Form?

trenges ist m.E. Passiv von å trenge
ist trengtes dann eine Vergangenheit vom Passiv???

Ich dachte immer dass sich die Passivform nicht ändert??

Hier der Satz dazu: Det trengtes likevel lengre tid før Norge virkelig ble samlet til en enhet.

Sandra

24.03.18 12:29
Doch, Imperfekt und Perfekt existieren beide im S-Passiv. Allerdings selten (IP) bzw. sehr selten (P). Mestermann hat das mal vor kurzem (1, 2 Jahren) weitläufiger ausgeführt. Leider gibt es wie so oft keine Regeln dafür, wann eine Imperfekt oder gar Perfekt-Variante existiert... Det må bare pugges eller minnes...

24.03.18 12:31
24.03.18 17:30
Danke!

Sandra :)

24.03.18 11:23
Da han hørte at hun var på vei oppover dalen...

Wie übersetze ich oppover dalen?

24.03.18 12:11
Hei....

Forslag:

Da han hørte at hun var på vei oppover dalen... = Als er hörte, dass sie auf dem Weg das Tal hinauf war...

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

24.03.18 19:29
... das Tal hinauf klingt gut.

Danke

24.03.18 21:04
Talauf klang einmal gut.

24.03.18 10:59
Hei

Gerade habe ich in den Hausaufgaben gelesen:

Da ba Gyda dem (?) hilse kong Harald.

Ich bin etwas unsicher und glaube, dass da eine Präposition und ein å fehlt, oder? Die Stelle an der ich glaube, dass etwas fehlt, habe ich mit (?) gekennzeichnet.

24.03.18 11:35
Beides richtig / zulässig. Men jeg kan ikke forklare hvorfor. For det meste skal å'en stå foran verbet i lignende konstruksjoner:

Hun anmodet Gyda om å hilse kong H
Hun oppfordret Gyda til å hilse kong H.

Her er det etter min oppfatning ikke lov å slette / sløyfe hverken preposisjonen eller å'en.

Heller ikke sammen med kreve:

"Jeg krever å bli hørt".

Tror ikke dette ville gått med "Jeg krever bli hørt" eller "jeg krever hørt". Derimot kan jeg faktisk forestille meg en setning som denne:

"De krevde bilen parkert" istedenfor "De krevde bilen å bli parkert" eller "de krevde at bilen skulle parkeres".

24.03.18 13:27
"Da anmodet Gyda dem om å hilse kong Harald." er korrekt. Du kan også skrive slik det står i læreboka:"Da ba Gyda dem hilse kong Harald": Jf setningen "Faren min ber meg hilse."

Se Dokpro https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+be&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=...

"...dem hilse kong Harald" er det en objektsinfintiv. Det er et subjekt -verbal forhold(neksusforhold) mellom "dem og hilse". "Kong Harald" står som direkte objekt til verbalet "hilse".> De skal hilse kong Harald.

24.03.18 17:32
Vielen Dank für die Erklärung!

24.03.18 06:58
Stikkord: infiltrere., unterwandern
Hva betyr egentlig "unterwandern" på norsk? Sånn som det er brukt for eksempel her: https://www.nachdenkseiten.de/?p=43104

Kunne man sagt underminere? Partiene ble underminert? Eller eksisterer også "undergrave" eller "undervandre"?

Mange takk på forhånd og en hyggelig dag...

24.03.18 07:36, Geissler de
Jeg ville sagt infiltrere. Undergrave og underminere passer ikke etter min
oppfatning, for begge har ødeleggelse som formål, mens infiltrasjon sikter på informasjon
og kontroll.

24.03.18 08:45
Godt forslag. Infiltrere passer nok bedre skjønt grensene mellom det ene og det andre sikkert kan være flytende. I NAOB blir undergrave brukt i sammenheng med forklaringen av infiltrere: https://www.naob.no/ordbok/infiltrere
Infiltrere er vel litt mer generelt slik at det både kan bety å bli medlem av noe for å ødelegge det eller for å få has på det. Når man overtar styre på noe som egentlig har andre formål enn den retningen det blir styrt til ødelegger man det jo også på en måte...I hvert fall ser det ikke ut som om det fantes et "opprinnelig norsk" ord for det å infiltrere.

24.03.18 14:05, Mestermann no
Joda, forsåvidt: det norske ordet for infiltrere er blande, nærmere bestemt blande inn i, trenge inn i, med samme
hovedbetydning som den opprinnelige meningen med infiltrere, om væske, celler, substanser osv., nemlig at noe
trenger inn i disse.

I betydningen som her diskuteres kan man forsåvidt si at noen utenfra i skjul trenger inn i eller blander seg inn i en
organisasjon el.l. for å undergrave den, ta makten over den, overvåke den. Men det aller vanligste i slike tilfeller er
nok å si at noen infiltrerer noe.

26.03.18 23:08
Mange takk, MM!

23.03.18 17:51
Hallo, er det noen som kan hjelpe meg å oversette dette: Bauseitig beigestelltes Material kann leider nicht verbaut werden, es gilt bei Neukunde Vorkasse!

23.03.18 20:49
„Bauseitig beigestelltes Material“ er ting som oppdragsgiveren har skaffet selv,
antagelivis kjøpt rimeligere på nettet, og som han får levert til byggeplassen.
Håndverkeren som skal installere, nekter å bruke det ved å si: ”kann leider nicht
verbaut werden” fordi det går på marginen hans. Løsningen kan være litt av hvert for
eksempel å finne en annen håndverker eller å akseptere en noe høyere timelønn for
jobben.
”Es gilt bei Kunden Vorkasse” har ingenting med setningens første del å gjøre. Det
betyr simpelthen at håndverkeren krever forhåndsbetaling. Det er riktignok
uforskammet siden han kan gå konkurs og da kan forhåndsbetalingen bli borte og vekk.

24.03.18 07:14
Takk for svar.Var til stor hjelp.

24.03.18 15:21
Was soll denn schon wieder diese unsägliche Wertung? Bei Neukunden (!) Vorkasse zu
vereinbaren, ist mitnichten eine Unverschämtheit, sondern eine durchaus übliche Regelung
bzw. Risikoverteilung.

Gruß
Birgit

24.03.18 20:42, Mestermann no
Enig.I forumet diskuterer vi ikke vårt syn på forhåndsbetaling av varer og tjenester, men språk.

26.03.18 22:47
Byggearbeid, ikke byggeforetak...

23.03.18 08:09
Stikkord: etymologi
Hei alle sammen,

har noen et forslag for en "Herkunftswörterbuch" for norske ord/begrep?

God fredag fra Claus i Kristiansand

23.03.18 08:24
http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=113579...

Har hørt gode ord om denne fra Yann de Caprona :)

23.03.18 09:55, Geissler de
Jeg har den, og kan anbefale den.
Boka kan være litt tungvint å bruke, både pga. størrelse og vekt og fordi den er
tematisk
ordnet. For å slå opp et ord må du først sjekke i registret i hvilket kapittel ordet
finnes. På den annen side gjør dette at boka egner seg bedre til "lesing" enn de fleste
ordbøkene.
Dessuten har den en del morsom tilleggsinformasjon, som f. eks. oversiktstavler over
beslektede ord. En viser for eksempel hvordan "mye", "magister", "majestet", "meget",
"maharaja", "meieri", "major" og mange flere nedstammer fra den indoeuropeiske roten
*meg-.

23.03.18 13:34
Takk skal dere har begge to,

jeg skal se nærmere på boken. Det er et fint presang til påske kanskje. 600,-- kr. er jo litt, ikke sant?

Har en fortsat fin fredag fra Claus i Kristiansand

23.03.18 14:30, Wowi
Jeg har både Caprone og "Våre arveord" (etymologisk ordbok). Det siste er bra hvis du er interessert i hvordan norske ord henger sammen med beslektede ord i germanske og andre indoeuropeiske språk. Den har et mer vitenskapelig preg.

24.03.18 12:12
Hei Wowi,

takk også til deg for tipset.

God helg fra Claus i Kristiansand

22.03.18 21:14
Stikkord: Laie, leg, legdommer, legmann, lek, lekdommer, lekmann, Schöffe
Er en lagdommer og en lekdommer egentlig det samme? Der ikke sånn ut for meg. Men en lagdommer er vel likeledes som en lekdommer ingen fagdommer, men bare en rettskyndig bisitter? Er en lagdommer en slags bedre lekdommer, en lekdommer ved lagmannsretten?

Mange takk på forhånd og en trivelig kveld

23.03.18 00:04, Mestermann no
Legg merke til at når ord begynner med lek-, også ofte skrevet leg-, så har forstavelsen, altså leg, den samme
betydning som "Laie" på tysk.

Legdommer
Legmann
Leg og lærd

Når noe begynner med lag- eller inneholder dette, så er betydningen i bestemte, juridiske eller
forvaltningssammenhenger den samme som ordet "lov", etter gammelnorsk log, rettskrets, lov:

Lagmann
Lagdommer
Lagmannsrett
Lagmannsting
Trøndelag
Frostatingslagen

24.03.18 11:36
Mange takk!!!

22.03.18 17:24, Christineschauer
Stikkord: Autoteile
Jemand der weiss, was traversforing auf deutsch heisst? Will gerne Autoteile bestellen.
Ausserdem reimstrammer und multireim?

Vielen Dank im voraus.

22.03.18 17:55
Du kunne forsøket dette her.
https://www.google.de/search?q=traversforing&source=lnms&tbm=isch&sa....

Dette ville antakelig foreslått "Gummilager" som du ser...

Motprøven gir da dette resultatet:

https://www.google.de/search?biw=1048&bih=625&tbm=isch&sa=1&ei=n....

Er det det du leiter etter? Problemet ved det hele: Det finnes antakelig tusen forskjellige slags traversforing. For de bakre "dingsene" og de ytterste "dingsene" og noen for querlenkeren - hva nå mere dette er for noe rart....

Ellers blir det antakelig Keilriemenstrammer eller bare riemenspanner: https://www.google.de/search?biw=1048&bih=625&tbm=isch&sa=1&ei=q....

Multireim er jo antakelig en spesiell Keilriemen, men jeg aner ikke hva det skulle blitt på tysk. Muligens en Keilrippenriemen: https://www.ebay.de/itm/NEU-GATES-Mikro-Keilrippenriemen-3-Rippen-828mm-Teile-nr....

Men jeg aner ikke...

22.03.18 13:30
Stikkord: å flytte på seg
Hei

Store folkegrupper flyttet på seg.

å flytte på seg:?

22.03.18 13:57
å flytte på seg - mobil sein, sich (räumlich) verändern. In Deinem Textzusammenhang:
migrieren, Wanderungsbewegung von Volksgruppen

22.03.18 14:57
Danke

22.03.18 13:25
Stikkord: over store områder
Hei

Det foregikk handel over store områder.

over store områder= über große Entfernungen hinweg.

22.03.18 14:01
over store områder - über weite / große Gebiete hinweg

22.03.18 14:57
Danke

22.03.18 13:22
Stikkord: å komme i bruk
Hei

Bronse kom i bruk til redskaper,våpen og smykker, ved siden av tradisjonelle materialene.

å komme i bruk:?

22.03.18 13:58
kom i bruk - fand Verwendung

22.03.18 14:56
Danke

22.03.18 13:08
Stikkord: hacken, hauen, ritzen, å hugge, å skåre
Hei

Ich finde 2 Vokabeln nicht im Wörterbuch...

Helleristninger er bider og symboler skåret eller bugget inn i fjellet.

å skåre:?
å bugge:?

22.03.18 13:59
skjære - skar - skåret (schneiden, ritzen)
bugge? von bug (abhören) oder jitterbug (tanzen) passt hier nicht. Falsch geschrieben?
bygget?

22.03.18 14:31, Geissler de
hugget, nicht bugget.

Kommt von hugge, hacken, hauen.

22.03.18 14:56
Danke

Im Buch steht tatsächlich bugget-muss wohl ein Fehler sein.

22.03.18 15:16, Geissler de
Welches Buch ist das denn?

22.03.18 16:58
Her på berget (allerdings nicht die 2016er Ausgabe sondern die davor)

22.03.18 18:53
hugge, natürlich. Nicht erkannt, kenne ich nur als hogge.

22.03.18 19:17
In "her på berget" steht es richtig. Text zu einem Bild:
Helleristninger er bilder og symboler skåret eller hugget inn i fjellet

Das ist kursiv geschrieben, und das h ähnelt dem b. Den kleinen Unterschied sieht man, wenn man das b von bilder und das h von hugget vergleicht.

23.03.18 07:56
Dann liegt es vielleicht daran, dass wir im Kurs den Text als recht schlechte Kopie bekommen haben + kursive Schrift....

Aber hauptsache ich weiß jetzt wie es richtig ist !

Danke

23.03.18 11:04
Google
"her på berget" pdf

23.03.18 12:28
Oh, Danke !

22.03.18 06:52
Stikkord: stav, Stock, uten staver
Hei

Eine norwegische Freundin hat mir ein Langlauf-Foto geschickt und folgendes dazu geschrieben:

Ni mil før frokost uten staver!

Was bedeutet uten staver?

Heißt das so etwas wie "ohne Worte"???

Sandra

22.03.18 08:31, Geissler de
Nein, ohne Stöcke.

22.03.18 08:54
Oh, da hatte ich wohl ein Brett vor dem Kopf...

Danke

22.03.18 10:34
oder ein paar Stäbe ...

23.03.18 09:04
Langlauf ohne Skistöcke? Das gibt's in Norwegen?

Verwunderte Grüße
Birgit

23.03.18 14:35
Ni mil (90 km) før frokost? Da muss man so gegen Mitternacht loslaufen - oder es war eine Autofahrt (uten staver).

24.03.18 17:02
Upps, ich hatte wohl auch ein Brett vor dem Kopf. Irgendwie habe ich bei den Stichwörtern
"Langlauf" und "Stöcke" sofort an "Skilanglauf" gedacht... Aber egal, ob mit oder ohne
Ski/Stöcke - 90 km sind schon eine harte Nummer.

Gruß
Birgit

20.03.18 20:25
1 "Jeg har ikke ofte vært våken" eller
2 "jeg har ikke vært våken ofte"?

Eller hår det an å si begge deler?

Mange takk på forhånd...

21.03.18 06:42, Mestermann no
Det går an å si begge deler.

21.03.18 06:51
Mein Grammatikbuch sagt:

Jeg har ikke vært våken ofte.

Mein Buch erklärt das wie folgt:

Jeg=Subjekt gehört ins "forfelt", dann das finitte verbal= har, dann das setningsadverbial(zB. ikke, alltid, aldri oder ofte), dann das infinitte verbal=vært våken und dann andre adverbialer= ofte.

21.03.18 08:10, Geissler de
Man kann ikke ofte als ein Adverbial sehen, also als Adverbialphrase. Dann stimmt's
auch wieder:
Jeg (Subj) har (finites Verb) ikke ofte (Adverbial) vært våken (Verbal 2).

21.03.18 08:12
Takk, dere to. Min egen språkfølelse sa at begge varianter var rette, men at 2 antakelig var atskillig mere gjengse eller mer idiomatisk. Jeg antar at 2 er standarden, men at 1 er tiltalt når man vil stresse "ofte"...

Hyggelig dag!

21.03.18 08:16
Danke auch Dir Geissler! Vielleicht liegt der Grund dafuer, dass man das so sehen kann, auch auch darin, dass es entsprechend betont ist: nicht oft? Oder es waere in der Tat "nicht oft" ein nektelsesledd sui generis...?

21.03.18 08:55
Das geht auch:
Jeg har ofte ikke vært våken.
(mit etwas anderer Bedeutung)

21.03.18 20:23
Mange takk, dere fire,
ha en hyggelig kveld uten sørgelige hendelser...

19.03.18 17:27
Stikkord: å fortsette
Men jakt og fiske fortsatte lenge å være en viktig del av tilværelsen.

Fortsatte å være=blieb weiterhin?

19.03.18 19:23
ja

19.03.18 19:47
takk

19.03.18 13:45
Hallo

Was ist der zwischen den beiden fettgedruckten Satzteilen:

Når vi er opptatt av selve situasjon...
Når vi er opptatt av situasjonen selv...
Der 1. Satz stand so in meinem Lehrbuch und der 2. ist quasi "meine Variante"

Dazu habe ich noch eine Frage zur Satzstellung im Passiv:

På Island bygde de opp en ny stat (dieser Satz sollte ins Passiv gewandelt werden)
Meine Variante: Det ble bygd opp en ny stat på Isalnd.
Die Variante meiner Lehrerin: På island ble det bygd opp en ny stat.
Muss "på Island" vorne im Satz stehen?

Sandra

19.03.18 14:43
...oh im Einleitungssatz fehlt "Unterschied"....

Entschuldigung, Sandra

19.03.18 15:31
Moin!
Ich fang mal mit dem Passiv an. Im Passiv wird ja quasi das direkte Objekt aus dem
aktivischen Satz das neue Subjekt. Wenn man will, kann man das "alte" Subjekt als
Adverbial (Präpositionsausdruck) im passivischen Satz einflechten (im Deutschen gebraucht
man die Präposition "von" im Norwegischen "av"). Wie im Deutschen, kann man wählen, ob
man den Satz mit einem Adverbial beginnt (hier: "På Island") oder mit dem Subjekt (hier:
"Det/en ny stat"). Deine Lehrerin hat sich wohl am Ausgangssatz orientiert und auch im
passivischen Satz mit dem Lokaladverbial begonnen. Man könnte als dritte Variante auch
sagen: "En ny stat ble bygd opp på Island." Wenn man das "alte" Subjekt auch noch dabei
haben will, könnte man auch sagen: "En ny stat ble bygd opp på Island av dem." Allerdings
wäre das in meinen Augen sprachlich nicht besonders geglückt.

Zu dem ersten Teil Deiner Frage bräuchte ich am besten einen ganzen Satz...

Chris

19.03.18 15:55
Schon einmal vielen Dank Chris für die Erklärung zum Passiv :)

Hier der ganze Satz für den 1. Teil der Frage:

Når vi er opptatt av selve situasjonen eller av den som utsettes for eller rammes av handlingen står verbet ofte i passiv form.

Sandra

19.03.18 16:10
"...von der Situation als solcher" wird auf Norwegisch mit "selve situasjonen"
wiedergegeben. Das ist schon so korrekt. Deine Schreibweise würde man z.B. in folgendem
Satz finden: "Når vi er opptatt av situasjonen selv om den er lite relevant..." Hier
müssten man dann "selv om" mit "obwohl" übersetzen.
Man kann übrigens "selve situasjonen" noch verstärken in dem man den Superlativ verwendet:
"selveste situasjonen"

Chris

19.03.18 16:19
Vielen, vielen Dank Chris :)

Sandra

19.03.18 13:36
Stikkord: kristelig, kristen
Hei

wird kristen und kristelig synonym benutzt?

19.03.18 14:55
Nicht ganz,
Han har et kristelig sinnelag.
Han er medlem av en kristen organisasjon.

19.03.18 15:26
Tut mir leid, aber auch trotz der Erklärung von 14:55 verstehe ich den Unterschied nicht...

19.03.18 15:52
Schlag mal beide Wörter hier nach: ordbok.uib.no
Vielleicht helfen die Erklärungen dort...
Ich weiss, dass es nicht ganz einfach ist, weil wir 2 Adjektive dafür auf norwegisch
haben. Das Wort "Christ" in einem Satz wie "Er ist ein Christ", ist ein substantiviertes
Adjektiv von "kristen". Gemäß Bauchgefühl würde ich sagen, dass man in den meisten
Situationen bei einer Übersetzung sicher "kristen" gebraucht. Aber wie gesagt, du findest
die präziseste Beschreibung im Wörterbuch unter dem Link oben...

Chris

19.03.18 16:26, Mestermann no
Kristen = ein Christ
Kristelig = christlich.

19.03.18 16:40
Danke euch!

19.03.18 21:10
Kanskje heller kristelig mot kristen
moral og kristen mot tro.

19.03.18 11:39, Heiheihei
Stikkord: Jugendsünde, ungdomssynd
Hallo Leute,
ich schreibe gerade einen norwegischen Text und habe ein etwas komisches Wort, das ich brauche, aber in keinem Wörterbuch finde. Was heißt Jugendsünde auf norwegisch? Danke schon mal im Voraus. Der Kontext ist: ungeahnte Folgen von Jugendsünden können unser Leben lange beeinflussen

19.03.18 12:39
En ungdomssynd.

19.03.18 13:21, Geissler de
Das hatten wir übrigens schon mal.
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/14649

Tipp: Bei der Wörterbuchsuche unter "Optionen" auch ein Häkchen bei "Forum" setzen. Dann
tauchen auch Threads auf, die nicht ordentlich verschlagwortet worden sind (wie hier
offenbar).

02.04.18 20:51, Heiheihei
Danke

19.03.18 09:52
Hallo zusammen,

Was bedeutet es, wenn ein Agent/Spion "toppklarert" ist.

Danke.

19.03.18 10:04, Geissler de
Der oder die Betroffene hat Zugang zu Informationen der höchsten Geheimhaltungsstufe.

18.03.18 19:43
Støttet på en rar setning i boken jeg leser for tiden:

Det var egentlig litt rart at jeg ikke hadde prøvd å ta kontakt med Linn før, men det hadde vel noe med at det var så nye dritt som skjedde hele tida, så jeg glemte ....

Mangler det ikke noe her i "men det hadde vel noe med at"?

Jeg ville jo sagt "men det hadde vel noe med det å gjøre at"

Er det lov å sløyfe denne det "å gjøre"?

18.03.18 22:36
Å gjøre skal være med i korrekt
skriftlig norsk.

18.03.18 23:11
"med å gjøre at" eller "med det å gjøre at"

18.03.18 23:29, Mestermann no
Det 22:36 skriver er riktig. Det skal være "har med det å gjøre at". Ellers er ikke uttrykket fullstendig.

Imidlertid: Fler og fler skriver og sier "det har noe med at". Det er ikke korrekt, men utbredt.

19.03.18 01:16
Mange takk. Ja, det står i en slags ungdomsroman med dårlig dagligtale...god natt 2236 og MM!

18.03.18 12:26
Stikkord: hel, å kaste
*Han ble kastet som konge.
*Fetter Text*
Er wurde als König "gefeuert"?????

Der Satz stammt aus einer Hörübung meines Lehrbuches....

Björn

18.03.18 12:31
Oh, hier noch ein zweiter Satz aus der selben Hörübung:

Kroppen var ikke hel???

In der Hörübung geht es unter anderem um König Olav (norwegische Geschichte)

Björn

18.03.18 12:50, Mestermann no
Kastet; hier in der Bedeutung "avsette" = absetzen: Er wurde als König abgesetzt.

Kroppen; hier vermutlich in der Bedeutung "lik" = "Leiche" und "ikke hel" in der Bedeutung "in Stücken,
verstümmelt": Die Leiche var verstümmelt.

18.03.18 12:59
Vielen Dank!
Manchmal ist es nicht leicht die etwas abweichenden Bedeutungen der Vokabeln zu erkennen.

Björn

19.03.18 23:53, Geissler de
Ein ganz aktuelles Beispiel, wo „Kaste“ in dieser Bedeutung verwendet wird:
„Derfor bør ikke Sylvi kastes nå“

https://www.dagbladet.no/kultur/derfor-bor-ikke-sylvi-kastes-na/69627440

18.03.18 12:21
Stikkord: å kalle, å kalle for
Hei

benutzt man å kalle und å kalle for ganz synonym oder gibt es da kleine aber feine Unterschiede?

Corinna

18.03.18 22:28
So wie in (Beispiel):
"hun kalte ham (for) pappa"?

Kein Unterschied.

19.03.18 07:31
Danke

18.03.18 09:41
Stikkord: hele, mot
Guten Morgen

Meine Vokabeln machen mal wieder Probleme:

In meinem Lehrbuch gibt's leider manchmal keine Beispielsätze dazu...

hele:??
als Erklärung/Synonym ist angegeben: så mye som

mot:??
als Erklärung/Synonym ist angegeben: på betingels av

Das verstehe ich nicht....

Sandra

18.03.18 11:08
"Hele" als Pluralform des Adjektivs "hel" dürfte hier die Bedeutung "ganze" haben:

Det var hele 40 stykker av dem.

Bei der Präposition "mot" finde ich die Erklärung "på betingelse av" ein klein wenig
verunglückt. Wahrscheinlich sind hier die Fälle gemeint, bei denen im Deutschen die
Präposition "gegen" die Bedeutung "im Austausch für" hat:

Han ble satt fri mot kausjon.
Beløpet refunderes mot kvittering.

Viele Grüße und noch einen schönen Sonntag
Birgit

18.03.18 13:27
Danke Birgit, dir ebenfalls einen schönen restlichen Sonntag :)

Sandra

18.03.18 00:04
Stikkord: am Leben, i live, lebendig
Hvorfor heter det egentlig "i lys levende live" og ikke "i lys levende livet? Eller er dette en feil i boken jeg leser for tiden?

18.03.18 00:23, Geissler de
Det heter i live og ikke i livet, når man vil uttrykke at noen ikke er død.
Dette er en gammel dativform av liv.

18.03.18 01:50
Å ja. Skjønner. Vi er i live til vi omsider blir tatt av dage. Kanskje også borte er en skjult dativ?
Mange takk, Geissler. Det ville jeg ikke ha kommet på selv.

18.03.18 06:01
Ja. Vi er i live, til stede, går mann av huse, har noe i vente, taper noe av syne, går fra borde (skip), reiser
avgårde og mange mange fler gamle dativer.

Legg merke til at disse dativformene alle uttales med tonelag 2: i live. Mens nominativene uttales med tonelag 1:
livet.

18.03.18 08:17
Mange takk. Hva er tonelag for noe?

18.03.18 09:44
Leste litt om dette på nettet, men forsto ikke en smule.
Det henvises rul stadig til forskjeller i uttalen av enkelte ord som forklaring av tonelag
1 og 2. Men det er jo ingen vits i hvis man ikke allerde vet hvordan dem uttales?!
Man trenger jo en slags "bruksanvisning" for å kunne sette seg inn i det hele! De ga et
eksempel på skilnaden som lød omtrent som dette.

Hun kjørte like til Australia.
Hun kjørte liket til Australia.

Angivelig skal det være stor forskjell i uttalen her.

Jeg hører ingen. Bortsett kanskje fra at det er en lengre pause mellom liket og Australia
enn mellom like til Australia.

Men kanskje disse tonelaget-greiene er noe typisk østnorsk?

18.03.18 11:13, Mestermann no
Nei, "disse tonelaget-greiene" er ikke noe "typisk østnorsk", men står sentralt i norsk fonologi. Og det er ikke
"angivelig" forskjell i uttalen mellom "like" og "liket", det er en faktisk forskjell.

Det finnes enkelte norske dialekter som ikke har tonelag, bl.a. et område utenfor Bergen (men ikke i selve Bergen,
der har man tonelag) og i noen deler av Nord-Norge, men ellers har all norskuttale to tonelag, kalt tonelag 1 og 2
(eller tonem 1 og 2). Det kan være visse variasjoner mellom dialektene, men i hovedsak ligner tonelagsforskjellene
hverandre.

I alle språk finnes det tonefall eller intonasjon, altså en bestemt "melodi" som ord uttales med, men for de fleste
språks vedkommende er ikke melodien/intonasjonen utslagsgivende for betydningen. På norsk og svensk har vi
tonelag kan tonelaget angi betydning i ord som ellers uttales likt, altså to som ellers har lik lydstruktur. Denne
tonemdistinksjonen opptrer på norsk i ord eller ordgrupper hvor en trykksterk stavelse blir fulgt av en eller flere
trykksvake.

Noen eksempler:

Substantivet "vannet" (t1) og verbet "vanne" (t2), substantivet "landet" (t1) og verbet "lande"(t2), nominativ "livet"
(t1) og gammel dativ "i live" (t2), substantivene "bønder"(t1) og "bønner"(t2), verbet "biter"(t1) og substantivet
"biter"(t2), substantivene "bøker"(t1) (Bücher) og "bøker"(t2) (Buchen) og mange, mange fler.

Forskjellen i melodi mellom disse ordene er ikke alltid så lett å høre for en utlending, og selv om man hører den, er
den ikke lett å få til. De fleste som lærer norsk må regne med å gjøre feil her. Noen av disse feilene kan bli riktig
morsomme, som når man vil si at "jeg har mange bøker" (altså slike man leser i), men kommer til å si at "jeg har
mange bøker" (altså slike trær man har i hagen); eller hvis man ønsker å si "jeg liker å spise bønner" (Bohnen),
men kommer til å si at "jeg liker å spise bønder" (Bauern).

Det er ikke spesielt alvorlige feil, og man vil allikevel stort sett bli forstått pga. sammenhengen.

Lyttbare eksempler på ord som ellers lydlig er identiske, men som har forskjellig intonasjon (tonem 1 og 2) finnes
her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Tonelag
https://www.youtube.com/watch?v=MA6zdnfaYbU

18.03.18 11:40
Hvorfor skal bøker (bok) og bøker (bøk) ha forskjellige tonelag? Begge er tostavelsesord som flertall av enstavelsesord. Skal det da ikke være tonem 2? Et annet eksempel:
kurv -> ˇkurver

18.03.18 11:49, Mestermann no
Fordi det bare er sånn. :-)

En bok - flere bøker (tonelag 1)
En bøk - flere bøker (tonelag 2)

Flertall kurver får tonelag 2. (Kurver med tonelag 1 finnes ikke).

18.03.18 12:23, Geissler de
Letzteres liegt möglicherweise daran, dass die Buche im Altnordischen bœki oder beyki
hieß.

18.03.18 12:45, Geissler de
Dessverre virker det nesten som om nordmennene ville bevare kunnskapen om tonelag som
en slags statshemmelighet. Det er nesten umulig å lære om dette.

Det finnes knapt noen lærebøker som drøfter tonelag, og hvis de gjør det, står det ikke
noe om regelmessigheter ved bøyning osv.

Også ordbøkene er ganske tause om emnet. Ingenting om tonelag i Tysk blå ordbok, i
Bokmålsordboka på nettet eller noen andre jeg kjenner til. NAOB skal ha ros for å angi
tonelag der uttalen ar angitt, men heller ikke her får vi vite noe om tonelag i bøyde
former. Hustad (norsk-tysk) hadde informasjon om tonelag i den første utgaven som kom
ut i 1979, men den ble fjernet i senere utgaver, av uforklarlige årsaker.

Dette er utrolig irriterende og frustrerende. Jeg har ennå ikke klart å oppspore en
kilde som en kan lære om tonelag fra omfattende og på systematisk vis.

18.03.18 13:05, Mestermann no
Det er en statshemmelighet, Geissler. Nordmennene bevarer kunnskapen om tonelag for seg selv i tilfelle krig.
Utenlandske spioner vil da kunne bli avslørt fordi de ikke greier å uttale "liket" og "like" med korrekt forskjell, og
blir skutt ved daggry (folk fra bygdene utenfor Bergen blir internert). Tonelagsforskjellen er altså norskens
shibbolet.

18.03.18 13:07
Går det an å snevre inn området ved Bergen der norsk snakkes uten tonemer?
Jeg aner hva det dreier seg om etter å ha hørt på noen av innleggene. Er det slik at tonem 1 tilsvarer språkmelodien på slutten på et utsagn mens tonem 2 tilsvarer språkmelodien på slutten på et spørsmål - lagt til grunne den tyske og vestnorske uttalemelodien av utsagn og spørsmål? Tonem 2 betyr altså at tonen i enden av ordet ligger høyere enn den første tonen i ordet? Altså loven! versus låven? - ?
På illustrasjonene til uttalen vises det streker og kurver for tonem 1 og tonem 2. Ut fra det jeg makter å høre eller forstå forandrer seg jo ikke selve vokalene mens de uttales ? Deretter burde man egentlig ikke vist en oppadgåene strek og en kurve men en opad- og en nedadgående strek?

18.03.18 13:21, Mestermann no
Det enkleste er nok å lytte og forsøke å imitere, og ikke se på strekene. :-)

Når det gjelder områder uten tonelagsforskjell: Det er særlig i deler av Finnmark og i et område rundt Bergen at
tonelagsforskjell helt eller delvis mangler. Jeg har ikke klart å finne en oversikt over akkurat hvilke bygder dette
gjelder, men det gjelder ikke for selve Bergen. Såvidt jeg forstår, gjør innflytelsen fra bybergensk seg gjeldende,
slik at det blir stadig færre i dette området som snakker helt eller delvis uten tonelagsforskjell i dag.

18.03.18 13:38
Enig med Mm. i at det er best å lytte. Men bortsett fra det så er kurvene som er gjengitt i YouTube-eksempelet
vitenskapelig helt korrekte og adekvate fremstillinger av melodien i ordene.

18.03.18 14:18
Men om der er kurver måtte man jo høre en dynamisk forandring i uttalen av minst en stavelse. Men den er der jo ikke! Samme om man hører på loven eller låven forandrer seg jo ingen av vokalene mens de uttales! Jeg mener å kunne høre at å'en uttales litt dypere og lenger enn o'en. Men det var det. Vedkommende bøndene ville jeg jo alltid uttalt en aldri så svak "d" slik at dette ville vært kjennetegn nok for å skille overfor bønnene.
Geissler, ikke vær molefunken. Forskjellen i uttalen er mer eller mindre uhørbar.

18.03.18 14:18, Geissler de
Lytting nytter ingenting. Jeg har vært gift med en nordmann i 17 år uten at jeg har
kommet til bunns i mysteriet om tonelaget.

Problemet er ikke å produsere den riktige intonasjonen når jeg først vet hvilket
tonelag som er riktig. Men det hjelper meg ikke særlig å bli gjort oppmerksom på at jeg
har brukt feil tonelag, når vedkommende ikke makter å gi meg en forklaring på hvorfor
det er sånn.

Det finnes regler og regelmessigheter i dette, med unntak selvsagt. Men for å kunne
unntakene må jeg først vite reglene, og ingen ser ut til å være i stand til å gi en
omfattende fremstilling av disse.

18.03.18 14:22
Eric Papazian gir nederst på siden en forklaring på hvor tonem kommer fra.

https://diskusjonsforum.uio.no/thread.jspa?threadID=115#516

18.03.18 14:25, Geissler de
14:18, det har ingenting å gjøre med hvordan vokalen artikuleres. Heller ikke med trykket.
Forskjellen ligger utelukkende i intonasjonen.
Og jo, den er hørbar. Ellers hadde jeg ikke blitt rettet gang på gang.

Jeg har fått høre mange ganger at den norske uttalen min er nærmest perfekt. Jeg klarer
de vanskelige diftongene, de retroflekse lydene, uttalen av i, y og u osv. Om det ikke
hadde vært det med tonelaget ...

18.03.18 15:57, Mestermann no
@14:18, dette har Geissler helt rett i. Selve uttalen av ord som loven/låven, bønder/bønner er helt lik i
artikulasjon og trykk. Det er utelukkende melodien, intonasjonen, som utgjør forskjellen (d-en i bønder skal på
bokmål være stum). Intonasjonsforskjellen er til gjengjeld distinkt hørbar når man først har lært seg å høre den.
For en nordmann er den svært lett å høre.

For den som har et morsmål der intonasjonsforskjell ikke gir betydningsforskjell (som tysk eller dansk), vil dette
ofte by på vanskeligheter. Man har rett og slett ikke et øre som er vant til å lytte etter slike forskjeller i
intonasjonen. Men at forskjellen er der, kan du være sikker på. Så det var det jeg mente når jeg skrev at du ikke
bør se på kurvene, men lytte (til melodien). Først må du faktisk høre at det er en forskjell, før du i det hele tatt kan
begynne å merke deg hvilke ord som tar hvilket tonelag.

Også andre språk kan i visse ord ha lydlige forskjeller som en utlending av tilsvarende grunn ikke vil høre at er der,
altså fordi disse lydlige forskjellene ikke utgjør betydningsforskjell i hans eget språk, som f.eks. uttalen av
italiensk capelli og cappelli. Det er to ord en utlending til å begynne med slett ikke hører uttaleforskjellen på. På
dansk bruker man ofte støt for å markere betydningsforskjell, og dette vil nordmenn synes er vanskelig å i det
hele tatt høre.

@Geissler: Jeg er dessverre ikke kjent med at det finnes noen virkelige regler for dette. Riktignok kan man se at
gamle dativer (huse, live osv) oftest tar t2, som det stod i et innlegg tidligere i tråden, men det hjelper ikke stort.
Jeg frykter at dette tilhører de ting man må lære seg ord for ord.

18.03.18 16:10, Mestermann no
PS @Geissler: Papazians forklaring på forskjellen utfra en språkhistorisk betraktning, er ganske god, men jeg vet
ikke om den er anvendbar i praktisk språkbruk.

18.03.18 18:24
Å se tonelag på plott.

https://titan.uio.no/node/1186

18.03.18 23:48, Mestermann no
Den interessante artikkelen 18:24 lenker til, siterer en russisk språkprofessor som mener at norsk er et av de
vanskeligste språkene å lære seg å uttale perfekt, pga. tonelagene. Jeg vil nok holde på at dansk med sine
umåtelige mengder diftonger og støt er enda vanskeligere, men artikkelen går videre til et eksempel som viser
hvor komplisert det er:

Da man for noen år siden på kollektivtransportmidlene i Oslo gikk over til automatisk opplesning av
holdeplassenes navn, hadde ikke firmaet som leverte tjenesten, gjort jobben sin. Det ble ramaskrik blant
passasjerene, som sendte inn klager. Flere innlesninger av stedsnavn måtte endres, bl.a. Sannergata (fra tonem 1
til korrekt tonem 2 i "Sanner") og Solli (også fra tonem 1 til 2).

For å gjøre det ytterligere komplisert, har nok tonemene i visse ord endret seg ved bruk. Geissler kan jo merke
seg at ordet "jeger" tidligere ble uttalt med tonelag 1, men i dag for det meste blir uttalt med tonelag 2. I Oslo har
vi et spesielt vanskelig tilfelle med gatenavnet Grensen, som kommer av at gaten går der byen en gang hadde
grensen. Gatenavnet "Grensen" har imidlertid ikke samme tonelag som substantivet "grensen". Gatenavnet har
tonelag 1 og substantivet har tonelag 2, selv om de betyr nøyaktig det samme. Substantivet "grensen" uttales
imidlertid med tonelag 2, også i Oslo.

Hvis en person altså uttaler gatenavnet Grensen med tonelag 2, kan man umiddelbart fastslå at han ikke er fra
Oslo. Hvis han imidlertid har lært seg å si Grensen med tonelag 1, men også uttaler substantivet grensen med
tonelag 1, kan man umiddelbart fastslå at han hverken er fra Norge eller Oslo.

Så det er ikke helt enkelt. :-)

19.03.18 00:03
Ytterligere komplisert blir det jo ved at ALLE ord med to eller fler stavelser har et fast tonem, også om de ikke har
ellers lydlike «tvillinger», som bøker og bøker. Også et ord som grevling har tonelag (2), og det SKAL uttales med
tonelag 2.

19.03.18 00:19, Mestermann no
Ikke alle ord med to eller flere stavelser, bare de tostavelsesordene som er trokéer, altså tung-lette tostavelsesord,
eller ofte når disse er komponenter i sammensatte ord.

Men det er ellers riktig: En uhorvelig mengde ord har enten bare tonelag 1 eller bare tonelag 2, selv om de ikke
har "tvillinger" som betyr noe annet i motsatt tonelag. "Grevling" er et godt eksempel. Uttales det med tonelag 1,
er det straks feil, også om det ikke finnes noe ord "grevling" i tonelag 1 som betyr noe annet enn dyret grevling.
Det er altså ikke likegyldig for dyret hvilket tonelag det får: grevling skal utelukkende ha tonelag 2. Et annet
eksempel er verbet "vente", som også bare skal ha t2. Uttales det med t1 hører man straks at den som sier det,
ikke er norsk. Det er sikkert tusenvis av disse ordene. Så jeg sympatiserer med Geissler. På den annen side har jo
han og hans kone alltid noe interessant å diskutere. :-)

19.03.18 05:44
"Det som er karakteristisk for tonemene i østnorsk er at tonelag eller tonem 1 starter lavt og stiger, mens tonelag eller tonem 2 starter starter høyt, faller og ender til slutt med å gå opp igjen. (link is external)"

Dette utsagnet virker jo som om tonemene kan være forskjellige iblant dialektene. I så fall blir det jo vanskelig å definere hva som er feil eller ei, hva sin er riktig norsk eller ikke - ?

Ser forresten ingen stor forskjell på de fleste av plottene heller...

19.03.18 06:48
De er ikke veldig annerledes i andre deler av landet.

19.03.18 10:12, Mestermann no
I forskjellige deler av landet vil tonemene ha noe forskjellig intonasjon. Ulik melodi utgjør som kjent en viktig del
av det som skaper distinksjon mellom dialektene.

Imidlertid er prinsippet om de to tonelagene felles for (nesten) all norsk, og står meget sentralt i språket.
Utlendinger pleier jo gjerne å si at det høres ut som om nordmenn "synger" når de snakker. Man kan også høre
det når nordmenn snakker et fremmedspråk: Tendensen til å gå opp og ned i språkmelodi er nesten uutryddelig.
Nordmenn som snakker tysk feilfritt blir ofte tatt for å ha sveitisk bakgrunn.

Selv om melodien og dermed også tonelagene er noe forskjellig på Vestlandet enn på Østlandet, vil aldri noen
østlending være tvil om hva en bergenser mener når han sier "bønner", og hva han mener når han sier "bønder",
og vice versa. Det samme gjelder for tonelagsforskjellene i resten av landet. Jeg er aldri i tvil om hva en siddis
mener når han sier "like", og hva han mener når han sier "liket", selv om jeg er fra Østlandet og han er fra
Stavanger.

Det kan til å begynne med være vanskelig å høre at disse tonelagene finnes i det hele tatt, eller hva de består i.
Men det er bare å begynne å lytte, så oppdager man dem plutselig.

25.03.18 17:45
Sant nok forekommer det også tonemer i den bergenske dialekten jeg selv snakker. Men det er også riktig at "d"'en skal uttales i denne bergenske dialekten i ord som bønder. Det har jeg sjekket i mellomtiden siden uttalen "bønner" hørtes så rart ut for meg. Så folk med bergensk uttale har absolutt lov eller skal tilmed si bønder, ikke bønner, når det er snakk om flertallet av en bonde. Bergenske bønder ville blitt meget irriterte om de kaltes for "bønner" - samme hvilket tonelaget man brukte. I den ekstreme varianten av dialekten uttales til og med "d"'en i ord som "kvelden". Det forekommer tilmed at "d"en blir tilføyet i visse ord.
Her ser man jo godt hvor vanskelig det er å snakke et autentisk norsk selv uten tonemer! For når man sier "bønner" istedenfor "bønder" eller "fühler" i stedet for "fügler" blir det jo feil uansett hvor riktig tonemene måtte være om man ellers snakket norsk i sin bergenske variant. Så det går nok an å skille de "ekte" nordmennene fra de gale helt uten tonemer. Det spørs jo for eksempel hvilken dialekt Geissler taler siden han antakelig har giftet seg med en Bergenser. Egentlig burde også Geissler si "bönder" og "fügler" for bønder og fugler....

17.03.18 14:17
Hei

Wie sage ich: Aber beim nächstes Mal bin ich wieder dabei!

Men neste gang skal jeg være med igjen!

Oder sagt man das anders? Kommt das igjen vielleicht an eine andere Stelle im Satz?

17.03.18 15:07
Ich würde ein "på det" einflicken. Men neste gang skal jeg være med på det igjen

17.03.18 16:05, Mestermann no
"På" ist nicht notwendig: "Men neste gang skal jeg være med igjen" genügt, oder noch einfacher: "Men neste
gang er jeg med igjen".

17.03.18 09:02
Guten Morgen

Ich möchte folgendes sagen:

Die spiegelglatte Autobahn früh heute Morgen war das Ende meiner Reise nach Holland.

Den speilglatte motorveien tidlig i morges har vært slutten av min tur til Holland.

Mag jemand schauen ob das grammatikalisch komplett richtig ist, oder ob man das verbessern kann. Besonders bei tidlig i morges var ich unsicher....

Daaaaanke :)

17.03.18 09:36
Tidlig i morges burde være rett. Jeg ser ingen grunn hvorfor det ikke skulle være det.
"Slutten av" tviler jeg litt på. "Slutten på" likte jeg bedre. Men kan ikke si om "slutten av" er direkte feil.
Jeg ville brukt imperfektum og ikke perfektum: ...ble var / slutten på den planlagte turen min til ... Kanskje det ville vært bedre å si noe som ...gjorde slutt på den planlagte reisen min til... Av en eller annen grunn liker jeg heller ikke denne "var slutten". Dette er tysk tenkemåte kanskje ( ...war das Ende meiner Reise(pläne) nach...).

Men du får vente litt til til noe nordmenn skriver hva de mener...

17.03.18 09:45
...satte en stopper for reisen min til... Kunne man kanskje også sagt...

17.03.18 10:22
.... oder nimmt man eher ende anstelle von slutt?

17.03.18 11:04
Hei

ich hätte noch eine Verbesserung für meinen Originalpost

Den speilglatte motorveien i kombinasjon med snøfall og sterk vind gjorde tidlig i morges slutt på min tur til Holland.
Soll heißen:
Die spiegelglatte Autobahn in Kombination mit Schneefall und heftigem Wind beendete früh heute Morgen meine Reise nach Holland.

Wäre das korrekter?

17.03.18 11:24
@09:36: når du ikke kan svare, ikke svar.

17.03.18 11:31
Hvem kan ikke svare? Og hvem har hittil svart ellers?

17.03.18 11:35
  1. 9:36 bare gjetter.

17.03.18 12:01, Mestermann no
En speilglatt motorvei med snøfall og sterk vind ble slutten på min tur til Holland.

17.03.18 12:36
Ja, der kan vi jo se at også Mestermann foretrekker imperfektum og "slutten på" - nøyaktig som jeg syntes hørtes bedre ut. Når det gjelder slutten ser MM antakelig ikke noe problem å benytte seg av "ble slutten" i stedet for "var slutten". En variant som også jeg allerede hadde med i inlegget 09:36.

Da gjenstår egentlig bare noen få spørsmål som jeg ser det:

Hva er i veien med tidlig i morges? Og hva skulle man ellers sagt? For å bare slette tidsfestingen er vel ingen løsning?

Hva er egentlig grunnen for at man skal bruke imperfektum her og ikke perfektum?

Finnes det en betydningsforskjell på "gjorde slutt på" og "ble slutten på"? Kunne man også brukt " var slutten på " som TOS opprinnelig ville? Og hva "med satte en stopper for ..."

Jeg har fremdeles denne magefølelsen at "ble slutten på" også kan referere til en påbegynt reise mens "gjorde slutt på reisen" eller enda bedre "satte en stopper for reisen" bedre forklarer at været var et hinder for å begynne med reisen. Men det er mulig jeg tar feil her. I alle fall finnes det vel ingen grunner for å ikke benytte seg av "satte en stopper for" eller "gjorde slutt på" - ??? Er det ikke finere også å bruke en idiomatisk vending istedenfor det enkle "ble"?

Og til syvende og sist spurte TOS jo også om " i kombinasjon med "... Jeg mener at...nei, jeg skal ikke si noe siden det ser ut for meg å være uønsket :-(.

17.03.18 12:50, Mestermann no
Jeg glemte "tidlig i morges": "En speilglatt motorvei med snøfall og sterk vind ble tidlig i morges slutten på min tur
til Holland".

Det er mange andre måter å si dette på: "...gjorde tidlig i morges en brå ende på min tur til Holland." "...gjorde
tidlig i morges at min reise til Holland fikk en brå slutt". Osv.

Her må man bruke imperfektum fordi man på norsk for det meste bruker imperfektum i fortellende setninger.

17.03.18 12:56
  1. 9:36 jeg tror du får kjeft fordi svarene dine bare skaper enda flere spørsmål, siden du er så usikker. Kanskje du skulle holde deg litt tilbake?

17.03.18 13:14
Vielen Dank für die Hife bzgl. meines Posts :)

17.03.18 15:01
Ingen årsak :-). Gjerne så. Det gjensto spørsmålet ditt om "i kombinasjon med". Ser ingen grunn hvorfor du ikke skulle kunne sagt nettopp det. Eller "i forbindelse med". Men også jeg synes at "i kombinasjon med" er unnødvendig omstendelig sammenlignet med enkelt og greit bare "med" som MM anbefaler.
@ 12:56
Jeg er ikke usikker. Jeg er varsom og ikke bastant. Dét - burde alle.

17.03.18 16:06, Mestermann no
Det er et godt stilprinsipp å gjøre setningene så klare og lite omstendelige som mulig.

17.03.18 17:14
@ Mestermann

Ich habe fleißig diesen Post verfolt. Wieso hast du ble und nicht var gewählt?

Sandra

18.03.18 11:26, Mestermann no
På norsk bruker vi "bli" i stedet for "werden". (For 150-200 år siden sa man for øvrig "vorde", men det er både på
dansk og norsk fortrengt av "bli").

I sammensetningen "bli slutten på" bruker vi verbet "bli" rett og slett fordi det er konvensjon å bruke "bli" sammen
med "slutten" i slike sammenhenger, der man mener å si at noe ble til (wurde) slutten på noe, gjorde at noe tok
slutt: "Ulykken ble slutten på reisen". "Skøyteløperen falt i siste indre, og det ble slutten på håpet om OL-gull".

18.03.18 12:44
Vielen Dank für die Erklärung!

Sandra

16.03.18 23:41
Stikkord: tre ned over hodet på noen
Hva betyr denne setningen her:

"Vi fikk mye organisert religion tredd ned over oss" - ???

17.03.18 02:06, Mestermann no
Uttrykket lyder egentlig: Å få noe tredd (eller trædd) ned over hodet på seg. (Variant: Å få noe trædd ned over
ørene på seg).

Opprinnelig har nok uttrykket hatt en helt konkret betydning, som at man (i barnelek i den kalde årstiden) drar
(trer) noens luekant ned i ansiktet på vedkommende, mot vedkommendes vilje. Eller det sikter til den opplevelsen
man har som barn om vinteren, nemlig at de voksne kler på en og trer luen godt ned over ørene på en, kanskje
lenger ned enn man selv synes det er bekvemt.

Denne følelsen av umyndiggjørelse går igjen i uttrykkets figurative betydning, som er å påtvinge noen noe, altså
å gjøre en regel, ordning el.l. gjeldende for noen uten å innhente samtykke eller lytte til synspunkter. I dette tilfellet
er det tale om organisert religion som har blitt påtvunget noen, kanskje barn, f.eks. i mer eller mindre obligatorisk
religionsundervisning eller forkynnelse de ikke kunne unndra seg.

17.03.18 06:50
God morgen, Mestermann,
tusen takk. Både ordet "tre" utenom det å tråkke hhv. gå og uttrykket tre ned over hodet var fullstendig ukjent for meg. Ordet ser ellers ut til å bety noe som einfädeln på tysk. Det mangler i HN også forresten. Ellers er det sant at det var snakk om et barn og dets opplevelser. Utsagnet forekommer i den aktuelle utgaven av Skavlan på tampen av sendingen (bare i underteksten).
Hyggelig morgen!

17.03.18 12:10, Mestermann no
Verbene tre/træ og tre er to forskjellige verb med forskjellige betydninger, selv om de skrives likt. Antagelig var
det derfor de tidligere (og fremdeles av mange) ble skrevet forskjellig: træ og tre.

1. Tre (træ) - trer (trær) - tredde (trædde) - tredd (trædd)
2. Tre - trer - trådte - trådt

Det første tre/træ kommer fra det norrøne ordet for tråd og har flere betydninger, f.eks. å tre en tråd gjennom et
nåløye, tre en vev; at noe slynger seg; å føre noe større inn på noe mindre, som i å tre perler på en snor, tre luen
på hodet.

Det andre tre kommer fra det norrøne ordet for å tråkke eller trå, og betyr å sette foten på noe, tråkke på noe eller
noen; i litterær bruk også å gå, bevege seg; samt i en rekke faste uttrykksom tre til, tiltre, tre sammen, tre frem,
fremtre, og mange fler.

17.03.18 15:12
Mange takk, Mestermann. Ordet træ var jeg fullstendig uvitende om

16.03.18 08:26
Stikkord: Altweibersommer, husmannsommer
Liebes Forum,
gibt es in der norwegischen Sprache einen Begriff für "Altweibersommer"? Die Schweden nennen ihn ja "Brittsommar", aber das habe ich in Norwegen noch nie gehört.
Danke für Eure Hilfe!
Viele Grüße von Malin

16.03.18 08:38
16.03.18 08:50
Vielen Dank!
Gruß von Malin

15.03.18 11:45
Stikkord: utrolig meget
Hei

letztlich gab es hier zum einen eine Diskussion zum å likne på/ å likne und zum anderen vor längerer Zeit eine Diskussion zu mange, mye und auch meget.

Heute morgen habe ich in einer Zeitung einen Satz gelesen:

Han likner så utrolig meget sin far.

utrolig und meget: Kann man das überhaupt kombinieren, oder ist das evtl. eher umgangssprachlich und daher strenggenommen nicht ganz korrekt?

Übersetzen würde ich es wohl mit "sehr stark", oder?

15.03.18 13:45
Utrolig meget ist gängig.
Han likner så utrolig meget ( på ) sin far.
Er kommt ganz nach seinem Vater.

16.03.18 05:44
Danke!

16.03.18 08:34
"Meget" ist definitiv nicht so gängig wie "mye", und ich finde persönlich "utrolig meget" eine seltsame stilistische Kombination von dem umgangssprachlichen "utrolig" und das gehobene/altmodische "meget". ich würde das niemals selber schreiben.
Ich würde "meget" nur allein einsetzen, da es schon allein durch die "Gehobenheit" im Vergleich zum üblichen "mye" eine Versteigerung darstellt.

Meine Empfehlung also: han ligner (/likner) utrolig mye på sin far.

PS. ich rede jetzt von Schrift, "meget" würde ich niemals ungekünstelt mündlich verwenden.
-Tutankoopa

16.03.18 09:06, Mestermann no
Man kann hier beide Wörter (meget und mye) benutzen, und beide wären korrekt, aber ich bin mit Tutankoopa
einig: "utrolig meget" klingt ein bisschen seltsam. "Svært meget" würde hier besser klingen. Oder "utrolig mye",
oder auch nur "veldig" oder nur "svært": Han ligner (så) veldig (på) sin far. Han ligner svært på sin far.

16.03.18 12:20
Danke euch

16.03.18 22:36
Han ligner på sin far i mangt og meget.

15.03.18 11:06
Stikkord: verdensstjerne
Hei

Ich brauche mal Hilfe bei einer Bildüberschrift:

Weltstar xy ---> verdensstjerne xy
Weltstars x und y ---> verdensstjerner x og y
Oder würde man bei einer Fotoüberschrift eher die betsimmte Form nehmen (verdensstjernen/ verdensstjernene)?

Danke

15.03.18 12:32, Geissler de
Ja, da würde man die bestimmte Form verwenden.

15.03.18 19:24
Danke

15.03.18 06:06
Stikkord: snuble, stolpre, stumpe
Finnes det et verb som uttales omtrent som stompe og betyr noe i retning av å snuble eller støte an?

15.03.18 06:16
Kom på det selv. Ordet skrives artig nok stumpe, men uttales stompe. Rart nok gjengis stumpe ikke som synonym for snuble. Men jeg tror nok man kan oversette begge ordene med stolpern....

15.03.18 06:31, Mestermann no
Det er ikke et synonym for å snuble, men for å stabbe, stolpre eller stampe. Å snuble er noe annet. Artig nok.

15.03.18 09:28
Snuble = stolpern (Heinzelnisse)
Stumpe = stolpre (Mestermann)
Stolpre <-> stolpern (NAOB)

=>

STOLPRE = STUMPE ~ SNUBLE

Takk for bekreftelsen...

15.03.18 19:07
Nach der Beschreibung von NAOB ist stolpre aber nicht stolpern, sondern eher humpeln...

15.03.18 20:29
Wenn ich Mestermann (und auch Dokpro) richtig verstanden habe, hat "stolpre" die Bedeutung
"stampfen" oder auch "stapfen". Das ist in der Tat etwas anderes als "stolpern". Kann es
sein, dass es sich bei dem Verb "stolpre" um einen falschen Freund handelt?

Gruß
Birgit

16.03.18 00:34, Mestermann no
In der Tat.

Snuble betyr: "under gang eller løp uventet støte med foten (føttene) mot en hindring eller vikle den (dem) inn i
noe så en mister balansen og (nesten) faller", mao. altså på tysk stolpern: "mit dem Fuß gegen ein Hindernis
stoßen und aus dem Gleichgewicht geraten".

Stolpre betyr gå besværlig, stavre, mao. altså på tysk f.eks. wanken.

16.03.18 07:46
"Folk rundt de løp til de forskjellige klasserommene. En høy gutt som gikk i 10. klasse, med mørkt hår kom løpende, og stumpet i en fot, og landet med et dunk over Mona, bøkene som hun hadde hatt i armene lå nå strødd utover hele korridoren. Hun kavet for å komme seg løs, og reiste seg og børstet av seg

-Hva søren var det poenget med, sa hun surt til gutten, og satt armene i siden.

-Sorry, jeg stumpet sa han flaut."

Sitert fra http://www.daria.no/skole/?tekst=4496

Hva i all verden annet skulle "stumpet i en fot" blitt til på tysk enn nettopp "stolperte über einen Fuß"? Og hva annet enn nettopp det å "støtte borti noe og å dette (ikke bare nesten dette, men å dette skikkelig) blir skildret i denne norskstilen?

Stumpe blir nok absolutt brukt synonymt for å snuble. Jeg skal ikke hevde at dette gjelder for alle regioner i Norge, kanskje det er uvanlig i Oslo. Men for meg er mye naturligere å si "jeg stumpet" enn "jeg snublet" når jeg dunket bort i noe og datt.

Forresten betyr "stolpern" ikke bare det å støtte mot noe og nesten å miste fotfeste men også det å gå på en ustø måte der man hele tiden nesten mister fotfeste. Dette finner man også i Duden.

Se også her: https://kryssordkjempen.no/kryssord/bevege%20seg%20ust%C3%B8tt

hvor stumpe og snuble er ført opp ved siden av hverandre som uttrykk for å bevege seg ustøtt. Når det gjelder det norske ordet stolpre skal jeg ikke påstå noe med sikkerhet. Men når jeg ser på eksemplene gitt under https://www.naob.no/ordbok/stolpre ser ikke et eneste ett der "stolpern" etter mine begrep kunne passet bedre enn "wanken". Wanken eller taumeln er vel heller å sjangle eller å rave.

16.03.18 07:50
Men når jeg ser på eksemplene gitt under https://www.naob.no/ordbok/stolpre ser jeg ikke et eneste ett der "stolpern" etter mine begrep ikke kunne passet bedre enn "wanken".

16.03.18 08:16
Her finnes det en avslørende artikkel:

https://www.ba.no/nyheter/kvinne-falt-ut-av-vindu-i-2-etasje/s/1-41-4271213

For her brukes både ordene snuble og stumpe for å skildre den samme hendelsen. Men artikkelen står i BA. Så kanskje også dette er en bergensk særegenhet at stumpe blir foretrukket for å uttrykke at man støttet bort i noe og datt?

16.03.18 08:58, Mestermann no
Teksten du lenker til, er en skolestil skrevet av en elev i ungdomsskolen. Det bærer den da også preg av. Den kan
neppe legges til grunn som definisjonsgrunnlag for bruken av ordet "stumpe" på bokmål. Det er riktig nok at ordet
"stumpe" i deler av landet brukes for å snuble (vel etter sekundærbetydningen "støte"). Også annen ordbruk
eleven bruker, kan tyde på bergensk talemål. Men den vanlige definisjonen av å stumpe er å stolpre.

Ingen av eksemplene som gis i Naob for "stolpre", betyr å snuble. Å snuble betyr uventet å støte føttene mot en
hindring slik at man mister balansen og (nesten) faller. Når det i eksemplet fra Gert Nygårdshaugs Honningkrukken
står at "han stolpret seg inn på kontoret", så betyr det ikke at han snublet inn på kontoret, men at han stavret seg
inn dit, gikk inn med besværlig gange, stumpet inn på kontoret.

Jeg legger til grunn at primærbetydningen av ty. stolpern, er den samme som for snuble (beim Gehen, Laufen mit
dem Fuß an eine Unebenheit, ein Hindernis stoßen, dadurch den festen Halt verlieren und zu fallen drohen).
Sekundærbetydningen (sich stolpernd, ungeschickt, mit ungleichmäßigen Schritten irgendwohin bewegen) kan
sikkert brukes for å oversette stolpre, stavre eller stumpe.

Det viktigste anliggendet her er imidlertid ikke hvordan du bruker stolpern, men at betydningen er annerledes på
norsk. Du kan ikke benytte stolpre synonymt med snuble, og du kan ikke bruke stumpe synonymt med å snuble,
heller. Selv om det brukes slik muntlig i deler av landet, ser det merkelig ut på bokmål og vil som oftest ikke bli
forstått riktig.

16.03.18 13:36
Ich mach' mir die Welt - widdewidde wie sie mir gefällt...

16.03.18 18:27
Stumpe er da også et sjeldent forekommende ord, bortsett fra kanskje i Bergen. Det er en bruker her som
forsøker å gjøre dette til et forum for tysk-bergensk.

16.03.18 19:05
Vet ikke hvem som skrev innlegget 13:36. Det var i alle fall ikke meg, trådstarteren. Heller ikke jeg helt klar over hva 13:36 mener å si med innlegget sitt. Kanskje han morer seg litt over vendingen i siste innlegget til Mestermann. Men jeg synes vi burde være rause her. Selv Mestermann kan umulig overse språkbruken i hele landet. Han burde kanskje være litt mindre kategorisk her og der, kanskje også spart med sarte Seitenhieber som i 06:31 ("artig nok").
Men også MM må jo ha lov til å ta feil liiite granne her og der. Uten å måtte knele på kne og å be om unnskyldning - ?
Når det gjelder utsagnet i 18:27 må jeg derimot protestere på det skarpeste. Dette er ikke sant! Men selvsagt er det jo heller ikke riktig å bortforklare eller blånekte gjengse språkbruk andre steder enn akkurat Oslo. Vi må jo tåle at det heter snuble i Oslo og stumpe i Bergen - eller at det enda mere sammensatt enn dette som i dette tilfellet. Kommer tilbake til dette - det egentlige emnet - litt senere. Hyggelig kveld for dere alle sammen. Og ikke krangel - det er ikke verdt dette. Jeg likte han Kåre Willok med sin livsmaksime "Jeg forsøkte å aldri bli sint"

16.03.18 21:03
Indem ich durch den nächtlichen Wald stolperte, stolperte ich an einer Wurzel.

Richtig: Idet jeg stolpret / stumpet gjennom den nattmørke skogen,
Falsch: Idet jeg snublet gjennom den nattmørke skogen,

Richtig: ... snublet jeg over noen røtter.
Falsch: ....stolpret jeg over noen røtter.
Richtig: ... stumpet jeg i noen røtter. (DIALEKTISCH)

Stumpe entspricht also am ehesten dem deutschen stolpern insoweit, als es im dialektalen
Gebrauch auch die "Primärbedeutung" von stolpern, also “beinahe bzw. tatsächlich
hinfallen" abdeckt. Hauptsächlich bezeichnet stumpe aber die Sekundärbedeutung von
stolpern, stolpernd gehen." "Han stumpet i veg" => "Er stolperte los."

Wanken würde man dagegen wohl eher mit sjangle eller rave (daher der rave im Englischen!)
übersetzen. Darüber hinaus gibt es auch noch "å vagge", in Heinzelnisse mit watscheln
übersetzt... Isdalskvinnen for eksempel skal ha hatt en litt vaggende gang. Jeg tviler
litt på om det ville blitt rett å oversette det med noe som uelegant som andens
watschelndem Gang. Men det vet jeg ikke. For i motsetning til å stumpe som jeg er veldig
fortrolig med fra mine første leveår ("Stumpet du? Datt du? Slo du deg?" - ikke sant?), så
tilhører hverken snuble eller vagge til primærordforrådet mitt.

Sånn har i alle fall jeg forstått det hele nå.

17.03.18 02:31, Mestermann no
Her må vi nok skille mellom hva som er bergensk talemål og det som er landsgyldig bokmål. Det er en rekke ord
jeg bruker i min oslodialekt som jeg ikke kan bruke når jeg skal skrive bokmål, spesielt ikke her i forumet. Det
samme gjelder for spesifikke ord fra bergensk bydialekt.

Om du vil bruke "stumpe" for å snuble, blir det selvsagt din sak. Det eneste jeg eller andre kan hjelpe deg med, er
å få deg til å innse at slik bruk bare i begrenset grad vil bli forstått utenfor bergensområdet. Hvis vi forumet skal
begynne med å forklare hva som kan tenkes å være "riktig" i Norges mange hundre dialekter, ville det ingen ende
ta. Forumet ville ikke ha noen hensikt. Her må vi nøye oss med å forklare hva som er riktig og vanlig på hhv.
bokmål og nynorsk.

Svaret på spørsmålet har du fått forlengst, i mange omganger, og det er vanskelig å forstå hva som er hensikten
med å kverne videre på det med ytterligere, vidløftiggjørende innlegg.

14.03.18 18:01
Hallo
Was ist die Mehrzahl von Hund auf Norwegisch,hunder oder hundene?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

14.03.18 18:08
Hei

hunder ist unbestimmte Mehrzahl= Hunde
hundene ist bestimmte Mehrzahl = die Hunde

Sandra

14.03.18 18:18
Ah Danke.Dann könnte ich also schreiben " vi har to hunder med" ?

14.03.18 19:09
Ja.

14.03.18 09:11
Heisan,
går det an å legge eller slå om en bryter som man gjør dette på tysk: den Schalter umlegen? Vet godt at man slår på eller av en bryter eller trykker (på) den. Men hva sier man når man skal uttrykke noe som dette: Nå skal jeg legge om bryteren og skifte fra tysk til norsk....?

14.03.18 09:18
Legge om kursen.

14.03.18 09:22, Geissler de
Du kan bruke lånordet svitsje:

Nå skal jeg svitsje fra tysk til norsk.

14.03.18 09:26, Geissler de
Dessuten lurer jeg på om man ikke kan bruke uttrykket vri om bryteren i en slik
overførst betydning. Men det må morsmålsbrukerne uttale seg om.

14.03.18 11:35
Hei Geissler,

din første forslag "svitsje" er den som brukes til vanlig hos oss. Vri over ikke om ville jeg si brukes også. Dvs. vri fra tysk til norsk eller tilbake/omvend.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

14.03.18 22:03
Tusen takk!!!

14.03.18 22:08, Geissler de
Også fra meg takk til Claus!

15.03.18 19:09
slå over på (engelsk, etc.)

13.03.18 22:53
Stikkord: Idiom, Phrase, Redewendung
Hei alle sammen! Bin am Theaterstück übersetzen und bräuchte eine Übersetzung für "Potz donner" oder so. Der Satz im Original ist "Potz Donner, Blitz und Stahlgeschäpper, woher soll ich das denn wissen?"
Hat jemand eine Idee? Hjertelig takk!

14.03.18 00:23, Mestermann no
Det kommer an på hvilken stil stykket har. Er det et gammelt stykke, må man på norsk velge kraftuttrykk som står
i stil til alderen. Er det et nyere stykke, kan man velge nyere kraftuttrykk.

14.03.18 07:50
Dette er neimen ikke et gammelt stykke - ikke med ord som enten ikke finnes eller som er skrevet feil. For hverken eksisterer ordet Potz som substantiv eller skrives scheppern med "ä".
Siden ordene ikke eksisterer en gang på tysk er det sikkert ikke så høytidelig hvordan det hele oversettes. Kanskje noe som "Faen torden lyn og stålskrammel hvordan skal jeg vite det?"

14.03.18 08:33
Hvis du ikke har noe å bidra med, 07:50, så les avisen i stedet. Ingen ting av det du skriver hjelper den som spør
og ingen av forslagene dine kan brukes.

14.03.18 08:56, Geissler de
Das ist ein Theaterstück, da muss man schon genau übersetzen, und dazu muss man mehr
wissen.
Dazu gehört selbstverständlich auch, wie alt das Stück ist und wann es spielt. Kein
Mensch sagt heute mehr "Potzblitz" oder ähnliches, es sei denn in einem ironischen Ton.
Das ist veraltet und wirkt heute eher komisch.

  1. 7:50 liegt gleich mehrfach daneben. Erstens ist "Potz" kein Substantiv, sondern eine Interjektion, und als solche schon seit dem 16. Jh. belegt. Und der Einwand, wenn ein Wort nicht existiere (was in diesem Fall übrigens falsch ist), gehe es mit der Übersetzung nicht so genau, ist nachgerade absurd. Gerade wenn in einem literarischen Werk etwas aus dem Rahmen fällt, ist das ein Hinweis darauf, dass sich der Autor was dabei gedacht hat (wir benutzen da den Ausdruck "markiert"), und da muss man sich als Übersetzer besonders viele Gedanken machen, um möglichst viele der möglichen Konnotationen zu erfassen.

Also, 22:53: Wer? Was? Wann? Wieso? In welchem Kontext?

14.03.18 09:28
"Stahlgeschäpper" - og du spør seriøst etter stilen av teaterstykket eller om det kan være fra 17. århundre? Forøvrig misforsto du meg. Jeg mente ikke å si at Potz er et substantiv, men at det akkurat ikke er det. Det skrives vanligvis sammen med det ordet det viser til: potztausend, potzdonner. Men ifølge Siden er det vel også lov å skrive det særskilt. Så da er "Potz Donner" ikke nødvendigvis feil som jeg gikk ut fra - i motsetning til StahlgeschÆpper.
Ellers har du selvsagt rett at ordet virker litt ufrivillig komisk og minner mer på barneteater og Räuber Hotzenplotz.

14.03.18 09:35
@09:28: hvis du ikke egentlig har noe å bidra med, trenger du ikke ta ordet til et tema. Taushet er gull.

14.03.18 10:08, Geissler de
1. Hvem sa noe om 17 århundre? Men når vi først inne i det, hvorfor egentlig ikke?
2. Hvorfor ufrivillig komisk?

14.03.18 13:18
@09:35 Hvorfor reagerer du egentlig så ampert og irritabelt når folk forsøker å hjelpe deg? Om du er utilfreds med mitt oversettelsesforsøk da er jo ikke det min skyld!? Du er kanskje litt for kravstor i din forventing? Dessuten ser jeg fremdeles ikke at det er noe som er galt med mitt forslag. Det er den ordrette oversettelsen av det som står i originalen. Jeg tilsluttet meg ellers til Mestermanns og G's anmodning til å komme litt mer opplysninger. Det gjør jo en liten forskjell om du bare er en hobby-oversetter som oversetter for barnene til noen venner og med tysk bakgrunn eller om du er en norsk oversetter som oversetter yrkesmessig selvsagt kjenner til ordet skrammel og faen, men forsøker å forstå originale tyske teksten litt bedre.
Som allerede forklart betyr potz mer eller mindre "faen". Dette kan du slå opp i Duden. Som Gisler allerede forklarte, er ordet veldig gammeldags og blir ikke brukt lenger. Med er stört unntak - nemlig barnetekster der man avstår å bruke altfor harde, tydelige kraftuttrykk og der det skal også virke litt komisk. De fleste tyskere vet definitivt ikke hva "potz" egentlig betyr, men anser det som et lydord til å bekrefte noe på en barnefordragelig måte.
Ordet "Stahlgeschäpper" eksisterer ikke. Det måtte vært Stahlgeschepper skulle det vært skrivet rett. Og selv dette ordet er et kunstig, nylaget ord som ikke forekommer i den frie språklige villmarken.
Kanskje "pokker" ville vært enda bedre enn faen som oversettelse av potz. Om du er norsk så vet du sikkert best hva som ellers kunne passet som oversettelse på basis av de gitte forklaringene.
@Geissler:
Ordet Stahl som betegnelse av stål ble først brukt fra begynnelsen av 1900.

14.03.18 16:08, Geissler de
For en merkelig påstand. Hvor har du denne "informasjonen" fra?

Ordet "Stahl" er et eldgammelt ord som allerede finnes i gammelhøytysk som stahal, og
det har alltif betydd det samme, nemlig herdet jern.

Her f. eks. artikkelen Stahl i Adelung, fra slutten av 1700-tallet:
http://www.woerterbuchnetz.de/Adelung?bookref=4,273,6

14.03.18 19:28
Det står i Wikipedia som viser delvis til Duden...
Men uansett om din kilde stemmer som antakelig heller er fra 1800 enn 1600 tallet eller
Wikipedia har rett, så kan vi nok trolig gå ut fra at ordet "Stahlgeschäpper" ikke er et
ord som ble brukt på 1600 tallet...

Men du har selvsagt et poeng med ditt spørsmål hvorfor ordet måtte være brukt ufrivillig
komisk. Det kan jo ha blitt brukt med en morsom intensjon. Det er sogar høystsannsynlig at
dette er tilfellet om det skulle vært en tekst for barn. Noe jeg nesten skulle veddet på
at det var...

Litt synd at vi antakelig aldri kommer til å vite mer :-(

14.03.18 19:31
Fint om du kan dempe aktiviteten noe, 18:28 (og tidligere). Du tar for mye plass og har over hode ikke hjulpet
den som spurte. Du bare skravler i vei. Dette forumet er ikke din private leikeplass eller dagbok.

14.03.18 19:36
At ordet Stahl ikke ble brukt før 1900 er rent sludder. Kan noen pælme dette trollet ut av forumet en gang for
alle?

14.03.18 20:25
Das Wort „Stahl“ entwickelte sich aus dem mittelhochdeutschen stahel, stāl, dem
althochdeutschen Wort stahal, dem mittelniederdeutschen stāl, mittelniederländischen stael
und dem an. stál; daneben die j-Bildung as. stehli ‚Axt‘ und ae. stīle.[2] Bildlich steht
Stahl ab dem 19. Jh. für Härte (Wortbildungen wie stahlhart).[3] Der Begriff Stahl wird
jedoch erst seit dem frühen 20. Jahrhundert verwendet.

Wikipedia/Duden

https://de.m.wikipedia.org/wiki/Stahl

14.03.18 20:50
@19:31: Hva var ditt bidrag for å hjelpe trådåpneren?
Og hva slags hjelp mener du trådåpneren fremdeles har bruk for - ut over den hjelpen han
allerede har fått? Vi har forklart betydningen av den setningen han spurte etter og gitt
ham noen forslag til å oversette det hele. Trådåpneren har blitt bedt om å gi noen
ytterlige informasjoner om bakgrunnen til teksten av hele tre brukere i forumet. Noe
trådåpneren valgte ikke å gjøre. I stedet har det kommet en eller annen verbalbølle med
mistenkelig voldelige, provoserende og fornærmende ytringer... :-(.

14.03.18 21:36, Mestermann no
Nå synes jeg for det første alle skal roe gemyttene litt. Utskjelling er lite konstruktivt.

Men dernest synes nok også jeg at den det gjelder må tenke igjennom om han faktisk er nødt til å ytre seg
omfattende til spørsmål og tema han ikke har relevante svar på. Han bør prøve å tenke gjennom hvorfor hans
bidrag ofte utløser nokså heftige reaksjoner fra øvrige brukere i forumet. Både formen og reaksjonene fører til at
OP-ene ikke får svar på spørsmålene sine. Det handler i stedet mer og mer om vedkommendes synspunkter og
tanker, og i flere tilfelle også om den tonen de fremsettes i. Dette er ikke bra for forumet.

Litt selvdisiplin har det blitt bedt om før.

Det er ikke nødvendig å ytre seg til alt, spesielt ikke hvis man (som 07:50 osv.) bare har nedlatende ting å si om
originalspørsmålets formulering, ikke har noe svar, og ellers sporer fullstendig av fra spørsmålets kjerne.

Denne type virksomhet er ikke konstruktiv for forumet.

Ingen av de forslagene 07:50 fremsetter, har relevans eller kan brukes. Hvis man ikke selv har noe bud på hvordan
problemet kan løses, er det lurere å vente på at tråden utvikler seg av seg selv; på at det kommer oppklarende
opplysninger fra OP osv.

14.03.18 22:22, Geissler de
Det som står i Wikipedia-artikkelen om bruken av ordet "Stahl" er bare tull. "Stahlhart"
ble brukt allerede i middelalderen. Har slettet det som er feil i artikkelen.
http://www.woerterbuchnetz.de/DWB?bookref=17,576,48

Og "min kilde", 19:28, er Adelung. Slå den opp, hvis du ikke vet hva det er.

14.03.18 23:26
http://www.google.de/search?q=stahlgesch%C3%A4pper&oq=stahlgesch%C3%A4pper&...
heirloom-
serp.12...10866.22534.0.23448.8.6.2.0.0.0.238.928.1j3j2.6.0....0...1c.1.34.mobile-
heirloom-serp..8.0.0.iJe-E9AtR4Q

Hvar er det du har slettet? Selveste Wikipedia-innlegget??? Det er jo uforandret...?

14.03.18 23:31, Mestermann no
@23:36: Nå må du innstille kveruleringen, ellers sletter jeg alle innleggene dine i tråden.

13.03.18 10:18, Kerstin.siemonsen
Stikkord: Eingetragener Verein
Hallo in die Runde. Ich habe eine Frage. Gibt es in Norwegen etwas vergleichbares zu einem "eingetragenen Verein"?

13.03.18 14:31, Geissler de
Die Frage ist schon mal ziemlich umfassend beantwortet worden.
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/25242

14.03.18 10:59, Kerstin.siemonsen
Vielen Dank. Genau das habe ich gesucht.

13.03.18 08:14
Hvor trøtt går det egentlig an å bli på norsk? Jeg kjenner egentlig bare til uttrykket dødsens trøtt. Kan man også være "dødstrøtt" eller til og med "dødtrøtt"? Og hva er med livtrøtt eller livstrøtt?

13.03.18 11:26
Er det et forsøk på å være morsom? :P Man kan være dødstrøtt og inn i satans helvete forpult trøtt, for eksempel.

Vil bidra med ordet "overtrøtt" i denne sammenheng. Det er når man er så trøtt at man blir hyperaktiv. Populært ord blant ungdom som liker å "døgne".

13.03.18 21:49
Lykkedes det ikke å spørre på en opprømt måte :-/?

Mange takk for svaret uansett hhv desto mere.

"Inn i satans helvete forpult trøtt" høres litt for trøtt ut for min del, men dødstrøtt virker bra.

Et eller annet sted leste jeg vel også "dødtrett", men kan hende, det er feil.

Overtrøtt tilsvarer nok übermüdet på tysk ville jeg tro skjønt det på tysk har ingenting å gjøre med ungdommer eller ADHD, men bare med det å være helt slitt ut, så trøtt at man ikke er i stand til å "fungere", til å etterkomme eller etterse sine "forpliktelser". Overtrøtt i så måte at man er for trøtt.

Hyggelig kveld :-).

14.03.18 08:47
Ikke «lykkedes». Lyktes.

14.03.18 14:49
Her er 11.26 igjen. Jeg vet ikke om jeg forsto spørsmålet riktig. Altså, dødstrøtt er "veldig trøtt", livstrøtt er "lei av livet", "overtrøtt" er noe mer tilsvarende "hyperaktiv". Håper det svarer på spørsmålet :)

Stusset veldig over opprømt, men ser at oversettelsen i Heinzelnisse faktisk er opprømt=aufgeräumt. Det burde vel korrigeres?

UiB-ordboka:
opp|rømt a2 (etter tysk egentlig 'med sinnet ryddet for sorger') glad (II), munter, i høy stemning

14.03.18 14:52
"Lyktes det ikke å spørre på en ryddig måte?"

14.03.18 22:19
Hjertelig takk, 14.49 og 08.47
Overtrøtt virker ifølge denne forklaringen å ha en litt annen betydning enn übermüdet.
Når det derimot gjelder opprømt så har nok aufgeräumt på tysk samme betydningen som opprømt på norsk :-), nemlig oppstemt, lys til sinns. Bare se her: https://www.duden.de/rechtschreibung/aufgeraeumt
Mange takk for retingen av lyktes. Aner ikke hvordan jeg kom på lykkedes (flaut).

15.03.18 08:48
22:19: takk for informasjon om "aufgeräumt", det var jeg ikke klar over. Det var en veldig uvant kontekst å se det adjektivet i, så jeg antok du mente "ryddig".
Lykkedes er ikke helt på bærtur, ihvertfall ikke i Danmark :)

16.03.18 00:35, Mestermann no
@08:48: Men på norsk er "lykkedes" helt på bærtur. På norsk sier vi lyktes eller også lykkes: Det har lyktes meg,
det har lykkes meg.

16.03.18 08:32
Mange takk 08:48 og MM!
Det er jo forklaringen! Selvsagt må jeg ha tatt det fra dansk. Burde gitt avkall på å lese alt "kreuz und quer. I går leste jeg den svenske versjonen "lykkades". Hyggelig fredag.

12.03.18 19:02
"Korleis det gjekk då dei sloges, seier ikkje soga noko om."

Er "dei sloges" eksempel på mediopassiv? Forma kan vel være både refleksiv og resiprok.

12.03.18 19:28, Geissler de
På bokmål ville setningen jo blitt "Hvordan det gikk da de sloss, sier historien ikke noe
om."

Du har rett i at verbet slåss er et eksempel på mediopassiv, og her er betydningen
resiprok, for det betyr jo "slå hverandre"

12.03.18 21:44
Takk, Geissler. Sitatet er henta fra dialogen mellom Tristan og Kristin fra Valle i Setesdal, en svært konservativ dialekt. På islandsk bøyes verbet å slå slik: infinitiv slá , preteritutm entall sló, preteritum flertall slógum-perfektum partisipp slegið. Det fins også ei form slogust. Sloges i Setesdal er trulig ei resiprok form som tilsvarer slogust på Island.

12.03.18 23:31
På nynorsk heter infinitiv av verbet med resiprok betydning slåst og preteritum slost. "Korleis det gjekk då dei slost, seier soga ikkje noko om." Passivforma heter i infinitiv på nynorsk slåast el slåas. Eks. Graset må slåast. Bokmål:Gresset må slåes.

13.03.18 01:15
Som på bokmål: slå - slo:
De slåss (nåtid) - de sloss (fortid)

12.03.18 05:56
Stikkord: tilbakeblikk
Guten Morgen

Rückblick auf etwas/ Rückblick zu erwas....
Verwendet man tilbakeblikk mit til oder på?
Wörterbuch 1 sagt på, Wörterbuch 2 sagt til???

Björn

12.03.18 09:42, Mestermann no
På.

Jeg kaster et tilbakeblikk på min fortid.

12.03.18 12:29
Takk!

11.03.18 14:11
Hallo

4 Sätze in meinen Hausaufgaben irritieren mich:

1:Tidligere hadde det meste av gudstjenesten foregått på latin.
---> ich hätte "var foregått" geschrieben, wieso wählt das Buch "hadde"?

2.Det norske samfunnet forandret seg mye i løpet av den tida landet var i union med Sverige.
---> rein gefühlsmäßig würde ich zwischen "tida" und "landet" noch ein Wort wie als also z.B "da" einfügen.

3.I Sverige var kongen begynt å bli gammel...
---> etwas ähnlich zu Satz 1. Nur in diesem Fall hätte ich anstelle von "var begynt" eher "hadde begynt" geschrieben.

4.Formelt sett var landene i begynnelsen likestilt og likeverdige.
---> Zuerst habe ich gedacht, es müsste auch "likestilte" heißen. Jetzt glaube ich aber, dass das Buch Recht hat weil es Partizip Perfekt ist. Richtig?

Vielleicht hab ich Glück und es mag sich jemand äußern.

Sandra

11.03.18 14:56, Mestermann no
1. Med "gå" bruker vi oftest "ha" som hjelpeverb for å danne partisipp (hadde foregått). Det er også mulig å bruke
"være" (var foregått), men det klinger veldig høytidelig.

2. Man kan sette inn et "da" mellom "tida" og "landet", og det vil være riktig, men det er også riktig uten. Det er
mindre omstendelig uten.

3. Her kan man velge om man vil bruke "være" eller "ha" som hjelpeverb, og begge deler vil være like riktig og
klinge like godt.

4. Boken har rett. Men mange vil nok bruke adjektivet i bøyd form her.

11.03.18 15:20
Vielen, vielen Dank :)

11.03.18 10:06
Stikkord: å ta seg opp igjen
Guten Morgen :)

Eksporten av fisk tok seg rask opp igjen.

Ich kenne å ta opp igjen = wiederaufnehmen

Aber das "seg" verwirrt mich wenn ich den Satz übersetzen will.

Sandra

11.03.18 10:18, Mestermann no
Ta seg opp ist etwas anderes als "ta opp igjen" (wiederaufnehmen)
Ta seg opp = sich verbessern, sich steigern.

11.03.18 10:44
Dankeschön :)

11.03.18 14:25, Mestermann no
Und es sollte raskt sein, nicht "rask".

11.03.18 15:24
Oh ja, das stand da auch.... Habe ich leider falsch abgeschrieben :(

11.03.18 09:55
Stikkord: for det meste, i det fleste
Landene skulle i det fleste styre seg selv.

i det fleste = größtenteils?

11.03.18 10:16, Mestermann no
Muss wohl ein Fehler sein.

Landene skulle for det meste styre seg selv (größtenteils, meistens)
Landene skulle i de fleste tilfeller styre seg selv (in den meisten Fällen)

11.03.18 14:11
Takk!

11.03.18 09:48
Stikkord: å komme til
Guten Morgen!

wie übersetze ich:

..før landene kom til enighet.
---> Bevor die Länder sich einigten?

11.03.18 10:16, Mestermann no
Ja.

11.03.18 14:12
Takk!

11.03.18 09:39
Stikkord: i følge, som følge av
Hei

Bei 2 Formulierungen bin ich unsicher:

som følge av: in Folge von
i følge ( man liest ja öfter i følge NRK in einem Zeitungsbericht) : laut

Björn

11.03.18 10:14, Mestermann no
Pass auf:

som følge av noe = als Folge dessen, als Ergebnis davon
i følge (getrennt geschrieben) = mit jemand zusammen gehen oder sein: De kom i følge
ifølge (zusammengeschriben) = laut: Ifølge Associated Press hersker det kaos i hovedstaden.

11.03.18 14:15
Vielen Dank für die genaue Erklärung!

10.03.18 22:20
Hallo!
Ist "Vi sees!" eine Zusammenziehung aus "Vi ser oss!" oder so ähnlich?
Gibt es einen Unterschied zwischen "Vi sees!" und "Vi ses!"? Hängt es vielleicht von der Region ab, wo welche Schreibung häufiger ist?

11.03.18 08:49
Til dels kan jeg jo besvare spørsmålet ditt. Selvsagt er "vi sees" ikke noen slags forkortelse eller sammentrekning av "vi ser oss", men enkelt og greit et helt allminnnelig s-passiv. S-Passiv forekommer i to varianter, som vanlig passiv og som reflexivum.
Vi sees er den reflexive formen tilsvarende på tysk: "Wir sehen uns." (oversatt direkte) eller på idiomatisk tysk: "Man sieht sich".

Warum beide Rechtschreibungen erlaubt sind, weiß ich nicht. Ich würde aber annehmen, dass es sich um eine Lautassimilation handelt.For uttaler du "vi sees" rapp eller sjuskete da blir det til "vi ses"... Men dette er en spekulativ forklaring altså...

11.03.18 09:42, Mestermann no
Norwegische Verben, die mit einem -s versehen werden, bilden eine Passivform des Verbes, die für die
skandinavischen Sprachen eigen ist:

Dørene lukkes - die Türe schliessen (sich), die Türe werden geschlossen.
Han ventes - er ist/wird erwartet
Vi sees - wir sehen uns!, wie werden uns sehen

(Wie man sieht, drückt man ab und zu auch einen Futurumsaspekt dabei aus). Sprachgeschichtlich ist diese Form
ursprünglich ein Reflexiv gewesen, denn das -s ist der Rest eines altnordischen "sikr", d.h. "seg" (= "sich"). Sie
bildet somit einen Übergang zwischen Reflexiv und Passiv, was zu beobachten ist in Beispielen wie: Dørene
lukkes (pass.) - dørene lukker seg (refl.), die praktisch bedeutungsgleich sind.

Beide Rechtschreibungen (ses und sees) sind erlaubt und bedeutungsgleich. Nur die Aussprache ist zuweilen
unterschiedlich: "ses" mit einem, kurzen e, "sees" mit zwei, kurzen e ("se-es"), die sich manchmal wie ein,
längeres e anhören.

Beide Formen sind alt, schon Ibsen benutzt "ses".

(@08:49 : "sjuskete" heisst "schlampig", was man wohl kaum von Ibsen als Dichter behaupten kann. :-)
"Rapp", bzw. "rapt" wird in diesem fall nicht benutzt, sondern "rask(t)": Rask uttale, å si noe raskt. Rapp hängt mit
"rappe seg" zusammen, sich beeilen, schnell sein: Nå må du rappe deg, han er rapp på foten).

11.03.18 11:33
Mange takk for retningen. Jeg forvekslet visst det å være "rapp i kjeften" med en snau uttale.

Sjuskete var kanskje ikke det helt riktige ordet. Kanskje utydelig ville vært bedre?

Det er jo et kjent fenomen at skrivemåten lemper seg etter uttalemåten. Og den sistnevnte har jo en tendens til å bli slipt av med tid og stunder.

En type av dette heter jo konsonantisk reduplikasjon eller fonetisk assimilasjon der en konsonant tilpasser seg den følgende. Ordet "assimilasjon" burde for eksempel egentlig ha blitt skrevet "adsimilasjon" for det kommer jo fra preposisjonen "ad" og ordet "similis".

Men lenge før ordet også inngikk i det norske ordforrådet ble det jo til assimilatio siden det er lettere å uttale og det nesten ikke er mulig å høre en forskjell hvis ordet uttales raskt og litt utydelig.

Dette kan jo kanskje også ha hendt med "sees" og "ses" - lenge før Ipsen benyttet seg av uttrykket?

11.03.18 11:41
Vielen Dank im Übrigen für die Erläuterungen zum S-Passiv! Dann hat ja 22:20 nicht einmal so ganz Unrecht mit seiner Herleitung... (11:33, 08:49). Jeg var ikke klar over at det hadde skjedd en flytende overgang fra refleksiv til passiv.

11.03.18 14:49, Mestermann no
@11:33: Noch zwei kleine Korrekturen:
"Retningen" heisst die Richtung. Rettingen (ohne n) oder rettelsen ist das Wort für Korrektur.

"Snau" heisst entweder bar, kahl (klippe seg snau) oder auch kaum, knapp (det var snaut med mat). Richtig wäre
also hier nochmals rask oder hurtig.

Utydelig ist ein besseres Wort als sjuskete. Man er sjuskete i klærne, gjør sjuskete arbeid, gir et sjuskete inntrykk.
Sjuskete benutzt man um etwas ungepflegtes, schlampiges, unordentliches zu bezeichnen.

11.03.18 15:25
Tusen takk :-). Da får jeg være mindre sjaskete og sjuskete med ordvalget.

P.S.:
På Bergensk betyr snau også fort og er helt alminnelig - men jeg ser nå at ordet i denne betydningen antakelig utelukkende blir brukt i Bergen og ingensteds ellers i Norge. Snau i betydning av fort er oppført på denne listen som Bergensk særegenhet: https://www.ba.no/nyheter/her-e-di-nye-bergenske-ordene/s/1-41-6995848

11.03.18 15:34
Nok en rettelse herfra: det heter bergensk med liten b, ikke med stor. Eksempel:

Det er mange ord på bergensk som ikke kan brukes på vanlig bokmål.

11.03.18 18:35
Mange takk! Så snilt. Hyggelig kveld!

12.03.18 08:54, Geissler de
Noch einige kleine sprachgeschichtliche Anmerkungen:

Die Endung ist, wie Mestermann schon geschrieben hat, aus dem Zusammenziehen des Verbs
mit dem Reflexivpronomen sik (nicht sikr) entstanden. Wir nennen diese Form
"Mediopassiv".

Im Altnordischen lautet die Form noch -sk bzw. -zk (nach bestimmten Konsonanten),
z. B. in dem heute noch gebrachten finnzk (findet sich).

Sie wurde damals nicht als reine Passivform gebraucht, sondern reflexiv (sich) oder
reziprok (einander).
Beides ist in bestimmten Verben im modernen Norwegischen noch erhalten, z. B. in
finnes (sich finden) und synes (sich zeigen) bzw. in møtes (einander treffen) und
snakkes (einander sprechen), und die Form ist sogar noch produktiv, wie bei mailes
(einander mailen).

10.03.18 18:45
Stikkord: Reich, riket, rikssamling, riks-
Guten Abend

In meiner aktuellen Lektion geht es noch immer um norwegische Geschichte....

Hier kommt der Begriff rikssamling vor. Gibt es eine passendere Übersetzung als Reichsvereinigung oder nennt man das so?

Sandra

10.03.18 18:58
Norwegen ist tatsächlich ein Reich.

11.03.18 10:06, Mestermann no
Norwegische Wörter mit "riks-" und "riket" sind problematisch wenn sie ins Deutsche übertragen werden sollen.

Tatsächlich ist Norwegen ein Reich, bzw. ein Königreich, und der offizielle Name des Staates ist "Kongeriket
Norge", das Königreich Norwegen. Wenn eine Person in Norwegen wohnt, heisst es juristisch dass er "bosatt i
riket" ist, also "im Reich wohnhaft" od. ansässig; vgl. "flyttet fra riket". Nachdem der König bei der feierlichen
Eröffnung des Parlaments die Thronrede gehalten hat, also die Zwecke der Regierung für das kommende Jahr
präsentiert hat, trägt der/die jeweils jüngste Minister(in) den sog. "beretning om Rikets tilstand" vor ("das Bericht
vom Zustand des Reiches", vgl. übr. The State of the Union Adress in den USA). Das Wort "riket" ergibt also nicht
dieselben negativen Assoziationen wie "das Reich" auf Deutsch.

In vielen Wörtern und Begriffen kommen riks- oder riket vor, wie z.B. in "Norsk Rikskringkasting" also eigentlich
"Norwegischer Reichsrundfunk", das aber besser mit "Allgemeine Rundfunkanstalt Norwegens" zu übersetzen ist,
oder z.B. "riksadvokat", "Reichsanwalt", das man aber besser mit "Generalstaatsanwalt" übersetzen sollte. Früher
(als es sowas noch gab) nannte man ein Inlandsferngespräch für "rikstelefon". :-)

Rikssamling könnte man vielleicht statt "Reichssammlung" besser als "die Vereinigung von Norwegen zu einem
Königreich" übersetzen. Nur ein Vorschlag.

11.03.18 15:27
Dankeschön für die genaue Erklärung Mestermann!

Sandra

10.03.18 12:27
/Kursiver Text/Hei

Ich möchte einem Freund ein Foto, auf dem zahlreiche Pakete zu sehen sind, schicken. Hierfür benötige ich eine Bildüberschrift.

Sagen möchte ich:
Fast wie Weihnachten ;) ist nesten som jul dann korrekt?

Wie würde ich sagen: Fast wie an Weihnachten etwa nesten som jul oder i jul?
"i jul" wäre wohl eher "dieses Weihnachten" analog zu "i sommer" also "diesen Sommer", oder?

Danke vorab!

10.03.18 17:04
Ich hätte gesagt:

"Nærmest som i julen"

"Nesten som i julen" sollte aber auch gehen. Zumindest hat das hier schon mal jemand geschrieben: http://vgd.no/kultur-og-fritid/jul-og-hoeytid/tema/1694273/tittel/jul-2012-nedt...

Aber warte lieber, bis ein echter Norweger antwortet...

10.03.18 17:58, Mestermann no
Idiomatisch richtiger wäre: Nesten som julekvelden (= "fast wie der Weihnachtabend". In Norwegen werden die
Geschenke am Heiligen Abend verteilt.)

Nesten som jul ginge auch, aber "i julen" eh nicht, da julen ja einen langen Zeitraum bezeichtnet (eigentlich
23.12.-13.1., heutzutage mindestens bis 1.1.).

10.03.18 18:24
Vielen Dank für die Hilfe!

10.03.18 10:36
Stikkord: hu, huske, håg, lytte på, lytte til, .
Så på Skavlan i går (tenåringen som ble vekket fra de døde). Der var det masse snakk om å komme ihåg noe. Hva betyr det? Så var et sted en av studiogjenstene sa noe om å lytte til en annen. Jeg ville jo sagt lytte på noen. Kan man både lytte til og på noen?

10.03.18 11:08
Hei,

komme ihåg = erinnert
Lytte til en annen = jemandem zuhören
lytte på noen = auf jemanden hören
Das Wort "lytte" ist schwer genau zu übersetzen. Man könne denken das es sich mit "høre". deckt. Es ist aber viel genauer - eher als konzentriert zuhören vielleicht?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.03.18 11:11, Mestermann no
Å komme i håg noe (dvs. egentlig "att komma ihåg något") er svensk, og betyr å huske noe.

"Skavlan" sendes både i svensk og norsk fjernsyn. Mens nordmenn flest ikke har noen problemer med å forstå
muntlig svensk, synes mange svensker ofte at norsk er vanskelig å forstå. Derfor bruker programlederen (og endel
av de norske gjestene) ofte svenske ord der de norske formuleringene ligger langt unna de svenske. "Huske" er et
typisk slikt ord, som ikke vil gi mening på svensk. Derfor erstatter man det med "komme i håg", som egentlig
hverken er svensk eller norsk. Dette fenomenet kalles "å svorske". Det er ganske utbredt blant nordmenn som
arbeider mye med svensker eller reiser mye i Sverige. Man sier f.eks. "hva tykker du" i stedet for "hva synes du"
osv. "Svorsking" blir ofte sett ned på i Norge, både fordi det gir dårlig norsk men også av historiske årsaker.

Legg for øvrig merke til at håg og huske egentlig er beslektet, og har med "hu" eller "hug" å gjøre (fra
gammelnorsk hugr), som betyr sinn, sinnelag, tanke.

I gamle norske tekster og på endel dialekter kan man finne "å komme i hu(g)", "å ihukomme", som begge betyr "å
huske" og det er strukturelt den samme formuleringen som "att komma ihåg". Vi finner "hu/hug" også i
"hukommelse" og i verbet "huske". Samt i nynorsk "hugnad" som betyr glede, fornøyelse.

Når det gjelder å lytte versus å høre, så tar verbene hovedsaklig følgende preposisjoner:

Man hører på noen eller noe, men man lytter til noen eller noe.

Jeg hører på moren min
Jeg lytter til musikken

10.03.18 11:20
"Å komme i hug noe", huske på - Erinnerungen [an jemanden, etwas] werden wach.

Dersom man har fordel,vinning eller gagn, lytter man til. F.eks.Lytte til pianisten med
stort musikalsk utbytte. Man lytter til gode råd. Før lyttet man på FM og langbølge,men nå lytter man på internetradio eller dabradio.

10.03.18 11:24
Man lytter også til radio: Du lytter til P3.

10.03.18 14:13
Mange takk for de mange utførlige og gode forklaringene!

Den svenske moren til den gjenopplivete sønnen sin sa det følgende:

"Jeg skulle ønske jeg hadde lyttet mer til ham og på magefølelsen min."

Da kan man altså si det sånn som dette selv om det antagelig ville ha vært litt mere gjengse sånn som Claus forklarer det med "lyttet på ham".

Ellers veldig artig med denne svortingen (for eksempel @09:35, 15:40, 15:45). Dette forklarer jo godt hvorfor jeg hele tiden stusset over om han Skavlan i det hele tatt var norsk siden det lød så feil noen steder iblant mens andre setninger virket nokså ekte norsk for meg.

Forøvrig en heftig historie. Men det har skjedd før (se for eksempel https://tv.nrk.no/serie/330-skvadronen/PRPF22000207/18-03-2009 ) selv om jeg gikk ut fra at alt liv definitivt måtte stanse for godt med en kroppstemperatur på under 20 grader.

10.03.18 14:57
Svorskingen mente jeg selvsagt...

10.03.18 15:00
Man lytter ikke på noen. MMs svar er riktig.

10.03.18 16:33
Jo, en lege gjør det.

10.03.18 16:55
Den svenske moren gjør jo begge deler:

Hun lyttet hverken til sønnen eller magefølelsen.

Så da sier vi at den vanlige preposisjonen sammen med lytte er "til", men at "på" også er tillatt...

10.03.18 18:09, Mestermann no
Som jeg skrev, så tar lytte hovedsaklig "til", mens høre hovedsaklig tar "på".

Man lytter til musikk, man lytter til fuglesangen. Det er ikke helt samsvarende med å høre. Å lytte betyr egentlig at
man aktivt følger med på det man hører, mens høre er den sanseopplevelsen alle hørende mennesker har.
"Plutselig hørte jeg en lyd".

Man hører hva en annen sier, og man hører moren sin (det betyr først og fremst at man gjør som hun sier).

Tidligere skilte man nok mer mellom betydningen av disse to ordene. I moderne språkbruk kan man både lytte til
radio og høre på radio, og man kan både lytte til og høre på musikk.

Det finnes andre unntak. En lege lytter på pasienten, som 16:33 er inne på, og hvis Sivilforsvarets sirener gir
signalet "tre signalserier med ett minutts opphold mellom seriene", betyr dette: "Lytt på radio! Viktig melding!"

En svenske vil bruke "lyssna" på en noe annen måte, så hvordan hun evt. har brukt "lytte" kan ikke legges til
grunn for å forstå bruken på norsk.

Svensk: Han lyssnade inte på mig = norsk: han hørte ikke på meg.

10.03.18 21:34
Mange takk.

11.03.18 09:18
Ah, først nå forsto jeg dette. Når pasienten lyttes på betegner det visst ikke at legen hører godt etter hva den syke sier, men at legen lytter på kroppen til pasienten. I Heinzelnisse gjengitt med "abhorchen". Denne på'en betegner altså mindre hva eller hvem det lyttes til men hvor det lyttes. Likeledes som man vel også lytter på en dør eller på en vegg.

12.03.18 15:42
Svensk har også "höra" da, som brukes i sammenhengen "han hörde ju inte på mig". Kilde: Håkan Hellströms album Känn ingen sorg för mig Göteborg ( "men du sover ju, du hör ju inte på" ). Liten svensk digresjon på et norsk-tysk forum :)

Jeg husker at jeg som tyskstudent irriterte meg over å finne ut hva "lytte" heter på tysk, og da fant jeg "lauschen" i ordboka. Så merket jeg etterhvert da, at det i praksis er "Radio hören" og ikke "Radio lauschen" på tysk.:)

10.03.18 10:04
Man bøyes i tredje person, ikke sant?
Det heter altså:
Man burde være varsomt med bruken av ordet 'lebensuntauglich' på tysk. Og ikke varsom - ?

10.03.18 10:53
"Man burde være varsom...." er korrekt. "Varsom" er predikativ. Han er varsom, hun er varsom, man er varsom.

10.03.18 17:12
Mange takk. Dette ville jeg sagt, men jeg forsto det ikke.

Nå ser jeg litt klarere. Selvsagt er jo varsom et adjektiv her. Det jeg tok feil om er jo at "man" ikke regnes som intetkjønn. Men hva om man hadde sagt:

Barnet burde være mer XXX.
Det burde være mer YYY.

Er XXX eller YYY varsom eller varsomt?

Mennene burde være mere ZZZ
ZZZ = varsome?

10.03.18 17:50
XXXt
YYY
t
ZZZ_e

10.03.18 18:06
Tusen takk. Da var jeg jo ikke helt på villspor likevel..

10.03.18 21:34
09.03.18 11:23
Heia,

jeg leser om en kunstner som er ekstra sart og følsom, at han er på grensen til det
livsudugelige. Hva betyr 'livsudugelig'? At han er sosjal dysfunksjonell?

09.03.18 11:29
altså ikke istand til å klare seg i den virkelige verden - sikkert noe overdrevent

Direkte oversatt "Lebensuntauglich", på tysk kanskje "nicht überlebensfähig"?

09.03.18 12:30, Geissler de
Man kan absolutt si lebensuntauglich på tysk.

09.03.18 12:47
Takk for svarene. Men kunne det også innebære at han ikke er i stand til å kommunisere
med andre mennesker på en 'normal' sosial mäte?

09.03.18 13:03
Jeg kan se for meg at det kan være en konsekvens av å være sart og følsom på grensen til livsudugelig, men det er ikke en nødvendighet. Kan også se for meg en kjempesosial type som er livsudugelig pga. sitt høye pengeforbruk og mangel på selvbeherskelse. og så videre og så videre.

09.03.18 16:55
Samme betydningen som det tilsvarende tyske ordet...

09.03.18 17:45
Takk for svarene!

09.03.18 10:14
Wie heißt "sette foten ned" auf Deutsch?

Til slutt satt hun foten ned.

Her må jeg sette foten ned og bestemme.

09.03.18 10:33
Mir fällt spontan "ein Machtwort sprechen" ein.

09.03.18 11:25
Danke für den guten Vorschlag! :) Habe aber etwas umgeschrieben zu einem Satz mit "endlich".

10.03.18 18:10, Mestermann no
Oder auch: Sich querstellen. Etwas verhindern. "Halt!" sagen.

09.03.18 09:04
Hei,

Wenn man sagt "halsen min ble grumsete, da jeg hørte at...", was ist damit gemeint? Ist der Hals dann rau (wie bei einer Erkältung) oder hat man einen Kloß im Hals?

Grumsete bedeutet ja "trübe", mir erschließt sich der Sinn in Verbindung mit Hals nicht ganz.

Danke!

08.03.18 21:18
I den siste delen av Herrenes veier sier August i en nøkkelscene på dansk:

"Jeg er ikke lenger prest."

Noe som er gjengitt i underteksten med:

"Jeg er ikke prest mer."

Jeg kunne godt ha tenkt meg å si "Jeg er ikke lenger prest" på norsk også, kanskje til og med også:

"Jeg er ikke prest lenger."

Er disse formene med "lenger" galt, eller??? Det var da rart...

09.03.18 05:27, Mestermann no
Nei, de er ikke gale. De er alle like gyldige måter å uttrykke forholdet på.

09.03.18 07:54
Mange takk. Litt overraskende at "underteksteren" forandret på utsagnet da siden begge tekstene er nesten like korte. Aber vielleicht passte "jeg ikke lenger prest." um einen Buchstaben nicht mehr in eine Zeile? Men det kan man bare spekulere over. På tysk finnes jo ikke den samme store valgfrihet vedkommende "mehr" og "länger". I hvert fall ikke når det gjelder partikkelens plass i setningen.

08.03.18 14:25
Stikkord: mang, mange, mangt
Im Wörterbuch steht fälschlicherweise für "manche" die Übersetzung "mangen" (nur als Alternativ in Riksmål zulässig). Richtig ist "mang en" in der Bedeutung "en av flere" wie in "vi har hatt mang en trivelig stund" für Maskulin (vgl. "mangt et" für Neutrum).
Also: Fehler in so manches Wörterbuch = Feil i mang en ordbok.
Gruß Trond

08.03.18 18:51, Mestermann no
Ja, det skal nå være "mang en".

Riksmål i dag har bare "mangen" som variant, ikke lenger som hovedform. Når det tradisjonelt på riksmål ble
skrevet sammen som "mangen", så var det fordi det bøydes slik: Mangen, mangt, mange:

Så mangen gang satt vi der på benken
Så mangt verk av Ibsen har jeg lest
Så mange barn det finnes i verden

Merk at det ikke egentlig var/er nødvendig med "et" i intetkjønnsbøyningen "så mangt verk". Men med tiden kom
nok de fleste til å si og skrive "så mangt et verk" (også varianten "så mangen en gang" forekommer!), og dermed
måtte bøyningen endres så den ble logisk:

Så mang en gang
Så mangt et verk
Så mange barn

08.03.18 21:31
Men "så mange barn" er jo ikke entydig i betydningen, ikke sant? Alt ettersom hvordan det betones kan det ha en forskjellig betydning...

Så mange barn var der kommet til fødselsdagen hennes at der ikke var plass til alle i hagen en gang.

Så mange barn har nok hatt et skirt helvete av en barndom i fattigdommens Norge på begynnelsen av det forrige århundre.

08.03.18 21:33
P.S.: Trond, legg merke til at det heter "Fehler in so manchem Wörterbuch" hhv. "Fehler in so manchen Wörterbüchern". Eller "Fehler in so manch einem Wörterbuch".

09.03.18 05:33, Mestermann no
@21:31: Men det spiller ingen rolle her.

09.03.18 08:42
Nei, sant nok. Det er litt krevende å rette på feile Trond oppdaget i Heinzelnisse.

manch (mancher, manche, manches / Pl.: manche) =>
mang (mang en, mangt et / Pl.: mange)

må det kanskje bli? Ganske innfløkt at mange både kan bety "viele" og "manche".

09.03.18 10:22
Det er mye mer krevende å rette på feilene dine.

Spesielt fordi du ikke merker deg noe, men spør om igjen om alt som er blitt forklart.

09.03.18 17:05
10:22 - Dette var jo ikke akkurat et saklig og nyttig bidrag, ikke sant? Men som sagt: Jeg synes jo også man burde tåle litt kritikk og til og med et lite Seitenhieb fra tid til annen. Selv om det sågar er personlig og attpåtil urettferdig som det ovenstående ...

08.03.18 12:34
Stikkord: fyrstikkarbeider, pakkerske
Hallo nochmal,

meine Lehrbuchlektion (norwegische Geschichte) bietet leider noch ein paar Vokabeln, die ich nicht im Wörterbuch finden kann:

fyrstikkarbeider
pakkerske

Sandra :)

08.03.18 13:03
Streichholzrbeiter.
Packerinnen.

08.03.18 13:09
Fyrstikkarbeider: Streichholzarbeiter(in)
Pakkerske: weibliche Form von "pakker"; Verpackerin

08.03.18 13:12
Vielleicht bezieht sich Dein Lehrbuchtext auf dieses hier:
http://www.kvinnerifagbevegelsen.no/temasider/organisering/kun_et_ore.html

09.03.18 05:49
Danke :)

08.03.18 12:05
Stikkord: folkehelse
Hei

Zu dem Begriff folkehelse gibt mein Wörterbuch 2 völlig unterschiedliche Begriffe an
1: Volksgesundheit
2: öffentliches Gesundheitswesen

Dieser Unterschied verwirrt mich!

Corinna

08.03.18 13:01
Das erste bezeichnet den Gesundheitszustand der Bevölkerung, die „Volksgesundheit“. Das zweite ist Kurz für
Statens institutt for folkehelse, die öffentliche Gesundheitsbehörde.

09.03.18 21:46
Volksgesundheit burde man helst ikke si så tysk. Dette er et svidd ord.

09.03.18 23:34, Mestermann no
Det vil nok mange være enig i, men det er den direkte oversettelsen, og 13:01 har som seg hør og bør satt det i
anførselstegn.

10.03.18 12:19
Danke

08.03.18 11:15
Stikkord: Alleinherrscher, enekonge, Kleinkönig, småkonge, unterwerfen, å legge under seg
Guten Morgen:)

In meinem Lehrbuch geht es gerade um norwegische Geschichte und Harald Hårfagre....

Was ist ein småkonge und was ein enekonge?

Unter enekonge könnte ich mir einen Alleinherrscher vorstellen, aber für småkonge fällt mir keine Übersetzung ein. Wobei mir schon klar ist, dass ein småkonge nur über ein kleines Gebiet herrscht.... Aber wie nennt man das auf deutsch?

Sandra

08.03.18 11:22
In diesem Zusammenhang würde ich auch gerne wissen was å legge under seg bedeutet?

Kontext:Da ba Gyda dem hilse kong Harald og si at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge.

Sandra

08.03.18 11:50, Mestermann no
Enekonge ist schon Alleinherrscher. Småkonge ist tatsähclich Kleinkönig (engl. übr. "petty king"):
https://de.wikipedia.org/wiki/Kleinkönig

Gyda wollte Harald nur heiraten wenn er ganz Norwegen zu einem Reich sammelte (legge under seg = etw.
unterwerfen, aneignen).

08.03.18 11:59
Dankeschön Mestermann :)

08.03.18 14:42, Geissler de
"legge under seg" hatten wir übrigens gerade erst.
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28675

08.03.18 07:28
Kan man si noe som "den som sitter i glasshuset burde ikke kaste med stein" på norsk?

08.03.18 07:36
Fant noe her

https://nordiskkatolsk.wordpress.com/2012/07/01/kast-ikke-sten-i-glasshus/

Deretter lyder ordtaket som følger:

Du skal ikke kaste sten når du sitter i et glasshus.

08.03.18 07:38
Hvorfor kaster man egentlig ikke med stein som jeg ville sagt?

08.03.18 08:40
Du kaster stein med hånda. "Med" brukes vel mer instrumentativt. Når det er sagt skal jeg ikke si at å kaste med stein låter helt riv ruskende galt da. Men ordtaket kjenner jeg også uten med.
-Tutankoopa

08.03.18 11:51, Mestermann no
Men uten "et". Ordtaket er gjengitt i ordbøkene slik:

"Man skal ikke kaste (med) stein når man sitter i glasshus".

08.03.18 21:36
Mange takk, dere to! Ja "et" lød også litt rart for meg...

07.03.18 18:17
Stikkord: noch ein, nok en
Hallo

wie übersetze ich nok en?

Als Synonym ist angegeben enda en, en til....

noch ein?

Detlef

07.03.18 18:18, Geissler de
Ja.

07.03.18 18:38
Dankeschön!

07.03.18 18:02
Stikkord: å legge til rette, å ligge til rette
Hei

ich habe 2 Formulierungen mit denen ich nicht ganz klar komme

å ligge til rette
å legge til rette

Kann mir jmd bei der Übersetzung helfen?

Rosa

07.03.18 18:19
Hat diesselbe Ausgangsbedeutung:

å legge til rette for noen eller for noe:
die Voraussetzungen
schaffen für jmd. oder etwas

å ligge til rette for noen eller noe:
"zurecht
liegen* für", passend sein für etwas, die Voraussetzungen bestehen, um zu...

07.03.18 18:28
Han la til rette for krig: er schuf die Voraussetzungen für Krieg
Ha la til rette for kollegaene: Er bereitete alles für die Kollegen vor, er schuf die Grundlagen für die Arbeit der/für die Kollegen

Alt lå til rette for krig: Alle Voraussetzungen für Krieg lagen vor
Han hadde omsider ryddet opp på kontoret slik at alt lå til rette for kollegaene: ...so dass alles seine Ordnung hatte für die (Arbeit der) Kollegen

07.03.18 18:39
Tusen takk

07.03.18 19:37
Ligge = liegen
Legge = legen

Es sind zwei unterschiedliche Verben.

Ligge, ligger, lå, har ligget
Legge, legger, la, har lagt.

07.03.18 17:13
Stikkord: anrufen, preposisjon, ringe, ringe opp, ringe til
Hallo,
ich habe im Lehrbuch gerade den Satz "Jeg ringer en kunde." gelesen. Heinzelnisse bietet für "jemanden anrufen" "ringe opp en" und "ringe til en" an. Kann ich also auch sagen "Jeg ringer opp en kunde." und "Jeg ringer til en kunde."? Gibt es Bedeutungsunterschiede?

07.03.18 17:22
Das geht auch gut ohne opp und til. Siehe diese Diskussion:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/14281

07.03.18 18:22
Danke!
Auf opp wird in der verlinkten Diskussion gar nicht eingegangen, nur auf til versus keine Präposition. Wenn opp verwendet wird, scheint es mir mehr zum Verb zu gehören. Geht sogar "Jeg ringer opp til en kunde."?

07.03.18 19:26
ringe opp til en kunde geht nicht, til muss weg. Ringe opp kann man benutzen, wenn man, wie in deinem Beispiel, als Verkäufer (telefonselger) jemanden anruft. Geht aber auch ohne opp.

07.03.18 13:49
Stikkord: Bokmål, Dialekte, Nynorsk
Hallo!

Sind norwegische Zeitungen, Zeitschriften etc. jeweils komplett in Nynorsk oder Bokmål geschrieben?

Gibt es Hausschreibungen, die innerhalb Nynorsk bzw. Bokmål Festlegungen treffen? Falls ja: Werden auch Gastbeiträge und Leserbriefe in die jeweilige Hausschreibung übertragen, oder gilt das als bevormundend?

Werden auch Dialekte regelmäßig verschriftlicht? In Deutschland sehe ich das äußerst selten, und dann meistens humoristisch gebraucht.

07.03.18 14:10
Hei,

Es gibt Zeitungen in denen überwiegend bokmål oder überwiegend nynorsk geschrieben wird. In vielen Zeitung sind Artikel auch in der einen oder anderen Sprache gedruckt. Es ist einfach gesagt eine Frage wo im Lande. Im Süden und Osten ist meist bokmål gebraucht. Im Westen dagegen meist nynorsk. Es gibt ab und an auch Artikel in Dialekten. Darüber lacht hier niemand. Es gibt ganze Bücher in Dialekten. Ich habe z.B. eine Autobiographie von Peder Bjørnson (der Vater von Bjørnstjerne) im Mandalsdialekt. Gastbeiträge in Zeitungen werden normal so veröffentlicht wie sie die Redaktion erreichen. Dialekte spielen in Norwegen eine wesentliche Rolle. Sie werden gepflegt. Das macht die Kommunikation nicht einfacher. Eine Hochsprache wie in Deutschland mit mehreren Dialekten gibt es bei uns nicht. Wir haben aber auch keine vergleichbaren Sprachen wie Niederdeutsch, Friesisch, Helgoländisch oder Sorbisch. Es gibt die drei offiziellen Sprachen; bokmål, nynorsk und samisk. Wobei es in allen drei Sprachen Dialekte gibt. Ich hoffe Dir ein bisschen geholfen zu haben.

Med vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.03.18 14:32
Ergänzen möchte ich: es heißt, es gibt zwei offizielle Sprachen: Norwegisch und Samisch. Norwegisch hat zwei Schriftsprachen (u. jeweils radikale bzw. moderate Varianten davon), während Samisch in mehreren Sprachen untergliedert ist. Diese sind soweit ich weiß gleichberechtigt, obwohl Nordsamisk/Davvisámegiella die mit Abstand größte ist, aber korrigier mich wenn ich falsch liege.

Universitäten, NRK und andere öffentlich geförderte Institutionen müssen laut Målloven einen gewissen Anteil ihrer Artikeln usw. in der jeweiligen norwegischen Minderheitenschriftsprache veröffentlichen.

Ich habe vor langer Zeit das Nationalbuch von Kristiansand, Kilden, gelesen. Das war soweit ich mich erinnern kann auch in Dialekt geschrieben :) Schönes Buch!

Ansonsten würde ich behaupten, dass verschriftlichte Dialekte (also von Bokmål oder Nynorsk abweichende Varianten) in der Öffentlichkeit eher selten sind. Das ist jedenfalls meine Wahrnehmung.
-Tutankoopa

07.03.18 15:03
Vielen Dank euch beiden, das hat mir tatsächlich sehr geholfen.

07.03.18 16:26, Geissler de
Zum Thema Hausschreibung: Ja, so etwas Ähnliches existiert in der Tat, wenngleich die
Handhabung heute etwas lockerer zu sein scheint.

Am Beispiel der Zeitungen Aftenposten und Dagbladet: In Aftenposten wurde bis in
die 1980er Jahre "Riksmål", eine sehr konservative Form des Bokmål, verwendet, wo
Formen wie "sprog" und "efter" vorkamen, die dem Dänischen näherstehen als dem
Norwegischen, und in der Regel das felleskjønn verwendet wird, also feminine
Substantive maskulin gebeugt werden.
Auch in den 90ern konnte man solche Formen noch in der Zeitung lesen.

Inzwischen hat man eine Hausschreibung, die als "moderates Bokmål" bezeichnet wird.

Dagbladet dagegen, als eine politisch weiter links stehende Zeitung, verwendete ein
radikaleres Bokmål, das sich u. a. durch weitgehende Verwendung weiblicher Formen
auszeichnet.

07.03.18 17:28
Von Aftenposten weiß ich, dass Leserbriefe und kronikker so wie eingereicht gedruckt werden. Nynorsk ist da in der Minderheit, aber gar nicht so selten.

07.03.18 09:28
"Kan før han visste ord av det" oversettes med "ehe er sich 's versah"?

07.03.18 10:40
Ja, men på korrekt tysk: "Eh' er sich versah".

07.03.18 12:40
10:40 verschlimmbessert die Übersetzung des Norwegischsprechenden. Diese/r hat nur einen klitzekleinen Fehler gemacht: einzig das Apostroph ist nicht korrekt. Es müsste heißen: ehe er sichs versah (siehe z.B. bei duden.de: ehe man sichs versieht (veraltend für schneller, als man erwartet).

07.03.18 12:58
Lustig - meiner Meinung nach ist der Fehler im OP nicht der Apostroph, sondern das Leerzeichen davor. Der Apostroph kann weggelassen werden, muss aber nicht. Falsch ist es mit auf keinen Fall, und ich vermute, da der Apostroph früher obligatorisch war, werden es viele mit als richtiger empfinden.

Sowohl "ehe er sich's versah" als auch "ehe er sichs versah" sind also richtig. Eh' statt ehe kann man machen, aber das s/'s/es gehört in die Wendung.

(Der Apostroph fällt bei festen Fügungen mit Artikeln weg - ins fürs, ans - aber hier kommt das s ja von einem es, nicht von einem Arikel, von daher greift diese Regel wohl nicht.)

07.03.18 18:29
Vielen Dank!

07.03.18 01:38
Wie finde ich als blutiger Anfänger am schnellsten heraus, ob ein Text auf Bokmål oder Nynorsk geschrieben ist? Gibt es typische Endungen, Buchstabenkombinationen etc.?

07.03.18 04:29, Mestermann no
Ja, z.B. "eg" für "jeg"; ich.

07.03.18 06:58, Geissler de
Noch ein paar:
Bokmål - Nynorsk
en, et, de - ein, eit, dei
ikke - ikkje
-ene - -ane
mye - mykje

07.03.18 09:26
Am schnellsten erkennbar durch diese komischen "a"-Endungen am Ende der Wörter bei Plural oder bestimmten Formen. Auch in Bokmål nutzen manche Autoren leider diese Endungen - aber nur bei wenigen Ausnahnewörtern wie "barna", "jenta", "hytta". Diese paar Wörter sind also kein Beweis. Wenn aber sonst pausenlos von -a statt-en und -ene die Rede ist, kann man nynorsk ausgehen. Oder Dialekt :-). Bei Dialekt steht da auch schon mal kjørkjo statt kirken.

07.03.18 12:22, Mestermann no
Was 09:26 schreibt, ist erstens nicht richtig. Zweitens ist Heinzelnisse ein Forum wo beide norwegische
Schriftsprachen vorkommen und gleich respektiert werden sollen. 09:26 sollte m.E. seine Äusserungen, "komisch"
und "leider", zurücknehmen.

07.03.18 12:43
Han (09:26) skriv sjølv eit ukorrekt og dårleg bokmål, er kunnskapslaus men trur han veit alt, blander seg inn i
alle diskusjonar uten å ha den minste føresetnad for det, og er til alt overmål uforskamma mot nynorskbrukarane
i forumet. Han ødelegg forumet.

07.03.18 13:16, Geissler de
Beiträge, die Beleidigungen, werden sofort gelöscht.
Innlegg som inneholder fornærmelser slettes umiddelbart.

07.03.18 13:30, Geissler de
Was 09:26 meint, aber aufgrund fehlender Kenntnisse und sprachpolitischer Verwirrung nicht
adäquat ausdrücken zu können scheint, ist die Tatsache, dass im Nynorsk konsequent drei
Geschlechter verwendet werden und die bestimmte Form Plural von Substantiven im Neutrum
immer -a lautet.
Im Bokmål ist beides jedoch auch möglich, daher eignen sich die a-Endungen gerade nicht
zur Unterscheidung der beiden Sprachformen.

07.03.18 13:31
Vielen Dank, die Beispiele haben mir sehr geholfen.

07.03.18 17:33
https://www.nrk.no/etikk/sprakreglar-i-nrk-1.6880516

Hier kann man auch gut sehen, dass es von unregelmäßigen Pluralformen nur so wimmelt. Schon im ersten Satz stolpert man darüber! Geißler hat Recht mit der Feststellung, dass eine "a"-Form kein untrüglicher Beweis für Neunorwegisch ist. Bei einer Häufung von "ar", "a", usw. kann man aber schon als sicher davon ausgehen. Das ist ein besserer Indikator als "eg", denn "eg" wird man meist vergeblich in einem Text suchen, während Pluralformen ja meist vorkommen, med mindre det handler om et veldig kort innlegg!

Vedkommende alt det "andre" må man jo kunne fastslå at nynorsk i sin rene form kan virke nokså fremmedartet på et bokmål talende og skrivende menneske. Især kanskje om dette menneske litt motvillig har akseptert å skrive "ham" og "dem" og "henne" i stedet for de mer fortrolige formene "han", osv.

Da jeg for første gang støttet på denne løyne norsken blånektet jeg å akseptere dette som ekte norsk. Så bondsk, stygg og på en måte unorsk virket denne språkformen for meg.

Vel, vel. I mellomtiden har jeg jo vennet meg til det og synes ikke det er noe særlig vanskelig å forstå. Kanskje ikke mere så stygg heller. Så forekommer jo nynorsk også i htil stadig mindre og mindre grad slik at det ikke byr på vansker for et bokmål-menneske heller.

Overbærende har jeg forresten ikke et sekund ment å være. Dette er ikke et særtrekk i min personlighet å være hovmodig. Heller ikke har jeg påstått å være feilfri i norsk. Er fullstendig klar over at dette ikke er tilfellet, at norsken min fortsatt er litt sjuskete, sjakete, tarvelig, ynkelig, forkludret. Men den er bra nok å gi et pragmatisk tips om å gjenkjenne nynorsk..

07.03.18 18:09
Ellers har jeg selvsagt ikke ment å påstå at nynorsk er komisch fra et objektivt standpunkt. Men for et utelukkende bokmål talende menneske kan det jo fremstå for temmelig løyen. Om dette utsagnet mitt skulle ha blitt tydet som et ikke subjektivt men objektivt omdømme og om noen skulle ha følt seg fornærmet ved dette legger jeg meg jo selvsagt flat og ber om tilgivelse.

07.03.18 18:30, Geissler de
@ 17:33
Wo in aller Welt siehst du da unregelmäßige Pluralformen?

07.03.18 19:12
Unregelmäßig im Sinne von abweichend zur bokmåls-Beugung:


Språkreglar i NRK

Dei offisielle språka i NRK er norsk og samisk. Når det gjeld norsk skal 25 prosent vere på nynorsk.

Minst 25 prosent av verbalinnslaga i radio og fjernsyn skal vere på nynorsk.

Les også: Språkreglane skal fornyas - kom med innspel

1. Reglar

1.1 I nyheitssendingar og programinformasjon skal programleiarar og annonsørar bruke offisielt bokmål eller nynorsk. Redaktørane kan gjere unntak dersom det ikkje er i strid med reglane og retningslinjene nedanfor.

1.2 I andre sendingar og i nyheitsinnslag (reportasjar, rapportar, kommentarar, intervju osv.) kan det brukast dialekt, også i riksdekkjande sendingar, dersom det ikkje er i strid med reglane og retningslinjene nedanfor.


Es wimmelt (fett markiert) also nur so von vom Bokmål-Standard abweichenden neunorwegischen Pluralsformen

08.03.18 18:14, Geissler de
Alles total regelmäßig.

08.03.18 21:40
Aber halt nicht bokmål, denn dort hieße es ja:

regler, språkene, verbalinnslagene, Språkreglene, nyhetssendinger, programledere, annonsører, usw., usw.

08.03.18 23:33, Geissler de
Was du hier treibst, ist ungefähr so sinnvoll wie ein Rugbyspiel nach Fußballregeln zu
pfeifen.

09.03.18 05:55, Mestermann no
Håpløst

09.03.18 08:23
23:34
Hvorfor det? Jeg sier jo ikke at noe er feil? Jeg ville bare gjøre oppmerksom på den store dominansen av "a" istedenfor "e" i nynorske tekster. Dette er til og med uavhengig av kjønnet til et substantiv. Tilmed i verber forekommer denne lydforskyvningen: "skal fornyas" i stedet for "... fornyes". Dette er vel noe av det mest påfallende i en nynorsk tekst samnenlignet med en bokmåltekst? Det handler ikke om hva som er rett eller pent, men bare hvordan det er. Du har jo selv påpekt et eksempel på dette i ditt innlegg fra 06:58.

09.03.18 08:55, Geissler de
Men du sammenligner ikke bare, du betrakter åpenbart den ene målformen som normalen og den
andre som avvikende og uregelmessig

Det heter "fornyast", forresten.

09.03.18 09:41
Det står fornyas i originalen ? Vel hva er normalt? For meg er jo Bergensk normalt. Men det går jo ikke an å påstå at Bergensk er "normalt".:-(
Nynorsk er mye sjeldnere enn bokmål. Andelen ligger nok nærmere ved 2% enn 25% i dag. Men unormal er det selvsagt ikke for det. Om man bodde i Norge burde man besten tatt litt nynorsk språkopplæring. Ellers blir det litt rart.
For det rimer jo bare ikke med "Jeg og du og vi to satte i en tresko treskoen kvelvet og vi to datt i elven...

09.03.18 23:45
"Jeg ville bare gjøre oppmerksom på den store dominansen av "a" istedenfor "e" i nynorske tekster." Så flott at du har oppdaga at nynorsk har -ar endelser i hankjønn, flertall. For øvrig tar du vel litt hardt i når du kaller disse endelsene for komiske. Hvordan kan en bokstav være komisk? Eller mener du at folk i Hardanger er komiske?

"Die klangvollen Endvokale (a, u, i) werden im Ostnorwegischen zu e abgeschwächt, wodurch einer der wichtigsten Unterschiede zum Westnorwegischen entsteht. " Das jüngere Altnorwegisch (norrøn) (1050 - 1370) Heinzelnisse Sprachgesch

Ellers er det slik at alle elevene i Norge får obligatorisk opplæring i sidemål fra 7.klasse.

10.03.18 08:41
23:45
Komisch og komisk betyr ikke det samme - trass i at det ligger samme ordet til grunne. Komisk betyr visst noe i retning av "latterlig". På tysk kan komisch også bety noe som er til å le av. Men i så fall betyr det ikke latterlig. I hvert fall ikke i betydning av "lächerlich" - som betyr at noe er ubetydelig, tåpelig, dumt - men snarere morsom.
Men også dette er ikke hovedbetydningen av komisch på tysk. Hovedbetydningen av komisch er rar, snål, sjelden, muffens. Jeg mente derfor ikke å si at endingene virket latterlige, men rare, snåle, forvridde, forvrengte, merkelige.

For et menneske som hovedsaklig eller nesten utelukkende har hatt berøring med bokmål kan a-bøyingen virke nokså merkelig, irriterende, for ikke å si direkte "feil".

Men selvsagt er dette jo ikke noe objektivt omdømme, men snarere en kanskje litt trangsynt reaksjon på noe man ikke føler seg hjemme hos, ukjent med. Ingen liker å miste det språkelige fotfestet, å bli språkelig bodstedsløs.

I tillegg er der kanskje noe annet med det å bruke a-lyder i stedet for e-lyder. Det virker for meg som om a-lyder forekommer hyppigere i dialekter.

Vi ser dette også i forholdet mellom bayersk og høytysk. Litt vanskelig å forklare med min begrensete kunnskap i norsk. Men det virker nesten som om a-lyder fremtrer mer som ekte, fyldige, varme toner, mens e-lyder virker tynnere, forfinetere, jåletere, kaldere.

Her i Tyskland blir man trimmet til å fornektene a-lydene - altså dialektene. Noe som er litt synd egentlig for hvorfor skal egentlig alle tyskere snakke som folkene fra Hannover? Og ville det virkelig vært en berikelse for det norske språket om alle hadde hatt talemålet fra Oslo? Eg sier jo ikkje "jei" heller når eg mener "jeg", men "eg"... 8-?

10.03.18 11:52
"Jeg mente derfor ikke å si at endingene virket latterlige, men rare, snåle, forvridde, forvrengte, merkelige." Å karakterisere ordbøyninger slik, blir etter min mening feil. Dessuten har dialektene i Norge status, i alle fall i bokmål- og nynorskkretser. Jeg forstår godt at du ikke er oppdatert på språket i Norge, siden du har boddd store deler av livet ditt i Tyskland. Kunne det være nyttig å lese Heinzelnisses språkhistorie?

10.03.18 16:45
Vel, vel. Som sagt skulle jeg bare henvise til den hyppige og veldige påfallende forekomsten av "a" i endingene i nynorske tekster. Det kryr jo av "a"! Det er vel også derfor nynorsk omtales som et "a-mål"?!

Om man liker det eller ei er jo bare en smakssak. Er dessuten fullstendig klar over den enorme mangfold i norsk i og med at eg sjøl ikkje taler et helt reint bokmål og har slektninger som ikke sier "kom", "hjem", "først" eller "kirken" (som jeg ville sagt), men sågar "kjem", "heim", "fyrst", "kjørkjo" =:-0

Når det gjelder hardingene så mener jeg egentlig at de ikke snakker et typisk nynorsk skjønt visst også hardangermålet regnes til "a-målene"? Men her kommer det jo også mange "o"-toner i bildet. Noe man ser (og hører) godt i denne teksten/sangen her hvor også "kjørkjo" nevnes:

https://soundcloud.com/orbo1/heim-til-os

Og selv "dar" i sangen ordene skrives med "ar" uttales de til dels nærmere som "er" enn som "ar".

Om vi går ut fra at sangeren taler ekte hardangermål synger han jo snarere "skulpturer" enn "skulptura" som det står i teksten.

Jeg ville i hvert fall ikke identifisert teksten som nynorsk men som dialekt (ikke så langt fra min egen =:-0).

Det er meget innfløkt siden alt går over i hverandre. Eg ville for eksempel ikke sagt kverdagen eller til og med "kvardagen" men hverdagen. Men eg ville absolutt sagt kvitt og ikke hvitt. Og dette er jo ikke "påfunn" jeg har kommet på selv, men det er sånn som jeg har lært det en gang.

Innlegget om språkhistorien har jeg lest ;-).

06.03.18 17:28
Stikkord: Befestigung, festningsverk
Hei

Slott med festningsverk.

festningsverk=?

Mein Wörterbuch hat keine Übersetzung... Google sagt "Befestigung"....??

06.03.18 17:57, Geissler de
Befestigung ist schon richtig, nur eben im Sinn einer militärischen Anlage zum Schutz vor
Angriffen.
https://de.m.wikipedia.org/wiki/Befestigung

06.03.18 18:04
Hei 17:28,

versuch es mal mit Schloß mit Wehranlagen. Oder befestigtes Schloß.

https://www.google.de/search?source=hp&ei=e8meWoyaMtClwQKQpr8I&q=Schloss...

07.03.18 05:34
Danke

06.03.18 13:48
Gibt es im norwegischen auch den Ausdruck Wettschulden sind Ehrenschulden?
Und gibt es das Wort "verwetten"?
Zb:
Ich habe mein Fahrrad verwettet.

06.03.18 14:18
Jeg har veddet bort sykkelen min.

Uttrykket du ser etter, kjenner jeg ikke på norsk.

06.03.18 14:24
Ah, jo, "æresgjeld" finnes som norsk ord.

06.03.18 14:25
Gjeld fra veddemål er æresgjeld.

06.03.18 10:36
Stikkord: rechnen, vorrechnen, zurückrechnen
Hallo zusammen,

wie würdet ihr "vorrechnen" und "zurückrechnen" übersetzen? Kontext: Von einem bestimmten Tag bzw. Datum aus zurückrechnen oder eben vorrechnen.
Könnte man das mit "å regne fremover" und "å regne bakover" (oder tilbake?) übersetzen?

06.03.18 11:52, Mestermann no
Z.B. so:

...regnet fremover fra den 21.2.
...regnet bakover fra den 21.2.

Wenn der Kontext z.B ergibt, dass man vorwärts rechnet, kann man "fremover" weglassen:

"Det hele skal skje 25 dager regnet fra den 21.2.".

Telle fremover bzw. bakover wird auch benutzt.

06.03.18 14:22
Takk skal du ha!

Hilsen, Katrin

06.03.18 09:01
Gueten Morgen.

Sage ich "dere er best" wenn ich ausdrücken möchte "ihr seid die Besten"
und
"de er best" wenn ich ausdrücken möchte "sie sind die Besten"???

06.03.18 10:33
Dere er de beste :)

06.03.18 11:16
takk :)

06.03.18 11:22, Mestermann no
...og de er de beste (sie sind die Besten).

06.03.18 13:37
takk!

05.03.18 18:16
Stikkord: jf., j.f, m.m.
Guten Abend,

bei den Hausaufgaben bin ich über 2 Abkürzungen gestolpert

m.m.---> Båt som frakter folk m.m.
j.f.---> En nasjon: en gruppe mennesker med felles kultur, men også brukt om land/stater (j.f.De forente nasjoner (FN))

Sandra

05.03.18 19:41
m. m.: med mer = usw., et cetera
jf.: jamfør = vergleiche, siehe auch

05.03.18 19:42
Hei Sandra,

m.m. med mere = mit mehr, und mehr

j.f. jevnfør - im Vergleich

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.03.18 19:46, Mestermann no
Jamfør (oder jevnfør) wird nur so abgekürzt: jf.

"J.f." in Deinen Hausaufgaben ist also falsch.

06.03.18 06:12
Danke euch!

Sandra

05.03.18 17:03
Stikkord: unterwerfen, å legge under seg
Hei

Leider habe ich beim weiteren Lernen noch eine Frage entdeckt:

Wie übersetze ich å legge under seg.
Synonym soll sein: å erobre, å vinnne over.

Danke Corinna

05.03.18 17:08, Geissler de
jemand/etwas unterwerfen

05.03.18 17:12
Vielen Dank!

05.03.18 16:15
Stikkord: arrogant, eingebildet, großspurig, å være stor på noe
Hei

übersetze ich å være stor på noe mit großartig sein in /bei etwas?

Als Synonym gibt mein Buch å være overlegen an.

Corinna

05.03.18 17:02, Geissler de
Nein, das bedeutet großspurig, arrogant, eingebildet sein.

05.03.18 17:12
Vielen Dank!

09.03.18 08:05
Når man forsøker å komme vendingen nærmest mulig kunne man på tysk vel også tydd til formuleringen "sich (groß) etwas einbilden auf etwas"

Van var stor på utdanningen sin.
Er bildete sich (groß) etwas ein auf seine Ausbildung.

"Groß" virker litt dagligdags i en sånn setning.

05.03.18 15:34
Stikkord: avl, avlspurke, purk, purke, Sau, snut, Zucht, Zuchtsau
Hallo Forum,
eine kleine Frage: was genau ist "avlspurker"? Hat mit Landwirtschaft zu tun und muß wohl eine Art Schwein sein.....Aber gibt es eine genaue deutsche Übersetzung?
Ich danke Euch!
Viele Grüße von Malin

05.03.18 15:44, Geissler de
avl = Zucht
purke = Sau

Also eine Zuchtsau.

05.03.18 15:51
Danke Dir, lieber Geissler!
Gruß von Malin

06.03.18 07:57
Purken er jo politiet!
I hvilken grad ansees purk egentlig som fornermelse på norsk? Å sammenligne en politimann med en gris er jo enda mindre smigrende enn å betegne han som okse som man gjør på tysk.

06.03.18 08:32
Purken / snuten er vel så avleggs og gammeldags at det nesten bare er morsomt. Jeg tror aldri jeg har hørt noen si det med et straight face, i motsetning til bulle på tysk. Man låter liksom bare som Egon Olsen. Men dette er kanskje annerledes for de eldre generasjoner...

Baosj har jeg hørt sies med et straight face, det er kebabnorsk. Jeg tviler på at politifolk tar det spesielt alvorlig heller, hvis de i det hele tatt forstår det.

-Tutankoopa

06.03.18 10:33
Purk,(m) (politimann) og purke,(f)/(m) (sugge) har forskjellig tonelag i bestemt form entall, så vi hører hva ordet betyr. Noen vil skrive purka eller sugga. Dersom vi skriver purken, går det vanligvis fram av konteksten hva vi mener. I praksis tror jeg ikke det vil føre til fornærmelser.

06.03.18 11:38, Mestermann no
"Snuten" for politiet brukes fremdeles hyppig. Dette ordet har vi fra svensk, og uttales som på svensk med tonem
1). Opprinnelsen til ordet er "snute". Det bøyes vanligvis: en snut, flere snut.

"Purken" (også tonem 1), derimot, brukes i praksis aldri eller sjelden, som Tutankoopa skriver. Opprinnelsen til
ordet purk har for øvrig ingen ting med griser å gjøre, men er et dialektord som betyr gretten eller gjerrigskap.

Når det gjelder dyret, altså en/ei purke, så har jeg til gode å se at noen skriver noe annet enn purka i bestemt
form entall, selv om det nok forekommer i Bergen. Det er et særnorsk ord som vanligvis tar hunkjønn i alle
rettskrivninger. På riksmål/moderat bokmål bøyes det en purke, purka.

06.03.18 13:06, Mestermann no
Hva det er lov å kalle politiet, er ellers litt uklart. Forulemping av offentlig tjenestemann er straffbart etter
Straffeloven § 156. At noen har kalt en polititjenestemann for "purk" eller "snut" har aldri vært rammet av denne
paragrafen. Derimot ser det ut til at hva slags ordbruk som er akseptabel, varierer fra landsdel til landsdel, særlig
mellom syd og nord, og dessuten litt etter rettens forgodtbefinnende:

https://www.nrk.no/nordland/dette-far-du-bot-for-a-si-1.8314842

06.03.18 20:25, Mestermann no
"Allerede" er kanskje å overdrive. "Purk" for politi er et ganske gammelt slangord, iallfall hundre år gammelt.

Eldste skriftlige belegg Naob har for "purk" er fra 1936, men Norsk slangordbok har et belegg fra 1927. Det var
altså sikkert i bruk allerede på 20-tallet, og er nok enda eldre. Nå er det i praksis foreldet og fortrengt av "snut".

07.03.18 04:38
16:18: kan du for faen la være å belemre oss med trafikkbøtene dine?? De interesserer ingen bortsett fra deg
selv.

07.03.18 05:52, Mestermann no
Jeg er enig med 04:38. Innlegget 16:18 er derfor slettet, fordi advarsel om dette har blitt gitt tidligere.

@16:18: Du har tidligere blitt advart for siste gang. IKKE trekk inn dine egne synspunkter på norsk eller tysk
samfunnsliv, og ikke legg inn kommentarer om eller hentydninger til disse i innleggene dine, heller ikke om "aldri
så liten fartsovertredelse". Det skjeller ikke forumet hva du mener om noe av dette, uansett hvor språklig relevant
resten av innlegget er, hvorav resten er gjengitt her:

"06.03.18 16:18
Det var da rart at purk skulle være foreldet allerede! Ordet var ikke jeg klar over. Og så var det ikke beslektet med
purken som grisen. Nei vel! Unansett: jeg tror jeg skal avstå fra å betegne purken for purk eller snut (...) I
Tyskland anbefales det overhodet ikke å betegne politiet som okse (Bulle). Også på tysk betegnes kriminal
etterforskere forresten som Schnüffler. Noe som tilsvarer ordet snushane på norsk.
Mange takk ellers!"

Så lenge Trolljentas forum eksisterte, var det mulig å diskutere slike tema der. Av samme grunn sluttet det forumet
å eksistere. Det handlet til slutt bare om tyskere som var frustrert over å bo i Norge. For forumets eier og for
administratorene ble det hele ødelagt.

Vi skal ikke ha den samme ødeleggelse her. Du bør ikke kamuflere dine personlige kjepphester som en del av en
språklig diskusjon. Innlegget ditt er derfor strøket, tross språklig relevant innhold, men det sistnevnte er blitt
gjengitt her. For siste gang bes du om, med sukker på: Vær så snill å fremføre dine synspunkter på andre tema
enn de språklige i andre fora.

08.03.18 23:38
Uffa. Før pc'en min sprenges i lufta via virtuell vrede skal jeg nok forsøke å tøyle tunga mi enda litt mere. Selv om det er ekstremt vanskelig for meg å forstå at et ørlite, bittelite, litt lekent og hovedsaklig spøkefullt ment Seitenhieb nå og da må taes opp så forferdelig ille, høytidelig og alvorlig 8-? Om man reagerer på et sånt lite spiss utsagn like alvorlig som om man hadde blitt tatt på fersken som verdens aller verste forbryter og fordømmes på det aller hardeste er det kanskje ikke så rart at akkurat dette føles litt provoserende?

Men nå har jeg i alle fall forstått hva "man" er så redd for her. Var ikke klar over at Trolljentas Forum var gått i stå og at dette skyldtes på diskusjoner over ømfintlige emner. Litt synd nesten - for burde man ikke kunne snakket om alt mulig og ingenting?

Bor forresten ikke i Norge selv og er der bare uhyre sjelden. (Derfra den dårlige norsken :-(. Sånn sett ser jeg jo med mye større distanse på mangt et norsk-tysk emne.

Men jeg har en fornemmelse av at det kanskje føles litt annerledes både for nordmenn og tyskere i Norge å spøke litt over de tingene som fremstår å være ganske særegne.

Sikkert knalltøft for en utvandrer som arbeider med å få fotfeste i et annet land.

Okei da =:-# ...

11.03.18 15:04, Mestermann no
Det gjelder like mye for karakteristikker av tysk samfunnsliv og tyske fenomener som av norske. Vær så snill å la
dine "Seitenhiebe" komme til uttrykk andre steder enn her. Det norske ordet er forøvrig "slengbemerkning", så har
du i det minste lært et nytt ord. Slengbemerkninger om andre forhold enn språklige skal vi være ytterst forsiktige
med i et språkforum; de avsporer umiddelbart diskusjonen og irriterer andre brukere.

05.03.18 14:24
Stikkord: å likne, å likne på
Hallo

wird å likne und å likne på gleich verwendet oder gibt es Unterschiede im Gebrauch?

Han likner sin far.
Han likner på sin far.

Sandra

05.03.18 14:37
Hei Sandra,

wenn ich aussagen möchte dass er im Aussehen seinem Vater ähnelt würde ich wohl sagen:
Han likner sin far. Oder han er lik faren. (Han er helt lik faren sin)

Wenn ich ausdrücken möchte dass er im Wesen seinem Vater ähnelt. Würde ich eher gebrauchen: Han likner på sin far.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.03.18 14:44, Mestermann no
Å ligne noen/noe (od. auch likne) und å ligne på noen/noewerden oft, aber nicht immer, gleich verwendet.

Wenn zwei Objekte einander ähneln, kann man beide Varianten benutzen

Han ligner på sin far = han ligner sin far.
Maleriet ligner på ham = maleriet ligner ham.
De to hestene ligner på hverandre = de to hestene ligner hverandre

Aber wenn "ligne" um etwas typisches oder spezifisches für jemanden/etwas zu charakterisieren benutzt wird,
dann ohne "på":

Det ligner deg akkurat å gjøre noe så dumt! (Es ist typisch von dir!)
Islandshester og fjordinger ligner hverandre (die zwei Pferderassen âhneln einander)
Dette ligner ingen ting! (dies ist unerhört!)

05.03.18 15:15
Vielen Dank an Claus und Mestermann für die Erklärungen!

@Mestermann: ich als Islandpferdebesitzer freue mich natürlich besonders ein Satzbeispiel zu eben diesen Pferden zu bekommen :) :) :)

Sandra

05.03.18 17:26, Mestermann no
:-)

05.03.18 13:27
Hva heter: sist, men ikke minst på tysk?

05.03.18 14:20
Hei ich würde vermutlich auf Deutsch sagen:

nicht zuletzt deswegen/darum.....

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

05.03.18 14:21
Ich würde auf Deutsch wohl "und nicht zuletzt" sagen, aber das englische "last, but not least" ist hier auch sehr verbreitet.

05.03.18 14:23
Und zu guter Letzt (und nicht zu vergessen )
Oddy

05.03.18 10:11
Stikkord: byrett, herredsrett, tingrett
Hallo zusammen,

Was bedeutet "herreds- eller byrett" und "eierens verneting"?

Vielen Dank!!

05.03.18 10:27
Kannst Du das mal in einen ganzen Satz bringen?

05.03.18 15:00, Mestermann no
Die erste Frage lässt sich beantworten: Herredsrett und byrett waren bis 2002 die Bezeichnung für die unterste
Gerichtsinstanz Norwegens (herredsrett auf dem Land, byrett in den Städten). Ab 2002 ist die Bezeichnung
tingrett.

05.03.18 15:08
Verneting bezeichnet den Gerichtskreis eines Rechtssubjektes.

05.03.18 18:16
Vorausgesetzt, dass es im Königreich wohnt.

03.03.18 18:54, Mestermann
I vår populære serie "Oslodialektens Mysterier", bringer vi i dag følgende utsagn, skrevet som det uttales:

Næreværsjtjaørt

Disse gåtene er lettere å løse for norske lesere, så la nå våre tysktalende venner i forumet prøve seg først. NB:
Det er ikke lov å google.

Fine premier samt heder og ære til vinnerne.

04.03.18 08:47
Nei, det verste jeg har hørt

04.03.18 09:40, Geissler de
Det mangler nok „er det“, slik at det blir „Nei, det er det verste jeg har hørt“.

04.03.18 14:24, Mestermann no
Premie til Geissler, og trøstepremie til 08:47, som hadde nesten riktig svar.

Ekstrapremie til den som klarer denne:

Snaruatta?

04.03.18 15:42
Hvordan har du hatt det da?
:-)

04.03.18 16:23, Geissler de
Åssen ...

04.03.18 17:51, Mestermann no
Delt ekstrapremie mellom 15:42 og Geissler her.

Snaruatta? = åssen har du hatt det, da? = hvordan har du hatt det, da?

Som det vil fremgå: Bredt oslomål fremført i høyt tempo er noen ganger minst like vanskelig å forstå som
setesdalsdialekt... :-)

04.03.18 18:35
Da må vi nesten høre setesdalsdialekt...

https://www.nrk.no/video/PS*83976

05.03.18 13:09
Islandsk?

05.03.18 20:26, Mestermann no
En ekstrapremie til Geissler fra Setesdal:

ɒɪr.ɛ ɔkːɔs dɛu sɔm ɛː i hɪmːelen
lɒː dæɪsː nɒmn vɪere hɛlːi
lɒː dæɪsː ræɪçːɪ çɛːmə
lɒː dæɪsː vɪljɒ sjɛː ɔ jɔʊrden sɔm i hɪmːelen
jiː ɔkːɔ i dɒːg.e ɔkːɔs dɒːglɪgɛ stump.e
fɔr'lɒːkːɔ ɔkːɔs sʏlː.e sɔm ɔkːɔ ɔ fɔr'lɒːter ɔkːɔs sʏlːfɔʊkː
lɛːd ɔkːɔçɪ ɪnː i frɒɪstelsə
mɛn frels ɔkːɔs frɔː dɛ ɔndə
fɔr ræɪçːɪ ɛː dæɪsː
ɔ mɔʊstrɪ ɔ ɛːren fɔr alːstøʏtː ɒːmen

05.03.18 22:04
Fadervår

06.03.18 14:30, Geissler de
At det dreier seg om Herrens bønn, er ganske åpenbart. Men jeg har grublet på første ord i
en stund, uten å komme fram til noe annet enn at det må være en feil.
Hvordan blir norrønt faðir til air'e? Norrønt ð blir til i, greit nok, og e-en på
slutten ser ut til å være regelmessig i denne dialekten, men en f forsvinner jo ikke
bare?!

06.03.18 15:49, Mestermann no
Du har rett. Det skjedde nok en feil da jeg klippet og limte. Det skal være fɒɪr.ɛ ɔkːɔs.

Vallemål.no har utviklet et skriftspråk for setesdalsk. Her kommer Fadervår slik de skriver det:

Fair'e åkkås, dú som æ i himmelen!
La díss namn vère hellig,
La díss Ríkji kjæm'e,
La díss vilja skje 'å jórden som i himmelen!
Gi åkkå i dag'e åkkås daglige stump'e.
Forla'kkå åkkås syll'e, som åkkå å forlater åkkås syllfókk
Led åkkå 'kji inn i freistelse,
men frels åkkås frå det onde.
for Ríkji æ díss,
å móstri å æren for allstǿtt. Amen.

07.03.18 09:00
Ein Kopierfehler, ok, aber dass das F wegfällt, kann ja vorkommen. Siehe Gotisch:
Atta unsar, þu in himinam

07.03.18 16:31, Geissler de
Das wäre in der Tat ein gutes Argument, wenn nicht atta von einer anderen
indogermanischen Wurzel herrührte.
https://indo-european.info/pokorny-etymological-dictionary/%C4%81%CC%86tos_atta....

Das gotische Kognat von "Vater" lautet fadar.
http://www.koeblergerhard.de/got/3A/got_f.html

07.03.18 17:25
I stofe 2 står det "hellig". Jenta i dialektprøva sier "Den heilage home".

07.03.18 17:56
"Fair'e, stump'e" (far, brød)

Er e'en svarabaktivokal? Jf "ein stark'e mann'e" = en sterk mann

07.03.18 18:03
Det skal være svarabhaktivokal.

02.03.18 23:44
Hei!

Irgendwie besteht bei manchen Wörtern keine Einigkeit über das Geschlecht. Ich habe verstanden, dass man weibliche Wörter auch männlich verwenden kann (ei bok / en bok), aber es scheint komplizierter zu sein.

Ich nehme als Beispiel mal krone und kirke.

Heinzelnisse: krone (m), kirke (f/m)

NTNU: ei krone, ei kirke
https://www.ntnu.edu/now/vocabulary/table-k

langenscheidt.com: krone: Maskulinum und Femininum, kirke: Maskulinum
https://de.langenscheidt.com/norwegisch-deutsch/krone

Verwirrend!

03.03.18 03:55, Mestermann no
Alle norwegische Substantive haben ein Geschleicht (und nur eins), aber sehr viele Feminina können in Bokmål als
Utrum-Wörter (Utrum = felleskjønn, "gemeinsames Geschlecht") gebeugt werden. Das Biegungsmuster von Utrum
ist allerdings identisch mit Maskulinum. Daher das verbreitete Missverständnis, dass im Norwegischen viele
Wörter "das Geschlecht plötzlich wechseln können".

Krone (f) kann also so gebeugt werden:
Entweder als Femininum: ei krone, krona, kroner, kronene
Oder als Utrum, identisch mit Maskulinum: en krone, kronen, kroner, kronene

Dasselbe mit kirke (f)
Entweder: ei kirke, kirka, kirker, kirkene
Oder: en kirke, kirken, kirker, kirkene
Ob man bei diesen Wörtern das reine Femininum (kirka) oder das Utrum (kirken) benutzen möchte, entschliesst
man selbst. Es ist also eine Stilfrage. Generell wirken Feminina mündlicher und gelassener, während Utrums-
Formen mehr traditionell und schriftlich scheinen.

Sprachgeschichtlich hängt diese sonderbare Situation mit dem langen Zusammenleben mit Dänemark (Union
zwischen 1376-1814) zusammen. Dänisch wurde zur Schriftsprache auch in Norwegen. Bis zur Mitte des 19.
Jahrhunderts gibt es kaum Unterschiede zwischen Texte, die von Norwegern und von Dänen geschrieben sind.
Auch heute noch ähneln schriftlich Dänisch und schriftlich Norwegisch (bokmål) einander sehr (wobei die
Aussprache sehr unterschiedlich ist). Dänisch hat aber eben nur zwei Geschlechter, Neutrum und Utrum
(felleskjønn).

Als Norwegisch sich zu einer eigenen Schriftsprache separat vom Dänsichen entwickelte, wurden mehr und mehr
von den in Norwegen früher nur mündlich vorkommenden Feminina auch in die Schriftsprache aufgenommen.
Eine Zeit lang war es sogar offizielle Sprachpolitik, gezwungene Femininumsformen einzuführen. Die Schulkinder
durften z.B. nicht mehr "kirken", sondern mussten eben "kirka" schreiben. Da aber sehr viele auf die
traditionellen Utrumsformen (wie auch auf andere, traditionellen, dänisch-nahen Formen) beharrten, kam es zum
sogenannten Sprachstreit (språkstriden); eine unblutige, aber sehr zerreißende Geschichte. Das wichtigste
Ergebnis davon heute ist eigentlich die ausgeprägte Wahlfreiheit bei sehr vielen Wörtern, die für den
Norwegischlernenden manchmal Verwirrung und Kopfweh bringt:

kirka - kirken
krona - kronen
gata - gaten
snø - sne
bjørk - bjerk
rein - ren
sør - syd
trøtt - trett
sein - sen
fram - frem
venta - ventet
lytta - lyttet

- um nur einige Beispiele zu nennen, die auf Bokmål in beiden hier erwähnten Formen gleich zugelassen sind.

Die Norweger wechseln selbst ziemlich liberal zwischen diese Formen, und sind nicht immer konzequent.

Um auf die Feminina zurückzukommen, bedeutet dies, dass sehr viele (fast alle) Feminina direkt als Maskulina
gebeugt werden können, ohne dass es unkorrekt ist. Für den Norwegischlernenden bietet dies auf einen großen
Vorteil, denn man muss sich anfangs nicht drei Geschlechter merken, sondern nur zwei: Neutrum und Utrum.
Allmählich kann man sich dann merken, welche von den Utrumswörtern echte Feminina sind, und die häufigst als
Feminina gebeugt werden und daher als Feminina erscheinen.

(Bemerke wohl dass man mit echten Maskulina natürlich nicht dasselbe machen kann. "En heis", "en mann" (m)
verbleiben immer Maskulina: En heis, heisen, heiser, heisene; en mann, mannen, menn, mennene.)

Eine Ausnahme von dieser praktischen Regel bilden die wenigen, sogenannten "særnorske former"
(sondernorwegische Formen), die nur Feminina sind, und die Norwegisch mit dem Dänischen nicht gemeinsam
haben. Ein gutes Beispiel ist jente (Mädchen), das schriftlich in der bestimmten Form Einzahl ausschliesslich als
"jenta" gebeugt werden kann: en/ei jente, jenta, jenter, jentene.

Eine einfache Frage kann manchmal eine komplizierte Antwort haben.

03.03.18 04:09
@Fragesteller: ein besseres Wörterbuch als das von NTNU findest Du gratis hier:

www.naob.no

(Großes Wörterbuch der Norwegischen Akademie (riksmål und moderates Bokmål), mit ausführlichen
Erläuterungen und Beispielen).

03.03.18 06:11
Dazu kommt aber noch, dass manche Wörter tatsächlich mehrere Geschlechter haben können, teils innerhalb Bokmål oder Nynorsk (z.B. enet spark, eineit venskap), aber insbesondere zwischen unterschiedlichen Dialekten (z.B. ei bil - bila - Auto auf Trøndersk).

Das ist aber eine ganz andere Sache als felleskjønn, worüber Mestermann ja schon geschrieben hat.

03.03.18 09:00
  1. 6:12 Was wiederum bedeutet, dass eben auch die særnorske feminina maskulin gebeugt verden und es durchaus auch "jenten" neben "jenta" gibt.Übrigens schütteln gebildete ältere Norweger nur verständnislos den Kopf, wenn man mit Begriffen wie "felleskjønn" ankomnt under bezeichnen das geradewegs als "tull". Mir hat es auch bis heute nicht erschlossen, ob das nicht eine künstliche Konstruktion ist geboren aus überschießender politischer Korrektheit. Es erscheint noch irgendwie plausibel statt von Maskulinum von Hybridum bzw. felleskjønn zu sprechen, wenn es in einer Sprache neben dem Neutrum nur ein Universalgeschlecht gibt. So wie im Dänischen. Denn wenn es keine weibliche Form gibt, macht es wohl auch keinen Sinn, die Universalform als maskulin zu bezeichnen. Dabei glaube ich freilich, dass selbst die Dänen trotzdem ihre Universalform als männlich begreifen. Wenn es aber neben der männlichen Form auch eine weibliche gibt, wieso soll die männliche Form dann nicht männlich heißen, sondern als gleichsam viertes Geschlecht als übergreifende Deklinationsgruppe gedeutet werden, die "zufälligerweise" exakt der männlichen Beugung folgt? Ist das übertriebene politische Korrektheit oder ist es der Versuch, durch die Hintertür doch bei den betroffenen Wörtern die weibliche Form als die "echtere", "richtigere Form" einzuführen? Ein befriedendes Zugeständnis an jene, die die weibliche Form durchsetzen wollen nach der Maxime "das Wort hat zwar maskulines Geschlecht", aber wir nennen es anders?"

03.03.18 11:22, Mestermann no
@09:00: Utrum ist keine "künstliche Konstruktion", "geboren aus überschiessender politischer Korrektheit". Eine
solche Vermutung ist Unsinn. Utrum (norw. felleskjønn = gemeinsames Geschlecht), ist ein alter Begriff der
Grammatik (Lateinisch = eines von beiden).

Dänisch, Schwedisch und Holländisch haben mit norwegischem Riksmål/moderatem Bokmål das Utrum-
Genus gemeinsam D.h., dass Wörter, die früher entweder feminina oder maskulina waren, zu einem gemeinsamen
Geschlecht zusammengefallen sind, und somit gibt es praktisch nur zwei Geschlechter: Intetkjønn und felleskjønn
(Neutrum und Utrum). Auf Englisch gibt es fast ausschliesslich Utrum, "common gender" genannt. Auf
Schwedisch nennt man es auch "realgenus"; auf Dänisch kommt neben "fælleskøn" und "utrum" auch der Begriff
"genus commune" vor.

Im Unterschied zu z.B. Dänisch oder Schwedisch, existieren aber im Norwegischen Bokmål zwei "Systeme"
gleichzeitig, daher die Verwirrung:

Auf der einen Seite ein Utrumsystem mit (fast) nur zwei Geschlechtern (Utrum und Neutrum), wie auf Dänisch oder
Schwedisch:
en kirke, kirken (Utrum)
en mann, mannen (Utrum)
et hus, huset (Neutrum)
(+ einige, sondernorwegische Feminina, die allerdings eine Mischbiegung haben: en jente, jenta; en bikkje,
bikkja).

Auf der anderen Seite ein System mit drei Geschlechtern, wie auf Deutsch:
ei kirke, kirka (Femininum)
en mann, mannen (Maskulinum)
et hus, huset (Neutrum)

In der Tat trennt niemand messerscharf zwischen wann er das eine, wann er das andere "System" benutzt. Sie
existieren nebeneinander. Auf Bokmål bleibt es also eine Stilfrage ob man nun "kirken" oder "kirka" schreiben
möchte. (Wenn aber die Stadtsprache von Bergen maßgebend für die norwegische Rechtschreibung geworden
wäre, hätten wir ausschliesslich ein Utrumsystem, denn dort gibt es wie auf Dänisch nur Neutrum und
gemeinsames Geschlecht. Man sagt in Bergen wie bekannt auch konzequent "jenten" und "hytten").

Zugestanden: In den norwegischen Schulen wird zwar meistens gelehrt, dass alles Norwegisch drei Geschlechter
hat. Wenn es eine "politisch korrekte" Darstellung der Situation gibt, dann besteht sie vermutlich in dieser
(verständlichen) Vereinfachung. Daher werden viele Norweger behaupten, dass "'kirke' kann entweder femininum
oder maskulinum sein", denn das haben sie in der Schule gelernt. Was wohl damit gemeint ist, ist dass
"kirke" sich manchmal als ein maskulinum benehmen kann, aber es wird nicht erklärt, warum. Die Antwort liegt
also im guten, alten felleskjønn (Utrum), das wir Dänisch und Schwedisch gemeinsam haben, aber auf
Norwegisch also nur teilweise und situationsbedingt.

Siehe auch:
https://no.wikipedia.org/wiki/Utrum
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjønn_(grammatikk)
https://da.wikipedia.org/wiki/Fælleskøn
https://sv.wikipedia.org/wiki/Utrum (guter Artikel)

@06:11: Ich beziehe mich hier nur auf schriftliches Bokmål, der Einfachheit wegen. Dass die Substantive
Geschlecht wechseln können zwischen Bokmål und Nynorsk, und in unterschiedlichen Dialekten
unterschiedliches Geschlecht haben können, ist schon richtig, aber lasst uns die Verwirrung ein wenig
begrenzen... :-)

@09:01: Die Erklärung im Link ist einfach, aber teilweise unkorrekt. "Jenta" heisst z.B. nicht "that girl", sondern
"the girl" usw.

03.03.18 11:33, Geissler de
@ 04:09:
Ausgerechnet hier ist NAOB nicht die beste Wahl, denn da wird für kirke nur Maskulin als
Genus angegeben.

03.03.18 11:36
På dansk bruger vi, ganske riktigt, begrebet fælleskøn.
https://da.m.wikipedia.org/wiki/Intetkøn

03.03.18 11:48
Bidragene til 09:00 bidrar ikke med stort. Det er den samme skråsikre kunnskapsmangel hver gang. Lett å kjenne
igjen, skaper bare forvirring, kverulerende form. Han overlater til andre å rydde opp i forvirringen men er selv som
Geissler skrev, unbelehrbar. For forumets del ville det vært en fordel om han fant seg en annen hobby. Filateli for
eksempel. :-/

03.03.18 12:38
Gammelnorsk hadde tre kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn;det var ikke et parallelt Utrumsystem i gammelnorsk. Hadde "gammeldansk" og "gammelsvensk" også tre kjønn?

Påvirkning av dansk og svensk og bergensk kom med hanseatene og nedertysken. Hvordan forklarer man Utrumsystemet når man vet at nedertysk hadde et trekjønnsystem?

03.03.18 12:58, Mestermann no
Nei, det er riktig, men gammelnorsk eller norrønt ble snakket i Norge for tusen år siden. Norrønt - også det som
ble snakket i Danmark og Sverige - hadde selvsagt opprinnelig tre kjønn.

Dansk ble etter hvert embetsspråk og etter reformasjonen også kirkespråk i Norge. Utviklingen av norsk
skriftspråk var altså i mange århundrer temmelig sammenfallende av hvordan dansk utviklet seg. Skriftspråket var
altså felles.

Da hunkjønn og hankjønn nokså tidlig falt sammen til ett felleskjønn på dansk, falt de derfor samtidig også
sammen på "norsk", dvs. i skriftspråket, og i talespråket til de toneangivende klasser i byene og blant
embetsstanden på landet. Utrumssystemet kom altså inn i norsk fra dansk.

Den historiske nærheten til dansk er i moderne norsk bokmål/riksmål betydelig. Langt opp i det 19. århundre var
dansk f.eks. også scenespråk i Norge. Det første rent norsktalende teater var Ole Bulls Det norske Theater" i
Bergen (1850). Den første rent norske bibeloversettelsen kom så sent som på 1890-tallet.

04.03.18 18:06
Det hadde vært interessant å vite noe mer om når Utrumsystemet ble innført i Danmark og Sverige. Det kunne man kanskje finne ut av ved å studere Christian IIIs bibel av 1523 og Gustav Vasas bibel av 1550. Trolig varte skillet mellom hankjønn og hunkjønn lenger i Sverige enn i Danmark.

04.03.18 23:49
Er det virkelig slik at "jente" skriftlig kun kan bøyes som "jenta"? Både "jenta" og "jenten" kommer opp som alternativ i bokmålsordboka (http://ordbok.uib.no/jente) og jeg har derfor levd i god tro om at jeg kan bruke "jenten" uten at det blir en rettskrivningsfeil.

05.03.18 02:42, Mestermann no
På svensk forsvant de separate bøyningssystemene for han- og hunkjønn på 1400-tallet:

https://sv.wikipedia.org/wiki/Yngre_fornsvenska

På dansk skjedde det samme omtrent samtidig:

http://dsl.dk/diverse/sprog/ordboger-og-sprogteknologi/gammeldansk-ordbog/sprog...

I begge språk ble pronomenene "han" og "hun" (svensk "hon") i noen tid hengende som såkalte anaforiske eller
kataforiske pronomener: Selv om man på dansk sa "en mølle, møllen", henviste man til den som "hun", siden
ordet opprinnelig var et hunkjønnsord.

På svensk er "människa", altså menneske, et av de få hunkjønnsordene som i noen grad har "overlevd"
overgangen til utrumsystemet. Det bøyes "en människa, människan", men henvises til som "hon" med anaforisk
eller kataforisk pronomen: "Människan hon offrar hälsan". Det hører vel forøvrig til sjeldenhetene at et språk som
har kjønn, har kategorisert ordet for menneske som hunkjønn, ikke som hankjønn eller intetkjønn.

@23:49: Nei, det er ikke en formell rettskrivningsfeil å skrive "jenten", men det er et faneord som i dag brukes
sjelden og virker svært arkaisk, på linje med "øyen" og "kuen". Først og fremst forekommer det når bergensere
skriver bokmål. På riksmål og moderat bokmål er "jenta" eneform, selv i Naob.

02.03.18 22:18
02.03.18 23:21
Kriminalvården er en svensk etat som har ansvar for kriminalomsorg.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kriminalv%C3%A5rden

03.03.18 08:12
Da er det det som på tysk kalles for Justiz eller Justizvollzug. Ordet kriminalomsorg mangler i HN...
Mange takk!

02.03.18 20:19
Stikkord: Zahlwörter
Hallo!

Auf

https://www.ntnu.edu/now/1/anna/numerals

lese ich "(ett) hundre og én", im "Nils" (Skapago) dagegen "(ett) hundereogen".

Existiert eine alternative getrennte Schreibung von Zahlwörtern im Norwegischen, oder ist das eine Erfindung des NTNU-Kurses?

Wenn ich ett bei hundre benutzen möchte, wir es dann zu "ett hundre"? Gibt es "etthundre" nur als Teil größerer Zahlen? (Beispiel aus "Nils": "femtusenetthundreogtretti")

Wie verbreitet ist die Schreibweise "én" zur Unterscheidung vom Artikel?

02.03.18 20:58, Mestermann no
Tallordene for hundrer er som følger:

(ett) hundre
(ett) hundre og en
(ett) hundre og to
...
to hundre
...
tre hundre
...
(ett) tusen
(ett) tusen og en
....
elleve hundre (eller ett tusen ett hundre)
tolv hundre (eller ett tusen to hundre)
...
nitten hundre (eller ett tusen ni hundre)
to tusen
to tusen og en
...
to tusen to hundre

osv.

Legg merke til at det er vanlig å skrive og si "ett hundre", "ett tusen" og ikke bare "hundre" eller "tusen". Begge
deler er riktig.

Det er også svært vanlig i løpende tekst å sammenskrive ordene ("etthundreogen", "attenhundre"), men det er
ikke lenger gyldig rettskrivning, bortsett fra når det kommer til årsangivelser: "attenhundretallet", "omkring år
attenhundre".

Apostrof i "én" benyttes helst bare når det er nødvendig for å markere betoningen og/eller unngå misforståelser.

02.03.18 22:35
Tusen takk, Mestermann!

Ist die allgemeine Getrenntschreibung mit Ausnahmen nur bei Jahresangaben eine ganz neue Regel? Sonst ist "Nils" im Jahr 2014 mit veralteten Erklärungen erschienen.

En und én habe ich so verstanden:

Bei der Betonung der Bedeutung als Zahlwort ist en und én genau vergleichbar mit Englisch a und one. "Drück einen Finger drauf!" – En bzw. a finger, wenn es halt nicht der Fuß sein soll, én bzw. one finger, wenn man nicht zwei oder drei benutzen soll.

Falls aber klar ist, dass es um eine Zahl geht, braucht man én selbst dann nicht, wenn man im Englischen one verwenden würde. "Wie viele Personen sind verletzt?" – En bzw. one person. Oder ist auch dieser Fall analog zum Englischen, weil ich ja das Wort en automatisch betonen würde?

PS: Heißt es nicht aksent statt apostrof?

03.03.18 02:29, Mestermann no
Her har jeg gjort meg skyld i en feil. Det er så langt jeg kan se fremdeles gyldig rettskrivning å skrive tallordene
sammen: Hundreogen, trehundreogtre. Men man kan også skrive dem adskilt: hundre og en, tre hundre og tre.
Begge deler er riktig.

Ellers har du forstått det riktig. Bruken av en kontra én (med aksent) er analog til engelsk "a" og "one".

Bruk en finger (her betones "finger", og det er ikke antallet som er poenget)
Bruk én finger (her betones "en", og det er antallet som er poenget)

Og selvsagt skal det hete aksent, ikke apostrof. Legg merke til at det ikke finnes noen egentlig rettskrivningsregel
om bruken av aksent i tilfellet "én", det er bare en typografisk konvensjon. Man kan like gjerne bruke kursiv for å
markere den samme betoningen: "en finger". Aksent eller kursiv brukes bare når det er nødvendig for
sammenhengen å vise hvor betoningen ligger.

02.03.18 12:50
Stikkord: die Ernährung umstellen, legge om kosten
Hallo

Im Radio habe ich gerade gehört: Hun la an kosten.
Sofern ich das richtig verstanden habe....
Kontext: Nahrung, Essen....

Was bedeutet das?

02.03.18 13:33, Mestermann no
Wahrscheinlich hast du gehört: Hun la om kosten = sie hat Kost gewechselt/geändert.

02.03.18 13:43
Ja wahrscheinlich.

Vielen Dank

02.03.18 14:42, Geissler de
Auf Deutsch würde man wohl gewöhnlich sagen:
Sie hat dir Ernährung umgestellt.

02.03.18 20:38
Kost er et interessant ord, siden ordet både kan uttales kust og kost og har så mangfoldige betydninger...

02.03.18 21:34
Kost uttales ikke «kust».

02.03.18 21:55
Fra et tysk perspektiv gjør det jo det.

03.03.18 06:12
Ja, så det du mener er at det kan uttales som "kost" og "kåst"...

03.03.18 07:52, Geissler de
Der er et fint eksemplet for hvorfor norsk er ganske uegnet til opplysninger om uttale.
Sånt har vi IPA for.

04.03.18 20:11
Absolutt er dette et eksempel på hvorfor både norsk og tysk likeledes er uegnete til forklaringer om uttalemåten.
Men IPA er det vel ingen vanlige mennesker som virkelig behersker med sine rare tegn som man også først både må finne på tastaturet og kunne tyde...

05.03.18 11:27, Geissler de
I tysk er i hvert fall uttaler av vokaler langt mer forutsigbar enn i norsk.
Hvis det står u, blir det alltid uttalt enten /ʊ/ eller /u/, og de fleste vil
faktisk oppfatte disse to som den samme lyden.

06.03.18 07:42
Det er jo sant selvsagt. Dette hadde jeg ikke tenkt på. Forstår nå hva du mente å si. Jeg ville bare henvise på det faktum at vokalene uttales forskjellig alt ettersom fra hvilket språk man ser på det. Men sant nok uttales vokalene sågar uforutsigbart på norsk.

02.03.18 11:22
Stikkord: helt til nå
Hei

På gunn av den gode hjelpen har hun klart seg bra helt til nå.

helt til nå = bis jetzt?

02.03.18 13:33, Mestermann no
Ja. Til nå oder helt til nå = bis jetzt.

02.03.18 13:44
Takk!

02.03.18 11:09
Guten Morgen

Die Vokabelliste meines Buches macht mal wieder Probleme...

Dort steht:
Hør på meg! Ingen går ut alene nå!
Da drunten steht:
Vet du hva! Ingen går ut alene nå!

"Vet du hva" finde ich in diesem Zusammenhang nicht logisch. Man sagt doch eigentlich nicht:
Weißt du was! Jetzt geht niemand alleine nach draußen. Oder sagt man das doch?
Sinn machen würde ja noch: Weißt du, jetzt geht niemand alleine nach draußen. Halt ohne "was" für hva...

Sandra

02.03.18 11:27
Hier würde natürlich die Satzmelodie helfen, die durch Ausrufezeichen angedeutet wird. (ist keine Frage-Intonation).
Ist eine Art Ausruf von Bestürzung, Korrektion, keine-Widerrede-mehr. Ich stelle mir meine Mutter vor. "Nei, vet du hva! du kan vente til lørdag med å spille nintendo!"
-Tutankoopa

02.03.18 11:42
Dankeschön für die Erklärung Tutankoopa!

Sandra :)

02.03.18 11:49
Stell dir mal vor !( vet du hva ! )

02.03.18 14:40
Je nachdem, wie das Gespräch davor verlief, kann ich mir durchaus vorstellen, "weißt du was!" zu sagen. (Da schwingt ein wenig Ärger/Ungeduld ob der Uneinsichtigkeit des Gesprächspartners mit, z.B.)

02.03.18 16:18, Mestermann no
Oder: "Also wirklich!"

03.03.18 05:15
"Also wirklich" passt gut, finde ich.

Danke Mestermann

Sandra

06.03.18 07:47
Nun hör mal gut zu!
Jetzt ist aber Schluß!

02.03.18 09:06
Hei.

Kann vielleicht jemand schauen, ob das was ich geschrieben habe sowohl sprachlich als auch grammatikalisch komplett richtig ist?

Tidsnok til begynnelsen av den nye konkurransesesongen har jeg fått meg et nytt kamera, et nytt objektiv og en engen logo til bildene mine! Gleder meg til den kommende sesongen både som rytter på ovalbanen og som liten men ivrig øvende hobbyfotograf på sidelinjen.

Soll heißen: Rechtzeitig zur neuen Turniersaison habe ich eine neue Kamera, eine neues Objektiv und ein eigenes Logo für meine Bilder bekommen. Ich freue mich auf die kommende Saison sowohl als Reiter auf der Ovalbahn, als auch als kleiner, aber fleißig übernder Hobbyfotograf am Bahnrand.

Danke

02.03.18 10:15
Verbesserungsvorschlag: Tidsnok til starten på den nye...

Alternativ: warum nicht "turneringssesongen"?

Orthographie: "...og en egen logo"

"liten (..) hobbyfotograf" meinst du damit deine körperliche Größe? So verstehe ich das zumindest.

Verbesserungsvorschlag: diese vorangestellte Attributsätze (ist das die richtige Terminologie?) funktionieren m.M. nicht ganz auf norwegisch. Vielleicht lieber: "som en liten men flittigivrig hobbyfotograf" oder "som en liten men ivrig hobbyfotograf som gjør sitt beste øver mye".

-Tutankoopa

02.03.18 10:17
Falsch formatiert.... "som en liten men flittig / ivrig hobbyfotograf"
oder "som en liten men ivrig hobbyfotograf som gjør sitt beste / øver mye."

02.03.18 10:27
Danke für die Hilfe Tutankoopa!

Tidsnok til starten på den nye... werde ich übernehmen! Gefällt mir besser!
Die Orthographie natürlich auch!

Das "liten" soll sich nicht auf meine Körpergröße beziehen sondern auf das noch etwas ungeübt sein , bin leider noch keine große, perfekte Koryphäe.... Aber ich weiß leider nicht wie ich das geschickter ausdrücken könnte...

02.03.18 10:33
HAbe ich mir gedacht :) Ich finde, du deutetest es ja eigentlich schon an, durch "ivrig, hobby, øver mye". Wenn du noch weitere Vorschlæge brauchst viel mir diese ein:

en uerfaren hobbyfotograf

en enkel hobbyfotograf

en beskjeden hobbyfotograf (das bist du auf jeden fall, also bescheiden :D )

en hobbyfotograf i startgropa

-Tutankopoa

02.03.18 10:48
Die Vorschläge sind prima!

beskjeden passt schon :), enkel ist aber auch nicht schlecht, oder doch i startgropa...

Vielen, vielen Dank Tutankoopa für die Hilfe!!!!!

02.03.18 10:56
@Tutankoopa:

i stratgropa ist ja Einzahl oder?

Im Deutschen sagt man aber ja "in den Startlöchern" also Mehrzahl???

02.03.18 11:20
Ist Einzahl, ja. Ich wusste nicht dass es den Ausdruck auch auf Dt. gibt, danke :)
-Tutankoopa

02.03.18 11:23
Danke :)

01.03.18 15:29
Hallo

Wenn ich einfach nur kurz sagen möchte:
....wie gestern
Sage ich dann: ...som i går?

01.03.18 16:09
Ja, genau.
Heute wie gestern : I dag soom i går

01.03.18 18:23
Takk!

mars 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned