januar 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.01.18 14:47
Hei. Kan noen fortelle meg hva disse ord betyr?

Sauber entfalz og lippschutz

30.01.18 15:16
Kan du skrive noen sammenheng?

30.01.18 15:24
Det har med frimerker og gjøre

30.01.18 15:58
Hengsel er fjernet og ????? har jeg aldri hørt.

Jeg har vært filatelist i over femti år. Eller kan det være tale om eksperten med navnet Lippschütz? Kan det være at du glemte " over u`en?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.01.18 16:06, Geissler de
Hei!
Når du ber om hjelp her må man i det minste kunne forvente at du gir litt kontekst og
at du skriver det du spør om, riktig.

Det heter nemlig "sauber entfalzt" og "Lippschutz".

I gamle dager pleide frimerkesamlerne å klistre frimerkene inn i albumet. Til dette
formålet brukte de noe som på tysk heter "Briefmarkenfalz" eller bare "Falz". Det kan
du se her:
https://de.wikipedia.org/wiki/Briefmarkenfalz

På norsk heter det "klistrebånd", tror jeg.

"Entfalzen" betyr da å fjerne klistrebåndet, og "sauber entfalzt" vil si at dette har
sjedd uten synlige merker og rester.

"Lippschutz" er etternavnet på en som jobbet som ekspert for BPP (Bund
Philatelistischer Prüfer) og utstedte ekthetsbevis for frimerker.

30.01.18 16:07
Hei Claus. Du har helt rett med tanke på navnet.

Da er jeg på rett vei. Takk for hjelpen

30.01.18 16:07, Geissler de
Lippschütz, mente jeg, Claus har helt rett.

30.01.18 16:10
Jeg tror det skal hete "sauber entfalzt". Falz var en måte til å lime frimerker inn i
albumet
https://de.wikipedia.org/wiki/Briefmarkenfalz#Entfernung

30.01.18 16:23
Hei Geissler,

Falz blir i Norge betegnet som hengsel. Akkurat som dørhengsel. Dvs. at merket har sansynligvis tegn på at den vær festet med hengsel i albumet. Fra ca. 60årene i forrige århundert har man begynt med lommer for postfriske merker. Derfor er det mest eldre merker som har hengselrester. Som kan være mer eller mindre pent fjernet. Det betyr at merkene er ikke helt 100% i orden når de er postfriske men med hengselrest.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.01.18 09:38
Stikkord: morgen, morgning, morning, morra, mårning, mårra
Hva er egentlig forskjellen på morning og morgen? Jeg ville helst brukt morning og ikke morgen. Eller roter jeg noe fryktelig nå, blander fryktelig med engelsk? Men morning høres så fortrolig ut, morgen derimot nesten litt unorsk....

30.01.18 12:18
Hei,

begge deler brukes, mest bruker vi i Kristiansand: morgen. Morning høres i mine ører mer tysk ut. Det er etter ordboka mulig.
Morsom er det når noen av og til bruker "Moin" uten å vite at det ikke har noe med morgen å gjøre.

God tirsdag fra Claus i Kristiansand

30.01.18 12:37, Mestermann no
Morgen er det vanligste substantivet på bokmål, og brukes både når det gjelder omtale av tidspunktet på dagen
(om morgenen), om morgendagen (i morgen) og til dels når man hilser (god morgen!).

Når man hilser finnes det etpar andre varianter. Det ene er en sammentrekning av ordet "morgen", og brukes hele
dagen: "morn!" eller "morn, morn!". Denne formen er mye brukt i Oslo. Det er antagelig denne formen Claus i
Kristiansand sikter til, men han tar feil av uttalen. Den uttales ikke "moin", men med den vanskelige, halvstumme,
nasale r-en som folk fra andre landsdeler har vanskelig for å få til, og som man også finner i Oslo-uttalen av
"Karl", "vern", "jorden" osv. "Morn" skrives da også med r.

Fra engelsk lånte norsk en eller annen gang, kanskje alt i seilskutetiden, ordet "morning!" som et litt kjekt og tøft
hilseord. Det var nok mer i bruk tidligere, og særlig blant mannlige arbeidere i byene.
Så har vi et verbalsubstantiv, nemlig "morgning, morgningen", som er dannet etter verbet "å morgne" (sml. å
mørkne, å dagne), Derfor finner man også uttrykk som: "Om morgningen", noen ganger skrevet "mårningen" eller
"morningen":
Jeg drikker alltid kaffe om morgningen.
Jeg synes alltid det er så vanskelig å stå opp om morgningen.

Sammenlign for øvrig også dialektvarianten av "morgen", nemlig "morra", også enkelte ganger skrevet "mårra",
som er dialekt for "morgen", som man også stundom møter skriftlig på bokmål:

Jeg drikker alltid kaffe om morran
Jeg synes alltid det er så vanskelig å stå opp om mårran
Jeg skal gjøre det i morra

Merk at man ikke kan ønske noen "god morra!" :-) Da må man si "god morgen", "morn" eller "morning!"

30.01.18 14:02
Hei Mesterrmann,

det var riktig at du leste Moin - det er den nedertyske formen for "moi Dag" = Hochdeutsch: moi = schön Dag = Tag = schöner Tag. I Nederland har man også uttrykket moi for fint/skjønt.
Formen morn - morra, kjenner jeg også hos oss, det er som du skriver vel heller muntlig norsk. Jeg har funnet det også i ordboka etter du hadde skrevet det. Da er det anført som muntlig form for morgen.

Hei fra Claus i Kristiansand

30.01.18 15:20, Mestermann no
Ah, jeg trodde du mente at nordmenn sa "moin" (men at du mente "morn"). Forstår.

31.01.18 00:03
Hei dere to!

Mange takk. Det var jo nettopp "jeg synes alltid det er så vanskelig å stå opp om morgningen", jeg tenkte på.

Ja, da går altså begge deler.

God natt!

31.01.18 00:37, Mestermann no
Ja, men pass på: Morgningen og morgenen er altså ikke helt kongruente begreper, selv om de delvis kan brukes
synonymt. Morgen/morgenen er også svært langt på vei det hyppigst brukte begrepet, både muntlig og skriftlig.
Morgningen er nok mest brukt muntlig, bare sjelden skriftlig.

Legg merke til at å hilse med "morning!" er det samme som å ønske "good morning", ikke som å ønske "god
morgning". "Morning!" uttales med engelsk betoning, nærmest med tonem 1, mens "morgning" uttales med
tonem 2.

31.01.18 08:22
Uffa. I så fall kan jeg bare håpe at det blir rett i uttalen rent automatisk eller tilfeldig. Jeg aner hva du mener når jeg sier "god mor(g)ning" og "morning" for meg selv men om jeg er på rett spor det må gudene vite. Så er det jo også det med skurre-r og rulle-r. Engelsk uttale benytter seg vel heller av rulle-r, mens jeg ville uttalt morgning snarere litt skurrende. Det er vel heller denne forskjellen jeg hører enn noe tonem-greie som jeg dessverre ikke har greie på.
Men takk for det. Jeg skal være var for uttalen hvis jeg hører nordmenn si det.

31.01.18 10:50, Mestermann no
"God morgning" kan man altså ikke si, dessverre. Hvorfor kan du ikke bare bruke ordet "morgen"?

31.01.18 11:40
Hei Mestermann,

det er sansynligvis fremdeles mennesker i Tyskland som sier "Guten Morgen" når de f.eks. kommer på jobben. De er formelle og det kan være på visse plasser viktig i Tyskland. Heller litt for formell en for lett, det er erfaringen min fra Tyskland. Da er det bare forståelig når man er forsiktig når man kommer til et fremmed land (Norge). Man kan si god morgen i Norge (Kristiansand...)

God onsdag fra Claus i Kristiansnad

31.01.18 19:10
Fordi jeg synes at morgen høres så fremmed ut i noen sammenheng.

i morgen tidlig = morgen früh (ok)
om morgningen = i (dag) morges = i dag om morgningen = om morgningen i dag (ok)
(hver dag) om morgningene = (jeden Tag) in der Früh (ok)
god morgen = guten Morgen (ok)

Men jeg ville aldri kommet på ideen å si: "om morgenen" for "i dag morges". Det høres fullstendig galt ut. Har ingen ide hvordan det uttales engang - mohrGenen eller mohrenen som i "god morgen" der "g"'en i morgen også ikke uttales...?

@Claus: "Guten Morgen" er helt vanlig på tysk...

31.01.18 20:23
Morna ( morn da ): adjø.
" Morna Jens "
Oddy

31.01.18 20:52, Mestermann no
@19:10: Det er nok "morgningen" som er det sjeldneste ordet her. Men la oss gå gjennom bruken, og ikke glemme
at "morgen" og "morgning" er to to forskjellige ord, som brukes litt forskjellig. De er altså ikke varianter av samme
ord:

Først morgen

I morgen tidlig eller i morgen - neste dags morgen eller morgendagen: "Vi ses i morgen." "Jeg kommer i morgen
tidlig".

Om morgenen - omtaler tidspunktet på døgnet (og betyr ikke "i dag morges"): "Blomstene åpner seg om
morgenen". "Jeg synes det er vanskelig å stå opp om morgenen". "Tidlig om morgenen synger fuglene".

I morges - morgenen i dag. "Jeg møtte ham i morges" (også: i går morges, i forgårs morges.)

En morgen eller den morgenen - bestemt eller ubestemt angivelse av tidsrommet på dagen: "Da Gregor Samsa en
morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv forvandlet til et uhyrlig kryp." "En morgen som ingen annen!"
"Den morgenen glemmer jeg aldri".

Som hilsen: God morgen! Morn! Morn-morn! Morn, da (morna).

Så ser vi på morgningen

Morgningen (noen ganger skrevet morningen eller mårningen) brukes først og fremst muntlig, ikke skriftlig, og
stort sett for å omtale noe som er knyttet til en selv, egenaktivitet. Det er et mer uformelt og intimt ord.

Jeg har vondt for å stå opp om morgningen.
Det er alltid så kalt om morgningene der jeg bor.
Det smaker så godt med en dram om morgningen.

Dette er helt normale utsagn, og kan forsvådt godt også brukes skriftlig. Men det vil oftest se rart ut med:
"Blomstene åpner seg om morgningen", eller "om morgningen våkner verden til liv". Stilistisk krysser det grensen
mellom det uformelle og det mer generelle. Det vanligste vil være å skrive "blomstene åpner seg om morgenen"
og "om morgenen våkner verden til liv".

Morgning kan ikke brukes i noen av de øvrige tilfellene som jeg har angitt for morgen (i morges, i morgen osv). Det
er heller ikke et hilseord.

Derimot kan man noen ganger høre at folk hilser med "morning!" eller "mornings!", men det er det engelske
lånordet, og har ikke noe med "morgning" å gjøre. De uttales da også helt forskjellig, som angitt i et tidligere
innlegg.

31.01.18 21:15, Geissler de
Hei Claus,

"Guten Morgen" er på ingen måte noe formelt uttrykk. Mens "Guten Tag" er en hilsen som man
bare bruker overfor folk man tiltaler med "Sie", sier man "Guten Morgen stort sett til
alle. Jeg sier "Guten Morgen" når døtrene mine kommer ned til frokost om morgenen.

31.01.18 21:55
Mange takk, Mestermann, Claus og Geissler,

Du har nok sikkert rett, MM, og jeg har nok sikkert lært det rett engang for veldig lenge siden. Når jeg grublet litt over emnet begynte det jo plutselig å nynne i meg...

Noe veldig rart noe med "Tidlig en morgen nede på stasjonen...sveiver på et håndtak" 8-0...!

Det sa i alle fall ikke "tidlig en morgning"...

Vel, vel...

Sliter likevel med visse bøyingsformer som "morgenen"... Det vil bare ikke klinge for mine ører ...

31.01.18 22:37, Mestermann no
Det er nå en gang bestemt form entall av morgen. Men det er et ord som kan være vanskelig å uttale både i
ubestemt og bestemt form, entall og flertall.

I de nynorsknære dialektene sier man ein morgon - morgonen, og uttaler hver bokstav. De har det enkelt.
Bokmålsordet morgen uttales derimot over store deler av landet nærmest som måh'-rn, og bestemt morgenen
uttales nærmest måh'-rn-n. Bestemt form flertall er litt letter: måh'-rnene.

I enkelte landsdeler finner man nok en mer bokstavnær uttale, men stort sett uttales det som jeg har forsøkt å
skrive her. (NAOB gjengir uttalen av ubestemt form med [må:`ərn] eller [må:`-årn]). Så det er ikke lett. Dette kan
være medvirkende til at det i dialektal dagligtale i flere strøk er vanlig å si "morran" i stedet. Men det er ikke en
form jeg vil anbefale, spesielt ikke skriftlig.

01.02.18 07:07
God morgen Geissler,

takk for hyggelig forklaring. Jeg vet jo ikke om det du skriver gjelder hele Tyskland. Derfor skriver jeg hos oss i Kristiansand er.... Når jeg er med familien i Hamburg hører jeg mest om morgenen på hotellet: Moin. Dvs, jeg er ikke sikkert om alle er klar over hva det betyr. Når jeg har guidet tyske gjester i Kristiansand har jeg til vane å si Moin når jeg kommer på bussen. Mange fra sør sier da: det er ikke morgen lenger. Derfor må jeg forklare for mange mennesker fra Tyskland at "Moin" er ikke det samme som morgen.

Riktig god torsdag fra Claus i et kalt Kristiansand

01.02.18 08:31
Nochmals vielen Dank. Da er det vel bare på innøve det ved å si eller mumle det for seg
selv. For eksempel om morgenen når man står opp.
Og så må man forsøke å anvende det hele på forskjellige konstellasjoner i praksis som byr
på ytterlige vansker.

For det heter jo snarere "i morgen tidlig" eller "i morgen formiddag" enn "i morgen
morges" - som man kanskje kunne trodd.

Og så blir det vel "på lørdag morgen" eller "førstkommende lørdag morgen" hhv. i flertall
"på lørdag morgene" eller "om morgene på lørdag / på en lørdag / på lørdagene / hver
lørdag" eller "om morgenen enhver lørdag" og "en morgen på en lørdag".

Så spørs det jo om man også kunne sagt noe som "på lørdag morgenen" og hva det til
forskjell fra de andre formene ville ha betydd og hvordan man ville uttrykket det på tysk.

Der er tre ting som forvansker alt dette.

1. På tysk er man mye mindre nøye her. Man kan nesten alltid si "in der Früh" hhv.
"Morgen" - samme om det er generelt eller spesielt utsagn. "In der Früh ist es immer so
kalt.", " In der Früh habe ich mir (heute) erst einmal Kaffee gekocht. Am Samstag in der
Früh werden wir abreisen."

2. Flertall brukes nesten aldri på tysk i sammenheng med tidsbestemmelser om morgentiden.
"An den Morgenen bin ich erst einmal joggen gegangen." høres for meg ikke veldig
idiomatisk ut selv om det sannsynligvis ville vært rett.

3. Det som forvirrer meg på norsk er at den bestemmte formen ser ut til å være lengre enn
flertallet. Det skyldes jo at ordet morgen ender på -en. Men egentlig ville jeg forventet
et "morgenene" som flertallsform. "Morgenene på oljeriggen starter med et skjærende hyl
fra en sirene." Men det er vel "Morgene på oljeriggen..."

<-- fullstendig forvirret. Må vel først rydde opp i hove og pugge informasjonene ovenfra
før jeg kan stille ytterlige målrettete spørsmål.

01.02.18 08:55, Mestermann no
Ordet bøyes slik: en morgen - morgenen - flere morgener - morgenene. Stundom kan man se varianten
"morgnene",

I morges kan bare bety den nettopp forgangne morgen (altså morgenen som var i dag), eller gårsdagens eller
forgårsdagens morgen (i går morges, i forgårs morges). Om den morgenen som fremdeles pågår må man si "på
morgenen i dag" eller (sjeldent) "i dag til morgen" : "Jeg skal møte ham på morgenen i dag", "jeg skal møte ham i
dag til morgen." For eldre morgener sier man f.eks. "lørdag morgen (som var)".

Generell omtale av morgenene er delvis annerledes enn på tysk. Man kan si "jeg pleier å møte ham om
morgenene", men man kan også like gjerne si "jeg pleier å møte ham om morgenen" (underforstått: så å si alle
morgener) eller "jeg pleier å møte ham hver morgen".

Peker man på en bestemt morgen i uken sier man "lørdag morgen" eller "lørdagsmorgenen". "Jeg skal møte ham
lørdag morgen" - "jeg pleier å møte ham på lørdagsmorgenene".

01.02.18 09:22
Mange takk, Mestermann. Jeg får trøste meg med det at jeg antakelig ikke kan dette helt på tysk heller :-|.

For det finnes ingen flertallsform "Morgenen" på tysk. Mens det på norsk i flertall blir en "tungenbrekker" som morgenene er flertallet av Morgen på Tysk simpelthen Morgen. Det ville på tysk altså hett": "An den Morgen bin ich immer erst joggen gegangen."

Ha en god morgen :-)

01.02.18 09:30
Hei??

Er det galt med? Ich bin an mehreren Morgenen joggen gegangen?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

01.02.18 12:56
Hei Claus,

Tja. Siden jeg selv som halvtysker komm inn på et sidespor og seriøst overveiet bruken av "Morgenen" som flertallsform for Morgen er jeg jo nesten ikke den rette å svare på spørsmålet ditt. Dette måtte nesten heller en heltysker eller en ekspert som Geissler gjøre. Men ifølge det jeg leste i Duden er flertallet av Morgen også Morgen. Og i så fall måtte det blitt "an mehreren Morgen". Noe som klinger også litt bedre enn "Morgenen". Det kanskje derfor også at man med tysk i utgangspunktet sliter litt med "morgenene"!

Men jeg ville fortsatt forsøkt å påstå at flertallet av Morgen er ganske sjeldent brukt på tysk. I motsetning til "an mehreren Abenden". Kanskje dette formildner tabben min ;-).

Hilsen og hyggelig dag i Kristiansand!

01.02.18 13:19
Hei

habe mich ein bisschen umgehört, es gibt ein Morgen und mehrere Morgende. Man hat mir gesagt es müßte heißen: Ich bin mehrere Morgende joggen gegangen.

Vennlig hilsen fra Kristiansand

01.02.18 15:36
Et par forskjeller mellom nord og syd i Tyskland.
Dette er gängig i nord :
Heute morgen ( Heute früh )
Gestern morgen ( Gestern früh/Vormittag )
Am Morgen ( In der Frühe )
Sonnabend Morgen ( Samstag früh/Vormittag )
Morgen Morgen ( hehe ! )
Oddy

01.02.18 18:30
Hei Oddy og Claus,

Tror vi har fortsatt noen småfeil hist og her.
Nå har også jeg spurt noen heltyskere og vi ble enige om at flertallet av Morgen lyder Morgen. Jeg tviler derfor sterkt på det forslaget du fikk fra de tyskerne du spurte og som rådet til "Morgende". Men vi har kanskje bruk for en ekspert her som sagt ;-).

Heute Morgen ville jeg skrevet med stor bokstav. ( https://www.duden.de/rechtschreibung/heute_Morgen ) Likeså "gestern Morgen" skjønt uttrykket høres veldig rart ut for meg. Am Morgen er helt rett og attpå rett tydd, men jeg ville skrevet "in der Früh", ikke Frühe. Men sant nok finnes uttrykket "in aller Herrgottsfrühe".

"Morgen Morgen" kjenner jeg ikke til 8-? Men betyr ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer...

Hyggelig kveld!

30.01.18 09:26
Stikkord: dringend
Hva er egentlig den mest idiomatistiske oversettelsen for "dringend"? Heinzelnisse foreslår påtrengende? Kan man i så måtte påtrengende gjøre et eller annet? Komme seg påtrengende et sted? Påtrengende på dass?

30.01.18 12:18, Mestermann no
Alt etter sammenhengen kan man oversette "dringend" med f.eks.: overhengende, presserende, inntrengende,
uoppsettelig, innstendig, særdeles viktig, nødvendig, ekspress, tvingende nødvendig - men slike forhold kan også
uttrykkes på andre måter.

dringende Gefahr = overhengende fare
dringende Angelegenheit = presserende sak/spørsmål
ich muss Sie dringend darum bitten = jeg må innstendig be Dem/deg om det
ich muss dringend aufs Klo = jeg må noe veldig på do

trengende bruker vi derimot helst om noe der vi på tysk ville sagt "aufdringlich", "zudringlich":

Jeg orker ikke hans påtrengende vesen = ich kann sein zudringliches Wesen nicht ausstehen.

31.01.18 08:36
Mange takk. Det ante meg at heinzelnissen var kommet på villspor med påtrengende. Da blir det presserende og noe veldig som passer best sånn som jeg mente ordet.
P.S. på tysk ville jeg ikke snakket om "dringende Gefahr". Jeg kan ikke avgjøre dette med siste bestemthet, men jeg tror at dringende Gefahr blir feil. Med dringende uttrykkes at noe må gjøres veldig rask. Et tiltak kan være dringend. Men etter mine begrep ikke en fare. Dringend bitten går det derimot an å si. Her er vi inn på den andre betydningen av dringend (son jeg ikke mente i utgangspunktet) - nemlig ettertrykkelig. På tysk ville jeg personlig heller ikke brukt dringend i denne betydningen og jeg kan forestille meg at denne bruken også i det allminnelige er på retrett. Men jeg tar kanskje feil her.

29.01.18 22:50
Stikkord: Gestirn, himmellegeme, Stern, stjerne
Finnes det et norsk ord for "Gestirn"? Eller sier man bare "stjerner"? Google-translate
oversetter det med "stjerners". Det har jeg aldri hørt før. Er det riktig?

29.01.18 23:35
På norsk bruker vi bare stjerne, stjerner.

30.01.18 01:08, Mestermann no
Som det fremgår når man sammenligner de to ordene Stern og Gestirn, så er de beslektet i sitt opphav. Gistirni
var såvidt jeg vet flertall på gammelhøytysk av stern. På norsk har det opprinnelig norrøne stjarna ikke hatt
noen lignende deling, men er blitt til "stjerne".

Det er så vidt jeg vet en viss betydningsforskjell mellom Stern og Gestirn, men også litt betydningsuklarhet. En
lignende betydningsuklarhet finner man forsåvidt også på norsk når folk peker på en lysende planet og kaller den
en stjerne (som den jo strengt tatt ikke er). Her er tysk med sine to ord mer nyansert. Mens Stern (strengt tatt)
betyr en stjerne, kan Gestirn egentlig betegne ethvert lysende eller lysreflekterende himmellegeme.

Teoretisk kan man altså oversette Gestirne med "lysende eller lysreflekterende himmellegeme", eller bare med
"himmellegemer", men det finnes det jo et annet ord for på tysk, analogt til det norske, nemlig Himmelskörper. Det
har dessuten ikke den samme poesi. Når Goethe skriver i Gesang der Geister über den Wassern:

"...Und in dem glatten See
Weiden ihr Antlitz
Alle Gestirne"

...så blir det feil å oversette det siste ordet med "alle lysende eller lysreflekterende himmellegemer"! :-)

Gestirn må derfor i all praktisk, ikke-vitenskapelig bruk oversettes med "stjerne".

30.01.18 07:26
God morgen ??

Hustad skriver:
Gestirn n <dels høyt.> himmellegeme, stjerne: der Lauf el. Gang der -e stjernenes gang; ein neues - entdecken oppdage en ny Sterne; unter e-m unglücklichen - geboren sein være født under en uheldig stjerne

God tirsdag fra Claus i Kristiansand

03.02.18 10:49
Himmellegeme er en god oversettelse skjønt det også finnes Himmelskörper på tysk...

03.02.18 10:54
Såg ikke at MM allerede hadde henvist til det samme med nærmere forklaring. Han har nok rett i det han skriver om Gestirn og Himmelskörper i dikt...

27.01.18 13:42
Hva sier man egentlig om tid som er ødslet bort? Er det en bortødslet tid? Eller bare en ødslet tid? Hva med bortskuslet tid? Bortkastet tid finnes jo i alle fall.

27.01.18 14:14
Hei ???

Etter riksmålsordboka finnes begge deler. Jeg hadde ikke brukt bortødslet tid. Men det er kanskje bare fordi jeg ikke bruker uttrykket "ødslet". Jeg ville heller brukt sløse bort tiden.
Uttrykket "kuslet" har jeg aldri hørt før. I riksmålsordboka fand jeg bare uttrykket "kuslig" for (dial.) uhyggelig, nifst.

Vennig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.01.18 14:51, Mestermann no
Om tid kan man bruke ødslet, bortødslet, bortkastet, bortskuslet og spilt.

28.01.18 01:52, Mestermann no
Man kan si at noen skusler med tiden eller også at de skusler den bort.

På samme måte kan man både si at man ødsler med tiden eller ødsler den bort. Men med "kaste" vi bruke
"bort": Kaste bort tiden. I bruken av "spille" er nok partisippet eller substantive det vanligste: Dette er spilt tid.
Dette er spill av tid. Her kan vi ikke bruke "bort". Man spiller bort pengene sine, men spiller tid.

28.01.18 08:26
Mange takk for detaljeringen. Disse detaljene er jo avgjørende om man kan et språk eller ikke. På tysk ville man kanskje gjengitt forskjellen med "mit etwas verschwenderisch umgehen" eller "mit etwas prassen" versus "etwas verprassen, etwas verschwenden, etwas verschleudern".
Setningen med spille er en god huskesetning. Spille i betydning av å ødsle finnes det etter mine begrep ikke noe beslektet motsvarende tysk ord for.

28.01.18 15:44
Doch , verspielen.
Was ich durch Jahre erarbeitet habe, hat
mein Mann in einer Nacht verspielt.( beim
Poker ).
Spilt bort, skuslet bort, osv.
Oddy

28.01.18 18:44
Ja, men jeg forsto Mestermann sånn at spille bort blir brukt i en mer bokstavelig, ordrett mening. I den bruker du verbet jo også. Man kunne vel ikke sagt: jeg har spilt bort tiden i mening av: jeg har skuslet / kastet bort tiden (ved å se på TV)?

Schönen Abend :-).

28.01.18 19:23, Geissler de
Her må man være oppmerksom på at det dreier seg om to helt forskjellige verb i „spille
tiden“ og „spille bort penger“.

Det første er et gammelt norsk verb som vi også finner i engelsk „to spill“ og som betyr å
sløse eller ødelegge. Det siste derimot kommer fra nedertysk og er det samme som høytysk
„spielen“.

28.01.18 21:03
Ja,mange takk for forklaringen, Geissler, Oddy og Mestermann :-)

26.01.18 22:33
Stikkord: Eucharistie, forsake, hostie, Kommunion, nadverd, nattverd, oblat
Vet noen om hostie-utdeling hører med altergangen ved gudstjenesten i den norske statskirke? Jeg begynte å stusse litt på dette spørsmålet da jeg så at en dansk prest i den danske folkekirke delte ut hostier i den danske TV serien "Herrens veier" (som nå også vises på norsk TV). Jeg syntes dette virket veldig rart.

26.01.18 23:52
Ja, nadverden er en del av liturgien i Den norske kirke.

27.01.18 00:41
Så rart. Jeg har alltid trodd at den manglende nattverden var et vesentlig skillemerke mellom katolisismen og protestantismen. Nå forstår jeg jo hvorfor fetteren kunne gå frem til det katolske alteret og ta imot nattverden med den største selvfølgelighet den gangen da vi var unge. Noe vi den gangen katolske hadde lært skulle være en dødsyn 8-/.

27.01.18 00:41
Mange takk for opplysningen!

27.01.18 02:46, Mestermann no
Både spørsmål og svar er strengt tatt OT, men ganske raskt: Nattverden er sentral i alle de store og viktigste
kirkesamfunnene, også de protestantiske og reformerte. Herunder også de tyske (og norske), evangelisk-lutherske
kirkesamfunnene.

27.01.18 03:00
Så vidt jeg vet, kan ikke en ikke-katolikk (f.eks. en protestant) ta imot den katolske nattverden.

27.01.18 11:09
Mange takk for bekreftelsen. Og 03:00 har nok rett. Det ble vel ansett som dødssynd den gangen. Men rent teknisk sett går det jo an for det :-). På tysk er antakelig også ordet Abendmahl er i bruk for nattverden. Men helst utelukkende i den tyske protestantiske kirken. I den katolske verden betegner nattverd etter mine begrep bare den ene, siste nattverden. Ellers er det snakk om Eucharistie eller Kommunion. Når det gjelder selve brødskiven så kalles den for Hostie eller Oblate - ord som antakelig går igjen i det norske språket med oblat og hostie.
TV-serien kan ellers anbefales synes jeg. Ser man bort fra at enhver time foran TV'en er skuslet livstid så kan man gjerne se akkurat den serien. En ikke norsktalende blir nok nødt til å ty til underteksten for å forstå hva som blir sagt. "Men det går fint" som danskene liker å si.
P.S.:
Et sted i serien sier den eldre presten - som har en eller annen form for religiøs-psykotisk lidelse - at han skulle "forsake" djevelen. Forsake er oversatt med "verzichten" i Heinzelnisse. Rent grammatisk (transitiv konstruksjon) ville jeg foretrukket "entsagen". Men det kan hende at verzichten semantisk er bedre. Jeg vet ikke så helt. "lossagen", "widerstehen" ville vel heller vært ord som ble brukt i en sånn sammenheng på tysk. Man gir ikke avkall på djevelen. Og entsagen betyr jo noe som går i retning av å avholde seg noe, å frasi seg noe, å avstå fra noe...

27.01.18 13:42
Hei 27.01. kl. 03.00,

til informasjon dertil. I åttiårene (forige århunder) hadde vi i Kristiansand jevntlig besøk fra tyske marinefartøyer. I Kristiansand befand seg viktige militærisk innredninger der tyske marinesoldater gjorde tjenste som NATO soldater. Kiel hørte dengang til overkommando Kålsos Oslo. Mine barn var med i freelsesarmens speidere. Vi hadde en vennskapsskip som kom regelmessig fra Kiel. I den katholse kirken St. Ansgar feiret vi økomenisk gudstjeneste fordi presten var fra NRW. Derved slap skipene å har med seg en "Kasak" (Katholische Süden Abwehrkanone) som tyske soldater kalte sjømannsprestene dengang. (Det samme med "Esak") Dengang feiret vi sammen i St. Ansgar og ved nattverden ble det kun utdelt oblaten (Jesu legeme) men ikke vinen (Jesu blod). Begge prester "Esaken" fra marinen og vår katolske prest var tilstedet. Det var ingen problem, vi fikk bare ikke lov etter en stunds tid å feire offentlig for allmenheten. Fordi vår kirkeøverste i byen likte ikke at NORSKE protestanter var med i slikt.... slik var det dengang. Det var ingen problem med fellesnattverden.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

27.01.18 18:57, Geissler de
@ 11.09:
Ordet "forsake" kan nok oversettes med "widersagen" i denne konteksten.

Den tyske katolske dåpsliturgien inneholder en del som heter "Abrenuntiatio diaboli", som
i Den norske kirkens dåpsliturgi heter "forsakelse".
Der man sier "Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen" i en norsk
barnedåp, er det på tysk en slags dialog mellom presten og menigheter, der presten spør
"Widersagt ihr ...", og menigheten svarer "Ich widersage".

27.01.18 19:02, Geissler de
Hei Klaus,

det var interessant å lese.
Kan det hende at "Kasak" sto for "Katholische Sünden-Abwehrkanone", altså med N?

27.01.18 19:37, Geissler de
Hei Claus,
beklager at jeg skrev navnet ditt feil.

27.01.18 20:16
Hei Claus,

takk for den pene historien og innsynet i "feltprestenes" tilværelse også til havs (som jeg ikke var klar over). Man vet egentlig veldig lite om deres rolle både generelt i fredstid og spesielt i kriger. Da var det jo i alle fall kanskje heller ikke dødssynd at den evangeliske fetteren mottok den katolske nattverden likevel ;-).

Jeg lo ganske da jeg leste ordet "Sündenabwehrkanone" :-).

Hei Geissler,

takk for oversettelsen henholdsvis tydningen. Den er jo kjempebra. Det ordet hadde jeg nok aldri kommet på selv. Det tilhører ikke det aktive tyske ordforrådet mitt. Grunnet sin teologiske bakgrunn kanskje - ? Forresten var det også nettopp det han presten sa i filmen: "jeg forsaker djevelen og alle hennes gjerninger" (hennes fordi han er overbevist om at selve bispen som er en kvinne er besatt av djevelen). Jeg måtte først slå opp ordet widersagen i Duden for å være sikker på meningen, men den innebærer vel alt fra widersprechen, widerstehen og ikke minst zurückweisen.

Schönen Abend in Kristiansand und Geretsried.

28.01.18 07:13
God søndag alle sammen,

klart at det skulle en N i Sünden Abwehrkanone. Beklager feilen. Siden du spør etter prester, er du klar over at det finnes en tysk kirke siden før første verdenskrig i Norge/Oslo? Presten hadde en gang den størst utbredde tyske menighet i Europa? Hans menighet fordelte seg fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord. Til 75 årsjubileet kom det en historiebok over menighetens historie.

Riktig god søndag til alle som er underveis i Heinzelnisse

28.01.18 12:46
Nei, det visste jeg jo ikke. Men det er jo veldig lenge siden. Og samfunnet har jo forandret seg kraftig siden den gang.

Men selvsagt finnes der sikkert en del skjulte spor etter det gamle også. Mange nordmenn avstammer jo tyskere når man går langt nok tilbake i tiden. En del av etternavnene i Norge bærer jo preg av dette den dag i dag.

Omvendt avstammer en aldri så liten del franskmenn og engelskmenn jo nordiske ætter for såvidt.

28.01.18 12:47
P.S.: Selvsagt i like måte en god søndag i Norge!

28.01.18 13:39
Hei ??

Det har du rett i. Mange normenn har tyske røtter. Her i Sørnorge har vi mange med nederlandske røtter. Det henger sammen med våre skipsfartskontakter. Lenger oppe i landet som f.eks. i Trondhjem er det på grun av at f.eks. Christian IV. trengte folk med kapital og fagkunskap at han vervet folk fra Angeln til Trøndelag. Samme som han vervet folk fra tyske gruver til Norge f. eks. til kobbbergruvene på Røros. Vi har forresten en eldre Bergakademi en dere har i Freiberg. Grunnleggerne var en, hold deg fast, - Ostfriese -. Fra den tid stammer det at vi har i gruvedriften nesten bare tyske fagbegrep. Jeg har en ordliste fra Bergakademien i Kongsberg den var 2007 - 250 år gammel. Grunnen for det var at det en gang ble vist en "Pferdegöpel" på en norsk frimerke. Den heter også på norsk "gøpel". Det viste de ikke en gang på Postens filatelitjeneste hva de hadde vist på frimerkene sine...

Fortsatt god søndag fra Claus i Kristiansand

25.01.18 14:11
Stikkord: å gjøre seg ferdig på jobben
Hei

In meinem Arbeitsbuch steht:

Jeg gjør meg ferdig på jobben og går inn på kontoret til Eskill, kollegaen min. Vi skal ut og ta en øl etter arbeidstid.

Übersetzt man den fettgedruckten Teil mit Feierabend machen? Oder hat jemand einen anderen Vorschlag?

Ole

25.01.18 14:24
Hei Ole,

wörtlich übersetzt: Ich mache mich auf meiner Arbeit fertig und gehe in das Büro von Eskill, meinem Kollegen. Wir wollen nach der Arbeit ein Bier trinken gehen.

Ich denke vielleicht würde man auf Deutsch eher sagen: Ich mache mich an meinem Arbeitsplatz fertig um danach zu meinem Arbeitskollegen Eskill ins Kontor zu gehen. Wir wollen heute noch zusammen ein Bier nach der Arbeit trinken.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

25.01.18 14:38
Ich verstehe das so:
Ich schließe meine Arbeit ab und gehe ...
(abschließen im Sinne von beendigen, zu Ende bringen)

25.01.18 14:38
Ich bringe meine Arbeit zu Ende und...

25.01.18 15:31
Danke euch!

Ole

25.01.18 20:06
Hei hier ist Claus noch einmal,

derved kan det tenkes at arbeidet fortsetter i morgen, jeg er ferdig for dagen, men i morgen begynner jeg å jobbe videre med saken, eller? F. eks. Jeg var ferdig for dagen med å trykke brevarkene til Hansen. (Jeg klarte 5.000 av 10.000 brevark, i morgen trykker jeg de restlige femtusen som mangler for blir ferdig med opplagen.) Derved er jeg ikke kommet til slutten av arbeidet. Bare til forkklaringen av det som du spurte om. Når jeg er ferdig - M E D - jobben er jeg ferdig. På jobben er ikke med jobben.

God kveld fra Claus i Kristiansand

25.01.18 23:03
Hei Claus: ” På jobben er ikke med jobben” er bra sagt. Men: Det går jo an å vite at man
ikke klarer 10.000 ark i løpet av den regulære arbeidstiden og at man må fortsette dagen
efter. I et sånt tilfelle kan man tross alt vel si at ”ich bringe meine Arbeit zu Ende”
(usagt: ”für heute”).

25.01.18 23:32
Ja. Das nennt man auch Feierabend machen. Björn.

26.01.18 12:43
Vielen Dank nochmal für die Ergänzungen an Claus, 23.03 und Björn!

Ole

30.01.18 12:35
" Jeg tror jeg pakker sammen for dagen og går hjem "
Oddy

25.01.18 10:22
Hallo,
ich suche einen Ausdruck für "(da)gegen sprechen", im Sinne von:

"Aus diesem Grund spricht es/alles dagegen, dies so einzuordnen..."

Kann man hier "si imot" oder "tale imot" gebrauchen? Kommt mir aber irgendwie nicht bekannt vor. Oder muss man das einfach umschreiben?

Danke im voraus!

25.01.18 11:50
Si imot : Widersprechen.
Derfor taler alt mot å innordne dette.
Umgekehrt: Derfor taler alt for å innordne dette.

25.01.18 13:28
Hei,

könnte vielleicht auch: motmæle -t = Widerspruch, Einwand, Widerspruch erheben, angehen?

Vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

25.01.18 20:09
Ja, si imot eller ta til motmæle.

26.01.18 12:18
Hallo,
wenn ich das nun richtig verstehe, so ist aber "si imot" und "ta til motmæle" im Sinne von widersprechen zu verstehen. Das wäre dann aber wohl nicht ganz korrekt, oder? "Widersprechen" und "dagegen sprechen" sind ja nicht identisch, zumindest nicht so wie ich das verstanden habe.

Ich mache mal zwei Beispiele mit "dafür sprechen" und "dagegen sprechen":
Das schöne Wetter spricht für eine lange Wanderung.
Das schlechte Wetter spricht gegen eine lange Wanderung.

Könnte man das übersetzen mit:
Det fine/dårlige været taler for/mot en lang tur.

Widersprechen passt hier nicht, also wohl auch nicht "si imot" oder "ta til motmæle". Oder liege ich hier falsch?

26.01.18 13:26
Du liegst nicht falsch.
Die Schüler wagen nicht dem Lehrer zu widersprechen.
Elevene våger ikke å si imot/ motsi læreren.
Tale for eller mot ist nicht ganz dasselbe. ( Tale mot læreren - nix gut ! )
Spezialausdruck: Tale noen midt imot. Kong Sverre talte Roma midt imot.( Stärker als motsi )
Oddy

24.01.18 17:18, Kerstin.siemonsen
Hei.

Jeg søker en norske oversetelse til tyske ord "Wirtschaftsförderungsgeselschaft".
Er det noen som kan hjelpe meg?

Hilsen
Kerstin

24.01.18 17:44
Næringsutvikling AS. Et eksempel fra Lærdal: http://www.laerdalnu.no/

25.01.18 14:20, Kerstin.siemonsen
Så enkelt. :-)

Takk for hjelpet

Kerstin

24.01.18 11:38
Heisann tilsammen,

Heter det:

stille opp på rekke eller

stille (opp) i rad og rekke?

Er det altså "i" eller "på" rekke og må "opp" med i vendingen?

Mange takk...

24.01.18 17:55, Mestermann no
Man bruker vanligvis preposisjonen "på" i begge tilfeller.

Å stille opp er egentlig noe annet enn å stille. Når man fysisk inntar oppstilling, stiller man opp.

25.01.18 07:59
Jeg var ikke helt klar nok.
Jeg mente ikke å stille SEG SELV opp eller å stille, men å stille NOE eller NOEN på/i rad og rekke som i betydning av å sette ting på plass.
Å stille betyr jo også å troppe opp, å oppbakke om ikke jeg tar feil nå.
Men jeg går ut fra at det blir det samme likevel og at det dermed også ting blir stilt PÅ og ikke I rad og rekke og man man ikke stiller dem OPP på rad og rekke, men bare stiler dem bare på rad og rekke.
Likevel mener jeg at ting også i det minste kan STÅ I og ikke PÅ rad og rekke. Men det er mulig jeg tar feil.
Mange takk.

27.01.18 02:40, Mestermann no
Som sagt brukes for det meste preposisjonen "på" her.

De ble stilt opp på rad og rekke
De stod oppstilt på rekke
De kom gående på rekke og rad

24.01.18 10:28
Stikkord: fjøs, stall
Heia,
finnes det egentlig et forskjell mellom en stall og et fjøs? Er det slik at en stall er
mer til hester og et fjøs til alle slags dyr?

Takk!

24.01.18 11:15, Geissler de
En stall er egentlig utelukkende til hester.

24.01.18 11:30
Das stimmt Geissler.
Spaß: Stallen til Rosenborg: Die vorhandene Mannschaft.
Fjøs er ikke for alle slags dyr.
Schweinestall: Grisehus, ikke grisefjøs (Schweinekoben - grisebinge )
Hühnerstall: Hønsehus, ikke hønsefjøs
Kuh - und Ochsenstall : Ku-og oksefjøs

Oddy

25.01.18 08:03
Ganz fortreffelig forklart, Oddy! (Ikke TO)

25.01.18 09:52
Dazu:
In Norwegen ist das Wort stall nicht nur den Pferden vorbehalten.
Wir haben auch trikkestall und togstall.Der Zug kann lustigerweise " jernhest " genannt
werden.Trikkestall ist eine Abstellhalle für Tram-Fahrzeuge, die in Österreich und in der Schweiz auch Remise oder Garage bezeichnet werden.In Deutschland allgemein auch Depot.
Oddy

25.01.18 09:57
Korr: bezeichnet wird.

25.01.18 12:20
Schön! Vielen Dank an alle!

22.01.18 21:41
Wer kann mir hiermit helfen/Hvem kan hjelpe meg med dette her:
"Dette pleier folk å spørre om vedrørende deg:"

23.01.18 02:22
Hva er det du skal vite da? Hva det betyr på tysk? Den mest idiomatiske oversettelsen til tysk? Eller om setningen er rett?

Jeg ville oversatt den til tysk med noe som eksempelvis:

Dies sind die Fragen, die die Leute in Bezug auf Dich zu stellen pflegen.

23.01.18 03:06
Du kunne også mer ordrett gjengitt det med en setning som denne:

Dies Das Nachstehende fragen die Leute üblicherweise für gewöhnlich in Bezug auf Deine Person:

Jeg tror jeg ville snudd litt på rekkefølgen i tysk også:

Zu Deiner Person stellen die Leute üblichlicherweise diese Fragen:

23.01.18 20:22
Beklage, at jeg formulerte ikke et spørsmål til det. Ja, jeg ønsket meg hjelp til oversettelse.
Var selv litt usikker hvordan jeg skal bruke "vedrørende" i denne sammenheng. Men hadde samme tanken som du/dere. Så
det er bare et rart spørsmål og ikke feil oversettelse. :P Tusen takk for hjelpen.

22.01.18 11:43
Hei

Kann ich Folgendes besser übersetzen?

..., og spørsmålene er mange.

---> ... und es gibt viele Fragen.

Danke, Corinna

22.01.18 11:51
Passt schon, aber du kannst auch sehr gewählt so übersetzen:
... und der Fragen sind viele. :-)

Eventuell gibt es auch zahlreiche Fragen.

22.01.18 12:36
Danke !

22.01.18 13:02
Vielleicht besser noch:

... und die Fragen sind zahlreich.

Sandra

23.01.18 15:19
Danke!

22.01.18 11:23
Stikkord: firma
Hallo
Hvis vi skulle oversette BilligVVS til tysk, hvordan ville det høres ut?
Kan se site her https://www.billigvvs.no/

/ Jonas

22.01.18 12:30
Hei Jonas,

Wie wäre es mit: Preisgünstige-werte Sanitärprodukte-waren?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

22.01.18 14:53
En direkte oversettelse er ikke mulig. På tysk finnes det ingen forkorting som
tilsvarer VVS. Her skrives akronymet ut og da heter det for eksempel ”Heizung, Klima,
Sanitär”. Dette virker noe tungtvint og passer dårlig som slagkraftig web-adresse.
Norsk ”billig” ville jeg ikke oversette med tysk ”billig” selv om ordene betyr det
samme. På tysk har ”billig” en billig bismak. I stedet hadde jeg skrevet ”preiswert”
eller ”preisgünstig” eller bare ”günstig” – som også Claus foreslår. Ellers: BilligVVS
selger mere enn bare VVS og derfor kunne man på tysk si ”Haustechnik” med andre ord:
”www.Haustechnik preiswert” eller ”www.Haustechnik günstig”.

22.01.18 07:47
"Wo gehobelt wird, fallen auch Spaene"....Wie koennte man dies ins Norwegische bringen ? Oder gibt es einen aehnlichen sinngemaessen Ausdruck ? LG, Wickitty

22.01.18 14:18
Hustad meint: man kan ikke lage omelett uten å knuse egg

29.01.18 08:10
Super - vielen Dank ! LG Wickitty

21.01.18 22:50
Hallo,

Statsminister Erna Solberg var for kort tid sida i møte med president Trump i Washington. Erna mente på forhånd at tonen mellom dem ville bli god dersom hun opptrådte som kunde. Sosiolog og skribent Andreas Hompland i nynorskavisa Dag og Tid har kommentert besøket. «Som god kunde klarte ho til og med å få det stabile geniet Donald Trump til å verka nokolunde tilrekneleg.»

Kan jeg skrive slik på tysk?:» Als Kunde ist es ihr sogar gelungen,das stabile Genie Donald Trump einigermassen zurechnungsfähig zu erscheinen.»

21.01.18 23:18, Geissler de
Als gute Kundin ist es ihr sogar gelungen, das stabile Genie Donald Trump einigermaßen
zurechnungsfähig erscheinen zu lassen.

23.01.18 03:06
Müsste es nicht "Als guter Kundin ..." heißen, Geissler?

Nächtliche Grüße
Birgit

23.01.18 11:12
Hæ? Nei, Birgit, det er jo Nominativ her.

23.01.18 11:54
"ihr" er dativ. Du kan snu på det:
Ihr als guter Kundin ist es gelungen ...

23.01.18 13:23, Geissler de
Birgit og 11:54 har helt rett. Setningsleddet som begynner med "als" må alltid ha samme
kasus som ordet det viser til.

Donald Trump sieht sich selbst als genialen Präsidenten.

Jeg syntes selv at setningen min skurret, men jeg kom ikke på hva som var galt, jeg var
for opphengt i siste delen av setningen. Takk til Birgit for det!

Om jeg hadde skrevet setningen, hadde jeg nok brukt et annet verb:

Als gute Kundin hat sie es geschafft, ...

24.01.18 14:47
Takk til Geissler og Birgit !

Als gute Kundin hat sie es sogar geschafft… er måten Andreas Hompland formulerer seg på nyynorsk. Men hvordan blir fortsettelsen dersom man holder seg strikt til hans setninglering? -Als gute Kundin hat sie es sogar geschafft, das stabile Genie Donald Trump einigermaßen zurechnungsfähig wirken zu lassen.

Jeg forstår det da slik at man, i motsetning til norsk, ikke kan utelate zu lassen på tysk her. På nynorsk (og bokmål) kan vi bruke hjelpeverbet «la» i denne setninga.-Som god kunde klarte ho til og med å la det stabile geniet verka nokolunde tilrekneleg.
OP

24.01.18 14:50
For ordens skyld. .. det stabile geniet Donald Trump...

24.01.18 20:25, Geissler de
Du har rett i at man på tysk ikke kan utelate "zu lassen". Men den norske setningen (altså
Homplands originale setning) inneholder jo også en formulering som tilsvarer tysk
"lassen", nemlig "å få [noen] til å [gjøre] noe".

Ofte er tysk "lassen" den beste oversettelsen av denne norske uttrykksmåten.

24.01.18 20:54, Geissler de
Sätze, die mit "Als" beginnen, missraten einem übrigens oft -- das habe ich als Lektor und
Korrektor schon öfter erlebt. Und gerade heute schreibt eine Freundin auf FB über George
Michael:
"Als 12jährige hing er überlebensgroß über meinem Bett, ..."

Also hing George Michael als 12-jähriges Mädchen über ihrem Bett.

24.01.18 23:43
;-)

21.01.18 16:24
Hallo

In einem Artikel über Klimakatastrophen habe ich heute folgendes gelesen:

Samtidig falt antall dødsfall til en tiendedel?

Bedeute til en tiendedel---> auf ein Zehntel?
Wäre om en tiendedel dann---> um ein Zehntel? oder ?

Sandra

21.01.18 16:28, Geissler de
Weder noch, das wäre dann med.

21.01.18 17:02
Ah, danke

Mit den Präpositionen ist es nicht leicht... ;)

Sandra

21.01.18 14:30
Hei

Gibt es einen Unterschied in der Verwendung von klasseskille und klasseforskjell?

Detlef

21.01.18 15:56
Hei Detlef,

laut Hustad: nein.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.01.18 16:20
Danke Claus und viele Grüße nach Kristiansand!

Detlef

21.01.18 11:41
Stikkord: forfjamsethet, inkoherens, nervøsitet, rastløshet, tankeforstyrrelser, zerfahren, Zerfahrenheit
Hallo Forum,

was bedeutet Zerfahrenheit auf Norwegisch? Es ist ein psychologischer Begriff, aber ich verstehe nicht was zerfahren
bedeutet.

Vielen Dank im Voraus

Jannicke

21.01.18 11:50, Geissler de
Das Adjektiv "zerfahren" bedeutet, dass die Gendanken eines Menschen nicht zusammenhängen.
Der Betroffenekann einen Gedanken nicht zu Ende führen und äußert sich unzusammenhängend.

In norwegischen Texten findet man dazu oft das Wort tankeforstyrrelser.

21.01.18 11:58
Der Duden gibt folgende Definition für "zerfahren": "in hohem Maße nervös, zerstreut,
unkonzentriert: er ist sehr zerfahren und gibt selten eine richtige Antwort." Ist
Zerfahrenheit pathologisch taucht im Norwegischen auch der Begriff "inkoherens" auf.

21.01.18 12:09
Hustad tysk-norsk har for Zerfahrenheit: rastløshet, nervøsitet, forfjamsethet

22.01.18 10:37, jannicketran
Vielen Dank, ihr seid toll!!!

20.01.18 19:28, Dave
Hallo alle zusammen, könnte mir evtl jemand dabei helfen, folgenden Text ins
Norwegische zu übersetzen?

Vater Odin hörst Du mich?
Vater Odin ich rufe Dich!
Vater Odin zeig mir den Weg,
entfach das Feuer, das die Dunkelheit bricht.

Zeig mir den Weg.

Vater Odin führ mich über das Meer
schick den Seher vor mir her.
Vater Odin reich mir Deine Hand,
wenn ich falle führ mich in Dein Heldenland.

Wäre es so in etwa richtig?

Allvader hører du meg?
Allvader jeg ringer det!
Allvader mis veg vei,
(hier weiß ich gar nicht weiter)

Mis veg mei!

Allvader led meg over havet,
(Hier weiß ich auch nicht weiter)
Allvader rekk meg din hånd,
om jeg feller led meg to Valhall.

Kommt das so in etwa hin?
Wäre für jede Hilfe dankbar :)

20.01.18 20:34
Kommt nicht besonders hin. Schon besser wäre in etwa:

Far Odin, hører du meg?
Far Odin, jeg roper på deg.
Far Odin, vis vei for meg.
tenn lyset som bryter mørket.

Vis meg vei!

Far Odin, led meg over havet!
send ut seeren foran meg!
Far Odin, rekk hånden din til meg!
når jeg faller led meg til ditt helteland.

Ohne Anspruch auf Richtigkeit...

20.01.18 20:43
Man könnte vielleicht auch so experimentieren:

send meg forut spåmanden!
Far Odin, rekk meg handen!

Men dette blir for kravstor for meg. Jeg snakker jo bare et forkludret norsk... Og har ingen som helst anelse om riming - utenom den latinske ...

21.01.18 02:59
Schrecklich.

21.01.18 09:24
  1. 2:59:Du mener oversettelsen, ikke sant? Hvordan ville du oversatt teksten? Eller er det bare selve innholdet av "dikten" din "kritikk" sikkter til? Det kan jo kanskje spørres hva for noe slags dikt dette her er. Det ser ikke ut til å ha en historisk bakgrunn, snarere virker det som en slags romantisk heroisme - også betegnet som glorifisering av krig.

Så forleden en dokumentar på NRK om nynazismen i Skandinavia. De driver kanskje med sånne tekster når de ikke akkurat er opptatt med å sparke folk i hel?

Men sånn blir vel bare i samfunn som våre er blitt til i de siste tyve år?

21.01.18 11:32, Geissler de
ALT er forferdelig ved dette "diktet". Innholdet med heltedyrkelse av dem som faller i
kampen, det endimensjonale språket, det ikke-eksisterende versemålet, det skeive
rimeskjemaet (AABA i første vers, hvis man aksepterer "mich - bricht" som rim, men AABB i
andre vers).

Men hvis ikke det er nok til å få det til å spy, les hvem som har skrevet dette
makkverket:
https://de.wikipedia.org/wiki/Sleipnir_(Band)

21.01.18 11:35, Geissler de
Frage an den OP: Warum willst du diesen rechtsextremen Scheißdreck ins Norwegische
übersetzt haben? Bist du selber einer von denen?

21.01.18 16:27
@ ADMIN: Siste innlegg er OT og bør slettes. 15:20 gjør dette igjen og igjen. Slike innlegg kan han poste andre
steder. Selv er jeg statsviter og sosiolog av utdannelse, og er grundig lei av å lese dette sludderet.

21.01.18 16:29
Jeg ser det alt er slettet. Takk.

21.01.18 16:30, Geissler de
Du er ikke den eneste. Det var nå fjerde eller femte gang at det samme innlegget har blitt
slettet.

21.01.18 18:24
@ADMIN: innlegget 17:13 har ikke noe i forumet å gjøre og bør slettes. Posteren angriper og fornærmer
dessuten, sin vane tro, andre medlemmer av forumet. Sin ytringsfrihet kan han fritt utøve andre steder, men her
diskuterer vi utelukkende språk. Jeg er drittlei av å lese sludderet hans. Han bør sperres ute av forumet hvis han
fortsetter slik.

21.01.18 18:43
Fyren er hoppende sprø. Få han ut herfra.

21.01.18 19:00, Geissler de
Det er nok umulig så lenge forumet er åpent for uregistrerte brukere.
Jeg må forresten også si at det kan være slitsomt med lengre diskusjoner der det ikke er
klart hvem som er hvem, for da blir der vanskelig å følge en bestemt argumentasjon.

Jeg kan bare gjenta det jeg har skrevet tidligere: Vær så snill og registrer dere. Det
koster ingenting og er gjort på ett minutt.

22.01.18 11:28, Dave
Erst einmal Danke für alle die helfen konnten/ wollten.

Bezüglich der Anschuldigung ob ich ein Nazi bin, so kann ich dass nur verneinen. Ich
verstehe auch nicht, dass es immer direkt auf dieses Schiene gehen muss. Ich kann
beim Besten Willen nicht ein rechtsradikales Wort herauslesen, du etwa?
Mit der Band an sich habe ich mich nicht weiter beschäftigt, ich dachte es sei so
etwas wie Feuerschwanz, In Extremo etc. Ich kenne mich in der Naziszene scheinbar
nicht genug aus um Bands schon anhand ihrer Texte einordnen zu können, aber erläutere
mir doch bitte einmal was genau du an dem Text nun rechtsradikal empfindest?

Falls es wegen Odin ist so muss ich dich enttäuschen, der war kein Nazi ebenso wenig
die anderen Götter wie Freya, Tyr, Loki, Jörd oder sonst irgendein Ase oder Wane.

Nicht jeder Deutsche huldigt dem angeblichen göttlichen Zimmermannssohn, welcher sich
hat ans Kreuz schlagen lassen mit seiner angeblich jungfräulichen Mutter, welche von
einer Taube geschwängert wurde...

Wenn ich aufgrund eines viel älteren Glauben als Nazi gelte, dann nehme ich das auch
gerne und dankend so hin.

22.01.18 11:42, Geissler de
Wenn du einen Songtext einer glasklar rechtsextremen Band postest, musst du dir schon
entsprechende Fragen gefallen lassen.

22.01.18 13:26, Dave
Und wie ich bereits sagte, habe ich die Band nicht studiert, ich kenne mich in diesem
Milieu nicht aus und ich finde auch immer noch nichts rechtes an diesem Text, wie soll
ich da davon ausgehen, dass er überhaupt von einer scheinbar rechten Band kommt?

Der Thread kann natürlich auch gerne entfernt werden, aber wie gesagt wusste ich nicht
von seiner Herkunft.

22.01.18 16:13
Jeg er så drittlei av at det stadig kommer forespørsel om rent nazi-skrammel som dette. Æsj. Jeg reagerer som
nordmann. Dette er misbruk av nordisk kultur og historie. Forræderne og morderne 1940-45 holdt også på med
disse «gudene» og hele denne ufyselige symbolikken. Jeg blir kvalm. Slett tråden eller ikke svar.

20.01.18 11:54
Stikkord: på folden
Hei,

in der Mitgliederzeitung des norwegischen Islandpferdeverbades habe ich heute morgen folgednes gelesen:

Hestene som er klippet på undersiden av halsen og ned på bringen blir også sluppet ut på folden.

Was bedeutet på folden? Rein der Satzlogik nach würde ich behaupten "auf den Paddock"?

Sandra

20.01.18 12:34
(Pferde)Koppel

20.01.18 12:38
Danke :)

20.01.18 11:44
Stikkord: enøk
Hallo

soviel ich weiß kann man enøk als Energieeffizienz übersetzen.

Kann ich es allerdings auch als energieeffitient vetsehen?

Der Satz der mich zu dieser Frage bringt ist: Tenk enøk ved oppussing.

Danke, Rudi

20.01.18 12:59
Hei Rudi,

så langt jeg vet betyr: enøk = energiøkonomisering

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

20.01.18 13:41, Geissler de
Denk beim Renovieren ans Energiesparen.

20.01.18 15:53
Vielen Dank Claus und vielen Dank Geissler

Rudi

20.01.18 10:01
Stikkord: bæreslynge, Tragetuch
Hei,
gibt es in Norwegen den Begriff Tragetuch? Also wenn ein Kind im Tuch rumgetragen wird. Es gibt doch sicher
Leute die das machen... (In Deutschland ja zumindest seit einigen Jahren wieder recht populär.)
Danke schonmals.
Maria

20.01.18 11:15
Die Samen (also die Lappen) haben dafür einen Spezialausdruck, der auch im Norwegischen geläufig ist. So ähnlich wie 'kumme' Aber mir fällt der genaue Ausdruck leider gerade nicht ein...

20.01.18 11:59
Hei

Ich kenne es als baby bæreslynge.

Sandra :)

20.01.18 13:44, Geissler de
Aber bitte nicht mit Leerstelle geschrieben.

20.01.18 13:52
So, jetzt ist es mir wieder eingefallen. Så irriterende å glemme et språk :-(.
Jeg mente en såkalt komse. At jeg bare kunne glemme ordet nesten fullstendig!

https://www.naob.no/ordbok/komse

Men antakelig er en komse ikke helt nøyaktig det uttrykket du leiter etter.

https://www.google.de/search?q=komse&tbm=isch&source=iu&ictx=1&f...:

Når jeg for første gang støtte på ordet komse fantes ikke noe internet - så jeg hadde visst ikke en helt klar forstilling om hva det nøyaktig dreide seg om

20.01.18 15:53
Baby bæreslynge höres bra ut og bildende på nettet passer. Takk skal du ha Sandra!
En komse er ikke helt hva jeg mente. Sönnen min ville vist ikke trives med den... ;-)

Maria

20.01.18 18:14
Det kan man jo aldri være sikker på. En sånn komse skal antagelig virke ganske betryggende. Jeg antar at samene har oppbyget ekstremt godt teft når det gjelder å sikre spedbarnenes overlevelse i en livsfiendtlig villmark - ?

Men på Oslos gater passer det muligens ikke helt med en sånn komse?
;-)

20.01.18 21:53
Det var ikke ment aa si noe negativt om komsene.
Men den lille gutten er bare fornöyd naar han har kropskontakt til maman... :-S Ellers er en komse sikkert bra.

Maria

21.01.18 00:21
Alles gut :-). Jeg mente ikke å være ironisk eller noget, bare litt spøkefullt. Har selv aldri ligget i en komse såvidt jeg kan huske. Og at de sikkert er praktiske og tilpasset de tunge livsforholdene i Ishavet betyr ikke nødvendigvis at komsene er koselige.... Barnene i dem ser ikke helt glad ut på bildene heller....

21.01.18 03:01
@00:21 : ikke «barnene» og ikke «noget», men barna og noe.

21.01.18 09:26
Noget er muntlig norsk og barnene er en korrekt flertallsform - bare se etter i Dokpro.

21.01.18 11:44, Geissler de
Dokpro oppgir både -a og -ene som korrekt bestemt flertallsform for ALLE intetkjønnsord.
Det blir ikke nødvendigvis riktig av det.
Og noget er muntlig norsk - hvor? Og virkelig i betydningen "noe"? Jeg stiller meg
tvilende til denne påstanden.

21.01.18 13:29
Hei Geissler,

noget er opprinnelig dansk og dermed riksmål. Siden også riksmål er norsk må vel også "noget" ansees som norsk skjønt dette er ikke det norsk en utlending ofte vill komme i berøring med.

Treffer du på noen skikkelig eldre norske nordmenn (90+) kan det derimot nok godt hende at du hører "noget" istedenfor "noe".

Her har jeg noen eksempler på noget for deg som stammer fra de mest navngjetne norske forfatterne:

"der står noget på" (Bjørnstjerne Bjørnson: Leonarda 116),
"nogen hang noget fra sig derude i gangen (Amalie Skram: Samlede Værker II 519)
"det er altid noget" (Alexander L. Kielland: Fortuna 149)

se https://www.naob.no/ordbok/noen

Men ikke bare er "noget" riksmål - det er også inngått i moderne norsk på en viss måte - nemlig når folk skal fleipe litt eller herme etter det de syns er gammeldags.

Sånn sett kan man si at "noget" også er et slags muntlig moderne norsk. Men alt er jo relativt. Når jeg mener moderne så mener jeg ikke akkurat at ordet forekommer i "SKAM" og at ordet er hyppig brukt blant femtenåringer i dag.

Angående barnene finnes det godt innlegg her:

http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/144169465-barnene/

Selvsagt sier en bergenser ikke "barna".

21.01.18 16:50, Geissler de
"Opprinnelig dansk og dermed riksmål" -- det er nok ikke så enkelt. Ikke alt som er
dansk er korrekt i riksmål.

Og hva eller hvordan kjente norske forfattere skrev for 150 år siden, er neppe relevant
for moderne norsk. Til og med landsmålsmannen Arne Garborg skrev "Hoderne" og "at" (i
betydningen av å) når han skrev riksmål, men du vil vel ikke hevde at det er moderne
riksmål for det?

Forresten er svigermora mi bergenser i ørtiende generasjon, men "barnene" har jeg aldri
hørt henne si.

21.01.18 18:42, Geissler de
For å presisere: Jeg betviler ikke at folk pleide å si (og noen fortsatt sier) „barnene“ i
Bergen.

24.01.18 20:33
Var der så noget mer du ville vite ?
Moderne ironisk.

26.01.18 07:09
Det nytter ikke å belegge en moderne bruk av «noget» med sitater fra Bjørnson og Kielland. De er eksempler på
historisk, litterær bruk. Dokpro kan heller ikke brukes. I dag skriver vi helst «noe» og «barna» både på riksmål og
bokmål. Hva man sier i bydialekten i Bergen er mindre relevant i denne sammenheng. Du må selvsagt gjerne
fortsette å bruke disse formene skriftlig, men det ser ut som om du er dansk eller jevnaldrende med Alexander
Kielland. Det er ikke godt norsk bokmål eller riksmål. Du må derfor finne deg i å bli rettet på.

20.01.18 02:17
Stikkord: Verschleisskandidat
Hallo,: was sagt man in Norwegen,wenn man jemanden als "Verschleisskandidaten" bezeichnen moechte, betrifft ohnehin mehr das Amt oder die Rolle der Person und ist kein ad homminum

19.01.18 14:48
Guten Tag

Heute habe ich in einem Text über klimakvoter folgendes gelesen:

Hva er vitsen?
Dies bedeutet nach meiner Auffassung so viel wie "Was ist der Sinn dabei"

Als Synonym war angegeben?
Hva er poenget?

Wie kann ich beides besser oder ggf. anders übersetzen?

Corinna

19.01.18 15:04, Geissler de
Was soll das?
Wozu soll das gut sein?
Was für einen Zweck hat das?

19.01.18 15:08
Danke Geissler!

19.01.18 10:23
Hei

Im Kurs beschäftigen wir uns zur Wiederholung mit urbryting. Dazu meine Frage:

Wieso sagt mein Buch:
Når kom du? --- Når var det du kom?
Wieso in diesem Fall ohne som?

Mein Vorschlag: Weil es sich auf das når bezieht und nicht auf das Subjekt (du).
Richtig?

Sandra

19.01.18 12:01
Utbryting?

19.01.18 13:49
Vi kan lage utbryting med alle typer ledd i setningen. Vi dropper
som
når vi lager utbryting med noe annet enn subjektet:
Subjekt: Per går der borte. → Det er Per som går der borte.
Objekt: Jeg leser ei bok. → Det er ei bok jeg leser.
Adverb: Jeg reiser i morgen. → Det er i morgen jeg reiser.
Verb: Jeg liker best å synge. → Det er å synge jeg liker best.

Quelle: http://grammatikk.com/pdf/DetSetninger.pdf

19.01.18 14:35
@ 12.01 --> natürlich meinte ich utbryting. T und R wohnen auf der Tastaur halt recht nah zusammen, so dass man sich schon vertippen kann.... :/

@ 13.43 Also schreibt das Lehrbuch im o.g. Beispiel kein som weil "die utbryting" sich auf når bezieht, ja?

Sandra

19.01.18 14:58
Hat das Beispiel überhaupt etwas mit som auslassen zu tun? Was hier weggelassen ist, ist ein "at".

19.01.18 15:06, Geissler de
14:58 hat den Nagel auf den Kopf getroffen. Hier sind

19.01.18 15:38
Er det det? Jeg er ikke helt sikker om dere har rett i det faktisk.

Det er i morgen at jeg reiser klinger selvsagt mye finere en Det er i morgen som jeg reiser. Men betyr det virkelig det samme? Stusser litt.

Ved det første utsagnet tidfester man jo reiseplanene sine- altså NÅR man reiser -, ved det sistnevnte utsagnet fastslår man tvert i mot at man reiser i det hele tatt.

Er det fullstendig utelukket å si noe som "Det er i morgen som jeg reiser hjem igjen. - ?

Lærebøker pleier å være skrevet ganske nøye.

19.01.18 15:40
Forresten synes jeg at ordet utbryting høres rart ut. Aldri hørt på maken. Jeg ville jo sagt at denne slags "utbryting" heller er en slags dagligtale.

19.01.18 17:44, Geissler de
Im Satz "Det var Per som går der borte" ist som das Relativpronomen, denn die zweite
Hälfte ist ein Relativsatz.

Im Satz "Det er ei bok [som] jeg leser" handelt es sich bei "jeg leser" ebenfalls um
einen Relativsatz. Nach den allgemeinen Regeln für Relativsätze kann das
Relativpronomen wegfallen, wenn es nicht das Subjekt ist.

Im Satz "Når var det du kom" hingegen ist kein Relativsatz weit und breit zu sehen.
Wieso sollte also hier das Relativpronomen "som" stehen?

19.01.18 18:16
Nei, "når var det (at) du kom" er nok selvsagt ikke noen relativsetning men et spørsmål. Men det er jo ikke denne setningen det dreier seg om!? Hva med denne setningen:

Det er fredagene jeg reiser hjem.

Her også kunne man sagt:

Det er fredagene at jeg reiser hjem.

Men egentlig lyder den underforståtte setningen vel heller:

Det er fredagene som jeg reiser hjem (på).

Hvorfor skulle ikke dette også funket om "i morgen"?

Det er i morgen som jeg reiser hjem.

19.01.18 19:23, Geissler de
Fordi "i morgen" ikke er et substantiv.

19.01.18 19:54
Etter min mening er Sandras forslag korrekt.

For å fokusere på ett ledd i setningen bruker vi på norsk konstruksjonen utbrytning, slik som 13.49 har forklart. Vanligvis lager vi konstruksjoner med "Det er/Det var.. + som... Geissler har rett i at vi dropper som når vi lager utbryting med et annet setningsledd enn subjektet.

Vi kan også lage utbrytning i spørrende setninger. I Sandras tilfelle fokuserer vi på adverbialet "Når": «Når kom du?»> «Når var det du kom?»

*Wann warst es du kam? Hvordan uttrykker man denne setningen på tysk?

19.01.18 20:09
Ja, jeg (18.16, 15.38) deler ditt syn om saken. Så spørs det bare om det også er mulig å avstå fra "å utbryte" dvs slette relativpronomenet "som". Er det altså lov å si noe som:

Det er fredagene som jeg reiser hjem (på).

og

Det er i morgen som jeg reiser hjem

? Jeg tror dette faktisk selv om det kanskje ikke akkurat er kurant.

Når det gjelder setningen "Når var det du kom?" tror jeg derimot at dette ikke er en relativsetning, men en objektsetning der man måtte bruke "at" og ikke "som" som subjunksjon - altså om subjunksjonen ikke skal sløyfes.

Når det gjelder ditt spørsmål må man vel konstatere at vi ikke kan gjengi denne konstruksjonen på tysk. På tysk finnes det ingen tilsvarende konbstruksjon... den er jo litt omstendelig kanskje og.

19.01.18 20:38
Selv om 'når var det (at) du kom grammatikalsk er noe annet enn 'det er fredagene (som) jeg åker hjem er enig at det er samme mønsteret som ligger bak skjønt jeg ikke kan bedømme om det ville vært rett å betegne det også som utbryting.

Jeg var litt kort angående spørsmålet ditt om den tilsvarende tyske versjonen fordi jeg måtte gå av toget just da.

Selvsagt er det rent teknisk mulig å benytte seg av en tilsvarende konstruksjon.

Du må da si noe som:

Wann war es, dass Du nach Hause kamst?

Men dette er et aldeles forferdelig, grusomt tysk.

Jeg kommer ikke på en idiomatisk måte å uttrykke utbryting i et spørsmål på tysk.

I eventyr kan man støtte på en gammeldags vending som for eksempel:

Und es trug sich zu, dass ...

Der går mønsteret jo igjen lissom.

20.01.18 09:59
Oh.....
Ich hätte nicht gedacht, dass ich eine solche Diskussion auslöse..... Aber vielen, vielen Dank für die Mithilfe bzgl. meiner Fragestellung!
Sandra

20.01.18 11:05
Ingen årsak! Men vet vi nå sikkert om en setning som denne:

"Det er fredagene som jeg reiser hjem (på)."

ville strid mot norsk grammatikk eller ei? Og hva med "i morgen"?

"Det er i morgen som jeg reiser hjem." - en rett setning eller ikke?

20.01.18 13:18
Google:
"i morgen som jeg (verb i presens)"

Fant ingen resultater for "i morgen som jeg drar"
Fant ingen resultater for "i morgen som jeg går"
Fant 5 resultater for "i morgen som jeg får" (i alle viser "som" tilbake til et substantiv)
Fant 3 resultater for "i morgen som jeg tar" (i alle viser "som" tilbake til et substantiv)
Fant 1 resultat for "i morgen som jeg gir" ("som" viser tilbake til et substantiv)
Fant 2 resultater for "i morgen som jeg reiser" (begge på Heinzelnisse, denne tråden)

Nå er det jo en litt spesiell sekvens av ord, og hvis folk skulle si det, så har de da tydeligvis ikke behov for å skrive det.

Jeg mener at grammatikken som foranlediget den lange avsporingen etter det opprinnelige spørsmålet, bommer litt med å forbinde eksempelet "Det er i morgen jeg reiser" med et utelatt "som".

Lenken igjen: http://grammatikk.com/pdf/DetSetninger.pdf

20.01.18 18:19
Da antar vi at "Det er i morgen som..." og "det er på fredagene som jeg..." er feil.

Sandra burde spørre sin lærerrinne hvorfor det står feil i læreboken. Og melde ifra hva slags svar hun fikk.

18.01.18 22:36
Hei og god kveld.

Korleis seier ein ''det er mykje publikum til stede'' på tysk?

19.01.18 11:46
Es sind viele Zuschauer anwesend-

19.01.18 15:41
... vor einem großen Publikum - om du klarer å tilføye denne delen til forrige setningen.

19.01.18 17:30
En fullstendig setning eller litt mer kontekst ville nok hjelpe for å finne en passende oversettelse. Publikum er jo som regel til stede, så det kan være litt overflødig. Et eksempel:

Ich freue mich, heute vor einem so zahlreichen Publikum auftreten zu dürfen.

19.01.18 18:28
Ja, helt enig med 17:30. Selvsagt kan man jo oversette den norske setningen direkte til tysk med noe som "es ist ein zahlreiches Publikum vor Ort". Men det klinger ikke, virker lite idiomatisk, virker kunstig, konstruert, tilgjort, jålete, lite flytende, lite ekte. Heller ikke noe særlig pen/fin med en sandkasse-konstruksjon som "es ist ein ..."

Skal det bli idiomatisk må man nesten kunne se omstendighetene for sitt indre øye. Også når / i hvilken sammenheng dette blir sagt eller skrevet. Står det i en politirapport? I en avis? Noe som blir sagt på TV?

23.01.18 00:20
"Zahlreiches Publikum" høres ikke riktig ut for meg - zahlreich kan man vel bare bruke med tellbare ting, og Publikum er ikke det. Jf. "mykje/mye publikum", ikke *"mange publikum". 11:46 og 15:41 synes jeg derfor er mye bedre. Man kan si "zahlreiche Zuschauer", hvis man liker allitersjoner.

18.01.18 21:21
Hei.

Hvordan sier man ''bildet er tatt i oslo'' på tysk?
Das Bild ist in Oslo aufgenommen. er dette riktig?

Takk.

18.01.18 21:31
Ja, ganz korrekt.

18.01.18 21:44
Das Bild (Foto) wurde in Oslo geschossen.
Ein sehr gelungenes Foto: Et blinkskudd.

17.01.18 18:48
Aldri så...

Dette har vært diskutert her før. Likevel kaver jeg fortsatt noe helt vanvittig med denne rare norske måten å uttrykke seg på. Nordmenn flest liker uttrykket "aldri så" + adjektiv.

Såvidt det har blitt forklart før skal dette egentlig tolkes bokstavelig.

Men hva med en setning som denne her:

"Kan publikum gi den nødvendige oppbakkingen, tror vi det kan komme en aldri så liten sensasjon fra Vindbjart på søndag
(Sørlandet 196918112/6–7)"

Oversettes dette med:

Wenn es dem Publikum gelingt, die notwendige Unterstützung zu geben, glauben wir, dass es zu einer alles andere als kleinen Sensation kommen kann.

Eller tvertom:

...zu einer winzigen Sensation...?

17.01.18 21:26
Aldri så liten ( noch so klein )-winzig.
Und ist der Handel noch so klein, so bringt
er mehr als Arbeit ein.

18.01.18 01:24
Ja, mange takk. Og sant nok det du skriver om arbeid.
Men hvordan ville du oversatt ovenstående tekst? Winzig? Men passer dette virkelig?

Wenn das publikum hinreichend anfeuert, kann es zu einer unglaublich kleinen Sensation kommen???

18.01.18 12:24
Du übersetzt doch selbst mit "alles andere als kleinen". Das ist mit anderen Worten eine große. Wie kommst du dann auf winzig oder unglaublich klein?

18.01.18 13:12
"En aldri så liten sensasjon" er en forsiktig uttrykksmåte, en typisk norsk underdrivelse.

18.01.18 20:04
12:24 og 13:12
Ja, men ser dere ikke motsigelsen da? Vanligvis blir "aldri så" ansett som forsterkende. Dette har blitt fastslått her i forumet flere ganger. Sånn tolker også 21:26 betydningen av vendingen. Og dette er jo også den bokstavelige betydningen av "aldri så".
Men det passer jo ikke når man forsøker å oversette den ovenstående setningen! Antagelig ikke, i hvert fall. Men hva betyr dette? Vendingen kan jo ikke den ene gangen være en forsterkelse og i andre tilfeller det stikk motsatte?

18.01.18 20:49
Selvom utkommet er aldri så lite
er det bedre enn ingenting.

18.01.18 22:24
Ifølge NAOB betyr uttrykket "aldri så lite" en smule eller lite grann.

19.01.18 08:22
Hei dere to,

Takk for deres mening/bidrag.

Vi har faktisk nå tre eller fire helt forskjellige, om ikke motstridende tolkinger av 'aldri så lite':

- ørliten
- liten
- kjempestor
- enda så liten

Hvilken tydning er den korrekte?

I den ovenstående setningen:

Blir sensasjonen kjempestor eller ørliten om Vindbart seirer?

19.01.18 19:04
aldri så snart - "aldrig saa snart hadde han [Markus] en fristund, saa var han ute hos den [hagen]" ( https://www.naob.no/ordbok/aldri#53441267 )

På tysk blir dette vel neppe noe annet enn:
Kaum hatte er eine freie Stunde, war er draußen in diesem Garten.

Her er altså "aldri så" brukt forsterkende - "aldri så snart" - veldig snart, kjapp, snau, med det samme.

Likeledes brukt finner vi "aldri så" i kjente uttrykk som for eksempel:

Aldri så vondt at det ikkje kunne vore verre
Aldri så klein ei kråke at ho ikkje vil ha ein make
Aldri så galt at det ikke er godt for noe

Så det kunne virket som om "aldri så" ble brukt forsterkende.

Men - overraskelse - så finner vi utsagn som denne:

https://www.aftenposten.no/kultur/i/8bqBQ/-Det-kan-fort-bli-en-aldri-sa-liten-br...

"Det kan fort bli en aldri så liten brannbombe".

Og her det er vel ikke snakk om en ekstremt liten brannbombe men heller det motsatte. Her er jo aldri så liten ikke brukt forsterkende men fornektende.

Eller hvordan skal man tenke seg denne setningen på tysk?

20.01.18 17:30
"Det kan fort bli en aldri så liten brannbombe". = "Das kann sich rasch zu einer gar
nicht einmal so kleinen Brandbombe entwickeln"

20.01.18 18:26
Ja, das wäre naheliegend und würde man wohl als Deutscher meinen. Brauchbares idiomatisches Deutsch wäre es allemal.

Und gleichwohl bin ich mir nicht sicher, ob es wirklich richtig übersetzt wäre.

Denn überwiegend wird aldri så doch verstärkend eingesetzt und nicht negierend. Verstärkend würde es hier aber das Gegenteil heißen von "gar nicht einmal so kleinen" - nämlich eher "winzigen".

Die Norweger scheinen selbst nicht so recht zu wissen, ob 'aldri så'berstärkend oder negierend gemeint ist :-(.

17.01.18 17:40
Ordstilling på norsk..

Den vanlige ordstillingen på norsk ser jo ut som i denne setningen:

Jeg var ikke klar øver dette.

Den rekkefølgen kan bli snudd til en setning som denne:

Dette var jeg ikke klar over.

Samme mønsteret har vi jo på tysk og.

Men så vet jeg at mange til daglig sier noe som dette her i Norge:

Dette var'kje jeg klar over.

Hvorfor er egentlig også dette lov? Etter mine begrep skyldes denne ordstillingen ikke en framheving av jeg siden det ikke ligger noe trykk på "eg" - snarere det stikk motsatte.

17.01.18 18:06
Eksempelet du viser til, er på dialekt. Det er ikke korrekt ordstilling på bokmål.

17.01.18 18:24
Er du sikker på det? For det er jo en helt alminnelig setning som høres veldig ofte. Det går altså ikke an å si noe som:

Dette var ikke jeg klar over - ?

Eller rettere spurt:

Jeg vet jo at det er lov med setningen oppe - men da er det jo trykk på jeg:

Dette var ikke JEG klar øver.

Men uten å sette trykk på "jeg" går det altså ikke an med en setning som denne?

17.01.18 18:29
Ja i denne setningen legge du trykk på "jeg". Det var JEG ikke du som var usikker.

18.01.18 01:40
Tusen takk!

17.01.18 14:23
Jeg studerer tysk ved universitetet, og ofte får vi oppgaver som inkluderer spørsmålet "Geben Sie Beispiele".
Men er ikke "geben" et dativverb slik at det riktige hadde vært "Geben Sie Beispielen?

17.01.18 15:34, Geissler de
Nei, geben er ikke et dativverb, men et verb som kan ha to objekter, et direkte, som
står i akkusativ, og et indirekte, som står i dativ. Vanligvis er det direkte
objektet
en sak, og det indirekte objektet er en person.

Bitte geben Sie mir Beispiele.

Andere verb i denne kategorien er:
schenken, erklären, leihen, empfehlen, kaufen, zeigen, ...

Der Sommelier empfiehlt den Gästen einen österreichischen Weißwein.

Dativverb derimot har kun ett objekt, de kan altså ikke ha noe akkusativobjekt.

Noen eksempler på dativverb:
danken, helfen, folgen, gratulieren, zusehen, zuhören, antworten, ...

Ich helfe meinen Kindern bei den Hausaufgaben.
Darf ich dir gratuleren?

17.01.18 18:10
En kjempebra forklaring synes jeg. Artig nok finnes der unntak selv ved disse eksempler. For selv om "danken" er intransitiv finnes det en vending som lyder:

Er dankte es ihm nicht.

Noe som betyr omtrent noe som:

Han gjengjeldte det ham ikke. (Eller må det hete: "Han gjengjeldte ham det ikke" på norsk???)

17.01.18 19:53, Geissler de
Takk!
Det du skriver om "danken" er sant, men det er altså en mer eller minder fast
uttrykkmåte.
Du kan ikke bruke denne vendingen når noen takker for noe.

*Er dankte ihm das Geburtstagsgeschenk.

(* betyr at setningen ikke er korrekt.)

Det blir da "Er dankte ihm für das Geburtstagsgeschenk".

18.01.18 07:24
Vielen Dank für die ergänzende Erklärung (ikke TO).

17.01.18 12:19
Hva betyr "snik snak å tiksing"
Hilsen Simone

17.01.18 17:56
Hvor henne fant du det da?

18.01.18 07:20
Trolig "snikksnakk og tiksing":

https://www.naob.no/ordbok/snikksnakk

https://www.naob.no/ordbok/tikse_2

Schwätzen und schimpfen also in etwa

Wäre mein Vorschlag. Men jeg kjenner ikke til uttrykket må jeg innrømme. Tiksing kan muligens også bety noe som å gjøre tussefakter ... Avledet fra "tic". Også det er jeg ikke helt sikker på....

18.01.18 13:59
Fant dette i en artikkel om politiker som ha peiling om ingenting.

18.01.18 23:07
Ja, hvis det er snakk om politikkere passer tolkningen nok helt sikkert...

17.01.18 08:21
Guten Morgen.

Ich spreche erst sehr wenig Norwegisch, brauche jetzt aber für eine Bildüberschrift folgenden "Satz".

Morgenspaziergang durch Oslo
Mein Vorschlag: Morgentur gjennom Oslo.

Dank im Vorhinein, Hanneke

17.01.18 08:23, Geissler de
Ja, oder: Morgenspasertur gjennom Oslo

18.01.18 17:39
Danke Geissler

17.01.18 07:35
Stikkord: luta
Kjenner noen til bakgrunnen for og betydningen av uttrykket "lutta"? Som i lutta lei?
Mange takk!

17.01.18 08:25, Geissler de
Det heter "luta", med lang u.

NAOB: "trolig utvidet form av lut etter mønster av jævla o.l."

17.01.18 16:58
Åååh. Det visste jeg ikke. Men vokalen uttales vel snarere kort en lang? Blir det ikke til "lutta" heller enn "lutha" - ? Men lut blir jo uttalt luht - ? Husker jeg bare feil?

17.01.18 22:30
Om forlatelse. Du skrev jo allerede at det uttales med lang vokal. Nå har jeg nettopp slått dette opp her også: https://www.naob.no/ordbok/luta

Siden du skriver dette og siden det står sånn i NAOB husker jeg feil og det heter altså virkelig "lütha" og ikke lütta som jeg trodde ...

17.01.18 22:33
P.S.: Selvsagt mange takk. Jeg burde sjekket ved NAOB først... Regnet lissom ikke med at ordet skulle finnes i en ordbok... NAOB ser ut til å være skikkelig bra...

15.01.18 12:51
Stikkord: som hånd in hanske, wie die Faust aufs Auge
Hei

Denne jobben passer som hånd in hanske.

Wird å passe som hånd i hanske ungefähr so benutzt wie bei uns etwas passt wie die Faust auf´s Auge?

15.01.18 13:13
Ja, alternativ: Paßt wie angegossen, paßt wie maßgeschneidert.

15.01.18 13:20
Takk!

16.01.18 00:15
Man schreibt "aufs" allerdings zusammen - nicht mit Apostroph (auf der #-Taste) und schon gar nicht mit Akzent (Taste neben dem ?).

15.01.18 12:28
Hallo

Wie übersetzt man å komme seg ut?
Allerede nå er det mange som ikke kommer seg ut i arbeidslivet.

Wie übersetzt man å komme innenfor?
Han er glad for å komme innenfor i arbeidslivet.
Mein Vorschlag: hineinkommen in

Wie übersetzt man å få se und å få til in folgendem Satz?
Vi får se hva vi kan få til.
Mein Vorschlag: Wir werden sehen was wir erreichen können.

Kann man å lese ut auch im Sinne von ablesen aus, ersehen aus übersetzten?
Fortell hva dere kan lese ut av tabellene.

Omsorgsyrke = Pflegeberuf?

Danke, Sandra

15.01.18 14:11
(1) Bereits jetzt schaffen viele nicht den Einstieg / Wiedereinstieg ins Berufsleben.
(2) Er ist froh, eine (feste) Arbeit gefunden zu haben.
(3) Dein Vorschlag paßt.
(4) Beschreibe, wie sich die Tabellen interpretieren lassen / was sich aus Ihnen ablesen
läßt
(5) Ja

16.01.18 00:55
Danke :)

15.01.18 11:37
Hallo

Heute habe ich im Lehrbuch folgenden Satz gelesen:

Regeler i arbeidslivet er viktig.

Zuerst dachte ich es müsste viktige heißen, aber jetzt glaube ich, dass viktig schon richtig ist, weil regler i arbeidslivet irgendwie zusammengehört.

Kann jemand was dazu sagen?

Detlef

15.01.18 18:00
"Regler i arbeidslivet" ist singular (einzahl), deswegen wird es "viktig", und nicht
"viktige".

15.01.18 18:00
Nur "regler" ist mehrzahl.

15.01.18 19:08
Nein, es ist immer noch Mehrzahl... aber generische Aussagen bekommen halt das Adjektiv im Neutrum Einzahl verpasst.

Vin er dyrt, utvandring er negativt for økonomien, regler i arbeidslivet er viktig.

So einfach :)

16.01.18 16:38
Danke an 19.08

Detlef

14.01.18 02:21, chris2508
Stikkord: durchkämmen, manngard, Menschenkette, Suchkette
Servus + Gutes Neues Jahr 2018!

Wie ist das norw. Wort manngard ins Deutsche zu uebersetzen? Habe versucht, eine
entsrechende Uebersetzung im Woerterbuch zu finden, aber ohne Erfolg.
Beispiel : Store politistyrker gikk manngard i området.
Dank im Voraus,
Chris

14.01.18 07:53, Geissler de
Sie haben die Gegend durchkämmt.

Im Deutschen wird das also als Kamm beschrieben, im Norwegischen als Zaun.

14.01.18 13:34
Im Deutschen spricht man wohl meist von einer "Kette"

Polizisten durchkämmen in einer Kette...

Die Polizisten bilden eine Kette, die... http://www.nordbayern.de/region/nuernberg/wo-ist-heidi-d-polizei-durchkammt-wal...

In einer Kette durchforstet die Polizei die Isarauen bei Ismaning https://www.merkur.de/lokales/muenchen-lk/polizei-durchkaemmt-isarauen-nach-verm...

Einige hundert Meter weiter haben sich Beamte der Magdeburger Landesbereitschaftspolizei in einer Kette aufgestellt. https://www.volksstimme.de/lokal/burg/vermisste-frau-polizei-durchkaemmt-buerger...

Dein Satz lautet also auf Deutsch:

Ein Großaufgebot an Polizisten durchkämmte die Umgebung in einer Kette.

14.01.18 13:51
vielleicht noch näher am Original: Menschenkette:

http://www.rp-online.de/nrw/staedte/wegberg/vermisster-tot-aufgefunden-aid-1.68...

Passt aber nicht so gut im Zusammenhang mit Polizisten...

14.01.18 14:26
Manngard ist wortwörtlich ein "Menschenzaun". Gard ist ein älteres Wort für gjerde
(Zaun). Durchkämmen ist eine mögliche Übersetzung ins Deutsche. "Einkreisen" oder
"Umringen" geht aber auch. Ich rate, manngard mal auf NAOB aufzurufen.

14.01.18 15:13
Ja, mag sein. Dann kommt wohl auch gardere und gård davon. Aber Menschenzaun sagt halt auf Deutsch niemand. Menschenkette dagegen wohl.

14.01.18 16:13
Wie wärs mit "Suchstaffel", kennt der Duden zwar nicht, findet sich aber im Netz: Suchstaffeln der Bereitschaftspolizei durchkämmen Waldstücke nahe dem Fundort einer Leiche.

Menschenkette passt meines Erachtens besser für eine Demonstration oder Protestaktion.

14.01.18 19:15
An 15:13: In keinster Weise behaupte ich, daß "Menschenzaun" ein übliches Wort sei. Ich
sage lediglich, daß es die wortwörtliche Übersetzung ist. "Menschenkette" hingegen hat
mit manngard im engeren Sinne nichts zu tun. Manngard ist ein loser, weitmaschiger
Verbund. Menschenkette hingegen ist eine demonstrative, händchenhaltende und
womöglicherweise kerzentragende Aneinanderreihung von Gutmenschen.

14.01.18 21:04
Dass Menschenkette nicht in Verbindung auch mit "Suchketten" verwendet werden kann, stimmt natürlich nicht. Siehe nur das Beispiel oben, in dem berichtet wird, dass die Bürger eine Menschenkette für die Suche bildeten, Zitat: "200 Bürger hatten am Pfingstmontag in einer Menschenkette ein Waldgebiet bei Wegberg-Klinkum nach ihm durchkämmt."

Richtigerweise passt der Begriff nicht so recht bei Beamten. Hier ist der Begriff der "Kette" aber durchaus geläufig. Daher dürfte die von Chris gesuchte Antwort wohl am ehesten in meinem Vorschlag von 13:34 zu finden sein...durchkämmen, suchstaffel alles schön und gut und sicher gutes Deutsch. Aber wenn es um genau dieses Bild geht: Polizisten, die in einer langen Reihe nebeneinander wie bei einer Treibjagd durch das Dickicht trampeln, kommt man um den Begriff der Kette kaum herum. Suchstaffeln können auch ohne Kette ein Gebiet "durchkämmen"... Jedenfalls drängt sich bei mir das Bild des Manngard nicht zwingend bei Suchstaffel oder durchkämmen auf...
Und Chris sucht doch nach der besten eindeutigen Entsprechung zu manngard -?

14.01.18 22:20
Hva med Fahndung og Grossfahndung ?

14.01.18 23:17, Geissler de
Det er noe helt annet.

15.01.18 06:46, Geissler de
Fehlercode: 404 (Not Found)

15.01.18 08:19
Om forlatelse. Da prøver jeg på ny med en annen lenke:

https://www.google.de/search?q=suchkette+polizei&client=firefox-b&dcr=0&...

Ordet er altså Suchkette. Det virker som om dette kan være fagtermen i politispråk også...

15.01.18 12:45
Mein Wörtebuch sagt:

å gå manngard = ein Gelände mit einer Mannschaft absuchen. Wohl wie bei einer Hundertschaft, die ein Gelände durchkämmt..

Sandra

16.01.18 09:36
Og hva mener så Christian om forslagene våre? Hvilket forslag har han tydd til?

17.01.18 06:31
Hei Chris,

nå har minst fire brukere av forumet gjort seg umake med å finne den beste oversettelsen for mangard, herunder filologer, svært ambisionærte norskelever og tospråklige.

Ville det ikke vært artig å la oss få vite hva du synes om forslagene?

1) Ein Großaufgebot an Polizisten durchkämmte die Umgebung in einer Suchkette
2) Ein Großaufgebot der Polizei durchkämmte die Umgebung in einer Suchstaffel.
3) Suchstaffeln der Polizei durchkämmten die Umgebung.

?

19.01.18 23:21, chris2508
Heisan!
Nochmals vielen Dank fuer die linguistische Muehe.
Ich wuerde sagen, dass Alternativ 1 am besten passen wuerde. Jedenfalls in Bezug auf das
Beispiel, welches ich angab.

Gruss,
Chris

20.01.18 08:28
Gern geschehen. Er godt valg som du har truffet synes forsatt også jeg. Selv om jeg mener at også "in einer Suchstaffel" ville vært brukbart.
Duden kjenner hverken til Suchkette eller Suchstaffel. Men spør du Google Bilder får du gode resultater både for ordet Suchkette og Suchstaffel:

http://www.google.de/search?q=suchkette&tbm=isch&prmd=ivns&ei=AutiW...

http://www.google.de/search?q=suchstaffel&tbm=isch&prmd=ivns&ei=5-p...

Også ordet durchkämmen for seg selv gir noen treff:

http://www.google.de/search?q=durchk%C3%A4mmen&tbm=isch&prmd=ivns&e...

Selv om Suchstaffel er et atskillig penere ord enn Suchkette ville jeg foretrukket Suchkette. Grunnen til dette ligger i det at Staffel fortrinnsvis betegner en fast organisasjonsform, ikke bare en løs formasjon. Men ved manngard betegnes etter mine begrep ikke noen faste organisajonsformer men bare en slags gjøremåte. Dessuten har vi jo på tysk et lignende ord til Suchstaffel som man helst ikke burde benytte seg av lenger...

13.01.18 23:30
was bedeutet/ hva betyr: Da var vi på'n igjen!

14.01.18 09:25
Jetzt geht es wieder los.

15.01.18 09:17
Wegen 'vi' würde ich sagen: Da waren wir wieder im Gange.
Mvh RS.de

16.01.18 15:03
Das norwegische Präsens-var kannst du allerdings nicht mit "waren" übersetzen.

17.01.18 07:41
@15:03
Woraus schließt Du das? Nach meinem Sprachverständnis kann das sehr wohl Vergangenheitsform sein. Das hängt doch ganz vom Kontext ab.
Konnte mE auch so was wie:

Damit waren wir wieder im Rennen

Oder

Damit WÄREN wir wieder im Rennen

bedeuten...

17.01.18 10:27
Weil man es gegenwartsbezogen idiomatisch so sagt.

17.01.18 18:28
Und wenn nun jenand eine Geschichte aus der Vergangenheit erzählt, wie würde er dann wohl zum Ausdruck bringen: Und damit waren wir wieder zugange - ?

18.01.18 12:24, Geissler de
Das wäre dann dasselbe. Darum ist der Kontext wichtig.

Nur: Ganz ohne Kontext wird man es normalerweise als gegenwartsbezogen interpretieren,
denke ich.

19.01.18 20:45
Nettopp :-).

13.01.18 21:40
Hvordan sier man på norsk " keinen Arsch in der Hose haben".
Simone

13.01.18 22:26
Mangle handlekraft oder umgangssprachlich :
Mangle baller( vom Englischen : To not
have the balls )

14.01.18 11:40
Tusen takk

13.01.18 20:08
Hallo,

wenn man jemanden auf norwegisch zum Geburtstag gratulieren will, was kann man da sagen ausser gratulerer med
dagen?
Auf deutsch sagt man ja z.b: ich wünsche dir Gesundheit und dass deine Träume in Erfuellung gehen.

Ist das in Norwegen auch üblich?

13.01.18 20:41
Til lykke med dagen !

13.01.18 23:08
Antwort auf die Schlussfrage: nein, das ist in N nicht üblich.

14.01.18 09:46
ok takk

12.01.18 12:32
Hei!

Wie bildet man vom Wort "foredrag" den Plural im Norwegischen?

12.01.18 12:55
Foredrag wird in der unbestimnten Form nicht gebeugt:
Et foredrag - foredraget - flere foredrag - foredragene.

12.01.18 14:40, Nis Randers
Danke für die schnelle Antwort!

11.01.18 09:37, Heiner
Hi,

1. Wie sagt ein norwegischer Cowboy in einem Western für "Hände hoch!"?

2. Wie sagt ein norwegischer Lehrer für: Wer es weiß, bitte "Arme hoch oder Hände hoch"!

Danke

11.01.18 13:00
1. Hendene i været !
2. Den som vet, rekk opp hånden.

11.01.18 13:13
Eller:2. Den som vet det,rekk opp handa!

11.01.18 13:15, Geissler de
Eller hånda.

11.01.18 13:17
Eller handen.

11.01.18 13:45
Hendene i været eller " opp med hendene ! "

11.01.18 21:32
@ 13:17: nei, «handen» bør man ikke skrive på bokmål. Enten hånden eller hånda (bokmål) eller handa
(nynorsk). «Handen» er svensk eller dialekt, men på bokmål eller nynorsk er det hverken fugl eller fisk.

Bokmål:
Entall: Rekk opp hånden/hånda!
Flertall: Opp med hendene! Opp med henda! / Hendene i været! Henda i været!

11.01.18 22:51
:) Det var bare for å komplettere variasjonene. Dessuten er det oppført i Dokpro.

11.01.18 22:54
Og "henda" er vel din private form?

12.01.18 02:12
Henda er flertall av hand.

12.01.18 02:19
Ja, som her: i gymtimen måtte vi] hoppe bukk eller slå stiften eller stå på henda eller prøve å slå salto (Espen
Haavardsholm: Boka om Kalle og Reinert 11).

12.01.18 09:02
21:32 insisterer jo på at handen ikke er bokmål (selv om det er oppført i dokpro). Henda er ikke oppført i dokpro og er følgelig ikke en godkjent bokmål-form (men muligens en dialektal variant). Når jeg skal avgjøre for meg hva som er bokmål, holder jeg meg heller til kilder som dokpro enn private oppfatninger slik som gjengitt av 31:32.

12.01.18 10:09
Dokpro er som mange ganger tidligere diskutert her inne, ubrukelig.

12.01.18 10:59
Det ble aldri diskutert her inne, med det ble gitt uttrykk for den oppfatningen av enkelte. Man behøver ikke å slutte seg til det. Dessuten uttrykker det en forakt for mange års godt arbeid av vitenskapelig skolert stab som i seg selv diskvalifiserer dem som uttaler seg på en slik bastant måte. Enhver får avgjøre selv om han/hun vil støtte seg på dokpro, NAOB og lignende kilder eller heller lytte til private oppfatninger slik som satt fram av 21:32 o.a., selv om det måtte stå en mestermann bak.

12.01.18 13:52
Dokpro er som navnet sier, et dokumentasjonsprosjekt.

13.01.18 09:02
Ja, men hva så? Er det ikke det det dreier seg om da? Å dokumentere hvilken former som forekommer generelt og som derfor skal ansees som rette?
Jeg syns 10:59 har helt rett.
Man kan jo ikke forkaste ordboken UIB bare fordi den nå blir administrert fra Bergen og ikke lenger fra Oslo.
Hvorfor skriver Mestermann ikke under navnet sitt lenger forresten? Det virket jo som om han også tidligere valgte å bifalle seg selv ved å bruke anonyme innlegg eller for å støtte frem stygge anmodninger, men for det meste skrev han vel under med sitt pseudonym. Hvorfor har han sluttet med det?

13.01.18 12:39
Mestermann skrev i et innlegg i fjor at han kom til slutte å skrive på Heinzelnisse forum. Han hadde jo holdt på i mange år,og han mente kanskje at årskiftet var en passende anledning til å forlate forumet.Hans språkpolitiske agenda var åpenbar.

13.01.18 12:48, Geissler de
Gjorde han det? Det må jeg ha gått glipp av.
Hvis det er sant, er det meget beklagelig å miste en som er til de grader språkmektig
og kunnskapsrik.

Forresten, 09:02, jeg kunne like godt beskylde deg for å være den samme som den du
støtter i innlegget ditt. Men vet du, hvis to deler den samme oppfatningen, betyr det
ikke nødvendigvis at der er samme person.

13.01.18 14:35
Det fins to 09:02 i denne sekvensen. Litt forvirrende.

13.01.18 15:10
Sant nokk. Jeg er faktisk den andre av dem 8-0. Men jeg er ikke den første...(13:40, 13:09, 13.01.-09:02 - that's it)

13.01.18 15:31
Fant forresten ikke noe innlegg fra Mestermann i desember som han ga beskjed om i at han skulle trekke seg... Så enten stemmer det simpelthen ikke eller så blander 12:39 noe.

13.01.18 15:57
Fremdeles forvirret. Da mener du vel i 13:40 at du ikke er 10:59? (Du skrev da at du ikke er 09:02, men i 15:10 sier du at du er 09:02 (den andre))

13.01.18 16:54
Helt rett. Jeg er selvsagt ikke den jeg samtykker med - altså 10:59...

13.01.18 17:12, Geissler de
Kann ikke dere bare finne på noe brukernavn og registrere dere? Det koster ingenting, er
unnagjort på ett minutt, og gjør det så mye enklere å forholde seg til ulike idragsytere.

13.01.18 17:12, Geissler de
Og dere kan være like anonyme som føre, glemte jeg å tilføye.

15.01.18 06:30, Mestermann no
Til orientering: jeg er på reise i fjerne himmelstrøk og har bare svært sporadisk tilgang til nett. Jeg har ikke deltatt
i diskusjonen i denne tråden.

Jeg har ikke på noe tidspunkt gitt uttrykk for at jeg kommer til å slutte å bidra i forumet. Men i en diskusjon med
"bjoern", ga jeg uttrykk for at det var svært demotiverende å bli utsatt for den type karakteristikker, raseri og
anklager han utsatte meg og andre for, og som her er blitt gjentatt av ham eller en annen.

Ingen i forumet er nødt til å finne seg i den type karakteristikker som en bruker av forumet gir uttrykk for her. De
hører ikke hjemme i forumet.

16.01.18 06:20
"Raseri" har du nok aldri vært utsatt for her. Du får tåle litt du også siden du er så raus med å dele ut.

Det ante meg at du ikke hadde gitt utrykk for at du komm til å slutte her. Det hadde nok neppe gått meg forbi. Litt rart hva 12:39 skriver. Hvem kommer på et sånt pussig påfunn? Det høres jo veldig konkret ut. Og på en måte ganske autentisk også - årsskifte, i årevis, feilfritt norsk fra en Nordmann såvidt jeg makter å se.

Wie auch immer. Så da kan vi jo forsatt fryde oss over dine bidrag når du er kommet tilbake fra huttaheiti.

11.01.18 09:10, Heiner
Hallo,

als Deutscher an Deutschspezialisten:

bærepose (m) Tragetüte in Heinzelnisse

Tragetüte wäre mir nie über die Lippen gekommen.

Ich sage "Plastiktüte", aber Tragetasche.

Gibt es Regionen, in denen Tragetüte üblicherweise statt Tragetasche verwendet wird.

By the way:
Googlehäufigkeit
Tragetasche 4.230.000
Tragetüte 14.600

11.01.18 11:30, Geissler de
Tragetüte kommt mir auch seltsam vor.

Auf dieser Karte ist die Variante leider nicht verzeichnet:
http://www.atlas-alltagssprache.de/runde-2/f13b/

11.01.18 08:56, Heiner
Hi,

Welpe (m) dp hundevalp (m)
g Welpe (m) dp hvalp (m)
g Welpe (m) dp valp (m)

Da finner jeg ikke så lett de beste ordet! Er de synonyme eller er et best?

11.01.18 13:24
I nåværende rettskrivning er det ikke tillatt å skrive hvalp, det må hete valp. I noen tilfeller kan det være fruktbart å skille mellom hundevalper og andre valper, f.eks. revevalper.

11.01.18 14:53, Geissler de
Hvorfor fikk ikke valpen beholde h-en, når det fortsatt heter hval, hvit, hva, hver osv.,
med tilsvarende kv- i nynorsk i alle tilfellene?

11.01.18 17:41
Fragst du jetzt wirklich nach der Erklärung für die Segnungen einer Rechtschreibreform,
Geissler?

Gruß
Birgit

11.01.18 18:01, Geissler de
Muss ich dir wirklich das Konzept der rhetorischen Frage erklären?
;-)

11.01.18 18:29
Her svarer man ikke på retoriske spørsmål. ;-)

«Hvalp» med stumm h er den eldste forma. «Valp» ble innført i 1959 sammen med «verken», « «veps» og «virvle». I 1959 ble «valp» innført som sideform i nynorsk sammen med «verken», «veps» og «virvle». De lydrette formene ble fellesformer for bokmål og nynorsk.

Jf svensk «vem», «va» og «vor» der den eldre h-en er fjerna i alle eldre ord med hv- som «hvem», «hva» og « hvor»: «vem», «va» og «vor» samt «val», «vit» for norsk «hval» og «hvit»

Se http://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=hverken

11.01.18 20:46, Geissler de
Takk for svaret.
At veps ikke staves med h, skjønner jeg godt; ordet har jo hverken et norrønt opphav på
hv- eller et nynorsk sidestykke på k(v).

Men det har altså "valp". Det jeg etterlyser er logikken bak avgjørelsen om å sløyfe
h-en i "valp", men ikke i "hvem", "hval", "hvit" osv.
Men jeg er muligens litt kravstor dersom jeg ønsker at språkreformatorene hadde brukt
noen form for logikk i avgjørelsene sine.

Hva svenskene gjør eller har gjort, er da bare av mindre betydning for norsk; de ser jo
også ut til å ha sløyfet h-en konsekvent.

11.01.18 21:26
Uaktet hva bokmålsnormen er, skriver fremdeles svært mange hvalp, analogt med hval osv. Det er anerkjent
riksmålsform. Jeg ville aldri skrevet det uten h; det ser svensk ut. Det er da også en del av de mange
språkideologisk betingede «reformene» av bokmålsrettskrivningen, som «verken» for hverken. De ivrigste
reformrytterne misliker stumme bokstaver, uvisst av hvilken grunn. Den som velger formen med h, er i selskap
med mange.

11.01.18 21:35
@Geissler: til opplysning forekommer både kveps og kveks i de nynorsknære dialektene.

11.01.18 21:58
Og kvaks.

11.01.18 22:10, Geissler de
Interessant. Formen "kveps" må da ha blitt dannet analog til andre ord som har v/hv i
bokmål og k/kv i nynorsk of vest-/nordnorske dialekter. Språkhistorisk kann den nok ikke
begrunnes på noen annen måte.
Jf. engelsk, som også har bevart den gamle germanske "hv"-lyden i ortografien, om enn som
"wh" (hval, hvit, hva, hvete, (h)valp / kval, kvit, kva, kveite, kvalp / whale, white,
what, wheat, whelp), men "wasp" uten h.

11.01.18 22:26
Og kvefs.

11.01.18 23:27
Kvefs er den offisielle forma på nynorsk. Dansk hveps. Eldre dansk hvefse. Nht Wespe. Gitt at den germanske grunnforma er uten h. Hvor er da h-en i dansk hveps/hvefse kommet fra?

12.01.18 00:12
På dansk blir «hveps» uttalt ’vebs, altså uten h-lyd. Opphavet til ordet er en rot med betydningen ‘væve’. I den dankes ordboka står det ingenting om hvor h’en kommer fra.

http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=hveps

12.01.18 17:55
Geissler har nok rett i det han skriver om analogi.

Men hva er årsaken til at vi skriver kv- på nynorsk?
Det var slik at uttalen av hv-lyden i gammelnorsk var forskjellig på Østlandet og Vestlandet. I øst var uttalen v,men i vest og nord var den kv.

I nynorsk har man ikke valgt å videreføre den gammelnorske skrivemåten med hv-, men lagt nyere dialekt i vest og nord til grunn. Derfor heter det ikke bare «kval»,men «kva», «kvit», «kvile» osv.

Skrivemåten med hv- i moderne bokmål stammer fra dansk skrivetradisjon, (men er også i overenstemmelse med gammelnorsk.) Uttalen er v slik som i dialektene på Østlandet og i dansk og svensk.

http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-...

11.01.18 08:49, Heiner
Hi,

jeg finner "Magenverstimmung" ikke i Heinzelnisse!

Takk for oversetttelse

11.01.18 13:07
Fordøyelsesproblen, magebesvær.
Oddy

11.01.18 13:18
magetrøbbel

13.01.18 08:42
Kommt darauf an. Unter Umständen auch 'løs mage' (Flitzeritis)

10.01.18 19:40, Heiner
Hi,

skriver man gissel-drama eller gisseldrama eller begge to?

Takk

10.01.18 22:30
gisseldrama

10.01.18 14:44
Stikkord: panel
Og mer fra byggebransjen: liggende og stående panel
Kennt jemand die richtigen Begriffe im Deutschen?

10.01.18 15:44
Vielleicht soweit mir bekannt:

liegendes und stehendes Panel oder liegende und stehende (Ver-)Kleidung

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.01.18 15:53
Ja? sagt man das oder sind das falsche Freunde? Bin da leider mittlerweile unsicher. Paneel sagt die Heinzelnisse... liegendes und aufrechtes Paneel vielleicht?

10.01.18 15:59
Hei???

Es sind keine falschen Freunde. Panel kann eventuell für Deutsche nicht Fachleute ein Problem sein darum kann man auch Kleidung/Verkleidung sagen. So habe ich es alle Jahre auf meinen Runden als Fremdführer mit meinen Touristen gemacht. Auch von deutschen Baufachleuten ist es ohne Anmerkungen verstanden worden.

Vennlig hilsen fra Claus

10.01.18 16:01, Geissler de
Es heißt jedenfalls Paneel, nicht Panel.

10.01.18 16:12
Entschuldigung, da hast Du recht Geissler.

God ettermiddag fra Claus

10.01.18 17:39
Ich verbinde "panel" mit Holzbauweise, und wenn Du "panel" ins Deutsche übersetzt,
solltest Du Dir überlegen, ob Du nicht zum besseren Verständnis von "Holzverkleidung"
oder "Außenverkleidung in Holz" sprichst. "Holzfassade" ist auch eine Möglichkeit. Bei
der Verlegung sind eher gebräuchlich "waagerecht" für "liggende" und "senkrecht" für
"stående".

10.01.18 13:48
Stikkord: byggeskikk, Bygningsvern
Kann mir jemand zu einer guten deutschen Entsprechung für bygningsvern und byggeskikk verhelfen? Vielleicht könnten die Begriffe gar im Wörterbuch Aufnahme finden?

10.01.18 14:00
bygningsvern = Denkmalschutz. Bei Gesamtanlagen, z. B. Siedlungen, spricht man auch vom
Ensembleschutz

10.01.18 14:13
Byggeskikk: der (regionale, ortstypische) "Baustil", eventuell auch die "Bauweise". Wenn
es um die gesetzlichen Vorgaben geht dann die "Bauordnung".

10.01.18 14:16
Ja, in etwa stimmt das schon. Sollte ich aber Denkmalschutz ins Norwegische übersetzen, würde ich vielleicht eher kulturminnevern wählen.
Daher bräuchte ich im Zusammenhang "for bygningsvern interesserte..." eher eine gute Übersetzung für "byggeskikk": diejenigen, die sich für (traditionellen) Hausbau interessieren.
Bessere Vorschläge? ok regionale Bauweise, nicht schlecht, sagt aber wieder nichts darüber, dass es sich um die Bauweise vergangener Zeiten handelt...

10.01.18 15:54
Vielleicht kannst Du sagen:

for bygningsvern interesserte... = Für Baudenkmalschutz Interessierte...

Ich würde z.B. vielleicht sagen (wenn ich als Fremdenführung unterwegs war): Dieses Gebäude steht unter Denkmalschutz weil...

Vennlig hilsen Claus fra Kristiansand

PS. Da muss man sich allerdings mit der Geschichte des Gebäudes befassen, wobei es in Norwegen nicht immer einfach ist an Fakten zu kommen.

10.01.18 17:43
Vielleicht sollte 13:48 bygningsvern und byggeskikk in einem breiteren Zusammenhang ins
Forum stellen?

10.01.18 08:59
God morgen til alle sammen,

hva betyr å synte seg?

I hele setningen:
Det er helt normalt å synte seg höylytt i klasserommet.

Hilsener Nicole

10.01.18 09:17
Vielleicht ist es Druckfehler: å snyte seg - sich schnäuzen. Käme hin....
Mvh RS.de

10.01.18 09:52
Ja, nettopp. Tusen takk!

09.01.18 07:11
Hvordan sir man på norsk "ein hin und her"? Fram og tilbake?
Takk på forhånd
Hilsen Dani

09.01.18 08:18, Tutankoopa
Frem og tilbake... dette passer ihvertfall i mange kontekster.

"Det har vært mye frem og tilbake i det siste".
"Så var det litt frem og tilbake, men endelig..."
"Så gikk det en del eposter frem og tilbake"

Har likevel følelsen av at det ikke brukes helt som på tysk. Hvis du vil si "das war ein hin und her" ville kanskje noe a la "det var litt av et styr" passe bedre?

09.01.18 08:25
Tusen takk for hjelp Tutankoopa

09.01.18 08:27
Ifølge google går det an å bruke frem og tilbake sånn som du har tenkt deg å gjøre - altså som et frem og tilbake - ein Hin und H*er:

http://www.google.de/search?q=%22et+frem+og+tilbake%22&oq=%22et+frem+og+til...

09.01.18 08:34, Tutankoopa
Nja, jeg ville lest søkeresultatene litt nøyere.
"Det var et fram og tilbake arbeid/forhold" er noe annet enn å si "det var et fram og tilbake". Det er et ukjent begrep for meg på norsk.

Tror fortsatt dette "substantivet" (blir det riktig betegnelse?), "ein hin und her" er bedre som "et styr"...

09.01.18 12:06
Hustad Tysk-Norsk har:
ein dauerndes Hin und Her = et stadig renn (av folk)
es gab ein langes Hin und Her = det ble en langvarig diskusjon

10.01.18 07:58
@Tuta:
Du har antakelig rett. Frem og tilbake sees ut til å bli brukt som adjektiv ved siden av sin adverbiale betydning, men ikke som substantiv som på tysk.

08.01.18 10:56, Heiner
på lager = lieferbar laut Heinzelnisse

Meiner Meinung stimmt diese Übersetzung nicht.

Es gibt im deutschen auch ähnlich zu på lager auf Lager.

Was auf Lager ist, ist auch (sofort) lieferbar.
Aber nicht alles was lieferbar ist, ist auch auf Lager.

Wenn etwas auf Lager ist, kann ich hinfahren und es direkt mitnehmen.

Ein Artikel (Ware) kann zwar nicht auf Lager sein, aber trotzdem lieferbar sein.

Wen ich richtig liege, wie wäre die Zuordnung?

på lager = auf Lager
???? = lieferbar

takk

08.01.18 11:53
Hei Heiner,

ich meine Du verstehst es richtig.

på leger = auf Lager

kan leveres = lieferbar

God mandag fra Claus i Kristiansand

08.01.18 13:09
natürlich: på lager

09.01.18 08:13, Tutankoopa
Dersom du skulle oversette en typisk nettbutikk fra tysk til norsk, ville jeg oversatt frasen "lieferbar" til "på lager", da dette er det uttrykket en nordmann ville forventet (selv om det selvfølgelig ikke er 1:1). Samme som at "Warenkorb" ikke er "handlekurv", men "handlevogn" i en norsk nettbutikk.

11.01.18 20:46
Die Waren sind im Lager . ( befinden sich
im Lager ).

08.01.18 10:33
Hallo

in meinen Hausaufgaben tauchen 2 Formulierungen auf bei denen ich Hilfe brauche:

1.Der har jeg fått bekreftet at jeg har lett for å få kontakt med barn.
2.Jeg trot at mine erfaringer kan være til glede og nytte i kontakten med foreldrene.

1. å ha lett for noe bedeutet wahrscheinlich "es leicht haben" aber hätte man dann nicht "... jeg har det lett å få kontakt med barn" schreiben können???
2. erfreulich sein???

Ich hoffe jemand weiß Rat.

Björn

08.01.18 11:49
Hei Björn,

mein Vorschlag.

1.Der har jeg fått bekreftet at jeg har lett for å få kontakt med barn. = Da habe ich bestätigt bekommen, dass es mir leicht fällt zu Kindern Kontakt zu knüpfen.

2.Jeg trot at mine erfaringer kan være til glede og nytte i kontakten med foreldrene. = Ich glaube, dass meine Erfahrung zur Freude und zum Nutzen im Kontakt mit den Eltern sein kann.

God mandag fra Claus i Kristiansand

08.01.18 12:27
Vielen Dank Claus + viele Grüße nach Kristiansand

Björn

08.01.18 22:36
Litt flikkespikkeri:
I denne sammenhengen er Clausens oversettelse selvsagt helt uklanderlig og særdeles riktig. Når alt kommer til alt ville jeg likevel valgt en litt annen oversettelse. Nemlig:
...dass ich leicht zu Kindern Kontakt bekomme.

Hvorfor det? Er der en forskjell i det hele tatt? Ja. En ørliten en.

For "å ha lett for å" er en helt gjengse vending på norsk som man ikke bare uttrykker med at noe er enkelt, ikke møysommelig men også at noe skjer hyppig. Man kunne altså også sagt noe som for eksempel: jeg har lett for å skremme vettet av barn. Noe som ikke ville ha betydd at man med overlegg og uten større samvittighetsnag lett klarer å skremme barn, men at det er noe som "bare skjer". Det ville ikke passet å oversette dette til tysk med: es fällt mir leicht, Kinder zu Tode zu erschrecken. Den riktige oversettelsen ville vært: Ich erschrecke leicht Kinder zu Tode.
Likeledes kunne en Nordmann også sagt noe som:
Jeg har lett for å glemme nøylene når jeg drar av gårde.
Ich vergesse leicht die Schlüssel, wenn ich losziehe.
Om ikke jeg tar fullstendig feil nå, så dreier det seg ved å ha lett for å gjøre noe altså i mindre grad om at noe er lettvindt, men at det simpelthen kan skje lett.

Bjørn

09.01.18 09:56
Mange, mange takk Bjørn!

Björn

10.01.18 07:55
Gern. Syns det er flott at du lærer deg morsmålet ditt på ordentlig :-).

15.01.18 12:30
Takk :)

08.01.18 10:32, Tutankoopa
Hei, weiß jemand, wie "kolling" auf Deutsch heißt? Also das Schneiden von Bäumen, so dass sie kugelförmig werden? Bin kein Gärtner :P

08.01.18 12:05
Hei Tutankoopa,

Hustad übersetzt:

kolle = v. -a-et forst. (1) (e-n Baum) köpfen, kappen, (lok.) zopfen; (e-n Baumstamm) stutzen el. behauen (behaute-behauen) (2) intrans. umkippen (ist)

Jeg er heller ingen gartner, men trives med hagen våres.

God mandag fra Claus i Kristiansand

08.01.18 16:09
Zu "kolling" gibt es meines Wissens keine direkte deutsche Übersetzung. Die meisten
Bäume, die hierzulande mit kugelförmiger Krone wachsen, sind spezielle Züchtungen mit
ebendieser Wuchsform. Werden sie geschnitten, spricht man von Formschnitt oder
Rückschnitt. Es gibt allerdings eine spezielle Schnittweise namens "Kopfschnitt". Die
norwegische Übersetzung hierzu ist "knutekolling" und nicht bloß "kolling".
"Knutekolling" wird nicht nur bei kugelförmigen Bäumen angewendet sondern auch bei
solchen, mit kegelförmiger Krone.

09.01.18 08:08, Tutankoopa
Tusen takk for hjelpen, det var meget informativt :)

hilsen fra Tutankoopa, opprinnelig fra Krsand, men nå i Oslo ;)

07.01.18 21:43, Heiner
Stikkord: sich
hi,
keine neue Frage, aber ich bin zufällig auf einen "uralten" Forumseintrag zu "verballhornen" gestoßen. Mit einigen
Aussagen bin ich nicht so ganz einverstanden. Hier also mein Beitrag:

verballhornen

ein Wort oder einen Ausdruck verulken, entstellen, verunstalten, lächerlich machen …

Dies kann bewusst und absichtlich erfolgen „god save the queen = god shave the queen“ oder ist wie beim Wort
Fisimatenten - sollte die Ableitung richtig sein - auf mangelnde Französischkenntnisse zurückzuführen.

Volksetymologien leiten den Ausdruck aus dem Französischen ab: Während der Besetzung des Rheinlandes in Folge der
Französischen Revolution sollen deutsche Mädchen von französischen Soldaten in ihre Zelte eingeladen worden seien:
„Visitez ma tente!“ (Besuchen Sie mein Zelt!). Da die Eltern um den Ruf (und die Unschuld) ihrer Töchter fürchteten,
warnten sie sie: „Mach nur keine Fisimatenten!“

„verballhornen ist sinnverwandt mit verschlimmbessern, aber keinesfalls ein Synonym.
Eine Sache wird verschlimmbessert, wenn beim Versuch etwas zu verbessern, das Resultat schlechter ist als das
fehlerhafte Original“

Beispiele aus dem Netz für verballhornen

Wer "zum Bleistift" sagt statt "zum Beispiel", verballhornt das Original, verulkt, verunstaltet es. Die Redewendung "unter
aller Kanone" ist ganz ähnlich eine Verballhornung des lateinischen "sub omni canone" (unter jeder Messlatte).

Guter Rutsch ins neue Jahr (jiddisch Rosch ha-Schanah ? neues Jahr)
Es zieht wie Hechtsuppe (berlinisch, von jiddisch hech supha ? Sturmwind)
Hals- und Beinbruch (jiddisch hasloche un? broche ? Glück und Segen)
Mayday (franz. [venez] m'aider ? helfen Sie mir) ? Notruf in der Luft- und Seefahrt

God shave the Queen (Engl. "Gott rasiere die Königin" anstatt "God save the Queen" [Möge Gott mit der Königin sein])
Ballermann (span. balneario = Badeort auch Bade-Kurort)
zum Bleistift (zum Beispiel)

07.01.18 22:29
verballhornen

Laut Duden online: ein Wort, einen Namen, eine Wendung o. Ä. entstellen

nach dem Buchdrucker J. Bal(l)horn, der im 16. Jahrhundert eine Ausgabe des lübischen Rechts druckte, die viele Verschlimmbesserungen unbekannter Bearbeiter enthielt.

https://www.duden.de/rechtschreibung/verballhornen

08.01.18 11:39
Hei Heiner,

vermutlich hast Du mit dem was Du schreibst recht. Hustad übersetzt: verballhornen = v. rette til det verre, forkludre.

God mandag fra Claus i Kristiansand

08.01.18 20:14
Sekander fuer Alexander.

07.01.18 21:36, Heiner
Hi,

hva heter "Großhandel" på norsk?

Takk på forhånd

07.01.18 21:43
engroshandel

07.01.18 16:20
Hallo

Macht es einen Unterschied ob ich schreibe:

I dag kommer det en ny elev.
oder
Det kommer en ny elev i dag.

Unsere Lehrerin im Kurs sagt, die 1. Variante sei besser... Eine in Norwegen lebende Freundin (deutsch) sagt, dass sie selber Variante 2 bevorzugen würde, es aber beides richtig sei.

Rosalinde

07.01.18 19:31
Egal. Beides ist richtig. Im Norwegischen wie im Deutschen kann man einen Satz entweder mit
einem Adverbial (hier ein Zeitadverbial) oder einem Subjekt beginnen (hier ein vorläufiges
Subjekt "det", weil der neue Schüler ja das eigentliche Objekt ist).
Chris

07.01.18 22:31
@Chris: Du meinst das eigentliche Subjekt -?

08.01.18 10:08
Danke Chris!

Rosalinde

07.01.18 11:08
Hallo, ich habe eine Frage zur Wortstellung: wenn ich sagen möchte „Nimm sie mit!“, heißt das dann auf
Norwegisch „Ta med henne!“ oder „Ta henne med!“ ?

07.01.18 11:13
Ta henne med.

07.01.18 10:57
Stikkord: erlauben, zulassen, åpne for
Guten Morgen

Vielleicht kann jemand in Bezug auf å åpne bei der Übersetzung dieses Satzes helfen?

Den nye loven åpner blant annet for mer bruk av midlertidige ansettelser og....

Ziemlich frei übersetzt (für meinen Geschmack zu frei) würde ich sagen: Das neue Gesetz ebnet den Weg für mehr Anwendung befristeter Anstellungsverhältnisse und...

Habt ihr vielleich bessere Vorschläge?

Sandra

07.01.18 11:54, Geissler de
„Åpne for“ kann man meist mit „erlauben“ oder „zulassen“ übersetzen.

07.01.18 13:15
Vielen Dank

Sandra :)

06.01.18 20:14
Hallo. Kann mir bitte jemand helfen bei der Übersetzung. Vielen Dank im Voraus: Tore
innfrir og vel så det. Vi fryder oss over noen hans kjente grep.

07.01.18 06:14
Immer schwierig ohne Kenntnis des Kontextes.
Ich lese hier:
Tore löst sein Versprechen ein und das nicht zu knapp. Wir freuen uns über einige seiner bekannten Kniffe.
(Du hast vermutlich ein "av" vergessen zwischen noen und "hans".)
Aber ich bin nur Halbnorweger. Vielleicht würde ein Ganznorweger es anders verstehen und ein Ganzdeutscher anders übersetzen?
Statt löst "sein Versprechen ein", könnte man vielleicht auch schreiben:
Tore wird den in ihn gesetzten Erwartungen gerecht, Tore erfüllt die ihn gesetzten Erwartungen, Tore löst die in ihn gesetzten Erwartungen ein. Oder vielleicht sogar, wie es neudeutsch-neoliberal-blöd heute salonfähig geworden ist: Tore liefert.

07.01.18 11:21
Hei

Ich würde sagen:
Tore lieferte wenn nicht sogar mehr als das/ prompt. Wir freuen uns über einige seiner berühmten Griffe (vielleicht auch Würfe wenn es um Ballsport oder so geht)

06.01.18 12:52
Hei

Hier leider eine weiter Verständnisfrage:

Men så lenge det er nok av kvalifiserte søkere, blir det til at jeg bare er interessert i dem som klart og enkelt får fram hva de kan bidra med hos oss.

Aber so lange es genug qualifizierte Bewerber gibt, kommt es dazu dass ich ausschließlich an denen interessiert bin die klar und deutlich hervorbringen was sie bei uns beisteuern können.

Bei der fettgeschriebenen Stelle bin ich unsicher...

Sandra

06.01.18 13:08
Im Prinzip richtig, aber sowohl auf Norwegisch als auch auf Deutsch ist das unnötiger Füllstoff. Einfach: ... gibt, bin ich nur an denen interessiert, die ...

06.01.18 13:20
Danke!

06.01.18 19:44
Dieser Arbeitgeber will also nur Leute anstellen, die sich nicht so verdrechselt ausdrücken wie er selbst es tut - SEHR vernünftig!

07.01.18 06:40
SO einfach kann es sich aber ein Übersetzer nicht machen. Denn auch in dem Füllstoff kann eine Information liegen. Eben zum Beispiel gerade die Information, dass derjenige, der unter den Bewerbern nur diejenigen mit der präzisen, knappen Sprache auswählt, sich einer selbigen nicht zu bedienen vermag.
Außerdem lese ich in "blir det til" auch noch etwas Anderes, nämlich eine Mischung aus Gleichgültigkeit und Distantiertheit - dem eigenen Tun gegenüber und damit indirekt auch den Bewerbern gegenüber. Suggeriert wird dadurch ja, dass es natürlich ist, dass "es so wird", dass es sich nicht um ein gewillkürtes, zurechenbares Verhalten handelt, sondern etwas, dass halt einfach geschieht, passiert, ohne dass sich der Agierende dafür verantwortlich fühlt, ohne sich groß darüber Gedanken machen zu müssen.
Auf Deutsch würde man meiner Ansicht nach nicht sagen "kommt es dazu, dass". Das klingt nicht idiomatisch deutsch, auch wenn es grammatikalisch richtig ist.

Schwierig zu übersetzen.

07.01.18 09:34
Im Prinzip richtig. Im OP ist allerdings kein Übersetzer am Werk. Es wird eine Verständnisfrage gestellt.

07.01.18 18:58
....blir det til ergibt es sich resultiert es folgt es

08.01.18 22:00
Ja. Etwas Besseres als "ergibt es sich" kommer jeg heller ikke på. Auch wenn es sich anfühlt, als müsse es etwas noch Idiomatischeres geben...

10.01.18 14:32
läuft es darauf hinaus

Aber so lange es genug qualifizierte Bewerber gibt, läuft es darauf hinaus, dass ich ausschließlich an denen interessiert bin, die klar und deutlich hervorbringen was sie bei uns beisteuern können.

06.01.18 12:13
Hei

Og hvordan vil det går med arbeidstakernes opparbeidede rettigheter?

Und wie wird es um die erarbeiteten Rechte der Arbeitnehmer stehen?

Oder gibt es eine passendere Übersetzung?

Sandra

06.01.18 13:11
Ev.: Und was passiert mit den erworbenen Rechten der Arbeitnehmer?

06.01.18 13:20
Danke!

06.01.18 13:33, Geissler de
Aber „går“ ist falsch hier, es muss „gå“ heißen.

06.01.18 14:06
Oh ja, da hab ich es wohl falsch abgeschrieben... Danke Geissler!!!

Sandra :)

06.01.18 11:44
Hei

Vielleicht mag jemand helfen:

Det finnes også kurs for voksne som vil ta fag i videregående skole.
.... die Fächer an der "weiteführenden Schule" belegen möchten??

De skulle reise hjem og holde sommer
holde sommer-> den Sommer dort verbringen??

Corinna

06.01.18 14:59
(1) Bei Schule hätte ich verallgemeinernd den Plural verwendet, also: Es gibt auch Kurse
für Erwachsene, die Fächer an weiterführenden Schulen belegen möchten.
(2) Sie hatten vor, nach Hause zu fahren und dort den Sommer zu verbringen.

06.01.18 17:01
Danke!

06.01.18 11:00
Hallo. Wie übersetzt man Selbstzweifel?

06.01.18 11:10
tvil på seg selv

06.01.18 11:47
Hei

manglende selvtillit = Selbstzweifel

Sandra

05.01.18 20:20
Er det noen som vet hvor refleksiv pronomenet skal stå i norsk? Det virker litt rart for meg... Det heter jo f.e. å tørke AV SEG på føttene, ikke altså å tørke SEG AV på beinene.

Men man ville jo ikke sagt noe som å slepe OPP SEG en trappe, men å slepe SEG OPP en trappe. Finnes det en regel for hvor refleksiv pronomenet skal stå henne?

05.01.18 20:50
Har formodentlig løst denne gåten selv vha deduksjon. Man sier jo: jeg må kle av meg skjorten, buksen, osv. eller han burde legge ifra seg denne useden.
I konstruksjonen "slepe SEG opp" er derimot preposisjonen ikke en del av verbet som i verbet kle av/på seg.
Når preposisjonen er en del av verbet så står den altså foran refleksiv pronomenet mens det etter refleksivpronomenet når den ikke tilhører verbet, men viser til objektet. Så innfløkt eller enkelt er det altså...

05.01.18 17:55
Stikkord: risalamande, riskrem
Hva er riskrem på tysk? Trodde det var "Milchreis", men det er tydeligvis "risgrøt" eller
"risengrynsgrøt". Jeg går litt surr i all den grøten. Er det noen som vet hva all de
forskjellige grøttypene oversettes med? Grøt er jo gjerne "Brei"...
Chris

05.01.18 17:59
Riskrem er en kald dessert som oftest serveres med rød, kald saus, mens risgrøt (også kalt risengrynsgrøt) er en
varm grøt som serveres med smeltet smør, sukker og kanel.

05.01.18 18:24
Jeg er jo takknemlig for velvilje, men når det er sagt, var jeg altså ute etter en
oversettelse og ikke etter en beskrivelse av rettene (som for så vidt også er godt
beskrevet i wikipedia).
Chris

05.01.18 20:07, Geissler de
Det gikk jo ikke frem av det opprinnelige spørsmålet ditt hvorvidt du var klar over
forskjellene mellom rettene.

Uansett, jeg ville brukt „Risalamande“ på tysk. Det er det danske ordet for riskrem (og
den ble åpenbart oppfunnet der), men det samme ordet blir også brukt f. eks. på engelsk.
Man finner også noen tyske oppskrifter for „Risalamande“, f. eks. her:

https://goo.gl/7ayQzk

Personlig liker jeg riskrem best med multer, forresten.

05.01.18 23:33
Takk for svaret. Men syns du virkelig at det ikke går frem av spørsmålet mitt??? Sitat: Hva
er riskrem PÅ TYSK...grøttypene OVERSETTES med?"
Chris
P.S: Det med "risalamande" fant jeg også på Wikipedia, men syns resten av forumet at dette
er et tilfredsstillende svar? Nå vet jeg ikke hvorvidt dette er kjent i Tyskland, men jeg
tviler på at en tysker har noen som helst ide om hva vi spiser på julaften når jeg sier at
retten heter "risalamande".

05.01.18 23:37
Nå var jeg litt rask på avtrekkeren uten å lese lenken din grundig nok. Men i bunnen står
det en lenke til oppskriften av "Mandelmilchreis mit Kirschkompott". Kanskje dette er det
nærmeste vi kommer en oversettelse?!?
Chris

06.01.18 00:34, Geissler de
Men når en tysker hører „Milchreis“, er det noe varmt han eller hun tenker på. Og „kalter
Mandelmilchreis mit Kirschkompott“ er ikke en oversette, det er en beskrivelse.

06.01.18 01:16
Så vidt jeg vet finnes "Milchreis von Müller im Kühlregal". Så om en tysker nødvendigvis
vil tenke på noe varmt, hadde jeg ikke veddet alt for mange penger på...
Chris

06.01.18 01:42
@Chris
Helt rett. Har aldri hørt om noe rikssalamander som rett og ordet høres ekstremt mistenkelig ikke-tysk og ikke-fransk-heller ut (selv om det muligens er fransk). Milchreis assosierer jeg neppe nødvendigvis med noe varmt. Med jeg har'kke peiling hva riskrem er for noe heller... må jeg bare innrømme...

06.01.18 11:06
Jeg tror, man må konkludere med at det på tysk ikke finnes et eget ord for
"riskrem".Leter man på tyske matsider etter Milchreis-oppskrifter så finnes det noen som
minner om "riskrem" og da er det snakk om "kalter Milchreis" (noe som riskrem jo faktisk
er). Jeg fant også betegnelsen "Dänischer Milchreis" med "Risalamande" som alternativt
navn. Jeg vil gjerne inrømme at knapt en tysker vet hva risalamande står for, men det er
knapt noen tysker heller som har smakt riskrem i sin klassisk form.

http://www.milchreisrezept.de/daenischer-milchreis/

07.01.18 11:38
@ 01:42
Mit "rikssalamander" = Reichssalamander??? hast du leicht danebengeschossen.
Risalamander ist eine eingedeutschte Form für französisch ris à l'amande, also Mandelreis.

07.01.18 12:00
Oops, nein, eben nicht Risalamander, sondern Risalamande.

07.01.18 18:04
Sag ich doch...weder deutsch noch französisch und kein Deutscher kennt diesen "Reichssalamaner"-Ausdruck...

10.01.18 07:56, Geissler de
Naja. Kein Deutscher kennt Quiche, Sushi, Tiramisú ...
Das galt auch alles mal, und dann wurde das Wort eingeführt, und jetzt kennt es jeder.

11.01.18 12:27
"Tiramisù", Geissler! Wenn du schon die italienische Schreibweise wählst, solltest du dich
auch für den richtigen Akzent entscheiden. ;-)

Gruß und alles Gute für das neue Jahr
Birgit

04.01.18 15:48
Hallo.

Ich arbeite zur Zeit mit einem Dokumentarfilm über die Freital-Gruppe in Sachsen.
Einige Einwohner in Freital sitzen in der Kneipe og reden über die Gruppe.

Ein Mann sagt:

Der eine oder andere kennt ja aus der Truppe irgendeinen, ich kannte auch einen. Der
hat in der Pizzeria gearbeitet.
Und für mich hat er einen Treffer über sich entsorgt.
Übermotiviert. Aber deswegen weder Nazi, noch Terrorist, noch hat er einen Umsturz
vorgehabt.

Der Satz, der hervorgehoben ist, verstehe ich nicht. Ich bin mir auch nicht ganz
sicher, ob er eigentlich das sagt, aber es hört sich so an.

Kennt jemand diesen Ausdruck?

MfG Signe

04.01.18 18:31
Der hervorgehobene Satz macht keinen offensichtlichen Sinn. Was soll mit "Treffer"
gemeint sein? "Treffer" kommt aus dem Sport und wird gebraucht beim Ballsport, Boxen,
Schießen usw.. Da wird aber nichts entsorgt. Vielleicht bezeichnet auch ein Wildschütze
das erlegte Tier unwaidmännisch als "Treffer", der verwertet bzw. entsorgt werden soll.
Eindeutig ist das aber nicht. Im Grunde genommen müßte der Zitierte präzisieren, was er
gesagt hat. Außerdem: Was meinst Du mit "das", wenn Du schreibst "ob er eigentlich das
sagt"?

04.01.18 18:44
18.31:
Ich höre den ausgehobenen Satz, aber ich kann mich irren. Es kann sein, dass er etwas
anderes sagt.

04.01.18 18:53
Ich frage lieber einen deutschsprachigen Freund, ihm kann ich auch eine Moviemaker-File
schicken. Der Mann sagt wahrschenlich etwas ganz anders.

Signe

07.01.18 06:52
Der Film findet sich bestimmt auch irgendwo im deutschsprachigen Netz, zB Mediatheken der öffentlichen Rundfunkanstalten. Oder auf YouTube. Gerade politisch "brisantes" Zeug wird meist von interessierter Seite hochgeladen.

04.01.18 14:18
Kann mir jemand die Bedeutung des folgenden Satzes erklären? Die hervorgehobenen Stellen verstehe ich nicht:

Det fantes et høl i oss alle og vi lette etter hølet i de prektige, for det var i dét bygda sydde tråden.

05.01.18 13:16, Aunekris no
Hallo

Den Anfang des Satzes verstehe ich, aber den Teil nach dem Komma ergibt keinen Sinn. Der
Satz heisst so viel wie "Es gab ein Loch in uns allen und wir suchten nach dem Loch in
den Anständigen, denn es war in dem das Dorf den Faden nähte." "Høl" ist Umgangssprache
und heisst "hull" in bokmål. "De prektige" sind die anständigen Leute. Aber den Rest des
Satzes verstehe ich leider nicht.

05.01.18 14:03
Der Satz stammt vermutlich aus dem Buch von Lars Mytting: Svøm med dem som drukner. Ich
denke, man braucht mehr Zusammenhang, um den Inhalt des Satzes zu verstehen.

05.01.18 15:08
Richtig, der Satz stammt aus obengenanntem Buch.

Der Erzähler beschreibt sein recht trostloses Dorf. Wer mit dem Auto durchfährt, ist froh, dass er nicht da wohnen muss.

"Men de visste ikke hva vi hadde.
For det var plass til oss her. Plass til meg, til Carl Brænd, elektronikkfreaken som bodde hos mor si i en alder av 55, bygde geniale forsterkere og kjørte til kiosken fem på ti for å få bleke stengetidspølser til halv pris.
Skavankene våre var synlige her. Vi visste om dem, brukte dem til å tyne hverandre, men folkepraten holdt oss sammen. Det fantes et høl i oss alle og vi lette etter hølet i de prektige, for det var i dét bygda sydde tråden."

Danach kommt ein neuer Abschnitt ohne aufschlussreichen Zusammenhang zum nachgefragten Satz.

05.01.18 22:20
Ich würde es, etwas frei übersetzt, so sehen: "Bei jedem von uns gab es Schwächen, wir
aber suchten die Schwächen bei den Bessergestellten, denn das gab uns das, was das Dorf
zusammenhielt".

06.01.18 19:13
Mange takk, Aunekris, zumindest mit "die anständigen Leute" für "de prektige" hast du mir etwas Neues, Interessantes beigebracht.
Vielen Dank auch an 22:20, etwas in dem Stil hatte ich mir auch zusammengereimt.

08.01.18 21:49
So habe ich den Satz auch beim erstmaligen Lesen verstanden. Wobei ich natürlich bei høl die Assoziation zum derben Ausdruck rasshøl hatte, welche Aunekris vornehmerweise verschweigt, welche aber meiner Ansicht nach vom Verfasser durchaus gewollt sein könnte.

Darauf deutet auch die Tatsache, dass selbst Aunekris als N. zunächst wortwörtlich übersetzt. Ganz offensichtlich ist weder hull noch høl unbedingt gebräuchlich im übertragenen Sinne für skavank, lyte. Hier dürfte es auch eher um charakterliche Mängel gehen, nicht so sehr um Schwäche.

Den letzten Teil des Satzes habe ich als Nichtnorweger zwar wie Aunekris nicht unmittelbar verstanden, aber gedeutet als "denn das war es, worauf das geistige Fundament dieser Gemeinde gründete." Vielleicht kann man das auch übersetzen mit:

Denn das war der rote Faden, mit dem die Einwohner des Ortes ihre Geschichte schrieben.
Denn das war der Faden, mit dem der Ort sein Narrativ wob. (Heute sagen die Journalisten doch so gern affig-tilgjort "Narrativ"....

04.01.18 12:56
Hei

In meinen Vokabeln steht heute tilbakeføre - ein Beispielsatz als Kontext fehlt leider.
Einzig ein Synonym ist angegeben --> å reservere...

Kommt für tilbakeføre als Übersetzung dann rückführen in Frage???

Detlef

04.01.18 13:44
Zurückführen od. rückführen

04.01.18 15:20
Sollte das å reversere sein?

04.01.18 17:00
Vielen Dank und ja, es sollte å reversere heißen ;)

Detlef

03.01.18 16:05
Hallo

Was bedeutet helsefremmende?

Corinna

03.01.18 16:15
Gesundheitsbefördernd.

03.01.18 23:24
gesundheitsfördernd

04.01.18 11:09
Danke!

09.01.18 02:08
Stilistisch besser: gesundheitsförderlich

03.01.18 12:59
Hallo, was bedeutet „fagkonsulent“ auf Deutsch? Ist das ein „Fachberater“?

03.01.18 13:20
"Fachberater" ist wohl am Treffendsten, wobei zu bedenken ist, daß die Bezeichnung
"Fachberater" im Deutschen auch einen geschützten Fortbildungsabschluß bedeuten kann.

02.01.18 18:48, Geissler
Stikkord: klitschnass, søkk våt, søkkvåt
„Nå står hun søkk våt i portrommet og vet ikke hva hun skal tro.“

Jeg hadde skrevet (og forventet) „søkkvåt“. Går det an å skrive det i to ord, og har det i
så fall nøyaktig den samme betydningen?

02.01.18 20:53
Søkk våt er gangbart ( trur eg ).
Som adjektv kun søkkvåt.
Søkke eller søkka våt er dagligtale.
Det er fort gjort i en port, men søkk
våt da gitt !
Oddy

02.01.18 21:50
Geissler.
Auf Schwaebisch nur soichnass, nicht
soich nass. Bairisch ?
Oddy

03.01.18 08:41
Dokpro og NAOB viser bare eksempler med særskriving.

03.01.18 10:01
Søker man på Google derimot finnes det nesten utelukkende sammenskriving.

03.01.18 11:54
Jeg er enig med Geissler om at det skal hete søkkvåt.Dersom vi setter setningen om til flertall, heter det: "Nå står de søkkvåte i portrommet og vet ikke hva de skal tro." Her er det tale om samsvarsbøyning. Søkkvåt er altså adjektiv.

03.01.18 12:16
Men adverbet søkk kan brukes forsterkende i betydningen helt, aldeles f.eks søkk mørkt, søkk borte, søkk full.
>Nå står hun søkk full i portrommet.....

03.01.18 12:21
Argumentet med samsvarsbøyning er ikke overbevisende. Søkk er adverb, og søkk våte går like bra.

03.01.18 12:41, Geissler de
Takk for alle innspillene så langt.
Åpenbart er begge skrivemåtene riktig.
Finnes det da en betydningsforskjell eller nuanse?

03.01.18 12:46, Geissler de
@ Oddy:
Auf Bairisch "soachnass". "Nass" wird aber ​[n⁠ɔ:s⁠]​, gesprochen, also mit offenem und langem
o.

03.01.18 13:15
12:21
Dokpro lister søkkvåt som adjektiv. Se skjema for samsvarsbøyning.

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=s%C3%B8kkv%C3%A5t&ant_bokmaal=5&am...

03.01.18 15:05
Som forsterkende adverb til våt passer søkkende.
Hun står søkkende våt i portrommet.

03.01.18 16:02
Søkkende er egentlig presens partisipp av verbet søkke. Søkk er kortform av søkkende.

01.01.18 21:52
Heisann,
Godt nyttår.

Kan noen fortelle meg om ändå på svensk betyr det samme som ennå eller enda på norsk? Tenker på en setning som denne her:

men den svagaste ändå

i denne sangen her:

http://lyricstranslate.com/de/laleh-en-stund-p%C3%A5-jorden-lyrics.html

Hvordan ville der oversatt dette verset?

Jeg var den sterkeste av oss alle
men den skaveste... ??? Eller betyr noe i retning av likevel?

01.01.18 23:25
I denne sammenhengen betyr svensk ändå ikke det samme som norsk ennå eller enda. Her betyr det det samme
som allikevel. I eldre norsk vil man finne «endog» i denne betydningen.

02.01.18 02:56
Mange takk. Tenkte meg dette. Er det egentlig en tilfeldighet at endog lyder lignende som "und doch"...?

Det regnet mye, men endog var det en trivelig tur.

Es regnete viel, und doch war es eine...

02.01.18 14:14
Det er en tilfeldighet. Første ledd i endog har ikke noe med «und» å gjøre.

02.01.18 15:12, Geissler de
"Endog" ser ut til å være sammensatt av "enn" og "og".

02.01.18 16:21
Sånn kan det se ut, men det er satt sammen av enn + dog.

02.01.18 16:22
Sml. ennskjønt, ennvidere, ennu osv.

02.01.18 17:11, Geissler de
NAOB støtter ikke din (16:21) oppfatning.
https://www.naob.no/ordbok/endog

01.01.18 19:58
Wie fragt man "Welcher Ort ist dein Lieblingsplatz zum Trainieren?" auf norwegisch?

Vielen Dank!

02.01.18 09:48
Hvor foretrekker du å trene ?

januar 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned