mai 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.05.18 16:26
Heisann, hva er Tischfussball / Kicker på norsk?

Hilsener Nicole

31.05.18 16:27
Bordfotball, talk, jeg fant svaret selv.

03.06.18 20:52
Også populært kalt «foosball» etter amerikansk forbilde (tysk låneord via amerikansk engelsk)
-Tutankoopa

31.05.18 14:44
Jeg skal oversette følgende tyske setning til norsk:

Blöd nur, dass die CSU damit
ausgerechnet jene gegen sich aufwiegelt, die sie qua Parteinamen auf ihrer Seite wissen
will.

Men jeg synes den er veldig vanskelig. Hva betyr f.eks. <aufwiegelt>, <jene> og <qua>?

31.05.18 15:47
Hei ??

Aufwiegeln etter Hustad = oppvigle, hisse opp, egge; sette opp mot noe(n).

Jeg forslå en oversettelse slik:
Bare dumt at CSUen vigler opp slike personer, som de etter partiets navn mener å ha knyttet til seg.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

31.05.18 17:38
"qua" er latinsk og betyr durch, mittels.

31.05.18 20:23
Tusen takk!!! :-)

01.06.18 10:27, BeKa de
Ich finde Claus' Übersetzung wirklich gut, aber leider fehlt darin (u. a.) das "gegen sich".

Allerdings halte ich die Wendung "jemanden gegen sich aufwiegeln" für verunglückt. So
bedeutet "aufwiegeln" laut Duden:

[eine Menschengruppe] zur Auflehnung aufhetzen

Beispiele:

Menschen [gegen etwas] aufwiegeln
das Volk [zum Widerstand] aufwiegeln.

"Aufwiegeln" setzt also ein geplantes und zielgerichtetes Handeln voraus. Man kann einer
Partei, hier der CSU, nun alles Mögliche vorwerfen, aber sicher nicht, dass sie Menschen
(zielgerichtet) zur Auflehnung gegen die betreffende Partei selbst aufhetzt. Das ist für
mich kompletter Unsinn. Vermutlich hat der Verfasser des fraglichen Satzes/Textes ganz
einfach "jemanden gegen sich aufbringen" mit "jemanden aufwiegeln" kontaminiert.

Deshalb müsste man hier meiner Meinung nach statt "gegen sich aufwiegelt" tatsächlich "gegen
sich aufbringt" übersetzen, obwohl es nicht dasteht.

Gruß
Birgit

01.06.18 10:59, Mestermann no
I en norsk, politisk aviskommentar ville man ikke brukt slike begreper. Man ville f.eks. skrevet: CSU støter mange
av sine tradisjonelle kjernevelgere fra seg.

31.05.18 12:09
Hei

Kann ich å sette fram auch mit servieren übersetzen?

Beispiel: Han satte fram de oppskårne grønnsakene.

Danke

31.05.18 12:49
Hei???

Han satte fram de oppskårne grønnsakene. = Wörtlich: Er setzte das geschnittene Gemüse raus. (auf den Tisch)

Servere = servieren

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

31.05.18 16:54
Danke Claus

30.05.18 17:14
Stikkord: Fuchs und Hase, hutaheiti, pokker i vold, utenfor folkeskikken
Hei.

Kann mir bitte Jemand zu einer dt. Redewendung helfen?

Ich suche (leider nix gefunden!) nach einer norw. Uebersetzung, ODER einem Pendent zu der
Redewendung: "Da sagen sich ja Fuchs und Hase Gute Nacht"

Danke vorab!

30.05.18 19:59, Wowi
I hutaheiti

31.05.18 01:08, Mestermann no
I hutaheiti er et utmerket forslag - som forøvrig er en norsk forvanskning av en engelsk forvanskning av det
tahitiske ordet for hovedøya i øygruppen: Otaheite. Det er formodentlig kommet inn i norsk via sjømannsspråk.
Andre variasjoner av ordet forekommer også, som "huttiheita" o.l. Det betegner et sted som ligger langt unna.

Her kan man også bruke at sted ligger langt pokker i vold, utenfor folkeskikken, nordenfor folkeskikken, bak alle
blåner m.fl.

30.05.18 11:53, Sandra1
Hei

Wie übersetze ich folgendes:

XY synes det er viktig at forbryterne får merke konsekvensene av sine handlinger.
--> die Konsequenzen "zu spühren bekommen"???

Skriv punktvis den informasjonen du vil ha med.
--> Schreibe stickpunktförmig die Informationen auf die du "dabei haben möchtest"???

Legg gjerne inn et fotografi eller en grafisk framstilling....
---> Kann ich å legge inn hier mit einbauen, beifügen übersetzen (es geht um ein Refarat)

tidsbruk: Zeitbedarf??

framføring: Präsentation??

...men fortell innholdet skil at du får poengtert de viktigste punktene.
å få poengtert:?

Danke Sandra :)

30.05.18 12:04
skil at? > slik at

poegntere - Heinzelnisse har betonen, pointieren.

30.05.18 14:14, Sandra1
@12:04
Slik at, natürlich ....kleiner Schreibfehler..... Sorry

få poengtert also betonen können?

30.05.18 19:40
(1) Ja, aber "zu spüren bekommen"
(2) Was Du schreibst ist in Ordnung. Mein Vorschlag wäre: "Notiere stichpunktmäßig / -
förmig / -artig die Informationen, die Du vermitteln möchtest."
(3) Ja, "einbauen" / "einfügen"
(4) Ja
(5) Ja, eventuell auch "Vorstellung" / "Darstellung"
(6) Neben "betonen" auch "unterstreichen"

31.05.18 08:38, Sandra1
Dankeschön 19:40 :)

30.05.18 08:24
Stikkord: påsan
Hei

Unter einem Standfoto einer norwegischen Freundin habe ich heute morgen folgendes gelesen

Ole: Ser ut som stranda på Ullared , er på Svenske tur uten meg igjen?
Anna: Aldri uten deg påsan.

Was bedeutet påsan??

30.05.18 08:58
So ein bisschen wie kompis, vennen, tjommi, kamerat, kjære usw. Ungefähr "mein Lieber".
-Tutankoopa

30.05.18 11:24
Danke Tutankoopa!

29.05.18 11:08
Hai.

Har akkurat hørt Bruttozosialprodkt men gruppen Geier Sturzflug. Så måtte vi slå opp: Geier er Gribb, Sturzflug er stup. Men:
Er det noe overført betydning her?

Perkins

29.05.18 14:20
Ikke noe entydig overført betydning, lyder bare bra for tyske ører og er kanskje litt morsomt fordi Gribber stuper vanligvis ikke (jager jo ikke) og Sturzflug kan også tydes som innledning til en (fly-)crash.

....da kommer jeg på den overførte betydningen:)
Gribb brukkes også i nedsettende betydning for den tyske Bundesadleren (Våpen-Ørn) - så det kunne interpreteres som en omskrivelse for nedgangen av den tyske etaten/demokratien.

Hilsen, habo

29.05.18 10:30, Klaxaa
Hallo zusammen,
ich versuche eine norwegische Übersetzung für drei Wörtern "bisweilen", "mithin" und
"bislang" zu finden. Ich habe bereits in ein Deutsch-Norwegisch Wörterbuch nachgeschlagen
aber ich wurde leider nicht weiser. Kann jemanden mir weiter helfen? Im Voraus Vielen Dank.
- K.

29.05.18 10:51, Geissler de
Mögliche Übersetzungen:
bisweilen - iblant
mithin - dermed
bislang - så langt

29.05.18 10:58, Klaxaa
Danke. :-)
- K.

28.05.18 11:21
Hei

Im Norwegischen gibt es oft Konstruktionen mit få:
zB: Etter mye motgang fikk hun utgitt sin første roman.

Wieso wird hier få benutzt, könnte man nicht auch sagen kunne hun utgi.....??

Kann das vielleicht jemand näher erklären?

Danke vorab

28.05.18 12:23
Få hat hier nicht mit kriegen/bekommen zu tun.
.......ist es ihr gelungen, ihren ersten Roman herausgeben zu können.

28.05.18 17:42
@12:23 das ist mir schon klar.

Få kann man laut Wörterbuch auch mit können übersetzen
--> sie konnte ihren ersten Roman herausbringen.

Meine Frage ist ja, wieso nutzt man manchmal kunne/kan für können und manchmal "spezielle Konstruktionen" mit få?

29.05.18 00:19, Mestermann no
er et verb med ualminnelig mangfoldig bruk og betydning. I den bruken det spørres om, uttrykker "fikk" at
noe er lyktes, dvs. det lyktes henne å få utgitt sin første roman. Forskjellen til "kunne" er subtil, men kunne
betoner at muligheten var der, mens "fikk" her betoner at hun fikk det til, lyktes, hadde hellet med seg.

Det er ingen regler for når man bruker den ene eller andre konstruksjonen, det er idiomatiske og
betoningsmessige forhold som avgjør hvilken konstruksjon man velger.

29.05.18 07:57
Vielen Dank Mestermann

28.05.18 11:12, Sandra1
Stikkord: i dårlig hold, i godt hold
Hei

In einem Islandpferdeartikel kam die Formulierung i godt hold vor.
Soweit ich weiß, bedeutet das so viel wie dick, zu wohlgenährt, korpulent...

Gibt es dann entsprechend auch i dårlig hold für zu dünn??

Sandra

28.05.18 13:02
Antonym til godt hold er ikke dårlig hold, men tynn, mager o.l.
Permanenten har dårlig hold : Die Dauerwelle hält nur kurz.
Oddy

28.05.18 16:49, Sandra1
Danke Oddy

:)

29.05.18 22:17, Mestermann no
Antonymet kan forsåvidt også godt være "i dårlig hold". NAOB har:

Være i godt hold (om menneske heller husdyr): være fyldig og trivelig; se godt ut
Være i dårlig hold: være mager; se dårlig ut

27.05.18 22:48
Stikkord: ypperst, ypperste
I ordboken forekommer ordet "ypperst" i stedet for ypperste. Er det en feil?

28.05.18 00:38, Mestermann no
Den vanligste bruken av adjektivet er (den eller de) ypperste:
Han var den ypperste i landet.
Dette er musikk av ypperste klasse.

Men adjektivet kan også stå alene, og mister da bestemmelsen:
Han var ypperst i landet.
Hans musikk var ypperst av alles.

Sml. her øverste og øverst.

27.05.18 21:24, chris2508
Hei!
Et spørsmål som kanskje ikke direkte har med Heinzelnisse å gjøre, men jeg prøver
likevel:
Finnes det en tilsvarende nettside for svensk-tysk + diskusjonsforum?
På forhånd takk for svar.
Chris

27.05.18 11:59
Hei,
På nynorsk er det et ordtak som heter "Ein skal ikke skode hunden på håra". Det vil si at en ikke skal dømme etter det ytre. Skal d'en i skode uttales, eller er den stum?

27.05.18 12:48, Mestermann no
Det kommer an på hvilken del av landet man kommer fra. Noen steder er d-en stum, andre steder uttales den. Det
finnes ingen normert uttale for nynorsk, annet enn i praksis for visse, vanlig forekommende lyder, som f.eks. kj.

På bokmål lyder for øvrig ordtaket: "man skal ikke skue hunden på hårene".

27.05.18 13:34, Tutankoopa
Hvis du vil vite hvorvidt DU bør uttale det eller ikke, så vil jeg anbefale å tenke på
hvordan en NRK-nyhetsoppleser ville uttalt det i nynorsk-nær uttale. Jeg er nesten 99%
sikker på at de sier "skodespelar" o.l. med d.
-Tutankopa

29.05.18 15:40
Takk.

27.05.18 10:27
Hei

Kann mir jemand folgende Begriffe übersetzen. Ich finde sie in keinem meiner Wörterbücher...

servicetorg
->Det finnes et servicetorg der de innsatte kan få hjelp.

kontaktbetjent
->Egne kontaktbetjenter bidrar med kunnskap om....

å gå fri
->Det er bedre at ti skyldige går fri enn at...

ulov: Unrecht?

holdes orientert om
->Kongen holdes orientert om regjeringens arbeid.

heved over
->Kongen er hevet over politisk krangel

samlende symbol
->Kongehuset er et samlende symbol for hele befolkningen.

tiltalte: Angeklagter oder Angeklagte also Einzahl oder Mehrzahl?

Danke und einen schönen Sonntag euch allen

27.05.18 10:48, Mestermann no
Servicetorg: Leistungs- bzw. Informationspunkt/zentrum

Holdes orientert om: benachrichtigt werden

Være hevet over: über etw. erhaben sein (der König mischt sich in die politische Diskussionen nicht ein)

Gå fri: ungestraft ausgehen

Ulov: Unrecht od. auch Gesetztlosigkeit, Anarchie.

Samlende symbol: ein vereinigendes Symbol

"Tiltalte" kann männlich, weiblich oder auch Mehrzahl sein. Den tiltalte (m/w), de tiltalte (mehrz.)

27.05.18 11:58
Tusen takk

27.05.18 14:27
gå fri - ungestraft davonkommen / ungestraft bleiben

27.05.18 18:09
Danke

26.05.18 22:48, chris2508
Stikkord: Bügelverschluss, patentkork
God aften!
Gibt es ein norw. Wort fuer dt. Buegelverschluss (zum Verschliessen von
Getraenkeflaschen)?
Im Schwedischen spricht man jedenfalls von patentkork/bygelkork.
Gruss ( + skål !!),
Chris

26.05.18 23:11
Patenkork er ifølge Bokmålsordboka en flaskekork med sikringsmekanisme som holder den på plass.

27.05.18 14:08
Dasselbe wie Stopsel ?

27.05.18 14:30
Nein

27.05.18 19:24, Geissler de
Bügelverschluss und patentkork sind das hier:
https://bit.ly/2ISZ6k0

Ein Stopsel ist etwas anderes.

27.05.18 21:05
Mange takk!

29.05.18 21:57, BeKa de
Was ist denn ein Stopsel? Ich kenne nur das Wort "Stöpsel".

Gruß
Birgit

30.05.18 00:21
Für Dich gegoogelt: Stopsel wird in der Pfanne angebraten und mit Brot serviert oder
gekocht, mit Worcester-Sauce abgeschmeckt und mit Kartoffeln und Rote Bete verzehrt.
Bestandteile dieses Gerichts sind Schweinefleisch (u. a. gekochter Schweinekopf und
Schweinepfötchen), Brühe und Grütze.

30.05.18 06:39, BeKa de
Ah, vielen Dank!

Das hat dann mit einem Bügelverschluss aber nur insofern etwas zu tun, als ich mir ein
kühles Bier gut dazu vorstellen kann. ;-)

Gruß
Birgit

26.05.18 09:49
Er det noen som vet hvordan hen bøyes? Er det samme formen i nomativativ og akkusativ? Hen såg hen altså?

26.05.18 10:25, Mestermann no
Iflg. NAOB bøyes ikke hen i avhengighetsform. Bøyningsmønsteret er altså: hen - hen - hens.

26.05.18 11:36
Kult. Like enkelt som med han, hun og de altså i mange norske språkvarieter. Ikke noe "hem" eller "hemme".

25.05.18 13:57
Er det noen som vet hva som menes med "Wortlaut"? Jeg arbeider med konjunktiv og har fått følgende spørsmål
"/Formulieren Sie den konkreten Wortlaut der Aussage, die im beiliegenden Textauszug als indirekte Rede
wiedergegeben wird/". Skjønner ikke helt hva som menes.

25.05.18 16:07
Da skal du ordrett gjengi det som ble sagt. Her menes det vel at du skal omforme fra indirekte Rede til direkte Rede.

26.05.18 02:29, Mestermann no
Det 16:07 skriver, er riktig. Med "Wortlaut" menes ordlyd. Du skal altså gjengi den konkrete ordlyden i utsagnet,
som nå står i indirekte Rede, i direkte Rede.

25.05.18 10:02
Hei,
Det gjelder pass til reisebruk. Kan jeg si: "Jeg må få utstedt et pass"? Ich muss mich einen Pass austellen lassen?

25.05.18 10:31, Mestermann no
Ja.

25.05.18 10:43
Auf Deutsch: "Ich muss mir einen Pass ausstellen lassen."

25.05.18 13:10
Mange takk.

24.05.18 10:06
Hallo zusammen,

Wie kann ich Folgendes auf Deutsch ausdrücken:
"Attest om skifte forevist" und "skiftefritak" (Es geht um ein Eheformular)

Vielen Dank schonmal für die Hilfe!

24.05.18 14:26
Ich denke, daß der juristische Begriff der "Scheidungsfolgenvereinbarung" dem
Sachverhalt am Nächsten kommt. Inhaltlich würden wohl auch gehen: "Einigung zum
Vermögensausgleich" oder "Einigung zum Vermögens- und Versorgungsausgleich".

24.05.18 14:32
Vielen Dank! und wie sieht es mit "skiftefritak" aus?
Wäre das dann "Freistellung vom Vermögensausgleich"?

24.05.18 15:46
Ja, so sehe ich das auch.

24.05.18 08:56
God morgen,

Er det mulig å si:
Jeg plukker deg opp ved besinstasjonen eller bruker man "å plukke opp" bare i sammenheng
med druer osv.?
Hilsener Nicole

24.05.18 09:16
Det går fint an, det :)
-Tutankoopa

24.05.18 09:24
Joda,man kan plukke opp en en kamerat ved bensinstasjonen, men også
druer som har falt ned på bakken.
Ich pflücke dich auf an der Benzinstelle.( hehe ! )
Oddy

24.05.18 09:49
Tusen takk!
Auf deutsch sagt man eher jdm. aufsammeln oder auflegen.

24.05.18 10:07, Geissler de
Jemandem aufsammeln? Das möchte ich bezweifeln.

24.05.18 10:17
Jemanden
Und auflesen

24.05.18 10:25
Aufsammeln und auflesen ist wohl in dieser Beziehung umgangssprachlich.
Ich hole dich an der Tankstelle ab.
Oddy

25.05.18 08:22
Auch wenn es ebenfalls umgangssprachlich ist, sagt man bei uns im Ruhrgebiet oft "einsammeln"

25.05.18 14:55
Hei Nicole,

ich kenne den Begriff "Aufsammeln" aus Norddeutschland. Wenn man z.B. die Kinder zum Handball fahren soll, sammelt man sie - Umgangssprachlich - vor den Haustüren auf um sie gemeinschaftlich zum Training zu fahren.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

25.05.18 22:08
Wenn man nur eine Person abholt , kann
wohl nicht aufsammeln oder einsammeln
verwenden.
En enkelt person kan man plukke opp.

26.05.18 18:57, BeKa de
Man kann aber sehr wohl eine einzelne Person "auflesen".
Im Übrigen würde ich auch "aufsammeln/einsammeln" bei nur einer Person verwenden, wobei
ich jedoch nicht weiß, ob das nur mein persönlicher oder der allgemeine Sprachgebrauch ist.

Gruß
Birgit

27.05.18 07:20
Hallo Birgit,

ich verwende die Wörter ebenfalls so wie du. Deswegen bin ich ja auf diese Eingangsfrage
gekommen und hatte überlegt, welches norwegische Wort hierzu passen könnte.

Gruß Nicole

30.05.18 20:34
Vielleicht passt ja auch "aufgabeln"?

23.05.18 16:16
Hei.

Bild heute: Nazi-Schuld in der Jugend –
Strafe im Greisenalter?

Hvor gammel er man når man er i "Greisenalter"? (Aldri sett før.) Hvorfra stammer
uttrykket?

Perkins

23.05.18 16:45
Da er man en svært gammel mann,80-90 år gammel.Der Greis - oldingen. Der Alter - alderen.

23.05.18 17:10
Richtig, aber es ist das Alter.
(Und auch "das Greisenalter"-)

23.05.18 17:42
Takk.
Perkins

23.05.18 19:38
Hei Perkins,

Etter Hustad: Greisenalter = oldingalder - støvets år

God kveld fra Claus i Kristiansand

23.05.18 19:57
Hei Perkins,

Greis kommer fra nedertysk fra: gries = Hochdeutsch: grau. Die Haare werden im Alter grau. - Greisenalter = dat griese Öller.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

23.05.18 14:32
Hallo,

wie heißt "Formgebäck" auf Norwegisch? Und wie heißt formkake auf Deutsch?
Tausend Dank! Tusen takk!

23.05.18 19:35
Hallo igjen,

Formgebäck = småkaker som er stukket ut med former
formkake etter Hustad: = Kastenkuchen - Napfkuchen

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

22.05.18 16:20, ramfjordgata@gmail.com
Stikkord: Evergrün, Immergrün, Lieder, Musik, populär
In Norwegen nennen wir Lieder, die immer durch den Jahren populär sind, ein "Evergreen". Sagt man auch das auf Deutsch? Kan man ein Lied ein "Immergrün" nennen? Oder vielleicht ein "Evergreen"?
https://snl.no/evergreen

22.05.18 16:29, Geissler de
„Evergreen“ benutzen wir genau in der Bedeutung.
„Immergrün“ kannst du nicht dazu sagen, das benutzen wir nur für Pflanzen.

22.05.18 13:28
Hallo

Erstmal ein Lob an die Wissenden im Forum! Wirklich toll wie sehr ihr euch alle immer bemüht weiterzuhelfen!!!!

Eigentlich war ich bisher immer nur "stiller Mitleser" - heute muss ich aber auch einmal etwas fragen. Ich bin allerdings Anfänger.

Så du (de to) eplene jeg la på bordet?
Ja, men jeg spiste ingen av dem.

Hätte die Atntwort auch sein können
Ja, men jeg spiste ikke noe av dem. ???

22.05.18 14:08
Der spørs hva du skal uttrykke med det. Mener du kunne sagt det. Men i så fall ville noe
betydd "nichts". Du mente kanskje i stedet "ikke noen av dem*. Også dette kunne du sagt.
Men du ville i så fall lagt trykk på "noen" - hverken den ene eller andre, ingen som
helst. Ingen av dem virker nok mest naturlig.

22.05.18 15:24, Mestermann no
Jeg spiste ikke noe av dem = ich habe nichts (kein Stück) davon (von den Äpfeln) gegessen
Jeg spiste ikke noen av dem = ich habe keinen von den Äpfeln gegessen; hier wäre vielleicht gebräuchlicher: Jeg
spiste ingen av dem.

22.05.18 18:01
Dankesehr!

22.05.18 12:40
Til min befippelse la jeg merke til at ordet "stuss" manglet i Heinzelnisse. Kan ikke noen
tilføye det siden det er så gjengse et ord? Og en falsk venn atpåtill.

22.05.18 10:07, Sandra1
Hallo

Leider habe ich in meiner aktuellen Lektion noch ein paar komplizierte Formuliereungen entdeckt.... Aber danach ist die Lektion zuenede und ich hoffe die nächste wird besser ;-)

1.
Oppbyggningen med innledning, hoveddel og avsluttning vil være den samme, men det er viktig å balansere ogg bygge opp under argumentasjonen hos alle parter.
Mich wundert, dass dort den anstelle von det benutzt wird? Somit wäre es an das Wortgeschlecht von oppbyggning, hoveddel und avsluttning angepasst... Muss man das anpassen? Ich für meinen Teil hätte det geschrieben...

2.
... og også diskutere hva jeg selv legger i begrepet.
Wie übersetze ich å legge i (begepet)?
Vorschlag: darunter verstehen?

3.
Selv om det kan se enkelt ut, må det være et verk fagpersoner føler utfordrer dem eller åpner for noe uventet.
Dieser Satz verwirrt mich total. Was heisst der markierte Teil. Ich habe mehrfach kontrolliert ob das so auf meinem Arbeitsblatt steht...

4.
Det er mange måter å innlede en tekst på.
Det er som sagt flere måter å bygge opp en faglig tekst .
Kann mir jemand was zu dem på am Ende des Satzes sagen???

1000 Dank, Sandra :)

22.05.18 10:53, Geissler de
1. Auch auf Deutsch sagst du „Der Aufbau ist der gleiche“, nicht das gleiche.

2. Ja, das stimmt.

3. Ich schreibe das mal mit den Relativpronomen, Konjunktionen usw., die das Norwegische
einfach auslassen kann, dann wird er hoffentlich klarer:

Selv om det kan se enkelt ut, må det være et verk som fagpersoner føler at det
utfordrer dem eller åpner for noe uventet.

4.Måte braucht dieses unbedingt.
Vgl.
Man kan innlede en tekst mange måter.
Det finnes mange måter å innlede en tekst .

Nur weil der zweite Satz eine andere Struktur hat, kann das , das auf måte verweist,
nicht einfach wegfallen.

22.05.18 13:17, Sandra1
Vielen Dank für die Erklärung!

Ich muss noch soooo viel lernen....

Sandra :)

22.05.18 15:34, BeKa de
Ich hoffe, Sandra, du bist mir nicht böse, wenn ich ausnahmsweise einmal einen deutschen
Rechtschreibfehler korrigiere: Im Gegensatz zu (auf den ersten Blick) ähnlichen Fügungen wie
"zu Grunde" oder "zu Gunsten", die auch zusammengeschrieben werden können, schreibt man "zu
Ende" immer in zwei Wörtern. Warum das so ist, weiß ich nicht. Vielleicht hat ja Geissler
eine Erklärung dafür.

Herzliche Grüße
Birgit

22.05.18 18:05, Sandra1
Natürlich bin ich dir nicht böse Birgit :)

Danke für die Korrektur

Sandra

21.05.18 22:49, chris2508
Servus!

Wie uebersetzt man befaringsrapport ins Deutsche?
Z.B. wie in : Befaringsrapporten fra byggeprosjektet ligger til innsyn på byggteknisk
avdeling
.
Mit freundlichem Gruss,
Chris

22.05.18 09:14
Jeg pleier å oversette befaring med "besichtigung" eller "inspektion". Er ikke 100% sikker, men ville kanskje sagt Besichtigungsbericht.
-Tutankoopa

22.05.18 09:59, Geissler de
Ofte passer „Ortsbesichtigung“ som oversettelse av befaring.

22.05.18 10:48
Auf unserer Behörde sagt man
Begehungsprotokoll oder Aufsichtsprotokoll.

Gruß Nicole

22.05.18 16:30, Geissler de
Begehungsprotokoll klingt richtig.

26.05.18 22:33, chris2508
Vielen Dank fuer die Antworten.
Chris

21.05.18 20:17
Stikkord: Rosenbrötchen, rundstykke
Hallo,

weiß jemand, wie "Rosenbrötchen" auf Norwegisch heißt?
VG

21.05.18 22:17
Nein , aber Rosinenbroetchen:
Rosinbolle.
Oddy

21.05.18 22:39
So wie Rosenbrötchen sehen norwegische Brötchen = rundstykker normalerweise aus. Lang eingeschnittene Brötchen gibt es nicht.

22.05.18 00:10, Mestermann no
Doch, es gibt sie. Man nennt sie "(av)lange rundstykker".

22.05.18 09:16
Danke!

Worin besteht eigentlich der Unterschied zwischen Rosenbrötchen und (normalen) Brötchen/Semmeln? Gib es da überhaupt einen Unterschied?
Takker!

22.05.18 10:56, Geissler de
Ich kenne sie auch nicht. Das ist aber nicht weiter verwunderlich, weil Backwaren in
Deutschland sehr regionalspezifisch sind.

21.05.18 20:01
Stikkord: Pellkartoffeln
Hallo zusammen,
wollte meinen norwegischen Hausvermietern den Begriff "Pellkartoffel bzw. vorgekochte Kartoffel" erklären. Es ist mir zwar gelungen,aber auch bei Pons und bei Euch habe ich nichts finden können.Gibt es evtl.auch eine andere Formulierung um es erklären zu können.
Vielen Dank für Eure Mühe,
Axel

21.05.18 21:07
skrellepoteter

21.05.18 22:06, Heiko de
å skrelle poteter ist Kartoffeln pellen. Ich finde aber nirgends das Wort von 21:07. Kann da irgendein Muttersprachler behilflich sein?
Heiko

21.05.18 22:13, Heiko de
Hm, und skrelle bedeutet sowohl pellen als auch schälen?

21.05.18 22:29
Uskrelte poteter.Das Wort " skallpotet "
gibt es nicht ( Schalenkartoffel )

22.05.18 00:15, Mestermann no
Uttrykket skrellepoteter forekommer nok, men nokså sjelden. Det betyr uskrelte poteter, eller poteter med skrell,
spesielt om litt større poteter som bør skrelles.

22.05.18 07:40
God morgen Axel,

jeg ville si: uskrelte kokte poteter.

En god uke fra Claus i Kristiansand

22.05.18 17:04
Das Besondere an Pellkartoffen ist, dass man die Schale erst nach dem Kochen entfernt. Sie werden jedoch mitnichten mit Schale gegessen.

Rohe Kartoffen werden geschält, gekochte Kartoffeln werden gepellt. Natürlich kann man auch Kartoffen mit Schale essen, gerade bei ganz jungen Kartoffen mit dünner Schale ist das nicht so ungewöhnlich. Das hat aber mit Pellkartoffeln nichts zu tun.

22.05.18 17:06
Meine Güte, ich kann offenbar das Wort "Kartoffeln" nicht gut tippen. :D

22.05.18 19:33, Mestermann no
@17:06:

Min skrivemaskine har mistet
en skråstreg i ø.
Den skriver bestandig en so,
når jeg mener en sø.

Og skriver jeg, bonden har bøfler,
så står der, har bofler.
Så nu har jeg endelig fundet
et rim på kartofler!

Halfdan Rasmussen (DK 1915-2002)

22.05.18 19:41
I Norge blir blir både rå poteter og kokte poteter skrelt.
https://sedenne.no/v/47232/genialt-potet-triks-potetene-skrelles-pa-et-blunk

Derimot piller man fjærene av fugl, og man piller reker. Verbet å pille er lånord fra nedertysk pellen, latin pilare.

23.05.18 10:17
Rent teknisk dreier det seg om at potetene blir kokt før eller etter at potetskallet (die Schale, die Pelle) er fjernet, det vil si før eller etter at potetene er skrelt, skrelt av.

Synonym til schälen: abschälen, die Haut/Schale abziehen, [ent]häuten, schaben; (landschaftlich, besonders norddeutsch) [ab]pellen (Duden)

Pellen: 1.von der Schale, Haut o. Ä. befreien 2. die Umhüllung von etwas entfernen, ablösen o. Ä.; schälen (Duden)

Så hva er egentlig den semantiske forskjellen på schälen og pellen? Hvordan det rent språklig er gått til at Pellkartoffeln er koblet til poteter som er kokt før de blir skrelt, kan best en Muttersprachler forklare.

23.05.18 12:03, Mestermann no
Også på norsk har vi fler verb for dette: Skrelle og pille (muntlig: pelle) - samt skalle og plukke. Ordene har
forskjellig opphav, slik ty. pellen, schälen og pulen har det, og de er bare i enkelte betydninger synonyme, slik at
de semantiske forskjellene er omtrent slik: Man kan skrelle en rå eller kokt potet, men man kan også pille (pelle)
(skallet av) den når den er kokt, eller plukke skallet av den. Man skaller korn eller skaller en tømmerstokk (for
bark), mens man piller eller skreller, noen ganger også plukker (skallet av) reker.

Mens skrelle og skalle utelukkende kan bety å fjerne et ytre skall eller hylster (vi ser bort fra homonymet skalle
i betydningen å skalle ned noen), så har pille (pelle) og plukke andre hovedbetydninger; pille: å føle på noe
forsiktig med fingrene, fikle, pirke, lete med fingrene; rive løs noe med fingrene, rense; samle inn noe, høste,
sanke (særlig i formen "pelle") m.fl.
Plukke: sanke, samle med fingrene; løsne eller fjerne noe med fingrene; demontere; søke ut m.fl.

Når man f.eks. peller poteter om høsten, skreller man dem ikke (man peller ikke skallet av dem), man tar dem opp
av jorden. Peller man dem ved bordet, skreller man dem.

23.05.18 15:06
"Man skaller ... en tømmerstokk (for
bark),.."
Skogsarbeiderne barker vel en tømmerstokk når de fjerner barken. Ein Holzstamm schälen.

23.05.18 16:48
Einen Holzstamm schälen.

23.05.18 19:58
Jetz muss ich mich aber doch noch mal melden.Da habe ich ja ohne es zu wollen , fast eine Lawine losgetreten und Ihr alle habt mich total überrascht mit all Eurer Mühe und den Antworten.Nochmals vielen Dank.Auf Grund dieses enormen Echos möchte ich mich aber auch erklären.Der Tenor meiner Frage hat auch einen Hintergrund.Wir haben hier in Deutschland ja nun wirklich sehr viele und auch gute Kartoffelsorten.Da ich unseren Vermietern aber immer wieder davon erzählt habe,baten Sie mich doch 2-3 Kilo beim nächsten Urlaub zum Probieren doch mitzubringen.Aber,es ist ja verboten frische Kartoffel einzuführen.Vor 35/40 Jahren war es kein Problem,aber nach der Katastrophe im Gudbrandstal ist es verständlich.Meine Überlegung war deshalb,am Zoll folgendes zu deklarieren.Ich habe Kartoffeln dabei aber halt abgekocht oder vorgekocht mit und ohne Schale(Pellkartoffel)und vakuumiert.Nebenbei solche Kartoffelprodukte gibt es auch bei ALDI oder Lidl und diese,so die Aussagen verschiedener Urlauber konnten Sie ohne Probleme mitnehmen.Hoffentlich war das jetzt nicht zuviel.
Hjertlig hilsen Axel

24.05.18 01:46, Mestermann no
@15:06 og 16:48: Ja, selvsagt er hoveduttrykket at man barker en tømmerstokk, men uttrykket å skalle
forekommer også.

@19:58: Alles klar. Manchmal entstehen im Forum aus einer ganz praktischen Frage auch mehr grundsätzliche,
sprachliche Diskussionen, so wohl auch hier.

24.05.18 10:20
Ja, men ifølge Bokmålsordboka betyr da skalle å hogge til tømmerstokk i enden.

24.05.18 12:18
Ich weiß, das ist jetzt keine sprachliche Frage, aber von welcher "Katastrophe im Gudbrandstal", die offenbar mit Kartoffeln zu tun hat, spricht Axel denn?

24.05.18 13:20
12:18
Das liegt wohl viele Jahre zurück und ich habe es auch von den bereits erwähnten Hausvermietern, das wohl eine komplette Ernte ausgefallen sein soll, oder zumindest erhebliche Einbußen bei der Kartoffelernte;weil wohl Erreger, die nicht in Norwegen bekannt waren, einheimische Kartoffeln über ausländische Kartoffelschalen angesteckt haben. Mehr kann ich dazu auch nicht sagen.

21.05.18 16:33
Was heißt å øve på auf deutsch?
Kontext: Du må øve på de samme tingene om og om igjen.
å øve = üben
aber å øve på?

Was heißt å finne fram til auf deutsch?
Kontext: Det viktigste er å bruke språket på ulike måter og å finne fram til studieteknikker som fungerer for deg.
å finne fram = hervorholen
aber å finne fram til?

Was heißt å legges opp til auf deutsch?
Kontext: I denne boka legges det derfor opp til mange samtaler og diskusjoner.

Danke vorab

21.05.18 20:21
Hallo,

auf Norwegisch ist das Verb "øve" intransitiv "øve på". Auf Deutsch wird es transitiv, d.h. mit einem direkten Akkusativobjekt, verwendet.
Somit heißt es" Die gleichen Sachen immer wieder üben.
VG

21.05.18 20:47
finne frem til noe --- etw ausfindig machen, ermitteln

legge opp til noe = die Voraussetzungen für etw schaffen
>> in diesem Buch werden Voraussetzungen für Gespräche und Diskussionen geschaffen

Bettina

22.05.18 08:33
Dankeschön

21.05.18 10:57, Sandra1
Hei

3 Formulierungen die mir Kopfzerbrechen bereiten habe ich noch entdeckt:

1:
Det er dette som gjør at et motiv kan sees på månge måter, og det er det som gir kunsten interesse, skriver han.
Übersetzte ich den fettgedruckten Teil mit: was die Kunst interessant macht?

2:
Kanskje kunne man vente seg.
å vente seg: sich gedulden? abwarten?

3:
Han hadde ikke penger til noen København-reise.
Mit ikke noe(n) hab ich oft Probleme, so auch hier? Ist hier überhaupt ikke noen gemeint, oder ist noen hier im Sinne von einige zu verstehen? Also :Er hatte kein Geld für einige Koppenhagenreisen. Wobei es dann vermutlich reiser heißen müsste, oder?

Danke und schöne Rest-Pfingsten euch allen

Sandra :)

21.05.18 11:38, Mestermann no
1:
Her kunne det også stått: "Det som gjør kunsten interessant". At noe "er av interesse", betyr at det er interessant.
Blir noe gitt interesse, blir altså noe gjort interessant.

2:
Vente = warten
Vente seg = erwarten

3:
Her kunne det også stått: "Han hadde ikke penger til en København-reise". Dette med noe og noen byr ofte på
problemer for den som skal lære norsk, fordi de noen ganger brukes der man f.eks. på tysk bruker "einer", "eine",
"welcher" osv.: Der kommer det noen = da kommt einer. Andre ganger brukes noen der man på tysk ville brukt
"jemand" osv,, og atter andre ganger der man på tysk bruker "etwas", "einige" osv. I dette tilfelle er det altså
"eine" som ville vært oversettelsen av "noen".

21.05.18 14:38, Sandra1
Vielen Dank Mestermann :)

20.05.18 10:54, Sandra1
Hei

Ich denke wieder über einige Formulierungen nach, die ich im Hausaufgabentext gelesen habe...

1:
Hun skilte seg fra mannen sin, tok med seg de 10 sønnene....
Ich kannte bisher eher å skille seg av für sich scheiden lassen, hier wird fra benutzt...???

2:
Han fikk tak i en bok i anatomi.
Ich hätte geschrieben: Han fikk tak i en bok om anatomi.
Wo ist der Unterschied?

3:
I kunsten hans senere ser vi at idealet nettopp er enkle, monumentale former uten for mange detaljer.
Irgendwie finde ich die Stellung von senere komisch.

4:
Da ser hun ned i gaten.
--> Wo schaut sie hin? auf den Boden der Straße oder die Straße hinunter???

5:
Dem måtte han gå til pantelåneren med.
Ist es irgendwie "norwegischer" den Satz mit med am Ende zu formulieren als z.B. zu sagen Med dem måtte han gå til pantelåneren?

Im Vorraus schon einmal erneut vielen Dank, Sandra :)

20.05.18 11:48, Mestermann no
1:
Man skiller seg av med en gammel skjorte (man kaster den), men man skiller seg alltid fra sin ektefelle (man
oppløser ekteskapet).

2:
Begge deler er riktig. Men om akademiske tema kan man noen ganger bruke i: Et kompendium i zoologi, en
studie i Edvard Munchs kunst; tilsvarende også: han gikk opp til eksamen i medisin.

3:
Selv om dette ikke er direkte feil, er jeg enig i at "senere" helst burde stått et annet sted i setningen. Slik det står
nå, virker den uferdig eller klossete. Bedre ville vært: "I hans senere kunst ser vi at idealet..." eller "i kunsten hans
ser vi senere at idealet..."

4:
Det kommer an på sammenhengen. Her kan det bety to ting. Hvis hun står i vinduet i tredje etasje og ser ned i
gaten, betrakter hun det som skjer der nede. Hvis hun står på gaten og ser ned i gaten, senker hun blikket og ser
ned på asfalten. Hvis derimot meningen hadde vært at hun så "die Straße hinunter", ville det stått: "Da ser hun
nedover gaten.

5:
Her ville begge setningskonstruksjoner vært like riktige. Med "dem" først i setningen og "med" sist, er det ordet
"dem" som betones. Det virker derfor mer direkte. På norsk er melodi og betoning ofte svært viktige, og
skriftbildet reflekterer gjerne dette.

20.05.18 12:07, Sandra1
Vielen Dank & schöne Pfingsten :)

19.05.18 13:06, Sandra1
Stikkord: aften, kveld, sort, svart
Hallo

Werden folgende Begriffe synonym benutzt:

svart/sort
kveld/aften

Sandra :)

19.05.18 13:18, Mestermann no
Ja. Aber der Unterschied ist wie mit pike/jente, also stilistich.

Svart ist die mündlichere, direkte, mehr verbreitete Form, sort ist die mehr feierliche, ältere Form in
Riksmål/Bokmål, die wir gemeinsam mit dem Dänischen haben.

Kveld ist die mündlichere, direkte, mehr verbreitete Form, und ist auch ein sondernorwegisches Wort. Aften ist die
mehr feierliche, ältere Form, in Riksmål/Bokmål, die wir gemeinsam mit dem Dänischen haben.

19.05.18 13:22, Sandra1
Dankeschön :)

22.05.18 09:18
"aften" ist Dänisch.

22.05.18 09:37
Aften står i alle norske ordbøker, også de nynorske. Se i dem før du uttaler deg. Sml. også julaften,
sankthansaften mv.

22.05.18 10:09, Mestermann no
De fleste ord i norsk bokmål er identiske med eller nesten identiske med danske ord. Kveld er et særnorsk ord,
som ikke forekommer i dansk. Aften forekommer i både dansk og norsk; på bokmål som "aften" og på nynorsk
som "aftan". Det blir ikke dansk av den grunn, like lite som ordet "forekomme" blir dansk, bare fordi det også
forekommer på dansk. "Aften" er et fellesnordisk ord, dannet etter norrønt aptann. I litt forskjellige former finnes
det også på svensk og islandsk.

22.05.18 10:37
For meg som ikke kommer fra Østlandet høres "aften" håpløst jålete ut.
Det er klart at "aften" forekommer i mange sammensatte ord/komposita, men det er jo en helt annen sak.

22.05.18 11:08
Inwiefern im Norwegischen svart oder sort als die Bezeichnung der Farbe schwarz verwendet wird, ist zum Teil Geschmackssache, zum Teil regional bedingt. svart hat jedoch auch noch eine andere Bedeutung, und zwar "schmutzig". En svart skjorte kann somit sowohl ein schmutziges Hemd als auch ein schwarzes Hemd bedeuten. Sort bedeutet lediglich schwarz.

22.05.18 11:26, Mestermann no
@10:37: Ordet aften forekommer i forskjellige varianter nær sagt over hele landet (aftan, eftan), og ikke bare på
Østlandet. På Østlandet bor for øvrig mer enn 50% av landets befolkning. Hva du personlig synes høres "håpløst
jålete" ut, er uansett uinteressant for den som skal lære seg korrekt norsk skriftlig og lære seg forskjellen på
bruken av ord. Vi pleier å være forsiktig i forumet med slike karakteristikker.

22.05.18 12:35
Det er riktig at jeg ga uttrykk for min personlige mening om ordet aften. Det burde jeg vel kanskje ha nevnt. Det er helt riktig at aften brukes i mange sammenhenger (aftenbønn, aftenantrekk, aftentur etc.) og da etter min mening først og fremst av landets eldre del av befolkningen bosatt på Østlandet. Det er ikke ofte jeg er inne på dette forumet, så jeg var ikke klar over at "dere" var mer opptatt av normativ enn av deskriptiv språkbruk. Det vet jeg nå. Ha en fortsatt god dag!

18.05.18 14:26
Stikkord: fuck
Hei.

Jeg ser på serien "Jenny-echt gerech"t på RTL fordi det er pent å se på. Hovedrolleinnehaversken er en klossete dame som hele tiden roter det til, misser bussen, glemmer avtaler osv.
Ofte når dette skjer reagerer hun med ordet "FUCK".

I siste episode 4 ganger.

Har "FUCK" som reaksjonsord kommet inn i det tyske språk, og er det gangbart på lik linje med f.eks. "Scheisse"?

Perkins

18.05.18 14:47, Geissler de
Ja og nei.
Ja, det er kommet inn i språket, og nei, det er ikke like gangbart som Scheiße eller
Mist.
Det blir fortrinnsvis brukt av yngre mennesker som ikke synes det er tilstrekkelig kult
med tyske ord og som kan finne på å si ting som „mein Däd“ eller „ich geh jetzt chillen“.

20.05.18 15:14
Takk. Perkins

18.05.18 08:28
Stikkord: divisjon, Unternehmensbereich
God morgen,

lurer på hvordan man kan oversette "Unternehmensbereiche" til norsk på best mulig måte. En "Unternehmensbereich" kan vel inkludere flere avdelinger, ikke sant?

Hilsen og mange takk på forhånd,
Katrin

18.05.18 08:37, Geissler de
Jeg går ut fra at divisjon er ordet du leter etter.

Jf. denne definisjonen i NAOB:

divisjon
...
3 BEDRIFTSLIV faglig arbeidsavdeling innenfor en større bedrift

18.05.18 11:25
Takk skal du ha!

18.05.18 12:25
Statoil (Equinor) skriver "forretningsområder" når de presenterer organisasjonen sin.

18.05.18 00:37
Stikkord: eingedeutschte Aussprache, fornorsket uttale, xenografi, Xenographie
Hei og vel overstått 17.

Har akkurat sett og hørt en reklame på RTL for tannpastamerket Colgate.

Hvorfor i hule Hæljeroa uttales navnet "Colgait" "Colgate" på tysk?

Moro i reklamen?

Finns det flere slike mrsmheter idet tyske språk?

Perkins

18.05.18 08:20
Da steht nun mal Kolgate und nicht colgäit. Der Herr Woolworth mit seinen Geschäften ist Wollwort, und Nestlé wird zu Nestle.
Det er standarduttale og ikke noen morsomhet.

18.05.18 08:26, Mestermann no
Fenomenet kalles xenografi (gresk for "fremmedskrivning"), og betyr at man beholder skriftbildet i et lånord fra et
annet språk, men uttaler det etter sitt eget språks uttaleregler.

Vi ha noen slike ord på norsk også, f.eks. Coca-Cola, som i Norge uttales omtrent "kokka-k:ola", men som på
engelsk uttales omtrent "kåukak:åula".

Hadde tannpastaen Colgate blitt innført på det tyske markedet i dag, ville nok uttalen blitt som den engelske. Da
Colgate kom til Tyskland var engelskkunnskapene mindre utbredt og det var naturligere at uttalen av varemerket
fulgte tyske uttaleregler. Dette kalles forøvrig "eingedeutschte Aussprache". Til opplysning kan nevnes at i Sveits
og Østerrike uttales Colgate med engelsk uttale, som hos oss.

Fenomenet er ikke begrenset til varemerker. På norsk uttaler vi det franske ordet "garage" (uttale ga:rasj'), som vi
har lånt over engelsk, som "gar:a'sje", og skriver det også uttalerett: garasje. Vi har altså fornorsket både uttalen
og skriftbildet.

18.05.18 08:27, Geissler de
Jeg går ut fra at Colgate ble introdusert på det tyske markedet da folk generelt ikke
var så vant med fremmedspråk. Da mine foreldre vokste opp på 50-tallet, var det ikke en
gang engelsundervisning på folkeskolen. Min mor har fortalt om geografitimen om USA,
der de lårte om de amerikanske delstatene, som selvfølgelig ble uttalt på tysk. Gut vet
hva de gjorde av "New Hampshire".

Et lignende eksempel er "Michelin", som også blir uttalt på tysk måte. I Østerrike og
Sveits derimot, der man av historiske årsaker er mer vant til fremmedspråk, blir begge
merkene uttalt på en måte som ligger nærmere utgangsspråket.

18.05.18 08:28, Geissler de
Gud, ikke Gut.

18.05.18 08:41
Tenk på de inførte ord på norsk: klovn (Clown) eller bowling hvordan de uttales på norsk?

18.05.18 09:50, Geissler de
"Klovn" er et bra eksempel. Her er det jo akkurat omvendt: Vi bruker en tilnærmet engelst
uttale ("Klaun"), mens nordmenn uttaler det som om det var et norsk ord.

18.05.18 11:35
Takk igjen.

Perkins.

18.05.18 12:27, BeKa de
Da Geissler schon die Schweiz erwähnt hat: Auch der Markenname "Maggi" wird in Deutschland
und Österreich eingedeutscht ausgesprochen, also [ˈmagi] und nicht [ˈmadʒi]. Wie steht es
denn damit in Norwegen? Oder gibt es den Namen Maggi dort nicht?

Das mit der Xenographie funktioniert übrigens auch umgekehrt in den USA. Man muss sich z. B.
nur einmal anhören, wie ein US-Amerikaner "IKEA" ausspricht... ;-)

Schließlich würde mich noch interessieren, ob es auch einen Fachbegriff für das Phänomen
gibt, dass ein Unternehmen einen Markennamen einführt oder unter einem Namen firmiert, der
einen fremdsprachlichen/ausländischen Ursprung durch seine Schreibweise nur vorgaukelt, wie
etwa die Baumarktkette "toom".

Interessierte Grüße
Birgit

PS an Geissler: Ich vermute "Neu Hampschier(e)".

18.05.18 12:33, Mestermann no
Det siste kan jeg ikke svare på, Birgit, men Maggi er et tyskspråklig merkevarenavn, oppkalt etter den sveitsiske
fabrikanten Julius Maggi, født i Frauenfeld 1846 og død i Küsnacht i 1912. Firma Maggi tilhører i dag Nestlé. Men
den opprinnelige uttalen av Maggi er altså som på tysk, [ˈmagi], og ikke engelsk [ˈmadʒi]. Sistnevnte er altså
anglifisert.

Maggi finnes som varemerke også i Norge, og uttales som i Tyskland, altså rett frem.

18.05.18 13:01
Naja, Julius Maggi war Sohn eines aus der Lombardei in die deutsche Schweiz eingewanderten Italieners. Die (in der Schweiz noch immer gebräuchliche) Aussprache [ˈmadʒi] ist also italienisch, nicht englisch.
Bettina

18.05.18 14:22, Mestermann no
Aha! Danke.

19.05.18 18:40, Geissler de
Det som virkelig irriterer meg er uttaler av (merke-)navn som hverken er riktige i
utgangsspråket eller i tysk.
Jeg tenker f. eks. på "Lambordsjini".

Forresten kom jeg på at mange uttaler "Amazon" tysk, og det samme gjør jeg en gang iblant.

17.05.18 09:23, Mestermann
Gratulerer med dagen, alle sammen!

17.05.18 09:50, Sandra1
Hipp, hipp hurra (ich hoffe das sagt man so....)

17.05.18 10:24, Nicole de
Jeg ønsker en fin fest med masse sol og god humør til alle i Norge og til de som feirer i dag i München.

Nicole

17.05.18 11:05, Geissler de
Jeg ønsker alle i Norge og alle som har anledning til å feire dagen i utlandet en fin
17. mai!

17.05.18 11:30
Vi feirer Grunnloven og ideene som vi importerte fra den franske og den amerikanske revolusjon;borgerrettighetene,ytringsfriheten, religionsfriheten og troen på at alle mennesker er like mye verdt.Gratulerer med dagen!

16.05.18 16:18, Sandra1
Stikkord: berøre
Hallo

Laut meiner Vokabelliste soll å få konsevenser for ein Synonym zu å berøre sein...

Laut meinem Verständnis (und laut meinem Wörterbuch) bedeutet berøre: berühren

Was hat das mit å få konsekvenser for zu tun?

Leider gibt es keinen Beispielsatz.

Sandra

16.05.18 16:56, Mestermann no
Berøre kan ha flere betydninger.

Man berører noen eller noe konkret; man rører ved noe, kommer nær noe:
Det er forbudt å berøre museumsgjenstandene.
De to sirklene berører (tangerer) hverandre

Noe berører en som konsekvens, får (uheldige) følger:
Over hundre tusen mennesker er berørt av flomkatastrofen.
Jeg er heldigvis ikke berørt av de høye melkeprisene, for jeg drikker bare vin.

Emosjonelt kan man bli berørt av noe eller noen:
Jeg blir ille berørt av hans oppførsel.
Filmen berørte meg dypt.

Og man kan berøre i skrift eller tale, som omtale:
Boken berører mange tema.
I sin tale berørte Kongen det gamle vennskapsforholdet mellom Norge og Sverige.

16.05.18 17:54
So auch Deutsch "berühren". Duden Def.:

1) [mit der Hand] einen Kontakt herstellen; anrühren, ohne fest zuzufassen; streifen
2) kurz erwähnen
3) in bestimmter Weise auf jemanden wirken; jemanden beeindrucken

Hier ist 3) gemeint

16.05.18 18:08, Sandra1
Dankeschön :)

16.05.18 13:09
Stikkord: bør, skal, 17. mai
Was ist korrekt?

I dag er der 17. mai og det skal feires.
Oder
I dag er det 17. mai og den skal feires.

Oder sagt man das ganz anders? Vielleicht mit bør feires...?

16.05.18 13:22, Mestermann no
Uttaler man datoen helt ut, ser man at den er felleskjønn/hankjønn: "I dag er det den 17. mai.

Hvis man sier "den skal feires", mener man at det er Grunnlovsdagen som skal feires.
Hvis man sier "det skal feires", mener man at det skal feires generelt, dvs. at det skal feires at det er
Grunnlovsdag.

Det er bare en nyanseforskjell, betydningen er i praksis den samme.

Større er forskjellen mellom skal og bør:

At det skal feires, er sikkert. At det bør feires uttrykker et håp eller ønske:

Ministeren skal se på beslutningen en gang til (han har sagt at han skal gjøre det)
Ministeren bør se på beslutningen en gang til (han bør gjøre det, men det er ikke sikkert).

16.05.18 13:30
Tusen takk!

15.05.18 17:55
Stikkord: Fachbuch, fagbok, faktabok, Sachbuch
Hei

Was ist ein faktabok?
Ich kenne nur fagbok.

Danke

15.05.18 18:48, Geissler de
Ein Sachbuch.

15.05.18 18:49
Danke

15.05.18 14:29
Hei.

Har begynt å lese boken (Kerkerkind). Går forsåvidt greit, men har kommet over en setning som jeg sliter med.

"Wie vergangen diese Ereignisse tatsächlich waren, blieb rätselhaft."

Hvordan oversetter man dette best? (Jeg vet hva ordene betyr hver for seg).

Perkins

15.05.18 15:08
Hvor lenge siden det var siden disse hendelsene, var en gåte.

15.05.18 16:33
Ach so!

Så lærte man noe i dag også.

Takk.

Perkins

15.05.18 16:41
Men med litt mer kontekst kan man ev. komme til en annen tolkning av "wie vergangen diese Ereignisse waren".

15.05.18 17:03, Geissler de
Ja, det kan også bety noe i retningen „Det var uvisst hvorvidt disse hendelsene virkelig
var avsluttet“. Det finnes sikkert et bedre ord enn „avsluttet“ her, jeg kommer bare ikke
på det.

16.05.18 10:41
Kanskje: Det var uvisst om disse hendelsene virkelig var over.
Helge.

16.05.18 10:52
Det var uklart om begivenhetene lå i fortiden.

15.05.18 11:57
Hei, jeg la ut igår min norske tekst her. Har nå oversatt den selv til Tysk, og lurer på
om noen kan se over den for å skjekke om alt er riktig:)

Adidas
Lysbilde1: In dieser Präsentation werde ich über adidas sprechen, und die Verbindung ich
habe mit die Marke.

Lysbilde2: Ich werde erst sprechen allgemein um adidas, dann um adidas ihre Logos, dann
warum ich wähle zu adidas sprechen und zu schluss eine kleine Erzählung von wann ich und
meine Mutti Einkaufen sollte.

Lysbilde 3: Adidas war im 18 August 1949 von Adolf Dassler gegründet. Freunde von Adolf
Dassler namens er für Adi. Die Name adidas ist schaffen von er Spitzname (ADI), und die
ersten Buchstaben in er Familienname (DAS). Adolf kommt aus die kleine Stadt
Herzogenaurach, und ist wo adidas hat ihr Hauptbüro. Er startet erst mit zu machen
Fussballschuh mit seinen Brüdern Rudolf Dassler. Sie hatte ein eigen Fabrik die Brüdern
Dassler Schuhfabrik genannt. Aber in 1948 skillte brødrene lag på grunn av uengiheter.
Ein Jahr später, in 1949, etabliert Adolf adidas, und Rudolf etabliert Puma.

Lysbilde 4:
Adolf Dassler haben ein Paar anders Logos für Adidas gemacht. Der erste logo war für“
Adolf Dassler adidas Sport Schuhfabrik, und war basiert auf seine Leidenschaft für zu
machen Fussballschuh. Diese Logo wird viel gebraucht, aber wenn Adolf startet zu
produziere Alltagkleidung musst er die Logo leicht machen. Er bestimmt sich für machen
zwei Logos. Den erste bist die „dreiblatt logo. Das werden macht für die Alltagskleidung.
Der zweite logo heisst „Performance“ und ist an die Sportskleidung. Das Schlagwort für
adidas ist: Die Marke mit den drei Streifen.

Lysbilde 5: Der grund ich habe adidas wählen, ist weil ich und meine Familie Benutzer
Adidas Kleidung Jeden Tag. Es ist nicht einer tag wo ich oder meine familie nicht gehen
mit Adidas. Es ist drei Gründe warum ich mit adidas gehen. Den erste Grund ist dass die
Kleidung lange hält. Der zweite Grund ist dass die Kleidung ist sehr schön. Der dritte
Grund ist dass die Kleidung und der Schuhe ist behaglich.

Lysbilde 6
Ich schaukle einmal wenn ich und meine Mutti war aus und einkaufen. Wir hat zu eine Nike
Laden gegangen. Dann sagt meine Mutti das wir Kleidung hier finden. Ich werde sehr sauer,
und ich aus dem Laden gelaufen. Ich wolle nur kaufen adidas Kleidung. Meine Mutti sagt
das wir können zu eine Adidas Laden gehen. Meine Mutti sucht 40 Minuten für das adidas
Laden, aber ich schaukle ich werde sehr nett wann ich erhalt das Adidas Kleidung.

15.05.18 13:03
Besser:

1: In dieser Präsentation werde ich über Adidas und die Verbindung die ich dazu habe berichten.

2: Zuerst werde ich etwas allgemein über Adidas sprechen, dann über die Adidas-Logos, dann darüber weshalb ich mich entschieden habe über Adidas zu sprechen und zum Schluss eine kurze kleine Anekdote darüber als meine Mutter und ich einkaufen wollten.

15.05.18 13:16
Besser:

3: Adidas wurde am 18. August 1949 von Adolf Dassler gegründet, unter Bekannten hieß er allerdings Adi. Der Name Adidas ist aus seinem Rufnamen (Adi)und den ersten Buchstaben seines Nachnamen (das) zusammengesetzt. Adolf kam aus dem kleinen Ort Herzogenaurach. Zuerst stellte er zusammen mit seinem Bruder Rudolf Dassler Fußballschuhe her. Sie hatten ihre eigene Fabrik, die sie Gebrüder Dasslers Schufabrik nannten. 1948 trennten die Brüder sich allerdings auf Grund von Uneinigkeiten. Ein Jahr später gründete Adolf die Firma Adidas, während sein Bruder die Firma Puma gründete.

15.05.18 14:21
Sjekke skrives uten K!

Regner med at du er norsk, og vi skriver vel: "La jeg ut den norske teksten min her".

Perkins

20.05.18 20:53
Tusen takk. Dette reddet meg:)

15.05.18 10:38
Hei

Wie übersetze ich å dra sin vei in folgendem Kontext
Hvorfor er det så få her? Har alle dratt sin vei?

Und wie überseze ich hier å gå med?
Det meste av tida gikk med å skaffe seg jobb.
Vorschlag: verging mit?

15.05.18 11:34, Geissler de
"Dra sin vei" bedeutet weggehen/-fahren.

Hier würde ich es einfach so übersetzen:
Warum sind hier so wenige? Sind alle schon weg?

"Verging mit" passt.

15.05.18 11:36
Danke!

15.05.18 22:58
Dra sin vei kan man oversette ordrett til tysk med "seiner Wege ziehen/gehen". Men det er
ganske foreldet høytidelig jålete / poetisk måte å uttrykke seg på.

15.05.18 08:34
Skal eller kan 'med' være med i bruken av flittig?
Han er flittig med å lære seg dansk.
Han er flittig å lære seg dansk.

Eller er det 'i' som skal til?

Mange takk.

15.05.18 09:00, Mestermann no
Hverken, eller. Preposisjonen som brukes med være + et ytterligere verb, er til:

Han er flittig til å lære norsk
Hun flittig til å snekre
De er flittige til å sladre

I andre tilfeller varierer preposisjonen etter arten av objektet:

Hun arbeider flittig med norsken
Han er flittig med hendene
Han skrev flittig på sin roman
Han skrev flittig i skriveboken
Hun arbeider flittig i skoletimene

15.05.18 22:49
Mange takk!

14.05.18 17:14
Hallo!

Kann ich Urlaubslektüre mit ferielektyre übersetzen oder gibt's da was passenderes?

14.05.18 18:57
Laut NAOB passt "ferielektyre" genau:

https://www.naob.no/ordbok/ferielektyre.

14.05.18 18:59
Feriebøker, sommerlitteratur

15.05.18 07:46
Typisk sier man også «å ta med litt lesestoff».

15.05.18 08:08
Tusen takk

14.05.18 16:07
Hei
hva kaller man asparges som er "holzig"? Trevlete?

Hilsen
Simone

14.05.18 18:28
Det heter "treen". Asparges skal ikke være treen.

15.05.18 08:56
Tusen hjertelig

14.05.18 10:19
Hei, jeg skal ha en viktig presentasjon i tysk neste uke. Jeg er ikke veldig god i tysk,
så hadde vært veldig hyggelig hvis noen kunne ha hjulpet meg. Er det noen som vil
oversette teksten til tysk for meg? Det hadde vært til veldig stor hjelp da som denne
karakteren vil stå på vitnemålet mitt:)

Adidas
Lysbilde1: I denne presentasjonen skal jeg snakke om Adidas, og min tilknytning til det.

Lysbilde2: Først skal jeg snakke litt generelt om adidas, så skal jeg snakke litt om
adidas sine logoer, så hvorfor jeg valgte å snakke om adidas og til slutt en liten
historie fra da jeg og mamma skulle handle.

Lysbilde 3: Adidas ble grunnlagt 18 august, 1949 av Adolf Dassler, men blant kjente het
han Adi. Navnet adidas er satt sammen av kallenavnet hans (ADI), og de første bokstavene
i etternavnet hans (DAS). Adolf kommer fra den lille byen Herzogenaurach. Han startet
først å lage fotballsko sammen med sin bror Rudolf Dassler. De hadde sin egen fabrikk som
de kalte Brødrene dasslers skofabrikk. Men 1948 skillte brødrene lag på grunn av
uenigheter. Et år senere i 1949 etablerte Adolf selskapet adidas, mens broren laget
selskapet puma.

Lysbilde 4:
Adolf Dassler har hatt et par ulike logoer for selskapet sitt. Den første logoen hans var
for «Adolf Dassler adidas sportschuhfabrik”, og var basert på lidenskapen for å lage
fotballsko. Denne logoen ble brukt lenge, men da Adolf bestemte seg for å produsere
hverdagsklærklær måtte han gjøre logoen lettere. Så da bestemte han seg for å lage to nye
logoer, som er i dag firmaets hovedlogoer. Den første heter « trefoil» og den ble laget
for å være på hverdagsklær. Den andre heter «performance logo» og blir brukt på
sportssiden av adidas. Opp gjennom årene har logoene dannet et felles slagord: Die marke
mit dem drei streifen.

Lysbilde 5: Grunnen til at jeg valgte adidas er fordi jeg og familien min bruker adidas
hver dag. Det går ikke en dag uten at jeg eller noen i familien min ikke har på noe fra
adidas. Helt siden jeg var liten har jeg brukt adidas klær. Det er tre hovedgrunner til
at jeg kjøper adidas. Den første grunnen er fordi klærne varer lenge. Den andre grunnen
er at de ser bra ut. Den tredje grunnen er at skoene og klærne deres er veldig
behagelige.

Lysbilde 6: Jeg husker en gang da jeg og familien min var ute og handlet. Vi gikk i en
nike butikk og mamma sa at vi skulle finne noen klær her til meg. Jeg husker jeg ble
veldig sur og stormet ut av butikken. Jeg skulle bare kjøpe klær hos adidas. Mamma sa ja
til å reise til adidas butikken. Vi måtte lete 40 minutt ekstra for å finne adidas
butikken, men jeg husker jeg ble veldig glad når vi kom fram og fikk kjøpt adidas klær.

14.05.18 11:11
Regel 4: "Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene."

Vi hjelper gjerne, men vi gjør ikke leksene dine for deg. Det hjelper ikke uansett, for da lærer du ingenting. Prøv selv først og så vil du sikkert få hjelp med de største probleme du kanskje har.

14.05.18 09:04
Stikkord: låse inn, låse inne, låse ut, låse ute
Hva er forskjellen på "å låse en ut" og "å låse en ute"? Heinzelnisse foreslår "ute", mens
NAOB ser ut til å kjenne begge varianter (se låse).

14.05.18 12:35
Tysk Blå ordbok: å låse seg ute

14.05.18 13:52, Mestermann no
Forskjellen er at hvis man låser seg eller en annen ut, låser man opp døren før en selv eller den andre går ut, før
man låser døren påny.

Låser man seg ute, er man utelåst; man kommer altså ikke inn igjen. Dette kan være fordi man har glemt nøkkelen
inne. Låsesmedene kan fortelle om at de hver dag har stor pågang fra folk som har låst seg ute. Å låse noen ute
kan stundom også bety at man med vilje ikke vil slippe vedkommende inn igjen.

Her er det en lakune i NAOBs forklaring, selv om den ene betydningen belyses med et uttrykk: låse seg selv ute:
smekke dør igjen så man ikke kan komme inn (uten nøkkel).

14.05.18 13:57, Mestermann no
Sml. motsetningen:

Å låse seg inn - man låser opp døren og går inn
Å låse seg eller noen inne - man sperrer seg eller en annen inne bak låst dør

14.05.18 08:59, Sandra1
Guten Morgen :)

Gerade habe ich folgendes gelesen:

På de nakne grå veggene har han hengt opp tegningene sine.
Wäre dieser Satz von mir, hätte ich "nakne gråe" veggene geschrieben.

Kann mir jemand sagen wieso grå nicht gebeugt wird?

Sandra

14.05.18 11:52
Bei gewissen Adjektiven, die auf Vokal enden, kommt kein e dran:
blå, grå, bra ...
Begründung: weil das so ist

14.05.18 12:15
Dokpro gibt beide Formen an: grå/gråe, blå/blåe, aber nur bra.

14.05.18 12:32
Brukes bra i flertall i det hele tatt?
Han hadde en bra hund.
Han hadde bra hunder.
Han tok med seg sine bra hunder mens de trollete fikk være hjemme.
?

14.05.18 13:54, Mestermann no
Dokpro angir alle mulige former og kombinasjoner etter deskriptiv metode. Som hovedregel skal ikke grå, blå, bra
osv. bøyes i flertall:

De bra menneskene
De blå husene
De grå musene

Straks man prøver en variant som "de brae menneskene", hører man hvorfor ikke slike former er særlig "brae" å
bruke.

14.05.18 16:30, Sandra1
Danke euch!

Sandra

13.05.18 21:50
Finnes det en forskjell på "allmenn kjent" og "alminnelig kjent"? Mange takk.

13.05.18 22:16, Mestermann no
Allment kjent og alminnelig kjent er synonymer.

14.05.18 01:11
Mange takk.

13.05.18 21:29, chris2508
Guten Abend!
Das Wort *entsorgen*, wie koennte man es am besten ins Norwegische uebersetzen?
Google Oversetter schlaegt avhende vor. Ist es korrekt zu sagen: Hvis du ikke trenger
den gamle radioen, kan du bare avhende den
?
MfG,
Chris

13.05.18 22:02
Etter mine begrep kan du ikke bruke avhende for entsorgen. Avhende betyr snarer å gi noe
bort til en annen, å overdra eiendomsretten til en annen...
Dessverre kommer jeg ikke på noen andre uttrykk enn de alminnelige:
å bli av med noe
å kaste noe
å hive noe
å bli kvitt noe
Om det finnes ytterligere ord for å si det samme på en "ful" og formell måte - jeg vet
ikke...

13.05.18 22:09, chris2508
Hei + takk for svar.
I en skrivelse fra NTNU står det :
Avhende kjemikalieavfall. Håndtering og avhending av kjemikalieavfall beskrives i denne
retningslinjen...

Jeg mener at at det tyske ordet entsorgen kunne passe her.
Mvh,
Chris

13.05.18 22:18, Mestermann no
Man kan godt bruke avhende også i betydningen entsorgen, altså "kvitte seg med". Det siste vil være den langt
vanligere måten å si det på.

13.05.18 22:22, chris2508
Lurte på det også.
Takk for respons.
Chris

14.05.18 11:58
Entsorgen betyr at du "kvitter deg med noe" på en forsvarlig måte. "kvitte seg med" kan også brukes når man dumper noe i skogen eller grøftekanten.

14.05.18 13:59, Mestermann no
Ja, og det er nok derfor NTNUs skrivelse bruker ordet avhende. Om man hverken vil bruke det tvetydige "kvitte
seg med", eller avhende, kan man også bruke "sikker fjerning av kjemikalieavfall".

13.05.18 21:16
UIB forklarer ordet "servise" med latinsk og fransk "se servere". Bommet filologene litt
her? Heter det ikke servire og servir både på latinsk og fransk?

13.05.18 21:25
Vous avez droit.

13.05.18 21:48
Vous avez raison.

13.05.18 22:05
Merci beaucoup! Alors je ne me trompais pas.

14.05.18 00:00, BeKa de
Manchmal sollte man das Dokpro erst einmal richtig lesen, bevor man daran herummäkelt.

Dort steht unter dem Stichwort "servise" folgende Erläuterung:

gjennom fransk, fra latin; se servere, ...

Im Dokpro wird also erklärt, dass das Wort "servise" aus dem Lateinischen stammt und über
die französische in die norwegische Sprache gekommen ist. Danach wird man auf Norwegisch
aufgefordert, unter dem Stichwort "servere" nachzuschauen. (Siehe "servere"!) Zumindest
deute ich die Satzzeichen wie Komma oder Semikolon so.

Gruß
Birgit

13.05.18 19:49
Hallo,

lerne seit kurzem norwegisch. Komme mit einem Satz nicht so zu recht, bzw., weiß nicht wie ihn formulieren soll:
"Über die Internetseite gulesider.no bin ich auf deine/eure Firma aufmerksam geworden."

Vielen lieben Dank schon einmal! :-)

13.05.18 20:13
På gulesider.no har jeg lest om bedriften deres.
På gulesider.no har jeg blitt oppmerksom på bedriften deres.

13.05.18 00:19
Stikkord: Machtbefugnis
Hallo forum.

Jeg følger en forelesning og har kommet over ordet "Machtbefugnis" Vil det være riktig og oversette dette med myndighet på norsk? Jeg ser at det er gitt en tidligere beskrivelse av dette på ordboken,grunnen jeg lurer er at det kan bety andre ting, som for eksempel kompetanse.Hørte dette ordet fra en forelesning i filosofi.

Hilsen Trevor

13.05.18 01:16, Mestermann no
Det kommer an på sammenhengen. Det kan bety myndighet, myndighetsområde, tillatelse/rett til å utøve
myndighet, myndighetskompetanse mm.

12.05.18 14:40, Sandra1
Hallo

Hier Teil 2 meiner Hausaufgaben, bei denen ich Verständnisprobleme hatte:

1: Edvard Munch hadde ingen barn, og han testamenterte mye av det han hadde laget ( 1100 malerier, 15500 grafiske blad, 4700 tegninger og 6 skulpturer) til Oslo kommune.
Wie übersetze ich hier blad bzw. grafiske blad?

2: Ta for deg ett eller flere bilder av Edvard Munch og fortell om det til de andre.
Übersetze ich å ta for deg mit "nimm dir ein oder mehrere Bilder von E.M vor und...."???

3: Du kan ta utgangspunkt i farger, komposisjon, måter å male på eller hvordan du opplever eller liker bildet/bildene.
å ta utgangspunkt macht mir immer Probleme... Wie kann ich das hier sinnvoll übersetzen?

4:Det er ofte de personene han ønsker å beskrive - de rastløse, de som lokker folk med nye oppfinnelser og ideer og ikke kan slå seg til ro - som han beskriver med størst varme.
Der komplette Satz verwirrt mich, ich bekomme ihn auch nicht anständig übersetzt, weil der Schluss (som han beskriver...) irgendwie gar nicht zum Anfang passt....

5: Det er sant - ringen!
Es geht darum, dass jemand einen Ring zurückgeben sollte, diesen nicht finden konnte und ihn nach längerer Zeit doch wieder dem Besitzer überreichte.(Text von Hamsun)
Übersetze ich den Satz dann frei mit: Ach ja, der Ring!

6:Så gikk et helt år.
So verging ein ganzen Jahr???

1000 Dank schon mal, Sandra :)

12.05.18 18:09, BeKa de
Zu 1)

Das kannst du ganz wörtlich mit "grafische Blätter" übersetzen.

Gruß
Birgit

12.05.18 18:16, Mestermann no
Zu 2: Ta for deg = her: ta opp, drøft, diskuter.

13.05.18 01:56, Mestermann no
Nummer 4: Setningen er ikke god, fordi slutten etter tankestreken gjentar begynnelsen før tankestreken. Uten
tankestreken blir setningen nemlig: "Det er ofte de personene han ønsker å beskrive som han beskriver med
størst varme", og det gir ikke helt god mening.

Bedre ville det vært med noe sånt som: Han ønsker ofte å beskrive rastløse personer, de som lokker folk med nye
oppfinnelser og ideer og ikke kan slå seg til ro, og det er nettopp dem han beskriver med størt varme.

Setning 5 synes jeg du har oversatt helt riktig.

Setning 6 inneholder en "falsk venn" nemlig ordet "så", som ikke alltid brukes på samme måte som tysk "so". I
dette tilfelle betyr "så" det samme som "deretter", "etter dette", "dernest". Hvis man ønsker å beskrive hvordan
et år gikk, skriver man "på denne måten", "slik", "således".

13.05.18 10:45, Sandra1
Vielen Dank Mestermann und BeKa :)

Sandra

12.05.18 13:36
Stikkord: rastløs, urolig
Hei

wird urolig und rastløs gleich benutzt?

Meine Aufgabe während des Unterrichtes war es, folgenden Satz zu vervollständigen:

En person som ikk kan slå seg til ro, er_________
Ich schrieb urloig.
Mein Kursleiter meinte rastløs sei besser.

Laut naob.no ist da kein wirklicher Unterschied glaube ich. Was denkt ihr?

12.05.18 14:38
Jeg mener du kan gjøre nett som du vil faktisk. Er læreren norsk eller tysk? Hva har han forklart om dette?

12.05.18 14:44
@ 14:38
Læreren er tysk.
Er erklärt fast nie etwas....

12.05.18 16:37
"Rastløs" går fint, men det er nok litt "tyskere" norsk :)

12.05.18 18:13, Mestermann no
Rastløs og urolig er ikke helt det samme, selv om de nok kan sies å være synonymer. "Rastløs" er ikke "tyskere"
norsk enn urolig, osm 16:37, skriver, men betyr noe mer avgrenset enn "urolig".

En rastløs person finner ikke rast, hvile, ro, evt. betyr det at vedkommende hele tiden må foreta seg noe. Er man
urolig kan dette selvsagt også i visse tilfeller bety at man ikke finner hvile (er rastløs), men kan også bety at man
er engstelig eller redd, at man ikke sitter stille eller at man ikke greier å tie stille, mv.

Jeg er enig i at det ikke er galt å skrive at en person som ikke kan slå seg til ro, er urolig, men det er kanskje mer
presist med rastløs.

12.05.18 21:53
Was Mestermann zu urolig/rastløs schreibt, trifft in gleicher Weise auf unruhig/rastlos zu.

13.05.18 11:13
Danke an euch für die Hilfe!

12.05.18 13:09
Kom over denne setningen her: "Det er en skjønnhet i systemet, sier han bak tykke brilleglass" ( https://nrk.no/dokumentar/xl/_-hver-gang-jeg-finner-en-ny-kul_-er-det-som-a-ga-i... )
Hvordan kunne man oversatt dette til tysk? Skjønnhet betyr vel det å være skjønn?

12.05.18 13:19
Jeg foreslår at dobbeltsignering blir tatt opp i Heinzelnisse forøvrig. På tysk kalles det for Doppelbefundung.

13.05.18 02:00, Mestermann no
"Det er en skjønnhet i systemet" gir ikke helt mening her. Det kunne tenkes at det var brukt ironisk, men jeg tror at
det dr. Fosså har sagt, er at det ligger et skjønn i systemet, dvs. systemet er basert på at man må utøve et visst
skjønn (Schätzung).

13.05.18 04:53
Kanskje han også sa skjørhet og så blandet de det opp.

12.05.18 12:13
Hei.

I dagens MOPO finns flg. overskrift: "Tödlicher Unfall am Kleinen Grasbrook Streifenwagen erfasst Fußgänger – tot."

Jeg skjønner jo at det er fotgjengeren som døde. Men: Slik som setningen er skrevet kan man jo tro at det var politibilen som omkom, eller?

Perkins

12.05.18 12:57
Vel, vel. Hadde der stått: Radfahrer erfasst Fußgänger - tot - ville det vært uklart hvem som døde. Ikke nødvendigvis må adjektivet vise til subjektet. Er ikke det det samme som på norsk da?
Syklist snerter borti fotgjenger - død. Ville man på norsk visst hvem som døde?

12.05.18 16:39
En politibil kan neppe omkomme, hverken på tysk eller norsk. Her må man bare bruke konteksten for det den er verd...

13.05.18 07:21
Det var jo ikke akkurat det Perkins spurte om...

11.05.18 14:48, Sandra1
Hallo

Ich sitze mal wieder über meinen Hausaufgaben....

Folgendes macht mir Probleme:

1. Mine venner gikk videre, og jeg stod igjen skjelvende av angst.
Irgendwie verwirrt igjen mich in diesem Satz und ich kann noch nicht einaml sagen wieso...
Heißt es:.. und ich blieb wieder (einmal) stehen zitternd vor Angst
oder heißt es: ... und blieb stehen erneut vor Angst zitternd.

2. Wird jente und pike synonym benutzt? Hierzu gab es schon einmal einen Post, der mir aber nicht so recht hilft.

3.Dette bildet malte Edvard Munch om igjen flege ganger.
Wie übersetze ich å male noe om igjen?

4.Det skulle ikke lenger males interiører, folk som leser og kvinner som strikker. Det skulle være levende mennesker som puster og føler, lider og elsker.
Wie übersetze ich in diesem Satz interiør?

5.Han reiste mye, og i perioder var han svært nervøs og misbrukte alkohol.
I lange perioder bodde han i Oslo.
Im ersten Teil würde ich i perioder mit manchmal übersetzen. Im 2 Satz (der deutlich weiter unten im Text stand) würde ich i lange perioder mit für lange Zeit übersetzen. Ist das korrekt?

Vielen Dank vorab, Sandra :)

11.05.18 15:35
1. ... ich stand allein zurück-/übriggeblieben zitternd vor ...
2. ja, siehe NAOB pike, jente: "ennå ikke voksen person av hunkjønn"
4. interiører: (Innen-)Einrichtungen, Raumausstattungen, vgl. NAOB und Heinzelnisse
5. besser: "über mehrere (a) / längere (b) Zeiträume"

11.05.18 18:58
3. "om igjen" und "flere ganger" heißen beide "wiederholt", und ich sehe die Kombination
aus "om igjen flere ganger" als Pleonasmus.

11.05.18 21:13, BeKa de
Zu Nr. 3:

Vielleicht bedeutet der Satz ja auch, dass Munch ein bestimmtes Bild mehrfach wieder
übermalte.

Das halte ich für wahrscheinlicher als einen Pleonasmus.

Gruß
Birgit

12.05.18 00:34, BeKa de
Die Nr. 1 würde ich auch freier übersetzen:

... und ich blieb (allein) zurück, zitternd vor Angst.

"Igjen" hat hier nicht die Bedeutung "wieder/erneut", sondern "übrig".

Gruß
Birgit

12.05.18 02:06, Geissler de
1. Wie Birgit schon geschrieben hat, bedeutet igjen hier„übrig“.
Vgl. „Det er kake igjen“.
2. Ja. Es gibt keinen semantischen Unterschied, also von der Bedeutung, aber einen
stilistischen.
3. Er hat das gleiche Bild immer wieder gemalt (aber nicht übermalt).
Vom Skrik existieren zum Beispiel vier Versionen, in verschiedenen Techniken gemalt.
4. Innenansichten
5. a) zeitweise
b) über längere Zeiträume

12.05.18 03:23, BeKa de
Wenn ich den nachfolgenden Beitrag aus dem Deutschlandfunk richtig verstanden habe, hat
Munch seine Bilder (zumindest einige) sehr wohl mehrfach übermalt:

http://www.deutschlandfunk.de/vor-125-jahren-viel-laerm-um-munch.871.de.html?
dram:article_id=399882.

Oder wie würdest du das Abschaben alter Farbschichten und das Auftragen neuer sonst nennen,
Geissler?

Gruß
Birgit

12.05.18 08:23, Sandra1
Vielen Dank an Geissler, BeKa und die fleißigen Helfer "ohne Namen" !

Eine Frage habe ich aber noch:
@Geissler: Worin liegt denn der stilistische Unterschied jente/pike?

Sandra :)

12.05.18 09:59
Fint om visse brukere her i forumet kunne slutte med å komme med formodninger om hva de tror at noe kunne betydd på norsk i og med etter at spørsmålet allerede ble besvart.

«Om igjen flere ganger» er ingen «pleonasmus», men en fast vending på norsk. «Om igjen» betyr «på ny». Mens «flere ganger» betyr «gjentatte ganger» til forskjell fra «bare engang».

12.05.18 19:18, Mestermann no
@Sandra: Den stilistiske forskjellen mellom jente og pike er ikke helt enkel å forklare.

Pike finnes både på norsk og dansk (pige), mens jente bare finnes på norsk. Generelt kan man si at pike er det
mer høytidelige, gammeldagse ordet. Det er også mest utbredt i byene. Pike opptrer hyppigere i eldre tekster enn
i nyere.

13.05.18 11:05, Sandra1
Danke Mestermann :)

14.05.18 13:55, Geissler de
@Birgit: Ich bestreite nicht, dass Munch Bilder übermalt hat. Ich glaube nur nicht, dass
man diesen Vorgang mit "male om igjen" bezeichnen würde; ich verstehe diesen Ausdruck als
"noch einmal (in einer neuen Version) malen".

Wäre "übermalen" gemeint gewesen, würde meiner Meinung nach stehen "Dette bildet malte
Munch over flere ganger".

Liege ich falsch, lasse ich mich gern eines besseren belehren.

14.05.18 14:05, Mestermann no
Geissler har nok rett. Munch malte det samme bildet flere ganger, dvs. han malte det om igjen. Han gjentok med
andre ord det samme motivet i flere malerier, eller versjoner men han overmalte dem ikke (selv om han sikkert
malte over ett og annet bilde).

"Det syke barn", ofte kalt "Syk pike", malte Munch om og om igjen. I alt finnes det iallfall seks versjoner av
maleriet. Av "Skrik" finnes det to malerier, ett litografi, én versjon i fargestift og én i pastell.

11.05.18 02:35
Hei.

Har kommet over en bok: "Kerkerkind" von Katja Bohnet. Hvaslags barn/unge er en "Kerkerkind"?

Perkins

11.05.18 07:17
Kerker kommer fra det latinske carcer. Forsøker man å få carcer oversatt til norsk blir det for det meste vel "fengsel". På tysk ville man brukt ordet Gefängnis for det norske fengsel. Norsk ser ikke ut til å ha den mangfold i betegnelsen for ulike sorter fengsel som den finnes på tysk. Kerker må du helst forstille deg som betegnelse for et gammeldags fengsel. Gjerne ganske vemmelig, ufyselig, trist, mørkt i kjelleren til et slott.
Kerkerkind er altså et barn som lever og blir holdt i et ganske mørkt og trist kjellerfengsel.

11.05.18 07:26
Det latinske ordet har også inngått i det tyske ordet Karzer som før i tiden betegnet et arrestlokale på gymnaset eller universitetet.

11.05.18 10:48
Kerker er vel også det tyske ordet for kakebu/vaktarrest.
Oddy

11.05.18 11:43
Hei Perkins

Hustad oversetter "Kerker" med: fengsel, fangehull, slaveri

"Kerker" blir på tysk også brukt i overført forståelse. Det kan være et sted som er veldig utrivelig og som man ikke kan komme ut av, som man blir dømt å være. F.eks. kan det tenkes at et barn som bor i et kjellerhull føler det som i en "Kerker".

Vennlig hilsenfra Claus i Kristiansand

11.05.18 13:11
Hei.

Takk alle. Skal på Tanum og bestille nå. Boken er # 6, stigende, på krimbestsellerlistene i Tyskland p.t.

Perkins

10.05.18 18:52
I ordboken står varmhjertig for warmherzig. Det må da vel være en feil? Jeg kjenner bare til varmhjertet.

10.05.18 21:19
warmherzig = varmhjertet

10.05.18 21:19
Skal kanskje være barmhjertig ,som kan
være et synonym til varmhjertet.

10.05.18 22:41
Det ante meg at det var en feil! På barmhjertig hadde jeg jo også tenkt. Mange takk!

09.05.18 16:51
Stikkord: Block, blokk, Collegeblock, collegeblokk, Heft, hefte, notatblokk, Notizblock, Schreibblock, Schreibheft, Schulblock, Schulheft, skolehefte, skriveblokk
Hei noen som kan hjelpe meg med disse ord? (ja jeg har prøvd å finne ut hva dem betyr på norsk på forhånd, google/wiki osv.)
Das Schulheft
Der Collegeblock
Der Schreibblock
Der Schulblock
Das Schreibheft
Das Heft
Der Block
det kan hende at mange av disse ord er det samme på norsk, takk på forhånd til alle som hjelper meg med dette

09.05.18 18:10
Das Schulheft -- skoleheftet(bestemt form) skolehefte (ubestemt)
Der Collegeblokk -- collegeblokken (bestemt form) collegeblokk (ubestemt)
Der Schreibblokk -- skriveblokken (bestemt form) skriveblokk (ubestemt)
Das Heft -- heftet (bestemt form) hefte (ubestemt)
Der Block -- blokken (bestemt form) blokk (ubestemt)

(Der Notizblock) -- notatblokken

10.05.18 12:43
Takk for svaret :)

10.05.18 21:19
Bare hyggelig!

09.05.18 13:32
Stikkord: svømmeknappen
Hei. Lese gerade bei nrk.no
Kunne ikke svømme

Gutten kunne ikke svømme, mens kameraten som varsla, hadde tatt svømmeknappen.

Was ist svømmeknappe???

Danke

09.05.18 13:40, Mestermann no
Svømmeknappen er Norges Svømmeforbunds ferdighetsmerke. For å få svømmeknappen, må man kunne
svømme 200 meter i basseng uten pause men uten tidskrav, og med valgfri stil. Svømmeknappen gis også for
andre distanser og ferdigheter.

09.05.18 06:57
Stikkord: real, simpel
God morgen,

jeg skal finne motsetningene av flere setninger. To av dem skjønner jeg ikke helt.
1. Han er real. Det motsatte skal være at han er ubehagelig.
2. Det var simpelt gjort. Det motsatte skal være at det var snilt (bra) gjort.

Kan dere hjelpe med hva setningene betyr og om det motsatte er virkelig det, hva løsningen
foreslår?

Tusen takk
Nicole

09.05.18 08:22
1. Real (Aussprache: re-al) Echt, wirklich, aber als Personenbeschreibung auch so etwas wie fair, nett.
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=real&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk...

2. Simpel: einfach, aber auch als negative Charakteristik: schlecht, gemein.
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=simpel&ant_bokmaal=5&ant_nynor...

Løsningene er altså logiske.
-Tutankoopa

09.05.18 08:36, Mestermann no
For en utlending som lærer norsk er det lett å tenke seg at "real" betyr "virkelig" og at "simpel" betyr "enkel". Men
oftest gjør det ikke det.

"Real" (merk: med trykk på første stavelse!) betyr skikkelig, ærlig, trivelig, hyggelig, vennlig: Hun er en real jente.
Man kan også si at noe var realt gjort. Man kan si at man tar et realt tak eller gjør en real jobb, og da betyr det at
man gjør noe skikkelig, grundig.

"Simpel" betyr at noe eller noen er vulgært, uvennlig, tarvelig, sjofel, nedrig, udannet: Han er en simpel type, det
var en simpel tanke, det var simpelt gjort.

Merk at disse ordene, real og simpel, i visse sammenhenger også kan ha betydningen "virkelig" og "enkel", som
har vært deres opprinnelige betydning.

Når ordet "real" uttales med trykk på siste stavelse, betyr det "virkelig", noe som er orientert etter realitetene,
som f.eks. i realprisindeks, reale verdier, realkapital, den reale verden.

Simpel betyr "enkel" i ord som "simpelthen" (= ganske enkelt), simpelt tyveri, simpel kvalitet.

09.05.18 17:57
Tusen takk for forklaringene. Nå skjønner jeg det!
Nicole

09.05.18 02:44
Hallo forum.Kan noen si meg om jeg har oversatt denne setningen riktig? Mange Øst-Europeere kjører biler som er registrert i Tyskland, vil en riktig oversettelse være: Viele leute aus Ost-Europa fahren Autos die in Deutschland zugelassen sind.

Hilsen Trevor

09.05.18 06:04
Besser: Viele Osteuropäer fahren Autos die in Deutschland zugelassen sind.

09.05.18 08:27
Komma mellom Autos og die.

09.05.18 15:57
Hei,jeg stilte dette spørsmålet.Kan noen forklare meg hvorfor det er zugelassen "sind" og ikke ist.Jeg gjør ofte denne feilen når jeg snakker eller skriver tysk.Hvordan skal jeg vite om jeg skal bruke sind eller ist.Takk for svar

Hilsen Trevor

09.05.18 16:49
Autos sind zugelassen / sind fordi det er flertall (AutoS)
Das Auto ist zugelassen / ist fordi det er entall

09.05.18 16:52
Hei Trevor,

"ist" bruker du når det er singular, dvs, eks. Sie ist meine Tante. Hun er tanta min. Har du flere tanter (plural) så heter det: Sie sind meine Tanten. Det er min bil: Das ist mein Auto. Det er mine biler:: Das sind meine Autos.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

09.05.18 19:24
Takk for hjelpen Claus.Hilsen Trevor

08.05.18 19:59, Sandra1
Hei

Gerade habe ich in der Mitgliederzeitung der norsk islandshestforening folgendes gelesen:

Hei godt folk!

Ist das ungefähr so gemeint wie "Hallo ihr Lieben" oder "Hallo liebe Leute" ?
Diesen Ausdruck habe ich vorher noch nie gelesen/gehört.

Sandra

09.05.18 00:33, Mestermann no
Das Wort ist "godtfolk", und sollte lieber nicht getrennt, sondern als ein Wort geschrieben werden. "Godtfolk"
heisst in diesem Zusammenhang "liebe Leute" od. "gute Leute", wie Du vermutest.

Godtfolk kann aber auch "anständige Leute/Bürger", "normale Menschen" bezeichnen.

"Det er så dårlige forhold i strøket at godtfolk ikke vil ferdes der".

09.05.18 05:45, Sandra1
Vielen Dank Mestermann.

Mir ist bei dieser Mitgliederzeitschrift leider schon öfter aufgefallen, dass nicht immer alles korrekt geschrieben wird.

Sandra :)

09.05.18 11:43
Astronomer mot orddeling...

08.05.18 17:12
Stikkord: presis
Hei, kann man "presis" auf Norwegisch sagen? Hier im Wörterbuch steht es aber von Norwegern wurde ich schon korrigiert, das würde man nur auf Schwedisch sagen. Oder ist das so ein Dialektding? Ich habe es im Norwegischen auch noch nie gehört.

08.05.18 17:30, Geissler de
Man kan presis schon sagen, aber nicht wie die Schweden als Zustimmung. Da sagt man
z.
B. "akkurat".

Man benutzt es aber im Sinn von "genau" und "pünktlich" bei Beschreibungen.

Boka gir en presis skildring av hvordan det er å vokse opp på landet.
Forestillingen begynner kl 19. presis.

Ich denke aber, dass andere Wörter wie etwa akkurat und nøyaktig häufiger benutzt
werden.

08.05.18 10:49
Hallo, im Wörterbuch wird dt. "sowie" mit "samt" übersetzt. Ist das richtig so im Sinne eines Synonyms für "und", mit dem man eine Aufzählung abschließt? Ich möchte gerne eine längere Aufzählung, in deren einzelnen Elementen bereits "og" vorkommt, mit einem "sowie"-Glied abschließen.

08.05.18 11:22, Mestermann no
Med på turen var Jonas, Petter og Hans, samt Knut.

08.05.18 12:20, Mestermann no
Et bedre eksempel der bruken av "samt" fremgår tydeligere:

De økte levekostnadene, den økomiske stagnasjonen og inflasjonen, samt hensynet til opinionen, gjør at
regjeringens tiltak er nødvendige.

08.05.18 17:10
Danke!

08.05.18 09:54
Stikkord: danske tall, Jahreszahl, tellemåte, Zähllweise
Hei alle sammen,

könnt ihr mir sagen, wie man die Jahreszahl 2018 im Norwegischen ausspricht?

totusenogatten

oder nur

totusenatten?

Danke und liebe Grüße!

08.05.18 10:12, Mestermann no
Für die Zahl 2018 sagt man ausschließlich totusenogatten.

Für die Jahreszahl sagt man entweder totusenogatten oder tjueatten (ggbf. tyveatten), analog zu den
Jahreszahlen von früheren Jahrhunderten: nittensyttito, attenfemtitre, nittentjue (nittentyve).

(Ab und zu hört man auch "tjuehundreogatten" analog zu "attenhundreogatten", aber das kommt eh selten vor.)

08.05.18 10:27
Vielen Dank!!!

Das wusste ich gar nicht, dass man eine Jahreszahl wie 1818 tatsächlich auch wie im Deutschen als "attenhundreogatten" aussprechen kann. Ich dachte immer, es geht im Norwegischen wirklich nur "attenatten" (was ein bisschen lustig klingt),"nittensyttito", "nittentjue" etc. Aber du schreibst ja auch, dass das selten vorkommt.

Ich hätte direkt noch eine die Assprache von Zahlen betreffende Frage: Wenn ich eine größere Zahl in "alter Zählweise" ausspreche, hört sich das für mich ziemlich komisch an, z. B.:

2128 = to tusen ett hundre og åtte og tyve

Sagt man das wirklich so?

Nochmals danke und liebe Grüße!

08.05.18 11:20, Mestermann no
Zur letzten Frage: Die. "neue Zählweise" (den nye tellemåten) ist inzwischen ziemlich alt geworden (ab 1951), aber
ohne dass sie die "alte Zählweise" (den gamle tellemåten) zu verdrängen vermocht hat. Vor allem mündilich lebt
die alte Zählweise frisch weiter. Dies hängt wohl teils damit zusammen, dass die alte Zählweise öfter dem
natürlichen schwer-leichten Rhythmus im Norwegischen entspricht, mit Druck auf der vorletzten Silbe, während
die neue oft im Mund ein wenig stolpert. Teils hängt es auch damit zusammen, dass per Dekret sprachliche
Gewohnheiten nicht ohne weiteres geändert werden können.

Z.B. 31:
AZ: Enogtredve (mündlich: enåtræddve, mit Druck auf "trædd", also auf der vorletzten Silbe)
NZ: Trettien (mündlich: tretti-én, mit Druck auf *én", also auf der letzten Silbe).

Die AZ entspricht also als System der deutschen Zählweise, wie auch der dänischen (aber nur bis zu 49!), und
stammt auch aus dem Dänischen. (Die NZ entspricht der schwedischen (wie auch der englischen) Zählweise.

Mir fällt es tatsächlich leichter "to tusen ett hundre og åtte og tyve" zu sagen, als "to tusen ett hundre og
tjueåtte".

Zur ersten Frage: Wie im Deutschen kann man auch "attenhundre" für 1800 sagen, statt "ett tusen åtte hundre",
und das wird manchmal auch für Jahreszahlen gemacht, besonders wenn es ein bisschen feierlich zugeht:

Han ble født så langt tilbake som i år nittenhundreogfemten.
Norge ble selvstendig fra Sverige i nittenhundreogfem.

Vgl. auch "attenhundretallet", "nittenhundretallet".

Die Jahre bis 1900, die mit -00 enden, können nur mit "-hundre" bezeichnet werden: År 1800 = år attenhundre. År
1600 = år sekstenhundre.

År 2000: år to tusen, od. auch år tjuehundre (ggbf. tyvehundre).

08.05.18 13:10
Herzlichen Dank für die ausführliche Erläuterung!

09.05.18 08:37
Hva er egentlig forskjellen mellom gammel norsk tellemåte og dansk tellemåte?

09.05.18 09:12, Mestermann no
Dansk tellemåte og gammel tellemåte på norsk er (nesten) identiske frem til 49. For de såkalt "store tallene" opp
til hundre benytter deretter dansk seg av et snes-system, som i fransk tellemåte. "Snes" = 20: Et snessystem er
altså et tjuetallssystem.

Det vil si:

Gammel norsk tellemåte og dansk tellemåte: Tyve (20). Deretter enogtyve, toogtyve osv. til tredve (30), (på dansk
skrives det "tredive"). Deretter enogtredve osv. til førr (40). Deretter enogførr, toogførr osv. frem til niogførr. (Merk
at danskene skriver "fyrre", ikke førr.)

Men deretter skiller den gamle, norske tellemåten og den danske tellemåten lag:

Norsk tellemåte (gammel og ny): 50 = femti, som betyr fem ganger ti.
Dansk tellemåte "halvtreds". Halvtreds er en sammentrekning av "halvtredsindstyve", som igjen er dannet av
"halvtredje" (to og en halv), "sinde" (ganger) og "tyve" (20). Halvtreds betyr altså to og en halv ganger 20.

Videre blir 60 på norsk "seksti", seks ganger ti, men på dansk "tres", fra "tredsindstyve", som betyr 3 ganger 20.

På norsk er 70 sytti, syv ganger ti, men på dansk "halvfjerds", fra "halvfjerdsindstyve" som betyr "halvfjerde" (tre
og en halv) + "sinde" (ganger) + "tyve", altså tre og en halv ganger 20.

Tilsvarende dannes tallene opp til 99: Norsk åtti, nitti; dansk "firs", "halvfems".

På dansk blir altså 53 "treoghalvtreds", 66 blir "seksogtres", "99" blir "nioghalvfems".

Merk at med gammel norsk tellemåte setter man som på tysk alltid enerne før tierne også fra niogførr og oppover:
treogfemti, seksogseksti, niognitti, mens man med ny tellemåte setter tierne først: femtitre, sekstiseks, nittini.

I eldre norske tekster, f.eks. hos Ibsen, forekommer tallord etter dansk system, så det kan være greit å ha litt
peiling på dette. Hvis man møter en søt, dansk jente som gir en sitt telefonnummer, må man holde tunga rett i
munnen når man skal skrive det opp: 83 67 79 95 blir intet mindre enn "treogfirs syvogtres nioghalvfjerds
femoghalvfems". Hvis hun er økonomisk interessert kan hun i forbifarten komme til å nevne at det danske
statsbudsjettet for 2017 var på femhundreogenoghalvfjerds milliarder, tohundreogsyvogtres millioner,
sekshundreogåtteoghalvfems tusinde kroner", altså 571 267 698 kr.

Så det er ikke helt enkelt.

09.05.18 09:25
Mein Gott... men takk!

08.05.18 09:07
Heia,

Jeg leter etter oversettelsen av ordet 'verdenslede'. For eksempel i setningen:

'Eliots melankoli og verdenslede er erstattet av en glede ved livet.'

Noe som 'Weltmüdigkeit'?

Takk for hjelpen!

08.05.18 09:52
Weltverdrossenheit

07.05.18 14:15
Wie nennt sich der (Fach-)Schwerpunkt in einem Studium auf norwegisch? Bspw. Romanistik,
mit Schwerpunkt Spanisch?

07.05.18 15:10
Vielleicht könnte man sagen:

Sudieretning xy med hovedemne z
Studieretning xy med satsingsområde z

07.05.18 15:22
Ich hätte jetzt spontan gesagt, dass tyngdepunkt da gar nicht so verkehrt ist. Vielleicht nicht, wenn man eine gewählte Fachrichtung in einem Studiengang meint aber wenn man ausdrücken möchte, was der eigene inhaltliche Schwerpunkt ist.

Ich würde aber mal sagen, dass studieretning eher der gewählte Schwerpunkt ist als der Name des Studiums.

07.05.18 15:24
Romanistikk med hovedvekt på spansk.
Oddy

07.05.18 23:46, Geissler de
Wie wäre es mit fordypning?

08.05.18 08:33
Offisielt heter det vel spesialisering eller fordypning (i motsetning til programemnene, som alle med samme studieprogram tar).

Muntlig fungerer vel både tyngdepunkt og satsningsområde (forståelig, men jeg er litt usikker på hvor vanlig det er å si det.)
Hovedvekt / Hovedemne forsåvidt også, men dette kan vel lettere forveksles med programemner.

I tillegg til programemner og spesialisering finnes gjerne valgfrie emner.
-Tutankoopa

07.05.18 12:02, Sandra1
Hier erneut ein paar Formulierungen aus der Vokalbelliste meiner Hausaufgaben:

atter igjen:?
mein Vorschlag: wieder einmal

Hun ropte lang vei:?
mein Vorschlag: sie rief von weitem

på gamle tomter:?
Synonym soll sein: på steder man kjenner fra før
mein Vorschlag: an alt bekannten Orten

Hvor været er lyst og herligt!:?
mein Vorschlag: Wie klar und schön das Wetter ist!

ytterklær: ?
Mein Wörterbuch sagt Oberbekleidung, vom Gefühl her würde ich eher Staßenkleidung oder Outdoorkleidung sagen.

Den er blitt meg for trang.
Dieser Satz kommt so in meinem Lehrbuch vor (es geht um einen Ring)
Später wird eine alternative Formulierung aufgeführt: Den er blitt for trang for meg.
Verstehe ich das richtig, dass Formulierung 1 eher umgangssprachlich ist und somit Formulierung 2 die "bessere" ist?

Daaaaanke, Sandra :)

07.05.18 12:08, Sandra1
Ich habe eines vergessen:

å knytte bånd til:?
Synonym soll sein: å holde kontakt med, å utvikle vennskap med
Den Sinn kann ich hier schon erfassen, mir fällt nur irgendwie keine vernünftige Übersetzung ein...

Sandra

07.05.18 16:01
Hei Sandra.
Ikke vet jeg hvor du har fått disse uttrykkene fra, men de virker noe rare på meg.

Atter igjen? Brukes ikke. Vi sier "Atter en gang" som vel blir "noch einmal".

Hun ropte lang vei? Hvis du mener "von weitem" sier vi "langt borte fra". Men - vi sier "Man hørte det lang vei!"

T-en I herlig er ikke med (herlig).

Den er blitt meg for trang: joda, i et dikt går vel dette, men på norsk vanlig heter det "Den er blitt for trang for meg".

Perkins

07.05.18 18:50, Sandra1
@ Perkins:
Danke für die Hilfe :)

Die Ausdrücke sind aus meinen Lehrbuch--> "her på berget" kapittel 10....
(novelle "Ringen" av Knut Hamsun)

Sitat: Jeg var atter igjen på gamle tomter og vandret en aften en kjent, kjent vei. Da kommer hun meg i møte, og hun har tredobbelt blå og tredobbelt strålende øyne, men hennes munn var blitt for stor og blek. Hun ropte lang vei: Her er din ring, din forlovelsesring.

Sandra

07.05.18 19:22, Mestermann no
At det er Hamsun, forklarer alt. Hamsuns stil er magisk, veldig spesiell. Ofte er et av virkemidlene at han vrir litt på
faste uttrykk og betegnelser, eller trekker dem sammen, som i "hun ropte lang vei" (i stedet for "hun ropte så det
hørtes lang vei"), eller "atter igjen" (i stedet for "atter en gang"), eller "den er blitt meg for trang" (i stedet for "den
er blitt for trang for meg"). Gjentagelsene og rytmen i den siterte setningen er også umiskjennelig hamsunske.

Ut over dette kan du merke deg at i eldre rettskrivning heter det "været var herligt", med t. Tidligere bøyde man
altså dette adjektivet i intetkjønn: En herlig kvinne, et herligt barn. Dette er med andre ord riktig rettskrivning for
Hamsun. I dag bøyer vi ikke "herlig": En herlig kvinne, et herlig barn.

08.05.18 05:52, Sandra1
Vielen Dank für die Erklärung Mestermann

Sandra

06.05.18 22:56
Stikkord: fellesformue, fellesgjeld, Instandhaltungsrücklage
Hei! "Fellesformue" sind Genossenschaftsanteile, oder?

06.05.18 23:34, Geissler de
Ich glaube nicht, dass es das trifft.
Unter fellesformue versteht man das Geldvermögen, das ein borettslag oder ein sameie
besitzt und aus dem Instandhaltungsmaßnahmen finanziert werden.
Ich bin kein Experte auf dem Gebiet, aber ich denke es entspricht ungefähr der
Instandhaltungsrücklage, die in Deutschland eine Wohneigentümergemeinschaft für solche
Zwecke bildet.
(Puh, viele lange Wörter ...)

07.05.18 10:04
Verstehe, danke!

07.05.18 13:30
Eheleute können auch gemeisames Vermögen ( fellesformue )
haben.

07.05.18 14:41, Geissler de
Stimmt vollkommen
Ich dachte nur wegen "Genossenschaftsanteile" gleich an Wohnungen usw. Mein Fehler.

07.05.18 14:46
Es ging tatsächlich um den Immobilienkontext. Aber "gemeinsames Vermögen" ist dann ja tatsächlich eine gute allgemeine Übersetzung.

06.05.18 12:00
Stikkord: ha lett for å gråte, nah am Wasser gebaut, ta lett til tårene, tåreperse
Hei!
Ich suche nach einer norwegischen Version für "nah am Wasser gebaut haben", also wenn jemandem leicht mal die Tränen kommen.

Ich nehme nicht an, dass ich es wörtlich übersetzen kann. Å ha bygd nærme vannet??

Danke für eure Hilfe
Anne

06.05.18 12:20
Ich kenne nur "å ta lett til tårene" eller "å ha lett for å gråte" An einer "å ha bygget nært ved vannet" eller "å være bygget nært ved vannet" Version zweifele ich ziemlich.

06.05.18 13:30, Geissler de
Nein, das kann man so auf Norwegisch nicht sagen.

Neben den beiden (völlig richtigen) Vorschlägen von 12:20 gibt es noch das Wort
tåreperse, das eine Person bezeichnet, die schnell weint.
Han/hun er en tåreperse.

Daneben kann es aber auch ein Stück, einen Film etc. bezeichnen, von dem man leicht zu
Tränen gerührt wird, also ein Rührstück, eine sentimentale Schmonzette o. ä.

06.05.18 15:38
Mange takk for bekreftelsen. Ditt norsk er jo ganske bra sånn sett.

05.05.18 15:26
Stikkord: perspektivering, Perspektivnahme, perspektivopptak
Hei,

jeg leter etter ordet for "Perspektivnahme" på norsk.. jeg tenkte å bruke "perspektivering", men er ikke helt sikkert om dette ordet finnes på norsk i det hele tatt.

takk på forhånd,
Anna

05.05.18 15:34, Geissler de
Jeg visste ikke en gang at ordet fantes på tysk. Har det en bestemt betydning? Er det et
faguttrykk?
(Forresten er „Oversettelse, tysk->norsk“ ikke noen særlig bra stikkord. Stikkordene skal
hjelpe med å finne gamle relevante tråder.)

05.05.18 16:06
Hei Geissler,

ja, det er et faguttrykk som blir brukt i lingvistikk, litteraturvitenskap og psykologi.. på engelsk bruker man "perspective-taking",

(unnskyld for dårlig stikkord -skjønnte tydeligvis ikke helt meningen med dem)

05.05.18 18:42
Sjekk "stillingtagen"

06.05.18 09:07
Perspektivopptak.

06.05.18 22:40
Perspektivtaking - brukes innenfor fagfeltene du nevner.
«Opptak» blir noe annet.
- Tutankoopa

07.05.18 15:39, Anna17 de
Tusen takk Tutankoopa, det var det jeg let (har lett?) etter!

04.05.18 16:28
Hei.

En gang i verden uttalte Niels Arne Eggen flg:
It's hope in hanging snore.

Altså: Det er håp i et hengende snøre.

Har man noe lignenede uttrykk på tysk?

Perkins

04.05.18 17:00
Hei Perkins,

vielleicht könnte man sagen: Die Hoffnung hängt an einem seidenen Faden.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.05.18 17:39, Geissler de
Auf Deutsch sagen wir: Die Hoffnung stirbt zuletzt.

05.05.18 09:59
https://www.redensarten-index.de/suche.php?suchbegriff=~~Die%20Hoffnung%20stirbt...

Men pass på: På tysk blir uttrykket også brukt kynisk som vending for fullstendig meningløst håp, en naiv tro.

07.05.18 15:53
Takk.

Perkins

04.05.18 12:23, Sandra1
Hei

Heute habe ich wieder ein paar Formulierungen entdeckt die mich beschäftigen...

1: Migrasjonen kan du også lese om på sidene 112-113.
--> Ich hätte geschrieben: Du kan også lese om migrasjonen på sidene 112-113
Kann mit jemand etwas zu den Formulierungen sagen?

2. Utover på 1800-tallet fikk stadig flere anledning til å gå på skolen.
-->Bedeutet utover på 1800-tallet soviel wie im Laufe des 18.Jahrhunderts?

3. Thrane selv ble dømt og fengslet.
-->selv macht mit oft Probleme. Auch in diesem Satz weiß ich wieder nicht ob es jetzt heißt: Selbst Thrane wurde.... oder Thrane selbst wurde...

Lieben Dank vorab!

Sandra

04.05.18 15:14, Geissler de
1: Natürlich könnte man das auch schreiben. Doch Norwegisch hat, genau wie das
Deutsche, eine Satzstruktur (Thema-Rhema-Struktur), die es erlaubt, das Satzthema
voranzustellen. Oft wird diese Satzstellung auch als die natürlichste empfunden.

Wenn ich dich frage "Was hast du gestern gemacht?", wirst du deine Antwort
wahrscheinlich mit "Gestern habe/bin ich ..." beginnen, dann das ist das Thema des
Satzes.

Die neue Information (Rhema) steht dagegen meist am Satzende.
Ohne den Kontext zu kennen, vermute ich, dass es um migrasjon geht; das ist also das
Thema. Die neue, relevante Information ist die Seitenzahl, sie steht am Ende.

Auf Deutsch hättest du wahrscheinlich eine ähnliche Konstruktion gewählt, etwa "Mehr
zur Migration kann man auf den Seiten 112-113 lesen".

2: Zunächst:
1800-tallet = 1800-1899, also fast deckungsgleich mit dem 19. Jahrhundert (1801-
1900).
Ansonsten hast du das richtig verstanden.

3: Thrane selbst wurde verurteilt und in Haft genommen.
Ich nehme an, dass im Kontext von Thranes Mittätern o. ä. die Rede ist. Es bedeutet
also nicht etwas wie "Sogar Thrane wurde ...

04.05.18 22:01
"I juli 1851 ble Thrane og en rekke av lederne arrestert, og etter flere år i
varetektsfengsel ble Thrane og 127 andre medlemmer av bevegelsen dømt i 1854. Marcus
Thrane selv ble dømt til fire års straffearbeid, og ble løslatt i 1858."

Sitat fra fra "En kamp maa begynde"

https://www.drammen.kommune.no/om-drammen-kommune/byarkivet/godbiter-fra-arkiven...
kamp-maa-begynde/

04.05.18 22:23, Geissler de
Jeg må bare spørre: hvordan fikk du det til at lenken ikke ble ødelagt selv om den var
lengre enn en linje?

04.05.18 22:24
1800-tallet = 19.århundre

04.05.18 22:31, Geissler de
Jeg liker å spikke fliser, derfor vil jeg påpeke at det ikke er helt det samme, i og med
at det er ett års forskjell mellom 1800-tallet og 19. århundre.
Førstnevnte varte nemlig fra 1800 til 1899, mens sistnevnte begynte og sluttet ett år
senere, altså 1801 til 1900.

05.05.18 07:03, Sandra1
Danke an Geissler für die prima Erläuterung von 15:14.

Und, ja natürlich ist es das 19 Jahrhundert

Sandra :)

03.05.18 15:23
In der NRK-Serie "En natt" fragt der Protagonist seiner neuen "Freundin" (die er gerade erst kennengelernt hat): "Tenk om det her er så bra det blir?"
Drückt er damit die Befürchtung aus, dass es nicht besser (schöner) werden wird als in diesem Augenblick, oder meint er eher: "Wow, ist das gerade toll (schön)!"

Ich stehe da gerade auf dem Schlauch :(

"tenk om" = "Stell dir vor"/ "Überleg mal..." aber auch: "Was, wenn...?" - richtig?

03.05.18 16:37
Richtig

Ich verstehe es spontan eher als das letztere. "Stell dir vor, es würde so gut wie jetzt werden (wenn wir in Zukunft ein Pärchen sind)".
Aber ich könnte mir auch die andere Bedeutung vorstellen. "Was ist, wenn es nie so gut wie jetzt wird."
Hier würde für mich die Prosodie eine große Rolle spielen.
Tenk om det her er så bra det blir = es wird nie besser als jetzt
Tenk om det her er så bra det blir = stell dir vor, es würde so gut wie jetzt werden, wenn wir richtig zusammen wären.
Die Zweideutigkeit ist vielleicht auch gewollt?
-Tutankoopa

03.05.18 17:25
Danke für deine Einschätzung und Aufklärung, Tutankoopa :-)
Die Szene ist aus diesem Video: https://tv.nrk.no/serie/en-natt/MDRE30002017/sesong-1/episode-10 bei 6'10". Er sagt den Satz zweimal, beide Male mit unterschiedlicher, für mich nicht eindeutiger Betonung :(

03.05.18 22:44
Betonung ist schwer, besonders Wenn man zu genau zuhört :p ich will die Serie vllcht selber mal sehen und
habe deshalb nur zu der Stelle vorgespult und den Satz mir angehört. Ich verstehe es absolut als die
optimistische Variante, aber vielleicht eher wegen Kontext. Bin mir nicht mehr so sicher ob mein
Erklärungsmodell mit Prosodie so wasserdicht ist...
- Tutankoopa

03.05.18 23:47
Danke für deine Hilfe; die optimistische Variante erscheint mir auch am plausibelsten (auch wenn Anders Baaasmos Mimik irgendwie nicht ganz dazu passt).

02.05.18 10:56
Hei.

Fra NRK i dag: "I dag åpnet utstillingen «Kriegspiel», som er til støtte for Frode Berg utenfor Utenriksdepartementet".

Heter det "Kriegspiel" eller "Kriegsspiel" eller kan man bruke begge?

Ingen av dem er i Ordbok. På nett brukes begge. Hvis begge, hvorfor?

Perkins

02.05.18 11:19, Geissler de
Etter min oppfatning er bare „Kriegsspiel“ korrekt.
Når „Krieg“ er første ledd i et sammensatt ord, må det alltid ha fuge-s.

02.05.18 12:02
Vi vet ikke hva som ligger bak valget av ordet "Kriegspiel". Korrekt tysk er, som Geissler skriver, Kriegsspiel med fuge-s. Men det finnes en sjakkvariant "Kriegspiel" uten fuge-s som er den engelske skrivemåten.

02.05.18 12:06
Så jeg kan gå ned og gi dem en "språk-kilevink"? Will do.

Perkins

Takk.

03.05.18 17:06, Geissler de
Sjakkvarianten "Kriegspiel" ble åpenbart oppfunnet av en engelskmann, og det var nok også
han som fant pådet (feilaktige) tyske navnet.

03.05.18 17:25, BeKa de
Ich fürchte, meine Frage wurde schon (gefühlt) tausendmal beantwortet; dennoch stehe ich
im Moment ein bisschen auf dem Schlauch:

Heißt es "det var han som" oder "det var ham som"? Oder geht beides? Möglicherweise
verwechsele ich auch gerade Norwegisch mit Englisch...

Gruß
Birgit

03.05.18 18:10, Mestermann no
Beides geht.

01.05.18 09:07, Sandra1
Stikkord: dobbelt bestemmelse, enkelt bestemmelse
Guten Morgen

Nach einem Islandpferdeturnier habe ich von norwegischen Freunden Gratulations - Mails erhalten. Dort steht:

Gratulerer med de flotte resultater.
Hätte man nicht schreiben müssen: Gratulerer med de flotte resultatene.

Einer (den ich lang nicht mehr gesehen habe und schon mehrfach besuchen wollte) hat ebenfalls im Verlauf der Mail geschrieben:
Vi sees plutselig.
Was bedeutet in diesem Zusammenhang plutselig?
Plötzlich passt ja kaum...

Sandra

01.05.18 10:22, Mestermann no
Man kunne i det første tilfellet også skrevet "gratulerer med de flotte resultatene". Her kommer vi inn på et
spørsmål om stil eller konvensjon, nemlig spørsmålet om såkalt enkel eller dobbel bestemmelse av substantivet.

Som du vet har norsk et annerledes artikkelsystem enn f.eks. tysk. Vi danner bestemt form av substantivet ved
hjelp av en endelse, i entall -en , -a og -et , i flertall -er og -ene. Dette kaller vi etterhengt bestemt artikkel. Når det
står et adjektiv foran substantivet, kan vi i tillegg sette et bestemmelsesord foran. Da sier vi: Den raskeste
måten, de flotte resultatene. Dette kalles dobbeltbestemmelse fordi substantivet bestemmes to ganger.

Dette er det vanligste. Men det er også mulig å bruke enkelt bestemmelse: Den raskeste måte, de flotte
resultater. Her er substantivet bare bestemt én gang. (På dansk er dette normen. Dansk har ikke dobbelt
bestemmelse - mens svensk har det oftere enn norsk. Norsk, spesielt skriftlig, står i en mellomstilling).

Ved konkreter vil vi for det meste bruke dobbeltbestemmelse:

Hun spiste det hardkokte egget
Han ville ha den flotteste bilen
Hun hadde de beste resultatene
Han foretrakk den raskeste måten å reise på

Når vi kommer til abstrakter og faste begreper og vendinger, hender det stundom at man bruker enkelt
bestemmelse. Når man evt. skal eller bør gjøre det, er et stil- eller smaksspørsmål.

Det er gjerne i mer formell tekst det forekommer, for det virker på en måte objektiviserende, formaliserende,
saklig: "Blant de mange språk han kunne, kunne han tysk best". Men merk at det ville vært like riktig å skrive
"blant de mange språkene han kunne, kunne han tysk best". Den setningen gir et mer konkret inntrykk, mer
personlig.

I en god del faste vendinger og begreper, herunder titler, er det vanlig med enkelt bestemmelse:
Den annen verdenskrig
Den største ære
"Den tredje mann" (film)
"Den siste Mohikaner" (bok)
"Den fjerde nattevakt" (bok)
Den kjensgjerning at...
Det faktum at...
De beste ønsker
De varmeste hilsener
osv.

Enkelt bestemmelse brukes oftest for navn på offentlige institusjoner og begreper:

Det norske Storting
Den norske regjering
Den norske Nobelkomité
Det norske Utenriksdepartement
Den Kongelige familie
Det norske akademi
Det hvite hus

I alle disse tilfellene understreker enkeltbestemmelsen at disse tingene er unikater. "Det hvite hus" er den
amerikanske presidentens residens og arbeidsplass, "Det hvite huset" er et hvilket som helst hvitt hus.

Men det finnes ellers ikke så mange regler for dette. Mange vil foretrekke uttrykket "den annen verdenskrig", men
samtidig snakke om "den kalde krigen". Noen vil skrive "på denne bakgrunn", mens andre vil foretrekke "på
denne bakgrunnen". Her er det vanskelig å gi råd, for mye vil avhenge av hva man skriver om, og om vi bruker
uttrykk hvor en av formene er innarbeidet. I en ordbok som viser hvordan ordene brukes, f.eks. NAOB, kan du
finne eksempler.

Merk at enkelt bestemmelse virker mer formelt, ofte høytidelig, dobbelt bestemmelse mer uhøytidelig og uformelt.
I tilfellet du nevner har nok gratularen ønsket å gi sin gratulasjon et mer høytidelig preg.

01.05.18 10:44, Mestermann no
Når det gjelder spørsmål nr. 2, nemlig "vi ses plutselig", så er opprinnelsen til dette snodige uttrykket egentlig en
vits eller et munnhell om immigranter i Norge. Det er for en utlending ikke alltid så lett å holde styr på begreper
som "snart" og "plutselig". "Vi ses plutselig" i stedet for "vi ses snart" er en typisk slik feil, og jeg kan huske at da
uttrykket oppstod, ble det gjerne fremført med aksent: "Do, vi ses plotselig!" Det var altså en villet feil, for å virke
morsom.

Men når man innfører slike bevisste feil i språket, har de en tendens til å bli "riktige". Det er fordi mange ikke alltid
vil skjønne at de er feil, men tror de er riktige. Slik at når noen sier eller skriver "vi ses plutselig" til meg i dag, så
er jeg stundom i tvil om vedkommende er ironisk, eller faktisk tror at det heter "vi ses plutselig", og ikke "vi ses
snart", som jo er det egentlige uttrykket.

01.05.18 11:00, Mestermann no
PS: Det er også mange som bruker det opprinnelig "morsomme" uttrykket "vi ses plutselig" som en neologisme,
idet det jo også kan uttrykke håpet om at det skal skje uten planlegging: "vi ses før vi vet ordet av det", "vi ses vel
uventet", "plutselig støter vi vel på hverandre".

01.05.18 11:17
Et fint eksempel:
Han sitter på den høye hest (han er arrogant, nedlatende, avvisende).
Han sitter på den høye hesten (han sitter på en fysisk hest som faktisk er høy).

01.05.18 11:23, Sandra1
Tausend Dank Mestermann für diese super ausführliche und wirklich sehr gut zu verstehende Erklärung!!!

Sandra :) :)

01.05.18 14:18
Interessant tråd. Er det ikke slik at substantiv med dobbelt bestemmelse ofte kan sies å ha konkret komparative
eller superlative trekk? Mens med enkelt bestemmelse er det mer abstrakt komparativt?

01.05.18 14:44, Mestermann no
Det er iallfall ofte slik, om ikke alltid. At man kan gjøre substantivets tilstand mer relativ eller absolutt ved å legge
til eller trekke fra bestemmelser, er et morsomt språklig fenomen. Det forklarer kanskje også Sandras tidligere
spørsmål, det om "siste skip før vinteren".

La oss først se på eksempelet resultater, som Sandra bruker selv i spørsmålet.

Sandra gikk ut av skolen med de beste resultatene. Dette betyr entydig at Sandra hadde de beste resultatene på
sin skole, helt konkret.
Sandra gikk ut av skolen med de beste resultater. Dette vil ofte bety at hennes resultater var meget gode, blant
de beste, kanhende de beste, men ikke nødvendigvis de beste. Dette utsagnet kan altså tolkes mer generelt,
som at Sandra hadde strålende resultater.

Sammenlign et utsagn som han hadde de høyeste forventninger til livet. Dette betyr ikke at hans forventninger
var de høyeste av alle menneskers. Men de var svært høye.

Likedan: han kjørte rundt i den fineste bil. Dette betyr ikke at bilen var den fineste som fantes, men at den var
svært fin. Skriver vi derimot at han kjørte rundt i den fineste bilen, var hans bil den fineste som kjørte rundt,
iallfall der hvor handlingen fant sted. Tilsvarende betydning finner vi i enkeltbestemmelser som: hun hadde vært i
byen og kjøpt seg den fineste kjole, som iallfall ikke nødvendigvis betyr at det var den fineste kjolen som var å
finne i byen, men at kjolen var svært fin.

Interessant nok blir betydningen ofte enda mer konkret komparativ eller gjerne superlativ om man helt sløyfer
enhver bestemmelse:
Sandra gikk ut av skolen med beste resultat. - Det er et non plus ultra. Et slikt utsagn etterlater ingen tvil om at
Sandra hadde det beste resultatet av alle.
Siste stasjon! - Alle må forlate toget, det går ikke videre.
Siste natt med gjengen (filmtittel) - gjengen får ingen natt etter denne.
Siste skip før vinteren hadde gått - det definitivt siste skipet har gått, uansett hvilket skip det enn var.

mai 2018

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned