februar 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
28.02.17 21:46
Stikkord: Nachporto, straffegebyr, straffeporto
Hallo,
wie heisst "Nachporto" auf norwegisch?
Vielen Dank für die Hilfe

28.02.17 21:58
Straffegebyr.

28.02.17 22:58, Mestermann no
Oder auch (umgangssprachlich hat man noch den alten Begriff behalten): Straffeporto.

Die Post selbst nennt es allerdings heutzutage "tilleggsavgift"; klingt weniger krass.

01.03.17 08:02
Mange takk!

28.02.17 21:25
Stikkord: ta for seg
ta for seg

Ifølge ordboken her betyr det å "ta for seg" noe i den retning av å "gripe til", forsyne seg.

Noe jeg lurer på: kan uttrykket ikke ha samme betydning som den ordrette oversettelsen på tysk - altså det å ha noe som forehavende? Hun hadde tatt for seg å påkoste den utslitte norsken sin? Er dette en germanismus eller kan man si dette på norsk også?

28.02.17 21:45
Eine der Bedeutungen ist: sich vornehmen
Im Sinne von etwas anpacken / durchführen / durchgehen: ich nehme mir das Haus vor (Frühjahrsputz)

28.02.17 21:50
Hun hadde satt seg fore å påkoste...
er riktig norsk.
Nå får vi ta for oss den neste oppgaven.
Nå får vi gå løs på den neste oppgaven.
Oddy

28.02.17 21:57
Hei 21:45, Oddy,

vielen Dank! Nettopp "sette seg fore" var det jeg tenkte på men ikke fikk frem...

Nå får jeg gi meg i kast med neste oppgave ;-)

28.02.17 20:21
Stikkord: som bare tusan
"som bare tusan"

Jeg vet jo godt hva uttrykket betyr ;-).

Jeg pugget som bare tusan - dag og natt, 24/7, men alt forgjeves likevel - norsk forble et språk som unndro seg enhver dypere forståelse.

Men er det noen som kan si meg hvordan det skrives? Og kanskje også hva "tusan" kommer fra...? Søket her i forumet ga intet tilslag.

28.02.17 22:12
Uttrykket er trolig et lån fra svensk. Jf. fsv. þusand

I adverbial bruk betegner tusan en høy grad,svært mye. > Jeg pugget som bare tusan.
Etymologisk er tusan identisk med TUSEN ,der a er bevart i trykksterk stilling. Betydningen har sannsynligvis oppstått ved forkortelse (ellipse) av slike uttrykk som «tusan djävlar».
http://g3.spraakdata.gu.se/saob/

28.02.17 22:28
Vielen Dank! Dann schreibt man es tatsächlich genau so, wie meine Ohren es in Erinnerung hatten :-). Og mine omtanker om det muligens kunne komme fra tusen var heller ikke så gale.

01.03.17 06:52
mine omtanker om det muligens kunne komme fra tusen
Kan man si det?. Dokpro: omtanke (1) = overveielse, vurdering. Når man erstatter omtanke med overveielse eller vurdering, høres det ganske riktig ut (særlig med entall). Men jeg kjenner omtanke mest som synonym til omsorg eller i forbindelse med "uten": uten omtanke (ohne Nachdenken).

01.03.17 08:40
Det må stå: mine tanker om det.

Omtanke betyr, som 06:52 skriver, noe helt annet: hensyn, omsorg, overveielse, aktpågivenhet,
ettertanke, overlegg, refleksjon, hensyn, omhu, klokskap, oppmerksomhet eller sindighet.

Å gjøre noe med omtanke vil si å gjøre noe med omhu og veloverveid. Å gjøre noe uten omtanke vil si å gjøre
noe uoverveid eller hensynsløst. Å ha omtanke for noen vil si å vise omsorg for noen, være hensynsfull overfor
noen.

Men man kan ikke ha "omtanker om noe".

01.03.17 09:01
"Som tusan" er svensk. Det regnes ikke som god stil å blande inn svesismer på norsk, sml. "morsan" istf. muttern
eller modern (mor), brorsan, farsan osv., at "det er dags" (på tide), "enn så lenge" (inntil videre), "hej då" (ha
det!), "smaklig måltid" (god appetitt!, vel bekomme!) m.fl.

01.03.17 09:11
Dine antakelser om at det kunne komme fra tusen var ikke så gale.

01.03.17 22:01
Mange takk for rettelsene. Jeg var fullstendig klar over at jeg tok en sjanse med ordet omtanke. Men etter det som jeg leste om ordet trodde jeg jo det kunne passe. Det er antakelig ikke bare omsorg det betyr selv om jeg ikke tviler i det minste på at det er feilt å bruke det sånn som jeg gjorde.

Når det gjelder "tusan" er jeg ikke helt enig. Faktisk så har jeg lært meg en god del uttrykk på dansk og svensk og jeg har av og til store vansker for å motstå fristelsen å bruke dem - siden jeg syns noen av dem ganske "lekker" ;-). Men så gir jeg jo avkall på å benytte meg av dem med hensyn til det strenge regelverket her ;-).

Men "som tusan" er et uttrykk jeg husker meget godt fra den norske delen av den tidligste barndomen som var slettes ikke smittet av svenske eller danske innslag men tvert i mot så ekte norsk som den bare kan være.

Det er fullt mulig at en del av språkvitenskapet gjerne vill utrydde alt som ikke er "ekte norsk". Men om vi alltid skulle slettet alt som antakelig ikke var ekte norsk eller ekte tysk - hva ville så blitt til overs?

"Som tusan" var i hvert fall en vending som kom over leppene til mine ekte norske samtalepartnere så fort som bare fanden. Så det kan ikke være så ugjengse i noen deler av Norge - må det gjerne være ufint og virke lite dannet.

Selvfølgelig kunne det jo ha vært en mote også i ungdomsspråket som er gått ut for lenge siden. Men likevel: så fremmed kan det da ikke ha blitt vel?

01.03.17 22:15
P.S. men jeg skal da gi avkall på bruke det her sålenge jeg ikke har begynt å kunne snakke eller skrive norsk som bare * ;-). Og det kommer vel aldri til å skje :-(.

02.03.17 05:12, Mestermann no
Det er ikke noe "strengt regelverk her" som tilsier at du skal gi avkall på å bruke svenske eller danske uttrykk. Ditt
spørsmål var selvsagt også helt legitimt, for uttrykket "som tusan" forekommer jo og blir brukt av nordmenn. Men
om du stiller spørsmålet du stilte i et forum som bl.a. handler om norsk språk, eller om du bruker svenske
eller danske innslag i innleggene, så må du selvsagt også tåle i det samme forumet å få svar som påpeker
nettopp dette.

Det er helt riktig at "som tusan" opprinnelig er et svensk uttrykk, og det ble påpekt. Det er en relevant opplysning
for den som skal lære norsk. Det er også riktig at det ofte regnes som dårlig stil å blande inn typisk svenske
uttrykk, ord og vendinger i norsk, skjønt det selvsagt blir en smakssak. Uansett er dette også en relevant
opplysning for den som lærer seg norsk. Svensk og norsk er nokså like språk, men nettopp derfor er det for
mange viktig å holde på distinksjonene mellom dem, og det er sterk tradisjon for dette. Det er likeledes svært
relevant kunnskap.

Det er ingen som trekker i tvil at din tidligste barndom var "ekte" norsk, eller at dine norske samtalepartnere er
"ekte" norske. Jeg kan ikke se at noen i denne tråden har trukket dette i tvil, og ingen har heller skrevet noe
nedsettende om det, men bare påpekt saksforhold. Selvsagt blir ingen mindre "ekte" norsk av å blande inn
svenske uttrykk i språket her og der, likedan som ingen blir mindre "ekte" tysk av å ha en avvikende dialekt eller
bruke dialektale ord i sin høytysk, jf. tidligere innlegg i forumet.

Det er ingen grunn til å beklage seg når man får fyllestgjørende svar på spørsmålene man stiller, selv om man ikke
liker eller "er enig" i svarene.

02.03.17 08:01
God morgen :-)

Beklager om det virket som jeg ville beklage meg. Det var jo ikke meningen.

Jeg misforsto utsagnet fra 09:01 også, tror jeg :-(. En ting er jo selvfølgelig å gjøre oppmerksom på det faktum at en måte å uttrykke seg på i alminnelighet ikke ansees å være fin. Det er jo meget berettiget, nei tvert i mot: det er nyttig å vite.

Nå forholder det seg jo slik "at som tusan" helt opplagt aldri kan være noe "fint" norsk i den forstand at det så klart er dagligtale. "Som bare tusan" høver seg like så lite i et forretningsbrev som "som bare fanden" - ville jeg da sterkt antatt ;-).

Jeg forstod 09:01 sånn at han oppfordret å unnlate å bruke uttrykket siden det ikke var "ekte" norsk.

Og det virket jo litt rart for meg siden jeg i dette tilfellet var 100% sikker på at vendingen ble brukt av forskjellige "ekte nordmenn" uten den minste svenske bakgrunn med den største selvfølgelighet.

Da gibt es ja in jeder Sprache eine Art unsichtbare, kaum definierbare Grenze, ab welcher ein fremdsprachlicher Ausdruck sich derart in die Alltagssprache eingeschlichen hat, dass er nicht mehr als fremd, sondern als Bestandteil selbiger angesehen werden muss.

Ich mag mich täuschen. Aber bei "som tusan" ville jeg jo sagt at uttrykket allerede har blitt "innvokert" så sterkt i det norske språket at det til tross for sit svenske opphav ikke lenger kan ansees som et utelukkende svensk utrykk. Det er ikke bare blitt salonfähig, men det tilhører - i dagligtale - det rike ordforrådet det norske språket har å by på.

Det er ikke det samme om en skriver her: "eg är ledsen" - hvilket som ville være en meget "uren" blanding av alt mulig men ikke gjengse norsk - eller "som tusan" hvilket da må være lov å si. "Som tusan" er da (blitt) norsk som bare pokker ;-).

02.03.17 11:50
"Som tusan" tilhører, som du påpeker,avdelingen "kraftuttrykk og bannskap" både på svensk og norsk. Slike ord er ikke alltid brukbare i det høyere selskapsliv, men i visse kontekster passer de utmerket.

03.03.17 18:17
Mange takk 1150,

hvilket høyere selskapsliv da ;-)?

Det er kanskje sånn at et ord som "tusan" balanserer på knivseggen mellom lånord og en -gisme.

Det norske rettskrivningsprogrammet 0:-) kjenner jo ikke til ordet. Så kanskje kan en se på det så som så. Ikke vet jeg.

For meg er det jo et veldig kjent ord - fra "ekte norske" forhold.

28.02.17 13:57
Stikkord: fast håp, tillit, tiltro, Zuversicht
Zuversicht- hva blir det på norsk? Finner ikke det i ordboka

28.02.17 14:38, Mestermann no
Tiltro, også: fortrøstning, fast håp, tillit.

28.02.17 12:04
Stikkord: Personalpronomen
Wie nennt man "Personalpronomen" auf norwegisch?

28.02.17 12:34, Aunekris no
Das heißt "personlig pronomen" :=)

28.02.17 09:09, jannicketran
Stikkord: schwallartig
Hei, jeg lurer på hva schwallartig (Erbrechen) betyr på norsk?

Med vennlig hilsen

Jannicke

28.02.17 12:47, Mestermann no
Schwall betyr flom eller plutselig utstrømning, så i forbindelse med oppkast kan man vel tenke seg en flomaktig
eller flomartet, plutselig strøm av oppkast.

01.03.17 08:51, jannicketran
Tusen takk for svaret, Mestermann:)

01.03.17 15:42
Ja, det er dog en liten nyanse til her i og med at en Schwall er kortvarig, men i sammenheng med oppkast er dette vel opplagt av biologiske årsaker... :)

27.02.17 23:31
Stikkord: av, fra, gangsperr, ut av, utav
Gangsperr

- fra eller ut av?

Jeg vet jo at det er et "gangsperr fra helvete" og et "gangsperr ut av en annen verden".

Men når man bare vill si at man har fått gangsperr ut av å løpe, har man da virkelig fått det "ut av" å løpe eller "fra å løpe"? Om en hadde fått det ut av å løpe, kunne man i så fall også sløyfet "ut" en? Gangsperr av løpingen? Gangsperr av å løpe?

28.02.17 00:47, Mestermann no
En gangsperr, vanligvis i ordlistene som en gangsperre, får man av å løpe.

Man får influensa av et virus, man blir sjøsyk av sjøgang, man blir støl av å trimme, og gangsperre får man av å
løpe eller av å gå mye.

Fra eller ut av/utav kan du ikke bruke her.

Man er utav seg (eller ute av seg) (opprørt, trist, fortvilt), man må ut av dansen, ut av spillet, man settes ut av
stand til å gjøre noe, man har fått skulderen ut av ledd, eller det kommer ikke noe godt ut av en situasjon.

28.02.17 11:44
Mange takk. Betyr det at man ikke kan få noe "fra" noe men bare "av" i overført betyding? Altså når det ligger en kausal mening bak som i "grunnet"/pga? Men når det er ment bokstavelig talt da kan man gjerne ha fått noe "fra" en person? En presang "fra" Kjetil - ikke sant? Men hodesmerte av for lite søvn eller av for mye drikking? Og ut av samsvarer heller "aus heraus"? Selv om man kler ut av seg?

28.02.17 12:44, Mestermann no
Nesten riktig, men preposisjoner oppfører seg som kjent merkelig.

Like før jul fikk jeg tilsendt en presang fra Kjetil.
Under juletreet lå en presang fra Kjetil.
Til jul fikk jeg en presang av Kjetil ( = han ga den til meg (også om han ikke var der personlig)).
Dette skjerfet er en presang fra Kjetil.

Hodepine får man ganske riktig av noe, og "ut av" vil ofte tilsvare "aus heraus".

Man kan ikke kle "ut av" seg i noen sammenheng.
Man kler av seg (fjerner klærne), og man tar av seg jakken.
Men man kan kle seg ut ( = forkle seg, sich verkleiden).

28.02.17 14:44
Vielen Dank. På en måte er altså ordet "få" et unntak her? Hva om en sier: "Han ga meg en presang ... Kjetil. Blir det da fra eller av? Om vi går ut i fra at "få" har en unntaksstilling da burde det vel blitt "fra": Han ga med en presang fra Kjetil - ?

Er det slik at det kan være forskjellige preposisjoner ved samme uttrykk - avhengig av om uttrykket er et ekte verb eller et nominalisert verb?

Når jeg løpte ble jeg angrepet og blitt av (?) noen elleville villsvin...
Det var det villeste angrepet fra (?) villsvinn jeg noensinne har vært utsatt for...

28.02.17 15:05, Mestermann no
Jeg tror ikke du skal henge deg opp i verbet, men i stedet merke deg bruken av preposisjonene fra tilfelle til
tilfelle.

Han ga meg en presang fra Kjetil = riktig. Mao.: Av Knut fikk jeg en presang som var fra Kjetil.

Da jeg løp ble jeg angrepet og bitt av villsvin (NB: ellevill = morsom, henrykt, glad, så det adjektivet kan du
ikke bruke her).
Det var det villeste angrepet av villsvin jeg noen sinne har vært utsatt for.

Men:
Villsvinene angrep meg fra høyre.
Villsvinene angrep meg forfra.
Villsvinene angrep meg bakfra.
Villsvinene angrep meg med andre ord fra alle kanter.

:-)

28.02.17 19:37
Du gjettet rett. "fra alle kanter" var akkurat det som ledet meg på villspor ( https://www.google.de/?gws_rd=ssl#q=angrep+fra&* )... 8-(. Dæven og...

Mange takk.

27.02.17 17:26, Aunekris
Hallo Forum

Sind beide diese Sätze korrekt und wenn sie sind, welchen würdet ihr als Muttersprachler
schreiben und sagen?: "Du hast ein Leben, auf das du stolz sein kannst" und "Du hast ein
Leben, worauf du stolz sein kannst"?

Kristoffer

27.02.17 17:43
Der erste ist korrekt, der zweite umgangssprachlich, für mich aber auch akzeptabel, wenn es nicht auf geschliffenes Deutsch ankommt.

27.02.17 20:13
Das würde ich genauso sehen.

Nur "Du" würde ich noch groß schreiben. Aber vielleicht muss man das nach neuer Rechtschreibung auch nicht mehr.

(Eine andere Frage mag sein, ob man auf das "Haben" eines Leben "stolz" sein kann / "darf". Aber das ist ja keine grammatikalische Frage. Alternativen wären vielleicht: "Du hast eine Lebensführung, auf die Du stolz sein hast." Oder vielleicht noch: "Du führst ein Leben, auf das Du stolz sein kannst." Das sind aber vermutlich schon übertriebene Feinsinnigkeiten und auch nur aus dem Kontext des Satzes zu beantworten.)

27.02.17 20:21
Nein!!! Nach heutiger Rechtschreibung wird du, dir, dich, dein KLEIN geschrieben!!!

27.02.17 20:40, Geissler de
Es gibt keinen Grund zu schreien, besonders wenn man nicht recht hat.
1. Auch nach alter Rechtschreibung wurden „du“, „dich“ etc. nur in der direkten Anrede, also
beispielsweise in Briefen, groß geschrieben.

2. Nach neuer Rechtschreibung kann man es sich aussuchen, die Duden-Empfehlung lautet
allerdings, „Du“ bei der Anrede groß zu schreiben.

27.02.17 21:18
Hier zur weiteren Detaillierung der von Geissler bereits gegebenen Erläuterung:

http://www.duden.de/sprachwissen/sprachratgeber/gross-oder-kleinschreibung-von-...

Im Grunde bedeutet das wohl:

Will man es sich leicht machen und sicher gehen, dass man keinen Fehler macht, schreibt man die Pronomina der zweiten Person konsequent klein.

Will man dagegen ein schönes Deutsch schreiben, kehrt sich diese Regel in das genaue Gegenteil um.

Zwar ist es tatsächlich so, dass die Pronomina der zweiten Person "nur noch" bei der direkten und persönlichen Anrede großgeschrieben werden sollen.

Das dürfte aber der Normalfall des Gebrauchs dieser Pronomina sein.

Ich habe erst sehr darüber nachgrübeln müssen, wann denn "Du" etwas anderes sein kann als eine direkte und persönliche Anrede.

Anhand der Beispiele des Duden konnte ich es nachvollziehen. Aber das scheinen mir doch eher sehr ungewöhnliche Konstellationen. Wer außer einem Schriftsteller gebraucht das "Du" schon in der direkten Rede? Und wer - außer einem Werbetexter oder einem Lehrer - wendet sich mit einem "du" an den unpersönlichen Leser einer Werbeannonce oder einen minderjährigen Prüfling?

Über die im Duden genannten Beispiele hinaus gibt es noch eine andere Konstellation, in der das Du klein geschrieben werden muss. Nämlich, wenn es als "man" verwendet wird: "Plötzlich bist du arm und du merkst, deine vermeintlichen Freunde sind alle weg." Das ist aber ein derart schlechtes Deutsch, dass es zu Recht gar nicht erst im Duden thematisiert wird.

Also auch das eine recht komplexe Regel.

Ich bleibe persönlich bei der Großschreibung, weil sich in dem großgeschriebenen "Du" eine besondere Aufmerksamkeit dem Angesprochenen gegenüber ausdrückt, deren Verlust ich bedauern würde. Ich empfinde es schon fast als etwas abschätzig, "du" klein zu schreiben.

Kristoffer muss nun also prüfen, ob er den Satz in eine direkte Rede einbauen wollte ("Er sagte: 'Du hast ein Leben, auf das du...'") oder direkt verwenden wollte ("Du hast ein Leben, auf das Du...") ;-).

Oder er schreibt es klein, weil es kleingeschrieben auch im zweiten Fall nicht dezidiert falsch wäre, sondern nur ein Bruch mit der Empfehlung des Duden.

28.02.17 10:06, Aunekris no
Vielen Dank für die ausführlichen Antworten. Ich wusste gar nicht, dass es diese Regel
gibt. Den Satz habe ich erfunden, weil ich einfach wissen wollte, ob ein Prominaladverb
hier in Ordnung wäre. Jetzt muss ich aber mehr über diese Regel lesen.

28.02.17 11:53
Lesen zB hier:
http://www.dietz-und-daf.de/GD_DkfA/Gramminfo/txt_MI2/Relsatz%20was%20info.pdf

Da steht, passend zu deinem Beispiel und Bestätigung der ersten Antwort:

Wenn das Bezugswort ein neutrales Nomen ist, das keine Person bezeichnet, wird
vorzugsweise das Schema Präposition + das verwendet. In der Umgangssprache
kommt auch wo(r)+Präposition vor.
Sie kaufte das Buch, über das (umgangssprachlich: worüber) alle redeten.

28.02.17 12:43, Aunekris no
Vielen Dank für den Link, er hat vieles aufgeklärt.

01.03.17 15:46
Zurück zum OP: Der zweite Satz (mit worauf) kann in der Tat nur in der Umgangssprache das gleiche bedeuten wie der erste. Eigentlich bedeutet der zweite Satz nämlich: "Du hast ein Leben, und aufgrund dieser Tatsache kannst du stolz sein." d.h. "worauf" kann sich sowohl auf "Leben" als auch "du hast ein Leben" beziehen :)

27.02.17 08:21
Stikkord: Abendkasse
Hallo und hei hei.
Wie heisst denn die Abendkasse auf Norwegisch? Damit ist gemeint, dass man die Tickets erst am Tag der Veranstaltung vor Beginn vor Ort kauft, meist zu abweichenden Preisen des Vorverkaufs.
Danke!

27.02.17 10:25
Ich glaube, die Norweger sind da ganz pragmatisch und sagen nur "i døra". Zumindest sieht
man "billettpriser i døra" (oder manchmal auch nur "døra") oft auf Veranstaltungsplakaten.

Gruß
Birgit

27.02.17 10:52, Mestermann no
Ja. Im Theater, Oper od. Konzerthaus kauft man am selben Abend "usolgte billetter i kassen", aber es gibt keinen
besonderen Ausdruck dafür.

27.02.17 16:34
ev. ved inngangen

02.03.17 13:00
Tusen takk for forklaringen :)

27.02.17 07:38
Stikkord: champion, ener, ess, kløpper, mester, Überflieger, vinnertype
Hallo!
Gibt es ein Wort für Überflieger (sportlich gesehen) im Norwegischen?
Vielen Dank, für Hilfe und Antwort!
H.F.

27.02.17 10:38
Vielleicht kløpper - Ass, Leuchte, Spitzenkönner
være en kløpper på ski --- ein Ass im Skilaufen sein
(laut Hustad)

27.02.17 10:54, Mestermann no
Auch direkt ess (Ass) - skøyte-ess, ski-ess.
Auch: ener, champion, mester.

27.02.17 10:57
Ich würde eher oder auch mit vinnertype übersetzen.
( Im Gegensatz zu einem Versager )
Oddy

27.02.17 12:45
oder auch: kanon ?

27.02.17 20:42
Om jeg får lov å bemerke:

En Überflieger er ifølge vanlig tysk oppfatning ikke bare simpelthen en person med særdeles utmerkete kunnskaper men også en person som har ytterst lett for lære. Der hvor andre må slite og pugge "flyr" den så å si bare over stoffet - og forbi alle andre. Det handler altså om "Hochbegabung" - om en tror på sånt ;-).

28.02.17 02:20, Mestermann no
Nå var spørsmålet her spesielt rettet mot sportslige sammenhenger, men for andre typer "Überflieger" i andre
sammenhenger finnes det andre begreper på norsk, men neppe noe enkeltbegrep som på samme måte
sammenfatter som det tyske begrepet.

Man vil si om en person at han er suveren, flink, begavet, gjør lynkarriere, er en duks, glup, habil, gjør seg
bemerket osv.

28.02.17 22:24
Det har du fullstendig rett i. Jeg overså faktisk den sportslige sammenhengen fullstendig.

Men egentlig så brukes ordet på tysk helst ikke for å uttrykke at en er en (sports-)kanon eller et ess i et annet område - som Threadåpneren sikkert siktet til - men i betydningen av "en person som er mere intelligent, mere begavet, mere dyktig (og derfor har mye snauere suksess) enn gjennomsnittet ellers": http://www.duden.de/rechtschreibung/Ueberflieger

Om der ikke finnes et tilsvarende norsk ord får vi bare finne oss i det og uttrykke det med de ordene du foreslå allerede.

Forresten ville jeg personlig også ha sagt at ordet Überflieger har et kraftig innslag fra "Umgangssprache". Jeg ville nødig brukt det ordet. Men Duden ser ut til å ha et annet syn på dette slik at ordet må regnes for å ha blitt salonfähig.

26.02.17 22:31
Stikkord: sich etwas leisten, unne seg noe, yte seg noe
Hei folkens,
jeg vet at man kan unne seg noe. Men kan man også yte seg noe? Som på tysk altså? Både i den gode meningen og den mindre gode?
God natt alle sammen...

26.02.17 22:40
Nei, yte har ikke refleksiv form.

26.02.17 22:42, Mestermann no
Yte oversettes vanligvis med leisten, og "sich etwas leisten können" er vel uttrykket du sikter til.

På norsk bruker vi ikke yte i den sammenhengen. Man har råd til noe, eller man kan tillate seg noe, evt. også unne
seg noe.

26.02.17 23:41
Mange takk...det annte med men jeg var ikke sikker

25.02.17 19:53
Stikkord: grisgrendt, grissgrendt, strøk
Hva er egentlig "grisgrendte strøk" for noe???

"Aldri før har så mange brukt datingapper, men har det egentlig blitt lettere å finne kjærligheten i grisgrendte strøk?" ( https://www.nrk.no/finnmark/xl/reiser-i-timevis-over-vidda-for-a-dra-pa-tinderda... )

25.02.17 20:17, Mestermann no
grisgrendt = wenig bevölkert, schwachbevölkert.
Von grissen = einsam und grend = Dorf, Siedlung.

Kann auch grissgrendt geschrieben werden.

Strøk = Gegend, Gegenden

25.02.17 20:40
På grend tenkte jeg jo. Men så videre på "gris" ;-).

Og det ga jo ikke den riktige meningen. Forestilte meg tilgrisete, gjørmete boområder.

Så har vi der altså antakelig enda et ord til som blir adjektivert ved å sette et "t" til på slutten - som i der kroppsdeladjektivene som langneset, kortbeinet eller ondsinnet.

26.02.17 00:07
Glissen er synonym til grissen. På nynorsk henholdsvis glisen og grisen. "Glesbygd" er det svenske uttrykket for område med spredd bosetning.

26.02.17 13:44
@007:
Mange takk og til deg. Ja, jeg fant ordet i mellomtiden tilmed i Ordboken. Jeg hadde ikke slått det opp siden jeg var overbevist om at det ikke fantes der. Og derved kom jeg også over ordet glissen som var like ukjent for meg som grissen. Jeg forstår ordet slik at ikke grendene er lite bebodde men at der finnes bare få grender i strøket. "Spärlich bedorft" wäre dementsprechend eine sehr "direkte Übersetzung" ;-).

25.02.17 14:19
Stikkord: Formfleisch
Wie nennt man im Norwegischen Formfleisch? (z.B. das Produkt, was unter dem Namen "kokt skinke/familieskinke"
verkauft wird) :)

25.02.17 15:50, Mestermann no
Presset skinke.

25.02.17 13:31
Stikkord: oversetter, Tandempartner, tolk, translatør
Hva er egentlig den mest effektive måten for å lære seg norsk på om en allerede kan noen få norske ord?

Jeg bruker å puge norske ord ved å matte en pugge-programvare med de norske ord jeg skal forsøke å huske og deres norske forklaring henholdsvis synonymer. Denne måten byr på en stor fordel: ikke bare det at jeg ofte blir tvunget til å lære meg flere hittil ukjente eller uvante norske ord med det samme men også at jeg lærer meg forbindelsene og gjengse assosiasjoner mellom ordene. Met kan en mye gagn ut av siden det å kunne skifte fra et ord til et kanskje litt mere passende ord "i real time" - altså imens en snakker er akkurat det som utgjør det å kunne snakke et språk uten å stamme og uten å nøle.

Men der er også en stor ulempe ved dette systemet. Om man ikke allerede behersker et språk noenlunde vill man uunnværlig tyde noen ord ganske falskt og kanskje ikke oppnå den dype språkforståelsen for et ord som om en lærte seg de tilsvarende ordene i sitt eget mål.

Og enda en ulempe til: Om en skulle ha målet å kunne arbeide som oversetter da må helst kommunkasjonen mellom synapsene til de morspråklige og de fremmedspråklige ordene funke kjapp. Det gjør de ikke hvis man først skal måtte tenke seg om hva et uttrykk kunne betydd på det andre språket.

Så kanskje det er litt avhengig av hva en har satt seg som mål? En oversetter må vel helst benytte seg av en den gode gamle konvensjonelle metoden mens en som skal klare å snakke norsk uten å radebrekke kanskje bedre tyr til den firstnevnte?

25.02.17 16:10, Mestermann no
Hvilke metoder som fungerer best for den enkelte i læring av fremmedspråk, varierer fra individ til individ. Enkelte
lærer seg lettest språk ved å pugge både gloser og grammatikk systematisk, andre lærer seg det lettest ved en
mer intuitiv, "musikalsk" innfallsvinkel, og ytterligere andre lærer best ved en blanding av de to metodene. Noen
lærer best ved å arbeide systematisk over lengre tid, andre får språket til å sitte best ved å ta pauser mellom
intensive studieperioder.

For å lære seg et språk idiomatisk og på en slik måte at de rette ordene melder seg umiddelbart i rette stund, er
det i de fleste tilfeller og uansett metode uomgjengelig å oppholde seg en eller flere lengrer perioder i landet der
språket snakkes, slik at man er omgitt av det hele tiden, og ikke bare ved å gå i forretninger, restauranter og
museer, men ved interagere med folk som snakker språket, f.eks. i studiesammenheng, i organisasjoner, i
kunstnerisk sammenheng osv. Å lese bøker, se film og fjernsyn og høre radiosendinger på fremmedspråket, er
også nyttig. Man lærer erfaringsmessig hurtigst og best ved å ha en god privatlærer. Å gå på kurs sammen med
andre gir selvsagt også gode resultater, men å ha individuelle timer med en dyktig lærer gjør at man virkelig må
fordype seg.

Er man ikke i landet, er det også mulig å finne slike lærere på internett (det er organisert i forskjellige
sammenslutninger), og mot betaling pr. time få fjernundervisning av dem via skype så ofte man har behov for det.
En annen mulighet er å finne en tandempartner i sitt eget nærområde, altså en som lærer det språket man selv har
som morsmål, og som har det språket man selv ønsker å lære, som sitt eget.

Min egen erfaring er at det er nyttig å pugge ord, men som du selv er inne på: Man kan ikke pugge alle de
betydninger og konnotasjoner et leksem har, og slett ikke alle måter det kan brukes på. Det er et sisyfosarbeid
uten ende. En oversetter må forstå fremmedspråket svært korrekt og samtidig intuitivt, og være svært god i sitt
eget språk.

Berøring med miljøer der språket snakkes, helst ved å oppholde seg i et land der det snakkes, er som oftest
uomgjengelig for å lære et språk flytende. Det finnes selvsagt unntak fra denne regelen, men bare de færreste
klarer å lære seg et fremmedspråk helt flytende og korrekt ved selvstudium og pugging alene, og uten å ha vært i
lengre tid i et land der språket snakkes.

25.02.17 19:13
Mange takk, Mestermann.

Du viste faktisk til noen metoder jeg ikke hadde vært var om fra før. En del har jeg jo benyttet meg av allerede som å se på filmer eller å lese bøker. Men jeg har inntrykk ut av at det ikke var noe særlig effektivt og at jeg bare har gjort noen ynkelige fremskritt ved dette.

Muligens ville det vært litt annerledes hvis en så de samme filmene om og om og om igjen. For i så fall ville en jo helt automatisk lært seg setningene og venningene utenat. Men det er jo så kjedelig. Hvem ser på samme film flere ganger? Jeg har ennå ikke maktet å gjøre det.

Og så har det seg jo også slik at det språklige repertoaret i filmer er temmelig begrenset. Setningene der må være enkle og formaliserte. Når jeg ser på en tysk film (hvilket jeg sjelden gjør) vet jeg veldig ofte hva skuespillerne kommer til å si - ord for ord - neste sekund. Kanskje forklaringen for dette er, at de har bare en eneste utmattet skribent som skriver all disse manusene i et slags samlebåndarbeid? Så språket i film virker litt karrig og enfoldig. Skjønt jeg langt i fra er kommet så langt i norsk å kunne forutse hvilke ord en nordisk skuespiller er i ferd med å bruke.

Det jeg ikke har tenkt på før, det er den her tandemløsningen du henviser til. Aber woher nehmen, wenn nicht stehlen? Forholdet av norsk-lærende til tysk-lærende er jo snudd fullstendig på hodet sammenlignet med forrige tider.

Ellers kan jeg bare bekrefte at det er et helgolands sisyfosarbeid som ingen ende vill ta :-(. For moros skyld oversatte jeg en gang subteksten til en norsk film til tysk. For en stund siden hadde jeg anledning til å se nøyaktig denne Filmen synkronisert til tysk. Den profesjonelle oversettelsen ble jo så mye bedre enn min egen.

Ikke det at min oversettelse var feil, men den klynget seg altfor mye til det norske originalet istedenfor å ta seg den friheten som trengs for å virke autentisk på tysk.

"So wörtlich wie möglich, so frei wie nötig" ser ut til å være en dårlig ledetråd å følge, når det gjelder alt annet enn et oversettelses-arbeid på skolen.

En ting som har hjulpet bittelite granne det er å slå bryteren om i hverdagslivet å og tvinge seg til å tenke norsk i en tysk hverdag. Men det er jo litt leit og virker kanskje og litt rart også når en svarer en tysk kollega på hans tyske spørsmål på et fremmed språk han ikke forstår...

26.02.17 03:04, Mestermann no
Det er svært mange norske studenter og akademikere ved tyske universiteter og høyskoler. Mange av dem vil
være ute etter å forbedre sin tysk gjennom et tandempartneropplegg. Selv om de ikke ikke alle er filologer, vil man
i det minste få konversasjonspraksis.

Det er riktig at filmdialog ofte er kortfattet. En film skal vise noe synlig, ikke bli snakkesalig, og varer vanligvis i 90-
100 minutter, så det kreves en viss progresjon i dialogen. Men dokumentarfilmer, nyhets- og debattprogrammer
osv. er nyttige læremidler. Mange norske TV- og radioprogrammer kan dessverre ikke mottas på internett utenfor
Norge, men man kan sende en mail til NRK og be om tillatelse i en periode pga. f.eks. språkstudier.

Bøker - både skjønnlitterære og dokumentariske - vil alltid være nyttige. I gode bøker møter man et
gjennomarbeidet og nyansert, og som oftest korrekt språk. Aviser og tidsskrifter er også brukbare læremidler.

Oversetterens profesjon er uhyre vanskelig, krevende og høyt spesialisert. Den krever vanligvis mange års
språkstudier, kombinert med ekstensiv lektyre og litteraturfaglig innsikt i litteraturen til det språket man skal
oversette fra, samt lange opphold i det aktuelle landet. Dertil kreves det egne studier eller fordypning i
oversetterteori og -praksis. Endelig kreves det at man har en korrekt og samtidig uhyre elastisk beherskelse av
eget språk. Man må være musikalsk nok til å kunne gjengi de forskjellige forfatternes stil på forskjellige måter på
ens eget språk, uten at man samrtidig mister meningsinnholdet av syne. I motsetning til translatøren, som skal
holde seg pinlig nøyaktig og leksikalsk til meningsinnholdet uten stilhensyn, må oversetteren beherske
fremmedspråkets stilnivåer og kunne finne ekvivalenter foir dem i sitt eget språk. Så det er ikke lett.

26.02.17 13:38
Det du skriver om dokumentarer har også jeg fått erfare.

Det er mere krevende å se på en film om klippehoppere i det ville Patagonia eller for såvidt om "Genius of the Modern World" (som handler eksempelvis om Nietzsche ;-) enn å se på en krim.

Det er bare litt synd at dokumentarer på NRK som oftest ikke er synkronisert til norsk slik at en bare har underteksten å øve seg med.

Jeg visste ikke at der var forskjell mellom translatør og oversetter. Men i alle fall er meget mere kresen å oversette fra et språk til et annet i de samme bildene og fargene enn bare å overføre ordene ordrett.

Når norske studenter skulle leite etter en sånn tandempartner ville de jo mest sannsynlig leite i sine egne faglige kretser? Det ville jo vært lurest. En Jurist for eksempel ville da vært til lite gagn for en fysikk- eller maskinbygnings-student. Og hvordan kunnet et sånt tandemopplegg sett ut? Kanskje slik at enhver fikk i oppgave til å oversette et innlegg fra en avis til det henholdsvis andre språket? For så å bli rettet av den andre?

26.02.17 15:34, Mestermann no
Det er tre typer fagfolk som driver med oversettelse:

En translatør skal kunne oversette f.eks. offisielle, legale dokumenter, tekniske, økonomiske og administrative
tekster osv. 100% korrekt, terminologisk og innholdsmessig. Skal man ha sin fødselsattest oversatt til f.eks. tysk,
må det gjøres av en statsautorisert translatør. Det kreves at man har bestått den svært krevende
translatøreksamenen (i Norge fra NHH) og dertil offentlig autorisasjon.

En tolk oversetter muntlig, f.eks. ved rettslige avhør, ved møter osv. Her kreves det at man har tatt
tolkeutdanning og bestått den krevende tolkeprøven muntlig og skriftlig, samt at man har tolkebevilling fra
departementet.

En oversetter trenger ikke noen form for autorisasjon, men som nevnt har oversetteren ofte mange års
språkstudier og litterær fordypelse bak seg, gjerne også oversetterstudier, (studiets navn er Oversettelse og
interkulturell kommunikasjon). Enkelte spesialiserer seg på skjønnlitterære tekster, andre på faglitterære, mens
atter andre oversetter fra flere sjangre.

De tre formene for oversettelse krever forskjellig spesialkompetanse.

Man finner lettest en tandempartner via internett. Søker man på tandempartner, får man opp en rekke sider, som
f.eks. denne: https://www.tandempartners.org .

Lykke til!

26.02.17 20:14
Vielen Dank. Peut-être je l'essaierai. Men det spørs jo om mitt grunnlag i norsk er godt nok til det allerede. Og så er jeg jo ikke utdannet filolog eller germanist som for eksempel Geisler. Det å bare kunne et språk er jo ikke tilstrekkelig for å lære det :-(

26.02.17 20:41, Mestermann no
Meningen er omvendt: Du som tysktalende skal finne deg en norsktalende tandempartner. Han/hun øver sin tysk
med deg, og du øver din norsk med ham/henne.

26.02.17 21:28
Jo, det der hadde jeg jo forstått 8-). Men en burde jo også være meget godt allerede i det fremmede språket, før man gir seg ut på noe sånt, og i hvert fall så burde en også ha grundig anelse om reglene i sitt eget.

Og det har man jo ikke som vanlig. Men jeg skal gi det et forsøk.

Hvordan vet jeg hvilket trinn i norsk jeg har oppnådd hittil? A2 eller B1 kanskje? Hva måles det med?

26.02.17 22:37, Mestermann no
Det må du finne ut av selv.

27.02.17 01:54
Du bist mindestens B1, aber wahrscheinlich eher B2 oder vielleicht sogar schon C-Level. Es
gibt dazu übrigens einen Online-Einstufungstest. Leider erinnere ich mich gerade nicht mehr,
auf welcher Website der steht, aber mit ein bisschen Suchen solltest du ihn finden.

Gruß
Birgit

27.02.17 06:02
Mange takk Mestermann og Birgit. Hyggelig mandag.

27.02.17 17:47
"Hvordan vet jeg hvilket trinn i norsk jeg har oppnådd hittil?"
Du får ta en titt på kriteriene til "Det felles europeiske rammeverket for språk".

https://no.wikipedia.org/wiki/Det_felles_europeiske_rammeverket_for_spr%C3%A5k

27.02.17 20:24
@17:47 Auch Dir Danke :-)

Jeg fant forresten denne lenken / testen:

https://www.sprachenlernen24.de/einstufungstest/norwegisch-online-einstufungstes...

Ifølge denne ville jeg jo ha måttet kategorisere min språklige evne allerede som "C2". Bare fordi jeg dro kjennskap til alle - ganske banale - ord det ble spurt om.

Men det er jo bare latterlig - i hvert fall hvis målestokken ikke bare skal være at man forstår alt og klarer å uttrykke seg forholdsvis flytende - men at det også er grammatikalsk fullstendig uten feil. Da skal det jo ganske mye mere til.

28.02.17 13:58
Ich halte das für gar nicht so lächerlich. Nach meiner Erfahrung erreicht man beim Erlernen
der norwegischen Sprache relativ schnell einen höheren Level im Referenzrahmen.
(Beispielsweise schon mit dem dritten VHS-Kurs (!) A2.) Und "grammatikalsk fullstending uten
feil" kannst du meiner Meinung nach sowieso vergessen, denn das dürften selbst die meisten
Muttersprachler nicht schaffen.

Gruß
Birgit

28.02.17 21:10
Mange takk for den indirekte komplimenten.

Men for å være C1, enn si tilmed C2, måttet jeg da ha visst om jeg hadde vært utsatt for et angrep fra helt ville villsvin eller av et sådant. Og så burde jeg jo ikke ha dritt meg ut når det gjaldt å kle av seg.

For jeg hadde jo sverget sten og ben at det hette "ut av" og ikke bare "av".

Det er jo ikke til å se bort fra at dette ennå er meget grove feil :-(. For ikke å snakke om at det er en gangsperr, ikke et gangsperr.

A very long way to go still.

28.02.17 22:56, Mestermann no
Å lykkes i å nå nivå C2 i et språk betyr ikke at man er perfekt eller feilfri i dette språket. Som jeg har sagt til deg
før, har du en svært god og funksjonell norsk og et rikt ordforråd. Det du trenger er fremfor alt øvelse. Da
forsvinner mange sånne småfeil. Men aldri alle.

01.03.17 22:48
Nochmals Danke!

24.02.17 22:25
Hallo,
Was ist denn mit "partsamarbeid" und "topartsamarbeid" gemeint.
Gibt es dafür deutsche Begriffe?

Danke,Susi

25.02.17 09:55
part ist, neben Teil, auch (oft jur.) Partei, Prozesspartei, Beteiligter, Vertragspartner, Verhandlungspartner, Tarifpartner (alles laut Hustad)

23.02.17 11:42
Hei was ist ein "opptrinnsrett" bei Pfandrecht im Grundbuch? Takk

23.02.17 13:09
Laut Hustad ist das auf Deutsch:

opptrinnsrett - Recht des Nachrückens eines nachrangigen Pfandgläubigers

23.02.17 15:05
Danke!

22.02.17 18:20, Aunekris
Stikkord: den Hof machen, gjøre kur, hofieren, hovmod, hovmodig, kurtisere, nyttårskur, smiske
Guten Abend liebes Forum

Ich habe gerade diesen Satz in der süddeutschen Zeitung gelesen: "Wagenknecht: "Die
Kanzlerin hofiert einen islamistischen Autokraten". Was ist eine gute Übersetzung des
Verbes "hofieren" ins Norwegische? Die Erklärung des Verbes habe ich schon im Duden
nachgeschlagen, aber ich finde kein entsprechendes Verb im Norwegischen. Vielleicht
ist "smiske" die beste Übersetzung?

Kristoffer

22.02.17 18:34
Hei Kristoffer!
Etter Hustad:
hofieren v. gjør kur til
God kveld fra Claus i Kristiansand

22.02.17 18:35
gjøre kur til
unskyld, Claus

22.02.17 19:20, Aunekris no
Tusen takk for svar, Claus. "Gjøre kur til" høres bra ut.

22.02.17 22:45, Geissler de
Og det er jo akkurat det samme. Norsk kur kommer fra fransk court, som betyr "hoff",
eller "Hof" på tysk. Derav hofieren.

På tysk har vi dessuten det litt foreldete uttrykket "jemandem den Hof machen", som nå
utelukkende brukes i betydningen "å fri (til en dame)".

22.02.17 23:43
Kostelig at vi på norsk har verbet "hovere", som kommer fra l.ty "Hof", hoff. Det har betydningen vise triumf ELLER skadefryd. På tysk heter vel "hovere" triumphieren, fra lat.

23.02.17 01:45, Mestermann no
Ja, for den som kan tysk er det norske verbet "hovere" en "falsk venn" som dessverre alt for lett melder seg til
tjeneste. Det betyr nettopp ikke "hofieren", å gjøre kur til noen, gjøre seg lekker for noen, men å triumfere over
noen, godte seg, vise skadefryd.

Allikevel er det et slektskap. Legg merke til at det norske begrepet "å gjøre kur" kommer fra det franske "court",
som nettopp betyr hoff (derav det tidligere nevnte "hovere"), men som også kan bety "oppvartning". I Norge frem
til første verdenskrig (og i Danmark fremdeles den dag i dag!), eksisterte den såkalte Nyttårskur. Det ville si at
betydelige personer i samfunnslivet møtte opp på Slottet i et arrangement på nyttårsdagen og gjorde sin "kur",
altså sin oppvartning, for Kongen og hans familie. Å gjøre kur til noen betyr altså å gjøre noen sin høflige (=hoff-
aktige) oppvartning, presentere seg fra sin beste og mest elskverdige side.

Det er også denne betydningen det tyske "hofieren" har fått, mens det norske (og danske) hovere derimot betyr
at man ser på noen ovenfra og ned, med arroganse, så å si fra hoffets øvre sirkler, sml. også hovmot

23.02.17 02:25
(... Norsk kur kommer fra fransk cour.
Court ist der englische Bruder des französischen Hofs. ;-)

Im Übrigen hatten wir das Thema schon einmal, vgl.
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/25307.

Viele Grüße
Birgit)

23.02.17 09:11, Geissler de
Wieder einmal ein Beweis dafür, dass ich langsam zu alt werde, um mir neue Sachen zu
merken. Na, wenn's noch mal passiert, gebe ich einen aus. Also cour. Cour. Verdammt
nochmal, cour.

23.02.17 11:08
"gjøre kur til" mag ja angehen, aber kürzer ist

kurtisere

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kurtisere&ant_bokmaal=5&ant_ny...

23.02.17 17:01, Mestermann no
Cour, naturligvis, og ikke court.

23.02.17 20:44, Wowi
Der Ordnung halber: hov (1) in hovere und hov (2) in hovmod sind unterschiedlicher Herkunft.
hov (1) von Hof (hoff)
hov (2) von hog/høg (g -> v) / hoch (Hochmut)

23.02.17 23:58, Mestermann no
Man lærer noe nytt hver gang man diskuterer dette temaet :-)

22.02.17 16:03
For et fint bilde

21.02.17 20:58
Stikkord: finites Verb, finitte verb
Kann mir bitte Jemand erklären, was "finitte verber" sind ?
Vielen Dank im Voraus :-)

21.02.17 22:19, Mestermann no
Det er bare å google, vet du, men jeg kan forklare det allikevel.

Et finitt verb er et verb som er bøyd i person og tid, og som ikke står i infinitiv eller partisipp. På norsk vil det si at
de finitte verbene står i en av disse tidene (bøyningene): presens indikativ, perfektum, preteritum, imperativ eller
konjunktiv.

Verb som står i infinitiv eller partisipp kalles infinitte.

22.02.17 22:48, Geissler de
Auf Deutsch heißt das genauso: finites Verb.

Das finite Verb steht im Deutschen wie im Norwegischen Hauptsatz immer in der zweiten
Position, in der Satzfrage und im Imperativ in der ersten.

21.02.17 13:05
Stikkord: tilberedning, Zubereitung
Hei :)
Welche Präposition muss ich verwenden, wenn ich sagen/schreiben will: eine Zubereitung
aus Erdbeeren und Milch? Ist das dann "tilberedning med jordbær og melk" oder verwendet
man "fra"?
Danke schonmal :)

21.02.17 13:43
Jeg ville si:
Tilberedet med jordbær og melk.
Zubereitet mit Erdbeeren und Milch.
Eller man kunne si:
Laget/produsert av jordbær og melk.
Hergestellt/produziert aus Erdbeeren und Milch.

21.02.17 13:54
Tilberedt med jordbær og melk. (nicht tilberedet)

Eher aber:
Laget av jordbær og melk (ist dann aber eher "aus" Erbeeren und Milch ohne groß andere Zutaten)
Oder: Laget med jordbær og melk ("mit" Erdbeeren und Milch zubereitet)

21.02.17 10:17
Duknakket på tysk.
Rent fysisk har Duden kurzhalsig.
Det ser ut som man i dagligtale har ord som ducknackig og
krummnackig, både konkret og i overført betydning.
Må man på gangbart tysk ty til "kjedelige " betegnelser som
mutlos,niedergeschlagen usw når det gjelder overført betydning.
Oddy

21.02.17 22:34
Du mener vel ikke http://www.duden.de/rechtschreibung/duckmaeuserisch da, Oddy?
Ducknackig har jeg aldri lest eller hørt. Ikkje heller krummnackig. Skal det bety å være en Duckmäuser? Servil altså? En som aldri sier imot henholdsvis ifra men tvert om lar alt bare skje med seg selv (og de andre)? En feig, overtilpasset person altså?

22.02.17 10:50
Ja,eller så omtrent ( duknakket i overført betydning )
Krummnackig ( konkret ) gibt es jedenfalls in Beolingus ( Engl. stooping )
Oddy

22.02.17 13:40
Hei Oddy,
Wie ist es mit gramgebeugt? Vom Schicksal gebeugt?
Mit gesenktem Haupt stand er vor ihr?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

22.02.17 20:49
Mit gesenktem Haupt beschreibt den
Zustand sehr gut, gramgebeugt wahrscheinlich
auch.
Oddy

23.02.17 08:04
Hvordan uttales egentlig "duknakket"? Som düknakket, duhknakket eller dukknacket (jeweils deutsche Lautsprache). Siden ordet vel er beslektet med å dukke / å dykke, blir det vel dukknakket - ?

23.02.17 18:30
Nein. Düüknacket. Druck auf der ersten Silbe, weiches K.

25.02.17 11:30
Vielen Dank :-)

21.02.17 09:39
Stikkord: ausgeschrieben, forkortelse, forkortet
Hei!

Hva er det motsatte til "forkortet"? "Ausgeschrieben" på tysk, men kan jeg bruke "utskrevet" her? Eksempel: Når man ikke skal skrive "v.h.a.", men "ved hjelp av" i tekster.

På forhånd takk for svar, hilsen,
A.

21.02.17 09:49, Mestermann no
Å skrive fullt ut, fullstendig.

21.02.17 13:49
Takk skal du ha!

21.02.17 06:34
Stikkord: hardnakket, krokbeint, krokrygget
krokrygget, krokbeint, hardnakket

Wie erklärt sich das -t in diesen Wörtern? Das sieht aus wie ein Partizip Perfekt, aber rygg, bein, nakke sind ja keine Verben.

21.02.17 08:19, Mestermann no
Es sind keine Verben, sondern Adjektive, wo die jeweiligen Körperteile adjektivisiert verschiedende Eigenschaften
beschreiben.

Vgl. z.B. "hartnäckig" (hardnakket), das eine Person "mit hartem Nacken" beschreibt, ein beharrliches Benehmen,
oder linkshändig (venstrehendt), leichtfüßig (lettbeint, lettfotet), leichtherzig,

21.02.17 09:58
Danke. Also ist -t ein adjektivbildendes Element, das in einigen Fällen -ig entspricht. Dass es keine Verben sind, stand ja schon in der Frage.

21.02.17 12:39, Mestermann no
Vgl. auch -t in pen-t, ren-t, stor-t usw.

Bemerke aber wohl dass Adjektive mit Körpermerkmalen wie hardnakket, krokbeint, krumrygget usw. meistens
nicht nach Genus biegbar sind, wohl aber in Mehrzahl:

En krumrygget mann (m) (in Unterschied zu z.B. en pen mann)
Et krumrygget barn (n) (et pent barn)
De krumryggede menneskene (pl.) (de pene menneskene)

21.02.17 23:29
Artig. Har aldri vært var at det eksisterer noe som Adjektiviserung. Går dette med hvilke som helst kroppsdeler eller blot med noen spesielle? Kan en være smallippet og storøyet og?
Og så var det jo bøyningen også. Hvorfor blir det krumbøyede og ikke krumbøyete? Smalleppede eller smallippete? Nesete eller nesede?

P.S.: ikke biegbar men beugbar 8-@. God natt.

22.02.17 01:38, Mestermann no
Ja, det siste var en skrivefeil. U og i ligger ved siden av hverandre på tastaturet.

Ja, man kan være smalleppet og man kan være storøyet eller storøyd, og stormunnet, flåkjeftet, storkjeftet,
langfingret, klåfingret, langlemmet, langbeint, bredskuldret, skjeløyet eller skjeløyd, langneset, varmhjertet,
kaldhjertet, hardhjertet, varmblodig, kaldblodig og sikkert mange fler. Mange ord som er dannet på samme måte
(adjektiv + adjektivisert kroppsdel) finner man både på tysk og engelsk, og de kan ha både konkret og overført
betydning.

I flertall kan de ofte bøyes enten med t eller med d. Det er oftest valgfritt (slik som det også er valgfritt om man vil
skrive storøyd eller storøyet).

Mer også at dette også kan gjelde for kroppsfunksjoner og sanser: Kortpustet, kortsynt, langsynt, tunghørt,
lydhørt osv.

22.02.17 06:49
Vielen Dank. Der dukket jo en hel liten grammatikalskk verden opp for seg selv. Obs: varm- og kaldblodig bryter jo meg reglen. Om de ordene hadde fulgt samme boyingsmønsteret måttet det jo ha blitt til: kaldblodet. Men å adjektivere etter det tyske mønsteret med -ig på slutten ser ut til å være et stort unntak. Jeg kommer i hvert ikke på andre adjektiveringer som følger samme mønsteret. Det er vel kaldhjertet og ikke kaldhjertig? Eller er det hverken eller? OB UIB kjenner hverken til det ene eller andre. Kaldhjertelig er det nok sikkert ikke. Så ville jeg jo sagt: "å gå barfot". Men OB kjenner bare til "barfotet". Er barfot altså feil?

22.02.17 07:08
Man kan jo se et tydelig mønster her. Men Mestermanns forklaring (12:39) at –t er den samme som den i nøytrumsformen (pen-t, ren-t, stor-t), tviler jeg litt på. For det første er denne t-en ganske germansk – den forekommer også i nedertyske dialekter (een kleenet Kind – ein kleines Kind). For det annet forsvinner det ikke i flertall eller ved svak bøyning (flere hardnakkete, den hardnakkete). Den kan til og med bli til d, noe som gjør at det hele ligner på perfektum partisipp, selv om det ikke er det. Kanskje en analogdannelse? Og kan det være i slekt med «-th» i engelsk length, depth, breadth og det tilsvarende «-de» i norsk lengde, dybde, bredde?

22.02.17 11:43, Mestermann no
@06:49: Ingen regler uten unntak. Det finnes nok adjektiver som bruker kropp eller kroppsfunksjoner som slutter
på -ig, som tungsindig. At noen er tungsinnet forekommer av og til, men kan lett forveksles med bestemt form av
tungsinn (Schwermut).

Legg merke til at mønsteret for de ordene vi nå diskuterer for det meste er adjektiv (hard, kald) + kroppsdel
(hjerte) = hardhjertet, kaldhjertet.

Siste del av adjektivet kan ikke stå alene: "Han er et "hjertet" menneske" går ikke, det må bli "et hjertelig
menneske".

Barfot er et ord som står i flere ordbøker, og da synonymt med barføtt og barfotet. Alle tre varianter kan brukes.

Jeg ser også at jeg har gjort meg skyldig i en feil i forrige innlegg: "Lydhørt" danner et unntak fra regelen om at
disse adjektivene ikke bøyes i entall. Det heter en lydhør mann, et lydhørt barn.

@07:08: Jeg mente ikke å si at -t opprinnelig er den samme som i nøytrumsformen, men skrev det slik for
enkelhetens og forståelsens skyld.
Om opprinnelse og krysspåvirkninger kan jeg ikke uttale meg, dette overstiger mine etymologiske kunnskaper.
T-en som danner adjektivet i denne klassen er i allfall lik med -ed i engelske ord som broad-shouldered, cold-
hearted, short-sighted osv.

22.02.17 13:31
Mestermann, du har sikkert gode kontakter i universitetsmiljøet (du er kanskje en meritert/emeritert professor?). Kan du ikke foreslå å belyse disse forholdene i en bachelor-oppgave eller lignende? Da får vi svar om ett år eller to.

22.02.17 23:36
@Mestermann: vielen Dank. Lydhørt var et nokså uhørt ord :-).
(06:49)

@07:08:
Jeg vet ikke om der er et poeng der. For i engelsk ender jo ikke bare de tilsvarende ordene på -ed - som Mestermann allerede påpekte - (eller kanskje også på "y" som i mouthy, nos(e)y, bony, skinny. fingery, and so on and so forth - ?), men selve "th" forekommer jo mange steder i ordene. Jeg tenker på de eldgammle formene i islandsk som i móðir eller faðir ( http://islex.lexis.hi.is/islex/no?ord=28848&dict=NO&samleit=mor&nlo... )...

20.02.17 15:54, Alex1405
Hallo,

hätte mal zwei Frage zu folgendem Satz:

"Jeg har vært i nordnorge i bestemors begravelse, så jeg henger litt etter. Men når er jeg
tilbake!"

1. Wäre die Übersetzung:

"Ich war in Nordnorwegen auf der Beerdigung meiner Großmutter, daher hänge ich etwas
hinterher. Aber jetzt bin ich zurück!" grob richtig und

2. Kann mir jemand eine "schöne" Beileidsbekundung auf Norwegisch schreiben, soweit bin ich
noch nicht mit der Sprache. Wäre echt ne große Hilfe!

Danke schonmal!

LG

Alex

20.02.17 15:59, Mestermann no
1. Ja, das ist richtig.
2. Hier gibt es viele verschiedene Möglichkeiten, aber Beideidsausdrücke sind auf Norwegisch eher kurz: "Jeg
kondolerer" ist standard, ev. "kondolerer med din bestemor" od. "det var leit å høre at din bestemor er død".

20.02.17 17:13
@Alex:

Men i den norske versjonen må det hete "nå" (eller no eller tilmed "nu"), ikke "når". I hvert fall etter det som jeg kjenner til. For "når" innleder jo et interrogativpronomen. Men det vet du sikkert allerede og den gale skrivemåten skyldes antakelig blot en "trykkfeil".

20.02.17 17:18
...innleder et spørsmål ..eller fremstiller et interrogativpronomen.. selvsagt...

20.02.17 18:18, Alex1405
Genau die Infos die ich brauche.

Mange takk!!!

20.02.17 15:37
Stikkord: Analogon, Chemie, Derivat
Hei :)
Kennt sich vielleicht jemand mit "chemischen Ausdrucksweisen" im Norwegischen aus? Ich
brauche die Wendungen "Zur Gruppe gehören Derivate von ..." und "Analoga zu/von ..."
bzw. "analoge Substanzen zu ...".
Meine Idee war "gruppen inneholder derivater av ..." und "analoge substanser til ...".
Geht das so?

20.02.17 09:11
Stikkord: ab, av eller fra, ent-, preposisjoner, vaske av / vaske fra, von
Vasker man i Norge egentlig saltet av eller fra bilen? Jeg mener at det burde være rett med "av" - likesom en tar seg ut av kledning eller lignende. Men kunne en ikke også vasket saltet fra vindusrutene? Og hvilken betydningsforskjell ville der vært mellom begge måtene å uttrykke seg på? Henger saltet fastere på bilen når det blir vasket fra bilen?

20.02.17 09:20, Mestermann no
Man kan ikke vaske noe fra noe. Man vasker noe av noe. Derimot fjerner man noe fra noe. Hvis du har hørt at
noen sier "vaske fra", skyldes det nok en sammenblanding av de to uttrykkene.

Altså:

Man vasker saltet eller skitten av bilen eller av vinduene, eller man fjerner det fra bilen eller vinduene.

20.02.17 14:17
Mange takk, Mestermann, da var språkfølelsen ikke så galt altså, selv om jeg ikke syntes at det ikke ville blitt så galt heller med "fra". Men det skylles muligens den andre måten å uttrykke seg på med "å" fjerne fra.

Å skille "fra" og "av" fra hverandre er ganske sammensatt i det norske språket.

På tysk er allverdens preposisjonen "von" jo bruktbart til alt mulig.

Forsatt så har jeg ikke funnet ut grunntanken som ligger bak forskjellen mellom "av" og "fra". Jeg har inntrykk ut av at "fra" brukes oftere når meningen "fra ... vekk" er med. Som i "ta noe (vekk) fra en annen. Med det er sikkert en temmelig usikker Eselsbrücke å gå på. Også saltet blir jo skylt av bilen og dermed "vekk fra" den.

Ville man forresten snakket om "tran fra norske fisker" eller "tran av norske fisker"?

Ifølge utsagn fra norsktalende skulle begge varianter være rette.

Det er vel avhengig av hvilket verb en tenker seg til dette uttrykket (tran laget av norske fisker eller tran fra fisker - som kommer fra "norsk" sjøvann).

Jeg støttet på dette spørsmålet her: http://www.mollers.no/produkt/mollers-tran/

Så var det jo enda et spørsmål til:

Kunne en snakket om "norske fisk" (eller for såvidt norske torsk") eller må det absolutt enten være norske fiskertorsker eller norsk fisktorsk? "Norske fisk" lød bare sånn litt feil i mine ører.

20.02.17 15:45, Mestermann no
Som sagt til kjedsommelighet tidligere, og nå atter en gang: Preposisjoner er vanskelige på alle språk, for de
oppfører seg ikke logisk. Man må merke seg bruken av dem fra tilfelle til tilfelle, og det er lite man kan gjøre for å
stille opp regler for når de forskjellige brukes. Også fordi de ofte kan brukes om hverandre med forskjeller som
bare er oppstått ved konvensjon.

Når det gjelder forskjellen mellom f.eks. fra og av, så er tysk enklere idet man oftere bruker "von" for begge deler.
Motsatt kan det være vanskelig for en nordmann å vite når man på tysk skal bruke an, für eller zu i tilfeller der vi
bare bruker "til".

Spørsmålet om man sier "tran av norsk fisk" eller "tran fra norsk fisk" er et godt eksempel på nyanser som er
vanskelig å sette regler for. Begge deler er mulig. Nyansen ligger underforstått i at i det ene tilfellet betones at
tranen er laget av norsk fisk, mens den i det andre tilfellet kommer fra norsk fisk. Sml. engelsk of og from.

Det må i begge tilfeller forøvrig hete "norsk fisk" eller "norsk torsk". Her brukes bare kollektivt flertall ubestemt
form, oftest med entallsform også i adjektivet. Se tidligere innlegg i forumet om dette. Du kan altså ikke si at
tranen er laget av "norske torsker" eller "norske fisker".

20.02.17 16:22
Herzlichen Dank. Noe som jeg kom på nå er at der kanskje er en korrelasjon mellom det tyske "ab" som prefix og det norske "av". Som for eksempel:

abtrocknen: tørke av
abwaschen: vaske av
abwischen: viske av
abfärben: farge av

Moteksempel:

Der finnes ikke noe "abfernen" på tysk. Det blir "ent-"fernen. Kanskje "ent" tilsvarer mere "fra"? "Ent" betyr jo også "vekk ..fra".

Eller er også dette "eselets bro" ikke rett? Det hjelper jo også bare om ordene er beslektet.

Når det gjelder fiskene så var jeg overbevist om at det måtte hete "fisk" i ubestemt flertall. Men så hadde jeg jo denne forestillingen at det kunne blitt "norske fisk".

20.02.17 17:01
Kanskje det ikke funker med "ab" heller:

abziehen - trekke fra (subtrahere) - det heter jo ikke "trekke av" selv om ordet avdrag eksisterer...

Så jeg trekker tanken tilbake... den er sikkert misvisende.

20.02.17 17:13, Mestermann no
Du har rett i at "ab" mange ganger er analog med bruken av "av" på norsk, som i de eksemplene du nevner.

Likedan vil "av" visse ganger opptre analogt med "ent-", som i entledigen (skille seg av med), enthaupten (hugge
hodet av), entkräften (avkrefte), entlassen (avskjedige), men slett ikke alltid. Andre ganger vil nettopp "fra" være
analogt med "ent-", som i entfernen (fjerne (fra)), entmachten (ta makten fra) osv., mens det atter andre ganger vil
være andre norske preposisjoner som må brukes, som i entarten (utarte), entdecken (oppdage), entfalten (folde
ut), entmenscht (umenneskelig) osv. Så jeg ville ikke forsøkt å lage for mange hjelperegler her. (Det norske orde
for Eselsbrücke er for øvrig hjelperegel).

20.02.17 17:31
Atter en gang mange takk! Ja, det var jo det neste motbeviset da.

Når hverken "ab" pålitelig tilsvarer "av" eller "fra" mest sannsynlig faller sammen med "ent", da er reglen jo ingen vits i.

Det er litt synd at der ikke oftere står den rette preposisjonen sammen med verbene i OB UIB. Da får en avstå fra å benytte seg av denne udugelige hjelpereglen selv om i denne setningen "abstehen" ville passet...men det ordet er jo foreldet

20.02.17 17:51, Mestermann no
For å si det slik: Å lære språk handler mye om å lære faste språklige formler og mekanismer utenat og merke seg
bruken av dem på en slik måte at de automatisk melder seg i riktig sammenheng. Alle små barn er
språkbegavelser, men så avtar læringsevnen med årene.

Når voksne skal lære et fremmedspråk, vil enkelte ha lettere for det enn andre - det gjelder både grammatikk og
uttale. Som voksen vil man bare ytterst sjelden greie å nå opp til et nivå der man blir like sikker og feilfri som de
som har språket som morsmål, og enda sjeldnere til et nivå der man blir like sikker og feilfri som de som skriftlig
bruker språket profesjonelt eller høyt spesialisert. Dette gjelder også om man har et grunnlag i fremmedspråket
fra egen oppvekst (skjønt dette selvsagt er til stor hjelp, særlig når det gjelder uttalen).

Jeg synes du skriver et svært godt og funksjonelt norsk, selv om du gjør enkelte feil. Feilene oppstår gjerne når
du forsøker å transponere tyske mønstre, formler og mekanismer over i norsk. Med enda mer øvelse vil du sikkert
bli enda bedre, men du kan ikke regne med å bli helt feilfri. (Det samme gjelder for meg selv på tysk). Selv om
man alltid vil strebe naturlig mot å bli bedre, må man også innse at man aldri helt vil nå frem eller forstå alt, eller
gjennomskue alle språkets mekanismer og formler. Samtidig er det jo en morsom interesse å jobbe med et
fremmedspråk bare for egen del, sikkert fordi man aldri blir helt ferdig.

20.02.17 21:00
Mange takk.

Selv om norsk jo ikke i egentlig forstand er et fremmedspråk for meg - tvert om heller morsmålet mitt - har jeg for lenge siden måttet innse at det er umulig for meg å ta igjen den ytterlige utviklingen av språkevnen som "innfødte norsktalende" har oppnådd - idet de gikk på skole i Norge, hadde sin akademiske eller yrkesmessige utdannelese der og sin hele sosialisering.

Det er dessverre ikke bare "avrusting" - som noen skrev her i forumet for en ikke så liten stund siden - som må til for en som har lært norsk i barndommen men også en uhyre mengde oppbyging og utdypning.

At det ikke er helt og holdent umulig å lære seg et fremmed språk plettfritt (både i uttalelse, grammatikk og rettskrivning) har jeg jo et bevis på i mine nærmeste omgivelser.

Men det krever da sannsynligvis at man lever i det landet hvis språk man vil tilegne seg i en lang tid - og at man også sliter seg gjennom aldri så krevende språkdiplomer som kanskje mang en av de innfødte ikke ville ha greid.

Det går altså an - med stahet, innsats, vilje og kanskje også litt begavelse - om en tror på noe sånt som medfødt begavelse altså ;-).

En må ikke glemme at det dagligdagse språket som mange innfødte snakker også veldig ofte ikke er "rent" - enn si rett. Jeg tenker for eksempel på han Martin Schulz som ikke snakker skikkelig tysk når han skal uttale "isch". Han sier "ich" i stedet. Istedenfor "europäisch" blir det til "europäich" hos ham.

Jeg skulle veddet at tyskere flest - fra andre samfunnslag eller andre fylker - ikke har lagt merke til denne ørlille feilen. Eller så tror de at det er en slags personlig språkfeil han har. Det er neppe det. Dette er noe som ligger midt i mellom en slags sosiolekt og regiolekt. Om ikke jeg tar feil så er faguttrykket blant lingvister for denne "språkfeilen" Hyperkorrektur https://de.wikipedia.org/wiki/Hyperkorrektur.

Det at ikke engang mange innfødte snakker morsmålet sitt rent og rett er jo en "sjanse" for alle de andre som skal lære seg dette språket som et fremmedspråk.

Die Meßlatte liegt damit nicht ganz so hoch ;-).

Ganz zu schweigen, dass so manch einer eine sehr individuelle Vorstellung davon hat, was es bedeutet, eine Sprache fließend sprechen zu können - https://www.youtube.com/watch?v=KWoya3u6vAM :-)))).

Om norsken min er blitt litt bedre i den siste tid så skyldes det forøvrig i en ikke så liten grad dette forumet her. Især dine tålmodige og pregnante utredninger til de mangfoldige, ofte litt løyene men alltid interessante spørsmålene her - ikke bare mine egne.

Dafür einmal mehr herzlichen Dank.

20.02.17 21:07
Aus eller von kan også være vanskelig
for norsktalende.

21.02.17 00:06
@21:07
Det er sikkert rett. Noe en ikke tenker så mye på som tysktalend. Men går det ikke an å ty til "von" i mange tilfeller om en ikke er sikker? Omvendt er det sannsynligvis ikke alltid mulig å bytte ut "von" med "aus"...

19.02.17 13:16
Hallo.

Kann mir bitte jemand helfen zu verstehen/zu übersetzen?
"Overallokerte ressurser..." in einer norwegischen Version eines Lehrbuches für ein MicroSoft-Program
Ressurser - ist klar
Aber
Overallokerte - finde ich nicht. Selbst würde ich es als übergeordnet o.ä. übersetzen und
"allokere" heisst wohl so viel wie "zuteilen"(google)
Wenn also Licht ins Dunkle bringen kann?
Vielen Danke.
Sören

19.02.17 13:36
"Overallokert" ist wohl die norvagisierte Form von "over(-)allocated":

A resource becomes over allocated when we assign more work to that resource than can be
completed within a particular time period, given that resources availability. For example,
lets say we have one person who is assigned to our project 100% of their time (or 40 hours
per week). If we attempt to have that resource complete more than 40 hours worth of work
next week (either on one task or a combination of tasks), they are now over allocated.

Welches deutsche Wort hier am besten passt, weiß ich nicht. In bestimmten Zusammenhängen
könnte man "overallokert" vielleicht mit "überlastet" oder "übermäßig in Anspruch genommen"
übersetzen.

Gruß
Birgit

19.02.17 15:06
Danke Birgit

18.02.17 21:42
Was bedeutet "sich mit jemandem freuen"?
Wie kann man ausdrücken, dass man dem anderen viel Kraft für die nächste Zeit wünscht?
Tusen takk!
Hilsen Luisa

18.02.17 22:01
Å glede seg over noen.

18.02.17 22:07
Danke für die super schnelle Antwort! Du hast mir sehr weiter geholfen!
LG Luisa

Kann mir jemand noch mit der zweiten Frage helfen?

18.02.17 22:33
Kann man vielleicht sagen:
Vi ønsker dere styrkevigør i framtidenforsettelsen. ???

Also es soll heißen: Wir wünschen euch viel Kraft für die Zukunft.

Freue mich riesig über eine Antwort!
LG Luisa

19.02.17 12:26
Vi ønsker dere kraft og styrke for fremtiden.

19.02.17 15:56
Zur ersten Frage würde ich eher sagen: glede seg med noen (over noe)

19.02.17 21:59
Ich freue mich mit dem Erfolg
meines Freundes.
Jeg gleder meg over min venns
suksess.

19.02.17 23:07, Mestermann no
Ja, oder: Jeg deler din glede.

20.02.17 11:13
Ich freue mich mit dem Erfolg meines Freundes.
Das kann man nicht sagen, und es entspricht weder der in 21:59 gegebenen Übersetzung noch dem OP. Dort heißt es: sich mit jemandem freuen. "Jemand" ist eine Person.

21.02.17 14:06
Vielen Dank für die zahlreichen Antworten!! Ihr habt mir sehr geholfen!!

LG Luisa

18.02.17 18:32
Hallo liebe Heinzelnisse. Ich bitte euch um Übersetzung des folgenden Textes und
bedanke mich vorab schon dafür.Da ich das meiste gut verstehe, habe ich einen ganzen
Teil schon weggelassen. Aber dann verstand ich den Rest nicht so richtig. Also danke
erstmal. Was bedeutet zum Beispiel die Abkürzung Mvh (med venligst hilsen?) oder hat
es noch eine andere Bedeutung?

Har ikke sendt dere noen bilder for det må jeg har hjelp til å sende.Det er nå
vinterferie her og stort sett bra vær, men det har vært en glatt vinter. Skal i 60
års lag i kveld til et søskenbarn av Reidar.Var på Evju torsdag kveld da Nes
Nasjonale Dansarring har øvelse der.Hadde besøk av Rebecca sist lørdag, hun har blitt
stor jente 3.5 år.

Dere får ha en fin helg, vi snakkes. Mvh. Inge

19.02.17 09:36
Habe Euch keine Bilder geschickt, dazu benötige ich Hilfe. Hier sind z.Zt. Winterferien und meist gutes Wetter. Bin heute Abend zu einer 60 Jahrfeier zu einem-einer Cousin-Cousine von Reidar eingeladen. War Donnerstagabend in Evju als Nes National Tanzring dort Training hatte. Hatte letzten Sonnabend Besuch von Rebecca, sie ist ein großes Mädchen von dreieinhalb Jahren geworden.
Wünsche Euch ein schönes Wochenende, wir sprechen uns.
Mit freundlichem Gruß Inge

God søndag fra Claus

19.02.17 11:18
Vielen vielen Dank für die Hilfe. Ab God soendag fra Claus stand nicht im Brief. Ein
Versehen? Wer ist Claus? Komisch. Aber danke danke und liebe Grüße Manuela.

19.02.17 11:21
Entschuldigung, ich war noch nicht ganz fertig. Was mich noch interessieren würde: Mvh
ich nehme an, dass es sich dabei um - wie schon geschrieben - med venligst hilsen
handelt. Ist diese Grußformel gleichzusetzen mit "mit freundlichen Grüßen". Wenn ja, ist
das nicht im Brief unter Freunden etwas formell oder ist das normal. Ich kannte bisher
nur "masse hilsener fra ..." und so weiter. Wäre toll, wenn ich dazu noch eine kurze
Info bekäme. Danke

19.02.17 11:49
Hei Manuela,
einen schönen Sonntag habe ich Dir nur aus Höflichkeit gewünscht. Ich mag es zu wissen wer etwas geschrieben hat.
Mvh. steht oft unter Geschäftsbriefen. Bedeutet: mit freundlichem Gruß/Grüßen. Es ist die Frage wie gut ihr euch kennt. Ich würd an meine Freund vermutlich nicht so unterzeichnen.
Fortsatt god søndag fra Claus i Kristiansand

19.02.17 13:46
Ich kenne "Mvh" nur als Abkürzung für "Med vennlig hilsen". Das entspricht der deutschen
Abkürzung "MfG". "Venlig(st)" mit nur einem "n" habe ich in norwegischen Mails, Briefen etc.
noch nicht gesehen. Kann es sein, dass das Dänisch ist?

Gruß
Birgit

19.02.17 21:40, Mestermann no
Ja, "venlig" ist Dänisch od. ein Schreibfehler für "vennlig".

18.02.17 09:27
Stikkord: Abschiebung, Ausweisung, uttransportering, utvisning
Hva heter egentlig Abschiebung på norsk? Finnes der ikke et ord for det? Jeg fant ikke noe for det. Tilbakesending kanskje? Når jeg slår inn tilbakesending i Google kommer det med en gang "tilbakesending av asylsøkere". Men jeg finner ikke uttrykket på de sidene som Goggle peker til. Rart.

18.02.17 10:11
God morgen???
Hustad skriver:
Abschiebung f. utvisning, hjemsendelse
God helg fra Claus i Kristiansand

18.02.17 11:32
Ser man under utvisning i synonymordboka finner man:
utvise se bortvise, forvise; vise
bortvise avskedelige, avvise, deportere, fjerne, fordrive, forvise, helle ut, jage kaste ut, landlyse, landsforvise, nekte adgang, proskribere, relegere, sende (kaste) på dør, sette på porten, utstøte, utvise, vise døren (vinterveien).
forvise bannlyse, bortvise, deportere, eksilere, fjerne, jage, landlyse, landsforvise, ostrak(is)ere, proskribere, relegere, utdrive, utelukke, utstøte, utvise
Jeg tror det beste begrep for Abschieben dekkes med utvise. Det er det jeg tror ikke vet.
God lørdag fra Claus i Kristiansand

18.02.17 11:33
Hei Claus,

mange takk enda en gang. I utvisning tar Hustad feil etter mine begrep. For en kan da bli utvist fra landet uten på bli pålagt håndjern og å bli eskortert til flyplassen av selve politiet hvilket som er med i prosedyren Abschiebung.

Men som jeg leste akkurat nå er det vel også mange tyskere som blander begrepene Ausweisung og Abschiebung på tysk fordi de ikke vet bedre eller i daglig tale til tross av den store forskjellen mellom begge ordene - https://de.wikipedia.org/wiki/Abschiebung_(Recht)

Så om det blir brukt feil på tysk kan en vel likegodt oversette det feil til norsk.

Hjemsendelse høres i alle fall bra ut. Hjemsending forekommer visst og har jeg funnet frem til i mellomtiden. Det er rart dette med ordene på norsk som av og til ender med "ing" eller "else" og til tider også med begge endelsene uten at jeg kunne forklare hvorfor. På svensk heter det begravning men på norsk antagelig bare begravelse.

Men her er det altså både hjemsendelse og hjemsending.

Hyggelig lørdag!

18.02.17 13:06
Hei,
jeg har sett på linken som du henviser til. Jeg er ingen jurist, det kan være at du ser det riktig, jeg tror fra tiden jeg har opplevd kan utvisning sammenlignes med "Abschiebung". En utvisning kan skje ved hjelp av politi. Jeg husker en ufin sak i Farsund - distrikt for en del år siden. Der dukket det opp tyske nynasister som gikk rund med skjorter: "Wir reisen auf den Spuren Hitlers!" Befolkningen ble sinte og kastet tyskerne på sjøen. Politi kom og eskorterte nynasistene til fergen og utviste dem fra landet. Jeg husker dessverre ikke om de fikk stempelet: Persona non grata i passet sitt, men husker at slike personer ble utvist fra landet. De var uønsket i Norge. Slik jeg ser og leser det er personer som blir "abgeschoben" utvist fra landet, de er uønsket?
Hyggelig lørdag også til deg fra Claus

18.02.17 14:20, Geissler de
Laut UDI (und die sollten sich auskennen):

Ausweisung = utvisning
Abschiebung = uttransportering

https://www.udi.no/ord-og-begreper/utvisning/

18.02.17 15:42
Hei Geissler,
takk for informasjon. "Uttransportering" er et uttrykk jeg ikke har lagt merke til, til dags dato. Har sikkert ikke lest de rette kilder.
Takk Geissler.
God helg fra Claus i Kristiansand

19.02.17 00:06
Hei dere to,

nochmals danke!

Da er uttransportering det faglig rette ordet.

Men som allerede skrevet: i daglig tale blir disse begrepene nok blandet kraftig - ikke bare i Norge med også i Tyskland. Jeg har en magefølelse dass in Norwegen auch weniger lang gefackelt wird und das eine mit dem anderen zeitlich zusammen fallen kann. Gerade in einem wie dem von Claus beschriebenen Fall.

16.02.17 08:11, prach
I 1990 vedtok Stortinget en omstillingspakke som skulle utvikle Hurtigruten til en kommersiell operasjon i løpet av 12 år.

Könnte mit "kommersiell operasjon" ein "privatwirtschaftliches Unternehmen" gemeint sein?

17.02.17 10:53, Geissler de
Vielleicht ein „profitorientertes Unternehmen“?

17.02.17 13:06
Hei,
ohne den Sachverhalt genau zu kennen, könnte ich mir vorstellen, dass es sich darum handelte die Hurtigrute zu einem "wirtschaftlichen Unternehmen" zu machen. D.w.s. zu einem Unternehmen, dass auf eigenen Füßen steht, möglichst ohne große Staatzuschüsse. Die Hurtigrute hat heute nicht mehr das wirtschaftliche Gewicht wie früher. Besonders Fracht wird mit dem Flugzeug, der Bahn und natürlich Straßenfahrzeuge befördert. Früher war das Schiff der einzige Weg größere Mengen Fracht an die Küstenorte und nach Norden zu bringen. (Das Meer ist kein Hindernis, es ist eine Brücke!)
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.02.17 07:59, prach
Stikkord: expresslast
Som hovedlinjen mellom Sør- og Nord-Norge førte ruten store mengder post og ekspresslast.

Weiß jemand, wie man "ekspresslast" fachsprachlich bezeichnet? Eilsendungen?

16.02.17 10:52
Expressgut!?

16.02.17 10:57
Expressladung
Ein Schiff nimmt Ladung auf. Die Ladung wird zu Deutsch: geladen und gelöscht.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.02.17 13:40, Geissler de
Oder Expressfracht.

15.02.17 21:26
Stikkord: Ausstülpung, utposning
Hei

Hva betyr Einstülpung og Ausstülpung på norsk? Det er et medisinsk begrep, men jeg
skulle gjerne visst hva det het på norsk.

Teksten: Zotten und Krypten: fadenförmige, etwa 1 mm hohe Ausstülpungen(Zotten) sowie
etwas kürzere Einstülpungen(Krypten), die sich auf den Kerckringfalten befinden.

Mvh Jannicke

15.02.17 23:59, Geissler de
Für Ausstülpung habe ich utposning gefunden. Könnte das passen?

16.02.17 08:58, jannicketran
Ja, tusen takk for svaret:)

15.02.17 19:57
Hei, kann mir jemand helfen. Ich suche die norwegische Übersetzung für Haager
Kinderschutzübereinkommen. Würde mich freuen wenn jemand mir helfen kann. Dankeschön schon
mal im voraus

15.02.17 21:20
Haagkonvensjonen ( av 1996)

15.02.17 21:29
Tusen takk

20.02.17 09:01
Heißt es nicht eigentlich "fra" und nicht "av" når det er snakk om årstall???

20.02.17 23:41, Mestermann no
Det kan hete begge deler. Når det gjelder konvensjoner, lover, bibeloversettelser, rettskrivninger og andre offisielle
eller offisiøse begreper, bruker man gjerne det mer høytidelige "av": Grunnloven av 1814,
menneskerettighetserklæringen av 1948, rettskrivningen av 1912, bibeloversettelsen av 1933, freden i Brömsebro
av 1645, Kristianias navneskifte til Oslo av 1925 osv.

Når det gjelder mer hverdagslige ting og tilstander, og når det gjelder fysiske objekter, bruker vi "fra": Bilen min er
fra 2005, fra 1875 har det vært sporvei i Oslo, helt fra 1998 har jeg vært ulykkelig forelsket i henne, eller når det
gjelder tilstander også "siden": Jeg har drevet forretning her siden 1972, huset har stått her siden 1888, siden
1925 har Norges hovedstad hett Oslo.

15.02.17 09:11, prach
Stikkord: Fahrzeug, fartøy, kjøretøy
Den østre delen av ruten fra Tromsø til Kirkenes ble fra 1941 utført av en flåte med små motorfartøyer.

Kontext ist nochmals die Hurtigrute. Handelt es sich bei den "små motorfartøyer" um kleine Motorschiffe wie Motorkutter? Das Wort wird z. B. unter https://no.wikipedia.org/wiki/MK_%C2%ABAustli%C2%BB_(1917) entsprechend verwendet

15.02.17 09:45, Geissler de
Ja. Das norwegische fartøy ist ein halber falscher Freund. Es bedeutet immer
„Wasserfahrzeug“. Auch im Deutschen kann Fahrzeug diese Bedeutung haben, den Binnenländern
ist das aber oft nicht bekannt. Sie denken bei „Fahrzeug“ an etwas mit Rädern. Das aber heißt
auf Norwegisch kjøretøy.

15.02.17 09:04, prach
I 1891 begynte Indredepartementet i Oslo å utrede muligheten for en post- og passasjerrute fra Trondheim til Tromsø/Hammerfest i korrespondanse med jernbanen fra Oslo til Trondheim.

Ist hier mit "i korrespondanse med" gemeint, daß die Route auf die Eisenbahn "abgestimmt" wurde (z. B. hinsichtlich Anlegestellen, Zeitplan usw.)?

15.02.17 09:37, Geissler de
Ja.

15.02.17 16:00, Geissler de
Man sagt ja übrigens auch im Deutschen, dass Züge korrespondieren.

15.02.17 09:03, prach
Stikkord: Fahrt, seiling
Hurtigrutens første seiling

Ist hier "seiling" im Sinne einer regelmäßigen "Verbindung" oder "Strecke" zu verstehen?

15.02.17 09:40, Geissler de
Nein, seiling bedeutet einfach Fahrt (von einem Schiff/Boot). In diesem Kontext könnte
„Jungfernfahrt“ passen.

15.02.17 08:54, prach
Tidslinje i mellomgangen

Kontext ist eine kurze Darstellung der Geschichte eines Passagierschiffs, überschrieben ist dies mit "Tidslinje i mellomgangen". Bezeichnet hier "mellomgang" den Anbringungsort dieser Zeitachse in einer Art von Zwischengang oder hat das eine ganz andere Bedeutung?

15.02.17 14:52, prach
Der Kunde hat inzwischen geantwortet: es ist tatsächlich eine Art von Mittelgang im Schiff.

14.02.17 21:37
Stikkord: Blechmedaille, fjerdeplass, Holzmedaille
"Aleksander Aamodt Kilde imponerte i slalåmdelen og havnet til slutt på fjerdeplass"
"Nok en fjerdeplass til Aamodt Kilde"
"Aleksander Aamodt Kilde kom på fjerdeplass i dagens superkombinert"

Alle drei stehen im selben online-Zeitungsartikel.
Gibt es im Norwegischen nur dieses eine Wort für den (undankbaren) vierten Platz?

Im Deutschen haben wir ja noch die blecherne Medaille und, im Alpenraum, zusätzlich noch die lederne Medaille.

14.02.17 22:36
Ja,sogar Holzmedaille.
Die Norweger gewinnen nur
echte Medaillen !
Oddy

14.02.17 22:43
Den sure fjerdeplassen.

15.02.17 12:54
Takk skal dere ha!

17.02.17 20:29
Ich erinnere mich, dass ich diese Frage vor Jahren schon mal gestellt habe: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19826

14.02.17 13:48
Hallo,

Ich habe ein Problem mit dem Verständinis dieses Satzes:

"Selskapet har også én milliard dollar å trekke på i kreditten sin"

Heißt, dass sie bekommen einen neuen Kredit gewährt oder haben noch 1 Mrd. USD übrig, die sie noch nicht verwendet haben. Oder etwas ganz anderes?

Danke, Susi

14.02.17 14:46
Hat schon eine Kredit und Geld übrig.

13.02.17 20:12
Hei.

Dem Thüringer AfD Fraktions- und Landesvorsitzende Björn Höcke droht ein internes Ausschlussverfahren

Kan man oversette det med "Få sparken"? Hvorfor så langt og vanskelig ord?

Perkins.

13.02.17 22:40
Fordi han er truet med en intern eksklusjonsprosess. Det er ikke det samme som å få sparken.

13.02.17 14:21
Stikkord: offer, Opfer
Hi,

på ordbok finner jeg bare offer = Opfer.

Hvordan sier man

1. Das Erdbeben forderte viele Opfer. (Menschenleben)
2. Um sein Ziel zu erreichen, musste er viele Opfer bringen. (hier z.B. auf etwas verzichten)
3. Die Kannibalen brachten ihren Göttern Menschenopfer dar. (hier eine Gabe an die Götter)

best på norsk?

Kann ich in allen drei Fällen auch "offer" verwenden, selbst wenn es ein besseres Wort gibt?

Takk!

13.02.17 14:33
Jordskjelvet krevde mange ofre.
Får å nå sitt mål måtte hun ofre mye ( gi avkall på mye )
Kannibalene frembar for gudene menneskeoffer.

13.02.17 15:03
Hei noen synonymer for offer fra norsk synonymordboka:
offer, blot, ekatombe, libasjon, votivgave
bidrag, gave, kollekt, ofring,
bytte, offerlam, syndebukk, oppofrelse, resignasjon, savn
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

13.02.17 16:51
Ekatombe und libasjon wollte ich schon immer mal benutzen. Jetzt brauche ich nur noch ein passendes offer ... noen frivillig?

13.02.17 17:55, Geissler de
Bei der Hekatombe brauchst du schon ziemlich viele Freiwillige. Dann lieber eine Libation,
aber bitte an mich.

13.02.17 18:43
Hei Hi,
2. Um sein Ziel zu erreichen, musste er viele Opfer bringen. (hier z.B. auf etwas verzichten)
For å oppnå målet sitt måtte han gi avkall på mangt å mye.
3. Die Kannibalen brachten ihren Göttern Menschenopfer dar. (hier eine Gabe an die Götter)
Her kunne du si: Kannibalene blottet mennesker.
Hos Snorre står det f.eks.: da gjorde han et stort blot og blotede sin anden søn. (fra riksmålsordboka)
God kveld fra Claus i Kristiansand

13.02.17 18:53, Mestermann no
Ja, men altså:
2. ...måtte han gi avkall på mangt og mye,
og
3. Kannibalene blotet mennesker. (Hvis de blottet dem, ville det si at de kledde av dem! :-) )

Et offer, flere ofre, samt verbet å ofre, er nok de beste og naturligste ordene også på norsk.

13.02.17 20:03
Hei Mestermann,
Takk for at du er så grei å leser korrektur.
Blot - er intet unaturlig ord på norsk. Jeg vet at historien ikke teller mye hos mange her til lands. I bøkene og i undervisningen blir - blot - brukt for ofringen av dyr og mennesker. Forresten akkurat dette var for Olav Hellige jo veldig ille, og med en viktig grund for slaget på Stiklestad. Eller har jeg oversett noe?
God kveld fra Claus

13.02.17 22:43, Mestermann no
Ja, det har du rett i, men jeg vil nok si at å blote er noe vi så å si utelukkende forbinder med historiske, førkristne
skikker i Norden. Ordene blote og blot er ikke vanligvis noe vi bruker i sammenheng med menneskeofring i andre
kulturer eller sammenhenger.

13.02.17 13:18
Halle Forumfreunde,

ich kann mir den Satz : Har du lese og skrive vansker.
nicht erklären. Sollte es bedeuten, das ich gefragt werde, ob ich Schwierigkeiten habe?

Danke für eine Antwort

13.02.17 14:04
Ich vermute, das sollte als Witz gemeint sein, denn es würde heißen "Har du lese- og skrivevansker?" ("Hast du Schwierigkeiten mit dem Lesen und Schreiben?")

13.02.17 14:26
Danke,kam mir aber auch komisch vor.

13.02.17 08:46
Stikkord: Leben
Guten Morgen!

Was heißt "Das Leben voll (und ganz) ausleben?" mein Vorschlag " Leve sitt liv full ut" hört sich in beiden Sprachen für mich komisch an... Kan noch nicht mal mehr richtig deutsch, tststs.

Was meint Ihr? Vielen Dank!

13.02.17 09:32
Leve livet fullt og helt
Ferner: Nyte livet i fulle drag

12.02.17 23:44
Stikkord: das Letztere, siste, sistnevnte, the latter
Hei folkens,

på tysk liker man ofte å henvise til en av flere alternativer idet man sier "Das Letztere..." ( http://www.duden.de/rechtschreibung/letztere ) (eller for såvidt: "Das Erstere...)

Egentlig er det vel strengt logisk sett hakkende galt. I hvert fall om man ser på "letztere" som komparativ. For "letzt" er jo allerede en logisk superlativ slik at det gir liten mening å danne en komparativ av det som allerede er en (logisk) superlativ.

Men på engelsk finnes samme konstruksjonen: "The latter of these to suspects turned out to be the real culprit..."

Men hvordan uttrykkes dette på norsk? Jeg kan ikke huske noensinne å ha hørt noe som "Den sistere av de to mistenkte viste seg å være den sanne skyldige". Eller for såvidt: "Det sistere er tilfellet" ("Das Letztere ist der Fall").

Også ordboken samtykker med at formen "sister" ikke eksisterer. Men hva sier man på norsk da om en vill uttrykke det på en tilsvarende måte?

13.02.17 00:24, Mestermann no
Det/den sistnevnte, det/den siste av to.

13.02.17 00:39
Det var da mye mere logisk også! Jeg spekulerte litt på denne løsningen også. Men syntes den var for enkel.

Mange takk.

13.02.17 01:11, Mestermann no
Et par eksempler også:
Av Pettersen, Olsen og Hansen er det bare sistnevnte som har skjegg.
Jeg gjennomgikk Sallusts "Catilina" samt Ciceros taler imot sistnevnte (Ibsen).

15.02.17 07:36
Nochmals Dank!

12.02.17 11:40
Hi, på tysk har vi ordet "Erdbewohner".
Jeg finner beboer med den betydningen „Bewohner“, men ikke „jordbeboer“.
Hvordan sier man "Erdbewohner" best på norsk?
Takk!

12.02.17 11:49
Jordboer.

12.02.17 10:51
Stikkord: blygsel, krenke, krenkelse, nedverdigelse, NRK, Schande, Skam, skjende, skjensel, vanheder, vanære, æresfølelse
Die NRK-Serie "Skam" findet derzeit auch international ihr Publikum. Wikipedia und diverse Blogs übersetzen den Titel mit "Scham", m.E. wäre aber "Schande" in diesem Kontext zutreffender. Das im Englischen für die Serie verwendete "Shame" lässt ja auch beide Übersetzungen zu. Was meinen die Experten?

12.02.17 12:00
It is a shame that...
Es ist schade dass...
Det er synd at...

Mit Scham verbunden: Skambelagt

12.02.17 12:22, Mestermann no
Det norske ordet "skam" inneholder betydningen av begge de to tyske ordene "Scham" og "Schande" og vekker
assosiasjoner i begge retninger. Derfor er det antagelig vanskelig å si at én oversettelse er riktigere enn den
andre.

På den ene siden "skam" i betydningen: Skamfullhet, blygsel, blyghet, forlegenhet, som vi finner i
sammenstillingene rødme av skam, skjule sin skam, skamme seg, syndens skam.

På den andre siden "skam" i betydningen vanære, skjensel, som vi finner i sammenstillingene bringe skam over
noen ("han bringer skam (vanære) over sine foreldre"), at noe er en stor skam (f.eks. "huset er så stygt at det er en
skam for nabolaget"), her også det faste uttrykket at noe er (stor) synd og skam ("det er synd og skam hvordan de
behandler ham"), eller at noen "ikke eier skam", dvs. mangler æresfølelse eller ære ("politikerne eier ikke skam i
livet!").

Legg merke til ordet skjensel (tidlgere skrevet skjendsel), som er beslektet med Schande, og betyr dyp vanærende
skam, dyp nedverdigelse, og videre verbet "skjende" som er direkte oversatt fra tysk "schänden": Skjende en
person seksuelt (voldta), skjende et lik (mishandle eller ha seksuell omgang med), skjende et minnesmerke el. en
grav (vanhellige, ødelegge), skjende noens ære el. minne (krenke, vanære).

Manusforfatteren kunne altså forsåvidt valgt å kalle serien for "Skjensel", men det ville klinge veldig rart og
høytidelig. I den daglige betydningen av "nedverdigelse" eller "vanære" vil nok det fleste si "skam", spesielt unge.
Det samme gjelder i den første betydningen "blygsel". Manusforfatteren legger hele tiden vekt på å bruke
ungdommens eget språk.

Når tittelen skal oversettes må oversetteren bedømme hvilket ord som på hans eller hennes eget språk vekker de
riktige assosiasjonene. På engelsk kunne det - i tillegg til "Shame" - også (i det minste i teorien!) vært "Disgrace",
"Dishonour", "Guilt", "Remorse", "Humiliation", "Disrepute", "Ignomy", "Contrition" m.fl. Alle disse ordene
inneholder aspekter som er sammenfattet i det norske begrepet "skam". "Skam" inneholder altså på sin side også
alle de aspektene som man finner i begrepene "beskjemmelse", "fornedrelse", "skjensel",
"anstendighet(sfølelse"), "blygsel","forsmedelse", "nedverdigelse", "tort (og svie), "skade", "vanheder", "vanære",
"spott (og spe)".

Så det er ikke lett å være oversetter! Til syvende og sist må man velge blant mulighetene. I tilfellet
Scham/Schande er det ikke så enkelt, fordi begge altså egentlig treffer.

Hva sier de forummedlemmene som oversetter profesjonelt fra norsk til tysk? Hvordan ville dere oversatt tittelen
"Skam"?

12.02.17 20:28
Beschaemung ?

15.02.17 02:32
Ikke det at jeg var oversetter eller ekspert. Men siden ingen av dem svarte må jeg kanhende få lov å svare men min språkfølelse. Jeg tror jeg ville hverken brukt ordet Schande eller Scham. Ordet skam er etter min mening mye mere rotfestet i det norske språket og den norske kulturen enn de tilsvarende ordrette begrepene Scham eller Schande er det på tysk.

Det at noe var en SKAM eller skambelagt hadde - tror jeg - en mye lengre tid i Norge delvis forferdeligere sosiale konsekvenser enn det hadde i Tyskland.

Jeg tenker her for eksempel på de forbrytelsene som ble begått i Norge (hele Norden) mot uekte barn (som vanligvis ble fratatt mødrene av myndighetene (!) og sent til enten fosterfamilier eller til barnehjem) bare fordi det var en uhørt og uakseptabel skam å ha et uekte barn.

Problemet med skammen å ha et uekte barn ble altså løst på denne måten, at barnet "forsvant", måte vokse opp foreldreløs, aldri fikk vite navnene til foreldrene - enn ikke si fikk lov til å møte foreldrene. Likeså ble det ikke snakket om barnene - hverken på fars- eller morssiden. De eksistere på en måte ikke.

Dette skjede jo ikke i Norge på 1700 eller 1800 tallet men langt ut på 1900 tallet.

Så i Norge er - eller var - ordet SKAM enda mere tilknyttet til at skammens årsak ble fortrengt, feiet under bordet, ikke omtalt, "tystet vekk" enn for eksempel i Tyskland.

Og derfor ville jeg fortrukket ordet "TABU" her fremfor Schande eller Scham. Jeg tror simpelthen ikke at "Schande" eller "Scham" har den samme voldsomme betydningen på tysk som den fremdeles gjenlyder på norsk.

Siden skam er en barneserie (eller ungdomsserie) har jeg bare sett noen få av episodene for nysgjerrighetens skyld. Men om ikke jeg tar feil så dreier det seg nettopp hovedsaklig om problemene protagonistene har med å sette ord på de ting som de opplever å være fremdeles skambelagte.

Eller kunne man også brukt et uttrykk som "Peinliche Gefühle" eller "Seelenpein".

15.02.17 21:31
Dette er jo bare tøys. Barn født utenfor ekteskap ble ikke fratatt nordiske mødre av myndighetene, hverken på
17- eller 18-, og slett ikke på 1900-tallet. Tvert om var Norge svært tidlig ute med lovgivning som sikret slike barn
fulle rettigheter, jf. De castbergske barnelover. Selvsagt hendte det at enslige, fattige mødre ga sine barn til
adopsjon eller at barna havnet på barnehjem av andre grunner, men ikke hyppigere enn i andre land.

Forståelsen av begrepet "skam" til Tabu stemmer ikke med hva TV-serien handler om.

16.02.17 00:43
21:31: Jeg kan anbefale disse sendingene (NRK):

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000315/sesong-4/episode-1#

hvor du eksempelvis vil finne dette norske utsagnet om norsk realitet på 50 tallet:

"Vi vet hvordan det var å være ugift mor på [19]50-tallet. Det var tøffere enn før krigen, det var en slags reaksjon." (...) "Det var stort press på mødrene om å gi fra seg barnet.

"1950-tallet var gjennomsyret av konservative verdier. Og moralisme. Kjernefamilien
var den ideelle konstellasjonen. (...) Å falle utenfor normene var forbundet med skam. (...) Den gangen var sånt hemmelig. Man skulle ikke vite sånt. Det var skam. Fy skam!"

eller denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000515/sesong-4/episode-2

"Hun var i Oslo midlertidig for å føde. Da Marie skulle sette bort barnet [pga at det var uekte], hadde hun to valg: Hun kunne kontakte pleieforeldre selv. Og betale dem direkte. Eller hun kunne melde seg for myndighetene, så de ordnet bortsetting og betaling. Problemet med det var at Marie da ville havne i offentlige registre. Det uekte barnet ville ikke være noen hemmelighet. Hun ville ha mistet muligheten til å få ham tilbake."

Her blir det da fortalt, at fosterfamiliene ofte tok uekte barn til seg for å beholde den aller største delen av pengene for seg selv slik at barnene ofte led forferdelig nød. [eller ofte også døde] og at barnene ofte ble utbyttet som arbeidsslaver helt fra de var liten.

"Dette er en stygg del av norgeshistorien. Det ene er slemme mennesker som gjør ting for å tjene penger. Det andre er at det offentlige ikke så det."

eller denne sendingen:

https://tv.nrk.no/serie/hvem-tror-du-at-du-ere/KMTE31000815/sesong-4/episode-3

Og her står det jo litt om det også:

http://pahoyden.no/2015/09/johan-castberg-kjempet-de-uekte-barna

"Var mor fattig, og far ikke ønsket å gifte seg med henne, hadde moren få muligheter til å ta seg av barnet selv. Barnedrap var den største drapskategorien i norsk rettshistorie fra første halvdel av 1600-talet til siste halvdel av 1800-talet."

"Ideen om likhet var revolusjonerende i internasjonal sammenheng. Men de sosiale normene var seiglivede. Først på på [19]60- og [19]70-tallet [!] begynte det å bli mer sosialt akseptert å få barn utenfor ekteskap."

16.02.17 15:42, Mestermann no
Jeg vil si at denne diskusjonen er noe på siden av hva som er relevant for forumet. Det er heller ikke spesielt
relatert til forståelsen av begrepet "skam" som tittel på TV-serien.

19.02.17 21:38
Tusen takk til alle! Danke besonders für die Einblicke in die historische Verwurzelung des Wortes in der norwegischen Sprache. Mein Fazit: Wörtlich übersetzen lässt sich der Titel nicht, um allen darin enthaltenen Aspekten gerecht zu werden, denn die Serie behandelt ebenfalls verschiedene Themen: Tabus, Peinlichkeiten ("Scham"), Fehlverhalten ("Schande") etc.

10.02.17 19:23
Stikkord: Behörde, etat
Hva er egentlig den mest brukbare oversettelsen av etat(ene)? Heinzelnisse foreslår jo "avdeling", men det passer jo helst ikke så godt. Behörde kanskje? Ordboken gir tolletaten som eksempel. Det kunne jo blitt die Zollbehörde, skjønt en ville heller sagt der Zoll. Så er det jo også snakk om "nødetatene" ( https://www.nrk.no/norge/nsm-apner-tilsynssak-etter-nodnettskandalen-1.13371250 ). Hva ville man brukt her på tysk? Die Noteinsatzkräfte?

I denne sammenheng har jeg også et annet spørsmål. Blir egentlig Heinzelnisses innhold framleis oppgradert eller tøyet fra tid til annen eller er Heinzelnisse så å si "ferdig" utviklet? Der finnes jo ganske ofte nyere filer på download-siden, men innholdet virker å være ganske uforandret.

10.02.17 22:10, Mestermann no
Den norske definisjonen av etat er "gren av den offentlige forvaltning, offentlig administrasjonsenhet" samt
"betegnelse for alle som hører til samme gren av den offentlige forvaltning i en stat", og brukes ofte i
sammensetninger, som sosialetaten, likningsetaten, tolletaten, jernbaneetaten osv. Det finnes nok ikke noe så
omfattende samlebegrep på tysk, så her må man nok oversette fra tilfelle til tilfelle, men som samlebegrep treffer
Behörde nokså bra.

10.02.17 22:38
Mange takk. Da må en leite et det mest passende utrykket situativt som du skriver. Det blir
mere vanskelig fra norsk til tysk en omvendt. I Tyskland er betegnelsene ganske forskjellige.
En kan selvfølgelig bruke allverdens ordet "Verwaltung". Men die "Zollverwaltung" er noe
annet enn der Zoll, das Polizeiverwaltungsamt noe annet enn politietatene bzw. "der Zoll"
osv. Vi har ikke et sånt omfattende "-Kräfte", som man kunne satt etter ethvert embete. Man
kunne kanskje snakket om Polizeikräfte men om det blir die "Zollkräfte" da blir det rart...

11.02.17 10:04
Hustad skriver:
etat -en (meist in Zus.) Dienstbehörde f. dienstgebende Behörde, dienst in sg verwaltung f. /sg./(s)wesen n. sg.; Behördenapparat m.sg., Beamtenapparat: toll-en der Zolldienst, die Zollverwaltung, das Zollwesen, de ansatte i -en die Behördenangestellten; måten -en er bygd opp på die Behördenorganisation, die Behördengliederung
God helg fra Claus i Kristiansand

11.02.17 19:25
Mange takk, Claus. Der har en jo enda flere gode opsjoner å velge imellom. En slipper ikke unna å velge fra tilfelle til tilfelle med de hos Hustad gitte foreslagene (Wesen, Dienst(e)) er ennå bedre enn det jeg kom på. Burde vel kjøpt meg Hustad en gang. Men det ser ikke så lett ut å få den bestilt. På Amazon blir den jo ikke tilbudt. Og norske bokhandlere sender vel helst ikke til tyskland.

11.02.17 19:51
De sender hvor du vil.

12.02.17 14:54
Du kannst beide Bände des Hustad beim Meysenburg-Verlag erwerben. Du darfst dich nur nicht
von der extrem umständlich gemachten Website des Verlages abschrecken lassen:

http://www.meysenburg.de.

Um zu den norwegischen Büchern zu gelangen, musst du die kleine norwegische Flagge in der
Mitte der Seite anklicken.

Gruß
Birgit

13.02.17 01:41
@19:51:
Det er ikke helt så lett:

"Ny kunde
(Kun norske adresser)"

( https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/ordboker-og-oppslagsverk/ordboker/tysk... )

eller

"Akademika sender for tiden ikke bøker til adressater utenfor Norge. "

eller

"Norli.no leverer kun til adresser i Norge (ikke inkludert Svalbard og Jan-Mayen)."

eller

"Levering til utlandet
Vi leverer kun i Norge." ( https://www.notabene.no/frakt-og-levering )

Men der eksisterer sikkert flere enn de nevnte som da også tar "utenlandske penger" ;-).

@Birgit:

Vielen Dank. Wirklich etwas ungewöhnlich die Aufmachung der Seite. "Sehr preisgünstig", wie sich der Lieferant selbst bezeichnet, mag auch ein klein wenig übertrieben sein ;-) (118 Euro versus 588 NOK sind wohl nochmals grob 60% Aufschlag).

Aber immerhin: Man scheint das Wörterbuch dort zu bekommen. Ellers må man vel helst stikke innom en tur. Og så spørs det jo om de har det lagrende ved flyplassen...

13.02.17 10:00
God morgen Birgit,
jeg har ikke brukt denne bokhandelen, (jeg bor jo i Norge) kanskje det er noe:
https://www.haugenbok.no/Kundeservice/Informasjon/Kunder-i-utlandet
Jeg ønsket å kunne hjelpe deg. Om du ser en mulighet å komme i kontakt med hverandre skriv det, da vil jeg gjerne forsøke å hjelpe.
vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

13.02.17 12:01
Hei Claus,

det var jo ikke Birgit som spurte men som tvert i mot tipset om den tyske nettsiden.

Men selvfølgelig kan ditt tips jo også være en god anbefaling for henne. Jeg tror haugenbok er rimeligere å bestille ved enn ved den tyske nettsiden.

Så jeg sier mange takk på mine egne vegne.

Forøvrig så har jeg i mellomtiden også funnet frem til en ytterligere norsk bokhandel som sender til utlandet. Det gjør nemlig også:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/kundeservice.do (se under levering).

Alt ettersom hvor mye sendingen veier er vel den ene gangen den ene og den andre gangen den andre butikken rimeligere.

09.02.17 17:17, flora1184
Stikkord: allerlei, mangt, mye, so manches, vieles
Heisann!
Er det noen som kan forklare meg hva "saa mangt" betyr? f.eks: "Avisene skriver saa mangt". Er det bare et synonym for "mye"?

Takk, Flora

09.02.17 18:03
Mye forskjellig.

09.02.17 18:20, flora1184
Tusen Takk!

09.02.17 18:29
Avisene skriver så mangt würde man vermutlich auf Deutsch mit: Die Zeitungen schreiben so vieles - in Form von dies und das verstehen. Also man muss es nicht immer alles als ganz so seriös auffassen was dort steht. (Wobei genaugenommen kann eine Zeitung nicht schreiben sondern nur die Journalisten des Zeitungsverlages....)
God kveld fra Claus i Kristiansand

09.02.17 20:06, Geissler de
Oder: so allerlei.

11.02.17 14:37, Mestermann no
Sammenlign også tysk: So manches.

09.02.17 16:48
Stikkord: tungtenkt
Hei,

i en bok leste jeg om en man som tror at katten sin så på ham og familien sin som ‘en
slags store, dumme katter, langsomme og tungtenkte’. Hva skulle ‘tungtenkt’ bety?
Kompleks, eller kanskje klønete, eller tjukk?
Takk for svaret!

09.02.17 18:19
Hei igjen,
Definisjon fra Riksmålsordboka:
tungtenkt, adj. 1)tung, treg i tanken, i opfatningen; jvf. sentekt
2) litt., sj., som er optatt, opfylt av tunge tanker; alvorlig og lidt tungtænkt gik han omkring den (Christ., Et liv, 3).
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

09.02.17 19:55
Tusen takk, Claus i Kristiansand!

10.02.17 10:33
Hei Claud,
et lite spørsmål til: kan du si meg hvor dette siste sitatet kommer fra: Christ., Et
liv, 3? Er det bibelen det henvises til?
Takk.

10.02.17 10:34
Unnskyld, ClauS!

10.02.17 13:08
Hei,
Christ., Et liv, 3 betyr: Hjalmar Christensen - Et liv - bind 3 (selvboiografisk verk fra 1909). Christensen var forfatter som var født i Sunnfjord Hordaland. Han studerte klassisk filologi og historie og tok eksamen som cand. jur. i 1892. Han hadde sterke forhold til Tyskland og Frankrike som mange forfatter i den tid hadde. Hjelper det?
God helg fra Claus i Kristiansand

10.02.17 16:49
O ja, takk. Det er helt klart nå. Tusen takk, Claus i Kristiansand!

09.02.17 13:47
Hvordan kan man gjengi på norsk?: ausgleichende Gerechtigkeit

09.02.17 14:30
Forslag: jevnt rettferdig eller ordrett: utlignende rettferdighet
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

10.02.17 09:50
Forslag: utjevnende rettferdgihet

10.02.17 09:51
rettferdighet

08.02.17 16:39
Stikkord: øre
Er det ord øre (penger) m/f eller n ? Takk for svar.

08.02.17 16:44, Geissler de
http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
begge=+&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j&OPP=%C3%B8re

08.02.17 17:14
Der Link hilft mir leider nicht weiter, bekomme da nur die Erklärung, dass es ein Geldstück ist. Weiß also immer noch nicht, wie man das dekliniert.

08.02.17 17:16
En øre - flere øre.

08.02.17 17:49
Im Link (nach Eingabe des Suchwortes) sieht man nach dem Suchwort in blau die Angaben m und n (f ist nicht dabei!). Darauf klicken, und die Deklinationstabelle erscheint.

08.02.17 18:43, Geissler de
Der Link hilft dir mehr als beispielsweise die Antwort von 17:15.
Leider hat Heinzelnisse wieder mal meinen Link umbrochen und damit unbrauchbar gemacht. Keine
Ahnung, warum Claus einen langen Link posten kann und ich nicht.
Egal, hier noch einmal der gleiche Link in etwas kürzerer Form.
Hier sieht man, wann øre nur männlich ist und wann männlich oder sächlich.

08.02.17 18:44, Geissler de
Jetzt habe ich den Link vergessen. Also hier:
http://bit.ly/2kOojU1

08.02.17 22:23
Danke, jetzt habe ich es gefunden, ich wußte nicht, dass ich auf den blauen m/f oder n klicken muss, um die Deklinationstabelle zu bekommen.
Tusen takk og hilsen til Geissler og 17.49

09.02.17 01:31
Øre (Geld) ist Maskulinum
Øre (Ohr) ist Neutrum

09.02.17 01:38
En øre - ti øre - femti øre. Als reine Währungsbezeichnung (Geldsumme) wird øre nicht dekliniert.

Als Bezeichnung für die Münze wird øre normal wie ein Maskulinum dekliniert.
En tiøre - en femtiøre.
Det går ti tiører eller to femtiører på en krone

09.02.17 15:10
Takk for hjelpen

08.02.17 15:14
Dette er ingen spørsmål men se og lytt på det som har med NORSK å gjøre:
https://www.youtube.com/watch?v=D9UutpkkbKY&feature=BF&list=QL&index...
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

08.02.17 15:39, Geissler de
Utrolig bra. Takk!

11.02.17 14:31, Mestermann no
Fantastisk! :-) Leve oversetterne!

11.02.17 16:20
Hei dere to og alle andre,
vil bare skrive at jeg ikke er oversetter. Jeg er bare en vanlig liten "boktrykker" som av og til har "guidet" på tysk - vist fremmede mitt hjemsted. (Har også fått lov til å studere litt de senere år, da det var slutt med mitt elskede yrke) I dag er det nesten slutt med det. Jeg er hjemme fordi helsa er ikke lenger den beste. Hobbyen er ødelagt (jag var filatelist/frimerkersamler). Det har hjulpet meg veldig i livet og har utvidet horisonten. Ikke minst hadde jeg mange venner rund om i Europa. Og jeg gleder meg om jeg en eller annen gang kan hjelpe med noe på norsk eller tysk her i Heinzelnisse. Som skrevet jeg er ikke så flink som f.eks. Mestermann eller Geissler.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

08.02.17 15:02
Hvordan kan man oversette "Der Ton macht die Musik".

Takk for hjelp
SiBi

08.02.17 16:04
Hustad hat: "det kommer an på måten det sies på"

08.02.17 17:27
Tusen hjertelig takk.

08.02.17 08:32
Stikkord: Ubestemmelse
God morgen Forum,

her har det mang en gang vært snakk om enkel og dobbel bestemmelse. Bare det i seg selv er jo
allerede ganske sammensatt. Men nå er jeg slidd på spørsmålet om og når "ubestemmelse" er
tillatt på norsk og får ikke skikkelig has på dette spørsmålet.

Med ubestemmelse mener jeg substantiver som brukes uten hverken den bestemte eller den
ubestemte form - dsv uten enhver bøying og uten enver artikkel. Det står klart for meg at det
går an å si:

Vi venter tordenvær med full storm.

Man sier da helst ikke:

Vi venter et tordenvær med en full storm.

Men er det også lov å si for eksempel:

Takk for mat og vin - istedenfor: takk for maten og vinen?

Som på tysk: Dank für Speis und Trank?

Og ville det tilmed vært lov å si:

Takk for trøstende ord fremfor takk for DE trøstende ord?

Gratulerer med utmerket resultat - ? Eller gratulerer med det utmerkete resultatet?

Jeg ganske i stuss nå over hva som er rett eller ei. Og hvortid.

08.02.17 08:36
P.S.: det må vel i hvert fall hete: takk for de trøstende ordene. Eller kan en bruke
ubestemmelse tilogmed med en artikkel som i "de trøstende ord"?

08.02.17 12:21
I alle disse tilfellene kan man si begge deler, med unntak av det første. Der MÅ man si "vi venter tordenvær med
full storm".

08.02.17 13:37
Dog kan man si : Vi venter på tordenværet med
full storm ( som er meldt ).

08.02.17 23:39
Hei 12:21 og 13:37,

mange takk!

Insofern beruhigend als ich diese Varianten alle gefühlt auch gar nicht als so unmöglich empfand.

Den andre side er at nok engang et forsøk å dedusere selv noen regler mislyktes. Jeg kan ikke hevde at jeg har forstått hvorfor det er slik at en kan bruke den slags "ubestemmelse". Er det sånn at det dreier seg om innslitte vendinger her også?

At især gratulere kan stå med eller uten artikkel - alt ettersom en nett har lyst til?

Gratulerer med fødselsdag - gratulerer med (geburs-)dagen - ?

Eller er det mye mere vanlig med denne "ubestemmelsen" enn det jeg hadde trodd? Men når da? Hvorfor kan en si "takk for trøstende ord"? Kunne man også sagt: "Takk for bøker", når man skulle takke for noen bøker en fikk som presang? Eller måttet det da blitt til: Takk for bøkene? Takk for de bøkene? Takk for de bøker kunne en jo sikkert ikke sagt - ? Schønen Abend noch. Hvor enn dere måtte være.

09.02.17 09:42
Da kann man nur mit Roxette sagen: listen to your heart.
Es gibt wohl keine andere Begründung als dass es so Usus ist. Die eine Sprache so, die andere so (... ähnlich, same but different):
I am a teacher
Ich bin Lehrer
Jeg er lærer
aber: jeg er en lærer som noen ganger fortviler.

09.02.17 10:33
Det er ikke noe "hvorfor" her.

09.02.17 12:44
Her finnes det en million uttrykk. Mange ganger kan begge deler brukes, andre ganger bare en. Det er ingen fast
regel for dette, bare enkelte retningslinjer. De er blitt forklart mange ganger tidligere i forumet. Men hvert enkelt
tilfelle kan ikke forklares med en begrunnelse.

10.02.17 01:04
Hei niførtito og tolvførtifire,

det var jammen leit å lese. Takk allikevel for svar, forklaringer og de anbefalinger!

08.02.17 02:52, Kalabrese
Hei,
Seid einiger Zeit kommt eine Fehlermeldung wenn ich bestimmte Worte anklicke.
Was ist den da passiert ? Z.B bø, bøtte osv.

07.02.17 20:50
Hva heter den tyske sangen som har samme melodi som "mannen var ute etter øl"? Vi vil skrive en sang til et tysk-norsk bryllup.

07.02.17 21:05
Jeg kjenner bare til "Bier her, Bier her oder ich fall' um!"
Jeg vet ikke om den har samme melodie som "Mannen var ute etter øl." Bier her er meget kjent.

07.02.17 21:41
Fand ut via Google at det skal være melodien fra:
"Den friske vind og den milde luft" det er et skillingstrykk, udatert, fra Tromsø, merket G. Kjeldseths Bogtrykkeri. Visa er forfattet av C.P. Riis og melodien av Schultz.
Kan det stemme? Da er det kanskje vanskelig å finne sangen på tysk?
God kveld fra Claus i Kristiansand

07.02.17 21:57
hier wird es gesungen (Text leicht abgewandelt):
https://www.youtube.com/watch?v=GXAaau_f-rU

08.02.17 00:12
Hei Claus,

kjenner ikke til sangen på tysk (og heller ikke på norsk for såvidt).

Den norske sangen er jo ganske kresen - sammenlignet med den tyske versjonen "Bier her" - i hvert fall da, som har en helt annen (marsj-)melodi:

https://www.youtube.com/watch?v=qJZm3ynQeuc

Geht es um diesen Schulz hier: https://de.wikipedia.org/wiki/Johann_Abraham_Peter_Schulz ?

08.02.17 01:38, Mestermann no
Den "norske" sangen er opprinnelig dansk, dvs. dansk-norsk. Vi har fått den via Danmark. Teksten i "Det var en
god gammel bondemann, som skulle gå ut etter øl" er omtrent den samme som på norsk::

Der var en god gammel Bondemand,
han skulle ud efter Øl.
Der var en god gammel Bondemand,
han skulle ud efter Øl.
Han skulle ud efter Øl,
han skulle ud efter Øl, efter Øl,
efter hopsasa, tralalala,
han skulle ud efter Øl.

I enkelte danske versjoner er det tale om "en skikkelig Bondemand", istf. en "god gammel".

Den dansk, eller dansk-norske sangen, er gammel. Teksten går helt tilbake til 1500-tallet og er opprinnelig fra
tysk, og melodien er også opprinnelig en tysk folkemelodi.

På tysk heter sangen "Es hatt' ein Bauer ein junges Weib" eller "Es hat ein Bauer ein schönes Weib" eller også
bare "Ins Heu" (i høyet), eller "Lied beym Heuen" (høyslåttesang). Teksten står i "Des Knaben Wunderhorn"
(Brentano/v. Arnim 1805).

I denne sangen skal ikke mannen ut etter øl, men ut og slå høyet. Hans unge kone er veldig opptatt av at han skal
slå høyet sent og tidlig.

Es hatte ein Bauer ein schönes Weib,
Die blieb so gerne zu Haus,
Sie bat oft ihren lieben Mann,
Er sollte doch fahren hinaus,
Er sollte doch fahren ins Heu,
Er sollte doch fahren ins
Ha, ha, ha; ha, ha, ha, Heidildey,
Juch heysasa,
Er sollte doch fahren ins Heu.

Ellers er historien den samme - det kommer en ung beiler (på tysk en ridderknekt, på dansk-norsk en "ung
student") på besøk til konen, men mannen oppdager det hele. Svært dramatisk. Men i den tyske versjonen ender
det fredelig, kona ber om tilgivelse og alt er tydeligvis i orden. Det kan være at det har eksistert en blodigere
versjon tidligere, som ble for brutal for herrene von Arnim og Brentano:

Ach trauter herz aller liebster Mann,
Vergib mir diesen Fehl!
Ich will ja herzen und lieben dich,
Will kochen dir Mus und Mehl.
Ich dachte, du warest ins Heu.
Ich dachte, du warest ins |: hahaha :| Heu,
Juchhei, juchhei, juchhei
Ich dachte, du warest ins Heu,

I den dansk-norske visa ender som kjent trekantdramaet langt mer resolutt:

Så skød han Studenten og Kællingen med,
og så gik han ud efter Øl.
Så skød han Studenten og Kællingen med,
og så gik han ud efter Øl.
Og så gik han ud efter Øl,
og så gik han ud efter Øl, efter Øl,
efter hopsasa, tralalala,
og så gik han ud efter Øl.

Den tyske melodien er omtrent som den vi kjenner, avviker bare i enkelte fraseringer.

Her etpar lenker til innspillinger, både av den danske versjonen og den tyske:

https://www.youtube.com/watch?v=pGrO3IXkwV0
https://www.youtube.com/watch?v=cZY6haSVcX4

08.02.17 06:42
Das wurde von Ester & Abi Ofarim gesungen:
https://www.youtube.com/watch?v=QDhr4bzJeEo
Ist aber schon eine Weile.

08.02.17 06:45
08.02.17 13:35, Geissler de
Takket være denne tråden har jeg hatt melodien på hjernen hele kvelden og formiddagen. Og jeg
var sikker på at det fantes en annen sang med samme melodi, jeg bare kom ikke på det. Kona var
redningen: "Med krøllet hale".

08.02.17 20:36
Und ich hatte ein Lied aus dem 16. Jahrhundert im Kopf, das zwar auf eine andere Melodie
gesungen wird, aber einen ganz ähnlichen Text wie das Heulied aus "Des Knaben Wunderhorn"
hat.

Dieses Lied heißt "Es hätt ein Biedermann ein Weib", stammt von Ludwig Senfl und findet sich
in der fünfteiligen Liedsammlung "Frische teutsche Liedlein", die 1539–1556 von dem Arzt,
Komponisten und Liedersammler Georg Forster (* um 1510 in Amberg; † 12. November 1568 in
Nürnberg) herausgegeben wurde und 380 mehrstimmige, vorwiegend weltliche deutsche Lieder
umfasst:

Es hätt ein Biedermann ein Weib (Ludwig Senfl)

1) Es hätt ein Biedermann ein Weib ihr Tück wollt sie nit lan,
daß macht ihr starker, stolzer Leib, daß sie bat ihren Mann,
und daß er führ ins Heu, ins Heu nach Grünmaht in das Gäu.

2) Der Mann der tät erfüllen der Frauen iren wilen,
er stieg heimlich zum Laden ein wohl auf die Dillen,
sie meint er wär ins Heu, ins Heu nach Grünmaht in das Gäu.

3) In dem so kam ein junger Knab ins Haus zur Frau gegangen,
und ward vom selben Fräuelein gar schön empfangen.
Mein Mann der ist ins Heu, ins Heu nach Grünmaht in das Gäu.

4) Er nahm sie bei der Mitten und tät ihr weiß nit wie
der Herrmann auf der Dillen sprach, fahr schon, ich bin noch hie,
ich bin noch nicht ins Heu, ins Heu nach Grünmaht in das Gäu.

5) Ach trauter lieber Heremann, ach nun verzeih mir das
ich will dir all mein Leben lang kochen dester baß.
Ich meint du wärst ins Heu, ins Heu nach Grünmaht in das Gäu.

6) Und wann ich schon nach Haberstroh wär ausgegangen,
wollst du dich darum legen zu andren Mannen.
So fahr der Teufel in das Heu nach Grünmaht in das Gäu.

Viele Grüße
Birgit

09.02.17 20:10, Geissler de
Interessant. Man sieht, dass es schon Neuhochdeutsch ist, aber das eine oder andere ist
dennoch schwer verständlich. Was wohl die "Dillen" ist?

09.02.17 20:14, Geissler de
*Stirnpatsch*
Die Diele, natürlich. Nach dem Abschicken ist es mir eingefallen.

Hier wohl in der Bedeutung Dachboden oder Zimmerdecke.

10.02.17 00:03
Stimmt, Geissler, die Lieder/Texte von Ludwig Senfl sind grundsätzlich schon auf
Frühneuhochdeutsch verfasst, aber "Dille" ist wohl noch mittelhochdeutsch für "Diele".

Zumindest habe ich zur Etymologie des Wortes "Diele" folgende Erläuterung gefunden:

... mhd. dil f. m., dille f. "Brett, Bretterwand, bretterne Seitenwand eines Schiffes,
Verdeck, Bretterfußboden, oberer Boden des Hauses."

Schöne Grüße nach München
Birgit

10.02.17 01:22, Geissler de
Grimm (DWB) schreibt „in Baiern dillen“.

10.02.17 17:25
Das ist jetzt für mich interessant. Also ist "die Dillen" in Senfls Fall kein
mittelhochdeutsches, sondern ein regional gebrauchtes neuhochdeutsches Wort. Wird es im
heutigen Bairisch noch verwendet?

Gruß
Birgit

10.02.17 22:13, Geissler de
Mir ist es so nicht bekannt.

07.02.17 18:16
Gibt es eine Redewendung auf norwegisch, die "alle Hebel in Bewegung setzen" entspricht? Vielen Dank!

07.02.17 19:17
Ja. Sette alle hjul i bevegelse, sette hele maskineriet, hele apparatet i bevegelse. Sterkere: sette himmel og jord i
bevegelse.

07.02.17 19:52
Tusen takk!

07.02.17 18:01
Stikkord: kanskje
Fant bare vielleicht. Men er der eit betre ord for "kanskje" på tysk?

07.02.17 19:13
Det er ingen alternative ord for "kanskje" på norsk, heller, så det var et litt rart spørsmål. Det vil tilsvare på norsk
at du ønsker å kunne si "kanskje", men uten å bruke ordet "kanskje"? Det går ikke. Men du kan omskrive det i
visse tilfeller: "det kan være", "muligens" osv. . Det kan man gjøre på tysk også: mag sein, möglicherweise. Men
det er ikke det samme som "kanskje", som på tysk er "vielleicht".

07.02.17 21:18
Jeg har et forslag for et alternativt ord for kanskje på norsk :-). Nemlig 'kan hende". Kan ikke "kan hende" brukes på samme måte som kanskje? Jeg mener å ha lest "kan hende" i en sådan sammenheng - skjønt det kan hende (det) var en gammeldags tekst. Kan hende kan altså kan hende brukes som alternativ for kanskje. Men det kan hende at jeg kan hende også tar feil -?

07.02.17 21:56
kan hende - wörtlich = kann passieren/kann möglich sein. Mulignes = möglich. Also alles nicht kanskje - vielleicht = Dänisch: måske
Der Duden gibt im Deutschen folgende Möglichkeiten für - vielleicht -
eventuell, unter Umständen, möglicherweise, womöglich, wenn es geht, es ist möglich/ist denkbar; es besteht die Möglichkeit, daß...: es kann sein, es läßt sich denken, es ist nicht auszuschließen, gegebenenfalls, notfalls, allenfalls, allfällig
Hjelper det?
God kveld fra Claus i Kristiansand

08.02.17 00:01
Hei Claus,

er ikke "han hende" betydnigsmessig ganske nær "kan skje" - ?

Men selv om det "kan hende" er det, så er det selvsagt ikke sagt, "kan hende" kan brukes som en fullverdig erstatning av "kanskje".

Det kan hende(,) "kan hende" bare kan brukes som ufullført setning uten subjekt eller som bisetning - som i nettopp denne setningen.

Men jeg mener altså ganske tydelig å ha lest "kan hende" også som adverb med den samme meningen og grammatikalske funksjonen som kanskje - i hvert fall i gamle tekster. Jeg tar kan hende allikevel feil.

Her: https://forum.wordreference.com/threads/norwegian-kan-hende.352965/ har dette emnet vært diskutert før og antakelig har en norsktalende omsider bekreftet at man etter hans omdømme eller vurdering godt kunne utbyttet "kanskje" med "kan hende". Men som skrevet: Det er kan hende ikke rett.

Ellers så ville også jeg henvist til Duden når det dreier seg om det egentlige spørsmålet fra den "spørrende": http://www.duden.de/rechtschreibung/vielleicht_eventuell_circa

"Notfalls", "allenfalls" og "allfähig" (???) ville jeg bare nødig regnet som direkte synonymer for "vielleicht" grunnet deres spesiellere betydning.

Om "nachher" på bayersk har samme mening som "vielleicht" ville jeg også ha satt et lite spørsmåltegn etter.

"Nacha" moant oana ano doas'a nacha oiwä ois vielleicht nutza kannt - for å si det på pent bayersk =
Nachher meint [vielleicht / etwa] einer auch noch, dass er nachher allweil als vielleicht nutzen könnte ;-).

Nachher (uttalt som "nacha") har på bayersk heller meningen av "ellers" - "sonst". Men riktignok er som vanlig "vielleicht" underforstått i slike setninger.

08.02.17 01:45, Mestermann no
"Kan hende" kan mange ganger brukes i stedet for "kanskje", men enkelte ganger vil det virke merkelig.

Når det gjelder det opprinnelige spørsmålet, så er "kanskje" å oversette med "vielleicht" til tysk.

Noe annet enkeltord finnes ikke. Men det finnes altså, som på norsk, andre vendiger som uttrykker at noe
muligens, kan hende, kan være slik eller sånn, se svarene 21:56 og 19:13 osv.

08.02.17 13:45, Geissler de
  1. :01 har lest feil. I Duden står det:"... (landschaftlich) nachher; (bayrisch, österreichisch mundartlich) leicht; ..."

Dvs. det er "leicht" som betegnes som bairisk, ikke "nachher".

Men faktisk kann man også bruke "nachher" som "vielleicht" i visse kontekster på bairisk.

Forresten: "doas", "oiwä" og "nutza" er ikke bairiske ord.

08.02.17 21:00
Wow, jetzt streiten sich die quasi-norwegischen Bayern Geissler und Björn schon um korrektes
Bairisch - sehr interessant. ;-)

Im Übrigen hat das von Claus korrekt angegebene Synonym "allfällig" (nicht "allfähig")
die Bedeutung "etwa(ig), allenfalls, gegebenenfalls (vorkommend), eventuell".

09.02.17 22:31
@21:00
Du hast Recht.

"Allfällig" ist von geradezu fundamentaler Bedeutung für das im Mutterland der deutschen Sprache gesprochene und geschriebene Deutsch. Nur weil es so abgegriffen ist, nutzt das in Deutschland kein Mensch :-).

Ausgenommen natürlich die nichtdeutschstämmigen Mitglieder der Dudenredaktion aus Austrien und Schweiz, die dieses Wort ob seiner leiwansten Gebräuchlichkeit außerhalb Deutschlands gleich mit drei Häufigkeitsbalken versehen haben :-).

06.02.17 13:50
Stikkord: morfem, Morphem
Hei sammen,

ich stecke mitten in der Prüfungsvorbereitung und bin über gebundene lexikalische Morpheme
im Norwegischen gestolpert. Könntet ihr mir 2 Beispiele nennen? Habe dazu leider nicht viel
gefunden.

MfG Wolfram

06.02.17 20:33, Geissler de
Mir fällt stikkel ein, das alleine keine Bedeutung im Norwegischen hat, sondern nur im Wort
stikkelsbær.

06.02.17 21:07
Vankelmodig. Vankel opptrer ikke i noe annet ord på norsk og har ingen selvstendig betydning.

06.02.17 21:10
Ist gebunden + lexikalisch nicht ein Widerspruch in sich?
lexikalisches Morphem = Morphem mit eigenständiger Bedeutung, das alleine auftreten kann.
gebundenes Morphem = Morphem, das nicht alleine auftreten kann, sondern nur in Zusammensetzungen.
Wie soll denn dann die Kombination aussehen? Wenn "stikkel" alleine keine Bedeutung hat, ist es laut Definition ein gebundenes Morphem, aber kein lexikalisches. Gibt es ein deutsches Beispiel?

Wenn man verschleierte Formen als ehemals lexikalische Morpheme zulässt, dann könnte gehen:
die Endung -lig (dazu lik als heutige Form des Morphems mit Bedeutung)
die Endungen der bestimmten Form, zB -en (dazu hin als heutige Form, Demonstrativpronomen)

06.02.17 21:47
Stikkel er et lånord fra l.ty. Stichel. (spiss,tagg). Vankel kommer også fra tysk "vankel", beslektet med "vanke". Det kan neppe være slike ord 13:50 spør etter.

06.02.17 22:06
Verb kan bestå av leksikalske morfem som faller inn under definisjonen = Morphem, das nicht alleine auftreten kann, sondern nur in Zusammensetzungen". Det gjelder verb både på bokmål og nynorsk. Noen eksempler på nynorsk:

Eks 1 sovne- einschlafen (in Schlaf fallen)
Presens indikativ "sovnar" er ein sekvens av tre morfem: 1 sov;`falle i søvn` + 2 n`inkoativ´ +3 ar`indikativ´, presens`

Eks 2 Svartne -schwarz werden
Presens indikativ "svartnar" er ein sekvens av tre morfem: 1 svart`bli svart´ + 2 n´inkoativ + 3 ar´indikativ, presens``

Se https://snl.no/morfologi_-_grammatikk

07.02.17 09:51
Det står i motsetning til definisjonene her:
http://folk.uib.no/hfohd/SLF/und/morfologi.html

leksikalsk morfem (fritt morfem)
morfem som har en selvstendig betydning; som kan opptre 'alene', uten andre morfem, og alene danne et leksem (kalles også fritt morfem og kontrasteres med bundet morfem)

bundet morfem
morfem som IKKE kan opptre alene; som bare forekommer sammen med ett eller flere leksikalske/frie morfem

07.02.17 13:03, Geissler de
In der Tat wäre der Ausdruck "gebundenes lexikalisches Morphem" widersprüchlich. wenn man
die Definition(en) von 21:10 und 09:51 zugrundelegt.

Allerdings erscheint mir diese Definition unvollständig, denn was wären danach die Morpheme
"ess" oder "Elektro"? Sie haben eine eigenständige Bedeutung (lexikalisch), können aber
nicht allein auftreten (gebunden). Dennoch ist unstreitig, dass "Elektro" eine Bedeutung
hat; die Herkunft des Wortes ist dabei unerheblich (wie bei "vankel" und "stikkel").

Sinnvoller ist es, Morpheme einerseits in gebundene und freie, andererseits in lexikalische
und grammatische einzuteilen. Denn alle vier möglichen Kombinationen existieren.

Beispiele, jeweils ein deutsches und ein norwegisches:

frei, lexikalisch: Baum, hund
frei, grammatisch: und, som
gebunden, lexikalisch: Elektro, sviger
gebunden, grammatisch: -st (2. Pers. Sg.), -r (Präsens)

06.02.17 08:28
Stikkord: påtrenge, påtrengende - partisipp perfektum passiv, påtvinge, taletrengt, tissetrengt, trenge, trenge seg på, trengt
Heisan,

jeg leitet nettopp etter et ord som skulle tilsvare det antagelig ikke eksisterende partisipp perfektum passiv av "påtrengende" (altså "påtrengt" - "aufgedrängt").

Ifølge http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=p%C3%A5trenge&ant_bokmaal=5&an... eksisterer jo ikke engang verbet "å påtrenge". Har det seg slik at ordet "påtrenge" bare eksisterer med skilt preposisjon og verb - altså i form av "å trenge på" - ?

Men hvorfor eksisterer da et partisipp presens aktiv som påtrengende? Og hvorfor kan man være pissetrengt?

Og hva skal man i så fall si om en "påtrengt" presang eller en "påtrengt reklame"? Må man ty til en relativsetning som "en presang som blir trengt på"? Man kunne jo benyttet seg av "påtvunget". Men det ble jo for sterkt.

Dette er jo nesten et generelt problem. Tar jeg feil at der finnes mange flere verb på norsk enn på tysk som ikke er sammensatt og som det derfor ikke eksisterer et partisipp perfektum for? Og hva gjør man da når man har bruk for akkurat et partisipp perfektum?

06.02.17 14:25, Mestermann no
Nok et eksempel på at man ikke alltid kan oversette ord 1:1 til tross for at språkene ligner hverandre. La meg
forsøke å nøste litt opp i det.

Selv om det er mulig å lage en form som "påtrengt", er "påtrengt" på moderne norsk et konstrukt som ikke gir
noen mening i samme betydning som tysk "aufgedrängt".
Her bruker vi påtvunget: Påtvunget reklame, en påtvunget presang, en påtvunget stilling. Man blir tvunget til å ta
imot, men ikke i betydningen av reell tvang, men som tysk "aufgedrängt" med forskjellige nyanser: man får noe
uten å be om det, man har vanskelig for å si nei til det man får, man føler at man ikke har noe valg. Sml.: at man
blir nødet til å ta imot noe.

Påtrengt forekommer imidlertid som av og til som sideform til påtrengende, se nedenfor.

Påtrengende betyr på moderne norsk hovedsakelig tre ting:
a. At noen oppfører seg påtrengende, dvs. pågående eller nærgående, intimiderende, hele tiden søker ens
selskap, klenger seg inn på en, er klengete.
b. At noe er svært tydelig, gjør sterkt inntrykk på en, går innpå en, er sterkt merkbart, vanskelig å se bort fra:
Miljøet var så påtrengende tydelig. Regnet var tett og påtrengende. Jeg har en påtrengende tanke.
c. At noe er høyst nødvendig og haster: Et påtrengende ærend (betyr ofte at man må urinere), en påtrengende
forretning, en påtrengende reform. Her forekommer undertiden også formen "et påtrengt ærend" osv.

Å være tissetrengt eller taletrengt osv. er sammensetninger med adjektivet trengt, og betyr at man kjenner en
trang til å urinere, tale osv.. Man er altså trengt, men ikke i betydningen at man behøves.

For mange av de øvrige betydningene som "aufdrängen" kan ha, vil vi på moderne norsk ikke bruke sammensatt
verb "påtrenge" men dele verbet: "trenge på".
Ordboken til UiB er dessverre ofte mangelfull. Verbet påtrenge i sammensatt form eksisterer selvsagt (dvs. har
eksistert), ellers ville det jo som du formoder ikke eksistert noen form "påtrengende", men "påtrenge" er arkaisk
og forekommer mest i eldre litteratur. I dag ville vi delt verbet i "trenge på" eller også brukt "trenge frem":

"En ond mistanke påtrenger seg" - i dag ville vi sagt: "...trenger seg på".
"...det er en tanke, som ofte påtrænger sig os læger (Ibsen) - i dag ville vi sagt: "...som ofte trenger seg frem hos
oss leger."
"Det kunde aldrig falde mig ind at paatrænge mig ham" (J. Lie) - i dag ville vi sagt: ...falle meg inn å trenge meg
på hos ham."

06.02.17 18:54
Bare for å utdype ytterligere. Man kan bruke pådyttet eller påprakket eller påtvunget for aufgedrängt:
En påprakket oppgave
En pådyttet presang
En påtvunget biltur

06.02.17 20:03
Mange takk, Mestermann, for det utmerkete og uførlige svaret ditt!

Da er det vel bare om å slå inn alle de foreslåtte vendingene og (be-)tydningene i læreprogrammet med det samme siden en ikke slipper unna å lære seg dem uansett før eller siden.

06.02.17 21:42
P.S.:
Har for lenge siden gått over å lære meg vendingene fra dine innlegg utenat.

Især for å lære seg norsk går det ingen vei utenom det å pugge idiomer har jeg forstått i mellomtiden.

Så jeg sier ekstra takk for den mengde vendinger. Den er jo gull verdt og det er den det er kanskje litt for lite av i ordboken til UIB fra tid til annen.

07.02.17 00:18, Mestermann no
Takk for komplimentene.

Selv om norsk er et forholdsvist idiomatisk språk, er det neppe rikere på idiomer enn de fleste andre europeiske
språk. Russisk er vel vanskeligst også i så måte, men også engelsk - spesielt britisk engelsk - er svært vanskelig
å lære å snakke idiomatisk riktig. For en utlending er det ikke uten videre gitt å forstå at "to cut the rug" betyr å
danse, eller at "to kick the bucket" betyr å dø. Man må i alle språk man lærer jobbe med å lære seg idiomene.

Når norsk for en tysktalende som lærer seg språket kan virke spesielt avvikende idiomatisk, er det nok på grunn
av - som vi har vært inne på før - at det eksisterer så mange "falske venner" de to språkene i mellom. Man kan
oversette en tysk setning ord for ord, med de grunnleggende sett samme ordene, og allikevel gir det ikke mening
på norsk eller betyr noe helt annet. Så det er ikke alltid så lett. Men det er virkelig ikke alltid så lett motsatt vei,
heller, hvis det er noen trøst.

08.02.17 00:28
Vielen Dank für die aufmunternden Worte.

Mir kommt es oft so vor, als ville det ingen ende ta med uregelmessige vendinger og ellevill forskrudde utrykk på norsk. Og enda verre: mit Zweifeln und Unsicherheiten an bislang als sicher Geglaubtem.

Aber das ist in der Tat wohl nur der subjektive Eindruck av en uskolert, seg framleis frem famlende, stammende og stumpende norskbruker.

06.02.17 08:20
Stikkord: Eder, Euch, I, Ihr, Ihrzen, Jer, zweite Person plural höfliche Anrede
Gab es im Norwegischen eine höfliche Anrede in der zweiten Person Plural, also Ihr/Euch und so wie Nynorsk De – Dykk – Dykkar?

06.02.17 13:45, Mestermann no
Ja, aber vor sehr langer Zeit, bis zum 18. – Mitte des 19. Jahrhunderts, in moderner Literatur nur als gewollt
archaisierendes Stilmittel: I und Eder oder auch "Jer" ("Eder" und "Jer" sind Abhängigkeitsformen von I):

Beispiel:
I sitter nu, kong Haakon, i riket, og saa siger I og alle Eders venner, at I er arving til Norge (Bugge, Haakon
Haakonsson)
I er fri og kan gjøre som I vil (Fosnes Hansen, Falketårnet)
Akk, brødre, I lot jer tukte i kne (Øverland, Sml. Dikt)
Venner, venner! Vi vil bare hjælpe jer! (Bjørnson, Sml. Digte)
Jeg hilser jer, skrikende fugler (Nils Collett Vogt, Sml. Digte)

Das moderne Pronomen 2.p.pl. "dere" ist herabgeleitet von "eder"/"jer".

06.02.17 14:42
Vielen Dank vorläufig, Mestermann. Dieses I/Eder wirkt auf mich etwas archaischer als das deutsche Ihrzen. Siehe zum Beispiel den Dialog im Märchenfilm "König Drosselbart":
https://www.youtube.com/watch?v=S2_inxY1UJw (die ersten zwei Minuten reichen).

Verzeiht, wenn ich Euch erschreckt hab
An Eurer Stelle würd ich weichen
Das ist mir Euer Anblick wert
Sucht Ihr den Esel?
Was bildet Ihr Euch ein?
Mir deucht, er würde Euch schon fehlen
aha – kein Esel seid Ihr

Würde hier I/Eder so ähnlich wirken wie Ihr/Euch, oder viel archaischer? Wie könnte man es dann ausdrücken?

06.02.17 15:13, Mestermann no
Schwierig genau zu beurteilen, aber da die deutsche Belletristik weiter zurückgeht als die norwegische, und
zudem auch umfangreicher ist, tritt das Ihrzen in viel mehr Werken auf, und wohl auch später als I/Eder in der
norwegischen Literatur.

Entscheidend für die Entwicklung weg vom "I/Eder" ist dass "I/Eder" bei P.Chr. Asbjørnsen und J. Moe in ihren
Volksmärchensammlungen nicht vorkommt. Dort sagen alle "du" zu einander, sogar die Könige und Prinzessinen
der Märchen werden mit "du" angeredet. Asbjørnsen und Moe versuchten ganz bewusst einen norwegischen
Sprachton für die Märchen zu gestalten, führten eine Menge sondernorwegische Begriffe und Wendungen in ihre
Sprache ein, vermiedeten bewusst dänische Bezeichnungen und Konstruktionen. Daher wird normalerweise
"Norske Folke- og Huldreeventyr" als das erste Buch gerechnet, worin eine norwegische Schriftsprache
wesentlich unterschiedlich vom Dänischen erscheint. "I" und "eder/jer" wirkten und wirken eher dänisch.

Ich würde also sagen, dass "I/Eder" viel archaischer wirkt als das deutsche Ihr/Euch. Für ein Märchenton
benutzt man im Norwegischen sowieso nur "du/deg", vgl. Asbjørnsen und Moe.

06.02.17 16:32
Zudem kommt natürlich dass die Formen Ihr und Euch im Deutschen noch vorhanden sind, wenn auch nicht
mehr als höfliche Anrede an eine Person, während I und eder auf Norwegisch ganz verschwunden sind.

06.02.17 17:12
Dann wäre also der obige Dialog mit Formen von "du" zu übersetzen.
Nochmals danke.

06.02.17 02:23
Stikkord: begabt, geschickt, handwerklich
Hei,

ich suche "handwerklich geschickt" oder "handwerklich begabt".
mekke, nevenyttig...?

Jemand der helfen kann?

06.02.17 08:47
"flink med hendene" ville jeg brukt. Ordboken foreslår som alternativer:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=flink+med+hendene&ant_bokmaal=5&am...

hendig, netthendt

Og så finnes der antagelig også ordet "nevenyttig" som du allerede har funnet. Og ordet "fingernem".

"Mekke" er derimot etter mine begrep ikke et adjektiv med et verb.

Om du ikke vill bruke "flink med hendene" men et av de andre ord, foreslår jeg, at du venter til en norsktalende kommer med en anbefaling om hva som er mest brukt.

06.02.17 10:15
Hei ???,
Ich vermute mal Du meinst mit: handwerklich geschickt, eine Person die vieles mit den Händen gut kann z.B: alt mulig mann? Dann paßt: en person som er flink med hendene, gut.
God mandag fra Claus i Kristiansand

06.02.17 11:27
Hobbyhåndverker ( Heimwerker ).

13.02.17 08:48
Danke für Eure Vorschläge :-)

05.02.17 14:54, jannicketran
Hei, jeg lurer på hva verdrillen og gewrungene heter betyr på norsk. "Dieser Mechanismus
heißt auch Wringverschluss(Verdrillt wie gewrungene Wäsche)".

Mvh

Jannicke

05.02.17 16:56, Mestermann no
Gewrungene Wäsche betyr oppvridd tøy.
Hvis du forestiller deg en klut som er skikkelig oppvridd langs sin egen akse, har den vindinger i en heliks, en
skruelinje. Det er dette som menes med verdrillt - sml. forøvrig boret på en drill, som også har slike vindinger.

Det er mulig at det er lukkemuskelen nederst i spiserøret du skal frem til her, den har en slik form. Hva en muskel
av slik form heter på norsk, vet jeg ikke.

05.02.17 23:25, jannicketran
Tusen takk for svaret, Mestermann:)

05.02.17 11:12, teo_91
Hei,
Ich habe eine Frage zum Thema Relativsätze.
Wie kann ich sagen "in dem"?

Ich mache ein Beispiel: Ich habe einen Schrank, in dem es Kleidungen gibt.
Wie kann ich es übersetzen? "Jeg har et skap som det er klær i"?

Danke für eure Hilfe

05.02.17 12:46
Ja, mit "som" ist ganz richtig oder noch einfacher: jeg har et skap med klær.

Bei Relativsätzen vermeidet Norwegisch solche Konstruktionen direkt und benutzt Umschreibungen mit "som",
falls es nicht des Zusammenhangs wegen absolut unvermeidlich ist, dann: jeg har er skap i hvilket det er klær.

Aber das klingt sehr ungelenk und feierlich.

05.02.17 17:37, teo_91
Takk skal du ha!

04.02.17 12:24
Hei.

Wir suchen ab sofort für unseren Kunden in Offenbach einen Feinlöter (m/w) zur Arbeitnehmerüberlassung mit Übernahmeoption

Hva gjør en Feinlöter? Elektriker? .(Manuela var löter før hun ble sangerinne!)

Perkins

Ordet (jobben) er ikke med i ordliste.
DS.

04.02.17 14:14
Jeg kjenner ikke til yrkesbetegningen på norsk.

Men det er en person som arbeider med en loddebolt. Og når det er snakk om ein Feinlöter da er det sånne ting det dreier seg om:

http://thomaspfeifer.net/smd_loeten_tsop.htm

Du har sett, at det ikke var noe skikkelig jobbtilbudd men fra et "Personalleasingfirma"?

04.02.17 16:57
En lodder( löter) -flere loddere.

Det finnes sertifikat som gjelder for godkjenning av loddere. NS-EN 13585
http://www.inspecta.com/PageFiles/25729/Betingelser%20og%20vilk%c3%a5r%20for%20...

Hva er lodding?
nttp:/www.dinside.noboligkan-du-lodde/61835244n lodder?

05.02.17 04:09, Mestermann no
Det er mulig at ordet det letes etter er "finsveiser", men jeg er virkelig ikke sikker.

05.02.17 22:36
Det kunne hett loddesmed men så
spesialisert er ikke smedfaget.

06.02.17 13:22
Takk. Perkins

03.02.17 21:53
Hei!

Jeg sliter litt med et Nietzsche-sitat her.

Han sa: „Aber ich bekenne, dass der tiefste Einwand gegen die 'ewige Wiederkunft', mein
eigentlich abgründlicher Gedanke
, immer Mutter und Schwester sind“

Sier han med dette at IDEEN om den evige gjenkomst/gjentakelse var hans VERSTE idé
(egentlig: avgrunnsdype)?
Eller er ideen bra, men tanken på de gjentatte MØTENE med mor/søster fryktelig?

Håper jeg ikke var altfor uklar her. Jeg får rett og slett ikke taket på denne setningen.

Hilsen Signe

04.02.17 02:07, Mestermann no
Den dypeste innvending mot "den evige gjenkomst", min egentlig avgrunnsdype tanke, er (min) mor og søster.

F.W. Nietzsche sikter her til tanken på å skulle møte sin mor og sin søster igjen, som han syntes utgjorde et
nidkjært og moralistisk formynderskap som grep inn i hans liv i dets minste enkeltheter. Å skulle møte dem påny
synes han virker som en redselsfull, uutholdelig tanke.

04.02.17 02:28
Takk, Mestermann! Godt å få eit friskt blikk på ting iblant, då løyser det meste seg!
Signe

04.02.17 10:41
Det er ikke rart Du slet med å oversette dette :-).

Får å se litt nærmere på vanskene med å oversette det hele fra et grammatikalsk og semantisk hold:

Nietzsche betegner sin ide om den "evindelige gjenkomst" også som "abgründlicher Gedanke".

Dette tyder jo på at "mein abgründlicher Gedanke" var ment som en apposisjon til "ewige Wiederkunft". Men i så fall ville jo "mein abgründlicher Gedanke" ha stått i feil kasus.

For som apposisjon måtte den ha stått i samme kasus som "gegen die ewige Wiederkunft" slik at det skulle ha blitt til "(gegen) meinen eigentlich abgründlichen Gedanken".

Rent grammatikalsk sett måtte det som sto i komma derfor egentlig være en tilføyelse til "tiefste Einwand" og dermed peke videre til mor og søster.

Men hvordan kan det (den avgrunnsdype tanke) som egentlig er et synonym for "evindelige gjenkomst" samtidig være den "dypeste innsigelse" til den "evindelige gjenkomst"?

Det forklarer seg ved ordet "eigentlich". Den egentlige avgrunnsdype forestillingen i hans tankeverden / filosofi er altså ikke sin sentrale ide om den evige gjenkomst men heller moren og søsteren.

Og enda mangler i denne setningen den unnværlige forklaringen som Mestermann ga: ikke moren og søsteren men tanken på morens og søsterens gjenkomst er innvendingen mot teorien om den evige gjenkomsten.

Det blir ikke lettere å forstå når man tenker på at "abgründlich" ikke eksisterer som tysk ord - hverken nåtidens eller datidens tysk. Om forfatteren bruker ikke eksisterende ord kan man jo heller ikke stole på at han overholder grammatikalske regler.

Så hele setningen er fullstendig uforståelig for seg selv. Også for en tysker.

Her står det noe å lese om det hele:

http://www.zeit.de/1981/38/nietzsche-unzeitgemaesser-denn-je/seite-3

("Spät bekennt er allerdings einmal, der tiefste Einwand gegen die Idee der ewigen Wiederkunft sei ihm „immer Mutter und Schwester“ gewesen.")

Men jeg ville da ha antatt at selve utsagnet ikke var ment seriøst men ironisk.

For om man tar en tanke som gitt eller som bevis bare fordi en liker eller misliker den da er man jo slettes ikke objektiv lenger eller i det hele tatt noe særlig klartenkt.

Menneskets logikk krever jo determinisme apodiktisk - om en liker dette eller ei - skjønt dette ikke forutsetter noen slags evige "Wiederkunft".

04.02.17 18:23
Takk, 10:41, for kloke ord.
Ja, det er tungt stoff dette (jobber med en Nietzsche-dokumentar), og den er i tillegg på
engelsk, noe som ikke alltid hjelper, siden de i dette tilfellet ofte er nokså slepphendte i
gjengivelsen av sitater. Derfor ville jeg gå til kilden og se hva det TYSKE originalsitatet
var. Og det var ganske innfløkt, det også ... :- )
Signe

04.02.17 20:56
Vær så god. Og lykke til! Det høres meget krevende ut. Gleder meg å se den om en stund. Og atter en gang også fra min side stort kompliment til Mestermann.

02.02.17 13:48, norb77
Hi,

wie übersetze ich ins norwegische
"Ich hoffe wir sehen uns wieder, auf Wiedersehen und macht es gut"
Quasi, ein Abschied auf lange Zeit.
"Jeg håper vi møtes igjen, adjø og ha det bra"?

Dankeschön.

02.02.17 13:59, Mestermann no
Ja, zum Beispiel. Alles korrekt.

02.02.17 20:11
Ja , wenn die Hoffnung an mehrere
gerichtet ist ( macht es gut )
sonst mach's gut.

02.02.17 20:33
An mehrere Personen gerichtet.

02.02.17 21:52
Auf norwegisch macht es keinen Unterschied

02.02.17 09:19
Ich suche die norw. Wörter für 'Ist-Zustand' und 'Soll-Zustand'.
Braucht man um zu beschreiben, wie z. Zt. etwas ist und wo man evtl. hin will, wenn man was an der Situation ändert.
Mvh RS.de

02.02.17 15:53
Hei
Her kan du benytte snarvei-løsning eller en mer beskrivende løsning:
Er-verdi / Skal-verdi eller
aktuell verdi / ønsket verdi, eller
målt verdi / sett-verdi.
Bruker vi eksempelet temperatur kan dette da bli
avlest temperatur / ønsket temperatur

02.02.17 20:43
Regnskap ( ist ) kontra budsjett ( soll )

03.02.17 07:37
Ok. Takk for svarene.
RS.de

03.02.17 16:00
Vielleicht passt ja auch "nåværende tilstand" vs. "ønsket tilstand" bzw. "den ønskede
tilstand(en)?

Gruß
Birgit

februar 2017

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned