april 2011

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.04.11 23:44
Stikkord: Buschwindröschen, hvitveis
Hei, sind hier ein paar sprachkundige Botaniker unterwegs? ich würde gerne wissen, wie der norwegische Blumentyp "hvitveis" auf deutsch oder lateinisch heisst.

Danke!!

30.04.11 23:49
hvitveis - "Anemone nemorosa" Buschwindröschen auf deutsch

01.05.11 22:31
Tusen takk!!

01.05.11 22:35, moonie de
Ach ja, und weiss auch jemand welchen Artikel das Norwegische hvitveis besitzt? Gehe davon aus, dass es maskulin ist?

01.05.11 23:14
Gib hvitveis im Wörterbuch ein und schaue unter DP. Da findest du daß es maskulinum ist :-)

30.04.11 23:15
Stikkord: bei, in der Nähe von, ved
Hallo, eine Frage zu "bei" im Sinne von "in der Nähe von".
Ist "på" das richtige? z.B. Sola på Stavanger
Was ist der Unterschied zum "i"? (örtlich)
Dank im Voraus

30.04.11 23:20
Ich würde dieses "bei" als "ved" wiedergeben: Sola ved Stavanger

02.05.11 19:15
Jeg vil si: "sola i Stavanger"
eller "sola som skinner på Stavanger"

"i" og "på" brukes om hverandre når det er snakk om stedsnavn ;-)

30.04.11 23:03
Hei

Hva er Stellungnahme på norsk??

På forhånd takk

30.04.11 23:17
Stellungnahme - uttalelse (-n,-r,-ne)

02.05.11 07:49
Stillingstagen.
En stillingstagen til : Eine Stellungnahme zu

02.05.11 19:19
Jeg tror det er mening eller opinion?

Er ikke sikker..

30.04.11 20:13
Hei,
ich steh gerade auf dem Schlauch: wie konjugiere ich den å slåss? Jeg slåss?
Danke

30.04.11 21:26
Ja, stimmt. In der Gegenwartsform ist es für alle Pronomen "slåss".

30.04.11 21:40
Danke, gibt es noch mehr dieser Verben?

30.04.11 22:13
Jedenfalls gibt es nicht viele solcher Verben, bei denen Grundform und Präsens identisch sind.
"Synes" fällt mir noch ein.
Es ist auch kein Zufall, dass beide auf "s" enden. Wahrscheinlich handelt es sich dabei um ein Überbleibsel einer alten grammatischen Form, die man heute reflexiv wiedergeben würde.
(Slåss bedeutet eigentlich "slår seg/hverandre")

01.05.11 01:12, Mestermann no
Jeg slåss - jeg sloss - jeg har slåss.

Bemerke die Vokaländerung von å in Infinitiv zu o in Präteritum, analog zu slå: Jeg slår - jeg slo - jeg har slått.

01.05.11 10:17
Spricht man das o in sloss denn auch wie das o in slo?

01.05.11 10:45
Nein, 'sloss' wird genau vie 'slåss' ausgesprochen.

01.05.11 11:36
Danke für alle Anworten.

30.04.11 20:08
Stikkord: Muffensausen
Hei in Deutschland,
könnte mir ein Heinzelnisse erklären warum man in Deutschland sagt: Ich habe muffen sausen. Wenn man Angst hat? Woher kommt der Ausdruck? Ich wurde danach gefragt und kann es nicht beantworten.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.04.11 20:21
Hei,

im Etymologischen Wörterbuch von Röhrich steht: Ihm geht die Muffe: er hat Angst; Muffe steht in diesen neu-umgangssprachlich Wendungen für After, eigentlich das Verschlußstück am Rohrende. Ähnlich: Das Muffensausen bekommen: Angst bekommen.

Röhrich-LdspR Bd. 3, S. 1055-1056) (c) Verlag Herder

Hoffe, das hilft ein bisschen weiter.

30.04.11 20:32
Interessant. Dann ist das ja eigentlich von der Herkunft gesehen ein sehr vulgärer Ausdruck, wird aber verwendet wie eine harmlose Redewendung.

30.04.11 20:44, Geissler de
Naja, genau wie "er hat Schiß".

30.04.11 21:42
Die vulgärere Variante ist wohl "mir geht der Arsch auf Grundeis".

01.05.11 00:38
Und in heute korrektem Deutsch: Muffensausen bzw. Schiss.

02.05.11 06:57
God morgen!
Habt herzlichen Dank für eure Mühen. Ich werde mir überlegen wie ich es gut für die Freunde formuliere.
Wir sind durch eine Radiosendung darauf gekommen in einem Interview in dem ein Kapitän davon erzählt, daß man in einigen Fahrtgebieten "Muffensausen" bekommt, wenn einem kleine Boote weit draußen auf dem Meer begegnen.
Euch allen eine gute Woche vom Claus aus Kristiansand

30.04.11 19:33
Hva heter Maikäfer på norsk? Jeg har googlet og gått på wikipedia uten hell.
(Jeg hater disse ekle dyrene som flyr inn
til soverommet mitt. Tenk at dere tyskere lager
sjokoladefigurer av noe så heslig!?)

30.04.11 20:05
God kveld???
Maikäfer = oldenborre
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

30.04.11 20:21
Ja...nettopp. Disse skapningene tenker jeg på. Huffhuff.
Hater disse dyrene, men her i Tyskland er de desverre fredet.

30.04.11 21:03, Geissler de
I Tyskland har vi et veldig nært og emosjonalt forhold til disse småkrypene. De spiller en
aldri så liten rolle i populærkulturen.
Verdt å nevne er f. eks. fortellingen "Peterchens Mondfahrt" (som handler om en oldenborre
som sammen med to menneskebarn drar til månen for å hente tilbake det sjette beinet sitt),
Reinhard Meys sang "Es gibt keine Maikäfer mehr", barnesangen "Maikäfer flieg" og episoden
i "Max og Moritz".

Oldenborren ble også en symbolfigur for kampen mot miljøgifter siden 70-tallet, da
antallet dyr var blitt drastisk fedusert mellom 50- og 70-tallet pga. sprøyting med DDT og
lignende pesticider.

30.04.11 21:49
For ikke å glemme marsipanfiguren som man kjøper rundt 1. mai.

Lemmi

01.05.11 15:00
Ikke å glemme også den snille oldeborra i H.C. Andersen "tommelise".
Denne tykke brumlebassen med sin imponerende lydstyrke minner jo på en gammel lastebil :)

01.05.11 23:08
Jeg takker for alle svar og nå har jeg i allefall lært hvorfor denne styggingen er så helig i Tyskland. Man finner sjokoladefigurer overalt og "alle" liker de. En jeg kjenner ble trist av å høre at jeg har skylt ned dyrene i do. Det har jeg alstå sluttet med etter at jeg fant ut at de er fredet.

02.05.11 04:23
Det å skylle ned dyr i do burde alle bli trist av, uansett hva slags dyr det dreier seg om...

30.04.11 12:47
Stikkord: hird, Hirt, hjuring, hyrde
Hallo!

Kontekst: Under vignetten ”Fra Hornet” minnes en tidligere lærer og stortingsmann guttedagene som hjuring. En søndag hadde han en spesiell opplevelse da han satt i kirkebenken under en radiooverført gudstjeneste.

”Verken den store hyrden på prekestolen eller den lille hjuringen på kirkebenken klarte å stanse rautinga.”

”Weder der grosse Hirt auf der Kanzel noch der kleine Hirtenjunge auf der Kirchbank erreichten es, das Brüllen zu stoppen.”

Tre spørsmål:
1. Er bruken av preteritum riktig, eller (hvorfor) burde jeg brukt perfektum?

2. Hirtenjunge høres for meg noe poetisk ut. Jf. ”Hyrdene på marken”.
Kunne man ha brukt "Schäferjunge"?

3. Kjenner noen til den etymologiske betydningen av betegnelsen ”hjuring”?

På forhånd takk.

30.04.11 14:15, Mestermann no
Til ditt spørsmål nr 3: Hjuring er en dialektal variant av hyrding, altså det samme ordet som hyrde og Hirt som
kommer av norr. hyrða, hirða, som betyr å vokte, passe, gjete. Sml. forøvrig også hird.

Jeg er ikke tysk, men jeg tror at siste del av din oversettelse heller skal lyde: "...auf der Kirchbank vermochten es, das
Muhen zu stoppen".

For sammenhengens skyld ville jeg også brukt Hirtenjunge om gutten.

30.04.11 14:37
Preteritum er riktig. Jeg (D) støtter ellers Mestermann (selv om jeg ikke liker verbet stoppe/stoppen, som er lånt fra engelsk; beenden er et alternativ).

30.04.11 16:29
Ein Schäfer hütet eine Schafherde. Schafe bölken oder brüllen. Das gibts heute noch.
Ein Hirte hütet Schafe,...,Kühe, die muhen.
Hirtenjunge hütet wohl eher Kühe auf einer Alm in den Alpen, heute wahrscheinlich nicht mehr.

30.04.11 16:40, Mestermann no
EIn "hjuring" hütete auch Kühe auf der Alm (seter) - also würde ich "Hirtenjunge" nehmen.

30.04.11 17:51
Bölken geht gut mit Bölkstoff, aber Schafe bölken nicht, die blöken.

30.04.11 20:43, Geissler de
Wenn man noch ein wenig Lokalkolorit hineinbringen will -- und das liegt bei der Alm ja
nicht so fern --, käme auch der "Hütebub" in Frage.

30.04.11 23:57
Mange takk for alle svar.

01.05.11 09:09
Sammenfatning:

Tysk: Hirtenjunge, Hirtenbub, Hütebub
Bokmål: gjetergutt, hjuring

hyrding m1 (norr hirðingi) hjuring, vaktar, gjetar; leiar
Eng: Shepherd

Ordtak: ”Wie der Hirt, so der Herde”
Konklusjon: Hirt und Herde er mer enn språkling beslektet. :)

01.05.11 09:14
Det skal selfølgelig være: die Herde.

30.04.11 00:23
Hallo,
wäre jemand so nett und schaut sich mal diesen Spruch an?
"Var det ikke for mørket,
så visste vi ikke om sternene."
Also: "Gäbe es das Dunkel nicht,
wüssten wir nicht von den Sternen."

Stimmt das soweit? Gramatikalisch korreckt un richtig geschrieben? Ich möchte mir den Spruch gerne tätowieren lassen, daher müsste ich wissen, ob das so richtig ist! ;)

Vielen Dank vorab!

Viele Grüße Levi

30.04.11 01:37
Hei,
in der Form findet man den Spruch nur auf deutschen Webseiten!

Im norwegischen Web findet man einige wenige (9) Treffer für
"Var det ikke for mørket så visste vi ikke av stjerner."

Aber bevor du dir das tätowieren lässt, mal abwarten was die norwegischen Muttersprachler hier im Forum dazu sagen...

30.04.11 01:55, Mestermann no
Var det ikke for mørket, ville vi ikke visst om stjernene. Oder: Var det ikke for mørket, (så) visste vi ikke om stjernene.
Var det ikke for mørket, ville vi aldri se stjernene.

Das wären mögliche Übersetzungen. Aber wie 01:37 schreibt, ist das durchaus kein übliches Sprichwort auf Norwegisch.
In meinen Ohren klingt es ein wenig albern, aber das ist wohl Geschmackssache.

01.05.11 13:30
En litt kortere form kan være:
"Uten mørket hadde vi ikke/aldri sett stjernene".

En omskrivning, som jeg synes høres bedre ut, er:
"Hvis solen alltid skinte, hadde vi aldri sett stjernene."

(- og da ser jeg bort fra "morgenstjernen", siden Venus teknisk sett ikke er noen stjerne men en planet...)

Akel (N)

01.05.11 16:50
Vielen lieben Dank für die zahlreichen Antworten! Ich glaub ich nehme dann doch besser einen anderen Satz! ;o)

Danke nochmal!

Levi

29.04.11 19:52
Hei,

in einem Text über das "Rote Buch von Montserrat" (Llibre vermell de Montserrat; = eine mittelalterliche Handschrift, in der u. a. mehrere Pilgerlieder niedergeschreiben sind) fand ich den Ausdruck "bomfaderullan-musikk", den ich vergeblich im Wörterbuch gesucht habe. Kann mir jemand weiterhelfen? Das wäre wirklich super.

Tusen takk på forhånd!

Birgit

29.04.11 21:19, Geissler de
Das würde ich ganz einfach mit "Bumsfallera-Musik" übersetzen. Also beschwingte (Blas-)
Musik.

29.04.11 22:50
Aha! Kein Wunder, daß ich das so nicht wirklich im Wörterbuch gefunden habe. Bis auf die Tatsache, daß es im konkreten Fall nicht um Blasmusik, sondern um die - sehr beschwingte - Musik eines mittelalterlichen Ensembles geht, trifft Deine Übersetzung/Erklärung die Sache "midt i blinken". Vielen Dank!

Birgit

29.04.11 14:12
Hei,

ich lese gerade einen Text (blogg) mit dem Titel "Bortkasta plakater", in dem es um die oft nur geringe Wirkung bzw. Wirksamkeit von Konzertplakaten geht.

Dabei habe ich Verständnisschwierigkeiten bei folgendem Satz(teil):

"Det er ingen som blir sett på som teit om de ikke mener at koret ditt er Guds gave til konsertgjengere."

Es geht mir dabei nur um den ersten Teil des Satzes; ab ...at koret ditt... hab ich es wieder verstanden.

Im voraus lieben Dank für Eure Hilfe.

29.04.11 15:32
Niemand wird als blöd angesehen, nur weil er nicht der Meinung ist, dass...

29.04.11 15:33
eller bare: ... , wenn er nicht der Meinung ist, ...

29.04.11 17:25
Takk skal du ha!

29.04.11 17:30
Oder (wenn es sich bei 15:32 und 15:33 um ZWEI freundliche Übersetzungshelfer handelt):

Takk skal dere ha!

29.04.11 14:10
Stikkord: Berufsausbildung, Lehre, Lehrling, læra, lære, lærling
Hei, eine Frage zur umgangssprachlichen Übersetzung von "Lehre", also Berufsausbildung.
Ist das auch einfach mit "lære" OK, oder besser yrkesutdannesle?
Dank, vorab schonmal

29.04.11 15:14
Er ist Lehrling beim Schuster Müller:
Han går i lære/er lærling hos skomaker Müller.

29.04.11 15:59, Mestermann no
Er ist in der Lehre = Han er/går i lære.
Mündlich: Han er i læra.

29.04.11 17:00
Danke, spricht man von einer "Lehre" auch im Zusammenhang mit einer Qualifikation?
z.B. "Er hat eine Lehre" (als Schuhmacher); "Er hat eine kaufmännische / technische Lehre"
Eigentlich korrekterweise "Berufsausbildung", doch man spricht wohl mehr von einer "Lehre".

29.04.11 18:37, Mestermann no
Nja, man kann sagen: Han har gått i lære som skomaker. Han gikk i skomakerlære. Han er utlært skomaker.
Normalerweise würde man für "Lehre" im sinne von Ausbuldung sagen: Han er utdannet skomaker. Han har teknisk
yrkesutdannelse.

"En lære" bezieht sich auf Norwegisch meist auf eine Doktrine, z.B.: Den kristne lære. Muhammeds lære. Luther innførte
en ny lære.

29.04.11 13:21
Hei, jeg skal bake igjen og lurer på hva allzweckmehl er på norsk?

Mvh

Jannicke

29.04.11 13:26, Mestermann no
Siktet hvetemel.

29.04.11 12:07
Hei,

auf einer Karte las ich "Hjertelig til lykke!", wie kann man das am besten übersetzen?

Danke

29.04.11 12:23
Entschuldigung, hab es im Wörterbuch gefunden, herzlichen Glückwunsch.

29.04.11 11:18
Stikkord: russeknuter
Hej,

entspricht

russeknuter = Abiturientenaufgaben

Danke

29.04.11 11:40
Nicht im Sinne von Aufgaben, die im Rahmen der Abiturprüfung gestellt werden. Die russer stellen sich "Spaßaufgaben" (manche sind nicht ungefährlich), und für jede erledigte Aufgabe bekommt man einen Knoten.

29.04.11 12:14, Mestermann no
Die Knoten bekommt man dann im schwarzen Schnur der Russemütze.
Das Knotenreglement ist kompliziert und unterschiedlich von Stadt zu Stadt, aber man bekommt z.B. einen Knoten für
jede Nacht, die man wach gewesen ist, einen Weinkorken im Schnur für eine Flasche wein getrunken in 20 Minuten,
einen Bierkorken für einen Kasten Bier getrunken in 24 Stunden, einen Doppelknoten wenn man einen Polizist geküsst
hat usw usf.

29.04.11 21:22, Geissler de
Um das zu verstehen, muß einem freilich das ganze Russ-Wesen (fast hätte ich "Unwesen"
geschrieben) geläufig sein. Einer der seltsamsten Bräuche, die ich jemals irgendwo
beobachten durfte. Insbesondere werde ich nie kapieren, wieso das vor den Prüfungen
stattfindet.

29.04.11 21:30
Russetiden er det verste jeg vet om. Hva er vitsen? Bare tull, full og bråk

29.04.11 09:09
Ich verbessere gerade Aufgaben von meinen Schülern und da geht es ums Skispringen. Auf Norwegisch sagt man da, wenn man schlecht springt: "Han/Hun landet på kulen." Was sagt man dazu auf Deutsch? Danke im Voraus! Kari

29.04.11 10:02
Hanhun landet på kulenkollen:
Er sie landete auf der Kuppe ( wahrscheinlich ganz konkret und nicht ein bisschen
vor oder hinter der Kuppe - als Bezeichnung kurz gesprungen.)
Und wahrscheinlich ist Kuppe nicht zweideutich wie bei diesem
unbekannten Autor :
" En avdanka skihopper fra Vollen
hadde fått litt for mye i knollen
og han tenkte som så
at nå må du stå
da han landa en tanke under kollen "

Oddy

29.04.11 10:11
Danke!

29.04.11 10:24, Geissler de
Das ist aber im Deutschen überhaupt nicht als Ausdruck bei Skispringen geläufig. Ich kann
mich nicht erinnern, das in 25 Jahren auch nur einmal von einem Sportreporter gehört zu
haben.
Außer "er ist zu kurz gesprungen" und "er ist abgestürzt" fallen mir gerade keine Ausdrücke
für mißlungene Sprünge ein.

29.04.11 11:04
Geissler.
" Han hopper som ei kråke "
Wie drückt man das auf Deutsch aus ?
Oddy

29.04.11 11:11
Man kann "auf dem Vorbau" landen, aber das ist dann schon richtig schlecht (und trifft oft Unerfahrene gerade beim Skifliegen). Aber es ist kein fester Ausdruck für einen schlechten Sprung.

28.04.11 16:35
Stikkord: bli, blir, skal, werde, werden, wird
Hallo,
wann gebe ich weden wird mit skal und wann mit bli blir wieder?

"Man kann nur hoffen, dass er bald gesund wird" heißt das: "Man kan bare haape at han skal / blir snart frisk igjen.

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

28.04.11 16:50, Geissler de
Es verwirrt nicht nur Deutschlerner, sonder auch deutsche Fremdsprachenlerner, daß das
deutsche "werden" drei ganz verschiedene Bedeutungen hat.

1) Zustandsänderung:
Jan wird heute Vater
Du bist aber braun geworden.
Das ist das norwegische bli: Jan blir pappa i dag. Så brun du har blitt!

2) Futur:
Nächste Woche werde ich kündigen.
Hier verwendet das Norwegische (neben anderem) skulle: Neste uke skal jeg si opp
jobben.

3. Passiv:
Mit dem Fieberthermometer wird die Körpertemperatur gemessen.
Das drückt Norwegisch mit bli oder dem s-Passiv aus:
Med et febertermometer blir kroppstemperaturen målt.
Med et febertermometer måles kroppstemperaturen.

29.04.11 17:36
sehr gute Erklärung, ich habe die Tags noch eingefügt

28.04.11 16:15
Hallo,
kann mir bitte jemand folgenden Satz übersetzen?!

Som sykmeldt/permitert i 2011 opparbeider du deg feriepenger
men det er jo mindre enn om du var i jobb, så ferie kan du ta.

Danke für die Hilfe!

29.04.11 08:39
Hei ????
Som sykmeldt/permitert i 2011 opparbeider du deg feriepenger
Als 2011 krank gemeldete(r)berurlaubte(r) hast du dir Urlaubsgeld erarbeitet/
men det er jo mindre enn om du var i jobb, så ferie kan du ta.
aber es ist ja weniger als wenn du gearbeitet hättest, so Urlaub kannst du nehmen.
God fredag fra Claus i Kristiansand

29.04.11 15:55
Tja, verstehe ich trotzdem nicht so ganz was nun gemeint ist...

Aber trotzdem danke!

30.04.11 16:09
Ist auch ziemlich uneindeutig, was eigentlich gemeint ist.
Der letzte Teil ("Urlaub kannst du nehmen"), folgt nicht aus dem mittleren Teil ("weniger Geld als wenn du gearbeitet hättest").
Da hilft wohl nur noch mal nachfragen...

28.04.11 15:55
Hallo,
kann mir jemand erklären, warum in meiner Grammatik "Der Unbekannte ..." mit "Den ukjente ..." und nicht mit "Ukjenten ..." widergegeben wird.

Und noch eine allgemeine Frage:
Ich merke immer wieder, dass ich in meinem Sprachkurs fast alle norwegischen Sätze verstehe, aber beim Übersetzen vom Deutschen ins Norwegische liege ich fast immer daneben. Die Übungen in meinem Sprachkurs laufen letztlich darauf hinaus, dass ich die Sätze auswendig lerne. Nur das kann es ja wohl irgendwie nicht sein. Zumal ich merke, dass mir das nicht wirklich hilft, dann auch andere Sätze richtig zu übersetzen.
Hat jemand einen Tipp, wie ich da besser und sicherer werden kann?

Vielen Dank im Voraus für eure Hilfe.

28.04.11 16:09, Geissler de
Das liegt daran, daß der "ukjente" ebenso wie der deutsche "Unbekannte" auch als
substantiviertes Adjektiv nach wie vor wie ein Adjektiv behandelt wird. Das ist ganz
regelmäßig im Deutschen wie im Norwegischen.

Es heißt also "ein Unbekannter" ebenso wie "ein unbekannter Mann", "der Unbekannte" ebenso
wie "der unbekannte Mann", "eines Unbekannten" ebenso wie "eines unbekannten Mannes" usw.
Die gleichen Endungen wirst Du bei "der Deutsche" feststellen, aber nicht etwa bei "der
Brite" -- das nur, um den Unterschied zwischen Adjektiv- und Substantivendungen zu
verdeutlichen.

Das Gleiche ist der Fall mit "den ukjente" ebenso wie "den ukjente mannen". Genause z. B.
"den fremmede" und "Den Gaadefulde". :-)

28.04.11 16:30, Geissler de
Zu den Sätzen: Ich finde es im Gegensatz zu Dir sehr sinnvoll, ganze Sätze auswendig zu
lernen. Wenn Du nur Vokabeln und Grammatik übst, wird der Satzbau immer deutsch klingen.
Erst durch das Einüben ganzer Sätze wirst Du nach und nach durch Analogiebildung in der
Lage sein, ein idiomatisches (natürliches) Norwegisch zu lernen.

Hilfreich ist es auch, die Sätze wiederholt laut zu lesen.

Apropos "wiederholt": Ebenso wie "wiederholt" hat auch "wiedergeben" das Präfix "wieder-",
also "zum weiteren Mal". "Wider-" dagegen heißt "gegen" und kommt vor in "widerstehen",
"widerspiegeln", "Widerrede".

30.04.11 18:41
Ich stimme Geissler voll und ganz zu. Man sollte immer ganze Wendungen/Formulierungen lernen, nie nur Wörter. Norwegisch->Deutsch ist für Deutsche sehr einfach, aber Deutsch->Norwegisch ist ähnlich arbeitsintensiv wie in vielen anderen Sprachen auch.

28.04.11 14:13
Stikkord: Drehbuchautor, manusforfatter
Hallo?
Wie heißt der Drehbuchautor auf norsk?

Viele Grüße

28.04.11 14:27, VG_V0 de
Das müsste der manusforfatter sein.
Vo

28.04.11 13:53, Heiner
Hei an alle.

Ich bin neu hier und relativ neu bei Norwegisch.
Aber bei dem Eintrag morsom
dp morsom (adj), adv.: morsomt g amüsant (adj)
dp morsom (adj) belustigend (adj)
dp morsom (adj), adv,: norsomt g lustig (adj)
dp morsom (adj), adv,: norsomt g spaßig (adj)
ist da norsomt als Adverb zu morsom wirklich richtig?
Google findet tatsächlich 319 Einträge.

Takk Heiner

28.04.11 15:22, Mestermann no
Das müssen 319 Tipfehler sein. + die 2 Fehler im Wörterbuch.

28.04.11 16:09, Heiner de
Mange takk,

wer korrigiert die denn im Wörterbuch? Da ich mich erst seit 5 Monaten mit Norwegisch beschäftige, möchte ich da noch nicht "rumfummeln".

Gibt es irgendeine Stelle, wo man "vermutete" Fehler melden kann und sich dann norsk-Profis um die Korrekturen kümmern?

Gruß Heiner

28.04.11 16:36, Geissler de
Jetzt, wo Du es sagst: Früher gab es auf der Wörterbuchseite einen Knopf für Vorschläge und
KOrrekturen -- wo ist der denn hingekommen?

28.04.11 22:27, Heiko de
Korrekturvorschlaege oder neue Vokabeln koennen durch den Knopf Aenderung/Neueintrag an uns geschickt werden. Der Knopf taucht auf wenn man im Woerterbuch nach etwas gesucht hat.

28.04.11 22:49, Geissler de
Das war's -- danke, Heiko!

28.04.11 07:34
Lese gerade ein Buch und bin über zwei Formulierungen gestolpert; die eine ist 'Det får være måte på' (da sstehe ich total auf dem Schlauch und auch aus dem Zusammenhang ergibt sich nichts. Die andere lautet: 'De fikk servert den andre pizzaen, og satte til livsstørstedelen av den også. Also: diese Pizza wird gegessen, aber wieso wird sie ins Leben gerufen?
Mvh RS.de

28.04.11 08:18
" Det får være måte på ! "
" Es muss doch Grenzen geben ! "
" Sette til livs " ( " zu Leibe setzen " ) - den Bauch füllen mit ...
Kurz und einfach essen.
Oddy

28.04.11 08:22, Geissler de
det får være måte på: je nach Kontext "jetzt reicht's aber", "alles hat seine Grenzen", "nun
mal halblang"

satte til livs størstedelen: "liv" ist hier der Leib, "hat sich den größten Teil
einverleibt"

28.04.11 08:32
Oh, takk. Å sette til liv..... das ist aber auch nicht soooo leicht zu erraten. Eiverleiben ist ja auch im Deutschen nicht mehr so gebräuchlich.
RS.de

28.04.11 08:47
Zu sich nehmen, einnehmen.
Sette til livs en mengde kalorier : Sehr viele Kalorien einnehmen.
Oddy

28.04.11 00:00
Hei allesammen!
Kanskje dere kan hjelpe meg med et spørsmål om et ord på svensk:
hva heter "gjennomsnittlig inntekt" på svensk? Eller "gjennomsnittslønn" går også.
Altså det man tjener per måned før skatt.
Takk for hjelpen!
Hilsen far Malin

28.04.11 03:05, Mestermann no
Genomsnittsinkomst, genomsnittslön.

02.05.11 12:47
Hei Mestermann!
Tusen takk for svaret!
Hilsen fra Malin

27.04.11 21:48, Wanne Eis
Heihei alle sammen,

ich habe mal wieder ein Problem mit einem alten Zitat von 1841. Leider sind vom Verfasser, dem Landschaftsmaler J.C.Dahl, zwei inhaltlich/grammatisch falsche Formulierungen hineingepackt worden (so zumindest vom Herausgeber mit (sic) hervorgehoben) - mal ganz abgesehen von den Schachtelsätzen!

„En Maler maa som en sand Digter, ej rette sig efter den herskende ofte fordærvede Smag, men søge at danne og lede til det rigtigere Naturlige og bedre. – Et Landskab maa ej allene fortsætte os i et bestæmt Land eller Egen, men have det caracteristiske af dette Land og Natur det maa for den følende Besjuaer tiltale han (sic) paa en poetisk maade – maa tillige saa at sige fortælle ham om Landes (sic) Natur – Bygningsmaade – Folk og Skikke – Ofte Idyllisk, ofte historisk – Mellancolisk – det de var og er – om jeg saa maa udtrøkke mig.

Meine holprige Übersetzung:
„Ein Maler muss wie ein wahrer Dichter, sich nach dem herrschenden, oft verdorbenen Geschmack richten, aber versuchen das richtige(re) Natürliche und Bessere zu gestalten und hin zu führen. – Eine Landschaft muss uns … alleine in ein bestimmtes Land oder eine Gegend (?) versetzen, aber das charakteristische von diesem Land und seiner Natur haben, es muss den fühlenden Betrachter auf eine poetische Weise gefallen – muss sich so hinzufügen, dass es ihm von der Landesnatur erzählt – der Bauweise – Volk und Brauch – oft idyllisch, oft historisch – melancholisch – das, was sie sind und waren (Wer/ was jetzt?) – falls ich mich so ausdrücken kann.“

Tusen takk im Voraus!

27.04.11 22:10, Geissler de
Zuerst die Wörter, mit denen du Probleme hast:
ej = ikke
"danne" würde ich als "bilden" im Sinne von "erziehen" verstehen.
egen = egn (richtig erkannt
sige = si
de = Landes Natur – Bygningsmaade – Folk og Skikke
"må" für "kan" ist Dänisch

Meine Übersetzung würde lauten:
Ein Maler darf sich, wie auch ein wahrer Dichter, nicht nach dem herrschenden, oft
verdorbenen Geschmack richten, sondern versuchen, zum richtigeren Natürlichen und Besseren
hin zu bilden und zu führen. Eine Landschaft soll uns nicht nur in ein bestimmtes Land
oder Gebiet versetzen, sondern auch das charakteristische von Land und Natur haben -- es
muß den fühlenden Betrachter auf eine poetische Weise ansprechen, es muß ihm sozusagen
gleichzeitig etwas über Natur, Bauweise, Volk und Brauchtum des Landes erzählen, mal
idyllisch, mal historisch -- melancholisch -- wie sie sind und wie sie waren -- falls ich
das so ausdrücken kann.

Naja, ein begnadeter Stilist war er ja nicht, aber schön malen hat er können.

27.04.11 22:35, Wanne Eis de
Der Gute hat beim Verfassen dieser Zeilen bereits 30 Jahre lang im Ausland gelebt, die meiste Zeit davon in Deutschland. Vielleicht ist sein Norwegisch deshalb so verkümmert.
Eine ganz wunderbare Übersetzung, die du mir da geliefert hast!
Vielen Dank!

28.04.11 05:29, Mestermann no
Eine sehr gute Übersetzung. IC Dahl war übrigens Sohn von einem armen Fischer und Fährmann aus Eivindvik in
Sogn og Fjordane, und besaß zunächst kaum eine literarische und gar keine akademische Bildung. Anfangs wollte er
Handwerker (Dekorationsmaler) werden; da sein grosses Talent aber von einflussreichen Menschen in Bergen erkannt
wurde, bekam er durch ihre Hilfe und Spenden die Möglichkeit, in der Kgl. Akademie der Künste in Kopenhagen zu
studieren. Von dort ging der Weg allmählich nach Dresden, wo er 1824 Professor an der Kunstakademie wurde.
Interessant in diesem Zitat ist z.B. "om jeg saa maa udtrökke mig", wo "udtrökke" ganz deutlich "Volkssprache" ist.
Die Rechtschreibung im Zitat ist chaotisch ("allene", "Egen", "Mellancolisk") und der Satzbau sehr mündlich. Insofern
erinnert er an ein anderes "Naturtalent" aus Norwegen, Olaf Gulbransson, der etwa 100 Jahre später in der
Kunstakademie zu München ebenfalls Professor wurde, und der auch Norwegisch und Deutsch etwa so schrieb, wie
er sie sprach. Es kommt aber natürlich jeweils auf den Inhalt an. Interessantes Zitat.

28.04.11 15:51, Geissler de
In meiner Übersetzung fehlt übrigens noch ein Wort. Es muß heißen: "... sondern muß
versuchen

27.04.11 21:00, Nissetassen
Hei. Et lite ferskingspørsmål. Jeg skal oversette setningen "Skatten ligger begravd ved
koordinatene XXX YYY." Kan dette oversettes til "Der Schatz ist bei den Koordinaten XXX YYY
begraben."?

27.04.11 21:45
jo, det går bra.

27.04.11 21:50
Nei, det heter "VERgraben" i denne sammenhengen.

Det er forskjell mellom begraben (begravd) og vergraben (nedgravd) på tysk.

27.04.11 22:04, Nissetassen
Hei igjen. Takker så mye for svar!

27.04.11 16:43, scotty8
Stikkord: helt, helt fra
moin, ein Frage zu "helt fra" z.B. det snødde helt fra november
Hier im Wörterbuch ist helt mit ganz, gänzlich, völlig übersetzt, doch das stimmt wohl nicht ganz, oder?

27.04.11 17:24, VG_V0 de
Das stimmt schon.
Auf Deutsch kannst Du ja auch sagen, dass es die ganze Zeit seit November geschneit hat (auch wenn das sicherlich nicht jeden Tag tatsächlich der Fall war). Wir brauchen halt zusätzlich das Substantiv Zeit, um einen korrekten Satz zu bilden - das kann der Norweger sich sparen, und der Satz ist trotzdem verständlich.
Vo

27.04.11 18:28, Mestermann no
RIchtig wie Vo schreibt; zusätzlich wird "helt" in zeitlichen Zusammenhängen gern auch mit "siden", seit, benutzt:

Det snødde helt fra november.
Det har snødd helt siden november.

27.04.11 12:23
Wenn man ausdrücken will, dass jemand spinnt, kann man da sagen: "du er jo ikke helt riktig"?

27.04.11 14:31, Mestermann no
Es kommt auf den Zusammenhang an.
"Du er jo ikke riktig klok," "du er ikke helt rett", "du er gæren", "du er gal", "du er sprø", "du er rusk", "du tuller", "du er
tullerusk", "du roter", "du har gått fra vettet" usw. usf. sind mögliche Beschreibungen des norwegischen Spinnens.

27.04.11 11:11
Stikkord: minigolf
Hi ihr alle! was heißt Minigolf auf norwegisch?

27.04.11 11:11
schon gut....gefunden

27.04.11 12:23, Mestermann no
War wohl nicht so schwierig, gel? ;-)

26.04.11 20:16
Stikkord: firmaområde, Firmengelände
Hei,

wie kann man "auf dem Firmengelände" übersetzen? Also zB. ein Auto, das auf dem Firmengelände steht. På firmaets området? Oder anders?

Danke

26.04.11 21:10
Ja , " på firmaets område " oder " på firmaområdet "

Lemmi

01.05.11 13:51
"Firmaområdet" klinger ikke helt godt i mine ører.

En alternativ er forøvrig: "På firmaets/selskapets tomt".

Akel (N)

01.05.11 13:52
(Skal selvfølgelig være "Et alternativ...")

Akel (N)

26.04.11 14:44, Ulrike Wälder
Stikkord: Lausbub, Lausejunge, lausunge
Heihei!

Hab mal eine Frage: Besteht ein sprachlicher Zusammenhang zwischen dem norwegischen "lausunge" (uneheliches Kind) und dem deutschen "Lausejunge" (liebevoller Ausdruck für frecher Junge)?

Dank euch für die Antwort(en)
Ulrike

26.04.11 14:54
Sieht nicht so aus:
http://de.wikipedia.org/wiki/Lausejunge

Mvh RS.de

26.04.11 15:02, Ulrike Wälder de
Ist mir schon klar, dass sich das Wort im Laufe der Zeit verselbständigt hat, ich wollte aber gern wissen (und fand da auch nichts drüber im Netz), ob mit "Laus" das kleine Tierchen gemeint ist oder halt doch das norwegische "laus" im Sinne von "heimatlos" oder gar "vogelfrei".

26.04.11 15:15, Mestermann no
Laut Wikipedia: Ursprünglich war „Lausbube“ eine Bezeichnung für Ministranten in der Heiligen Messe. Als diese noch in
Latein gelesen wurde, lautete ein häufiger Beitrag des Ministranten zur Liturgie: Laus tibi Christe („Lob dir, Christus“).

Laus im Norwegischen "lausunge" hat aber weder mit "Laus tibi Christe", noch mit dem Tierchen "Laus" zu tun, sondern
mit "laus" im Sinne von "løs", also: nicht verbunden, gelöst.

Lausunge und Lausjunge sind also was die Übersetzer gern "Falsche Freunde" nennen; die Ähnlichkeit beruht auf einen
Zufall, aber sie bedeuten nicht das gleiche.

26.04.11 15:21, Ulrike Wälder de
Dankeschön!

26.04.11 15:29, Geissler de
Die Herleitung von einer angeblichen Bezeichnung für Ministranten halte ich für fragwürdig;
sie erscheint mir extrem unplausibel.

Davon abgesehen spricht auch nichts für einen Zusammenhang mit norw. laus. Das deutsche
Kognat "los(e)" hat seit dem Althochdeutschen nie etwas anderes als den Stammvokal "o"
gehabt, wo sollte da das "au" herkommen?

26.04.11 15:35
Bei uns kann " rakkerunge " dasselbe wie Lausejunge/Lausbub bedeuten .
( hyggelig skjellsord ): " Du din rakkerunge, la katta være i fred! "
Rakkerunge : Sohn des Scharfrichters.

Oddy

26.04.11 15:48, Mestermann no
@Geissler: Naja, was Wikipedia schreibt.... http://dwds.de gibt die Herkunft von "Lauser" (als Synonym zu Lausbub,
Lausbengel) mit Laus (dem Tierchen) an, während http://etymologie.tantalosz.de die Bedeutung gleich mit der aus
Wikipedia angibt. Hier muss wohl jemand im grossen Duden nachschlagen.

26.04.11 15:57, Mestermann no
...Und http://www.etymologie.info/ gibt dieselbe Bedeutung als Wikipedia an.

26.04.11 16:17, Geissler de
Die Seite ist ja eine Frechheit. Wie soll man da was finden? Wer die Seite verbrochen hat,
kann nicht ganz bei Trost sein. Ich habe jedenfalls den Eintrag nicht finden können.

Abgesehen davon: Daß einer vom anderen abschreibt, ist nichts Neues, und schon gar nicht
in den Zeiten des Internets.

Mir ist übrigens noch was eingefallen, was die Wikipedia-Erklärung unplausibel macht: Das
"Laus tibi, Christe" (im modernen, deutschen Ritus "Lob sei dir, Christus") wird nicht von
den Ministranten gesagt (die sagen überhaupt sehr wenig während der Messe), sondern von
der Gemeind, und auch in der lateinischen Liturgie war und ist das so.

Wer das geschrieben hat, kennt sich also mit dem katholischen Ritus nicht besonders aus.

26.04.11 16:24, Geissler de
Und auf der Diskussionsseite noch ein interssanter Hinweis, der die Ministrantentheorie wohl
endgültig beerdigt: In der Schweiz heißt es "Luusbueb", denn das Schweizerdeutsch hat die
von der Steiermark ausgehende Vokalverschiebung vom langen "u" zum "au" (Huus -> Haus, uf ->
auf usw.) nicht mitgemacht. Das Tierchen heißt also in der Schweiß auch "Luus", im
katholischen Ritus wurde aber selbstverständlich auch in der Schweiz "Laus" gesagt.

26.04.11 16:38, Mestermann no
Interessant. Dann scheint wohl die Erklärung "Laus tibi" eine hübsche Privatetymologie zu sein...

26.04.11 16:43, Ulrike Wälder de
Ihr seid Klasse - vielen herzlichen Dank für Nachdenken und intensive Recherche!

Ulrike

26.04.11 21:07
Lauser : mutwilliger, dreister, frecher Junge. Auch Kosewort. Er gilt als verlaust und wird als ebenso lästig empfunden wie Ungeziefer. ( Belegt ab ca 1800 )

Lausjunge : frecher,unverschämter Junge ( beleget seit dem 18. Jhr. )

Quelle : Küpper, " Wörterbuch der deutschen Umgangssprache"

Lemmi

26.04.11 14:17
Stikkord: friår, Sabbatjahr
Hallo Freunden!

Finnes det er ord for friår på tysk?

26.04.11 14:40
Både og.... Det finnes utrykket : Sabbatjahr eller Sabbatical eller du sier 'ein freies Jahr'.
Mvh RS.de
(btw: Hallo Freunde)

26.04.11 13:52
Heisan!

Jeg lurer på om den personlige pronomen "meg" skal stå i dativ i setningen "jeg ønsker meg..." siden meg står som
indirekte objekt?

Ich wünsche mir?

Takker på forhånd! :)

26.04.11 13:58
Som i setningen "jeg ønsker meg en gutt og to jenter".

26.04.11 14:18
Ja, det stemmer. "Ich wünsche mir einen Jungen und zwei Mädchen."

26.04.11 13:16
Hei :)

Jeg ønsker å skrive: en ut av jentene.
Skal dette skrives ved dativ preposisjonen aus (ut av) eller von (av)?
Eller kan man og skrive eines der Mädschen?

Takk på forhånd! :)
Andra

26.04.11 13:28, Geissler de
von er riktig: eines von den Mädchen.
"Eines der Mädchen" er også helt korrekt.

26.04.11 13:52
ok, danke schön! :)

26.04.11 11:26
Wie sagt man auf deutsch: "boka handler om"

26.04.11 11:28
In dem Buch geht es um ...
Das Buch handelt von ...

26.04.11 08:19
Stikkord: Currywurst, Eisbein, fleskeknoke, svineknoke
Wie heißen die beiden deutschen Nationalgerichte Currywurst und Eisbein auf Norwegisch?

26.04.11 08:44
Currywurst: Pølser i karrisaus
Eisbein ( Schweinsknöchel ) : Svineknoke/fleskeknoke

26.04.11 12:45
Aber "pølser i karrisaus" sind nun wirklich nicht dasselbe wie die deutsche Currywurst :)))

26.04.11 08:15
Hallo,

wie heißt "Fachwerkstatt" auf Norwegisch, wisst Ihr das?

26.04.11 08:46
Autorisert verksted/merkeverksted

25.04.11 21:54, rsaar
Stikkord: fundiert, velfundert
Das Wort "fundiert" findet sich leider nicht im Heinzelnisse Wörterbuch.
Wie würdet Ihr "fundierte Kenntnisse" übersetzen?

25.04.11 23:50, Mestermann no
Velfunderte kunnskaper.

25.04.11 21:16
Stikkord: chillen, chiller, chillern, chiller'n, kul type, ta det kul, ta det kuli, å kule
hei,
jeg har et spørsmål. hva er "er ist der groesste chiller, den ich kenne" på norsk?
"ham er storste chiller'n som jeg kjenner"?!
unnskyld min dårlig norsk!
jeg bare lære norsk på egen hand..
hilsen vanessa

25.04.11 21:44
Hallo,
ich weiß nicht, ob man in Norwegen in der Jugendsprache den Ausdruck "Chiller" kennt, aber abgesehen davon heißt es übersetzt:

"Han er den største 'chilleren' som jeg kjenner."

Wobei das "som" in der Situation meist weggelassen wird:

"Han er den største 'chilleren' jeg kjenner."

25.04.11 22:51
uupsi, okay! dankeschön! :))

26.04.11 20:05
Ich bin fast sicher, dass "Chiller" in Norwegen nicht, bzw. nicht so oft wie in Deutschland verwendet wird, eine Entsprechung fällt mir allerdings auch nicht ein.

26.04.11 22:58, Geissler de
Ist jemand so nett, mir (und anderen, die sich vielleicht nicht zu fragen trauen)
mitzuteilen, was denn ein "Chiller" ist?

27.04.11 01:15
Chillen ist Jugendsprache für entspannen, "es langsam angehen lassen", etc. Ein Chiller ist demnach ein lässiger Kerl. Das Wort hat sich aber auch dahingehend verselbstständigt, dass es einfach ein "cooler Typ" sein kann. Jugensprache halt.

27.04.11 12:21, Mestermann no
Auf Norwegisch haben wir das Verb: Å chille, also zu chillen; weiter "å være på chiller'n", es sich langsam angehen
lassen.

"En chiller" gibt es mir bekannt als Wort aber nicht; da würde man eher "en kul type" od. "en kul fyr" sagen. Da "kul" vom
engl. "cool" herstammt, hat "kul" auch die Bedeutung "ruhig, gelassen", vgl. "kule ned", "ta det kuli".

Im erwähnten Beispiel also: "Han er den kuleste typen jeg kjenner." Eventuell: "Jeg kjenner ingen som er så på chiller'n
som ham", "jeg kjenner ingen som tar det så kuli som ham."

25.04.11 20:52
einen Beitrag leisten...

Danke für eure Hilfe!

Mvh

Mareike

25.04.11 23:50, Mestermann no
Je nach Zusammenhang: Yte et bidrag, od. gi et bidrag, bidra, gi sitt bidrag med.

25.04.11 20:37
Hei! :)

Jeg lurer på om noen kan en god oversettelse for uttalelsen: bare for morro (skyld) ?

M.v.h Andrea

25.04.11 20:44, Ulrike Wälder de
"Nur zum Spaß" (aber "moro" nur mit einem R?)

25.04.11 23:23
fester Ausdruck dafür: Aus Spaß an der Freude.

25.04.11 20:26, Johanna Roos
Kann noen oversette dette for meg?

For hver gang hun kommer bort i dem står smerten som en pil i henne.(Wassmo.-Veien å gå. S.100)

Hva betyr "hun kommer bort". Tusen takk for hjelpet.
Johanna

25.04.11 21:02
Jedes Mal wenn sie sie berührt, durchsticht ihr der Schmerz wie ein Pfeil

Also: å komme bort i noe - ist mit irgendetwas in Berührung zu kommen.
Und: Værsågod for hjelpen :-)

Anne(N)

25.04.11 23:24
... durchsticht sie ...

26.04.11 16:11
oops....sorry....Bewegung...:-)
Anne(N)

26.04.11 16:48
In diesem Fall, Anne, Værsågod for hjelpen. Johanna (CH)

01.05.11 13:59
Her ville jeg heller skrevet ".. kommer borti dem ...".

Akel (N)

25.04.11 19:12
Stikkord: rørte bær, rårørte bær, syltetøy
Hei alle sammen!

Kan noen forklare meg hva "rørte bær" er??? Er det det samme som syltetøy eller er det noe helt annet???

Takk på forhånd!

25.04.11 21:05
Mja....sånn noenlunde som syltetøy. Det er bær som er rørt sammen.....:-) Also
zusammengerührte (zermatschte Beeren) - ohne kochen usw. Aber durchaus als Marmelade zu
verwenden.... hält wohl nur nicht so lange:-)
Anne (N)

26.04.11 00:32, Mestermann no
Det er, som Anne forklarer, bær som er rørt sammen til de er gått delvis i oppløsning, vanligvis rørt kalde (rårørte bær),
eller over svak varme. Det er vanlig at man tilsetter sukker og/eller litt sitronsaft, men slett ikke alltid. Smaken er
friskere enn av syltetøy, og i sesongen er det derfor vanlig at man bruker rørte bær i stedet for syltetøy.

25.04.11 15:41
Hei, jeg ønsker å lage vafler og trenger seterrømme. Hva er dette på tysk? Eller kan jeg erstatte det med noe
annet som fåes kjøpt i Tyskland??

25.04.11 16:31
Jeg tror ikke at vi har noe som er akkurat som seterrømme, men det skal være mulig å bruke "Schmand" til rømmegrøt, kanskje man kan bruke det til å lage vafler også?

25.04.11 21:06
Schmand går fint, eller creme fraiche.
Anne (N)

26.04.11 08:18
Bland Schmand og Creme fraiche - det gir best resultat. Hilsen en vaffelelsker

27.04.11 09:05
Geissler.
Almschmankerl, nicht wahr ? ( seterrømme )
Schman auf Schmand zürückzuführen, wenn auch Schmankerl heute
Leckerbissen aller Art ist.
Oddy

28.04.11 15:59, Geissler de
Über die Herkunft von "Schmankerl" habe ich noch nie nachgeacht und weiß darüber auch
nichts. SCHMELLER: "Das Schmänkelein (Schmánkə-l), (Küchen-Spr.) was vom Brei oder Muß ans
Geschirr anbrät, Kruste. Vgl. Schmand."
Da schau her, interessant. Danke für den Hinweis, Oddy.

24.04.11 23:13
Hei,
wie heißt "sich ablenken" auf Norwegisch? "Er isst, nicht weil er Hunger hat, sondern um sich abzulenken."
Tusen takk i forveien :-)

24.04.11 23:50, Mestermann no
Übersetzungen von Ablenken findest Du im Wörterbuch des Forums. Im erwähnten Beispiel würde ich es aber anders
übersetzen:

Han spiser ikke fordi han er sulten, men for å fordrive tiden.

25.04.11 08:39
Für mich drückt der Satz aus, dass die Person ein Problem hat, von dem sie sich durch Essen ablenkt. Wenn das so ist, passt mE "fordrive tiden" nicht. "sich ablenken" lässt sich schwer so kompakt ausdrücken. Vielleicht "avlede tankene" oder etwas in Richtung trøstespising/trøstespise, adspredelse/adsprede.

25.04.11 13:17, Mestermann no
Ja, vielleicht. Trøstespising ist ein guter Vorschlag.

25.04.11 14:13, Mestermann no
Also villeicht dann so: Han spiser ikke fordi han er sulten, han trøstespiser.

25.04.11 18:50
Vielen Dank für die gute Hilfe!

24.04.11 15:41, Norbert Karl
Hallo zusammen, wie kann "vi tar en dag av gangen" übersetzt werden? Danke, Norbert Karl!

25.04.11 08:44
Für das Verb ta: nehmen, angehen, bewältigen
en dag av gangen: einen Tag nach dem anderen

24.04.11 13:34
Hallo - ein schoenes Osterfest zuerst. Kann mir jemans zufaellig sagen, wo man hier Kaelberlab - zur Kaesezubereitung - kaufen kann ?

Gruss an alle Holger

24.04.11 14:21, Mestermann no
Nein, leider, denn dies ist ein Forum ausschliesslich für Sprachfragen. Antwort auf Deine Frage bekommst du aber
sicher im Forum von http://www.trolljenta-norwegenforum.info./

Kälberlab heisst übrigens "løype".

24.04.11 12:04
den gilde mannen

24.04.11 14:21, Mestermann no
Soll das bitte eine Frage sein?

23.04.11 22:15, Thorsten D. J.
Hei,

ich bin neu in der Community und hab da gleich mal eine Frage...
Ich besitze den Assimil Norwegisch Kurs und habe in einer Lektion den Ausdruck

"fød selsdagen".

Jetzt habe ich in der Heinzelnisse nachgeschaut und konnte weder einen Eintrag für selsdag
noch für fød finden. Laut dem Kurs bedeutet selsdag Geburtstag. Mich hätte jetzt
interessiert was fød bedeutet und wann man es verwendet.

Ich freue mich über eure Antworten

Thorsten

23.04.11 22:23, Ulrike Wälder de
Das dürfte ein Schreibfehler sein und muss "fødselsdagen" heißen: der Geburtstag. Also ein Wort.

23.04.11 22:26, Ulrike Wälder de
"selsdag" gibt es nicht.

23.04.11 22:27
Hei Thorsten,
des Rätsels Lösung ist, dass deine zwei Worte nur eines ist: "fødselsdag" und das heißt ganz richtig "Geburtstag".
å føde = gebären
fødsel = Geburt oder Entbindung
Besten Gruß und viel Spaß weiterhin beim Norwegisch Lernen :-)
Annette

23.04.11 22:42, Thorsten D. J. de
Vielen Dank für die schnelle Antwort!!! Hätte echt nicht gedacht dass mir so schnell
geantwortet wird. Tolles Forum.

Ha det bra

Thorsten

24.04.11 11:35, Ulrike Wälder de
Hab mir gerade überlegt: "selsdag" gibt es doch - es ist der "Tag der Robbe" :-)

23.04.11 21:40
Hei, wie würde man "den Bezug verlieren" auf Norwegisch sagen? "Viele Menschen heute haben den Bezug zum Glauben verloren."
Vielen Dank! Annette

24.04.11 03:49, Mestermann no
Bezug wäre hier mit "referanse" oder "forhold" zu übesetzen, etwa so:
"Mange av dagens mennesker har mistet sitt forhold til troen".

24.04.11 07:00
Danke, Mestermann!

23.04.11 18:34
halliHallo,

kann mir das einer uebersetzen, es ist glaub ich mit dialekt geschrieben und ich verstehe den Inhalt nicht:

salige er de treskallede for de kan ikke drukne

Tusen Takk for hjelpe :)
Hilsen,Maria

23.04.11 18:39
Hei!

Das würde ich so übersetzen:

Selig sind die Holzköpfe, denn sie ertrinken nicht.

(Also ein Wortspiel: Holz schwimmt...)

23.04.11 22:48
Nein, das ist kein Dialekt, sondern ganz normales Norwegisch.

23.04.11 23:09
Takk, TAkk :))))

23.04.11 02:04
Kan noen oversette dette for meg:

"Dette minner oss på at det finnes viktige ting her i livet som det er verdt å kjempe for"

Takk

23.04.11 12:24
Dies erinnert uns daran, dass es wichtige Dinge im Leben gibt, für die es sich zu kämpfen lohnt.

21.04.11 23:11
God kveld!

Jeg har et spørsmål angående grammatiske termer.
Norge innførte for noen år siden en del nye termer for tempus. På skolen lærer nå elevene "presens perfektum" (før:perfektum) , "preteritum perfektum" (før:pluskvamperfektum), "presens futurum" (før:1.futurum) osv. Men jeg kan ikke se at noen på dette forumet har tatt i bruk de nye benevnelsene. Blir tilsvarende termer brukt i Tyskland eller andre europeiske land?

22.04.11 03:42, Mestermann no
Jeg kan ikke egentlig svare fyllestgjørende på spørsmålet, men har gjort meg noen tanker om virkningene av slike
reformer, som kanskje andre vil være enig eller uenig i: Språkundervisningen blir praktisk vanskeligere ved denne
ustanselige skiftingen av grammatikalske termer, idet det gjør det vrient for de fleste vanlige foreldre (les: "ikke-
filologer") å hjelpe barna med skolearbeidet, siden mange av termene har skiftet siden de selv gikk på skolen.

Dessuten virker det som om mange lærere roter med begrepene. Det er sikkert ikke så lett til en hver tid å skulle
bruke de nye begrepene, når man har brukt de gamle i førti år. Enklere blir det ikke av at de samme termene ikke
nødvendigvis er endret i andre språks grammatikk; jeg tror f.eks. at man stadig bruker Plusquamperfekt på tysk.

Mnemoteknisk er det antagelig også vanskeligere å holde styr på begreper som ligner hverandre eller bare er
sammensetninger av andre begrepers navn, som "preteritum perfektum" eller "presens perfektum", betegnelser som
dessuten er lengre enn de tidligere. Det siste (presens perfektum) er hva Språkrådet tilråder at perfektum nå skal
kalles, og det er lett å se logikken i betegnelsen, men jeg er ikke så sikker på at det virker spesielt logisk eller lett å
huske for elevene, eller enkelt å bruke for lærerne.

Dette var altså ikke egentlig noe svar på spørsmålet ditt, men noen tanker omkring tematikken. At de fleste her i
forumet bruker de gamle termene, skyldes vel noe av det jeg har beskrevet, nemlig at når man i tretti år har kalt noe
for pluskvamperfektum, så er gammel vane vond å vende. Det blir som å få vite at krittiden plutselig skulle hete
"kalktiden", noe som i og for seg ville være logisk, men plutselig å gå over til å bruke det ville ikke falle fullt så lett.

26.04.11 18:50
Takk for dine tanker om temaet, Mestermann. Det er også min erfaring at disse begepene blir for krevende. Særlig gjelder det termer som "Presens futurum perfektum" og "Preteritum futurum perfektum".

21.04.11 22:55
Stikkord: blåseblomst, Löwenzahn, Pusteblume
Kann mir evtl. ein Botaniker mit der Übersetzung für Pusteblume weiterhelfen?
(løvetannen er jo kjennt)

mange takk og hjertelig hilsen fra Trondheim
Carsten

22.04.11 02:10, Mestermann no
Pusteblume = Gewöhnlicher Löwenzahn = Vanlig løvetann, løvetann (taraxacum officinale). Dialektal: Melkebøtte.
Andere Namen sind mir nicht bekannt, leider auch keine Übersetzung für den schönen Begriff Pusteblume.

22.04.11 09:26, Wowi
Pusteblume ist die Bezeichnung für den verblühten Löwenzahn mit dem weißen Samenball.
Schwedisch: blåsblomma
Dänisch: pusteblomst
Norwegisch: ---

22.04.11 09:30, Wowi
Norwegisch: blåseblomst
(aber nur wenige Treffer, zB http://www.maj-harald.com/start/Blomster/photos/photo31.html )

21.04.11 22:16
hei,
was ist eigentlich eine " rufsete " ?

takk på alle ;)

21.04.11 22:57
Jeg tror det er gerafft, men ikke ta svaret mitt for god fisk. Det kan være at noen
har et bedre begrep.

P.S. Takk til alle.

21.04.11 23:27
Wenn du im Wörterbuch hier bei Heinzelnisse das Wort eingibst, kommt: rufset: rufs|et a2 el. ~ete a3 slurvet; sjasket, uryddig være noe r- av seg / være r- på håret.
Also z.B. "være rufsete på håret" wird so etwas wie "unordenlich".

21.04.11 20:18
Stikkord: Fachbetrieb, fagbedrift
Hallo Ihr Heinzelnisser!

Seid Ihr alle "på fjellet", oder sitzt ihr auch gerade am PC?

Wie würdet ihr "Fachbetrieb" übersetzen? Hier ist der ganze Satz:
Diese Arbeit sollte von einem Fachbetrieb durchgeführt werden.

Takk und/og danke!

21.04.11 20:55, Geissler de
Manchmal ist Norwegisch so einfach: fagbedrift.

Mein Übersetzungsvorschlag:
Arbeidet burde utføres av en fagbedrift.

21.04.11 12:03
Stikkord: skjærgårdskonsert
was ist ein Skjærgårdskonsert?

21.04.11 12:47, Mestermann no
Wenn Du erst "skjærgård" und dann "konsert" im Wörterbuch des Forums suchst, wird Dir die Bedeutung bestimmt klar.

21.04.11 13:40
Welche Art Musik ist bei so einem Konzert üblich? Sind es Volkslieder oder ist es ein klassisches Konzert - also Gesang oder rein instrumental?

(sorry für die unpräzise Frage!)

21.04.11 13:48, Geissler de
Man könnte genauso fragen, welche Musik bei einem Brunnenhofkonzert oder einem Gartenkonzert
üblich ist. Die Frage ist nicht zu beantworten

21.04.11 23:04
Skjærgårdkonserter wird am meistens von Freievangelischen Geimeinden veranstaltet. Skjærgårdsgospel und skjærgårdsmusikk gielt als Hauptattraktionen an sogenanten skjærgårdsfestivaler bei denen christliche aus verschiedenen Geimenden und Christlichen Richtungen treffen und gemeinsam Jesus, Musik und die christliche Gesellschaft geniessen.

21.04.11 23:07
Die Konsterten finden im Archipel Südnorwegens
statt. Daher der Name skjærgårdsmusikkgospelkonsert/festival usw....

22.04.11 03:56, Mestermann no
Ich würde nicht sagen, dass "skjærgårdskonsert" hauptsächlich kristliche Konzerte im Archipel bezeichnet, sondern
nur Konzerte irgendwelcher Art im Archipel:

Schnelle Beispiele aus dem Internet:
Taube og Bye - Skjærgårdskonsert med Lars Klevstrand og Det Norske Blåseensemble.
Under Lillesandsda'ene har det vært blomstertog, skjærgårdskonsert, jazz- og visekroer og museumsfester i alle år.
Bjørn Eidsvåg holder skjærgårdskonsert 26.7.
Studenter fra Norges Musikkhøgskole holder skjærgårdskonsert søndag.

20.04.11 20:46
Stikkord: akkordeon, bæljespell, harmonika, trekkharmonika, trekkspill
Hallo!
Gibt es im norwegischen noch einen anderen Begriff für Akkordeon als trekkspill?
Danke

20.04.11 21:04, Mestermann no
Ja - zum Beispiel akkordeon (die akademische Bezeichnung des Instruments) oder bæljespell (sehr unformell oder
ironisch); weiter harmonika oder trekkharmonika.

21.04.11 10:05
Tusen takk!

20.04.11 20:15, FZG
Stikkord: besøke, siden, sted
Hallo,
wenn ich sagen will "Wir haben seit 1990 folgende Orte in Norwegen besucht." bin ich mir unsicher ob ich Präteritum oder Perfekt anwenden muß.

1. "Vi besøkte dette stedet i Norge siden 1990"
2. "Vi har besøkt dette stedet i Norge siden 1990"

Danke für Eure Hinweise

20.04.11 21:05, Mestermann no
Siden 1997 har vi besøkt disse stedene i Norge.

21.04.11 00:24, Mestermann no
Oder:
Siden 1997 har vi besøkt følgende steder i Norge:

21.04.11 10:38
Man muss nicht den Satz mit "siden" anfangen, Vi har besøkt dette stedet siden 1990 ist
noch umgangssprachlicher.
So lange die Handlung noch besteht (dass ihr diesen Ort immer noch besucht) benutzt man
Perfekt. Bei abgeschlossenen Handlungen in der Vergangenheit - vor allem bei Zeitangaben! -
muss Präteritum verwendet werden.
GOD PÅSKE:-)
Anne (N)

21.04.11 13:33, Geissler de
Men det du skriver, Anne, betyr ikke det samme som setningen FZG ønser å oversette. Hn vil
innlede en oppramsing av steder i Norge som h
n har besøkt siden 1990.

Oversettelsen som jeg lagde for meg selv er ord for ord den samme som Mestermanns andre
forslag.

21.04.11 14:34
På norsk uthever vi det vi vil si ved å sette det på førsteplass i setningen. Vi tematiserer setningen. Setningene ”Vi har besøkt disse stedene siden 1990.”/ ” Disse stedene har vi besøkt siden 1990.” har ulikt fokus som Geisler skriver. Men slik jeg forstår FZG, var han usikker på om han skulle bruke perfektum eller preteritum i setningen. Problemet hans gjaldt ikke tematisering av setningen. Derfor er jeg litt usikker på hvorfor Mestermann satte ”Disse stedene” først i setningen.

21.04.11 16:25, Geissler de
Gjorde Mestermann det?

21.04.11 18:21
Beklager. Jeg var litt for snar. Mestermann tematiserte tidsleddet "Siden 1990". Jeg mener setningen til FZG kan oversettes med: "Vi har besøkt følgende steder (disse stedene)i Norge siden 1990." FZG spurte om bruken av preteritum/perfektum, IKKE tematisering.

22.04.11 05:49, Mestermann no
Mm. Det er selvsagt en helt grei oversettelse, og det er ikke noe ukorrekt ved den, selv om jeg synes den halter litt.
Nå var det en gang slik at FZGs opprinnelige setning på tysk var tematisert i den rekkefølge jeg anga i oversettelsen:

"Wir haben seit 1990 folgende Orte in Norwegen besucht"

For meg blir den mest direkte og tydeligste oversettelsen, også av tematiseringen, derfor:
"Siden 1990 har vi besøkt følgende steder i Norge:".

Et bærende stilprinsipp på norsk er at man som hovedsak skal forsøke ikke å skille elementer som hører sammen,
med for mange mellomliggende ord. I dette tilfelle blir "Wir haben seit 1990..." etter mitt syn å oversette med "siden
1990 har vi". Resten av perfektumen, nemlig "besøkt", må derfor følge rett etter: "Siden 1990 har vi besøkt...".
Deretter kommer objektet, som i dette tilfelle viser til listen med steder som formodentlig skal ramses opp i
påfølgende periode, altså: "...følgende steder i Norge:"

Dermed er setningen riktig tematisert og i tråd med den tyske originalsetningen, i det den på norsk først angir
begynnelsestidspunktet for handlingen, dernest handlingen, og idet siste ledd leder til første ledd i neste periode.
Det er derfor jeg mener at din oversettelse halter litt. Svaret på spørsmålet om riktig bruk av preteritum/perfektum
burde være gitt gjennom oversettelsen, men jeg kunne selvsagt også tilføyd noen ord om dette.

22.04.11 11:10, FZG de
Dank an alle, für die umfangreichen Antworten.
Ich meinte natürlich die Mehrzahl für eine anschließende Aufzählung.

Frohe Ostern

20.04.11 15:23
Hei! Kan noen forklare meg hva mener Sigrid Undset med et uttrykk som jeg skjønner, men jeg synes det ligger noe bakom det.
"Men jeg tror at uttrønderne likte os stormænd bedre før i tiden da vi førte sønnerne deres paa hærtog, lot vort blod løpe i blanding med deres over tiljerne og hugget sønder ringer og skiftet hærfang med vore huskarler."

Hva menes med "vi hugget soender ringer"? Hvorfor gjør man det?

Tusen takk, Eva

20.04.11 15:49, Geissler de
Jeg forstår det slik at det var deres måte å dele krisbyttet (som ringene var en del av) på.

20.04.11 15:49, Geissler de
krigsbyttet, selvsagt.

20.04.11 21:06, Mestermann no
Geisslers Erklärung ist auch m.E. richtig.

20.04.11 11:44
guten tag! :)
wenn man jemanden fragen will "wann kommt dein neues album heraus?"
wie sagt man das dann? :)
hier eine probe : "når kommer du med et nytt albumet?" oder "når kommer ditt nytt albumet?"
najaa, danke schonmal :):)
hilsen

20.04.11 14:29, InsaVerzace
"Når kommer ditt nye album (ut for salg?)"

Albumet er bestemt artikkel som brukes når du snakker om et bestemt album. Men når du spør
etter et albumet, som vil si et ubestemt album i ubestemt artikkel, har kutter du endingen.

Hilsen Insa

20.04.11 14:54
aaah okay, tusen takk! :):)

20.04.11 22:01
Forklaringen ang. bestemt/ubestemt artikkel er ikke riktig. "ditt nye album" er et ganske bestemt album, men album må likevel stå i ubestemt form med "ditt" foran. Du kan uttrykke det samme med "det nye albumet ditt". Med denne ordrekkefølgen må album stå i bestemt form.

21.04.11 01:41, InsaVerzace
Generelt sett er forklaringen riktig. Hun mente sikkert at albumet bare måtte stå i ubestemt
artikkel :)
Og uansett så var svaret riktig, altså setningen som ble spurt etter.

Mvh Jonas

21.04.11 20:20
Wann erscheint dein neues Album.

20.04.11 10:19
Wie würdet ihr 'Ytringsfriheten står sterkt' übersetzen?

20.04.11 11:02
'Die freie Meinungsäusserung ist stark (wird sehr gewürdigt; ist nicht bestritten)'
Mvh RS.de

20.04.11 20:55
Danke

20.04.11 10:14
Was heißt 'rett som det er' auf deutsch? Unserer Lehrer hat uns als Synonym 'ofte' genannt und das verwirrt mich.

20.04.11 11:41, Staslin no
Stimmt aber. ;-) Kann so etwas wie "oft, immer wieder" heissen. "Hvor ofte reiser du til Norge?" "Å, rett som det er."

Manchmal auch "plötzlich": "Rett som det var, løp en elg ut i veien foran oss."

20.04.11 20:54
Tusen takk :)

Da hilft die deutsche wörtliche Übersetzung also nicht so viel :D

19.04.11 20:18
Stikkord: anwachsen
Hvordan oversetter man anwachsen?

20.04.11 07:34
Da trenger vi mer sammenheng. En finger som er kuttet av, kan igjen "anwachsen" (gro på). Gjeld kan "anwachsen" (bli større, øke).

19.04.11 19:23
Hallo,
kann ich "meine neue Kreditkarte ist mit einem fälschungssicheren Chip ausgestattet" so übersetzen:
"det nye kredittkortet mitt er utstyrt mit en forfalskningssikkert chip".
Vielen Dank vorab.

19.04.11 20:55
forfalskningssikker ( uten t ), ellers ok

Lemmi

20.04.11 08:53, Drontus no
og "utstyrt med"

20.04.11 19:29
Vielen Dank für die Hilfe.

18.04.11 22:27, scotty8
Hallo,
mir ist jetzt schon mehrfach aufgefallen, daß in Antworten und vielleicht Diskussionen oder Argumentationen gleich 3 oder mehr Sätze gleicher Satzstellung anfangen. Wie in einer Art Aufzählung, die auch gleich betont werden. z.B.:
Vi har ...
Vi har ...
Vi har ...
Hat es damit im norwegischen was besonderes auf sich?
Danke schonmal

19.04.11 12:43
Für mich klingt so etwas immer wie eine Art "Manifest" oder eine Absichtserklärung.
Solche Formulierungen sind in diesem Zusammenhang auch im Englischen üblich, während man da auf Deutsch wohl etwas vorsichtiger ist, weil es schnell martialisch klingen kann.

19.04.11 14:06, scotty8 de
Ja, Dank auch, du hast das viel besser beschrieben.
Klingt irgendwie so bestimmend, überheblich und vielleicht auch abschließend, finde ich.
Muss dann aber nicht unbedingt so gedeutet werden?

19.04.11 20:27
Die Deutschen klingen für z.B. die Schweizer auch sehr überheblich z.b im Restaurant sagt ein deutscher: Ich kriege dies und das,. ich bekomme.... usw.... das klingt auch bestimmend und überheblich... ist es aber glaube ich nicht.... es ist halt der übliche Sprachgebrauch...

20.04.11 09:32, Geissler de
Darum benutzt der Bayer hier den Konjunktiv, um es weniger direkt zu formulieren.
Meine englischen Sprachschüler erleiden hier regelmäßig einen Kulturschock und bleiben dann
doch lieber bei "Ich hätte gerne ..."

Umgekehrt schaut der deutsche Kellner sehr verdutzt, wenn der Schweizer die Frage "Wünschen
Sie noch etwas?" mit "Danke, ich bin bedient" beantwortet.

20.04.11 22:33, scotty8 de
Als Mitteldeutscher bestelle ich auch eher höflich: "Ich hätte gern ein Bier" oder "Bitte ein/zwei Bier"
Ich vermute den Westen (Ruhrgebiet). Abgesehen von gewöhnlichen Unhöflichkeiten.

21.04.11 12:29
Auch ich im Westen "hätte" im Restaurant (und in der Mensa) "gern" etwas, ich "bekomme" es nicht. Ach ja, "die Deutschen" ...

18.04.11 22:25
Hallo, ich habe 2 Fragen und würde mich sehr freuen, wenn Ihr die beantworten könntet.

1) Was heißt in korrekten norwegisch: ich habe 4 Dorsche gefangen??? Mein Vermieter in N sagt: jeg har fanga etc. / ist das so korrekt - ich bin mir da unsicher, weil das wäre ja im Prinzip wie im deutschen???

2) Ich bin im Prinzip Anfänger, was die norwegische Sprache betrifft (ich kenne zwar jede Menge Vokabeln, es hapert aber bei der Satzbildung) und suche deshalb ein Buch über die norwegische Grammatik, welches aktuell ist, und welches so aufgebaut ist, das es gut verständlich ist. Was würdet Ihr da empfehlen??? Also kein kompletter Sprachkurs, sondern rein die Grammatik, Futurbildung etc.

Tusen takk, Michael

18.04.11 22:53, scotty8 de
Hei Michael,
laut Gehirnforschung wär es besser, oder zumindest mit mehr Spaß verbunden, daß sich die Grammatikregeln von allein bilden. Wie du auch die erste Sprache gelernt hast: da konntest du die Grammatik auch schon vor der Schule, auch wenn du nicht wußtest was z.B. Plusquamperfekt ist. (siehe Manfred Spitzer, Katharina Turecek, Birkenbihl)

Ich habe ein Lehrbuch, d.h. Lektionen mit jeweils auch Grammatik teilen. Recht übersichtlich und heißt "Et år i Norge", Schirmer, Hempen Verlag. Davon gibt es auch Heft mit Kompaktgrammatik für die ganz harten. ISBN 3-934106-39-0 für knapp 10 Teuronen

So einfaches kann gtranslate auch recht gut:
http://translate.google.com/#de|no|ich%20habe%204%20Dorsche%20gefangen
fanget und fanga ist beides gefangen. Man kann die Vergangenheit mit -et oder auch -a bilden. å fange (fangen); fanget oder fanga (gefangen)

Auf Wikipedia ist auch eine Übersicht: http://de.wikipedia.org/wiki/Norwegische_Sprache

Gruss scotty

18.04.11 23:07
Die Kurzgrammatik vom Hempen-Verlag kann ich auch empfehlen, ein schmales Büchlein.
Im Urlaub habe ich immer das Buch Kauderwelsch Norwegisch dabei und mit etwas Hintergrund von der VHS kam ich immer gut zurecht.

19.04.11 08:02
Hei, zu 22:53, fanget = bokmål und fanga=nynorsk. Bin aber der Meinung, dass es im zusammenhang mit fischen nicht passt, da "fange" mehr etwas mit der Jagd zu tun hat. Ich hätte einafch nur gesagt: Jeg har fått 4 torsk. Korrigiert mich falls ich da falsch liege.

19.04.11 08:47
Dorsche fangen.
Jeg har fisket 4 torsker.( ikke fanget )- Jeg fikk 4 torsker.
( Mit Leine und Blinker )
Jeg fanget en ørret under en stein i bekken.Ich habe im Bach eine Forelle
unter einem Stein gefangen ( mit den Händen ).
Mit dem Dorschfang war ich gestern sehr zufrieden. Jeg var svært tilfreds med
torskefangsten i går.
Der Dorschfang/die Dorschfischerei in den Lofoten. Torskefisket i Lofoten.
Übrigens : ( Ich bin Fußballidiot )
Der Torwart hat den Ball gefangen : Målvakta grep ballen ( greifen )
Oddy

19.04.11 17:31
Ich meine, dass "fanga" auch bokmål sein kann?

19.04.11 21:37, Staslin no
"fanga" ist neben "fanget" korrektes Bokmål, aber von den beiden wird "fanget" viel häufiger geschrieben.

19.04.11 22:10
an dieser Stelle Euch erst einmal vielen Dank für die zahlreichen Antworten.

Bei der Sache mit "jeg har fanga oder fanget" meinte ich die Unstimmigkeit nicht wegen fanga bzw. fanget, sondern ob in Norwegen das "har" genauso eingesetzt wird wie im deutschen.
Ausdrücken wollte ich halt, das ich soundsoviel Fische gefangen habe. Im PONS steht irgendwo geschrieben, das es in Norwegen nicht üblich sei - es mit ... jeg har usw. zu übersetzen. Mein norwegischer Vermieter sagte dagegen, na klar geht das und wird auch so in Norwegen gemacht.

@ Oddy: Du hast beide Varianten wiedergegeben, einmal die wie im deutschen übliche Schreibweise ... jeg har fisket 4 torsker.
Im 2. Satz ist die PONS-Schreibweise wiedergegeben mit: jeg fanget en ørret ...

Scheint demnach beides möglich und auch so in Norwegen gebräuchlich zu sein (mal abgesehen vom Unterschied fisket + fanget)

19.04.11 23:56, Geissler de
Was man im Norwegischen nicht machen kann, ist wie im (gesprochenen) Deutsch nach
Gutdünken Präteritum und Perfekt gegeneinander auszutauschen.

Beim kontextlosen Satz "Ich habe vier Fische gefangen" verwendet man auch im Norwegischen
das Perfekt (har fanget), weil es um das Resultat geht.

Wenn ich dagegen sagen will: "Gestern habe ich vier Fische gefangen", kan ich im
Norwegischen nicht das Perfekt benutzen, sondern ich muß die Erzählvergangenheit
Präteritum verwenden: "I går fanget jeg fire fisker". "Jeg har fanget ..." wäre hier
falsch.

20.04.11 08:03
@ Geissler: vielen Dank für die Info, super.

18.04.11 16:02
Hallo,

gibt es eine Regel, wann man "sehr" mit "veldig", wann mit "meget" und wann mit "svaert" wiedergibt?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

18.04.11 16:26
Veldig und svært ist mehr/stärker als meget.
Svært auch als Füllwort. " Det var da svært så travelt du har det."
Svært auch großartig. " Nei, men det var da svært. "

18.04.11 13:28
Was ist richtig: Fur mich war ja den?der? 12.April ein schøner Tag?einen schønen Tag? (finner ikke tøddelbokstavene)
Tusen takk for svar,

Hilsen Tone og Anne

18.04.11 13:37
Für mich war ja der 12.April ein schöner Tag.

Men hva vil dere si med "ja" i denne sammenhengen?

18.04.11 13:38
Richtig: Für (ü=Alt+129) mich war der 12. April ein schöner Tag (ö=Alt+148)
Hilsen G.(de)

18.04.11 13:38
Für mich war der 12. April ein schöner Tag.

18.04.11 14:03
Mieses Wetter aber ansonsten: Für mich auch. ;)

18.04.11 15:49, Ulrike Wälder de
Das "ja" in dem Zusammenhang steht für einen Gegensatz.

Beispiel: Für mich war ja dieser Tag schön, während er für dich schlecht gelaufen ist.

20.04.11 16:08
Vielen Dank!

20.04.11 17:26
Norweger scheinen "ja" sehr gerne zu haben. Ich weiss nicht warum, aber Norweger mit wenig Erfahrung/Übung in gesprochenem Deutsch packen nahezu überall ein "ja" hinein. Ist in vielen Fällen unidiomatisch und sollte einfach weggelassen werden.

18.04.11 13:20
Stikkord: Angeklagter, Beschuldigter, siktet, tiltalt
Hei, kann mir jemand den Unterschied zwischen "siktet" und "tiltalt" erklaeren?
Im Woerterbuch steht bei beiden "angeklagt"
Danke,Ilse

18.04.11 13:45
Das war eine harte Nuß.
Vielleicht hat man auf Deutsch auch einen Unterschied zwischen beschuldigen und
anklagen. Er wurde des Mordes beschuldigt/angeklagt.
Siktet " beschuldigt " und tiltalt " angeklagt."
Englisch : He was accused of / charged with murder.
Unter TiltalechargeAnklage ist die Art des Mordes definiert.
( siktelsen lød på drap, mens tiltalen nå lyder på overlagt drap )
Bin aber sehr unsicher.
Oddy

18.04.11 14:08
Beispiel:
Han var siktet for mordet på XXXXXX, men nærmere etterforskning førte til at det
ikke ble utstedt tiltale. ( Siktelsen ble med andre ord frafalt )
Er war des Mordes auf XXXX beschuldigt, aber die weitere Ermittlung hat dazu geführt
dass keine Anklage ausgestellt wurde.( Die Beschuldigung wurde als gegenstandslos (?) betrachtet )
Oddy

18.04.11 15:03
Tusen takk, Oddy

18.04.11 19:17, abrock no
Både siktet og tiltalt er i norsk sammenheng klart definerte juridiske fagtermer. Å sikte noen eller å tiltale noen er formelle handlinger fra henholdvis politiet og påtalemyndigheten. I tillegg til at den siktedetiltalte skal vite at hanhun er siktet/tiltalt, utløser det også visse rettigheter som jeg nok ikke kan redegjøre for i detalj. Jeg går ut fra at det må finnes tilsvarende fagtermer på tysk.

19.04.11 07:10
siktet = Beschuldigter
tiltalt = Angeklagter

http://de.wikipedia.org/wiki/Beschuldigter

18.04.11 12:17
Hei til alle,
ich habe hier eine norwegische Redewendung, mit der ich nicht klar komme. Vieleicht weiss jemand etwas dazu : "me legg oss flat"? Wie könnte man das ins deutsche übersetzen?
Mange takk på forhand!
Jorn

18.04.11 12:30
Das ist Dialekt (me=vi) und wörtlich übersetzt: Wir legen uns flach. Das wird im Deutsche so nicht gesagt, sondern bedeutet: Wir backen kleine Brötchen (oder: wir machen uns klein; oder: wir bedauern/ bereuen). d.h. irgendwas ist schiefgelaufen.
Mvh RS.de

18.04.11 12:38
Jo, jetzt habe ich verstanden! Es ist tatsächlich was schiefgelaufen.
Tusen takk !
Jorn

18.04.11 11:34
Hei, Jeg lurer på hvordan man kondolerer på tysk. Hva sier/skriver man og hva gjør man? Sender man krans eller blomst til
avdøde den dagen det er urnenedsettelse?
hilsen Grete

18.04.11 21:53
Man kan godt sende en krans hvis det handler seg om nære venner eller kollegaer.
Hvis det "bare" er noen bekjente, holder det med et kort.
(Kanskje ikke annderledes enn i Norge?)

Noen formuleringer finnes her:
http://www.trauerspruch.de/trauerbrief.htm

19.04.11 03:09, Mestermann no
Man sender krans eller blomster til bisettelsen hvis ikke de etterlatte har frabedt seg det, men det er ikke vanlig å gjøre
det til urnenedsettelsen. Urnenedsettelsen er vanligvis en svært privat foreteelse, som i Norge.

20.04.11 16:10
Tusen takk for verdifull hjelp!
Grete

18.04.11 10:18
Hei,

welche der drei Möglichkeiten aus dem Wörterbuch (ale, avle, oppdrette)benutzt man im Alltagsgebrauch, um über Tierzucht zu sprechen, also jemand züchtet Hühner, Hunde...?
Danke

18.04.11 13:17
Hei, ale habe ich selten gehoert. Avle ist wohl am haeufigsten, bezieht sich in erster Linie auf Vermehrung mit Auswahl von Zuchttieren (wird ansonsten auch benutzt im Sinne von "Anbauen" - Korn z.B.)
Oppdrett steht gleichzeitig fuer Erziehung von Tieren, jedenfalls bei Hunden. Sonst gibt es meist "Fiskeoppdrett" und dabei geht es nur um Vermehrung und Aufzucht.
Gruss Ilse

18.04.11 14:17
Danke.

18.04.11 16:19
Tiere kan man " ale " opp, aber wahrscheinlich nicht " ale korn."

16.04.11 22:34, Zebrastreifen
Stikkord: Schon mal, schonmal
Hallo, ich wundere über den Ausdruck "schon mal" z.B in einem Satz von der Reihe "Derrick": "Harry, fahr
schon mal den Wagen vor." Wie wollten Sie "schon mal" auf norwegisch übersetzen? Und welche
Einwirkungen kriegt es für den ganzen Satz? (Bedeutet es noch nur: "Harry, kjør fram kjerra (bilen)"?) Ich wäre
wirklich dankbar, Ihre Hilfe zu bekommen. Ich habe deutsch seit nur einer Woche studiert, so Ich wäre auch
sehr dankbar, um Ihre Sprachänderungen in dieser Frage zu kriegen. Bitte, je mehrere, desto besser!

17.04.11 00:12
"Schon mal"(=schon einmal) bedeutet hier, dass Harry den Wagen gewissermaßen als Vorbereitung vorfahren soll, weil der Wagen später sowieso gebraucht wird.
Ein anderes Beispiel:
"Ich will morgen in den Urlaub fahren. Deswegen habe ich heute schon mal den Koffer gepackt."

Andere Anmerkungen:
"ich wundere über" -> "ich wundere mich über"
"Bedeutet es noch nur" -> "noch" ist hier überflüssig
"Ich habe deutsch seit nur einer Woche studiert" -> ich lerne Deutsch erst seit einer Woche
"so Ich wäre auch" -> also wäre ich auch
"je mehrere" -> je mehr

Was du geschrieben hast, ist aber schon sehr gut für nur eine Woche Deutschlernen!

17.04.11 01:43, Jørg li
„mal“ ist umgangssprachlich, nicht Schriftsprache; außerdem eher auf den nördlichen Sprachraum begrenzt und im
Süden unüblich. In Österreich etwa klingt „komm mal“, „schau mal“, „nun iß mal“ usw. „typisch deutsch“ — gemeint ist
norddeutsch. Es ist eine Verstümmelung von „einmal“ und für meine Ohren kein schönes Deutsch. Man kann im
betreffenden Satz einen anderen Ausdruck verwenden, z. B. „vorsorglich“ oder „inzwischen“, womit die Bedeutung auch
noch präzisiert werden kann, denn „schon mal“ ist nicht ganz eindeutig. Ich würde jedem Deutsch Lernenden
empfehlen, diese Wendung zu vermeiden.

17.04.11 12:54
Der Ausdruck "schon mal" ist auch hier in Süddeutschland ganz gängige Umgangssprache. Was sollte ich sonst sagen, wenn ich "schon mal" den Wagen vorfahren soll??????

17.04.11 14:32
Natürlich ist das auch im Süden ein gängiger Ausdruck. Derrick spielt in München.

17.04.11 17:26, Ilsedore de
Hei,siden det var snakk om oversettelse av "schon mal" foreslår jeg: allerede.
Ellers kan striden mellom nord- og sør-tyskerne sammenlignes med krangelen mellom svenskene og normenn...

17.04.11 19:24, Jørg li
Wie man das sonst noch sagen kann? Z. B. „Fahr schon einmal den Wagen vor!“ (— Ich habe gemeint, daß
Wortverstümmelungen vermieden werden sollten.)
Es gibt aber noch andere Möglichkeiten, je nach Situation, z. B. „Bring inzwischen den Wagen her!“ oder „Fahr
derweil den Wagen vor die Tür!“ oder „Hol für den Fall das Auto (bzw. den Wagen}!“ oder ”Bring einmal das Auto!“
oder „Stell einmal den Wagen vor das Haus!“ usw. usw.
Mit dem „mal“ ist es ähnlich wie mit dem „raus“. „Raus“ ist eine Verstümmelung von „heraus“ und wird dazu noch oft
falsch im Sinne von „hinaus“ verwendet. Wenn man jemanden aus einem Zimmer hinauswerfen will, heißt das eben
korrekterweise „hinaus!“ und nicht „raus!“.
Zur Gängigkeit: Durch das Fernsehen und andere Massenmedien werden freilich sprachliche Schlampereien und
„Unsitten“ im ganzen Sprachraum verbreitet.

17.04.11 19:27
Ohje, schon wieder so einer, der den Menschen vorschreiben will, wie sie zu reden haben... ich sehe da eine eingesparte Silbe, nicht mehr und nicht weniger.

Ich sehe hier übrigens keinen Streit zwischen Süd- und Norddeutschen.

17.04.11 19:30
Wie du es übrigens schon selbst sagst, Jörg: "„mal“ ist umgangssprachlich, nicht Schriftsprache". Genau. Und jetzt verrate mir noch, wieso in Fernsehesendungen Schriftsprache gesprochen werden sollte?

17.04.11 20:34
Sprache lebt nun einmal, und Umgangssprache unterscheidet sich von Schriftsprache. Vieles entwickelt sich weg von seinem Ursprung und nimmt mit der Zeit andere Bedeutungsnuancen oder gar andere Bedeutungen an. Das mag in dem Moment, in dem es passiert, ganz fürchterlich sein (wenn man ein Sprachbewahrer ist), aber wir reden und schreiben ja heute auch nicht mehr so wie vor 100 oder 200 Jahren, und täten wir es doch, so wäre es aus heutiger Sicht nicht korrekt. Ist das nun schlimm oder einfach der Lauf der Dinge?

Ich würde übrigens "mal" statt "einmal" als Verkürzung und nicht als Verstümmelung bezeichnen, um nicht pauschal und subtil alle zu beleidigen, die "mal" sagen oder gar schreiben. Was daran schlimm sein soll, erschließt sich mir nicht.

17.04.11 21:30
Die doppelte Verstümmelung im Sinne von Jørg wäre dann
"Ich geh dann mal raus"
Ich finde es schön, wenn sich Deutschlernende um solche kleinen Worte Gedanken machen.

17.04.11 21:32
Guten Abend Jørg,
nur eine Frage zu folgenden Sätzen: "Bring inzwischen den Wagen her. Bring einmal das Auto. Stell einmal den Wagen vor das Haus."
Ist Harry ein Urur...enkel von Obelix? Der konnte Hinkelsteine schleppen. Schleppt Harry die Autos vor die Tür von Derrik?
Ich hab mir nur mal gedacht wie du gedacht haben könntest?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

17.04.11 21:54, Jørg li
Wenn man als Lernender einer Sprache zwischen Schriftsprache und Umgangssprache unterscheiden kann, dann ist
es ja gut. Ob man allerdings Sprachpflege in Form einer Schriftsprache treiben soll oder nicht, ist eine
sprachphilosophische Frage, die dieses Sprachforum wohl sprengen und daher hier nicht am Platze sein dürfte.
Dasselbe dürfte für Erörterungen über semantische Fragen wie Begriffsinhalt, Nebenvorstellungen, Gefühls- und
Stimmungswert, Bedeutungserweiterung, Bedeutungsverengung, Bedeutungsverschiebung usw. gelten. Man wird
sich aber klar werden müssen, ob man zwischen Schriftsprache und Umgangssprache unterscheiden will. Natürlich
kann man das auch prinzipiell ablehnen und damit auch Sprachpflege als obsolet erklären. Das steht
selbstverständlich jedem frei. Allgemein verbreitet scheint mir diese Einstellung jedoch nicht zu sein, sonst würden
in den Schulen wohl keine Germanisten mehr eingestellt werden. Ich habe nie Umgangssprache oder einen Dialekt
als „schlimm“ oder ähnlich abwertend bezeichnet, und es liegt mir vollkommen fern, irgend jemanden „beleidigen“
zu wollen. Im Gegenteil! Dialekte werden von mir durchaus gewürdigt. Manches, besonders emotionale Färbungen,
lassen sich nicht selten in einem bestimmten Dialekt besser ausdrücken als in der Schriftsprache.
Zu Claus: Ein Überstellungsfahrer „bringt“ den Wagen von A nach B — auch ohne ihn auf die Schultern zu nehmen.
Was selbstverständlich ist, muß nicht eigens erwähnt werden. Deshalb werden Autos auch „abgestellt“.

17.04.11 22:51
Ich möchte an 00:12 anschließen und zur Frage zurückkehren

"schon mal" ist wohl eher Umgangssprache und auch ein Füllwort, z.B.

"Harry fahr schon mal den Wagen vor" = "Harry fahr den Wagen vor"
"Claus bestell schon mal das Essen" = "Claus bestell das Essen"
"Jørg geh schon mal raus" = "Jørg geh raus"

in meinen deutschen Ohren nimmt "schon mal" die Schärfe aus dem Imperativ.

Gruß FZG

17.04.11 23:23, Jørg li
22:51
D. h. dass die Wendung stärker emotional gedeutet wird als definitiv. Dann ist es umso schwieriger, sie zu übersetzen.

18.04.11 07:22
Was hilft dieser ganze Diskussionsquatsch dem Fragesteller? Da kommt nichts bei raus (sic).

18.04.11 08:24, Kaxn de
Für mich wird "schon mal" folgendermassen verwendet:
Ich bin gerade mit etwas beschäftigt und bitte die andere Person (weil ich selber gerade nicht kann, weil ich beschäftigt
bin), etwas zu erledigen, was ich ( wenn ich nicht beschäftigt gewesen wäre) auch leicht selber hätte tun können.
Es kann natürlich auch als Ausrede benutzt werden. "Harry, fahr schon mal den Wagen vor" während ich dies und jenes
tue. Harry sieht natürlich nicht, was ich tue. Ich sitze nur da und drehe Däumchen.

18.04.11 09:24
Servus Jörg.
Die bairische und österreichische Schriftsprache erlaubt kein allein stehendes " mal ".
Der Bayer muss sich entscheiden :dreimal, zweimal oder wenigstens einmal.
Kuck mal : Schau einmal.
Für komm doch oder komm halt vermeidet der Bayer zu sagen : " Komm schon ", denn das
hieße soviel wie " komm bereits ".
Nördlicher in Süddeutschland ist vielleicht " schon mal " gängiger, jedenfalls in der Kurpfalz ( Mannheim )und vielleicht auch sogar im Ländle.
Allgemein hat über Jahrzente die norddeutsche Umgangssprache in den oberdeutschen Raum hineingedrungen.
So schreibt " mal " ein bairischer Schriftsteller :
" Es ist schon so : Bismarcks Proselytenmacher sind nicht nur am Rhein geschäftig. Mit der Waffe wirksamer Werbung gehen sie auf Eroberung aus und verbreiten - expressis verbis gesagt - ihren Slang bis ins letzte bayerische Dorf, in den hintersten Rupertiwinkel,
altes salzburgisches Land."
Vielleicht gibt es feste Begriffe mit alleinstehenden " male " die im ganzen Lande
gängig sind. ( Vielleicht :" Pass mal auf " ?? )
Was mit einem Malwettbewerb mit dem Motto : " Mal mal! "
Oddy

18.04.11 09:46
Schwäbisch kennt meines Wissens auch nur "einmal", kein "mal": Guck emol!
Sei's drum. Ein Sprachlernender sollte lernen, wie die Leute ihre Sprache sprechen und nicht, was sich ein paar Gelehrte im stillen Kämmerchen ausdenken. Allen Lernern der deutschen Sprache sei hiermit angeraten, dass sie durchaus "mal" und "raus" sagen dürfen.

Anyway, håper at Zebrastreifen fikk et tilfredsstillende svar.

18.04.11 11:02, Geissler de
Oddy har recht: "mal" steht hierzulande (in Bayern) zumindestens bei den Eingeborenen nicht
allein da.
Was bei Derrick gesagt wird, ist alles andere als repräsentativ. Die Serie spielt zwar
angeblich in München, tatsächlich aber in einer Kunstwelt, die mit dem realen München auße
ein paar Gebäuden nicht viel zu tun hat. Horst Tappert war auch kein Münchner, und der
Drehbuchautor auch nicht -- sie stammten beide aus Westdeutschland.

18.04.11 16:50
Die Serie spielt zwar angeblich in München, tatsächlich aber in einer Kunstwelt
Beruhigend. Sonst möchte man ja lieber arm als reich sein, so oft wie da die armen Reichen gemeuchelt werden.

19.04.11 00:02
Und wenn mir alle Grammatikexperten den Kopf abreißen.
Der Fragesteller sollte auch auf Aussagen wie "mach das schon mal" reagieren können.
Besser ist natürlich "Erledige bitte zuerst / vorsorglich / inzwischen diese Arbeit" (Danke Jørg).

Der Deutschlernende kann selbstverständlich in seiner Rede diese Wendungen vermeiden, aber macht es auch sein Gegenüber?

19.04.11 00:30, FZG de
Interessant ist http://www.google.de/#hl=de&source=hp&q=%22schon+mal%22+site:http%3A%2F...
In in den meisten Fällen kann das "schon mal" einfach weggelassen werden.

19.04.11 03:21, Mestermann no
"Schon mal" eller "schon" er på dagligtysk fyllord, som ikke alltid uten videre kan oversettes til norsk. På norsk ville vi
sagt det annerledes, ofte mer direkte, eller noen ganger brukt andre fyllord. Det er vanskelig å angi noen regler for
dette.

Er hat schon Rom gesehen - han har allerede sett Roma (her kan schon oversettes leksikalsk)
Er hat schon oft Rom gesehen - han har sett Roma mange ganger/ han har vært i Roma mange ganger.
Mach das schon mal - her kan man ikke oversette direkte, men må bruke andre formuleringer: Se nå til å få gjort
det. Sørg for at det blir gjort. Kom igjen!

Når Derrick sier sin klassiske replikk til Klein, ville vi vel på norsk oversette det med: "Harry, kjør fram bilen." Eller
"Harry, hent bilen."

20.04.11 17:32
Kleine Nuance @ Mestermann: "schon" und "oft" sollte vor dem Wort stehen, auf das es sich bezieht. D.h. es sollte heißen "er hat Rom schon gesehen", ebenso "er hat Rom schon oft gesehen". Andernfalls wird Rom betont und herausgehoben gegenüber z. B. Venedig oder Madrid.

16.04.11 21:58
Ein Frohes Osterfest wünschen euch....
wie übersetzt man das

16.04.11 22:01
God Påske ønsker .....

16.04.11 21:29
Hei,

hvordan oversetter man "gnr" og "bnr" (altså gårdsnummer og bruksnummer)til tysk? Hva er den tyske forkortelsen?

Takk ;)
Martina

17.04.11 08:49
Ich denke, es ist ziemlich speziell und typisch norwegisch... oder?

17.04.11 11:41
Naja, ich hätte da "Flurstück", "Flur" und "Gemarkung" zur Auswahl. Weiss aber nicht, was was ist und ob man es in deutschen Texten mit Abkürzungen benutzt bzw. überhaupt benutzt.

16.04.11 19:37
Stikkord: fenologi, Phänologie
Hei,
gibt es eine Übersetzung für "Phänologie", siehe auch
http://de.wikipedia.org/wiki/Ph%C3%A4nologie

Danke

16.04.11 20:26
Ja, das heißt "fenologi".
Siehe zum Beispiel hier: http://www.snl.no/fenologi/biologi

16.04.11 18:56
Stikkord: honnørbillett
Hallo !!
Was bedeutet " Honnør "?
Kontext: "Priser: Barn, Honnør og Militær 20,00 Kr."
Danke Sven

16.04.11 19:17
honnørbillet - renterfahrschein
billett - Fahrkarte, Fahrschein
honnør: æresbevisning - Ehrung

17.04.11 00:38, Geissler de
Seniorenfahrkarte oder -eintrittskarte

17.04.11 07:38, Rie no
Stavekorrektur 19.17:
honnørbillett
Rentnerfahrschein

Rie

16.04.11 15:39
Hei hva betyr ...jeg ikke har hevdet at de blir brukt i ...
Jeg vet heller ikke hva betyr hevdet? TAKKK

16.04.11 15:51
Hei.
Hvis du søker i forumet her etter "hevde" får du opp ordet på tysk og så får du også opp en tildligere diskusjon rundt ordet: 10.08.09 18:54 Stikkord: hevde, påstå
Håper det hjalp deg videre.
Hilsen Solan.

16.04.11 13:06
Stikkord: geistig behindert, psykisk utviklingshemmet
Körperlich behindert ist ufør, aber was ist geistig behindert?

16.04.11 15:30
Das scheint "psykisk utviklingshemmet" zu heißen. Siehe http://no.wikipedia.org/wiki/Psykisk_utviklingshemming (und die Verlinkung zum dt. Artikel)

Eigentlich komisch. Schließlich kann man ja psychisch gestört und dennoch hochintelligent sein...

17.04.11 00:17
Dem entnehme ich, dass es in Norwegen nicht üblich ist, sich (im Falle des Falles, versteht sich) als "behindert" zu beleidigen, wie es in Deutschland unter Jugendlichen mitunter vorkommt? "psykisk utviklingshemmet" scheint ja nicht geeignet zu sein für eine jugendgerechte Formulierung.
(Die Frage ist durchaus ernst gemeint.)

18.04.11 07:53
Geistig behindert wird im Norwegischen als 'mentalt tilbakestående' bezeichnet.
Mvh RS.de

18.04.11 09:47
Takk for svar!

15.04.11 12:48
Stikkord: varulv, varulvinne, werwolf
Guten Tag ihr Lieben,
wollte fragen ob es für Werwolf im norwegischen auch eine feminine Bezeichnung gibt?
Danke :)

15.04.11 14:54
Weiss ich leider nicht, aber es gibt immerhin grammatische Probleme, die an dieses Thema geknüpft sind und von Christian Morgenstern behandelt worden:

Der Werwolf
Ein Werwolf eines Nachts entwich
von Weib und Kind und sich begab
an eines Dorfschullehrers Grab
und bat ihn: "Bitte, beuge mich!"

Der Dorfschulmeister stieg hinauf
auf seines Blechschilds Messingknauf
und sprach zum Wolf, der seine Pfoten
geduldig kreuzte vor dem Toten:

»Der Werwolf« -- sprach der gute Mann,
»des Weswolfs«, Genitiv sodann,
»dem Wemwolf«, Dativ, wie man’s nennt,
»den Wenwolf«, -- »damit hat’s ein End«.

Dem Werwolf schmeichelten die Fälle,
er rollte seine Augenbälle.
"Indessen," bat er, "füge doch
zur Einzahl auch die Mehrzahl noch!"

Der Dorfschulmeister aber mußte
gestehn, daß er von ihr nichts wußte.
Zwar Wölfe gäb’s in großer Schar,
doch »Wer« gäb’s nur im Singular.

Der Wolf erhob sich tränenblind --
er hatte ja doch Weib und Kind!!
Doch da er kein Gelehrter eben,
so schied er dankend und ergeben.

15.04.11 18:35
Eine feminine Bezeichnung wäre ein Widerspruch in sich, denn "Wer" oder norw. "var" ist eine alte Bezeichnung für Mann. Das Wort "tispe" für ein weibliches Hundetier, also auch Wölfin, ist hier wegen seiner Nebenbedeutungen nicht empfehlenswert. Im Norwegischen sind feminine Wortformen auch seltener als im Deutschen, aber formal könnte man "ulvinne" für Wölfin bilden (und im Internet gibt es eine ganze Anzahl von Treffern in Bezug auf Personen, die sich das als Nick zugelegt haben). Varulvinne ist gewöhnungsbedürftig - drei Treffer dafür. Hier ist einer:
http://cinerama.no/anmeldelse/63411367/buffy-the-vampire-slayer-season-4
En ny varulv kommer nemlig til byen, eller rettere sagt en varulvinne.

19.04.11 17:50
Keine Rückmeldung - wie so oft bei solchen Fragen. Wenn eine Antwort nicht das erhoffte coole Wort ergibt, erlahmt wohl das Interesse.

15.04.11 10:10
Guten Morgen liebe Forumsbenutzer. Kann mir bitte jemand helfen und ein paar Sätze
korrekturlesen? Wäre sehr nett, ist sehr wichtig für mich, dass mein Anschreiben
fehlerfrei ist. Vielen Dank! Katrin

PS: Ist nicht die gesamte Bewerbung. Nur einige Sätze, wo ich mir nicht 100% sicher bin.

"Jeg så på nettsiden deres at dere har ledige stillinger som eiendomsforvalter. Jeg er
veldig interessert i å søke men lurer nå på om dere kunne forestille dere å ansette en
person som har en litt annerledes bakgrunn."

"Bakgrunnen min, med en kombinasjon av flere fagområder, gir meg en tverrfaglig kompetanse
og gjør at jeg finner meg lett til rette med nye arbeidsoppgaver."

"Som forsker jobber jeg en god del med prosjektledelse og administrasjon; jeg må forvalte
mine egne prosjekter og har budsjettansvar."

15.04.11 10:55
Hei Katrin.
Her er det ikke noe å utsette på norsken, men det kan kanskje uttrykkes litt
annerledes ?
Jeg så på nettsiden at dere søker eiendomsforvaltere.
Jeg er svært interessert i å søke, men er usikker på om man med
en annen bakgrunn også kan komme i betraktning.
Min bakgrunn med en kombinasjon av flere fagområder, gir meg en tverrfaglig
kompetanse som gjør at jeg har lett for å sette meg inn i nye arbeidsoppgaver.
Som forsker arbeider jeg en god del med prosjektledelse og administrasjon; jeg må
bl.a. forvalte egne prosjekter og med budsjettansvar.

Ich halte dir die Daumen !

Oddy

15.04.11 11:01
Vielen, vielen Dank Oddy!

14.04.11 17:48
hei kann mir vielleicht jemand diesen satz ins norsk uebersetzen?
1981,erliess Israel ein Gesetz das sein Recht und seine Verwaltung auf das Gebiet ausweitete.
tusen takk

14.04.11 19:28, VG_V0 de
I 1981 vedtok Israel en lov som utvided dets (landets) lov og administrasjon til området.

Das ist stark von der deutschen Formulierung beeinflusst. Es mag elegantere Versionen geben.

15.04.11 10:16
I 1981 vedtok Israel en lov som utvidet dets rett til kontroll og administrasjon over området.
Oddy

14.04.11 11:13
Hallo,
kann ich auf norwegisch sagen, dass sich jemand total in eine Sache verrannt hat, oder müsste ich das anders umschreiben (z.B. von etwas besessen sein etc - was aber nicht immer gleichbedeutend ist). Und wie würde ich "verrannt" dann sagen?
Maria (de)

14.04.11 13:38
Vorschlag: bite seg fast i noe

14.04.11 16:56
Ja das kommt dem glaub ich ziemlich nahe was ich gemeint habe. (Zumindest in meinem jetzigen Fall passt es.) Danke!

Naja, ein bisschen ein Unterschied ist schon. Wenn ich einseh, dass ich auf dem falschen Weg bin und meine "Hm, da hab ich mich wohl verrannt" ist das nicht das gleiche wie "Hm, da har jeg bita meg fast i det". Aber dann könnt ich ja sagen "Hm, da er jeg vel på feil vei" oder so was.
Maria

15.04.11 11:29
Hehe, Maria.
Sich verrennen hat ja zwei ganz verschiedene Bedeutungen und " bite seg fast i noe "
wäre wahrscheinlich eine Art Synonym für besessen sein, während diesmal " på feil vei "
gemeint war.
Oddy

14.04.11 09:50
Stikkord: Abschleppladen, Baggerschuppen, sjekkested
"Sjekkested": Barer, pubber, diskoer eller klubber der fortrinnsvis kvinner og menn sjekker hverandre opp. Hva heter det på tysk?

14.04.11 10:03
"Abschlepp-Laeden" oder "Abschlepp-Schuppen" viile jeg sagt.

14.04.11 10:05
...ville jeg sagt

14.04.11 10:58
Im Heinzelnisse Wörterbuch ist " råner " mit einem Jugendlichen , der ziellos
mit dem Auto herumfährt, übersetzt.
Kann råner auch mit Abschlepper übersetzt werden, der mit dem Auto zielbewusst
herumfährt?

14.04.11 18:47
Baggerschuppen (baggern:grave opp; Schuppen:skjul)
http://mundmische.de/bedeutung/23770-Baggerschuppen
Mundmische er bl.a. ungdom-slang, så vær litt forsiktig :-)

14.04.11 22:23
Nein, råning ist per Definition ziel - und planlos.

Lemmi

14.04.11 06:52
Stikkord: berufliche Veränderung
Wie lässt sich "Wunsch nach beruflicher Veränderung" übersetzen bzw. nur "berufliche Veränderung"? Danke!

14.04.11 09:20
Berufliche Veränderung :
Skifte av stilling/skifte jobb
Skifte yrke ( Radikale berufliche Veränderung )

17.04.11 10:13
Dachte mehr an den ambitiösen Begriff der beruflichen Veränderung, den man fein in einem Bewerbungsschreiben benutzen kann - was jedoch bei "skifte av stilling" eher nicht so ankommt...

13.04.11 21:00
Stikkord: aus der Reserve locken
Was heisst auf norwegisch-jemanden aus der Reserve locken?-
A.A

14.04.11 03:03, Mestermann no
Z.B.: Å lokke noen ut av hiet sitt; å lokke noen ut av skallet sitt.

13.04.11 18:32
Wie lautet die Übersetzung für Liegerad ?

13.04.11 19:17
liggesykkel

14.04.11 19:31
DANKE, Ich habeevtl. bald noch mehr Fragen rund ums Fahrradfahren da ich eine Radtour in Norwegen ( von Bodo nach Brönneysund oder Trondheim Rv 17 ) plane.

13.04.11 18:26
Hei god kveld,
kjenner noen av dere til Tines plakat: MILK GUIDE? Jeg lurer bare på siden oersettelsen fra norsk til tysk ser noe merkelig ut? Kulturmelk = Sauermilch, Cultura = Sauermilch, Biola = Sauermilch, Skummet Kultur = Sauermilch???
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

13.04.11 18:42
Sikkert en nettoversettelse!!! Super Qualität, gel?

13.04.11 19:41
Das vermute ich auch, das Plakat ist einen Übersetzung in: Schwedisch, Dänisch, Finnisch, Französisch, Deutsch, Englisch, Niederländisch, Italienisch, Spanisch und Japanisch. Wenn das in allen Sprachen genauso ist und für Touristen gedacht ist? Ich weiß nicht. Habe es heute zufällig bei Tine gefunden, weil ich etwas nachgefragt habe und habe es mitgenommen in der Hoffnung, wenn wieder Fragen zu Milchprodukten auftauchen habe ich eine Quelle, ich vermute nur das ist nicht sonderlich gut?
God kveld fra Claus i Kristiansand

13.04.11 20:55, Geissler de
Weiß zufällig jemand, ob man das online sehen kann?

13.04.11 23:02, MichaV de
Ist das ein Reklameplakat? Die Nachricht an den Verbraucher ist wohl, dass Tine vier
verschiedene Produkte für etwas hat, das im "Ausland" nur "einen" Namen hat...

14.04.11 06:29
Har tatt kontakt med TINE om saken. Skal gi beskjed til dere med det samme de svarer, om de da svarer...
En god torsdag til alle Heinzelnisser
fra Claus i Kristiansand

14.04.11 08:53
Wir haben früher über " Kulturmelk " diskutiert.
Es gibt 3 Hauptkategorien von Milch, je nach Fettgehalt :
Helmelk ( Vollmilch ) - lettmelk ( Leichtmilch ) - skummet melk ( Magermilch )
Je der drei Kategorien können gesäuert werden.
Cultura und Biola sind aus gesäuerter Leichtmilch hergestellt in mehreren Geschmacksvarianten,z.B mit Zusatz von Früchten.
TineMelk Kultur ( von Claus nicht erwähnt )ist gesäuerte Vollmilch.
Also auf Deutsch auch saure Vollmilch - saure Leichtmilch und saure Magermilch.
Andere Begriffe auf Deutsch für Kulturmelk um die Dialektwidersacher zu ärgern:
Dickmilch - Setzmilch ( Norddt. )- gestockelte oder gestöckelte Milch ( Süddt. )
gestandene Milch ( Südwest )

Oddy

14.04.11 12:35
Hei Oddy, takk for dine forklaringer. Jeg er ikke helt sikkert om det hjelper. Jeg husker f.eks. at "Dickmilch" hadde en spesiel smak, den finner jeg ikke hos oss. "Quark" hadde også en annen smak i Tyskland enn det som selges i Norge under betegnelsen "kvarg". Det kan være interessant for noen som ønsker å lage en rett enten i Tyskland eller i Norge. Jeg vet det fornuftigste er å forsøke seg. Fra hytteturister kommer av og til spørsmålet når de har tenkt seg noe de vil lage. Det fins fra Dr. Oe.... et pulver som blandes in i "Quark" som kan brukes til kakefyll, den norske "kvarg" gir en annen smak som ikke alle er glad i... Bare for det hadde det vært interessant å finne tilsbvarende melkeprodukt i det ene eller andre land. Lenge har vi vært på jakt etter "Schmierkäse" f.eks. til soser. Tilfeldigvis fand vi noe i en Asia butikk i Kristiansand. Vi kunne ikke lese hva som stå på glasset, (arabisk??) man må jo prøve, og det beste er det kommer opprinnelig fra Danmark. Er neste lik i smaken som den vanlige Hel..... fra Kra.. i Tyskland. Vi bruker det i dag i fisksoser f.eks. hos kona i barnehagen og resultatet er fenomenalt. Derfor er det mente jeg er det interessant å finne en god forklaring.
Vennlig hilsen ra Claus i Kristiansand

15.04.11 08:47
Hei god morgen Geissler,
i dag morges fikk jeg en PDF fra Tina. Om du kan sende meg en e-post adresse jeg kan sende den videre til sender jeg deg PDFen slik at du kan se plakaten. Det gjelder også for andre interesserte. Men jeg kommer først i kveld eller helgen til å få send den videre til dere.
God fredag fra Claus i Kristiansand

17.04.11 17:46, Ilsedore de
Hei Claus, also Quark ist nicht gleich kvarg! Geschmacklich ist in Norwegen "Kesam" - auch von TINE - vergleichbar mit deutschem Quark.
Biola naturell oder Cultura wuerde ich auf deutsch als Buttermilch bezeichnen.
Schmierkaese = Streichkaese ? Gibt es hier in der Tube: z.B. Bacon-smørost (dann allerdings mit Schinkengeschmack...) Tines Kremost ist vergleichbar mit deutschem Frischkaese oder Philadelphia.
Hoffe, das hilft ein bisschen weiter.
Schoenen Sonntag noch!
Ilse

17.04.11 21:10
Hei Ilse,
nur zur Information. Ich habe vor Jahren mit Tine geschrieben. Tine schriebt, daß "Kvarg"/"Kesam" das gleiche sein soll wie der deutsche Quark. "Kesam" oder "Kvarg" sind demnach synonyme Bezeichnungen für das gleiche Produkt. Tine schrieb im Juni 1993:
Når det gjelder Deres "hjertebarn" Quark, kan jeg fortelle at kvarg (norsk generisk betegnelse for Quark), har vært på markedet i Norge i 2 år. Vi har gitt kvarg navnet Kesam som er avledet av det tyske Käse.
So kjenner du og dere historien. Vi bruker den dag i dag Kefir til å lage Quark. Den smaker heller som tysk Quark og er dessuten mye billigere enn Kesam.
Den gang var det interessant for meg å befatte meg med norske meieriprodukter, fordi jeg hadde danske og tyske turister på dagsturer til Sørlandet. En hovedimpotør for brunost var våre danske venner. De betalte dengang 35,-- kr. per kg. toll for norsk bruost og hadde som eneste EU-land en import på ca. 50 ton brunost i år. Når jeg fortalte det til gjestene tømte de landhandlerne for brunost ...
God søndagskveld fra Claus i Kristiansand

19.04.11 15:42
Buttermich = Kjernemelk ( Überbleisel beim Buttern )

13.04.11 18:17
"ære være hans minne" - wie heißt das auf Deutsch?

13.04.11 19:40
Ehre seinem Andenken

13.04.11 16:28
Er hat mit der Tür geknallt....

Betyr det han har slått igjen døra eller betyr at man har vært (kremt) uanstendig sammen med døra?

Jeg sa nemlig til en kollega da vinden tok døren "du hast mit der Tür geknallt."

*Lina

13.04.11 16:45
(kremt) uanstendig er det ikke. Normalt sier man det når man er opprørt og smeller med døren. Når vinden tar døren, er det kanskje bedre å si "du hast die Tür zuknallen lassen", men jeg ville ikke ha reagert på det du sa.

13.04.11 16:57
Jeg har nelig lært at zu knallen også kan bety å ha sex, men det kan være jeg tar feil.

13.04.11 17:09
Nei, du tar ikke feil, det blir brukt i daglig tale.

13.04.11 17:24
Det blir brukt, men i denne sammenhengen er det ikke noe uanstendig med det ;) hvis man bruker det som å ha sex er det forresten ikke "mit jemandem knallen", men bare "jemanden knallen" :D

13.04.11 18:22
Smekke igjen døren...

16.04.11 12:53
"jemanden knallen" blir forresten bare brukt om menn som har sex med noen, dvs. at mannen spiller hovedrollen (som man kan tenke seg utgående fraden egentlige betydninga av "knallen"); kvinner gjør ikke det. Ordet er ikke akkurat på utkikk etter likestilling.

13.04.11 14:53
Hallo

Kann mir jemand sagen was damit gesagt ist:

...det er sagt opp fra denne dato.
Danke!

13.04.11 15:02
...von diesem Datum an ist gekündigt/gilt die Kündigung.

13.04.11 08:36
Stikkord: Nachtschicht
Nach einer Nachtschicht ist es jetzt fertig.

Etter nattskiftet er det ferdig nå.

Er det i orden?
Takk,
Mika

13.04.11 11:23
Du meinst wahrscheinlich mit Nachtschicht nicht eine turnusmäßige Schicht, sondern einen außerordentlichen, nächtlichen Arbeitseinsatz. Wenn das zutrifft, dann eher:

Etter en natteøkt er det ferdig.

12.04.11 20:15
Hvordan kan man oversette barnevernspedagog ? Tusen takk for hjelpen på forhånd

13.04.11 00:00
Jugendamtpedägoge.

Et forslag. Jeg er åpen for andre forslag enn det jeg har skrevet.

13.04.11 10:16
Pädagoge im/beim Jugendamt.

12.04.11 18:07
Wer nichts tut macht mit....
Hvem gjøre ingenting er med ?
Takk for hjelpen

12.04.11 18:43
Den som gjør ingenting, er med.

12.04.11 18:56
Das war wohl mal wieder ein google Translater...

12.04.11 20:15
Nö, Google macht da mehr Fehler.
Das war wohl einfach nur eine etwas zu direkte Übersetzung aus dem Deutschen...

12.04.11 23:02, Rie no
"Den som tier, samtykker." Die Verben entsprechen sich zwar nicht, aber es ist ein gängiger Ausdruck.

Rie

12.04.11 23:56, Mestermann no
Wie Rie würde auch ich "den som tier, samtykker" vorschlagen, denn das ist wohl der gängige Ausdruck.

13.04.11 11:25
Bedeutet aber nicht unbedingt das, was der Fragesteller meint. Muss er/sie entscheiden.

12.04.11 16:13
Hei,
et spørsmål til:
Det/te er pinlig.

Drueckt man damit das gleiche wie im deutschen aus oder wird es im Norwegischen anders gebraucht?
Danke

12.04.11 16:26
Wie auf Deutsch peinlich.
In gewissen Zusammenhängen auch heikel.
Das ist eine heikle frage, ein heikles Thema usw.

12.04.11 18:04
Danke schøn

12.04.11 10:50
Stikkord: til gode
Hallo,

Foreløpig beregnet skatt til gode
ist das das, was vorläufig als Steuerrückzahlung berechnet wurde?

Tusend takk schonmal!

12.04.11 10:59
stemmer

12.04.11 10:59
ja, Guthaben

12.04.11 11:10
Tusend takk skal dere ha!
:-)

12.04.11 11:53
tusen ohne d :)

12.04.11 12:02
Tusen ;-) takk! Weiß ich eigentlich, aber manchmal ist das Hirn einfach zu überladen.......

12.04.11 12:26
Herregud!
Daß hier sich immer alle, auch für allerkleinste Fehler, ständig entschuldigen, aus Angst vor den Oberlehrern in diesem Forum, ist wirklich albern.
Hilsen, auch an die Oberlehrer
steffi

12.04.11 12:35
Ich hoffe, Du meinst das mit den Oberlehrern als Kompliment. Ich finde es nützlich, dass alle Fehler korrigiert werden. Also danke an die Oberlehrer.

12.04.11 13:45, Ulrike Wälder de
Dem 12.35 kann ich mich nur anschließen - ich persönlich bin froh, wenn ich korrigiert werde, ich möchte doch dazulernen - dafür sind Sprachforen schließlich da.

Danke an die tollen "Oberlehrer" :-)))

12.04.11 14:25
Hallo Steffi,
ich (Fragesteller) wollte mich eigentlich nicht für meinen Fehler entschuldigen, sondern bei 11:53 bedanken daß er/sie
mich korrigiert hat.

12.04.11 18:50
"tusen ohne d :)" ist doch keine schlimm oberlehrerhafte Zurechtweisung, bei der man das Gefühl bekommen müsste, dass eine Entschuldigung angebracht sei. Ich bin auch froh, wenn ich auf Fehler hingewiesen werde, und das war doch in dem Fall auch überhaupt nicht unfreundlich.

13.04.11 02:35, Mestermann no
Es ist immer eine heikle Sache, die Sprache anderer erwachsenen Menschen zu korrigieren. Höflichkeitshalber macht
man ja das normalerweise nicht, auch nicht im Internet. In einem Sprachforum ist das aber anders, denn wie Ulrike
Wälder schreibt, geht es ja hier um das Lernen und Lehren einer Fremdsprache. Trotzdem bleibt es eine heikle Sache,
und man muss versuchen, höflich und freundlich zu korrigieren, und gern, wie 11:53, mit einem :).

Derjenige, der korrigiert wird, muss in einem solchen Forum auch darauf vorbereitet sein, denn daraus lernt er etwas.
Weiter wird ja hier im Forum immer wieder betont, dass man die eigene Sprache, auch in Fragen, so korrekt und
vollständig wie möglich zu schreiben versucht, mit Rücksicht auf die Lernenden der jeweiligen Sprachen.

13.04.11 12:15
ach so, na gut...
unnskyld!
steffi

13.04.11 13:40
anfgenommen steffi ;)
11:53

12.04.11 10:12
Hallo,

es gibt norw. Worte, bei denen wir Deutsche so unsere Schwierigkeiten mit der Ausprache haben, z.B. gærn. Was oder besser: welche deutschen Wørter bereiten denn den Norwegern Schwierigkeiten???

Danke im voraus!
Frederike

12.04.11 10:19
Streichholzschächtelchen - das kann ich absolut nicht aussprechen, zu viel verschiedene "sch" und "ch". Obwohl ich beide Laute auf Norwegisch kann.

12.04.11 11:14
Und wie ist das mit Eichhörnchen?
(D)

12.04.11 11:27, Geissler de
Oder Oachkatzl? ;-)

Komischerweise scheitern immer wieder Norweger am Wort "Norwegen", das sie auf der zweiten
Silbe betonen.

Eher weniger Probleme scheinen Norweger bei den tückischen Konsonantenclustern zu haben, die
Sprecher romanischer und besonders ostasiatischer Sprachen zur Verzweiflung bringen, z. B.
"Selbstpflücken"

12.04.11 12:06
Die Aussprache des Schwäbischen ist einfacher , gell ?
" Dr Papschd hotz Bschdegg zschbäd bsdchdelld."
Oddy

12.04.11 12:32
Und ich dachte immer, hier geht es um DEUTSCH und NORWEGISCH. Schwäbisch ist und bleibt auch für viele Deutsche eine Fremdsprache!!!

12.04.11 13:14
Dem wäre nicht so, wenn wir in Deutschland genauso frei unsere Dialekte sprechen könnten und würden wie das in Norwegen der Fall ist. Ich habe in einem Jahr die allermeisten Dialekte fast so gut wie Bokmål zu verstehen gelernt, und das obwohl ich fast ausschließlich in Trondheim war. Hier in Deutschland hat ja mancher Norddeutsche noch nie echtes Bairisch gehört (und genauso umgekehrt).
Ich muss ja selber gestehen, dass ich sofort Hochdeutsch rede, wenn ich a) außerhalb Bayerns bin oder b) jemand mich auf Hochdeutsch anredet. Daraus resultiert, dass ich nur bei meinen Eltern daheim und mit einigen Kumpels Bairisch rede. Aber ich denk mir immer, sonst versteht mich keiner. Das wäre gar nicht unbedingt der Fall, weil ein Kumpel redet immer nur (moderates) Bairisch und ist bis jetzt noch immer verstanden worden.
Maria (de)

12.04.11 13:28
Aber es ist nun mal so. Das kann man schade finden (tu ich auch), ich verstehe Schwäbisch oder Bairisch trotzdem nur begrenzt und empfinde es hier selten als hilfreich.

12.04.11 13:32
Okay, zurück zur Frage von Frederike. Hat noch jemand einen Vorschlag?

12.04.11 13:47, Geissler de
Dennoch muß es hier auch möglich sein, über deutsche Dialekte zu diskutieren -- sie sind
nun mal auch Deutsch --, ebenso wie wir über Dialekte aus Bergen, Trøndelag usw. sprechen.

Mir als Bairischsprecher ist natürlich Schwäbisch eher verständlich, aber ich habe auch
nichts dagegen, wenn du op Platt schrieven dost.

12.04.11 14:23
Hast ja Recht Geissler. Aber was hat denn die Diskussion über Dialekte mit der eigentlichen, ursprünglichen Frage von Frederike zu tun? Der Lösungsansatz war gut aber dann: Thema verfehlt!

12.04.11 15:16, Mestermann no
Welche deutsche Sprachlaute Norwegern Schwierigkeiten bereitet, ist natürlich unterschiedlich von Norweger zu
Norweger, aber generell würde ich sagen, dass die viele Sch-, Ch-, Z- und gestimmte S-Lauten oft Verwirrung bereiten.
Den gestimmten S haben wir z.B. überhaupt nicht, und Z wird auf Norwegisch als S ausgesprochen. Man muss sich
schon mental umstellen, um alle Lauten richtig auszusprechen, etwa wie in "österreichische Staatseisenbahnzüge".

Der vokalisierte R-Laut in der Hochdeutschen Standardaussprache bereitet auch vielen Norwegern Schwierigkeiten, wie
in "werden", "der" usf.; man spricht ihn eher als ein deutlicher R aus.

12.04.11 15:19, Geissler de
Genau, das nichtvokalisierte R ist ein Kennzeichen, das manche deutschsprechenden Norweger
mit den Schweizern gemeinsam haben. Das und die Satzmelodie machen, daß Norweger manchmal
für Schweizer gehalten werden -- so wie meine Frau und Mestermann, odr?

12.04.11 15:49
Wenn ich mich nicht irre klingt auch "Köln" von einem Norweger oft anders.
Hm, kann es sein, dass das norwegische "ø" bzw deutsch "ö" daran Schuld ist? (Aber vielleicht verwechsel ich das jetzt auch und jemand ganz anders hatte Probleme mit dem korrekten "ö"-Laut)
Maria

12.04.11 16:02, Mestermann no
Es stimmt. Auf Norwegisch hat ø meistens einen helleren, leichteren, spitzeren Klang, und liegt weiter vorne im Mund
als deutsch ö.

12.04.11 17:08, VG_V0 de
Ja, der Unterschied swischen Ø und Ö ist anscheinend grösser als man glauben möchte. Bzw. es gibt im Deutschen ein offenes und ein geschlossenes Ö und für Norweger ist es sicher nicht einfach zu entscheiden, welches wohin gehört. Ich hatte vor kurzem mit meinem Trondheimer Chor Mahlers 8. Symphonie mit deutschen Text zu singen, und das Wort Höhle klang bei den Norwegern wie eine Hölle mit einem zu langen, offenen Ö.

Ein zweiter kritischer Vokal ist das deutsche Ü. In Norwegen wird im Deutschunterricht gelehrt, dass es dem norwegischen Y entspricht, was meiner Meinung nach falsch ist, weil das viel zu hell und spitz klingt. Unser Ü ist dem norwegischen U viel näher als dem Y, wobei das U hier in N meist einen Tick dunkler gesprochen wird als ein deutsches Ü - aber eben nur einen ganz kleinen.

Eigentlich einfach auszusprechen ist das Z - jeder Norweger kan den "ts"-Laut produtsieren, aber aus irgendeinem Grunde wird hier zu >80% ein stimmhaftes S draus gemacht.

Das sind die drei Buchstaben, die ich meinem Chor jedes mal neu ans Herz legen muss, wenn wir was auf Deutsch singen.
Vo

12.04.11 17:27, Geissler de
Das mit dem "z" erstaunt mich immer wieder aufs neue. Und wieso stimmhaft?

12.04.11 19:02
Ein zweiter kritischer Vokal ist das deutsche Ü. In Norwegen wird im Deutschunterricht gelehrt, dass es dem norwegischen Y entspricht, was meiner Meinung nach falsch ist, weil das viel zu hell und spitz klingt.
Nicht nur wird Ü falsch als Y-Aussprache gelehrt, es wird auch noch unter Y alphabetisiert. Lass als Test einen Norweger die Worte Mynchen und Munchen aussprechen und höre, welches mehr nach München klingt. Habe ich mehrmals gemacht, und ausnahmslos war Munchen besser.

12.04.11 19:14, Mestermann no
@Geissler: Z wird gern stimmhaft ausgesprochen, wahrscheinlich weil Z im Englischen (und anderen Fremdsprachen)
stimmhaft ausgesprochen wird. Es wird auch beim Erlernen des norwegischen Alfabets etwa so gelehrt: "Forekommer
bare i fremmedord, og er en summende s-lyd".

@19:02: Es ist schon alles richtig, was Du schreibst, nur: In Leihwörtern mit Ü, wie Grünerløkka, gründer usw., soll und
wird Ü als norweg. Y ausgesprochen: Grynerløkka, grynder.

12.04.11 22:49, Geissler de
Ah, wegen des Englischen, klar.

Übrigens, Mestermann: Lehnwörter, nicht Leihwörter. Ist eigentlich sogar näher am låneord.
:-)

12.04.11 23:57, Mestermann no
Tatsächlich? Na, also, schon wieder was gelernt. Allerdings 20 Jahre zu spät, aber immerhin.

13.04.11 08:47
Der Diphthong øy.
Stimmt's dass die Deutschen hier eher so ungefähr oi sagen.(Øysamfunn-Oisamfunn )
Das Ö mehr wie ein E ist vielleicht regional/lokal ( Esterreich )
Oddy

13.04.11 11:26
Ich würde nicht auf die Idee kommen, Oisamfunn zu sagen, eher Öisamfunn,, also mit Ö statt O. Wie richtig das klingt, kann ich allerdings nicht beurteilen.
Was ich (als Deutsche) schwierig finde, ist die norwegische Aussprache von au. Was mir hier in der Gegend ab und an lieb gemeinte Seitenhiebe über meinen tollen Dialekt einbringt, weil ich dann doch lieber auf Grøt statt Graut ausweiche, statt mir die Zunge zu verknoten.

13.04.11 12:25, VG_V0 de
Wer sich auf Kosten seiner norwegischen Freunde amüsieren möchte, kann sie mal ein paar Wörter mit der Endung "tzt" laut vorlesen/aussprechen lassen: z.B. spritzt, platzt, schützt
Auch da taten sich meine Mitsänger äusserst schwer und viele haben sich - eher erfolglos - richtig Mühe gegeben.

13.04.11 12:44
Graut: Richtiges Bokmål + Trøndersk : Gröüt

13.04.11 13:33
Das hat Spaß gemacht! Danke an alle, die sich zu meiner Frage geäußert haben. So ein Forum ist schon eine feine Sache...
LG Frederike

13.04.11 14:17
@12:44
Ich weiss, wie man graut ausspricht, ich kann es nur nicht. Aber danke.

13.04.11 14:47
Aber Gröüt? Für mich hört sich das hier mehr nach Graüt oder Gräüt an. Wobei hier auch niemand trøndersk, geschweige denn bokmål spricht.

13.04.11 16:04
Graüt ist falsch, gräüt ist Østlandsk.
Oddy

12.04.11 10:05
Stikkord: Dateinkau
Hei,

wie heißt die norwegische Bezeichnung für "Datenklau"?

12.04.11 10:13
Datatyveri

12.04.11 10:27
Danke!!

11.04.11 22:26
Hej,
gibt es die folgende norwegische Bezeichnung?
gefüllte Osterglocken = fylt påskelilje
Danke

11.04.11 23:02, Mestermann no
Nein, wir sagen einfach, weniger poetisch: Utsprungne påskeliljer.

12.04.11 02:40
Gefüllte Osterglocken sind doble påskeliljer (entsprechend doble narcisser, doble tulipaner)

12.04.11 02:52
...und entsprechend:
ungefüllte Osterglocken/Narzissen usw. = enkle påskeliljer/narcisser osv.

12.04.11 14:24, Mestermann no
Aha.... Danke. Wieder was gelernt.

11.04.11 18:08
Stikkord: Biergarten, uterestaurant, uteservering, ølhage
hei,

kann mir bitte jemand weiterhelfen: ich suche eine gute norwegische Uebersetzung fuer Biergarten.

Das waere echt nett.
Vielen Dank
Susanne

11.04.11 18:54
Tror ganske enkelt: ølgarden

Hilsen, Mika

11.04.11 19:11
Tror ganske enkelt: ølgarden er ikke korrekt.

Wenn schon, dann ølhage. Das Wort wird auf deutsche Biergärten gemünzt benutzt. Es gibt aber keine Biergärten oder ølhager in Norwegen.

11.04.11 19:43, Mestermann no
Normalerweise sagt man "uteservering" od. "uterestaurant":
I Forgnerparken ligger det to utrestauranter der man kan drikke øl.

Wenn der deutsche Begriff Biergarten gemeint ist, sagt man einfach: "Da jeg var i München, besøkte jeg en hyggelig og
typisk biergarten." Alternativ kann man auch in diesem Fall "ølhage" benutzen, wie 19:11 angibt.

12.04.11 08:01
Und der Biergärtner nennt man uteservitør ( ? )
Oddy

12.04.11 08:25
Berichtigung.
Und den Biergärtner nennt man servitør.
( Nennen tar visst dobbel akkusativ - hvis jeg husker lærdommen riktig fra 50 år tilbake )
Oddy

12.04.11 09:56, Geissler de
Grammatikalsk sett riktig, men i en tradisjonell Biergarten er det ingen servitører. Der
er det selvbetjening, både når det gjelder drikkevarer (først og fremst øl, selvsagt) og
mat. Men det er også lov å nyte medbrakt mat.
Dette gjør vi ofte på varme sommerdager, når alle har kommet hjem fra jobb, skole og
barnehage. Da tar vi med mat, tallerkener, bestikk og bordduk, henter øl til de store og
alkoholfritt for de små, og nyter livet.

(Den norske debatten om man bør drikke alkohol foran barna eller ikke, er ganske absurd,
sett fra et München-persoektiv.)

12.04.11 10:05
Og en norsk ølgartner tror jeg må være en gartner som
er glad i øl.
Oddy

12.04.11 10:10
Ja, men nå er jo Bayern noe for seg selv. Kan muligens sammenliknes med forholdet Bergen:det øvrige av landet....
Og i Bayern tar man seg gjerne en bajer...

12.04.11 10:31
Geissler.
Saufst du a Liacht's oder a Brau's ?
Oddy

12.04.11 10:44
Geissler.
Ein Biergärtner er kanskje eier/driver av en Biergarten ?
Oddy

12.04.11 22:13
vielen dank. es handelt sich um die biergärten in münchen :)

hilsen, susanne

11.04.11 18:02
Stikkord: an Ostern, hver påske, i påsken, Ostern, påske, zu Ostern
JEG DRAR TIL TJØME HVER PÅSKE.
HVORDAN SKRIVER JEG DET PÅ TYSK?

JEDE OSTRE FAHRE ICH NACH TJØME?

11.04.11 18:53
Enten: Zu Ostern fahre ich immer nach Tjøme.

Eller: Ich fahre immer nach Tjøme zu Ostern.

Du kan også bruke 'an Ostern' men 'zu Ostern' er vanligere.

Hilsen og God påske ;o)
Mika

11.04.11 18:59
danke schön;-)

12.04.11 10:00, Geissler de
Her snakker vi om regionale forskjeller: "zu Ostern" er mer vanlig i Nordtyskland og
Østerrike, "an Ostern" er sørtysk.

Istedenfor "Ich fahre immer nach Tjøme zu Ostern" ville jeg foretrukket dette:
Ich fahre an/zu Ostern immer nach Tjøme.

11.04.11 16:49
forskuddsbetaling er det forhåndbetaling? Takk

11.04.11 18:08
Ja forskuddsbetaling er når man betaler for noe før arbeidet er utført.

11.04.11 16:41
Stikkord: mampfen, moms, mums, mumse
Bamse Mums
Das ist eine norwegische Süßigkeit. Bamse hab ich schon rausgefunden "Bär" aber beim "mums" komme ich nicht weiter

11.04.11 18:43, Mestermann no
Mums ist wohl eigenltich ein schwedisches Leihwort (wie auch wohl die Süssigkeit ursprünglich schwedisch ist; es gibt
sie in Norwegen seit 1975), und heisst etwa Leckerbisschen, etwas gutes. "Å mumse i seg" heisst ungefähr etwas mit
Wonne essen.

11.04.11 23:17, Rie no
Das Verb "mumse" bedeutet "mampfen", wie Mestermann es mit anderen Worten erklärt. Aber zu erwähnen ist auch, dass "moms" (gleiche Aussprache wie "mums") die Kurzform für "Mehrwertsteuer" ("merverdiavgift") ist. An der Seite der BamseMums-Packung findet man ein kleines Wortspiel damit. Guten Appetit! :)

Rie

12.04.11 01:18, Mestermann no
Mampfen, wie schön.

11.04.11 16:38
Hei

Kan noen oversette: Jeg ønsker ikke svi opp penger på dette

Kan noen også oversette "bilen bruker mye bensin,hva er det riktige ordet av "bruker" her? Vil det være benutzt?

Takk for svar

11.04.11 17:08
1. Ich möchte kein Geld dafür zum Fenster rauswerfen. (kaste penger ut av vinduet)
Det fins uttryket "Geld (sinnlos) verbraten" (steike penger meningsløs). Men jeg synes det høres litt rart ut å bruke det med en objekt (Ich will kein Geld dafür verbraten).

2. Das Auto verbraucht viel Benzin. / Das Auto braucht viel Benzin.
"brauchen"/"verbrauchen" er riktig her. ("verbrauchen" betyr at det er ingentin igjen etter at det har vært brukt:)

Maria (de)

11.04.11 19:33
Det korrekte norske uttrykket er etter min mening enten
"å svi AV penger"
eller
"å brenne OPP penger".

Akel (N)

12.04.11 08:09
Mein Auto schluckt viel Benzin. ( sluker Bensin )
Oddy

11.04.11 14:43
ist das richtig so:

Forespørsel er ikke lenger gyldig

Soll sagen, dass unsere Anfrage als gegenstandslos betrachtet werden solL!
Danke euch für eure Hilfe.
Natalia

11.04.11 16:16
Betrakte som bortfalt.
De kan med dette betrakte vår forspørsel som bortfallt.
Se bort fra.
Hvis De allerede har betalt denne regningen, ber vi Dem vennligst se bort fra denne henvendelse ( Sollten Sie diese Rechnung schon beglichen haben, bitte betrachten Sie dieses Schreiben als gegenstandslos.
Oddy

11.04.11 09:15
Stikkord: pilhytte, Weide, Weidenhäuschen
God morgen!
Jeg lurte på et ord for "Weide" (der Baum; ich habe ein Weidenhäuschen gebaut) og fant selje, pil og vier. Jeg kjønte forskellen delvis med wikipedia (vier er vel familien og selje bare et spesielt tre). Men når jeg snakker generelt om ettlerant "Weide" (jeg har desverre lite peiling på de forskellige slags), hvilket ord er da best å bruke? Jeg mener, jeg er ikke sikkert om det var nå en Saalweide, oder was sonst für eine Weide.

Og ville jeg da kalle "Weidenhäuschen" for selje-hytta (antatt selje er det riktige ordet), eller fins det et bedre ord for det?

Maria (de)

11.04.11 09:24
Guten Morgen, Maria.

Weide bedeutet zusätzlich " beitemark " - pasture.
Deshalb geht es vielleich um Errichtung eines Häuschens
auf der Weide.
Vielleicht ist das Häuschen auch eine " Augenweide " ?
Oddy

11.04.11 10:21
Die "beite"-Weide weiß ich. Und das Häuschen hab ich selber gebaut und es ist aus Weidenzweigen, steht aber auch auf einer Weide:) D.h. man schneide Weidenruten, spitze sie an und stecke sie in den Boden. Bindet sie oben zusammen oder wie auch immer, so dass ein Tippi entsteht. Und wenn man Glück hat wurzeln die Stöcke und treiben aus, so dass im Laufe der nächsten Jahre das Häuschen ergrünt und somit (hoffentlich) wie du ganz richtig gesagt hattest eine Augenweide wird:)

Auch schön: die Weide auf der Weide ist eine Augenweide ;)
Maria

11.04.11 10:33
Hallo wieder, Maria.
Ich wünsche dir viel Erfolg mit deinem Kunstwerk !
Hast du dich zugleich eine Flöte aus einer Weidenrute geschnitten ?
Oddy

11.04.11 10:42
Hi Oddy,
danke! Eine Flöte hab ich nicht, wüsste gar nicht wie das geht. Sollt ich aber auch mal lernen... (wo sich dann aber wieder die Frage stellt, ob es eine 'seljefløyte' oder 'pilfløyte' etc ist.)
Maria

11.04.11 10:45
Ich empfehle die Selje.
Oddy

11.04.11 10:53
Meinst du Oddy, dass ich "selje" allgemein für Weide hernehmen kann? Ich hätte intuitiv auch eher selje statt pil oder vier hergenommen. Glaube aber nicht, dass ich eins der drei Wörter schon einmal gehört habe, weswegen ich keine Ahnung habe, was nun stimmen könnte.

Ich habe jetzt auch mal per Suchmaschine die Begriffe gesucht (kam ich vorher nur nicht drauf) und hab erstaunliches gefunden. Es heißt wohl "seljefløyte" aber "pilhytta" und "pilkurv". Kann das jemand erklären? Hängt evt. damit zusammen, dass für eine Weidenflöte eine andere Weidenart als für eine Weidenhütte hergenommen wird?
Maria

11.04.11 11:21
Warum seljefløyte, aber pilhytte/pilkurv? Das liegt vielleicht daran, dass bei seljefløyte mehr das Material im Vordergrund steht (man braucht nur ein kurzes Stück, 10-15 cm, und die Rinde wird durch Klopfen von Holz gelöst), während bei den anderen die langgestreckte (Pfeil-)Form wichtig ist.

11.04.11 11:34
Menschenskinder, desch isch schwer !
Ich versuch mal den Unterschied zu bestätigen :
Selje : Weide - willow - Salix Alba - hängend
Pil : Salweide - goat willow - Salix Caprea - aufrechtwachsend
Oddy

11.04.11 11:52
Genau anders rum: (zumindest laut Wikipedia)
"Selje" ist die Salweide Salix Caprea und
"Pil" die z.B. Silber-Weide Salix Alba (hvitpil).
Und "vier" wohl die gesammte Weidenfamilie, wo dann auch die Pappeln dazu zählen.

Das mit dem aufrechtwachsend war ein sehr guter Hinweis. Hätte sehr viel Sinn für mich gemacht, aber ist jetzt nicht dann die "selje" die aufrechte? Vielleicht heißt es "pilhytte", weil sie aussieht wie eine hängende Weide (die ja auch manchmal von sich aus schon einer Hütte ähneln).
Maria

11.04.11 12:09
Entschuldigung.
Ich habe wahrscheinlich nur Verwirrung gemacht.
Dazu gibt es auch spezifisch " hengepil "
Mit Rerefenz auf Kreutworträtsel ist das Synonym für vier " kratt " -
also Gebüsch und kein großer Baum.
Oddy

11.04.11 08:15
Stikkord: Äh, Eh
Ich brauche hilfe mit dem folgenden Satz: Ich verstehe eh nichts - Jeg forstår uansett ingen ting/det du sier.

Ist das die korrekte Übersetzung bzw hat es die gleiche bedeutung?

Tusen Takk

11.04.11 09:17
" Jeg forstår uansett ingen ting " , er perfekt.
Jeg forstår uansett ingen ting av det du sier.
Eh er synonym til sowieso.
Jeg har uansett ingen lyst : Ich habe eh (sowieso ) keine Lust.
Oddy

11.04.11 10:58
Danke man!!
Mvh

10.04.11 22:24
Stikkord: Querschnittsgelähmt, Tverrsnittslamma, Tverrsnittslammet
Was heisst "Querschnittsgelähmt" auf norwegisch?

Takk!

10.04.11 22:41, Rie no
Tverrsnittslamma (-lammet).

Rie

11.04.11 00:53
Takk for hjelpen :)

Martin

11.04.11 09:37
Tverrsnittslamma/et er vel ikke et særlig vanlig uttrykk
for " lam fra brystet og ned " ( Paraplegia )
Oddy

11.04.11 23:20, Rie no
Diagnosen "tverrsnittslammelse" (bm.) er i alle fall vanleg.

Rie

10.04.11 21:50
Hei!
Kann mir bitte jemand helfen mit dem Begriff "rast fra meg" eller bzw "rast fra seg"? Was bedeutet das?
Danke
Tobias

10.04.11 22:00, Mestermann no
Ich habe augerastet; er/sie hat ausgerastet.

10.04.11 22:01
Danke :)

10.04.11 22:16, Ulrike Wälder de
"Ich bin ausgerastet" - nicht "ich habe..."

10.04.11 22:21, Mestermann no
Det er ikke så lett; min tysklærer på skolen kalte meg alltid for "mein kleiner Habe gewesen". :-)

10.04.11 22:32
Som assistent på en skole for elever med adferdsproblemer er nok det
første jeg lærte i Tyskland at det heter ich bin ausgerastet.
Nesten hver dag hører jeg "Ihr seid ja alle hier behindert.Ich raste aaaaaaaaus" med påfølgende sukk
fra min sjef og internatleder.
Ach ja, ** (navn) ist wieder ausgerastet.

*Lina

10.04.11 22:56, Ulrike Wälder de
@ Mestermann:

Nei, det ikke er så lett, og jeg ville være kjempeglad når jeg kunne så bra norsk som du tysk! Ville bare rette fordi andre nordmenn leser det...

Ha en fin kveld!

Ulrike

10.04.11 22:59
Und der norwegische Begriff "rast fra seg" wird eigentlich gaaanz anders eingesetzt! In
Deutschland sagt man dazu "sich ausgetobt" ....!!

Anne (N)

10.04.11 23:06, Rie no
Ich stimme Anne zu; "rast fra seg" bedeutet "sich ausgetobt". "ausgerastet" würde ich mit "flippa ut" übersetzen.

Rie

11.04.11 06:41
oder: det klikket for meg

11.04.11 09:42
Nå kan du bruke haben, Mestermann :
Ich habe mich ausgetobt.
Oddy

10.04.11 20:27
Stikkord: keilriemen - regriemen?
Hei, jeg har en bil der det må skiftes regriemen. Vet noen hva den heter på tysk? Er det ikke keilriemen egentlig? og kanskje vet noen også om det finnes en forskjell mellom keilriemen og keilrippenriemen? eller er det det samme?

Gleder meg på svar, hilsen Annette

10.04.11 20:35
Jeg igjen :)
Nå fant jeg ut at det heter keilrippenriemen ved bensinmotor, på noen bilder så jeg også at regriemen MÅ være keilriemen....så jeg svarte på mitt spørsmål selv ;D sånn kan det gå ;D

10.04.11 14:23
Stikkord: hundeoppdretter, Hundezüchter, oppdretter, speedometer, Tachometer, Züchter
Tacho . Steht nicht im Wörterbuch : Züchter (Hundezüchter)
mfh , Reiner

10.04.11 17:04
Hallo,
das nennt man in Norwegen "(hunde)oppdretter".

10.04.11 18:44
Es gibt ja noch andere Wörterbücher. ZB ist Wikipedia ganz nützlich: finde den Begriff in der deutschen Wikipedia, und oft kann man dann auf der linken Seite eine Liste von Sprachen finden, die den gleichen Begriff in der jeweiligen Sprache erklären.

10.04.11 19:06
Danke !

10.04.11 10:41
Hei!

Kan noen hjelpe meg med et tyske ord.
Kan jeg oversette "Nutzfahrzeug" med "brukskjøretøy"?

Takk sier
Mattis

10.04.11 12:43
Det går an, men alle kjøretøy blir jo brukt...

Det er bedre å si "nyttekjøretøy" eventuelt "kjøretøy til nyttetransport".

Akel (N)

10.04.11 12:53
Det er helt sant, Akel! ;-)

Takk for hjelp, bruker da ordet nyttekjøretøy!

Hilsen Mattis

12.04.11 09:11
Benytt heller næringskjøretøy, Mattis.
( Motsatt privatkjøretøy )
Oddy

12.04.11 10:17
Se hvor mange treff du får på "nyttekjøretøy" og "næringskjøretøy" først, Mattis.

12.04.11 10:46
Det kommer an på hvilken sammenheng du skal bruke dette i.

Funksjonelt sondres det mellom personbiler og nyttekjøretøy (lastebiler, traktorer osv), og dette er den inndelingen bilforhandlere ofte benytter.

Formelt sondres det mellom privatkjøretøy og næringskjøretøy ut fra hvilken økonomisk funksjon kjøretøyet spiller, og det er en sondring en ofte kan finne i skatteregler osv. I denne samenhengnen vil en personbil kunne være et næringskjøretøy.

Akel (N)

17.04.11 18:28, Ilsedore de
Kan det være "varebil" ? Det var vel ikke snakk om noen traktor, eller?

09.04.11 23:40
Stikkord: verrückt spielen
Betyr verrückt spielen å late som om man er gal eller
har det en dobbel/ekstra betyding?

09.04.11 23:55
Det har en ekstra betydning, f.eks.:
"Mein Computer spielt verrückt." betyr at datamaskinen min ikke fungerer som den skal og at det skjer uventete ting i computeren.

10.04.11 01:00
Takk :-)

09.04.11 23:07
Hei alle på heinzelnisse.
Jeg lurer på hvorfor mange tyskere har problemer med å uttale th på
engelsk og sier s istedet. I think- I sink,
I though- I sought etc...som i reklamen med den tyske kystvakten
"maydaymayday, we are sinking"
"What are you sinking about?."
Det er ikke ment som kritikk mot tyskere altså. Tyskere generelt
snakker bra engelsk. Men dette med th= s? Jeg er bare nysgjerrig.
På tysk har de ikke problemer med th. Kjenner en som
heter Thalmann til etternavn og han blir ikke kalt Salmann. Tyskere sier
heller Seater, Sunfusch eller Sailand.
Som sagt, det er ikke ment som kritikk. Jeg bare grubler.

09.04.11 23:48
Hei!
Det tyske "th" uttales jo som "t".
Det engelske "th" derimot er en lyd som ikke forekommer i der tyske språket (og heller ikke i dagens Norsk, tror jeg?).
For mange er denne lyden ganske vanskelig å lære.

10.04.11 00:27
Die Frage ist auch, wohin man ausweicht, wenn man "th" nicht richtig aussprechen kann. Deutsche weichen oft zum stimmhaften "s" aus. Norweger eher zum "d", wenn ich das richtig höre.
"D" als Ersatz für "th" klingt vermutlich für die meisten "weniger falsch" als "s".

10.04.11 04:42, Mestermann no
Engelsk "th" blir jo uttalt på to måter: Den stemte d-lyden ð, som i that, these, og dernest den rene, ustemte
lespelyden Þ, som i worth, heath. Det er ikke bare tyskere som har problemer med disse to lydene, de faller
vanskelig også for folk fra andre språk. Får man ikke til lydene, erstatter man dem med "det nærmeste man
kommer", og i tyskernes tilfelle er det enten en stemt eller ustemt s-lyd: zat, zis; wørs, his, noe som blir et veldig
påfallende og lett karikerbart avvik fra riktig uttale.

Man kan kanskje anta at noe av forklaringen ligger i at man i tyskspråklige områder hører en god del mindre engelsk
enn hos oss, siden engelskspråklige filmer og tv-programmer blir synkronisert til tysk, og at man derfor er mindre
omgitt av engelsk i hverdagen. Jeg vet ikke; kanskje noen blant våre tyskspråklige venner her inne kjenner den
gjengse, språkteoretiske forklaringen i Tyskland.

Nordmenn virker som de har lettere for disse to lydene, noe som kan ha samme forklaring, bare motsatt, nemlig at vi
hører mer engelsk, men som 00:27 påpeker, er det også mange nordmenn som har problemer med disse to lydene.
Våre "erstatningslyder" er d for den stemte lyden (dæt, dis), og t for lespelyden (wørt, hiit). De ligner mer på
mange andre språks erstatninger for de samme lydene, og virker kanskje mindre påfallende.

Omvendt har jo norsk (og tysk) noen særlyder som faller vanskelig for dem som kommer utenfra. Østnorsk Æ er
vanskelig for mange, og det samme gjelder for den norske uttalen av Y. Likedan kan tysk Ü være vanskelig.

Felles for norsk og tysk er "kjøkkenlyden", (som i kjøre, ich), som virkelig er en hard nøtt for mange, og ikke bare
for utlendinger; mange (spesielt yngre) nordmenn har vansker med den ("shøre, shøpe"), og i mange tyske
dialekter sier man jo "isch". Dette er gjerne den siste lyden norske barn lærer å uttale riktig. Noe av problemet når
man skal lære bort denne lyden på norsk til fremmedspråklige (eller nordmenn som har bestemt seg for å mestre
den), består bl.a. i skriftbildet ("kj-"), og i at SH-lyden virker som en nær god erstatning, fordi den har en H i seg, og
forekommer i nesten like ord (kjønn, skjønn; kjappe, sjappe).

"Kjøkkenlyden" har jo egentlig lite eller ingenting med hverken K eller J eller SH å gjøre, men er en slags H-lyd, eller
rettere sagt, en Hi-lyd, noe man kan merke hvis man presser tungen litt ekstra mot ganen og sier "hi hi hi"; da har
man egentlig lyden inne, så den er ikke egentlig så vanskelig allikevel. "Hiøpe" er ganske nær riktig uttale av "kjøpe".

Morsmålet vårt setter jo uansett sitt preg på måten vi snakker fremmedspråk på; noen er flinkere til å "ta"
fremmedspråks uttale enn andre, og det virker som en medfødt evne. For eksempel vet jeg om meg selv at jeg har
denne evnen, men det har hendt at jeg i Tyskland er blitt spurt om jeg opprinnelig er sveitser eller østerriker, og i
England er jeg blitt spurt om jeg er skotte. Det er den norske språkmelodien som slår igjennom. Den er nesten
uutryddelig! Når man skal karikere skandinaver på engelsk, f.eks. på film og fjernsyn, legger man bare til en
overdreven melodi, og dermed høres det like "skandinavisk" ut som når man karikerer tysk ved å la "tyskere" bruke s-
lyd i ord med th-. Det er ikke engang nødvendig at karakteren snakker ordenlig engelsk, det holder med melodien!

Se (og hør) f.eks. her:

http://www.youtube.com/watch?v=mbs64GvGgPU

10.04.11 16:39
Det som Mestermann kaller kjøkenlyd (kj, tysk ch), er ikke noe annet enn en ustemt "j" (som ikke har et tilsvarende tegn i alfabetet). De som laget skrivemåten kj visste nok det og valgte å tilføye en j, men den nye lyden forblir ustemt fordi k er ustemt. Noe lignende gjelder gj der g (stemt) ble til j (her kunne man ha sløyfet g'en, men den ble beholdt av etymologiske grunner).

Det er forresten ikke mange nordmenn som klarer en stemt "s". Det høres godt når de snakker engelsk og er et aksentkjennetegn.

10.04.11 23:11, Rie no
Eg trur eg aldri vore borti ein nordmann som ikkje klarer stemt "s". Mi erfaring er at stemt "s" ikkje blir lagt vekt på i
språkundervisninga i den norske skulen, i alle fall korkje på tysk eller engelsk. Sjølv var eg faktisk ikkje klar over at
nokre ord krevjer stemt "s" før eg flytta til Tyskland, og eg opplever stadig at nordmenn ikkje har kunnskap om når
det skal vera stemt/ustemt "s". Men evna til å uttala lyden er der.

Rie

11.04.11 13:48, Geissler de
Men jeg som (sør-)tysker har heller ikke kunnskap om stemt eller ustemt s. I hele
Sørtyskland samt Østerrike og Sveits bruker man ikke stemt s. Da er det ikke så farlig om en
nordmann ikke kan forskjellen.

Jeg er forresten ikke enig i beskrivelsen av "kj"/"ch" som "ustemt j". Norsk "kj" (IPA [ç]
er en ustemt palatal frikativ, norsk "gj" [j]derimot er ingen frikativ, men en approksimant.
Jeg tviler også sterkt på at noen "valgte" en skrivemåte akkurat på grunn av dette.

11.04.11 19:57
Du kan tro hva du vil, Geissler, men "j" i "kj"/"gj" er ikke tilfeldig valgt. Jeg klarer overgangen fra j til ch og omvendt uten noen annen forandring enn å la stemmebåndene vibrere.

11.04.11 22:24, Geissler de
Jøss, klarer du det? Er det flere her som kan den kunsten?

09.04.11 22:07
Hei alle.
Det går over all forventning...hav blir det på tysk?

09.04.11 22:07
*hva mente jeg.

09.04.11 22:09
Das (eller: es) übertrifft alle Erwartungen.

09.04.11 22:59
Takk :-)

09.04.11 16:00
Stikkord: Kinderturnen
Hei, har et kort spørsmål: Hve betyr 'Kinderturnen' på norsk??

Takk takk

09.04.11 16:30, Mestermann no
Barneturn

09.04.11 14:57
Stikkord: tellerand og nasenspitze
Hallo!
Was heisst auf norwegisch:
Menschen die nicht ueber ihren eigenen Tellerand (oder Nasenspitze)sehen koennen
A.A

09.04.11 15:19, Mestermann no
Å ikke kunne se lenger enn til sin egen nesetipp.

Beispiele:
Han kan ikke se lenger enn til sin egen nesetipp.
Jeg forsøker å få deg til å se lengre enn til din egen nesetipp.

09.04.11 15:52
Eklere: Trønder ;o)

09.04.11 15:54
...enklere...

11.04.11 10:12
Herr Namenlos.
Ich verbitte mir den Hinweis auf Trønder !
Oddy

09.04.11 13:34
Hallo,
könnte mir bitte jemand diesen Satz übersetzen?!

Med denne bakgrunn vil det fra vår side komme en oppsigelse innen 1 juni i år.

Meine Frage dazu ist, bekomme ich am 1. Juni meine Kündigung oder bin ich zum 1. Juni
gekündigt. Muss dazu sagen, das ich derzeit permittert bin und die endet zu diesem
Zeitpunkt.... Danke für Eure Hilfe :-))))

09.04.11 14:19
Hei???

Med denne bakgrunn vil det fra vår side komme en oppsigelse innen 1 juni i år.
Mit diesem Hintergrund wird von unserer Seite eine Kündigung innerhalb des 1. Juni dieses Jahres kommen.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

08.04.11 19:05
Stikkord: Blut lecken, få blod på tann, gi blod på tann
God kveld!

å gi blod på tann
Ich verstehe den Sinn, aber wie kann man das auf deutsch übersetzen?

Susanne

08.04.11 21:17
eigentlich: få blod på tann = Blut lecken (aber etwas milder als der deutsche Ausdruck)

gi blod på tann ev.: zu mehr einladen

08.04.11 23:37
Etwas weniger kannibalisch: det gir mersmak

Lemmi

08.04.11 23:55
An "Blut lecken" hatte ich auch gedacht, war mir aber nicht sicher.
Tusend takk og god helg :-)

Susanne

12.04.11 09:49
Verwechsle aber nicht mit lechzen!
Nach Blut Lechzen. Tørste etter blod.

08.04.11 18:28
Stikkord: bryne seg på
Wenn man einen Text über ein Thema schreibt und jemand gibt mir einen Artikel zum Thema mit dem Satz: "Her er noe du kan bryne deg på i all arbeidet."
Wie kann man dann den Satz am besten übersetzen?

Takk på forhånd!

08.04.11 22:46, Mestermann no
Å bryne seg på noe = eine Herausvorderung bewältigen.

Her får du noe å bryne deg på: Hier bekommst du eine tolle Herausforderung.

09.04.11 00:44
Danke!

08.04.11 18:18
Schmügelflügel

Har det en betydning eller er det "tulletysk"?

08.04.11 20:20
Det er tulletysk. "Flügel" betyr "ving", men "Schmügel" er ikke noe ord.

08.04.11 18:08, Bi
Bitte um Übersetzung von Kernobst bzw. Kernobstallergie
tusen takk bi

08.04.11 18:19
Steinfruktallergi.

08.04.11 18:31
Beklager....det var feil. Kjernefruktallergi skulle det være.

08.04.11 17:47
Hei alle sammen,

weiter unten habe ich gelesen "Jeg er tom for bensin." und "Vi har gått tomme for brød.".
Kan jeg oversette det med "Es gibt kein Benzin mehr" og "Wir haben kein Brot mehr"?

Tusen Takk
Suse

08.04.11 17:55
ja

08.04.11 13:46, heka
Hei
Er det noen som vet hva en "Leitungsmischer" er for noe?
Takk for hjelpen!

09.04.11 10:31
jeg er tysk og har aldri hørt det før. beklager...

Leistung = bedrift mischen = blande

09.04.11 12:56
Jeg har bare funnet noe via google....
http://www.nordson.com/DE-DE/DIVISIONS/EFD/PRODUCTS/TAH/STATIC-MIXERS/Pages/inl...
Det ser ut som om Leitungs (ledning) -mischer (blander) og 'inlinemsicher' er det samme. Det er et rør som inneholder en slags spiral som gjør at 2 forskjellige substanser blandes mens de er på vei gjennom røret.
Mvh RS.de

08.04.11 13:14, DerLammi
Stikkord: blir
Hei!
Jeg snubler rett over det:
Jeg håper, det blir mer i framtiden og blir så...
skal egentlig hete (på tysk):
Ich hoffe, das wird zukuenftig mehr und bleibt so...

Kan jeg si det den vei eller skal jeg bedre bruke forbli som andre ord?

Tusen takk for hjelpen!

DerLammi
(ich versuche ja, mich zu integrieren, aber die Sprache macht es mir nicht leicht)

08.04.11 13:51, heka no
Kan du si:
"Jeg håper det blir mer i framtiden, og at det fortsetter å være slik"
Eller er det ikke den betydningen du er ute etter?

08.04.11 12:07
Ist das richtig?

Saken er dringed!
Når du sender oss tilbudet?
Takk for dette!

Ich möchte sagen, dass unsere Anfrage zeitnah beantwortet werden muss, da die Sache eilt.
Ist das ok?
Sim

08.04.11 12:11
Det haster med saken.
Når sender du oss tilbudet ?
Vi vil være takknemlig for en rask tilbakemelding.

08.04.11 12:30
Mein Gott, ich kann gar nix mehr.....2008 ist einfach zu lange her!

Mange takk
SIM

07.04.11 21:45
Hei,
es gibt doch so eine norwegische Ausdrucksweise, wenn was "alle", also leer ist, z.B. der Benzintank oder der Vorrat an Brötchen?!
tom oder fri? Wie ginge so ein Ausdruck?
Takk for hjelpen,
Kati

07.04.11 22:05, Rie no
"Det er tomt for bensin/brød." (Immer "tom" mit Neutrumsendung -t, wenn du mit den Satz mit "det" anfängst.
Aber: "Tanken er tom for bensin/Vi har gått tom (tomme?) for brød."

Rie

07.04.11 22:12
Tusen takk für die schnelle Hilfe!
Also: jeg er tom for bensin. Wie wär's denn mit: jeg er fri for bensin? Oder zu familiär? dachte, ich hätte das so oder ähnlich gehört...?
Kati

08.04.11 08:38
Es hångt davon ab wo man ist. "Jeg er fri for bensin" sagt man z.b. in Nord-Norwegen.

Til Rie: man sier vel enten "vi har gått tomme for brød" eller "det er tomt for brød" (det er fritt for brød i noen deler av landet").

Knut

08.04.11 09:25
Alle sein : Være utsolgt
Waffeln sind wir alle
Wir sind alle Waffeln ?

08.04.11 10:39, Geissler de
Die Waffeln sind alle. = Es gibt keine Waffeln mehr.

08.04.11 13:01, Rie no
@Knut: Jo, "tomme" burde stått utanfor parantesen, "tom" inni.

Rie

08.04.11 21:31
Es gibt 2,5 mal so viele Treffer für "vi er tom for" wie für "vi er tomme for".

Was sagt uns das?

Und hier noch ein Link zu einer ähnlichen Diskussion
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19104

09.04.11 03:53, Mestermann no
Wobei "vi er tomme for" grammatisch richtig ist, ist "vi er tom for" gewöhnlicher, vielleicht weil da eine (unbewusste)
Abkürzung für "vi har gått tom for" mitspielt.

07.04.11 20:34, Wanne Eis
Heihei alle sammen,
ich versuche mich gerade an der Übersetzung der "Brudferde" (= Gedicht, 1848? von Andreas Munch verfasst und im Theater in Oslo mit musikalischer Begleitung aufgeführt, es bezieht sich auf das gleichnamige Bild von Tidemand und Gude).
Ein paar Stellen bereiten mir wirklich Kopfzerbrechen (nur das fett Makierte), v.a. als jemand der nur ein wenig zeitgenössisches bokmål versteht. Über Anregungen (vielleicht gibt es irgendwo schon eine deutsche Übersetzung?) und Übersetzungshilfen würde ich mich freuen, tusen takk im Voraus!

1. Strophe:
Det skinner fra Bræ, det grønnes fra Li,
Sit Helligdagsskrud står Egnen klædt i
– Thi se!
over grønklare Bølge
Hjemglider et Brudefølge.

Meine Übersetzung:
Es schimmert vom Gletscher, es grünt an den Talhängen,
Eigens in ihrer Feiertagspracht gekleidet
– Seht nur/ dort! Über grünklare Wellen
Gleitet eine Hochzeitsgesellschaft nach Hause.

2.Strophe
I Stavnen sidder den prægtige Brud,...
Auf der Rückbank des Bootes sitzt die prächtige Braut,...?

Nu fører han (der glückliche Bräutigam) hjem sin dyreste Skat,
Og ser i de Øine milde
Sit Liv som et Bryllupsgilde.

Nun führt er seinen größten Schatz heim,
Und sieht in diesen sanften Augen
Sein Leben wie ein Hochzeitsfest.

Med Brudens Terner drives der Skjemt,
Og Kjøgemesteren har ikke glemt,
At fylde ustanselig Kruset,

Til Ære for Brudehuset.

3.Strophe
Mit der Brautjungfer treiben sie dort Unfug,
Und der Zeremonienmeister hat nicht vergessen,
dass der Krug sich unaufhaltsam fülle

Zu Ehren des Brauthauses.

6.Strophe
I dette bævende, flygtige Nu,
Før Draaben av Aaren er trillet, –
Har Kunsten fæstet med kjærlig Hu
Det hele, straalende Billed.
Og løfter det stolt for Verden frem,
At Alle kan kjende vort herlige Hjem
Og vide de Eventyr klare,
Som Norges Fjorde bevare.

In diesen bebenden, flüchtigen Jetzt,
Bevor die Tropfen der Jahre verrinnen, -
Hat die Kunst mit lieblichen Gemüt
Das ganze strahlende Bild gefestigt.
Und bringt es stolz der Welt dar,
Dass alle unsere herrliche Heimat erblicken können
Und das Märchen genau kennen,
Welches Norwegens Fjorde bewahren.

07.04.11 20:52, Mestermann no
Sehr schöne Übersetzung von einem komplizierten Text. Fast alles ist richtig, nur ein paar, kleine Fehler:

Sit Helligdagsskrud står Egnen klædt i
– Thi se! ...
= Denn siehe! In ihrer Feiertagstracht steht die Gegend gekleidet. (Thi/ti = denn; egn = Gegend.)

Og kjøgemesteren har ikke glemt
At fylde ustanselig kruset
= Und der Zeremoniemeister hat nicht vergessen
den Krug unaufhaltsam zu füllen.

Og vide de Eventyr klare
Som Norges Fjorde bevare
= Und kennen die klaren Märchen
Welche Norwegens Fjorde bewahren,

07.04.11 22:22, Wanne Eis de
Ja, das war wirklich ein harter Brocken. Habe Stunden damit zugebracht.
Vielen lieben Dank für die Hinweise!

07.04.11 18:38
wie sagt man - "wir werden sehen"?

07.04.11 18:43
Skal vi se

07.04.11 18:44
Kommt ein bisschen auf den Zusammenhang an. Erst mal würde ich: "Vi skal se" sagen.

07.04.11 20:45
Oder vi får se?

07.04.11 20:53, Mestermann no
Naja, wir werden sehen = Nåja, vi får se.
Morgen werden wir Rom zum ersten Mal sehen = i morgen skal vi/får vi se Roma for første gang.

07.04.11 22:12
umgangssprachlicher: skavisjååå

07.04.11 17:19, heka
Hei
Er det noen som vet hva "Fraaß" betyr?
Tusen takk for hjelpen!

07.04.11 18:16
Es gibt Fraß. Das ist minderwertiges Essen oder Tierfutter.

07.04.11 19:59, Ulrike Wälder de
Naja, Tierfutter ist "Fressen", "Fraß" steht nur für minderwertiges Essen.

07.04.11 20:46
Oder auch der Schaden, den Ungeziefer anrichtet - Mottenfraß z.B.

12.04.11 10:20
Zum Beispiel "Vielfraß" (slukhals, storeter, fråtser).... å fråtse (zu fressen)

07.04.11 17:12
hej,

hat jemand vielleichtn eine Idee wie der "Tieflader", der LKW mit Fassungsvermögen von über 32 Tonen, auf norwegisch heissen könnte?
Und gleich noch eine Frage hinterher. "payload", also auf Deutsch "Gesamtgewicht", könnte man das mit total vekt, oder sammenvekt übersetzen?

07.04.11 17:54
hej,

weiss jemand was Nutzlast heisst?

07.04.11 18:22
nyttelast

07.04.11 20:15, Geissler de
"Payload" bedeutet jedenfalls nicht "Gesamtgewicht".

08.04.11 10:05
trailer

08.04.11 10:41, Geissler de
Oft genug weiß Wikipedia die Antwort auf solche Fragen. Der deutsche Eintrag "Tieflader"
weist jedenfalls zum norwegischen brønnhenger (brønnsemi).

07.04.11 15:32
Hej

könnte mir jemand bitte sagen, was :

All das bin ich

und Jeg elsker deg über alle ?

07.04.11 16:03
All das bin ich und ich liebe dich über alles.

Alt dette er jeg og elsker deg over alt.
( Um jeden Preis: nicht overalt ( überall )

07.04.11 16:49
Tusen Takk

07.04.11 17:10
Vær så god ;)

07.04.11 18:29
Alt dette er jeg og elsker deg over alt.
Høres merkelig ut uten gjentakelse av "jeg" i den andre halvdelen.

07.04.11 15:22
Stikkord: trallebane
Hallo, kønntet ihr nochmal schauen

Der Satz: På den ytterste pynten finner vi i tillegg til fyret et naustanlegg med en tilhørende trallebane for transport av mindre båter.

Meine Uebersetzung: Am äuβersten Punkt findet man zusätzlich zum Leuchtturm, ein Bootshaus mit einem dazugehörigen Karren für den Transport kleinerer Boote.

Ist das ok? Ich bin bei trallebane unsicher - gibt es da ein Fachwort?

07.04.11 16:08
Trallebane mit båtslipp ( slipp ) ersetzen.

07.04.11 13:47
Hallo,
wie kann ich am besten 'selskapslokaler' auf deutsch uebersetzen?

Danke schøn!
Susa

07.04.11 14:30, Geissler de
Veranstaltungsräume

07.04.11 09:41
Hallo,

Gibt es für die deutsche Redewendung "betroffene Hunde bellen" einen guten norwegischen Ausdruck.

Vielen Dank für die Hilfe.

07.04.11 10:21
Man hører ikke på en hund som alltid gjør.
( trur eg )
Oddy

07.04.11 11:51, Geissler de
Das ist nicht das Gleiche, denke ich. "Getroffene Hunde bellen" (nicht "betroffene")
bedeutet, daß sich jemand besonders dann gegen Kritik oder Vorwürfe wehrt, wenn diese
zutreffen.

So erwas nennen wir ein "Totschlagargument" (norw. "hersketeknikk" trifft es zumindest
teilweise). Denn es erlaubt mir, munter Unsinn über andere Leute zu verbreiten. Wenn sie
sich nicht wehren, kann ich sagen, sie widersprächen ja nicht, also muß es stimmen, und wenn
sie sich doch wehren, sage ich "Getroffene Hunde bellen", also muß es erst recht stimmen.

07.04.11 12:18
Aber betroffene würde in diesem Fall auch passen, oder nicht? Wenn ich von der Kritik betroffen bin, sie also auf mich zutrifft?

07.04.11 12:29, Geissler de
Und da sagt der Hund dann "Du, das macht mich jetzt echt betroffen, wau", oder? ;-)

Im Ernst: Das Besondere an Redewendungen ist eben, daß sie eine feste, inflexible Form
haben.

07.04.11 13:18
Geissler.
Bellst du jetzt wie ein be/getroffener Hund, oder ?
Im Tysk- Norsk ordbok hat betreffen zwei Bedeutungen:
- angehen ( was mich betrifft ...)
- ramme ( to hit )

betroffen
- implisert/angått
- forbløffet, bestyrtet

Jeg er bestyrtet over kritikken. ( Ich fühle mich von der Kritik betroffen- oder nur getroffen ? Mich trifft die Kritik schwer. Kritikken gjelder meg. Die Kritik betrifft mich.
Sonst ist ja die Vorsilbe " be " wenig willkommen im Oberdeutschen. ( bezweifeln versus anzweifeln, usw. )
Oddy

07.04.11 13:51
wie auch immer, das Sprichwort wurde ohnehin falsch zitiert. Es heisst "GEtroffene Hunde", und nicht "betroffene Hunde".

07.04.11 14:36, Geissler de
Sag ich doch die ganze Zeit.

07.04.11 22:16
"Man hører ikke på en hund som alltid gjør."

Entspräche das eher "Hunde, die bellen, beißen nicht."? An der Übersetzung von "Getroffene Hunde bellen" wäre ich dann jetzt aber auch interessiert.

08.04.11 11:39
Wer ständig quengelt( gnåler ), dem hört man nicht zu.
Den som føler seg truffet, inntar ofte forsvarsstilling.
Oddy

07.04.11 09:18
God Morgen,

hvordan kan jeg oversette „ Es wird schon seinen Grund haben, dass du nach Mitttelnorwegen (Trøndelag) gezogen
bist“ på norsk?

Det skal jo sin grunn ha, at du flyttet etter Middelnorge (i Trøndelag).

Mange Takk!
Suse

07.04.11 10:12
Det har vel sin grunn at du dro til Midt-Norge.
( kjekke trøndere ? )
Oddy

07.04.11 12:08
Dankeschön.
Suse

08.04.11 00:08, matkk de
Det har vel sin grunn at du flyttet til Midt-Norge.

06.04.11 14:19
Stikkord: mangeromstuft
Hva er det på tysk?
mangeromstuft

Takk skal dere ha

06.04.11 18:17
http://www.forskningsdagene.no/arrangement/vis.html?tid=38852:
"Mangeromstufter er komplekse husstrukturer som består av klynger av rom, med felles korridor og omgitt av en voll."

06.04.11 18:39
ja, takk, men jeg trenger den tyske oversettelse!

07.04.11 09:06
vielleicht Massengrab???

07.04.11 09:40
Hei! Ich glaube Massengrab passt hier nicht. Ich habe folgende Erklærung im Netz gefunden:Tuft Generell betegnelse på strukturer som representerer nedbrudte og overgrodde rester, enten etter en form for bolig eller en form for driftsfunksjon (naust, fjøs, kulthus, strandsitterbuer), Det er stor variasjon, både med hensyn til form og alder. Betegnelsen kan brukes i de tilfellene der det ikke lar seg gjøre å foreta noen nærmere bestemmelse av alder og funksjon.
Demzufolge koennte es ein Langhaus sein oder ein Stall vielleicht. Vielleicht weiss ja noch jemand mehr.
MVH B

07.04.11 11:45
Hustad: (archeologisch) Wüstung, Siedlungsstätte.

Es bezeichnet oft die Grundmauerreste eines Hauses, ev. noch geringere Reste von Gebäuden.

07.04.11 13:32
Meistens überwachen, so dass sie sich nur undeutlich als Erhebungen/Vertiefungen abzeichnen.

07.04.11 13:33
überwachen -> überwachsen

06.04.11 14:10
Stikkord: slå gjennom
Her slår havet gjennom i dårlig vær.

Wæhrend schlechten Wetters schlægt das Meer hier hindurch/ herein???

Takk takk

06.04.11 16:10
Beim schlechten Wetter schlägt das Meer Wellen hierdurch.

07.04.11 10:34
Hierdurch ?

07.04.11 22:19
16:10 hört sich extrem seltsam an. Außerdem sagt man eher "Bei schlechteM Wetter" anstatt "Beim schlechten Wetter", denn es gibt ja mehr als ein schlechtes Wetter.

Kontext für die urspr. Frage wäre schön.

06.04.11 13:52
Stikkord: flomålet
Det er 22 meter høyt, noe som gir lanternen en høyde over flomålet på omtrent 27 meter.

Es handelt sich hier um einen Turm, also mein Versuch:
Mit seinen 22 Metern Høhe erreicht die Laterne des Turm eine tatsæchliche Høhe von ungefæhr 27Metern ueber normal Null/ ueber der Hochwasserlinie???

Wie uebersetzt man flomålet (hoyvannslinje)

06.04.11 14:06
Ich glaube flomål bedeutet " mittlere Hochwasserlinie ".

lemmi

06.04.11 13:39
Hallo liebe community:

Was heißt auf Norwegisch:

Bitte unterbreiten Sie uns ein Angebot, incl. Lieferzeit über folgende Produkte:

Danke schön!!!!
Ich krieg nur "Vennligst send oss din tilbud" zustande, das find ich ziemlich dürtig.
Tusen takk,
Sim

06.04.11 14:03, Mestermann no
Vennligst send oss dine tilbud, inklusive leveringstid, på følgende produkter:

06.04.11 14:04
Super! Ich danke Dir!!!
SIM

06.04.11 13:13
Hallo,

was heißt: Website is currently under construction - please come back again later
auf Norwegisch?

Vielen Dank für eure Hilfe.

06.04.11 14:03
Was heisst es denn auf deutsch? Schliesslich sind wir ein deutsch/ norwegisch Forum und nicht jeder versteht englisch :o)

Ein bisschen Arbeit musst du schon selber machen

06.04.11 14:04
Bokmål:
Alt 1: Nettsida er under utarbeidelse, kom gjerne tilbake senere.
Alt 2: Nettida er under konstruksjon, vennligst kom tilbake senere.

Nynorsk:
Alt 1: Nettsida er under utarbeiding, kom gjerne attende/tilbake seinare.
Alt 2: Nettsida er under konstruksjon, ver venleg å kome attende/tilbake seinare.

Nettsida = Nettsiden = Websida = Websiden = Nettstedet (på bokmål)
Nettsida = Websida = Nettstaden (på nynorsk)

06.04.11 12:55
Hei
was heißt Kopfgeld på norsk?
Takk

06.04.11 13:24
Dusør ( dusørjeger - bounty hunter )
Skuddpremie

06.04.11 09:59, VG_V0
Stikkord: Raubzug, rovtokt, røvertokt
Hei, hat jemand eine Übersetzung für Raubzug? Zur See hätte ich mir evtl. mit einer Variante von "tokt" geholfen, aber was macht eine Bande, die raubend und plündernd durchs Land zieht?
Vo

06.04.11 10:28, Geissler de
Hm, vielleicht plyndringstokt?

06.04.11 10:58
auch rovtokt oder røvertokt

06.04.11 12:05, InsaVerzace
Jeg ville ha brukt røvertokt eller kanskje å "rane" ? Jeg vet ikke helt i hvilken sammenheng
du mener... :-)

Hilsen Insa

06.04.11 12:48, VG_V0 de
I mitt spesielle tilfelle var jeg på utkikk etter et substantiv som beskriver at noen drar gjennom landet og røver folk som de senere selger som slaver. Det var f. eks. Araberne som gjorde dette i en periode i Spania og Portugal. I en setning ville det blit noe som dette:
"Araberne dro på mange røvertokt / rovtokt gjennom Spania og Portugal for å skaffe seg slaver."
Vo

06.04.11 14:05, Mestermann no
Her ville jeg nok brukt plyndringstokt, siden det er tale om plyndring i systematisk skala.

06.04.11 14:34
Plyndring forbinder jeg ikke med bortføring av mennesker. Rov derimot ... jf barnerov

06.04.11 00:16, InsaVerzace
Stikkord: akkusativ, dativ, genetiv, Norsk, Trønder
LOOK HERE

  • Hei alle tyskerta og norskinga :)

Æ har da noen spørsmål te dåkk som kan litt tysk da.. Æ har fått en oppgave om
preposisjona i tysk for eksamen, men æ vet itj heilt når æ kainj bruk dæm æ sjø? Gegen,
ohne, um, zwischen osv.. Korti kan æ bruk dæm ? Det e bare snakk om /dativ, akkusativ og
genetiv no da/. Men genetiv har æ skjønt ! Eiendomsform, e d itj?

Og ett par te spørsmål må æ jo still... Har dæm snus i Tyskland nei?
  • Kor mang kasusa har tysk gramma?
  • Ka dæm hette isåfall? :-)
    Takk for all hjælpa æ får : )

    Viss dåkk vil at æ itj ska skriv på dialekt, altså, viss d blir tongt å læs d, så si ifra!
    :D Æ bare gjor det hærran fort, så da har æ itj heilt greia på bokmåln ! :D

    *Liebe Grusse und Danke schon mal.. Blei det rett? får håp det..

  • 06.04.11 01:37
    Det er da ikke så falig hvordan man jør det på tysk, er det det da?

    Jeg fåreslår at du bare bejynner å skrive din egen tysk akkurat som det passer for deg - sånn som du har laget din egen nårsk. Det er da så mye lettere for den som snakker viss man ikke behøver å bry sej omm sånne regler for vordan språk er - så jir vi jo heller bare bengen i om det blir litt vanskeligere for dem som skal sjønne va vi prøver å kommunisere.

    Vær mann sitt skriftspråk. Drit i Nårge, leve Trøndelag.

    Akel (N)

    06.04.11 07:01, Rie no
    Hei!

    Preposisjonar er vanskeleg å regelfeste. Viss du les ein del tysk, vil du etter kvart leggje merke til bruken av mange
    preposisjonar. Dessutan, ei god ordbok når du løyser oppgåvene dine vil kunne vera til hjelp.

    Tysk har 4 kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Spør tysklæraren din om dette. Kasusa har somtid med
    preposisjonane å gjera, men du treng innsikt om kasus også utanom preposisjonsemnet.

    Viss du jobbar med oppgåva om preposisjonar og gjer eit heiderleg forsøk sjølv fyrst, kan du sikkert få litt hjelp frå
    nokon i forumet her etterpå. Men du lærer ingenting dersom du ikkje gjer ein innsats sjølv, og preposisjonar krevjer
    mykje øving. Lukke til!

    Grüße,
    Rie

    06.04.11 11:00
    LOOK HERE.
    Ha du hatt i dæ nå firri du skreiv ?

    06.04.11 12:00, InsaVerzace
    Takk for hjelpa :-)
    Beklager at jeg skrev på trøndersk igår, men det ble gjort i full fart :p
    Vil bare si at jeg fikk 6 på eksamen (muntlig og skriftlig)! Har pugga som en gal, men det
    hjalp til slutt :) Nå kan jeg jammen hjelpe andre som har spørsmål også ;D

    "Ein Mann gibt einem Mann einen Mann!" Fikk mye poeng for denne :))

    06.04.11 14:10
    Men det var ingen som svarte på om man får kjøpt snus i Tyskland? Jeg vet at det f.eks. er svært vanskelig å kjøpe i Danmark, men det går hvis du leter i velassorterte tobakksforretninger, men da som oftest vassen dansk-produsert snus (fant det i hvert fall i Århus for ca seks-sju år siden)...

    07.04.11 22:23
    Har aldri sett snus i Tyskland, men det er i hvert fall ikke ulovlig der.

    05.04.11 21:41
    Hei! Jeg har tenkt å lage en middag hvor jeg trenger sjalottløk og sitrongress. Noen som vet hva man kaller disse matvarene på tysk? Mange takk på forhånd!

    05.04.11 21:44
    Schalotten und Zitronengras

    lykke til :)

    05.04.11 21:48
    Ok, takk skal du ha :)

    05.04.11 20:31
    Takk for svaret!
    Holder på med muntlig eksamen hjelper mye!
    knut

    05.04.11 20:00
    Hi. Ich hab ein paar Sætye, wo ich mir nicht sicher bin, ob die so richtig sind. Wårdet ihr mal dråbergucken? Danke

    Jeg er alltid veldig glad når jeg får se dere.

    I dag var jeg første dagen tilbake på skolen igjen.

    her er det skikkelig vår nå og alt har blitt grønnt mens jeg var hos dere.

    05.04.11 20:01
    sorry! nich gesehen das norwegisch schon am anfang eingestellt war

    05.04.11 21:59, Rie no
    Mykje bra! Setningsoppbygginga er ikkje direkte feil, men litt unorsk. Betre slik:

    Jeg blir alltid veldig glad når jeg ser dere/når vi sees/når vi treffes/når jeg treffer dere.

    I dag var det første dag jeg var tilbake på skolen igjen.

    Her er det blitt skikkelig vårlig nå, og alt har blitt grønt mens jeg har vært hos dere.

    Rie

    06.04.11 13:42
    Hei,

    bin nicht der Fragesteller, aber muss es nicht heissen "mens jeg var hos dere"? Dieser Zustand ist ja offensichtlich beendet.

    06.04.11 14:44, Rie no
    Hei!

    Delvis samd og open for diskusjon med 13.42; funderte ei stund på det sjølv i går, eg òg. Men for meg kjentest det rart
    å ha ulike tider i starten og i slutten av setninga. No kjenner ikkje eg ordlyden i alle grammatikkreglane på norsk, men
    "alt har blitt grønt" er jo òg avslutta i denne formuleringa. I kva grad er regelen 13.42 refererer til absolutt?

    Rie

    05.04.11 19:59
    hvordan sier man " tysklands historie"?

    Knut

    05.04.11 20:02
    die deutsche Geschichte

    eller

    Deutschlands Geschichte

    05.04.11 22:31
    Eller: Deutschlands Geschichte.

    05.04.11 22:31
    Herrje, was ich eigentlich schreiben wollte, war: die Geschichte Deutschlands. Sorry!

    06.04.11 07:46
    Vielleicht "Die Geschichte der Bundesrepublik Deutschland"?

    06.04.11 08:55, Geissler de
    Zwischen der Geschichte Deutschlands, die spätestens im Frühmittelalter beginnt, und der
    Geschichte der BRD, die 1949 beginnt, besteht aber ein gewaltiger Unterschied.

    05.04.11 17:39
    Kønntet ihr mir bitte nochmal helfen:
    Som en kuriositet kan det nevnes at folk som bodde i nærheten av fyret skulle på skift passe på å fylle parafin, renseveker og pusse linseglass.

    Eine kuriose Geschichte ist, dass die Bewohner, die in der Nähe des Turmes wohnten, abwechselnd aufpassen sollten das Parafin zu wechseln, Putzmittel (???) und das Linsenglass putzen sollten.

    Der restliche Teil des Satzes ist komisch- kønntet ihr helfen

    05.04.11 17:53, Ulrike Wälder de
    Veke = Docht ("rense veker" muss auseinander geschrieben sein).

    05.04.11 17:54, Mestermann no
    "Renseveker" soll "rense veker" sein, also die Dochten zu reinigen.

    05.04.11 20:55
    Der Plural von Docht ist m. W. Dochte.

    05.04.11 22:48
    Als Besonderheit ist zu erwähnen, dass die Leute, die in der Nähe des Leuchtturms lebten, abwechselnd dafür zu sorgen hatten, Petroleum nachzufüllen, den Docht zu reinigen und das Linsenglas zu putzen.

    Gruß Lilja

    05.04.11 17:10
    Hei, jeg er ny her i forumet og har følgende "nøtter": Hvordan vil det være naturlig å oversette a) Atomausstieg og b)Euro-Rettungsschirm?
    Beste hilsner fra Hamburg
    Anne

    05.04.11 17:55, Mestermann no
    Z.B. so:
    Avvikle kjernekraften
    Eurofallskjerm

    05.04.11 19:25
    Tusen takk!
    Eurofallskjerm kan muligens være misvisende i og med at ordet fallskjerm brukes i andre økonomiske sammenhenger - der ledere stikker av med skyhøye fallskjermer etter mer eller mindre vellykkede "stunt"...
    Er redningsskjerm et begrep på norsk?
    Hilsen
    Anne

    05.04.11 19:36
    Falls es weniger bildlich sein darf, würde ich "redningsfond" vorschlagen.

    Ich weiß nicht, ob "redningsskjerm" möglich ist, aber bei Google gibt es nur weniger Treffer und die scheinen sich auf ganz konkrete Gegenstände zu beziehen.

    05.04.11 20:20
    Nei, "redningsskjerm" fungerer dårlig på norsk - og må i alle fall påregnes å sende tanken i andre retninger enn tiltenkt.

    "Sikrings-/redningsfond for Euroen" eller "Euro-sikringsfond" er vel noe av det bedre vi kan få til på norsk.

    Akel (N)

    06.04.11 17:50
    Hjertelig takk for vettuge svar.
    Anne

    05.04.11 16:54
    An wen richtet sich dieser Text? Das hat etwas zu zu tun mit dem Sprachstil zu tun.

    Mitt forsøk:
    Til hvem stiler seg texten? Det har noen å gjøre med språkstil.

    Hva tenker dere?
    Takk,
    Susa

    05.04.11 17:51, Mestermann no
    Hvem retter denne teksten seg mot? Det har noe å gjøre med språkstil.

    05.04.11 20:11
    Jeg er enig med Mestermann i at hans formulering er den mest naturlige måten å formulere dette på.

    Imidlertid vil jeg si at særlig i muntlig tale kunne også denne formuleringen virke: "Til/mot hvem retter denne teksten seg?" - og da med et trykk på "hvem" og med en ørliten pause etterpå. Da får man umiddelbart formidlet at spørreordet "hvem" ikke brukes som et subjekt i setningen, og de som lytter vil raskere tenke i riktig funksjonell retning. (I Mestermanns formulering vil mottakeren først skjønne hva det går i når han kommer til de to siste ordene.)

    Akel (N)

    05.04.11 13:19
    Hei,

    was heisst auf Norwegisch untertreiben - also das Gegenteil von übertreiben?

    Danke

    05.04.11 13:28
    Man skal ikke overdrive sin egen betydning, men man behøver heller ikke
    å undervurdere seg selv.

    05.04.11 13:39
    Ist vurdere nicht bewerten? Passt nicht ganz.
    Z.B. wenn es in Strömen giesst, und jemand sagt "Es regnet ein bisschen." und ich will antworten "Ein bisschen ist wohl untertrieben." Also wenn man etwas kleiner oder weniger darstellt als es eigentlich ist.

    05.04.11 14:07
    Aufforderung an norwegische Sprachschöpfer: bildet und etabliert diese Begriffe:

    underdrive (overdrive gibt's ja schon, geht doch)
    overfordre (spärlich vorhanden)
    underfordre (unabdingbar in der heutigen Zeit)

    05.04.11 14:11
    underdrivelse gibt's schon - mit einem Lächeln.

    05.04.11 14:23
    " Ein bisschen ist wohl untertrieben ":
    " Det er vel å ta vel forsiktig i. "

    05.04.11 14:29
    Han overdriver i sine uttalelser.
    Han er tilbakeholden i sine uttalelser.

    05.04.11 14:40
    Det motsatte av overdrive er bagatellisere.
    Oddy

    05.04.11 14:42
    Underdrivelse passt gut und gefällt mir besser als bagatellisere. Danke für alle Vorschläge.

    05.04.11 14:53, Mestermann no
    Nur, damit Du es weisst: "Underdrivelse" kann auf viele unkorrekt wirken, obwohl verständlich; "bagatellisere", "ta for
    svakt i" od. "tillegge mindre betydning" wären die mehr "gepflegten" Formulierungen.

    Dass es 'ein bisschen' regnet, ist wohl untertrieben: Å si at det regner 'litt', er vel å ta for svakt i.
    Der Minister versuchte, die Wirkungen zu untertreiben: Statsråden forsøkte å bagatellisere virkningene.
    Im Rapport werden die früheren Aussagen untertrieben: I rapporten blir de tidligere utsagnene tillagt liten betydning.

    05.04.11 16:32
    @Mestermann: Was meinst Du mit unkorrekt?
    Der Originalzusammenhang war, dass ich eine Mail bekam, in der stand, dass die Handwerker das Büro etwas unordentlich hinterlassen hätten, und ich wollte antworten "etwas unordentlich ist wohl untertrieben". Da fiel mir auf, dass ich nicht weiss, wie ich untertreiben übersetzen soll.
    Wenn ich Deine Antwort lese, hätte ich wohl "er vel å ta for svakt i." nehmen müssen.
    Danke

    05.04.11 17:58, Mestermann no
    "Unkorrekt" weil es das Wort erst neuerdings in den Wörterbüchern gibt; es ist erst neulich gebildet nach "overdrivelse",
    und viele werden es wohl immer noch als ein ungelenkes Wort empfinden.

    05.04.11 12:32
    Stikkord: etteroppgjør, Nachbesserungsklausel
    Wie übersetzt man Nachbesserungsklausel? Kann mir jemand helfen?

    05.04.11 14:16
    Reparasjonsklausul.

    05.04.11 15:58, peter620 de
    Jeg har snakket med vår advokat - det finnes ikke noe slik som reparasjonsklausul. Det finnes ingen direkte oversettelse fra tysk til norsk. Grunnen er at dette som regel ikke anvendes i Norge. Hvis man vil ha en slik kontrakt, så må man beskrive hvordan etteroppgjør skal reguleres, men uten overskrift med et ord.

    05.04.11 19:56
    Tja, tja. Det høres for meg ut som at den advokaten - hvis han er korrekt forstått - har uttalt seg litt vel generelt, og kanskje på litt sviktende premisser.

    Det er da generelt ikke noe i veien for i en avtale å skrive en bestemmelse som gis overskriften "Etteroppgjør" eller "Utbedring av mangler" e.l.

    Men mener du at det er noen form for standardisert innhold i en Nachbesserungsklausel, eller hva skal den inneholde?

    Akel (N)

    06.04.11 10:10
    Nei, da har du missforstått. Selvfølgelig kan du skrive en bestemmelse som gis overskriften "etteroppgjør", men dette er ikke 100% det samme som Nachbesserungsklausel. Utbedring av mangler har ikke nødvendigvis med Nachbesserung å gjøre. F.eks.: Selger du en tomt med antatt bruksareal ifm eiendomsutvikling i fremtiden, så kan en Nachbesserungsklausel være at man på forhånd blir enig at kjøpsprisen tilpasses opp/ned til realiseringstidspunktet innen xx år dersom bruksarealet blir xx% mer/mindre.

    Nachbesserungsklausel i seg selv har altså en definert betydning som ikke kan oversettes direkte til norsk med et ord.

    06.04.11 16:38
    Jeg synes det høre ut som et "Etteroppgjør", jeg. Det er da en ganske vanlig konstruksjon at en avtalt pris blir justert i ettertid ut fra utviklingen av visse i avtalen nærmere definerte faktorer - og at man har en bestemmelse i avtalen om dette etteroppgjøret og kaller den for "Etteroppgjør".

    Akel (N)

    06.04.11 16:42
    Ev. kall den "Prisjustering(sbestemmelse)".

    Akel (N)

    07.04.11 08:48
    Det kan være mangler ved salgsobjektet som er kjent for både selger og
    kjøper ( f.eks. bolig )
    Omsetning kan finne sted med klausul om senere utbedring/reparasjon, som selger har
    ansvaret for.( Og kanskje skjer siste del av betalingen først når utbedringene er foretatt )
    Oddy

    07.04.11 20:02
    Ja, Akel (N) - so könnte man das nennen.
    Oddy: eine Nachbesserungsklausel hat mit deinem beschriebenen Beispiel meines Wissens wenig zu tun. Eine solche Klausel dient dazu den Kaufpreis zu einem späteren Zeitpunkt anzupassen. Lies dir mal dieses Beispiel durch:
    http://www.steuerkanzlei-bedarf.de/skb/skb_land_und_forstwirtschaft_archiv/6412...

    05.04.11 12:29, peter620
    Stikkord: røst, stemme
    Was ist eigentlich der Unterschied zwischen stemme und røst. Übersetzt heißt schließlich beides Stimme.
    Kann man das synonym verwenden, so ähnlich wie bare und kun oder gibts da einen Unterschied (z.B. Stimme iVm mit Gesang oder Sprechen)?

    05.04.11 13:46
    Wenn es um Bokmål geht hat røst nur mit " voice " zu tun und nicht " vote " ( abstimmen Wahlwählen ) während Stimme beides umfasst.
    Falsch : En røst på xxx- partiet er bortkastet.
    Korrekt:En stemme på xxx-partiet er bortkastet.
    ( Die Schweden dagegen können rösta bei Wahlen )
    Darüberhinaus kannst du nicht eine Gitarre røste, sondern nur stemme ( Gitarre stimmen )
    Bassrøst oder basstemme. Folkets røst eher als folkets stemme ( Die Stimme des Volkes )
    Salvo errore et omissiones !
    Oddy

    05.04.11 14:30, peter620 de
    Heisst das, dass ich beides sagen kann:
    Hun snakket med irritert røst.
    Hun snakket med irritert stemme.

    05.04.11 14:36, Mestermann no
    Die Bedeutungsunterschiede, die Oddy angibt, sind wichtig. Wenn røst und stemme nur die menschliche Stimme
    bezeichnen, sind sie eigentlich von der Bedeutung her ganz synonym, aber pass mal auf: Im Gebrauch kommt
    stemme viel, viel öfter vor. Stemme ist also das Alltagswort:
    Hun hadde en tynn stemme.
    Han kremtet for å renske stemmen.
    Motetten er for fire stemmer.
    Hysj, barn! Bruk innestemmen!

    Røst hingegen wirkt mehr feierlich:
    Man skal lytte til folkets røst.
    En dyp, malmfull røst.
    De sang som én røst.

    In diesen letzten, drei Fällen könnte man aber ohne weiteres "stemme" benutzen. (Bei "innestemmen" und "for fire
    stemmer" in den vorigen Beispielen, wäre aber "røst" nicht anwendbar; da muss es "stemme" heissen).

    Es bleibt also eine Stilfrage, und da muss man lauschen, lesen und sich bemerken, wann und wie "røst" ab und zu
    statt "stemme" benutzt wird.

    05.04.11 15:13
    Ich habe oben " Wenn es um Bokmål geht" geschrieben.
    Bei Nynorsk dagegen ( wie auch Schwedisch ) kann man bei Wahlen røste oder røyste.
    Doch kann man auf Nynorsk auch keine Gitarre røste !
    Oddy

    05.04.11 15:28, peter620 de
    Vielen Dank für Eure Hilfe! Ich lese zur Zeit Kjempenes Fall und da wird immer nur røst verwendet, darum bin ich darauf aufmerksam geworden. Der Sprachstil ist aber durchgehend anders - z.B. wird "sågar" i stedet for "til og med" verwendet.

    05.04.11 19:50
    Jamen "sågar" er da et utmerket ord - kort og effektivt....

    Akel (N)

    05.04.11 10:17
    Hvordan oversetter man ABFRAGEN?

    Mvh JT

    05.04.11 11:09
    In welchem Zusammenhang? (Gedicht abfragen, Ware abfragen, Daten abfragen ...)

    05.04.11 08:36
    Stikkord: bemannet, besetzt, opptatt
    Hei hei!

    Ich suche eine gute Übersetzung für "besetzt".
    Und zwar in diesem Zusammenhang: "ganzjährig und saisonal besetzte Forschungsstationen".
    Wäre "opptatt" hier in Ordnung?

    Danke schonmal!

    05.04.11 08:51, Rie no
    Ich vermute, "bemannet" wäre das gesuchte Wort. Es geht doch darum, dass man Personal bei der Forschungsstation
    hat, oder?

    Rie

    05.04.11 08:55
    Stimmt!
    Tusen takk! =)

    05.04.11 07:28
    Morn, ich versuche gerade das Lied "Fossegrimlåten" von den Hellbillies zu übersetzen, ist also Hallingdaldialekt. Wer kann mir bei folgenden Stellen helfen?
    - og'n Syver Bakka går og sår
    - ein smørblid gutekrok ein quietschvergnügter ?
    - med ein pjuskutt Natt og Dag spring'n te'n mor
    Bei diesen Stellen habe ich irgendwie keine Ahnung.
    Theda

    05.04.11 09:08
    - Und der Syver geht und sät ( herum )
    - Ein sehr gutgelaunter Bursche
    - Mit einem faltigen " Tag und Nacht " ( Kleidung ? )läuft er
    seiner Mutter entgegen.
    Oddy

    05.04.11 12:24
    "Natt og Dag" ist das wildwachsende Stiefmütterchen
    "en pjuskutt Natt og Dag" = ein zerzaustes Stiefmütterchen

    05.04.11 12:31
    "Smørblid" kann auch die zweite Bedeutung "überfreundlich/zuckersüss" haben.
    Die ist hier aber wohl nicht gemeint.

    05.04.11 14:01
    Natt og Dag hätte ich ja gleich als Blume verstehen können.
    Habe ich ja sogar im eigenen Garten !
    Oddy

    05.04.11 14:31
    Schon mal vielen Dank.
    Mit dem "Syver Bakka" habe ich da noch so meine Schwierigkeiten. Das muss
    irgendwie übertragen für etwas gemeint sein.
    "sår" ist meiner Meinung nach als wund, schmerzen, kränken oder so zu verstehen.
    Es geht ja darum, dass der Frühling ins Hallingdal kommt. Die Strophe heißt im Ganzen:
    Ein rest av eit takras - Ein Rest von einem Schneerutsch
    ae alt som finst att. - ist alles, was noch zu finden ist.
    No må veten vike for ein vår. - Nun muss der Winter dem Frühling weichen.
    Alle fuggla leggji egg, - Alle Vögel legen Eier,
    det lukta jord og hegg, - es riecht nach Erde und Kirschblüten
    og'n Syver Bakka går og sår. - ?
    Theda

    05.04.11 14:42, Mestermann no
    Und der Syver Bakka geht (herum) und sät.
    Das Verb säen auf Norwegisch: Å så, sår, sådde, har sådd.

    05.04.11 14:49
    Syver Bakka ist sein Name ( Syver Vorname, Bakka Zuname )
    Å så - sår - sådde - sådd ( säen )- Der Syver geht und sät ( auf dem Acker )
    Oddy

    05.04.11 14:51
    Goddag Mestermann.
    Du slo meg med 7 sekunder, ser jeg.
    Oddy

    05.04.11 14:55, Mestermann no
    Syv sekunder er lenge i en stafett. :-)

    05.04.11 15:29
    For ikke å snakke om 7 minutter.

    05.04.11 00:38
    Stikkord: Zeitvertreib im Zusammenhang mit einer Person
    Hallo!
    Wie wurde man auf norwegisch sagen:
    Fuer mich waerst du nur ein angenehmer Zeitvertreib.
    A.A

    05.04.11 03:14, Mestermann no
    For meg var du ikke annet enn et behagelig tidsfordriv.

    05.04.11 04:06
    Im Deutschen ist wohl Konjunktiv gemeint?
    Wird das durch Norwegisch "var" abgedeckt?

    (Nicht der OP.)

    05.04.11 05:24, Mestermann no
    Mit Konjunktiv: For meg ville du ikke vært annet enn et behagelig tidsfordriv.

    04.04.11 21:52
    Stikkord: bringen, das bringt mir nichts
    Habe seltsamerweise im Forenarchiv und im Wörterbuch nichts dazu gefunden: Was heißt "bringen" wie in "Das bringt mir nichts" auf Norwegisch? Oder, besser gefragt, wie drückt man den genannten Satz auf Norw. aus?

    04.04.11 22:46, Mestermann no
    Det gir meg ikke noe. Ferner: Det sier meg ikke noe.

    05.04.11 11:02
    Takk!

    04.04.11 21:52
    Wie heißt "Bodensetzung" auf Norwegisch?

    04.04.11 22:44
    Jeg vil tro at det er "setninger i gulv(et)" du er på jakt etter.

    Akel (N)

    04.04.11 23:49, Mestermann no
    Nein, hier suchst Du wohl nur: Setninger. Setninger i grunnen.

    04.04.11 16:49
    Stikkord: Gaskartusche
    "Gaskartusche" zum Gebrauch in der Industrie - wie heißt das auf NO?

    04.04.11 17:04, Rie no
    "Gassbeholder" oder "gasspatron", vielleicht?

    Rie

    04.04.11 13:11
    Stikkord: Konditional
    Gibt es im Norwegischen eine Höflichkeitsform (Konditional) wie z.B im Satz: "ich würde gerne wissen?"

    04.04.11 13:51
    Jeg skulle gjerne vite om dere fører doble fustasjeopphengsforkoblinger.
    Oddy

    04.04.11 14:32
    jeg og ;)

    04.04.11 15:49, Rie no
    Besser finde ich "jeg skulle gjerne ha visst". Die etwas umständlichere (oder extra höfliche?) Variante "jeg skulle gjerne
    ville vite" geht auch.

    Rie

    04.04.11 15:56, Geissler de
    "skulle ville vite" -- echt?

    04.04.11 16:30, Rie no
    Jupp.

    04.04.11 19:22, Mestermann no
    Åja, "skulle ville vite" er kanskje ikke den aller vanligste varianten, men helt brukbar.

    04.04.11 12:58, Rie
    Stikkord: inndragning, Verfall von Wertersatz
    Noch eine Frage aus der Rechtssprache: Was bedeutet "Verfall von Wertersatz"? Ich finde "Wertersatz" weder im Duden
    noch im juridischen Wörterbuch. Danke im Voraus!

    Rie

    04.04.11 13:23
    Rie.

    Erstatningsbeløpets forfallsdato.
    Oddy

    04.04.11 13:38
    Nærliggende begrep: Wertansatz ( Takst )
    Wertansatz für Schadensfälle.

    04.04.11 13:51, Ulrike Wälder de
    Ist damit nicht einfach "Ablauf der Garantiezeit" gemeint?

    04.04.11 13:55
    Wertansatz : Fastsatt beløp ( amount stated )

    04.04.11 14:58
    Rie schreibt aber "WertErsatz". Müsste so was wie verdierstatning sein (nicht unbedingt Geld).

    04.04.11 15:22, Rie no
    An "verdierstatning" habe ich auch gedacht, bin mir aber nicht sicher, ob man das auf Norwegisch sagen kann?

    Das Problemchen im Zusammenhang: Das Gericht hat "den 'Verfall von Wertersatz' in einer Höhe von xx Euro
    angeordnet". Ich glaube nicht, dass ein Verfallsdatum hier gemeint ist, aber danke für eure Bemühungen.

    Rie

    04.04.11 15:56, Geissler de
    Es gibt unter Juristen das Bonmot "Ein Blick ins Gesetzbuch erleichtert die
    Rechtsfindung". Das will sagen, daß man sich manchmal viel Diskussion, Interpretation und
    Vermutungen ersparen könnte, wenn man einfach nur den einschlägigen Text läse. So auch
    hier, nur wird hier nicht die Rechts-, sondern die Bedeutungsfindung erleichtert..

    § 73 Absatz 1 Satz 1 StGB:
    "Ist eine rechtswidrige Tat begangen worden und hat der Täter oder Teilnehmer für die Tat
    oder aus ihr etwas erlangt, so ordnet das Gericht dessen Verfall an."

    Auf Deutsch: Was einer durch eine Straftat bekommt (oder auch sich dafür beschafft), kann
    ihm das Gericht wegnehmen. Mit "Verfall" meint das Gesetz wohl, daß das Eigentumsrecht
    verfällt.

    Beispiel: Ein Drogenhändler hat sich mit Drogengeld einen Ferrari gekauft. Den kann das
    Gericht ihm wegnehmen.

    Weiter im (Gesetzes-)Text, § 73a Satz 1 StGB (sinnigerweise "Verfall des Wertersatzes"
    betitelt):
    Soweit der Verfall eines bestimmten Gegenstandes wegen der Beschaffenheit des Erlangten
    oder aus einem anderen Grunde nicht möglich ist [...] ordnet das Gericht den Verfall eines
    Geldbetrags an, der dem Wert des Erlangten entspricht.

    Wieder auf Deutsch: Wenn das Gericht dem Kriminellen die Sache nicht wegnehmen kann, kann
    es als Ersatz den Wert der Sache in bar einkassieren.

    Meine Interpretation (IANAL, Juristen mögen mich korrigieren):
    Wenn der Ferrari des Drogendealers nicht eingezogen werden kann, weil er in der Türkei
    steht und das Gericht deswegen nicht drankommt, muß der Drogendealer stattdessen den Wert
    des Autos ("Wertersatz") bezahlen.

    04.04.11 16:20, Geissler de
    Noch eine kleine Anmerkung, weil das ein sehr häufiger Fehler von Norwegern ist: dem
    norwegischen juridisk entspricht im Deutschen "juristisch". Das Wort "juridisch" ist nicht
    gebräuchlich.

    04.04.11 16:27, Rie no
    Danke SEHR, Geissler!

    Rie

    04.04.11 20:42
    Det som beskrives her, har ikke noe med det vi på norsk til daglig omtaler som "erstatning", jf spm nedenfor. Derimot er det her tale om en strafferettslig "inndragning", som fungerer slik Geissler beskriver.

    Utbyttet fra en straffbar handling kan inndras hos den det befinner seg hos. Retten kan også i stedet for inndragning av selve det opprinnelige utbyttet (gjenstander eller penger) inndra et substitutt som det har blitt omdannet til (gjenstanden er solgt for penger, eller penger er brukt til å kjøpe noe.)

    (Hvorvidt det forøvrig i Tyskland er adgang til å inndra penger i stedet for gjenstanden, bare fordi man ikke får tak i gjenstanden som fortsatt finnes, tør jeg ikke ha noen formening om. I norsk rett vil man for de mest alvorlige forbrytelsene kunne beslutte inndragning av penger ut fra mer generell berikelse fra sannsynliggjort utbytte fra straffbare handlinger, uavhengig av hva pengene måtte ha blitt brukt til.)

    Akel (N)

    04.04.11 23:58, Jørg li
    Lieber Geissler, ein so schlimmer Fehler ist das nicht mit „juridisch“; halt ein bißchen altmodisch und „österreichisch“.
    Siehe Österreichisches Wörterbuch, 23. Auflage, Wien, S. 98: die juridische Fakultät; weiter: Duden Rechtschreibung,
    Mannheim-Wien-Zürich 1967, S. 362: juridisch (veralt., aber noch östr. für: juristisch). Ein wenig Nostalgie schadet
    auch in der Sprache nicht, denke ich, und das Österreichische hat doch auch einen gewissen Charme, nicht wahr?

    05.04.11 00:18, Geissler de
    Wieder etwas gelernt; danke dafür!

    04.04.11 12:06
    Hallo,

    ist "Unternehmer" "næringsdrivende" oder "selvstendig næringsdrivende" auf Norwegisch?
    Gibt es einen Unterschied zwischen "næringsdrivende" und "selvstendig næringsdrivende" oder ist das in etwa das gleiche?

    04.04.11 12:38
    Selvstendig næringsdrivende : Eigenunternehmer
    Næringsdrivende : Ein Gewerbetreibender ++++
    Næringsdrivende ist umfassender als Unternehmer
    Trur eg.

    04.04.11 20:29
    Disse to begrepene kan nok bli brukt ganske mye om hverandre. Skal man forsøke å legge noe stringens inn i begrepene, så vil en selvstendig næringsdrivende være en som ikke er underlagt andres styring i sin næringsdrift, dvs han vil operere i et heleid selskap eller som enkeltmannsforetak. Jeg vil ikke i utgangspunktet synes det var like naturlig å betegne noen som "selvstendig" næringsdrivende dersom dersom han er en av flere eiere, i form av et partnerskap av en eller annen form.

    Folketrygdloven § 1-10 definerer selvstendig næringsdrivende slik som angitt nedenfor. jeg vil imidlertid ikke bli veldig overrasket om andre lover som måtte definerer begrepet, gjør det litt annerledes. Folketrygdloven fokuserer på selvstendig i betydning "selvstendig økonomisk"

    "Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.

    Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på
    - om virksomheten har et visst omfang,
    - om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten,
    - om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere,
    - om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.),
    - om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten,
    - om vedkommende bruker egne driftsmidler."

    Akel (N)

    04.04.11 11:59, Rie
    Stikkord: etwas für verfallen erklären
    Ihr Lieben,

    ich verstehe den Ausdruck "etwas für verfallen erklären" nicht. Kann mir bitte jemand helfen?

    Rie

    04.04.11 12:20
    Hei,
    das kommt wie immer auf den Zusammenhang an. Mit Rechnungen oder Verträgen z.B. bedeutet es "nicht länger gültig sein".

    04.04.11 12:24
    Hallo Rie.
    Jeg tror det rett og slett er det samme på norsk: Å er klære noe forfalt.
    Eksempel: Blir ikke de løpende avdrag betalt innen forfall , kan kreditor erklære
    lånet i sin helhet forfalt.
    Oddy

    04.04.11 12:49, Rie no
    Ah, den Zusammenhang hätte ich ja anfangs schon erwähnen können: "Das Landgericht hat gemäß § 74 c Abs. 1 StGB
    xx Euro als Ersatz für den Wert der [...] erlangten Betäubungsmittel für verfallen erklärt." Ich befinde mich also in der
    Rechtssprache. Vielleicht verstehe ich weder den Ausdruck noch den genauen Zusammenhang so richtig...

    Rie

    04.04.11 13:02
    " Das Landgericht " har erklært erstatningsbeløpet forfalt.
    ( " Norsk " : ..... at erstatningsbeløpet er å betrakte som forfalt )
    Oddy

    04.04.11 15:11, Wowi
    Ich bin nicht sicher, ob hier das norw. "forfalt" zutrifft. "xx Euro für verfallen erklärt" bedeutet meiner Meinung nach, dass der Betrag xx Euro eingezogen wird und dem Staat zufällt.

    04.04.11 20:02
    Her trengs det en liten oppklaring i Wörterbuch. "Betäubungsmittel" står bare forklart med bedøvelsesmiddel ....

    Forøvrig ville vi nok på norsk ganske enkelt si at "retten fastsatte i medhold av .... at <beløpet> forfaller til betaling <ev. fra en nærmere angitt dato>".

    Men hvilken form en skal fastslå dette i - om det er fra en tidligere dato, eller om det er noe som nå inntrer i medhold av avgjørelsen, avhenger i Norge av hva slags søksmål det er snakk om, hhv fastsettelsessøksmål eller fullbyrdelsessøksmål (selv om disse to begrepene i seg selv ikke lenger har den samme formelle posisjon som tidligere). Så her kunne nok litt mer kontekst være nyttig.

    Akel (N)

    04.04.11 20:14
    Nå festet jeg meg litt sent ved at det var en referanse til StGB, og altså en straffesak.

    Når vi i Norge har med sivile erstatningskrav i en straffesak, så vil domsslutningen ganske enkelt lyde på en eller annen variant av "NN plikter å betale kr xxxx i (skades)erstatning for <spesifikasjon av erstatningstema, f.eks. "lidt tap" eller "menerstatning"> til NN2 innen 2 uker fra dommen er forkynt."

    I omtale blir det noe slikt som at "retten fastsatte en plikt for NN til å betale et erstatningsbeløp på kr xxxx til NN2 for <spesifikasjon>.

    Akel (N)

    05.04.11 06:41
    Beløpet forfaller ikke til betaling. Retten bestemmer at beløpet blir inndratt.

    05.04.11 08:04, Rie no
    Takk for alle bidrag!

    Rie

    03.04.11 22:44
    Hei, er det noen som vet om et kort tysk eventyr? Har et nytt barn i barnehagen som ikke snakker så bra norsk. DA er det greit med et tysk eventyr å fortelle før han sover, ettersom han ikke skjønner de norske eventyrene. Jeg trenger det helst på tysk.

    03.04.11 23:07
    Hei,

    her finner du et stort utvalg av eventyr på tysk : http://www.internet-maerchen.de/

    Lemmi

    03.04.11 23:20
    takk!

    03.04.11 22:15
    Stikkord: bli våt fra livet og ned, bli våt fra topp til tå, Leibgericht, livrett, von Kopf bis Fuß naß werden
    Noch eine Frage:
    Bli våt fra livet og ned. Ist das von Kopf bis Fuß naß werden, oder bis auf die Haut naß werden oder so etwas?

    Tusend takk på forhand, Susanne

    03.04.11 22:17
    Ja...so ähnlich. Von Taillie bis Fuss.
    Anne (N)

    03.04.11 22:36
    Aaaah, ich wußte nicht, daß "liv" auch "Taille" heißen kann. Dachte nur ans "Leben". Wieder was gelernt!
    Tusend takk Anne!

    Susanne

    03.04.11 23:12
    Sagt man dann auch "fra hodet og ned" ?

    nochmal Susanne

    04.04.11 01:13
    Det går selvfølgelig an å si det, men det stående uttrykket er "Fra topp til tå".

    Akel (N)

    04.04.11 01:17
    PS.
    "Liv" i betydningen "midje", finner du igjen bl.a. i "være rund rundt livet" = tykk mave, "stramme inn livremmen/livreima" = stramme inn på beltet = å begynne å være mer sparsommelig.
    Videre omtale av plagg som "vie/trange i livet" mm.

    Akel (N)

    04.04.11 06:39
    liv = leib

    (da stellt sich dann die Frage, wie man "mit Leib und Leben" übersetzt)

    04.04.11 07:19, Mestermann no
    Kann man deswegen nicht direkt übersetzen. Man sagt "med liv og lyst" od. "med liv og sjel", o.ä.

    04.04.11 08:05
    Livrett : Leibgericht ( nicht Lebensgericht ! )

    04.04.11 10:12
    Bli våt fra øverst til nederst : Von oben bis unten nass werden.

    04.04.11 22:30
    Vielen Dank an alle!

    Susanne

    03.04.11 20:03
    Guten Abend!
    "Das geht in Ordnung" - "det går greit"
    Kann man das so sagen?

    Susanne

    03.04.11 20:48, Rie no
    Ja, das kann man. "Det ordner seg" ist vielleicht etwas genauer.

    Rie

    03.04.11 21:03
    Takk skal du ha, Rie! :-)

    Susanne

    03.04.11 19:17
    Hei,

    wenn man jemanden um etwas bittet, ist es dann egal, ob man "Vær så snill" oder "er du snill" anhängt?

    Danke

    03.04.11 19:38
    Kan du gjøre det, er du snill?
    Kan du gjøre det, vær så snill?
    Im ersten Fall ist es eher ein Befehl und man erwartet dass er ausgeführt wird. Im 2. Fall
    geht
    man nicht unbedingt davon aus dass es gemacht wird, bittet aber sehr darum.
    Anne (N)

    03.04.11 21:07
    Vielen Dank.

    03.04.11 17:44
    "Fachbetrieb" wie heißt das auf Norwegisch?

    04.04.11 07:20, MichaV de
    Fagbedrift, wird in N aber nicht so oft verwendet wie in D.

    04.04.11 09:15
    Fachbetrieb : Spesialfirma
    Oddy

    03.04.11 13:58
    Hei :)
    Jeg har i lekse å oversette en tysk tekst, og lurer på om jeg har fått den til riktig. Foreldrene mine kan ikke tysk, og jeg lurer bare på om noen kan rette opp om jeg har eventuelle feil?:) Det hadde jeg satt stor pris på.

    Tyske turister i Norge vil helst oppleve naturen. De bor i telt, bobiler eller på hytter på fjellet. De komme ofte fra store byer i Tyskland, og den norske naturen er et eventyr for dem. Allemannsretten gir dem stor frihet når dem går i naturen i Norge. Derfor er det viktig at de ikke ødelegger den. Når de reiser, tar de selvfølgelig med seg søppel og avfall. Da kan de komme tilbake neste år og nyte den fine naturen vår.

    Deutsch Touristen in Norwegen will die Natur erleben. Sie leben in Zelten, Wohnwagen oder Hütten in den Bergen. Sie kommen oft aus großen Städten in Deutschland, und die norwegische Natur ist ein Abenteuer für sie. Die Allemannsrecht gibt ihnen eine große Freiheit, wenn sie in freier Wildbahn in Norwegen zu gehen. Deshalb ist es wichtig, dass sie nicht zerstören. Wenn sie reisen, nehmen sie den Kurs mit ihren Müll und Abfall. Dann können sie nächstes Jahr wieder kommen und genießen Sie die schöne Landschaft Frühling.

    PS:Jeg går i niende klasse :)

    Takk på forhånd.

    03.04.11 14:19, Mestermann no
    Hei, niendeklassing.
    Du bør prøve med ordboka og det du kan av grammatikk først, samt litt logisk tenkning. Å bruke
    oversetterautomater på internett er veldig lett gjennomskuelig, både for oss her i forumet og for læreren din. Det er
    vel derfor du spør oss om hjelp til å rette opp i feilene, slik at ikke læreren skal se at du har brukt en
    oversetterautomat! Det gjelder særlig for de siste setningene i leksen din, som er så påfallende mye dårligere enn de
    første setningene, at det er lett å tro at du allerede har fått hjelp av noen til første del.

    Av prinsipp gjør vi ikke leksene for skoleelever her inne, for slik lærer dere jo ingen ting. Vi hjelper til når vi ser at
    eleven har gjort en innsats selvi. Men dette må du ordne opp i selv, synes jeg.

    Vennlig hilsen og lykke til,
    M

    03.04.11 14:32
    Unnskyld meg, men jeg har faktisk lærevansker, og ja; jeg har brukt oversettelsesprogram. Men kun for å lære de ordene jeg ikke kunne! Etterpå prøvde jeg å gjøre om de setningene som ble gramatisk feil. Jeg ber om din tilgivelse om det ikke ble 100% rett..

    Så takk for ingenting.

    03.04.11 14:50
    Den første setningen din: Deutsch Touristen in Norwegen will die Natur erleben her kan
    jeg gi deg et tips om at du sjekker entall/flertall. Turist i flertall får andre endinger.

    Denne delen av teksten: Die Allemannsrecht gibt ihnen eine große Freiheit, wenn sie in
    freier Wildbahn in Norwegen zu gehen. Deshalb ist es wichtig, dass sie nicht zerstören.
    Wenn sie reisen, nehmen sie den Kurs mit ihren Müll und Abfall. Dann können sie nächstes
    Jahr wieder kommen und genießen Sie die schöne Landschaft Frühling.
    Her må du sjekke at
    du har rett artikkel på substantivene, og rett tid på verbene (infinitiv eller presens).
    Nehmen Sie den Kurs kan jeg ikke finne i den norske teksten.... så der har du nok blanda
    noe. Frühling er et substantiv - det er nok ikke det som er ment i den norske teksten,
    men et eiendomspronomen. (In freier Wildbahn blir brukt om viltlevende dyr....kanskje
    noen synes dette passer på turister...men det er vel ikke helt sånn det skal oversettes:-)
    Nå har du fått noen tips du kan jobbe videre med, og kanskje det medfører at du også
    virkelig lærer noe.
    God søndag:-)
    Anne (N)

    03.04.11 12:36
    Noen små bekker, omkranset av tett vidjekratt skjærer gjennom sletten.

    Ich møchte diesen Satz gerne ins deutsche uebersetzen, aber schaffe es nicht ganz.
    Einige kleine Baeche, umrandet von dichtem 'vidje' Gebuesch schneiden schlaengeln sich durch ueber die Flaeche.

    03.04.11 13:06
    So gut wie perfekt:-)
    ....von dichtem Weidegebüsch, durchschneiden die Ebene. Aber da hat man bestimmt einige
    künstlerische Freiheiten bei der Übersetzung....-)

    God søndag!
    Anne (N)

    03.04.11 14:44
    Mit künstlerischer Freiheit hat Detlev von Liliencron das so ausgedrückt: ein Wasser schwatzt sich selig durchs Gelände ...

    03.04.11 00:51
    Stikkord: Entgegenbringen
    Hei

    Hvordan oversetter man entgegenbringen?

    Der Polizist brachte uns großes Misstrauen entgegen, kan dette oversettes til: Politimannen viste oss stor
    mistillit?

    Mvh. Jannicke

    03.04.11 01:50
    Ja, (eller "Politimannen utviste stor mistillit til oss" - eller "P hadde (tydeligvis) stor mistillit til oss".)

    Akel (N)

    03.04.11 11:35
    Politimannen møtte oss med stor mistillit

    02.04.11 22:08
    Stikkord: nebenbei
    Hei,
    wie sagt man 'nebenbei' auf norwegisch? Z.B. etwas 'nebenbei machen', 'nebenbei erwähnen' oder 'nebenbei erfahren'.....

    takk og hilsen

    02.04.11 22:11, Mestermann no
    Ved siden av od. i forbifarten. Gjøre noe ved siden av. Han nevnte det litt ved siden av. Jeg fikk høre det i forbifarten.

    02.04.11 22:37
    Jeg tror jeg fortrinnsvis ville si "Han nevnte det sånn litt på siden."

    Akel (N)

    03.04.11 21:25, Rie no
    Mine forslag:

    "Han heldt på med det på si."
    "Han nemnte det (som) i ei bisetning."
    "Eg fekk høyre det i forbifarten."

    Rie

    02.04.11 19:40
    Hallo allerseits, wie heißt "ferdigbetong" ins Deutsche?

    02.04.11 19:41
    Sorry - ich meinte, wie übersetzt man am besten "ferdigbetong" ins Deutsche?

    02.04.11 20:07, Mestermann no
    Transportbeton.

    02.04.11 20:48
    oder Fertigbeton

    02.04.11 18:45
    Stikkord: nedbør, puddersne, regn, silregn, slaps, sludd, yr
    Ich habe heute gehört, Norwegisch hätte angeblich 20 Wörter für Regen. Vermutlich sind manche davon Komposita, oder es sind nicht 20 Stück, aber ich wäre da schon mal interessiert. Kann die einer unserer Norweger auflisten?

    ein Anfang:

    regn
    sludd
    yr
    duskregn

    02.04.11 19:18
    nedbør
    Hier noch ein paar Varianten von nedbør...
    snø
    slaps
    hagl
    dugg

    02.04.11 19:19
    ach, bergen laesst gruessen:

    regne i strie strømmer

    02.04.11 22:20
    Substantivet av "regne i strie strømmer" er "striregn".
    Forøvrig har vi "piss(e)regn" som er jevn sildring, et par hakk over yr.

    Jeg er forøvrig helt uenig i at "slaps" er en form for nedbør. Slaps er en beskrivelse av konsistensen på svært våt snø når den ligger på bakken. Snø på bakken kan gå over til slaps uten at det har vært noe nedbør.

    Jeg synes heller ikke det er korrekt å betegne dugg som en form for nedbør. Dugg oppstår som en kondensasjon direkte på flater (på eller) nær jordoverflaten, og fungerer som begrep som en motsetning til de ulike former for utskillelse av fuktigheten i luften (regn, sne og hagl).

    Noen presiseringer av former for sne som faller:
    - store våte filler
    - våte kjerringer
    som altså begge er våt sne i store (samlinger av) snekorn, grensende over mot sludd.

    "Puddersne" angir jo først og fremst konsistensen på et snelag som ligger på bakken. Men puddersne oppstår som følge av veldig lett, finkornet og tørr nysne, og jeg mener det også går an å betegne snefall av denne typen som puddersne. (Svært små partikler som er vanskelig å identifisere enkeltvis som snøkorn, men som nærmest ses som en tåke, og hvor det kan bli svært spennende brytninger av sollyset i den krystallinske luften.)

    Akel (N)

    02.04.11 22:31
    Ja, og så har vi:

    a) "silregn" som kanskje ikke sier noe helt spesifikt om størrelsen på selve dråpene, annet enn at de detter ganske så rett ned (i motsetning til f.eks. yr (og duskregn?)) og følgelig har en viss størrelse - og ikke så mye vind - , samt at det er ganske jevnt mange dråper og at regnet varer en stund.

    b) "pøsregn", og da "bøtter det ned", (ganske likt som "striregn")

    c) og blir regnet enda kraftigere så er det "styrtregn"

    (Men vi har vel enda noen igjen til 20 ...)

    Akel (N)

    03.04.11 11:43
    høljeregn

    Glem ikke disse for tiden veldig populære typer regn:

    blyregn,
    kuleregn,
    bomberegn,
    ildregn
    granatregn

    litt mindre farlig: gnistregn

    Lanske behagelig: blåregn, gullregn

    03.04.11 12:56
    Bortsett fra at vi nå vel beveger oss bort fra trådens egentlige innhold, hva menes med "blåregn"?

    03.04.11 14:53
    Blåregn (wisteria) ist eine Kletterpflanze mit Blüten, die dem Goldregen ähneln

    04.04.11 08:24
    Høljregn. Det høljer ned.
    Høstregn ( nå reagerer Akel )

    04.04.11 10:16, Drontus no
    Med fare for at det er dialektord (men vestlendingar har vel generelt fleire ord for regn enn austlendingar):

    sipregn (det same som pissregn lenger oppe)
    regne trollkjerringar og tolleknivar (då er det snakk om skikkeleg kraftig regnvér).

    04.04.11 14:48, Geissler de
    Ha, eine neue Eskimolegende.

    20 Wörter? Kein Problem. Hier sind 25:

    Dauerregen
    Schneeregen
    Platzregen
    Wolkenbruch
    Nieselregen
    Starkregen
    Sprühregen
    Landregen
    Schauer
    Bergregen
    Tröpfchenregen
    Frühlingsregen
    Sommerregen
    Herbstregen
    Winterregen
    Tauregen
    Monsunregen
    Tropenregen
    Nachtregen
    Schüttregen
    Stauregen
    Steigungsregen
    Gewitterregen
    Eisregen
    Abendregen

    Ach, es sollte Norwegisch sein? Macht nichts.

    Das sollte nur illustrieren, daß die ganze Fragestellung nicht besonders sinnvoll ist. Das
    fängt schon damit an, daß nicht einmal ganz klar ist, was denn ein "Wort" ist.
    Das nächste Problem ist die Beschränkung auf Substantive, denn daß es regnet, kann man,
    wie der Nebensatz eben zeigt, auch ohne Substantive ausdrücken.

    Und schließlich liegt diesem ebenso wie der Eskimobehauptung die nicht zu belegende
    Annahme zugrunde, eine Sprache müsse automatischin dem semantischen Bereich besonders
    ausdifferenziert sein, in dem ihre Sprecher einen besonderen Erfahrungsschatz besitzen.

    Wenn das so wäre, warum benützen Norweger für Fichte und Tanne ein und dasselbe Wort?

    04.04.11 22:11
    Hei, hier der Fragesteller. Vielen Dank für die vielen Antworten! Damit hätten wir bislang als echt verschiedene Wörter, d.h. ohne regn-Komposita, nur die drei aus dem allerersten Beitrag (regn, yr, sludd). Gut, dann kann ich das, wenn die Behauptung das nächste Mal auftaucht, zumindest stark anzweifeln. (Mir ist schon klar, dass man mit Komposita auf beliebige Anzahlen kommt, Geissler. Es besteht keine Notwendigkeit, so agressiv zu sein; offene Türen lassen sich auch mit weniger Aufwand einrennen.)

    "die nicht zu belegende Annahme zugrunde, eine Sprache müsse automatischin dem semantischen Bereich besonders ausdifferenziert sein, in dem ihre Sprecher einen besonderen Erfahrungsschatz besitzen."

    Dann führ doch mal auf Grönländisch oder Latein eine Diskussion über Flugzeugtechnik.

    05.04.11 14:14
    Ha, 22:11, hier sind noch zwei: Abregen ist besser als Aufregen

    05.04.11 15:33
    " Det regner kattunger " ist auch Norwegisch geworden, aber noch
    keine Hunde.
    Oddy

    06.04.11 09:57
    Geissler.
    Ein und dasselbe Wort ?
    Gran : Gemeine Fichte - Norway spruce
    Edelgran: Tanne ( Tannenbaum ) - fir
    Oddy

    07.04.11 13:43
    Und die deutsche Edeltanne ist weder die gewöhnliche Tanne noch die gemeine Fichte und wäre dann auf Norwegisch edeledelgran oder edelstgran? Oder sollte edelgran doch nicht der deutschen Tanne entsprechen?

    02.04.11 16:48, Molde
    Hei

    ich komme teilweise mit der Anwendung von Präteritum/Perfekt nich klar.
    Wie kann man das definieren?

    Bsp.:
    Es war Freitag und ich war bei Heinrich.
    Det var fredag og jeg var hos Henrik.

    Ich war bei Heinrich und erklärte ihm mein Vorhaben.
    Jeg var hos Henrik og forklarte ham forhavendet mitt.

    Ist das richtig, oder begreife ich da was falsch?

    Viele Grüsse

    Joel

    02.04.11 18:04
    Präteritum benutzt man für in der Vergangenheit abgeschlossene Handlungen. Perfekt, wenn etwas in der Vergangenheit begonnen hat und in die Gegenwart andauert.
    Nützliche Ûbungsseite: http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva3/Verb/test.php?exid=3...

    02.04.11 18:37
    Ist eigentlich ziemlich wie im Englischen, wenn das hilft.

    Präteritum, wenn es um einen konkreten Zeitpunkt in der Vergangenheit geht. Perfekt, wenn es um die Tatsache geht, dass es überhaupt stattgefunden hat.
    Jeg spurte ham (da jeg sist så ham).
    Jeg har spurt ham (og vet derfor hva han syns om det).

    02.04.11 16:43
    Hallo zusammen !
    Was heisst auf norwegisch:
    Man muss dazu stehen was man tut

    02.04.11 20:06, Mestermann no
    Man må stå for det man gjør.

    02.04.11 15:40, Wanne Eis
    Heihei,
    ich habe mal wieder Übersetzungsproblem mit einem Zitat:
    „Den norske bonden fikk status som den sentrale nasjonale symbolet, men samtidig ble bonden tillagt påfallende opplysningspregede verdier. Han sto for frihet og likhet, for dannelse og utdannelse.“
    Kann mir jemand erklären wie ich hier "dannelse" und "utdannelse" sinnvoll übersetzen soll? Bildung und Ausbildung sind ja fast synonym.

    02.04.11 16:44
    Hei,
    im Norwegischen weiss ich es nicht, aber im Deutschen haben ja Bildung und Ausbildung auch eine etwas unterschiedliche Bedeutung, oder?

    02.04.11 17:26, Wanne Eis de
    Das Zitat bezieht sich auf das 19. Jahrhundert. Es geht hier um die Werte der Aufklärung, die dem Bauern zugeschrieben wurden. Der Bauer steht symbolisch "für Freiheit und Gleichheit, für Bildung und Ausbildung" - finde ich in dem Kontext aber irgendwie eine komische Formulierung.

    04.04.11 12:14
    Tja.
    Bildung ( dannelse ) in der bedeutung Erziehung/ Persönliche Entwicklung,
    Ausbildung ( utdannelse ) in der Bedeutung opplæring ( Unterricht ).
    Vielleicht ein Unterschied :
    Praktische Bildung zum Pfarrberuf - praktische Ausbildung zu Schreiner/Tischler-
    praktisk utdannelse til presteembete, praktisk opplæring til snekkeryrket.
    Oddy

    07.04.11 20:07, Wanne Eis de
    Die Unterscheidung und Bedeutung der Begriffe ist mir in dem Kontext jetzt wesentlich klarer. Takk for hjelp, Oddy!

    02.04.11 13:11
    Wie kann man das Wort ladested am besten übersetzen?

    Es kommt aus diesem Textteil:

    "Flekkefjord forkommer nevnt som standsted i 1643 og tollsted eller ladested i 1660"

    Danke schon mal für die Hilfe.

    Horst

    02.04.11 20:06, Mestermann no
    Ladested: Stadt mit Stapelrecht od. Niederlagsrecht.
    In N. bezeichnete es eine Stadt od. ein Ort kleinerer Grösse.

    02.04.11 22:35
    03.04.11 12:10
    Vielen Dank, damit komme ich weiter.

    02.04.11 13:11
    Hallo,
    ich habe gerade in den Sprachthemen gelesen, daß es bei offiziellen Briefen in Norwegen üblich ist keine Anrede zu
    schreiben. Schreibe ich dann wirklich gar nichts? Auch nicht "Hei" oder "Hallo" (das wäre dann natürlich wieder eine
    Anrede!) Das kommt mir gerade sehr unhöflich vor.
    Ich habe auch versucht in der Forumsuche zu suchen, bekomme da aber immer nur Error. Stimmt da irgendwas nicht?

    Susanne

    02.04.11 13:29, Mestermann no
    Wenn man den Namen des Empfängers schon kennt, ist es doch üblich, mit "Kjære N.N." zu beginnen. Schreibt man
    einer Firma oder den Behörden generell, lässt man die Anrede einfach weg, aber man beginnt gern mit einer Überschrift,
    worum es geht, z.B: "Angående Deres tilbud", "Om trygderettigheter", usf.

    02.04.11 13:38
    Danke MichaV und Mestermann. Das hilft weiter.
    Was sind übrigens trygderettigheter?

    Susanne

    02.04.11 18:39
    Ich bin daran gewöhnt, dass Norweger in nicht ganz so formellem E-Mail-Verkehr mit mir die Mail gerne auch mit "Hei, " oder sowas beginnen.

    02.04.11 18:44, Mestermann no
    Ja, es ist hier schon informeller, aber pass mal auf: Viele reagieren auf das ständige "hei" von Menschen, die man gar
    nicht kennt bzw. nicht einmal begegnet ist.

    04.04.11 08:33
    Trygderettigheter : Anspruch / Recht auf soziale Unterstützung.
    Oddy

    02.04.11 12:51
    12:20
    Vielen Dank Mestermann.
    Und weil's so schön war gleich noch eine Frage:
    "Jemandem etwas abkaufen" ( im Sinne von "glauben")?
    Wäre das eigentlich nicht eine gute Idee,
    diese ganzen schönen Wendungen mit ins Wörterbuch aufzunehmen?

    02.04.11 20:02, Mestermann no
    Wenn man jemandem etwas nicht glaubt: Det/den kjøper jeg ikke!

    02.04.11 20:42
    Vielen Dank für deine Zuverlaässigkeit, Mestermann.
    Konnte heute nachmittag den vorletzten "Varg Veum" sehen...
    und bin zusammengezuckt, als genau die Wendung kam: "Tror du at jeg kjoeper det der?"
    (wohl eher: "truruatækjøpadedæ?")
    Tscha, da heißt es immer wieder: "Germanisch ist Germanisch",eller hva/edder wat?

    02.04.11 22:41
    Det er nå ikke uvanlig å benytte det også i positiv form: "OK. Jeg kjøper den/det der".

    Akel (N)

    03.04.11 00:00
    Stemmer, Akel.
    Men i tysk fins det mogeligheta for positiv og negativ:
    "Das kaufe ich dir ab" = "Das glaube ich dir",
    og
    "Das kaufe ich dir nicht ab" = "Das glaube ich dir nicht".
    Skilnaden er "nicht(!)".
    Du får leggje til "nicht".

    03.04.11 12:51
    (Det er greit, det. Det er tilsvarende som på norsk. Jeg var bare litt usikker på om Mestermann med sin uthevelse av "nicht" mente å markere at "kjøpe" i denne sammenhengen bare kunne brukes som negativt utsagn, siden OP spurte i positiv form.

    Jeg innbiller meg forøvrig at dette (på norsk og tysk) innebærer "kjøpet" av et amerikansk uttrykk som jeg er noe i tvil om fortjener betegnelsen "ein schöne Wendung" ...)

    Akel (N)

    02.04.11 12:35
    Hei alle sammen,
    es gibt einen Leuchtturm in Norwegen, der 'Kjølnes fyr' heisst. Kann man den uebersetzen mit Leuchtturm 'Erkaltetes Feuer'.

    Danke og hilsen,
    Mika

    02.04.11 12:41, Mestermann no
    Hehe, "Kjølnes" eher mit: "Kaltnase", wobei das keine wirkliche Übersetzung ist, sondern eine Scherzübersetzung. "Nes"
    heisst "Halbinsel", und "kjøl" bezeichnet in diesem Zusammenhang wohl eine Bergformation.
    "Fyr" kann man zwar mit "Feuer" übersetzen, doch in diesem Zusammenhang heisst es natürlich "Leuchtturm".

    Aber als eine scherzhafte Übersetzung kann man "Kaltnase Feuer" oder "Kaltnase Leuchtturm" vielleicht benutzen.

    02.04.11 12:48
    Danke Mestermann, aber es soll eigentlich gar keine scherzhafte Uebersetzung werden, sondern eher ziemlich offiziell. Hast du da eine Idee, oder sollte ich es einfach nicht uebersetzen??
    Danke, Mika

    02.04.11 13:26, Mestermann no
    Da muss ich im norwegischen Ortsnamenlexikon nachschlagen, und dazu komme ich erst viel spåter heute. Vielleicht
    kann ein anderer im Forum behilflich sein? Siehe sonst was ich schon geschrieben habe: Kjøl= Hier wohl eine
    Bergformation, ein Bergrücken. Nes = Halbinsel. Fyr = Leuchtturm.

    02.04.11 15:06
    Als Eigenname würde man das normalerweise unübersetzt lassen: Leuchtturm Kjølnes

    02.04.11 18:40
    Übrigens: "Nes" hier ist n., "nes" wie in Nase ist m.

    02.04.11 19:10
    nes wie in Nase ist nicht nes, sondern nese (und f(m))

    02.04.11 20:03, Mestermann no
    Ja, niemand hat etwas anderes behauptet.

    02.04.11 20:50
    Doch, das hat 18:40 behauptet.

    03.04.11 13:40
    Deine Übersetzung ist bestimmt längst gemacht worden.... Wollte trotzdem ein paar
    Kommentare "ablassen" ..:-)
    Kjølnes ist ein Eigenname den man NICHT übersetzt - was ja schon erwähnt wurde. Ich
    weiss aber dass viele Deutsche doch immer danach fragen, sich einfach dafür interessieren
    woher die Namen stammen, was sie wohl bedeuten usw. Kjølnes ist zusammengesetzt von zwei
    Wörter: Kjøl und nes. Nes ist - wie schon erwähnt - eine Halbinsel-ähnliche
    Landzunge - kjøl ist der Bug eines Schiffes. Die Landzunge heisst vermutlich so weil sie
    aussieht wie ein Bug. Wie du das jetzt "verdeutschen" willst zu einem Wort/Name ..... Die
    "Bug-Zunge"? Hört sich komisch an....Meine Empfehlung: lass den Eigennamen so wie er
    ist:-)
    Anne(N)

    04.04.11 11:44
    Kjøl ist der Bug eines Schiffes??? Und ich dachte immer, es wäre mehr dem Unterteil (Kiel) zuzuordnen. Im Übrigen ist hier kjøl eher die Bezeichnung einer Geländeformation (siehe Mestermann 13:26).

    04.04.11 19:50
    Da tenkte du korrekt 11:44. Kjølen er den nedre del av undervannsskroget. Kjølvannet på en båt er ikke det som skummer om baugen på den, men det "strøm-sporet" som blir igjen bak den etter at skroget har passert.

    (Forøvrig heter den fjellrekken som ligger mellom Norge og Sverige langs grensen her i syd, Kjølen.)

    Akel (N)

    02.04.11 12:20
    Wo so viele Fragen nach idiomatischen wendungen sind, hätte ich auch mal eine:
    "Da ist was dran" wäre norwegisch was?

    02.04.11 12:37, Mestermann no
    "Det er det noe i", od. "det er noe i det".

    02.04.11 11:49
    Stikkord: zugrundliegend
    Was heißt eigentlich norwegisch "zugrundeliegend"?
    Könnte man da einfach eine Lehnübersetzung machen?
    ("tilgrunnsliggende"???)

    02.04.11 12:17, Mestermann no
    Tilgrunnliggende (ohne S) wäre das Wort, aber kommt selten vor. Man würde es meist mit Umschreibungen von "ligge til
    grunn" ausdrücken:
    Premissene som ligger til grunn.
    Forutsetningene som blir lagt til grunn.

    02.04.11 16:19
    Eventuelt:

    De grunnleggende premissene/forutsetningene

    Akel (N)

    02.04.11 10:33
    Stikkord: flettverksgjerde, gjerdenetting, Maschendraht, Maschendrahtzaun, netting gjerde, nettinggjerde
    Was heisst Maschendrahtzaun auf Norwegisch?

    02.04.11 10:37
    gjerdenetting

    02.04.11 10:55
    Maschendrahtzaun = netting gjerde
    Maschendraht = gjerdenetting

    02.04.11 10:58, Mestermann no
    Aber bitte nicht: "netting gjerde", sondern nettinggjerde.

    02.04.11 11:03
    flettverksgjerde

    02.04.11 11:04, Mestermann no
    Nein, flettverksgjerde ist wohl aus Holzstreifen gemacht.

    02.04.11 12:10
    Leider scheinst du zu irren Mestermann, siehe Hersteller - scheint sogar ein mehr verbreiteter Begriff für Maschendrahtzaun zu sein:
    http://www.ostcom.no/omradesikring/gjerder-og-rekkverk/flettverksgjerder/
    http://www.herasnorge.no/gjerder/flettverksgjerde/
    http://www.gjerdemann.no/default.pl?showPage=168

    02.04.11 12:15, Mestermann no
    Da bin ich wohl eines besseren belehrt worden. :-)

    02.04.11 10:28
    Stikkord: Jo flere kokker jo mere søl, Viele Köche verderben den Brei
    Hei.
    Was heisst "zu viele Köche versalzen die Suppe" auf Norwegisch?

    Besten Dank für die Hilfe!

    Lg
    Linda

    02.04.11 10:59, Mestermann no
    "Jo flere kokker, jo mere søl" ist der Ausdruck, der wohl am Nahesten kommt.

    02.04.11 17:18
    Heisst es auf deutsch nicht eigentlich: "Viele Köche verderben den Brei"?! Nur wenn man verliebt ist versalzt man die Suppe, sagt der Volksmund

    02.04.11 18:42
    Ja, der Ausdruck "zu viele Köche versalzen die Suppe" ist nicht der gebräuchliche, 17:18 hat Recht.

    04.04.11 08:49
    Sich die Suppe von jemandem nicht versalzen lassen.
    ( Ikke la noen ødelegge for seg, forpurre planer osv )

    02.04.11 10:12
    Hei!
    Hvor kan jeg si på norsk "Auenwald" og kan jeg si "Tidligere Blomster" (det skal heter "Frühblüher")?
    Mange Takk!
    Suse

    02.04.11 11:03, Mestermann no
    Für "Auenwald" ist mir keinen Ausdruck bekannt, man muss es wohl umschreiben: "Skog i våtmarksområde."
    Für "Frühblüher": "Tidlige blomster" oder "tidligblomstrende vekster".

    02.04.11 11:40, Mestermann no
    ...ist mir kein Ausdruck bekannt, sollte es natürlich heissen.

    02.04.11 12:45
    Vielen Dank!
    Suse

    04.04.11 08:53
    Stedsnavn i Møre og Romsdal: Ørskog (Auenwald)

    04.04.11 09:25
    Ja, så må vi ikke glemme Aurskog ( Auenwald ) i Akershus.

    01.04.11 23:43
    Stikkord: dass, Schnauze, snørra, tryne
    Gibt es für deutsch "auf die Schnauze fallen"
    (wenn also etwas gründlich danebengegangen ist)
    eine norwegische Wendung?

    02.04.11 01:06, Mestermann no
    Ja, und zwar direkt übersetzt: Å gå på trynet.
    Beispiele:
    Hele prosjektet gikk helt på trynet.
    Jeg prøvde så godt jeg kunne, men gikk på trynet.
    Filmen var fullstendig på trynet.

    02.04.11 02:58
    Man kan også si "gå (rett) på snørra" (som jo ligger enda litt nærmere Schnauze....)

    Akel (N)

    02.04.11 04:02
    Kann denn im Deutschen etwas anderes auf die Schnauze fallen als ein Mensch? Ich würde das nie von einem Projekt oder einem Film sagen, sondern nur dass z. B. jemand mit einem Projekt auf die Schnauze gefallen ist, aber nicht das Projekt selbst.

    02.04.11 23:13
    Jeg tror det bør presiseres at når en film "var fullstendig på trynet", så har det en litt annen betydning, nemlig at filmen var elendig/meningsløs. Men innspillings-prosjektet behøver ikke derfor å ha gått på trynet, det kan derimot ha gått helt på skinner.)

    Bør vel kanskje også presiseres at "å gå på trynet/snørra", (ev. "gå rett i dass") alle er nokså folkelige former på norsk.

    Akel (N)

    01.04.11 20:12, rexfontis
    Stikkord: brev, brevvenn, Brieffreund, historie, skrive
    Hej! Jeg heter Reinhard fra østerrike, jeg arbeider som norsk laerer og også laerer
    for ungdom (Nachhilfelehrer). Jeg er meget interessert i Formula1(Formel1), mountainbikes,
    fremmedspråk(Engelsk,Norsk,Tysk,Fransk,Italiensk),bøker(historie/Geschichte),TV og filmer
    (jeg samler DVDs og videos),musikk(folkemusikk:Steirische Harmonika). Jeg studerer historie.
    Jeg søker nye brevvenner fra Norge eller Sverige eller Danmark eller Tyskland eller østerrike som vil skrive med meg, jeg er 40 år gammel.Du skal vaere 17-45 år.
    Du skal bli interessert i enige samme ting som meg.Du kan skrive på Engelsk,Tysk eller Norsk.
    Skrev til: mail to: rexfontis@gmx.at Jeg er fra Graz i østerrike

    01.04.11 21:13, Ulrike Wälder de
    Dette forum behandler bare språkspørsmål - spør her:
    http://norwegen-freunde.com/index.shtml
    eller
    http://www.trolljenta-norwegenforum.info/index.php

    01.04.11 22:51
    Jeg ser poenget til Ulrike, men jeg setter samtidig pris på den type annonser. Kanskje han ikke visste hvor han skulle vende seg. Flott tiltak uansett (selv om han bommet litt på type forum).

    En liten ting Reinhard...Jeg ser ingen eller knapt nok feil på det du skriver men...du skal være 17-45 vil på norsk være: du bør eller må. Skal på norsk i denne sammenhengen høres litt ut som tvang. Man forstår hva du mener, men bare ett lite innspill. Håper du ikke tar det ille opp.

    02.04.11 02:56
    Setningen "Du skal bli interessert i enige samme ting som meg." (hvor "enige" uansett ikke helt passer inn), ville vi på norsk i denne konteksten vel fortrinnsvis si:

    "Du er interessert i det samme som meg."

    02.04.11 08:31
    "einige" ble vel stående som tysk ord: noen. Du bør være interessert i noen av de samme ting som jeg.

    02.04.11 20:22
    Ja, nordmenn er generelt mer forsiktige med bruken av skal enn tyskere.
    Skal på norsk får raskt enn litt negativ klang med mindre det er noe man har tenkt å gjøre selv eller formulert som spørsmål.

    Jeg skal i butikken, jeg skal lese avisen, skal du på bursdag? Skal han også komme?

    01.04.11 18:10
    Hallo.
    Hva sier man på norsk for "Prüfzeugnis" ifm tekniske anlegg, beholdere etc.? Det er et dokument som blir utstedt.

    01.04.11 18:45, MichaV de
    Sertifikat

    01.04.11 16:30, relet
    Verbesserungsvorschlag?

    ...er det bare en instilling? Forbedringsinstilling høres jo ut som smør på flesk. Hva synes dere?

    01.04.11 16:54, Mestermann no
    Ich verstehe den Zusammenhang zwar nicht ganz, aber jedenfalls inNstilling mit zweimal N schreiben.

    01.04.11 17:08
    Ich schätze, du suchst eine Übersetzung für "Verbesserungsvorschlag" selbst?
    Dann passt "forbedringsforslag".
    "Innstilling" passt in diesem Zusammenhang wohl nicht, so weit ich weiß, auch wenn es in bestimmten Fällen "Vorschlag" bedeuten kann.

    01.04.11 15:05
    Stikkord: Anklage, siktelse, tiltale
    Eine Frage zur Rechtssprache.
    Wie würde das norwegisch heißen:
    "Die Anklage lautete auf versuchten Betrug".

    01.04.11 16:56, Mestermann no
    Anklagen lød på forsøk på bedrageri.

    01.04.11 17:26
    Supert!
    Takk skal du ha!

    02.04.11 02:48
    Eller er det "Tiltalen lød på ...." ?

    "Anklage" kan brukes også mer uformelt, ev. betegne en anmeldelse man inngir til politiet. Men når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale (Anklageschrift), så vil man mer formelt bruke betegnelsen "tiltale" om hva man er anklaget for.

    Vi har jo forøvrig også et mellomstadium her hvor det kan være tatt ut en "siktelse", som er en formell angivelse av hva politiet etterforsker en for.

    Akel (N)

    02.04.11 22:58
    ( - og når det er utferdiget en siktelse, da blir man altså "siktet for" det som "siktelsen lyder på").

    Akel (N)

    01.04.11 12:46
    Stikkord: gleich, like gjerne
    Hei alle sammen,
    ich suche eine Übersetzung / Redewendung für das Wort gleich in folgender Bedeutung:

    Z.B.: Wenn es nach dir geht, dann kann ich ja gleich aufgeben. ... dann kann ich mich ja gleich aufhängen.

    Also, wenn man zum Ausdruck bringen möchte, dass man das Ganze als Zumutung empfindet und das ganz und gar nicht vorhat.

    Når det kommer til deg (stimmt das?) da kan jeg gi meg ...

    Ich hoffe, ihr wisst, was ich meine.
    Takk på forhånd Sarah

    01.04.11 13:11
    Hei,

    ich würde gleich mit "med en gang" übersetzen, bin aber kein Muttersprachler. Den ersten Teil vielleicht mit "Når det går etter din mening".

    01.04.11 13:36, Rie no
    Gebräuchlich:
    "Hvis det er sånn det skal være, kan jeg like gjerne gi opp med en gang."
    Wörtlicher (aber dann aggressiver):
    "Hvis du skal bestemme, kan jeg like gjerne gi opp med en gang."

    Rie

    01.04.11 13:39, Rie no
    Evt. mit einem "jo", besonders passend in der zweiten Variante:
    "Hvis du skal bestemme, kan jeg jo like gjerne gi opp med en gang."

    Rie

    01.04.11 15:40
    Aha, alles klar. Vielen Dank.
    Sarah

    01.04.11 11:05
    Was wäre die norwegische Entsprechung von "jemandem eins auf die Nase geben"? Vielen Dank

    01.04.11 11:41
    Å gi noen en nesestyver- å gi noen en på nesen/nesa.

    01.04.11 09:20
    Wie kann man das ins Deutsche übersetzen: "Denne dekningen tas ut i samarbeide mellom samtlige enheter innenfor Gruppen" . "Ta ut" bedeutet doch herausnehmen. Kann es hier herausgearbeitet bedeuten, oder herausgefunden?

    01.04.11 10:44
    Hvilken dekning ?

    april 2011

    Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
    Forrige Måned Neste Måned