desember 2010

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
31.12.10 19:59, Ulrike Wälder
Ønsker et godt nytt år - og takk for det gamle!

Ulrike

01.01.11 09:13, Mestermann no
Ja, godt nyttår, alle sammen!

31.12.10 18:27, primel3
Ich wünsche allen Heinzelnissen und die es werden wollen ein gesundes neues Jahr 2011.
Hilsen Primel3

31.12.10 21:16
Takk i lige måde!

Hilsen W. <de>

30.12.10 22:59
Stikkord: overgang, Überleitung
Hei, "(thematische) Überleitung" auf Norwegisch? Tusen takk :)

30.12.10 23:25
Ich würde sagen: "(tematisk) overgang".

30.12.10 23:33
Hei, danke. Mir ist grad noch "temaskifte" eingefallen. Wie wäre das?

30.12.10 22:50
Stikkord: erhellend, ernüchternd
Hei hei, wie würde man auf Norwegisch denn "(das war sehr) erhellend" sagen? Vielleicht auch im Sinne von "ernüchternd"? Gibt es noch etwas anderes als opplysende? Danke schön :)

31.12.10 01:20
Erhellend hat eigentlich nie die Bedeutung oder den Beiklang ernüchternd.

31.12.10 04:35, Mestermann no
Det var svært opplysende, det var svært informativt.

Einigermassen im Sinne von "ernüchternd" könnte man sagen: "Det var svært klargjørende."
Anders ausgedruckt ginge z.B. auch: "Det var rene ord for pengene", "det var klar tale".

30.12.10 21:17
Stikkord: angre, beklage
GOd kveld! "Beklage noe" und "angre på noe" ist beides als "bedauern, bereuen" aufgeführt. Gibt es da aber einen Unterschied? (Ich hätte es bisher immer so verstanden, dass "angre" wirklich das deutsche "bereuen" ist und "beklage" eher in Richtung "bedauern, beklagen" geht. Ist das so oder wo liegt der (feine?) Unterschied?) Danke euch!! :)

30.12.10 22:06
beklage ist mehr passiv: jeg beklager det som skjedde, jeg beklager at saken gikk så inn på deg. Det er et godt brukt uttrykk i det offentlige. Das bedeutet eigentlich nicht direkt bereuen, sondern bedauern. Angre på noe ist aktiv und persönlich jeg angrer på det og det som jeg/vi gjorde.

30.12.10 22:18
Takk skal du ha! Da er det sånn som jeg trodde. :)

02.01.11 04:05, abrock no
Auf Deutsch hat Wikipedia diese Beispiele: Er bedauerte den Tod seines Kollegen. Der Dieb bereut seine Tat.

Die zwei Beispiele sind beide ganz einfache Situationen. Der Kollege trägt keine Verantwortung für den Tod den Verstorbenen (müssen wir veraussetzen). Er will nur seine Symphatie ausdrücken. Der Dieb trägt ohne Zwifel die volle Verantwortung, und was er getan hat, ist auch ohne Zweifel eine unannehmbare Tat. Die Frage ist nur ob er/sie zynish ist, oder bereuert.

Im Alltag und auch in gesellschaftligen Zusammenhänge sind aber Verantwortung und was annehmbar ist, oft besprechbar. Man soll sich, und andere, nicht überlasten und auch nicht „unterlasten“ (gibt es bessere Wörter?) wenn es geht um Verantwortung. Darum brauchen wir Ausdrücke die klar unter Verantwortung und Symphatie untershieden. (Symphatie kan man ja gern freigiebig ausdrücken!)

Auf English hat man den Unterschied zwishen „sorry“ und „apologize“. Der erste Ausdruck geht meistens um Symphatie und der zweite meistens um Verantwortung. Ich meine man kan auch sagen das „sorry“ feminin ist, und „apologize“ maskulin.

In Norwegen hört man Frauen sagen „unnskyld“ obwohl sie kein Ungefallenes getan haben. Sie sagen z b „unnskyld“ when sie finden das seinen Gast durstig ist, und keines zu trinken (automatish) gekriegt hat. Sie ausdrückt nur Symphatie dafür, er Durst geleiden hat. In Norwegish sagen wir auch unnskyld when es geht um Verantwortung. Wir haben also keinen Unterschied wie in English (nur den tendenziellen Unterschied zwishen Frauen und Männer). Wie ist es auf Deutsch?

Verantwortung zu nehmen ist nicht immer beliebt. Das Wort „beklage“ in Norwegish wird ganz vielfältig gebraucht. Man muss den ganzen Satz nachgehen und den Ton hören um entschieden zu können ob wer spricht damit Verantwortung nehmen will. Eine schlimme Abart, meiner Meinung, ist die „bedingte“ bedauerung: „Hvis noen ble såret av det jeg sa, beklager jeg det.“ Damit gewinnt man keine Klarheit, man gibt nur eine diffuse Erklährung man gern hat andere komfortabel sind.

Das Wort „angre“, verstehe ich, heisst „bereuen“ auf Deutsch. Es ist in Norwegisch ein „starkes“ Wort, ganz eindeutig. Bedeutet aber nicht notwendig Verantwortung gegenüber anderen zu nehmen. Man kan wohl etwas „angre“ auch wenn es ausschliesslig geht um sich selbst. Man kan z b Beispiel sein zu grossen Weinachtsessen „angre“- bedauern. Ist das auch so in Deutsch?

Ich begrüsse alle Berichtigung und Verbesserung.

03.01.11 02:19
Man kann auch im Deutschen die "Reue" noch verstärken und sich ärgern über etwas. Ich glaube, daß es da dann ähnlich wie im Norwegischen ist mit "angre".

Beispiel: "Mir wurde im Urlaub die Brieftasche geklaut. Ich ärgere mich darüber, daß ich nicht besser aufgepasst habe!"

Die Person bereut, daß sie nicht aufgepasst hat, aber es geht noch darüber hinaus, es sind stärkere Gefühle.

Du hast da sozusagen auch wieder die Steigerung von "es tut mir Leid" (Mitgefühl mit anderen, aber auch eine Form der eigenen Reue, die aber nicht im Vordergrund steht) zu "ich bereue etwas" (eigenes Gefühl, auf sich bezogen, eventuell stärker als "Leit tun") und dann ein Schritt weiter, wo stärkere Gefühle benutzt werden "ich ärgere mich, daß...."

Wobei der Ärger aber häufig auf die Folgen bezogen ist und ein Geschehniss oder die Tat stellvertretend als Ziel steht.

"Ich ärgere mich, daß ich in der Disco nicht besser aufgepasst habe und nun die Brieftasche weg ist" - Der Ärger ist natürlich, daß man ohne Brieftasche da steht und nicht, daß man eine so gute Zeit hatte, daß man den Diebstahl nicht gleich bemerkt hat.

03.01.11 17:57
"daß man eine so gute Zeit hatte"
Noch was für Geisslers Kammerspiel.

04.01.11 01:32
Muss ich den mit dem "Geisslers Kammerspiel" verstehen? :-)

30.12.10 20:22
Stikkord: Lernprogramm, Norwegisch, PC
Hi! Könnt ihr einen guten Norwegischkurs für PC empfehlen? Dieser sollte sowohl den Anfänger- als auch den Fortgeschritttenenbereich abdecken und zumindest Text-, Grammatik- und Vokabelübungen mit Sprachausgabe bieten. Vielen Dank!

01.01.11 20:31
Hat denn niemand eine Empfehlung? :-(

02.01.11 17:45
Schau mal bei www.norwegisch-aktiv.de

30.12.10 07:43, Patrick Busche
Stikkord: krokåt
Ich würde gerne wissen, was krokåt bedeutet.
Bei meinem letzten Angelausflug nach Norwegen habe ich am Krokåtsjøen geangelt.
Eventuell steckt da mehr hinter als nur ein Name. Danke

30.12.10 08:20
Morgen, Patrick Busche !
Wahrscheinlich bist du in Trøndelag gewesen.
Krokåt ist Trøndersk ( " Bauerntrøndersk ")- Stadttrøndersk : krokat ) und heisst auf Bokmål krokete.
Normalerweise mit krumm oder beugig zu übersetzen, aber hier geht es um einen See
und dann würde ich " buchtig " wählen.
Den Fischhaken kann man fiskekrok oder angel nennen. Er ist krumm und nicht buchtig.
Einen recht guten Rutsch ins neue Jahr und nicht in den Krokåtsjøen !

Oddy

30.12.10 01:30
Stikkord: geloipt, løype, nyopptråkket, nypreparert, opptråkket løype, preparert løype, tråkkemaskin
Wenn eine Langlaufroute geloipt ist, was sagt man da im Norwegischen?

30.12.10 03:18, Mestermann no
Heute sagt man meistens: Løypa er preparert (falls mit einer Loipenmaschine gemacht).
Früher - ehe es die Loipenmaschinen gab - sagte man: løypa er opptråkket. Das sagt man heute immer noch, wenn
die Loipe aus irgendwelchem Grund zu Fuss vorgespurt ist.

Wenn das Loipen neulich geschah, sagt man nypreparert bzw. nyopptråkket.

30.12.10 08:33
Northug, der Trønder ist, würde wahrscheinlich " gå opp løypa "
sagen.Wenn ich ihn recht kenne, tut er das aber nicht selber.

Oddy

30.12.10 11:06, Mestermann no
Wer das nicht schon weiss: Loipe ist übrigens eines der neueren norwegischen Leihwörtern auf Deutsch, vom norw.
løype.

Es kommt von løype in der Bedeutung løpe, "laufen" - altnorw. hleypa, laufen machen.

30.12.10 12:51
Jeg ville minst like gjerne ha sagt "sporet er oppgått".

aKEL (n)

30.12.10 15:00
Besten Dank euch!

30.12.10 15:03
En liten sidenyanse ogå med " Oppgått "
Utover dagen ble løypa så oppgått at vi fikk problemer med festet.
Her var det ikke snakk om å pløye spor!
Oddy

30.12.10 15:52
Und die Maschine zum Spuren der Loipe heisst übrigens "tråkkemaskin".

Lemmi

29.12.10 16:51
Stikkord: Kurbelgehäuseentlüftung
Hallo,

weiß jemand wie man im Norwegischen "die Kurbelgehäuseentlüftung" nennt?

Vorab Dank, Thomas.

29.12.10 20:16
Ich glaube, es ist veivhusventilasjon.

Bin nicht sicher, kenne mich mit Autos nicht aus. Man findet aber beide Begriffe in
Zusammenhang mit dem englischen "crankcase ventilation".

29.12.10 16:49
Stikkord: nageln
Hallo.

Wenn ein Motor nagelt, sagt man da: motoren nagler? Eller???
Takk
K.

29.12.10 17:39
Hallo,

in den norwegischen Internet-Foren (z.B. http://merceforumet.com/viewtopic.php?f=4&t=1621) werden die Begriffe "kak(k)le und kakkling" in Verbindung mit kalten Dieselmotoren verwendet.
Vielleicht passt das zu Deinem Geräusch?

Gruß, Thomas.

30.12.10 09:45
Das Motornageln auch motorbank ( motor knock )
Oddy

30.12.10 10:31, Geissler de
Ich bin mir nicht sicher, aber letzteres scheint mir dem deutschen "Klopfen" zu entsprechen,
das bei Benzinern vorkommen kann, wenn man Benzin mit zu geringer Oktanzahl verwendet.
das ist aber m. W. etwas anderes als das Nageln des Diesels.

30.12.10 11:11, Mestermann no
Det minner om den katolske, nederlandske sognepresten et sted sydpå i Norge, som plutselig en søndag ikke dukket
opp i tide til messen. Menigheten undret seg. Ti minutter etter tiden kom han styrtende inn i kirken med yttertøyet på,
slo beklagende ut med hendene og sa: "Jai beklager, men jai kom kjørende med min bil, og plutselig begynte den å
ronke. Den ronket og ronket, og da den hadde ronket en stund, stoppet den helt, så jai måtte gå resten av vaien."

:-)

30.12.10 15:35
11.11 Nok et godt eksempel på å dra en historie. ;-)

29.12.10 15:05
Ich habe mal eine etwas spezielle Frage und hoffe auf eure Hilfe

Aufgrund von wenig Zeit nehmen wir Onlinefragebøgen, eine oder mehrere interessante Akteursgruppe/n und daraus Daten einsammeln.
Hvem skal gjøre hva - jeg gjør alt alene
Hva er det som skal komme ut av det - flerspråklige publikasjoner

Der erste Satz bereitet mir Probleme...

29.12.10 16:22
Mir auch. Den tyske setningen er ingen setning. Særlig den siste delen virker ufullstendig. Er det noe som ble oversatt fra norsk?

28.12.10 18:51
Stikkord: lenger, lengre
Hei,
ich bin immer unsicher mit lenger - lengre, wann nimmt man was? Ich schlief eine Stunde länger - jeg sov en time lenger?
Danke

28.12.10 19:14
lenger (Adverb): Vergleichsform für lenge, langt
lengre (Adjektiv): Vergleichsform für lang

Hier sind frühere Antworten zum Thema:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16967
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16067
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18544

29.12.10 11:02
Tröste Dich, die Journalisten können das auch nicht.

Lemmi

31.12.10 11:52
Hørt på P4 (reklame): hos Euronics strekker vi oss lengre.

28.12.10 17:04
Wie übersetzt man: eine Sicherung brennt durch ?

28.12.10 18:37
en sikring går

29.12.10 01:51
danke!

28.12.10 08:02
Stikkord: reflexive Verben
Hallo zusammen
könnte mir jemand erklären, ob die reflexiven Verben wie "trives" ein "seg" benötigen? Heisst es also "Jeg trives bra"
oder "Jeg trives meg bra"? Und ist das bei allen Verben mit "s" am Schluss so?
Vielen Dank!

28.12.10 08:51
Vielleicht bin ich auf Glatteis, aber ich glaube dass das s ersetzt das sich.
( trive seg = trives, åpne seg = åpnes usw. )
Plantene mine trives i hagen ( Meine Pflanzen gedeihen im Garten.)
Dørene åpnes og lukkes automatisk ( Die Türen öffnen und schliessen automatisch )
Det dages ( Es tagt )
Dann braucht man nicht sich zusätzlich.
Natürlich gibt es auch Verben wozu das sich gehört:
" Det låser seg for meg " und nicht " det låses meg. "
Oddy

28.12.10 09:19
Sprachgeschichte: Die reflexive (passive) Form des Verbs ist in altnordischer Zeit aus der aktiven dadurch entstanden, dass das nachgestellte Reflexivpronomen 'sik' in der Kurzform -sk mit dem Verb verschmolz. Das ging dann über in -st (so noch heute in Nynorsk: gjerast, kallast ...) und -s in Bokmål (gjøres, kalles ...)

28.12.10 11:04
Noch ein Beispiel zum Fragesteller wo -s und sich verschiedene Bedeutung ergibt :
" Det gjør seg med en kald pils i denne varmen." ( Es ist herrlich mit einem kalten
Pilsner bei dieser Hitze ) (Det gjøres med en kald .....ist Quatsch ! )
" Det gjøres på en annen måte " ( Es wird anders gemacht ) " Det gjør seg på en annen
måte " ist Quatsch !

Oddy

28.12.10 12:02
Vielen, vielen Dank für eure ausführlichen Antworten!

28.12.10 21:45, abrock no
Mit einem Hammer, zum Beispiel, kan man andere Sachen machen als mit einem Pilzner. Dafür kan man auch besser zwishen "-s" und "seg" und ihre beide verständige Bedeutungen sonderen, wenn er geht um einen Hammer. Man kann z b sagen "Det gjør seg med en hammer når man skal bygge hus", und das bedeutet: Es ist gut einen Hammer zu haben, wenn man ein Haus bauen soll. Man kan auch sagen: "Det gjøres med en hammer." Das kan z b eine Antwort sein zur Frage: Hvordan slår man inn en spiker? Die Bedeutung der Antwort ist: Das macht man mit einem Hammer. Der Ausdruck "det gjør seg" in Norwegish bedeutet ganz einfach es ist gut, und ich glaube es wird gern ein bischen ironish angewendet. F eks: Det gjør seg med lange forklaringer, når man vil imponere.

29.12.10 09:54
Oddy/abrock.
Pilsner/Pilzner heisst auf Deutsch Pilsener oder nur Pils.
Beides Neutrum.

29.12.10 16:41, Geissler de
Ich geh aus davon, daß Oddy weiß, daß es "das" Pilsner ist; jedenfalls geht aus seinem Satz
nichts gegenteiliges hervor (aus Abrocks Satz übrigens auch nicht)

An der Schreibung "Pilsner" gibt es überhaupt nichts auszusetzen.

28.12.10 02:54
Stikkord: romjul
Was bedeutet romjul eigentlich wörtlich übersetzt?

28.12.10 03:21, Mestermann no
Romjul, urspr. romhelg nach Altnorw. rúmheilagr bezeichnet die Zeit zwischen den heiligen Tagen 25.-27.
Dezember und Trettendedag am 6. Januar (Hellig tre kongers aften), also Epiphanias.

Das Wort hat nicht, wie viele glauben, mit dem "rom", also dem Raum zwischen diesen Tagen zu tun, sondern heisst auf
Altnorw. wörtlich "nicht laut Gesetz heilig", "muss nicht streng heiliggehalten werden".

Heute wird der Romjul gern schon am 2. Neujahrstag als beendet betrachtet.

28.12.10 04:58, Mestermann no
Präzision hinzugefügt: Es hat mit "rom", "Raum" zu tun, insofern "rom" hier etwa "offen" bezeichnet, im Sinne von
"halbwegs": "halvt hellig"; "romt hellig", rommelig (vgl. i rom sjø).

28.12.10 16:47
danke dir!

28.12.10 00:42, Ulrike Wälder
Stikkord: Springere
Ich las gerade in der Zeitung, dass eine Schule "springere", also (lt. Hustad) Delphine, in Nord-Norwegen auf Beutezug war. Weiß jemand, was das für Delphine sind? Ich fand im Netz keine Erklärung. Normale Delphine halten sich so weit nördlich ja nicht auf.

Weiß nicht, ob ich mit dieser Frage hier richtig bin - bedanke mich aber für's Nachdenken.

God romjul!

Ulrike

28.12.10 00:49, Ulrike Wälder de
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7440683 - das ist der Link, man muss etwas runterscrollen.

28.12.10 01:32, Mestermann no
"Springer" ist eine Allgemeinbezeichnung für einen kleinen Zahnwal verschiedener Gattungen, u.a. Delfine, aber auch
andere. Die Tiere in Frage waren hier Grosse Schwertwale, auch als Orcas bekannt.

Übrigens: Delfine sind jedenfalls der südnorwegischen Küste entlang nicht besonders selten.

28.12.10 01:38, Ulrike Wälder de
Danke, aber die Orcas hab ich nicht gemeint, es ging um den Beitrag weiter unten auf der Seite. Dann schau ich mal nach unter Zahnwal. Dankeschön!

28.12.10 01:43, Mestermann no
Jetzt sehe ich es. Mit springere ist hier schon Delfine gemeint; es kann mehrere Arten Bezeichnen.
http://no.wikipedia.org/wiki/Springere

28.12.10 10:05
Vielleicht auch eine sprachliche Verbindung zwischen " Springere " und " Tümmler "
( Schwedisch " tumlare " )
Sich tummeln har viele Bedeutungen, aber die eine ist " herumspringen/umherspringen, "
Es gibt großer Tümmler und kleiner Tümmler ( nise/Schweinswal ). Beide Arten Tümmler sind " springere "
Oddy

28.12.10 10:21
Kanskje, men en tumler er ingen ekte delfin, men en annen slekt.

28.12.10 10:46
Ref. Wikipedia :
Tumler ( Tursiops truncatus ) er den mest vanlige og best kjente delfinarten.
Den tilhører slekten tumlere i gruppen av klassiske delfiner ....
Oddy

28.12.10 11:00, Ulrike Wälder de
Klasse, dankeschön für die vielen Antworten. Mit anderen Worten gibt es tatsächlich auch Delphine in der Region Troms, das hätte ich nicht gedacht.

Ønsker dere alle et godt nytt år!

Ulrike

28.12.10 11:42, Ulrike Wälder de
Nachtrag: Wen's interessiert, hier der richtige Link zu dem Delphin-Video:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7286900

28.12.10 13:45
In dem verlinkten Artikel steht: "Kvitnos og kvitskjeving omtales i dagligtale som
springere."
Das wären dann also der Weißschnauzendelfin und der Weißseitendelfin.
http://de.wikipedia.org/wiki/Wei%C3%9Fschnauzendelfin
http://de.wikipedia.org/wiki/Wei%C3%9Fseitendelfin

27.12.10 22:08
Hallo!
Könnte mir jemand ein deutsches Lernbuch für Jugendliche Niveau A2 empfehlen?
Danke im Voraus.

28.12.10 10:45
In welcher Disziplin sollen hier Kenntnisse auf einer einem Niveau 1 nachfolgenden Stufe vermittelt werden ?

Lemmi

28.12.10 21:30
Es handelt sich um Deutsch als Fremdsprache für Ausländer, Anfägerstufe Niveau A1-A2 nach dem Europeischen Rahmenwerk. Wenn nicht ein Lernbuch für Jugendliche vorhanden ist, wäre auch ein Lernbuch für Erwachsende interessant.

28.12.10 21:31
Anfängerstufe

27.12.10 13:26
Stikkord: Handrücken, håndbak
Hei,
was heisst Handrücken auf Norwegischen?
Danke

27.12.10 13:57
Hei!
håndbak
siehe http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=h%E5ndbak&search_type=&publica...

Gleichzeitig bedeutet håndbak auch "Armdrücken"...

27.12.10 14:17
Vielen Dank.

27.12.10 12:31
Stikkord: Ingeneurbüro, Landschaftsplanung
Hallo. Ich schreibe grade einen Brief an Freunde. Was heißt denn übersetzt "Ingenieurbüro für Landschafts-und Umweltplanung"?

Liebe Grüße, Sarah

27.12.10 12:40
Landskapsarkitektfirma.
Oddy

27.12.10 12:09
Stikkord: brodder, pigger, Schuhkralle
Im Norwegischen gibts "brodder" und "pigger". Im Deutschen habe ich nur "Schuhkralle" gefunden. gibts da noch andere Bezeichnungen?

27.12.10 12:56
Brodder sind nur in verbindung mit Schuhen, auch Pferdeschuhen.
Pigger hat eine weitere Verbreitung, u.a. piggdekk ( Spikereifen )
In anderen Verbindungen kommen andere Bezeichnungen vor.Z.B. hat der Hirsch
am Geweih " takker " ( Enden ). Die Geiss/die Ziege hat tagger.
Vom Dach hängen " istapper " ( Eiszäpfen )herunter.Beim Grillen werden " spidd "
( Spieß ) verwendet.Das Radband hat Zacken ( tagger ).
Übertragen bedeutet als adjektiv pigg " fit und rüstig. "
( Oldingen - der Greis er pigg som en ungdom )

Oddy

27.12.10 21:32, Geissler de
Pferde tragen übrigens keine Schuhe, sondern hestesko heißen hierzulande "Hufeisen"

28.12.10 09:09
Ja, freilich weiss ich dass es Hufeisen heisst,hab's tausend Mal gesehen, aber
plötzlich ist es weg ! Vielleicht bin ich zu alt geworden.
Oddy

30.12.10 13:24
Danke für die umfangreichen Antworten. Aber eigentlich war meine Frage, ob es (i.V.m. Schuhen noch andere deutsche Bezeichnungen gibt?

01.01.11 09:51
Spikes...

26.12.10 20:25
Dette er et spørsmål i forbindelse med jula: På norsk (Det Norske Bibelselskaps
[www.bibel.no] prøvetekster i GT står det):«Fredsfyrsten fra Betlehem, Du, Betlehem,
Efrata, minst blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans
opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden
er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til
Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds høye navn. Og de
skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. (Gamle testamentet - Mika 5).
Kan tysk oversettelse av Bibelen klare å dechifferere disse umulige
setningskonstruksjonene: Jeg skjønner ikke hva norsk bibelspråk skal fram til her (er
ellers god i norsk). Hvem viser "han" til, "de" til osv... HJÆÆLP!

26.12.10 20:26
Sorry: Det er GT: Mika 5, 1-4.

26.12.10 22:11
Und du Bethlehem Ephrata, die du klein bist unter den Städten in Juda, aus dir soll mir kommen, der in Israel HERR sei, welches Ausgang von Anfang und von Ewigkeit her gewesen ist. (Matthäus 2.5-6) (Johannes 1.1-2) 2 Indes läßt er sie plagen bis auf die Zeit, daß die, so gebären soll, geboren habe; da werden dann die übrigen seiner Brüder wiederkommen zu den Kindern Israel. (Jesaja 7.14) (Jesaja 11.12) 3 Er wird aber auftreten und weiden in der Kraft des HERRN und im Sieg des Namens des HERRN, seines Gottes. Und sie werden wohnen; denn er wird zur selben Zeit herrlich werden, soweit die Welt ist. (Hesekiel 34.23) 4 Und er wird unser Friede sein. Wenn Assur in unser Land fällt und in unsre Häuser bricht, so werden wir sieben Hirten und acht Fürsten wider ihn bestellen, (Jesaja 9.5) (Epheser 2.14)

27.12.10 01:01, Mestermann no
Det er ikke så enkelt å forstå på tysk heller. Man kan klage til forfatteren. :-)

27.12.10 13:14, Drontus no
http://www.bibleserver.com finner man oversettelser med en mer moderne språkbruk enn den tradisjonelle Lutherteksten. "Gute Nachricht", "Hoffnung für alle" og "Neues Leben" er alle relativt enkle å forstå uten at det blir unøyaktig.

31.12.10 14:13
An alle Fragesteller als guter Vorsatz für das neue Jahr: zeigt, dass ihr die Antworten gelesen habt und gebt Rückmeldung.

26.12.10 15:15, Anke Mosler
Hallo,
suche die Übersetzung für "...alt er lera..." Ich denke es bedeutet so viel wie "alles in Ordnung", finde es aber in keinem Wörterbuch.
Danke für die Hilfe!
Anke

26.12.10 15:41
Kan ikke si at jeg umiddelbart forstår hva det er snakk om her.
Kan du gi oss litt mer kontekst?

Akel (N)

26.12.10 15:47, Anke Mosler
"Her er alt lera", schrieb ein Freund.

26.12.10 16:28, Torbjørn no
Er meinte sicher "Her er alt bra" was sinngemäss sowiel heisst wie "Hier ist alles in Ordnung"

26.12.10 12:15
Hallo und einen schönen 2. Weihnachtstag..

wie formulietr man es am besten.... wenn man einem Freund/ Bekannten eine Vollmacht erteilt mit der er zb eine Bankaktion durchführen kann??

Vielen Dank im Voraus

26.12.10 13:09
Du sier ikke noe om hvorvidt det er snakk om en enkeltstående banktransaksjon eller en likedan som gjentar seg flere ganger, men her har du et utgangspunkt:

Jeg gir herved NN, [fødselsdato]/[ev. identifikasjonspapir], (en engangs)fullmakt til å disponere min konto nr nnnnnnn i [bank] i form av
- å overføre kr nnnnnnnnn til ..................
- å ta ut (inntil) kr nnnnnnnnnnnn [pr mnd/år]

Bankene vil imidlertid ofte kreve at slike fullmakter fylles ut på noen skjema de har og scanner inn.

Akel (N)

26.12.10 17:28
hei Akel
mange takk for svar
es geht sich darum das ein Bekannter einen check einlösen soll dafür aber eine Vollmacht braucht.

26.12.10 11:50
Stoße häufig auf die Redewendung "aldri så lite", hier sagt ein Polizist in einem Krimi: "Vi blir nødt til å avlegge ham en aldri så liten visitt".

Was bedeutet das? "einen nicht allzu kurzen Besuch" oder nur "einen kurzen Besuch"?

Danke für die Antwort und schönen 2. Weihnachtsfeiertag!

Ulrike

26.12.10 12:02
Eher das Gegenteil: einen ausgiebigen Besuch.

26.12.10 12:36
Danke!

26.12.10 12:45, Mestermann no
Es ist ironisch gemeint; buchstablich heisst es: Einen kurzen Besuch.

26.12.10 12:48
Ja, das ist mir jetzt klar, dachte auch daran, war mir nur nicht sicher. Danke!

27.12.10 08:44
Was hätte Derrick gesagt ? " Komm Harry, jetzt wollen wir dem Herrn mal einen kurzen Besuch abstatten " vielleicht +

Fortsatt god jul !

Lemmi

26.12.10 01:36
Hallo ihr Lieben, könnte mir vielleicht jemand das Folgende übersetzen? Mir fehlen da nämlich die Bedeutungen von ein paar Wörtern.

"... men såg itj det finn no."

Vielen lieben Dank im Voraus!

26.12.10 04:09, Mestermann no
Das ist Dialekt aus Trøndelag, und dazu sehr zusammengezogen.
Auf Bokmål würde das heissen: "Men så ikke det finner nå", was wirklich nicht ganz sinngebend ist. Vielleicht ist
gemeint: "Men så det ikke, finner det nå" = aber habe es nicht gesehn, finde es jetzt.

27.12.10 00:46, Geissler de
Eller er det kanskje snakk om finn.no?

27.12.10 08:59
Sehr glaublich, Geissler.
( men såg itj det på finn.no ). Übrigens " Bauerntrøndersk " - såg statt så )
Oddy

25.12.10 20:14
Ich suche das norwegische Wort für: Drachenherz
Kann mir bitte jemand helfen??
Tusen takk!!!!
Martin

25.12.10 21:11
Einfach die Einzelwörter zusammensetzen:
dragehjerte

25.12.10 22:53
Supert! Det var kult ;-) GOD JUL!! FROHE WEIHNACHT!!!

25.12.10 14:41
hallo könnt ihr mir bei der übersetzung folgendes textes helfen?

liebe x und liebe y

wir wünschen euch frohe weihnachten und ein frohes neues jahr

vielen dank für eure weihnachtswünsche und die grüße die du immer über s. sendest.

wir waren dieses jahr viel in unserem ferienhaus an der nordsee und haben auch viel zeit mit den enkelkindern verbracht.

im neuen jahr werden wir umziehen und wir freuen uns schon sehr auf unser neues zuhause

viel glück und gesundheit wünschen euch

vielen dank im voraus!!!!

25.12.10 14:51
Kjære X og Y,
Vi ønsker dere en Gledelig Jul og et Godt Nytt År. Tusen takk for julehilsenen deres og for de hilsenene du alltid sender
via S.
I år har vi vært mye i feriehuset vårt ved Nordsjøen og vært mye sammen med barnebarna. I det nye året skal vi flytte,
og gleder oss veldig til å få et nytt hjem.
Alt godt ønskes dere fra

NN

25.12.10 16:26
vielen dank

25.12.10 13:43
hallo an alle.
wohnen hier in stavanger und suchen einen deutschsprechenden steuerberater in unserer næhe. kønnt ihr uns da tipps geben? wære super

25.12.10 14:37, Mestermann no
Hallo, dies ist ein Forum ausschliesslich für Sprachfragen. Einen guten Tip bekommst Du aber bestimmt bei
http://www.trolljenta-norwegenforum.info./

Übrigens, an Alle: Frohe Weihnachten und Gledelig Jul!

M.

24.12.10 19:30, Akinna
Hallo zusammen,
wie kann ich das deutsche Wort "strukturiert" im Sinne von "strukturiert arbeiten", Unterlagen parat haben etc. ins Norwegische übersetzen?
Vielen Dank,
Annika :o)

24.12.10 21:27
Hallo!
Viele Google-Treffer für "jobbe strukturert". Das kannst du also ruhig ganz wörtlich
übersetzen :-)

25.12.10 05:05, Mestermann no
Oder arbeide strukturert.

24.12.10 12:35
Hallo zusammen,
heisst es "jeg skjønner det ikke" oder "jeg skjønner ikke det"? Die Verneinung steht meines Wissens direkt hinter dem
Verb, ich bin mir hier aber nicht sicher...
God jul!

24.12.10 14:24
I de fleste tilfellene vil nok "jeg skjønner det ikke" oppfattes som riktigst. Men litt avhenig av kontekst/situasjon og hvilket trykk/tonelag man bruker, vil "jeg skjønner det ikke" kunne foretrekkes i en del tilfeller.

(Kanskje kan man si at "jeg skjønner det ikke" (med trykk på "skjønner" har et snev av å være uttrykk for en noe mer allmenn/generell/overordnet manglende forståelse, mens "jeg skjønner ikke det" (med mer trykk på "det") peker hen mot en mer spesifikk beklagelse relatert til et mer fokusert tema.)

Akel (N)

24.12.10 15:36
Tusen takk for detaljert svaeret ditt!

25.12.10 14:42
Jo, vær så god - og da håper jeg at det lå implisitt i den forklarende parentesen min at i den andre setningen i første avsnitt skulle sitatet være "jeg skjønner ikke det".

Akel (N)

24.12.10 12:05
god morgen :)
kan noen hjelpe meg?
hva er "fødselsjulaften" på tysk?
takk og god jul til alle :)

24.12.10 12:41
Hei!
Det betyr "Heiligabend". "Fødsel" oversetter du ikke på tysk.

24.12.10 13:36, Geissler de
Hva skal det egentlig bety? "Fødselsjulaften" ser ikke ut til å være et veldig urbredt ord,
skal man tro Google (0 treff).

24.12.10 14:47
ja, si det ... hva betyr fødselsjulaften på norsk? Google finner bare et dokument, og det er denne Heinzelnisse-siden. Del for del oversatt er det:

Geburtsweihnachtsabend

24.12.10 15:11
ahh okay.
takk, takk!

24.12.10 08:50
Hallo noch einmal eine Frage zu Bedeutungsvarianten: Wann benutzt man bruke und wann trenge?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe. Frohe Weihnachten.

24.12.10 11:04, mheigl
bruke ist vergleichbar mit "gebrauchen" im Deutschen
trenge ist hingegen etwas "brauchen/benötigen" zB. Jeg trenger hjelp

23.12.10 14:42
Hallo, wann benutzt man eigentlich "tror" und wann "tenker"? Gibt es da eine feste Regel?

Vielen Dank im Voraus und allen ein gesegnetes Weihnachtsfest.

23.12.10 14:45, Mestermann no
Ungefähr wie ein Deutscher zw. "ich glaube" und "ich denke" variiert.

23.12.10 17:43
Früher unterschied man zwischen "ich tror" (ich glaube) und "ich synes" (ich finde).Jetzt benutzt man haüfig "jeg tenker" wie ein Engländer "I think". Das ist mein subjektiver Eindruck.

23.12.10 14:09
Stikkord: Schwester
Hei!
Ich lerne gerade die unregelmässigen Substantive und bin auf eine Unklarheit gestossen. Es heisst:
laerer, laereren, laerere, laererne
aber in Heinzelnisse steht, der Plural von soester sei "soestre". Was ist die bestimmte Form Pl. und ist es also richtig,
dass Lehrer und Schwester komischerweise unterschiedlich geformt werden, obwohl sie dieselbe Endung haben?
Danke für eure Antworten!

23.12.10 14:33
Wieso komischerweise unterschiedlich geformt? Das ist nicht komischer als die unterschiedlichen Plurale von deutsch Lehrer/Lehrer und Schwester/Schwestern. Die haben auch die gleiche Endung.

søster - søstra/søstren - søstre/søstrer - søstrene
lærer - læreren - lærere - lærerne

23.12.10 15:20
søsteren

Akel (N)

23.12.10 15:27
...was gilt nun...? Genau wegen diesem "e" hab ich gefragt! :-)

23.12.10 15:45, Mestermann no
søsteren.

23.12.10 16:01
Dann vertrau ich gerne dem Norweger, danke!

23.12.10 16:02
Entschuldigt, hab noch eine Nachfrage. Bleibt das "e" im Plural?

23.12.10 16:08
Merci vielmal!

23.12.10 07:58, peter620
Stikkord: tilegnelse, Widmung
Was heisst Widmung auf Norwegisch, also das was man zB in ein Buch schreibt bevor man es verschenkt

23.12.10 08:31, Geissler de
tilegnelse oder dedikasjon

23.12.10 09:02
Ja, und beim Verb wartet eine Falle auf alle Journalisten und sonstigen Sparchbenutzer.
Zu dedikasjon gehört dedisere, nicht dedikere.

Lemmi

27.12.10 15:53
Einfach fuer Deutsche: Dedizieren und nicht dedikieren. Nicht, dass es das Wort gaebe, aber prinzipiell verstaendlich ist es.

22.12.10 12:26
Stikkord: på kjøpet im Weihnachtswunsch
Hallo. Kann mir jemand diesen Weihnachtswunsch einer Freundin aus Norwegen übersetzen: Riktig god jul får du på kjøpet.
Danke schonmal.

22.12.10 12:46
Recht frohe Weihnachtswünsche kriegst du obendrein.
Oddy

22.12.10 13:41
Ahja. Vielen, vielen Dank und schöne Weihnachten.
Michael

22.12.10 12:08
22.12.10 13:02
" Magevarmer " ( ikke korsett )

22.12.10 13:15
Doch - auch korsett. ( mit oder ohne Schnürung, aber heute keine Fischbeine laut Geissler )
Mit Schnürung auch " snøreliv " genannt.
Oddy

22.12.10 10:53
Hallo, kann mir jemand folgende Satzstruktur erklären: "Jeg er heldig, som skal til venstre". Vom Zusammenhang her heißt es: "Ich habe Glück, ich muss nach links fahren". Abe was bedeutet in dem Zusammenhang "som skal"? Könnte man eigentlich auch sagen: "Jeg er heldig, jeg maa kjöre til venstre".

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

22.12.10 11:21
ja, geht auch. Es ist eine Umstellung von jeg, som skal til venstre, er heldig. Deutsch (ungewöhnlich): ich habe Glück, der ich nach links muss.

22.12.10 11:24
Som skal til venstre : ich habe vor nach links zu biegen ( muss nicht )
( aber wieso denn Glück haben beim Linksfahren ? )

23.12.10 13:53
Danke für die Hilfe. Der Satz steht in meinem Sprachkurs. Rechts ist Stau, darum Glück beim Linksfahren.
Ein gesegnetes Weihnachtsfest.

22.12.10 08:21
Stikkord: Eksamen
Hei!
Was sind die Formen von "exksamen"? EksamenEN als bestimmt Sg. tönt irgendwie komisch, gibt es ev. ebenfalls eine
Verkürzung wie bei "laerere" und "onkler" (unbestimmt Pl.)...? Ich wäre froh, wenn mir jemand die 3 Formen von
"eksamen" nennen könnte.
Vielen Dank!

22.12.10 08:42, Mestermann no
Ganz regelmässig:
En eksamen - eksamenen - flere eksamener - eksamenene

22.12.10 08:46, Mestermann no
Aber beachte: Wird oft in unbestimmeter Form einzahl benutzt, auch wenn von einem spezifischen eksamen die Rede
ist:
Når har du eksamen? Jeg har én eksamen i mai og to eksamener i juni.
Hvordan gikk det til eksamen? Eksamen gikk bra.

22.12.10 08:56
Vielen Dank Mestermann, insbesondere auch für die Erläuterungen. Die Schwierigkeiten liegen anscheinend oft dort, wo
man sie am wenigsten vermutet! :-)

21.12.10 19:07, ulf faehre
Stikkord: etterrettelig, etterrettelighet, zuverlässig, Zuverlässigkeit
Hallo und Hei,finde keine Übersetzung für das Wort etterrettelighet. Wäre für eine
Hilfestellung sehr dankbar. Grüße Ulf

21.12.10 19:46
Hei,
ich glaube das Wort ähnelt in seiner Bedeutung stark der englischen "accountability".

Da scheint es so recht kein dt. Wort zu geben, das genau diesen Bedeutungsumfang hat.
Vielleicht passt eine der Möglichkeiten hier:

http://dict.leo.org/ende?lp=ende〈=de&searchLoc=0&search=accountability

21.12.10 19:52, Mestermann no
Doch, doch: Etterrettelighet = Zuverlässigkeit; etterrettelig = zuverlässig.
Fehlt aber im Wörterbuch.

21.12.10 23:19
Woran liegt es, dass "etterrettelighet" nicht im Bokmålsordboka gibt?

21.12.10 23:39, Geissler de
Naja, "etterrettelig" steht ja drin, und "etterrettelighet" ist ganz regelmäßig davon
abgeleitet.

21.12.10 23:44, Mestermann no
Ja, fehlt aber noch im Heinzelnissewörterbuch.

22.12.10 09:51
Dann kann man zugleich Verlässlichkeit einführen.
Oddy

22.12.10 11:22
Besten Dank für die kurzfristige und zahlreiche Unterstützung. Ulf

21.12.10 18:29
Stikkord: Präpositionen
Hallo zusammen
kennt jemand von euch eine Website, auf der die norwegischen Verben mit Präposition aufgelistet sind? Also "tenke på"
etc. Oder zumindest ein paar halbwegs verbindliche Regeln für på, til, om, over etc.? Das ist mit Abstand meine
Fehlerquelle Nummer 1! :-)
Vielen Dank
Lisa

21.12.10 19:42
Hei,
im Bokmålsordbok sind meist viele Beispiele mit den verschiedenen Präpositionen aufgeführt:
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

(Für den Fall, dass du das noch nicht kennst...)

21.12.10 19:48, Mestermann no
Es gibt keine wirkliche, anwendbare Regel und keine einheitliche, einfache Übersicht. Präpositionen sind auf allen
Sprachen schwierig. Ein Trost ist vielleicht, dass es genau so schwierig ist, für Norweger, die Deutsch lernen.

21.12.10 20:13
Danke euch beiden für eure Antworten, dieser Link ist wirklich nützlich!
Lieber Mestermann, du hast völlig recht – aber diese Fehler machen die Fremdsprachler ja irgendwie auch sympathisch!
Und wenn wir gerade beim Thema sind, es heisst "IN allen Sprachen"! ;-)
Liebe Grüsse
Lisa

21.12.10 20:59, Mestermann no
Eben, und diesen Fehler macht ein Norweger leicht, denn auf Norwegisch heisst es alle språk.

22.12.10 00:11
ein 'richtiger' Fehler ist 'auf einer sprache' aber nicht. es ist stilistisch sicher nicht einwandfrei, aber es duerfte genug deutsche geben, die das sagen bzw. denen das ab und zu mal rausrutscht. ist ja auch nicht so unlogisch; wenn es um eine konkrete sprache geht, ist es 'auf englischspanischrussisch etc.'.

23.12.10 10:23
Na ja, weil es möglicherweise genug Deutsche gibt, denen das mal rausrutscht (Spekulation hurra!), ist es noch lange nicht richtig. "Auf einer Sprache" habe ich noch nie gehört, hier ist die Präposition einfach anders als im Norwegischen und damit hat's sich.

23.12.10 10:30, Mestermann no
"Auf welcher Sprache" gibt jedoch 123.000 Google-Treffer, und "auf allen Sprachen" 181.000.
Irren sie sich alle?

23.12.10 10:50, Mestermann no
Und "auf einer Sprache" gibt 915.000 Treffer...

23.12.10 12:56
Allerdings ergibt die entsprechende Suche mit "in" x-mal mehr Treffer (x = 20-50). Beim letzten Muster (auf einer Sprache) ist x kleiner, weil auch Beispiele dabei sind, die nicht zu beanstanden sind, zB
... nach der jeder kommunikative Akt auf einer Sprache beruhe, die ...
Programmierer, die sich auf einer Sprache ausruhen, produzieren miesen Code

Ich gehe im Übrigen konform mit 00:11. Ein lässlicher Fehler oder eine etwas ungewöhnliche Ausdrucksweise, fällt aber nicht weiter auf.

Wowi

21.12.10 17:35
Stikkord: Konjugation, Skade
Hei!
Könnte mir jemand sagen, wie man das Verb "skade" konjugiert (Präteritum und Perfekt). Im Wörterbuch von
Heinzelnisse ist dies nicht erläutert, woanders habe ich "har skaded" gelesen – in dem Fall wäre es ja unregelmässig...

21.12.10 17:51, Mestermann no
Skade - skader - skadet/skadde - har skadet/skadd. In Präteritum und Perfektum kan man zwischen skadet und
skadd wählen. Aber nicht "skaded". :-)

21.12.10 18:14
Herzlichen Dank für die schnelle Antwort!

21.12.10 20:46
Du kannst auch auf http://www.verbix.com/languages/norwegian.shtml nachschauen,
die Seite hat mir schon oft geholfen

21.12.10 21:56
Und natürlich auch in dokpro http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Dort wird die Konjugation von skade mit v1 oder v3 angegebenen. Die Muster sind hier:
http://www.dokpro.uio.no/bob_forkl.html

21.12.10 23:00
Jeg har ikke kjent til verbix.com fra før. Takk for linken!

Jeg blir imidlertid litt skeptisk til kvaliteten når jeg på 9. plass på listen over Top 10 norske verb finner "arme"!?

Akel (N)

21.12.10 23:42, Mestermann no
Hahaha, hoho, ja, det står det faktisk. Jeg armer, jeg armet, jeg har armet.
Jeg armet meg frem? Jeg armet meg innpå henne? Jeg armet ham for alt han eide og hadde? Ikke godt å si.

22.12.10 00:32
Følger man linken nederst på "Arme"-siden, kan man også finne bøyningsmønsteret til "aktevie".

Mye nytt man kan lære her, gitt.

Akel (N)

22.12.10 00:50, Mestermann no
Aktevie? Hva blir da substantivet - en aktevigsel? Er det ekteskap mellom en hiv-positiv og en frisk? Eller er det noe
namsmannen driver med?

Jeg tror ikke jeg ville stolt 100% på verbix...

21.12.10 10:12
Hallo,
habt ihr Tipps wo man in Deutschland (Raum Hamburg)gut norwegisch lernen kann?
Habe ca. ein einhalb Jahre in der VHS einen Kurs belegt, doch leider geht es dort kaum weiter...Oder habt ihr andere Tipps zum Sprache lernen?

Vielen Dank und schöne Grüße
Jonas

21.12.10 12:56, Drillo no
Ich würde es mal mit der Colon Sprachschule (colon.de)in Hamburg versuchen. Da wurde ich von einer sehr sympathischen gebürtigen Norwegerin unterrichtet. Die Gruppen sind außerdem überschaubar, so dass der Lerneffekt gross ist.
Außerdem ist es empfehlenswert die norwegische Seemannskirche in der Hamburg-Neustadt aufzusuchen. Da triffst Du auf Norweger und kannst an Deinem erlenten Norwegisch feilen.

21.12.10 13:06
Vielen Dank für die schnelle Antwort!!
Die Sprachschule werde ich dann direkt mal kontaktieren.

21.12.10 16:51
Leider werden dort zur Zeit keine Kurse angeboten...ich werds bei anderen Schule versucehn, aber wenn noch jemand einen Tipp hat wäre ich sehr dankbar!!

22.12.10 18:37
Ich wuerde dann Kontakt mit der norwegischen Seemannskirche aufnehmen. Dort finden sich viele unterrichtende Norwegerinnen zusammen. Und die wissen sicher am besten, wo guter Norwegischunterricht in HAmburg angeboten wird.

Gruss
Drillo

20.12.10 19:55
Hallo,
bitte um Uebersetzungshilfe bei diesen typisch norwegischen Dingen:

Es geht um ein Foerderungssystem, Oelfoerderung, also das befoerdern von Fluessigkeiten oder Gasen. Was ist also auf NO: Foedersystem (im Sinne von rørledningssystem).

Herzlichen Dank

21.12.10 00:44
Olje,- eller gassrørledning......?

21.12.10 03:16, Mestermann no
Olje- eller gassrørledning bezieht sich auf Förderung von Öl und Gas in ganz grosser Skala. Ist das gemeint?

20.12.10 19:19
Akkurat nå på NRK Dagsrevyen: en hotellansatt blir intervjuet, han snakker norsk med lett svensk aksent. NRK tekster! Det er for ille. De burde heller tekste disse uforståelige norske dialektene.

Frustrert

20.12.10 19:48, Mestermann no
Denne linken er til et klipp fra Storbynatt fra NRK, som viser et intervju fra Dagsrevyen med en fisker som har mistet
båten sin i brann. Han forklarer reporteren hva som er skjedd, men hva sier han egentlig?

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7409105

21.12.10 19:53
Unglaublich. Nun gibt es deutsche Dialekte, die vergleichsweise noch unverständlicher sind, aber die werden dann auch getextet.

20.12.10 16:41
Hallo zusammen,
ich habe folgendes Problem, ich habe eine Steuerrückzahlung vom Norwegischen Finanzamt per "Giro Utbetaling" bekommen ( nach Deutschland)meine Bank hier meint aber das wäre kein Check den Sie gutschreiben können, das wäre nur in dem Land möglich in dem er ausgestellt wurde.... kennt sich jemand damit aus????
wäre dankbar für eine Antwort.

Gruß Ralf

20.12.10 17:11, Mestermann no
Hallo Ralf,
In diesem Forum geht es ausschliesslich um Sprachfragen, aber Antwort auf Deiner Frage bekommst Du ganz sicher im
Forum von http://www.trolljenta-norwegenforum.info.

20.12.10 17:43
Schick mir das Ding, kann es einlösen ... dann sehen wir weiter ...

20.12.10 17:52
Ha ha, das klingt absolut vertrauenswürdig ;)

20.12.10 14:55
Bitte um Uebersetzungs-Hilfe bei dem Begriff:

Vereinheitlichung und dem Verb vereinheitlichen

Herzlichen Dank

Bjørn

20.12.10 15:13
Standardisering - standardisere. ( Internationales Norwegisch )
Oddy

20.12.10 16:02
Verb: gjøre ensartet

20.12.10 07:37
Hallo,

jann mir jemand sagen, wo ich kostenlose Weihnachts ecards in norwegischer Sprache finden kann?

Ein Link wäre toll.

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

20.12.10 08:20, Geissler de
19.12.10 14:27
Stikkord: stå til med
Hallo,

in meinem Sprachkurs wird der Satz: "Ich hoffe, dass mit Oma alles in Ordnung ist" wiedergegeben mit: "Jeg håper, alt står bra til med bestemor." Gibt es eine Erklärung, warum es "til med" und nicht einfach "med" heißt?
Könnte man eigentlich auch übersetzen mit: "Jeg håper, alt er i orden med bestemor"?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

19.12.10 15:44
Kann man auch so übersetzen, ja. Und warum die Norweger noch ein "til" haben? So wird es eben ausgedrückt auf Norwegisch. Umgekehrt fragen sich manche Norweger vielleicht, warum die Deutschen nur "wie steht es mit der Großmutter" sagen und warum sie nicht noch ein "zu" (entsprechend "til") nach "steht" einfügen. Merke: 1:1 Übersetzungen gehen selten.

19.12.10 15:45, Geissler de
Das til gehört zu stå; der Ausdruck lautet einfach stå til:

Hvordan står det til? - Wie geht es?

Den zweiten Satz kann man m. E. so sagen, allerdings denke ich, dass das Komma nach håper
falsch ist.

19.12.10 15:50, Mestermann no
Tja, "dass mit Oma alles in Ordnung ist", klingt jedenfalls in meinen (norwegischen) Ohren als Ausgangspunkt
schlecht? Wie auch immer: Es kommt darauf an, was gemeint ist. Wenn gefragt wird, wie es der Oma geht, würde man
sagen: "Jeg håper at alt står bra til med bestemor" oder "jeg håper at alt går bra med bestemor."
"Alt i orden" würde sich in diesem Zusammenhang eher darauf, dass alles mit ihr (wieder) in Ordnung ist, dass etwas
mit Oma geklappt hat. Es wäre eine ziemlich unpräzise Ausdrucksweise.

Jetzt zum Ausdruck: Stå til med. Hier ist "til" ein fester Teil eines festen Ausdrucks, bzw. ein Teil vom Verbal.
Ausländer, die romanische Sprachen als Ausgangspunkt haben, machen auf Norwegisch gern diesen, in unseren
Ohren sehr lustigen Fehler: Hvordan står du? (Analog zu z.B. "come stai"). Man sagt das aber auf Norwegisch immer
nur so: Hvordan står det til med deg? Jo takk, med meg står det bra til. Alternative: Hvordan går det med deg?
Hvordan går det med bestemor?

Vielleicht hilft es, an Deutsch "zugehen" als eine (zugegeben schwache) Analogie zu denken: Wie geht das zu? Wie ist
das mit ihm zugegangen? Hier ist die Bedeutdung allerdings nicht gleich, aber die Teile des Satzes benehmen sich
gleich.

19.12.10 17:35
Noch einmal vielen Dank für die Hilfe. Gibt es eigentlich noch weitere Verben, denen immer ein til folgt, so dass man diese einfach auswendig lernen kann?
Gibt es eigentlich irgendwo eine Übersicht über Verben, denen abweichend zum Deutschen eine bestimmte Präposition folgt?

Noch einmal vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

19.12.10 18:38, Geissler de
Es ist ja nun nicht so, daß auf stå immer til folgt, sondern die speziell Kombination
aus Verb und Präposition hat halt diese Bedeutung. Solche Kombinationen gibt es wie Sand
am Meer, z.B. mit stå:
stå på nicht aufgeben
stå over aussetzen
stå opp aufstehen
usw.

Gibt es dafür eine Liste? Vielleicht, ich kenne leider leine.

19.12.10 21:27
Her kan det kanskje passe å gjenkalle vår avdøde komiker Harald Heide-Steen som i en av sine mange festlige roller som utlending med grebrokkent norsk språk, uttalte hilsningen: "God dag! Hvordan står den?"

Akel (N)

19.12.10 21:27
Her kan det kanskje passe å gjenkalle vår avdøde komiker Harald Heide-Steen som i en av sine mange festlige roller som utlending med grebrokkent norsk språk, uttalte hilsningen: "God dag! Hvordan står den?"

Akel (N)

19.12.10 21:28
Vel, at systemet var så tregt at jeg trykket Send to ganger fordi jeg ikke trodde det skjedde noe, er jo en ting. En annen å skrive gebrokkent feil.

Akel (N)

19.12.10 22:38, Mestermann no
:-D

20.12.10 08:45
Gå til : Hvordan går det til at ... ( wie ist es möglich dass ... )
Få til : Hvordan får du det til ? ( Was machst du um das zu schaffen )
Må til : Det må til for å lykkes. ( Es ist benötigt um zu gelingen )
Nå til : Jeg når ikke til med alt ( Ich vermag nicht alles zu schaffen )
Rå til : Pengene rår ikke til ( Das Geld langt nicht )
Så til : Bonden sår til med rug. ( Der Bauer sät mit Roggen )

Oddy

20.12.10 09:50
Ligge til: Det ligger til mannen å ....( Es ist typisch Mann, ....zu ...)

20.12.10 10:05
Rote til. Nå har du greidd å rote det til igjen !( Jetzt hast du wieder
Probleme/Wirrwarr bereitet ! )

20.12.10 10:32, Mestermann no
Es gibt eine Unmenge von Verben, die til nehmen oder nehmen können. Råde til, høre til, komme til usw.

20.12.10 11:09
Da hast du recht, mestermann.
Dazu gibt es noch regional bei der Aussprache Zusammenziehungen.
" Vi får la det ståtil ! " , aber " Skjorta står til buksa. "
Oddy

20.12.10 12:25
Jeg er litt skeptisk til Oddys "Så til : Bonden sår til med rug. ( Der Bauer sät mit Roggen )"

Jeg ville bare sagt "Bonden sår med rug."
"Sår til" vil jeg tendere å begrense bruken av til de situasjoner hvor vi skal oppnå en forandring ved at et tidligere ubevokst område skal dekkes med vegetasjon.

Nå er det for så vidt teknisk det som skjer når et nypløyd jorde blir dekket av korn. Imidlertid er dette en normal prosess/syklus for en åker, i motsetning til der hvor vi f.eks. sår til en plen første gang etter at hagen til et nytt hus blir opparbeidet, eller der vi må reparere en plen eller annen vegetasjon fordi det har blitt laget sår ved at det er gravd en grøft eller anlagt en vei.

Akel (N)

20.12.10 12:43
Joda, det lukter litt nybrott eller vekselbruk.
Oddy

19.12.10 12:59
Stikkord: akkurat, eben, nettopp, nøyaktig, soeben
Hallo, gibt es eigentlich eine Regel, wann man "genau" mit "akkurat" und wann mit "nöyaktig" wiedergibt? Oder ist das egal?

Vielenb Dank im Voraus für die Hilfe.

19.12.10 13:27, Mestermann no
"Genau" als bestätigendes Füllwort im Gespräch wird gern mit "akkurat", "nettopp" übersetzt:
"Akkurat. Det er slik som du sier". "Nettopp hva jeg mener". Hier verwendet man nicht "nøyaktig".

Als Bezeichnung von etwas Genauem, z.B. ein Maß, sagt man gern "nøyaktig":
"Nesen er nøyaktig 7 cm lang." "Vinstra ligger nøyaktig halvveis mellom Oslo og Trondheim".
Bemerke wohl, dass man hier auch "akkurat" hätte sagen können: "Nesen er akkurat 7 cm lang." "Vinstra ligger
akkurat halvveis mellom Oslo og Trondheim".

Akkurat hat aber auch die Bedeutung von eben, soeben: "Han er akkurat kommet hjem." (Han er nettopp kommet
hjem). Hier kann man nicht "nøyaktig" sagen.

Weiterhin die Bedeutung "gerade": "Han ble akkurat ferdig med eksamensoppgaven før tiden var ute". Hier geht es
wiederum nicht mit "nøyaktig".

19.12.10 13:33, Mestermann no
Hinzugefügt: Ich war hier wohl nicht ganz genau! Im ersten Fall, als Füllwort, kann man unter gewissen Umständen
"nøyaktig" verwenden, wie z.B. "nøyaktig hva jeg mener"! Aber dann immer mit anderen Worten zusammen, nicht
alleinstehend: "Nøyaktig hva jeg mener" - aber nicht: "Nøyaktig. Det er slik som du sier."

19.12.10 14:22
Vielen Dank für die Antwort. Wenn ich das richtig verstanden habe, könnte man: "Er kennt den Weg zum Bahnhof genau" sowohl akkurat als auch nøyaktig sagen. Stimmt das. Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

19.12.10 15:31, Mestermann no
Sollte man an und für sich glauben, aber korrekt idiomatisch Norwegisch ist das leider nicht.
Da würde man vielleicht eher sagen: "Han kjenner veien til stasjonen svært godt" oder "han kjenner veien til stasjonen ut
og inn" (wenn er den Weg quasi als Erlebnis genau kennt, etwa weil er ihn tausendmal im Leben gegangen ist), oder:
"Han kan veien til stasjonen", (wenn gemeint ist, dass er genau weiss, wie man dort hinkommt).

Manchmal kann man zwischen N/D erstaunlich direkt übersetzen, manchmal aber leider nicht.

18.12.10 17:54, nyty
Stikkord: gassette
Hallo :)
Was bedeutet: Du er så gassete?
Danke schön

18.12.10 18:45
"Gassete" er neppe noe ordentlig ord - aldri hørt det før.

Men det høres ut som et adjektiv avledet av gass, og da kan vi jo gjette:
a) en som har mye gass i magen
b) en som tråkker mye/hardt på gass-pedalen

(Alternativ kunne det være en avledning av "(en) gasse", f.eks. en som vugger når han går, slik som en gås)

Kanskje like sannsynlig kan det være en avledning av det engelsk "gas", f.eks. en som snakker (mye) tull.

Akel (N)

18.12.10 20:16
gassete kann vom Verb "gasse" nach dem Muster mase/masete; blære/blærete gebildet sein.

gasse: godgjøre seg, fråtse, godte seg

18.12.10 21:22
Spør vedkommende hva han ønsket å " kommunisere " ( i forhold til å bli forstått ).

Lemmi

19.12.10 03:47, Mestermann no
Ja, eller som vi sa i riktig gamle dager: Hva prøver han egentlig å si?

19.12.10 12:49, nyty de
Jeg hadde tenkt det skal heter: "du er veldig pent" ikke det?
mhmm veldig rart...

19.12.10 13:10
Ikke nødvendig det første jeg tenker på, mendet kan jo tenkes at jeg er " past best before date ".

Lemmi

18.12.10 10:52
Når bruker en tysker Verzeihung vs. Entschuldigung?

18.12.10 12:48, Mestermann no
Omtrent som når en nordmann bruker "om forlatelse" hhv. "unnskyld".

18.12.10 10:13
Stikkord: tyribrann
Hei, kan noen være så snill og forklare meg hva tyribrann er? Jeg skjønner at disse tyribrannene har med julenatten å gjøre, men hva er de for noe? Tusen takk!
Eva

18.12.10 13:27, Mestermann no
Det er iallfall et bål laget av tyri, som er en vedsort - nærmere bestemt kjerneved av furu, mettet av harpiks. Den
brenner med en mørk flamme og dufter spesielt, og er stemningsfull på peisen. Mange steder brukes tyri på ilstedet
når det skal være høytidelig.

Pga. harpiksen brenner tyri også under vanskelige forhold, for eksempel utendørs i fuktig vær, og ble derfor gjerne
brukt som ved til varder som ikke skulle slukke. Tyristykker ble også brukt til fakler.

Tyribrann kan også betegne en tjæremile, der tyri ble brent langsomt gjennom flere døgn for å utvinne harpiksen til
tjære.

18.12.10 18:07
Danke sehr, Mestermann!

17.12.10 17:39
Stikkord: Vorstieg
God kveld, wie heißt denn auf Norwegisch der "Vorstieg" (bei Klettern) im Gegensatz zum "Toprope"? Danke euch :)

17.12.10 19:35
ledeklatring hat einige Treffer, die zum Zusammenhang passen. Ohne Gewähr.

17.12.10 16:45
ich suche nach der klassischen "Redewendung", dem kleinen Grußkärtchen auf einem Geschenk, wo festgehalten wird, von wem es ist und an wen es gerichtet ist, also bspw.:

VON A (Name) AN B (Name)

17.12.10 16:46
Ist diese Bezeichnung richtig?

av a på b

17.12.10 16:48, Mestermann no
Fra Petter
Til Hans

17.12.10 17:06
herzlichen Dank!

17.12.10 16:23, Drillo
Hva betyr: Du virker som en knakekenes kar?

17.12.10 16:24, Drillo no
"knakekenes" er ordet jeg ikke forstår.

17.12.10 16:43, Mestermann no
Det er nok en feilskrivning for "knakendes". En knakendes kar = en kjernekar, en fin fyr.

17.12.10 17:56, Drillo no
Tusen takk, Mestermann.

17.12.10 15:35
Hei,
kan jeg si"Det var helt tull svar"?Takk

17.12.10 15:42
Det var et helt tullete svar.

17.12.10 14:25
Stikkord: Überwindung, Überwindung kosten
Hallo, was heißt denn "Überwindung (kosten)" auf norwegisch? Tusen takk på forhånd :)

17.12.10 14:34
Beispiel :
Das hat mich viel Überwindung gekostet :
Det satte all min viljekraft på prøve.
Oddy

17.12.10 14:41
Danke Oddy. Benutzt man das auch öfter? Oder ist das eher die wörtliche Übersetzung der detuschen Variante und die Norweger sagen das eher selten?

17.12.10 14:53
Zwar ein bisschen " hochfeierlich. "
Öfter langt's mit : " Det kostet meg meget å ....."
Det kostet meg meget å innrømme min feil.( Es hat mich viel Überwindung gekostet,
meinen Fehler zu gewähren )
Oddy

17.12.10 14:58
Heilen Donner....
Ich habe gewähren falsch verwendet. Es soll gestehen sein.
Oddy

17.12.10 15:18
Danke :)

17.12.10 16:46, Mestermann no
Man kan også bruke den direkte oversettelsen: Å koste overvinnelse.
Det kostet meg stor overvinnelse å åpne brevet fra Kemneren. Bare med overvinnelse klarte jeg å se min ekskone i
øynene.

Man kan også bruke selvovervinnelse: Bare med stor selvovervinnelse klarte jeg å beholde roen.

22.12.10 09:26
Danke auch noch mal für deine Antwort, Mestermann. Kreative Beispielsätze, die du da hast ;-)

17.12.10 09:42
Hallo, gibt es eine Erklärung dafür, warum "alles, was darin ist" "alt som er i den" heißt, aber: "Meine Mutter führte die Gruppen darin herum" "Mora mi viste grupper rundt der inne". Ich habe wohl noch nicht so ganz kapiert, wie man die deutschen Pronominaladverbien wiedergibt.
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

17.12.10 09:47
Hier ist eine Seite, die den Norwegern das (umgekehrte) Problem erklärt:
http://www.deutschlinks.net/grammatikk/pronominaladverb.htm

17.12.10 12:41
Falls dort das Problem mit iinne besprochen wird, so sehe ich es nicht. Kann jemand speziell das mit iinne erklaeren?

(Nicht der urspr. Fragesteller)

17.12.10 12:53
Alles was darin ist, kann auch so übersetzt werden : Alt( det ) som er der inne. ( Alt som er der inne ( på rommet ), tilhører meg. )
Alt som er i ( på ) flaska skal drikkes. Alt som er inne i flaska skal drikkes.
( inn i was anderes ): Han gikk inn i rommet.
Oddy

17.12.10 12:56
"Alt som er i den" wörtlich: "Alles, was in ihm ist"
Es gibt also auf syntaktischer Ebene ein Wort, auf das "i" sich bezieht ("den").

Würde man hingegen fälschlich folgenden Satz versuchen:
"Hun viste grupper rundt der i"
Dann fehlt da etwas nach dem "i". Es müsste zwingend ein Substantiv folgen.

"Der inne" kann hingegen für sich allein stehen. "Inne" ist auch keine Präposition,
sondern ein Adverb. Würde noch ein Substantiv folgen, bräuchten wir ein Extra-"i":
"Hun viste grupper rundt der inne i huset."

16.12.10 22:03
Hei,
Ich wohnte dort 3 Monate.
Jeg bodde der i 3 maaneder.
Ist das richtig so? Habe blackout
Gabi

16.12.10 22:22
richtig.

16.12.10 18:42
Hallo, in meinem Sprachkurs steht für "die meiste Zeit" "mestparten av tida", ich habe aber den Begriff mestparten im Wörterbuch nicht gefunden. Ist das ein gängiger Ausdruck? Wie könnte man "die meiste Zeit" noch übersetzen?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

16.12.10 19:09
Mesteparten er helt vanlig. Kan enklere sies det meste (av). En annen formulering kunne dermed vært "Det meste av tiden".

Akel (N)

16.12.10 20:24, Staslin no
Eben mesteparten mit e. ;-)

16.12.10 18:05
tacho .
Was heißt "Bundeslade" auf norwegisch ? In Wiki find ich nix norwegisches + Googel übersetzt das mit "ark" ,
ark heißt arber Arche .
Mfh , Reiner

16.12.10 18:12
In Wiki findest du "Bundeslade". Im Artikel dazu ist links eine Leiste mit Links, die zum gleichen Begriff in anderen Sprachen führen. Norwegisch ist dabei.

16.12.10 18:27
Unten bei deiner ersten Anfrage ist doch der Link zum norwegischen Artikel.

Und es heißt wirklich "ark". In diesem speziellen Zusammenhang liegt da die alte Bedeutung
"Kiste" zugrunde.

Es ist wohl eher der deutsche Begriff "Lade", der ungewöhnlich ist.

17.12.10 08:09, Mestermann no
Du hast doch schon einmal gefragt und eine völlig zufriedenstellende Antwort bekommen. Es heisst tatsächlich
"paktens ark", vgl. englisch "Ark of the Covenant", französisch "Arche d'alliance", italienisch "Arca d'Alleanza". Auf
Norwegisch heisst es also "paktens ark".

17.12.10 19:46
danke Leute , paktens ark , damit kann ich was anfangen . Kenn mich mit dem Computergedöhns nicht so aus + hab'n niedrigen IQ weil ich ein Neandertaler bin . (Kreiß Mettmann )
Hilsen , Reiner

17.12.10 19:53
Neanderthaler hatten ein größeres Gehirn als wir heute! ;-)

18.12.10 18:07
Die Computer waren vor
10 Jahren auch größer als heute .

16.12.10 16:23
Stikkord: navigasjonsfelt, Navigationsleiste
Hallo,

wie sagt man auf Norwegisch "Navigationsleiste"?

16.12.10 16:52
Hei,
das nennt man "navigasjonsfelt".

16.12.10 17:17
Danke! Den Begriff habe ich soeben auch im Internet gefunden. Da der Begriff nur ca. 5000 mal vorkommt, schätze ich, dass es dafür noch einen weiteren Begriff gibt. Am I right, or am I write?

16.12.10 17:37
Witzbold. Dann schätz mal selber weiter und lass uns das Ergebnis wissen.

16.12.10 17:56
Och, ich glaube nicht, dass 17:17 das irgendwie böse meinte.
Aber ich bin skeptisch, dass es da einen weiter verbreiteten Begriff gibt. Oft wird über
solche technischen Sachen ja auch eher auf Englisch diskutiert...

16.12.10 19:14
Danke 17.56! Ich verstehe die Aufregung von "17.17" nicht, verwende jezt "navigasjonsfelt" und gucke gleich "Verstehen Sie Spaß". Euch allen noch einen wunderschönen Abend.

16.12.10 16:21
Hallo,
wie sagt man auf Norwegisch "auf der Stelle treten". Ich komme nur auf "å tråkke på stedet", aber hat die Wendung außer der wörtlichen tatsächlich auch die übertragene Bedeutung im Sinne von "mit irgend etwas nicht vorwärts kommen"? Danke!

16.12.10 17:15
stå på stedet hvil (ikke komme videre i arbeid, utvikling)

16.12.10 18:41
ach ja :-). Tusen takk!

16.12.10 11:49
Jeg vil gjerne oppfordre våre tyske venner til å tale varmt for en Du-reform (http://de.wikipedia.org/wiki/Du-Reform) i deres språk og i deres eget hjemland. Den foreldede og udemokratiske vekslingen mellom "du" og "Sie" bør tilhøre en forgangen tid, også i Tyskland. Mest latterlig er det imidlertid når det i de tyske Personalausweise benyttes "Dr." i tillegg til "Herr" og "Frau". Den skandinaviske grunntankegangen om at mennesker er jevnbyrdige, og at dette skal gjenspeiles i språket, er demokratisk og sosialmedisinsk sunn. Språkendringer begynner ofte i det små. Kanskje kan man etter hvert få gjennomslag for en slik endring også i Tyskland?
Vennlig hilsen Bjørn

16.12.10 12:11, Mestermann no
Og jeg vil gjerne oppfordre våre tyske venner til å beholde Sie-formen, slik at man kan opprettholde litt avstand i
språket. Overdreven formalitet er jeg ikke tilhenger av, men det er ofte greit å være i en språksituasjon der man
markerer skille mellom dem man kjenner og dem man ikke kjenner. Den skandinaviske hei-på-deg-mentaliteten
har sin sjarme, men kan også virke litt nærgående og slitsom, og lite vennlig, spesielt når den blir redusert
ytterligere, gjerne til et "hei døh", eller rett og slett bare: "døh".

Minner om en historie jeg har nevnt her inne et par ganger tidligere, om Sophie Wigert, som var De's med alle
utenom nære venner og familie. Hennes begrunnelse var preget av selvinnsikt: "Jeg kunne så lett komme til å si 'du,
din dritt' til et medmenneske, men aldri 'De, Deres –'!"

16.12.10 12:12
For å unngå: Herr Kaiser, hast du mal Zeit?
Seriøse oppfatninger kommer sikkert snart. Jeg sier bare: aldri.

(Dr.) Wowi

16.12.10 13:21
Jeg som tysker er glad at vi har skilnaden mellom "Sie" og "du". Jeg snakker ulikt med ulike slags mennesker, hvorfor ikke da tiltale dem ulikt? Det har ingenting å gjøre med at de ikke er jevnbyrdige som mennesker, bare i forhold til meg er de det.
(Men jeg skjønner at der er vanskelig for nordmenn velge den korrekte tiltalen.)

16.12.10 14:09, Nohab643 no
Dette reiser spørsmålet om hva man velger når man snakker tysk i Skandinavia. Skal her språket ha forrang, slik at Sie-formen benyttes, eller skal de kulturnormer som gjelder lokalt ha forrang, altså du-formen. Selv velger jeg selvfølgelig høflighetsformene når jeg snakker med ukjente tyskere i Tyskland, men insisterer på du i Norge, kanskje for å markere at vi forholder oss til hverandre på en annen måte her. I begge tilfeller er det snakk om å tilpasse seg til lokal kultur og væremåte.

16.12.10 14:35
Ikke enig i 14:09. Selv om man snakker tysk i Norge, burde man holde seg til kultur- og tiltalenormen som tysk representerer. Da går jeg ut fra at minst en av samtalepartnerne er fra DØCH. Å bli tiltalt av fremmede i en butikk med "du" på tysk føler jeg som ubehagelig, og enda mer ubehag føler jeg ved kombinasjonen av du og etternavn. Slik er det bare, selv etter mer enn 20 år i Norge. Heldigvis er det ikke en situasjon som oppstår ofte, det var nok mer i begynnelsen at det skjedde.

16.12.10 14:38
Jeg ville nok si at språket medfører kulturnormer, men hvis det er utelukkende ikke-tyskere som snakker på tysk, så får de vel velge deres egne kulturnormer. Forskjellen i tiltalen mellom tysk og norsk er forholdsvis lite, men på japansk eller koreansk er det rett og slett ikke mulig å anpasse språket til tyske eller norske kulturnormer.

16.12.10 15:40, Mestermann no
Jeg har et par ganger opplevd at tyske forretningsforbindelser, som kan norsk, men som jeg er på Sie med på tysk,
sier du til meg når vi snakker norsk, og Sie når vi veksler til tysk, f.eks. hvis det er andre tysktalende, som ikke kan
norsk, til stede. Det er jo litt pussig, men virker ikke egentlig "feil". Sie-formen markerer språklig hvor vi har
hverandre på bekjentskapsskalaen, en markering som altså ikke lenger finnes på norsk. For det andre ville det blitt
galt overfor de andre tysktalende som befant seg på samme sted på bekjentskapsskalaen hvis vi, som tilfeldigvis
kunne norsk sammen, plutselig skulle vært dus også på tysk bare av den grunn.

Så vil jeg jo også legge til at den i den tiden man sa De til hverandre også på norsk, virket ikke dette spesielt stivt
eller formelt eller u-hjertelig. "Åssen går'e med Dem, 'a, Olsen?" "Evviser'i", "Skarri ha no' mer før vi stenger?"

Det går an å være like hyggelig mot folk også om man sier De/Sie; ofte betyr nok det at det virker høfligere. Litt
distanse er ikke nødvendigvis dumt, tvert om gjør det ofte ting enklere og mindre "direkte". Høflighet betyr jo ofte at
man er indirekte, omsvøpsfull, og det er ikke så dumt når det er formmessig grunnlag for dette i språket. Det betyr
jo ikke at man ikke kan være høflig også på norsk, selv om vi bare sier du. Men jeg synes det er enklere å sortere ut
på de språkene jeg kan der det finnes en høflighetsform.

16.12.10 17:14, Geissler de
Jeg har opplevd det samme som Mestermann (dog ikke med forretningsforbindelser), og jeg
oppfattet det overhodet ikke som unaturlig.

Jeg tror at Bjørn misforstår flere ting på en gang, når han påstår at skilnaden mellom "du"
og "Sie" er udemokratisk eller at den uttrykker ulikheter mellom mennesker. Det gjør den
ikke.

16.12.10 18:12
Jeg tror nok Bjørn har et lite poeng når han gir uttrykk for at De i Norge kan uttrykke noe om forskjeller på mennesker. Høflighet og respekt har en nær sammenheng - og spørsmålet blir jo hvem man skal ha, eller i hvert fall særskilt uttrykke, respekt for.

Det var jo ikke så uvanlig at "øvrigheta" forventet mer formell respekt enn folk flest ellers. ("Av veien, for her kommer sjølveste presten!") Mange nordmenn har nok i mange situasjoner opplevd en grad av "underkastesle"/underordning, når de følte at de måtte ty til De-formen og ikke bare kunne snakke vanlig til folk de oppfattet hadde høyere rang.

Det ville for øvrig vært fullt mulig for fru Wigert - og andre - å si "De er en dritt!", og med det å skape ytterligere en grad av avstand som i gitte situasjoner kan øke fornærmelsen.

Jeg møter ofte fremmede mennesker i svært formelle situasjoner. Min overbevisning er det ikke er den ytre formen på språket som avgjør opplevelsen av høflighet og respekt. Det er forankret mer i det semantiske innhold, kroppspråk osv. Men, selvfølgelig, lever man i en kultur hvor de ytre formene tillegges vekt som kjennetegn på respekt mv, så blir det jo en selvoppfyllende greie å etterleve slike former.

(Hvis jeg skulle be våre tyske venner om språklig omlegning, så hadde jeg for min del prioritert :
a) mere konsekvens i kasus-morfologien
b) å flytte verbene en god del frem i setningene.

Ad b): Husker fortsatt med humring en simultantolk fra tysk til engelsk i et internasjonalt forum, som ble taus over en lengre stund inntil the brast for henne: "Get to the damn verb!")

Akel (N)

16.12.10 18:21, Mestermann no
Hahaha, ja. Hvem har ikke gått seg vill i rene piggtrådssperringer av innskutte ledd. Husker jeg en gang skulle oversette
følgende setning til "lett og lødig" norsk, av Werner Heisenberg: "Er wusste aber sehr wohl, dass erst mit dem Leitfaden
eines zunächst vermuteten, dann aber im Erfolg zur Erkenntnis werdenden Zusammenhangs, aus dem unmittelbaren
Eindruck auch Erkenntnis hätte werden können."

16.12.10 19:01
Vel, når det gjelder innskudd, trenger vi ikke gå helt til Tyskland. Vår hjemlige helt Wergeland, f.eks., står ikke langt tilbake her.

Forøvrig synes jeg du foretok en tilsnikelse da du skrev: "Og jeg vil gjerne oppfordre våre tyske venner til å beholde Sie-formen, slik at man kan opprettholde litt avstand i språket. Overdreven formalitet er jeg ikke tilhenger av, men det er ofte greit å være i en språksituasjon der man markerer skille mellom dem man kjenner og dem man ikke kjenner. Den skandinaviske hei-på-deg-mentaliteten har sin sjarme, men kan også virke litt nærgående og slitsom, og lite vennlig, spesielt når den blir redusert ytterligere, gjerne til et "hei døh", eller rett og slett bare: "døh".

For å fjerne høflighetsformen i tiltalen (som jo for øvrig eksisterer i flere språk enn bare tysk), innebærer på ingen måte nødvendigvis at man samtidig blir "Hei på deg!" med alle. Respektfull tiltale og etterfølgende konversasjon er ikke avhengig av De.

Det er heller ikke nødvendig med De for å markere avstand. Avstand markeres etter mitt syn først og fremst med graden av personlige aspekter som blandes inn i en samtale (hvor nært inn på våre personlige sider slipper vi andre, og hvor nært inn i andres personlige sfære forsøker vi selv å trenge på?). Grad av avstand markeres også med hva slags "friheter" vi tillater oss i forsøk på å bruke humor, familiære former osv.

De fleste av oss fikser dette greit i hverdagen uten lenger å bruke De, men jeg noterer meg da at du sliter litt her, Mestermann. (Der har jeg mere forståelse for Nansen og Johansen der de lå en vinter sammen i samme sovepose. Skulle de klare å bevare noe som helst avsondrende identitetsgrense, hadde de vel knapt noe annet enn De igjen.)

Og til 1321: "Jeg snakker ulikt med ulike slags mennesker, hvorfor ikke da tiltale dem ulikt?" Vel, spørsmålet kan jo like gjerne formuleres omvendt: "Jeg snakker ulikt med ulike slags mennesker, hvorfor også i tillegg tiltale dem ulikt?"/

For min del ser jeg at språket og referanser til den sosiale konteksten gir meg rike muligheter for å gi de nødvendige signaler langs en glidende skala, med hensyn til grad av nærhet og respekt. Ved å ha et formelt språkmerke som plasserer mennesker på den ene eller den andre siden av dette særlige kjennemerket, skaper man noe som for meg er et unødvendig og kompliserende brudd i dette kontinuumet. (De fleste av oss er vel klar over hvem vi er venner med eller ei, uten at vi trenger å markere det med å si det høyt hele tiden.)

Men, språk og kultur henger sammen. Den tyske kulturen er nok mye mer hierarkisk og subordinerende enn den norske, og det er ikke til å forundres over at dette får språklige uttrykk. Og så får den enkelte ved krysningspunkter mellom kulturene til enhver tid velge hvilken kultur man der og da føler sterkest behov for å innordne seg under – noen fasit gis det nok ikke her.

Akel (N)

16.12.10 22:01
Når ikke tysk konsekvent har lagt om fra De/du til bare du skyldes det ene og alene at ingen har behov for det. Systemet fungerer tilfredsstillende og det mangler en utløsende faktor som kunne være egnet til å endre måten å forholde seg til hverandre språklig på.
Det siste finnes det forøvrig et eksempel på. I Spania forsvant den gamle De - formen ( Usted /Ustedes ) etter demokratiseringen på 70 - tallet. Under Franco var man Des og tiltalte hverandre i tredje person, nå er det utelukkende du ( tu ) + andre person.
Tyskland er riktignok ikke fattig på drastiske omveltninger, men det er bare å konstatere at den siste språklige omleggingen fant sted i tiden rundt Napoleonskrigene ( Komm Er her - kommen Sie bitte her ).
Det er heller ikke mulig å sette likhetstegn mellom du og demokrati. Genossene i øst sa du til hverandre og plaffet deg ned når du ville ut av paradiset deres.
Jeg husker også følgende morsomme konstellasjonen. I en tysk by der jeg bodde som ungdom hadde vi en musikkforretning med flere avdelinger. I avdelingen for instrumenter og moderne musikk ble du ekspedert av yngre menn i dongeri som konsekvent sa du til alle. Gikk du gjennom en dør havnet du i avdelingen for klassisk musikk. Her var det tre eldre damer + en katt som var toneangivende. Tiltaleformen var selvfølgelig De. ( Katten inkludert. )Det bare var sånn, og noe annet hadde vært helt utenkelig.

Lemmi

17.12.10 07:53, Mestermann no
Dette er en morsom diskusjon. Akel har selvsagt rett i at man ikke nødvendigvis trenger et språklig kjennemerke for
å være høflig og høvisk mot et medmenneske. En gjengs forklaring på forandringen i tiltaleformen i Norge er
visstnok at man under krigen i de militære styrkene ute gikk bort fra De-formen. Man sluttet å si "De, General", og
gikk over til "du, general", på linje med "du, soldat", noe som holdt seg etter at krigen var over. Herunder "du, Herre
Konge", som er en akseptabel tiltale av øverste krigsherre i riket, jmf. "du, løytnant kronprins Haakon."

Nå er nok ikke dette hele forklaringen, for tilsvarende har jo skjedd i Sverige og Danmark. Det har nok med selve
samfunnsutviklingen å gjøre. Det er selvsagt klart at man kan oppføre seg pent uten å ha De-formen som redskap.
Men personlig synes jeg allikevel at et aspekt ved språket, en mulighet, går tapt. Jeg er ikke uten videre enig i at det
formelle kjennemerke for avstand skaper et "kompliserende brudd i dette kontinuumet", som Akel skriver. Jeg synes
at det er praktisk, og dessuten litt stilig. Uten at man dermed behøver å drive det så langt som Nansen og Johansen,
som som kjent ble dus på julaften (eller var det nyttårsaften?) etter å ha ligget mange måneder i samme sovepose.
Det får være grenser. Lemmi nevner situasjonen i Spania, og det er relevant i forhold til det å foreta en aktiv reform. I
Frankrike og Italia står høflighetsformen derimot fremdeles forholdsvis sterkt, som i Tyskland. Jeg ville reagert om en
butikkansatt i et av disse landene tiltalte meg med "tu", på samme linje som jeg ville mislikt å bli kalt "du" i en tysk
forretning; dette har med forventninger å gjøre. De samme forventninger som motstanderene av du-tiltalen i Norge
reagerte på bruddet av, selvsagt.

Så jeg tror nok at denne utviklingen går sin gang, helt av seg selv. Noen aktiv reform er neppe nødvendig. Men jeg
liker den språklige muligheten forskjellen mellom "du" og "Sie" gir på tysk, og jeg ville bedaure det sehr, hvis den ble
borte.

17.12.10 07:58, Mestermann no
Men med demokrati eller mangel på sådan har dette ikke så mye å gjøre.

17.12.10 11:21
Til Mestermann 07:53: Og nettopp i dette innlegget treffer du spikeren på hodet: Du ville blitt fornærmet, eller du ville mislikt, å bli kalt "du" i en tysk eller italiensk forretning. I Norge, Sverige (og Skottland/England for den saks skyld - som kun har beholdt De-formen) er ikke dette noe problem: Der har du ikke noe å bli fornærmet for - for valgmuligheten er ikke til stede. På den måten kan man avskaffe en god del misstemning, forventning og ubehag i samfunnet. Som jeg nevner innledningsvis bør dette være sosialmedisinsk sunt. Ellers er det morsomt at mitt lille hjertesukk har avstedkommet så mange reaksjoner.
Takk for et flott forum.
Vennlig hilsen Bjørn

17.12.10 12:37
Har ikke du lest det Akel skrev? Hvis jeg som student snakker med en Professor som med en god venn, ville det også "skape misstemning". Man trenger ikke nødvendigvis De/du for å uttrykke et høflighetsnivå.

17.12.10 12:59, Mestermann no
Ikke helt, Bjørn, for jeg synes faktisk at nordmenn ofte er ganske "uhøflige", i den forstand at de ofte er alt for direkte
og ofte helt uten noen form for konduite. Hadde man fortsatt å bruke høflighetsformen, tror jeg noe av det kunne vært
unngått, men dette kan selvsagt diskuteres. Høflighet handler i høy grad om å skape fornøden avstand og holde seg
tilbake. Jeg sier ikke at man ikke også kan gjøre dette på språk der det bare finnes én tiltaleform; på engelsk er man
ofte flinke ved å understreke det ved bruken av Sir, Ma'am og etternavn, Mr. og Ms. På norsk kan vi ikke det. Det går
selvsagt an å si du, Olsen, men det er ikke så vanlig lenger. Vi må nok anstrenge oss ekstra, siden språket ikke lenger
naturlig byr på muligheten som høflighetsformen gir, herunder mulighetene til å være utsøkt uhøflig også, selvsagt.

17.12.10 15:05
Så får man legge til at høflighet først og fremst er måten man blir behandlet på. Det hjelper fint lite at ordvalget er plettfritt når det nonverbale uttrykker forakt så det lyser.

Lemmi

18.12.10 02:45
Bare så det er nevnt, og faktisk syns jeg det er litt flaut å tilføye, at også undertegnede kunne titulere seg Dr. hvis det var gjengs å gjøre i Norge. HELDIGVIS slipper jeg å "briefe" med graden slik tyskere er forpliktet (!) til å gjøre.
Hilsen Bjørn

18.12.10 11:29, Geissler de
Hvot har du hørt at det er forpliktende? Det er det da jammen ikke.

18.12.10 14:06
Hva har Dr.-graden med Sie/du å gjøre?

Dessuten har Geissler rett, det er ikke forpliktende.

18.12.10 14:43
"Forpliktet" i betydningen at det er oppgitt på legitimasjonskortene i Tyskland. Det er ikke
tillatt i Norge.

18.12.10 16:14
Dr. kan anføres i passet, men det skjer ikke automatisk, en må søke om det. Man er ikke forpliktet til å gjøre det.

16.12.10 11:13
Stikkord: grus, pukk, Rollsplit, Rollsplitt, strøsingel
Was ist "Rollsplit" http://de.wikipedia.org/wiki/Rollsplitt auf NO?

16.12.10 11:25, Syklist de
steinsprut

alle norwegischen Verkehrszeichen: http://www.vegvesen.no/_attachment/102638/binary/168803

16.12.10 11:28
Als Warnhinweis mag steinsprut Rollsplitt entsprechen, aber nicht als Materialbezeichnung.

16.12.10 13:34
Einig mit 11:28. Rollsplitt ist ein Material (das dt. Verkehrszeichen wird als "Splitt, Schotter" bezeichnet und wird oft mit dem Textschild Rollsplitt ergänzt (ein entsprechendes Textschild gibts in NO nicht).
Splitt, Schotter (grus, pukk), Rollsplitt beschreibt ein Material, steinsprut einen Vorgang (nämlich Steinschlag).

Gibts im Norwegischen nur grus oder pukk, aber keinen Begriff speziell für Rollsplitt?

16.12.10 14:44
Das Wort " singel " gibt's : Kies/Splitt
Singel ist größer als sand und kleiner als pukk.
" Kult " ( mit kurzem u )ist größer als pukk.
Oddy

16.12.10 16:05
Rollsplitt : strøsingel.

16.12.10 16:08, peter620 de
Danke

16.12.10 10:22
Hei, ich möchte einer guten Freundin einige Worte zu Weihnachten schreiben, und traue dem Sprachtool nicht so richtig. Für meinen Text:
Immer noch schöne Augen, tolles Lächeln, sagenhafte Ausstrahlung.
Ich wünsche dir ein frohes Weihnachtsfest, schön, dass es dich gibt.
macht das Sprachtool folgenden Vorschlag:
Fortsatt vakre øyne, stort smil, fantastik aura.
Jeg ønsker deg en riktig God Jul, hyggelig at du er der,
Ist das so OK? Ich danke im voraus, B.

16.12.10 16:56
Nicht schlecht! Aura ist etwas zu hochgestochen, utstråling täte es auch. Und zum Schluss: Hyggelig at du fins.

16.12.10 21:31
Hei
Dann bedanke ich mich recht herzlich für die Korrektur.

16.12.10 10:06, BöLutz
Stikkord: Kaffeetasse
Hallo ! Ich besitze eine alte Kaffeetasse aus Norwegen ! Da steht folgender Drinkspruch drauf:
" Adrikka og falle det kan alle, drikka og sta det leitar pa "

Was heißt dieses : leitar pa ??

Danke für die Hilfe
BöLutz

16.12.10 10:45, Staslin no
å leite på heisst etwa "mühsam/erschöpfend sein", "müde machen"

16.12.10 14:55
" Trinken und fallen kann jeder,trinken und stehen ist schwerer. "

21.12.10 08:01, BöLutz
Danke !!! God Jul ! BöLutz

16.12.10 05:57
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Guten morgen.Wer kann mir mal das übersetzen? Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.

Ich danke im voraus P.

16.12.10 07:43, Mestermann no
Hast Du versucht, den Text erst selbst zu übersetzen/verstehen?

16.12.10 05:25, Knez
Stikkord: nichts zu verlieren
God morgen an Alle!

"Ich habe nichts zu verlieren" koennte man mit "Jeg har ingenting å miste" uebersetzen?

Waere "Hvor som helst / hva som enn skjer, det blir bra" richtig fuer "Whatever will be, it will be good." bzw. "Was auch immer kommt, es wird gut werden." ?

Gibt es im Norwegischen einen Begriff fuer das "Stehaufmaennchen"?

Ganz lieben Dank fuer Eure Antwort!

Ønsker all en vidunderlig adventstid!
Marina

16.12.10 07:42, Mestermann no
Ich habe nichts zu verlieren = jeg har ingen ting/intet å tape
Stehaufmännchen = vippedukke

Für den Ausdruck gibt es keine feste Übersetzung, aber "hva som enn skjer, så blir det nok bra/så blir det til det
beste" gibt den Sinn wieder.

16.12.10 10:46, Staslin no
Kleine Korrektur zur Antwort von Mestermann: "ingenting" in einem Wort.

16.12.10 16:29, Drontus no
Suchst du das norwegische Wort für das Spielzeug "Stehaufmännchen", oder für ein "Stehaufmännchen" im übertragenen Sinne (ein Mensch, der sich nicht unterkriegen lässt)?

Ich mag daneben liegen, aber so weit mir bekannt bezeichnet "vippedukke" nur das Spielzeug. Ein menschliches Stehaufmännchen müsste man vermutlich umschreiben.

16.12.10 21:49, Knez de
Tusen tusen takk på alle sammen for det supert svar!

...ja, es war der "Mensch, der sich nicht unterkriegen laesst" gemeint.
Vielleicht kann man es ja auch mit "vippedukke" umschreiben ;)

Ha en kjempefin kveld!

Med vennlig hilsen,
Marina

17.12.10 08:02, Mestermann no
Für einen Menschen, der sich nicht unterkriegen lässt", sagt man nicht "vippedukke". Da benutzt man andere
Ausdrücke, z.B.:
Ukrut forgår ikke så lett. Han blir stående oppeist, samme hva. Det skal kule til ham.

17.12.10 08:02, Mestermann no
oppReist

17.12.10 19:36, Knez de
Vielen Dank Mestermann! Das habe ich gleich verstanden "Unkraut vergeht nicht so leicht" :)

Det skal kule til ham -> Man kann ihn kugeln? (Sprich: Man kann alles mit ihm machen, er geht nicht kaputt / ist nicht unterzukriegen?)

Ha en kjempefin helg!
Marina

15.12.10 22:35
Stikkord: ich wünsche euch ...., jeg ønsker dere
Hei,
nochmals Weihnachtspostfrage.
Kann ich im Norwegischen "Ich wünsche euch..." schreiben als "Jeg ønsker dere ..." (at alt går bra med jobben, e.l.)? Habe irgendwie in Erinnerung, dass wir damals im Kurs gelernt hatten, dass das nicht gänge. Aber evt. nur, weil man normalerweise einfach nur "God jul" etc verwendet. Oder wie kann ich denn sonst Gute Wünsche ausdrücken?
Und dann noch was kleines, wenn ich der Familie eines Freundes schreibe, kann ich dann mit "Klem Maria" unterschreiben, oder ist das zu kameradschaftlich und lieber "Mange hilser, Maria" oder so was?

Maria (D)

15.12.10 22:54
"Jeg ønsker dere" kannst Du verwenden. Ob Du Dich mit " klem " verabschieden möchtest, musst Du davon abhängig machen, wie gut Du die Betreffenden kennst. Als Frau, bzw " jente ", wie man in Norwegischen sagen würde , kannst Du Dir soetwas erlauben.

Lemmi

16.12.10 22:33
Takk skal du ha!
Nå kan jeg alltid med god sammvitighet skrive "jeg ønsker deg en bra skolestartferiedit og dat". :D

Maria

15.12.10 22:35, Martin Rødskjegg
Hallo ich habe eine Frage:
Wie sagt man: "Das ist doch so klar wie Klosbrühe" oder in der Meinung
Herzlichen Dank!

15.12.10 22:58
Det er (da) opplagt

Det er (da) soleklart

Lemmi

15.12.10 23:47
Det er klart som glass.

Akel (N)

16.12.10 11:27, Syklist de
nur am Rande: es heißt übrigens Kloßbrühe

15.12.10 22:20
Vieviel ist 1 Pck. Vanillezucker

15.12.10 22:54
Halb soviel wie zwei Packungen : = )

Lemmi

16.12.10 01:08
Vanligvis 8-10 gramm.

16.12.10 11:30
gram oder Gramm

16.12.10 16:31, Drontus no
Eller 2-3 strøkne ts

15.12.10 16:58
Hallo, kann mir jemand mit folgender Satzkonstruktion weiterhelfen: "Jeg har hatt det så morsomt" - "Ich hatte so viel Spaß". Warum steht hier "det", welche Bedeteung hat es in diesem Zusammenhang?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

15.12.10 17:15
Weil du im norwegischen sagt: Ich hatte ES so schøn

15.12.10 17:25
und auf Deutsch möglicherweise: ich hatte ES so spaßig.

morsom ist ein Adjektiv, Spaß ist ein Substantiv. Aber möglich ist "jeg hadde moro" (moro ist sowohl Substantiv als auch Adjektiv).

15.12.10 16:51
Hallo, danke für die Hilfe zu "til å". Kann mir noch jemand mit der Verwendung zu folgenden Präpositionen weiterhelfen: "Takk, jeg er veldig glad for att jeg fant denne leilighet" und "De bestemmer seg for å gjenta besöket hver uke"?

Vielen Dank im Voraus.

15.12.10 17:28
Sak samme. "være glad for noe", " bestemme seg for noe" - so ist die Ausdrucksweise nun mal.

15.12.10 16:27
Hei!
Am 25.12. gibt es im Nidarosdom von 8-9 Uhr "ottesong".
Wer von Euch könnte mir sagen, was ottesong heißen soll. Ich finde leider nichts im Wörterbuch!
Danke und Gruß,
Malin

15.12.10 16:29
Ottesang = Morgensang

15.12.10 23:43
Å være oppe i otta = stå svært tidlig opp

16.12.10 08:28
Gottesdienst am Morgen ( auch mit Gesang )
Oddy

16.12.10 12:50
Hei!
Ich danke Euch für Eure Hilfe!!
Hilsen fra Malin

15.12.10 14:48
Stikkord: stornieren
Stornieren einer Überweisung - ist das auch avbestille?

15.12.10 15:01
stornieren: kansellere/avbestille

15.12.10 15:45, Mestermann no
Stoppe/stanse en overføring.

15.12.10 17:59
Tusen takk!

15.12.10 14:46, Syklist
Wenn man eine große Zahl in Worten schreibt, wie ist dann die korrekte Schreibweise:

tretusentohundreognittiseks

oder

tre tusen to hundre og nittiseks?

15.12.10 15:40, Mestermann no
In einem Gelddokument: In einem Wort.
"Kroner tretusentohundreognittiseks 00/100."

16.12.10 11:28, Syklist de
Das leuchtet mir ein.

Und wenn es kein Scheck ist, sondern einfach ein ganz gewöhnlicher Text?

16.12.10 11:34
15.12.10 14:31
Hei på dere! Kan noen være så snill og hjelpe meg med navnet till Kristin Lavransdatters hest Sløngvanbauge? Jeg har sjekket at navnet betyr Ringslyngeren, men kan dere forklare dette på tysk, fordi jeg skjønner ikke helt hva menes med dette navnet. Jeg vet at Rørek hadde at slikt tilnavn. Tusen takk!
Eva

16.12.10 02:37, Mestermann no
Vanbauge er antagelig navnet på ringen som blir slynget.

15.12.10 12:15
Stikkord: fachübergreifend, fagovergripende
Hallo,

gibt es einen guten norw. Begriff für "fachübergeifend"? Tverrfaglig passt in dem Kontext nicht ganz. Danke schom mal! :-)

15.12.10 12:28, Mestermann no
Fagovergripende, ganz direkt.

15.12.10 13:13
Danke! Ich hatte auch an fagovergrepende gedacht, hab aber dazu kein Korrektur gefunden...

15.12.10 15:31
Wie ... keine Korrektur gefunden ...?? Tausend Google-Treffer für das Wort.

15.12.10 15:35, Mestermann no
NB: Nicht "fagovergrepende", sondern fagovergripende. Mit i.

15.12.10 11:09
Hallo, ich habe eine Frage zum Gebrauch von Präpositionen vor Infinitiven: Warum heißt es z.B.: "Hva vil du ha å drikke" aber "Hva har du lyst til å spise"?
Könnte ich z.B. auch sagen: "Han planlegger til å lage en gresk spesialitet" oder muss es da heißen: "Han planlegger å lage en gresk spesialitet"? Und wenn - wie in meinem Sprachkurs übersetzt - nur die letzte Übersetzung möglich ist, kann man irgendwie erklären, warum?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

15.12.10 11:43
Hei,
das "til" ist hier ein fester Bestandteil von "ha lyst til¨å gjøre noe".
Nach planlegge kommt hingegen ein normaler Infinitiv ohne "til".

Es hängt also vom Zusammenhang ab, vor alle vom Wort vor dem Infinitiv.
Einige andere Formulierungen, die "til å" benötigen:

"glede seg til å"
"ha tid til å"
"grue seg til å"

15.12.10 11:47, Nohab643 no
Hva har du lyst til å spise?
Til hört hier lyst zu. Å ha lyst til noe.
Es heisst nicht å planlegge til noe.

15.12.10 11:53
Das war mal wirklich eine harte Nuß !
Wahrscheinlich keine Regel und wahrscheinlich auch nicht durch feste Ausdrücke
zu erklären, wenn nicht " ha å drikke " , " ha å spise " als solche zu betrachten sind.
Man kann nicht sagen : " hva vil du ha å gjøresifortelle/mene " usw.
Synonyme gibt es mit Hauptworten : " Hva vil du ha til drikke ?" "
" Har du lyst på noe å spise. " " Hva har du lyst på ? " ( Schweinsohr oder Waffel )
Han har planer om å lage en gresk spesialitet.
Hierzu kommen wohl noch mehrere Kommentare.

Oddy

15.12.10 00:23
Stikkord: ha det så godt, sehen wo man bleibt
Hallo, "...und er kann (dann) sehen, wo er bleibt" auf Norwegisch? Vielen lieben Dank! :)

15.12.10 02:51, Mestermann no
Eine direkte Übersetzung gibt es wohl nicht; es kommt also darauf an, was du ausdrücken willst. Hier zwei
Möglichkeiten:
1. (ein bisschen herablassend, schadenfroh): ...og så han ha det så godt!
2. (mehr feststellend): ...og så kan han jo se hva som skjer/hva det fører til.

14.12.10 20:16
vi takker ja til....

14.12.10 20:18
was bedeutet das genau, kann mir einer helfen?
zur kurzen info, ich habe jemanden etwas angeboten und als antwort kam:
Hei! vi takker ja til .......

14.12.10 20:52, Geissler de
Wir nehmen ... dankend an.

14.12.10 19:38
Hei, ich möchte in ein kleines Weihnachtspäckchen natürlich auch einige Zeilen schreiben, der Text:

Hallo K og Ø,
die Bilder sind ein Geschenk für Euch. Auf der CD ist ein virtueller Rundgang durch das Haus und über den Hof. Startet die Datei "START Panorama.html", zum drehen der Panoramabilder müßt Ihr klicken und ziehen. Links oben ist ein kleiner Plan mit weiteren Links. Beim bearbeiten der Fotos erlebten wir die schönen Momente noch einmal.
Fröhlich Weih ...

Mein Versuch:
Hei K og Ø,
bildene er en gave til dere. På CDen er en virtuelle tur gjennom huset og over gårdstunet. Start datafilen "START Panorama.html", for å rotere panoramabildene må dere klikk og drå. Øverst - venstre er en liten plan med flere lenker.
Ved bearbeidelsen fotoer .....
God jul og godt nytt år.

Den letzten Satz bekomme ich nicht zusammen, ich wäre dankbar für Eure Hilfe bei der Korrektur/Übersetzung und wünsche auch Euch allen: God jul og godt nytt år.

Hilsen FZG

14.12.10 22:30
Sehr gut. Hier ein paar Verbesserungen und die Übersetzung des letzten Satzes:

Hei K og Ø,
disse bildene er en gave til dere. CD- en inneholder en virtuell tur gjennom huset og over gårdstunet. Åpne filen "START Panorama.html". For å rotere panoramabildene må dere klikke på dem dra i dem med musepekeren. Øverst til venstre står en liten oversikt med ytterligere lenker.
Da vi redigerte bildene ble alle de hyggelige minnene levende for oss igjen.
God jul og godt nytt år.

Lemmi

15.12.10 22:59
Danke Lemmi,

ich habe noch etwas über "redigere" gegrübelt, aber das geht so weg.

FZG

14.12.10 17:18
Sorry - ikke Klemmeschelle, men Klemmschelle (uten "e")

14.12.10 17:18
Hallo,
kan noen hjelpe meg med disse tekniske termer (bilteknisk)?

- Schelle
- Doppelschelle
- Klemmeschelle

Jeg fant "bjelle" som oversettelsesforslag i Heinzelnisse-ordboken, men det passer ikke her.

14.12.10 22:33
Schelle >> bøyle, holdering, auch rørklammer

Doppelschelle und Klemmschelle kennt Prestesæter leider nicht. Vielleicht finde ich es noch heraus.

Lemmi

15.12.10 09:11
Klemmschelle : Slangeklemme ( cable damp )
Oddy

16.12.10 16:27
Danke! Prestesæther kennt viele Begriffe leider nicht. Welche anderen Wörterbücher benutzt ihr für technisches Deutsch/Norwegisch?

14.12.10 15:43
Hei,
Bestimmung von Methylmalonsäure på norsk. TAKK

14.12.10 19:22
Måling av metylmalonsyre

14.12.10 14:17
Stikkord: seiner Zeit voraus
Guten Tag, wie sagt man denn "...seiner Zeit voraus"?

Hilsen
Martin

14.12.10 14:20
Forut for sin tid.
Oddy

14.12.10 14:22
Hui, kvor fort du er - tusen takk skal du ha

14.12.10 13:46
Stikkord: Å ha beina på bakken/ Å sette foten ned/ Å ta fot i bakken
"Å ta fot lit mer i bakken." Was bedeutet das? Kann man das frei übersetzen, mit "Einen Fuss in die Tür bekommen"?

Danke für Hilfe,
Timm

14.12.10 13:52
Wo in aller Welt hast du diesen Satz gesehen ?!
Oddy

14.12.10 16:05
:-) Muss ich mich jetzt outen, dass ich nicht immer nachfrage, wenn ich etwas nicht verstehe. :-) Das habe ich mündlich verstanden und der Kontext war, dass wir bei Problemen anscheinend den Fuss auf den Boden stellen sollen und Probleme beseiten. Mein Chef kommt aus der Ecke Kristiansand, falls das hilft. ;-)

14.12.10 16:18
Hier ein paar Ausdrücke:
Å ha beina på bakken ( realistich sein, keine Träumereien ! )
Å sette foten ned. ( nix mehr davon akzeptieren, jetzt langt's ! )

Oddy

14.12.10 16:21
Senke farten / Stoppe opp litt - for å (kunne) tenke seg noe mer om.
(Når man løper, har man ikke alltid en fot i bakken.)

Akel (N)

14.12.10 16:32
Super! Nun habe ich gleich Redewendungen, die mir merken werde.

Herzlichen Dank, Oddy und Akel!
Timm

14.12.10 13:27
vinterforhold

kann jemand ein gutes Wörterbuch empfehlen, bin mit meinem nicht glücklich,
fehlen so Dinge wie forhold, vinterforhold,åsomrade, skogholt - sollten doch eigentlich
gängige Worte sein- sind aus meinem Lehrbuch - und oh Schreck, nicht in der
Vokabelliste. steh manchmal davor wie der Ochs vorm Berg wenn solche Dinge auftauchen, da ich auf dem Dorf wohne und ein norskkurs in weiter Ferne liegt, d. h. niemanden fragen kann, ausser Euch.
Tusen takk. Bi

14.12.10 14:37
Wörterbuch: http://www.heinzelnisse.info/no/dict

Daran denken, dass Norwegisch wie Deutsch zusammengesetzte Substantive bildet. Es sollte nicht schwer sein, in vinterforhold die Wörter vinter und forhold zu erkennen und sich den Sinn damit zu erschließen, auch wenn das zusammengesetzte Wort nicht im Wörterbuch steht.

Ähnlich: ås:område; skog:holt (na gut, holt (Holz, Gehölz) steht vielleicht nicht in so vielen Wörterbücher)

14.12.10 14:41
Hei,
"forhold" sollte natürlich in jedem Wörterbuch drinstehen. Vielleicht auch skogholt
(Gehölz, Wäldchen).
Schwieriger ist es bei zusammengesetzten Wörtern wie vinterforhold und åsområdet. Es gibt
wohl kein Wörterbuch in der Welt, dass alle zusammengesetzten norwegischen (oder
deutschen) Wörter enthält. Da gibt es einfach zu viele Möglichkeiten.

Mit "vinterforhold" sind meist "(Straßen-)Verhältnisse im Winter" gemeint.

Ein gutes Wörterbuch ist jedenfalls "Stor Norsk-tysk ordbok" von Tom Hustad
(Universitetsforlaget).

14.12.10 16:16, Bi
danke an Euch alle. Bi

14.12.10 11:01
Hei, wie frage ich,
ist der Schrank Lebensmittelecht?
Takk

14.12.10 13:57
Er skapet egnet til oppbevaring av mat ?
( lukt- og smaksnøytralt o.l. )
Trur eg.
Oddy

14.12.10 10:14
Stikkord: silkesprede, trede, træde
Hei! Jeg trenger litt hjelp med et gammelt norsk ord. Kjenner dere til ordet silkespred(e)? Det er fra Kristin Lavransdatter og er kanskje forbundet med brudestasen til Kristin. Fru Åshild la Kristins hender på silkespredet og tok i hennes skinnende hår osv.
Det er et ord til som jeg ikke finner. Treder i pluralis, altså en trede, eller en tred: fra alle stubbåkrer og treder hørtes bjelleklunk.

Tusen takk og ha en bra dag!

Eva

14.12.10 12:16, Mestermann no
Et silkesprede er nok et praktplagg, et sjal eller en duk, laget av silke.
Et trede, el. et træde er et inngjerdet jordstykke, en inngjerding for fe.

14.12.10 12:35
Kanskje silkepledd.( som kan " spres " - brettes utover, f.eks. fanget )
Oddy

13.12.10 21:15
Stikkord: takk for ...
Hei!
Die Zeit der Weihnachtspost ist angebrochen und ich möchte Bekannten schreiben, bei denen ich im Sommer einen Nachmittag war um etwas abzuholen (es sind die Eltern eines Bekannten, wo ich auch früher schon öfter war). Ich kenne sie also recht gut, aber möchte trotzdem höflich, naja mich halt schön ausdrücken.

Kann ich soetwas wie "takk for i sommer" schreiben? Aber es war ja nur ein Nachmittag. Oder fällt euch ein anderes "takk for ..." ein, oder soll ich es ganz weglassen? Oder halt nur "takk for sist"? (oder würde ich das nur sagen, wenn ich sie das nächste Mal persönlich sehe?)

Die ganze "takk"-Bandbreite ist doch gewaltig und für mich immer noch nicht ganz durchschaubar. Es sagt einem ja auch nie jemand, wenn man es falsch macht:)

Maria (D)

13.12.10 21:24, Staslin no
"Takk for i sommer" und "Takk for sist" passen beide gut, finde ich. :-)

13.12.10 21:56
na dann ist's ja gut:) Danke!
Maria

13.12.10 19:26
Stikkord: Höhen
Kjenner noen til begrepet "Der Höhen Flug" ???

Når brukes det og hvilken betydning har det?

Takk!

13.12.10 19:37
Hvis det er riktig skrevet (særskrivning, store forbokstaver), er det et uttrykk som bruker en spesiell ordrekkefølge med genitiv (men vi åpner ikke denne diskusjonen her ...). Denne konstruksjonen brukes neppe i dagligtalen eller moderne litteratur, men kan forekomme i (eldre) poesi.

Ellers tipper jeg at det er "der Höhenflug".

13.12.10 19:43
Mye mulig du skriver det riktig.Jeg har bare hørt det,ikke sett hvordan det skrives.

Hva betyder "der Höhenflug" da?

13.12.10 20:15
Höhenflug: i konkret betydning er det å fly i stor høyde. Men oftest blir det brukt i overført betydning og betyr at noen/noe har stor suksess over en viss tid. Når f.eks. Oslo børs klatrer til store høyder (verdier) og fortsetter med det i en viss tid, kan man betegne denne utviklingen som Höhenflug. Det samme gjelder f.eks. for et framgangsrikt fotballag.

13.12.10 20:21
Tusen hjertelig takk.

Det svaret var virkelig til hjelp.

13.12.10 18:28
Hei,
Gutschein für Max - heißt das tilgodelapp til Max
und Gutschein für eine Reise - tilgodelapp for en tur?
Danke

13.12.10 19:24
ich wuerde gavekort benutzen - gavekort til Max

13.12.10 19:32
Danke, aber ich war vor allem an den Präpositionen interessiert Gutschein FÜR jemanden ÜBER etwas.

13.12.10 21:26, Staslin no
Gavekort til Max på en tur.

14.12.10 11:42
Vielen Dank, das wollte ich wissen.

13.12.10 16:09
hallo, was heisst "betreiber" auf norsk (im sinne eines restaurantbetreibers)
takk!

13.12.10 16:23
Driver ( av en virksomhet ).
Han er driver av restauranten. ( normalerweise nicht Besitzer der Lokale usw. )
Wenn es um einen Restaurant geht wird auch " restauratør " verwendet.

Oddy

13.12.10 11:54
Stikkord: geschweige
Hallo im Forum; wie übersetze ich "geschweige" ins Norwegische?? Habt ihr Vorschläge?
Danke
Kate

13.12.10 12:04
Hier wäre der ganze Satz hilfreich (andere nennen das Kontext), zumal das Wort fast ausschließlich mit nachfolgendem "denn" gebraucht wird. Möglichkeiten: langt mindre; for ikke å snakke om.

13.12.10 12:15
Als Adverb : Langt mindre ( Jeg kunne ikke gå, langt mindre løpe )
Als Konjunktion : Bortsett fra ( Det var bare tyskere tilstede bortsatt fra én normann,
som satt for seg selv bortgjemt i et hjørne av rommet )

Oddy

13.12.10 12:17
takk - langt mindre - das hört sich ganz richtig an!! God JUL!

13.12.10 11:37
Stikkord: går det an å
Går det an å ... ?
Ist es möglich, dass ...?

takk og hilsen! :)

13.12.10 13:42
Wenigstens zwei Bedeutungen :
1) Ist es möglich.... (technisch/praktisch möglich-durchführbar )
2) gebührendpassend, kanndarf man ... )
Går det an å tiltale en dame på denne måten ? Darf man eine Dame so anreden ?

Oddy

13.12.10 15:25
tusen takk for svaret! :)

13.12.10 08:50
Stikkord: beklage
God morgen, wie sagt man denn auf Norwegisch am besten "bedauern". Undzwar weder im Sinne von bereuen(angre på) noch im Sinne von "leid tun" (være lei). Eher wie in z.B. "Ich bedauere diesen Verlust", oder so. Also weder bereuen noch leid tun, sondern schlicht und ergreifend bedauern. Beklage? Habt ihr noch andere Vorschläge?

13.12.10 08:54
Beklage er midt i blinken !

13.12.10 09:39
Habe einmal folgende Formulierung von einer Versicherung erhalten:

Vi beklager å måtte innrømme ...

Smart :-)

12.12.10 19:59
Kennt einer von euch die norwegischen Übersetzungen der Abkürzungen SL und HV in folgenden Begriffen aus der Technik

SL - Verbindung
HV - Schraube

13.12.10 14:24
Da müsste man erst mal wissen was das auf deutch heisst.

13.12.10 20:34
Danke! Gute Idee.

13.12.10 21:54
Heißt anscheinend "Scher-Lochleibungsverbindung".

Und: "Hochfest vorgespannt".
Wenn man nach der entsprechenden EN-Norm googelt, findet man:

Sechskant-HV-Schraube für Stahlbaukonstruktionen
"Høyfaste skrueforbindelser for forspenning til konstruksjonsformål"

12.12.10 14:00
Hallo, vielleich kann mir jemand helfen: was bedeutet -Skrånende tomt uten byggeklausul. Energimerking: Tomten er ubebygd. Ist damit gemeint dass man kein Haus bauen kann, oder? Vielel Dank im Voraus.

12.12.10 15:45
Byggeklausul kan isolert sett potensielt innebære to forskjellige ting.

1. At det påhviler en bestemmelse om å måtte bygge på tomten (eventuelt innen en viss tid) - for å sikre en helhetlig utvikling av et felt.

2. At det påhviler begrensninger i hva slags bebyggelse - om overhode noen - som kan reises på tomten. Dette kan dreie seg om størrelse på grunnflate, høyde, antall etasjer, taktype, bygningstype (enebolig eller noe annet) osv.

En byggeklausul vil som oftest springe ut av bestemmelser som er avtalt med en tidligere eier og vil ikke kunne endres annet enn ved avtale med denne. Ved siden av denne typen klausuler, kan det også være fastsatt offentlig reguleringsbestemmelser som gir begrensninger i om og hva som kan bygges. (Slike offentlige reguleringsbestemmelser kan derimot bli endret på et senere tidspunkt ved nye politiske vedtak.)

At tomten er ubebygd betyr at det ikke står noe hus på den. (Og sett i sammenheng med den første setningen, vil det være mest sannsynlig at byggeklausul her betyr at det ikke er noen (privatrettslige) begrensninger i hva slags bebyggelse som kan oppføres.)

Akel (N)

PS. Er det forøvrig bare meg som opplever stadig problemer med å lagre/previsning?

12.12.10 18:16
Also ich habe nie Probleme mit Voransicht/Abschicken. (Browser:Chrome)

11.12.10 19:38
Stikkord: bare bare
was bedeutet: ikke bare bare men men?

12.12.10 13:35
"Ikke bare bare" = "Nicht ganz ohne"

"Men men" bedeutet meiner meinung nach das Gleiche wie: "aber, wir werden sehen".

Mvh (N)

12.12.10 16:36
War das nicht so ein für seine wirren und erheiternden Sprüche bekannter berühmt-berüchtigter Rennfahrer, der das gesagt hat? Mir ist gerade der Name entfallen.

12.12.10 17:55, Cillit de
Ich möchte meinen "det er ikke bare bare" bedeutet "es ist nicht ganz so einfach"
mvh

12.12.10 19:48, Geissler de
Petter Solberg hat ihn nicht erfunden, aber wörtlich ins Englische übersetzt: It's not only
only.

14.12.10 22:36
Only and only, Miss Bloom : = )

Lemmi

15.12.10 08:29, Geissler de
:-D

11.12.10 18:57
Stikkord: Bundeslade, Paktens ark
Tacho .
Bundeslade ? (AT)
mfh , Reiner

11.12.10 19:04
Hei,
solche Sachen weiß Wikipedia: "Paktens ark", http://no.wikipedia.org/wiki/Paktens_ark

11.12.10 15:50
Hallo: bedeutet kosebamse ein Kuscheltier? Vielen Dank

11.12.10 16:22, Mestermann no
Es ist ein Kuscheltier, und zwar: Ein Teddybär.

11.12.10 15:03
Hallo, kann mir jemand bei folgendem Satz helfen: "Henning elsker å drive på med sport. Han ville ikke kunne leve uten sportsaktiviteter"? Was bedeutet die Formulierung "å drive på med sport" - sicher irgendetwas in der Richtung, dass er es liebt Sport zu treiben, aber wie übersetze ich das genua. Der zweite Satz heißt sicher: "Er könnte nicht ohne sportliche Aktivitäten leben" Aber warum heißt es "Han ville ikke kunne leve" und nicht "Han kunne ikke leve". Den Konjunktiv gibt man doch mit der Vergangenheitsform wieder, oder?
Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

11.12.10 18:07
Du hast das richtig verstanden. Elske å drive med sport - es lieben, Sport zu treiben (på ist überflüssig).

Ville ist auch Vergangenheitsform (Präteritum). Han ville ikke kunne leve uten - er würde nicht ohne leben können.

11.12.10 14:52
100 % vanntett

11.12.10 15:46
vanntett steht im Wörterbuch :-)

11.12.10 11:20
Stikkord: giddalaus
*"giddalaus" ? Takk!

11.12.10 11:31
Das gleiche wie "giddeløs": schlapp, intiativlos, träge, tatenlos

12.12.10 01:15
kann man das mit Depressiv gleichsetzen

nicht der Fragesteller!

12.12.10 01:46
Ich glaube nicht. Man kann jedenfalls vorübergehend sehr antriebslos und schlapp sein und sich gleichzeitig toll fühlen ;-)

Wenn man allerdings langfristig ständig nur "giddalaus" ist, ist Depression ein naheliegender Verdacht.

10.12.10 17:50
Hei, kan noen forklare hvor mange er innpå det annet hundrede mennesker? Tusen takk!

10.12.10 20:00
Dette spørsmålet forstår jeg ikke helt. Kan du formulere det annerledes?

10.12.10 22:59, Mestermann no
Det høres ut som en litt arkaisk måte å si "innpå to hundre mennesker", dvs. "nærmere to hundre mennesker" på.

Vgl: Innpå fire timer = nesten fire timer, nærmere fire timer.

I dette tilfelle er to hundre substantivert som "det annet hundrede", (das zweite Hundert) hvilket enten tyder på en
gammel tekst, eller på en bevisst arkaiserende, gammelmodig form. Er det Sigrid Undset igjen? :-)

11.12.10 13:24
Ja, tusen takk, Mestermann:)

10.12.10 16:44
Hallo,

wie heißt eigentlich "Tauchschaft" auf Norwegisch?

10.12.10 17:04
vlt. dykkerlag

10.12.10 19:18, Geissler de
Gib's zu, du hast keine Ahnung, was ein Tauchschaft ist, stimmt's?
Aber Übersetzungsvorschläge liefern.

10.12.10 19:30, Mestermann no
@ 17:04: Det er lov å ta feil, men det blir litt dumt hvis man bare gjetter blindt. Da er det bedre ikke å svare, ellers
forvirrer du bare.

10.12.10 21:36
Neida Geissler og Mestermann, dykkerlag er en bra oversettelse for "einE Tauchschaft". Gebt zu, dass ihr nicht darauf gekommen seid. Hat Norwegisch etwas besseres zu bieten als "diving shaft"?

10.12.10 22:23, Mestermann no
Et dykkerlag er et lag, altså et mannskap, av dykkere eller froskemenn.
Tauchschaft er en mekanisk innretning.

10.12.10 22:38, Mestermann no
Det er et bevegelig skaft eller en kupling av et eller annet slag, men det er vanskelig å angi mer presist uten å kjenne
bruken. Jeg finner også ett, muligens feilaktig oversatt eksempel på at det skal bety dykkerkammer, men ellers bare
forskjellige skaft, akslinger, stenger.

Men én ting er sikkert: Dykkerlag betyr det ikke.

10.12.10 22:55
Nei, dykkerlag betyr det sannsynligvis ikke med mindre noen bruker "eine Tauchschaft" i analogi til f.eks. Seilschaft (klatrelag), Mannschaft, Bruderschaft o.l. Men slikt bruk lar seg ikke påvise med Google. Forresten, Schaft og Schacht er egentlig det samme ordet, og den "feilaktige" oversettelsen som Mestermann viser til, kan muligens begrunnes med det (Tauchschaft istedenfor Tauchschacht).

10.12.10 23:06, Mestermann no
"Dykkerlag" på tysk, analogt til Bruderschaft, er Taucherschaft. Det finnes det mange eksempler på på Google. Men
ordet det er blitt spurt om, er Tauchschaft.

Diving shaft kan forresten på engelsk også bety forskjellige ting, både en dykkersjakt (i betydningen dykkerkammer) og
forskjellige former for bevegelige skaft eller stenger som deler av en mekanisk innretning. Men heller ikke fra engelsk
lar det seg oversette til dykkerlag.

10.12.10 23:29, Geissler de
Jeg fant forresten det engelske ordet "dip rod"; er det muligens det som var ment?

10.12.10 23:30
zu 17:04 / 19:18
Warum nicht wild raten, wenn kein Zusammenhang gegeben ist? Sonst meckert doch auch jeder wegen dem fehlenden Kontext!

10.12.10 23:37, Mestermann no
@Geissler, det kan godt tenkes. Kanskje noen med teknisk utdannelse kan gi oss den norske ekvivalenten?

@ 23:30: Sant nok, men før man sutrer over det, forsøker man et lite googlesøk og en kikk i ordbøkene og tenker seg
om. Hvis man ikke finner utav det, er det bedre at man ikke svarer enn at man gjetter. Man bør i tilfelle si tydelig ifra
om at det er ren gjetning. Men jeg er enig i at her trengs det mer sammenheng.

11.12.10 11:01
In die Tiefen und Untiefen der sprachlichen Fantasie zu tauchen ist manchmal ganz erhellend!

13.12.10 07:51
Ja, 11.12.10 11:01, da hast Du Recht! Dann würde 10.12.10 23:30 auch den deutschen Genitiv nicht so sträflich vernachlässigen: "Sonst meckert doch auch jeder wegen des fehlenden Kontextes!
"Der Dativ ist dem Genitiv sein Tod!"

Hilsen Iris

10.12.10 15:13
Stikkord: på rams
Er det riktig at "på rams" betyr "auswendig"?

10.12.10 15:46
Ja, det stemmer.
kunne noe på rams: kunne noe slik at en kan ramse det opp utenat (Bokmålsordbok)

10.12.10 16:37
Tusen hjertelig takk for svaret!

10.12.10 16:44
utenatt

10.12.10 17:05
utenat (ein t)

10.12.10 13:38, scotty8
Stikkord: dørvakt, Pförtner, portner
Hei,
ist der Pförtner / Wache eines Firmengeländes
ein portner, dørvakt oder målmann auf norwegisch?

Mange takk på forhand

10.12.10 13:46
Keines. Einfach vakt oder vaktmann.
Ein portner arbeitet in einem Stadthaus oder privaten Landhaus, dørvakt in einem Lokal, und ein målmann ist
ein Torwarte!

11.12.10 22:18
Zum portner gehört die portnerkone, zudem gibt es auch die portkone, aber die wird von der portnerkone nicht gern gesehen, vom portner möglicherweise schon eher.

Lemmi

14.12.10 08:54
Das Schlagwort einer portkone:
" Det er fort gjort i en port. "

Oddy

10.12.10 12:37
Stikkord: målegrannsemd, slingringsmonn
Hallo,
kann mir jemand die Worte "målegrannsemd" und "slingringsmonn" genau übersetzen?
Ich weiss in etwa was es sein soll (Matheunterricht), wüsste aber dennoch gern die deutschen
(Fach-)Wörter dafür.
Danke im Vorraus und Grüsse,
Jenny

10.12.10 13:04
Hei!

grannsemd ist Nynorsk für Genauigkeit, nøyaktighet
Also: Messgenauigkeit

10.12.10 16:57
Jetzt müssen wir nur noch slingringsmonn herausfinden.
Es geht in Richtung "Spielraum", aber ist das schon der exakte Fachbegriff??

10.12.10 11:52
Stikkord: innbyttebil
Hallo was ist ein
innbyttebil ??
Danke

10.12.10 12:24, Mestermann no
Versuch mal, "innbytte" im Heinzelnisse Wörterbuch nachzuschlagen; dann wird Dir der Zusammenhang wahrscheinlich
klarer.

10.12.10 08:48
Stikkord: Genitiv
Hallo, kann mir jemand erklären, warum "in einem Café" "paa en kafé", aber "im Speisesaal" "i spisesalen" heißt?
Und warum heißt "im Speisesaal des Hotels" "i spisesalen til hotellet" und nicht "av hotellet"? Ich dachte bei Genitivumschreibungen verwendet man "av".

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

10.12.10 09:08
"I spisesalen til hotellet" er genitiv form, (= "i hotellets spisesal"). Man bruker ikke "av" for å markere genitiv, men altså "til". Forøvrig snakker vi om "i spisesalen på hotellet" for å angi lokalet.)

Og ellers er det ikke noen spesiell logik som ligger bak preposisjoner (på noe språk). Det bare heter å gå/sitte på kafé.

Akel (N)

10.12.10 14:33
Man bruker ikke "av" for å markere genitiv, men altså "til"

Er det riktig? Genitiv uttrykker eiendomsforhold eller samhørighet. I dokpro, under "av" (7), står disse eksemplene:

7 brukt i uttrykk for samhørighetsforhold: eieren av garden / enden av bordet

Her må vi nok finne en annen forklaring enn den gitt av Akel.

10.12.10 14:53
Ikke alltid "av".

10.12.10 19:24, Mestermann no
Akels Erklärung ist richtig, denn "til" ist die Genitivspräposition auf Norwegisch. Nur durch "til" wird ein "richtiges"
Genitiv gebildet: "Onkelen til Petter" = "Petters onkel". (Vgl. auch til vanns, til lands, til sjøs usw.).

"Jeg er (en) onkel av Petter" heisst natürlich auch, dass ich Petters Onkel bin, genauer: (Ein) Onkel von Petter. Ich
kann aber nicht sagen: "Jeg er onkelen av Petter", denn das macht keinen Sinn. Da muss ich "Jeg er onkelen til Petter"
sagen. Dasselbe gilt für alle, familiäre, persönliche Verbindungen: Søster av, bror av, far av usw. Hier wird deutlich,
dass nur "til" Genitiv bildet, während "av" nur "samhørighet" audrückt.

"Eieren av hotellet", der Besitzer vom Hotel, ist also nicht ganz bedeutungsgleich mit "eier til hotellet", Besitzer des
Hotels, oft, aber nicht immer austauschbar. "'Hvem er du?' - 'Jeg er eieren av hotellet.' - 'Unnskyld?' - 'Jeg er eier til
hotellet, sier jeg. Det er jeg som er hotellets eier.' - 'Og du heter?' - 'Jeg heter Petter.' - 'Så dette er altså Petters
hotell?' - 'Ja, dette er mitt hotell, det er hotellet til Petter. Idiot.'"

Bei Gegenständen ist es weniger deutlich und die Präpositionen öfter austauschbar: Spisesalen til hotellet = hotellets
spisesal = spisesalen i hotellet = spisesalen på hotellet. (Aber also nie "spisesalen av hotellet".) Die Nuancen hier
sind sehr fein, und es ist schwierig genau und einfach zu sagen, wann man die eine oder andere Form wählt, um die
Beziehungen genauer zu präzisieren. Oft wird man die eine oder andere Form nur der Variation oder Stilistik wegen
wählen.

10.12.10 20:01
At "til" engang styrte genitiv (til vanns, til sjøs osv.), har vel lite med dagens språkbruk å gjøre (det er bare faste vendinger som ble reddet fra kasussystemets forfall). Det nytter heller ikke å oversette "av" til tysk "von" og bruke det som begrunnelse - Besitzer vom Hotel er ikke helt bra tysk, og Besitzer des Hotels er å foretrekke uansett om det på norsk var "eieren av hotellet" eller "eieren til hotellet". Og hvis man googler etter akkurat disse eksemplene, får man en liten overraskelse:

"eieren av hotellet" --- Google svarer: Omtrent 13 100 resultater
"eieren til hotellet" --- Goggle svarer: Fant ingen resultater for "eieren til hotellet"

Så Mestermanns lille historie passer nok best hvis man bytter til og av. Ikke så rart når dokpro har "eieren av garden" som eksempel.

Alle diese Erklärungen führen nicht zu einem befriedigenden Ergebnis, Nuancen hin oder her. Vielleicht sollte man es einfach bei 14:53 belassen (man bruker ikke alltid av for å markere genitiv) und bei Mestermanns letztem Abschnitt.

10.12.10 20:26, Mestermann no
Jeg vil nok hevde at til fremdeles, også grammatisk sett, er genitivspreposisjonen på norsk, fordi den uttrykker det
direkte, konkrete eiendomsforhold: "Huset til Hans". Man kan ikke si "huset av Hans".

En annen sak er selvsagt at man i praktisk språkbruk gjerne uttrykker tilhørighet med "av", og sikkert sier man oftere
"eieren av noe" enn "eieren til noe", ("eier til hotellet" var et nokså sært eksempel) men legg merke til at "til" gjerne
brukes når det er viktig å presisere eiendomsforholdet: "Man må først fastslå hvem som er eier til hunden". "Den som
innehar tollkortet er juridisk eier til bilen".

Jeg er klar over at "Besitzer vom Hotel" ikke er "helt bra tysk", men noen bedre måte å direkte oversette "eier av
hotellet" på, finner jeg dessverre ikke. :-) Ikke for eksempelets skyld. Men i praksis ville jeg jo oversatt det med
"Besitzer des Hotels".

11.12.10 23:12
Om det ikke lenger er tale om en genitivs kasus som styrer særskilte ordformer/endinger ("fjellom"), så er da så vidt jeg vet genitiv et generelt begrep for grammatikalske uttrykk for å markere eierskap. "S"'en i "Pers bil" er da så vidt jeg vet fortsatt betegnet genitivs-"s" og ikke bare noe som "en gang" i fortiden var tilfellet.

"Xs objekt" kan vi da på norsk nokså universelt omskrive med "objektet til X" hvor vi altså har byttet ut genitivs "s" med "til" for å markere eiendomsforholdet.

"Eieren av" er jo nokså spesielt å komme trekkende med i denne forbindelse fordi ordet "eieren" i seg selv gir uttrykk for et eierskap som vi ellers bruker genitivs-uttrykkene for å markere. "Pers Hotell" uttrykker at Per eier hotellet. "Hotellets eier", eller omskrevet til "Eieren til hotellet", ville i utgangspunktet på sett og vis kunne uttrykke at hotellet har et eierforhold til eieren ("Hotellets Per") - mens det egentlig er omvendt. At man har tatt i bruk en annen preposisjon enn "til" i forbindelse med "eieren" for å omgå denne litt ukurante ordstillingen hvor eierskapet uansett markeres, er vel ikke så merkelig, (selv om vi uansett har beholdt "hotellets eier").

Akel (N)

12.12.10 10:24
Alt vel og bra, men det du sier innledningsvis (genitiv er et generelt begrep for grammatikalske uttrykk for å markere eierskap), er ikke riktig. I Wikipedia står denne begrepsforklaringen:

Genitiv er en kasus som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et substantiv i genitiv og et annet substantiv.

Spørsmålet og diskusjonen her dreier seg imidlertid om omskrivning av uttrykk med genitiv ved hjelp av preposisjon. Der står "til" sterkt, men er ikke enerådende. Dessuten styrer "til" ikke lenger genitiv - det er jo nettopp slik at genitiv som kasus ikke forekommer i slike omskrevne uttrykk.

til, som genitiverstatning, uttrykker tilhørighet: mannens bil --> bilen til mannen
av uttrykker partitiv genitiv, en del av en helhet: byens utkant --> utkanten av byen
av uttrykker også objektiv genitiv: oppdagelsen av radioaktivitet (die Entdeckung der Radioaktivitet); renoveringen av slottet (die Renovierung des Schlosses).
stedsangivelse, som på tysk kan uttrykkes med genitiv, blir uttrykt med forskjellige preposisjoner: die Decke des Zimmers ist weiß --> taket i rommet er hvit; fargen himmelen (die Farbe des Himmels).

Om man bruker til eller av kommer noen ganger an på øynene som ser. Siden hotellets spisesal er en del av hotellet, skulle man jo forvente en omskrivning av partitiv genitiv med "av" (spisesalen av hotellet), men det er det ingen som sier. Mestermann brukte "eieren til hotellet" som forståelig form, men det er det ingen som skriver (ifølge Google).

Vi har godt av litt fleksibilitet - uten å prøve å tolke betydningsnyanser inn i det hele.

Wowi

12.12.10 15:47
Beklager, men vi kan nok ikke uten videre legge det Wikipedia-sitatet fullt ut til grunn som noen "fasit" i denne sammenhengen. Man får først bli enig om vi i det hele tatt snakker om kasus, som noen i tråden her ovenfor indikerer vi ikke forholder oss til i norsk språk, når vi taler om eieformer og genitiv - og de kan jo støtte seg til en annen Wikipedia-forklaring: "Alle språk markerer kasus på en eller annen måte, men det er bare vanlig å si at et språk har kasus når dette er markert i morfologien til språkets nomen - det vil si når de endrer form for å markere sin kasus - og ikke ellers." (om "Kasus"), og tilsvarende på engelsk "Usually a language is said to "have cases" only if nouns change their form (decline) to reflect their case in this way.", (Engelsk Wikipedia om "Grammatical case").

Så ut fra den definisjonen er det altså ikke nødvendigvis på norsk noen genitiv kasus som kommer inn her. Og da er det jo spørsmål om hva vi snakker om når vi i daglig tale snakker om "genitiv" i norsk språk.

Gjennom hele vår skolegang i norsk skoleverk med norsk dagligtale har begrepet genitiv blitt brukt uten noen spesiell referanse til kasussystemet - men mere allment relatert til flere ulike former for eieruttrykk som den morfende genitivs-"s", men også for (eiendoms)pronomener og substituerende preposisjonsbruk.
(Og så kan man ut fra det ovenstående diskutere om det er helt stringent å gjøre det, men det er nå en gang slik det har blitt brukt. Jeg er også klar over at rent grammatikalsk-faglig har en del av disse betegnelsene blitt endret i senere år, men jeg våger påstanden at dette i liten grad har satt sitt preg på dagligspråket og hva storparten av befolkningen forbinder med bl.a. "genitiv" - i den grad de har noe forhold til det i hele tatt.)

Jeg vurderte opprinnelig om jeg skulle ta med "vanligvis ikke", "normalt" eller lignende i forbindelse med angivelse av preposisjon da jeg responderte på OP. Men spørsmålet var ikke "om omskrivning av uttrykk med genitiv ved hjelp av preposisjon" generelt, men konkret "Und warum heißt "im Speisesaal des Hotels" "i spisesalen til hotellet" und nicht "av hotellet"? Ich dachte bei Genitivumschreibungen verwendet man "av"."

Jeg unnlot det fordi jeg ikke ville forkludre budskapet om at når vi snakker om "tilhørighetsgenitiv" som OP hadde som utgangspunkt så er det "til" som er helt dominerende.

Skulle vi begynne å gå fullt inn i mulige avvik ut fra en kasus-betraktning, kan det kompliseres mer enn det som er gjengitt av 10:24.

Jeg innser imidlertid at en med tysk bakgrunn mer sannsynlig leser "genitiv" mer ut fra rendyrkete grammatikalske kasusbetraktninger slik vi finner det på tysk, enn slik det noe litt mindre rendyrket ofte blir brukt på norsk, og for å unngå å kaste bort den tiden som har gått med her burde jeg vel likevel ha presisert dette nærmere.

Akel (N)

09.12.10 22:51
Übersetze gerade eine Broschüre über Alkohol. Da gibt es ein schwieriges Wort, das ich im Wörterbuch nicht finde: "Das Zusammensein mit ihr (der alkoholsüchtigen Mutter) war ein Leben in ständiger Angst, Unsicherheit und Vernachlässigung." Wie übersetzt man "Vernachlässigung"?
Ich hab' geschrieben: "Å være sammen med henne innebar et liv som var preget av stadig redsel, usikkerhet og skjødesløshet." Oder passt "omsorgssvikt" besser?

Noch 'ne andere Frage. Wie heißt "Sucht" auf Norwegisch?
Tusen takk for hjelpen! :-)

09.12.10 23:08, Mestermann no
Omsorgssvikg/skjødesløshet = hier passt eigentlich beides, aber ich würde "omsorgssvikt" nehmen.

Sucht = avhengighet.
Aber: Drogensucht = narkomani (auch, seltener: narkotikaavhengighet)
Alkoholsucht = alkoholisme (auch, seltener: alkoholavhengighet)

10.12.10 05:53
Her i Wörterbuch i Heinzelnisse er "Vernachlässigung" oversatt med "forsømmelse".
Barn som har foreldre som ikke bryr seg om dem, blir ofte omtalt som "forsømte barn". Hvis man skulle brukt ordet i den setningen du refererer til, ville jeg nok sagt "preget av .... usikkerhet og mye forsømmelse", (evt. "... mange forsømelser").

Forøvig har vi det norske ordet "vanrøkt". "Å røkte" noe, er å passe på det. Forstavelsen "van-" betyr at det er for lite av noe. Så ordet kunne godt ha vært brukt i din setning "... usikkerhet og vanrøkt."

Akel (N)

10.12.10 05:55, Mestermann no
Akels Vorschlag, forsømmelse, ist sehr gut.

10.12.10 10:05
Tusen takk für die super Hilfe! :-)
Annette

10.12.10 20:32
Ich gebe trotzdem " omsorgssvikt " den Vorzug, da es sich hier um einen etablierten Ausdruck in Texten mit pädagogischer oder medizinischer Stoßrochtung handelt.

Lemmi

10.12.10 20:33
Stoßrochtung >> ...richtung

Lemmi

11.12.10 15:03
Ved siden av "vanrøkt" skulle jeg selvfølgelig også nevnt "vanskjøtsel", jf "vanskjøttede barn".

Akel (N)

11.12.10 22:20
Sollte man vielleicht Unsicherheit hier mit " mangel på trygghet" übersetzen ?

Lemmi

12.12.10 16:04
Lemmi, du har absolutt et poeng, men jeg ville i så fall sagt det enda enklere.

"Å være sammen med henne innebar et liv som var preget av stadig redsel, utrygghet og vanskjøtsel."

Man kan imidlertid diskutere om ikke redsel og utrygghet innholdsmessig gjenspeiler den samme problemstillingen. Usikkerhet kan knytte seg til noe annet også, nemlig uforutsigbarhet. Usikkerhet om når et måltid blir servert eller når du blir hentet i barnehagen, behøver ikke nødvendigvis medføre redsel/utrygghet om det kommer til å skje, bare praktisk usikkerhet med hensyn til når det vil skje - som kan være ille nok.

Akel (N)

09.12.10 22:42
å forholde seg til noe eller noen - was heisst das auf dt.?
Bin selber Deutsche, hab aber anscheinend etw. von meiner Muttersprache verlernt? Hilfe!
Gruesse, A

09.12.10 22:56
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?ordbok=bokmaal&s=n&...

http://heinzelnisse.info/dict?searchItem=forholde%20seg

nach Zshg. könnte etwas wie "ein Verhältnis zu etw. haben" aber passender sein...

09.12.10 23:11
ok, aber als Beispiel:
"Jeg orker ikke å forholde meg til det."
heisst nicht: "Ich schaffe es nicht, mich zu dem zu verhalten.".. wie sagt man es auf dt.?

oder:
"Hun kan ikke forholde seg til alle de menneskene."
doch nicht etwa: Sie kann nicht ein Verhältnis zu allen diesen Menschen haben."

10.12.10 00:00
Wie wäre es mit: Ich schaffe es nicht, ein gesundes Verhältnis dazu zu haben? Ich bin damit nicht im Reinen. Ich komme damit nicht klar.

Ebenso der zweite Satz.

10.12.10 19:34, Geissler de
Vielleicht "sich mit etwas befassen" oder "Stellung zu etwas beziehen".

10.12.10 23:08
Ich würde hier ggf. auch mit " etw. aushalten " , " etw. ertragen " übersetzen. Der Ausdruck " å forholde seg til noe " ist eine Gummiformulierung.

Lemmi

13.12.10 14:20
"Jeg orker ikke å forholde meg til det."
Hätte ich jetzt frei übersetzt:
"Ich schaffe es nicht mich entsprechend zu verhalten."

Enno (D)

09.12.10 21:46
Die Norweger sagen "klesbutikk"; warum gibt es keinen "klærbutikk"?

09.12.10 22:58, Mestermann no
Gute Frage. Klær ist Mehrzahl vom Neutrumswort klede also et klede, flere klær; vgl. übrigens et håndkle (urspr.
"håndklede"), flere håndklær; et lommetørkle, flere lommetørklær (od. lommetørkler); et forkle, flere forklær.

Klesbutikk (urspr. "kledesbutikk") benutzt sich also von der Einzahlsform.

So verhält es sich auch mit anderen Geschäften: Hatteforretning (nicht "hatterforretning), bilforretning (nicht
"bilerforretning"), jernvarehandel (nicht "jernvarerhandel"), sjokoladebutikk (nicht "sjokoladerbutikk"), usw.

10.12.10 00:44, Geissler de
Nicht viel anders als im Deutschen. Wir gehen auch nicht ins Hütegeschäft (außer vielleicht
einem Schäfer), zum Autoshändler, in den Kühestall, in die Bücherhandlung. Komposita folrgen
ihren eigenen Regeln.

10.12.10 01:11, Mestermann no
Eben, wollte ich auch erwähnen. "Klær" ist sonderbar, weil es eine Pluralform ist, die nur als Pluralform in der Bedeutung
"tøy", "plagg" existiert, und deshalb oft als eine Einzahlform empfunden wird.

10.12.10 09:24
Danke Mestermann. Dann habe ich die Wortbildung von "klesbutikk" kapiert.

Du schreibst : "Klær ist Mehrzahl vom Neutrumswort klede,.."
Dokpro hat aber bokmål: "klede", n2: et klede-kledet-kleder-kledene, und nynorsk:eit klede-kledet-klede-kleda. Wie erklärt man dann diese Pluralform "klær"? Ist die ursprünglich eine dänische Form?

10.12.10 12:23, Mestermann no
Es ist eine Zusammenschreibung von "klæder", also wie die Pluralform kleder geschrieben (und gesprochen) wurde.

Inzwischen bezeichnet die alleinstehende Form "et klede" mit der Pluralform "flere kleder" nicht mehr etwas zum
Anziehen, sondern ein Textilstück: "På maleriet ser man fruktene liggende på et klede." "Legg et klede over deigen
mens den hever". "Sil sausen gjennom et stykke osteklede" (mehrzahl "ostekleder"). "Kisten var svøpt i et likklede"
(mehrzahl likkleder").

Auf Schwedisch heissen "klær" "kläder", und wird auch /klä-der/ ausgesprochen, und auf Dänisch immer noch
"klæder" (wird aber etwa /klæ'r/ ausgesprochen, also etwa wie auf Norwegisch. Insofern hast Du also richtig
geraten.

09.12.10 21:11
Hallo,
sich vor Besuchen drücken, ist das å lyre seg unna besøk?
Danke

09.12.10 21:17
lure seg unna

Lemmi

10.12.10 10:06
Danke, lure seg unna fand ich im Wörterbuch, aber ich bin mir unsicher in der Kombuination mit Besuchen (also Plural von Besuch).

09.12.10 20:58
Hei,
wie nennt man auf Norwegisch jemanden, der ein Geschenk bekommen hat, also auf Deutsch der oder die Beschenkte? Gavemottaker klingt irgendwie nicht so toll.
Danke

09.12.10 21:22
personen som fikk gavene

Lemmi

09.12.10 22:19
Also nicht "den begavede" :-)

10.12.10 05:40
Gavemottakeren kan da i mange sammenhenger være helt OK - hvis man ikke bare ut fra konteksten kan nøye seg med mottakeren.

Akel (N)

09.12.10 20:50
Hei,
wie kann ich "aufstehen" substantivieren? (Für den Satz ...zeitiges Aufstehen inklusive.)
Danke

09.12.10 21:21
das Aufstehen = det å stå opp ( keine Substantivierung möglich )

Allerdings : Oppstandelsen = die Auferstehung

Lemmi

09.12.10 22:45
ca. "må være tidlig oppe"

Anke

09.12.10 23:03, Mestermann no
Nein, Anke, nicht "ca. må være tidlig oppe".

"Inklusive å stå opp i tide" od. "inklusive å stå opp tidlig" od. "inklusive å måtte stå opp i tide" wären mögliche
Übersetzungen.

10.12.10 10:07
Vielen Dank

09.12.10 19:44
Nu e d snart klart for shopping og champagne i Stockholm

09.12.10 20:05
Jasså?

09.12.10 21:21
God tur !

Lemmi

09.12.10 19:00
Hei, kan dere hjelpe meg?

Hva betyr "takk for sist" og "flatterende" på tysk?

09.12.10 20:06
siehe Heinzelnisse-Wörterbuch.

09.12.10 17:30
Stikkord: flesk og duppe
Hei,
wer kann mir sagen was "flesk og duppe" bedeutet? Muß etwas zu essen sein, Speck und.....?
Danke, Susanne

09.12.10 20:50
Hustad übersetzt duppe mit Tunke, Soße. Im dokpro wird duppe wie folgt beschrieben : duppe duppa el. -n mest dial: saus, melk, el. særlig fett, til å dyppe matbiter i.
Die dokpro - Erläuterung kommt der Wahrheit näher, als der edle Hustad - Eintrag. Flesk und duppe ist ein Stück Hausmannskost, das in etwa so elegant wirkt, wie Eisbein. Aus diesem Grund taucht es auch in Deiner momentanen Lektüre ( Elling , stimmt`s ? )auf. Elling und Kjell Barne sind vieles, aber bei weitem keine Sushibarbesucher = : )

Lemmi

09.12.10 23:54
Danke Lemmi!
Nein, ich lese nicht Elling aber ich kenne den Film und erinnere mich jetzt an die Szene :-)
Ich habe den Begriff auf der Speisekarte eines Bistros/Cafés gelesen und wollte wissen was das ist, bevor ich das
(vielleicht) bestelle!
Tusend takk!

Susanne

09.12.10 14:50
Hei,hva er distributør?Takk

09.12.10 15:01
Händler denke ich.

09.12.10 15:32
Verteiler, Zwischenhändler

09.12.10 15:42
Auch Vertreiber.
Vertreiber von medizinischen Produkten. ( Der Vertrieb/die Distribution )
Oddy

09.12.10 13:26, Christianbb
Hei!

Når det gjelder preposisjonen "i" på tysk, så kan den styre både akkusativ og dativ.
I tilfeller der setningen ikke direkte har bevegelse eller ro, og ikke er et tidsuttrykk, hvordan skal man vite om i styrer akkussativ eller dativ?

For eksempel:

"I biologi arbeider de med det spennende temaet nevrobiologi"
" I boken min står det mye rart"
" Alle i klassen min lever livet"

09.12.10 13:41
Hei!
Jeg tror det er alltid dativ i sånne tilfeller.

I de eksemplene du gir er det i hvert fall dativ:
In (der) Biologie...
In meinem Buch...
Alle in meiner Klasse...

09.12.10 14:01, Christianbb
Takk for fort svar!

Det står ingenting (så vidt jeg ser) om det i Differensiert Tysk Grammatikk (Parnemann, 2006). Men i andre eksempel som:

"I naturen er det fint"
"Vi får lyset i øynene"
"Det er kaldt i vannet"

Dativ her også?

09.12.10 14:36
3. Ich bekam das Licht ins Auge (trur eg )
1. Die Natur ist schön ( man sagt nicht " in der Natur ist es schön " )
2. Das Wasser ist kalt ( nicht " es ist kalt im Wasser " )

Er hielt die Hand ins ( ! ) Wasser.

Übrigens bald Weihnachten.
In jedem Haus steht ein Tannenbaum.
Bitte sehr :
Die Weihnachten stehen ins ( ! ) Haus. ( übertragen : det er snart jul )
Die Weihnachten steht ( ! ) vor der ( ! ) der Tür. ( Det er snart jul )

An alle Heinzelnisser :
Wart ihr auch alle brav ?
( Wenn ja, bekommt ihr sicherlich etwas vom Heinzelnisse geschenkt )

Oddy

09.12.10 14:44
Jo, man kan godt si "In der Natur ist es schön." og "Es ist kalt im Wasser." (begge dativ)

Vet ikke helt hvordan "lyset i øynene" skal oversettes.
Men ved "etwas in die Augen kriegen" er det akkusativ. Vet ikke helt hvorfor. Kanskje det
kan betraktes som en bevegelse med retning?

09.12.10 15:08, Syklist de
Ich bekam (das) Licht in das Auge. (Singular - 1 Auge)
Ich bekam (das) Licht in die Augen. (Plural - 2 Augen)

Etwas in dem Auge haben. (Dativ - es ist bereits im Auge)
Etwas in das Auge bekommen. (Akkusativ - es kommt gerade hinein)

09.12.10 15:58
Deutschsprachler.
Sagt man wirklich : " Es ist kalt im Wasser ? "
und : " In der Natur ist es schön. "
( In der Natur ist es schön zu sein - ist was anderes )

Oddy

09.12.10 16:33, Geissler de
Freilich sagt man das.
Wir gingen schwimmen, aber es war zu kalt im Wasser, also sind wir wieder rausgegangen.
Ist es irgendwo schöner als in der Natur?

Begrunnelsen for dativ eller akkusativ i disse tilfellene er den samme som ellers for
vekselpreposisjoner: i naturen / i vannet betegner steder (wo?), i øynene en
retning (wohin?)
Hjelpereglene som som står oppført i "Differensiert Tysk Grammatikk" (i hvert fall i mitt
opplag fra 1993) hjelper også her, synes jeg.

09.12.10 18:08
Genau. Ich brauch vielleicht nicht auch noch meinen Senf dazu geben, aber:
- in + Dat - gibt den ORT an (wo?); in DEM Haus/ in DER Schule
- in + Akk - gibt die RICHTUNG an (wohin?); in DAS Haus/ in DIE Schule
Håper det er greit med en forklaring på tysk. Men siden "hvor" er både "wo" og "wohin" trodde jeg det var enklere på den måten...
(Der er forresten det samme med de tyske preposisjonene "unter", "auf" og lignende; auf DEM Haus sein (wo?), auf DAS Haus gehen (wohin?)/ unter DER Schule sein (wo?), unter DIE Schule gehen (wohin?).)

09.12.10 18:39
På norsk går det an å bruke hvor og hvor hen for å sondre mellom sted og retning.

Akel (N)

09.12.10 20:11
"Es ist kalt im Wasser" impliziert, dass es einem kalt ist, wenn man sich im Wasser aufhält. Man kann es z. B. nicht sagen, um ein Glas Wasser mit Eiswürfeln drin zu beschreiben, das wäre dann tatsächlich "das Wasser ist kalt". Ich vermute aber, dass du Nuance im Norwegischen die gleiche ist.

09.12.10 22:55
Weihnachten auf jeden Fall ohne Artikel. "Die Weihnachten" kann man nicht sagen.

"In der Natur ist es schön" meint glaub nicht das gleiche wie das norw. "I naturen er det fint".
Das dt. "In der Natur ist es schön" bezieht sich glaub eher darauf, dass ich mich in der Natur befinde also mehr in Richtung "Es ist schön, in der Natur zu sein." - kleine Nuance.

10.12.10 00:51, Geissler de
Die Nuance würde mich jetzt schon interessieren. Du versuchst zwar zu erklären, wie du den
deutschen Ausdruck verstehst (ohne daß es mir ganz klar wird), aber worin besteht der
Unterschied zum Norwegischen?

"Die Weihnachten" gibt's selbstverständlich schon: Die Weihnachten, die ich bei meinen
Großeltern verbrachte, waren die schönsten.

Aber so wie Oddy das gebrauchte, geht es nicht. Aber der Singular "die Weihnacht" geht.

09.12.10 12:25
Hei,
hva er hvite andefjær? Takk

09.12.10 12:30
weiße Entenfedern

09.12.10 00:17
Hei!
Wie würdet ihr "Das wurde aber auch mal Zeit!" übersetzen?
"Det var jo på tide!"?

takk på forhånd

09.12.10 00:50, Mestermann no
Z.B.: Det var sannelig på tide! Det var virkelig ikke for tidlig!

09.12.10 08:41
Fast dasselbe : " Det var i grevens tid "

09.12.10 08:49
Det var i grevens tid :
" Es war höchste Zeit, dass....
Oddy

11.12.10 18:33
Dankeschön =)

08.12.10 22:51, nyty
Stikkord: word
Manche Norweger schreiben "word!".
Hat das was bestimmtes zu bedeuten?
Danke sehr :)

08.12.10 23:09
ich denke mal, da ist exakt die englische bedeutung mit gemeint.

08.12.10 23:13
(machen uebrigens auch manche deutsche.)

zur klarstellung:
person A: [aussage]
person B: word! = stimmt! recht hast du! etc.

09.12.10 11:27
etwas konservativer als word! ist "meine Rede".

08.12.10 20:40
Hei! Hva betyr pa tysk: kjøreseddel??? Hva er det egentlig? Takk for hjelp.
aguszatka

08.12.10 22:03
Hei!
Kjøreseddel betyr "Führerschein" på tysk.

08.12.10 22:55
08.12.10 22:57, Mestermann no
Ja, "kjøreseddel" ist nicht dasselbe wie "führerschein".

09.12.10 09:31, Geissler de
Also der "Personenbeförderungsschein" (oder "Fahrerlaubnis zur Fahrgastbeförderung"), oder?

09.12.10 18:31
Ja, Geissler.
Noe slikt.

Akel (N)

08.12.10 19:14, AndreasfraMesnali
Stikkord: Lernmaterial
Hallo og god dag!

Ich will gerne in Norwegen studieren (war ein Jahr in Ostnorwegen) und mache Anfang April den Bergenstest.
Hat jemand einen Buchtipp zur Vorbereitung für Fortgeschrittene?

hilsen,
Andreas

08.12.10 21:05, AndreasfraMesnali de
Also mir sind die Beiträge bei ''Sprachthemen'' aufgefallen, ich suche jedoch etwas für Fortgeschrittene, eventuell auf den Bergenstest zugeschnitten...

vielleicht hat ja jemand eine Idee,

liebe Grüße

09.12.10 07:32
http://www.fu.no/default.asp?avd=231

siehe hier, du kannst dir einen ælteren Test bestellen und dich damit vorbereiten

09.12.10 17:26, AndreasfraMesnali de
danke :)

08.12.10 17:03
Hvordan oversetter vi "hun er en annen person enn vi først trodde" til tysk ?

08.12.10 18:22
Kanskje slik:
Sie ist nicht die, für die wir sie anfangs hielten.
(->"Hun er ikke den, som vi først trodde hun var.")

08.12.10 16:16
Hva er "flere hovedpersoner" på tysk :)?

08.12.10 16:39, Geissler de
mehrere Hauptpersonen

08.12.10 15:38
Hei,hva er UTDANNINGSTEDER?Takk

08.12.10 15:50
Ausbildungsorte.

08.12.10 14:04
Hallo, es gibt in diesem Forum so viele kluge Köpfe. Vielleicht weiß jemand, wie "Hoch-/Tiefbau" auf Norwegisch heißt?

08.12.10 14:30, MichaV de
bygg og anlegg

08.12.10 14:38
Dekkes også av begrepet Entreprenørvirksomhet.
Man unterscheidet nicht zwischen " hoch " und " tief ", auch wie im Englischen :
" Building construction and civil engineering. "

Oddy

08.12.10 11:55, effinski
Wie kann man "überfällig" im Sinne von "müsste längst hier sein" übersetzen ? Ikke i rute ?Oder gilt das nur für z.B. Bus,Bahn? Takk for hjelpen !
Wolf

08.12.10 13:02, Mestermann no
"Ikke i rute" sagt man normalerweise nur wenn von Bus, Bahn usw. die Rede ist.

"Han skulle vært her for lengst" ist der Ausdruck.

08.12.10 13:06
Im Geschäftsleben:
Forfalt ( überfällig )Englisch : past due
Beløpet er forfalt ( til betaling ).
Der Betrag ist überfällig.
Oddy

09.12.10 23:00
vielleicht passt auch "veldig forsinket" - je nach Zusammenhang.

08.12.10 10:52
Was sind "Kvardager"?

08.12.10 10:56, Nohab643 no
Hverdager, Alltäge.

08.12.10 11:03
Alltag, Alltäge kenne ich nicht

08.12.10 11:04
Von Alltag kann man keinen Plural bilden.

"På hverdager": an Werktagen
"hverdagslivet": der Alltag, das Alltagsleben
"i hverdagen": im Alltag

07.12.10 23:35
Stikkord: idiom, kniv
Hallo!

Er det noen som vet om et tilsvarende uttrykk på tysk for:
"ikke den skarpeste kniven i skuffen"?

På forhånd takk for svar!

T.

07.12.10 23:50, Geissler de
nicht der/die Hellste

07.12.10 23:52, Drillo no
...nicht gerade die grösste Leuchte

oder

...hat die Weisheit nicht gerade mit dem Löffel gefressen

07.12.10 23:16
Stikkord: kursopplegg
Hallo!
Ich habe eine Frage hinsichtlich einer Brandbeldeanlage.
Ich verstehe das Wort "kursopplegg" in diesem Satz nicht:
Kursopplegg utføres som skjult anlegg hvor dette er mulig.

Heißt das: Die Stromleitungen sollen als Unterputzanlage (versteckte Anlage) ausgeführt werden soweit dies möglich ist.

Danke für Eure Hilfe!
Christian

08.12.10 03:55, Mestermann no
Du hast es richtig verstanden.

07.12.10 23:13
Stikkord: wozu
hva betyr " wozu soll das gut sein"? er vel mest ordet wozu jeg trenger hjelp med, men kunne
tenke meg å se hvordan det passer inn i setningen

07.12.10 23:56, Geissler de
"wo(r)+ [preposisjon]" betyr de samme som "[preposisjon] was":

wozu -> zu was
wodurch -> durch was
womit -> mit was
worauf - > auf was (her trenges det "r" som bindekonsonant)
wovon -> von was
osv.

Wozu soll das gut sein? - Hva skal det være godt for?

08.12.10 00:18
takk :D

08.12.10 17:14
Men hva betyr worum (som ble brukt her: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/19278) ?

08.12.10 17:39, Geissler de
Det kan du analysere på akkurat samme måten som de andre:
wo(r)um -> um was

Worum handelt es sich? - Hva handler det / dreier det seg om?

"Worum handelt es sich bei X?" er en litt blærete måte å si "Hva er X?" på.

07.12.10 22:59
Hei,

har et spørsmål angående et uttrykk i forbindelse med limprodukter

nachfolgende Klebung >> åpen tid ?

Lemmi

08.12.10 08:53, effinski
åpen tid = Abbindezeit, Zeit in der das Produkt verarbeitet werden kann

07.12.10 17:54
Hei!Kan dere forklare meg hva det siste uttrykket betyr: Kom sanningen opp, ville den aldri bli trodd - selv om den ble tatt for god. Wenn die Wahrheit ans Licht kommt, dann wird niemand daran glauben, trotz...

Danke sehr!
MVH, Eva

07.12.10 22:43
Sollte das vielleicht heissen : " ... tatt for god fisk " ?

å ta noe for god fisk = eine Sache schlucken ( im Sinne von "etw. Glauben schenken" )

Lemmi

07.12.10 17:52
Hei.
Hvordan sier man:
"der har vi lært hvordan en leder skal være."
Er det "Dort haben wir gelernt, wie ein Leiter soll sein?"

07.12.10 22:23
Kann ein sozialistischer Leiter sozialistisch leiten ?

Jeg er ikke helt sikker på om man snakker om " Leiter " i den frie markedsøkonomi. Bruk heller " Führungskraft " eller " Vorgesetzter ".

Lemmi

08.12.10 11:44
Hallo Lemmi.
Jeg tror at Leiter kan benyttes synonymt for " Manager " ( overordnet )i næringslivet- også som frittstående betegnelse.Dog er det ikke noe som heter " Wirtschaftsleiter".
Mere uformelt benyttes Chef/Chefin.
For øvrig betyr jo Leiter som bekjent flere ting, bl.a stige,og leder i.f.m. strøm.
Leiter mit zerbrechlichen Sprossen- Alf Prøysens stega ta røtne bord.
Presisjonen skjer vanligvis ved angivelse av hva man er leder for.( Leiter des
Heeresnachrichtendienstes - puh ! )

Oddy

08.12.10 12:17, Geissler de
"Führungskraft" er klart best, særlig uten mer kontekst.

08.12.10 18:10
Gegenfrage zu 22.23: Kann ein Zitronenfalter eine Zitrone falten? (Die korrekte Frage heißt übrigens "Kann ein sozialistischer Betriebsleiter einen sozialistischen Betrieb leiten?)

08.12.10 21:55
Hallo Anonymus,

wie schön, da bin ich nicht der einzige, der diesen Witz kennt. Ich hatte ihn in der " Radio Eriwan - Fassung " allerdings in der sprachlich strafferen Version gehört.

Lemmi

07.12.10 17:18
Hallo,
wie kann ich den deutschen Ausdruck "heile Welt" ins norwegische übersetzen? Viele Dank für Eure Hilfe!;-)

07.12.10 22:44
idyll, rosa verden

Lemmi

07.12.10 16:27
Stikkord: sich stellen
Hei!

Was heißt "sich stellen" (der Polizei) auf norwegisch?

Danke schonmal!

07.12.10 17:03, Mestermann no
Melde seg hos politiet.

07.12.10 15:54
Stikkord: Donauwalzer
Er det noen som har et referat av Donauwalzer av Felix & Theo (på tysk)?
har store problemer med skolearbeidet, så det hadde vært flott! litt om hovedpersonen, hvor
hendelsen foregår, hvem gjerningsmannen er og hva forbrytelsen hadde vært flott hvis det er
mulig !
takk på forhånd :)

07.12.10 17:02, Mestermann no
Hovedpersonen: En lat skoleelev og en tysklærer som har gitt eleven en lekse.
Hendelsen foregår: På skrivebordet ditt og i klasserommet ditt.
Gjerningsmannen: Du.
Forbrytelsen er: Ikke å gjøre leksene sine selv.

Vi hjelper gjerne, men vi gjør ikke leksene dine for deg.

07.12.10 17:04, Geissler de
Har du noen fundert på hvorfor du har "store problemer med skolearbeidet"? Et lite hint: Det
blir ikke bedre av at du lar andre gjøre leksene dine. Så sett deg på ræva og les selv.

07.12.10 17:04
Haha greit det !
men hovedpersonen er ikke lat, bare veldig dum

07.12.10 17:07, Geissler de
Enda en grunn til å lese mer. Det blir man klok av.

07.12.10 17:09
ja får vel det, takk for rådet ! sliter med tysk altså, klarer ikke å lære. Er noe dritt til
tider

07.12.10 19:04, Mestermann no
Hvis du sliter med tysken, så snakk med læreren din og be om hjelp. Da viser du at du er ekstra motivert, og dessuten
kan det tenkes at det hjelper på problemene.

07.12.10 22:17
Be foreldrene dine å abonnere på en tysk TV-kanal (RTL, ARD). Der kan du se på en av disse såpe-seriene som er like bra som Hotell Cæsar. Tysken som snakkes der, er stort sett enkel og uttalen klar.

07.12.10 23:01
tusen takk !

07.12.10 14:03
Ist das so richtig?

Jeg skulle ønske at dere kunne har vært med.

07.12.10 14:16, TheBB no
har -> ha

"at" ist nicht nötig.

Jeg skulle ønske dere kunne ha vært/blitt med.

07.12.10 14:20
"ha" ist hier auch nicht unbedingt nötig.

07.12.10 13:44, effinski
Wie lautet das preteritum von fore ? Meine norwegischen Kollegen sagen : foret. Aber wieso nicht forte (Verb mit einem Konsonaten wie kjøpe z.B.).Takk for hjelpen!
Wolf

07.12.10 14:02
Hier findest du die Verbformen:
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=fore&bokmaal=S%F8k+...

fore ist v1 oder v2. D.h., sowohl die von deinen Kollegen als auch die von dir angegebene Form ist möglich.

07.12.10 14:06
Weil es einfach so heißt !
Å bore - boret
å dore - doret
å fore - foret
å hore - horet
å more - moret
å tore - torde !( zu wagen )

Oddy

07.12.10 14:21
Oddy, siehe die erste Antwort!

07.12.10 14:44
Ja, ich hab nachher gesehen,men hvor i all Norge sier man forte ?!-
bortsett fra forte fortissimo ?

Oddy

07.12.10 15:03, Geissler de
Nå må du forte deg!
;-)

07.12.10 15:21
Bravissimo, Geissler! Jeg skal forte meg til foringsplassen
for å høre om noen sier forte.
Oddy

07.12.10 15:28
Men ikke furte!

07.12.10 16:02
Nein, ich verspreche, ich werde nicht furzen !
Oddy

07.12.10 20:35
Oddy: "..., men hvor i all Norge sier man forte ?!- "

Spørsmålet ditt er merkelig og på grensa til det nedlatende. Dokpro fører opp verbet "fore" som v1 og v2. Det kan altså hete "forte" i preteritum. Tror du virkelig at Dokpro hadde tatt med begge bøyningsformene dersom de ikke var belagt i talemålet?

Der jeg kommer fra sier man:
-Oddy furta ikke, og han forta seg til foringsplassen. Der forte bonden gjessene.

Vel og merke uten spørsmåltegn,ropetegn og tankestrek etter.

08.12.10 09:00
Jeg hadde egentlig ikke fore ( foreldet )å fornærme noen, men jeg skjønner
nå at forte ( med lang o ) er gangbart og i praksis en benyttet form.
Bitte, verzeiht ihr mir !
Ich bin nur ein unerzogener, hochnäsiger,misslauniger Schlingel !
Oddy

08.12.10 11:34, Geissler de
Missgelaunt oder übellaunig :-)

08.12.10 11:57
Danke schön, Geissler.
Was ist treffend für " furten " ?
Oddy

08.12.10 12:18, Geissler de
"beleidigte Leberwurst"

08.12.10 13:12
Geissler.
Des han i net gwisst!
Wahrscheinlich Leberwurst mit sauren Kutteln !
Oddy.

07.12.10 13:42
Hei,
Was heißt denn "beidseitig bedruckt2 auf Norwegisch?
1000 takk!

07.12.10 13:47, effinski
skrevet på begge sidene
Hilsen
Wolf

07.12.10 13:50
Danke für die schnelle Hilfe :)))

07.12.10 16:58, Mestermann no
Nein, nicht ganz: Trykt på begge sider.

07.12.10 18:32
To-sidig trykk

07.12.10 13:01
Stikkord: forbigående, midlertidig, temporär, temporær
Hallo!

Ich konnte das Wort "temporär" nicht finden.

Beispiel:
"Falls es sich um ein temporäres Problem handelt, sehe ich keine Gafahren."

Erklärung: Temporär im Sinne von einem zeitlich begrenztem Problem.

Dankbar für Hilfe!
Gruss, Timm

07.12.10 13:07
Midlertidig.
Hvis det dreier seg om et midlertidig problem, ser jeg ingen fare.
Oddy

07.12.10 13:32
Oddy, tusen takk!
Timm

07.12.10 14:09
temporär = temporær (forbigående, midlertidig)

07.12.10 14:48
Danke!
Timm

07.12.10 11:58
Hei, gibt es das Wort "Absolutheitsanspruch" auf Norwegisch? Wie könnte man das sonst umschreiben?
Tusen hjertelig takk
Annette

07.12.10 12:57
Das gibt es nicht soweit " absolutt " einbegriffen ist.
Det er et absolutt krav at .....

Oddy

07.12.10 13:09
Vielleicht insoweit.
Oddy

08.12.10 19:02
Tusen takk Oddy! Da muss ich das umschreiben.

07.12.10 11:58
Stikkord: an diesem Tag
Hallihallo! Ist "an diesem Tag" mit "på denne dagen" richtig übersetzt?
Mange takk! :) Mirtill

07.12.10 12:59
Das ist schon richtig.
In gewissen Zuzammenhängen passt " på denne dag " besser.

Oddy

07.12.10 19:56
Hei Oddy, tusen takk! Kan du gi to exempler, når passer det ene besser enn det andre? Mange takk :)

08.12.10 08:11
Han sto opp på denne dag. ( Unser Heiland )
Han forlot verden på denne dag.

Oddy

07.12.10 11:42
Stikkord: mørksinna
Hallo, was bedeutet denn "mørksinna"?
Nina

07.12.10 11:52
schwermütig

Lemmi

07.12.10 10:11
Hei, kunne noen oversette det til Tysk? Takk
... + at nettet har ligget nede.
Jeg kjenner at jeg er litt lei av det dårlige nettet mitt borettslag har satset på. Jeg har lyst til å skifte, men dette GET ligger innkludert i husleia, så vi må betale for det uansett. Det skal jeg klage på til lederen i borettslaget nå!

07.12.10 09:20
Stikkord: versauern
God morgen, wie sagt man denn "versauern" auf Norwegisch? Also "irgendwo versauern". Danke schön!! (schnelle Antworten wären kjempeflott)

07.12.10 09:36
å vansmekte.
Han vansmektet hele sitt liv langt borte fra folkeskikken.

Oddy

07.12.10 09:41
Danke, im Wörterbuch steht dafür "schmachten". Hat das im Norwegischen auch diesen Beiklang? Würdet ihr z.B. "Ich versauere hier in der Pampa in diesem Kuhkaff..." im Norwegischen noch anders ausdrücken? "Vansmekte" klingt mir wenig gebräuchlich, oder doch? Danke :)

07.12.10 11:03, Hovedsjef no
Vansmekte wird kaum mehr gebraucht - sehr altmutiges Wort.

Wenigstens in deinem Beispielssatz kannst du "råtne" (=vergammeln) verwenden. Also:
Jeg sitter og råtner her langt fra folkeskikken / her i denne avkroken

07.12.10 11:51
Geht es um eine mündliche Ausdrucksweise stimme ich Hovedsjef zu, schriftlich, aber durchaus auch mündlich,kann man aber nach wie vor vannsmekte verwenden. Ich sehe keinen Grund dafür, dieses Wort auf dem Sprachfriedhof abzuladen.

Lemmi

06.12.10 22:03
Stikkord: glanz, iført, karmosinrød, scharlachrot, skjær, tragen
Hi,
Iført heißt tragen, skjær heißt glanz und karmosinrød heißt scharlachrot, oder?
mvh

07.12.10 00:10, Mestermann no
iført = tragend, trägt
skjær = Glanz, Schein
karmosinrødt = Karminrot

07.12.10 08:14
Scharlachrot: Skarlagensrød
Scharlachberg ( Deutscher Weinbrand ). Gibt's noch ?
Oddy

06.12.10 21:59
Stikkord: nach hinten losgehen
God kveld,wie würde man denn auf Norwegisch "nach hinten losgehen" sagen? Danke euch

07.12.10 00:15, Mestermann no
Man kann sagen, dass "noe slår feil".
Prosessen slo feil, møtet var et feilslag.

07.12.10 17:35
(Nicht der Fragesteller)
Und da ist inbegriffen, dass man sich somit selbst geschadet hat?

07.12.10 19:02, Mestermann no
Det slo tilbake på meg selv.

08.12.10 22:13
danke!

06.12.10 20:19
Hallo Heinzelnisse!
Wann benutzt man eigentlich når und wann hvis?
Vielen Dank

06.12.10 20:21, Geissler de
Wenn du "wenn" durch "falls" ersetzen kannst, benutzt du hvis, sonst når.

06.12.10 20:25
Danke. Du hat mir sehr geholfen!

06.12.10 19:49
Stikkord: krysstale
Hallo Heinzelnisse!

Ich versuche gerade etwas über Telekommunikationsleitungen zu verstehen und komme bei diesem Satz nicht wirklich weiter:

Kravene for krysstale skal møtes av dårligste parkombinasjon.

Stimmt es so:
Den Anforderungen für ein Übersprechen soll mit den schlechtesten Parkombinationen entgegengewirkt werden.

Dank für Eure Hilfe.
Christian

06.12.10 20:13, Geissler de
Nein, kravene møtes bedeutet "die Anforderungen werden erfüllt". D. h. sogar die
schlechteste Paarkombination (was auch immer das ist) soll die Anforderungen erfüllen.

Was krysstale ist und ob die Übersetzung stimmt, mögen Experten entscheiden.

06.12.10 20:41
Übersprechen is ein Fachbegriff aus der Telekommunikation:
Übersprechen oder Nebensprechen, englische Bezeichnung crosstalk, abgekürzt XT, ist ein Begriff aus der Telefonie und bezeichnet ursprünglich einen Effekt, durch den man am Telefon ein anderes Gespräch leise mithören kann – daher der Name.(Quelle = Wikipedia)

Ganz herzlichen Dank, Geissler!

07.12.10 08:52, Hovedsjef no
Auf norwegisch kenne ich nicht das Begriff krysstale - ich denke, man nutzt hier eher das englische crosstalk. Ohne das Referenz zu Wikipedia im letzten Antowrt hätte ich gar nicht verstanden, was du eigentlich gemeint hast. Heißt aber lange nicht, dass das Begriff nie im norwegischen Fachlitteratur vorkommt (der Satz kommt vielleicht von einem norwegischen Buch?). Mein Punkt ist, mit dem englischen Fachausdrück ist man sicherer, dass es verstanden wird.

Generell kann ich als ingenieur (zwar im Computerbereich und nicht Telekom) sagen, dass "alles" fachliches auf englisch ausgedrückt wird (man lernt ja schließlich in den Hochschulen auch meistens mit englischen Büchern), und manche technische Betriebe fordert, dass alle Dokumente auf englisch geschrieben wird, um auch ausländische Arbeitskräfte zu fördern.

06.12.10 17:42
Hallo

Har store vanskeligheter med å oversette denne setningen.Setter stor pris på litt hjelp.

"Og jeg spør i denne forbindelse om De har treffetid (Sprechzeit)i morgen ettermiddag på deres kontor"

Takk!

06.12.10 20:00
Hei,

du har forstått ordet " treffetid " riktig. Dersom den som skal treffes kun er å treffe på telefon snakker man forøvrig om "telefontid".

Lemmi

06.12.10 20:33
Jeg trengte en tysk oversettelse :)

06.12.10 22:09
Hei!
"In diesem Zusammenhang frage ich, ob Sie morgen Nachmittag Sprechzeit in Ihrem Büro haben".
Hilsen fra Malin

07.12.10 08:57
Har du/De en ledig time i morgen ettermiddag ?
Oddy

06.12.10 17:19
Mort de rire

06.12.10 17:35
Det er hyggelig om du formulerer spørsmålene dine litt fyldigere og klarere. Særlig fordi du spør om et fransk uttrykk her på en side for norsk og tysk, (men vi har noe på norsk som heter å le seg i hjel, kanskje det er det du er på jakt etter).

Akel (N)

06.12.10 16:52
Hei, jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg med å oversette dette her! har blitt henvist
til denne siden og hørte at dere var en hyggelig gjeng :-)

Sitter i baren på ferja til Hirtshals.
JOACHIM: ja, da er vi endelig på vei, etter mye arbeid.
TOBIAS: ja, dette fortjener vi.
JOACHIM: jeg gleder meg, jeg har aldri vært i tyskland før.
TOBIAS: ikke jeg heller, dette blir spennende.
JOACHIM: vet du når vi er fremme?
TOBIAS: ja, vi er fremme om 5 timer.
Joachim: ok, da tror jeg at jeg samler litt søvn etter hvert.
TOBIAS: det høres bra ut! Jeg tror jeg også vil sove litt, men ikke enda.
JOACHIM: jeg går i kiosken og kjøper en bagett, vil du ha?
TOBIAS: ja, gjerne, jeg er kjempesulten, jeg kan sitte og passe på tingene våre, så kan du
gå og kjøpe maten.
JOACHIM: ok, da går jeg nå for å unngå kø.
TOBIAS: lykke til!

Danke für Ihre Hilfe!

06.12.10 17:33
Hvis du leter litt lenger nedover så vil du se at vi er en hyggelig gjeng som pleier å si "Gjør leksene dine selv!".

Akel (N)

06.12.10 17:48
@17:43 Jeg sa vi var en hyggelig gjeng, og det samsvarer dårlig med språkbruken din.
(Men du er kanskje kameraten til 16:52 som har fortalt ham om dette stedet, og som nå godter deg litt?)

Akel (N)

06.12.10 17:56
@17:43 Ikke bruk et sånn ordbruk, vi aksepterer ikke dette her.

@17:48 Tusen takk for hjelpen, jeg viste ikke at man skal gjøre leksene selv. Men du lærte
meg det <3

Tobias og Joachim (UK)

06.12.10 20:02
Føler meg litt som en arkeolog som har kommet over en babylonsk tavle med mange skar i, men jeg tror jeg kan rekonstruere det som ble slettet i denne tråden.

Lemmi

06.12.10 10:25
Stikkord: durchsetzungsfähig, selbstbehauptend, selvhevdelse, selvhevdende, sjølvhevdande
Hallo Forum,

was bedeutet: sjølvhevdande? In der Beschreibung einer Person.

Danke schon mal
Nina

06.12.10 11:01
Selbstbehauptend.
Oddy

06.12.10 11:24, Geissler de
Ich würde "durchsetzungsfähig" sagen.

06.12.10 12:27
DANKE!

06.12.10 16:57, Hovedsjef no
Durchsetzungsfähig - wohl nicht ganz.

Sjølvhevdande ist nynorsk, das gleiche wie selvhevdende auf bokmål. Wer sjølvhevdande ist, macht also selvhevdelse.

Das Wort ist aus zwei zusammengesetzt:
- Sjølv (oder selv auf bokmål) - selbst
- Hevdande (oder hevdende auf bokmål) - Zeigt oder behauptet besser zu sein

Das eigentliche Problem liegt in der Übersetzung von das Wort hevdande (aus dem Verb hevde). "Å hevde" heißt zwar "zu behaupten", aber "å hevde seg" heißt, dass man z.B. in einem Konkurrenz, einen von den besseren ist (vielleicht auch der beste). "Han hevder seg i konkurransen" heißt z.B., dass "er zeigt gute Ergebnisse in dem Konkurrenz". In dieser zusammenhang klingt das neutral oder positiv.

Wenn man selvhevdende ist, stellt man sich selbst als besser vor. Das wort hat hier einen sehr negativen Klang.

Ich habe versucht, über einen Bibeltext eine bessere Übersetzung zu finden. Nimm z.B. Phil. 2, 3:

Norwegisch: Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Deutsch (Hoffnung für alle): Weder Eigennutz noch Streben nach Ehre sollen euer Handeln bestimmen. Im Gegenteil, seid bescheiden, und achtet den anderen mehr als euch selbst.

Deutsch (Luther 1545): Nichts tut durch Zank oder eitle Ehre; sondern durch Demut achte einer den andern höher denn sich selbst

Als Norweger habe ich den Eindruck, dass Eigennutz besser passt als Zank, weil das wort nichts mit Streiterei zu tun hat.

06.12.10 17:45
"Wenn man selvhevdende ist, stellt man sich selbst als besser vor. Das wort hat hier einen sehr negativen Klang."

Jeg er litt usikker på om du gir en helt korrekt beskrivelse her, Hovedsjef, "besser" als was? Bedre enn det de andre er, bedre enn det en selv egentlig er?

Det er klart at man ved selvhevdelse fremhever seg selv, (og i et land med Janteloven ses jo det stort sett ikke på som noe særlig positivt). Men vil du utelukke at det kan være tilfeller hvor en selvhevdelse kan være "riktig", idet andre bevisst eller ubevisst overser ens egne (objektive) kvaliteter?

Akel (N)

06.12.10 19:04
Dokpro hat diese kurze Definition mit Beispiel:

selvhevdelse -en det å hevde seg selv og sitt eget verd; nasjonal selvhevdelse

Da ist nichts Negatives (im Gegensatz zu Eigennutz), und das Substantiv lässt sich gut Teil für Teil mit "Selbstbehauptung" übersetzen. Da ist es dann nicht mehr weit zu Geisslers "durchsetzungsfähig".

Wie ist denn die Person sonst noch beschrieben?

07.12.10 08:42, Hovedsjef no
Man sieht sich und behauptet sich mit "selvhevdelse" besser als andere. Wielleicht auch besser als man wirklich ist - Hauptsache ist hier nicht die Warheitsgehalt, sondern die Tatsache, dass man sich als besser vorstellt, egal ob es stimmt oder nicht.

Ich sehe schon ein, dass z.B. im Zusammenhang "nasjonal selvhevdelse" ist das nicht ganz so negativ wie sonst. Es kann positiv oder negativ sein, patriotisch zu sein und dadurch sein Land zu loben oder als besser vorstellen. Aber in Normalfällen würde ich eher vermeiden, mit "selvhevdelse" bezeichnet zu werden. Bin vielleicht zu sehr von dem Jantegesetz (Janteloven) geprägt...

Wenn ich mich z.B. bei einem Jobinterview als "selvhevdende" vorkomme, bekomme ich mit Sicherheit nicht den Job. Es kann schon sein, dass ich besser qualifiziert bin, als "selvehvdende" habe ich aber warscheinlich auch andere schlecht gemacht, in dem ich mich selbst vorstelle. So einen möchtet keiner anstellen. Wenn ich eher "hevder meg" bei dem Interview, heißt es, dass ich es objektiv gut mache und ein sehr positiven Eindruck hinterlasse. Da mache ich selbst nichts aktives, außer mich selbst zu sein, aber die Interviewer sehen, dass ich von den besseren qualifizierten Bewerber bin. Großes unterschied.

07.12.10 08:47
Hovedsjef : ...von dem Wort hevdande ....
....in der Konkurrenz

07.12.10 11:26, Hovedsjef no
Schon klar - meine deutsche Frau hat mich schon ausgelacht wegen meinen hier veröffentlichten Deutschfehlern. :) Dafür bin ich auch hoffentlich nicht "selvhevdende" mit meinem deutsch. Es ist auf norwegisch, dass ich "hevde meg" kann, komme dafür hoffentlich nicht als "selvhevdende" rüber. ;)

07.12.10 11:41
nach der Erklärung vom Hovedsjef denke ich an: selbstsüchtig
das ist eindeutig negativ

06.12.10 09:34
Sagt man : For en helg !, oder : Hva for en helg !?
Geht beides ?

06.12.10 09:35
Danke für Antworten im Voraus ! ;)

06.12.10 10:04
For en helg!

Akel (N)

06.12.10 10:16
Tusen Takk !
Stefan

06.12.10 10:59
Hvilken helg !

06.12.10 17:05, Hovedsjef no
Hva for en helg ist eine Frage ("Welches Wochenende?"), während For en helg eine sehr positive Aussage über das entsprechende Wochenende ist.

06.12.10 17:26
Nei.

"For en helg!" (og det litt mer alderdommelige "Hvilken helg!") behøver ikke være et positivt utsagn. Det kan like gjerne beskrive et mareritt av en helg. Det angir kun en helg utenom det vanlige.

("For en helg! Først ble NN akuttinnlagt på sykehus og deretter brant huset ned.")

Akel (N)

06.12.10 00:45
Stikkord: Nachtmensch, nur so
Hallo zusammen,

ich suche zwei Wörter bzw. Ausdrücke auf norwegisch, vielleicht kann mir hier jemand helfen?

a) "Nachtmensch" - also jemand, der abends gern lang aufbleibt und dann morgens schwer rauskommt. Ich meine nicht jemanden, der nachts um die Häuser zieht und Party macht, sondern mehr den Typ, der nachts wacher und kreativer ist als tagsüber, eben kein Morgenmensch.

b) "nur so" - z. B. in Sätzen wie "Wir haben uns nur so getroffen", also ohne besonderen Anlass oder Grund. Wird wohl eher nicht ganz wörtlich "bare så" sein, oder?

Danke schon mal!
Britta

06.12.10 00:49, Mestermann no
a) Natterangler oder nattmenneske
b) Vi bare traff hverandre, vi støtte tilfeldig på hverandre.

06.12.10 00:49, Mestermann no
a) auch: b-menneske

06.12.10 08:33
Wer morgens länger schläft, hält abends länger aus,
nicht wahr mestermann.
Oddy

06.12.10 12:23
Danke für die Antworten!
Und wenn ich "nur so" nicht innerhalb des oben ja nur als Beispiel aufgeführten Satzes verwenden will, sondern z. B. als Antwort auf eine Frage (Wieso hast du das getan? - Nur so.), was kann man da sagen?

Britta

06.12.10 19:09
Die alten Wikinger benutzten diese Antwort: fordi han sto laglig til (for hogg).

07.12.10 00:06, Mestermann no
Z.B.: Bare sånn av meg selv. Jeg bare gjorde det.

07.12.10 00:39
Tusen takk! :)

Britta

06.12.10 00:14
Hva er usosial på tysk?
Jeg prøvde meg på asosial siden noen fortalte meg at det
er det riktige ordet på tysk...men da ble jeg ledd ut av mine
medbeboere siden asosial på tysk har mer med familieforhold,
relasjonsproblemer etc å gjøre enn det at man ønsker å sitte for seg selv
en times tid eller to. Siden alle mine medbeboere er pedagoger smiler de
og sier at jeg ikke er asosial i motsetning til endel av
deres klienter. Det må da finnes
et mer dekkende begrep for usosial?

*Lina

06.12.10 02:08
unsozial

06.12.10 06:47
Hei,
kanskje "ungesellig" passer.
ungesellig: in seinem Verhalten anderen gegenüber scheu, zurückhaltend, die Gesellschaft
anderer meidend

"Asozial" er et nedsettende begrep som ofte blir brukt når folk misliker andres levesett for
en eller annen grund. Jeg anbefaler å unngå dette begrepet om mulig.

05.12.10 21:59
wie schreibe ich das richtig?

Habe mir den Magen verdorben und gehe zum Arzt kann heute leider nicht kommen

Danke

05.12.10 23:09, Mestermann no
Jeg kan dessverre ikke komme i dag fordi jeg er dårlig i magen og må til legen.

05.12.10 20:13
Ich würde gerne einem Kind erklären, wass Nikolaus ist. Könnt ihr mir meine Fehler zeigen, damit ich das verbessern kann. Danke schonmal:-)

I dag feirer vi Nikolaus-festen i Tyskland. Det er alltid på 6. desember. Da får alla barna godteri og lille gaver. Nikolaus var en biskop som levte for lenge siden. Han var veldig rik og ga bort alle pengene sine til de som hadde nesten ingenting. Han gjorde det alltid på natten og gjemmte pengene i søvlene til de fattige familiene. Det minner vi oss om på Nikolaus-festen. Nå til dags setter barna støvlene sine foran døren for at Nikolaus fyller dem op med nøtter, mandariner og godteri. Og hvis du har vært snill i hele året så finder du mange fine ting i støvlene dine om morgen.

05.12.10 20:21
I dag feirer vi Nikolaus-festen i Tyskland. Det/den er alltid på 6. desember. Da får alla barna godteri og små gaver. Nikolaus var en biskop som levde for lenge siden. Han var veldig rik og ga bort alle pengene sine til dem som nesten/omtrent ikke hadde noen ting. Han gjorde det alltid på natten, og gjemte pengene i støvlene til de fattige familiene. Det minner vi oss om på Nikolaus-festen. Nå til dags setter barna støvlene sine foran døren for at Nikolaus skal fylle dem opp med nøtter, mandariner og godteri. Og hvis du har vært snill hele året, så finner du mange fine ting i støvlene dine om morgen.

Akel (N)

05.12.10 20:24
Hei,
nicht der Fragesteller: muss es nicht heissen alle barn?

05.12.10 21:46
Nicht der Antworter, aber nach "alle" nimmt man gerne die bestimmte Form.

06.12.10 10:28
Danke euch...ganz lieb:-) schönen Nikolaustag

06.12.10 17:16, Hovedsjef no
Man kann schon "...til de som nesten ikke hadde noen ting" schreiben. Dativ ist auf norwegisch völlig freiwillig. Passt zwar auch mit "...til dem" - passt vor allen Ding besser für ein Deutscher mit Dativ - oder... ;)

07.12.10 08:41
"til de" klingt scheußlich und hat nichts mit Dativ zu tun. Der Unterschied ist der zwischen Subjekts- und Objektsform, und hier ist "til" ein untrüglicher Hinweis darauf, dass letzteres vorliegt. Oder sagst du entsprechend "til du"/"til jeg"??

05.12.10 17:11
Hei,
wie übersetzt man punktförmig (zB. für die Verteilung einer Flüssigkeit auf einer Oberfläche)?
Danke

05.12.10 20:06
Punktvis, men hvis det er tale om en væske, vil man helst si dråpevis eller i dråper.

Akel (N)

05.12.10 17:06, E18
Was heißt småfornøyd auf deutsch? Steht nicht hier drin im Heinzelbuch
Beispielsatz konkret: Småfornøyd med konserten i går!
Danke!

05.12.10 20:09
Was würde man auf Deutsch sagen ? " relativ unzufrieden " ; " nicht so angetan von... "

Lemmi

05.12.10 20:20, Staslin no
Nicht einverstanden mit Lemmi!!! Småfornøyd = ein bisschen zufrieden, häufig und vielleicht auch in diesem Fall als Untertreibung eingesetzt, z.B. wenn jemand das (a-ha-?)Konzert gestern extrem geil gefunden hat.

små- als Vorsilbe heisst soviel wie "klein-" oder "ein bisschen".

05.12.10 21:49
Småfornøyd ist nicht unbedingt negativ. Hier würde ich übersetzen mit "bin ganz zufrieden mit dem Konzert gestern".

05.12.10 21:55
zufriedchen ;-)

Akel (N)

06.12.10 09:17
Teilweise zufrieden.

Oddy

05.12.10 14:47
Hei,
was heisst Schlangenlinie auf Norwegisch?
Danke

05.12.10 15:26, Mestermann no
In welchem Zusammenhang, bitte?

05.12.10 15:55
Im Zusammenhang mit gehen oder fahren. Ich fand sikksakk, das geht auch, aber gibt es eine direkte Ûbersetzung?

05.12.10 16:42, Mestermann no
Nein, nicht direkt. Sikksakkk ist gut, "i svinger" ist eine andere Möglichkeit. Andere Beschreibungen sind auch denkbar.

05.12.10 16:59
Danke

05.12.10 03:15, w-j-l
Hallo,
ich habe ein Bild bekommen mit der Bildunterschrift:
"e man feskar, saa e man feskar"

Kann mir jemand sagen, was das wörtlich, und was das sinngemäß bedeutet?

Vielen Dank
Wolfgang

05.12.10 10:23, Mestermann no
Das ist nord-norweigsche Dialekt, (ausserdem mit doppeltem A für Å geschrieben, also Rechtschreibung vor 1917) und
würde auf Bokmål so heissen: "Er man fisker, så er man fisker".
Auf Deutsch etwa: "Wenn man Fischer ist, so ist man halt Fischer."

05.12.10 10:48, w-j-l de
Tusen takk.
So dachte ich es mir. Wollte nur sicher gehen.

04.12.10 19:53
Hei

Hvordan oversetter man "praksishjemmel" til tysk (i forbindelse med en fysioterapistilling: 1/2 praksishjemmel med driftstilskudd)? Hjemmel=Rechtsgrundlage passer vel ikke??

04.12.10 23:41
Eine halbe Planstelle mit Finanzierungsbeihilfe ?

Lemmi

06.12.10 11:23
Eine halbe Planstelle mit Betriebskostenzuschuß.

Oddy

04.12.10 19:15, nyty
Stikkord: tissa
Was bedeutet: "tissa på bilete ditt".
Danke :)

04.12.10 23:40
Siehe tisser - tisset - har tisset , tissa ( Präteritum ) ist Umgangssprache, bzw. Nynorsk. Charmanter Satz.

Lemmi

06.12.10 20:08, nyty de
Ich habe das bei facebook gefunden.. da wurde es dort geschrieben..
Heisst das auf das Bild "pissen"?

:) Danke

06.12.10 20:15
Ja, aber im Präteritum. Wie gesagt, äussert charmant.

Lemmi

08.12.10 00:44, nyty de
:D haha du bist ja lustig *
Was heisst denn das nun?
das ist ja peinlich... :D
Wann kommt so eine Nachricht? Was hat man denn da gemacht?
Danke dir Lemmi :)

04.12.10 14:47
Stikkord: Dauerlauferprobung
Hallo,

wie kann man am besten "Dauerlauferprobung" (bezieht sich auf Autos) ins Norwegische übersetzen?

04.12.10 14:57
Kanskje "langtidstest".

Akel (N)

04.12.10 14:26
Hva er først foret vi hestene også leide vi hestene til beite. Etter det gjorde vi boksene rent. senere på dagen leide vi hestene på tur. hva blir dette på tysk?

04.12.10 17:20, Mestermann no
Vi gjør ikke tyskleksene dine for deg, for sånn lærer du jo ikke tysk. Prøv selv først, så kan vi hjelpe deg hvis det er noe
du lurer på.

05.12.10 17:17
zum schluss haben wir gelegen. Blir dette rett? eller skal jeg sette inn et annet ord for gelegen?

05.12.10 23:10, Mestermann no
Prøv å skrive hele teksten på tysk. Bruk en ordbok og det du har lært. Det er ikke så farlig om det blir en del feil.

04.12.10 12:39
Hei!

Det er Mattis igjen.
Jeg har et problem med ord "bod" i denne setning:
Det etableres hovedfordeling i rom 29 – bod i 1. etasje.

Er det: Es ist eine Hauptverteilung im Raum 29 - Abstellraum im Erdgeschoss einzurichten.

takk for hjelp.
Mattis

04.12.10 12:31
Kann mir jemand sagen, worum es sich bei Tine mjølk kultur handelt? Gibt es dafür ein deutsches Produkt als Ersatz?

mvh

04.12.10 21:14
Tusen takk!

04.12.10 11:09
Bedeutet "Til is eg skal forbli" einfach nur "Bis zum Eis soll ich verbleiben" oder ist es besser als "Zu Eis soll ich erstarren" zu verstehen?

Hilsen

04.12.10 12:10
Jeg synes ikke den nynorske setningen høres helt god ut, og ditt spørsmål er forståelig.

"Forbli" betegner en vedvarende situasjon, altså "verbleiben". "Til" indikerer derimot en endring, en overgang fra en situasjon til en annen, som altså kunne begrunne "erstarren".

Så her må du nok gjøre et valg ut fra konteksten for øvrig.

Akel (N)

04.12.10 14:08, Mestermann no
Im Beerdigungsritual heisst es auf Norwegisch: "Fra jord er du kommet, til jord skal du bli" (von Erde bist du gekommen,
zu Erde wirst du werden).

Der Satz (übrigens Nynorsk) scheint eine Paraphrasierung von diesem Ausdruck zu sein, aber es ist ein "Fehler" drin,
denn "forbli" heisst "bleiben", "verbleiben".

Entweder ist das ein Missverständnis im Ausgangspunkt, also falsche Verwendung des Ausdrucks, aus sprachlicher
Unsicherheit, oder es ist eine bewusst gemachte Variation des Ausdrucks, mehr oder weniger gelungen/missgelungen.

03.12.10 21:29
Hei,
hva er på norsk,
Lassen sie sich nicht an der Nasse herumfuehren.
Tusen takk!

03.12.10 22:27
Ikke la deg pille på nese.

04.12.10 01:37
Ikke la deg pille på nesen.

03.12.10 18:26
Stikkord: jmd. hinterherlaufen
Wie übersetzt man:" einer Frau hinterherlaufen, einer Frau die ganze Zeit nachlaufen"?

Danke
St3e

06.12.10 11:10
Einer Frau hinterherlaufennachlaufennachstellen:
" Å fly etter en dame "
" Å legge an på en dame "
Han legger an på henne hele tiden.

Oddy

03.12.10 18:24
Hei! Guten Abend, ich möchte etwad fragen. Es geht um diesen Satz: Da lot Lavrans heller stålet skifte retten mellom seg og den som hadde spilt ditt liv. Jeg skjønner ikke hva dette innebærer. Betyr det kanskje at Lavrans skulle heller dra sverdet enn gjøre noe annet?
Tusen takk!

Eva

03.12.10 23:44
"Heller" knytter seg til noe som sannsynligvis står i setningen foran den du siterer.

Fremfor å gjøre det som har blitt nevnt først der, vil Lavrans heller velge å ta retten i egne hender - og sanksjonerehevne ved bruk av sverdkniv mot den som hadde latt en annens liv bli tapt/ødelagt.

Akel (N)

03.12.10 17:53, xt600
Stikkord: dobbel slagdør, dobleslagdør
Weiss jemand was eine bobleslagdør ist?

03.12.10 18:48
Vielleicht nur ein Druckfehler? Dobleslagdør?

03.12.10 18:51, xt600 de
Das könnte natürlich sein. Ist das dann eine Doppelschwingtür?

03.12.10 18:55, xt600 de
Das war ein guter Hinweis: es geht (in der Hausanzeige aus der das Ursprungswort stammt) vermutlich um eine dobbelslagdør. Hier ist eine: http://www.gartnerteknikk.no/default.aspx?pageId=12

03.12.10 17:08
Hallo Heinzelnisse,

versteckte Lohnkürzung = skjulte lønnforkotelse

Er det på norsk riktig?
Takk for hjelpen.

beste hilsen

Petra

03.12.10 17:29, Nohab643 no
Hei Petra,
Kan du skrive hele setningen der dette uttrykket forekommer?

04.12.10 10:12
Hei,

hele setningen er:

Her ser jeg en skjulte lønnforkortelse.

Jeg vil skrive: Hier sehe ich eine versteckte Lohnkürzung.

Danke im Voraus.

Petra

04.12.10 10:41
Gehaltskürzung: lønnskutt

"skjult lønnskutt" vielleicht, bin nicht sicher.

04.12.10 11:49
Ja,
skjult/fordekt lønnskutt/lønnsreduksjon

03.12.10 15:24
Hallo,
kann man auf Norwegisch schreiben: "Bestill under:" und dann die Mailadresse oder ist das zu sehr vom Deutschen übersetzt?

03.12.10 16:58, Nohab643 no
Das hört sich gut aus. Oder: Bestill her:

03.12.10 17:35
1000 takk :)

03.12.10 12:30
Stikkord: verbal
Hei. Hvordan oversetter dere "Han er bare verbal"?
Nina

04.12.10 13:48
Jeg tror vi trenger sammenhengen her...?

06.12.10 12:27
Zwei führen ein Gespräch über eine dritte Person, die eine Drohung ausgesprochen hat. Der eine wiegelt ab:
Han er bare verbal.

06.12.10 12:54
" Han er bare stor i kjeften. "
( Er ist nur großmäulig " )
Oddy

06.12.10 20:35
Eventuelt han har det bare i kjeften.

Akel (N)

03.12.10 12:25
Hallo! Ich brauche eure Hilfe bei diesem Satz: Vil du skyve deg inn under det at saken ble utsatt i fjor, så du ikke hat gitt Simon din tro i hende, da kaller jeg ikke det ærlig ferd.
Jeg skjønner ikke verbet skyve seg inn.
Ich habe auch eine weitere Frage, die folgenden Satz angeht: Det var så lang tid enda hun skulle være èn i lønndom og en annen åpnelyst for folk. Hva mener man med en og annen? En lang tid i lønndom, og en lang tid åpenlyst?
Beide Sätze sind aus Kransen.
Danke im Voraus! Ihr seid Klasse!

Eva

03.12.10 14:52, Mestermann no
Vil du skyve deg inn under det at... = Wenn du dich dahinter verstecken willst; wenn du deswegen der Sache zu
entfliehen versuchst.
...én i lønndom og en annen åpenlyst = eine Person insgeheim zu sein, eine andere Person ganz offen darzustellen.

03.12.10 16:01
Super, Mestermann, jetzt ist es viel besser.
Danke!!

03.12.10 10:59
Stikkord: truande til
Hallo Forum,

hva betyr "han var truande til kva som helst"?

Takk og danke
Nina

03.12.10 11:06, Geissler de
Ihm konnte man alles zutrauen.

03.12.10 12:27
Vielen Dank für die prompte Antwort!

03.12.10 09:40, jannicketran
Stikkord: aufsammeln, samle sammen
Hva heter å samle sammen på tysk. Eks. Han samler sammen løvet.

1000 takk på forhånd

03.12.10 09:44, Geissler de
aufsammeln er en mulighet:
Ersammelt das Laub auf.

02.12.10 22:10, xt600
Moin! Ist eine forstotningsmur eine tragende Wand?

02.12.10 23:36
Nei.

Stützmauer/Stützwand er vel det tyske begrepet for murer som holder jordmasser på plass i skjæringer, hager mv.

(Tragende Wand = bærende vegg)

Akel (N)

03.12.10 17:51, xt600 de
Takk!

02.12.10 19:40, heka
Hallo!
Kann jemand mir helfen?
Was ist ein "Sockelgleiter" auf Norwegisch?
Vielen Dank!

06.12.10 13:12
Sockelgleiter ( base runner )
Nedre glideskinne.
Trur eg

Oddy

02.12.10 17:01
Hallo,könnte mir bitte,bitte jemand folgendes übersetzen:
ich war heute beim Friseur,ich hoffe euch gefällt mein neues Aussehen

02.12.10 17:21
I dag var jeg hos frisøren. Jeg håper dere liker mitt nye utseende.

Akel (N)

02.12.10 17:48
Vielen Dank

02.12.10 19:39, heka no
I dag var jeg hos frisøren. Håper dere liker det nye utseendet mitt.
Eventuelt: I dag var jeg hos frisøren. Jeg håper dere liker det nye utseendet mitt.
.... utseendet mitt... er bedre ordstilling på norsk, men dette er bare "småpirk".

02.12.10 16:11
Vielleicht kann mir ja jemand helfen... was heißt "räumlichkeiten" (i.S. von Räumlichkeiten
zur Verfügung stellen) auf norwegisch? Kann es weder hier noch im Blä Ordbok finden....

02.12.10 17:24
Stille lokaler til disposisjon.

Akel (N)

06.12.10 11:49
Tusen takk Akel!

02.12.10 15:44
Ich war wohl etwas vorschnell und bin etwas ueber das Ziel hinausgeschossen… Schreieb so schnell wie møglich eine detaillierte Antwort.

Kønnte mir das bitte jemand uebersetzen. Danke

02.12.10 17:28
Jeg var vel noe overilt og skjøt litt over mål. .... Skriv et detaljert/nøyaktig/grundig svar så raskt som mulig.

Akel (N)

02.12.10 17:46
Eine Zweideutigkeit in der Anfrage:
Meinst du
"(Ich) schreibe so schnell wie möglich..."
Oder: "Schreibe so schnelle wie möglich...!" als Aufforderung?

Falls ersteres der Fall ist: "skriver" statt "skriv".

02.12.10 15:30
Stikkord: umkommen, zum opfer fallen
Heia,
kann mir jemand "zum Opfer fallen" ins Norwegische übersetzen?
Zusammenhang: "Viele Tiere fielen einer Viehpest (kvegpest) zum Opfer...".
Tusen takk, romi :)

02.12.10 15:33
Bli offer for.
Mange dyr ble offer for en kvegpest.

02.12.10 17:51
takk skal du ha! :)

02.12.10 15:16
Hei Heinzelnisser.
Hier in der Gegend wird oft das Wort "noko" benutzt und niemand, nicht einmal mein ehem. Norwegischlehrer, kann mir erklæren, was dieses Wort im eigentlichen Sinn zu bedeuten hat.

Takk på forhand!

02.12.10 15:22
Ups, hat sich erledigt. Hab es gefunden. Vllt sollte man erst suchen und dann fragen. Unskyld. :)

03.12.10 11:08, Geissler de
Aber was war denn das für ein Norwegischlehrer?

02.12.10 15:13, karielise
Stikkord: Ansehen, Auftreten, Erscheinungsbild
Wie übersetzt man das "Erscheinungsbild" der Firma? Hab bis jetzt nur Krankheitsbild etc. gefunden. Utseende? Gibts das? Oder so in die Richtung?

02.12.10 15:42
Firmaprofil.
Firmaets image.

Oddy

02.12.10 16:07, karielise de
Danke, Oddy fuer die superschnelle antwort!

02.12.10 14:27, DerLammi
Stikkord: ansvarsbevissthet, Verantwortungsbewusstsein, Verantwortungsbewußtsein
Hallo Ihr Lieben,

sitze gerade an einer Bewerbung und verzweifle an dem Wort: Verantwortungsbewusstsein
Gibt es hier eine 1zu1-Übersetzung oder ist es besser, das zu umschreiben (wie?)

Takk på forhånd!

DerLammi

02.12.10 14:34
Verwende nicht das Substantiv - nur Adjektiv:
ansvarsbevisst.
Jeg er en ansvarsbevist.......

02.12.10 14:55, DerLammi de
Ja, darüber habe ich auch schon nachgedacht, aber dann müsste ich alle Substantive, die ich an der Stelle aufgezählt habe, "adjektivieren"... naja, wenn die lieben Norweger da kein Hauptwort für haben, sollte ich das wohl auch tun ;)

Lieben Dank für die schnelle Hilfe!

DerLammi

02.12.10 15:19
Es gibt auch ansvarsbevissthet.
"Ansvarsbevisst" immer mit doppeltem "s".

02.12.10 22:33, Mestermann no
Klar, wie 15:19 schreibt, haben wir ein Wort dafür.
Verantwortung (ansvar) + Bewusstsein (bevissthet) = Ansvarsbevissthet

06.12.10 08:57
Es geht um eine Bewerbung.
Jeg er ansvarsbevisst.
Jeg utviser stor ansvarsbevissthet. ??

Oddy

02.12.10 14:01
wie sage ich: Was ist da normal?
Hva er vanlig der?

02.12.10 14:43
Hva er det vanlige ?

02.12.10 13:31
De kan tilby max. 3000€ - da spørs det nå: for hvilken periode? Kan vi kanskje finasiere med externe middler resten av prosjektet?

Ist das so verstændlich?
Danke :o)

02.12.10 13:50
Es ist verständlich, aber..
De kan tilby max 3000 Euro, men det spørs for hvilken periode.
Vi kan kanskje finansiere resten av prosjektet med eksterne midler ?

02.12.10 13:52
maks statt max

02.12.10 12:48
Hei
wie kan ich am besten
" Geruchs aussen sensor" beim Auto übersetzen Danke

02.12.10 14:49
Außensensor : Avstandssensor
Geruch dabei ?

02.12.10 14:55
Dieser Sensor erkennt schlechte gerüche in der aussenluft und stelt autom.auf umluft im inneraum

02.12.10 15:13
Utvendig luktsensor ?

02.12.10 17:17
Jeg ville omskrevet det til noe mer beskrivende. F.eks. "(Utvendig) Støvsensor", "Forurensningssensor", "Miljøsensor" e.l. Det kommer jo litt an på hva den faktisk måler.

Akel (N)

02.12.10 00:10, toinorden
Hei.

Måltid:

I Bokmålsordboka står det "måltid n3 (fra lty, av II mål)". Hvorfor står da her på
Heinzelnisse "måltid (m/f)?

Takk for svar.

Mvh

02.12.10 01:23
Det står der (m/f) fordi noen gjorde en feil.

02.12.10 09:37, Julia de
Feilen vil bli rettet ved neste oppdatering av Heinzelnisse-ordlisten. Gjerne send beskjed til oss når noen oppdager feil i Heinzelnisse ordboken (bruk knappen forandring/innføring eller epostadressene som står nederst på internettsiden).
Hilsen Heinzelnissemamma

02.12.10 20:54, toinorden
Skjønner:-)

01.12.10 22:44
Kann jemand mir bitte erklären; welcher Unterschied gibt es zwischen "gern" und "gerne"? Also; wann verwendet man "gern" und wann verwendet man "gerne"?

Silje

01.12.10 22:59
Grundsätzlich sind "gern" und "gerne" austauschbar. Es hängt also von persönlicher
Vorliebe und vom regionalen Dialekt ab.

Es gibt einige Redewendungen, bei denen sich "gerne" komisch anhört.

"Ich hab dich gern" (Jeg liker deg.), ikke "Ich hab dich gerne."
"Ein gern gesehener Gast" (en velsett gjest), ikke "ein gerne gesehener Gast"

Aber vielleicht ist das nur meine persönliche Neigung??

04.12.10 20:31
Ich weiß von keinem prinzipiellen Unterschied. "Gern" ist nur eine etwas umgangssprachlichere Version von "gerne". Natürlich beeinflusst es aber den Satzrhythmus, weswegen dann das eine oder das andere bevorzugt wird, aber mir fällt gerade keine Formulierung ein, bei der die Bedeutung geändert würde.

01.12.10 19:16
Stikkord: lydfelle
Hei!
er en lydfelle en "Schalldämpfer"?

Takk og hilsen!
Mattis

01.12.10 20:48
Lydfelle var et nytt ord for meg.

Lyddemper er derimot et velkjent ord hvis det er tale om våpen. På et kjøretøy brukes fortrinnsvis lydpotte.

Akel (N)

01.12.10 21:04
Lydfelle findet man im Netz in Zusammenhang mit Belüftungsanlagen.
http://www.snl.no/lydfelle

Ich glaube, "Schalldämpfer" ist da im Deutschen richtig.

01.12.10 21:19
I så fall, kunne nok svaret vært funnet enkelt her:

http://de.wikipedia.org/wiki/Schalld%C3%A4mpfer#Schalld.C3.A4mpfer_in_L.C3.BCft...

Akel (N)

01.12.10 21:23
Hi hi, lustiges Beispiel in der Wikipedia.

01.12.10 21:43
Dann freue ich mich, dass ich Akel ein neues norwegisches Wort beibringen konnte
und bedanke mich bei den anderen Heinzelnissen für die Bestätigung meiner Vermutung!

;-)
Mattis

01.12.10 18:02, Thomasito
Stikkord: Mittel, Mittel zum Zweck, Zweck
Hei, wer weiß, was man im Norwegischen für

"Mittel zum Zweck"

sagt? Ich wollte das schon öfter benutzen, fühlte mich aber nicht recht verstanden von meiner Lehrerin. Danke!=)

01.12.10 22:20
Mitunter kann man einfach "middel" sagen.
Ein Motto des Lions-Club ist zum Beispiel:

Freundschaft als Ziel und nicht als Mittel zum Zweck zu betrachten.
Betrakte vennskap som et mål og ikke som et middel.
(Original: To Hold friendship as an end and not a means. )

http://www.lionsclub-am-tegernsee.de/%C3%9Cber%20Lions.htm
http://www.lions.no/website.aspx?displayid=84590

02.12.10 02:24, Mestermann no
Ja, ich würde sagen, man sagt ausschliesslich "middel" oder "middelet".

01.12.10 17:55
Hei Heinzelnissler!

Vet noen hva titelen mester innebærer i kirkelig sammenheng?
For eksempel mester Øistein.
MVH, Eva

02.12.10 02:25, Mestermann no
Det betyr nok bare "mester" som middelaldersk betegnelse på en person av en viss utdannelse, teoretisk eller praktisk
(sml. Meister, maestro, magister).

01.12.10 14:24
Hei,was beduetet....eller sliter vi oss selv og alle andre helt ut!
Det er jeg ikke sikker på at tjener noen.
TAKK!

01.12.10 15:13
Sonst rackern wir uns selbst und alle anderen ab.
Das dürfte keinem dienlich sein.

oddy

01.12.10 16:23, Ulrike Wälder de
"So machen wir uns selbst und all die anderen total fertig (oder kaputt)!" (man rackert nur sich selbst ab, nicht jemand anderen)

01.12.10 16:40
Man macht sich selbst auch nicht fertig, und wenn man andere fertig macht, ist das etwas komplett anderes...

Ich vermute, das muesste etwas freier uebersetzt werden. Der Fragesteller sollte sich aus den bisherigen Antworten aber etwas Zufriedenstellendes basteln können.

01.12.10 17:46, Ulrike Wälder de
"sich und andere kaputtmachen" ist wohl besser, aber das andere kann man in dem Zusammenhang auch sagen, ohne den Sinn zu entstellen.

02.12.10 01:13
"Verausgaben" wäre vielleicht auch noch eine Möglichkeit.
Aber kann man "andere verausgaben"? Bin selbst unsicher.

04.12.10 20:33
Man verausgabt, wenn überhaupt, immer nur sich selbst.

Kaputt machen hat nicht notwendig was mit Arbeit zu tun.

desember 2010

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned