november 2005

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned
30.11.05 15:51
Hallo kann mir jemand helfen? Wie übersetzt man:

Vielen Dank für die super schönen Konzerte.
(tussen takk for...)

Ich wünsche dir /euch alles Gute.

30.11.05 21:02
Tusen takk for de kjempekulekjempebraskikkelig bra/supre konsertene!

01.12.05 09:23
Jeg ønsker deg/dere bare det beste.

30.11.05 12:53
hei kor mange inbyggere er det i tyskland? mhv skolegutt

30.11.05 13:35
Hei,

i Tyskland bor cirka 82 million inbyggere.

Ina

30.11.05 17:49, Bastian fra Ås
heisan skolegutt

sjekk ut:

http://www.odci.gov/cia/publications/factbook/geos/gm.html

her finner du alt som er viktig om tyskland!

Hilsen
Bastian

29.11.05 23:16
Hei!

Hva betyr de ordene som österrikere alltid putter inn i setningene, "quasi", "halt", "eh", "eben"...? "Quasi" virker som har en helt annen betydning enn kvasi... Er alle disse ordene som "på en måte", "kan du si" og alle de tåplige uttrykkene på norsk?

Fins det et tysk ord for "oppgitt"?

På forhånd tusen takk! :)

Kristiane

30.11.05 07:19
jo, du har oppfattet det riktig. Det er ord som nyanserer hva du sier, men som ikke betyr noe for selve innholdet.
quasi = på en måte, tilsynelatende
halt, eben betyr omtrent det samme, men hva på norsk?
eh = sowieso (es ist eh zu spät) = ?

oppgitt? Ordboken sier "erschöpft", men det er ikke det som jeg forbinder med det. Ved "jeg er oppgitt over forholdene" ville jeg f.eks. tenke mer i retning "entrüstet", "entsetzt". Flere forslag?
Wowi

30.11.05 08:16, Gerd
Hei, og god morgen
kan man si oppgitt => aufgebracht, ikke sant?
Masse vennlige hilsen
Gerd

30.11.05 09:15
"So ist das halt." -> "Det er bare slik." (altso "halt" = "bare")

30.11.05 09:55
Takk!:) Betyr gleichsam også på en måte?

Jeg trodde erschöpft var sterkere, mer negativt... Okei, entsetzt. Betyr ikke aufgebracht oppbrakt? Det er også sterkere og mer i retning sint...?

30.11.05 10:17
"jeg er oppgitt over forholdene" -> "Die Verhältnisse bedrücken mich." ??
(Bokmaalaordboka sier "nedstemt" for oppgitt...)

"gleichsam" er omtrent det samme som "quasi".

30.11.05 22:46
eh = sowieso = ohnehin = likevel, uansett
For eksempel: Es ist eh schon zu spät = es ist ohnehin schon zu spät = det er så allikevel for sent

quasi = gleichsam, sozusagen = likesom, så å si

Helga fra München i Bayern (og den bayerske dialekten er veldig lignende til den østerrikske)

01.12.05 12:17
Takk!:) Ja, det vet jeg, jeg var i München forrige maaned:) Jeg liker dialekten der ogsaa!

Kristiane

29.11.05 16:20
ER DET NOEN SOM KAN HJELPE MEG MED TYSKEN?

29.11.05 16:36
ikke bare noen, men mange ... hva er problemet? (vi gjør ikke hjemmeleksene dine, men retter gjerne)

29.11.05 11:49
Hei sammen,
was heißt denn übersetzt: Å du vet det smallt; und was bedeutet: å til
manke takk

29.11.05 13:25
Hei!
Wenn Du mit "å" "og" meinst bedeutet der erste Teil: Und du weisst das knallte! Der zweite Satz macht fuer mich leider keinen Sinn, kannst du den mal im Zusammenhang schreiben!?

Hilsen! Kai

29.11.05 13:30
Jetzt habe ich verstanden was Du meintest! "av og til" = "ab und zu" :-)

29.11.05 14:04
Kann å denn auch "og" bedeuten?Das wusste ich noch nicht.
Der andere Satz ist: Å til dere som lurer på hvordan man kan miste en følelse.....
Mange takk,
hilsen Diana

29.11.05 14:18, Lemmi
Hallo Diane,
" og " und " å " sind zwei verschiedene Worte, deren Problem darin besteht, daß sie beim schnellen Sprechenn fast gleichlautend sind.

29.11.05 14:22, Lemmi
...so schnell wollte ich eigentlich gar nicht abschicken.
Bei " å " handelt sich um das Infinitivkennzeichen , " og " ist eine Konjunktion ( und,auch ). Auch Norweger sündigen da viel, nicht zuletzt die Journalisten.

Lemmi

29.11.05 18:20
"Auch Norweger sündigen da viel"

Eigentlich nur Norweger. Es gehört für einen Fremdsprachigen mehr dazu, diese beiden Wörter zu verwechseln, denn sie sind ja für denjenigen sehr verschieden ("und" ganz ungleich "zu").

29.11.05 10:12
Hva kan man oversette "uff" med til tysk?

29.11.05 10:45
Kommer an paa konteksten, det finnes ingen ord som akkurat tilsvarer "uff" paa tysk, tror jeg.

Kanskje passer "Nein!". F.eks.:
"Nein, wie du mich erschreckt hast." = "Uff, som du skremte meg."

(Homer Simpson sier "Nein!" paa tysk naar han sier "D'oh!" paa engelsk...)

28.11.05 19:40
Hallo,

mich würde mal interessieren was die Norweger mit dem Ausdruck "Nisse" meinen? Heißt ja Heinzelmännchen oder Kobold und auch Weihnachtsmann, richtig? Aber was heißt dann Vattnisse bzw. jævla vattnisse???

Hilsen Tino

29.11.05 00:35, Bastian fra Ås
hei Tino
diese Art von Nisse hat nichts mit dem zu tun was Du oben erwaehnt hast, schon gar nicht der extra Zusatz "jævla". "Vattnisse" ist ein Wort fuer "jemanden der nicht ganz dicht im Kopf ist". "Jævle" ist ein Mix aus den Wørtern "høllisch" und dem "f..." wort.
Tja, hoffe dass ich Dir habe weiterhelfen kønnen....
Bastian

29.11.05 01:13
Jeg ville bruke uttrykket "nisse" om ord som "tulling" osv..

Thea.

29.11.05 06:36
Alles klar, jetzt weiß ich bescheid :)

Hilsen Tino

29.11.05 06:44
Aber andererseits überleg ich mir grad, da muß man ja höllisch aufpassen das die Norweger einem nicht falsch verstehen wenn man "Nisse" benutzt... Hmmm komisch das ist.

Hilsen Tino

28.11.05 17:44, Bastian fra Ås
hei, hei

hvordan oversettes "Faustzahl" på norsk? Jeg mener noe "XX-tall" som brukes når man snakker for eksempel om innholdstoffer av noe, eller faktor når du omregner noe. Eller gjennomsnittstørelse av noe. "Faustzahl" kan bli skrive om som et "grovt verd". Ville vært greit hvis noen vet det norske uttrykket av dette begrepet (eller kan uttryke det bedre med bedre ord).

Takk

Bastian

29.11.05 12:00, Lemmi
Hei,
jeg tror neppe at det finnes andre muligheter for å uttrykke en " Pi mal Daumen " - tilnærming til en tallverdi enn de du allerede nevner . Bruk " tilnærmingsvis " , eller " gjennomsinittsverdi" .
Jeg vet ikke om det eksisterer en grunn for at man mangler et lignende ord i norsk, men kanskje er ikke tendensen til å ordlegge seg nøyaktig så utpreget som i tysk. ( Sånn derre liksom på en måte ). Men dette er selvfølgelig spekulativt.

Lemmi

29.11.05 14:36, Bastian fra Ås
hei Lemmi

takk for forslaget ditt. Det er litt vanskelig å forklare hva jeg mener med "Faustzahl" fordi det er ikke det samme som "Pi mal Daumen", men det tilhører til det samme roten. Du kan få å kjøpe en bok som heter "Faustzahlen Landwirtschaft" hvor du finner alt mulige taller om fòr, avling, vekt og inholdstoffer etc. Eller på tysk kan du også si isteden for "Faustzahl" kan du si "Richtwert". Kanskje da finnes noe på norsk?
Men jeg synes at gjennomsnittsverdi er det nærmeste som finnes på norsk....

kule hilsen (-12 og litt høyt luftfuktighet)
Bastian

30.11.05 16:49, Lemmi
Hei Bastian,
javel, da skjønner jeg. Antakelig er Faustzahl = Richtzahl eller Richtwert ?
Richtwert = tilnærmet verdi, standardverdi
Richtzahl = sammenligningstall, indeks

Lemmi

30.11.05 17:46, Bastian fra Ås
hei Lemmi
jes, det høres bra ut! Skal ta "Richtwert" for "Faustzahl", slik jeg bruker da "tilnærmet verdi" eller "gjennomsnittsverdi" for å uttrykke "Faustzahl".
Greit at du er så aktiv i "Forum" vårt.

Bastian

28.11.05 14:55, blakken
Hei!

Das bokmål und nynorsk Schriftsprachen sind, steht fest. Aber gibt es auch gesprochenes bokmål/nynorsk? In einem Lehrbuch ("Stein på stein", 2. utg.) heißt es:

"Vi har [...] ikke en bestemt norm for talespråk. Men noen velger likevel et talespråk som likner mer på det språket de skriver." (s. 55)

Ist das so zu verstehen, dass - streng genommen - die beiden Sprachen ausschließlich geschrieben und nicht gesprochen werden? Andererseits hört und liest man oft davon, dass ca. 17 % der Norweger nynorsk sprächen und der Rest bokmål. Auch die hæufig genannte Quote von 25 % Sendungen auf nynorsk in Rundfunk und Fernsehen machte ja keinen Sinn, wenn man weder bokmål noch nynorsk sprechen könnte. Wie seht Ihr das?
Hilsen
blakken

28.11.05 16:07, Bastian fra Ås
hei
das stimmt dass niemand nynorsk spricht, es gibt jedoch dialekter an der westkueste die dem nynorsk sehr, sehr aehnlich sind. Bokmål wird in Westolso von der aelteren bevoelkerung gesprochen was bei vielen norwegern die ich kenne nicht gerade ekstra als hoch eingeschaetzt wird wie man das vielleicht in deutschland von den leuten aus hannover sagen wuerde die echtes hochdeutsch, bzw. geschriebenes hochdeutsch sprechen.
Da dokumentationen oder nachrichten eh meistens gelesen werden, sind nynorsk-nachrichten eben dann klar von einem Dialket unterschieden wie ich mir habe sagen lassen. Aber das norw. Fernsehen ist eh etwas anders, hier sind alle dialekte "erlaubt", sprich reporter aus bergen (vorsicht! das ist eine "bokmål" stadt, nynorsk findet sich um bergen herum, aber nicht in bergen) sprechen sehr "breit" was man bei uns im ZDF ne finden wuerde dass ein schwabe volle dialektfreiheit bekommen wuerde...
Was mir hier in norwegen sehr auffaellt ist dass die leute auf ihre region wo sie her herkommen sehr stolz sind und deshalb auch oft eben ihren dialekt beibehalten, sich damit eben mehr identifizieren koennen als es mit einem "neutralen" nynorsk moeglich waere, was jedoch genutzt wird um schriftlich z.B. an der westkueste seinen dialekt auf papier zu "bringen".
Grundsaetzlich gilt fuer staatliche institutionen: wird im schriftverkehr auf bokmål in einer kommune wo offiziell nynorsk (rogaland) als amtsschriftsprache gilt an die betreffende institution geschrieben, so muss diese auch in bokmål antworten. Dasselbe dann anders herum; in einer bokmål (olso) gegend muss auf nynorsk geantwortet werden wenn der buerger auf nynorsk schreibt.
Also der rede langer sinn: leute sprechen kein nynorsk weil sie
- in einer bokmål område aufgewachsen sind
- ihr dialekt serh aehnlich ist und sie sich damit besser identifizieren koennen
- nynorsk einfach nicht beliebt ist
- kein bedarf gesehen wird
- es einfach keiner spricht

28.11.05 16:09, Bastian fra Ås
- Sprache einfach ein lebendiger Prozess ist denn man nicht irgendwelchen Zahlen unterwerfen kann.

Auf der Seite der NSU und der UHIO gab es mal eine sehr gute abhandlung darueber. Vielleicht finde ich es wieder, dann kann ich den link hier her schreiben.

Aber bestimmt kann Lemmi und Claus noch wesentlich mehr ergaenzen oder korrigieren....

Gruesse bastian

28.11.05 17:12
Wer in Deutschland spricht schon die Schriftsprache Hochdeutsch?! Ist genau
das Selbe in Norwegen.

28.11.05 22:41
Nein, da besteht schon ein wesentlicher Unterschied. Für die deutsche Sprache sind die Hochlautung und als zweite Stufe die Bühnenhochlautung beschrieben bzw festgelegt. An etwas Ähnliches würde sich in Norwegen niemand wagen. Aber es besteht eine Tendenz zu einem Aussprachevorbild, zumindest für Bokmål.
Wowi

28.11.05 22:58, blakken
Hei igjen!
Das ging ja schnell. Danke schon mal.
Natt da!
blakken

28.11.05 12:42
Ich brauche Übersetzungshilfe: Nagelschutz-Stift

27.11.05 23:11
Mal was ganz anderes: Weiß jemand, ob eine norwegische Telefonnummer, die mit 915... anfängt, eine Handynummer ist? Und wenn ja, wenn ich da eine SMS hinschicken möchte, ob ich nach der 0047 für Norwegen irgendeine Ziffer weglassen muss (wie in Deutschland die 0 in der Vorwahl)? Wäre super, wenn mir das jemand sagen könnte! Sina

27.11.05 23:32
Ja, das müsste eine Handynummer sein.
Man muss keine Ziffer weglassen - es gibt ja keine Vorwahlen, die mit 0 anfangen...
Übrigens kannst du bei http://www.kvasir.no/telefonkatalog/ auch nach der Nummer suchen. Da steht dann auch dabei, ob es eine Mobilnummer ist.

28.11.05 09:07
Ja, bin auch der Meinung, dass es eine norwegische ist. Denn alle meine norw. Nr. fangen mit der Neun an.
Die meisten Festnetznummer fangen mit der 6 an - zumindest die, welche ich habe.

28.11.05 10:55, Bastian fra Ås
heisan
http://www.gulesider.no/gsi/whiteSearchFront.do (Telefonkatalogen wie oben schon erwaehnt) ist die sicherste Loesung. Viele Nummern fangen mit einer 9 an, aber viele auch nicht ;-) Meine Mobilnummer y.B. faengt mit 41... und nicht mit 91 oder 97 an.
Gruesse aus dem verschneiten Ås, Bastian

P.S. bei Telefonkatalogen gibt es auch die Moeglichkeit, jeden Tag 5 Frei-SMS ((uebers Internet) zu versenden.

28.11.05 18:00
Vielen Dank euch allen - dann bin ich beruhigt. Fliege morgen nach Oslo und es wäre selten dumm, wenn ich meinem Bekannten Textnachrichten an eine Festnetznummer geschickt hätte... Grüße von Sina

27.11.05 10:44
Hallo! Hab eine ganz banale Frage zur Aussprache:
Das T des sächlichen Artikels wird nicht gesprochen, richtig? Also "huset" wird gesprochen wie "huse". Wie ist das, wenn ein Pronomen folgt, also "huset mitt"? Bleibt das T stumm? Gruß Sina

27.11.05 11:02
Es bleibt stumm in diesem Fall. Gesprochen wird das t in "dets" (während det nur deh gesprochen wird). Man hört es auch oft beim Genitiv: husets vin. Mögliche Erklärung: siehe Sprachthemen
http://www.heinzelnisse.info/cgi-bin/Ordbok/HeinzelKwiki/kwiki.cgi?NorwegischeS...

27.11.05 12:11
Danke! Sina

26.11.05 19:28
Hallo! Könnt Ihr mir sagen, ob man den norwegischen Nachnamen -Zahl- ähnlich wie auf Deutsch ausspricht?
lg, Amélie.

26.11.05 19:58
wahrscheinlich eher "ßahl"

27.11.05 00:09
hva heter du ?

27.11.05 01:03
Takk for det ;-)
Hva heter jeg? Amélie... men ikke Zahl ;-)

26.11.05 12:42
Sý koselig...Was heißt das?

26.11.05 15:04
så koselig = so gemütlichnettangenehm

26.11.05 16:59
Ok, danke schön!

25.11.05 22:08, Tobi
Hei Leute,

overvinne min blusel?

25.11.05 22:27
ältere Form von blussel/blygsel = Scham

25.11.05 22:48, Tobi
danke :)

25.11.05 12:39
Hi!

Suche nach einer Wørterbuchempfehlung

1. fuer ein normales Rechtschreibbuch (mit Artikeln, Flertallbøying, verbbøying etc.)

kenn die "bokmålsordlista" (blå ordbok) und tamnus store rettskrivningsbok. welches wuerdet ihr empfehlen?

2. nynorsk ordbøker

3. gibt es ein so gemeinsames woerterbuch schwedich - norwegisch - daenisch?

muss oefters texte auf nynorsk, daenisch o. schwedisch lesen und bin das gerate bei einige woertern leid.

danke!

25.11.05 15:04, Lemmi
Hallo,
schlag mal im Kapitel " Wörterbücher " in den Sprachthemen nach, dort findest Du eine Auflistung der gängigsten Wörterbücher.
Vielleicht helfen Dir auch diese Seiten weiter:

Interskandinavisches WB
http://www.kamous.com/translator/s.asp?l=1342

Hinweise auf weitere Nachschlagewerke:
http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=129

Für Nynorsk gibt es genau wie für Bokmål und Riksmål eine gesonderte Wortliste, außerdem ist der Landsmaals - Wortschatz ins Dokpro - WB integriert.

Schwedisch im Netz:
http://g3.spraakdata.gu.se/saob

Dänisch:
Hier gab es bis zum Sommer eine vorzügliche Netzdatei( Den danske netorbog ), leider hat man sie aus Geiz verrecken lassen.

Lemmi

25.11.05 18:12
Für Dänisch gibt es jetzt immerhin: http://ordnet.dk/ods/

26.11.05 12:37
vielen dank schonmal! das waren gute tipps! mein problem mit den meisten nznorskbüchern, die ich mir in den Geschäften angesehen habe, ist, daß es dort folgende Kombinationen gibt:
bokmaal - nynorsk

oder nur die nynorsklista, wo die Endungen etc dabeistehen... ich würde am liebsten mir eine anschaffen mit nynorsk - bokmaal.

Vielen Dank!

P.S. was sind denn eure persönlichen Erfahrungen im Bezug auf welches Rechtschreibbuch ihr besser findet?

25.11.05 09:12
..wenn ich schreiben möchte, was ich vor einiger Zeit gemacht habe:

- Im letzten Sommer..
- letzte Woche..
- oder letztes Wochenende..
- letztens..

..siste sommer oder ..i sommer?
..i forrige uke (glaube ich)
..siste helg?
..siste mandag?

würde mich freuen, wenn mir da jemand hilft.
Sabine

25.11.05 10:00
forrige helg
forrige mandag

25.11.05 11:59
zu "letzte Woche" sagt man auch "i uken som gikk"
f.eks.:
Was hast du letzte Woche gemacht? - Hva gjorde du i uken som gikk.

Ina

25.11.05 12:34
i sommer - diesen sommer
i fjor sommer - letzten sommer

dazu allerdings mal ne frage: wenn ich jetzt im november von i fjor sommer rede, wie könnte das aufgefaßt werden? ich mein, man könnte damit sowohl sommer 2005 und 2004 meinen... und umgekehrt, wenn ich jetzt von i sommer rede, ist dann sommer 2005 o. 2006 gemeint?

bei nem satz ist das klar (o. sind diese sätze mehr umgangssprachlich und nicht richtig?):

- i sommer skal jeg til Tyskland
- i sommer var jeg i Tyskland (oder har jeg vært?)
- i fjor sommer var jeg i Tyskland
- neste sommer skal jeg til Tyskland

von der Sicht November 2005, wann ist welcher Sommer gemeint? Danke! Anna

24.11.05 17:30
Hallo, gibt es eine Übersetzung für ´Plappermaul´ oder ein norwegisches Wort, dass daselbe aussagt?

24.11.05 19:12, Lemmi
Das Verb " å plapre " existiert im Norwegischen ebenfalls, allerdings werden keine Substantive damit gebildet.
Siehe " å plapre etter noen " = " jmd, nachplappern "

Plappermaul = skravlebøtte, skravlekopp

Lemmi

24.11.05 20:37
Danke! =)

24.11.05 13:41
Hallo zusammen,
kann mir jemand sagen, wie man " im Laufe der Jahre" auf Norwegisch ausdrückt?
Dank im Vorraus
Thea

24.11.05 14:03
i løpet av årene

24.11.05 23:30
"i årenes løp" ist auch brauchbar

24.11.05 13:19
Kann mir jemand sagen wie die beiden Sätze: "Mach was draus!" & "Es liegt alles bei dir selbst." grammatisch richtig auf Norwegisch wären?
Möchte es gerne meiner Brieffreundin schicken.
Soll aber richtig sein. ;)
Danke!

24.11.05 15:29
Es liegt bei dir selbst könntest du mit dem sprichwort "En hver er sin egen lykkes smed" ausdrücken. Könnte aber evtl. etwas altmodisch klingen. Aber trifft es sehr gut, meiner Meinung nach.

Mach was draus --> Gjør noe ut av det!
Es liegt alles bei dir selbst: evtl.: det er opp til deg (?)

Hilsen, Anna

23.11.05 20:21
Hallo! Ich weiß, dass "oder" als Konjunktion auf Norwegisch "eller" heißt. Aber wie ist das in Sätzen wie "Du bist aus Oslo, oder?" Geht da nur sowas wie "Du er fra Oslo, er du ikke?" oder gibt es da im Norwegischen auch ein Wort für? Und wie ist das bei der Verneinung ("Du bist nicht aus Oslo, oder doch?"). Gruß Sina

23.11.05 20:41
Da hat man die freie Wahl.
"Du er fra Oslo, eller?"
"Du er fra Oslo, ikke sant?"
"Du er fra Oslo, er du ikke?"

Bei Verneinung:
"Du er ikke fra Oslo, er du vel?"

23.11.05 22:19
Du er ikke fra Oslo, eller? Umgangssprache
Hilsen Claus i Kr.sand

23.11.05 23:03
das, was ich am häufigsten höre, ist "ikke sant" (oft nervtötent oft :-) )

23.11.05 12:52
Hei hei

wenn ich sagen möchte, dass ich bei einer Person war, sage ich ja ".. har vaert hos >name< "

wenn ich aber einen Ort beschreiben möchte, was verwende ich dann? z.B. ich war..
- in der Schuleauf Arbeit: på skolenjobben (da bin ich mir sicher, aber
- im Café: på en café?
- in einer Bar: i en bar?
- beim Frisör: hos oder på?

Bei vielem bin ich mir sicher - aber bei manchen Sachen hab ich keine Ahnung.
Gibt es da bestimmte Merkmale od. irgendein System woran ich mir "ausrechnen" kann, was ich verwende?
Meist geh ich immer nach dem Gefühl.

23.11.05 13:17
für die norwg. präpositionen gibt es leider kaum regeln. siehe z.B. jeg er på kjøkkenet, men i stuen.
fuer zeitangaben gibts regeln, wie z.B. om morgenen, på tirsdag etc. aber danach hattest du ja eigentl. nicht gefragt.

ich wuerden bei denen von dir genannten beispielen sagen:

- jeg var på skolen / jobb(en)
- på kafé
- i en bar (aber, wenn man den eigennamen d. bar verwendet, kønnte man evtl. auch på sagen)
- hos frisøren

lykke til!
Hilsen, Anna

23.11.05 19:51
Wenn du bei einer Person bist kannst du in der Regel sagen hos, f.eks. hos slakteren, hos frisøren, hos legen, schlimmer ist es mit på og i. Man sier jeg var på posten men i banken. Da har du et problem. Jeg vet heller ingen regel, har spurt på høygskolen i Kristiansand, men det ser ikke ut at det fins en god forklaring til i og på.
Hilsen fra Claus i Kristiansand

25.11.05 08:25
ok takk..
hab mir schon fast gedacht, dass es da keine Regeln gibt.
Das lernt man dann sicher nur, wenn man es regelmäßig hört. Aber das werd ich auch noch auf die Reihe kriegen, bei den gängigsten Sachen habe ich weniger Probleme - nur wenn ich bestimmte Dinge seltener sage und die dann auch nicht regelmäßig wiederhole.

Aber danke trotzdem Sabine

23.11.05 12:13
Hallo. Suche eine Vorlage/Muster für ein Bewerbungsschreiben in Norwegen.
Kann mir irgend jemand einen Link angeben?

23.11.05 17:39
Suche mal mit Google nach >Hvordan skrives jobbsøknad< o.ä. Da findest man so einiges...

24.11.05 07:45
danke

24.11.05 11:22
erfolgreicher ist aber die Suche mit
"hvordan skrive jobbsøknad"
erster Treffer: http://www.dagbladet.no/dinside/2001/05/30/260944.html

23.11.05 11:44
Heisann, må skrive en viktig epost. Kan noen rette mine feil? Takk! U.


Takk for sist.
PER introduserte meg overfor deg på ORGANISASJON igår. Som sagt, holder jeg på med min doktoravhandlingen til neste år, men er veldig interessert i BEDRIFTENS virksomhet selvom BEDRIFT Tyskland ikke (enda) finnes. Jeg har vedlagt min CV for din informasjon. Her kan du se at jeg har både erfaring med konsulent- og utredningsvirksomheten i det offentlige og forskingsinteresse innenfor internasjonal utdannings- og forskningspolitik.
Jeg har stor interesse i organisatoriske prosesser og anser meg selv som god ”networker”.

Gjerne ta kontakt!

Med vennlig hilsen,

23.11.05 17:42
Har enda ikke funnet noe feil. Høres bra ut.
(Men: Obs! Jeg har ikke norsk som morsmål...)

23.11.05 20:52
statt "overfor" besser "for"
statt (enda) besser (ennå)
statt "utredningsvirksomheten" besser die unbestimmte Form
Dieser Satz ist etwas problematisch:
Her kan du se at .... og forskningspolitik.
Grund: zum "både" gehört ein "og", aber durch die Plazierung von "både" weit vorne im Satz und die Schreibweise mit Auslassungsstrich ist nicht klar, ob die jeweiligen "og" ein Wortpaar zusammenhalten oder eines davon zu både gehört.

24.11.05 12:48
her er iallefall et par rettelser:
min doktoravhandlingen - doktoravhandlingen min (på norsk må du snu om ordstillingen her, evnt kan du si "min doktoravhandling"..men det er litt stivt!)

Setningen "jeg har vedlagt min CV for din informasjon" er fullt ut forståelig, men høres rar ut. Forslag:
Jeg har lagt ved CVen min for mer informasjon.
Se min vedlagte CV for mer informasjon.

Jeg har stor interesse FOR organisatoriske prosesser og anser meg selv som en(?) god "networker".

Gjerne ta kontakt/ Ta gjerne kontakt - bedre å bytte om her!

Mvh Kine.

23.11.05 09:19
Hei hei.. vielleicht könnte mir jemand helfen

wann sage ich im Norwegischen: noe und wann: noen?
Wann, in welchen Situationen verwende ich was?

..skal treffe noen/noe venner?

23.11.05 10:00
noen ist Singular (skal treffe noen venn), noe Plural (skal treffe noe venner)

23.11.05 11:33
Hei,
noe = etwas
noen = jemanden
Jeg skal se på noe.
Jeg skal treffe noen.
Hilsen Claus i Kristiansand

23.11.05 11:41
ok!

Wenn ich das richtig verstehe, dann verwendet man noe, wenn man eine Sache beschreibt und noen bei Personen?

Wie verhalten sich dann noe bzw noen im plural - also mehrere Sachen bzw. mehrere Personen?

23.11.05 15:58
mehrere sachen sind im plural dann auch noen - jeg skal kjøpe noen epler , mehrere personen auch: jeg skal møte noen venner.

noe wird auch in solche nzusammenhænegn benutzt: jeg skal spise noe godt, det var da i det minste noe!. (also entsprechend dem dt. "etwas". auch bei Mengenangaben: noe vann, noe melk etc.)

hilsen Anna
Es i

24.11.05 09:34
Noen= zaehlbar (noen venner, poteter, epler osv.)
Noen = nicht zaehlbar( noe vann, noe melk, noe ost osv.)

So kannst Du Dir´s merken! :-)

24.11.05 09:35
Sorry verschrieben! "NOE" = nicht zaehlbar Selvfølgelig!

24.11.05 11:53
ja, schon. bis auf das es im plural bei beiden "noen" ist. oder? Anna

22.11.05 22:27
Hei,
kann mir jemand den Satz übersetzen:"Anna skrive mappebidrag".?
Danke jetzt schon
l.g. Rebecca

22.11.05 22:43
Ein mappebidrag ("Mappenbeitrag" ) ist eine Art Hausarbeit, z.B. an der Uni.
"Anna skriver mappebidrag" wäre dann ungefähr: "Anna schreibt eine Hausarbeit."
Ohne "r" (skrive statt skriver) ergibt der Satz keinen Sinn.

22.11.05 16:55
Hei, hva blir "Piken var den beste fotballspilleren av alle". på tysk? eller egentlig bare "av alle". Hilsen Per.

22.11.05 17:27
Hei Per,
Das Mädchen war die beste Fußballspielerin von allen.
Hilsen Claus i Kristiansand

22.11.05 15:54
Hei!
Kann mir bitte jemand folgendes übersetzen?
1.Kann ich bitte ein Autogramm bekommen?
2.Kann ich ein Foto mit Dir zusammen machen?
Mange takk,hilsen Sabrina.

22.11.05 16:09
Hei Hei!
1. Kan jeg være så snill å få autografen?
2. Kan jeg ta et bilde sammen med deg?

Hilsen Kine.

22.11.05 16:45
Vielen Dank!!
Kannst du mir auch noch sagen was folgendes heißt:
Darf ich ein Foto von Dir machen/Ich hätte gerne ein Foto von Dir alleine!Kannst Du für...schreiben.
Tusen takk,S.

22.11.05 16:45
den förste er ikke riktig:
kan du vaere saa snill aa skrive autografen for meg?

22.11.05 16:52
kan jeg ta en bilde av deg?
jeg ville gjerne ha et bild av deg.
kan du skrive...for meg?

22.11.05 17:12
Hei igjen!
Jo, det første må være riktig.. bekommen betyr vel å få..Dessuten er det bedre norsk å si: kan jeg få autografen, enn å si: kan du skrive autografen for meg.
Kan jeg ta et bilde av deg?
Jeg ville gjerne hatt et bilde av deg alene (litt usikker).
Kan du skrive til .....

kine

22.11.05 18:16
Hei Kine,
problemet ligger i "være så snill" som her er en ulogisk måte å uttrykke seg på. Hvem er det som skal være snill, du eller den du ber om autografen? Det er nok den siste, og da blir det en slags oppfordring, du må bruke imperativformen "vær":
vær så snill, kan jeg få en autograf?
kan jeg, vær så snill, få en autograf?
kan jeg få en autograf, vær så snill?
Wowi

22.11.05 18:54
Hei Wowi,
det har du helt rett i. Muntlig vil man ikke tenke over det, men skriftlig blir det feil. Da syns jeg det høres best ut med siste eksempel : Kan jeg få autografen, vær så snill?
Kine.

22.11.05 19:08
Vielen Dank für die Mühe,aber welche Variante ist jetzt die beste und hört sich am lockersten an?Ich denke die letzte von Kine?!
Sabrina.

22.11.05 19:39
da denkst du richtig:
kan jeg få autografen, vær så snill?

21.11.05 20:59
Hei,
jeg er i ferd med å lese en bok fra 1880. Der går ganske godt, men jeg lurer på hva "s&#39;gu" betyr. F. eks.: "Han forstår s&#39;gu sine ting."
Noen som kan hjelpe meg med det?

21.11.05 21:51
så god?

21.11.05 23:44
s&#39;gu eller sgu er en sammentrekning av "sågu" som igjen er en forkortelse for "så gud (hjelpe meg el. lign.)" - en ganske mild ed i dansk: Han forstår for søren sine ting.

22.11.05 01:47
man kan bruke "jaggu" også

22.11.05 09:10
Mange takk! Språket til boken ligner faktisk dansk.

21.11.05 09:09
Guten Morgen,

ich habe mal eine Frage zu einer Übersetzung. Wenn ich aussagen möchte, den Song oder den Film schon gesehen zu haben, sage ich ja auch deutsch: "Den Song/Film kenn ich schon."
Ist das richtig, dass ich dann auf norwegisch nicht sage "Jeg kjenner sangenfimen" sondern "Jeg hørte sangenså filmen før" eller "Jeg har hørt/sett den før"?

Das wär schön, wenn mir da jemand helfen könnte.

Danke schonmal - Sabine

21.11.05 10:17
Jeg har sett den før

21.11.05 14:02
ja, wuerde auch "jeg har sett / hørt den før (natuerlich kannst du "den" mit "sangen" bzw. "filmen" austauschen. was davon natuerlicher ist, haengt vom zusammenhang hab.

wenn du allerdings sagen willst, dass du den Film Song kennst, kannst du auch deine andere version benutzen, allerdings mein ich, da gehoere ein "til" dazu: jeg kjenner til sangen filmen.

Hilsen, Anna

21.11.05 19:12
norw. kjenne ist ziemlich identisch mit deutsch kennen (abgesehen davon, dass kjenne auch noch "fühlen" bedeutet).
"Jeg kjenner filmen" kannst du ohne weiteres sagen.
"jeg kjenner til filmen" bedeutet eher "ich habe von dem Film gehört".

22.11.05 00:23
Ah! das wusste ich nicht. hab mich immer gefragt gehabt, ob das einen großen bedeutungsunterschied macht. Anna

23.11.05 08:04
..genau, wusst ich bisher auch noch nicht - wieder was dazugelernt.
In welchem Zusammenhang benutzt man "kjenne" noch, wenn man damit &#39;fühlen&#39; ausdrücken will?

23.11.05 10:39
In dokpro findet man u.a. folgende Erklärungen:
II kjenne kjente, kjent (norr kenna, besl med kunne)
2 oppfatte med sansene, merke, føle k- en rar lukt k- smerte få k- følgene k- sorg k- seg glad, uvel det k-s så underlig drikke så en k-r det / k- noe på seg
3 undersøke, prøve k- (etter) i lommene k- på stoffkvaliteten k- på brygget

Bei diesen Beispielen würde man kjenne mit fühlen übersetzen.

20.11.05 22:29
Hei lurte på om dere vær så snill kunne oversette denne teksten??:

En storsatsing i 100 milliarder klassen, har sørget for å gjøre Berlin til en av Europas mest innovative storbyer. Det bygges og utvikles i stor skala, og resultatene lar ikke vente på seg. Shoppingmulighetene er gode og området rundt Kurfürstendamm og Tauentzienstrasse er kanskje det fremste handlestrøket i Berlin. Her finner du flere nye og spennende kjøpesenter som er fylt med eksklusive butikker med et bredt og innholdsrikt vareutvalg.

21.11.05 19:12, Gerd
Hei ukjennt,
ich versuch es mal:
Der Einsatz in der Größenordnung vom 100 Millionen € (oder nKr?) hat dafür gesorgt, Berlin zu einer von Europas innovativsten Großstädte zu machen.
Oder vielleicht:
Ein 100 Milliarden nKr – Einsatz hat dafür gesorgt, Berlin zu einer der innovativsten Großstädte Europas zu machen. In großem Umfang wird gebaut und entwickelt, und das Ergebnis lässt nichts zu wünschen übrig. Die Einkaufsmöglichkeiten sind gut und die Gegend rund um (den) Kurfürstendamm und Tauenzienstraße sind vielleicht das hervorragenste Geschäftsviertel in Berlin. Hier gibt es viele (und) spannende Kaufzentren die mit breiter und inhaltsreicher Warenauswahl (oder breitem und inhaltreichem Warenangebot?) der exklusiven Geschäfte angefüllt sind.
Wieviel Freiheit hast du bei der Übersetzung?
Kann man Einsatz durch Kredit ersetzen?
Vente heißt doch eigentlich (er)warten. Daher
vielleicht auch: Das Ergebnis lässt nichts zu erwarten übrig?
Innholdsrik = ist auch „abwechslungsreiches” Warenangebot möglich?
Frohes Schaffen.
Gerd

21.11.05 19:17, Gerd
Berichtigung:
Im ersten Satz: Großstädten
Gerd

20.11.05 18:57
God kveld Bastian,
du leter for noen dager etter begrepet: stekt eple = Bratapfel. Jeg har spist slikt en gang i Tyskland for mange år siden. Jeg vet ikke hva eplene var fyllt med. Om du har en god oppskrift, siden du holder på i landbruket kan det jo være, og du kunne gi glip på hemligheten, ville jeg være veldig glad for å kunne teste om jeg har samme smak på stekt eple som du?
Riktig god kveld fra Claus i Kristiansand

20.11.05 21:31
Hei,

ein Rezept für den klassischen Bratapfel findet ihr hier/ her finner dere oppskriften til å lage en riktig god "Bratapfel" :

http://www.rezepte-und-tipps.de/Weihnachtsrezepte/Bratapfel.html

oder eie schnelle Variante für die Mikrowelle/ eller fort gjort i mikrobølgeovn:

http://www.hausfrauenseite.de/index.shtml?http:////www.hausfrauenseite.de//rezepte...

hilsen,
Caro

20.11.05 22:50, Bastian fra Ås
God kveld Claus,
jes, du lurer riktig, men der er flere, flere forskjellige oppskrifter som finnes. Jeg tror at jeg lagre alltid en miks av to eller tre. Men denne som finnes her, er det som er veldig like som jeg bruker å lage:

http://www.3sat.de/3sat.php?http://www.3sat.de/aufgegabelt/rezepte/61805/

Men i england for eksemple, der tar de bare sukker og vanilje saus plus rosiner og kanel... men med nøtter er det enda bedre synes jeg.

Men du vet at det er forskjellige slags av eppler som kan brukes. Desverre har jeg ikke enda sjekket hvilken sorter du får her i norge som kunne brukes. I tyskland tar vi eppler som selges allerede som "Bratapfel" eller noe som er veldig "melete" og har et grovt skall. Beklager at jeg husker ikke nå eksakt navnet av sorten. (Men jeg skal reise denne uken pga feldarbeidet mitt til Trondheim, så derfor vet jeg ikke sikkert hvis jeg får å sjekke forum de neste dagene) Men likevel, lykke til og jeg er spennt å vite hvordan gikk det med å lage stektepple(r).

Bastian

20.11.05 22:54, Bastian fra Ås
.... en gang til: oppskrivter som står i første innlegget er helt greit, bare prøv de, tror det blir ikke så "farlig" (et uttrykk som nordmen bruker som er litt uvant for oss tyskere), nei, de er helt bra som finnes der!
Bastian

21.11.05 08:26
God morgen Bastian og Caro,
tusen takk for tipset. Har bare et spørsmål til, hva er "Obers" som det er snakk om i oppskriften fra deg Bastian? Det som jeg finner i ordboka under Obers/Ober kan ikke kokes ...
Skal sende oppskriftene videre til dattera våres i Trondheim. Hun blir sikkert glad for det, håper det er greit for dere.
Ha en god dag alle sammen fra Claus i Kristiansand

21.11.05 09:52
Obers er det samme som grädde

21.11.05 09:53, Gerd
Hei Caus,
ich versuche mal Obers oder Schlagobers zu übersetzen:
In Österreich bekommt man zu Kaffee Schlagobers kredenzt. Das heißt, geschlagene Sahne, die dann oben auf dem Kaffee schwimmt. So erkläre ich mir diesen Namen.
Obers = Sahne;
Schlagobers = Schlagsahne;
Wenn man sie weglässt schmeckt der Kaffe nicht mehr so gut – spart aber eine Menge Kalorien.
Guten Appetit.
Gerd

21.11.05 10:54
obers (oben) ist schon der Rahm, der sich bei längerem Stehen oben auf der Milch sammelt - Kaffe braucht es nicht für die Erklärung. Ähnlich gebildet ist die norwegische Bezeichnung "fløte". Vergleiche die Wörter "flyte" (schwimmen) und englisch "float".

21.11.05 11:44
hei Claus,
jeg er akkurat nå på toget til Trondheim og leste spørsmålen din. Jeg synes at Gerd er riktig med oversetningen av uttrykket. I norge har vi jo minst 3 forskjellige slags av fløte. Beste er at du tar "Krem Fløte" (selvfølgelig fra TINE he,he, fløte monopolist i norge) fordi det egner seg best. Kaffe fløte er så tynn og ikke bra for denne slags av oppskriften.
Hilsen, Bastian

21.11.05 11:54
Hei Bastian und Heinzelnisse-Freunde,
vielen Dank für die Information. Ich verstehe das so, daß es sich um Schlagsahne = pisket fløte handelt? Du skriver jo også kremfløte, Bastian. (Holder at Tine har nesten monopolist, men de har likevel ikke Norges beste is, det kommer fra Henning Olsen fra Kristiansand ikke fra Tine ... "Diplom" hihi!) Er du fra Østerrike? Jeg har mulighet å få fløte fra min svoger han har gård i Holum. Es ist nicht einfach die Deutschen Dialekte zu kennen. Sollten man Obers kennen? Dann müßte es wohl in das Wörterbuch von Heinzelnisse?
Euch allen ganz lieben Dank für die Hilfe. Auch aus Trondhjem von unseren Kindern herzlichen Dank euer Claus aus Kristiansand

21.11.05 12:24, Lemmi
Hei Claus og dere andre,
" Obers " und " Sclagobers " sind die österreichischen Bezeichnungen für " Sahne " und " Schlagsahne ". Das Hochdeutsch , das in Österreich und der Schweiz verwendet wird enthält ,einige regional verankerte Besonderheiten, nicht zuletzt auf kulinarischem Gebiet. Anderes Beispiel: Wenn der Deutsche sein Pfandgeld kassiert, bekommt der Österreicher seinen Einsatz retour. Auf die Frage, ob nur in Deutschland geläufige Begriffe ins WB aufgenommen werden sollen, müßten Heiko und Julia antworten.

Hier noch mein Tip für einen Bratapfel: Mit Heidehonig, Mandelsplittern, Nüßen , Rosinen und einem Klacks Butter füllen. nach dem Backen mit Vanillesoße und Schlagobers servieren.

Lemmi

21.11.05 16:03
Hei Lemmi,
takk for informasjonen. Tipset hvordan du tilbereder stekt eple vil jeg spare på. Kanskje jeg prøver også den i år. Det høres veldig greit ut, fordi jeg har en fin lynghonning fra en birøkter jeg kjenner. Hans honning er også hos min birøktervenn i Hamburg veldig god likt. Jeg bytter der lynghonning mot lindhonning, den har jeg ikke sett i Norge. Er også i Tyskland vanskelig å få, fikk jeg opplyst. Oppskriftene høres ut som "slankekost" ... Riktig god kveld til dere alle sammen fra Claus i Kristiansand

22.11.05 13:06, Julia de
Ich werde Obers und Schlagobers in die Wörterlisten der Heinzelnisse aufnehmen (mit der Zusatzinfo dass es ein österreichischer Begriff ist). Wäre sonst schade wenn noch mehr Norweger an Bratapfel- oder anderen Obers-beinhaltenden Rezepten scheitern würden.
Julia

20.11.05 12:43
Jeg bare lurte på om ikke "Zweisamkeit" på tysk kan ha samme betydning som "tosomhet" på norsk? (Se 17.11.05 15:10)
Beispiel: "Traute Zweisamkeit ist schön, aber Partner brauchen
auch ein Netz von stabilen Freundschaften".

20.11.05 12:53
Jeg ville oversette inholdet slik:
En grei partner er godt å ha, partnere trenger også et nett av venner de kan bygge på. Det fins venner og Venner om du skjønner hva jeg mener?
Hilsen Claus fra Kristiansand

20.11.05 14:52
Zweisamkeit = Gemeinsamkeit zu zweien
tosomhet = Zweisamkeit?

Her er noen eksempler for bruk av „tosomhet“ som man finner med Google:

Drømmen om tosomhet og den store kjærligheten har bitt seg fast i de fleste.
Vi satt der og tok øl etter øl i tosomhet.
Sosialt samvær er hyggelig, det samme er tosomhet.
Jeg trives godt med livet mitt slik det er i dag, men kjenner et savn etter tosomhet.

Jeg mener at tosomhet kan oversettes med Zweisamkeit i alle disse tilfellene. Min konklusjon:
tosomhet = Zweisamkeit
Wowi

21.11.05 23:21
Jeg har også hele tiden tenkt at det tyske Zweisamkeit er det samme som tosomhet - kunne ikke finne noen moteksempler. Takk for hjelpen.

19.11.05 23:41
er det noe her eller?

20.11.05 01:27
æhm... dersom du er den samme personen som skrev et innlegg kl 23:39: syns du ikke det er litt voldsomt å spørre etter 2 minuter "er det noe her eller?" dette er et forum som beror på frivillighet og gjensidig hjelp.

I det siste har jeg riktignok ikke vært her så ofte og stort sett stilt spørsmål og ikke svart på innlegg, men jeg syns ikke det er en fin måte å sette pris på den hjelpen man får her.

Jeg vet ikke om noen kan hjelpe deg med din tekst. Du kan jo sette den inn og se om noen kan det?

Så vidt jeg har forstått noen av dem som ofte svarer på spørsmål, er de litt lei av at mange kun spør om noen kan gjøre leksene deres uten å vise tegn til at man i det minste har forsøkt å gjøre det selv. (tror det var Bastian som skrev det rundt 16.11.)

De fleste som er her, har et opprinnelig ønske om å lære seg tysk / norsk og prøver å lære seg noe nytt.
Jeg er egentlig ikke i den posisjonen til å utøve kritikk (siden jeg ikke er så ofte her) men jeg syntes at slike spørsmål har tiltatt mye i den siste tiden. Var litt overrasket da jeg - etter en lengre tid - hadde muligheten for å gå på nettet og leste de siste innslagene her.

Men Ok. Hvis de andre her syns jeg overdriver og at jeg ikke burde bry meg om slike saker, sier jeg på forhand beklager. Det var bare mitt inntrykk jeg fikk etter lesingen av noen spørsmål her.

Hilsen, Anna

20.11.05 08:46
God morgen Anna,
det var fint skrevet av deg. Jeg har også reagert litt ovre det som du og Bastian påpeker. Samtidig må jeg si at jeg har undervist noen timer på ungdomsskolen for noen år siden. Tyskundervisningen i norske skoler er ikke alltid det mest morsomme. Det er mest pugging ikke noe moro slik som i engelsk. Det er et manko, synes da jeg. Jeg har opplevd å må høre på lærerværelse at tysk musikk er ikke moro, alt som er moro kommer fra England og er oversat til tysk. Jeg har sagt til mine elever at de burde snakke og se om de kan ta grammatikken etterhvert. Fra over 80 millioner mennesker i Tyskland er det sikkert minst 10 millioner som ikke kan tysk god nok. Da kan man ikke vente at man i første - andre år tysk på ungdomsskolen skal kunne tysk grammatikk perfekt. Ikke gleden er drivmotor for mange unge på skolen for å lære seg tysk, men de ble tvunget hjemme fra. Det erjo en gammel fremmedspråk i Norge, men en Østerriker og sine vasaller har øydelagt det gode tysk-norke forhold for lang tid i fremtid i språkhensyn. Når dertil Goetheinstitut i Bergen for noen år siden ble stengt på grunn av pengemangel, (Oslo ble ikke stengt, det er vel fordi det ligger i hovedstaden, men kulturell på galt plass)der alle vet at norges "lærertyskbibel" kommer fra Bergen, kan man også se at man i München ikke lenger tenker på Norge og den gamle vokste kontakt helt tilbake fra hansatid. Vel nok om det du har rett i det du skriver Anna, synes jeg.
Riktig god søndag til alle også elevene fra Claus i Kristiansand

20.11.05 11:25, Bastian fra Ås
hei Anna, hei Claus
fint at dere skriver litt om den siste uken.... Jes, jeg skjønner hva Anna mener, jeg skjønner også hva du tenker om tysk på ungdomsskolen og hjelpe noen. Det er alt helt fint og greit for meg. Jeg bare tenkte, når noen skriver: her er settningen min, gjør det. Komplett (vår så snill). På tysk ville være det: Hey mach mal (bitte). Da tenkte jeg, det er her ingen google for som er det det samme hvordan du spørrer eller hvor mye informasjon du gir. Men her er det frivillig og derfor, enda jeg er også ung, synes jeg man skulle spørre snill slik at man får mer gøy å hjelpe isteden når der er noen som bare krever for noe.
Men, det er jo ingen tvang å hjelpe her, slik når man liker ikke å svare, så gjør man bare ingenting, så derfor "hisser jeg meg ikke opp" over denne slags av innlegg ;-)

.... skal se etter en uke hvordan det forendre seg her... skal ta en tur for feldarbeidet mitt til Trøndelag..... morsomt dialekt ;-)

ha en fin dag, perfekt vår her! Kald, og sola skinner veldig...

Bastian

20.11.05 12:06
Hei Bastian,
du er topp, du har rett i det du skriver. Husker du diskusjonen for noen uker siden om en gammel kvinne etc.? Det er tonen som gjør musikken da har du og Anne helt rett i. Jeg har nettop diskutert denne uken tonen i dag blant medmennesker i Tyskland og Norge. Det var et forsøk i Köln som har utløst diskusjonen. En gammel dame, (skuspiller) satt med på veien over gate vesken sin fra seg i grønfasen, for hun orket ikke lenger. Tro det eller ei nesten alle gikk rett forbi. Når folk ble spurt hvorfor de ikke hjalp? Ingen hjelper meg heller hvorfor skal jeg hjelpe? Eller har du noe med det hvorfor ikke jeg gjøre det? Når folk her parkerer på handikappede plasser foran butikken og jeg har gjort dem oppmerksomt på det, fikk jeg til svar har du noe med det? Der er nok andre plasser rond forbi. Du ser at det er ikke slik det var en gang. I dag må man være neste forsiktig å si noe både i Tyskland og i Norge, dessverre. Denne uke var det også en del veldig ufine skriverier fra noen her i forum. Jeg tenket at det var noen litt dårlig dannete mennesker og gikk over det. Det er blitt heldigvis fjernet. Det er greit at dere reagerer og sier ifra at det burde være et grei tone på sidene. Jeg er jo ikke så ung som dere.
Riktig god søndag begge to hyggelig å har dere her i Forum hilsen fra Claus i Kristiansand

20.11.05 14:40
hei!

takk for støtten. :-) men jeg skjønner også godt hva du mener, Claus. Har aldri opplevd tysk undervisning på norske skoler, men det høres jo veldig kjedelig ut. Dessuten har jo egentlig også vært helt uinteressert i alt, da jeg var fjortis. Men på den tida fantes ikke nettet, eller i hvert fall ikke i den omfangen. :-)

ja, er jo enig med Bastian, det dreier seg fra min side heller ikke om at jeg ikke gidder å hjelpe med tysken i det hele tatt, men denne "Jeg gidder ikke å gjøre noen ting, jeg" gidder jeg heller ikker. :-)Og du har rett med tonen, Claus.

Ha en god søndag! (Og for min del kunne det godt ha vært litt varmere (eller en ovn som virker 100%))

Anna

19.11.05 23:39
kan noen hjelpe meg og skrive en liten tekst fra presens til preteritum?

20.11.05 14:41
hei! det er egentlig ganske enkelt på tysk. så vidt jeg vet, forandrer verken ordstillingen el kasus seg, så det er bare å se på verbformene og bøye dem... husk sterke og svake verb! lykke til! Anna

19.11.05 16:03
Hei kan dere oversette dette for meg:

Har du lyst på litt strand- og badeliv under ditt opphold i Berlin, kan du dra til et av byens mange friområder. Blant de peneste er stranden ved Grosser Wannsee i nærheten av skogen Grunewald sørvest i byen. Dette er et populært område med en innbydende hvit sandstrand og mange mennesker. Berlin har egenskaper til å innfri selv ovenfor den mest kresne og reisevante av dere. Med en god reisehåndbok og litt planlegging, kan Berlin bli en minnerik opplevelse.

19.11.05 20:28
Skal det være for et tysk publikum eller for et norsk publikum? Bare for formens skyld. For norsk er det du-formen for tysk de.
Hilsen Claus i Kristiansand

19.11.05 23:28
Wenn du, bei deinem Aufenthalt in Berlin, Lust auf Strand und baden hast, kannst du zu einem der vielen Erholungsgebiete der Stadt fahren. Einer der Schönsten ist der Strand am Großen Wannsee, in der Nähe von Grunewald, südwestlich der Stadt. Dort ist ein beliebtes Gebiet mit einladendem, weißem Sandstrand und vielen Menschen. Berlin, mit seinen Eigenheiten, erfüllt selbst die Erfahrensten unter euch. Mit einem gutem Reiseführer und ein bisschn Planung wird Berlin zu einem unvergesslichen Erlebnis.

på den måten ville jeg oversette texten (jeg er tysk)

;-) Caro

19.11.05 23:31
OPS! --> "bisschen", ikke "bisschn"

20.11.05 08:51
Hei Caro,
muß man es nicht villeicht in der "Sie" - Form schreiben? Darum hatte ich nachgefragt. Man ist doch in etwas gebildeteren Kreisen in Deutschland immer noch per Sie und nicht gleich per Du?
Richtig guten Sonntagmorgen aus Kristiansand von Claus

20.11.05 18:09
Hei Claus,

ich finde, dass sich der Text nicht so anhört, als wenn er an jemanden gerichtet wäre, den man siezen sollte.

;-) richtig guten Sonntagabend aus Sykkylven

20.11.05 18:16
--> das war von mir, der Caro

19.11.05 10:04
Guten Morgen!

Habe leider kein fremmedordbok zur Verfügung... weiß jemand von euch, was diese beiden Wörter bedeuten?

panoptikonet
segmentering

Vielen Dank im vorraus! Lg, Anna

p.s.: gibt es ne internetseite, wo man das fremmedordbok / synonymordbok online hat?

19.11.05 11:46, Lemmi
panoptikon - et = Panoptikum ( i tysk blir den opprinnelige greske endelsen latinisert ". " Pan " betyr alle , " verbet " opsein " betyr " å se ". Fremmedordboken foreslår bl.a. " vokskabinett " eller i en videre forstand " utstilling av alle slags rariteter "

segment , fra latinsk " segmentum " = avskåret stykke;
" segmentering" er altså en tilstand der noe er delt opp i stykker . Det kan også betegne handlingen : " det å dele noe opp i stykker "

Lemmi

19.11.05 11:50
Die Bedeutung dieser Wörter findet man leicht in einem deutschen Wörterbuch (Duden, Wahrig usw.). Die deutschen Fremdwörter sind mit den norwegischen ziemlich identisch (das ist die Regel bei Fremdwörtern).
panoptikon = Panoptikum = Ausstellung, Wachsfigurenkabinett, Kuriositätensammlung
Segmentering = Segmentierung = Einteilung in Segmente (Abschnitte, Teilstücke)

Fremmedordbok, synonymordbok online? Da steckt Arbeit drin, nicht alles kann gratis sein. Dokpro
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi
enthält die von dir gesuchten Fremdwörter.
Wowi

19.11.05 12:07
Tusen hjertelig takk, lemmi og wowi! Det var veldig hjelpsomt. Også takk for linken!

Ja, jeg vet at det tyske fremmedordboket kan også brukes for norske fremmedord (som regel gjør jeg det omvendt, har kun et norsk fremmedordbok og bruker det for tyske ord så vel som for norske). Problemet er at jeg ikke kunne ta med meg ordbøkene mine pga manglende plass i bagasjen. Satset på at jeg kom til å klare meg uten dem... :-)

men nå skal jeg prøve å bruke den internetsiden. Og på mandag har jo biblioteken åpen... da kan jeg låne meg de bøkene.

Tusen takk! Ha en god helg!

19.11.05 12:15, Gerd
Hallo Lg. Anna,
ich versuche es einmal:
panoptikon(et) => Panoptikum, Wachsfigurenausstellung, Wachsfigurenkabinett; (die Endung „et” ist die Neutrumendung.
Das Wort kommt aus dem Griechischen und bedeutet „Gesamtschau”;
Segmet lat. (segmentum) => Abschnitt; in der Arithmetik ein Flächenstück das von einem Kurvenbogen und der Sehne begrenzt wird die die beiden Endpunkte des Bogens verbindet.
Segmentierung (lat. ) => Gliederung
Hoffentlich hilft es Dir.
Gerd
Ach ja, bedeutet Lg, Anna „Lange Anna”? Die kenne ich nur als Fels in der Brandung vor Helgoland.
Schönen Tag noch
Gerd

19.11.05 13:16
Auch noch mal Dir vielen Dank, Gerd.

Nee, meinte Lg als Liebe Grüße. :-) den fels in der brandung vor helgoland kenn ich gar nicht???

19.11.05 20:26
Hei Anna,
Helgoland er en kjent øy også for normenn. Hans majestet kong Harald var som kronprins hvert eneste år minst en gang på Helgoland. Mange Helgolandere har familie i Norge. De har også en egen målform på Helgoland som hverken er frisisk, nedertysk eller høytysk. Lange Anna er ei kjennemerke for Helgoland.
Hjertelig hilsen fra Claus i Kristiansand

20.11.05 01:06
Tror du har misforstått meg. Kjenner til Helgoland, men har aldri hørt begrepet navnet betegnelsen "Lange Anna" før... men da har jeg jo lært meg noe nytt i dag. :-)
God natt!

18.11.05 14:55
Hallo,
kann jemand mir sagen, wo ich die offiziellen norwegischen Begriffe für:
Autobahnkreuz
Autobahndreieck
Anschlußstelle
finden kann? Danke, Luiza

18.11.05 18:27
Autobahnkreuz = motorveikryss
Anschlussstelle = innkjøring

19.11.05 10:55, Lemmi
Ein geläufiges norwegisches Wort für " Autobahndreieck " existiert vermutlich nicht, so daß Du zu einer Umschreibung greifen mußt. Probiere es mit "en treveiers motorveiforbindelse " oder "et trerveiers motorveikryss ". Im Zusammenhang mit Verkehrskreiseln spricht man auch von " arm ". Vielleicht ist " trearmet " noch eingängiger als " treveiers "

Lemmi

21.11.05 08:46
Takk skal du ha, Lemmi!

18.11.05 11:48
Hei!
Kann mir jemand helfen? was heißt "glück habt" oder "da hast du ja nochmal glück gehabt" - im Sinne von drumrum gekommen sein etwas nicht gemacht haben müssen? -> da var du heldig da hadde du flaks ?!
Und wie sagt man das: "Schade, dass es nicht geklappt hat uns nochmal zu treffen/sehen." -> det var leit at det har ikke ...
Ich könnte den Satz auch anders formulieren, aber mir geht es vorallem um das Wort "klappen". Kann man hier "å klaffe" verwenden?
Danke für Eure Hilfe, Martina

18.11.05 14:23, Lemmi
Du liegst mit Deinen Vorschlägen richtig : Der ( nicht da ) var du heldig , bzw. " der hadde du flaks "

Zum Satz: Paß auf die Plazierung der Negation in einem Nebensatz auf :" ... at det ikke har... ".
" Å klaffe " kannst Du hier verwenden. Statt " der er leit " kannst Du auch " synd " nehmen. Dein Satz würde dann lauten: " Synd at det ikke klaffet at vi møttes en gang til "

Lemmi

18.11.05 14:58
Vielen Dank Lemmi!

17.11.05 19:10, Gerd
Hei kjære Heinzelnisser,
jeg er sikkert at der er noen som kan hjelpe meg. Her er en par spørsmål som er for vanskelig for meg: Vær så snill og sier (forråder) meg løsningene
1.) Er alle substantiver som ender på ~het... maskulin?
2.) hjord(en) => Herde auch im übertragenen Sinne; z. B. Gottes H.?
3.) tarv (mfn?) => Not, Bedrängnis, ärmliche Verhältnisse?
4.) disippel (mfn?) => Lehrling, Anhänger, auch: Jünger?
5.) hårskjort (mfn?) => ??? muß etwas mit geißeln aus religiösen Gründen zu tun haben?
6.) reiv(e) (mfn?) => Wickeltuch i. d. d. Säugling eingewickelt wurde (z. B. bei der Taufe oder wenn Besuch kam, hi, hi, hi)
7.) Hvem kan fortelle meg lefser-resepten?
Jeg ønsker dere alle en virklig god kveld.
Gerd

17.11.05 21:02
Hei!

1.) Woerter, die auf "het" enden, sind wohl eigentlich feminin (wie im Deutschen). Die Endung stammt ja aus dem Plattdeutschen/Niederlaendischen. Aber in Bokmål gibt es ja nur wenige Woerter, die zwangslaeufig feminin sind. Und im Nynorsk gibt es die "het"-Woerter nicht!
Also im Endeffekt stimmt es: Woerter auf "het" haben "en" als Artikel und Endung.

5.) hårskjorte: siehe English hairshirt; eigentlich ein Gewand aus groben Tierhaaren -> ein Büßergewand;
entsprechend skjorte kann das männlich (skjorten) oder weiblich (sjorta) sein.

19.11.05 11:12, Lemmi
Hei Gerd,
2. Unter " hjord " wird im modernen Norwegisch sogar ausschließlich der biblische Begriff verstanden. Hustad, S 242: "det var nogen hyrder som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord ". Der landwirtschaftliche Begriff lautet " buskap " , der zoologische " flokk ".

3. Hustad führt hier Interesse, Verlangen , Bedürfnis auf. In einem älteren WB findet sich auch " Behuf ". Aber : " tarvelighet" = Dürftigkeit, Erbärmlichkeit und " tarvelig " = schlicht, einfach

4. Richtig, alle Verwendungen außer der biblischen sind heute veraltet.

6. Richtig. Das dazugehörige Verb heißt " å reive ". Beide Begriffe sind dialektarisch. Moderne Eltern sprechen von " bleie ", bzw. " å skifte bleie "

7. Dessverre. Svigermors oppskrifter er en velbevoktet hemmelighet, dessuten består min funksjon ved årets lefsebakst i å passe barn (reiv ) og i å spise opp de mislykkede lefsene.Du trenger ihvertfall en egen stekeplate, en såkalt " takke "( som ifølge Hustad oversettes med " Backpfanne ).

Hilsen, Lemmi

19.11.05 12:38, Gerd
Hei Lemmi, hei ukjent hjelper,
mange takk for svarene. En del av de skal jeg melde til Heinzelnisse-ordbok.
Lemmi takk at du strevet å finne oppskrifter. En venn av meg har send meg tjue to resepter – når du er interessert kan jeg sende den til deg forutsatt at min venn gir lov til det. Du kan bare si ifra.
Jeg ønsker deg og ukjent hjelper en god helgen.
Gerd

17.11.05 19:01
Hei!
Dette blir et litt dumt spørsmål, men kan du fortelle meg litt om preposisjonene "mit og zu"?
Takk på forhånd!

17.11.05 20:11
Det fins ikke dumme spørsmål. Men her et eksempel:
Ich fahre - mit - dem Auto - zu - meiner Mutter. Du kan huske følgen regel. Du reiser, kjører, går "zu" ei person/menneske. Du reiser, kjører, går "nach" et sted. Dvs. Du reist - nach - Oslo - zu - Herrn Olsen. Husk til = zu er til en person til = nach er til et sted.
Hilsen fra Claus i Kristiansand

17.11.05 20:34
Tusen takk Claus! Du redda livet mitt:D Taaakk!

17.11.05 18:53
Heter det: Was ist deine Lieblingsfarbe?

Andrea, 13 år.

17.11.05 20:03
Ja, det er helt riktig. ("Hva er yndlingsfargen din?" på norsk, ikke sant?)

17.11.05 17:41
hva heter dette på tysk? her er litt stoff om ludwg van beethoven? takk

17.11.05 17:51
to forslag:
- Hier ist etwas Material über Ludwig van Beethoven.
eller
- Hier sind einige Informationen über Ludwig van Beethoven.

Ina

17.11.05 17:52
Hei,
Jeg ville har skrevet:
Hier folgen Kurzinformationen über Ludwig van Beethoven ...
Hilsen fra Claus i Kr.sand

17.11.05 15:10, Tobi
Hoi,

ich würde zugern wissen, was "zweisamkeit" auf nowegisch heist.
Danke!

Tobi

17.11.05 15:27
Hallo Tobi!

Ich weiss nur, dass es nicht nicht "tosomhet" ist. Das Wort gibt es auch, bedeutet aber: "samliv der de to partnerne har liten kontakt med andre" (dokpro.no)

20.11.05 01:16
Hvis det ikke kan være "tosomhet", hva menes da med "Zweisamkeit" på tysk?

17.11.05 14:39
Wie sagt man auf norwegisch "Aha!", "Ah so!" - also zeigt sein Erstaunen über etwas, das man noch nicht wusste, nicht gedacht hätte...

Vielen Dank,
Ina

17.11.05 14:44
åh?!

17.11.05 15:46
Und was bedeutet "jaså" - ist das mehr so ein geringschätziges "Ach so.."?

17.11.05 16:16
Hei Ina,
nein, daß muß nicht geringschätzig sein. Das kann ein Erstaunen ausdrücken. Z. B.: Ja så, du har vært der? Da kan jeg la være. Oder zum Beispiel wenn du behauptest du hättest einen Dienst getan, und ein Anderer ist der Meinung er habe ihn getan, dann kann er sagen: Ja så, det var deg som har gjort det? Det var nytt for meg. Ein bißchen Spitz nennt man das wohl auf Deutsch?! Das ja så kommt wohla uf den Zusammenhang an. Vielleicht ein bißchenso wie das Deutsche: Ach?
Hilsen fra Claus i Kr.sand

17.11.05 16:42
Vielen Dank für die ausführlichen Erklärungen Claus!
Inzwischen habe ich noch zwei andere Alternativen gefunden:
einfach "aha" oder "næ hæ"
Wie sind die zu verwenden?

Viele Grüße
Ina

17.11.05 17:10
Hei Ina,
aha, ist wohl so wie auch auf Deutsch. Næ hæ ville jeg bruke i sammenheng med f.eks. barn på tysk ca.: neihein. I all tilfelle er det slik jeg kan huske det, da. Kan jo også være litt dialekt. Slik som vi sier på Sørlandet for jeg bare æ. Æ er ude å eder. Jeg er ute og spiser. Så, det jeg skriver er slik vi hører det i Kristiansand og om givelse.
Forsat riktig god kveld. Vi har jo ikke "Feierabend" det synes jeg er et festlig uttryk på tysk. Fra Claus

17.11.05 17:47
Hei Claus,

takk for hjelpen. Forklaringene dine har hjulpet meg mye.

Ha en fin kveld.
(Kanskje du fester likevel? Navnet skulle ikke hindre deg i det... )
Ina

17.11.05 17:55
Hei Ina,
takk for hyggelig svar. Dessverre har jeg ingen grun til å feste. Kona er svært syk. Hadde hun vært bedre da hadde det vært virkelig fest, det kan du tro.
Riktig god kveld fo deg fra Claus

17.11.05 18:03
Hei Claus,
det er jeg lei for å høre. (Sagt man das so?)
Håper og ønsker at hun blir bedre!
Og en fin kveld likevel,
Ina

17.11.05 20:39
Men det finnes jo ordet "fyrabend". Men antakeligvis brukes ordet ikke mye på norsk...

17.11.05 22:40
Takk for opplysning, det har jeg aldri hørt. Jeg så etter i bokmåls-ordbok det kommer fra viravent aften før helligdag. Du er flink Ina, om jeg vil husker det i fremtiden? Jeg er redd for at ingen skjønner det untatt vennene som har lært tysk på skolen i Hamburg. Det er noen forretningsvenner og de er flink på Tysk. Jeg synes at det er kjempe å lære nytt.
God kveld Ina og takk

17.11.05 12:38
hallo heinzelnisser,

ich wollte erstmal sagen, dass ich den ganzen aufbau und alles hier klasse finde!
habe selbst mal versucht mir etwas zu übersetzen aber an einigen stellen komm ich nicht ganz weiter.
vielleicht kann mir hier jemand helfen. es handelt sich um norwegische songtext-ausschnitte:
"drott til himmels er det reist" (was bedeutet "drott" in diesem zusammenhang?)
"fra mo til kneist" ("kneist" hab ich nicht gefunden, und hab leider auch im deutschen keine ahnung, was es sinngemäß sein könnte)
"tideløs" würde ich denken "endlos/zeitlos"??
naja, ich weiß, ist sehr viel auf einmal...
takke!

17.11.05 12:51
DROTT= Häuptling, König, Fürst. KNEIST nie früher gehört. Vielleicht ein Begriff für eine landschaftliche Besonderheit. MO= niedriger Hügel, Heide.

17.11.05 12:58
hey, vielen dank...
aber gibt das mit KÖNIG dann Sinn??

gibts überhaupt ne "einfache" regelung wann man "ø" und "å" verwendet?

17.11.05 13:29
Ich habe die Ubersetzung in französich gefunden : "Har bergflint rullet fra mo til kneist" heisst "Wie ein Stein der rollt über die Heide" Ich bin Flame aber kenn ach französich. Grüss aus Brüssel LODE

17.11.05 13:52
takke!
vielen dank!
merci!

17.11.05 13:54
woher kennst du den text??
gruß aus chemnitz

17.11.05 14:20
Den Text findet man auf www.dimmu-borgir.comhtmlstormblast.htm Gruss aus Flandern LODE

17.11.05 14:30
Kneist (bokmål) å kneise = bøye bakover, rage i vaeret = emporragen LODE

17.11.05 15:23
hörst du dimmu borgir??

aber auf jeden fall viiielen dank.

17.11.05 12:13
Hei!
Weiß jemand zufällig eine norwegische Entsprechung für das deutsche Wort "Segelohren"? Es war leider in keinem meiner Wörterbücher zu finden...Tusen takk!
Antje

17.11.05 12:39
utstående ører = abstehende Ohren

Ist doch das selbe, oder?

21.11.05 11:07
Ja , das war auf alle Fälle gemeint. Irgendwo hatte ich aber mal einen anderen Ausdruck gelesen, der mir jetzt partout nicht wieder einfallen will. Aber "utstående ører" beschreibt schon das, was ich meinte. Takk skal du ha!

17.11.05 10:57
hallo:) kan dere finne litt info for meg om ludwig van beethoven...prøv å finn så lett stoff som mmulig...ikke så vanskelig stoff. please....takker:)

17.11.05 16:40
http://www.daria.no/skole/?tekst=4911

Bare kopier fra dette - da har du ikke lært noen ting, og blir det oppdaget, får du strykkarakter. Lykke til!

17.11.05 17:21
ei du kan også prøve her: http://www.aeiou.at/aeiou.encyclop.b/b251059.htm
Du må se etter Beethoven men det er kort. Det er på tysk, men det gjør vel ikke noe, eller?
Hilsen Claus fra Kr.sand Kanskje du ser også blant: www.bonn.de han er født i Bonn.

16.11.05 19:54
Ich bin auf der Suche nach einem schönen weihnachtlichen Gedicht, Spruch auf norwegisch, dass man getrost auch den Schwiegereltern in eine Weihnachtskarte schreiben kann neben das Persönliche!
Würde mich riesig um Antworten, Links usw. freuen!
Danke, Inés

16.11.05 21:34
Hei Ines hva syns du om det:
En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke sig over det usleste leie.
Arnulf Øverland
Hilsen fra Claus i Kristiansand

16.11.05 22:37
Tusen takk Claus! Det er kjempefint!
Hilsen, Inés i Greifswald og Trondheim

16.11.05 18:40
Hei kunne noen oversette dette til tysk?

Tyskland var sterkt innvolvert i 2. verdenskrig. På den tiden var Adolf Hitler leder i Tyskland, han ville utrydde alle jøder i verden. krigen holdt på i 5 år fra 1940 til 1945. Når hitler skjønnte at han hadde tapt tok han selvmord ved å skyte seg selv. Hitler har vært den værste diktatoren i verdenshistorien.

16.11.05 20:41
Tyskland var sterkt innvolvert i 2. verdenskrig.
Deutschland war stark involviert in den 2. Weltkrieg.

Det er jo enkelt. Prøv selv en gang. Skal gjerne rette feiler ;-)

16.11.05 18:06
Kan du oversette dette til norsk?

In Deutchland gibt es sechzeh Bundesländer. Drei Bundesländer sind auch städte, das sind Berlin, Hamburg und bremen. Berlin ist auch die Haupstadt in Deutchland. hier erscheinen u.a der spiegel, der stern und die bild-zeitung. Bremen ist für den schiffbau bekant.

Die grössten Industriegebiete in Deutchland liegen in Nordrhein-Westfalen, sachsen und Hessen. Hier liegen auch viele grosse städte. Das Ruhrgebiet ligt in Nordrhein- WEstfalen und ist das göste Indusriegebiet in Europa.

16.11.05 18:21, Bastian fra Ås
hei
Sieht aus wie ein Hausaufgabenforum, Videregående Skole in XX.
Wenn wenisgtens ein Anfang da zu sehen wære, aber es wird nicht einmal versucht.... Beklager, jeg er osgå for lat å gjøre noe ;-)

16.11.05 18:01
Jeg trenger litt fakta om München på norsk. jeg har søkt på Google men fant ikke noe :(. hadde vært bra om noen kunne finne noe til meg, takker på forhånd ;|

16.11.05 18:24
takker:)

16.11.05 18:24, Bastian fra Ås
hei
det tar bare 1 sekund:
http://www.muenchen.de/ og da finnes flere informasjon, vanskelig å tro at googel finner ingenting.
;-)

16.11.05 21:47
men vedkommende ville ha noe på norsk

16.11.05 21:58
her er noe på norsk.. men når du søker på google så er det jo bare å merke "vis kun dokumenter på norsk" :)

lykke til http://www.ferieguiden.no/kontinent/europa/tyskland/hovedpunkt6-2.asp

17.11.05 10:00, Bastian fra Ås
Jeg synes at engelsk er ikke så vanskelig (som finnes ved lenk http://www.muenchen.de/), men det avhenger hva slags informasjon du trenger om Muenchen.

16.11.05 14:32
hei ka ndere oversette dette for meg.. det hadde jeg satt veldig pris på.. jeg er lærerer kjønner og jeg trenger det fort..:
berlin ligger i midteuropa.
Etter murens fall i 1989 har Berlin opplevd et nytt boom både hva angår byggeri, men også på den kunstneriske og kulturelle side. Og Berlin er igjen den by, hvor tingene skjer i Nord Europa

MVH geir

16.11.05 15:02
Berlin liegt in Mitteleuropa.
Nach dem Fall der Mauer 1989 hat Berlin, sowohl im Bau als auch in
künstlerischer und kultureller Hinsicht, einen neuen Boom erlebt. Und Berlin
ist wieder die Stadt, wo die Sachen in Nordeurope geschehen.

16.11.05 14:28, Suse
Hallo,
hat einer von euch einen guten Vorschlag wo man Kinderbücher in norwegisch herbekommt. Z.Bsp. einen guten online Shop oder etwas in der Richtung ? Bei Amzon sieht es eher schlecht aus.
Danke

16.11.05 15:03
bokkilden.no

16.11.05 15:03
bokhuset.no

16.11.05 20:36
siehe auch unter Sprachthemen/InternettButikker
(Deutsche Importeure skandinav. Bücher: mitterauer.de, meysenburg.de)

17.11.05 12:15
www.mao.no

16.11.05 12:38
hei=D.. kan dere oversette dette for oss ? Det ville vi satt stor pris på. Mvh Magne og Markus

Berlin har omkring 3,4 millioner innbyggere, og er både hovedstad i Tyskland og selvstendig forbundsland.
Berlin ble atter regjeringsby i 1999. Berlin har mange sjøer og parker, ting man vernede om mens byen var delt.
Berlin var allerede orkanens øye i 20ernes avantgardekultur. Arkitektur, kunst og musikk var også kjennetegnet for Berlin, selv mens byen var delt av Berlin Muren fra 1961 til 1989.
Etter murens fall i 1989 har Berlin opplevd et nytt boom både hva angår byggeri, men også på den kunstneriske og kulturelle side. Og Berlin er igjen den by, hvor tingene skjer i Nord Europa

16.11.05 12:59
Weihnachtsmärkte in Berlin, kuriose Geschenkideen, Menüvorschläge für das weihnachtliche Abendmahl, Weihnachtspostämter, Weihnachtstickets und vieles mehr finden Sie in unserem Weihnachts-Special.

16.11.05 13:00
Det er lekser, ikke sant? Men la gå...

Berlin hat ungefähr 3,4 Millionen Einwohner und ist sowohl die Hauptstadt Deutschlands als auch ein selbständiges Bundesland.
Berlin würde 1999 wieder Regierungssitz. Berlin hat viele Seen und Parks - Dinge, die man bewahrt hat, während die Stadt geteilt war.
Berlin war schon in den 20ern Zentrum der Avantgarde. Auch Architektur, Kunst und Musik waren Kennzeichen für Berlin, sogar während die Stadt von 1961 bis 1989 durch die Berliner Mauer geteilt war.

Den neste setningen er vanskelig. Enten:
Nach dem Mauerfall 1989 hat Berlin einen neuen Boom erlebt, sowohl was das Bauwesen angeht, als auch in kunstlerischer und kultureller Hinsicht.
Eller:
Seit dem Mauerfall 1989 erlebt Berlin einen neuen Boom,...

Und Berlin ist wieder die Stadt, in der die (wichtigen) Dinge in Nordeuropa passieren.

--
Interessant. Hvis du spør en Berliner hvor Berlin ligger, vil han eller hun svare: "Mitteleuropa". Men fra en norsk synsvinkel tilhører Berlin åpenbart Nord-Europa...

17.11.05 18:01
Berlin er som Oslo en by som ligger svært avsides til ... hilsen fra Kr.sand

16.11.05 00:38
Noen som vet hva "I ettertid" eer på tysk?
Jeg trenger et svar asap

16.11.05 07:01
hinterher
im Nachhinein

15.11.05 15:06
"Når det gjelder de fullautomatiserte maskinene, må vi for ordens skyld gjøre Dem oppmerksom på at De vil måtte dekke en del ekstrakostnader for opplæring av arbeiderne som skal kunne betjene disse maskiner." Funtioniert dieses?: "Wenn es die vollautomatische Maschinen gelten, müssen wir Sie ordnungshalber aufmerksam machen auf, dass Sie einige Extrakosten decken müssen werden, für Ausbildung der Arbeiter, die diese Maschinen bedienen können sollen." Hat jemandem Vorschläge? Bjørnar, Bergen

15.11.05 16:08
Små rettelser:
Wenn es um die vollautomatischen Maschinen geht, müssen wir Sie ordnungshalber darauf aufmerksam machen, dass Sie einige Extrakosten decken müssen, nämlich für die Ausbildung der Arbeiter, die diese Maschinen bedienen können sollen.
Eller: ..., dass einige Zusatzkosten auf Sie zukommen, nämlich...

15.11.05 17:24
Vielen dank! Men en ting: hvorfor blir "at De vil måtte dekke ekstrakostnader" med "dass Sie decken müssen" og ikke "dass Sie EK müssen decken werden"

15.11.05 19:36
Hvis du vil ta med alt av "at De vil måtte dekke (...)", må det være denne rekkefølgen: "dass Sie (...) decken werden müssen" eller "dass Sie (...) werden decken müssen". Men det er jo ganske omstendelig med tre verb, og "dass Sie (...) decken müssen" holder lenge. Det er ikke vesentlig for forståelsen at det hele ligger i framtiden (noe som "vil" og "werden" utrykker).
Wowi

15.11.05 20:19
Tusen takk. Enig i at det blir omstendelig, men det blir det også på norsk, det kunne like godt stått "at De må dekke en del (...)" i stedet for "at De vil måtte dekke en del (...)". Denne setninga var en del av en oppgave gitt på eksamen i den første modulen i tysk på Norges Handelshøyskole i våres. Et av målene var vel å se at studentene også behersket passiv form (er det ikke det dette heter).

15.11.05 20:45
"werden decken müssen" (vil måtte dekke) er ikke passiv men futurum av "müssen". Men passiv dannes også med "werden". Du kan til og med kombinere passiv med futurum. Da blir det f.eks.: "Extrakosten werden gedeckt werden müssen." Men ingen snakker sånn. (På norsk er det mer enkel: "Extrakostnader vil måtte dekkes")

15.11.05 13:01
Hallo,
was heisst "Disponibelt belop" und "Bokfort saldo"?
Vielleicht kann mir jemand helfen?
Viele Grüße

15.11.05 13:15
Hallo viele Gruesse,
Disponibelt beløp = Betrag der zur Disposition steht (was du noch gebrauchen kannst an Geld)
Bokført saldo = Buchgefuehrtes Saldo.
Das heisst es koennten Posten fehlen, die noch nicht buchgefuehrt sind.
Hilsen fra Claus i Kristiansand

15.11.05 13:28
Vielen Dank für die Hilfe und liebe Grüsse!

14.11.05 15:42, Bastian fra Ås
hei
wie wird das Wort "Bratapfel" uebersetzt? So lecker aus der Ofenrøhre?
Tusen takk! Bastian

14.11.05 16:21
"stekt eple" koennte passen (weiss aber nicht, ob das GENAU dasselbe ist, oder ob es kleine Unterschieder gibt...).

14.11.05 16:51, Bastian fra Ås
Perfekt! Habe nach einem Rezept auf fuer Brataepfel (norwegisch) gesucht und die Beschreibung gefunden die den Begriff als richtig bestaetigt! Tusen takk, det er greit...
Bastian

14.11.05 15:41
Er det noen som vet hva "en god del" heter på tysk?

Im Voraus vielen Dank!

14.11.05 16:18
Das müsste man schon den ganzen Satz wissen, um das sinnvoll übersetzen zu können.
Grundsätzlich heißt das soviel wie "einige", "ziemlich"...

14.11.05 13:47
Hei sammen,
wie genau würde denn Fremdsprachensekretätin für Deutsch, Englisch und Französisch übersetzt heißen: sekretaer for fremmedsprâk for tysk, engelsk og fransk ? Oder fremmedsprâksekretaer for tysk, engelsk og fransk.
Mange takk.
Hilsen Diana

14.11.05 14:43, Bastian fra Ås
Det første høres mest normalt ut! Ta den.

14.11.05 14:45, Bastian fra Ås
Husk å ta "å" istendefor "â" som du har tatt. Da blir det bra ;-)

14.11.05 14:59
Mange takk for den hurtige hjelpen.
Ja, jeg vet :-)) Men tastaturet mitt er ikke pâ norsk her pâ arbeidet mitt, derfor skriver jeg mest "^" istedenfor "ringen".
Hilsen Diana

14.11.05 15:23, Bastian fra Ås
Start -> Systemsteuerung ->
Regions- und Spracheinstellungen. Dann die Registerkarte "Sprachen" nach vorne holen da dann "Details" wählen und auf hinzufügen klicken, dann "Norwegisch (bokmal)" auswählen und ok klicken...
Dann erscheint neben Deiner Uhr (Taskleiste) unten rechts ein kleines "DE" wenn du da drauf klickst kannst Du es verändern in "NO" wenn du nicht klicken willst sondern lieber mit der Tastatur arbeitest (was auch schneller geht) dann drückst einfach "Alt" und tippst dann kurz die "Grossschreibtaste (Umschalttaste)" an! Schon gewechselt... ganz einfach , ganz schnell!!!
Man hat dann eine norwegische Buchstabenbelegung der Tastatur, d.h. das Ü wird zum Å und das Ä zum Æ und das Ö zum Ø und das @ wandert zur 2 und das Z wird zum Y und das Y zum Z. Viel Erfolg!

14.11.05 15:29
Super, vielen Dank für den Tipp. Das werd ich dann ausprobieren. Dann kann ich immer wechseln, da ich doch an der Arbeit meistens die deutsche Tastatur brauche. Aber so zwischendurch mal, werden die norwegischen Kontakte gepflegt. :-)))

14.11.05 15:38, Bastian fra Ås
Freut mich dass Du den Tipp brauchen kannst. Kenne das, aber wenn es ein mal eingerichtet ist das mit der Tastaturbelegung einfach zu wechseln, man muss sich eben nur daran gewøhnen dass die Buchstaben etwas gewandert sind.
Hadet godt så lenge Diana!
Bastian

14.11.05 13:40
Hei dere Heinzelnisser,
ich habe gerade meine Doktorarbeit in Paläontologie angefangen. Ich würde gerne nach der Zeit als Postdok nach Norwegen. Weiß jemand wie es gerade im Bereich Paläontologie/Biologie dort oben aussieht und wie die Bezahlung ist.
Dere kan svare paa norsk eller tysk. Takk paa forhaand.
Birgit

15.11.05 08:37
Welcher Bereich in der Paläontologie? Quartär ist in Bergen ganz groß. Stratigraphisch ältere Bereiche werden eher in Oslo abgedeckt. Dabei gibt es eine grobe Trennung in mehr angewandte mikropaläontologische Forschung in der Uni Oslo und allgemeinere Paläontologie im (der Uni angegliederten) Naturhistorischen Museum In Oslo. Ansonsten brauchen natürlich auch die Ölfirmen Biostratigraphen; es ist aber schwierig, dort an Stellen zu kommen. Postdocs werden nicht sonderlich gut bezahlt, aber man liegt etwas über dem norwegischen Schnitt.

15.11.05 11:47
Danke für die schnelle Antwort. Ich bin Zoologin, mache aber wie gesagt meine Doktorarbeit in Paläontologie. Meine Arbeit ist ein rezent-fossil Vergleich Eozän bis rezent irregulärer Seeigel.
Birgit

15.11.05 12:13
Konkret kann ich dir da nicht weiterhelfen. Ich würde möglichst früh Kontakte knüpfen - passende Leute suchen und mal einen Vortrag halten. Fachlich passend wäre am ehesten das Naturhistorisk museum in Oslo, das Institutt for fiskeri- og marinbiologi in Bergen, evtl. auch die Biologie der Uni Oslo. Lykke til!

15.11.05 14:31
Danke für die Tipps. Werde mich dann gründlich informieren. War schonmal für ein Semester in Oslo, da würde es mich am ehesten hinziehen.

14.11.05 11:44
Guten Tag, ich habe folgendes gelesen und vermute, dass es norwegisch sein könnte, : "ulvetid om thule". Dank
Eures guten Wörterbuches und durch zerlegen der Wörter hat sich mir nun eine Übersetzung ergeben: "Wolfzeit in/über Thule". Frage: liege ich richtig? Danke! Sven aus Berlin

14.11.05 22:22
sieht ok aus. Besser lässt sich das kaum übersetzen.

15.11.05 11:51
Dank, macht mir Mut und nun sparen für den ersten Norwegenurlaub!

14.11.05 10:17
Hallo ihr,

ich bin jetzt noch in der Ausbildung. Falls ich nicht übernommen werden sollte, hab ich mir vorgenommen in Norwegen zu studieren.
(Durch einen Au-Pair Aufenthalt und ständigen Kontakt zu Freunden dort kann ich auch relativ fließend norwegisch - zumindest im umgansprachlichen Bereich.)
Nun hab ich mich nach verschiedenen Studiengängen dort umgeschaut. In meinem Fall wäre nur ein Fachstudium möglich, da ich kein Abi habe. Mein Wunsch wäre Innenarchitekt zu studieren, jedoch habe ich noch keine Fachhochschule finden können, die dieses anbietet.
Teilweise reagieren die Hochschulen auf meine anfragen auch gar nicht.

Vielleicht weiß einer von euch mehr oder kann mir ig´rgendwie Tipps geben.

Danke Sabine

15.11.05 16:57
Soviel ich weiß (von meiner norwegischen Freundin) gibt es in Norwegen keine richtigen Fachhochschulen wie in Deutschland, nur Unis oder schulische Ausbildungen.

20.11.05 13:33, Bastian fra Ås
heisan,
kleine Korrektur, es gibt sogenannte Fachhochschulen, ich studiere hier in Ås an der Uni (www.umb.no), die bis dieses Jahr im Januar noch eine Fachhochschule war. Sie hiess frueher: Norges landbrukshøgskole. Vielleicht hast Du ja bei Deiner Suche mehr Glueck når du bruker ordet "høgskole"? Desverre har jeg ingen kontakt til noen som studerer interiørarkitekt. Men ellers lykke til! Hilsen Bastian

13.11.05 23:14
Hallo!
Was ist ein "dødball" beim Fussball?

14.11.05 08:44
Norwegen Tschechien gesehen? ;-)
Ich vermute, dass ein dødball eine ganz schnelle Konterung ist.

14.11.05 12:43
Falsch vermutet.
Dødball ist eine sogen. Standardsituation, aus der der Ball aus ruhender (=toter) Position ins Spiel gebarcht wird (Eckstoss, Freistoss, Elfmeter etc.).
Mvh,
KHV

14.11.05 13:57
Ach so, und das kam mir so mysteriös vor, "DER TODESBALL" ;-)
Danke!

14.11.05 14:49, Bastian fra Ås
Det er når det er frispark og corner.

13.11.05 21:29
Hi, ich bins nochmal - wollt mich bei euch ganz herzlich bedanken für eure Hilfe.... :) So klappts bestimmt mit ner tollen Einrichtung. Ich werd euch auf dem laufenden halten. Ab Januar dann aus Trondheim.
Hilsen Rebecca :)

13.11.05 08:21
Hallo! Ein Freund von mir, der in Norwegen wohnt, ist in eine neue Straße umgezogen, die "Konglefaret" heißt. Ich versuche, dieses Wort zu übersetzen. Kongle = Zapfen, far = Spur, Fährte. Gibt es noch eine andere Bedeutung? Gruß Sina

13.11.05 08:59
genauer bestimmt ist dieser Zapfen ein Tannen- oder Kiefernzapfen.

12.11.05 21:39
Hallo, kann mir jemand sagen, wie ein heftiger (o.ä.; also kein leichter) Schlaganfall auf norwegisch heißt? Tusen takk! Katrine

12.11.05 22:19
ein leichter Schlag wird als "drypp" bezeichnet. "slag" oder "hjerneslag" sollte deshalb ernster sein.

12.11.05 22:21
Das Heinzelnisse-Woerterbuch bietet ja "hjernslag" fuer Schlaganfall.
Richtiger waere aber wohl "hjerneslag" (mit e). Das Wort ist ziemlich gleichbedeutend mit "Schlaganfall".
Ausserdem gibt es noch "et slaganfall".

Ein "heftiger" oder "ernster Schlaganfall" waere dann "et alvorlig hjerneslag".

12.11.05 22:55
Tusen, tusen takk! K.

12.11.05 20:20, rebecca
Hi, ich bins nochmal, so nachdem ich den ganzen Samstag an meiner Bewerung auf norwegisch rumgebastelt habe bin ich jetzt fix und fertig, und würde mich freuen, wenn ihr mal drüber guckt. In den Formulierungen ,steckt viel Wörterbucharbeit, darum weiß ich nicht ob man das so sagt wie ich es geschrieben habe. Danke auch nochmal für die Hilfe bis jetzt hat mir gut geholfen... hier meine Bewerbung:

Mitt navn er Rebecca Maas. Jeg studerer integrative Heilpädagogik ved Darmstadt i Tyskland for tiden. Studiet går hovedsaklig ut på sammenhengen mellom de sosiale, psykiske og fysiske faktorene og en funksjonshemming et menneske har og hvorvidt mennesker er utelukket fra samfunnet på grunn av funksjonshemminger de har.
En del av studiet er en praksisperiode på 5 måneder der jeg skal gjennomføre et prosjekt på 4 uker. Prosjektet skulle være en pedagogiske planer for en gruppen barn med og uten spesielle behov. Hermed all barn sammen skulle kun lære på prosjektet dette.

I løpet av studiet har jeg jobbet 4 år i barnehage. Jeg har hatt 28 barn mellom 3-6 år på gruppen min. På gruppene har det vært barn med og uten spesielle behov, der jeg har laget pedagogiske planer slik at barna sammen skulle lære noe .
For 1 år siden, jobbet jeg i en barnehagen for barn med spesielle behov. Barnehagen har 5 grupper. Jeg har jobbet der en ganger på en spesialgrupper med barn mellom 1,5-6 åt og en annen gang på en spesialgrupper med barn mellom 3- 6 år.
Jeg skullet assisterer to barn med ymse behov (Cri-Du-Chat-Syndrom/Trisomie21).
Nå,arbeider jeg også på en instiusjon for barn og voksen med spesielle behove. Jeg assisterer dem med diverse ting i dagliglivet deres,slik at de skal bli mest mulig selvstendige.
Jeg er veldig interssert i deres syn på oppdragelse av barn i grupper med og uten funksjonshemminger. Jeg vil bli glad hvis det er mulighet for meg til å gjennomføre praksisen min på deres ,

Vennlig hilsen

Danke jetzt schon
l.g. Rebecca

12.11.05 22:09
Hallo Rebecca,
ein paar Dinge, die mir aufgefallen sind:

-Prosjektet skulle være en pedagogiske planer for en gruppen barn med og uten spesielle behov
Meinst Du "en pedagogisk plan"? ("planer" ist Plural.)
- "en gruppe barn" (Bei unbestimmten Artikel keine "en" Endung); vielleicht hier besser "en flokk barn"
- "Hermed all barn..." -Das muss man wohl etwas umformulieren. "Meningen med dette prosjektet var at alle barn kunne lære sammen."
- "I løpet av studiene har jeg jobbet i barnehage i fire år."
- "i gruppen min"
- "en barnehag" (nicht en barnehagen)
- "en gang" statt "en ganger" ("er" ist die Pluralendung.)
- "en spesialgruppe"
- "Jeg skulle assistere" (ohne r)
- "en institusjon for barn og voksne med spesielle behov"
- "i dagligliv" statt "i dagliglivet deres"
- "funksjonshemninger"
- Den letzten Satz muesste man etwas umformulieren. Zum Beispiel: "Jeg ville være glad hvis jeg kunne gjennomføre praksisen min ved deres institusjon."

Meine eigenen Norwegisch-Kenntnisse sind aber auch begrenzt. Bestimmt koennen einige der Fortgeschrittenen hier noch wertvolle Tipps geben.

12.11.05 22:25
Berichtigung der Berichtigung:
"en barnehage" (Schreibfehler, da fehlte das letzte e)
"i dagliglivet (deres)" (sollte schon bestimmte Form sein)
dann noch:
"spesielle behov" (nicht "behove")
"interessert"

13.11.05 11:40, Lemmi
Hallo Rebecca,
ersteinmal BRAVO ! Eigentlich könntest Du die Bewerbung so abschicken.Man merkt natürlich, daß sie von einem Ausländer stammt, doch ich finde das nicht so schlimm. Allein die Tatsache, daß Du Dir so viel Mühe beim Formulieren gegeben hast, ist eine Empfehlung !
Ich habe ein paar Passagen umgearbeitet ( Großbuchstaben ), so klingt es norwegischer:
Mitt navn er Rebecca Maas. Jeg studerer FOR TIDEN ” Integrative Heilpädagogik ” i Darmstadt i Tyskland. Studiet går hovedsakElig ut på Å FORSTÅ sammenhengen mellom de sosiale, psykiske og fysiske ASPEKTENE VED EN funksjonshemming, og hvorvidt DISSE HEMMER ET MENNESKE I Å DELTA I SAMFUNNET.
STUDIET OMFATTER BL. A. En praksisperiode på 5 måneder der jeg skal gjennomføre et prosjekt SOM VARER I 4 UKER. Prosjektet BESTÅR I Å LAGE pedagogiske planer for en gruppe barn med og uten SÆRSKILTE behov. MÅLET ER AT BARNA SKAL DRA LÆRDOM FOR SIN SAMHANDLING MED HVERANDRE .

I løpet av studiet jobbet jeg 4 år i diverse barnehager, DER JEG HADDE ANSVARET FOR 28 barn mellom 3-6 år. I gruppene SOM OMFATTET barn BÅDE med og uten SÆRSKILTE behov, laget JEG pedagogiske planer SOM HADDE SOM MÅL Å FREMME BARNAS SAMHANDLING .
For 1 år siden jobbet jeg i en barnehage for barn med SÆRSKILTE behov. Barnehagen BESTO AV 5 grupper. Jeg jobbet der en gang på en spesialgruppe FOR barn mellom 1,5-6 år og en annen gang på en spesialgruppe FOR barn mellom 3- 6 år.
ARBEIDET MITT BESTO I Å assistere to barn med STORE behov I HVERDAGEN(Cri-Du-Chat-Syndrom/Trisomie21).
FOR TIDEN arbeider jeg I en instiusjon for barn og voksne med SÆRSKILTE behov. Jeg assisterer dem med diverse ting i dagliglivet, slik at de skal bli mest mulig selvstendige. ( FOR Å FREMME DERES EVNE TIL SELVSTENDIG HANDLING )
Jeg er veldig interessert i Deres syn på oppdragelse av barn med og uten funksjonshemminger i en felles gruppe. Jeg vilLE bli glad hvis det er mulig for meg å gjennomføre praksisen min HOS DEM ,

Viel Erfolg,
Lemmi

13.11.05 15:05
Målet er at barna skal dra lærdom AV sin samhandling med hverandre.. Fast uttrykk: dra lærdom av noe..

Jobbe PÅ en spesialgruppe? Den er jeg usikker på. Synes kasnkje det høres ut som om det må brukes I. Jobbe I en spesialgruppe? Henger dette sammen med bruken av ubestemt artikkel?
jobbe på spesialgruppe, men jobbe i en spesialgruppe??

Hilsen Kine.

11.11.05 22:13
Hei, wollte mich noch mal für die Hilfe (wie schreibe ich mit meiner Tastatur Norwegisch ) bedanken.Es hat super funktioniert. Jetzt kann ich auch richtig (Åseral) schreiben.Nochmals vielen , vielen Dank. Eller tusen takk.Med vennlig hilsen, Manuela

11.11.05 20:09, rebecca
Hi, ich gehe im Januar für 5 Monate ,nach Trondheim:)Ich mache da ein Praxissemester, und sitzte jetzt gerade über dem Bewerbungsschreiben an ein Frühförderzentrum bzw. Kindergarten, auf norwegisch... Ich hab ein paar Probleme mit der Übersetzung was heißt zum beispiel Heilpädagogik und "Menschen die aufgrund ,der Behinderung aus dem gesellschaftlichen Leben ausgeschlossen sind" gibt es in Norwegen auch Wörter für Behinderung die schon veraltet sind, und man besser nicht gebraucht wie zum Beispiel "disable Person"... im englischen.... wäre toll wenn jemand ein paar Tips hätte, auch bezüglich der Form einer Bewerbung in Norwegen.

12.11.05 12:17, Lemmi
Wenn mich nicht alles täuscht , erxistiert der Beruf " Heilpädagogik " in Norwegen nicht in derselben Form wie in Deutschland. Der " Vernepleier " kommt wohl am nächsten.
" Behindert " heißt " funksjonshemmet " oder " handicapet ". " Geistig behindert " bedeutet " psykisk utviklingshemmet ".Der norwegische Behindertenverband ( Norges handicapforbund )hieß bis in die 60er Jahre " Norges vanførelag ". " Vanfør " für behindert ist obsolet und hat heute einen stark herabsetzenden Klang.
Hier die Übersetzung deines Satzes: " Mennesker som pga sin funksjonshemning er utestengt fra sammfunnet".

Eine norwegische Bewerbung besteht aus einem Lebenslauf, den Du CV ( Curriculum vitae ) überschreibst. Hier listest Du tabellarisch Deinen Werdegang auf. Die eigentliche Bewerbung ist kurz und nimmt auf die ausgeschriebene Stelle Bezug.
Formuliere doch mal einen Entwurf und stell ihn hier ins Forum, vielleicht lässt sich da noch auf Detailfragen antworten.

Lemmi

12.11.05 12:31, Bastian fra Ås
hei
suchst du den begriff "heilpaedagogik" im zusammenhang mit der anthroposophischen (norw.: antroposofisk)heilkunst? (wenn du mehr infos dazu brauchst, geh einfach auf:
http://gaianett.no/fakta/antroposofi.htm)
In diesem falle wuerde ich das einfach erwaehnen, dann wird die bedeutung des wortes auf jeden fall richtig verstanden und die leute wissen gleich aus welcher perspektive das betrachtet werden soll.

11.11.05 12:18, Gerd
Hei Wowi, hei Heinzelnisser
kan det være slik at jeg begynner å bli syk av demens-sykdom?!(Se inlegget mitt av i går kveld 18.22.)
Dere, særlig Wowi og Lemmi har vist meg på feilene disse igjen og igjen. Takk for denne tålmodighet. Men jeg overser stadig (overså, har oversatt) feilene disse. Man kan jo ikke atter og atter glemme det!?. Kanskje jeg skulle innprente meg den lett setningen som du, Wowi har nevnt i din forbedring av mitt feil: „kan, vil og skal krever infinitivform av tilhørende (full)verbet?!”
Min stemning og mitt humør er nå som været her i Lüneburger Heide. Grått i grått med fin regn. Jeg mener fin i betydningen av småkornet dråper og nesten som tåkevæten. – Novemberstemning –.
Kan dere være så snill og rette helt innlegget mitt. Slik skulle jeg være svært takknemelig.
Jeg ønsker dere en virkelig fin helg.
Gerd

12.11.05 14:08
Dere, særlig Wowi og Lemmi, har vist meg disse feilene igjen og igjen. (Besser: ... har pekt på disse ...) Takk for denne tålmodigheten. Men jeg overser stadig disse feilene. Man kan jo ikke igjen og igjen glemme det!? Kanskje jeg skulle innprente meg den lette setningn som du, Wowi, har nevnt i dine forbedringer av feilene mine: "kan, vil og skal krever infinitivsform av det tilhørende (full)verbet."

Stemningen min (?) og humøret mitt er nå som været her ... Grått i grått med fint regn. (Fint regn??? Aha! yr, kanskje?)

12.11.05 18:07, Gerd
Hei
Takk for svaret. Er yr mer enn tåke og mindre enn regn med ørliten dråper så er det vel yr. Det hadde vi hatt torsdag. Da kan man gå ut slik at man blir ikke riktig våt men man kan merke enkelte dråper i ansikt.
Men hva er slumsevær? Når dråper i slumseværet er større og faller litt tetter enn i yr so kaller vi i Nordtyskland „Hamburger Schmuddelwetter”.
Ha en riktig koselig lørdag kveld.
Gerd

12.11.05 18:16, Gerd
Unnskyld,
... så kaller vi DET „Hamburger Schmuddelwetter” eller „Hamburger Schietwetter”
Har det godt.
Gerd

10.11.05 22:07
Hallo! Hab gesehen, dass in Norwegen auf NRK1 eine Krimiserie läuft, die "Slangebæreren" heißt. Kann mir jemand sagen, was das bedeutet? Gruß Sina

10.11.05 22:21
Hallo Sina,
slange-bæreren = der Schlangenträger
Das ist ein Sternbild. Heißt auf Deutsch auch so:
http://de.wikipedia.org/wiki/Schlangenträger_(Sternbild)

Die Serie basiert auf dem gleichnamigen Buch von Unni Lindell. (Heißt auf deutsch "Das dreizehnte Sternbild".)

10.11.05 22:23, Bastian fra Ås
hei Sina
det er litt vanskelig til å oversette. Det betyr en som bårer en slange. Vet ikke helt om det var en god forklaring. Jeg har sett romanen i bokhylla til en venn. Skal sjekke det og se på den og se om jeg finner noe bedre forklaring.

10.11.05 22:33
Super, dann weiß ich ja gleich, welches Buch ich lesen muss! Verstehe ja (noch) nur wenig Norwegisch, aber die Serie kann man auch online ansehen, vielleicht hilft das...
Mange takk fra Sina :)

10.11.05 21:43, Bastian fra Ås
Til Claus fra Kristiansand:

Så, endelig hjemme på Ås. Jes, jeg fand delen over lyng og også betegnelsen "svartelyng" som ble brukt på Førdekanten. Jeg synes at du skjønnte det riktig teksten i boka at det handles om Erica lyng.
Lykke til videre med spennende boka som du leser. Det høres på noen gang ut som detektiv arbeid hva du og Gerd leser på tiden.
Hilsen fra Ås!

10.11.05 22:01
Hei Bastian fra Ås,
tusen takk for bryet. Håper at jeg kan gjøre en gang noe igjen for deg. Nei, det er ikke detektivarbeid, men jeg holder på med oversettelse for neste sommer. Jeg har barnebøker med i bussen for de yngre turister som det blir mer og mer av om sommeren. De synes mest at å kjøre bus er ikke mest spennende. Derfor har jeg barne- og ungdomsbøker med, som jeg til dels har oversatt eller kjøpt ferdig oversatt. Det mest populære bok er Juliusboka på tysk og slik ser den også ut. Har hentet den flere ganger fra ferjen, fordi noen syntes det var så fint at de har likegod tatt det med seg. Det er barn, og de har ikke greit på min og din.
Enda en gang mange takk og god kveld fra Claus i Kr.sand

15.11.05 10:23, Bastian fra Ås
hei Claus
ok, nå skjønner jeg hvorfor du trenger så flere detaljer når du oversetter noe. Bøker for det tyske turister..... så kult, tror det blir kjempe koselig for de å lese norske fortellinger før de kommer til norge.... jeg synes at det er en helt greit idè som du har utviklet. Lykke til videre!
Men forresten, for hvilken buscompany kjører du? Kanskje vi møtes en gang? Fordi jeg reiser noen ganger fra tyskland til norge... ville vært morsomt!
ok, da snakkes vi en andren gang!

Hilsen fra Ås

Bastian

10.11.05 19:29
Hei,
finnes det ordet "kjoettspidd" paa norsk?

10.11.05 19:52
Ja, det betyr "Fleischspieß".

10.11.05 19:58
Takk :-)

10.11.05 22:12
"kjøttspyd" virker å værer mer vanlig.

10.11.05 22:22
"virker å være" natuerlich.

13.11.05 18:23
Tusen takk!

10.11.05 18:22, Gerd
Hei kjære Heinzelnisser,
Kan jeg sier:
„Jeg bryter mitt hode over problemet som jeg har med setningsbygningen på norsk” => „Ich zerbreche mir den Kopf über das Problem, das ich mit dem Satzbau im Norwegischen habe.”
På forhånd takk.
Jeg ønsker dere en god kveld.
Gerd

10.11.05 19:54
Zuerst musst du 10x sagen: nach kan,vil,skal muss ich den Infinitiv nehmen
(das machst du immer wieder falsch, nicht: kan jeg sier, sondern: kan jeg si)

bryte sitt hode med noe (nicht: over) ist nach Docpro möglich. Habe das aber noch nie gehört, und Google gibt keine Treffer. Gebräuchlicher ist:
bry hodet sitt med noe = sich den Kopf zerbrechen
Wowi

10.11.05 23:34
vet ikke om det betyr det samme, men hva med uttrykket "hodebry" ?
Setningsbygningen på norsk gir meg hodebry?

11.11.05 07:05
hodebry = Kopfzerbrechen
gi hodebry = Kopfzerbrechen bereiten

10.11.05 16:58
Ih glaube mein Feund will mich ganzschön verkohlen, und würd enun gerne die Bedeutung dieses Schriftsates wissen, danköö! ^^

Du virker nokså pen på de bildene men jeg kan nesten ikke se fjeset ditt. Kan du ikke sende ett hvor jeg ser deg tydeligere?

10.11.05 17:12, Bastian fra Ås
Du siehst (wirkst) ziemlich huebsch auf den Bildern aus, aber ich kann kaum (nicht richtig) Dein Gesicht sehen. Koenntest Du nicht eines senden wo ich es deutlicher (genauer/ besser) sehen kann?

10.11.05 10:21
Meine frage ist was auf Norwegisch:

Du siehst hübsch/wunderschön aus.

10.11.05 11:11, Bastian fra Ås
Du ser veldig pent ut.

10.11.05 11:15, Bastian fra Ås
...oder wenn du ihr das sagen möchtest:

(Lautsprache) "Dü ser weldig (Betonung auf dem "e" nach dem "w") pent (langes "e" sprechen") üt"

10.11.05 11:23
Das "g" in veldig ist stumm, Aussprache: weldi.

Birgit

10.11.05 13:42
Du er vakker.

10.11.05 22:32
Du ser pen/vakker ut.

09.11.05 02:40
Hei,ich bin hier in Tyskland und hab angefangen norwegisch zu lernen bei der VHS.
Nun würd ich gern wissen, wo und wie es läuft oben in Norge norwegisch zu lernen. Gibt es in Stavanger oder anderen Städten Kurse für Ausländer. Müssen bestimmte Tests beziehungsweise was für ein Wissenspektrum an Sprache sollte vorhanden sein um Arbeit dort zu finden? Las das Bastian im Augenblick norwegisch lernt in Norge. Kannst du mir ein paar Tipps im allgemeinen geben? Was es kostet und überhaupt wie lange so ein Kurs dauert? Viele offenen Fragen allso!
Tusen Takk Kerstin

09.11.05 09:14
Den besten Kurs, den ich kenne, ist der CD-Sprachkurs
Assimill-Norwegisch !
Ist spitze und kannst du in der Stadtbücherei ausleihen !!!

Harald

09.11.05 10:00, Bastian fra Ås
hei Kerstin
ein Kurs an der Folkeuniversitet fuer Anfaneger
level 1, 2, 3
kostet 1450,- NOK und umfasst
24 Lehreinheiten, à = 1,5 h.
Zusaetzlich ist dann noch Lehrmaterial im Wert von
På vei (arbeidsbok: 264,- NOK)
På vei (Tekstbok: 295,- NOK)
zu bezahlen. Kurse koennen aber variieren von Volkhshochschule zu Schule. Es gibt auch Kurse mittleren Niveaus die zweimal die Woche stattfinden mit à 2 Stunden pro Lehreinheit (oder auch 4 bei Intensivkursen). Niveau wird vorher entweder durch entsprechende Kursbelege bestaetigt/erfasst oder durch ein kurzes Gespraech am Telefon.
Volkshochschulen gibt es in vielen Staedten, nicht nur inden grossen nach denen du gefragt hast. Auf jeden Fall in jeder Stadt die Kreisstadt ist oder wo die Legislastive einer Kommune sitzt lohnt es sich schon nachzufragen.
Um Arbeit zu finden sollte bei jeder Arbeitsstelle gesondert nachgeschaut werden (mache gerade eigene Erfahrungen, suche selber einen Job). Sprich solltest Du z.B. bei einer staatlichen Stelle Arbeit finden, so gilt offiziell, dass du beide Sprachen beherrschen musst, so dass Du dann wenn Du einen Brief auf Nynorsk bekommst auch in der Sprache dann antwortest. Es gibt aber auch je nach Stelle Ausnahmen fuer Auslaender.
Wie Du vielleicht den Links (auf Heinzelnisse) entnehmen konntest, kommt es beim Bergentest darauf an wie viele Punkte Du machst. Aber es gibt auf dieser Seite echt schon viele Links und Beitraege im Forum, so dass wenn Du mit dem enstprechenden Stichwoertern suchst auf jeden Fall einiges an Info findest.

09.11.05 10:08, Heiko de
Es gibt überall Kurse für Ausländer. Sie sind sogar teilweise kostenlos (zur Integration von Einwanderern) - aber die kostenlosen sind unbrauchbar. Leute mit einer germanisch-sprachigen Muttersprache lernen norwegisch viel schneller als andere. Deshalb kann ich nur Kurse an Unis, oder Kleingruppen-KurseEinzelunterricht empfehlen. (34h Einzelunterricht würde ich auf ca. 400NOK schätzen.) Wie lange es dauert ist individuell sehr unterschiedlich, als Minimum würde ich 3 Monate Intensiv-Kurs nennen, dann kann man Norweger die sich bemühen mit einem zu reden verstehen. Nach 6 Monaten kann man auch mal Gruppengespräche verfolgen.

Jobausssichten mit begrenzten Sprachkenntnissen hängt sehr vom Bedarf und der Art des Jobs ab (wie viel mußt du mit Kunden/Kollegen reden?). Handwerker, Kindergärtner und Pfleger werden teilweise ohne norw. Kentnisse genommen (sehr hoher Bedarf). Ansonsten ist es meiner Meinung nach schwieriger eine Stelle in NO zu finden, als in D, da man in NO fremd ist.
Heiko

10.11.05 21:40
Hei an alle!!!

Vielen Dank für eure Infos und Bemühungen mir zu helfen. Werd sehn was ich davon gebrauchen kann.
Liebe Grüße aus dem Breisgau bei Freiburg
Kerstin

08.11.05 14:20
Hallo,

wie wuerdet ihr "Gutmensch" bzw. "Gutmenschentum" uebersetzen?

Ich habe mal "snillisme" gelesen, passt das oder ist das mehr "Nettigkeit"?
Der Begriff sollte schon die abwertende Bedeutung des deutschen Wortes wiedergeben.

Gruss
Marvin

08.11.05 20:54
Bokmålsordboka sagt: "særlig om bedriftsledere og myndigheter: misforstått snillhet som går ut på å være overdrevent forståelsesfull og imøtekommende, ofte av frykt for å ta upopulære avgjørelser"

Das ist also schon etwas sehr ähnliches, wenn es sich auch auf deutsch eher auf Privatmenschen und auf norwegisch eher auf Behörden bezieht.
Beide Begriffe werden benutzt, um die vermeintlich oder tatsächlich naive Einstellung von politisch eher linken zu kritisieren.
Beide Begriffe werden interessanterweise auch verwendet, um eine angeblich typische Eigenschaft des jeweiligen Landes zu charakterisieren: "norsk snillisme", "deutsches Gutmenschentum".

12.11.05 09:56
Danke!

07.11.05 16:13
Om til / i - wieder mal treiben mich die Präpositionen so langsam in den Wahnsinn. Warum heißt es z.B. „Jeg blir 40 år om noen dager“ aber: „Han blir 20 år 7. Juni“? Oder: „Vi skal har et selskap på nyttårsaften“ aber: „I påsken skal vi på fjellet“. Und noch eine Verwirrung: „Vi reiser på ferie til lørdag“ ?????
Wer kann mit einer Erklärung zum Gebrauch der Präpositionen
weiterhelfen? Vielen Dank im voraus!

08.11.05 10:27
Helfen kann einem bei Präpositionen keiner. Die muss man in jeder Sprache lernen. Sie sind meist unlogisch.

Vielleicht einige Erklärungen zu den obigen Beispielen:
"Om" benutzt man gern für einen regelmässig stattfindenden Zeitraum : z.B. om sommeren (mit bestimmtem Substantiv - regelmässig: jeden Sommer), om noen dager (markiert den einsatz des bestimmten Ereignisses)
"I" benutzt man meist um einen konkreten Termin anzugeben:
i sommer (unbestimmtes Substantiv, aber konkreter Termin ...seeehr unlogisch), i noen dager (bezeichnet die Dauer eines Ereignisses)
Und til kann ich gar nicht erklären, ausser dass es im Deutschen meist mit "zu" zu übersetzen ist.

Allerdings habe ich noch nie "om paasken" oder "om julen" gehört...Gibt es wohl nur mit "i"

Wenn du meine Erklärungen jetzt unlogisch findest, hast du völlig recht!

Ausländer kann man auch nach Jahren am leichtesten daran erkennen, dass sie sich bei Präpositionen (oder beim ebenso unlogischen Geschlecht) irren...

Lykke til videre!
Uta

08.11.05 14:19
Ganz einfacher Tip: Viel mit Norwegern kommunizieren.

Regeln zu lernen ist viel zu umstændlich. Wenn man regelmæssig die Sprache hørt, lernt man unbewusst, welche Præposition wann passt.

Marvin

08.11.05 14:26
... und "på" passt immer :-)

08.11.05 14:31, Bastian fra Ås
hei
bei mir im norwegisch kurs (hier in norwegen) wurden mehrere blaetter mit bsp-saetzen ausgeteilt die einem helfen sollten die praepositionen zu lernen. Kenne das problem, und habe festgestellt, dass wenn ich einfach darauflos snakke weniger fehler mache als wenn ich erst laenger ueberlege, hier passieren dann mehr fehler was die prapositionen angeht. Ob das ein wirklicher tipp ist -- mmmhh, wollte dir nur ein bsp geben wie ich die praepositionen hier gelernt habe, mit bsp. saetzen. Gruss bastian

09.11.05 14:56
Omfg nerf shamans

07.11.05 12:16
Hei!
Was heißt "das ist mir wirklich peinlich"? Könnte man das so übersetzten: "Det er virkelig pinlig for meg"
Das hört sich nicht richtig an... Danke für Eure Hilfe!

07.11.05 16:08
Hei ???
Jeg ville si:
Det er pinlig, jeg er flau for det.
Beste hilsen fra Claus i Kr.sand

07.11.05 16:20
´Jeg er veldig flau over det.´ er vel litt bedre norsk?

08.11.05 11:09
Vielen Dank für die Anworten. Den Ausdruck hatte ich vorher noch nicht gehört. Super.
Schöne Grüsse, Martina

07.11.05 02:23
Hei hei!

Skal ha en liten presentasjon for klassen neste uke..Den skal omhandle ei rettetang/glattetang for hår.. Hva kan jeg oversette det med? :)

Hilsen Kine.

07.11.05 09:03
Jeg tror det heter "Brennschere" (die Brennschere). I hvert fall er det det samme som engelsk "curling tongs".

07.11.05 09:04, Bastian fra Ås
hei,
det heter på tysk "Glätteisen".
Du kan sjekke det her norsk versjonen: http://www.komplett.no/k/ki.asp?sku=309146&cks=PRL
tysk versjonen: http://www.friseur-frisuren.de/aveda/haarglaetter/

lykke til med presetasjonen!

07.11.05 09:07, Bastian fra Ås
"Brennschere" er feil. "Glätteisen" er riktig!

07.11.05 18:31
Tusen takk for hjelpen!

Nå som jeg vet navnet på produktet kan det vel bare gå fremover :)

Hilsen Kine.

06.11.05 08:39
Hei, alle sammen!
Weiß jemand , was "en lissepasning" auf deutsch ist?
Tusen takk,
Antje

06.11.05 11:06
Das ist ein Begriff aus dem Fussball: "en silkemyk/følsom pasning av høy kvalitet der ballen når frem til sin mottager med den høyeste presisjon" sagt Wikipedia.
"Präzisionspass" würde man auf Deutsch wohl sagen.

05.11.05 23:09
hallo,
ich bin wild entschlossen nach norwegen zu ziehen um dort zu arbeiten. hat jemand infos, wo man als anfänger einen schnellen und guten norwegischkurs machen kann? sollte aber norwegisch-deutsch sein, da ich nicht sooooo superfit im englischen bin. oder ist es ratsam erst mal perfekt englich zu lernen?
danke

06.11.05 00:04, Bastian fra Ås
hei
wenn Du bisschen konkreter formulierst wie wild (volkshochschule, universitaet), wann (sofort oder februar, da famgen die meisten kurse an) und wo (schule, land) du mit norwegisch anfangen moechtest, dann kann man etwas konkreter helfen. Superfit im englischen muss man eigentlich nicht sein.
bis denne.

06.11.05 00:17, Bastian fra Ås
In Olso gibt es folgende Institutionen die Sperachkurse fuer Auslaender anbieten:

http://www.norway.org/education/studyinnorway/skjultstudyinnorway/Norwegian+Lan...

06.11.05 11:35, Bastian fra Ås
hei
abgesehen von den internetangeboten die man zum norwegischlernen nutzen kann, lohnt es sich auch einmal in ein buch zu schauen. Nachfolgende buecher sind die meistgebrauchtesten und ich habe auch schon selber damit gelernt. Manche sind auf norwegisch-norwegisch und manche auf norwegisch-englisch.

Beginning Norwegian, Einar Haugen (Holt Rinehart Winston Hugo&#39;s Norwegian in six months (Hugo) Norsk for utlendinger, Strandskogen & Strandskogen (Gyldendal)

Norsk, Nordmenn og Norge, Stokker and Haddal (U of Wisc. Press)

Ny i norge, Gerd Manne (Fag og Kultur)

Snakker du norsk? Hvenekilde & Arnestad (Cappelen) Teach Yourself Norwegian, Sommerfeldt and Marm (Teach Yourself Books)

05.11.05 19:11
Wie würdet ihr "Filmriss" (wg. zu viel Alkohol) übersetzen?

Marvin

05.11.05 19:56
"black-out", "tap av hukommelse" eller "hukommelsestap".
http://www.doktoronline.no/section/body/?action=showQA&DocumentId=31124693

Einen weniger formellen Begriff kenne ich aber leider nicht.

05.11.05 20:02
Danke

05.11.05 16:12
Hey Ihr Heinzelnissen,
Ich weiss nicht was ich für ein Wort in norwegisch nehmen soll für Steuerprüfung, kann mir jemand helfen?
Danke im voraus
marita

05.11.05 18:18
04.11.05 19:16
Hallo,
ich wollte mal fragen, ob jemand von euch den Bergentest absolviert hat.? Vielleicht kann mir ja jemand erzählen, was für ein Niveau als Basis vorrausgesetzt wird, wenn man an einem solchen Kurs teilnehmen möchte.

Hat jemand zufällig Kontakt zu einem Institut für Meeres-Und Polarforschung in Norwegen?

Ich weiß, meine Fragen wirken etwas konfus..
Aber trotzdem
Vielen Dank im Vorraus
Thea

05.11.05 09:56
Hei og god dag Thea,

05.11.05 10:03
Hei og god dag Thea,
jeg vet ikke ikke stort om det du spør om, men se en gang under www.sol.no det er en søkemaskin som er ganske greit i Norge. Havforskningsinstitut finner du i Tromsø. Det er også spesiellt fiskerinæring som de forsker i. Det skal være et ganske internasjonalt miljø der oppe. Jeg vet at der er også tysker som har jobbet og studert der. Samtidig var det før i tiden utgangshavna for polarforskere som Amundsen osv.
Så var det det med Bergenstesten. Jeg har hørt at det finnes forskjellige nivåer men vet ikke mer. Kanskje du finner noe i sol om du spør der?
Riktig god dag fra Claus i Kristiansand

05.11.05 10:45, Bastian fra Ås
Wenn Du mehr ueber das Niveau des Bergentests wissen meochtest, dann schau mal auf der Homepager der Universitet Oslo nach. Die bieten extra Kurse an. Kurs auf Level Nr. 3 bereitet vor fuer den Bergentest. Nachfolgender Link gibt Dir einen "Start". Gleich im ersten Absatz auf der Seite wird der Bergentest erwaehnt, bzw. findest Du auf der Seite links zu Adressen die Du dann kontaktieen koentest.

http://www.hf.uio.no/ilf/english/studies/norwegian_course/index.html

http://www.uio.no/studier/emner/enheter/iln-eng.html

Hilsen fra norge

05.11.05 11:09, Heiko de
Hallo Thea,
ich selbst habe zwar nichts mit Meeres- und Polarforschung zu tun, sitze aber im gleichen Forschungsinstitut wie unsere Ozeanographen (met.no) und die überlegen gerade was sie zum IPY veranstalten sollen. Je nachdem worum es geht könnte ich was weiterleiten. Meine E-Mail: Heiko.Klein@gmx.net

Heiko

05.11.05 23:44
Hallo, vielen Dank für die Antworten.
Nochmal zu Bergentest: Wie läuft der Bergentest ab? Kann ich den nur innerhalb eines Studiums belegen oder gibt es auch sowas, wie einen Kompaktkurs bzw. Sommerkurs? Hat das jemand schon gemacht und kann mir näheres berichten?
Felicitas.TD@gmx.de
Thea

06.11.05 00:15, Bastian fra Ås
hei Thea
am besten du schreibst eine e-mail an die adressen die sich finden wenn du auf den obengenannten link klickst. Informationen findest du auch wenn du bei der Botschaft
http://www.norway.org/education/studyinnorway/skjultstudyinnorway/Norwegian+Lan... schaust, hier gibt es auch links zu den entsprechenden institutionen die einen solchen test anbieten.

06.11.05 11:39, Bastian fra Ås
hei
heinzelnisse bietet eigentlich schon so viel, da wuerde ich mir erstmal folgenden link genauer anschauen:

http://www.heinzelnisse.info/cgi-bin/Ordbok/HeinzelKwiki/kwiki.cgi?BergenTest

Bastian

04.11.05 18:56, Gerd
Hei dere Heinzelnisser,
hva nøyaktig er en masteroppgave?
På forhånd takk.
Adjø
Gerd

04.11.05 22:11
En norsk masteroppgave tilsvarer et tysk "Diplomarbeit" eller "Examensarbeit" (kommer an paa fag). I Norge finnes et Bachelor/Master system som i engelsktalende land.
Et slik system er jo i ferd med aa introduseres i Tyskland, ogsaa. Tyske studenter kaller det flest "Master-Thesis".

05.11.05 10:34, Gerd
Takk skal du ha,
Gerd

04.11.05 15:44
Hallo Leute kann jemand diesen Absatz für mich übersetzen???

Hi mein Schatz,wie geht es dir??Ich habe schon deine Postcard bekommen und darüber habe ich mich sehr gefreut dass es dir immer gut geht.Bei mir ist alles in Ordnung.Wenn ich dich vermisst,dann lese ich deine Postcard und denke an dich.Du hattest Recht weil ich mich in den letzten Wochen vor dir versteckt habe.Als ich deine sms bekam,weinte ich wie ein kleines Kind weil ich das endlich verstanden habe dass du mich auch sehr vermisst hast.Ich glaubte alles was du mir geschrieben hast.Wenn wir uns getroffen haben dann haben wir uns immer gestritten.Aber wenn wir uns nicht gesehen haben dann haben wir immer aneinander gedacht.Weißt du,ich wollte nie mit dir streiten.Ich würde mich gerne immer um dich kümmern.Wenn du glücklich bist,freue ich mich für dich und wenn du traurig bist,tröste ich dich sehr gerne.Du hast mich sehr glücklich gemacht.Langsam habe ich es bemerkt dass ich in dich verliebt war.Das ist mir egal ob du mich liebt oder nicht.Denk daran nie dass du mich traurig gemacht hast weil es ein Sprichwort gibt &#39;&#39;Kjærligheten er som krigen. Hvem som helst blir når som helst såret&#39;&#39; aber auf jeden Fall kümmere ich mich nur um dich weil du ja meine gute schwester bist.Mach dir keine Sorgen weil ich ab jetzt nicht mehr sauer auf dich bin.Wenn ja,nur ein bißchen und dann Schluss.Könnte ich dich küssen?Ich liebe dich sehr.Auf Wiedersehen.

04.11.05 16:01
hei Unbekannte/r
MMMhhhh ist nen bisschen lang und sehr persønlich.... sorry, aber da møchte ich mich nicht heran wagen, vielleicht findet sich ja noch wer, oder vielleicht einfach auf English mal versuchen zu schreiben? Lykke til!

04.11.05 16:06
hei,
hatten wir nicht schon einmal diesen Text in einer etwas kuerzeren Fassung? Vielleicht kannst Du ja etwas davon uebernehmen?
Gruss, M.

04.11.05 20:01
Hallo Leute,bitte helft mir...ich kann nur Deutsch aber gar kein Norwegisch.Ich habe eine Freundin in Norwegen und nächste Woche hat sie Geburtstag.Ich wollte ihr diesen Absatz schicken.Vielen Dank im Voraus

04.11.05 14:42
Die Frage gehört vielleicht nicht wirklich hierher, aber kann mir jemand sagen, ob ich in Norwegen mit meiner EC-Karte Geld (NOK) abheben kann, so wie sonst in Europa auch? Oder kann es da Probleme geben?

04.11.05 14:49, Bastian fra Ås
hei,
geht überall und es gibt keine Probleme. Man kann nur nicht in den Geschäften mit EC-karte zahlen wie man das in Deutschland gewohnt ist.
Aber Geld lässt sich überall abheben.

04.11.05 20:00
Danke, das ist sehr beruhigend! Gruß Sina

04.11.05 10:45, annette
Hallo ich hætte da mal etwas zu übersetzen.
Wenn Du das Pferd abholst mußßt Du von diesem Pferd den Equitenpass und die Eigentumsurkunde bekommen.Jeder Pferdebesitzer bekommt eine Eigentumsurkunde die beim Verkauf an den neuen Besitzer übergeht.Die Eigentumsurkunde ist der einzige Nachweis das Du der Besitzer des Pferdes bist.
Danke schon mal im voraus.Gruß Annette

04.11.05 12:01, Lemmi
Når du henter hesten vil du få utlevert dyrets hestepass samt et eiersertifikat. Sertfikatet som hver hesteeier får følger hesten ved vidersalg ,og er eneste godkjente bevis for at du er den rettmessige eieren.

Lemmi

04.11.05 12:09, annette
Hallo Lemmi.Tusen takk für die so schnelle Antwort.gruss Annette

04.11.05 10:41, Bastian fra Ås
til Claus fra Bastian (Tema: Planter og tradisjoner av Ove Arbo Høeg Universiteteforlaget 1974 ISBN 82-00-08930-4)

hei, jeg skal få boka (som du anbefalte) neste uke slik at jeg kan sjekke det for deg.
God helg!

04.11.05 15:47
Hei Bastian,
tusen takk skal du ha. Det høres veldig greit ut for meg. Riktig god helg fra Claus i Kr.sand

03.11.05 23:24
Hei!
Finnes det på tysk ord for "konkurranseutsetting" og "konkurranseutsette" eller må det omskrives?
For eksempel:
Bergen vil konkurranseutsette skolerenholdet.
Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgssektoren har gitt Oslo kommune besparelser på 42 millioner.

04.11.05 08:46
Hallo, ich würde sagen: "Ausschreibung von Leistungen im freien Wettbewerb"

Hilsen
Günter aus U.

04.11.05 21:29
Takk for hjelpen!

03.11.05 17:01, winch
Heisann,
jeg strever med oversettingen av ordet som på tysk heter "Mediation" eller "Streitschlichtung". Finnes det noe tilsvarende på norsk? Det står selvfølgelig ikke i ordboka mi...
Takk fra moonie

03.11.05 17:06, Lemmi
På norsk heter det " megling ".

Lemmi

03.11.05 17:45, winch
Tusen takk! Kan det også brukes i sammenheng med skillsmisse?

03.11.05 18:06, Lemmi
Ja, det kan brukes om alle stridigheter der partene søker hjelp dra en tredjepart for å komme til enighet.

Lemmi

03.11.05 18:06, winch
...og et spørsmål til: hva heter substantivet da? megler?

03.11.05 19:22, Lemmi
Stemmer !

Lemmi

04.11.05 11:36
Det heter mekling.

04.11.05 11:49, Lemmi
Begge former er mulige.

Lemmi

03.11.05 12:22
Hva betyr Rote? vennlig hilsen Oddben.

03.11.05 12:38, Bastian fra Ås
hei Oddben
hva mener du med "Rote"? Det kan bety "rødt" (farge rødt = das Rot), for eksempel "Das rote Haus" (det rødt huset) når det er brukt som adjektiv. "rot" = "rød". Eller hvis det ikke hjelper, skriv vær så snill hele setningen som du vil oversette... hilsen, bastian

03.11.05 12:39
"Rote" som tysk ord?
I så fall kan det bare være en bøyningsform av "rot" == "rød".
F.e. "das rote Haus" - "det røde huset"

03.11.05 12:41
Ha ha, det er jo morsomt at vi tilfeldigvis har brukt det samme eksempel.

03.11.05 13:01, Bastian fra Ås
yes, unskyld at jeg skrevt det feil med "rødt" istedenfor "røde", jeg har bare tippet feil. yes det er en bøyningsform av rot. Ja morsomt at vi tilfeldigvis har brukt det samme eksempel, men det er enkelt å forstå og huske som eksemple hvis du har en andren gang behov for å bruke "rot" på tysk.

03.11.05 12:22, Liv
Hallo!
Hab kleine Frage :) Sollte ich den Satz so> (...)die Seite ist auf <b>N<b>orwegisch, oder so> (...)die Seite ist auf <b>n<b>orwegisch, schreiben?
Danke im Vorraus!
Liv.

03.11.05 12:23, Liv no
Ooops, sorry! Es geht mir um die Frage, ob norwegisch da klein oder gross geschrieben sein soll?
schönen Nachmittag!
Liv.

03.11.05 12:31, Bastian fra Ås
in diesem Fall schreibst Du das klein, es ist ja ein Adjektiv. Also: "Die Seite ist auf norwegisch..."

03.11.05 16:16
Danke sehr für deine Hilfe, Bastian!
Ich weiss, es ist bischen peinlich, aber irgendwie hab ich immer da den Eindruck, dass ich es gross schreiben soll ;)
heh, danke nochmal!
Liv.

03.11.05 17:18, Bastian fra Ås
hei Liv
ja das kenne ich, Ihr Norweger sprecht und schreibt einfach so gut English, da passiert es dann eben, dass man, wenn man auf Deutsch schreibt:
"...auf deutsch heisst das...." dass man das mit der englischen Grammatik gleichsetzt: "...in English it means..." aber es muss Dir ueberhaupt nicht peinlich sein, denn in Norwegen schreibt man ja eigentlich alles klein bis auf die Namen, da werden auch nicht wie im Englischen dann die Monate gross geschrieben...
Lykke til videre med teksten din,
Bastian

03.11.05 12:00
Hallo: Kann man im Sprachgebrauch sagen, dass "Kunnskapsminister Øystein Kåre Djupedal" so etwas wie der norwegische Wissenschaftsminister ist, obwohl "vitenskap" und "kunnskap" ja wohl nicht (ganz) dasselbe meinen, oder? Danke für die Hilfe Günter S. aus U.

03.11.05 12:15
Øystein Djupedal er kunnskapsminister, i et nyopprettet departement som styrer hele skoleverket fra grunnskolen til videregående skole (=Gymnasium). I tillegg har han ansvar for universitetene. Tidligere lå ansvaret for utdanningssektoren sammen med kirke og kultursaker i et Kirke og Undervisningsdepartement. Man kan si at Djupedal er kunnskapsminister, og gjennom det har ansvar for forskning og utvikling (FOU på norsk).
Bjørn Kåre Salvesen, bjorn.salvesen@c2i.net , Oslo

03.11.05 12:36
Wenn es ein deutscher Begriff sein soll, passt vielleicht "Kultusminister" besser.

02.11.05 19:47
Hallo, Könnt ihr mir helfen? Wie kann ich Norwegische Buchstaben auf meiner Tastatur schreiben.( zbsp.für Alesund sprich olesund )Vielen Dank schon im vorraus.
Med vennlig hilsen
Manuela

02.11.05 20:56
Siehe unter "Hilfe"

02.11.05 23:18, Bastian fra Ås
oder:
Start -> Systemsteuerung ->
Regions- und Spracheinstellungen. Dann die Registerkarte "Sprachen" nach vorne holen da dann "Details" wählen und auf hinzufügen klicken, dann "Norwegisch (bokmal)" auswählen und ok klicken...
Dann erscheint neben Deiner Uhr (Taskleiste) unten rechts ein kleines "DE" wenn du da drauf klickst kannst Du es verändern in "NO" wenn du nicht klicken willst sondern lieber mit der Tastatur arbeitest (was auch schneller geht) dann drückst einfach "Alt" und tippst dann kurz die "Grossschreibtaste (Umschalttaste)" an! Schon gewechselt... ganz einfach , ganz schnell!!!

03.11.05 09:15, Bastian fra Ås
....hatte ich noch vergessen: man hat dann eine norwegische Buchstabenbelegung der Tastatur, d.h. das Ü wird zum Å und das Ä zum Æ und das Ö zum Ø und das @ wandert zur 2 und das Z wird zum Z und das Y zum Z. Viel Erfolg!

03.11.05 10:32
Svaret her gjelder i MS-Word: Sett inn > Symbol > Iso-latin 1 > Å
Hvis du vil automatisere, lag en korrektur-regel: Verktøy > autokorrektur > erstatt > aa > (og her må du ha kopiert Å i ved merk-kopi, og lim inn > Å.
Denne autokorrektur-regelen at aa > Å kan oppheves med CTRL Z.

Dette spørsmålet med skandinaviske bokstaver er ikke enkelt, fordi dere i Tyskland bruker Isolatin 1 og Skandinavia og baltiske land Isolatin 4. Det vil si at dere vanligvis ikke får til de skandinaviske tegn, med innlegget foran viser en god måte.
En trøst er at søkemotorer som google.de konverterer AAalesund til søk på Ålesund.
Eller som hjelp-tillegget i Heinzelnisse påpeker, bare skriv AA.

02.11.05 18:28, Gerd
Hei dere kampfeller,
her kommer neste vanskeligheten som jeg har:
„Og hva om han, som var presteviet, gikk hen og giftet seg luthersk - og det så skulle vise seg at han ikke var lyst i bann.” => „Und was (geschieht / ist), wenn er, der die Priesterweihe bekommen hat, hingeht und lutherisch heiratet - und es würde herauskommen, dass er nicht frei vom Bann war?” Delen etter bindestrek og glose „lysk” er viktig!
Hvem kan helpe meg?
På forhånd takk.
Gerd

02.11.05 19:06
Und was (wäre), wenn er, der die Priesterweihe bekommen hatte, hinginge und lutherisch heiratete - und es würde sich zeigen (erweisen), dass er nicht mit dem Bann belegt war?”
"lysk"??? lyse i bann > in Bann tun, mit dem Bann belegen
Wowi

03.11.05 11:32, Gerd
Hei Wowi og takk for sist,
Jon macht sich Sorgen darüber, dass es bei einer Hochzeit mit „lutherischer Trauung” herauskäme wegen einiger Kirchenvergehen mit dem Kirchenbann belegt zu sein. Es macht doch keinen Sinn sich Sorgen zu machen „at han ikke var lyst i bann" => dass er nicht mit dem Bann belegt war. Abgesehen von den Übersetzungsschwierigkeiten (Tempora)im ersten Satz, habe ich ihn zum besseren Sinnverständnis mit angegeben. Wo mag mein Denkfehler liegen?
Adjö
Gerd

03.11.05 12:59, Gerd
Danke Wowi,
Du kannst es ruhig zugeben diese Sätze waren nicht ganz einfach?! (s. Beitrag v. 2.11.2005 19:20 und oben stehender)
Danke nochmals
Gerd

03.11.05 13:54
Nööö... ich gebe gar nichts zu ... aber im Ernst, für einen Anfänger oder jemanden mit mittleren Norwegischkenntnissen sind diese Sätze sicher nicht leicht. Lyst = Lust und lyst von lyse (leuchten ...) stehen zur Auswahl und können schon verwirren. Wenn ich so einen Satz lese, kommt allerdings überhaupt keine Assoziation zu lyst=Lust auf, denn mein Auge sieht gleichzeitig "i bann", und "lyse i bann" oder "bannlyse" ist ein ziemlich gebräuchlicher Ausdruck. Also kein Problem.
Wie soll man das nun verstehen? Nun, ich kenne die Geschichte nicht, aber so ergibt es für mich Sinn:
a) Jon ist ein gläubiger Katholik, hat aber gegen irgendwelche Regeln verstoßen.
b) Das könnte entdeckt worden sein mit der Konsequenz, dass er mit dem Kirchenbann belegt worden sein könnte (er weiß es allerdings nicht)
c) Da er damit kein Katholik mehr ist, könnte er auch lutherisch heiraten - schlimmer kann es ja nicht werden als aus der Kirche ausgestoßen zu sein.
d) Was aber nun, wenn er gar nicht (wie angenommen) mit dem Bann belegt war?
wowi

Muss man wirklich jedes Wort verstehen, um Sinn in die Geschichte zu bekommen? Es sieht so aus, als ob du dir Norwegisch nach der Schliemann-Methode beibringst (Heinrich Schliemann, der Entdecker Trojas, soll sich mehrere Sprachen beigebracht haben, indem er ein Buch gelesen und mehr oder weniger auswendig gelernt hat.).
Wowi

03.11.05 14:06
Hei Wowi,
dafür, daß du die Geschichte nicht kennst finde ich es toll wie du es kombiniert hast. Ja, Jon ist etwa hundert Jahre nach der Reformation in Kopenhagen zum Katholizismus gekommen und ist dazu noch von der Kirche im Lautenspiel ausgebildet worden, nicht um zu spielen sondern um Spionage an verschiedenen europäischen Herrscherhäusern zu betreiben. Was er aber erst nach und nach endeckt, daß er von der katholischen Kirche mißbraucht wird. Man bedenke, daß der Lutherische Glaube nicht so fest verankert war wie wir es heute kennen. Es war damals lebensgefährlich in einem Land wie Norwegen, Dänemark oder Schweden katholisch zu sein. Das konnte zum Tode führen. Wird alles plastisch in den Büchern beschrieben. Jon erzählt seinem Vater was er in Europa erlebt hat, er ist in Lom als Katholik was keiner weiß alle glauben er sein Protestant. Der Großvater von Jon war bei Luther, Melanchton usw. Hochinteressante Geschichte, kann ich nur empfehlen zu lesen. Es setzt ein bißchen Norwegischkenntnisse voraus.
Gruß von Claus in Kr.sand

03.11.05 17:13, Gerd
Hei Wowi,
fein wie Du Dich hinein gekniet hast, um mir zu helfen. Bitte versteh mich aber. Vera Henriksen ist eine bekannte norwegische Schriftstellerin und wurde mir von Norwegern empfohlen. Da ich die norwegische Sprache noch nicht so perfekt wie Du beherrsche, lege ich wert darauf auch die kleinen Nuancen dieser Sprache richtig zu erfassen. Denn diese sind es die ein gutes Buch von den anderen abhebt. Außerdem möchte ich die Gedankengänge der handelnden Personen nachvollziehen können. Das ist vielleicht pingelig, aber Du hast mir dabei geholfen, mir über die Bedeutung dieses Satzes klar zu werden. Bitte hilf mir auch weiterhin und hab etwas Geduld.
Dafür danke ich Dir und wünsche Dir noch einen guten Abend.
Gerd

02.11.05 16:58, Gerd
Hei dere flittige Heinzelnisser,
Her er Gerd igjen med to setninger som jeg ønsker å har prøvd denne om jeg oppfattet det riktig: „Han hadde ikke ant, da han avgav lydighetsløftet, at det skulle bringe ham i konflikt med samvittigheten. Han hadde trodd, som han var antatt å tro, at nettopp lydigheten ville holde samvittigheten ren.” => „1.) Als er das Wahrheitsgelübde ablegte hatte er nicht geahnt, dass das ihn mit dem (mit seinem) Gewissen in Konflikt bringen würde. 2.) Er hatte geglaubt wie er (auch) akzeptierte zu glauben, dass gerade der Gehorsam sein Gewissen rein sauber halten werde / würde.” Med den annen setningen hadde jeg mest vanskeligheter.
Kann en av dere finne tid og mulihet å svare meg.
Jeg ønsker dere en riktig fin kveld og har ikke noe mot det slik dere retter helt innlegget mitt.
På forhånd takk.
Gerd

02.11.05 17:16, Gerd
unnskjyld!
Å HÅ må det være
Gerd

02.11.05 17:48, Bastian fra Ås
hei Gerd,
Respekt, Respekt Du versuchst ja echte (im Schwäbischen sagen wir) "Hämmer" zu übersetzen! Würde mich ja zu gerne interessieren in welchem grösseren Zusammenhang das stehen wird... bestimmt kein einfacher ;-)
Lykke til und vielleicht bis zu einem anderen, leichteren Mal.
Einen schönen Abend wünsche ich Dir aus einem sehr herbstlichen Ås, wunderschøn hier! Bastian

02.11.05 18:45, Gerd
Hei
es handelt sich um einen Geschichtsroman von Vera Henriksen. Der richtig spannend geschrieben ist und viele Facetten hat. Ich kann noch nicht zuviel zu der Handlung sagen. Ich bin erst auf der Seite 96. Der Hauptakteur ist Jon, der als katholischer Priester, Spion für den Vatikan und Lautenspieler an den Höfen der Mächtigen seiner Zeit durch Europa zieht und zur Zeit nach 26 Jahren in seine Familie in Norwegen (Lom) zurück gekehrt ist. Es wird die Geschichte um 1500 n. Chr. beleuchtet. Im Moment fragt er sich ob er heiraten sollte. Aber noch ist keine Frau in Sicht.
Ich finde das Buch empfehlenswert
Adjö
Gerd

02.11.05 19:20
lydighetsløfte = Gehorsamsgelübde
anta = annehmen, vermuten
1.) Als er das Gehorsamsgelübde ablegte, hatte er nicht geahnt, dass es ihn mit dem Gewissen in Konflikt bringen würde.
2.) Er hatte geglaubt, wie von ihm angenommen wurde, dass er glaube, dass gerade der Gehorsam sein Gewissen rein halten würde.
Wowi

03.11.05 09:03, Bastian fra Ås
God morgen,
takk for svaret ditt, nå skjønner jeg hvorfor du trenger slike ord å oversette. Jes, det høres jo spennende ut, men desverre har jeg akkurat nå ikke tid for å lese slike spennende bøker. Akkurakt nå prøve jeg å lære litt nynorsk fordi jeg trenger det for masteroppgaven min, og det tar alt for mye tid allerede, enda det er flere likheter mellom begge to språk.
Nei, jeg skal ikke klage her ;-) men ønsker deg fortsatt moro å lese slik bok.
Vi "snakkes", Bastian

02.11.05 11:32
ich suche auch noch die übersetzung für das wort:

framgår

Danke! m.

02.11.05 11:48, Bastian fra Ås
framgå = hervorgehen

02.11.05 11:49
Vielen dank für die rasche antwort! Jetzt hab ich noch eines - und zwar: prisendringer - was könnte das heißen?
Vielen Dank - m.

02.11.05 11:58, Bastian fra Ås
pris= Preis ,
endring= veränderung
prisendringer = Preisveränderungen (-er= Mehrzahl)

02.11.05 11:17
kann mir bitte jmd. übersetzen:

regningsvarende

Vielen Dank im Voraus,
m.

02.11.05 11:51, Bastian fra Ås
regningsvarende= lohnenswert, profitabel, es rechnet sich

02.11.05 11:52
super danke!
m.

02.11.05 10:49
"mir fällt die Decke auf den Kopf" oder "fernweh haben"
gibt es ähnliche ausdrücke im norwegischen? "Bortelengsel" vielleicht?
Gruss aus Stockholm,
Uta

02.11.05 12:04, Lemmi
mir fällt die Decke auf den Kopf = jeg går på veggene
Fernweh haben =utferdstrang , å lengte ut

Lemmi

02.11.05 10:02
kann mir mal jemand aushelfen? Ich komme gerade nicht auf die Bildung der Vergangenheitsform eines reflexiven Verbs.
Ich will sagen: Wir trafen uns im September. (Vi mötes i september...Klingt irgendwie komisch.)
Danke,
Uta

02.11.05 10:27, Bastian fra Ås
hei Uta
hier ist die norwegische Sprache etwas tricky.
Der Unterschied ist kaum zu erkennen. Schreibst Du es mit zwei "t" dann ist es Vergangenheit, mit einem ist es dann die Gegenwart/Zukunft die du damit ausdrueckst. Bsp.:
"Vi møttes i går" men "Vi møtes i morgen".

Hoffe es hilft ;-)

Gruesse bastian

02.11.05 10:28
Hei Uta,
Mitt foreslag:
Vi traff hverandre i september.
Hilsen fra Claus i Kr.sand

02.11.05 10:46
takk!

01.11.05 09:45, Gerd
Hei og god morgen Lemmi,
la meg komme tilbake til „utyske”. De snakker om en ormbitt. Siste hele setningen heter: Knelte du på utysket? „Knietest du auf dem Untier?” og ikke „Knietest du auf dem Undeutschen?” som jeg tenkte. (Hå, hå, hi, ). Din oversettelse passer bedre.
Takk for hjelpen.
Har en fin dag.
Gerd

01.11.05 10:25
Hei god dag Gerd,
jeg skriver av fra Universitetsforlagets bokmålsordbok:
utyske (da., kanskje besl. med tuss(e) farlig, stygt vesen kom deg vekk ditt u-! er det sjøorm eller et annet u-?
Beste hilsen fra et grått tåkete Kr.sand

01.11.05 14:06, Gerd
Hei Claus,
jeg takker deg for din svar. Skal senere skriver mer.
Ha det bra
Adjø
Gerd

01.11.05 14:50, Lemmi
Hei Gerd,
det var ikke jeg som oversatte " utyske "

Lemmi

01.11.05 16:46, Gerd
Hei Lemmi,
unnskyld! Kanskje det gir to „Lemmi”? En av de svaret ved 28.10.2005 21:09 tiden. Jeg kontrollerte innlegget en gang til og har sett i dato linjen mangler ditt navn.
Ha det godt.
Gerd

01.11.05 08:59
Hvordan oversetter man "overlykkelig"?

- Solfrid

01.11.05 09:08, Bastian fra Ås
Hei Solfried,
hvis du er veldig, veldig glad om noe, så er du
overlykkelig = überglücklich.

01.11.05 09:50
Så usannsynlig likt!!! Takk.
- Solfrid

november 2005

Arkiv - Innholdfortegnelse Nyeste Bidragene
Forrige Måned Neste Måned