Direkt zum Seiteninhalt springen

Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
  1. For å skrive innlegg må man være innlogget.
  2. Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
  3. Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
  4. Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
  5. Ikke spør om oversettelse av fullstendige tekster. Prøv først å oversette det meste selv og spør om de vanskeligste delene.
  6. Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.

Forums Arkiv med Søkemotor

God morgen, Heinzelnisse! Hyggelig pinsedag!
I de forene jeg leser og skriver mest i fins ofte det følgende utsagnet eller et lignende et:

"De avsløres over en lav sko, men later som ingenting."

Hva betyr det å bli avslørt "over en lav sko"?

31.05.20 12:45, Wowi
reichlich, im Übermaß
Her kanskje: immer wieder

31.05.20 13:58, Mestermann no
"Over en lav sko" betyr "i rikelige mengder", "overmåte", "i overflod", her: "ustanselig", "hele tiden".

Uttrykket har opprinnelig med drikking å gjøre, og vi har det fra dansk, der man tidligere "drakk over en sko" = drakk rikelig. Det kan
være to forklaringer på uttrykkets betydning, og begge kommer fra tysk. Den ene er at et gammelt hulmål var tysk "Schuh" eller
"Kubikschuh", og at man altså drakk ganske meget, når man drakk "over en sko" (= mer enn en sko). Den andre finner man i 1600-tallets
mote med drikkebegre formet som støvler eller sko, sml. nht. "aus Schuhen trinken" og nt. "ênen gôden stevel supen". Hvilken
opprinnelse som er den egentlige, er ukjent. Hvordan adjektivet "lav" er kommet med, er også ukjent.

Guten Abend

In meinem Lehrbuch steht:

....,og så fortsetter festen langt ut i de små timer.

Meinem Verständnis nach muss dort timene stehen....

Kann jemand helfen?

29.05.20 22:59, Geissler de
Die Grundregel sagt in der Tat, dass bei Adjektiv + Substantiv die doppelte Bestimmung verwendet
werden muss, wenn der bestimmte Artikel steht.

Aber: Von dieser Regel gibt es Ausnahmen. Sie betreffen Eigennamen, abstrakte Ausdrücke,
feststehende Wendungen.
Beispiele: Den røde plass, det norske hus, Den glade enke.

Bei "de små timer" verhält es sich ebenso: Es geht nicht um bestimmte Stunden, die klein sind,
sondern um einen festen Ausdruck für die späte Nacht oder die frühen Morgenstunden (vielleicht von
Engl. "the wee hours"?).

30.05.20 12:59, Sandra1
Danke Geissler.

Solche Ausnahmen machen das Erlernen einer Sprache manchmal wirklich schwer :(

Hei

Wie drücke ich "vor vielen Jahren Jahren" aus?

"For noen år siden" bedeutet doch eher vor einigen Jahren.

Kontext: Rückblick auf ein fantastisches Vereinstunier vor vielen Jahren

Tilbakeblikk på et fantastisk klubbmesterskap for ... år siden.

Könnte ich "mange" benutzen?

28.05.20 00:37, Geissler de
Ja, for mange år siden.

28.05.20 09:24, Oddy
Eller forsterket som vor Jahren Jahren :
For mange, mange år siden.
Oddy

28.05.20 10:10, Sandra1
Danke euch :)

Hei

Meine Vokabelliste verwirrt mich:

Bisher dachte ich "vær så god" wird in 3 einzelnen Wörtern geschrieben. Mein Buch schreibt sowohl "værsågod" als auch "vær så god"

Værsågod, her er noen blomster.
Menyen, vær så god.

Gleiches ist mir auch bei "opp til" aufgefallen

...fordi du før første gang fikk opp til 7,5 poeng... = bis zu 7,5 Punkte.
So kannte ich opp til bisher.
Heute lese ich in meinem Arbeitsblatt: "han måtte ta drosjen "opptil" rådhusplassen.

Ist es egal ob man diese Wörter zusammen oder getrennt schreibt? Gibt es Bedeutungsunterschiede?

27.05.20 12:42, Mestermann no
Både skrivemåten i tre ord og i ett ord av værsågod er utbredt. Det er ingen forskjell i betydningen.

For opptil og opp til gjelder det samme.

27.05.20 13:39, Sandra1
Dankeschön!

Ich stelle gerade fest, dass es noch mehr solche Wörter gibt...

i dag / idag

Aber tatsächlich gibt es das auch in der deutschen Sprache zB. aufgrund / auf Grund.

:)

27.05.20 13:52, Oddy
Det er langt opp til fjellet.
Vi gir rabatter opptil 40 %.
oddy

27.05.20 15:09, Mestermann no
Jeg ville også sagt at det er den samme forskjellen som oddy angir, men ifølge ordboken er det ingen forskjell.

27.05.20 15:46, Wowi
Für bokmål gilt Getrenntschreibung:
i dag
i går
i kveld

27.05.20 16:02, Sandra1
Danke euch!

Ich habe auch noch online gestöbert, weil ich das wieder super interessant finde... :)

Korrekturavdelingen.no (die Seite kannte ich vorher nicht) schreibt:
opptil,
ikke «opp til» når det betyr «på det meste»: opptil fem personer kan bruke bassenget samtidig

vær så god, ikke værsågod

i fjor, ikke ifjor.
Det samme gjelder: i natt, i morgen, i dag, i kveld osv.

Hallo! Weiss jemand, was Pausbacken auf norwegisch heißt?

26.05.20 17:28, Mestermann no
Ja: Bollekinn.

26.05.20 17:30, Fandorina
Takk, Mestermann:)

Kontekst Coronaviruset

NRK fjernsyn melder i kveld: «Norge i ferd med å åpne.» »Spanske strender i ferd med å gjenåpne.»
Er dette korrekt språkbruk? Jeg ville ha skrevet: Norge i ferd med å åpnes./ Norge i ferd med å bli
åpnet. Hva sier man på tysk?

26.05.20 00:31, Carl de
Om ikke du vet om det er korrekt språkbruk på norsk forbyr det seg for meg å komme med "spekulasjoner" ;-). Men egentlig ville jeg jo trodd at alle tre varianter er riktige eller brukbare.

På tysk muligens:
"Spanische Strände kurz vor der Öffnung", "Spanische Strände am Öffnen"

"kurz vor der" er kanskje ikke helt riktig, men idiomatisk best. Vi hadde dette emnet jo nå om dagen og Mestermann bekreftet mine anelser om at "i ferd med" ikke bare betyr at noe er påbegynt og "godt i gang" (som NAOB skriver), men at noe har nettopp begynt, kanskje (det skrev han ikke, men er min formodning) ikke engang har begynt engang, men skal (til å - kan man si det?) gjennomføres om et kort øyeblikk.

26.05.20 00:36, Carl de
Unnskyld, jeg så ikke at det var en dobbelpost og at flere brukere hadde svart allerede i innlegget lenger nede. Mitt forslag eller min tanke er kanskje likevel diskutabel - ?

Kontekst Coronaviruset.

NRK fjernsyn melder i kveld: «Norge i ferd med å åpne.» »Spanske strender i ferd med å gjenåpne.»
Er dette korrekt språkbruk? Jeg ville ha skrevet: Norge i ferd med å åpnes./ Norge i ferd med å bli
åpnet. Hva sier man på tysk?

25.05.20 19:56, Sandra1
Auf Deutsch würde ich sagen:

Norwegen ist dabei zu öffnen oder Norwegen öffnet wieder.

In Bezug auf die spanischen Strände würde ich es anders ausdrücken:
Spanische Strände werden wieder geöffnet.
Man könnte aber auch eventuell auch sagen: Spanische Strände öffnen wieder (klingt aber in meinen Ohren eher wie eine sehr knapp formulierte Überschrift)

25.05.20 23:13, Tilia de
Andre muligheter er „Norwegen macht wieder auf“ eller „Norwegen wird (wieder) geöffnet“. Det siste tilsvarer nok omtrent
dine formuleringer. Den første setningen har det underforstått at ikke landet i seg selv handler, men regjeringen.

26.05.20 10:06, Lidarende no
Jeg er opplært til å skille mellom den som handler (agens), og den/det som handlinge går ut
over(patiens). I en aktiv setning som « Regjeringen åpner Norge « er Regjeringen subjekt og den som
handler. Norge er direkte objekt og den som handlingen går ut over. Dersom man gjør aktivsetningen
om til passiv, blir det direkte objektet subjekt. «Norge blir åpnet av regjeringen.»

«Den første setningen har det underforstått at ikke landet i seg selv handler, men regjeringen.» Jeg
merker meg denne tenkemåten , og kanskje tenker NRK på samme måte. Men det blir da vanskelig å
skille mellom den som handler og den som handlingen går ut over. Språkrådet nevner heller ikke
denne skrivemåten.
https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Pass...

(jeg beklager at det ble dobbelposting)

26.05.20 12:21, Carl de
Forstår fortsatt ikke helt hva du sliter med og sikter til 8-o. "Norge" som subjekt er jo en vanlig såkalt personalisering. Landet gjøres til en person, et subjekt. Personalisering av ting er jo noe som forekommer ganske ofte. Du sier jo også "myndighetene bestemte seg for...blablabla". Eller: "Politiet vedgikk at nattens aksjon hadde vært fullstendig uforholdsmessig". Her også kan jo ikke myndighetene bestemme seg for noe eller politiet vedgå noe. Hverken myndigheter eller politi kan aksjonere. Dette kan alltid bare en enkeltperson. Likevel later vi som om politiet eller myndighetene var personer. Rent juridisk sett er de dette tilmed. I hvert fall i Tyskland regnes til dømes (de fleste) bedrifter som "juridiske personer" til forskjell fra "naturlige personer".
Derfor kan Norge såvel være subjekt og objekt i en setning. Både på norsk og tysk.

Om "Norwegen kurz vor der Öffnung" ville vært en passelig oversettelse for "Norge i ferd med å åpne" berører derimot et annet spørsmål - nemlig hvor langt man må ha kommet i gang på norsk om man bruker "i ferd med". Kan "være i ferd med" også bety det samme som "skulle til å gjøre"?

26.05.20 12:50, Lidarende no
En NRK-journalist uttrykker seg med passiv i en artikkel om samme tema.
«Slik skal Norge gradvis gjenåpnes:….»

https://www.nrk.no/norge/slik-skal-norge-gradvis-gjenapnes_-barnehagene-apner-20...

26.05.20 13:30, Mestermann no
Det er et interessant spørsmål. Kan et land i det hele tatt gjøre noe? Det er vel heller tvilsomt, slik det forsåvidt også er tvilsomt om
det er riktig å si at "vi" vant 50-kilometeren i VM på ski, når det strengt tatt var én norsk skiløper som vant. Dette er imidlertid
journalistspråk, og der bruker man ofte pars pro toto-formuleringer eller totum pro parte-formuleringer. Det er vanlig også utenfor
journalistikken:

Tyskland stenger grensene (= de tyske myndighetene stenger Tysklands grenser)
Oslo gleder seg til besøk av Rolling Stones (= mange, men slett ikke alle av Oslos innbyggere gleder seg til dette, mange vet ikke
engang at de kommer)
Sverige bekjenner seg til nøytralitetspolitikken (= den svenske regjering holder fast på nøytraliteten som bærende prinsipp)
Europa velger nytt parlament (= den delen av den stemmeberettigede befolkningen i de 27 av Europas 46 land som er medlemsstater
i EU og som faktisk går til urnene, velger nytt parlament)
Politiet fakket tyven (= to politibetjenter pågrep ham, ikke hele politietaten)
Butikken stengte klokken 16 (= de ansatte avsluttet arbeidsdagen og låste butikkdøren kl. 16)

Osv. Når det gjelder dagens ord, bragt i spill av Lidarende, nemlig stenging/åpning av et helt land, er det jo et spørsmål om vi har noe
adekvat ord eller verb for den tilstanden vi fremdeles delvis befinner oss i, nemlig at myndighetene legger strenge restriksjoner på all
samfunnsmessig aktivitet i en stat av smittevernhensyn. Er det det samme som å stenge? En butikk kan stenge, men kan et land
stenge eller åpne? Uansett: I mangel av et bedre ord for situasjonen har vi lånt begrepet via direkte oversettelse fra engelsk "shut
down", ofte oversatt med "stenge ned" eller "nedstengning".

Jeg mener at det gir bedre stil å si at "Norge er i ferd med å åpnes", også fordi det bedre tilsvarer det som faktisk skjer, nemlig at
myndighetene gjenåpner samfunnet (letter på restriksjonene), men det kan nok ikke regnes som feil at "Norge er i ferd med å åpne".

26.05.20 16:34, Tilia de
Et annet ord som blir brukt på tysk er forresten "Lockerungen". En overskrift fra dagens avis lyder
"Brandenburg bleibt vorsichtig, plant aber weitere Lockerungen". (Gelockert werden
Einschränkungen/Restriktionen wegen des Coronavirus.)
Hva stenging av et helt land angår - for utlendinger er Norge nå for tiden stengt som en butikk :-)
Skjønt det er mulig for noen å slippe inn gjennom bakdøren.

28.05.20 23:33, Lidarende no
Takk for alle innlegg. Finn- Erik Vinje tar i bloggen sin opp problematikken med såkalte ergativer,
det vil si verb som kan være både transitive og intransitive. Han nevner bl.a. stenge, åpne, knuse
og ryke og spør om det er » noen som kjenner ubehag ved et slikt syntaktisk arrangement».
http://www.finnerikvinje.no/index.html

Hei

Es wäre super schön, wenn mir jemand dagen könnte ob dieser Satz korrekt ist:

Den følelsen når du er utrolig stolt av hesten din fordi du for første gang fikk opp til 7,5 poeng for noen av gangartene/oppgavedelene i firgangen.

Soll heißen:
Das Gefühl wenn du unglaublich stolz auf dein Pferd bist, weil du zum ersten Mal bis zu 7,5 Punkte für einige der Gangarten/Aufgabenteile im Viergang bekommen hast.

Ganz vielen lieben Dank

24.05.20 15:00, Mestermann no
Vi har vært inne på "den følelsen" for ikke så lenge siden, brukt som hashtag-språk: #that feeling. Da er det den som blir betont. Som
hashtag eller (på norsk) emneknagg som ledsager et bilde, er det en vanlig måte å beskrive bildets (bakenforliggende) innhold på.

I en alminnelig, fullstendig og fortellende setning kan man imidlertid vanligvis ikke skrive slik. Setningen du skriver, er ufullstendig, idet
"følelsen" mangler et verb eller et annet ledd som forklarer hvilken sammenheng denne følelsen står i. Setningen kan fullstendiggjøres
på forskjellige måter, men det er hva du forsøker å si, som avgjør hvilken måte som er riktig, f.eks.

"Jeg fikk en fantastisk følelse. Den følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din..."
"Den følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din (...) er fantastisk"
"Har du opplevd følelsen du får når du er utrolig stolt av hesten din (...)?"

Osv.

24.05.20 18:33, Sandra1
Ja, das stimmt.

Unsicher war ich auch eher beim hinteren Teil (das hätte ich vielleicht schreiben sollen):

...fordi du for første gang fikk opp til 7,5 poeng for noen av gangartene/oppgavedelene i firgangen.

kommt "for første gang" an diese Satzstelle oder stelle ich es ganz hinten an und ist es korrekt nach "noen av" hier die bestimmte Form zu verwenden?

24.05.20 19:00, Mestermann no
"For første gang" står på riktig sted i setningen, og etter "noen av" er det helt riktig her å bruke bestemt form. Alles richtig.

24.05.20 21:24, Sandra1
Dankeschön

Hei

Bei meinen Hausaufgaben, bin ich über folgenden Satz gestolpert:

De håndhilser og den eldre dama ber henne komme inn.
Müsste es nicht å komme inn heißen?

Desweiteren bin ich über das kleine Wörtchen "det" gestolpert:

På plenen sitter det en katt.
Ved inngangsdøra henger det et skilt: Her bor xy
Hätte man det auch weglassen können oder anders gefragt: Wieso benutzt man es hier?

Sandra

24.05.20 13:55, Mestermann no
La oss ta det siste først. I en setning som "det henger et skilt ved døren", er "det" såkalt foreløpig subjekt, mens "et skilt" er det logiske
(det egentlige) subjektet. Dette er en såkalt presentasjonssetning, som er en veldig vanlig konstruksjon på norsk:

Det (forel. subektj) + henger (verb) + et skilt (logisk subjekt) + fortsettelse (på veggen, ved døren osv).

Det foreløpige subjektet er alltid ordet DET. Det logiske subjektet står i slike presentasjonssetninger på objektets plass.

Det går imidlertid an å stokke om på rekkefølgen, ofte for å skape mer liv og variasjon i presentasjonssetningen, eller for å føre de
elementene som logisk hører sammen, nærmere hverandre. I den setningen du angir, er det skiltet og teksten på skiltet:

Ved døren henger det et skilt: Her bor xy.

Også på tysk bruker man "es" som foreløpig subjekt i presentasjonssetninger: Es kommt ein Mann – det kommer en mann; es wurde
getanzt – det ble danset. Bruken er imidlertid mer utstrakt på tysk enn på norsk. På norsk kan vi bare lage presentasjonssetninger med
"det" når verbet ikke kan ha objekt. Som eksempel kan vi bruke verbet kjøpe, som har gjenstanden for kjøpet som objekt:

Vi kan ikke skrive "det kjøper en mann en bok", vi må skrive "en mann kjøper en bok", eller "mannen kjøper en bok". (Setninger som "es
irrt der Mensch" og "es grüsst dich" kan altså ikke oversettes direkte med "det" til norsk.)

Enkelte presentasjonssetninger har for øvrig ikke logisk subjekt, spesielt utsagn om været. Været kan ikke være et "hvem", derfor brukes
bare "det" som generelt subjekt: Det regner, det snør, det ringer (i telefonen).

Så til den første setningen, som er litt enklere å forklare. Den kan skrives på tre måter:

Den eldre damen ber henne om å komme inn
Den eldre damen ber henne å komme inn
Den eldre damen ber henne komme inn

Som du ser, blir setningene suksessivt kortere (= enklere). Den første setningen er grammatisk helt fullstendig, i de to neste er ett, hhv.
to grammatikalske ledd underforstått. Setningen kan uansett ikke misforstås. Da vil man ha en tendens til å velge den enkleste.

Jeg tror jeg har nevnt dette eksempelet for deg tidligere: Da jeg kom til Tyskland og var i ferd med å lære tysk, laget jeg en rekke
sinnrike konstruksjoner av typen "würdest du bitte mitkommen um Lebensmittel einzukaufen?" Jeg lærte fort at selv om dette er en
formelt korrekt setning, var det ikke det man sa i virkeligheten. I virkeligheten sa man: "Kommst du mit einkaufen?"

24.05.20 13:59, Carl de
Nei, det heter "å be noen gjøre noe". Jeg mener man kunne kanskje også sagt: "å be noen å gjøre noe", skjønt jeg ville foretrukket "be noen om å gjøre noe". Men dette bare om det skal gis ettertrykk på det hele. Ellers er det "å be noen gjøre ditt eller datt". Vi får se hva MM mener om dette.

Jeg mener at man også kunne utelatt "det" i de to andre setningene. Skjønt det ikke ville overrasket meg om MM benektet det fordi det ikke er i samsvar med den "rene lære" om fint norsk. Men det blir iallfall og uomtvistelig mer og bedre norsk med "det". Det er nettopp det som skiller en som kan språket skikkelig fra en som konstruerer setningen etter tysk mønster der "det" ville vært utenkelig på samme stedet i setningen. Det er bare sånn det er. Hvorfor det er slik kan jeg ikke svare på. Men du finner begge varianter også på tysk:

Eine Katze sitzt im Garten - Es sitzt eine Katze im Garten.

Jeg spør: Hva er forskjellen? Undertonen blir en litt annen. Men det er vanskelig å forklare. Mæ får sjå hva MM sier om dette....

24.05.20 14:51, Mestermann no
@Carl: Det er veldig demotiverende for meg å forsøke å gi skikkelige svar, når du kommer med denslags bemerkninger.

24.05.20 15:02, Brendan
Fint om du kan la være å svare sånn, Carl. Og la være å svare hvis du ikke har noe svar. Dessuten bruker vi bokmål eller
nynorsk, men «mæ» er ikke et ord på noen av dem. Mæ er det geita sier.

24.05.20 15:26, Carl de
Hvordan det da? Hva "slags bemerkninger"? Mener du at jeg skrev, det ikke ville overrasket med om du insisterte på at det ikke var ordentlig uten "det" norsk? Det var ikke ment som kritikk og skulle heller ikke være demotiverende. Du er da ekstremt nøye og ser på spørsmålene fra et språkvitenskapelig perspektiv. Noen sjeldne ganger tar du feil og er simpelthen nøyere enn selveste språkrådet eksempelvis, men dette er ekstreme unntak. Det er Nordmennene flest som ikke er så nøye med sitt eget språk som jeg i de siste årene har lagt merke til. Derfor er det en stor forskjell på det som ikke er riktig etter boken og alt det andre som forekommer "i den frie vildtbane". Men jeg er fullstendig enig i at man som utlending burde lære seg norsk "etter boken". Jeg var selv spent på å se i hvordan du kom til å se på saken. Jeg er det forresten fortsatt - for jeg mener at Sandras spørsmål hvorvidt man kan si "På plenen sitter en katt" er direkte besvart. Du mente antakelig skrive at det er rett, men det står ikke i svaret ditt - slik at jeg selv enda lurer på hvordan det er "etter boken". Jeg er nok så sikker på at folk sier noe sånt. Mindre at det også er riktig norsk. Beklager ellers om jeg krenket deg.

24.05.20 15:27, Carl de
... mente "ikke er direkte besvart"...

24.05.20 15:49, Carl de
Glemte å skrive: Mange takk for den ellers meget interessante forklaringen!

Jeg var ikke klar over alt dette. Jeg vet jo selvsagt at man ikke kan si "det kjøpte en mann en bok", men at det går an å skrive "Det kom en mann gående med en varm frakk på seg." eller "Da kom det en mann gående med en varm..." men noe logikk/system (manglende objekt) bak dette har jeg aldri vært klar over. Man kunne kanskje tilføyet at det også på tysk er nokså så "sperrig" å si "Es kauft ein Mann ein Buch". Det er kanskje snåle vitser eller eventyr som begynner slik, men noe vanlig er det ikke.

24.05.20 18:04, Wowi
Litt til Carls forsvar: innlegget hans ble publisert 13:59, dvs fire minutter etter at Mestermanns bidrag ble synlig. Jeg antar at Carl begynte å skrive sitt før Mestermanns kommentar ble vist - det skal godt gjøres å lese den og skrive alt det som Carl skrev, i løpet av bare fire minutter. Jeg tolker Carls innledende setning Nei, det heter "å be noen gjøre noe" dithen at den svarer på Sandras første spørsmål og ikke er ment å kommentere Mestermanns forklaring. Men slengbemerkingen "om MM benektet" osv. kunne han ha spart seg.

24.05.20 18:29, Sandra1
1000 Dank für die detaillierte Erklärung Mestermann!

24.05.20 19:06, Mestermann no
Det var slengbemerkningen jeg siktet til. Den var helt unødvendig.

Når det gjelder spørsmålet hans, så er svaret enkelt. Det er ingen ting i veien for å skrive "på plenen sitter en katt", uten det foreløpige
subjektet "det". På tysk går jo også begge deler an: "Es sitzt eine Katze auf dem Rasen" eller "auf dem Rasen sitzt eine Katze".
Forskjellen er stilistisk, men i presentasjonssetninger (som var brukt i Sandras eksempel) brukes nok vanligvis det foreløpige subjektet
"det".

24.05.20 21:59, Carl de
Hei Wowi,

"Jeg antar at Carl begynte å skrive sitt før Mestermanns kommentar ble vist" - det er selvsagt sant. Først etter at jeg hadde trykket på sende-knappen så jeg at Mestermann hadde vært kjappere enn meg.

Hva gjelder "slengbemerkningen" skyldtes den jo også at jeg skulle gi uttrykk for at svaret mitt var en uforbindtlig vurdering fra dagligtale i og med at det jo forekommer at jeg tar feil. En slags disclaimer altså. Men jeg skal innrømme at jeg i farten ikke ordla meg særlig presis og kanskje litt "unorsk" også på en måte. En ting er jo om man klarer å ordlegge seg forståelig og rett, en annen ting om man treffer "tonen".

Hyggelig kveld!

«Ursula von der Leyen und ihrer EU-Kommission hatte es buchstäblich die Stimme verschlagen.» NZZ

Det tok bokstavelig pusten fra Ursula von der Leyen og hennes EU-kommisjon.
Kan man noe fritt oversette denne setninga slik?

24.05.20 03:26, Carl de
For min del virker dette bra.... Men det er jo du som kan vurdere dette best som Nordmann...?

Kanskje også: "Ursula von der Leyen og hennes EU-Kommission ble bokstavelig talt målløs"? Ikke vet jeg....

24.05.20 10:08, Mestermann no
Synes både ditt og Carls forslag går an.

24.05.20 20:36, Lidarende no
Takk for tilbakemeldinger.

24.05.20 22:08, Carl de
Vær så god :-)

Forums Arkiv med Søkemotor