Forum-vettregler
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
Forums Arkiv med Søkemotor
Dette forum tar opp spørsmål om det norske og tyske språket og Heinzelnissen. Vi tar ikke ansvar for funksjon og innhold, men forbeholder oss retten til å slette bidrag.
Ta hensyn til følgende regler:
- Før du stiller et spørsmål sjekk ordboka, parløren og forumet om ikke svaret allerede finnes der.
- Spør på norsk eller tysk. Svar helst på samme språk som spørsmålet er stilt på.
- Bruk hele setninger når du spør. Et enkelt ord er ofte vanskelig å oversette; gi sammenhengen, men prøv gjerne Heinzelnissens ordbok først.
- Si gjerne takk for et svar og gi tilbakemelding hvis du synes det var nyttig. Det motiverer dem som svarer og hjelper andre som leser bidragene.
Gibt es ein norwegisches Äquivalent zum deutschen "verballhornen"??
12.03.10 16:46
Huh, schon 21 Uhr?
(Sorry, habe keinen Beitrag zur Sache. Aber der Zeitstempel deines Beitrags ist merkwürdig ;-)
(Sorry, habe keinen Beitrag zur Sache. Aber der Zeitstempel deines Beitrags ist merkwürdig ;-)
12.03.10 17:08
Nie gehört. Und ich dachte immer, ich wäre der deutschen Sprache mächtig....
Wie sagt man denn auf norwegisch "wie telefonisch besprochen"?
Danke!
Danke!
12.03.10 17:07
Som avtalt på telefon
Hei,
wenn ich sagen will "vær ist die Übersetzung von Wetter", heisst es dann ...oversettelse av..., oder welche Präposition ist hier richtig?
Vielen Dank
wenn ich sagen will "vær ist die Übersetzung von Wetter", heisst es dann ...oversettelse av..., oder welche Präposition ist hier richtig?
Vielen Dank
12.03.10 17:17
av ist richtig
Eine Frage an die psychologisch bewanderten Norwegischsprachlichen im Forum:
Wie übersetzte ich am besten den Begriff "Übergangsobjekt" ins Norwegische?
Inhalt hier: http://de.wikipedia.org/wiki/Übergangsobjekt.
Danke schonmal!!
Wie übersetzte ich am besten den Begriff "Übergangsobjekt" ins Norwegische?
Inhalt hier: http://de.wikipedia.org/wiki/Übergangsobjekt.
Danke schonmal!!
12.03.10 16:15
Hei,
warum man das als Gruss benutzt, weiss ich leider nicht, aber es ist gebräuchlich, damit um die Mittagszeit zu grüssen, wenn man z.B. eine Kantine betritt.
"Prost Mahlzeit" mehr im übertragenen Sinn als ironische Antwort, wenn man erfährt, dass etwas Unangenehmes auf einen zukommt.
warum man das als Gruss benutzt, weiss ich leider nicht, aber es ist gebräuchlich, damit um die Mittagszeit zu grüssen, wenn man z.B. eine Kantine betritt.
"Prost Mahlzeit" mehr im übertragenen Sinn als ironische Antwort, wenn man erfährt, dass etwas Unangenehmes auf einen zukommt.
Hallo.
Mahlzeit bedeutet "måltid".
Aber warum wird es als einen Gruss benutzt, z.B im Radio?
Perkins
Mahlzeit bedeutet "måltid".
Aber warum wird es als einen Gruss benutzt, z.B im Radio?
Perkins
12.03.10 13:14
Ztitat aus:
http://www.dwds.de/?woerterbuch=1&sh=1&qu=Mahlzeit
Gruß zur Mittagszeit und vor oder nach dem Essen; »Mahlzeit!« sagte Zernick und erhob sich Noll Holt 2,385; salopp dient zur Bekräftigung einer Äußerung/ Wenn Sie 'n Mann sind, dann ist ihr Teekessel auch einer. Mahlzeit! O. Ernst Flachsmann II 1; prost M. (das ist ja eine schöne Bescherung)!
Mvh RS.de
http://www.dwds.de/?woerterbuch=1&sh=1&qu=Mahlzeit
Gruß zur Mittagszeit und vor oder nach dem Essen; »Mahlzeit!« sagte Zernick und erhob sich Noll Holt 2,385; salopp dient zur Bekräftigung einer Äußerung/ Wenn Sie 'n Mann sind, dann ist ihr Teekessel auch einer. Mahlzeit! O. Ernst Flachsmann II 1; prost M. (das ist ja eine schöne Bescherung)!
Mvh RS.de
12.03.10 14:16
Ebenfalls eine gute Fundgrube:
http://germazope.uni-trier.de/Projects/WBB/woerterbuecher/dwb/wbgui?lemid=GA000...
Stichwort Mahlzeit eingeben und man bekommt jede Menge gute, alte Beispiele für der Gebrauch von Wörtern.
Aber warum nun 'Mahlzeit' im Radio? Das ist einfach so eine Grussformel geworden, die aber m.E. nur so um die Mittagszeit herum gebraucht wird und nicht abends oder früh am Morgen.
RS.de
http://germazope.uni-trier.de/Projects/WBB/woerterbuecher/dwb/wbgui?lemid=GA000...
Stichwort Mahlzeit eingeben und man bekommt jede Menge gute, alte Beispiele für der Gebrauch von Wörtern.
Aber warum nun 'Mahlzeit' im Radio? Das ist einfach so eine Grussformel geworden, die aber m.E. nur so um die Mittagszeit herum gebraucht wird und nicht abends oder früh am Morgen.
RS.de
12.03.10 15:13, Mestermann
Kjære Perkins, det er litt som når vi på norsk, særlig i gamle dager, ønsket hverandre "god middag", eller "signe maten"
(på landet), når noen var i ferd med å gå for å spise, eller allerede spiste.
Hvis jeg snakker med noen som sitter og spiser, vil jeg på slutten av samtalen si "vel bekomme", eller "god appetitt",
eller "håper det smaker".
(på landet), når noen var i ferd med å gå for å spise, eller allerede spiste.
Hvis jeg snakker med noen som sitter og spiser, vil jeg på slutten av samtalen si "vel bekomme", eller "god appetitt",
eller "håper det smaker".
12.03.10 15:15, Geissler
"Mahlzeit!" ist der wahre Deutsche Gruß. Den hört man überall, besonders in Firmen,
hauptsächlich zwischen 11 und 14 Uhr.
hauptsächlich zwischen 11 und 14 Uhr.
Hallo!
Ich hoffe das ich hir in diesem forum richtig bin....hm also ich suche ein "Wörter" buch das mit bildern arbeitet....für kleine kinder die die Sprache lernen sollten.
kann mir da jemad BITTE helfen?
danke, lisa
Ich hoffe das ich hir in diesem forum richtig bin....hm also ich suche ein "Wörter" buch das mit bildern arbeitet....für kleine kinder die die Sprache lernen sollten.
kann mir da jemad BITTE helfen?
danke, lisa
12.03.10 13:28, MichaV
Hei, google mal nach "min første ordbok" oder "mine første 100 ord". Sowas war eines unserer ersten Bücher die wir in Norwegen gekauft haben, für uns und unsere Kinder.
"oppreisning" wird in meinem Wörterbuch mit "Schadenersatz" - wie übersetzt man "Entschädigung"
12.03.10 14:38
kompensasjon
12.03.10 15:16, Mestermann
Oder einfach "erstatning".
Hei, lurer på om noen ønsker å oversette dette? Da hadde jeg blitt glad :-)
Ungdom & Fritid er en barne og Ungdomsorganisajon
for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Organisasjonen ble stiftet i 1978. Over 600 fritidsklubber, ungdomshus, fritidssenter, aktivitetshus og lignende tiltak i hele landet er medlemmer i foreningen.
Ungdom & Fritid arbeider for at de eksisterende tiltakene skal være gode tilbud til barn og unge- med medbestemmelsesrett. Organisasjonen ønsker å bidra til faglig utvikling av feltet, samt jobbe med holdningsskapende arbeid blant barn og unge, særlig tiltak som retter seg mot rasisme, vold og bruk av rusmidler.
Ungdom & Fritid er en barne og Ungdomsorganisajon
for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak. Organisasjonen ble stiftet i 1978. Over 600 fritidsklubber, ungdomshus, fritidssenter, aktivitetshus og lignende tiltak i hele landet er medlemmer i foreningen.
Ungdom & Fritid arbeider for at de eksisterende tiltakene skal være gode tilbud til barn og unge- med medbestemmelsesrett. Organisasjonen ønsker å bidra til faglig utvikling av feltet, samt jobbe med holdningsskapende arbeid blant barn og unge, særlig tiltak som retter seg mot rasisme, vold og bruk av rusmidler.
Kan jeg si følgende: ich möchte eine Unterstützung für denen sein eller følger denen kun dativ?
12.03.10 11:13
Unterstützung für jemandeN sein --> Akkusativ
Ich möchte eine Unterstützung für dich/ihn/sie/euch/sie sein
Ich möchte eine Unterstützung für dich/ihn/sie/euch/sie sein
12.03.10 11:17, Drontus
Som 11:13 allerede har sagt, tar für kun akkusativ, altså:
Ich möchte eine Unterstützung für sie sein
Hvis det er viktig å få fram at du vil være til støtte for dem og ingen andre, kan du flytte om på ordstillingen og bruke dativ (pga. indirekte objekt, hvis jeg ikke tar helt feil). Da blir det: Ich möchte ihnen eine Unterstützung sein (denen føles litt veldig muntlig og feil her, uten at jeg kan begrunne det).
Ich möchte eine Unterstützung für sie sein
Hvis det er viktig å få fram at du vil være til støtte for dem og ingen andre, kan du flytte om på ordstillingen og bruke dativ (pga. indirekte objekt, hvis jeg ikke tar helt feil). Da blir det: Ich möchte ihnen eine Unterstützung sein (denen føles litt veldig muntlig og feil her, uten at jeg kan begrunne det).
12.03.10 11:30
Takk for tips fra dere begge.
Ich wünsche euch ganz tolle Ferien und hoffe ihr habt eine super zeit. lasst es euch gut gehen.
kann ich das so sagen:
jeg ønsker dere en kjempefin ferie (eller tur?) og håper at dere får en fantastisk tid. kos dere. klem
takk
kann ich das so sagen:
jeg ønsker dere en kjempefin ferie (eller tur?) og håper at dere får en fantastisk tid. kos dere. klem
takk
12.03.10 10:22
Ja, das kannst du so sagen.
Det passer med begge deler; ferie eller tur.
Det passer med begge deler; ferie eller tur.
12.03.10 10:27
tusen takk
Skal opp i tysk, noen spesielt gode tips?
12.03.10 10:15, Geissler
Les.
12.03.10 12:18
Synes lydbøker er veldig bra, enda mer hvis man lese og høre samtidig.
12.03.10 12:21
Jeg vet ikke hvilket nivå du ligger på i tysk, men hvis du er sånn midt på treet god, vil jeg anbefale deg at du holder deg til relativt korte, greie setninger.
Hvis man begynner med alskens bisetninger, blir det fort krøkkete og uforståelig.
På den andre siden: Hvis du er flink, må du selvsagt vise det med et litt mer "avansert" språk.
Hilsen ex-tysklærer
Hvis man begynner med alskens bisetninger, blir det fort krøkkete og uforståelig.
På den andre siden: Hvis du er flink, må du selvsagt vise det med et litt mer "avansert" språk.
Hilsen ex-tysklærer
12.03.10 12:26
Og en ting til: Pass på verbene! Prøv så godt du kan å sjekke at subjekt og verbal samsvarer.
Heisann!
Hva er Promi eller Promis?
Takker!
Hva er Promi eller Promis?
Takker!
11.03.10 22:43, Staslin
en kjendis
11.03.10 22:45
kjendis
Promi er en forkortelse: ein Prominenter = Promi (entall), viele Prominente = Promis (flertall)
Hilsen grete
Promi er en forkortelse: ein Prominenter = Promi (entall), viele Prominente = Promis (flertall)
Hilsen grete
Hva heter dette på tysk?
Etter vi hadde pakket ut, gikk vi til en restaurant FOR Å spise?
:)
Etter vi hadde pakket ut, gikk vi til en restaurant FOR Å spise?
:)
11.03.10 21:59
Nachdem wir ausgepackt hatten, gingen wir in ein Resturant um zu essen.
11.03.10 22:01
danke!:)
11.03.10 22:04
og hvis jeg skal si "som sagt var vi der bare to dager, men vi opplevde likevel mye"?
11.03.10 22:07
Wie gesagt waren wir nur 2 Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt!
11.03.10 22:24
:) kunne du fort sett over om det er noen store feil?=)
Ich bin jetzt im Deutschland gewesen. Dort bin ich in Berlin, die Hauptstadt in Deutschland, für zwei Tagen gewesen. Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unsere Lehrer Mats, von erste Februar bis zweite Februar. Wir fuhren mit einem Flugzeug von Oslo nach Berlin. Nach wir in Berlin aufgesetzten, fuhren wir weiter nach die Hotel Meliã. Nach wir ausgepackt hatten, gingen wir in ein Restaurant um zu essen.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust Mahnmal, Brandenburger Tor und der Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute einer der meist besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir Sind auch im DDR Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderem Museen ab. Es war deswegen ganz spannend im DDR Museum zu werden.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besuchen. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war einer Amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. So, im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden an fluktforsøk? über das Tor gesehen. Es war sehr Faszinierend von die fluktforsøk zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viele Essen gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls was übrig von dem Mauer ist. So, alles in allem glaube ich, dass es ein sehr interessante und schöne Tour war!
Ich bin jetzt im Deutschland gewesen. Dort bin ich in Berlin, die Hauptstadt in Deutschland, für zwei Tagen gewesen. Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unsere Lehrer Mats, von erste Februar bis zweite Februar. Wir fuhren mit einem Flugzeug von Oslo nach Berlin. Nach wir in Berlin aufgesetzten, fuhren wir weiter nach die Hotel Meliã. Nach wir ausgepackt hatten, gingen wir in ein Restaurant um zu essen.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust Mahnmal, Brandenburger Tor und der Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute einer der meist besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir Sind auch im DDR Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderem Museen ab. Es war deswegen ganz spannend im DDR Museum zu werden.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besuchen. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war einer Amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. So, im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden an fluktforsøk? über das Tor gesehen. Es war sehr Faszinierend von die fluktforsøk zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viele Essen gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls was übrig von dem Mauer ist. So, alles in allem glaube ich, dass es ein sehr interessante und schöne Tour war!
11.03.10 22:41
Ich bin jetzt in Deutschland gewesen. Dort bin ich in Berlin, die Hauptstadt in Deutschland, für zwei Tagen gewesen. Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unser Lehrer Mats, vom erste Februar bis zum zweite Februar. Wir flogen mit einem Flugzeug von Oslo nach Berlin. Nachdem wir in Berlin angekommen waren, fuhren wir weiter zum Hotel Meliã. Nachdem wir ausgepackt hatten, gingen wir in ein Restaurant um zu essen.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust Mahnmal, das Brandenburger Tor und den Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute einer der meist besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir Sind auch im DDR Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in der DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderen Museen ab. Es war deswegen ganz spannend im DDR Museum zu sein.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besucht. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war einer Amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. So, im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden an Fluchtversuchen über das Tor (Mauer) sehen. Es war sehr Faszinierend von den Fluchtversuchen zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viel Essen gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls was übrig ist von der Mauer. So, alles in allem glaube ich, dass es eine sehr interessante und schöne Tour war!
ok,nå er det uten feil:-) men du var kjempeflink... da var ingen stor feil...bare noen som er ikke så viktig.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust Mahnmal, das Brandenburger Tor und den Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute einer der meist besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir Sind auch im DDR Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in der DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderen Museen ab. Es war deswegen ganz spannend im DDR Museum zu sein.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besucht. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war einer Amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. So, im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden an Fluchtversuchen über das Tor (Mauer) sehen. Es war sehr Faszinierend von den Fluchtversuchen zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viel Essen gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls was übrig ist von der Mauer. So, alles in allem glaube ich, dass es eine sehr interessante und schöne Tour war!
ok,nå er det uten feil:-) men du var kjempeflink... da var ingen stor feil...bare noen som er ikke så viktig.
12.03.10 00:47
Ich bin jetzt in Deutschland gewesen. Dort bin ich in Berlin, der Hauptstadt in Deutschland, zwei Tage (lang) gewesen. Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unserem Lehrer Mats, vom ersten Februar bis zum zweiten Februar. Wir flogen mit einem Flugzeug von Oslo nach Berlin. Nachdem wir in Berlin angekommen waren, fuhren wir weiter zum Hotel Meliã. Nachdem wir ausgepackt hatten, gingen wir in ein Restaurant um zu essen.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust-Denkmal, das Brandenburger Tor und den Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute eine der am meisten besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir sind auch im DDR-Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in der DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderen Museen ab. Es war deswegen ganz spannend, im DDR Museum zu sein.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besucht. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war ein amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. Im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden von Fluchtversuchen über die Mauer sehen. Es war sehr faszinierend, von den Fluchtversuchen zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viel gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls das, was übrig bleibt von der Mauer. So, alles in allem glaube ich, dass es eine sehr interessante und schöne Reise war!
Det er mulig 22.41 ville korrigere med noen ilagte feil, så med det forbeholdet vil jeg si at denne versjonen er hakket bedre.
Tips: Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unserem Lehrer Mats, (...)
Når du har en apposisjon, i dette tilfellet "also Carl Otto und unserem Lehrer Mats" å gjøre, så må denne bøyes i henhold til preposisjonen "mit" i leddet foran.
Men dette er noe man ikke vil slå så veldig hardt ned på, skulle jeg tro.
Men siden du er flink i tysk, ville jeg bare nevne det.
Wie gesagt waren wir nur zwei Tage da, aber wir haben trotzdem viel erlebt! Als wir in Berlin waren, besuchten wir viele Museen und andere Sehenswürdigkeiten. Zum Beispiel haben wir das Holocaust-Denkmal, das Brandenburger Tor und den Reichstag besucht. Der Reichstag ist heute eine der am meisten besuchten Sehenswürdigkeiten Berlins. Ich glaube, dass es interessant war!
Wir sind auch im DDR-Museum gewesen. Das Museum hat uns gezeigt, wie das Leben in der DDR war. Das Museum war andersartig, speziell und sonderte sich von anderen Museen ab. Es war deswegen ganz spannend, im DDR Museum zu sein.
Zusätzlich haben wir Checkpoint Charlie besucht. Wir waren da im Haus am Checkpoint Charlie. Checkpoint Charlie war ein amerikanischer Kontrollpunkt während des Kalten Krieges. Es war eines der Tore durch die Berliner Mauer. Im Museum konnten wir viele verschiedene Methoden von Fluchtversuchen über die Mauer sehen. Es war sehr faszinierend, von den Fluchtversuchen zu lesen und sehen!
Sonst haben wir viel gegessen! UND wir haben selbstverständlich auch die Mauer gesehen, jedenfalls das, was übrig bleibt von der Mauer. So, alles in allem glaube ich, dass es eine sehr interessante und schöne Reise war!
Det er mulig 22.41 ville korrigere med noen ilagte feil, så med det forbeholdet vil jeg si at denne versjonen er hakket bedre.
Tips: Ich war da mit meiner Deutschklasse, also Carl Otto und unserem Lehrer Mats, (...)
Når du har en apposisjon, i dette tilfellet "also Carl Otto und unserem Lehrer Mats" å gjøre, så må denne bøyes i henhold til preposisjonen "mit" i leddet foran.
Men dette er noe man ikke vil slå så veldig hardt ned på, skulle jeg tro.
Men siden du er flink i tysk, ville jeg bare nevne det.
12.03.10 10:53, Geissler
Den var ikke het perfekt ennå. (Men riktig store feil var det ikke uansett, du er flink.)
Dort bin ich zwei Tage lang in Berlin, der Hauptstadt Deutschlands, gewesen.
... gingen wir in ein Restaurant zum Essen.
... eine der meistbesuchten Sehenswürdigkeiten Berlins.
Ich finde, dass es interessant war [Ich glaube = jeg tror; ich finde = jeg synes]
... und hob sich von anderen Museen ab.
... DDR-Museum [ikke uten bindestrek!]
... was übrig(geblieben) ist von der Mauer'
Also, alles in allem finde* ich ...
Dort bin ich zwei Tage lang in Berlin, der Hauptstadt Deutschlands, gewesen.
... gingen wir in ein Restaurant zum Essen.
... eine der meistbesuchten Sehenswürdigkeiten Berlins.
Ich finde, dass es interessant war [Ich glaube = jeg tror; ich finde = jeg synes]
... und hob sich von anderen Museen ab.
... DDR-Museum [ikke uten bindestrek!]
... was übrig(geblieben) ist von der Mauer'
Also, alles in allem finde* ich ...
12.03.10 12:03
takk!!!:)
12.03.10 12:20, MichaV
Geissler, warum finde*? Hast Du noch eine Fussnote vergessen?
Når passer det best? Hvordan sier man det på tysk?
11.03.10 21:36, Drontus
Wann passt es am besten?
Hva er SIM-kort på tysk?
11.03.10 21:28
Hei, hei!
Meine Tochter soll ab April in Norwegen in den Kindergarten gehen. Wenn man sie fragt, wie sie heißt, dann kommt meist die Antwort "Hampelliese". Getauft ist sie auf den Namen Saskia aber das nur am Rande. Wie mache ich den norwegischen Erziehern klar, was hinter "Hampelliese" steckt - eben die weibliche Form von "Zappelphilipp" - und den kennt man dort wahrscheinlich auch nicht -oder?
Kommt so eine Wortschöpfung wie "sprelle-liese" hin oder gibt´s was passenderes???
Vielen Dank für Eure Mühe
Iris
Meine Tochter soll ab April in Norwegen in den Kindergarten gehen. Wenn man sie fragt, wie sie heißt, dann kommt meist die Antwort "Hampelliese". Getauft ist sie auf den Namen Saskia aber das nur am Rande. Wie mache ich den norwegischen Erziehern klar, was hinter "Hampelliese" steckt - eben die weibliche Form von "Zappelphilipp" - und den kennt man dort wahrscheinlich auch nicht -oder?
Kommt so eine Wortschöpfung wie "sprelle-liese" hin oder gibt´s was passenderes???
Vielen Dank für Eure Mühe
Iris
11.03.10 19:28
Hallo!
Völlig unbekannt sind die Struwwelpeter-Geschichten in Norwegen nicht: http://no.wikipedia.org/wiki/Busteper
Ich schätze, viele Erzieher werden schon mal davon gehört haben. Vielleicht kann man die "Hampelliese" also mit dem Hinweis auf "rastløse Fillip" erklären? Mal sehen, was die Norweger dazu sagen.
Ansonsten kann ich nur raten, in den nächsten Wochen ihren echten Namen viel zu verwenden :-)
Völlig unbekannt sind die Struwwelpeter-Geschichten in Norwegen nicht: http://no.wikipedia.org/wiki/Busteper
Ich schätze, viele Erzieher werden schon mal davon gehört haben. Vielleicht kann man die "Hampelliese" also mit dem Hinweis auf "rastløse Fillip" erklären? Mal sehen, was die Norweger dazu sagen.
Ansonsten kann ich nur raten, in den nächsten Wochen ihren echten Namen viel zu verwenden :-)
11.03.10 19:57
Doch, Der Struwelpeter ist hier völlig unbekannt . Es gibt zwar eine norwegische Übersetzung ( " Bustepetter " ), herausgegeben 2005 auf Initiative der Universität Bergen, doch bereits dieser Umstand zeigt, dass es sich um eine elevierte Übung für eine Handvoll verschrobener Germanisten handelt.
Lemmi
Lemmi
11.03.10 15:33
Stikkord: Grantler, grinebiter, Miesepeter, Stinkstiefel, Surepromp, surpomp, surpromp
Hallo Forum! Wie würdet ihr "surepromp" in Bezug auf eine Person übersetzen? Besten Dank, für eure Hilfe. Hans F.
11.03.10 16:03
Hei!
Kenne ich nur ohne "e": surpromp
Übersetzen vielleich mit "Stinkstiefel", um im Bild zu bleiben?
Kenne ich nur ohne "e": surpromp
Übersetzen vielleich mit "Stinkstiefel", um im Bild zu bleiben?
11.03.10 16:55
Hallo nochmal,
ich denke, es ist ein bisschen extremer gemeint, Stinkstiefel ist aber vielleicht schon ganz gut. Was könnte es noch sein? Hans F.
ich denke, es ist ein bisschen extremer gemeint, Stinkstiefel ist aber vielleicht schon ganz gut. Was könnte es noch sein? Hans F.
11.03.10 16:58, Mestermann
Stinkstiefel bezeichnet doch jemanden, der stinkt. "En surpomp" (ohne E) dagegen ist ein Mensch, der immer mürrisch
und schlecht gelaunt ist.
und schlecht gelaunt ist.
11.03.10 17:05
Ich war durch das "r" in surpromp verwirrt ;-)
Aber ich glaube, dass Stinkstiefel trotzdem ganz gut passt, denn ein Stinkstiefel ist ein "mißgelaunter, ungefälliger Mensch" (dwds.de).
Aber ich glaube, dass Stinkstiefel trotzdem ganz gut passt, denn ein Stinkstiefel ist ein "mißgelaunter, ungefälliger Mensch" (dwds.de).
11.03.10 17:23, Mestermann
Aha. Man lernt immer was neues :)
11.03.10 17:34
"Miesepeter" wäre auch eine Möglichkeit.
11.03.10 17:56
Danke, erst einmal. Allerdings finde ich weder Stinkstiefel noch Miesepeter "extrem". Aber vielleicht hat die Intonation dazu beigetragen, dass ich das Wort extremer aufgefasst habe, als es tatsächlich ist. Ich bin trotzdem weiter offen, für Vorschläge. Hans F.
11.03.10 18:43
Hei,
in Österreich würde ich Griesgram, Muffel oder Schwarzmaler sagen.
Etwas lieblicher wäre Brummbär!
Gruß Alice
in Österreich würde ich Griesgram, Muffel oder Schwarzmaler sagen.
Etwas lieblicher wäre Brummbär!
Gruß Alice
11.03.10 19:47, Geissler
Und in Bayern ist das ein Grantler!
11.03.10 21:31, Drontus
Surpomp ist aber nicht wirklich extrem, jedenfalls nicht extremer als Stinkstiefel oder Misepeter. Eine Alternative auf Norwegisch wäre übrigens grinebiter, aber danach wurde ja hier nicht gefragt ;-)
Dette er første gang jeg sender mer enn en setning til gjennomsyn på heinzelnisse. Nå har jeg derimot fått jobb i Leipzig og skal bo der et år så da ser jeg helst at mailen er uten feil. Jeg redd for at det skal være noen feil. Det ville vært et nederlag, men krysser fingerene for at jeg klarer meg greit.
Liebe **.
Es gib't mehere Alternativen.
Ich habe nach Ergebnissen für die Fahrkarte nach Leipzig samt die
Rückfahrkarte gesucht aber SAS, KLM, Lufthansa und Norwegian Airlines verkaufen leider
nur Fahrkarten bis feb 2011. Also ist es wichtig sich zu bemerken dass die Preise unten
nur als Einzelreise gielt. Man kann aber damit rechnen dass der Preis
der Rückfahrt ziemlich am Preis der Fahrkart nach Leipzig ähnlicht.
Ich habe Beispiele für 1 september aufgestellt. Aber da die Preise und
Bedingungen sich schnell ändern können,
würde ich aufgrund der Unsicherheit nicht für die Preise garantieren können,
aber ich denke mindestens dass die Preise stabil liegen werden.
Liebe grüsse Lina.
Norwegische Lina
Liebe **.
Es gib't mehere Alternativen.
Ich habe nach Ergebnissen für die Fahrkarte nach Leipzig samt die
Rückfahrkarte gesucht aber SAS, KLM, Lufthansa und Norwegian Airlines verkaufen leider
nur Fahrkarten bis feb 2011. Also ist es wichtig sich zu bemerken dass die Preise unten
nur als Einzelreise gielt. Man kann aber damit rechnen dass der Preis
der Rückfahrt ziemlich am Preis der Fahrkart nach Leipzig ähnlicht.
Ich habe Beispiele für 1 september aufgestellt. Aber da die Preise und
Bedingungen sich schnell ändern können,
würde ich aufgrund der Unsicherheit nicht für die Preise garantieren können,
aber ich denke mindestens dass die Preise stabil liegen werden.
Liebe grüsse Lina.
Norwegische Lina
11.03.10 15:25, Geissler
Hei norske Lina,
noen småting kan forbedres:
Når man reiser med fly, sier man ikke "Fahrt" og "Fahrkarte", men (Hin-/Rück-)Flug og
Flugkarte/Ticket.
Es gibt mehrere Alternativen.
Ich habe nach Ergebnissen für das Ticket nach Leipzig samt
Rückflug gesucht, aber SAS, KLM, Lufthansa und Norwegian Airlines verkaufen leider
nur Flüge bis Feb. 2011. Also musst du dir klar darüber sein, dass die Preise unten
nur für den einfachen Flug gelten. Man kann aber damit rechnen, dass der Preis
für den Rückflug ziemlich nah am Preis für das Ticket nach Leipzig liegt.
Ich habe Beispiele für den 1. September aufgestellt. Aber da sich die Preise und
Bedingungen schnell ändern können, kann ich aufgrund der Unsicherheit nicht für die
Preise garantieren. Doch ich denke zumindest, dass die Preise stabil bleiben
werden.
Liebe Grüße
Lina [ikke punktum etter navnet]
noen småting kan forbedres:
Når man reiser med fly, sier man ikke "Fahrt" og "Fahrkarte", men (Hin-/Rück-)Flug og
Flugkarte/Ticket.
Es gibt mehrere Alternativen.
Ich habe nach Ergebnissen für das Ticket nach Leipzig samt
Rückflug gesucht, aber SAS, KLM, Lufthansa und Norwegian Airlines verkaufen leider
nur Flüge bis Feb. 2011. Also musst du dir klar darüber sein, dass die Preise unten
nur für den einfachen Flug gelten. Man kann aber damit rechnen, dass der Preis
für den Rückflug ziemlich nah am Preis für das Ticket nach Leipzig liegt.
Ich habe Beispiele für den 1. September aufgestellt. Aber da sich die Preise und
Bedingungen schnell ändern können, kann ich aufgrund der Unsicherheit nicht für die
Preise garantieren. Doch ich denke zumindest, dass die Preise stabil bleiben
werden.
Liebe Grüße
Lina [ikke punktum etter navnet]
11.03.10 15:34
Oisann....det så jo ikke bra ut akkurat for å si det sånn. Ja,ja, forhåpentligvis blir tysken min bedre etter et år i Tyskland.
11.03.10 16:41
Oh, so schlecht war es aber nicht. Alles war verständlich. Und so ein norwegischer "Akzent" kann auch durchaus charmant wirken :)
Hallo,
demnächst werde ich Norwegen besuchen und möchte mich sprachlich auf die Reise vorbereiten.
Dazu suche ich nun Literatur. Ein Reisesprachführer käme nicht infrage, denn denn habe ich schon, außerdem werde ich mit vielen Norwegern privat zusammenkommen.
Welche Bücher könnt Ihr mir empfehlen?
Mange takk!
Stefan
demnächst werde ich Norwegen besuchen und möchte mich sprachlich auf die Reise vorbereiten.
Dazu suche ich nun Literatur. Ein Reisesprachführer käme nicht infrage, denn denn habe ich schon, außerdem werde ich mit vielen Norwegern privat zusammenkommen.
Welche Bücher könnt Ihr mir empfehlen?
Mange takk!
Stefan
11.03.10 12:54
Norwegische Zeitungen, Bücher, Internettseiten ? Hier im Forum gibt es Linklisten, shau mal nach.
Lemmi
Lemmi
11.03.10 14:08
In welche Ecke geht es denn? Es gibt für Nord-Norwegen z. B. ein schönes Buch 'Hva skjer i Nord-Norge' von Morten A Strøksnes. Man kann es auch -ohne in den Norden zu wollen - gut lesen.
Mvh RS.de
Mvh RS.de
11.03.10 15:03, Mestermann
Versuch auch hier:
http://www.trolljenta.net/reisen/reisefuehrer
Auf trolljenta.net findest Du jede Menge Norwegenlinks.
http://www.trolljenta.net/reisen/reisefuehrer
Auf trolljenta.net findest Du jede Menge Norwegenlinks.
Hei, kann ich esz so sagen...hele familie har magen tarm influenser?Takkk
11.03.10 10:21
Hele familien har tarm influensa
11.03.10 10:23, Geissler
Hele familien har mage/tarm-katarr.
oder, einfacher:
Hele familien har omgangssyke.
Übrigens heißt es influensa, aber das benutzt man SWIW in dem Kontext eh nicht.
oder, einfacher:
Hele familien har omgangssyke.
Übrigens heißt es influensa, aber das benutzt man SWIW in dem Kontext eh nicht.
11.03.10 12:57
Es gibt mageinfluensa, aber omgangssyke ist, wie schon von Geissler erwähnt, weitaus am gebräuchlichsten.
Lemmi
Lemmi
11.03.10 14:57, Mestermann
Ja, ich würde sagen, dass fast nur "omgangssyke" von den meisten Norwegern für Magen-Darm-Grippe benutzt und
verstanden wird. Kaum jemand sagt mageinfluensa oder tarmkatarr.
verstanden wird. Kaum jemand sagt mageinfluensa oder tarmkatarr.
11.03.10 09:09
Stikkord: Parteichef, Parteichefin, Parteivorsitzende, Parteivorsitzender, partileder
oog hva "partileder" er på tysk?..
11.03.10 10:28, Geissler
Parteivorsitzender (mann) / Parteivorsitzende (kvinne)
I mer dagligdags språk også Parteichef/Parteichefin
I mer dagligdags språk også Parteichef/Parteichefin
11.03.10 12:58
Und in Österreich heisst es Parteiobmann, aber ob die auch Obfrau sagen ?
Lemmi
Lemmi
11.03.10 13:02, Geissler
11.03.10 20:00
Und ob : = )
Lemmi
Lemmi
Kunne jeg fått svar på hva
- perioden en valgt person sitter
- utdanningsministeren
- å gi tilgang
er på tysk?:)
- perioden en valgt person sitter
- utdanningsministeren
- å gi tilgang
er på tysk?:)
11.03.10 10:33, Geissler
Uten kontekst er det aldri sikkert at svarene er riktige. Likevel:
- Amtszeit/Legislaturperiode (slå dem opp og se hvilket som passer
- "Bildungsminister". Men dersom det dreier seg om Tyskland, må du være klar over at det
ikke finnes én tysk "Bildungsminister", men seksten (en i hver delstat), og at de ikke
kalles det.
- Zugang gewähren/ermöglichen
- Amtszeit/Legislaturperiode (slå dem opp og se hvilket som passer
- "Bildungsminister". Men dersom det dreier seg om Tyskland, må du være klar over at det
ikke finnes én tysk "Bildungsminister", men seksten (en i hver delstat), og at de ikke
kalles det.
- Zugang gewähren/ermöglichen
Wäre klasse, wenn jemand von euch diese Bewerbung einmal korrigieren könnte.Tusen takk på forhånd:
Søknad på praksis som eiendomsmegler
For at utdanningen min fra Tyskland godkjennes, krever Kredittilsynet praksiserfaring i norsk eiendomsmeglerforetak av en varighet på minst seks måneder av meg. Det forventes, at dermed dekkes den vesentlige forskjellen i utdanning og lover mellom Tyskland og Norge, slik at jeg får tildelt det norske eiendomsmeglerbrevet i tilknyting til det.
Jeg vil med dette søke på praksis som eiendomsmegler hos dere fra mai 2010.
Personlig bakgrunn
Jeg er en mann på .. år, født og oppvokst i Tyskland. For 14 måneder siden flyttet jeg til Norge. Først og fremst for å lære endelig det norske språket som halv nordmann, i tillegg for å få greie på om jeg trives her mer enn i Tyskland.
Fra august 2000 til midten av januar 2003 tok jeg utdanning som Kaufmann in der Grundstücks- und Wohnungswirtschaft (økonom innen eiendomsmegling) hos ...... i Hamburg i Tyskland og arbeidet deretter som saksbehandler i et serviceteam i utleieavdelingen deres inntil 31.12.2008.
I mellomtiden deltok jeg på eget initiativ på et yrkesrettet viderutdanningsopplegg for å bli geprüfter Immobilienfachwirt (godkjent eiendomsmegler) og avsluttet dette suksessrik i juni 2006.
Som overgang jobbet jeg fra mai 2009 til i dag som pleieassistent på to forskjellige gamlehjem, ... og ... her i ....
Begrunnelse for søknaden
Jeg er en selvstendig, pålitelig og ergjerrig person, som er vant til å arbeide under press.
Tiden på de gamlehjemmene har vært interessant og lærrik og har hjulpet meg meget å lære norsk flytende, men jeg ønsker nå og gå tilbake i eiendomsyrkeslivet.
Jeg streber etter å bygge meg opp et nytt liv i Norge, som inkluderer i første rekke å finne en fast stilling for framtiden. En praksis hos ..., som Norges største finanskonsern, hadde derfor vært en stor sjanse for å stå min prøve og etablere meg som eiendomsmegler etterpå.
Det ville glede meg å få mulighet til å presentere meg personlig i et interview. Jeg ser fram til å høre fra dere og håper på et positivt svar.
Søknad på praksis som eiendomsmegler
For at utdanningen min fra Tyskland godkjennes, krever Kredittilsynet praksiserfaring i norsk eiendomsmeglerforetak av en varighet på minst seks måneder av meg. Det forventes, at dermed dekkes den vesentlige forskjellen i utdanning og lover mellom Tyskland og Norge, slik at jeg får tildelt det norske eiendomsmeglerbrevet i tilknyting til det.
Jeg vil med dette søke på praksis som eiendomsmegler hos dere fra mai 2010.
Personlig bakgrunn
Jeg er en mann på .. år, født og oppvokst i Tyskland. For 14 måneder siden flyttet jeg til Norge. Først og fremst for å lære endelig det norske språket som halv nordmann, i tillegg for å få greie på om jeg trives her mer enn i Tyskland.
Fra august 2000 til midten av januar 2003 tok jeg utdanning som Kaufmann in der Grundstücks- und Wohnungswirtschaft (økonom innen eiendomsmegling) hos ...... i Hamburg i Tyskland og arbeidet deretter som saksbehandler i et serviceteam i utleieavdelingen deres inntil 31.12.2008.
I mellomtiden deltok jeg på eget initiativ på et yrkesrettet viderutdanningsopplegg for å bli geprüfter Immobilienfachwirt (godkjent eiendomsmegler) og avsluttet dette suksessrik i juni 2006.
Som overgang jobbet jeg fra mai 2009 til i dag som pleieassistent på to forskjellige gamlehjem, ... og ... her i ....
Begrunnelse for søknaden
Jeg er en selvstendig, pålitelig og ergjerrig person, som er vant til å arbeide under press.
Tiden på de gamlehjemmene har vært interessant og lærrik og har hjulpet meg meget å lære norsk flytende, men jeg ønsker nå og gå tilbake i eiendomsyrkeslivet.
Jeg streber etter å bygge meg opp et nytt liv i Norge, som inkluderer i første rekke å finne en fast stilling for framtiden. En praksis hos ..., som Norges største finanskonsern, hadde derfor vært en stor sjanse for å stå min prøve og etablere meg som eiendomsmegler etterpå.
Det ville glede meg å få mulighet til å presentere meg personlig i et interview. Jeg ser fram til å høre fra dere og håper på et positivt svar.
11.03.10 15:13
Søknad på praksis som eiendomsmegler
For at utdanningen min fra Tyskland skal godkjennes, krever Kredittilsynet praksiserfaring på minst seks måneder i et norsk eiendomsmeglerforetak. Slik skal forskjellen i utdanning og lover mellom Tyskland og Norge dekkes, og jeg får deretter tildelt det norske eiendomsmeglerbrevet.
Jeg vil med dette søke på praksis som eiendomsmegler hos dere fra mai 2010.
Personlig bakgrunn
Jeg er en mann på .. år, født og oppvokst i Tyskland. For 14 måneder siden flyttet jeg til Norge. Jeg er halvt norsk og ville lære meg språket. I tillegg ville jeg finne ut om jeg ville trives her.
Fra august 2000 til midten av januar 2003 tok jeg utdanning som "Kaufmann in der Grundstücks- und Wohnungswirtschaft" (økonom innen eiendomsmegling) hos ...... i Hamburg i Tyskland. Deretter arbeidet jeg som saksbehandler i et serviceteam i utleieavdelingen deres til 31.12.2008.
I mellomtiden tok jeg på eget initiativ et yrkesrettet viderutdanningsopplegg for å bli "geprüfter Immobilienfachwirt" (godkjent eiendomsmegler). Jeg avsluttet og besto kurset i juni 2006.
I en overgangsperiode har jeg fra mai 2009 til i dag jobbet som pleieassistent på to forskjellige gamlehjem, ... og ... her i ....
Begrunnelse for søknaden
Jeg er en selvstendig, pålitelig og ergjærrig person som er vant til å arbeide under press.
Arbeidet på gamlehjemmene har vært interessant og lærrikt. Det har hjulpet meg med å lære meg norsk flytende, men nå ønsker jeg å jobbe som eiendomsmegler igjen.
Jeg vil bygge meg opp et nytt liv i Norge, og ønsker meg i første rekke en fast stilling for framtiden. En praksisplass hos ..., Norges største finanskonsern, hadde derfor vært en god mulighet til å få utdanningen godkjent og etablere meg som eiendomsmegler etterpå.
Det ville glede meg å få presentere meg personlig i et intervju. Jeg ser fram til å høre fra dere og håper på et positivt svar.
For at utdanningen min fra Tyskland skal godkjennes, krever Kredittilsynet praksiserfaring på minst seks måneder i et norsk eiendomsmeglerforetak. Slik skal forskjellen i utdanning og lover mellom Tyskland og Norge dekkes, og jeg får deretter tildelt det norske eiendomsmeglerbrevet.
Jeg vil med dette søke på praksis som eiendomsmegler hos dere fra mai 2010.
Personlig bakgrunn
Jeg er en mann på .. år, født og oppvokst i Tyskland. For 14 måneder siden flyttet jeg til Norge. Jeg er halvt norsk og ville lære meg språket. I tillegg ville jeg finne ut om jeg ville trives her.
Fra august 2000 til midten av januar 2003 tok jeg utdanning som "Kaufmann in der Grundstücks- und Wohnungswirtschaft" (økonom innen eiendomsmegling) hos ...... i Hamburg i Tyskland. Deretter arbeidet jeg som saksbehandler i et serviceteam i utleieavdelingen deres til 31.12.2008.
I mellomtiden tok jeg på eget initiativ et yrkesrettet viderutdanningsopplegg for å bli "geprüfter Immobilienfachwirt" (godkjent eiendomsmegler). Jeg avsluttet og besto kurset i juni 2006.
I en overgangsperiode har jeg fra mai 2009 til i dag jobbet som pleieassistent på to forskjellige gamlehjem, ... og ... her i ....
Begrunnelse for søknaden
Jeg er en selvstendig, pålitelig og ergjærrig person som er vant til å arbeide under press.
Arbeidet på gamlehjemmene har vært interessant og lærrikt. Det har hjulpet meg med å lære meg norsk flytende, men nå ønsker jeg å jobbe som eiendomsmegler igjen.
Jeg vil bygge meg opp et nytt liv i Norge, og ønsker meg i første rekke en fast stilling for framtiden. En praksisplass hos ..., Norges største finanskonsern, hadde derfor vært en god mulighet til å få utdanningen godkjent og etablere meg som eiendomsmegler etterpå.
Det ville glede meg å få presentere meg personlig i et intervju. Jeg ser fram til å høre fra dere og håper på et positivt svar.
11.03.10 15:21
Tusen hjertelig takk !!!
hilsen
Alex
hilsen
Alex
11.03.10 17:15
OBS! Jeg ser at jeg har skrevet noe feil:
Det heter ærgjerrig.
OBS OBS
Det heter ærgjerrig.
OBS OBS
Hallo, weiß jemand hier, ob es irgendwelche Foren gibt, die diesem ähnlich sind aber sich mit Isländisch befassen? Ich hab gedacht, dass es vielleicht andere hier gibt, die sich für mehr als eine skandinavische Sprache interessieren, so wie ich. Wäre dankbar für irgendwelche Tipps. Ha det bra.
11.03.10 02:50
Hei,
pauker.at hat für viele Sprachen ein Forum. Also falls du es noch nicht kennst: http://barcelona.pauker.at/pauker/DE_DE/IS/fo/16/
Allerdings leben ja auf Island relativ wenige Deutsche/Österreicher/Schweizer (im Vgl. zu Norwegen) und die Sprache ist nicht so leicht zugänglich.
Ein so aktives Forum wie Heinzelnisse wirst du also wahrscheinlich nicht finden...
Hilsen W. <de>
pauker.at hat für viele Sprachen ein Forum. Also falls du es noch nicht kennst: http://barcelona.pauker.at/pauker/DE_DE/IS/fo/16/
Allerdings leben ja auf Island relativ wenige Deutsche/Österreicher/Schweizer (im Vgl. zu Norwegen) und die Sprache ist nicht so leicht zugänglich.
Ein so aktives Forum wie Heinzelnisse wirst du also wahrscheinlich nicht finden...
Hilsen W. <de>
Hallo, ich habe gerade ein Angebot von einem Handwerker zu einer Badezimmerrenovierung bekommen. Was bedeutet staking im Satz: Det må etableres staking utvendig eller på bunnledning i et annet rom.
Heiko
Heiko
10.03.10 22:52
Ich bin mir nicht sicher, aber es könnte heissen, dass man mit einem Gerät das Rohr "öffnet", falls Fremdelemente/Schmutz zu Blockierungen führen.
Der norwegische Satz ist aber ein bisschen komisch formuliert:
"Man muss entweder draussen oder "im unteren Rohr" in einem anderen Zimmer "staking" etablieren."
Aber wie gesagt: sicher bin ich nicht
Norwegerin
Der norwegische Satz ist aber ein bisschen komisch formuliert:
"Man muss entweder draussen oder "im unteren Rohr" in einem anderen Zimmer "staking" etablieren."
Aber wie gesagt: sicher bin ich nicht
Norwegerin
11.03.10 01:33, Mestermann
Merkwürdig formuliert mit "etablere", aber auch ich denke dass es heisst, dass entweder von aussen oder vom
Bodenleitung aus einem anderen Zimmer, das Rohr mechanisch reinigt, "staker opp".
Bodenleitung aus einem anderen Zimmer, das Rohr mechanisch reinigt, "staker opp".
11.03.10 08:29
" Etablere " klingt in der Tat etwas gestelzt, wird aber in technischen und medizinisch - technischen Zusammenhängen in der Bedeutung von " lage " verwendet.
Lemmi
Lemmi
Resp. 09.03.2010 kl. 16:32
Heisan!
Ja, Geissler hat natürlich Recht. Ohne Zusammenhang geht es gar nicht.
Hier also der Satz als Ganzes:
Kontrakten skal ikke brukes i forbrukerforhold.
Könnt Ihr jetzt helfen??
Mattis
Heisan!
Ja, Geissler hat natürlich Recht. Ohne Zusammenhang geht es gar nicht.
Hier also der Satz als Ganzes:
Kontrakten skal ikke brukes i forbrukerforhold.
Könnt Ihr jetzt helfen??
Mattis
10.03.10 21:14, Geissler
Immer noch wenig Kontext, aber ich rate mal:
Der Vertrag soll dann nicht angewendet werden, wenn es um (Geschäfts-)Beziehungen zu
Endverbrauchern/Privatkunden geht.
Der Vertrag ist also ausschließlich auf Geschäfte mit Firmenkunden zugeschnitten.
Der Vertrag soll dann nicht angewendet werden, wenn es um (Geschäfts-)Beziehungen zu
Endverbrauchern/Privatkunden geht.
Der Vertrag ist also ausschließlich auf Geschäfte mit Firmenkunden zugeschnitten.
10.03.10 21:24
Sehr mysteriös. Eine Idee hab ich noch.
Vielleicht soll besagter Vertrag nicht auf die (End)verbraucher angewendet werden. Die "forhold = Verhältnis-Theorie" paßt dann wieder besser. Und du liegst mit deiner ersten Übersetzung ganz richtig.
Kann das denn hier keiner mal gescheit übersetzen?
Liebe Grüße
Angana
Vielleicht soll besagter Vertrag nicht auf die (End)verbraucher angewendet werden. Die "forhold = Verhältnis-Theorie" paßt dann wieder besser. Und du liegst mit deiner ersten Übersetzung ganz richtig.
Kann das denn hier keiner mal gescheit übersetzen?
Liebe Grüße
Angana
10.03.10 21:26
Oh, ich hab zu lange zum Formulieren gebraucht. Geissler war schneller.
Aber hey, wir sind einer Meinung!
Angana
Aber hey, wir sind einer Meinung!
Angana
10.03.10 21:28
Ihr seid so gut zu mir!
Ich hatte die Idee, den Satz mit "Der Standard ist nur für den gewerblichen Gebrauch bestimmt." zu übersetzen.
Hilsen Mattis
Ich hatte die Idee, den Satz mit "Der Standard ist nur für den gewerblichen Gebrauch bestimmt." zu übersetzen.
Hilsen Mattis
10.03.10 21:29
Natürlich der "Vertrag" !!
10.03.10 21:32
Ich weiß nicht. "Gewerblicher Gebrauch" könnte m.E. auch bedeuten, dass man sich an Endverbraucher richtet.
10.03.10 21:46
In Katalogen kann man doch oft lesen: Dieser Artikel ist nur für den gewerblichen Gebrauch bestimmt. Das heißt solche Artikel werden nur an Geschäftskunden weitergegeben und eben nicht die Endverbraucher. (z.B. bestimmte Haarfärbemittel nur an Friseure nicht an Privatpersonen). > Soll heißen: Ich glaube die letzte Übersetzung vom Mattis für richtig.
Angana
Angana
10.03.10 22:55
Hat es was mit "i reklameøyemed" zu tun?
Man verkauft die Produkte nicht, sondern sie sind nur für Werbung verwendet.
(Warenprobe)
Man verkauft die Produkte nicht, sondern sie sind nur für Werbung verwendet.
(Warenprobe)
11.03.10 06:02
Nein, das hat (zumindest in dem oberen Beispiel) nichts mit Werbung zu tun, sondern mit komplizierter Anwendung, die wohl nur von ausgebildetem Fachpersonal ausgeführt werden soll. Eventuell werden aber auch Warenproben (Creme-Pröbchen in Apotheken etc.) vom Großhändler nur an Einzelhändler abgegeben. Bezahlt werden muß natürlich beides.
- Sind wir eigentlich noch beim ursprünglichen Thema? Ich glaubs ja nicht. - ?
Grüße Angana
- Sind wir eigentlich noch beim ursprünglichen Thema? Ich glaubs ja nicht. - ?
Grüße Angana
Hva er überfugen?
10.03.10 19:38
Nie gehört. Keine Ahnung. In welchem Zusammenhang denn???
10.03.10 19:51
das ist bestimmt wenn man die fugen beim fliesen überarbeitet.aber übersetzen kann ich das leider nicht.
10.03.10 20:17
Ich denke man könnte "fuge over" sagen.
Mattis
Mattis
10.03.10 23:34
Jeg hørte det i sammenheng med Derrick.
11.03.10 17:25
Ist vielleicht überführen gemeint gewesen?
hi
heißt oppnavnet = der Spitzname ?
1000 takk
heißt oppnavnet = der Spitzname ?
1000 takk
10.03.10 17:45
Jepp!!!
10.03.10 18:26
Ja, men er det ikke vanligere å si "kallenavn" eller "økenavn"?
Evt. "tilnavn"?
Evt. "tilnavn"?
10.03.10 19:01
Viele Wege führen nach Rom!
Es gibt im Norwegischen auch noch "klengenavn".
Schließlich heißt es im Deutschen ja auch Spitzname, Neckname, Kosename usw.
Es gibt im Norwegischen auch noch "klengenavn".
Schließlich heißt es im Deutschen ja auch Spitzname, Neckname, Kosename usw.
hva er " tre etasjer" på tysk?
10.03.10 17:00
drei (3) Stockwerke eller drei (3) Etagen
husk at man teller i Tyskland litt annerledes.
1. Etasje = Erdgeschoss osv.
2. Etasje = 1. Stockwerk
husk at man teller i Tyskland litt annerledes.
1. Etasje = Erdgeschoss osv.
2. Etasje = 1. Stockwerk
10.03.10 17:03
det et riktig!
Det står i ordboken at skolegang er Schulbesuch. Ikke det at jeg ikke stoler på ordboken, men Schulbesuch høres så overflatisk ut. Som om man bare stikker innom på besøk ( a' la et museum eller arrangement). Kan man virkelig si Schulbesuch om sin 13 årige skolegang. Hva med Lehrgang? Eller er det det samme som lærlingplass?
10.03.10 14:45
Nei da, Schulbesuch er helt i orden. Lehrgang er noe annet, varer f.e. bare i noe uker og er en slags fordybning eller etterutdanning i bl.a. jobb/yrkes sammenheng.
Mvh RS.de
Mvh RS.de
10.03.10 17:16
Schulbesuch bruker man ikke so ofte tro jeg...
kanskje sånt:
"in die Schule gehen"
men avhengig i vilken sammenheng du vil sir dette.
kanskje sånt:
"in die Schule gehen"
men avhengig i vilken sammenheng du vil sir dette.
10.03.10 18:04
"Schulbesuch" er et formelt ord, men det passer bra som oversettelse for "skolegang".
Hei, jeg skal ha muntlig prøve i tysk, så jeg lurte på om du kunne oversette dette
" Drømmejobben min er å bli sykepleier, fordi jeg liker å hjelpe mennesker som ikke har det så bra" ?
" Drømmejobben min er å bli sykepleier, fordi jeg liker å hjelpe mennesker som ikke har det så bra" ?
10.03.10 11:34
Mein Traumberuf ist es Krankenpflegerin / Krankenpfleger zu werden, weil ich gerne Menschen helfen möchte denen es nicht (so) gut geht.
10.03.10 11:34
Med hvor mange feil, slik at du ikke mister troverdigheten ?
Lemmi
Lemmi
10.03.10 11:35
Vel, da kom jeg for sent.
Lemmi
Lemmi
10.03.10 11:43
jeg skal helst ikke ha feil ;P
hei dere! wenn ich sowas sagen will wie " hei meine kleine" z.B. geht das, dass man schreibt "hei lille"? das kommt mir so komisch vor und ich hab immer das gefühl ich muss lille venn drauß machen...
10.03.10 11:41, Mestermann
"Hei, vesla" geht auch, wenn es an um ein Mâdchen oder eine junge Frau handelt.
Wie sagt man, wenn man beschreiben will, dass eine Person 'ausser sich' ist oder 'ganz aufgelöst'?
Hun/han er gått i oppløsning hört sich ja nicht schlecht an, aber ich bezweifele, dass man das so 1:1 übersetzen kann.
Mvh RS.de
Hun/han er gått i oppløsning hört sich ja nicht schlecht an, aber ich bezweifele, dass man das so 1:1 übersetzen kann.
Mvh RS.de
10.03.10 10:28
Fra seg eller ute av seg.
Å ha gått i oppløsning ville jeg ikke sagt. Det er at en person fysisk har gått opp i oppløsning.Det høres heller makabert ut.
Å ha gått i oppløsning ville jeg ikke sagt. Det er at en person fysisk har gått opp i oppløsning.Det høres heller makabert ut.
"Mumm in den Knochen haben", gibt es etwas Entsprechendes in Norwegisch?
Ich kenne nur "å ha bein i nesa", aber das gilt wohl vor allem für Frauen?
Ich kenne nur "å ha bein i nesa", aber das gilt wohl vor allem für Frauen?
11.03.10 08:57
Kanskje : Han er tøff ....
Da es scheint ein wichtiger Teil des Projektes zu sein, sehe ich es nur als einen Voreteil an.
Dere får jo ikke med hele settingen siden det kun er denne setningen jeg ønsker korrektur på, men det handler om at jeg liker kontakt med fremmede kulturer. Korrekt skrevet eller ikke? :-)
Dere får jo ikke med hele settingen siden det kun er denne setningen jeg ønsker korrektur på, men det handler om at jeg liker kontakt med fremmede kulturer. Korrekt skrevet eller ikke? :-)
10.03.10 10:15
nesten korrekt...
Da es ein wichtiger Teil des Projektes zu sein scheint, sehe ich es nur als einen Vorteil an.
Da es ein wichtiger Teil des Projektes zu sein scheint, sehe ich es nur als einen Vorteil an.
10.03.10 10:26
Takk...Puh, er lettet over at det ikke var flere feil,hehe.
10.03.10 10:34
nei, det var kjempeflink:-)
10.03.10 13:35
Tusen takk. :-)
Kan man si Stadtführer i betydningen byguide/turistguide? Må jeg ha med in på slutten om det er snakk om en kvinne?
10.03.10 10:18
Ja Stadtführer passer fint. og en kvinne er Stadtführerin.
10.03.10 10:26
Takk.
Vor ein paar Tagen wurde sin/sitt/dets diskutiert:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16717
Hegge brachte gestern ein entsprechendes Beispiel:
I dag en påminnelse om hvor vanskelig norsk er. Dagens Næringsliv 26.1:
"Selskapet opplyser selv at det ikke er grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan."
Så skifter vi ut ordet "er" med "har": "Selskapet opplyser selv at det ikke har grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan." Da blir det riktig å bruke eiendomspronomenet "sine" som femte siste ord. Det er det ikke i utgangsversjonen, der burde det ha stått "dets tidligere partnere."
Hvorfor? Fordi "selskapet" blir underforstått subjekt i variant 2. Variant 1 får det upersonlige "det" som subjekt. Og sinsittsine må alltid vise tilbake på subjektet. Derfor kan "sin" aldri brukes som en del av subjektet, og derfor blir det galt her (VG 22.1.): "Caroline har nettopp flyttet (&) til Zürich i Sveits, hvor hun og sin kommende ektemann er på jakt etter en velegnet bolig."
Dette (NRK 26.1.) er også galt: "Hun skal hjelpe JKL med å påvirke sine tidligere kolleger." Da blir det JKLs kolleger hun skal påvirke, selv om "hun" er subjekt i setningen. For det er JKL som er logisk subjekt til verbalet påvirke. Megavanskelig.
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16717
Hegge brachte gestern ein entsprechendes Beispiel:
I dag en påminnelse om hvor vanskelig norsk er. Dagens Næringsliv 26.1:
"Selskapet opplyser selv at det ikke er grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan."
Så skifter vi ut ordet "er" med "har": "Selskapet opplyser selv at det ikke har grunnlag for å betale mer enn 70 millioner kroner til sine tidligere partnere i Kurdistan." Da blir det riktig å bruke eiendomspronomenet "sine" som femte siste ord. Det er det ikke i utgangsversjonen, der burde det ha stått "dets tidligere partnere."
Hvorfor? Fordi "selskapet" blir underforstått subjekt i variant 2. Variant 1 får det upersonlige "det" som subjekt. Og sinsittsine må alltid vise tilbake på subjektet. Derfor kan "sin" aldri brukes som en del av subjektet, og derfor blir det galt her (VG 22.1.): "Caroline har nettopp flyttet (&) til Zürich i Sveits, hvor hun og sin kommende ektemann er på jakt etter en velegnet bolig."
Dette (NRK 26.1.) er også galt: "Hun skal hjelpe JKL med å påvirke sine tidligere kolleger." Da blir det JKLs kolleger hun skal påvirke, selv om "hun" er subjekt i setningen. For det er JKL som er logisk subjekt til verbalet påvirke. Megavanskelig.
Hallo Leute,
wie sage ich es richig?"unsere neue Adresse ist",våre nytt adressen er,oder nytt adressen oss er,oder oss nytt adressen er?
Takk for hjelpen Fransi
wie sage ich es richig?"unsere neue Adresse ist",våre nytt adressen er,oder nytt adressen oss er,oder oss nytt adressen er?
Takk for hjelpen Fransi
10.03.10 09:18, Drontus
Den nye adressen vår er oder vår nye adresse er
10.03.10 13:19
Hei på dere!
Nur mal aus Neugier: müßte es nicht "den nye adressen våres er" heißen??
Bin für Aufklärung dankbar!
Gruß,
Malin
Nur mal aus Neugier: müßte es nicht "den nye adressen våres er" heißen??
Bin für Aufklärung dankbar!
Gruß,
Malin
10.03.10 13:44
10.03.10 14:48
Danke!! Ooops, wieder was gelernt, so wie immer, wenn ich hier stöbere!
Gut, daß auch norwegische Muttersprachler hierbei so ihre Probleme haben, wenn man den VG Artikel liest....
Gruß,
Malin
Gut, daß auch norwegische Muttersprachler hierbei so ihre Probleme haben, wenn man den VG Artikel liest....
Gruß,
Malin
Jeg har et spørsmål selv, som jeg tror jeg vet svaret på, men jeg spør for sikkerhets skyld. Når man tar toget i Tyskland,
blir jo stasjonene annonsert over høyttaleranlegget i kupeene. Jeg mener å huske at de blir annonsert omtrent slik:
"Sehr geehrte Fahrgäste, in wenigen Minuten erreichen wir Hamburg Hauptbahnhof", eventuelt med repetisjonen:
"Hamburg Hauptbahnhof in wenigen Minuten."
Er takknemlig for bekreftelse eller rettelse.
blir jo stasjonene annonsert over høyttaleranlegget i kupeene. Jeg mener å huske at de blir annonsert omtrent slik:
"Sehr geehrte Fahrgäste, in wenigen Minuten erreichen wir Hamburg Hauptbahnhof", eventuelt med repetisjonen:
"Hamburg Hauptbahnhof in wenigen Minuten."
Er takknemlig for bekreftelse eller rettelse.
10.03.10 08:29
Richtig!
"weil das der schlimmste tag meines lebens war."
kann mir das bitte jemand überetzen....vielen dank
kann mir das bitte jemand überetzen....vielen dank
10.03.10 03:23
"fordi det var den verste dagen i mitt liv"
Bin kein Muttersprachler, aber relativ sicher, dass es richtig ist...
Bin kein Muttersprachler, aber relativ sicher, dass es richtig ist...
10.03.10 03:45, Mestermann
Ist richtig.
Die Frage war bestimmt schon oft. Habe sie aber auf die Schnelle im Archiv nicht gefunden.
Was heißt denn "Du brauchst (mußt) keine Angst haben." - "Må ikke" bedeutet doch "darfst nicht" - ist also ganz falsch. Aber wie dann?
Grüße Angana
Was heißt denn "Du brauchst (mußt) keine Angst haben." - "Må ikke" bedeutet doch "darfst nicht" - ist also ganz falsch. Aber wie dann?
Grüße Angana
09.03.10 22:54, Mestermann
Du trenger ikke være redd.
09.03.10 22:56, Mestermann
Oder, wenn "musst" gemeint ist: Du skal ikke være redd.
09.03.10 22:59
Aha - Das war aber schnell.
Auf "trenge" wäre ich nie gekommen, auf "skulle" schon eher.
Tusen takk
Angana
Auf "trenge" wäre ich nie gekommen, auf "skulle" schon eher.
Tusen takk
Angana
09.03.10 23:09
Als Ergänzung: "Du må ikke være redd" kann man auch sagen.
Soweit ich es verstehe, bedeutet es ungefähr das gleiche, oder?
Soweit ich es verstehe, bedeutet es ungefähr das gleiche, oder?
Min tysklærer sier at å bruke noe er zu gebrauchen mens jeg tenker det er zu brauchen siden jeg mener å sett det i ulike sammenhenger. Hvem har rett?
09.03.10 22:34
Det er nok din tysklærer.
zu brauchen betyr å trenge/behøve
Jeg trenger hjelp/Ich brauche Hilfe.
zu gebrauchen= å bruke
Det er ikke uvanlig at elever blander disse verbene.
(Det virker mer "logisk" for nordmenn at bruke = brauchen)
zu brauchen betyr å trenge/behøve
Jeg trenger hjelp/Ich brauche Hilfe.
zu gebrauchen= å bruke
Det er ikke uvanlig at elever blander disse verbene.
(Det virker mer "logisk" for nordmenn at bruke = brauchen)
09.03.10 22:40
Det vanligste ordet for "bruke" er "benutzen".
"Gebrauchen" er også en mulig oversettelse. Men jeg bruker dette ordet ikke så ofte (Er ikke sikker hvorfor. Det kan virke litt gammeldags, eller kanskje er det bare uvanlig i Nordtyskland hvor jeg bor?)
Noen gang kan du også bruke "brauchen" for "bruke". Men da må du være forsiktig fordi "brauchen" ofte betyr "trenge".
"Ich brauche ein Auto." - "Jeg trenger (en) bil." etc.
"Gebrauchen" er også en mulig oversettelse. Men jeg bruker dette ordet ikke så ofte (Er ikke sikker hvorfor. Det kan virke litt gammeldags, eller kanskje er det bare uvanlig i Nordtyskland hvor jeg bor?)
Noen gang kan du også bruke "brauchen" for "bruke". Men da må du være forsiktig fordi "brauchen" ofte betyr "trenge".
"Ich brauche ein Auto." - "Jeg trenger (en) bil." etc.
09.03.10 22:45
Okey. Det skal jeg huske å videreformidle til min lærer.Da blir hun nok glad tenker jeg ;-)
09.03.10 22:52
Jeg tror jeg må arrestere 22.40.
Det er mulig brauchen er brukt på nordtysk dialekt i betydning "bruke",
men det er absolutt ikke "comme il faut" i tysk skriftspråk.
Derfor er det heller ikke noe man i norsk skole vil la passere uten korreksjon.
Man bør være ekstra påpasselige i et forum som dette, hvor elever er inne.
Ikke gi inntrykk av at dialektale ting er ok!
I dette tilfellet blir alt bare helt feil.
Det er mulig brauchen er brukt på nordtysk dialekt i betydning "bruke",
men det er absolutt ikke "comme il faut" i tysk skriftspråk.
Derfor er det heller ikke noe man i norsk skole vil la passere uten korreksjon.
Man bør være ekstra påpasselige i et forum som dette, hvor elever er inne.
Ikke gi inntrykk av at dialektale ting er ok!
I dette tilfellet blir alt bare helt feil.
Hva er å lære vekk noe på tysk?
09.03.10 21:47, Mestermann
Å lære bort noe er: lehren. Å lære noe selv er: lernen.
09.03.10 21:51
Takk
Hallo,
wollte euch fragen ob ihr vielleicht folgenden Satz korregieren könntet.
Hvis henne meg kan ikke by en ansettelse jeg har interesse på en praksis om erfaring og referanze å får.
Soll bedeuten: Falls ihr mir keine Anstellung anbieten könnt, hätte ich interesse an einem Praktikum um Erfahrung und eine Referenz zu erhalten.
Unabhängig davon wann benutze ich den welches "um" im norwegischem!?
Danke Euch schon mal und hezrliche Grüße aus Berlin.
Max
wollte euch fragen ob ihr vielleicht folgenden Satz korregieren könntet.
Hvis henne meg kan ikke by en ansettelse jeg har interesse på en praksis om erfaring og referanze å får.
Soll bedeuten: Falls ihr mir keine Anstellung anbieten könnt, hätte ich interesse an einem Praktikum um Erfahrung und eine Referenz zu erhalten.
Unabhängig davon wann benutze ich den welches "um" im norwegischem!?
Danke Euch schon mal und hezrliche Grüße aus Berlin.
Max
09.03.10 18:52
Hei,
da ist noch einiges im Argen bei deinem Satz.
Vor allem ist "henne" Singular weiblich Dativ. So wie in "Ich gebe ihr etwas."
Und die Satzstellung ist noch sehr deutsch.
Korrektur (keine Garantie, da kein Muttersprachler):
Hvis dere ikke kan tilby meg en ansettelse, ville jeg vært interessert i en praksis for å få erfaring og en referanse.
da ist noch einiges im Argen bei deinem Satz.
Vor allem ist "henne" Singular weiblich Dativ. So wie in "Ich gebe ihr etwas."
Und die Satzstellung ist noch sehr deutsch.
Korrektur (keine Garantie, da kein Muttersprachler):
Hvis dere ikke kan tilby meg en ansettelse, ville jeg vært interessert i en praksis for å få erfaring og en referanse.
09.03.10 19:07
um...zu FOR å
................
um OM
(Es geht um - det handler om)
................
um OM
(Es geht um - det handler om)
09.03.10 19:31
"henne" ist nicht nur Dativ, sondern auch Akkusativ:
Ich kenne sie - jeg kjenner henne
Ich kenne sie - jeg kjenner henne
09.03.10 20:07
Hallo,
besten Dank für die Unterstützung und die interessanten HInweise. Ja die Satzstellung im norwegischem ... So richtig drüber gefunden habe ich noch nicht. Das meiste bezieht sich immer auf die Stellung des Verbs. Wenn jemand vielleicht einen Tip dazu hat wo ich dazu etwas in deutscher Sprache finde....
Lieber Gruß
Max
besten Dank für die Unterstützung und die interessanten HInweise. Ja die Satzstellung im norwegischem ... So richtig drüber gefunden habe ich noch nicht. Das meiste bezieht sich immer auf die Stellung des Verbs. Wenn jemand vielleicht einen Tip dazu hat wo ich dazu etwas in deutscher Sprache finde....
Lieber Gruß
Max
09.03.10 21:15
Verschiedene Menschen lernen auf verschiedene Art und Weise.
Aber ich fand es hilfreich, viel Norwegisch zu lesen (Bücher; Zeitschriften im Netz...).
Dabei saugt man das Wissen über den Satzbau und viele andere Aspekte der Sprache beinahe unbewusst auf und bekommt ein gutes Gefühl dafür.
Einige Grundlagen der Satzstellung:
http://de.wikibooks.org/wiki/Norwegisch_(Bokmål):_Leksjon_2#Besonderheiten_in_d...
http://de.wikipedia.org/wiki/Norwegische_Sprache#Satzstellung
Grüße aus Bremen
Aber ich fand es hilfreich, viel Norwegisch zu lesen (Bücher; Zeitschriften im Netz...).
Dabei saugt man das Wissen über den Satzbau und viele andere Aspekte der Sprache beinahe unbewusst auf und bekommt ein gutes Gefühl dafür.
Einige Grundlagen der Satzstellung:
http://de.wikibooks.org/wiki/Norwegisch_(Bokmål):_Leksjon_2#Besonderheiten_in_d...
http://de.wikipedia.org/wiki/Norwegische_Sprache#Satzstellung
Grüße aus Bremen
Hallo,
wie übersetzt man Frühlingsanfang?
Ist "i begynnelsen av vår" richtig?
Gruß
wie übersetzt man Frühlingsanfang?
Ist "i begynnelsen av vår" richtig?
Gruß
09.03.10 17:14
Hei ???
Frühlingsanfang = Vårens begynnelse
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand
Frühlingsanfang = Vårens begynnelse
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand
09.03.10 17:19
Tusen takk, Julia
Hallo
Kann ich das so schreiben?
"Det består muligheten for meg å begynne omgående"
Danke
Kann ich das so schreiben?
"Det består muligheten for meg å begynne omgående"
Danke
09.03.10 16:40
Jeg kan begynne omgående.
Hei, her kommer Mattis igjen!
Det er lenge siden, men idag trenger jeg hjelp igjen fra dere!
Hva betyr ”forbrukerforhold” på tysk? Er det kanskje ”Privatgebrauch”?
Og det norske Næringsdepartementet tilsvarer det den tyske Handelsministerium?
Takk for hjelp!!!
Mattis
Det er lenge siden, men idag trenger jeg hjelp igjen fra dere!
Hva betyr ”forbrukerforhold” på tysk? Er det kanskje ”Privatgebrauch”?
Og det norske Næringsdepartementet tilsvarer det den tyske Handelsministerium?
Takk for hjelp!!!
Mattis
09.03.10 20:37
Næringsdepartementet = Wirtschaftsministerium
09.03.10 22:19
Jeg tenker at "forbrukerforhold" betyr "Verbraucherverhalten".
Grüße Angana
Grüße Angana
09.03.10 22:26
Forhold heißt Verhältnis, Beziehung.
09.03.10 22:43
Ja schon. Das steht so im Wörterbuch ( forhold = Verhältnis). Aber das ergibt in dem Zusammenhang doch keinen Sinn, oder? Und außerdem: "sich verhalten" heißt "forholde seg".
Es bleibt wohl schwierig!
Grüße Angana
Es bleibt wohl schwierig!
Grüße Angana
10.03.10 00:46, Geissler
In welchen Zusammenhang ergibt es keinen Sinn? Wir kennen den Zusammenhang ja gar nicht!
10.03.10 16:47
Heisan!
Ja, Geissler hat natürlich Recht. Ohne Zusammenhang geht es gar nicht.
Hier also der Satz als Ganzes:
Kontrakten skal ikke brukes i forbrukerforhold.
Könnt Ihr jetzt helfen??
Mattis
Ja, Geissler hat natürlich Recht. Ohne Zusammenhang geht es gar nicht.
Hier also der Satz als Ganzes:
Kontrakten skal ikke brukes i forbrukerforhold.
Könnt Ihr jetzt helfen??
Mattis
Hei,
"til Dovre faller" - ist das eine norwegische Redewendung? Ich kann damit nicht viel anfangen. (Die Aussage war å være tro til Dovre faller.)
Vielen Dank
"til Dovre faller" - ist das eine norwegische Redewendung? Ich kann damit nicht viel anfangen. (Die Aussage war å være tro til Dovre faller.)
Vielen Dank
09.03.10 16:36
Hei!
Das Dovre ist ein Gebirgsmassiv im Oppland.Vom Dovrefjell hast Du sicher schon gehört!
"Enig og tro til Dovre faller" war der abschließende Schwur der Abgeordneten aud Eidsvoll nach der Verabschiedung der norwegischen Verfassung im Jahre 1814. Es bedeutet "einig und treu bis das Dovre fällt".
Hilsen Mattis
Das Dovre ist ein Gebirgsmassiv im Oppland.Vom Dovrefjell hast Du sicher schon gehört!
"Enig og tro til Dovre faller" war der abschließende Schwur der Abgeordneten aud Eidsvoll nach der Verabschiedung der norwegischen Verfassung im Jahre 1814. Es bedeutet "einig und treu bis das Dovre fällt".
Hilsen Mattis
09.03.10 19:01, Drontus
Also ewig
09.03.10 20:28, Mestermann
Hier lesenswertes zu Dovre als Nationalsymbol und zentrales Motiv in Kunst und Literatur, und zum "Dovre-Eid" von
17. Mai 1814 als unoffizieller Nationalmotto Nowegens.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1062274.ece
17. Mai 1814 als unoffizieller Nationalmotto Nowegens.
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1062274.ece
09.03.10 21:47
Vielen Dank für die ausführlichen Antworten.
Hei!
Ich habe einen netten Spruch gelesen: Wer zweideutig denkt, hat eindeutig mehr zu lachen.
Kønntet ihr mir sagen wie das richtig zu uebersetzen ist?
(Hvem tenker tvetydelig kan le mer entydig?)
Tusen takk,
ria
Ich habe einen netten Spruch gelesen: Wer zweideutig denkt, hat eindeutig mehr zu lachen.
Kønntet ihr mir sagen wie das richtig zu uebersetzen ist?
(Hvem tenker tvetydelig kan le mer entydig?)
Tusen takk,
ria
09.03.10 14:45, Mestermann
Den som tenker tvetydig, får entydig mer å le av.
Aber pass mal auf, das ist von sich aus kein norwegischer Spruch; hier nur sinngemäss übersetzt.
Aber pass mal auf, das ist von sich aus kein norwegischer Spruch; hier nur sinngemäss übersetzt.
09.03.10 15:13
oh ja, das klingt sehr gut so. und als norsk wortspiel kann es schon auch durchgehen. vielen vielen dank :)
Hallo, könnte mir bitte jemand folgendes übersetzen:
Jeg trodde du var en annen! Ser at du er venn med Eli, så nå er jeg usikker på hvem du er? Fobindelse til Dalsøyra?
Hilsen Lisa
Vielen lieben Dank!
Jeg trodde du var en annen! Ser at du er venn med Eli, så nå er jeg usikker på hvem du er? Fobindelse til Dalsøyra?
Hilsen Lisa
Vielen lieben Dank!
09.03.10 14:45
Ich dachte, Du wärst jemand anders! Sehe, dass Du ein Freund von Eli bist (oder: mit Eli befreundet), nun bin ich unsicher wer Du bist. Verbindung nach Dalsøyra?
Mvh RS.de
Mvh RS.de
09.03.10 14:50
Vielen Dank für die Hilfe!
es ist eine niegekehrende Gelegenheit.
Kan man sie det slik eller blir det veldig formelt og bakvendt?
Kan man sie det slik eller blir det veldig formelt og bakvendt?
09.03.10 14:02, Ines7
Du kan godt si: Es ist eine nie mehr wiederkehrende Gelegenheit. ("niegekehrende" finnes ikke)
Eller: Es ist eine Gelegenheit, die niemals wiederkehrt.
Eine solche Gelegenheit kommt niemals wieder.
Litt mer uformelt kan du si: Diese Gelegenheit kommt nie wieder. / Diese Gelegenheit kriegst du nur einmal.
Eller: Es ist eine Gelegenheit, die niemals wiederkehrt.
Eine solche Gelegenheit kommt niemals wieder.
Litt mer uformelt kan du si: Diese Gelegenheit kommt nie wieder. / Diese Gelegenheit kriegst du nur einmal.
09.03.10 14:03
niegekehrende fins ikke
mener du
nie wiederkehrende
eller bare
wiederkehrende
??
mener du
nie wiederkehrende
eller bare
wiederkehrende
??
09.03.10 14:10
Jeg mente niewiedergekehrende. Ser selv nå at jeg jammen glemte å få med wieder (hadde tenke å få med det og aner ikke hvordan jeg glemte å skrive det) og noterer meg at ge skal sløyfes.
Takker for alle svar. Det har vært oppklarende.
Takker for alle svar. Det har vært oppklarende.
09.03.10 14:19
"eine einmalige Chance" (også mulig :) )
09.03.10 14:25
takk :-)
Wie sagt man auf Norwegisch denn "mithalten (bei etwas)"? Gibt es etwas anderes als "holde tritt"? Also weniger im wörtlichen Sinne "Schritt halten" als vielmehr im Sinne von "mithalten" oder "ankommen gegen"?
Tusen takk!! :)
Tusen takk!! :)
hva er medelev på tysk?????????????????????????? (flere spørsmålstegn fjernet)
09.03.10 13:40, Ines7
Mitschüler. :)
09.03.10 13:41, Wowi
(de opprinnelige svarene forsvant da spørsmålet ble slettet)
Der Mitschüler - die Mitschüler (flertall)
Die Mitschülerin - die Mitschülerinnen (flertall)
Der Mitschüler - die Mitschüler (flertall)
Die Mitschülerin - die Mitschülerinnen (flertall)
09.03.10 13:42
Ines7 - liegst du für neue Fragen auf der Lauer?
09.03.10 13:45, Ines7
Hehe, nein, das war Zufall.
09.03.10 13:52
Nå så det bedre ut med spørsmålstegnene. Du kommer deg ;-)
Hei igjen.
Kann mir jemand sagen, wann man für das Wort "sollte" "bør" bzw. "skulle" verwendet? Gibt es dafür eine klare Regel oder gebrauche ich die Wörter sogar ganz falsch?
Vielleicht ein kleines Verwendungsbeispiel meinerseits: "... og det bør/skulle vurderes om..." (mit dem s am Verb, oder?)
Herzlichen Dank!
Anja
Kann mir jemand sagen, wann man für das Wort "sollte" "bør" bzw. "skulle" verwendet? Gibt es dafür eine klare Regel oder gebrauche ich die Wörter sogar ganz falsch?
Vielleicht ein kleines Verwendungsbeispiel meinerseits: "... og det bør/skulle vurderes om..." (mit dem s am Verb, oder?)
Herzlichen Dank!
Anja
Hei!
Weiß jemand, ob es ein norwegisches Äquivalent zu "offen für Neues sein" gibt?
INNO
Weiß jemand, ob es ein norwegisches Äquivalent zu "offen für Neues sein" gibt?
INNO
09.03.10 13:58, Mestermann
Å være åpen for nye ting.
Ich wuerde mich sehr freuen wenn jemand meine Fehler berichtigt. Danke
Jeg ringte til deg og spurte om du trenger flere lagerarbeidere i Coop Bergen Lager. Du sa
at du trenger flere til sommeren.
Jeg heter .......... og er 20 år gammel. Jeg gikk ti år til ungdomskolen, etterpå var jeg
3 år lærling i Spedisjon Dachser. Jeg fikk fagbrev i sommer 2009 og er nå utdannet
lagerarbeider. Etter de tre år begynte jeg med et nytt lære som
spedisjonsforretningsdrivende (freightforwarder) i den samme bedriften men, jeg fant fort
ut at jobben i lageret er det som jeg liker mest.
Jeg liker å samarbeide med andre men kan også jobber selvstendig. Jeg ser på meg selv som
ansvarsbevisst og til a stole på. I fritiden besøker jeg ofte fotballkamper jeg er også
interessert i biler.
Jeg liker Norge veldig godt og vil flytte til Bergen i juni. Jeg lærer språket siden
januar 2010 og norsken min blir stadig bedre.
Jeg håper at jeg med min bakgrunn og mine interesser anses som en kvalifisert søker. Jeg
ser fram til å høre fra deg og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.
Jeg ringte til deg og spurte om du trenger flere lagerarbeidere i Coop Bergen Lager. Du sa
at du trenger flere til sommeren.
Jeg heter .......... og er 20 år gammel. Jeg gikk ti år til ungdomskolen, etterpå var jeg
3 år lærling i Spedisjon Dachser. Jeg fikk fagbrev i sommer 2009 og er nå utdannet
lagerarbeider. Etter de tre år begynte jeg med et nytt lære som
spedisjonsforretningsdrivende (freightforwarder) i den samme bedriften men, jeg fant fort
ut at jobben i lageret er det som jeg liker mest.
Jeg liker å samarbeide med andre men kan også jobber selvstendig. Jeg ser på meg selv som
ansvarsbevisst og til a stole på. I fritiden besøker jeg ofte fotballkamper jeg er også
interessert i biler.
Jeg liker Norge veldig godt og vil flytte til Bergen i juni. Jeg lærer språket siden
januar 2010 og norsken min blir stadig bedre.
Jeg håper at jeg med min bakgrunn og mine interesser anses som en kvalifisert søker. Jeg
ser fram til å høre fra deg og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.
09.03.10 15:37
Språkgeni? Solltest du fast so lassen, sonst glaubt dir niemand, dass du erst seit Januar 2010 lernst.
09.03.10 15:38
Jeg ringte og spurte om du trenger flere lagerarbeidere i Coop Bergen Lager, og du sa
at du trenger flere til sommeren.
Jeg heter .......... og er 20 år gammel. Etter ungdomsskolen var jeg
lærling i tre år i Spedisjon Dachser. Jeg fikk fagbrev sommeren 2009 og er nå utdannet
lagerarbeider. Etter de tre årene begynte jeg i ny lære som
spedisjonsforretningsdrivende (freightforwarder) i den samme bedriften, men jeg fant fort
ut at jobben i lageret er den jeg liker best.
Jeg liker å samarbeide med andre, men kan også jobbe selvstendig. Jeg ser på meg selv som
ansvarsbevisst og til å stole på. I fritiden liker jeg å gå på fotballkamper. Jeg er også
interessert i biler.
Jeg liker Norge veldig godt og vil flytte til Bergen i juni. Jeg har lært norsk siden
januar 2010, og norsken min blir stadig bedre.
Jeg håper at jeg med min bakgrunn og mine interesser anses som en kvalifisert søker. Jeg
ser fram til å høre fra deg og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.
at du trenger flere til sommeren.
Jeg heter .......... og er 20 år gammel. Etter ungdomsskolen var jeg
lærling i tre år i Spedisjon Dachser. Jeg fikk fagbrev sommeren 2009 og er nå utdannet
lagerarbeider. Etter de tre årene begynte jeg i ny lære som
spedisjonsforretningsdrivende (freightforwarder) i den samme bedriften, men jeg fant fort
ut at jobben i lageret er den jeg liker best.
Jeg liker å samarbeide med andre, men kan også jobbe selvstendig. Jeg ser på meg selv som
ansvarsbevisst og til å stole på. I fritiden liker jeg å gå på fotballkamper. Jeg er også
interessert i biler.
Jeg liker Norge veldig godt og vil flytte til Bergen i juni. Jeg har lært norsk siden
januar 2010, og norsken min blir stadig bedre.
Jeg håper at jeg med min bakgrunn og mine interesser anses som en kvalifisert søker. Jeg
ser fram til å høre fra deg og kommer gjerne til en samtale for å presentere meg nærmere.
09.03.10 21:39
Jeg ser at noen har korrigert allerede, men jeg må få sagt at hvis du har lært norsk siden januar er du kjempeflink. Bravo til deg. Fortsett slik og om et par år er det så og si null feil.
*Norwegische Lina
*Norwegische Lina
Hallo,
gibt es im Norwegischen eine Redewendung, die der Deutschen: Wie stehen die Aktien?
entspricht? Es geht dabei nicht wirklich um Aktienkurse, es ist vielmehr das Befinden bzw. die Situation des anderen gefragt.
Danke im voraus!
Udo
gibt es im Norwegischen eine Redewendung, die der Deutschen: Wie stehen die Aktien?
entspricht? Es geht dabei nicht wirklich um Aktienkurse, es ist vielmehr das Befinden bzw. die Situation des anderen gefragt.
Danke im voraus!
Udo
09.03.10 13:59, Mestermann
Eine Möglichkeit wäre: "Og hvordan går butikken?"
Hva er samarbeidpartnere på tysk?
09.03.10 10:52, Drontus
Kooperationspartner (hankjønn, en- og flertall ubestemt form er like)
09.03.10 10:54
Takk, takk.
Hei!
Hat jemand schon die neue Folge von Himmelblå gesehen?
Was stand im Brief an Leif? Ich verstehe es einfach nicht :-((((
Tusen takk
Ch.
Hat jemand schon die neue Folge von Himmelblå gesehen?
Was stand im Brief an Leif? Ich verstehe es einfach nicht :-((((
Tusen takk
Ch.
08.03.10 22:17
Hast du den Brief von Leif dabei? Dann könnte ich übersetzen.
08.03.10 22:23
Hi hi. Geschrieben kønnte ich es selbst verstehen. Nur Brynjars Dialekt macht mir zu schaffen ;-)
Ch.
Ch.
08.03.10 22:39
Tip: Du kannst Untertitel für Hörbehinderte wählen, wenn du die Sendung siehst.
Einfach Texttv drücken, und 777 schreiben.
Dann kriegst du Untertitel.
Bei TV 2 wählst du 222 für Untertitel.
Ivh bin Norwegerin, aber ich benutze oft UNtertitel, denn die norwegischen Serien sind dafür berühnt, dass man sehr schnell und im Dialekt spricht.
ist oft gar nicht einfach zu verstehen.
;-)
Einfach Texttv drücken, und 777 schreiben.
Dann kriegst du Untertitel.
Bei TV 2 wählst du 222 für Untertitel.
Ivh bin Norwegerin, aber ich benutze oft UNtertitel, denn die norwegischen Serien sind dafür berühnt, dass man sehr schnell und im Dialekt spricht.
ist oft gar nicht einfach zu verstehen.
;-)
08.03.10 22:39
Nordnorwegisch? :-)
08.03.10 22:43
Und norwegische Schauspieler mummeln nur.
Sie denken, es sei realistischer...
Sie denken, es sei realistischer...
09.03.10 07:42
Habe die Folge auf www.nrk.no, da gibt es leider keinen tekst :-(
Hat's jemand verstanden?
Ch.
Hat's jemand verstanden?
Ch.
09.03.10 10:28
Hast du den link direkt zum Auftritt?
09.03.10 11:17
09.03.10 11:35, Geissler
Hab keine Lust, mir die ganze Folge anzuschauen. Wann ungefähr?
09.03.10 11:38
ab 23:20 min, denke ich , bin nicht der Fragesteller, gucke mir nur gerade die Folge an.
09.03.10 12:13
Genau - erst ca. 24:00, dann nochmal ca. 30:00
Danke für's Anschauen!
Ch.
Danke für's Anschauen!
Ch.
Kann jemand kurz checken, ob man das so wegschicken kann? Vielen Dank im voraus!
Jeg jobbe som lege på Charité (University medicine) i Berlin (nevrologi, bevegelse forstyrrer) siden otte år.
På grunn av den norske familie til kona mi prøver jeg å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipiell mulig å delta i et kurs av legeforening for en tyske lege (http://www.nevrologi.no/id/143?kurskatalog_side=kurs_detaljer&Kurs_ID=O-245...
Tusen takk for svaret!
Jeg jobbe som lege på Charité (University medicine) i Berlin (nevrologi, bevegelse forstyrrer) siden otte år.
På grunn av den norske familie til kona mi prøver jeg å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipiell mulig å delta i et kurs av legeforening for en tyske lege (http://www.nevrologi.no/id/143?kurskatalog_side=kurs_detaljer&Kurs_ID=O-245...
Tusen takk for svaret!
08.03.10 20:45
Det må hete:
jeg jobber..
Micha N.
jeg jobber..
Micha N.
08.03.10 20:48, E18
Stimmt, Flüchtigkeit, Danke! Sonst ist alles i.O.??
Hilsen, E18
Hilsen, E18
08.03.10 20:49, E18
Z.B.: Tusen takk for svaret....kann man so sagen??
08.03.10 20:59
Jeg jobber som lege på Charité (University medicine) i Berlin (nevrologi, bevegelses forstyrrelser) de siste åtte årene.
På grunn av den norske familien til kona mi prøver jeg å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipielt mulig å delta i et kurs holdt av legeforening for en tysk lege
På grunn av den norske familien til kona mi prøver jeg å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipielt mulig å delta i et kurs holdt av legeforening for en tysk lege
08.03.10 21:03, E18
Danke!
08.03.10 21:43
Jeg har jobbet som lege på Charité (University medicine) i Berlin (nevrologi, bevegelses forstyrrelser) de siste åtte årene.
bevegelsesforstyrrelser <---i et ord.
På et kurs
Foreningen.
bevegelsesforstyrrelser <---i et ord.
På et kurs
Foreningen.
08.03.10 22:17
Jeg har de siste åtte årene jobbet som lege på Charité-sykehuset (University medicine) i Berlin, med fagfeltet nevrologi (bevegelsesforstyrrelser).
Min kone har norsk familie, og jeg prøver å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipielt mulig for en tysk lege å delta på et kurs i regi av Den norske lægeforening?
So würde ich es ausdrücken.
MfG Norwegerin
Min kone har norsk familie, og jeg prøver å kombinere videreutdanning med å lære norsk.
Er det prinsipielt mulig for en tysk lege å delta på et kurs i regi av Den norske lægeforening?
So würde ich es ausdrücken.
MfG Norwegerin
08.03.10 23:18
Bravo! Im letzten Beitrag (Norwegerin) ist alles richtig. Endlich.
09.03.10 00:24, E18
So habe ich es jetzt weggeschickt! Vielen Dank an alle am Wachstumsprozess Beteiligten!
Neulich ging es um Innengewinde:Die Antwort lautet übrigens: Dreie od. bore gjenger.
"Vi har boret gjenger i..."
Innengewinde betyr på norsk: innvendige gjenger og verktoy for å gjøre det heter gjengetapper (Gewindebohrer)
For alle slike tekniske spørsmåler er boken TEKNISKE TJENESTER forlag:Gyldendal
er veldig nyttelig.
Hilsen fra Eichwalde i nærheten av Berlin
Michael N.
"Vi har boret gjenger i..."
Innengewinde betyr på norsk: innvendige gjenger og verktoy for å gjøre det heter gjengetapper (Gewindebohrer)
For alle slike tekniske spørsmåler er boken TEKNISKE TJENESTER forlag:Gyldendal
er veldig nyttelig.
Hilsen fra Eichwalde i nærheten av Berlin
Michael N.
09.03.10 03:02, Mestermann
Takk for kompletteringen av svaret mitt, Michael, jeg er ikke håndverker, så jeg svarte bare det jeg visste.
Hva kan man oversette å ha sans for noe med?
08.03.10 20:41
Det kommer litt an på hva en har sans for.
ha sans for humor - Sinn für Humor haben
Det fungerer ofte, men ikke alltid, tror jeg.
ha sans for humor - Sinn für Humor haben
Det fungerer ofte, men ikke alltid, tror jeg.
09.03.10 10:38
F.eks Jeg har sans for prosjektarbeid.
09.03.10 15:44
Ich mag
Ich habe... sehr gern
Es gefällt mir
Ich habe... sehr gern
Es gefällt mir
Hva heter å utføre en god jobb på tysk?
08.03.10 19:40
gute Arbeit leisten
eller
einen guten Jobb machen
eller
einen guten Jobb machen
08.03.10 19:40
Det heter "gute Arbeit leisten".
08.03.10 19:46
ikke verrichen?
08.03.10 19:46
verrichten
08.03.10 20:08
verrichten er greit. men det bruker vi ikke så mye i Tyskland. verrichten er veldig formell.
Hallo an alle Heinzelnisser!
Kann mir jemand das Wort leskjermer übersetzen?
Ich denke es heißt Schutzschirm. Aber was soll damit in Bezug auf Balkone und Terassen
gemeint sein?
Kann mir jemand das Wort leskjermer übersetzen?
Ich denke es heißt Schutzschirm. Aber was soll damit in Bezug auf Balkone und Terassen
gemeint sein?
08.03.10 19:34
Das hier ist z.B. ein leskjerm: http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=17949600
Ich glaube, wie nennen das "Windschutz", oder?
Ich glaube, wie nennen das "Windschutz", oder?
08.03.10 20:11
Tusen takk!!!
"Duldung" - wie heißt das auf Norwegisch? Z.B. er hatte keine Duldung für Schweden.
08.03.10 18:51
Ist wohl etwa das gleiche wie Aufenthaltserlaubnis = oppholdstillatelse
08.03.10 19:27
Ach so, ich hatte das erst so verstanden, dass er die Schweden nicht ausstehen kann ;-)
(Nicht der Fragesteller)
(Nicht der Fragesteller)
08.03.10 20:38
Wer weiß ... unmöglich ist die Auffassung nicht. Da kann nur der Fragesteller Klarheit bringen.
(der erste Antworter)
(der erste Antworter)
hei. ich bräuchte mal wieder einen kurzen check. danke euch
Hei mine prinsesser!
Hvordan går det med dere? Dere har det sikkert veldig koselig med mormor og morfar mens mama og papa er på ferie! Det er jo altid gøy å være semmen med sine besteforeldre! Jeg hørte, at dere har vært i Trysil igjen med S. og M. Dere er så heldig!
Mama sa at H. står på slalom nå!Jeg er så stolt av deg lille! Har du begynnt å snakke? Da kunne vi endelig prater i telefonen
Her i Tyskland er alt orden. Det snør igjen og ble veldig kaldt.
Nå er det ikke lenge til jeg kommer på besøk igjen. Jeg gleder meg skikkelig på dere! Da feirer vi alle sammen bursdagen til A. Du blir snart 7 år. Tenk på det. Da jeg kom til dere var du bare 5 år og nå blir du allerede 7. Jeg teller dagene til vi ses! Hils mormor og morfar fra meg. Jeg er glad i dere! Suss og klem
Hei mine prinsesser!
Hvordan går det med dere? Dere har det sikkert veldig koselig med mormor og morfar mens mama og papa er på ferie! Det er jo altid gøy å være semmen med sine besteforeldre! Jeg hørte, at dere har vært i Trysil igjen med S. og M. Dere er så heldig!
Mama sa at H. står på slalom nå!Jeg er så stolt av deg lille! Har du begynnt å snakke? Da kunne vi endelig prater i telefonen
Her i Tyskland er alt orden. Det snør igjen og ble veldig kaldt.
Nå er det ikke lenge til jeg kommer på besøk igjen. Jeg gleder meg skikkelig på dere! Da feirer vi alle sammen bursdagen til A. Du blir snart 7 år. Tenk på det. Da jeg kom til dere var du bare 5 år og nå blir du allerede 7. Jeg teller dagene til vi ses! Hils mormor og morfar fra meg. Jeg er glad i dere! Suss og klem
08.03.10 19:13
Hei, mine prinsesser.
Hvordan går det med dere? Dere har det sikkert veldig koselig med mormor og morfar
men mamma og pappa er på ferie. Det er jo alltid gly å være sammen med besteforeldrene sine. Jeg hørte at dere har vært i Trysil igjen med S og M. Dere er så heldige.
Mamma sa at H står på slalåm nå! Jeg er så stolt av deg, lille (venn?). har du begynt å snakke? Da kan vi endelig prate i telefonen. Her i tyskland er alt i orden. Det snør igjen og er blitt veldig kaldt. Nå er det ikke lenge til jeg kommer på besøk igjen. JEg gleder meg skikkelig til å se dere/til det. (Oder: Det gleder jeg meg skikkelig til)
Da kan vi alle feire bursdagen til A. Du blir snart 7 år. Tenk på det. Da jeg kom til dere, var du bare 5, og nå er du allerede 7. Jeg teller dagene til vi ses! Hils mormor og morfar fra meg.
Hvordan går det med dere? Dere har det sikkert veldig koselig med mormor og morfar
men mamma og pappa er på ferie. Det er jo alltid gly å være sammen med besteforeldrene sine. Jeg hørte at dere har vært i Trysil igjen med S og M. Dere er så heldige.
Mamma sa at H står på slalåm nå! Jeg er så stolt av deg, lille (venn?). har du begynt å snakke? Da kan vi endelig prate i telefonen. Her i tyskland er alt i orden. Det snør igjen og er blitt veldig kaldt. Nå er det ikke lenge til jeg kommer på besøk igjen. JEg gleder meg skikkelig til å se dere/til det. (Oder: Det gleder jeg meg skikkelig til)
Da kan vi alle feire bursdagen til A. Du blir snart 7 år. Tenk på det. Da jeg kom til dere, var du bare 5, og nå er du allerede 7. Jeg teller dagene til vi ses! Hils mormor og morfar fra meg.
08.03.10 19:14
tredje linje: her skal det selvsagt være "mens", slik du skrev. "Gly" er selvsagt gøy.
Beklager slurvefeilene. :- )
Beklager slurvefeilene. :- )
08.03.10 19:19
takk skal du ha!
Hallo, kann mir jemand eine vollständige Auflistung aller starken Verben geben (oder ist das zu umfangreich)? In meinem Sprachkurs sind offensichtlich nur Beispiele genannt.
Vielen Dank für die Hilfe
Vielen Dank für die Hilfe
08.03.10 17:51
Starke und unregelmäßige Verben findest du hier unter "Sprachthemen":
http://www.heinzelnisse.info/no/wiki/StarkeUndSchwacheVerben
http://www.heinzelnisse.info/no/wiki/StarkeUndSchwacheVerben
Dette avsideliggende området er kjent for sin dramatisk skjønnhet.
... ist mir gerade von einer Norwegerin korrigiert worden zu:
Dette avsideliggende området er kjent for dets dramatisk skjønnhet.
Das leuchtet mir jetzt gar nicht ein. Wer kann mich erleuchten?
... ist mir gerade von einer Norwegerin korrigiert worden zu:
Dette avsideliggende området er kjent for dets dramatisk skjønnhet.
Das leuchtet mir jetzt gar nicht ein. Wer kann mich erleuchten?
08.03.10 14:34, Geissler
dramatiske natürlich, bevor jemand fragt. Aber ich habe noch einen. Ähnliches Problem, nur
glaube ich diesmal, daß die Norwegerin recht hat, von wegen Bestandteil des ubkjekts usw.
aber ganz sicher bin ich mir auch nicht. Was sagt Ihr zu
Den vakre Okavangodeltaen med sitt rike dyreliv er utrolig.
vs.
Den vakre Okavangodeltaen med dets rike dyreliv er utrolig.
glaube ich diesmal, daß die Norwegerin recht hat, von wegen Bestandteil des ubkjekts usw.
aber ganz sicher bin ich mir auch nicht. Was sagt Ihr zu
Den vakre Okavangodeltaen med sitt rike dyreliv er utrolig.
vs.
Den vakre Okavangodeltaen med dets rike dyreliv er utrolig.
08.03.10 15:08
Det vakre Okavangodeltaet (obs! Neutrum) med sitt rike dyreliv er utrolig.
Dette avsidesliggende området er kjent for dets dramatiske skjønnhet.
Weil "delta" og "område" neutrum sind, heisst es "dets".
Aber warum nicht eher: (...) har en dramatisk skjønnhet.
Dette avsidesliggende området er kjent for dets dramatiske skjønnhet.
Weil "delta" og "område" neutrum sind, heisst es "dets".
Aber warum nicht eher: (...) har en dramatisk skjønnhet.
08.03.10 15:11
habe was vergessen: (...) med dets rike dyreliv
Deltaet har et rikt dyreliv og er helt utrolig.
Deltaet har et utrolig rikt dyreliv. (aber ein kleiner Bedeutungsunterschied)
Deltaet har et rikt dyreliv og er helt utrolig.
Deltaet har et utrolig rikt dyreliv. (aber ein kleiner Bedeutungsunterschied)
08.03.10 15:14
Weil es im deutschen viel bedeutungsvoller klingt:.... fuer seine prachtvolle Schønheit.
Klingt das etwas altmodisch im norwegischen ...for dets...???
Polarbær
Klingt das etwas altmodisch im norwegischen ...for dets...???
Polarbær
08.03.10 15:22
Dass es Neutrum ist, schließt ja nicht aus, dass ein reflexives Possessivpronomen verwendet wird.
Logisch betrachtet (von der Satzanalyse her) würde ich im ersten Beispiel "sin" erwarten.
Die Formulierung ist so gebräuchlich, dass man sie googeln kann:
"området er kjent for sin": 76
"området er kjent for sitt": 47
"området er kjent for dets": 4
Hilsen W. <de>
Logisch betrachtet (von der Satzanalyse her) würde ich im ersten Beispiel "sin" erwarten.
Die Formulierung ist so gebräuchlich, dass man sie googeln kann:
"området er kjent for sin": 76
"området er kjent for sitt": 47
"området er kjent for dets": 4
Hilsen W. <de>
08.03.10 15:30, Geissler
Det med "delta" hadde hun faktisk oversett; takk for rettelsen. Kanskje ikke rart, fordi "en
delta" finnes også.
Men det var ikke det jeg hadde spurt om. Jeg vet når man sier "dens" eller "dets".
Det jeg lurer på er hvorfor det ikke skal være mulig å bruke det refleksive
eiendomspronomenet her.
delta" finnes også.
Men det var ikke det jeg hadde spurt om. Jeg vet når man sier "dens" eller "dets".
Det jeg lurer på er hvorfor det ikke skal være mulig å bruke det refleksive
eiendomspronomenet her.
08.03.10 15:32, Geissler
Danke W., unsere Antworten hatten sich überschnitten.
Ja, so sehe ich das ja auch.
Ja, so sehe ich das ja auch.
08.03.10 15:44
Glaube auch, dass die Norwegerin (hoffentlich nicht G.s Frau) hier falsch liegt. Dets ist Genitiv und steht dann für ein Substantiv im Genitiv, der hier aber nicht zu sehen ist.
Beispiel aus Dokpro: rommet og dets utstrekning (rommet og rommets utstrekning). Demnach geht:
Dette avsidesliggende området og dets dramatiske skjønnhet ...
Aber nicht mit eingeschobenem "er kjent for", das passt das meiner Meinung nach nicht.
Ein Fall für Hegge?
Wowi
Beispiel aus Dokpro: rommet og dets utstrekning (rommet og rommets utstrekning). Demnach geht:
Dette avsidesliggende området og dets dramatiske skjønnhet ...
Aber nicht mit eingeschobenem "er kjent for", das passt das meiner Meinung nach nicht.
Ein Fall für Hegge?
Wowi
08.03.10 16:08, Mestermann
Jeg er enig med Wowi, her bør det være "sin".
08.03.10 16:09
Ich glaube, "sitt" og "sin" sind hier ganz korrekt.
Der Satz mit dem "delta" würde ich aber umschreiben.
Der ist nicht falsch, hört sich aber komisch an.
Auf Deutsch ist der Satz "imposanter" als auf Norw., wie jemand hier schon angedeutet hat.
Der Satz mit dem "delta" würde ich aber umschreiben.
Der ist nicht falsch, hört sich aber komisch an.
Auf Deutsch ist der Satz "imposanter" als auf Norw., wie jemand hier schon angedeutet hat.
08.03.10 17:17, Mestermann
Ja, deltasetningen er litt krøkkete.
Was heisst "seindrektighet"?
Polarbær
Polarbær
08.03.10 15:27
seindrektighet: senhet, treghet
Es bedeutet also schlicht "Trägheit", "Langsamkeit".
Hat also überraschenderweise nichts mit "drektighet" an sich zu tun.
Hilsen W. <de>
Es bedeutet also schlicht "Trägheit", "Langsamkeit".
Hat also überraschenderweise nichts mit "drektighet" an sich zu tun.
Hilsen W. <de>
08.03.10 16:58
Hallo W!
Ich denke, man müsste den Zusammenhang des Wortes "se(i)ndrektighet" erfahren, denn es könnte im Kontext mit Zahlungen auch "Säumigkeit" heißen!
Hilsen Mattis
Ich denke, man müsste den Zusammenhang des Wortes "se(i)ndrektighet" erfahren, denn es könnte im Kontext mit Zahlungen auch "Säumigkeit" heißen!
Hilsen Mattis
Stimmt es, dass die unbestimmte Pluralform von "et språk" språk ist? Oder etwa doch språker?
08.03.10 13:34, Geissler
Doch, das stimmt. Einsilbige Neutra (wie et land, et tog, et lys, et barn, et hus ...)
haben (mit ganz wenigen Ausnahmen) im Plural keine Endung.
Also to språk, tre land, fire tog, fem lys, seks barn, sju hus.
Bei den sächlichen Wörtern mit mehreren Silben hat man in der Regel die Wahl zwischen der
Pluralendung er oder keiner.
Also to universiteter/to universitet, tre programmer/tre programm.
Mehrsilbige sächliche Wörter, die durch Zusammensetzung mit einem einsilbigen entstanden
sind, haben aber keine Pluralendung. Daher nur to fremmedspråk, tre u-land, fire t-
banetog, fem stearinlys ...
haben (mit ganz wenigen Ausnahmen) im Plural keine Endung.
Also to språk, tre land, fire tog, fem lys, seks barn, sju hus.
Bei den sächlichen Wörtern mit mehreren Silben hat man in der Regel die Wahl zwischen der
Pluralendung er oder keiner.
Also to universiteter/to universitet, tre programmer/tre programm.
Mehrsilbige sächliche Wörter, die durch Zusammensetzung mit einem einsilbigen entstanden
sind, haben aber keine Pluralendung. Daher nur to fremmedspråk, tre u-land, fire t-
banetog, fem stearinlys ...
08.03.10 13:48
Danke für die Antwort. Wusste gar nicht, dass man auch bei den mehrsilbigen Neutrumswörtern die Endung "-er" weglassen kann.
08.03.10 14:18
Et språk- flere språk
Et håp- flere håp
Et barn- flere barn
Et troll- flere troll
Et nys- flere nys
Et hjul- flere hjul
Et rom- flere rom
Es gib't mehere Beispiele,an denen man keine Endung braucht. Aber soweit ich weiss keine Regel für wann man die Endung weglassen kann. (oder?)
Norwegische Lina
Et håp- flere håp
Et barn- flere barn
Et troll- flere troll
Et nys- flere nys
Et hjul- flere hjul
Et rom- flere rom
Es gib't mehere Beispiele,an denen man keine Endung braucht. Aber soweit ich weiss keine Regel für wann man die Endung weglassen kann. (oder?)
Norwegische Lina
08.03.10 16:12
Bei deinen Beispielen muss man die sonst übliche Endung weglassen. Die Regel hat Geisler 13:34 genannt.
Sier man Grüss Gott bare når man møtes eller kan man si det når man drar (farvel)?
08.03.10 12:14
Bare når man møtes.
08.03.10 12:23
Nå de drar i Bayern sier de også noe som "pfürti" (Min skrivelse er sikkert falsk). Det betyr "gå med gud". Kanskje vi har mennersker fra Bayern også i forum så de kan hjelpe oss med akkurat setningen? Beklager at jeg er fra Berlin, og vet bare at de har sånn hilsen.
Micha N.
Micha N.
08.03.10 13:46, Geissler
Dette ser ut som et spørsmål til meg :-)
Man kan faktisk bruke "Grüß Gott" som avskjedshilsen, men det virker ganske gammeldags.
I barneskolen hadde jeg en gammel lærer som pleide å gjøre det, men allerede den gang
syntes jeg det var litt rart.
I "Grüß Gott"-områdene (Sørtyskland, Østerrike) er "Auf Wiedersehen / Auf Wiederschauen"
den vanlige høflige avsjedshilsen, akkurat som i andre deler av Tyskland. Alt annet
(Servus, Pfiat di, Pfiat Eahna, Habe die Ehre, Babaa [dette er bye-bye uttalt av en fra
Wien]) er enten dialekt eller ganske uformelt eller begge deler.
Siden Micha spurte:
"Pfiat di" er kort for "Pfiat di Good", og det betyr "Behüte dich Gott". Det finnes også
den formelle varianten "Pfiat Eahna (Good)", som betyr "Behüte Sie Gott". Men ikke bruk
det dersom du ikke snakker bairisk ellers.
Man kan faktisk bruke "Grüß Gott" som avskjedshilsen, men det virker ganske gammeldags.
I barneskolen hadde jeg en gammel lærer som pleide å gjøre det, men allerede den gang
syntes jeg det var litt rart.
I "Grüß Gott"-områdene (Sørtyskland, Østerrike) er "Auf Wiedersehen / Auf Wiederschauen"
den vanlige høflige avsjedshilsen, akkurat som i andre deler av Tyskland. Alt annet
(Servus, Pfiat di, Pfiat Eahna, Habe die Ehre, Babaa [dette er bye-bye uttalt av en fra
Wien]) er enten dialekt eller ganske uformelt eller begge deler.
Siden Micha spurte:
"Pfiat di" er kort for "Pfiat di Good", og det betyr "Behüte dich Gott". Det finnes også
den formelle varianten "Pfiat Eahna (Good)", som betyr "Behüte Sie Gott". Men ikke bruk
det dersom du ikke snakker bairisk ellers.
08.03.10 15:18
Hehe, nei jeg er ikke bayersk og skal ikke engang prøve meg. Det blir bare temmelig merkelig og knotete tenker jeg, gell?
Jeg skal derimot sende en jobbsøknad til Østerrike.
Vi har en avslappet tone så jeg tenke å prøve meg på en østerriksk måte å avslutte mailen (ikke selve jobbsøknaden).
Norwegische Lina
Jeg skal derimot sende en jobbsøknad til Østerrike.
Vi har en avslappet tone så jeg tenke å prøve meg på en østerriksk måte å avslutte mailen (ikke selve jobbsøknaden).
Norwegische Lina
Er grusel det samme som grøss?
08.03.10 12:17
Nei. Grusel er gru. Grausen er å grøsse.
08.03.10 20:03
Takk.
Hei. warum heisst das "gratulerer med nytt hus"? und nicht irgendwie "gratulerer med det nye huset" oder könnte man das auch verwenden?
takk!!
takk!!
08.03.10 11:38
Gratulerer med det nye huset kann man auch sagen.
08.03.10 11:47
tusen takk!
hallo, weiss jemand wo ich das geburtstagslied "hurra for deg som fyller ditt aar!" runterladen kann?ich müsste das ganz dringend jemandem vorspielen, statt vorsingen.
hilfe wäre wunderbar- es eilt!
takk paa forhand!
hilfe wäre wunderbar- es eilt!
takk paa forhand!
08.03.10 11:07, Geissler
Geh auf youtube, gib "hurra for deg" ein, und hör dir einen der ungefähr einer Zillion
Treffer an.
Treffer an.
08.03.10 15:20
Habe ich auch gedacht. Youtube ist superb.
Ausserdem gibt's spotify uynd limewire.
Ausserdem gibt's spotify uynd limewire.
Sagt man “å bytte bleie" oder "å skifte bleie"?
På forhånd takk!
På forhånd takk!
08.03.10 11:00, Geissler
Wenn du das Wickeln meinst, dann "skifte".
08.03.10 11:18
Faustregel (mit diversen Ausnahmen):
skifte = wechseln
bytte = tauschen
skifte = wechseln
bytte = tauschen
08.03.10 14:33
takk!
und was heißt konkret "wickeln"? nøste?
und was heißt konkret "wickeln"? nøste?
08.03.10 14:50, Geissler
Welches Wickeln? Kinder? Dann skifte bleier. Schnur oder Faden? Vikle oder nøste.
Hei hei,
Kann man “passer det til deg?" für "passt das für dich?" benutzen?
Zum Beispiel bei einem Terminvorschlag.
Oder wird eher etwas anderes benutzt?
Danke und viele Grüße!
Kann man “passer det til deg?" für "passt das für dich?" benutzen?
Zum Beispiel bei einem Terminvorschlag.
Oder wird eher etwas anderes benutzt?
Danke und viele Grüße!
08.03.10 11:00
passer det for deg
Hallo,
ich habe immer wieder Probleme mit dem Gebrauch von skifte und bytte.
Wann gebrauche ich was? Gibt es da irgendwelche Regeln???
Danke im voraus!
Guido
ich habe immer wieder Probleme mit dem Gebrauch von skifte und bytte.
Wann gebrauche ich was? Gibt es da irgendwelche Regeln???
Danke im voraus!
Guido
07.03.10 21:43, MichaV
Guck mal hier (unterer Teil)
http://www.heinzelnisse.info/dict?setOptions=true&searchItem=skifte&dic...
Gruss
http://www.heinzelnisse.info/dict?setOptions=true&searchItem=skifte&dic...
Gruss
07.03.10 23:28
08.03.10 10:06, MichaV
Hallo, wie unterschiedlich sind eigentlich die beiden verschiedenen norwegischen Sprachen? In meinem Norwegischsprachkurs finde ich keinen Hinweis darauf, um welche der beiden Sprachtypen Bokmal oder Nynorsk es sich eigentlich handelt. Oder ist der Unterschied zwischen den beiden Sprachtypen so gering, dass es letztlich egal ist? Bei einer norwegischen Grammatik fand ich allerdings extra den Hinweis, es handle sich um Bokmal. Hie im Forum hatte ich allerdings den Eindruck, dass das gar keine Rolle spielt.
Vielen Dank für die Hilfe.
Vielen Dank für die Hilfe.
07.03.10 15:44
Für den Lernenden spielt es schon eine große Rolle. Es gibt deutliche Unterschiede im bevorzugten Wortschatz und auch in der Grammatik.
Wenn du uns einen Beispielsatz aus deinem Sprachkurs gibst, werden wir auch sofort feststellen können, welche Sprachform verwendet wird.
Hier im Forum geht es fast ausschließlich um Bokmål. (Wenn jemand mit Nynorsk antwortet, ist das auch in Ordnung, sollte aber gekennzeichnet werden.
Ein erfahrender Sprecher oder ein Muttersprachler hat aber kein Problem damit, auch die jeweils andere Form zu verstehen.
Die aktive Beherrschung der anderen Sprachform wird in hingegen an norwegischen Schulen ausdrücklich geübt. Das ist also auch für Norweger gar nicht so leicht.
Ein beliebter Beispielsatz:
Jeg kommer fra Norge.
Eg kjem frå Noreg.
Wenn du uns einen Beispielsatz aus deinem Sprachkurs gibst, werden wir auch sofort feststellen können, welche Sprachform verwendet wird.
Hier im Forum geht es fast ausschließlich um Bokmål. (Wenn jemand mit Nynorsk antwortet, ist das auch in Ordnung, sollte aber gekennzeichnet werden.
Ein erfahrender Sprecher oder ein Muttersprachler hat aber kein Problem damit, auch die jeweils andere Form zu verstehen.
Die aktive Beherrschung der anderen Sprachform wird in hingegen an norwegischen Schulen ausdrücklich geübt. Das ist also auch für Norweger gar nicht so leicht.
Ein beliebter Beispielsatz:
Jeg kommer fra Norge.
Eg kjem frå Noreg.
07.03.10 18:16
Hallo, vielen Dank für die Antwort. In meinem Sprachkurs heißt es "Jeg kommer fra Norge", um den Beispielsatz aufzugreifen. Handelt es sich dabei um Bokmål?
Welche Sprachform wird eigentlich in und um Oslo gesprochen?
Dann habe ich gleich noch ein paar weitere Fragen. "Sie wohnt in der gleichen Stadt wie Henning", wird übersetzt mit "Hun bor i samme by som Henning", aber ist die Stadt nicht bestimmt, müsste also "byen" heißen? Und "Henning lädt sie zum Abendessen ein" wird übersetzt mit "Henning inviterer henne til middag", aber ist "Abendessen nicht bestimmt, müsste also "middagen" heißen?
Und dann noch ein paar Fragen zum Satzbau. In meinem Sprachkurs heißt es: "Denne kvelden var så hyggelig for dem begge to, at de bestemmer seg for å gjenta besøket hver uke." Ginge auch "Denne kvelden var for dem begge to så hyggelig"? Warum steht die Präposition "for" vor "å gjenta"? Ginge es auch ohne Präposition? Gibt es eine Regel, warum "hver uke" am Ende des Satzes steht?
Schon einmal im Voraus vielen Dank für die Hilfe!
Welche Sprachform wird eigentlich in und um Oslo gesprochen?
Dann habe ich gleich noch ein paar weitere Fragen. "Sie wohnt in der gleichen Stadt wie Henning", wird übersetzt mit "Hun bor i samme by som Henning", aber ist die Stadt nicht bestimmt, müsste also "byen" heißen? Und "Henning lädt sie zum Abendessen ein" wird übersetzt mit "Henning inviterer henne til middag", aber ist "Abendessen nicht bestimmt, müsste also "middagen" heißen?
Und dann noch ein paar Fragen zum Satzbau. In meinem Sprachkurs heißt es: "Denne kvelden var så hyggelig for dem begge to, at de bestemmer seg for å gjenta besøket hver uke." Ginge auch "Denne kvelden var for dem begge to så hyggelig"? Warum steht die Präposition "for" vor "å gjenta"? Ginge es auch ohne Präposition? Gibt es eine Regel, warum "hver uke" am Ende des Satzes steht?
Schon einmal im Voraus vielen Dank für die Hilfe!
07.03.10 20:12
"Jeg kommer fra Norge" ist Bokmål (und übrigens auch ein gültiger dänischer Satz.)
Kaum einer spricht eigentlich Bokmål oder Nynorsk. Stattdessen spricht man Dialekt.
Doch in Oslo und Umgebung spricht man hauptsächlich "Standard østnorsk" ( http://no.wikipedia.org/wiki/Standard_østnorsk ), was in der Praxis die Standard-Aussprache des Bokmål ist.
Die Verwendung des bestimmten Artikels weicht oft ab vom Deutschen. (Zwischen Deutsch nd Englisch sind da ja z.B. auch große Unterschiede.)
Man kann aber durchaus auch sagen "Hun bor i den samme byen som Henning".
Wenn man hingegen "Henning inviterer henne til middagen" sagt, meint man ein ganz bestimmtes Essen, das vorher schon mal erwähnt wurde. Eigentlich ist es doch merkwürdig, dass man im Deutschen da die bestimmte Form benutzt.
Die Fragen zum Satzbau überlasse ich erstmal jemand anderem...
Kaum einer spricht eigentlich Bokmål oder Nynorsk. Stattdessen spricht man Dialekt.
Doch in Oslo und Umgebung spricht man hauptsächlich "Standard østnorsk" ( http://no.wikipedia.org/wiki/Standard_østnorsk ), was in der Praxis die Standard-Aussprache des Bokmål ist.
Die Verwendung des bestimmten Artikels weicht oft ab vom Deutschen. (Zwischen Deutsch nd Englisch sind da ja z.B. auch große Unterschiede.)
Man kann aber durchaus auch sagen "Hun bor i den samme byen som Henning".
Wenn man hingegen "Henning inviterer henne til middagen" sagt, meint man ein ganz bestimmtes Essen, das vorher schon mal erwähnt wurde. Eigentlich ist es doch merkwürdig, dass man im Deutschen da die bestimmte Form benutzt.
Die Fragen zum Satzbau überlasse ich erstmal jemand anderem...
07.03.10 21:09, Sola
"Denne kvelden var så hyggelig for dem begge to, at de bestemmer seg for å gjenta besøket hver uke."
Die Präposition die vor "å gjenta" steht gehört zu "...de bestemmer seg for..."
(å bestemme seg for noe - sich für etwas entscheiden")
Die Präposition die vor "å gjenta" steht gehört zu "...de bestemmer seg for..."
(å bestemme seg for noe - sich für etwas entscheiden")
07.03.10 21:18, Sola
Aaah, ich habe gerade meine Satzzeichen wiedergefunden:
Die Präposition, die vor "å gjenta" steht, gehört zu "...de bestemmer seg for..."!
Die Präposition, die vor "å gjenta" steht, gehört zu "...de bestemmer seg for..."!
hei hei,
wie wären "Fachhochschule" und "Wirtschaftsakamdie" ins norwegische zu übersetzen ? "Faghøyskole" und "Handelsakademi" ?
tusen takk
jenny
wie wären "Fachhochschule" und "Wirtschaftsakamdie" ins norwegische zu übersetzen ? "Faghøyskole" und "Handelsakademi" ?
tusen takk
jenny
07.03.10 15:14
und dazu noch eine kleine Frage:
wie würde man die "Fachhochschulreife" bezeichnen.
Ich habe es selber versucht bin aber nicht darauf gekommen.
Und außerdem gibt es diese Schule in Norwegen nicht.
Vielen dank für euere Hilfe im Vorraus.
wie würde man die "Fachhochschulreife" bezeichnen.
Ich habe es selber versucht bin aber nicht darauf gekommen.
Und außerdem gibt es diese Schule in Norwegen nicht.
Vielen dank für euere Hilfe im Vorraus.
07.03.10 23:17
Fahhøgskole finnes i Norge også, men i absolutt mindretall. I Trondheim finnes f.eks Økonomisk Faghøgskole. Fagskoler derimot finnes det mange av. Det er som regel privatskoler og ligger mellom vidregående og universitet utdannelsenmessig. Dette er det eneste jeg vet, beklager. Skulle gjerne vært mer til hjelp.
Hei! Lurte på åssen dere oversetter følgende: "warmherzig", "Heil -und Sonderpädagogik" til norsk? på forhånd takk og en fortsatt god søndag :)
07.03.10 14:05, Mestermann
Varmhjertet, helse- og spesialpedagogikk.
wer waere so freundlich und wuerde nocheinmal das N - Passiv naeherbringen.
for eksempel: å bruke - passiv: brukes
wieso ist Imperativ: "bruk" nicht genug?
Oft stosse ich auf diesen Passiv, und noch oefter setze ich ihn falsch an...
hoechst vorsorglich Danke ( Ausrufezeichen )
Reinhard
for eksempel: å bruke - passiv: brukes
wieso ist Imperativ: "bruk" nicht genug?
Oft stosse ich auf diesen Passiv, und noch oefter setze ich ihn falsch an...
hoechst vorsorglich Danke ( Ausrufezeichen )
Reinhard
06.03.10 21:37
Passiv und Imperativ sind aber doch 2 völlig verschiedene Dinge!?!
Imerativ: Brauche!
Passiv: (es) wird gebraucht
Imerativ: Brauche!
Passiv: (es) wird gebraucht
06.03.10 22:45, Staslin
Vielleicht hast du es von Rezepten und Bedienungsanleitungen u.ä.? Dort wird auf Norwegisch Imperativ oder s-Passiv verwendet, und beides ist ganz normal und korrekt.
Kaken stekes i 30 min. = Stek kaken i 30 min.
Kaken stekes i 30 min. = Stek kaken i 30 min.
Hallo kann mir jemand die wichtigsten Regeln des norwegischen Satzbaus vermitteln? In meinem Sprachkurs fehlt das völlig und bei den Übungen bringe ich den Satzbau oft völlig durcheinander.
Oder gibt es eine gute norwegische Grammatik, in der der Satzbau gut erklärt ist?
Vielen Dank für die Hilfe!
Oder gibt es eine gute norwegische Grammatik, in der der Satzbau gut erklärt ist?
Vielen Dank für die Hilfe!
07.03.10 00:10, Sola
Hei, in meinem Kurs dreht sich auch nicht gerade viel um die Grammatik... :-( !
Darum lerne ich das meiste im Internet und am Liebsten auf dieser Seite - hier zum Thema Satzstellung:
http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Setninger/
Es gibt auch Erklärungen dazu ("Forklaring" neben "Sjekk svaret"). Vielleicht hilft es dir?
Da ich nicht weiß, ob ich deine Frage vernünftig beantworten würde, überlasse ich dies lieber den anderen hier im Forum ;-) !
Darum lerne ich das meiste im Internet und am Liebsten auf dieser Seite - hier zum Thema Satzstellung:
http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/niva1/Setninger/
Es gibt auch Erklärungen dazu ("Forklaring" neben "Sjekk svaret"). Vielleicht hilft es dir?
Da ich nicht weiß, ob ich deine Frage vernünftig beantworten würde, überlasse ich dies lieber den anderen hier im Forum ;-) !
07.03.10 02:14, Mestermann
Die Seite, die Sola empfehlt, scheint gut zu sein. Deine Frage ist umfassend - lässt sich leider nicht leicht und kurz
beantworten. Aber wenn Du zu konkreten Fragestellungen zum Satzbau Fragen hast, werden sie bestimmt hier
beantwortet.
beantworten. Aber wenn Du zu konkreten Fragestellungen zum Satzbau Fragen hast, werden sie bestimmt hier
beantwortet.
07.03.10 08:19
Eine kurze Antwort: der norwegische Satzbau ist dem deutschen ähnlicher als dem englischen.
07.03.10 19:40
Hallo,
ich hatte Langenscheidts praktische Grammatik und fand diese sehr gut, ist leider vergriffen, aber vielleicht kannst Du sie irgendwo gebraucht auftreiben.
ich hatte Langenscheidts praktische Grammatik und fand diese sehr gut, ist leider vergriffen, aber vielleicht kannst Du sie irgendwo gebraucht auftreiben.
Hei,
ich brauch mal eure Übersetzungshilfe zum folgenden Satz
" Jeg kommer alltid tilbake! Jeg er på evig jakt! Aldri en dag skal du glemme meg. Vær eneste natt, må du være på vakt!"
Danke schonmal im voraus :)
ich brauch mal eure Übersetzungshilfe zum folgenden Satz
" Jeg kommer alltid tilbake! Jeg er på evig jakt! Aldri en dag skal du glemme meg. Vær eneste natt, må du være på vakt!"
Danke schonmal im voraus :)
06.03.10 18:05
brauchst du jetzt die deutsche übersetzung oder einen chek ob es richtig ist?
Also im Deutschen: Ich komme immer zurück!Ich bin auf der ewigen Jagd!Nie sollst du mich einen Tag vergessen.Jede einzelne Nacht musst du Wache halten. (so in etwa...)
Wenn du einen check brauchst würde ich sagen, dass es so richtig ist!
Also im Deutschen: Ich komme immer zurück!Ich bin auf der ewigen Jagd!Nie sollst du mich einen Tag vergessen.Jede einzelne Nacht musst du Wache halten. (so in etwa...)
Wenn du einen check brauchst würde ich sagen, dass es so richtig ist!
06.03.10 18:27
So ähnlich hatte ich es auch übersetzt.. auch wenn ich den Sinn nicht wirklich verstehe grübel
Danke :)
Danke :)
06.03.10 19:39
Bei Liedtexten ist der Sinn ja oft nicht so eindeutig.
Scheint ein Lied der Kindertheatherfigur Kaptein Sabeltann zu sein.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Sabeltann
http://artists.letssingit.com/kaptein-sabeltann-lyrics-jeg-kommer-altid-tilbake... (enthält Schreibfehler)
Scheint ein Lied der Kindertheatherfigur Kaptein Sabeltann zu sein.
http://no.wikipedia.org/wiki/Kaptein_Sabeltann
http://artists.letssingit.com/kaptein-sabeltann-lyrics-jeg-kommer-altid-tilbake... (enthält Schreibfehler)
06.03.10 19:40
Ach ja, in dem Text wie von dir zitiert ist auch ein Fehler:
"hver eneste natt" statt "vær eneste natt"
"hver eneste natt" statt "vær eneste natt"
06.03.10 20:15
hmh ich wusste nicht das es von einem kinderlied kommt... aber danke für die info.
hatte den Satz kopiert.. also nahm ich an, das dieser grammatisch recht ist... ;)
hatte den Satz kopiert.. also nahm ich an, das dieser grammatisch recht ist... ;)
Hei:))
Hva betyr egentlig : heidundrende kompliment
Takk
Hilsen Uwe
Hva betyr egentlig : heidundrende kompliment
Takk
Hilsen Uwe
06.03.10 13:21, Mestermann
En total tolles Kompliment, ein Kompliment mit Donner und Doria!
06.03.10 13:39
Tusen takk
og ønsker deg en herlig helg :))
og ønsker deg en herlig helg :))
Hallo Ihr Lieben ,
im letzten Jahr habt Ihr mir wunderbar geholfen,
als ich Pflanzennamen für meine Fjordpferde gesucht habe.
In diesem März werde ich wieder einen männlichen Namen mit "H"oder "K" als Anfangsbuchstaben brauchen, wenn es ein Hengstfohlen wird,
oder einen weiblichen mit "H"für ein Stutfohlen.
Es wäre toll, wenn Ihr mir wieder helfen würdet!
im letzten Jahr habt Ihr mir wunderbar geholfen,
als ich Pflanzennamen für meine Fjordpferde gesucht habe.
In diesem März werde ich wieder einen männlichen Namen mit "H"oder "K" als Anfangsbuchstaben brauchen, wenn es ein Hengstfohlen wird,
oder einen weiblichen mit "H"für ein Stutfohlen.
Es wäre toll, wenn Ihr mir wieder helfen würdet!
06.03.10 12:47
Wie wäre es mit "Hvitpil"?
Das ist die Silber-Weide, kann aber auch als "Weißer Pfeil" gedeutet werden. Falls es mal ein schnelles Fohlen wird ;-)
http://no.wikipedia.org/wiki/Hvitpil
Das ist die Silber-Weide, kann aber auch als "Weißer Pfeil" gedeutet werden. Falls es mal ein schnelles Fohlen wird ;-)
http://no.wikipedia.org/wiki/Hvitpil
07.03.10 09:23
Das ist ja ein toller Name!!!
Aber wie soll ich das aussprechen?
Aber wie soll ich das aussprechen?
07.03.10 12:40
Das h ist stumm, das v wird wie w ausgesprochen. Beide i sind lang.
Ungefähr: wihtpihl
Ungefähr: wihtpihl
08.03.10 22:32
Ich schlage den Baum "Hegg" vor.
Das ist ein kraftvoller Name.
Stutfohlen:Heggeblomst (Die Blumen des Baumes, weisse, schöne Blumen, die sehr stark riechen)
K: krokus, kornblomst, kusymre
Das ist ein kraftvoller Name.
Stutfohlen:Heggeblomst (Die Blumen des Baumes, weisse, schöne Blumen, die sehr stark riechen)
K: krokus, kornblomst, kusymre
09.03.10 21:55
Vielen Dank,
Krokus gefällt mir für das frühe Hengstfohlen sehr gut.
Hegg finde ich auch toll.
ich brauche ja im Laufe des Frühjahrs 5 Namen.
LG Jutta
Bitte weitersuchen.
Krokus gefällt mir für das frühe Hengstfohlen sehr gut.
Hegg finde ich auch toll.
ich brauche ja im Laufe des Frühjahrs 5 Namen.
LG Jutta
Bitte weitersuchen.
God morgen,
wie würdet ihr denn "Herr Soundso" oder "Peter soundso" übersetzen, wenn man den Nachnamen vergessen hat oder nicht kennt?
Vielen Dank ;)
wie würdet ihr denn "Herr Soundso" oder "Peter soundso" übersetzen, wenn man den Nachnamen vergessen hat oder nicht kennt?
Vielen Dank ;)
06.03.10 13:19, Mestermann
Zum Beispiel: "Herr N.N." oder "herr slik-og-sånn".
Hva betyr å ivareta noens interesser på tysk? (I dette tilfellet et museum)
05.03.10 23:36
jemandes Interessen wahrnehmen
eller:
jemandes Interessen vertreten
eller:
jemandes Interessen vertreten
Hi,
kennt jemand das Norwegische Wort für "Implantat"
Tusen takk
kennt jemand das Norwegische Wort für "Implantat"
Tusen takk
05.03.10 18:40, Mestermann
Ja - auf Norwegisch heisst es "implantat". :-)
05.03.10 18:44, Felle
Sehr sinnig!
Deswegen steht es auch nicht im Langenscheidt
Vielen Dank
Deswegen steht es auch nicht im Langenscheidt
Vielen Dank
05.03.10 18:49, Felle
ich leg noch einen nach!
maskulinum oder Neutrum?
maskulinum oder Neutrum?
05.03.10 18:51, Mestermann
Netrum. Et implantat, implantatet. Flere implantat oder implantater.
Hva kan man oversette forhåndregler/forebehold med?
05.03.10 17:20
Er du sikker på at du mener forhåndsregler?
forholdsregler = Verhaltensmaßnahmen
forbehold = Vorbehalt
forholdsregler = Verhaltensmaßnahmen
forbehold = Vorbehalt
05.03.10 17:42, Mestermann
Ja, det er en vanlig feil å skrive "forhåndsregler", fordi man gjerne treffer dem på forhånd, men det heter altså
forholdsregler.
forholdsregler.
05.03.10 18:17
Du er modig, Mestermann - og diplomat. Etter oppstyret lenger nede torde jeg ikke påpeke feilen så direkte.
05.03.10 18:25
Oppstyr lenger nede? Oi,har jeg gått glipp av noe? ;-)
05.03.10 23:01
Det var da skinnhellig!
Hallo.
Gibt es ein Suffix zur Verniedlichung von Substantiven (Stündchen, Problemchen)?
Mange takk
Alex
Gibt es ein Suffix zur Verniedlichung von Substantiven (Stündchen, Problemchen)?
Mange takk
Alex
05.03.10 17:21
Siehe weiter unten, 3.3.2010, 15:59
06.03.10 14:10
nein gib es nicht.... suffixe werden nicht gebraucht. man stellt wenn ein ganzes wort zur vernietlichung vorren. z.b. lille...
06.03.10 23:27, Mestermann
Seufzer.
Hallo alle zusammen!
Ich habe eine Frage zu einer Übersetzung.
Könnte mir jemand folgenden Satz übersetzen?
Hi Matthias,
hast du den Job bekommen? Wann kann ich mal vorbeikommen um mir die Wohnung anzuschauen?
Viele Grüße
Ich habe eine Frage zu einer Übersetzung.
Könnte mir jemand folgenden Satz übersetzen?
Hi Matthias,
hast du den Job bekommen? Wann kann ich mal vorbeikommen um mir die Wohnung anzuschauen?
Viele Grüße
05.03.10 14:23
Hallo,
hier mein Vorschlag:
Hei Matthias,
har du fått jobben? Når kan jeg besøke deg for å ta en titt på leiligheten din?
Bin aber kein Muttersprachler, also Korrekturen erwünscht.
hier mein Vorschlag:
Hei Matthias,
har du fått jobben? Når kan jeg besøke deg for å ta en titt på leiligheten din?
Bin aber kein Muttersprachler, also Korrekturen erwünscht.
05.03.10 14:32
Absolut richtig übersetzt, eventuell kannst Du " mal vorbeikommen " mit " stikke innom " wiedergegeben, das trifft den legeren Ton noch etwas besser.
Lemmi
Lemmi
05.03.10 18:09
Vielen Dank!!!
Das hat mir sehr geholfen :)
Das hat mir sehr geholfen :)
Habe in einem Woerterbuch fuer anmassen folg. Übersetzung gefunden: driste seg til; trenge seg på. Ich glaube das erstere ist viell. uebertrieben. Z.B. zum Chef: "hvordan kan du driste deg på å vurdere om han er syk eller ikke." Also waere da, ... kan du ta deg den friheten ... besser???
Danke im Voraus
Das Häschen
Danke im Voraus
Das Häschen
05.03.10 14:23
Ein Chef kann alles ...
Wenn du es umformulierst in ... wie können Sie so anmaßend sein ..., und das deiner gewollten Aussage in etwa entspricht, dann gibt es eine norwegische Entsprechung mit dem Wort "anmassende". Wie gesagt, ein Chef kann alles - insbesondere auch, einen solchen Verbalangriff schlecht aufzunehmen.
Wenn du es umformulierst in ... wie können Sie so anmaßend sein ..., und das deiner gewollten Aussage in etwa entspricht, dann gibt es eine norwegische Entsprechung mit dem Wort "anmassende". Wie gesagt, ein Chef kann alles - insbesondere auch, einen solchen Verbalangriff schlecht aufzunehmen.
05.03.10 15:22, Mestermann
Ich würde den ganzen Satz auf Norwegisch etwas umformulieren, weil "driste seg" und "ta seg den frihet" hier nun
wirklich ein bisschen - - sagen wir mal untaktisch dem Chef gegenüber wäre:
"Jeg synes nok det virker litt anmassende/påtrengende av deg å vurdere om han er syk eller ikke."
wirklich ein bisschen - - sagen wir mal untaktisch dem Chef gegenüber wäre:
"Jeg synes nok det virker litt anmassende/påtrengende av deg å vurdere om han er syk eller ikke."
06.03.10 16:32
Super, vielen Dank:-)
Hæschen
Hæschen
Wie sage ich... wir suchen nach rote ziegelstein in ton nicht glasiert? Takk
05.03.10 11:51, Mestermann
Hast Du versucht, im Heinzelnisse Wörterbuch nachzuschlagen? Dabei käme vielleicht so etwas heraus:
"Vi ser etter uglaserte røde teglstein".
Versuch nächstes mal erst selbst zu übersetzen - dann helfen wir schon.
"Vi ser etter uglaserte røde teglstein".
Versuch nächstes mal erst selbst zu übersetzen - dann helfen wir schon.
05.03.10 22:05
Jeg synes ikke det er urimelig å spørre om å få en hel setning oversatt. Hadde det vært flere ord han/hun hadde funnet i ordboken hadde det vært noe annet. De fleste her på heinzelnisse spør etter å få hele setninger oversatt (også denne spørsmålstilleren)
Hva skiller vedkommende fra andre spørsmålstillere?
Hva skiller vedkommende fra andre spørsmålstillere?
05.03.10 23:33, Mestermann
Neida, sikkert ikke urimelig, og jeg oversetter som kjent gjerne mer enn én setning for folk, om så skal være - men nå
var det flere som på en nokså kverulerende måte i diskusjonen insisterte på viktigheten av å oppfordre mer til å bruke
dette utmerkede redskapet som ordboka er, og det forsøkte jeg å gjøre på en vennlig måte. Der ser man imidlertid at
det er vanskelig å håndheve prinsipper 100%. Forøvrig oversatte jeg jo setningen allikevel da.
var det flere som på en nokså kverulerende måte i diskusjonen insisterte på viktigheten av å oppfordre mer til å bruke
dette utmerkede redskapet som ordboka er, og det forsøkte jeg å gjøre på en vennlig måte. Der ser man imidlertid at
det er vanskelig å håndheve prinsipper 100%. Forøvrig oversatte jeg jo setningen allikevel da.
Kennt jemand das Abenteuer "Bukkene bruse" auf deutsch. Wie heisst das?
Mats
Mats
05.03.10 12:03, Mestermann
Genau wie auf Norwegisch: "De tre bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg fete" =
"Die drei Böcke Bruse, die auf die Alm ziehen und sich fett machen wollten".
(Auf Englisch: "The three Billy-Goats Gruff.")
Das Märchen steht in den meisten übersetzten Anthologien von norwegischen Volksmärchen, und stand ursprünglich
in der Volksmärchensammlung von P.C. Asbjørnsen und J. Moe (Norske Folkeeventyr, 1845-48).
"Die drei Böcke Bruse, die auf die Alm ziehen und sich fett machen wollten".
(Auf Englisch: "The three Billy-Goats Gruff.")
Das Märchen steht in den meisten übersetzten Anthologien von norwegischen Volksmärchen, und stand ursprünglich
in der Volksmärchensammlung von P.C. Asbjørnsen und J. Moe (Norske Folkeeventyr, 1845-48).
05.03.10 10:11, DenTyskeViking
Stikkord: Anlaufen, Anlauffarbe bei Metallen - farbliche Oxidschicht auf Stahl z. B. blau, anløpe, anløpen
Hvordan vil man kalle "anlaufen" eller "Anlauffarbe" på norsk?
Et utrykket som blir benyttet i samnenhegen med Metalloverflater.
Hilsen DTV
P.S.: Uttrykkene i ordboke samsvarer ikke det mener jeg.
Et utrykket som blir benyttet i samnenhegen med Metalloverflater.
Hilsen DTV
P.S.: Uttrykkene i ordboke samsvarer ikke det mener jeg.
05.03.10 11:33, Mestermann
Man kan si at metallet er anløpent, har en anløpen farge. Etter noen år anløper overflaten.
For alle dem som nå vil komme og si at det er vanligere at det heter noe med "irre", så kan jeg foregripe diskusjonen:
Nei - irr og anløpenhet er ikke helt det samme. :-)
For alle dem som nå vil komme og si at det er vanligere at det heter noe med "irre", så kan jeg foregripe diskusjonen:
Nei - irr og anløpenhet er ikke helt det samme. :-)
05.03.10 13:23, DenTyskeViking
Tusen takk!
:-)
LG DTV
:-)
LG DTV
hallo,
wie übersetzt man "sich anmassen", wenn man gegenüber Vorgesetzten beim Jobb sagt: "du kannst dir doch nicht anmassen darüber zu befinden ob jemand krank ist oder nicht."
Vielen Dank für eure Hilfe
wie übersetzt man "sich anmassen", wenn man gegenüber Vorgesetzten beim Jobb sagt: "du kannst dir doch nicht anmassen darüber zu befinden ob jemand krank ist oder nicht."
Vielen Dank für eure Hilfe
05.03.10 12:40
å ta seg til rette, å ta seg den friheten, ( å finne på )
Lemmi
Lemmi
Norsk - Tysk Ordbok