27.06.20 22:47, Sandra1
Stichwörter: at-setninger
Hei

heute habe ich eine Frage zum Thema at-setninger:

Mein Hausaufgaben-Blatt schreibt:

At setninger:
... Ellers kan vi få at-setninger som objekt etter en del verb som på en eller annen måte forteller om noe som sies eller tenkes. Som du ser, kan vi av og til sløyfe "at", men vi kaller det likevel at-setninger:

Han forteller at han hadde fått ny jobb.
Han mente (at) han burde slutte å røyke.
Han syntes (at) det var vanskelig å lære norsk
Han visste ikke at hun hadde flyttet.

Kann ich nur an der Bedeutung feststellen ob ich at weglassen kann oder nicht? Oder gibt es eine Regel? Mein Buch schreibt zumindest keine Regel. Im Unterricht haben wir ebenfalls keine Regel genannt bekommen....Aber mit Regel wäre es leichter....

28.06.20 12:04, Mestermann no
Dette er komplisert, men her følger avsnittet fra Norsk grammatikk, som kanskje er til hjelp:

11.2.1 at-setninger

Substantiviske at-setninger som objekt er oftest etterstilt, både som objekt: Han sa alltid (at) han ikke hadde gjort noe galt, og som
subjekt med foregående foreløpig subjekt det: Det er godt (at) det ikke plager deg. Som her kan da at ofte utelates, men det er ikke
alltid tilfellet. Enkelte styrende verb eller adjektiver krever normalt at, i objektsetning: Han meddelte at han ikke kunne være til stede,
men jeg forlangte at han skulle møte frem; Han var seg bevisst at han hadde dummet seg ut, og i subjektsetninger: Det er pinlig at du
ikke vil; Det plaget ham at hun ikke kom. Verb som har et annet objekt eller avhengig preposisjonsledd, krever vanligvis at. I tillegg til at-
setning, som er det direkte objekt, har man da enten et indirekte objekt, som henne i: De forespeilet henne at de ville hjelpe familien,
eller et verbstyrt preposisjonsledd, som av ham i: Vi krevde av ham at han skulle være til stede.

At kan heller ikke utelates når at-setningen styres av en preposisjon: Vi ventet på at noe skulle skje; Hun insisterte som vanlig på at hun
hadde rett; forventningen om at de skulle tjene store penger, eller når at-setningen er underledd til et substantiv (uten preposisjon): det
håp at alt ville bli bra igjen, eller underledd til intetkjønnspronomenet det: Han beklaget det at kjøkkenet ikke var blitt ferdigstilt i tide;
Det at du sier dette, betyr mye for oss.

Det er selvsagt heller ikke mulig å sløyfeat når objekt- eller subjektsetningen plasseres først i hovedsetningen uten noe overledd foran
seg: At han ikke hadde gjort noe galt, sa han alltid; At det ikke plager deg, er godt.

Subjunksjonen at har sannsynligvis sin opprinnelse i det norrøne demonstrative intetkjønnspronomen þat ’det’, jf. engelsk that ’det; at’.
Dette pronomenet har først stått i hovedsetningen som en foregripende forløper for en etterfølgende setning, og er så blitt «flyttet
over» til første plass i den etterfølgende setningen – med et moderne eksempel: setninger av typen Jeg vet det: du har stjålet sverdet
mitt er blitt omstrukturert til en ny type: Jeg vet: at (←det) du har stjålet sverdet mitt. Utviklingen fra foregripende pronomen til ren
subjunksjon må ha funnet sted i norrøn tid, siden þat allerede da hadde fått den fonetisk reduserte formen at.

28.06.20 15:57, Wowi
Weil das so kompliziert ist: at kannst du in manchen Fällen weglassen, musst es aber nicht. Behalte einfach at bei, bis du ein Gefühl dafür bekommen hast, wann Weglassen geht. Es ist ähnlich wie bei englisch that, aber nicht genau deckungsgleich.

28.06.20 20:23, Geissler de
Im übrigen kann man auch im Deutschen bei Sätzen, mit denen man eine Meinung ausdrückt, das dass
weglassen.

28.06.20 21:38, Sandra1
Ich danke euch für eure Erklärungen !

Ich habe letztens schon überlegt mir das Buch Norsk Grammatikk zu bestellen.... Ich denke ich sollte es auch tun....

Und vielleicht werde ich "at" vorerst oder zumindest wenn ich unsicher bin,wie Wowi vorschlägt, beibehalten.