Direkt zum Seiteninhalt springen

Det gjelder dialekten i Bergen. Der har hankjønnsorda og hunkjønnsorda falt sammen slik at dialekten
har et system med bare to grammatiske kjønn. Grunnen til denne forandringa skal skyldes møte med
nedertyske hanseater. Grammatiske kjønn skal ha en tendens til å forsvinne i språkkontaktsituasjoner,
da det sjelden opptrer misforståelser om feil» kjønn i slike situasjoner. (Nesse 2003)

Hvordan har det seg da at nedertysk har beholdt tre kjønn?
https://snl.no/dialekter_i_Bergen

11.01.20 16:41, Brendan
Det var bergenserne som tilpasset språket sitt til
tysk, ikke hanseatene til norsk.

11.01.20 21:11, Mestermann no
At han- og hunkjønn er falt sammen til et felleskjønn (utrum) er ikke spesielt for bergensk. Rigsdansk og rikssvenska har også
bare nøytrum og utrum, og det samme gjelder for riksmål (tokjønns bokmål). Det unike for Bergen (blant mange andre unike
ting som er unike for Bergen, denne unike by), er at dialekten der helt konsekvent er uten hunkjønnsbøyninger, mens bokmål
har varianter, slik at det på bokmål kan hete:

En kone - konen
En kone - kona
Ei kone - kona

På bergensk kan det bare hete en kone, konen – tilsv. også en hytte, hytten, en øy, øyen, en jente, jenten, en ku, kuen. På
bergensk er altså tokjønnssystemet (nøytrum - utrum) 100% konsekvent og uten unntak. Mens det selv på konservativt
bokmål med to kjønn er vanlig med femininum i bestemt form av visse ord, særlig da norske særord: Hytta, øya, jenta, kua.
Formene hytten, øyen, jenten, kuen må altså regnes som særbergenske dialektformer, siden de så å si bare der er i gjengs
bruk.

Om dette særdraget bare skal tilskrives hanseatene er jeg ikke egentlig så sikker på, siden utrum/nøytrumssystemet er like
strengt på riksdansk og rikssvensk som i Bergen. Bortfallet av femininum i disse språkene skjedde omtrent samtidig med
bortfallet av femininum på bergensk.

12.01.20 14:03, Lidarende no
Dr.art. Agnete Nesse bruker begrepet passiv tospråklighet. Det er evnen til å forstå et språk, men
ikke å kunne snakke eller skrive det. Hanseatene brukte tysk, og bergenserne brukte norsk. De lærte
seg å forstå hverandres språk, og så snakket hver med sitt eget morsmål.

https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2004/2/Nes...