Direkt zum Seiteninhalt springen

Hva skjer egentlig i hodet når man skifter til et annet språk? Og hvor er det fortsatt så innmari vanskelig å oversette fra et språk til et annet selv om man er tospråklig eller iallfall behersker begge språkene omtrent på C2-nivå?

Jeg er blitt mye bedre i norsk i de siste årene. Så bra at nordmenn flest har store vansker med å skille meg ut som ikke-norsk når jeg skriver innlegg på norsk. Jeg har sluttet med å oversette fra tysk til norsk når jeg skriver eller snakker norsk og jeg ordlegger meg omtrent like lettvint på norsk som på tysk - om enn ikke bedre noen dager.

Likevel sliter jeg med å oversette fra det ene til det andre språket. Jeg bruker norske ord som ikke kommer på hva heter på tysk og når jeg skal oversette fra tysk til norsk så syns jeg at dette er faktisk lettere, men sliter likevel ofte. Hva skyldes dette? Og hva kan gjøres for å få has på dette? Må man begynne med å oversette fra det ene til det andre språket? Eller blir man bare enda mer forvirret da?

02.01.20 21:13, Mestermann no
For å si det litt forenklet: Mennesket er ikke en maskin som kan bytte program, og språk er ikke statisk, men inneholder
betydninger som vil variere fra språk til språk og som er elastiske og fluktuerende innenfor det enkelte språket. En ordbok
mellom to språk er altså bare et ufullkomment hjelpemiddel som aldri kan gjengi alle betydningssammenhenger et enkelt
leksem kan opptre som en del av.

Selv den som er fullstendig tospråklig vil ofte ha vanskeligheter med å finne den nøyaktige ekvivalenten for et ord i språk nr. 1
i språk nr. 2, spesielt når det skal skje muntlig i øyeblikket. Profesjonelle tolker har tilegnet seg teknikker for å mestre slike
tilfeller, og de hyppigst opptredende problemordene har de allerede gjort seg kjent med. Men ingen oversetter fullkomment,
spesielt ikke muntlig. Skriftlig er det litt enklere, fordi man har bedre tid til å tenke seg om, kan slå opp osv.

I den delen av den teoretiske lingvistikken som handler om språktilegnelse, er disse spørsmålene naturligvis viet stor
oppmerksomhet. Den menneskelige språkevne er artsspesifikk og genetisk. Et kinesisk barn lærer seg språk på samme
stadium som et tysk, og uten systematisk innlæring. Denne evnen blir svekket med alderen.

Når man har lært to språk like godt som barn, skjer sprangene mellom de to språkene lettere enn for voksne som har lært seg
et fremmedspråk godt. Men heller ikke fullstendig tospråklige kan "svitsje" problemfritt mellom språkene. Årsaken er - noe
forenklet - at leksemet (ordet) og begrepet (ideinnholdet) er adskilte størrelser. Det er i seg selv ikke noe ved ordet "stol" som
tydeliggjør at denne lyden betegner en menneskeskapt gjenstand til å sitte på, like lite som det er noe ved ordet "chair" som
forteller det. At vi vet hva de betyr, er en tilegnet kunnskap.

Et ordpar som stol-chair er allikevel lett å huske, fordi det er i hyppig bruk og betegner en enkel ting og et forholdsvis entydig
begrep. Sjeldnere brukte begreper vil derimot ofte by på problemer å komme på i farten, og sammensatte og flertydige
begreper likeså. Du kan altså trøste deg med at alle som behersker flere språk enn ett, opplever akkurat det samme som du.

Det finnes ingen enkle teknikker eller triks som kan gjøre dette enklere, annet enn at øvelse gjør mester.

02.01.20 23:13, Carl de
Mange takk for forklaringen. Her er det en del ting jeg ikke var klar over.

Men det ante meg at det til dels handlet om å øve seg, om hardt arbeid. Og at profesjonelle oversettere "simpelthen" må lære seg mange, mange oversettelser av faste vendinger utenat.

Det som virket så rart for meg er at jeg ofte kan slite med å komme på de "rette" ordene i det andre språket øyeblikkelig selv om ordene i norsk og tysk er nokså beslektede.

Men i det øyeblikket jeg ordlegger meg i det ene språket virker ordforrådet i det andre språket nærmest blokkert. Jeg kan muligens komme på diverse synonymer i det ene språket som eksempelvis "blekne, visne (hen), forvitre, svinne hen, smuldre" og vet at det for det meste er blomster som visner (men også kan sies om mennesker) og fjell som forvitrer, et plagg eller minner som blekner, osv.

Men skal jeg oversette det til tysk momentant så kan det gå i surr for meg. Bleicht die Erinnerung? Verbleicht sie etwa? Wird die Erinnerung etwa bleicher?

Nei, alt dette går jo bare ikke og er helt forferdelig :-). "Die Erinnerung verblasst." Såååånn ja. Jeg må liksom ta tilsprang på ny. Må løse meg fra å ville oversette ordet "blekne" (= bleichen) og starte med subjektet "Erinnerung" og kalle frem hva som skjer med "die Erinnerung" på tysk.

Det er beundringsverdig hvordan simultanoversetter takler dette. Har ofte forsøkt å oversette simultant for meg selv. Men kommer aldri lenger enn 3, 4 setninger ;-).

03.01.20 05:56, Brendan
Det du beskriver her er nøyaktig det samme som alle andre opplever. Hva er egentlig problemet?

03.01.20 10:21, Mestermann no
Nei, det er helt normalt. Alle som snakker fler enn ett språk opplever dette, derfor blir det privat og irrelevant å beklage seg
over det i forumet.

Ikke desto mindre er det selvsagt interessant å spørre seg hvorfor det er slik og hva det er man opplever. Om dette finnes det
en masse interessant forskning og teori. Det er bare å google "code switching" og "language transfer", og det dukker opp en
mengde lesverdige artikler om disse emnene. Så har det hele selvsagt også en nevrologisk komponent, som ikke er mindre
spennende – men alt dette faller egentlig utenfor temaet for et norsk-tysk språkforum. Det hører mer hjemme i et
diskusjonsforum for studenter i teoretisk lingvistikk.

https://www.sciencealert.com/bilingual-pre-frontal-anterior-cingulate-cortex-act...

03.01.20 20:20, Carl de
Hei Mestermann,

mange takk for bekreftelsen. Det er nettopp det jeg mente enda jeg aldri før har lest om fagbegreper som "code switching" eller "language transfer". Takk for stikkordene.

Jeg er ikke helt enig i at disse emnene ikke hører hjemme i et språkforum. Jeg vet ikke: Var Brendan lei seg over at jeg stilte spørsmålet? Håper ikke.

Hyggelig kveld!

04.01.20 00:10, Brendan
Nei, men det er litt vanskelig å skjønne hvorfor du skal fortelle alle andre om ar du har nøyaktig de samme frustrasjonene ved
språktilegnelse som alle andre også opplever.

04.01.20 03:52, Mestermann no
I et språkforum er det selvsagt alltid rom for å stille spørsmål hvor svarene kommer til å berøre generell lingvistisk forskning og
teori, men det ligger allikevel noe på siden av hva et tysk-norsk språkforum beskjeftiger seg med. Hvis man vil diskutere mer
allmenne, lingvistisk-faglige tema i dybden finnes det egne diskusjonssider for dette – slik det også finnes egne forum for
leksikografi, etymologi, semantikk, semiologi, fonetikk osv. Alle disse temaene kommer vi fra tid til annen inn på i
Heinzelnisses forum, men de er ikke hovedtema her. Her diskuterer vi hovedsaklig tysk og norsk språk.

Når det gjelder Brendans innlegg, er jeg tilbøyelig til å være tildels enig med ham. Rapporter om egen progresjon kan man
fremlegge over et middagsbord til noen man har et personlig forhold til, eller til sin lærer, men vedkommer forumet i liten grad.
:-)

04.01.20 04:32, Mestermann no