Heinzelnisse

«Å i heiane!» er et kraftuttrykk for noe som er bra eller imponerende.
På nynorsk heter hei i flertall heierheiene eller heiarheiane, på bokmål heier/ heiene.

I Bergen stammer kanskje uttrykket fra Strilemålet utenfor byen.

Da skrives det altså akkurat slik jeg skrev det. Fant det ikke i NAOB skjønt det er jo et veldig kjent og ofte brukt uttrykk.
Er det altså heden hei viser til? Altså "i lyngheiene"? Henger det ikke sammen med å heie?
Er du forresten sikker på at det bare handler seg om et kraftuttrykk for positive ting? Jeg kunne forstilt meg å bruke uttrykket også om fæle ting. Men jeg tar muligens feil her...

Uttrykket blir neppe benyttet hyppig i dag, men i 1950-åra ble det i alle fall i brukt av
barn og ungdom på Vest- og Sørlandet, særlig når man ble imponert eller i godt humør.
F.eks. «Å i heiane, så tøff du er!» , «Å i heiane for en dansebandkveld».

Det er ikke mange hunkjønnsubstantiv i nynorsk som kan ha endelsene -ar/-ane i flertall,
men hei er som sagt ett av dem. Det gjaldt noen få feminine substantiv som fikk endelse
-ir i flertall på norrønt.

hei f1, f3 (norrønt heiðr) nokså høgtliggjande, berglendt, oftast skoglaus (men lyng-
eller grasvaksen) vidde- fare på heia; gå på heia. (Nynorskordboka)

Jf Garborgs dikt «Til deg du heid og bleike myr», tysk: Heide; Jf Göethes dikt «Das
Heidenröslein».

Så rart. For meg er uttrykket enda veldig livlig. Og jeg er da ikke 50-talls ungdom. Men muligens også den følgende generasjon er blitt befengt med uttrykket?
Så er det i hvert fall avklart hvor ordet kommer fra. Og at man antakelig ikke kan bruke det sånn som dette:

X: "Det var en 200 m lang kø i kassen."
Y: "Å i heiane!"

Mange takk.

I 18:19s forklaring fremgår det at dette er et nokså arkaisk, muntlig uttrykk, først og fremst fra Vest- og
Sørvestlandet. Det er først og fremst forsterkende til utsagn, og kan ikke brukes som kraftuttrykk alene. Når det
ikke står i NAOB, er det fordi NAOB først og fremst er en ordbok over skriftlig språk, nærmere bestemt skriftlig
bokmål og riksmål.

Merk at du ikke kan si at uttrykket er "livlig". Livlig betyr kvikk, artig, energisk. Man kan si at et uttrykk fremdeles
lever eller er i bruk, men ikke at det er livlig.

Du kan heller ikke si at neste generasjon er blitt befengt med et uttrykk. Man blir utelukkende befengt med lus,
lopper, pest og sykdom, videre av råttenskap og gift.

Til nød kan man si at uttrykket har smittet over til neste generasjon.
Men merk at man ikke kan si at neste generasjon er blitt smittet med uttrykket. Man blir smittet med en sykdom
eller av et virus, en bakterie, men noe smitter over eller av på andre: Blekket smittet av på hendene, å bruke slips
er en klesskikk som har smittet over fra England.

Mange takk for den yterrlige forklaringen. Faktisk visste jeg selvsagt at man ikke blir
befengt med et uttrykk. Jeg mente det spøkefullt.

Når det gjelder livlig slet jeg derimot faktisk litt med å uttrykke det jeg tenkte på på
tysk.

Jeg var i bunn og grunn også klar over at det hørtes litt rart ut på norsk, men kom ikke
på en tilsvarende måte å gi uttrykk for tanken.

"Uttrykket synes lys levende" eller "lever i sitt beste velgående" er antakelig like rart.
Selvsagt kunne man sagt noe som "blir fremdeles brukt" eller kanskje også "står fremdeles
sterkt i den muntlige samtalen".

Men alt dette betydde jo noe annet.

Som jeg kjenner uttrykket ble det brukt som svar for å gi uttrykk for at noe gjorde
kraftig inntrykk på en. Akkurat som i det eksemplet jeg ga, skjønt jeg ikke skal påstå om
uttrykket kunne bli brukt i negative eller nøytrale sammenheng (kassen) også.

Det er opplagt at uttrykket ble brukt som dette:

X: "I forgårs vant han bronsemedaljen, i går sølvmedaljen og i dag gull."
Y: "Å i heiane!"

Men om det også kunne brukes som dette:

X: I forgår døde faren av kreft og i går moren i et trafikkulykke.
Y: Å i heiane!

skal ikke jeg påstå noe om.

Men siden uttrykket ser ut til å være utdatert og til å ha blitt brukt utelukkende på
Vestlandet er det vel åkkesom bare et filologisk og språkhistorisk spørsmål som bare kan
besvares av folk fra denne tiden og det området - eller filologer.

... "ytterligere forklaringen"...så klart

Slutt å henge haler på svarene du får.

Som oppvokst på Sør/Vestlandet vil jeg avkrefte at dette er et arkaisk uttrykk. Det brukes veldig ofte, i det minste
i Kristiansandsområdet.
-Tutankoopa

Mange takk, Tutankoopa!

Vet du også om det brukes også i negative kontekster som spurt flere ganger? Går det altså an med:

X: "I forgår døde faren av kreft og i går moren i et trafikkulykke."
Y: "Å i heiane!"

Eller er det bare helt umulig fordi uttrykket brukes bare for å gi uttrykk for beundring?

Det er vel ganske likt utbrudd som oi, jøss, skitt, hæ osv (men sterkere). Altså et uttrykk for overraskelse, som
kan brukes uavhengig om noe er positivt eller negativt. Men kanskje litt for hverdagslig for ditt eksempel, da.
Når det er sagt har jeg vel aldri sett det skriftlig..
-Tutankoopa

Mange takk atter en gang! Da er det jo akkurat som jeg trodde.

Å i heiane, det er ikke så mye igjen nå til jeg igjen snakker et perfekte norsk ser det nesten ut til :-).

Det kommer seg igjen og jeg begynner å huske ting som jeg trodde hadde gått tapt for godt.

"Når det er sagt har jeg vel aldri sett det skriftlig.."

Vel, "Å i heiane" er tatt i bruk som navnet på et terrengsykkelritt. :) "Vi ser fram til å
arrangere NM i terrengmaraton i 2018 og norgescuprittet «Å i heiane» i år."

https://www.fvn.no/lokalsporten/i/nkepa/NM-og-norgescupritt-til-Birkenes

Skikkelig kult...