06.10.18 13:36
Jeg har et spørsmål angående profesjonell oversetting. Hva gjør man egentlig når et tysk faguttrykk ikke forekommer på norsk? Skal man forsøke å fornorske det da?

Jeg tenker helt konkret på https://tv.nrk.no/serie/babylon-berlin/sesong/1/episode/1/avspiller 18:20. Signe har atter engang gjort en kjempebra jobb i tekstingen! Akkurat ved 18:20 lurer jeg litt på om man også kunne ha gått en annen vei enn Signe valgte.

I originalen hetter det "[Er] dachte im Ernst, er kann nach dem Krieg ganz normal wieder zurueck in den Dienst - als Zitterer."

"Als Zitterer" ble oversatt med "det nervevraket". Det er jo en mulighet for såvidt. Men "Zitterer" er jo også et fagbegrep. En substantivering av verbet zittern som ikke skjedde før etter den første verdenskrigen for å beskrive de sjelelig ødelagte krigshjemkommerne.

Kunne man ikke gjort det samme i oversettingen og oversatt ordet direkte med "sidrer". Eller ville det norske seerskapet ikke forstått hva en "sidrer" er for noe? (P.S.: Hvorfor finnes egentlig ordet seerskap ikke i NAOB?)

06.10.18 14:31
Fordi ordet ikke finnes på norsk. Vi sier seere.

06.10.18 16:44, Mestermann no
14:43 gir forsåvidt et godt eksempel. Vi har ikke noe "seerskap" på norsk, men sier "seere" eller "TV-seere",
"fjernsynsseere", evt. "TV-publikum", på samme måte som vi heller ikke har noe "leserskap", men "lesere",
"boklesere", "bokpublikum", "det lesende publikum".

Når man oversetter, må man bruke de ordene som finnes på det språket man oversetter til. I tillegg til å gjengi
innholdet riktig, må oversettelsen virke naturlig, ukunstlet og likefrem. Det må altså være f.eks. god norsk, og ikke
være preget av opprinnelsesspråket. Dette gjelder for oversettelse av litteratur, dramatikk og essayistikk.

Er f.eks. en setning for lang på tysk, noe som lett hender, må oversetteren enkelte ganger vurdere å dele den.
Likedan vil det forekomme ord som det ikke finnes noen 1:1-ekvivalent til på norsk. Da kan man ikke finne opp
ord på egen hånd, men må bruke de ordene som kommer nærmest.

Noe ord for Zitterer har vi ikke på norsk. Skulle man laget et, ville det blitt "en sitrer" eller "en som skjelver", men
det er ikke innlysende hva dette skal bety. For "Zitterer" bruker vi på norsk enten "en som lider av granatsjokk"
eller f.eks. "nervevrak" (underforstått: dårlig i nervene etter krigen; det var gjerne det man på norsk sa om
krigsseilerne 1940-45, så ordet passer svært godt). Siden den som skriver undertekster har et begrenset antall
tegn til rådighet, blir "nervevrak" det beste kompromisset.

Dette vil si at en oversettelse alltid består av en vektning mellom det rent saklige innholdet, og hensynet til at den
skal være funksjonelt og godt språk i seg selv. I litterære tekster kommer så hensynet til forfatterens stil, rytme og
tonefall i tillegg, samt eventuelle dobbeltbetydninger som kan være viktige å finne ekvivalenter til på ens eget
språk. Man må hele tiden gjøre kompromisser.

Et visst unntak gjelder for statsautoriserte translatøroversettelser, som ikke trenger å ta like mange stilistiske
hensyn. I slike oversettelser er det informasjonsinnholdet som er viktig, og det må være helt eksakt. Om det ikke
finnes noen ekvivalent for ett bestemt begrep, må translatøren forklare i en merknad.

Oversettelser av vitenskapelige tekster må også være så eksakte som mulige, men her er det jo enklere å gripe
tilbake til internasjonale fagtermina.

06.10.18 17:51
Nynorsk har verbet å «titre», som betyr å skjelve, dirre, bivre. Dette verbet heter på
norrønt «titra»; ght zittaron, nht zittern.

06.10.18 18:39
Skrev det feil. Mente "sitre" https://www.naob.no/ordbok/sitre
Altså en sitrer

06.10.18 18:48
Mange takk for vurderingen. Da må det vel bli nervevrak. Det er bare det at et nervevrak betegner noe annet - i dag. Disse krigssiterene var noe helt spesielt https://www.youtube.com/watch?v=ECviRE5N1BU eller https://www.youtube.com/watch?v=S7Jll9_EiyA

06.10.18 20:12
I følge 8 blir begrept Zitterer forøvrig nærmere forklart. Men den kommer jo først på Torsdag. Man burde kanskje tilføyet at også sitrer var en neologisme på tysk. Faktisk så finnes ordet ikke engang i Duden. Noe jeg synes er feil.

06.10.18 20:29
Til 20:12. Det er korrekt at ordet ei finnes i Duden. Ordet "Kriegszitterer" er derimot
oppført på Wikipedia:
https://de.wikipedia.org/wiki/Kriegszitterer

06.10.18 21:40, Mestermann no
Ja, som tidligere sagt: Ordet "en sitrer" eller "krigssitrer" finnes ikke på norsk. Om soldater fra første verdenskrig
som kom tilbake og f.eks. skalv, var redde for lyd, lys osv., brukes begrepet granatsjokk, som norsk har dannet
etter engelsk "shell shocked" (det er det engelske ordet for "Kiregszitterer", hvis man går videre fra den tyske
Wikipedia-artikkelen: https://en.wikipedia.org/wiki/Shell_shock). På fransk sier man "obusite", som betyr
"granatbetennelse" eller "granatsykdom").

Begrepet er uansett ikke presist, og var det ikke den gang, heller. I dag ville man vel sagt PTSD (posttraumatisk
stressyndrom), eller CRC (Combat Stress Reaction), stridsutmattelse.

"Zitterer" er uansett et særtysk ord og kan ikke oversettes direkte med "sitrer". Som tidligere nevnt hadde de
norske krigsseilerne helt tilsvarende symptomer. Om dem sa man at de var nervevrak (et ord som for øvrig heller
ikke lar seg oversette 1:1 til tysk).

06.10.18 22:09
@20:12: det heter episode 8, ikke «følge 8» for Folge 8.
På norsk skrives navn på dager og måneder med liten forbokstav, altså torsdag, ikke «Torsdag».

@20:29: på norsk brukes ikke lenger «ei» som allment nektelsesord. Man bruker ikke i nesten alle tilfeller. Her
skulle det stått «det er korrekt at ordet ikke finnes i Duden» (eller mer idiomatisk: «det stemmer at ordet ikke
står i Duden».) Ei som neltelsesord brukes nå stort sett bare i faste formuleringer og uttrykk, som «vi får se om
hun kommer eller ei».

06.10.18 22:32, Mestermann no
Kommentaren 22:09 har til innlegget 20:12 viser med all ønskelig tydelighet hvorfor man ofte ikke kan oversette
ord direkte. Selv om "Folge" heter "følge" på norsk, heter "Folge 8" ikke "følge 8", men "episode 8" eller "åttende
episode".

Det er en mengde slike ord, og det går i begge retninger. Norsk "øyenstikker" kan f.eks. ikke oversettes med
"Augenstecher". På tysk heter det "Libelle". Da må man bruke Libelle, selv om det lett grotesk malende i det
norske originalordet går tapt.

07.10.18 08:24
Mange takk for ytterligere forklaring. Jeg trodde saken lå an litt annerdeles her siden
ordet Zitterer også på tysk var en nyskapning fra folkemunnen - likefrem, lite dannete,
litt brutal og nærmest menneskeforaktende kanskje sågar som de var i sitt mæle den gangen.
Så jeg mente oversetteren kunne liksom "hermet etter" ved å oversette direkte i dette
tilfellet. I og med at ordet nervevrak i dag blir brukt om mye mindre alvorlige former for
nervelidelser, til og med snarere spøkefullt. Men jeg innser at jeg har tatt feil. En
oversetter kan ikke på egen hånd gjenskape en neologisme fra et annet språk. Det går bare
ikke.

07.10.18 08:34
Er det riktig med "fagtermina" på norsk forresten? Er det en fornorskelse? På tysk sier vi
jo ...termini - som tilsvarer den korrekte latinske bøyingen. Men på norsk er det kanskje
det norske flertall "a" som til dels brukes istedenfor "ene"?

07.10.18 10:24
På bokmål heter det:en term-termen-termer-termene.

07.10.18 10:53
Jaha. Mange takk 10:24. Også en Mestermann må jo ha lov til å gjøre feil iblant. Hyggelig
sønndag i Norge.

07.10.18 12:28
10:24 "sønndag" 0-8. Er det deg, Bjørn?

07.10.18 13:12, BeKa de
Um auf eine Frage weiter oben zur "seerskap" zurückzukommen:

Im Deutschen gibt es zwar das Wort "Seherschaft"; es dürfte sich dabei aber
um einen Fachbegriff aus der Medienanalyse (und/oder aus dem Marketing?)
handeln, der im "normalen" Sprachgebrauch nicht verwendet wird (da sagen wir
"Zuschauer" oder "Fernsehzuschauer") und auch nicht im Duden steht.

Gruß
Birgit

07.10.18 13:21, BeKa de
PS: Die Begriffe "Fernsehpublikum" und "TV-Publikum" sind natürlich auch
gebräuchlich.

Gruß
Birgit

07.10.18 13:29, BeKa de
Könnte man statt "episode" eigentlich auch "avsnitt" sagen? Oder wäre das
eher die dänische Ausdrucksweise?

Nochmals herzlichen Gruß
Birgit

07.10.18 13:57
Jeg vet ikke hva danskene sier, men "avsnitt" fungerer ikke som synonym for "episode" på norsk.

07.10.18 13:59, BeKa de
@Mestermann:

Der deutsche Name "Libelle" ist etymologisch aber auch nicht ohne, denn er
beruht auf dem Vergleich der Larve einer Kleinlibelle mit einem Hammerhai:

"Der Ursprung des Namens „Libellen“ war lange Zeit ungeklärt. Eingeführt
wurde der Name von Carl von Linné, der die Gruppe als „Libellula“
bezeichnete, ohne dies näher zu erläutern. Aufgrund dieser Ungewissheit
wurde angenommen, dass der Name sich von dem lateinischen Wort für
„Büchlein“ „libellum“ ableitet. Die tatsächliche Quelle des Namens wurde
erst in den 1950er Jahren entdeckt. Sie stammt aus dem Werk „L'histoire
entière des poissons“ von Guillaume Rondelet (1558), in dem folgendes
geschrieben steht (deutsche Übersetzung nach Jurzitza 2000):
„Ein kleines Insekt könnte Libellula fluviatilis genannt werden, da sein
Körperbau einem Meeresfisch ähnelt, der Zygaena oder Libella heißt. Er hat
die Form einer Wasserwaage, wie sie die Architekten verwenden, und wird in
Italien auch Hammerfisch genannt. Jenes Tier ist sehr klein, hat die Form
eines ‚T‘ oder einer Wasserwaage, besitzt aber auf jeder Seite drei Beine.
Der Schwanz endet in drei grünen Spitzen, mit deren Hilfe das Tier
schwimmt.“
Guillaume Rondelet beschreibt in diesen Zeilen eine Larve einer Kleinlibelle
und vergleicht diese mit dem Hammerhai (Gattung Libella)."

LG - Birgit

07.10.18 14:46
@Beka: Mange takk for forklaringen på herkomsten av Libelle! Det var ikke jeg klar over. Med all min dypeste respekt for gode gamle og dertil svenske Linne: Da er jo øyenstikker mye mer selvinnlysende!

Når det gjelder Seherschaft har du jo selvsagt så rett. Men det finnes jo ordet "Zuschauerschaft" på tysk. Og faktisk skriver en norsk journalist noe som dette her på nettet:

"CNN har mistet en fjerdedel av sitt seerskap i forhold til samme tid i fjor." ( https://resett.no/2018/08/25/tv-seere-lei-av-trump-hets-rommer-fra-cnn/ )

Men man må bare ta det for et bevis på at også reportere kan bomme fra tid til annen. Nesten litt rart.

Når det kommer til stykke må man som person som både er flytende i norsk og tysk være forsiktig med fornorskingen av tyske uttrykk. Måtte det no være seerskap, sitrere, følge eller avsnitt.

Det er veldig vanskelig å skille mellom de tilfellene man kommer på et ord fordi underbevisstheten plutselig rekker frem et ord fra for lengst tilgrodde ordhauger i dybden eller om man akkurat er i ferd med å lage sitt eget norske språk.

Sånn sett er jo norsk et særdeles vanskelig språk spesielt for tysktalende.

07.10.18 15:08, Mestermann no
Avsnitt kan man nok ikke bruke for fjernsynsepisode på norsk. Det forekommer nok, men brukes vel helst om
avsnitt i tekster, evt. avsnitt i et historisk forløp osv.

Takk til Birgit for den interessante utlegningen om etymologien bak Libelle. Morsom lesning.

Når det gjelder bruken av "seerskap", så finnes det endel eksempler på nettet, men om man ser nøyere etter, er
nesten alle sammen utenlandske sider automatisk oversatt til norsk. Sitatet 14:46 viser til er skrevet av den
tidligere Frp.-politikeren og agitatoren Jan Simonsen. Han har oppholdt seg mye i Tyskland, så det er kanskje
derfra han har ordet. Om man vil kalle ham journalist, blir en smakssak. Artikkelen vrimler ellers av språkfeil.

07.10.18 15:18, Mestermann no
Av hensyn til insektets gode navn og rykte bør det kanskje understrekes at ordet øyenstikker overhodet ikke har
rot i den entomologiske virkeligheten, men må være oppstått etter folketroen. Jeg ser at et tidligere tysk ord for
øyenstikker faktisk er "Augenstecher", og at norsk formodentlig har fått ordet fra tysk. Det hersket også annen
overtro om øyenstikkere, f.eks. at de la egg i ørene til dyr og folk. Andre navn på folkemunne er derfor ørsnik,
ørsnegl, ørsnil eller helvedesnaver. Flere arter øyenstikkere kalles også på norsk for libeller, f.eks.
vannliljetorvlibelle og grå torvlibelle.

Øyenstikkere stikker ikke, og slett ikke øyne, hverken menneskeøyne eller dyreøyne. De er rovdyr som jakter på
mindre insekter, men har ingen brodd. Jeg kan huske at jeg som barn trodde at de stakk ut øynene på folk, og det
ga jo grunn til bekymring. Som barn tror man jo at et ord beskriver en realitet. Engelsk dragonfly er mye vakrere.