08.05.18 09:54
Stichwörter: danske tall, Jahreszahl, tellemåte, Zähllweise
Hei alle sammen,

könnt ihr mir sagen, wie man die Jahreszahl 2018 im Norwegischen ausspricht?

totusenogatten

oder nur

totusenatten?

Danke und liebe Grüße!

08.05.18 10:12, Mestermann no
Für die Zahl 2018 sagt man ausschließlich totusenogatten.

Für die Jahreszahl sagt man entweder totusenogatten oder tjueatten (ggbf. tyveatten), analog zu den
Jahreszahlen von früheren Jahrhunderten: nittensyttito, attenfemtitre, nittentjue (nittentyve).

(Ab und zu hört man auch "tjuehundreogatten" analog zu "attenhundreogatten", aber das kommt eh selten vor.)

08.05.18 10:27
Vielen Dank!!!

Das wusste ich gar nicht, dass man eine Jahreszahl wie 1818 tatsächlich auch wie im Deutschen als "attenhundreogatten" aussprechen kann. Ich dachte immer, es geht im Norwegischen wirklich nur "attenatten" (was ein bisschen lustig klingt),"nittensyttito", "nittentjue" etc. Aber du schreibst ja auch, dass das selten vorkommt.

Ich hätte direkt noch eine die Assprache von Zahlen betreffende Frage: Wenn ich eine größere Zahl in "alter Zählweise" ausspreche, hört sich das für mich ziemlich komisch an, z. B.:

2128 = to tusen ett hundre og åtte og tyve

Sagt man das wirklich so?

Nochmals danke und liebe Grüße!

08.05.18 11:20, Mestermann no
Zur letzten Frage: Die. "neue Zählweise" (den nye tellemåten) ist inzwischen ziemlich alt geworden (ab 1951), aber
ohne dass sie die "alte Zählweise" (den gamle tellemåten) zu verdrängen vermocht hat. Vor allem mündilich lebt
die alte Zählweise frisch weiter. Dies hängt wohl teils damit zusammen, dass die alte Zählweise öfter dem
natürlichen schwer-leichten Rhythmus im Norwegischen entspricht, mit Druck auf der vorletzten Silbe, während
die neue oft im Mund ein wenig stolpert. Teils hängt es auch damit zusammen, dass per Dekret sprachliche
Gewohnheiten nicht ohne weiteres geändert werden können.

Z.B. 31:
AZ: Enogtredve (mündlich: enåtræddve, mit Druck auf "trædd", also auf der vorletzten Silbe)
NZ: Trettien (mündlich: tretti-én, mit Druck auf *én", also auf der letzten Silbe).

Die AZ entspricht also als System der deutschen Zählweise, wie auch der dänischen (aber nur bis zu 49!), und
stammt auch aus dem Dänischen. (Die NZ entspricht der schwedischen (wie auch der englischen) Zählweise.

Mir fällt es tatsächlich leichter "to tusen ett hundre og åtte og tyve" zu sagen, als "to tusen ett hundre og
tjueåtte".

Zur ersten Frage: Wie im Deutschen kann man auch "attenhundre" für 1800 sagen, statt "ett tusen åtte hundre",
und das wird manchmal auch für Jahreszahlen gemacht, besonders wenn es ein bisschen feierlich zugeht:

Han ble født så langt tilbake som i år nittenhundreogfemten.
Norge ble selvstendig fra Sverige i nittenhundreogfem.

Vgl. auch "attenhundretallet", "nittenhundretallet".

Die Jahre bis 1900, die mit -00 enden, können nur mit "-hundre" bezeichnet werden: År 1800 = år attenhundre. År
1600 = år sekstenhundre.

År 2000: år to tusen, od. auch år tjuehundre (ggbf. tyvehundre).

08.05.18 13:10
Herzlichen Dank für die ausführliche Erläuterung!

09.05.18 08:37
Hva er egentlig forskjellen mellom gammel norsk tellemåte og dansk tellemåte?

09.05.18 09:12, Mestermann no
Dansk tellemåte og gammel tellemåte på norsk er (nesten) identiske frem til 49. For de såkalt "store tallene" opp
til hundre benytter deretter dansk seg av et snes-system, som i fransk tellemåte. "Snes" = 20: Et snessystem er
altså et tjuetallssystem.

Det vil si:

Gammel norsk tellemåte og dansk tellemåte: Tyve (20). Deretter enogtyve, toogtyve osv. til tredve (30), (på dansk
skrives det "tredive"). Deretter enogtredve osv. til førr (40). Deretter enogførr, toogførr osv. frem til niogførr. (Merk
at danskene skriver "fyrre", ikke førr.)

Men deretter skiller den gamle, norske tellemåten og den danske tellemåten lag:

Norsk tellemåte (gammel og ny): 50 = femti, som betyr fem ganger ti.
Dansk tellemåte "halvtreds". Halvtreds er en sammentrekning av "halvtredsindstyve", som igjen er dannet av
"halvtredje" (to og en halv), "sinde" (ganger) og "tyve" (20). Halvtreds betyr altså to og en halv ganger 20.

Videre blir 60 på norsk "seksti", seks ganger ti, men på dansk "tres", fra "tredsindstyve", som betyr 3 ganger 20.

På norsk er 70 sytti, syv ganger ti, men på dansk "halvfjerds", fra "halvfjerdsindstyve" som betyr "halvfjerde" (tre
og en halv) + "sinde" (ganger) + "tyve", altså tre og en halv ganger 20.

Tilsvarende dannes tallene opp til 99: Norsk åtti, nitti; dansk "firs", "halvfems".

På dansk blir altså 53 "treoghalvtreds", 66 blir "seksogtres", "99" blir "nioghalvfems".

Merk at med gammel norsk tellemåte setter man som på tysk alltid enerne før tierne også fra niogførr og oppover:
treogfemti, seksogseksti, niognitti, mens man med ny tellemåte setter tierne først: femtitre, sekstiseks, nittini.

I eldre norske tekster, f.eks. hos Ibsen, forekommer tallord etter dansk system, så det kan være greit å ha litt
peiling på dette. Hvis man møter en søt, dansk jente som gir en sitt telefonnummer, må man holde tunga rett i
munnen når man skal skrive det opp: 83 67 79 95 blir intet mindre enn "treogfirs syvogtres nioghalvfjerds
femoghalvfems". Hvis hun er økonomisk interessert kan hun i forbifarten komme til å nevne at det danske
statsbudsjettet for 2017 var på femhundreogenoghalvfjerds milliarder, tohundreogsyvogtres millioner,
sekshundreogåtteoghalvfems tusinde kroner", altså 571 267 698 kr.

Så det er ikke helt enkelt.

09.05.18 09:25
Mein Gott... men takk!