06.10.17 18:29
Stichwörter: langt, lenge, lenger, lengre, lengst
Ich habe mal versucht, den "lenge-langt-lengre-Komplex" grafisch aufzubereiten.

Leider kann man hier ja keine Grafiken einstellen, daher hier ein Link auf die temporär eingestellte Grafik:

https://picload.org/view/dgcadpwi/lenge.jpg.html

In Textform also: Die Steigerung bei lenge und lang lautet:

Adverb zeitlich: lenge - lenger - lengst
Adverb räumlich: langt - lenger - lengst
Adjektiv: lang - lengre - lengst

Stimmt meine Darstellung mit der grammatikalischen Realtität überein?

07.10.17 00:22, Mestermann no
De to adverbene og det ene adjektivet bøyes slik:

(adv.) lenge - lenger - lengst = du har vært her lenge, men jeg har vært her lenger, Per har vært her lengst..

(adv.) langt - lenger - lengst = vi gikk langt og lenger enn langt, men allikevel gikk Per lengst.

(adj.) lang/langt/lange - lengre - lengst/lengste = Din skolevei er lang, men min er lengre. Toget er langt, men
det jeg så i går var lengre. Anders og Jens er lange, men Knut er lengre, og Per er lengst. Knut og Per er lengre
enn Anders og Jens, og er med andre ord de lengste.

07.10.17 06:14
Flott. Takk. Da er det sånn som jeg forestilte det meg.

Burde kanskje tilføyet bøyingen av adjektivet som var underforstått for meg.
Vanskeligheten - antakelig ikke bare for ikke-norskspråklige - er jo hovedsaklig å skjelne
rett på lenger og lengre.

Det kan være både fristende å bruke lenger der det er påbudt med lengre og omvendt.

Den beste måten å pugge dette med er vel å legge seg til rette tre merksetninger som f.e.:

Han ventet lenger.
Han gikk lenger.
Han var yngre og lengre.

07.10.17 06:27
Eller kanskje enda bedre:

Han synger lenger og springer lenger.
Han er yngre og lengre.