19.04.17 06:00
Stichwörter: hovedsetning - bisetning, refleksivt verb
Hei.

Takknemlig om noen kunne hjelpe meg her.

Jeg var en trettiårig ung far som hadde forelsket meg i den unge legen som
behandlet datteren min for øreverk.

Jeg antar at setningen er korrekt, siden den slags forekommer svært ofte i teksten
jeg har tatt eksempelet fra.

Mitt spørsmål gjelder det refleksive verbet i første bisetning (og i grunnen også
eiendomspronomenet i andre bisetning). Hvorfor viser det til subjektet og ikke til
objektet før "som" som står i tredje person (ung far)? Det samme med
eiendomspronomenet "min". Og hvorfor er det ikke komma før de to "som"?

For meg høres følgende riktig ut:
Jeg var en ... ung far, som hadde forelsket seg i ... legen, som behandlet
datteren sin ...

Det er nok bare mitt tyskspråklige hodet som reagerer, men siden jeg alltid snubler
over slike setninger, hadde jeg vært takknemlig om jeg kunne få et svar på hvorfor
det er sånn.

Er forklaringen kanskje at setninger(,) som innledes med "som" ikke regnes som
bisetninger, men som del av hovedsetningen, og dermed heller ikke må skilles med
komma?

Jeg har spurt flere nordmenn, men svaret var alltid det samme: Høres rett ut. Vet
ikke hva du mener.

Mulig jeg fremstiller "problemet" som mye verre enn det er ...

På forhånd takk for alle innspill.

bkm

19.04.17 11:19, Mestermann no
Det skal være "seg" og "hans" (ikke "sin") her. Hvis vi deler opp setningen slik at de enkelte leddene blir
tydeligere, ser vi når man skal bruke "seg" og "hans" og når man skal bruke "meg" og "min":

Jeg var en ung far - en ung far som hadde forelsket seg i den unge legen som behandlet datteren hans.

Jeg var en ung far - og jeg hadde forelsket meg i den unge legen som behandlet datteren min.

Utgangssetningen blander sammen de to. Sikkert fordi den som har skrevet den, vil betone det personlige ved å
bruke "jeg", "meg" og "min" istf. de refleksive formene. Mange vil ikke reagere på setningen slik den står, men
den er ukorrekt, ganske som du selv påpeker.

19.04.17 14:55, Mestermann no
Jeg kom nok til å svare litt uklart.

Den opprinnelige setningen lyder: "Jeg var en trettiårig ung far som hadde forelsket meg i den unge legen som
behandlet datteren min for øreverk".

Selv om mange nordmenn ikke vil reagere på denne setningen, er den uriktig. Han beskriver seg som en far som
har forelsket seg (ikke "en far som har forelsket meg", det gir ikke mening). Setningen burde lyde: "Jeg var en
trettiårig ung far som hadde forelsket seg i den unge legen som behandlet datteren hans for øreverk".

Alternativt kunne setningen, for å beholde det aktive aspektet med "jeg", "meg" og "min", lyde:
"Jeg var en trettiårig ung far og hadde forelsket meg i den unge legen som behandlet datteren min for øreverk".

Den kan ikke i noe tilfelle ende med: "...forelsket meg i den unge legen som behandlet datteren sin for øreverk",
da er det legens datter som får behandling for øreverk.

19.04.17 15:17
Jo men hvis det er snakk om datteren til faren? Da må det vel hete "datteren min"?! I motsetning til segmeg er jo ikke hansmin refleksivt og trenger følgelig ikke å bry seg om relativsetninger og slikt.

19.04.17 15:33, Mestermann no
I denne setningen skal det hete "datteren min:
"Jeg var en trettigårig ung far og hadde forelsket meg i den unge legen som behandlet datteren min for
øreverk." = Jeg forelsket meg - den jeg forelsket meg i, behandlet datteren min.

I denne setningen skal det hete hans:
"Jeg var en trettigårig ung far som hadde forelsket seg i den unge legen som behandlet datteren hans for
øreverk." = Han forelsket seg - den han forelsket seg i, behandlet datteren hans.

(Den opprinnelige setningen som det spørres om er altså en sammenblanding, og ikke korrekt.)

Håper det er klarere nå.

19.04.17 17:15
Tusen takk alle sammen for interessante innspill og ikke minst for bekreftelsen at
den opprinnelige setningen ikke stemte, samt for en meget god forklaring av hvordan
setningen burde være.

Jeg vil gjerne skrive opp enda en setning av lik problematikk.

Vi hadde vært gjennom den første fasen - den tidlige forelskelsen, der vi hadde den
lille datteren min hos oss deler av tiden, og der vi resten av tiden var et forelsket
par som var overlatt til oss selv.

"Oss" må byttes ut med "seg", ikke sant?

På forhånd takk.

bkm

PS: Boken jeg siterer fra er utgitt i 4. opplag og var nominert til Nordisk råds
litteraturpris, Kritikerprisen, P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris, og
den fikk sekser fra Stavanger Aftenblad.

Jeg lurer jo veldig på hvorfor nordmenn ikke reagerer på slike feil; ikke kritikere
engang?

19.04.17 17:36
Her hadde vi en lignende diskusjon:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/24032

26.04.17 04:51, Mestermann no
Ja, det skal være "seg" i den setningen du siterer.

Det er som du sier merkelig at ikke engang kritikere reagerer på sånt.