20.09.16 07:28
Stichwörter: av, ifra, til
God morgen alle sammen,

nå henviste jo mestermwnn at preposisjoner var noe en bare burde pugge utenat.Sesielt når det gjelder av og ifra og til så har jeg fått noen vansker med den rette formen.

Ville teoretisk alle tre varianter vært rett når det dreier seg om kongen:

Kongen ifra Norge
Kongen til Norge
Kongen av Norge ?

Det heter jo Kongen av Bastøy, så i hvert fall siste versjonen burde være rett.

Hva mener dere om de andre formene? Ist es das Gleiche wie im Deutschen?

Der König aus Deutschland
Der König Deutschlands
Der König von Deutschland ?

Når et det lov å bruke "av" som genitiv preposisjon?

Det heter jo ikke genseren "av" Gerd som en kunne sagt på tysk, men bare "til".

Mange takk.

20.09.16 11:24
Kongen av Norge er vanlig og helt kurant.
Det er også Norges konge ( Der König Norwegens )
Kongen fra eller ifra Norge tror jeg ikke går.
Kongen til Norge benyttes heller ikke, men derimot innenfor adelen:
Grev Wedel til Jarlsberg-Laurvigen. ( Graf Johannes zu Mecklenburg - Schwerin )
Oddy

20.09.16 11:38, Mestermann no
Preposisjoner oppfører seg alltid merkelig, ikke nødvendigvis logisk, og forskjellig fra språk til språk. Man kan
altså ikke uten videre trekke linjer fra hvordan preposisjonsbruken er i det ene språket, til det andre. Man må lære
seg de riktige preposisjonene i hvert enkelt tilfelle ved å se og merke seg hvordan de blir brukt.

På bokmål heter det "kongen av Norge" eller "konge av Norge", eller også "Norges konge". De andre variantene
er ikke mulige. Kongens offisielle titular er "NN, Norges Konge". Beslutninger eller kunngjøringer fra kongen
innledes slik: "Vi Harald, Norges Konge, gjør vitterlig... (osv.)", mens invitasjoner fra kongen innledes f.eks. slik:
"Hans Majestet Norges Konges hoffsjef har etter befaling den ære å innby... (osv)., mens Statskalenderen omtaler
ham som "Harald V, Norges konge".

Norges konge er med andre ord også "konge av Norge". Mindre formelt kan man si at han er "kongen av Norge."
"Kongen fra Norge" angir bare at han kommer fra Norge, men ikke egentlig at han er landets konge eller konge av
landet, slik det er meningen å spørre om her. Kongen til Norge har jeg aldri støtt på, men man kan muligens si om
kronprinsen at han er "tronarving til Norge", underforstått "arving til Norges trone". På dansk og eldre norsk
forekommer former som "greve til Holsten" og "herre til Laurvig" osv.

20.09.16 20:49
Tusen takk for det lange svaret ditt.

Om det bare hadde vært bruken av preposisjoner sammen med "Konge(n) av Norge"!

Det er helt sant at det ikke går an å avlede preposisjoner fra et språk til et annet.

Jevnføre kan en jo og kanskje det hjelper også til å huske den retten bruken bedre. But that's it then.

Men innenfor et språk så er det jo kanskje visse regler i det minste - ? Genitiv uttrykkes f.e på norsk med "til" - vanligvis da.

Men eg har mistet språkfølelesen om de rette preposisjonene fullstendig - selv om det dreier seg om allverdens konstruksjoner som f.e. beslutninger FRA Kongen (ditt ovenstående svar). Hvorfor heter det ikke beslutninger "TIL" Kongen? Og hvorfor heter det ikke (som på tysk) beslutninger AV Kongen? Det er ennå veldig rart.

Eg tror faktisk at det å huske den rette preposisjonen er med av det vanskeligste i det hele tatt. Det er ikke artikler, det er ikke deklinasjon, heller ikke konjugasjon, ikke ordstilling - men disse ergerlige preposisjonene 8-\.

God kveld.

20.09.16 23:22, Mestermann no
Noe av problemet oppstår ved at du oversetter preposisjonene direkte fra tysk eller trekker paralleller.

Det er riktig at "til" kan uttrykke genitiv på norsk, men det kan også bety f.eks. "zu", "an", "für". Merk at bruken av
"til" for å uttrykke genitiv er noe vi helst unngår på skriftlig bokmål, for å unngå de åpenbare misforståelser som
kan følge av at "til" brukes både for å uttrykke eiendomsforhold og preposisjonalt: "Brevet til kongen" kan nemlig
bety to ting: Et brev sendt til kongen, eller kongens brev. I manges ører vil også bruken av "til" i
genitivskonstruksjoner lyde barnslig eller som usikker stil: "Huset til Petter" istf. "Petters hus", på linje med
garpegenitiven, som vi har vært innom tidligere: "Petter sitt hus" istf. "Petters hus".

21.09.16 09:34
"Merk at bruken av "til" for å uttrykke genitiv er noe vi helst unngår på skriftlig bokmål, for å unngå de åpenbare misforståelser som
kan følge av at "til" brukes både for å uttrykke eiendomsforhold og preposisjonalt"

Ja, det er visstnok sant. Es gibt im Deutschen und auch im Lateinischen eine ähnliche Problematik selbst beim "echten" Genitiv (also dem Genitiv ohne Präpositionalkonstruktion). Die Liebe der Mutter kan både uttrykke en såkalt genitivus objectivus og en genitivus subjectivus, hvorav bare den sistnevnte gir uttrykk for et eiendomsforhold. Die Liebe der Mutter kann sowohl die "Liebe zur Mutter" (gen. obj.) als auch die "Liebe durch die Mutter" (gen. subj.) bedeuten.

På norsk eksisterer dette problemet vel ikke, tror eg. En "ekte" genitiv er vel alltid en genitivus subjectivus på norsk. "Morens kjærlighet" mener vel alltid at det er moren som er kjær og ikke at noen er kjær i moren...

Aber all das löst nicht die Probleme bei der Wahl der richtigen Präposition bei anderen Nominalkonstruktionen. "Beslutning fra Kongen" ville eg aldri sagt - ikke på grunn av en motstridene språkfølelse men pga at eg trodde "fra" var helst "räumlich" (fra Kleppestø til Herdla) 8-0

En får vel bare ta seg en titt i en ordbok og så pugge de vanligste preposisjonene samme med eksempler...

21.09.16 11:27
Aber "der Mutter Liebe" ist eindeutig - und poetisch.

21.09.16 12:30, Mestermann no
Som historisk-språklig kuriositet kan nevnes at den norske kongens enkle titular er av relativt gammel dato. Det
var Haakon VII som alt i 1905 besluttet at han bare ville bruke tittelen "Norges Konge", og ikke som tidligere "Av
Guds Nåde Norges Konge", slik Grunnloven opprinnelig foreskrev. (1814-1905 lød det selvsagt "Norges og
Sveriges Konge"). Haakon VII var jo blitt satt på tronen ved en politisk beslutning og ved valg gjennom
folkeavstemning. Slik forsvant det titularet som var i bruk alt hos de gamle middelalderkongene: "Erikr með guðs
miskunn Noregs konongr" (1283).

Først i 1973, da den nåværende kong Carl Gustaf besteg tronen, endret også han titularet, fra "med Guds Nåde
Sveriges, Götes och Wendes Konung" (Dei Gratia Suecorum, Gothorum et Vandalorum Rex), til "Sveriges
Konung".

Den danske dronning bruker fremdeles "Af Guds Nåde Danmarks Dronning", men hennes far Fredrik IX var den
siste som brukte det eldgamle og flotte "Af Guds Nåde Konge til Danmark, de Venders og Goters, Hertug til
Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken, Lauenborg og Oldenborg". (Legg merke til at han titulerte seg konge til
Danmark!).

Også i andre monarkier har man stort sett gått bort fra formuleringen "av Guds nåde". I Spania regjerte kongen en
stund med både Guds og konstitusjonens nåde ("Don Alfonso XIII, por la gracia de Dios y la Constitución, Rey de
España" (1918)), men er nå bare "Spanias Konge" ("Juan Carlos I Rey de España" (1994)).

I Nederland har man beholdt Gud, men koster på seg en rekke "osv.": Wij Beatrix, bij de gratie Gods, Koningin der
Nederlanden, Prinses van Oranje-Nassau, enz., enz., enz." (1992).

Bare i Storbritannia (hvor ellers?) holder man seg fremdeles med et omfattende og festlig titular: "Elizabeth II, by
the Grace of God, of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of Her other Realms and
Territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith" (/Elizabeth II, Dei Gratia Britanniarum
Regnorumque Suorum Ceterorum Regina, Consortionis Populorum Princeps, Fidei Defensor/).

27.09.16 21:59, Bjoern de
Eg skal forsøke å huske det når eg neste gang snakker med Norges Konge ;-]

Mem mine vansker består jo foreløpig ennå i å huske forskjellen mellom å snakke MED noen og å snakke TIL noen. Men eg tror helst man vanligvis ikke snakker til Norges Konge men med han...