10.04.16 09:26
Stichwörter: Ernte, Erntegeräte, høst, høste, høstemaskin, innhøstning, innhøstningsmaskin
Hi,
was ist das beste norwegische Wort für Erntegeräte?
høstemaskiner?
Danke
was ist das beste norwegische Wort für Erntegeräte?
høstemaskiner?
Danke
10.04.16 10:38
Innhøstningsmaskiner.
10.04.16 12:18
hva er forskjellen på høst og innhøst?
10.04.16 12:20
Fragestellering: Innhøstingsmaskiner gibt nur 980 Treffer bei google, høstemaskiner über 4000...
also kann das ja nicht so falsch sein mit høstemaskiner oder?
also kann das ja nicht so falsch sein mit høstemaskiner oder?
10.04.16 15:39, Mestermann
Selv ville jeg brukt innhøstningsmaskin, men jeg antar at begge former brukes, og tydeligvis "høstemaskin" mest -
jeg bor i byen og driver lite med innhøstning...
Så til forskjellen på innhøstning og å høste, men la oss først gjøre det klart at Ernte = høst i betydningen avling,
grøde (ikke i betydningen årstiden høst/Herbst), og at ernten = høste inn, berge, høste.
Ordboken har følgende definisjoner:
Innhøstning = det å høste(s) inn; arbeide med å høste inn (særl. korn).
Høste = meie, skjære, plukke av og berge inn, bringe under tak (særl. korn ell. bær og andre brukbare deler av
dyrkede, sjeldnere av viltvoksende vekster); (brukt absolutt, uten obj.:) "se på himmelens fugler..."; i forbindelsen
høste inn: se innhøste.
Så det er ikke egentlig noen forskjell i betydningen når det kommer til det rent praktiske arbeidet i åker og eng.
Forskjellen er vel rent språklig: "høste" kan brukes mer utvidet, f.eks. absolutt, uten objekt: "Se på himmelens
fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I
meget mere enn de?" (Matt. 6.26).
Høste blir også brukt i utvidet, overført betydning, og ikke bare om det konkrete innhøstningsarbeidet:
Høste fruktene av noe; få, nyte godt av utbyttet, resultat(et) av noe (særlig av et arbeide)
"...rik grøde vil modnes for ham, som høster i mørke" (Ibsen, Kongsemnerne) = for ham som vinner sine seire ved
mørkets hjelp (djevelen).
"Slik, som du sår, du engang høster" (Ibsen, Peer Gynt) = du får lønn etter fortjeneste.
"Andre skal høste der, hvor jeg sår" (Øverland) = andre skal nyte fruktene av mitt arbeide.
"Høste hvor man ikke sådde" = oppnå et gode uten eget arbeide
"ifall du løgnen sår, du høster tårer" (Ibsen) = benytter du deg av løgn, får du bare sorg og gremmelse av det.
"Den som sår vind, høster storm" (ordspråk)
"Foredraget høstet stort bifall".
"Høste laurbær".
jeg bor i byen og driver lite med innhøstning...
Så til forskjellen på innhøstning og å høste, men la oss først gjøre det klart at Ernte = høst i betydningen avling,
grøde (ikke i betydningen årstiden høst/Herbst), og at ernten = høste inn, berge, høste.
Ordboken har følgende definisjoner:
Innhøstning = det å høste(s) inn; arbeide med å høste inn (særl. korn).
Høste = meie, skjære, plukke av og berge inn, bringe under tak (særl. korn ell. bær og andre brukbare deler av
dyrkede, sjeldnere av viltvoksende vekster); (brukt absolutt, uten obj.:) "se på himmelens fugler..."; i forbindelsen
høste inn: se innhøste.
Så det er ikke egentlig noen forskjell i betydningen når det kommer til det rent praktiske arbeidet i åker og eng.
Forskjellen er vel rent språklig: "høste" kan brukes mer utvidet, f.eks. absolutt, uten objekt: "Se på himmelens
fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I
meget mere enn de?" (Matt. 6.26).
Høste blir også brukt i utvidet, overført betydning, og ikke bare om det konkrete innhøstningsarbeidet:
Høste fruktene av noe; få, nyte godt av utbyttet, resultat(et) av noe (særlig av et arbeide)
"...rik grøde vil modnes for ham, som høster i mørke" (Ibsen, Kongsemnerne) = for ham som vinner sine seire ved
mørkets hjelp (djevelen).
"Slik, som du sår, du engang høster" (Ibsen, Peer Gynt) = du får lønn etter fortjeneste.
"Andre skal høste der, hvor jeg sår" (Øverland) = andre skal nyte fruktene av mitt arbeide.
"Høste hvor man ikke sådde" = oppnå et gode uten eget arbeide
"ifall du løgnen sår, du høster tårer" (Ibsen) = benytter du deg av løgn, får du bare sorg og gremmelse av det.
"Den som sår vind, høster storm" (ordspråk)
"Foredraget høstet stort bifall".
"Høste laurbær".
10.04.16 16:23
Tusen takk für die ausführliche Antwort
10.04.16 16:25
Hvorfor i åker og eng og ikke på åker og eng?
10.04.16 18:05, Mestermann
Man kan si begge deler.
10.04.16 18:12
ok takk igjen. Aber es hat die gleiche Bedeutung oder?
10.04.16 22:35
De elsket i åker og eng.
De sådde på åker og eng.
De sådde på åker og eng.
11.04.16 00:21, Mestermann
Ob man "han arbeidet på åkeren" oder "han arbeidet i åkeren" sagt, ist die Bedeutung gleich. Das erste wirkt
vielleicht ein wenig mehr konkret, das zweite mehr generell, aber der Unterschied ist wohl nur stilistische
Geschmacksache.
vielleicht ein wenig mehr konkret, das zweite mehr generell, aber der Unterschied ist wohl nur stilistische
Geschmacksache.
11.04.16 08:49
Ein deutlicheres Beispiel :
De elsket i høyet ( ikke på ). Sie machten Liebe im Heu ( nicht auf )
De elsket på plenen. ( Sie machten Liebe auf dem Rasen ( nicht im )
Wenn i oder im müsste das Grass fast einen Meter hoch sein.
De elsket i høyet ( ikke på ). Sie machten Liebe im Heu ( nicht auf )
De elsket på plenen. ( Sie machten Liebe auf dem Rasen ( nicht im )
Wenn i oder im müsste das Grass fast einen Meter hoch sein.
13.04.16 06:05
Men man kan si at "hun la seg ned i gresset" selv om det er en nokså nyklippet plen det er tale om. Her blir det gjerne noe litt mer stilistisk a la det Mesermann skrev (00:21)
"Hun la seg ned på plenen/gresset" = Hun plasserte objektivt kroppen sin i vertikal med gresset som underlag.
"Hun la seg ned i gresset" = Hun la seg slik til at hun hadde den subjektive følelsen av å være omgitt av og i nærkontakt med levende natur. (Men vi kan ikke si "ligge i plenen" - uten at vedkommende er begravet der)
"Hun la seg ned på plenen/gresset" = Hun plasserte objektivt kroppen sin i vertikal med gresset som underlag.
"Hun la seg ned i gresset" = Hun la seg slik til at hun hadde den subjektive følelsen av å være omgitt av og i nærkontakt med levende natur. (Men vi kan ikke si "ligge i plenen" - uten at vedkommende er begravet der)