06.03.15 15:26, Barbro
Stichwörter: e eller s som forbindelse ved sammensatte ord?, Fugen-s, fuge-e, fuge-s
Hei,

vet noen av dere når jeg må bruke "s" eller "e" eller ingen bokstav ved sammensatte
ord? Finnes det en generell regel jeg kan anvende, eller er det etter følelse?

Jeg skrev en oppgave om mellomspråk (norsk som morsmål, tysk som målspråk) og da
dukket problemet stadig opp i forbindelse med mellomspråk(s)nivå,
mellomspråk(s)teorien osv. (Jeg skrev ordene uten s, men i sekundærlitteraturen leste
jeg begge deler.)

Men også i dagligdagse ord lurer jeg ofte på hvordan jeg skal sette dem sammen.
F.eks. står her i ordboka dyrlege, men dyrehage. Akkurat her virker det som om det
ikke eksisterte noen regel. Så har jeg noen ganger lest
dødninghode, dødningehode og dødningshode. Det er ikke noe ord jeg bruker til vanlig,
men jeg vil bare tydeliggjøre problemstillingen.

Enda et spørsmål: hva heter denne bokstaven i grammatikken? På tysk kaller vi den
Fugen-s.

På forhånd takk!

06.03.15 15:38, Mestermann no
Det kalles hhv. fuge-s og fuge-e. Det er ikke noen helt bestemt regel for når disse fugelydene skal brukes, sml.
dyrehage / dyrlege.

Norsk Wikipedia har en god artikkel om fuge-s, og jeg hitsetter den:

Det er flere forskjellige årsaker til at fuge-s brukes i sammensatte ord:

- av fonetiske grunner for å forenkle uttalen av ordet.
- for å vise tilhørighet. En sjefssekretær er en sekretær som tilhører sjefen. En sjefsekretær er en sekretær som er
sjef (over andre sekretærer).

Det kan være vanskelig å vite når det skal brukes fuge-s, og det tryggeste er alltid å slå opp i ordboka. Det finnes
riktignok noen regler for fuge-s:

- Der det første ordet i sammensetningen ender på -dom, -else, -het, -leik, -nad, -skap, -sjon og -tet skal det nær
alltid brukes fuge-s.
Unntak: Ord som slutter på -ing skal ikke ha fuge-s etter seg dersom de er lånord som ikke er fornorsket.
Eksempel: piercingpistol.

- Der det første ordet er et rotord, dvs et substantiv dannet av en verbstamme, skal det ofte være fuge-s.
Eksempel: bruksrett, kjøpskontrakt.

- Der det første ordet er et substantiv dannet av et adjektiv, dvs ord som ender på -dom, -het, -skap og –itet, skal
det som regel være fuge-s. Eksempel: ungdomsskole, kjærlighetssorg.

- Det skal brukes fuge-s der det andre ordet i sammensetningen er et verbalsubstantiv som slutter på -ing.[trenger
referanse]

Sammensatte ord skal normalt ha fuge-s når det ene ordet i sammensetningen selv er sammensatt. Eksempel:
flertallsbøying, skrivebordsplate.

Vanlige feil:
Følgende ord skal ha fuge-s, men skrives ofte feil:

fellesskap, ikke felleskap
lønnsslipp, ikke lønnslipp
sinnssyk, ikke sinnsyk
tidsskrift, ikke tidskrift
ungdomsskole, ikke ungdomskole
Følgende ord skal ikke ha fuge-s, men skrives ofte feil:

arbeidsom, ikke arbeidssom
medlemskap, ikke medlemsskap
sjefredaktør, ikke sjefsredaktør
Sammensatte ord med fuge-s:

brennevinsglass, ikke brennevinglass
rødvinsglass, ikke rødvinglass

For fuge-e finnes det færre regler. Her er hva norsk Wikipedia skriver:

Fuge-e eller binde-e er en e som brukes for å binde sammen to substantiver i norsk, for eksempel i barneseng og
juleøl. Den forekommer noe mindre enn fuge-s.

Det er vanskelig å gi noen regler for når fuge-e brukes.[1] Den er ganske vanlig når førsteleddet er et enstava
substantiv som ender på konsonant, for eksempel bjørnejakt, juletre, folkedans og ostehøvel.

Til slutt: Det skal etter ordboka være dødningehode-

06.03.15 17:22, Barbro at
Takk, Mestermann!

Ok, eksemplene fra Wikipedia skjønner jeg. De hadde jeg faktisk brukt rett.

Hva ville du brukt i dyr/e-tilfellene? Med eller uten e, om jeg tør spørre.

Interessant at du fant dødningehode. Jeg bruker online-orboka fra UiO, PONS og
Langenscheidt sine. Alle har dødninghode. Når jeg skriver ordene her eller i Word, så
blir varianten med e understreket. Hva synes du som nordmann høres rett ut?

Er du en språkvitenskapsmann? Eller er det språkviter det heter?
Takk i hvert fall!

06.03.15 18:52, Mestermann no
Det heter (alltid) dyrehage, og (alltid) dyrlege.
På samme måte heter det f.eks. (vanligvis) geitemelk, og (alltid) geitost.

Jeg utelukker ikke at det finnes dem som sier geitmelk, slik det sikkert også finnes dem som sier dødninghode. I
de ordbøkene jeg har tilgang til, står det geitemelk og dødningehode.

07.03.15 11:13, Mestermann no
Sml. forøvrig grisebinge og griskokk, kattemat og kattost, hundeeier og hundjage.

08.03.15 10:58
@Mestermann:

Ich finde die Beispielswörter für eine Schreibung mit oder ohne Fugen-e, die du in deinem vorstehenden Beitrag
genannt hast, z. T. sehr außergewöhnlich und interessant und habe dazu folgende Fragen bzw. Anmerkungen:

1) Was ist denn ein “griskokk“? - Jemand, dessen Job es ist, die Schweine zu füttern, also sozusagen ein
Stallknecht für Schweine?

2) Ich hätte nicht vermutet, dass es sich bei dem Wort “kattost“ um eine Bezeichnung für diverse Malvenarten
handelt. Meine Überraschung wurde dann noch größer, als ich herausfand, dass es den Begriff “Katzenkäse“
auch im Deutschen gibt. Ähnlich wie “kattost“ im Norwegischen ist er ein volkstümlicher Name für die Wilde
Malve (Malva sylvestris).

(Ein weiterer Trivialname für diese Malvenart ist übrigens “Große Käsepappel“. Das hat nichts mit dem Baum
“Pappel“ zu tun, sondern bezieht sich auf die käselaibförmigen, schleimhaltigen Früchte, aus welchen früher
Kinderbrei (Papp) zubereitet wurde.)

3) Gibt es eine griffige deutsche Übersetzung für das Verb “hundjage“? Und wird dieses Wort eher wörtlich oder
mehr figurativ gebraucht?

Herzliche und wieder einmal sehr interessierte Grüße
Birgit

08.03.15 13:14, Mestermann no
Liebe Birgit,

1) Ja, "en griskokk" ist ein Stallknecht für Schweine, bzw. ein Schweinefutterer. Der Dichter Alf Prøysen, der
selbst als "griskokk" gearbeitet hatte, dazu:
https://www.youtube.com/watch?v=b3DfqyFaeyY
und
http://home.ntebb.no/nssg/viserogsanger.htm
(ein Stück unten auf der Seite)

2) Interessant, das wusste ich nicht.

3) "Hundjage" heisst figurativ dass jemand wie einen Hund gejagt wird. Der Ausdruck wird nur selten benutzt, und
wohl ausschliesslich figurativ.

Mit lieben Grüssen
M.

08.03.15 18:12
@Mestermann:

Über deine prompte und persönliche Antwort habe ich mich sehr gefreut. Zwei kleine Anmerkungen habe ich
noch dazu:

- Wenn du einen “Schweinefutterer“ als Stallknecht für Schweine anstellst, machst du sozusagen den Bock
zum Gärtner, denn “futtern“ ist ein umgangssprachliches Wort für “essen“ (bzw. bei Tieren “fressen“), also das
genaue Gegenteil von “füttern“. :-)

- Im Dokpro findet sich für das Verb “hundjage“ die Erklärung “jage på en brutal måte (egentlig med hund)“. Im
Ergebnis wird es für den Betroffenen aber keinen Unterschied machen, ob er wie ein Hund gejagt wird oder ob
man ihn in der Art und Weise davonjagt, dass man die Hunde auf ihn hetzt.

@Alle:

Das Wort “Beispielsatz“ wird ohne Fugen-s gebildet. Deshalb gehe ich davon aus, dass ich analog dazu in
meinem Beitrag von 10:58 Uhr auch “Beispielwörter“ hätte schreiben müssen. (So viel zum Gebrauch des
Fugen-s im Deutschen...)

Viele Grüße
Birgit