13.11.13 06:09
Stichwörter: hen, her, hin, til, vekk
I en artikkel der man først i noen setninger beskriver en person med mange konkret angitte positive (livs)kvaliteter, kommer så umiddelbart setningen: "Er bekommt vieles hin, das nicht: eine Liebesbezihung.", som jeg stusser på:

Jeg går ut fra at "hin" indikerer noe i motsatt retning (på den andre siden), men lurer på om "bekommen hin" er et fast uttrykk? Jeg stusser også på "das nicht" (men ordet som kommer etter kolon skal vel kanskje som en negasjon anses å stå i motsetning til "sozialer Gesinnung" som er nevnt i siste foregående setning med eksempel. Og hvorfor brukes "vieles" når man etter kolon bare følger opp med ett element, (og heller ikke noen fler i de følgende setningene)?

Takknemlig for kommentarer.

Akel (N)

13.11.13 06:34
bekommt hin er det ikke fast sammensatte verbet hinbekommen = å klare. Etter komma er det utelatt/tenkt ordet aber.

Han klarer mye (vieles), (men) ikke dette: et kjærlighetsforhold

13.11.13 07:13
Aha, takk! (Det var altså et lite aber med hensyn til setningens fullstendighet ... ;-) )

Akel (N)

13.11.13 09:06
Mer om såkalte "trennbare Verben" finner dere bl. a. her:
http://canoo.net/services/OnlineGrammar/InflectionRules/FRegeln-V/Texte/Trennba...

Det tyske ordet Beziehung (forhold) skrives med ie på tysk.

13.11.13 12:46
Nei, Akel, setningen er fullstendig.

Det er mye han får til, men ikke dette: et kjærlighetsforhold.

13.11.13 12:47
Legg også merke til hvordan "få til" er kliss lik "hin-bekommen".

13.11.13 13:59
Was heißt denn "være kliss lik" auf Deutsch?

13.11.13 14:54
Tja, 12:47 "kliss lik" for så vidt som "hin-" vel vanligvis forklares med "vekk-", snarere enn "til", men med utgangspunkt "klare" så kan jo kanskje "få unna" også være en mulig forståelse?

"Hinbekommen" mangler i Wörterbuch. Det er kanskje en ide å legge det til.

(@12:46: Du leste hva jeg skrev, men det var et lite "men" der, (i motsetningen til aber'en...) - det som stod etter punktumene. :-) )

Akel (N)

13.11.13 17:21
Nei, "hin" blir vanligvis "til" el. Jf. wohin, zur Grenze hin, hinüber, etc. "Få unna" passer ikke heeelt. Et par eksempler på hvordan "hinbekommen" brukes:
"Die Reparatur bekomme ich alleine nicht hin. Kannst du mir helfen?"
"Wenn du es nicht hinbekommst, pünktlich zu sein, brauchst du erst gar nicht zu kommen!"

Ang. fullstendighet: Nja, det er en ganske vanlig formulering på tysk. "aber" er valgfritt her, og trengs ikke egentlig, i motsetning til "men" i den norske oversettelsen.

13.11.13 19:17
Ich fände den Satz, um den es hier ging, allerdings auch als Muttersprachler mit "aber" wesentlich klarer. Es geht auch so, aber na ja.

13.11.13 21:39, Geissler de
Mir geht es ähnlich, der Satz ist nicht falsch, aber die Formulierung ohne ein aber wirkt etwas gesucht.

14.11.13 05:17
Når det gjelder "hin-"/"hin", så er det i Wörterbuch oversatt med "hen" og "vekk". Dokpro forklarer det norske "hen" primært med "bort".

17:21 anfører at "hin" vanligvis blir "til". Eksemplene hans virker ikke vellykket på meg i denne sammenheng: Hvis "wohin" skal oversettes til norsk med noe annet enn "hvor", så må da det primært bli "hvorhen" - og det er ikke det samme som det alderdommelige "hvortil", ("A spurte om X, hvortil B svarte at...). I "zur grense hin", så må det da først og fremst være "zur" som utgjør "til"-elementet, fremfor "hin". "Hinüber", javel? - det forklarer vi vel med "over", og jeg ser ikke helt hvor "til" kommer inn i bildet.

I min tyske ordbok er "hin-" som forstavelse forklart med "Wenn man etwas von etwas wegbewegt oder eine Person sich von einer Person wegbewegt." Primært vil jeg jo forstå dette som å knytte an til "vekk" - men jeg ser jo også at selv om teksten fra en side sett synes å rette seg mot det(/der) som fjernes fra et sted, så vil det jo på den annen side logisk samtidig flytte seg til et annet sted.

Dette leder meg til to spørsmål:

a) Har "hin-" som forstavelse normalt flere betydninger enn den jeg siterte fra min (noe begrensete) ordbok?

b) Er det vanlig forekommende på tysk at prefixet som inngår i "trennbare Verben" oppfattes å ha ulik betydning som selvstendig ord i den delte versjonen? (Hva vi til enhver tid måtte anse for å være de mest egnede norske ordene for oversettelser av (elementene i) de to ulike formene av disse verbene, kan jo naturligvis tenkes å lettere variere mer.)

(Jeg ser at disse spørsmålene kanskje ikke kan besvares helt lett, i og med at den siden om Trennbare Verben som 09:06 linket til, igjen linker videre til sider med tilsammen 18202 slike verb .....)

Akel (N)

14.11.13 08:50
(- nei, der blingset jeg. Det er bare 9176 trennbare Verben....).

Akel (N)

14.11.13 12:32
Akel, jeg (17:21) har hatt tysk som morsmål i over 20 år, og jeg kunne ikke vært sikrere på at "hin" betegner en bevegelse "til" noe. At man samtidig beveger seg vekk fra noe annet, er jo helt klart - men...
wohin willst du? : hvor skal du? - til barna mine, hjem, på kino, etc...
hinüber: over på (til) den andre siden (av elva el.) etc.

Her må du nok akseptere forklaringen min, og vil påstå at "hin" først og fremst ikke har noe med "weg" å gjøre.

14.11.13 14:15
Hinweg mit allen Zweifeln!

14.11.13 14:59
12:32, Jeg bestrider ikke din kompetanse, og påstår ingenting selv. Men "hin" er et av disse små-ordene som ofte fra et norsk perspektiv "popper opp" uten at vi alltid helt skjønner hvorfor de er der. Og jeg blir litt forvirret når jeg sammenholder det du sier, med det jeg kan forstå av hva ordboken forklarer forstavelsen "hin-" med, og forklaringen av ordet "hin" med "vekk" og "hen" som de eneste i Wörterbuch.

Jeg ser jo at det er en del verb med "hin-" som forstavelse hvor norsk oversettelse benytter "til", (eks. hinkriegen), men også de som bruker "vekk" (eks. hinlegen) og andre betegnelser, så det er vel her et behov for litt mer nyansering. Så det ville være fint om dere som kan det, kunne bearbeide oppføringen på "hin" i Wörterbuch - og gjerne legge til hinbekommen samtidig.

Akel (N).

14.11.13 15:10
Njaaa. I hodet mitt passer nok "hinlegen" også bra med interpretasjonen om at "hin" betegner en bevegelse til noe. Spesielt siden man sier "wegwerfen", men "hinlegen" - så "hin" betyr også her at noe beveger seg for så å ligge et sted, med fokus på hvor det havner, ikke hvor det kommer fra.

Men utover det er jeg helt enig i at hin bør korrigeres i ordboka, og at "hinbekommen" bør legges inn. Jeg er ikke helt sikker på hva den som la inn "hin" i sin nåværende form, tenkte på den gangen.

@Heiko: Kanskje det er noe du kan fikse?

14.11.13 15:12
Zitat:
I min tyske ordbok er "hin-" som forstavelse forklart med "Wenn man etwas von etwas wegbewegt oder eine Person sich von einer Person wegbewegt.
Zitat Ende.

Hallo Akel,

vielleicht hilft Dir der Eintrag im Duden weiter:

http://www.duden.de/rechtschreibung/hinweg

Was in Deinem Wörterbuch steht, trifft meines Erachtens nur auf "hinweg" zu.
Bei allen anderen Kombinationen mit "hin..." hat das mit "weg" nichts zu tun, wie im Thread schon gesagt.

Der Vollständigkeit halber, es gibt weiterhin:

"hin und weg sein" ist ein fester Ausdruck und bedeutet so ungefähr:
Völlig fasziniert von etwas/jemandem sein", z. B.: Ich sah diese Frau und war "hin und weg".

Dann gibt es noch den Hinweg, der ist das Gegenteil vom Rückweg :-).

14.11.13 17:57
Ich fürchte ebenfalls, Akel, daß die Erklärung in Deinem Wörterbuch ein bißchen unglücklich bzw. mißverständlich ausgefallen ist. Vielleicht machen die folgenden Ausführungen die Sache ja etwas klarer:

Das Adverb "hin" bezeichnet grundsätzlich die Richtung vom Sprecher weg auf einen Zielpunkt zu, also "von hier (nach dort)". Man könnte auch sagen, daß "hin" den Standpunkt des Sprechenden als Ausgangspunkt einer zielgerichteten Handlung charakterisiert; bei Übertragung auf zeitliche Verhältnisse weist es von der Gegenwart aus in die Zukunft oder in die Vergangenheit.

Zu dieser grundsätzlichen und ursprünglichen Bedeutung "von hier" finden sich im dwds folgende Ausführungen:

Die Bedeutung "von hier" lebt im Deutschen vor allem in adverbiellen Zusammensetzungen weiter, die die Richtungsangabe präzisieren, vgl. hinab, hinauf, hinaus, hindurch, hinein, hinzu u. a. Meist aber betont hin jetzt (bei Vernachlässigung des Sprecherstandpunkts) die Richtung auf ein in einer weiteren Ortsangabe genanntes Ziel zu (zum Meer, nach Süden hin, außerdem Zusammensetzungen wie dahin, dorthin, wohin, diese auch durch zwischengeschobene Satzglieder getrennt, vgl. wo willst du hin?); gelegentlich hebt es die Tatsache des Entfernens, Beseitigens hervor (synonym mit fort, weg, daher übertragene Verwendung wie "verloren, vernichtet, erschöpft, tot") oder kennzeichnet den stetigen Fortgang einer Bewegung (über die Berge, am Flusse hin, hierzu wohl Adverbien wie gemeinhin, leichthin, schlechthin). Schon früh steht hin in enger Verbindung mit Zeitwörtern, namentlich Bewegungsverben; mit diesen wächst es im Neuhochdeutschen zu trennbaren Verbalkomposita zusammen. Unter semantischem Einfluß bestimmter häufig hinzutretender Verben wie fallen, sinken, stürzen nimmt das Adverb auch den Sinn "auf den Boden zu, nieder" an.

Meiner Meinung nach ist es für das Verständnis von "hin" wichtig, auch einen kurzen Blick auf sein Gegenstück, das Adverb "her", zu werfen. Dieses bezeichnet nämlich die Gegenrichtung "von dort (nach hier)", also die Richtung auf den Standpunkt des Sprechers zu; bei Übertragung auf zeitliche Verhältnisse umfaßt "her" einen aus der Vergangenheit bis in die Gegenwart des Sprechers reichenden Zeitraum.

Entsprechend der Gegensatzpaarung "von hier (nach dort)" und "von dort (nach hier)" gibt es viele trennbare Verben mit beiden Präfixen,
z. B.

hinkommen - herkommen
hinlaufen - herlaufen
hinschleichen - herschleichen
hinbringen - herbringen
hinschaffen - herschaffen
hinfinden - herfinden
hinsehen - hersehen
hinschauen - herschauen
hinhören - herhören
...

(Und obwohl das "hin" bei "hinlegen" wohl einen Bedeutungswandel zu "nieder" erfahren hat, paßt meines Erachtens das Verbpärchen "hinlegen - herlegen" ebenfalls in die obige Liste.)

Letztlich gelten die vorgenannten "Richtungsangaben" - zumindest im übertragenen Sinn - auch für das Verbpaar "hinbekommen - herbekommen".

Denn wenn ich etwas hinbekomme, dann handelt es sich bei diesem "Etwas" um ein Ereignis, das von mir ausgeht und in die Zukunft reicht. Ich schaffe etwas bzw. bekomme etwas zustande (jeg får gjøre noe), werde mit einer Aufgabe fertig oder bringe eine Sache in Ordnung:

Die Reparatur bekomme ich alleine nicht hin. Kannst du mir helfen?
Meine Steuererklärung bekomme ich heute noch hin.
Das bekommen wir schon wieder hin.

Vielleicht könnte man auch sagen, daß man eine Leistung an einem - figurativen - Zielpunkt abliefert bzw. zu diesem Zielpunkt schafft. Ganz ähnlich hat übrigens das Verb "hinbringen" neben seinem wörtlichen auch einen figurativen Sinn. So kann "hinbringen" sowohl "von hier nach dort bringen" als auch "zustande bringen" bedeuten.

Wenn man etwas herbekommt, dann beschafft man etwas, holt das fragliche "Etwas" zu sich, bringt jemanden an den Ort des Sprechenden:

Wo soll ich das denn herbekommen?
Ich will mal sehen, ob ich ihn herbekommen kann.

Ich hoffe, Akel, daß ich Dir mit diesem Beitrag ein wenig weiterhelfen konnte; viele Beispiele zu den unterschiedlichen Bedeutungsnuancen und weitere Einzelheiten zum Gebrauch von "hin" findest Du unter http://www.dwds.de/?qu=hin&submit_button=Suche&view=1.

Herzliche Grüße
Birgit

PS: Zu 15:12 sei noch angemerkt, daß es neben dem "Hinweg" (von hier nach dort) und dem entsprechenden "Rückweg" natürlich auch den "Herweg" (von dort nach hier, auf den Sprechenden zu) gibt. :-)

14.11.13 18:53
Da sich aus meinen obigen Ausführungen ergibt, daß "hin" selbstverständlich auch die Bedeutung "weg, verloren" hat (alles ist hin; mein ganzes Geld ist hin), finde ich, daß man die Wörterbucheinträge zu "hin" ruhig so lassen sollte, wie sie sind.

Gruß
Birgit

14.11.13 21:24
Takk for alle gode, nyttige og lærerike innspill.

(Når det gjelder henvisning til Duden, så er den ordboken som jeg har tilgjengelig her jeg er nå, og som jeg har referert til vedrørende forklaring av forstavelsen "hin-", faktisk fra Duden. Og den har ikke virket noe mindre forvirrende når den som forklaring på ordet "hin" blant annet viser til synonymet "nach" og så følger opp med følgende teksteksempler: "nach links / rechts hin * nach Norden / Süden hin". Jeg har "naturligvis" lest uttrykkene på hver side av de to skråtegnene som synonymer - især fordi dere også "selvfølgelig" ser forbindelsen med forklaringen av hin som "bort"/"vekk"....)

Noe av problemet for en normann med ordet "hin", er nok at dens norske fetter "hen" som oftest er overflødig. Setningene "Hvor skal du hen?" og "Hvor var du hen i går?" fungerer akkurat like bra uten "hen". (Derimot er det jo ikke akkurat det samme om den som ligger i kjærestens favn, "gir seg hen" eller bare "gir seg".) Og for oss som kjenner til bergensk dialekt med sine hanseatiske røtter, så brukes jo halvbroren "hin" for å uttrykke "noe annet"/"den andre", slik vi også finner det igjen i bokmål i bl.a. "hinsides" som betyr på den motsatte siden, (jf links/rechts ovenfor...).

Akel (N)

15.11.13 11:44
Los! Alle her zu mir! Alle anderen: hin zu ihm!