Heinzelnisse

Hva vil du uttrykke med B?

Ich korrigiere den ganzen Text..;-)
Jeg har et annet spørsmål om bruken av 'også' i en dialog. Oder:
Jeg har nok et spørsmål om bruken av 'også' i en dialog.
A. Det var koselig sist vi møttes.
B. Det skal bli koselig nå også. Oder:
Det skal bli koselig denne gangen også.
Der nächste Satz ist korrekt. Dann:
Om det ikke er det, i hvilken kontekst ville det være i orden å si B?

Jeg håper dette hjelper deg litt!
Vh
Anne

Det er ikke så helt greit å vite hva som er den større konteksten og hva du vil utrykke, men noen kommentarer/spørsmål unsett:

Korrekt formulering av A vil være:

"Det var koselig da vi møttes sist" ev. ".. da vi sist møttes."
(Er det virkelig "koselig" du mener, og ikke "hyggelig"?)

Slik B nå er formulert, skal det i hvert fall være et komma i slutten:
"... koselig, nå også!"
Formuleringen høres imidlertid ut som en ordre, (noe ditt utropstegn til slutt ytterligere understreker), men "koselig" og tvang passer dårlig sammen, så generelt har jeg vansker med å tenke noen kontekst hvor B kan passe i det hele tatt.

Kanskje du i stedet prøver å si noe slikt som:
"Jeg håper (virkelig) det vil bli koselig, nå (el. "denne gangen") også."

(Forøvrig vil korrekte formuleringer av det du skriver være:

"Jeg har enda et annet spørsmål om bruken ..."
"Og om det ikke er det, i ..."

Akel (N)

Anne kom før meg, og hennes formulering "Det var koselig sist vi møttes" er enda bedre.

Akel (N)

Mye tusen takk for de utførlige svarer! Syns som norsket mitt er enda heller små :)

Akel sa at det er vanskelig å finne en kontekst hvor denne sætningen kunne passe. Men det som jeg vil vite er om konstruksjonen er mulig generelt. Jeg mener sætninger, hvor det fins noen som "nå" i begynnelsen, og "nå også" på slutten. Slik:

(1) Nå ... , nå også {./!}

Jeg spør fordi jeg vet ikke med hvilke ord det er i orden. Det er jo ikke i orden med navner:

(2) A: Magnus liker is. Men hva om Per? -
B: Han liker is, han Per også!
men C: Han liker is, han også!

Eller fins det en sætning som er oppbygd som i (3)?

(3) Hunhan ... , hunhan NAVN også!

Takk igjen,
Andreas

Du er da godt i gang og kan gjøre deg rimelig bra forstått på norsk, men grammatikken din må du nok polere mer. (Se nederst.)

Når det gjelder konstruksjonen "nå ..., nå også", så er min oppfatning at tillegget ", nå også" primært brukes for å markere en forsterkning av et budskap, ved å vise til at det som skjer nå, er en gjentakelse av noe som har vært/skjedd før (= "og dette er ikke første gangen det skjer") - og det var vel det du mente å indikere med ditt "kose-eksempel".

Samtidig kan bruk av ", nå også!" lett gi et visst "insisterende" preg, noe som imidlertid kan avhenge noe av tonefall/trykk/kroppsspråk, og dermed kan det bl.a. variere om det oppfattes som en positiv eller en negativ forsterkning utover det selve setningskonstruksjonen i seg selv kan angi.

Ja du kn skrive en setning som (3), forutsatt selvfølgelig at det kan settes i sammenheng med noe som underforstått eller eksplisitt gjelder tilsvarende for en annen person. (Eks "Han er litt av en skøyer, (han) Per også - akkurat som faren sin." (Se også kommentar nederst.)

Nedenfor finner du en retting av meldingen din:

Mange/Tusen takk for de utførlige svarene! Det kan synes [el. "Det virker"] som at(/om) norsken min enda/fortsatt/fremdeles er heller dårlig.

Akel sa at det er vanskelig å finne en kontekst hvor denne setningen kunne passe. Men det som jeg vil vite, er om konstruksjonen er mulig generelt. Jeg mener setninger hvor det fins "nå" i begynnelsen, og "nå også" på slutten. Slik:

(1) Nå ... , nå også {./!}

Jeg spør fordi jeg vet ikke med hvilke ord det er i orden. Det er jo ikke i orden med navn:

(2) A: Magnus liker is. Men hva med Per? -
B: Han liker is, han(/Per også!
men C: Han liker is, han også!

Eller fins det en setning som er oppbygd som i (3)?

(3) Hunhan ... , hunhan NAVN også! [Når du vil skrive "/", må du skrive / to ganger. En enkel / blir ellers en markør for kursiv på/av.]

For min del oppfatter jeg "han [Navn]" som et mer dialektpreget uttrykk som ikke er så utbredt i mer normert bokmål. For meg holder det å si bare "[Navn] også" eller "han også".

Akel (N)

Jeg skjønner, takk! Så, når du sier noen som (1), er det da en liten paus før "Per også"? Det trenges jo ingen paus før "jeg også" når du sier (2), ikke sant?

(1) Han er litt av en skøyer, Per også.

(2) Jeg liker is, jeg også.

Det finnes ikke mange språk hvor du kan gjøre det. Du kan t.d. ikke gjøre det på Tysk:

(3) a. Der mag Eis, der Peter. (i orden)
b. Der mag Eis, der Peter auch. (ikke i orden)

(4) a. Ich mag Eis, ich. (ikke i orden)
b. Ich mag Eis, ich auch. (ikke i orden)

Men hva tror du, om du sier (5), er det heller som (6) eller (7) (selv om begge to er ikke i orden på tysk):

(5) Per er gammel, han.

(6) Der Peter ist alt, er.

(7) Der Peter ist alt, der.

Vennlige hilser,
Andreas