22.01.12 22:41
Konjunktiv noch einmal

Gibt es einen innhaltlichen Meinungsunterschied zwischen Sätzen mit Konjunktiv I und Konjuntiv II? Anders: Wird die Aussage neutral weitergegen durch Konjunktiv I und zweifelt der Sprecher am Wahrheitsgehalt durch Konjunktiv II ?

”Die deutsche Sprache verlöre ohne ihn [den Konjunktiv, meine Anmerkung (N)] manche
Nuance, sie klänge weniger gebildet, …..“ (Geissler 19.01.12 20:41)

Die deutsche Sprache verliere ohne den Konjunktiv manche Nuance, sie klinge weniger gebildet,….
(N)

22.01.12 22:59
weitergeben > weitergegeben
(N)

23.01.12 00:08
Sehr Erhellendes zum deutschen Konjunktiv kann man ausführlich bei Belles Lettres erfahren:

http://www.belleslettres.eu/index.php#konjunktiv

23.01.12 01:24
Gäbe es irgendwo im Web eine Erklärung des Konjunktivs, die als Text statt Video zugänglich wäre ?

Also, so für uns unglücklichen, die mit Schmal- statt Breitband ans Netz verknüpft sind ?

(Übrigens: Im Voraus, Danke!)

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

23.01.12 03:35, Mestermann no
I denne forbindelse har jeg et spørsmål til de tysktalende her inne, og særlig til spesialistene.

Jeg har sett på videoen(e) som er lagt ut på www.belleslettres.eu. De er gode, og beskriver bruken av konjunktiv slik
jeg selv lærte den. De påpeker også gal bruk av konjunktiv i samtidig tysk, som jeg som utlending (som har lært
språket som voksen) har stusset over. Men når ens eget morsmål er mer eller mindre uten rent konkjunktiv, mangler
man antagelig den helt instinktive følelsen for det, har jeg tenkt.

Det er allikevel én ting ved disse redegjørelsene som får meg til å stusse. Den vennlige og åpenbart svært
kunnskapsrike personen som har lagt dem ut, påpeker selv at omtrent 90% av den konjunktivbruk han idag ser på
tysk trykk og hører i tysk kringkasting, er feilaktig. Ut fra hva jeg selv en gang lærte, virker dette forsåvidt som en
helt "riktig" formodning. Men som nordmann med filologisk interesse står dette i motstrid til hva jeg også har lært,
nemlig at det er usus som til syvende og sist definerer språket og hva som er riktig eller galt. Norsk språkvitenskap
er som kjent mer deskriptivt enn normativt vinklet enn i andre land, og det har språkpolitiske grunner: Det gjaldt å
finne det genuint, rotekte norske, som alternativ til det danske skriftspråket, og da måtte man lytte til og registrere
usus, her altså bruken i tale. Norsk språknormering – også skriftlig – kom altså tidlig til å bli rettet etter det
deskriptive aksiom, med positive og/eller negative følger, alt etter som man ser det.

I norsk språkmiljø ville vi vel derfor sagt at når en bestemt usus har nådd 90% av språkbrukerne, også skriftlig, så er
den forlengst ikke en feil lenger, men et uttrykk for en språkforandring som har funnet sted. Den kan derfor ikke
lenger sies å være normativt gal. Den kunnskapsrike personen som har lagt ut videoene på belleslettres, hevder to
ting som får meg til å stusse, nemlig for det første at han ser disse feilene (feilaktig og overdreven bruk av "er habe",
"sie sei" osv.), opptre også hos fremtredende skjønnlitterære forfattere, forlagsredaktører og i ledende
avisredaksjoner. Det andre han hevder (flere ganger), er at denne feilaktige anvendelsen skyldes et ønske om å
forlene setningene med en slags fornemhet eller tvetydighet.

Det kan jo godt være at slik feil i utgangspunktet er oppstått ut fra en uklar fornemmelse av at setningene på den
måten ble mer eksklusive og skriftlige, altså ut fra et slags språklig snobberi. Men må man ikke i ettertid fastslå at
uansett hva som var beveggrunnen for at feilen oppstod, har den i mellomtiden etablert seg som norm? Hvis ledende
tyske nyhetsorganer og kringkasting, samt ledende diktere og forlagsredaksjoner – altså 90% av de mest
toneangivende språkbrukerne – slipper denne feilen igjennom, er det da fremdeles en feil og et snobberi? Jeg vet hva
svaret ville vært i norsk språkvitenskapelig miljø og i norske forlags- og avisredaksjoner.

På tysk vil jeg nok selv forsøke å holde meg til hva jeg en gang lærte som norm, men jeg kunne allikevel godt tenke
meg å lese synspunkter på og opplysninger om disse refleksjonene. Når blir i tysk språkvitenskapelig tenkning en
usus som har vært normativt gal, normativ? Hva skal til? Hva tenker dere?

23.01.12 10:55
Allgemein zum Gebrauch des deutschen Konjunktivs: Zwar gibt es dazu Regeln, aber in der Umgangssprache werden diese Regeln meist nicht mal von studierten Germanisten eingehalten, weil der ganz korrekte Gebrauch sehr ungewohnt, manchmal sogar lächerlich klingt. Stattdessen werden oft Konjunktiv und Konditional bunt durcheinandergewürfelt.

23.01.12 15:05
@ akr: Bei Belles Lettres gibt es unter den jeweiligen Video-Tutorials das Ganze auch noch mal in Textform (genannt 'Artikel'). Andere Webseiten gibt es bestimmt auch, aber da müsste dann jemand anderes weiterhelfen.

24.01.12 11:05
Mein Eindruck: Der Mann ist extrem und etwas wirklichkeitsfern mit seiner Kritik.