Hei, kan dere hjelpe meg litt med noen vers i et dikt?
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Er det "bare" nynorsk eller er det gammeldags også?
Jeg skjønner jo sammenhengen og tror at jeg forstå til og med de markerte versene, men kanskje er det noen som kan oversette dem for meg?
Tusen takk!
Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.
Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.
I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.
Er det "bare" nynorsk eller er det gammeldags også?
Jeg skjønner jo sammenhengen og tror at jeg forstå til og med de markerte versene, men kanskje er det noen som kan oversette dem for meg?
Tusen takk!
23.10.11 13:10
...bzw. eine Übertragung der Stellen ins Bokmål wäre schon ganz fantastisch und ausreichend!! Danke :)
23.10.11 15:34, Mestermann 
Det er det fine diktet "Den dag kjem aldri", av Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870), en av de første og store
nynorskdikterne, som også skrev "Våren", tonsatt av Grieg.
Vinje skrev et mer arkaisk nynorsk (= landsmål) enn det som vanligvis brukes idag, med mer komplisert
verbbøyning og med kasusbøyninger; sml "på ferdi mi", som er dativ for det som på moderne nynorsk ville hete: På
ferda mi.
På denne tiden var det dessuten vanlig med invertert ordstilling i dikt både på riksmål og landsmål.
Hele den første strofen mangler her, og likedan to linjer i nest siste strofe.
Jeg regner med at det er de markerte linjene du ikke forstår. Her gjengir jeg dem direkte oversatt til bokmål, og med
normal ordstilling:
Du leikar kringom meg der eg vankar = Du leker omkring meg der jeg vanker
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi = Du følger meg støtt (alltid) på min ferd
Når nokon kjem og i klinka rykkjer = Når noen kommer og rykker i (dør)klinken
...og vil meg té = ...og vil te meg, vil bevege meg, gjøre noe
men snart eg sig atter ende ned = men snart siger jeg (glir jeg) tilbake
Når sumt der burte eg ser seg snu = Når jeg ser noe ("somt") der borte som snur seg (beveger seg)
Eg kvekk og trur det må vera du = da skvetter jeg og tror det må være du
Si fra om du mangler de linjene du ikke har sitert, og om det er mere du ikke forstår enn det jeg har forsøkt å hjelpe
deg med her.
nynorskdikterne, som også skrev "Våren", tonsatt av Grieg.
Vinje skrev et mer arkaisk nynorsk (= landsmål) enn det som vanligvis brukes idag, med mer komplisert
verbbøyning og med kasusbøyninger; sml "på ferdi mi", som er dativ for det som på moderne nynorsk ville hete: På
ferda mi.
På denne tiden var det dessuten vanlig med invertert ordstilling i dikt både på riksmål og landsmål.
Hele den første strofen mangler her, og likedan to linjer i nest siste strofe.
Jeg regner med at det er de markerte linjene du ikke forstår. Her gjengir jeg dem direkte oversatt til bokmål, og med
normal ordstilling:
Du leikar kringom meg der eg vankar = Du leker omkring meg der jeg vanker
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi = Du følger meg støtt (alltid) på min ferd
Når nokon kjem og i klinka rykkjer = Når noen kommer og rykker i (dør)klinken
...og vil meg té = ...og vil te meg, vil bevege meg, gjøre noe
men snart eg sig atter ende ned = men snart siger jeg (glir jeg) tilbake
Når sumt der burte eg ser seg snu = Når jeg ser noe ("somt") der borte som snur seg (beveger seg)
Eg kvekk og trur det må vera du = da skvetter jeg og tror det må være du
Si fra om du mangler de linjene du ikke har sitert, og om det er mere du ikke forstår enn det jeg har forsøkt å hjelpe
deg med her.
23.10.11 17:51
Nei, tusen takk, Mestermann! Ja, ikke sant, fint dikt.
Jeg har bare tatt vekk strofene og linjene, som jeg skjønte uten tvil. Men så har jeg vel egentlig forstått alt noenlunde riktig. Ordstillingen er jeg jo nesten vant til fra tysk og tyske dikt, men i kombinasjon med ukjente og nynorske ord blir det litt vanskelig å finne ut, hvilken "ordkategorie" (Wortart) de overhodet tilhører. (særlig støtt, té, atter ende ned og sumt var jeg usikker med). Og takk for opplysningen ellers. Takk skal du ha! :)
Jeg har bare tatt vekk strofene og linjene, som jeg skjønte uten tvil. Men så har jeg vel egentlig forstått alt noenlunde riktig. Ordstillingen er jeg jo nesten vant til fra tysk og tyske dikt, men i kombinasjon med ukjente og nynorske ord blir det litt vanskelig å finne ut, hvilken "ordkategorie" (Wortart) de overhodet tilhører. (særlig støtt, té, atter ende ned og sumt var jeg usikker med). Og takk for opplysningen ellers. Takk skal du ha! :)