21.04.10 20:53
Hallo miteinander. Ich habe mich mal an einem Gedicht versucht, um meine eher traurige Geschichte zu verfassen :P Wäre nett, wenn sich das mal jemand anschauen könnte.

Vielen Dank!

Det var en gang en gutt og ei jente som møtes på en lite øy,
hun var pen som en engel, bare å se henne var gøy.
Han ville gjøre noe spesielt, noe hun skal aldri glemme,
og så sa han «norsk», det eneste ordet han kjennte.
Litt dumt, tenkte han etterpå, men han prøvde noe annet,
han snakket fransk med sin egen aksent og hun smilte.

Da de var hjem igjen, kunne han ikke glemme henne,
derfor fortalte han om det å få fri sitt hode.
Men da han skjønte at det var ikke klok, var det for sent,
og hun leste alt og sa nei til hva han skrev.

De ble venner likevel og snakket hver dag og hver natt,
de hadde godt humør og har ofte ledd.
Hun fortalte ham om en gutt som hadde smertet henne,
og han lovte aldri å gjøre det samme.
Han trodde hun fortjener noen som elsker henne hver dag,
noen som vil gjerne gjøre henne glad.

Så skjedde det at de møtes mange måneder senere igjen,
og de kjælte med hverandre fra tidlig til sent.
Han følte hennes myke hud, hørte hennes varme hjerte slå,
og han visste at den var kjærlighet nå.

Men dagen etterpå sa hun tinger han kunne ikke forstå,
«ikke elske meg, jeg vil dra, la meg gå».
En setning og han fikk som svarte sverder i sitt hjerte,
han ønsket alt hadde vært et mareritt, men han følte smerten.

21.04.10 22:55
na ja, hat sich erledigt. habe von aussen noch hilfe bekommen :)