07.02.10 15:42, Otto Ottesen
Stichwörter: hin, hine, hinsides, hinsidig, hinsidige, hint, jene, jener, jenes, jenseitig
Hei,

Jeg støter ved lesing av en tysk bok på ordene "jener" og "jenseitig", men finner ikke ut av betydningen. Kan noen hjelpe meg? (Jeg vet at "jenseits" betyr "hinsides".)

Otto

07.02.10 15:52
Hei,

jener betyr den, og jenseitig paa den andre siden av noe.

Hilsen

07.02.10 16:42
Ja, "jener" og "jenseitig" har ikke mye med hverandre å gjøre.

"jener, jene, jenes": den (f.eks. "den mannen som vi snakket om")

"jenseitig" blir ofte brukt om ting som hører "dødens rike" til.

07.02.10 16:59, Otto Ottesen
Tusen takk for hjelpen. Otto

07.02.10 17:10
Det tyske uttrykket "dieser und jener" finner du igjen i det litt gammeldagse og nå sjeldent brukte norske
uttrykket "denne og hin". "Jener" er egentlig "hin", altså "den bortenfor", "hin annen", men er å oversette til
moderne norsk som "den".

08.02.10 01:09, Mestermann no
Så "jener" og "jenseitig" har egentlig ganske mye med hverandre å gjøre; det ene betyr "hin", og det andre "hinsides".

08.02.10 11:25
Men det tyske "jener" og "jenseits" har ikke noe med hverandre å gjøre...

08.02.10 13:29, Mestermann no
Joda. "Jener", som "jenseits" kommer fra, har samme rot som det norrøne "hinn", som "hin" og "hinsides" kommer fra
i de moderne nordiske språkene. Går man tilbake et stykke tid, bruktes også ordet "hin" fremdeles i mange
sammenhenger omtrent som på tysk, altså som demonstrativt pronomen: "I hine hårde dage," ("in jenen, harten
Tagen"), "på hin maidag i 1814" ("auf jenem Maitag 1814") osv.

Ordet "hin" finner man nå bare i bestemte fraser, eller i ord som "hinmannen" for djevelen, altså "mannen på den
andre siden", og i ordet "hinsides" ("jenseits") som fremdeles er i bruk: "Hinsides godt og ondt", "i det hinsidige",
"hinsides det man kunne forvente seg."

Tyske og norske ord er ofte de samme, de har bare forkledd seg litt på veien, og gjør litt forskjellige ting enn før. Å
vite akkurat dette med sammenhengen mellom "jener" og "hin" hjalp iallfall meg til å gjennomskue et tysk uttrykk
som "dieser und jener" - det er det samme som "denne og hin" – eller "dieses und jenes" for "dette og hint".

08.02.10 14:58
Ach Mestermann, sprachgeschichtlich vielleicht. Aber wenn man heute von "jenen" spricht oder von "jenseits", so sind das zwei ganz verschiedene Dinge.

08.02.10 15:22, Mestermann no
Ja, genau wie auf Norwegisch "hin" og "hinsides" zwei verschiedene Dinge sind. Aber der Fragesteller Otto wollte
wissen, was "jener" und "jenseitig" bedeutet.

08.02.10 18:12
eben :-)

08.02.10 19:58
Det er mye lettere for en nordmann å forstå hva jener og jenseitig betyr, hvis man tar turen innom forklaringen
over. Tysk bruker nemlig disse to ordene på en måte som avviker fra "denne" og den vanlige bruken av
"hinsides" på norsk idag. Vi sier for eksempel ikke lenger "hinsides grensen". Men bruken av "jener" og
"jenseits" korresponderer temmelig nøyaktig med hvordan "hin" og "hinsides" ble brukt i eldre norsk. Slik er det
med mange tysk-norske søsterord- og uttrykk. Ofte må man tenke på gammel bruk av disse ordene på norsk,
for å forstå deres bruk i moderne tysk.

09.02.10 14:14
Ordet "hin" finner man nå bare i bestemte fraser ...

Denn es versteckt sich gut. Der nachgestellte bestimmte Artikel (Endung) ist aus dem nachgestellten hinweisenden Pronomen "hinn" und seinen grammatischen Formen entstanden.

Versteckt ist es auch im deutschen heute und heuer (an diesem Tag, in diesem Jahr).

09.02.10 21:22, Mestermann no
Jo, helt riktig, men de fleste nordmenn vil ha hørt uttrykk som "i hine hårde dager", "på hin vredens dag", "hinmannen,
"denne og hin", "hin annen", "hinsides", "Sigurd hin sterke",

Å vite når man skal bruke "jener" i stedet for "dieser" på tysk er ikke så lett å gjennomskue for en nordmann som er i
ferd med å lære tysk, siden denne forskjellen ikke lenger finnes på moderne daglignorsk. Derfor den litt omstendelige
forklaringen - den hjalp meg, og den har hjulpet mange andre; kanskje ville den også hjelpe Otto. Den ble satt her av
en helt praktisk grunn, ikke for å briljere med etymologiske kunnskaper.

10.02.10 00:50, Geissler de
Denn es versteckt sich gut. Der nachgestellte bestimmte Artikel (Endung) ist aus dem nachgestellten hinweisenden Pronomen "hinn" und seinen grammatischen Formen entstanden.

Das habe ich aus dem Altnordischunterricht etwas anders in Erinnerung. Die bestimmte Form stammt von "inn". "Hinn", das allerdings wie "inn" flektiert wird, findet sich nur vor Adjektiven.

10.02.10 16:48
Falsch erinnert oder falsch gelehrt, siehe hier:
http://www.gmsys.net/teachers/norsk/spraak/sprkhist/samlet.php?PHPSESSID=e25e8c...

Den etterhengte bestemte artikkel

Dette påpekende pronomenet ble i eldre tid plassert etter substantivet, og det vokste etter hvert sammen med det:
'karl hinn' -> 'karl inn' ->'karlinn' (mannen/karen)
Dermed var det tidligere pronomenet blitt en bestemt artikkel.

Ist ja auch natürlich, ein h bei solchen Zusammenziehungen ausfallen zu lassen.

11.02.10 00:25, Geissler de
Habe extra noch mal nachgeschlagen. RankeHofmann, Altnordisches Elementarbuch/, S. 52 f.,
stellt es so dar wie von mir wiedergegeben.

Nun will ich nicht von der Hand weisen, daß sich inn aus hinn entwickelt hat, aber den
Lautwechsel müßte mir dann jemand erklären, denn regelmäßig fällt so ein anlautendes h im
Germanischen meines Wissens nicht weg. Und das inn ohne h taucht ja auch als
vorangestellter Artikel auf ("Ari Þorgilsson inn fróði"), so daß der Wegfall des h hier
nicht mit Zusammenziehung erklärt werden kann.