November 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.11.18 09:41
Hallo! Lese ein norwegisches Buch „Det er ikke mer synd på deg enn andre» Das kann ich nicht gut genug
übersetzten. Danke im voraus. Petrabringes

30.11.18 09:52
Um dich ist es nicht mehr schade als um andere. Alternativ: Um dich tut es nicht mehr
leid als um andere.

30.11.18 08:40
Hallo

gibt es eine Liste mit allen norwegischen intetkjønn Substantiven?

30.11.18 11:28
Nein. Es sind ja Zehntausende.

30.11.18 13:55
Wenn du in Dokpro n1 oder n2 oder n3 eingibst, bekommst du eine Liste.
https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=n1&ant_bokmaal=100&ant_nynorsk...

30.11.18 14:58, Mestermann no
Men heller ikke den listen er komplett. Bare på første side mangler f.eks. akterfall, allmennaksjeselskap,
allmennbegrep, allmennbefinnende, anbefalingskort, anbefalingsbrev, anbudsdokument og mange fler.

På norsk som på tysk kan man hele tiden danne nye substantiver ved å sette sammen to eller flere substantiver til
et nytt ord, f.eks. telefongalskap eller Norwegensehnsucht. Disse ordene står ikke i noen ordbok, men er like fullt
gyldige og meningsbærende ord. Derfor kan man aldri lage en uttømmende liste over substantiver, uansett kjønn,
hverken på norsk eller tysk.

Listen som dokpro kan varte opp med, er på nesten 9000 ord, selv om den ikke er komplett. Det sier seg selv at
en så lang liste ikke er til stor praktisk nytte for den som vil pugge ord. I norskundervisningen bruker man gjerne
ordlister, som er forenklede ordbøker, ofte bare på noen få tusen av de mest sentrale ordene. Kanskje noen vet
om en digital ordliste der det lar seg gjøre å foreta samme utsiling av intetkjønnsord som i dokpro?

30.11.18 02:08, Mestermann
En liten, språklig førjulsnøtt til alle i forumet:

Er det mulig å lange en gyldig norsk setning der ordet "og" kommer fem ganger etter hverandre? I tilfelle:
Hvordan? Det er ikke lov å google! (Et hint: Men det er lov å bruke skilletegn. Og den samme gyldige setningen
kan lages på tysk).

Kan du svaret allerede, så ikke ødelegg førjulsmoroa. La noen andre få bryne seg først.

Svaret kommer om 24 timer (cirka). Vinneren får en virtuell marsipangris. Lykke til!

29.11.18 21:38
Hallo
Hva heter "internetfähiges Endgerät" på norsk?

30.11.18 09:45
z. B. "nettverkskompatible enheter apparater komponenter"

02.12.18 17:07
Jeg oversetter Endgerät (og for den saks skyld «gerät» i denne betydningen) alltid til enhet.
Koble Spotify til flere enheter. Appen kan brukes på alle enheter. Se Yoyube på din mobile enhet.
-Tutankoopa

29.11.18 20:05, Sandra1
Stichwörter: å spe
Hallo

Heinzelnisse sagt å spe i = beimischen...
Mein Wörterbuch sagt es heiße å spe opp....
naob.no schriebt zusätztlich sowohl å spe ut und å spe med (wobei ich im Zusammenhang mit med eher an verdünnen denke)

Wie wird es denn meist benutzt?

30.11.18 02:21, Mestermann no
Å spe betyr hovedsaklig å fortynne, drøye, få noe (ofte en væske) til å vare lenger, bli større. I denne betydningen
bruker man ofte preposisjonen "på":

Jeg har fire centiliter whisky i glasset og sper (på) med vann.
I nødsårene måtte man spe melet med bark
I overført betydning: Han måtte spe på den dårlige lønnen med ekstraarbeid om kveldene

Kulinarisk brukes spe med flere preposisjoner, alt etter hvilket mål tilsetningen (speingen) har:

Suppen var ispedd melk (tilsatt for smak eller farge)
Jeg måtte spe opp suppen med kraft (gjort kraftigere, blandet)
Suppen var for tykk, så jeg måtte spe den ut med mer væske (gjort tynnere)
Jeg måtte spe på med vann for å få nok suppe (første betydning: Gjøre den drøyere)
Det var for lite suppe for fire personer, så jeg måtte spe på med brød og salat (første, overførte betydning)

30.11.18 02:27, Mestermann no
Dette er ikke presise skiller mellom bruken av preposisjonene. De glir i bruk til en viss grad over i hverandre.

30.11.18 20:48, Sandra1
Danke dir Mestermann für deine Erklärung.

å spe + die dazugehörigen Präpositionen ist aber wirklich schwierig, finde ich... :(

29.11.18 19:54, Sandra1
Guten Abend :)

Gerade lese ich bei melk.no :
Se tips til grøtfesten og hvordan du kan lage risengrynsgrøt som aldri svir seg!

Trotz naob.no, Heinzelnisse und meinem Wörterbuch verstehe ich den fettgeschriebenen Teil nicht...
Mag jemand helfen?

Danke :)

29.11.18 19:56, Sandra1
Im selben Text weiter unten kommt diese Vokabel erneut vor:

Skal du koke grøt på vanlig måte er det lurt å velge en kjele med tykk bunn så grøten ikke svir seg så lett.

29.11.18 20:02
Denne betydningen av svi står som nr. 1 i NAOB: brenne.

Vi sier vanligvis om mat, særlig om melkemat, at den svir seg, dvs. brenner, brenner seg fast i kjelen, blir uønsket
brun, får svidd (brent) usmak.

29.11.18 20:04
Se NAOB: svi:,betydning 1.6.-1.7.

29.11.18 20:10, Sandra1
Danke euch, ich weiß jetzt wo mein Fehler lag:

Bei svir seg, dachte ich an å svirre und habe immer unter diesem Wort nachgeschlagen. Daher wurde ich aus dem was ich fand nicht schlau (meinen Satz betreffend)

29.11.18 10:06
Stichwörter: å ose av
Hallo

Ich lese gerade ein Rezept von gebrannten Mandeln...

Brente mandler er en av julens klassikere det oser julstemning av.

Laut naob.no kann å ose auch mit riechen übersetzt werden. Ist das richtig auch in diesem Zusammenhang? Hätte es dann nicht julstemningen heißen müssen?

Danke Ulrike

29.11.18 11:46
duften
Die unbestimmte Form ist hier richtig.

29.11.18 13:30, Geissler de
Es geht ja nicht um eine bestimmte Weihnachtsstimmung, sondern um Weihnachtsstimmung im
allgemeinen.

Im Deutschen würde ich diesen Satz vielleicht so wiedergeben:
Gebrannte Mandeln sind ein Weihnachtsklassiker, der Weihnachtsstimmung verströmt.

Mich stört hier etwas ganz anderes: Ist "julstemning" richtig? Ich hätte, wie bei fast
allen Zusammensetzungen mit "jul", einen Fugenlaut erwartet, also "julestemning".

29.11.18 13:50, Sandra1
Das selbe habe ich mich auch gefragt Geissler. Und ich konnte mich entsinnen den selben Satz den Ulrike gepostet hat ebenfalls gelesen zu haben (vor einiger Zeit).

Nach einer Suche bei Google habe ich den entsprechenden matprat-Artikel gefunden:
https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/brente-mandler/

Und dort heißt es tatsächlich julestemning.

Bestimmt ein Tippfehler in Ulrikes Post.

29.11.18 18:15
I ordet julestemning skal det være fuge-e, som forøvrig i julekake, julemat, juletre, julekalender, julenisse,
julepresang, julesnø, julesang, julesalme, julepynt, juleribbe, julelys, julegudstjeneste, julenøtter, julegodt,
julemoro, julehøytid, juleselskap, julemiddag, juletorsk, julebukk, julepålegg m.m.fl. :-)

29.11.18 18:34, Mestermann no
For ikke å glemme julepølse, julesvisker, julesjokolade, julekaffe, juleøl, juledram, julegjøgg, julegrøt, julekos,
julemørke, juleglede, julekulde, julelukt, juleduft, julerent, julestrid, julebord, julepakke, julepost, julemåking,
julerøkelse, julenek, juleblot, julepostei, julekort, julehilsen, juleakevitt, juledag, julebakst og juleutmattelse.

Pussig nok er omtrent det eneste unntaket julaften selv, som på moderne norsk skrives uten fuge-e. Og alt som
har med romjulen å gjøre. Da brukes fuge-s: romjulsdag, romjulsmat, romjulsstemning osv. osv.

29.11.18 19:40
Ich danke euch allen.

Ja, tatsächlich habe ich bei julestemning das e vergessen.

Allen einen angenehmen Abend, Gruß Ulrike

29.11.18 09:57, Sandra1
Stichwörter: å hvelve ut
Hallo

Bedeutet å hvelve ut hier umstürzen?
Snu formen på hodet, og hvelv ut den stive karamellen.

Danke

29.11.18 10:46
å hveleve heißt stürzen. Ich kenne "stürzen" übrigens nur ohne Präfix. Ein Pudding wird
gestürzt und nicht umgestürzt. Der Duden schreibt: 'Stürzen' bedeutete demnach
ursprünglich wohl auf den Kopf stellen oder gestellt werden.

29.11.18 13:51, Sandra1
Vielen Dank

29.11.18 09:46, Sandra1
Stichwörter: tykkbundet, å pakke ned
Hei

Vuielleicht könnt ihr mir bei 2 Vokabeln helfen:

Ha fløte, sukker og sirup i en vid, tykkbundet kjele.
Was heißt tykkbundet? Evtl ein Topf mit dicken Boden?

Bisher kannte ich å pakke inn, å pakke vekk, å pakke, å pakke sammen und å pakke ut. Heute lese ich å pakke ned in einer Vokabelauflistung die sich mit Umzung befasst. Was heißt å pakke ned.
Måtte du pakke ned alle tingene dine?

Danke euch!

29.11.18 11:53
dickbodig, mit dickem Boden
wegpacken, einpacken (in Umzugskisten)

29.11.18 13:53, Sandra1
Danke dir 11:53 aber wann benutze ich dann å pakke vekk, wann å pakke inn, wann å pakke ned?

Denn dann sind ja å pakke ned und å pakke vekk bzw. å pakke inn gleichbedeutend.

29.11.18 20:58
NAOB hat zu diesen Präpositionen Beispiele:
https://www.naob.no/ordbok/pakke_2?elementRefid=53017557
Zu pakke ned für die Ewigkeit:
pakke ned
legge (utstyr, eiendeler) ned i eske(r) e.l. (for lagring, bortkjøring e.l.); rydde unna, stue bort i eske(r) e.l.
- lydanlegg og instrumenter blei pakket ned og båret inn i varebilen (Kjersti Scheen: Månefeen LBK)

Pakke inn und pakke vekk sind nicht gleichbedeutend (zumindest nicht für Norweger).
Warum ned? Präpositionen sind schwer zu erklären und unterscheiden sich oft im Gebrauch trotz Sprachverwandtschaft. ned hier vielleicht, weil dieses Einpacken in Kartons mit einer nach unten gerichteten Bewegung verbunden ist. Aber das ist nur eine Vermutung - einfach den Ausdruck lernen und akzeptieren.

30.11.18 21:48, Sandra1
Hmm, einfach lernen und akzeptieren ist immer schwierig, verstehen ist eher zielbringend für mich....

... aber manchmal muss man wohl lernen ohne es zu verstehen.....

Aber vielen lieben Dank für deinen Erklärungsversuch 20:58 + ein schönes Wochenende dir :)

28.11.18 14:14, Sandra1
Hei

bedeutet pent brukt hier so etwas wie gut erhalten?

z.B
et pent brukt telt.

Danke

28.11.18 14:33
Ja, sozusagen.
So etwas wie "behutsam / vorsichtig verwendet"

gut erhalten = i god stand

-Tutankoopa

28.11.18 16:17, Sandra1
Ich danke dir erneut Tutankoopa

Sandra :)

28.11.18 10:48
Hallo

ich möchte gerne einen Ausspruch meiner Nachbarin ins Norwegische übersetzen und brauch dafür eure Hilfe.
Da ich diesen Ausspruch im Norwegischkurs vortragen möchte, ist mir wichtig, dass von Grammatik und Wortwahl her alles richtig ist.

Hier meine Idee:

Äußerung meiner Nachbarin neulich als sie die Zeitung und einige Werbeprospekte aus dem Briefkasten holte (sie ist Mama eines Kleinkindes):
Nachbarin: Guck mal, hier gibt es günstig ein Original Bobbycar!
Ich: Jedes kleine Kind sollte einmal ein Bobby gehabt haben :) !
Nachbarin: Ja, das stimmt. Bloß sollte es für die Eltern gleizeitig immer einen Gutschein über mindestens 3 Paar neue Kinderschuhe hinzugeben.....
(Nachfolgende Erklärung meiner Nachbarin: Bereits nach wenigen Runden sind die Kinderschuhe seitlich komplett abgeschubbelt, so dass man sie nur noch in den Müll werfen kann. Aber Haupsache das Kind hatte Freude :) )

Nylig utsagn til naboen min, da hun hentet avisen og noen reklamebrosjyrer fra postkassen (hun er mor til et lite barn)
Naboen: Se her, her kan man få en original BOBBY CAR til rimelig pris!
Jeg: Hvert barn skulle ha hatt en BOBBY CAR :) !
Naboen: Ja, det setmmer..... Men foreldrene skulle samtidig får et gavekort på minst 3 par nye barnesko....
(Etterfølgende forklaring av naboen min: Allerede etter noen få runder er sidene til skoene slite så at man må kaste skoene. Men så lenge barnet har gledet seg.... :) )

Soweit mein Versuch. Vielen Dank für eure Hilfe!

28.11.18 14:29
God oversettelse, men jeg finner noen småfeil :) Har valgt ut de 3 viktigste:

1) "Utsagn" høres veldig formelt ut. Anbefaler en verbalisering som "Nylig sa naboen
min..."

2) Jeg visst ikke hva en bobbycar var, men etter litt googling kom hjem frem til et
norsk ord: gåbil.

3) "Å glede seg" vekker straks assosiasjoner til forventninger, som i "sich auf etwas
freuen". Dette er igjen en teknisk riktig men formell måte å uttrykke det på. Jeg
anbefaler "ha det gøy" eller "kose seg". PS. i denne situasjonen bruker man på norsk
preteritum og ikke perfekt. (perfekt er sjeldent på norsk).

_Tutankoopa

28.11.18 16:16
Vielen Dank für deine Berichtigungen Tutankoopa, über das Präteritum hatte ich tatsächlich auch erst nachgedacht....aber mich dann doch verkehrt entschieden....

Und "nylig så naboen min", hört sich tatsächlich besser an. Ich war mit "Utsagn" auch nicht zufrieden.

Für å glede seg werde ich dann wohl å kose seg wählen.

Hoffe der Rest meines Textes passt so für den Vortrag im Norwegischkurs....

27.11.18 12:44
Hei,
wie kann ich am besten dieses Satz übersetzen?
"hat ein grosses und herausforderndes Portofolio erfolgreich gemanaged"

hantierte utmerket et stort og krevende portfolio ? suksessrikt? vellykket?
Vielen Dank für die Hilfe!

27.11.18 14:05
"håndterte en stor og krevende portefølje på en utmerket måte."
Keine Gewähr, ein Wort wie "portefølje" wird in NO wahrscheinlich nicht immer in den
gleichen kontexten wie auf DEU verwendet.
"erfolgreich" ist ein Wort, das man bei DEU > NOR meiner Meinung nach als Faustregel
besser weglässt.
-Tutankoopoa

27.11.18 14:21
statt "hånterte" sagt man "forvaltet". Fondsmanager = fondsforvalter

27.11.18 17:11, Tutankoopa
das ist natürlich auch möglich
_Tutankoopa

27.11.18 18:02, BeKa de
Ein kleiner Hinweis an den OP:

Das Partizip II des Verbs "managen" lautet "gemanagt".

Gruß
Birgit

27.11.18 10:01, Sandra1
Stichwörter: ausgelaugt, utlutet
Hallo

Sukat er skallet av en sitrusfrukt som er utlutet og kandisert.

Was bedeutet utlutet hier. Ich werde weder aus meinen Wörterbüchern noch aus naob.no richtig schlau....

Danke

27.11.18 12:07
ausgelaugt

28.11.18 09:22, Sandra1
Danke :)

27.11.18 09:30, Sandra1
Stichwörter: i
Hei

Eine Frage zu den Präpositionen:

Hvis vi har en relativ fuktighet på 90 prosent i luften ute, kondenserer pusten når temperaturen kommer ned i 14 grader.

ist i hier die gebräuchliche Präposition (sinkt auf 14 Grad ab). Vermutlich hätte ich als Norwegisch-Schüler på benutzt?
Mein Text von yr.no sagt aber i....????

Vielen Dank

27.11.18 14:00
Hmm gute Frage. Ich sage ganz laissez-faire, i, mot, til, på sind alle okay. Vermutlich
ist "i" das beste.
-Tutankoopa

28.11.18 09:22, Sandra1
Danke dir, dann werde ich versuchen mir "i" zu merken :)

26.11.18 16:43
Stichwörter: Voranmeldung
Hallo,
wie ist das norwegische Wort für Voranmeldung?
z.B. Haustiere dürfen nur gegen Voranmeldung mitgebracht werden.

Danke! :)

26.11.18 18:40, Sandra1
Es gibt zwar das Wort forhåndsmelding / forhåndsbestilling für Voranmeldung, aber ehrlich gesagt bin ich unsicher ob man das in diesem Kontext so benutzt?

Vielleicht eher so etwas wie nach Vereinbarung --> etter avtale?

26.11.18 21:00, Mestermann no
Husdyr kan tas med etter avtale på forhånd.

26.11.18 21:10
Etter forhåndsanmeldelse.

26.11.18 21:33, Mestermann no
Nei, man forhåndsanmelder ikke et kjæledyr, og ikke anmelder man det heller. :-)

Man avtaler på forhånd, eller gir beskjed på forhånd, om at man vil ha med kjæledyret sitt.

27.11.18 13:58
"Vennligst si ifra på forhånd dersom du ønsker å ta med kjæledyr"
Anmeldelse er på norsk veldig snevert: man anmelder noen for lovbrudd.
-Tutankoopa

27.11.18 21:38
Vielen Dank für die vielen Antworten! :)

26.11.18 15:57
Stichwörter: Après-Ski, Dorfplatz, Schlepplift, Schneeschuhwandern, Schneeschuhwanderung, Skifahrer, Waldabfahrt
Hallihallo,
ich habe ein paar Fragen zu Vokabeln rund ums Skifahren und den Winter.
Wie heißen die folgenden Vokabeln auf Norwegisch?
Après-Ski- ??
Schlepplift- skitrekk?
Schneeschuhwandern- trugetur?
Skifahrer- skimann
Dorfplatz- landsbysted
Waldabfahrt- nedfart i skogen

Danke :)
Einkaufsgalerie-

26.11.18 19:58, Sandra1
Hei

Hier meine Vorschläge:

Skifahrer -- skiløper
Schlepplift -- skitrekk
Schneeschuhwanderung -- trugetur
Einkaufsgalerie --- magasin, kjøpesenter
Waldabfahrt --- würde ich umschreiben mit nedfart gjennom skogen
Après Ski --- kenn ich als afterski (- stemning)

27.11.18 09:00
Afterski und deine weiteren vorschläge sind gut, Sandra :)

Dorfplatz = sentrum (av bygda). In der Realität ist dies meistens noch konkreter (foran
rådhuset, ved Esso-en, ved kafeen.

"Landsby" bezeichnet etwas was es es in Norwegen im prinzip nicht gibt, nur in
Kontinentaleuropa :)
-Tutankoopa

27.11.18 09:08, Sandra1
Danke dir, Tutankoopa :)

27.11.18 09:26
Achso, aber wenn wir nicht über NO reden (die Möglichkeit fiel mir gar nicht ein ;) )
dann würde ich Dorfplatz "landsbytorg" nennen!
-Tutankoopa

27.11.18 21:39
Vielen lieben Dank! :)

26.11.18 06:05, bovtse
Stichwörter: Aufklärung, Erleuchtung, gå et lys opp for en, lys ide, opplysning, opplysningstiden, oppvåkning
Halla!

Wie übersetzt man am besten "eine Erleuchtung haben" / "nach Erleuchtung streben"?
erleuchten = opplyse, aber das passt ja in diesem Zusammenhang überhaupt nicht.

26.11.18 08:41, Mestermann no
Eine Erleuchtung haben im umgangssprachlichen Sinne vom plötzlichen Einfall od. Erkenntnis: gå et lys opp for
en, få en lys idé.

Da Pythagoras satt i badekaret, gikk det et lys opp for ham.
Da jeg gikk en tur med hunden i, fikk jeg en lys idé.

Erleuchtung im Sinne von Fortschritt, Aufklärung, Ausbildung, geistige Erleuchtung: lys, opplysning.

Henrik Wergeland arbeidet utrettelig for folkets opplysning
Folkeopplysning ble en kampsak i det 19. århundre
Han strebet etter opplysning ved Den hellige Ånd.
Buddhistene streber etter åndelig opplysning
Menneskeheten må hele tiden forsøke å strebe mot ny opplysning og nytt lys

Übrigens: Opplysningstiden = die Aufklärung.

26.11.18 09:02, Geissler de
Dazu kommt noch Erleuchtung im Sinn eines spirituellen oder anderweitigen
Erweckungserlebnisses: oppvåkning.

03.12.18 01:07, bovtse
Vielen vielen Dank! :)

25.11.18 09:17
Aus Aftenposten:
De ble feiret som helter og gjort krus på flere med mottagelse.

gjøre krus på noen = rose/ære noen
aber
flere med mottagelse? Fehlt da etwas?

25.11.18 12:07, Mestermann no
Mottagelse, hier = Empfang mit kaltem Büfett und Getränken.

"Flere" passt hier nicht ein, und ist wahrscheinlich ein Editierfehler.

25.11.18 16:28
Danke, das ist sinnvoller.

24.11.18 14:41
Stichwörter: byfogdembete, Insolvenzgericht, skifterett, tingrett
Hei.

Vet dere kanskje hvordan man sier "Insolvenzgericht" på norsk?

24.11.18 14:43
ok jeg tror jeg fant det. Er det skifteretten?

24.11.18 18:06, Mestermann no
Skifteretten ist die frühere Bezeichnung. Seit einigen Jahren ist der Begriff "skifterett" nicht mehr in Gebrauch. Die
Angelegenheiten, die früher in skifteretten behandelt wurden (Erbschaft, Ehetrennungen, Zahlungsunfähigkeit
usw.), werden heute in "tingretten" behandelt, mit Ausnahme von Oslo, wo Oslo Byfogdembete dafür
verantwortlich ist.

24.11.18 13:20, Geissler
Stichwörter: Auftragsverarbeiter, databehandler, Datenverarbeiter
Eine Frage an die, die mit IT zu tun haben:
Eine Firma, die IT-Services für eine andere ausführt, wird in einem norwegischen Text
databehandler genannt. Was ist dafür ein gängiger Ausdruck auf Deutsch?

24.11.18 14:15
Die Europäische Kommission verwendet hierfür den Begriff "Auftragsverarbeiter". Anbei
die Verknüpfung zu einer entsprechenden Definition der EU, wobei ich mir nicht sicher
bin, ob die Verknüpfung auf Heinzelnisse korrekt wiedergegeben wird. Die Seite läßt sich
in diversen EU-Sprachen aufrufen. Nimmt man die dänische Seite, dann steht dort wie im
Norwegischen "databehandler".
https://ec.europa.eu/info/law/law-topic/data-protection/reform/rules-business-an...
organisationsobligationscontroller-processor/what-data-controller-or-data-processor_de

25.11.18 01:39, BeKa de
Es ist richtig, dass die EU in der DSGVO (GDPR) den Term
"Auftragsverarbeiter" benutzt.

Allerdings hatte ich in anderen Zusammenhängen auch Netzfunde, bei denen auf
die englische Bezeichnung "Data Processor" zurückgegriffen oder der Ausdruck
"Datenverarbeiter" verwendet wurde.

Gruß
Birgit

26.11.18 13:52, Geissler de
Vielen Dank für die hilfreichen Antworten.
Datatilsynet hat eine norwegisch-englische Wörterliste zu IT-Begriffen, in der
databehandler mit "data processor" übersetzt wird, und für dieses wiederum findet man im
Deutschen mal Auftragsverarbeiter, mal Datenverarbeiter. Ich kann es mir wohl aussuchen.

24.11.18 11:57
Stichwörter: kort deig
Hallo

Elt deigen jevn, men ikke arbeid den for mye. Den kan lett bli kort og vanskelig å trille ut.

Wie ist kort hier zu verstehen? Vielleicht fest?

Danke

24.11.18 14:31, Mestermann no
Wenn ein Teig nicht zäh genug ist und sich gut ausdehnen lässt, sagt man dass er "kort", also "kurz" ist.

25.11.18 12:47
Danke dir

26.11.18 01:21, BeKa de
Die Bezeichnung "(zu) kurzer Teig" gibt es offensichtlich auch im Deutschen.
Zumindest habe ich in einem Online-Lebensmittellexikon folgende Erläuterung
gefunden:

"Da der Kleber, vor allem von Weizenteigen, direkt nach dem Kneten sehr fest
ist, besitzt er eine große Spannung; der Teig ist zäh und lässt sich nur
schwer verarbeiten. In diesem Zustand wird er auch als zu junger Teig oder
zu kurzer Teig bezeichnet, der sich beim Ausrollen zusammenzieht oder beim
Rollen zu einem Strang reißt..."

Gruß
Birgit

28.11.18 12:45
Danke dir für die Ergänzung Birgit

24.11.18 11:26
Hallo

Im Keksrezept (Goro), das ich gerade lese, steht folgendes:

Klipp et mønster etter jernet, slik at du enkelt kan skjære ut riktig størrelse på leiven.

Den unterstrichenen Teil verstehe ich nicht. Ich soll ein Muster ausschneiden ... aber etter jernet??? Nach dem Eisen????

Oder braucht man ein spezielles Eisen für dieses Gebäck?

25.11.18 12:45
Ah, dann verstehe ich auch den Satz, man soll eine Schablone entsprechend der Größe des Eisens machen!

24.11.18 11:11, Sandra1
Stichwörter: felleskostnader, fellesutgifter
Hallo

Ich haben mich versucht hier im Forum schlau zu lesen in Bezug auf "Vokalbeln zum Wohnungsmarkt"

Jetzt habe ich, glaube ich, viel verstanden, aber eines ist mir unklar:

fellesutgifter wurde hier ungefähr mit Nebenkosten erklärt. Ist dann felleskostnader ein Synonym dafür, oder wo liegt der Unterschied?

Danke euch

24.11.18 14:43
Im täglichen Gebrauch wird zwischen beiden Begriffen kein Unterschied gemacht, wobei
streng genommen zwischen Kosten und Ausgaben ein Unterschied besteht, z. B. durch
unterschiedliche Periodenabgrenzung. Fellesutgifter mit (ungefähr) Nebenkosten zu
übersetzen, halte ich allerdings für bedenklich. Nebenkosten im deutschen Sprachgebrauch
sind auch der individuelle Strom-, Wasser- und Heizungsverbrauch, was in Norwegen aber
nicht zu den Gemeinschaftsausgaben zählt.

25.11.18 12:48, Sandra1
Vielen Dank :)

24.11.18 11:08
Stichwörter: førjulsstund, førjulstid
2. Frage zum selben Thema:

Was bedeutet førjulsstund?
Etwa Vorweihnachtszeit? Wenn ja , was ist dann der Unterschied zu førjulstid?

Da får dere prøvd litt forskjellig. Kakene deles etter at man forhåpentligvis har hatt en koselig førjulsstund med venner og familie.

Danke nochmal

24.11.18 14:24, Mestermann no
Førjulsstund bezieht sich auf das bakeverksted.

Ein gemütlicher Abend vor Weihnachten wo man zusammen etwas bastelt, Kuchen bäckt, Geschenke einpackt
während man es koselig, gemütlich, hat.

25.11.18 12:44
mange takk

24.11.18 11:05
Stichwörter: julebakeverksted
Hallo

Was bedeutet julebakverksted?

Ist dieses Wört üblich?

Habe es heute zum 1. Mal gelesen:

Lite er så hyggelig som å arrangere julebakeverksted med venner eller familie før jul.

24.11.18 13:41
"Juleverksted", also "Weihnachtswerkstatt" bedeuted, dass man sich zusammensetzt, mit Familie, Freunden oder in Kindergarten/Schule etc, und weihnachtliche Dinge bastelt. "Julebakeverksted" hab ich noch nicht so häufig gesehen, bezieht sich aber sicher auf eine Version, in der Basteln mit Backen ausgetauscht wird.

25.11.18 12:43
Takk

24.11.18 11:02, Sandra1
Stichwörter: fra gammel tid av, fra gammelt av, seit alters her
Guten Morgen :)

Welcher Ausdruck ist gebräuchlicher, wenn ich sagen möchte seit alters her:

fra gammelt av (habe ich das eine oder andere Mal gehört)
fra gammel tid av (sagt mein Wörterbuch)

Vielen Danke euch

24.11.18 14:22, Mestermann no
Beide sind gebräuchlich. Der erste Ausdruck kommt wohl häufiger vor.

25.11.18 12:48, Sandra1
Vielen Dank

23.11.18 15:44
Stichwörter: prege seg, å sette preg på
Guten Tag

Was bedeutet å sette seg preg på?

In allen meinen Wörterbüchern findet ich es nicht und auch naob.no hilft nicht wirklich.

Einen Beispielsatz gibt meine Vokabelliste nicht an... Nur Synonyme: å karakterisere, å forme...

Danke für eure Hilfe vorab

23.11.18 15:52, Mestermann no
Hier sind wahrscheinlich zwei Ausdrücke verwechselt:

1. Sette (sitt) preg på noe: etwas prägen, etwas nach eigenem Wunsch formen, kennzeichnen
2. Prege seg noe: sich etwas einprägen, sich etwas merken.

23.11.18 21:02
Ah, das kann sein.

Danke für die Erklärung!

23.11.18 15:17
Hei

Ist es grammatikalisch richtig zu sagen

Været viser seg fra sin beste side.

Danke

23.11.18 15:48, Mestermann no
Ja.

23.11.18 21:02
Danke :)

23.11.18 12:56, Sandra1
Stichwörter: lys
In einem Diagramm in der Zeitung über die pro-Kopf-Kosten eines jeden Bürgers lese ich gerade den Punkt:

bolig, lys og brensel.

Ist mit lys dann Strom gemeint?

23.11.18 14:11
Ja, so wird zur strømregning auch manchmal lysregning gesagt.

23.11.18 15:12, Sandra1
Dank dir 14:11

23.11.18 12:43
Stichwörter: i lang tid framover
Hallo

im Heinzelnissewörterbuch steht i lang tid = seit langem

In Bezug auf den folgenden Satz verwirrt mich das aber.

.... og han skjønner at han må leve billig i lang tid framover.
Wie übersetze ich dann i lang tid framover?

Lieben Danke euch

23.11.18 22:07
lange oder für lange Zeit
Dass es sich um die Zukunft handelt, ist ja klar und braucht keinen Hinweis. Framover ist auch im norwegischen Satz entbehrlich.

25.11.18 12:41
Danke

23.11.18 12:30
Hallo

Gibt es einen Unterschied bei der Verwendung von leilighetsjakt und boligjakt?

Sowie bei å legge inn et bud und å levere inn et bud?

Danke euch vorab

23.11.18 12:37
Leilighetsjakt ist die Jagd nach einer Wohnung, bei boligjakt kan es sich sowohl um eine Wohnung als auch ein Haus handeln. Ich würde auch sagen, dass boligjakt das häufigere Wort ist, leilighetsjakt habe ich so noch nicht gesehen. Ich würde sagen "Jeg er på boligjakt" und eventuelt "Jeg er på jakt etter leilighet" wenn es explizit um eine Wohnung geht.

Zwischen å legge inn et bud und å levere inn et bud sehe ich keinen nennenswerten Unterschied.

23.11.18 12:38
Und es heißt auf deutsch natürlich "eventuell", nicht "eventuelt".

25.11.18 12:40
Danke!

23.11.18 09:16
Hallo zusammen,

kann man "drei Tage lang", also die Angabe einer Zeitspanne, owohl mit i als auch mit ausdrücken? Wo liegt da ggf. der Unterschied?

Bsp:

Jeg har ikke sett ham i to dager.

bzw.

Jeg har ikke sett ham to dager.

Ich kenne als Zeitausdruck eher im Sinne von "in/innerhalb von (z. B. 2 Stunden)", gestern ist mir aber auch die obige Verwendung begegnet.

Danke für eure Hilfe und beste Grüße!

23.11.18 10:52, Mestermann no
.

Jeg har ikke sett ham to dager.
Jeg har ikke drukket alkohol på tre år.
Jeg har ikke tenkt på henne på fire timer.

Oder:
Det er to dager siden jeg så ham
Det er tre år siden jeg drakk alkohol
Det er fire timer siden jeg tenkte på henne

23.11.18 10:55, Mestermann no
Mit i ist der Sinn: "zwei tage lang":

Jeg så ham hver dag i to uker
Jeg drakk alkohol i femten år før jeg sluttet
Jeg tenkte på henne i fire timer før jeg ringte henne

23.11.18 12:32, Mestermann no
Also: "i to uker", wenn etwas zwei Tage lang dauert. "På to uker" wenn man jemand zwei Wochen lang nicht
gesehen hat.

23.11.18 08:26
Keine Frage, sondern ein Tipp:
Bei Ordnett.no gibt es heute 70 % Rabatt auf alle online-Wörterbücher (Jahresabo).

Svartfredag: 70 %!
Vi markerer svartfredag 23. november med et gedigent tilbud, nemlig 70 % rabatt på alle årsabonnementer!

23.11.18 09:22
Danke! Superhinweis

22.11.18 14:04
Hallo

Wie kann man ausdrücken: Wenn man sich wohl fühlt sieht man blendend aus.

Mein Versuch klingt irgendwie holprig, finde ich:

Når man føler seg godt, ser man fantastisk ut.

Was schlagt ihr vor?

22.11.18 15:00
Når man føler seg vel, ser man fantastisk ut.

21.11.18 19:59, Sandra1
Hei

Manchmal sagt im Deutschen ja bei Witzen, lustigen Sachen oder auch großer Verwunderung

Ohne Worte....

Benutzt man die norwegische Enstprechung uten ord ebenso?

22.11.18 07:47
Uten ord verwendet man eher bei grosser Verwundeeung, besonders Wenn man von etwas schockiert ist.
«Tilstanden på sykehusene, jeg er uten ord». Bei Witzen könnte man eher «jeg sier ikke mer» sagen, denke ich.
-Tutankoopa

22.11.18 09:11
Et alternativ er å si: Jeg er målløs. (uten stemme). Eller: Jeg har mistet mål og mæle.
Hilsen Helge.

22.11.18 09:14
Jeg har ikke ord.

22.11.18 12:51
Det Sandra tenker på er en tankeboble i en tegneserie som det står "uten ord" i.
Meningen er: "Selvforklarende...", "Hva skal man si om noe sånt..?"

Såvidt jeg husker fra barndommen min finnes ikke noe sånt på norsk...

22.11.18 14:09, Sandra1
Vielen Dank schon einmal für eure Anregungen.
Ausdrücken wollte ich durch den Satz "ohne Worte" so etwas wie: Oh Gott, so weit ist es schon gekommen....

21.11.18 18:08
Stichwörter: Unternehmensdelikt
I tysk strafferett finnes det jo en meget spesiell særklasse av straffbare gjerninger.

Ved disse er straffbarheten skjerpet aldeles ved at straffbarheten begynner mye tidligere enn den ellers begynner. Vanligvis begynner straffbarheten jo tidligst så sent som ved forsøksstadiet - når gjerningsmannen altså sier til seg "Gleich geht es los!"

Den klassen jeg sikter til blir betegnet for Unternehmensdelikte i og med at de alltid innledningsvis begynner med den nokså gammeldagse vendingen:

"Wer es unternimmt....."

Et eksempel på et slikt Unternehmensdelikt er forresten høyforræderi (§81 av den tyske straffeloven StGB)

Spørsmålet mitt lyder nå: Hvordan ville man best mulig oversatt "Wer es unternimmt...."?

For meg virker det naturlig å oversette det med:

Enhver som gir seg til å ...

Hva mener dere?

tilmed et forsøk på de aller fleste gjerninger ellers. Disse gjerningene

gen begynner lenge før de

Disse bfor Unternehmensdeklikte. Ulik

21.11.18 18:11
Uffda. De siste tre linjene skulle selvsagt ikke med :-( Gjerne stryk dem.

21.11.18 20:02, Mestermann no
Juridisk skiller man mellom grader av såkalt forsett. Forsett beskriver arten av skyld i juridisk forstand. Det finnes
forskjellige former eller grader av forsett: om handlingen var bevisst, om gjerningsmannen burde ha forstått eller
forstod hva følgene av hans handling måtte bli osv. Man kan bli dømt for f.eks. uaktsomt drap (f.eks. fordi man er
skyld i en trafikkulykke med dødelig utgang, men ikke hadde til hensikt å skade), eller forsettlig drap (hvis man for
eksempel spontant angriper noen i den hensikt å skade eller drepe).

En særskilt form for forsett er det såkalte overlegg. Overlegg innebærer at handlingen er planlagt og overveiet på
forhånd. Den som altså planlegger et drap og overveier konsekvensene, for deretter å utføre drapshandlingen, er
skyldig i såkalt overlagt drap. Dette er den alvorligste forbrytelsesformen og dømmes strengest. Det er sjelden
formildende omstendigheter til stede. Man sier da at handlingen var overlagt eller gjort med overlegg.

Den norske Straffeloven § 275 lyder kort og enkelt, in extenso: "Den som dreper en annen, straffes med fengsel
fra 8 inntil 21 år". Det er altså opp til retten å fastslå om drapet var uaktsomt, med forsett eller med overlegg, og
utmåle straffen deretter.

I eldre lovtekster begynte gjerne paragrafene som den nevnte, med ordene "den som": "Den som unnlater...",
"den som med vold forsøker...", "den som hensetter en annen..." osv. I mange gamle paragrafer er ordlyden
beholdt. I nyere lovtekster begynner man gjerne annerledes: "Med fengsel i inntil 2 år straffes den som..."

Jeg ville oversatt "wer es unternimmt" med "den som" + handlingen, evt. "den som med vilje/forsett..."

21.11.18 20:41
”Unternehmensdelikt” betegner ikke handlinger der forsett, overlegg eller andre
særlig straffbare forhold spiller noen rolle. Unternehmensdelikt betegner derimot
handlinger som er så alvorlig at ikke bare utførelsen straffes men til og med
planleggelsen. Eksempler på ”Unternehmensdelikt” er høyforræderi, bestikkelse av
parlamentenes medlemmer, forfalskning av dokumenter, angrep på luft- og sjøtrafikk.
I § 11 Abs. 1 Nr. 6 StGB defineres Unternehmensdelikt som: ”Unternehmen einer Tat:
deren Versuch und deren Vollendung“.
Sånt sett virker det korret å oversette med: ”å gi seg til”. Litt mindre juridisk
kunne man vel også skrive: ”enhver som prøver å...”

21.11.18 21:53, Mestermann no
Jeg forstår. Man kan uansett ikke bruke begrepet "å gi seg til", det gir ingen mening på juridisk norsk. Man gir seg
til å rake plenen for løv, men i juridisk sammenheng begår man en forbrytelse.

Slike spesielt alvorlige forbrytelser du omtaler, er behandlet i Straffeloven kapittel 16-20, og omfatter:
Folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse. Vern av rikets selvstendighet og andre
grunnleggende nasjonale interesser. Terrorhandlinger. Vern av offentlig myndighet. Vern av den offentlige ro, orden
og sikkerhet.

Det finnes såvidt jeg vet ingen norsk fellesbetegnelse for denne type spesielt alvorlige forbrytelser mot riket, mot
samfunnet og menneskeheten, men §§ 127 og 129 rammer også planleggingen av slike forbrytelser. Det er også i
flere paragrafer angitt straffeskyld for at man har "voldt fare" for at f.eks. Kongen og Regjeringen ikke kan utøve
sin virksomhet, eller at man har "til hensikt" å begå terrorhandlinger.

Derfor ville jeg i slike tilfeller, der planleggelsen er straffbar, oversatt "wer es unternimmt" med "den som har til
hensikt å...".
Der handlingen også er utført, må "wer es unternimmt" oversettes med "den som" + den begåtte handlingen. Her
et eksempel fra § 113 "Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at
Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år."

21.11.18 22:03, Mestermann no
Aktuell er også den siste formuleringen i § 131 om terrorhandlinger. Her tales påny om forsettet, og forsettet er
her straffbart i seg selv:

"Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som
legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet
overtredelse. § 16 annet ledd gjelder tilsvarende."

Videre i § 133. Terrorforbund:
"Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med
noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, ff."

Også i andre forbrytelser er det å inngå forbund med en eller flere andre om forbrytelsen, straffbart.

22.11.18 00:55
Hei dere to!

Mange takk for svar! 20:41 forklarte bedre enn meg hva et Unternehmensdelikt er. Det finnes også en legaldefinisjon herfor. Den lyder: "Im Sinne dieses Gesetzes ist Unternehmen einer Tat: deren Versuch und deren Vollendung". Men ops: denne formuleringen er egentlig "feil". For setingen blir tolket som: "deren Versuch oder deren Vollendung".

I og med at man ikke kunne sagt "den som gir seg til å...." som Mestermann forklarte måtte man vel tydd til en mer ordrett variant av legaldefinisjonen som

"den som enten forsøker eller fullbyrder å ...."

Forskjellen på et vanlig delikt der forsøket er straffbart og et sånt Unternehmensdelikt er at det ikke blir tale om formildende omstendigheter ved et Unternehmensdelikt til forskjell fra forsøket og at man ikke kan trå frivillig tilbake fra forsøket med straffbefriende virkning.

Takk også ellers for den meget interessante forklaringen om norsk strafferett. Den ser ut til å orientere seg litt etter angelsaksisk lov....

22.11.18 02:15
Nei, man kan ikke si «den som enten forsøker eller fullbyrder å...»

Man må si: den som har til hensikt å.... eller: den som med forsett....

Juridisk språk opererer ikke med begreper som forsøk eller fullbyrdelse. Du kan ikke lage nye begreper eller ord.

22.11.18 04:42, Mestermann no
Du kan ikke bruke formuleringer som "den som enten forsøker eller fullbyrder". Det er ikke juridiske formuleringer
på norsk.

Norsk strafferett orienterer seg forøvrig ikke etter det du med et ullent begrep kaller "angelsaksisk lov". Snarere
følger den med et like ullent begrep det man kan kalle "nordisk" lov eller lovprinsipper. Lovtenkningen på De
britiske øyer eller i USA har spilt nokså liten rolle i Norges rettsutvikling. Storbritannia f.eks. har ingen grunnlov,
men legger hevdvunne prinsipper og rettigheter samt prejudikater til grunn som konstitusjonell og rettslig
sedvane. Norsk strafferett følger et strengt legalitetsprinsipp, særlig etter Grunnloven § 96 mv..

Allerede i Frostatingsloven (år 950-960) fastlegges en rekke grunnleggende rettsprinsipper, og fastslår som
bærende legalitetsprinsipp "at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða" = "med lov skal landet bygges
og ikke med ulov ødes". Dette er fremdeles f.eks. mottoet til politiet på Island, og står malt på en freske i hallen i
Oslo Rådhus, samt i en rekke tinghus i landet.

Frostatingsloven, som var en landskapslov, med dens legalitetspirnsipp videreføres i kong Magnus VI Håkonsson
Lagabøtes Landslov fra 1276. Dette var en av de første lovene i Europa som samlet ett kongerike under én lov.
Land som Island og Norge var svært tidlig ute med å etablere slike universelle rettsprinsipper ved middelalderens
utang, og var altså foregangsland i europeisk sammenheng. Flere prinsipper fra Landsloven gjelder fremdeles,
som f.eks. odelsretten til jord og inndelingen av riket i fire lagdømmer (i dag lagretter): Gulating, Frostating,
Eidsivating og Borgarting (senere supplert med Hålogaland og Agder lagrett). Magnus Lagabøtes Landslov ble i
1604 revidert og fortsatt i Christian IVs Norske Lov. Fem av paragrafene fra loven gjelder fremdeles, f.eks. Femte
Bog, I. Capitel 1. Artikel: "En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet
haver." Dette lovverket ble så videreført i Christian Vs Norske Lov av 1687. Det konstitusjonelle legalitetsprinsipp
kom til med Grunnloven 1814, som først og fremst er influert av rettstenkningen etter Den franske revolusjon.

22.11.18 11:06
Hei 02:15 og Mestermann,

mange takk for ytterligere svar!

Her må det ryddes opp litt for å unngå missforståelser.

Man kan dessverre ikke oversette "wer es unternimmt" med "den som har til hensikt å...". eller: "den som med forsett..."

Unnskyld at jeg fastslår dette. Men dette vet jeg bare bedre. Jeg skal gjerne tro at "den som har til hensikt å..." eller "den som med forsett..." er fine og gjengse norske vendinger i norsk straffelov.

Men de betyr simpelthen noe annet. Begge vendinger peker til den såkalte subjektive delen av en gjerning som utelukkende handler om former av gjerningsmannens viten og viljen om gjerningen.

Som Mestermann helt riktig har utført i sitt tidligere innlegg skilles det i strafferett mellom ulike former for forsett. Herunder finnes især som de viktigste formene den såkalte dolus eventualis - betinget forsett - og dolus directus - (direkte) forsett.

Så finnes det i tillegg riktignok noe som "hensikt" som i tysk straffelov har ingen generell dogmatisk betydning skjønt "hensikt" forekommer sjelden en gang i spesielle straffelover som for eksempel bedrag (263 StGB) eller mord.

Når jeg påpekte at norsk lov antakelig var litt mer lik angelsaksisk lov mente jeg selvsagt ikke at hele den norske loven samt grunnlov og sivilrett tilsvarte den engelske loven, men pekte bare til det lille utsnittet i straffeloven der det dreier seg om forsett og skilnaden på mord og enkelt drap.

Etter det Mestermann forklarte i innlegget sitt om overlagt drap at "det er opp til retten å fastslå om drapet var uaktsomt, med forsett eller med overlegg" må man egentlig bare konstatere med at dette står i strid med den tyske kategoriseringen av disse gjerninger.

Det finnes ingen generell forskjell på forsett og overlegg i tysk straffelov. Vet du hva du gjør og har du ikke stolt på at følgene av din gjerning ikke kommer til å inntreffe, så handler du med forsett. Punktum. En ytterligere forskjell gjøres ikke.

Riktignok finnes det også en skilnad mellom drap og mord. Men den handler ikke om hensikten om selve drapet men om ytterligere såkalte "nedre hensikter" med drapet.

En generell forskjell mellom forsett og hensikt gjøres altså ikke i den tyske straffeloven. Heller ikke spiller forskjellen mellom betinget og ubetinget forsett en rolle. Enten så handler du med forsett eller så gjør du det ikke.

Om du ikke gjør det da begår du en fullstendig annen handling som som regel ikke er straffbar om ikke den uaktsomme gjerningsmåten er uttrykkelig beskrevet som straffbar.

Det ville derfor vært mer eller mindre utenkelig å blande uaktsomt drap sammen med mord i en og den samme straffeloven. Forøvrig straffes uaktsom drap i Tyskland fra seks måneder (ikke år) frihetsstraff til livsvarig frihetsstraff. En strafferamme forøvrig som har vært mye omdiskutert med tanke på nulla-poena-prinsippet.

Men her er vi altså kommet på et avspor. For alt dette har ingenting med den rette oversettelsen av "wer es unternimmt" å gjøre.

For den vendingen har dogmatisk ingen ting å gjøre med de ulike grader av den såkalte subjektive delen av gjerningen å gjøre - som betegnes med begrep som forsett, hensikt, overlegg, men med forskjellen på forsøk og fullbyrdelse. Som utelukkende berører den objektive delen av gjerningen. Man kan ikke bruke ord som "hensikt" eller "forsett" her siden de er overflødige og ikke har noe med saken å gjøre.

Etter det Mestermann har forklart om norsk straffelov konkluderer jeg med at det ikke finnes en tilsvarene kategori gjerninger i norsk straffelov. Da har man antakelig bare et valg - ?

Enten så oversetter man den tyske vendingen med en lignende dagligdagse norsk vending - måtte den ellers forekomme i norske lover eller ei - eller så oversetter man med tilsvarende presise juridiske begrep. Noe som også vil medføre en "ukurant" oversettelese.

Jeg vet ikke hva som er bedre. Man kunne vært fristet å besvare spørmålet med "es kommt darauf an" ;-).

Men egentlig har jeg kommet til konklusjonen at "den som gir seg til å" virker best.

Likeså som også 20:41 foreslår som ser ut til å ha aning om tysk straffelov.

22.11.18 12:13, Mestermann no
Takk for interessante bemerkninger. Juridisk språk må oversettes med juridisk språk, eller de nærmeste
ekvivalenter man kommer.

"Å gi seg til" å gjøre noe, kan ikke brukes, fordi betydningen er en annen enn den du synes å tro. Man gir seg til å
rake løv i hagen, man gir seg til å skrike, man gir seg til å gråte og man gir seg til å rydde i kjøkkenskuffene, men
man gir seg ikke til hverken å planlegge, forsøke, fullbyrde eller begå f.eks. et statskupp. Det ser ufrivillig
morsomt ut, så da er det ingen god oversettelse.

22.11.18 12:40
Enig. «Den som gir seg til» ser latterlig ut. Ellers en interessant tråd.

La oss lage en oversettelse av en av de aktuelle paragrafene fra den tyske straffeloven, nr. 83:

Wer es unternimmt, mit Gewalt oder durch Drohung mit Gewalt
1. den Bestand der Bundesrepublik Deutschland zu beeinträchtigen oder
2. die auf dem Grundgesetz der Bundesrepublik Deutschland beruhende verfassungsmäßige Ordnung zu
ändern,
wird mit lebenslanger Freiheitsstrafe oder mit Freiheitsstrafe nicht unter zehn Jahren bestraft.

På norsk må dette bli:

Den som med vold eller med trusler om vold forsøker eller har til hensikt
1. å skade eller endre Forbundsrepublikkens eksistens, eller
2. å endre den forfatningsmessige orden i Forbundsrebublikken,
straffes med livsvarig fengsel eller med fengsel i ikke mindre enn ti år.

22.11.18 14:46
Hehe, «han ga seg til å planlegge statskupp». :-D Og utpå kvelden ga han seg til å begå mord, etter å ha hvilt
seg litt.

22.11.18 14:55, Mestermann no
Før vi alle blir for morsomme, bør det vel kanskje forklares hvorfor det virker så ufrivillig morsomt med "gi seg til
å...". Å gi seg til å gjøre noe, betyr at man gjør noe spontant (som å begynne å gråte), eller gjør noe av ørkesløshet
(som å legge kabal):

Plutselig ga ungen seg til å synge
Mens hun ventet på bussen, ga hun seg til å telle hvor mange blå biler som kjørte forbi

Men hverken statskupp eller mord er noe man gjør spontant eller fordi man kjeder seg og ikke har noe annet og
nyttigere å gjøre.

22.11.18 15:59
Takk for ytterligere gode pekepinn, især forklaringen på betydningen av det "å gi seg til".

@12:40: Språklig meget godt synes jeg. Men fortsatt med to juridiske svakpunkter:

Det passer ikke helt med "eller har til hensikt". For det står ikke i den tyske teksten.

Bare det "å ha noe til hensikt" er ikke straffbart ifølge tysk straffelov.

For det ene fordi vi nærmest ville snakket "Gesinnungsstrafrecht" i så fall. Da ville man ikke blitt straffet for noe man gjorde (eller unnlot å gjøre trass i en motstridene plikt) men utelukkende for noe man ville eller godtok.

Sånne rene "tankeforbrytelser" har av god grunn enda ikke blitt innført i tysk straffelov. Skjønt det skal innrømmes at vi har en betenkelig tendens i denne retningen som eksempelvis går ut på å straffe "forsøket på forberedelsen til en forberedelse": https://www.zeit.de/gesellschaft/2017-08/bundesgerichtshof-ausreiseversuch-terro... Men selv i dette tilfellet måtte det ha skjedd noen handlinger.

For det andre fordi blotte hensikter uten adferd ikke kan bevises med mindre tankene om hensikten attpåtil har sluppet "ut i det fri" på en eller annen måte - som handling, som ord, som bokstaver.

Derfor er det hensiktsmessig i det minste å beskrive det som må ha skjedd i tillegg til en hensikt. Måtte det være en planleggelse, en ytring, forberedelser, en avtale til forbrytelse, osv.

Ikke uten grunn står det i det gitte eksemplet av Mestermann: "Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som...."

For det andre straffes ved § 83 StGB ikke bare forsøket men også fullbyrdelsene av de beskrevne gjerninger.

Dette virker kanskje som litt flisespikkeri. For fullbyrdelse innebærer jo på en måte alt som tilhører forsøket. Men især i strafferetten skal straffbarheten være mest mulig nøyaktig beskrevet.

Det ville vært kritisk å bare beskrive forsøkets straffbarhet men ikke fullbyrdelsen straffbarhet. Det er jo derfor det brukes denne litt rare "wer es unternimmt" på tysk. Som er uttrykkelig definert som forsøk og fullbyrdelse i https://www.gesetze-im-internet.de/stgb/__11.html (§ 11 I Nr. 6 StGB)

Så det er nok en utfordring å oversette ordet "unternimmt" helt korrekt. Planleggelese passer heller ikke helt forresten i og med at et forsøk ansees som en smule mer enn planleggelse.

Men jeg gir meg med å leite etter et passende ord. Jeg har forstått at "å gi seg til" ikke passer. "Være i ferd med" passer vel ikke heller siden det ikke omfattet den suksessfulle gjerningen...

22.11.18 17:41, Mestermann no
Nei, her forstår du ikke begrepet "hensikt" i den utmerkede oversettelsen 12:40 gir. I oversettelsen betyr ikke
hensikt hva man tenker på, men er å forstå som planlegging, og at de planlagte handlingene skal utføres under
utøvelse av vold eller trusler om vold. Men oversettelsen kunne også lyde:

Den som forsøker eller planlegger, med vold eller med trusler om vold
1. å skade eller endre Forbundsrepublikkens eksistens, eller
2. å endre den forfatningsmessige orden i Forbundsrebublikken,
straffes med livsvarig fengsel eller med fengsel i ikke mindre enn ti år.

22.11.18 22:17
Bedre men enda ikke helt bra. For den blotte planleggingen er ikke straffbar. Derimot er selvsagt fullførelsen av gjerningen straffbar, ikke bare forsøket. Så det må nok bli

"Den som forsøker eller fullfører/fullybrderer med vold eller trussler om vold..."

Men egentlig må man vel innrømme at selv dette ikke er helt vanntett. For om det hele ble transkribert tilbake igjen da ville det jo blitt til en alminnelig gjerning hvis forsøk også var straffbar. Men det er det jo ikke. For man kan ikke tre tilbake fra forsøket og formildende omstendigheter gis ikke for det rene forsøket.

Jeg skjønner nå hvor vanskelig det kan være å oversette... Nochmals Danke...

21.11.18 16:00
Hva er egentlig gale med en setning som denne:

Dette er ti ganger lengre enn det vi mennesker allerede har levd på denne kloden.

Det skurrer ganske synes jeg men jeg klarer ikke å finne ut av hvorfor.....

21.11.18 16:58, Mestermann no
Det er én helt åpenbar feil, og det er bruken av "lengre". Det skal stå "lenger". Lengre er komparativ av lang,
mens lenger er komparativ av lenge:

Bergensbanen er lang, men Dovrebanen er lengre.
Bergensbanen har eksistert lenge, men Dovrebanen har eksistert lenger.

En mer subtil "feil" i setningen, er at "allerede" egentlig er unødvendig. Det ser man hvis man skriver den uten:

Dette er ti ganger lenger enn det vi mennesker har levd på denne kloden.

Men setningen kunne blitt enda bedre uten "det", som heller ikke er nødvendig, eller som kunne vært byttet ut
med "den tiden":

Dette er ti ganger lenger enn vi mennesker har levd på denne kloden,
eller:
Dette er ti ganger lenger enn den tiden vi mennesker har levd på denne kloden.

Merk forøvrig at det ikke skrives "hva er gale". Det er dialekt. På bokmål skrives adjektivet slik: "hva er galt".
Bøyningen er i entall gal (m/f), galt (n), og i flertall gale.

På nynorsk finnes riktignok bøyningsformen "gale" i tredje person entall intetkjønn, men altså ikke på bokmål. På
nynorsk er bøyningen i entall galen (m/f) og gale (n) i flertall galne (eller også galen galent, galne). Ofte vil man på
nynorsk også bruke "rangt": "Kva er rangt med setninga?"

21.11.18 17:08, Mestermann no
Jeg ser at jeg forøvrig gjort meg skyld i en stygg, jernbanehistorisk feil. Bergensbanen har eksistert lenger enn
Dovrebanen. Bergensbanen ble åpnet i 1909, mens Dovrebanen ble åpnet i 1921. Jeg ber alle ferroequinologer
(jernbaneentusiaster) om å tilgi meg.

21.11.18 17:45
Mange takk! Jeg visste det var en del stygge feil i denne setningen selv om ikke jeg var i stand til å identifisere dem.

PS:
Sjølsagt er jo Bergensbanen eldre ;-).

21.11.18 14:24
Stichwörter: drikkeviser, skål, skålrim, skålsanger, skåltaler, Trinkspruch
Hallo!

Ich suche das Äquivalent des deutschen Wortes "Trinkspruch" in norwegisch. Ich bin
auch interessiert ob es eine Liste irgendwo im Internet mit norwegischen Trinksprüche
gibt. Und ob es überhaupt etwas ähnliches in norwegische Sprache existiert.

Ich meine solche Trinksprüche:

Von der Mitte zur Titte zum Sack, zack, zack!
Ex und hopp, in den Kopp!
Was früher meine Leber war, ist heute eine Minibar!
Nich' lang schnacken, Kopp innen Nacken!
Zwischen Leber und Milz passt immer noch ein Pils.
Wer Bier verschenkt, wird aufgehängt.

Gibt es etwas ähnliches in norwegisch? Kennt ihr das? Kennt ihr irgenwelche solche
Sprüche auf norwegisch?

21.11.18 15:15, Mestermann no
Trinksprüche wie in Deutschland sind in Norwegen nicht sehr verbreitet. Auf alten Bierschalen aus Holz u.ä. findet
man einige sog. "skålrim" oder "drikkerim", z.B.:
”Drik saa længe du formaar / indtil du i hoved faar”

Viel mehr verbreitet bis heute sind die sog. "drikkeviser" od. "skålsanger", also Trinklieder. Wenn Du "drikkevise"
googelst, wirst Du jede Menge finden, alte und neue. Solche Lieder werden spontan oder geplant bei sozialen
Gelegenheiten gesungen.

In der norwegischen Etikette sind die sog. "skåltaler" sehr verbreitet, also kurze oder längere Ansprachen oder
Tischreden vor einem "skål" (Wohltrinken), während man zu Tisch sitzt. U.U. können sie sehr zahlreich (und lang)
werden. In den Reden wird betont worauf oder wofür man trinkt, gern humoristisch, wobei manchmal aus einem
Trinklied zitiert wird, oder die Rede mündet gar in ein gemeinsames Singen aus, worauf man die Gläser hebt.

21.11.18 11:41
Hei,

ich suche die Originalübersetzung eines Jostein Gaarder-Zitats, welches auf Englisch lautet "Wasn’t it extraordinary to be in the world right now, wandering around in a wonderful adventure". Müsste aus "Sofies verden" sein -- hat jemand zufällig das norwegische Original? Tusen takk og mange hilsen.

21.11.18 15:38
Var det ikke rart at hun var i verden nå, at hun kunne tusle omkring i et forunderlig
eventyr?

21.11.18 20:37
TUSEN HJERTELIG TAKK!!

20.11.18 16:13
Stichwörter: im Ort, på stedet, vor Ort
Hei hei,
wenn ich sagen möchte "im Ort gibt es mehrere Einkaufsmöglichkeiten", jedoch offen bleibt ob es sich um eine Stadt oder ein Dorf handelt (Ort als Universalwort), ist dann "På stedet finnes det flere muligheter til å handle" die beste Beschreibung?

20.11.18 18:55, Mestermann no
På stedet finnes det flere butikker, evt. (wenn es um Lebensmitteln geht): På stedet finnes det flere
dagligvarebutikker.

20.11.18 22:18
Tusen takk for hjelpen!

21.11.18 19:43
...wenn es um Lebensmittel geht.

("Lebensmitteln" ist Dativ Plural; hier muss aber Akkusativ stehen.)

20.11.18 15:38
Hallo,
ich versuche mich an norwegischer Grammatik und bin mir zwecks Pluralbildung unsicher.
Bleiben: hems, seng, bad, krok, soveplass, håndvask, ovn, skap, grill, frysedisk, peis und hvlev im Plural unveraendert?
Ist der Plural von kjøkken -> kjøkken oder kjøkkener?
Wie heisst der Plural von pellet-> pelleter?
(ich suche jeweils den unbestimmten Plural)
Mange takk!

20.11.18 15:54
Dafür kann ich dir NAOB.NO empfehlen: dort findest du zu jedem Nomen unter BØYNING die verschiedenen Formen.

20.11.18 16:04, Geissler de
Die Regel, dass einsilbige Substantive in der unbestimmten Pluralform keine Endung haben,
gilt nur für Neutra. (Es gibt ein paar wenige Ausnahmen, aber von denen sehen wir jetzt
mal ab.)

In deiner Liste sind hems, seng, krok, plass, vask, ovn, grill, disk und peis maskulin
oder feminin, d. h. sie bekommen die ganz normale Endung "-er" im Plural.

20.11.18 16:06
Danke fuer den Tipp mit NAOB, das hilft mir sehr weiter! :)

20.11.18 15:23
Stichwörter: beheizt, Duschen, Kleidertrockner, tv
Hallo liebes Forum,
hier nochmal ein paar Fragen.
Wie nennt man einen elektrischen Kleidertrockner auf Norwegisch?
Wie sagt man "beheizt" auf Norwegisch, z.B. bei "beheiztes Freibad"?
Ist der Plural von Dusche auf norwegisch auch "dusj"?
Ist "tv'er" als Plural von TV zulässig?
Danke für die vielen Korrekturen!

20.11.18 17:35, Mestermann no
Elektrisk klestørker,
oppvarmet svømmebasseng,
en dusj, dusjen, flere dusjer
en TV, TV-en, flere TV-er.

20.11.18 22:18
Mange takk, Mestermann! :-)

20.11.18 14:35
Stichwörter: Nordlage, nordvendt, Ostlage, Südlage, Westlage
Hallo,
ich möchte gerne eine Lagebeschreibung machen. Dafür fehlen mir die Wörter für NordSüdost/Westlage.
Ist "nordlig beliggenhet", "vestlig beliggenhet" usw. die richtige Übersetzung?
Takk paa forhand!

20.11.18 14:51, Mestermann no
Könntest Du villeicht ein konkretes Beispiel geben?

20.11.18 16:17
z.B. wenn der Balkon auf der Nordseite liegt, kann man im Deutschen auch "Balkon mit Nordlage" sagen. Ich wuerde es im besten Fall mit "balkong på nordsiden" umschreiben, suche aber nach einer konkreteren Übersetzung.

20.11.18 17:33, Mestermann no
Balkongen vender mot nord; leiligheten har nordvendt balkong.

20.11.18 22:17
Danke, dass war das Wort nach dem ich gesucht habe!! :-)

20.11.18 13:06
Stichwörter: Eckbadewanne, hjørnebadekar
Hallo liebes Forum,
wie heißt eine Eckbadewanne auf Norwegisch? Hjoernebadekar?
Danke!

20.11.18 14:10, Mestermann no
Ja. Hjørnebadekar.

20.11.18 14:33
Und wie ist der korrekte Plural von badekar? Badekarer?

20.11.18 14:40, Mestermann no
Badekar wird nicht in Mehrzahl gebeugt, weil "kar" (Wanne) ein einsilbiges Neutrumswort ist. Mit wenigen
Ausnahmen werden einsilbige Neutrumswörter nicht in Mehrzahl gebeugt, also:

Et kar, karet, flere kar - folglich dann et badekar, badekaret, flere badekar.

En kar (m), aber, also ein Kerl, ein Mann, wird in Mehrzahl gebeugt: En kar, karen, flere karer.

"Badekarer" hieße also nicht "Badewannen", sondern "Badekerle". ;-)

20.11.18 14:58
Ahh danke für die Erklärung! :D

20.11.18 12:30
Stichwörter: alminneligheter
Hallo forum.
Jeg sitter å tenker litt over ordet alminneligheter.Det er et ord jeg sjeldent bruker.Jeg har kikket litt på NAOB men jeg er usikker og ønsker derfor å spørre.Mitt første spørsmål er om det på norsk er mulig å si at "vi utvekslet alminneligheter" Synonymer på alminneligheter er blandt annet snakk og i det store og hele.Er det noen som kan hjelpe meg litt rundet dette.Er det da mulig å bruke ordet allgemeinheiten i samme betydning på tysk?

Hilsen Trevor

20.11.18 14:10, Mestermann no
"Alminneligheter" i betydningen småsnakk, banale eller selvsagte utsagn, brukes vel kanskje mest litterært, men
det er slett ikke uvanlig at det muntlig også brukes av folk som snakker en smule litterært.

NAOB har tre eksempler, hvorav to er fra nyere tid:

[Maos] tanker besto av en utsøkt samling alminneligheter (Dag Solstad: Arild Asnes, 1970 163)

...han kunne få seg til å si sånne alminneligheter i den tro at det var noe han plutselig hadde oppdaget på egen
hånd (Tom Lotherington: Den tredje tjeneren 79)

Hvis man ikke synes at "vi utvekslet alminneligheter" faller naturlig for en å si, kan man f.eks. si "vi småsnakket",
"vi snakket om stort og smått", "vi snakket om været", "vi snakket om ditt og datt".

20.11.18 14:53
Ok. Takk for hjelpsomme svar.Finnes det en god oversettelse av "vi småsnakket" "vi snakket om ditt og datt" til tysk eller er dette noe som er særegent ved det norske språk? @Mestermann, går det an å oversette "vi utvekslet alminneligheter" til Tysk slik at det får samme betydning?

Hilsen Trevor

20.11.18 15:04, Mestermann no
Det bør en tyskspråklig svare på.

20.11.18 15:57
Auch im Deutschen ”småsnakker” man und dann ist die Rede von ”plaudern”, ”plauschen”,
”schwatzen”, ”ein Schwätzchen halten”. In Norddeutschland ist ”schnacken” sehr
gebräuchlich. Jemand, der gerne ein Schwätzchen hält wird etwas abwertend
”Plaudertasche” genannt. ”Vi snakket om ditt og datt”: ”wir haben über dies und jenes
geredet” oder ”wir haben über Gott und die Welt geredet”.
„Vi utvekslet alminneligheter“ würde ich übersetzen mit: „wir haben Allgemeinplätze
ausgetauscht“ oder „wir haben uns über Banalitäten unterhalten“.

20.11.18 02:50
Finnes ordet ufordektig egentlig ikke på norsk!? Det var da rart! NAOB kjenner ikke til det i hvert fall. Hva sier man istedet da? Umistenksom? Wohl kaum!

20.11.18 10:56, Mestermann no
Man kan være mistenkelig (verdächtig) eller mistenksom (misstrauisch), tilsvarende også umistenkelig eller
umistenksom, eller oftere: ikke mistenkelig, ikke mistenksom.

Fordektig er et ord som brukes svært sjelden på moderne norsk. Negativt ville man sagt: ikke fordektig.

19.11.18 14:28
Stichwörter: Aa, Ache, Aue, å
Hei

Igjennom Bocholt går det en liten elv som heter "Bocholter Aa". "Aa" høres ut som norsk Å (elv) og er som sådann forståelig, men hvor kommer ordet "Aa" fra og hvordan uttales det på tysk?

Noen som har svar eller kommentar?

Mandagshilsen fra Tor T

19.11.18 15:26, Mestermann no
Aa er en betegnelse på mange elver og vannløp i Europa – ikke bare i Norden. Formen varierer fra å i de nordiske
språk, til Aa, Ache, Aue m.fl. i de tyskspråklige landene, Ehe i frisisk m.fl. Opprinnelsen er et gammelt,
indoeuropeisk ord for vann, og finnes også i fransk eau, og i øvrige romanske språk som aqua, agua osv.

Uttalen på tysk er en mellomlang a.

19.11.18 18:06
Mange takk for kort og konsist svar.

Mestermann kan tydeligvis mer enn sitt Fadervår

19.11.18 18:29
Hei Mestermann,
det er sikkert korrekt det du skriver om Aa - Ache, men Aue = Überschwemmungsgebiet. Die Auenwiesen von Dresden f. eks. er plenene som er under vann ved høyt vann. Auenwälder er skogene som er under vann når vannet stiger. Et spesielt vernet område finnes ved Elben i Sachsen Anhalt.
Til Bocholt er å si at det finnes også "Aasee" i Bocholt dessuten sier kona som er fra Bocholt at det finnes også en Münsteraner "Aasee". Det finnes til og med en sang fra Bocholt der det synges om elven "Aa".
Aachen uttales med en lang A men på Aachener-Dialekt sier man "Ochen".

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

20.11.18 02:08, Mestermann no
Hei, Claus: Aue betyr ganske riktig på moderne tysk oversvømmelsesområde, dvs. norsk våtmark. Men det er det
samme ordet som Aa og de andre, etymologisk sett.

21.11.18 12:40, Geissler de
Helt riktig. Litt etymologisk bakgrunnsinformasjon:
Fra den indoeuropeiske roten *akʷa, som betydde "vann", kom det to proto-germanske ord:
*ahwō med betydningen "rennende vann" (derav å, Ache osv.) og *awjō med
betydningen "land omgitt av vann". Fra sistnevnte kom norsk øy, svensk ö, det arkaiske
tyske Eiland og engelsk island (s-en ble tilføyd mye senere), men også Aue.

21.11.18 14:14
Øy/ö ist auch am Ende von Norderney

21.11.18 16:57, Geissler de
Richtig, und bei allen britischen und isländischen Inseln auf -ey.

19.11.18 11:46
Hei.

Kan Schwanken også bety å være tvilende? Du scheinst zu schwanken?

Hilsen Trevor

19.11.18 12:18, Geissler de
Ja, i den betydningen at man er nødt til å ta en beslutning, men man sliter med å bestemme
seg.

Ich weiß nicht, welche Partei ich wählen soll. Ich schwanke zwischen der Bayernpartei und
der V-Partei³.

19.11.18 12:23
Ja, das auch.
Ins Schwanken kommen : Komme i tvil.

19.11.18 12:35
Takk for svar.

Hilsen Trevor

19.11.18 09:05
Hallo,

ich versuche gerade einen ähnlichen Text, wie Ulrike gestern hier im Forum, zu übersetzen und wäre dankbar, wenn jemand helfen könnte:

Mama hat diese What'sApp Gruppe kurz vor Weihnachten gegründet:
Mama: Was soll ich denn nun am 24.12 kochen?
Paula: Bitte nichts mit Gluten oder Weitzen!
Marie: Mir egal, Hauptsache vegetarisch.
Felix: Nichts mit Laktose, aber das weißt du ja!
Papa: Was Gescheites!
Mama hat die Gruppe verlassen....

So nun mein wahrscheinlich verbesserungswürdiger Versuch:

Mamma dannet denne gruppa like før jul
Mamma: Hva slags mat skal jeg lage på 24.12?
Paula: Vær så snill og lag ingenting som inneholder gluten eller hvete.
Marie: Det er det samme for meg, men maten må være vegetarisk i hovedsaken.
Felix: Ingenting som inneholder laktose, men det er jo helt klart.
Papa: Noe kraftig!
Mamma gikk ut av gruppa....

Danke vorab für eute Hilfe

19.11.18 11:19
Hva slags mat skal jeg lage på julaften ( lage den 24.12 )
Vær så snill og ikke lag noe som .....
vegetarisk i hovedsak

19.11.18 16:26
Mein Vorschlag (mit einem Versuch, Chat-sprache einzubinden)

Paula schreibt wahrscheinlich nicht "Vær så snill" sondern "Plis /pls"
"Plis ikke lag noe som inneholder gluten eller hvete."
Maria: "Samma for meg, så lenge maten er vegetarisk".
Felix: "Ingenting som inneholder laktose, men det sier jo seg selv."
Pappa: "Noe skikkelig!"
Mamma forlot gruppa.

-Tutankoopa

19.11.18 20:55
i hovedsaken = hauptsächlich
Hauptsache (so wie im Kontext oben benutzt) = bare det er / så lenge det er (siehe Tutankoopa)

20.11.18 06:10
Ganz lieben Dank euch

20.11.18 15:22
Weizen

20.11.18 16:06
Oh, natürlich, sorry 15:22

18.11.18 22:10, ClemensZeh@gmail.com
Stichwörter: Schwimmteich
Guten Abend,

wie würdet Ihr naturteich/ gartenteich oder schwimmteich ins norwegischen übersetzen?

Danke schon mal für die Hilfe

19.11.18 08:17
Gartenteich = hagedam
(NB: große Buchstaben erhält man, wenn man gleichzeitig die Umschalt(shift)taste drückt.)

19.11.18 10:03
Schwimmteich = badedam

18.11.18 22:06
Stichwörter: solcelle, Solfanger, Sonnenfänger
Guten Tag,

suche ein passendes Wort für Sonnenfänger im Norwegischen.

Passt es vielleicht mit Solfang oder Solfanger???

Finde leider nicht das passende Wort im Norwegischen.

18.11.18 23:03
Was genau ist ein Sonnenfänger? Google gibt mir nur eine Art Gartendekoration.

19.11.18 09:32
Ein "solfanger" würde auf deutsch ein Sonnenkollektor sein, also eine Solaranlage, die warmes Wasser produziert. Sonnenfänger sagt mir aber auch nichts.

19.11.18 11:55, Mestermann no
Wenn das gemeint ist, dann schon "solfanger":

https://no.wikipedia.org/wiki/Solfanger

19.11.18 14:47
På norsk kaller vi det vel for "solcellepanel".

Tor T

20.11.18 02:11, Mestermann no
Nei, et solcellepanel omdanner sollys til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt.

En solfanger, derimot, omdanner sollys til termisk energi.

18.11.18 20:17
Stichwörter: Skrapa
Hallo
Der Ausdruck «skrapa tynn» wie übersetze ich skrapa hier?

Danke

18.11.18 21:02
Knochig duenn

18.11.18 21:15
Knochenduerr.

18.11.18 18:14
Hei, har om Bayern i en presentasjon.

Skrives det:

Bayern hat ein Fussball Club der FC Bayern München heisst und im der dritte Platz im der Bundesliga liest.

Eller

Bayern hat ein Fussball Club der FC Bayern München heisst und im der Bundesliga liest im der dritte Platz.

18.11.18 18:17, Sandra1
Bayern hat einen Fußballclub, der FC Bayern heißt und in der Bundesliga auf dem dritten Platz liegt.

18.11.18 18:19
Danke!

18.11.18 15:07
Stichwörter: Billiard, Ceran, Cerankochfeld, Fondueset, Fondy, jeweils, Kaffeepadmaschine, Kombiherd, Poolbilliard
God ettermiddag, hallo in die Runde,
ich möchte ein paar Begriffe aus dem Deutschen ins Norwegische übersetzen und bin mir unsicher, ob ich das richtige Wort getroffen habe.
Sitzbadewanne- sittebadekar
Cerankochfeld- kokeplate med glasskeramikk
Poolbilliard- billiard
SAT-TV- sattelittfjernsyn
Fondueset- fondyset
Kombiherd Gas/Elektrik- kombistekeovn med gass og elektrikk
Kaffeepadmaschine- kaffepadmaskin
jeweils 2 Einzelbetten- 2 enkeltseng hver
Sind die Übersetzungen verständlich? Hat jemand bessere Vorschläge? Dankeschön! :-)

18.11.18 17:58, Sandra1
Hei

Ich denke sittebadekar ist gut.
Ich würde eher komfyrtopp av galsskeramikk verwenden.
Meinst du den Billardtisch? Dann biljardbord denke ich.
Satellittfjernsyn - also anders geschrieben als du es gemacht hast.
Fonduesett - also auch anders geschrieben als bei dir.
Vielleicht eher kaffetrakter for kaffeputer?
Vielleicht eher kombinasjonskomfyr?

18.11.18 18:30, BeKa de
Ich habe im Netz für die Kaffeemaschinen, die mit Pads arbeiten, den Begriff
"kapselmaskin" gefunden.

Gruß
Birgit

19.11.18 11:10, Geissler de
Da im Deutschen Kaffeemaschinen, die mit Pads arbeiten, sich von denen mit Kapseln
unterscheiden, nehme ich an, dass das auch in Norwegen so ist.

19.11.18 13:10
Kaffeepadmaschine kann auch mit kaffeputemaskin übersetzt werden

19.11.18 23:39
Danke schonmal für die viele Hilfe! Im Bokmålsordboka (ordbok.uib.no) wird Fondue mit y,
also "fondy" geschrieben. Da hier fondue vorgeschlagen wurde nehme ich Mal an, dass beide
Schreibweisen korrekt sind?

20.11.18 11:11
Deine Annahme ist richtig. Fondue ist die ursprüngliche, französische Schreibweise.

18.11.18 14:23
Hallo,
gibt es im Deutschen einen Begriff für "utanforskap" also, "det å verte halden utanfor gruppa"?
Der Versuch eines Schülers, diesen Begriff mit "draussen Schrank" zu übersetzen, ist mir etwas zu kreativ;-)

im Voraus vielen Dank!

18.11.18 15:55, Geissler de
Außenseitertum
... ville jeg sagt.

18.11.18 17:59, Sandra1
Vielleicht auch Außenseiterrolle?

18.11.18 14:19
Hallo,

ich suche nach dem norwegischen Begriff für "sich jähren"
z.B. Die Gründung der Stadt jährt sich heuer zum x. Mal.

18.11.18 17:35, Sandra1
vielleicht:

å være årsdagen for noe

oder

i dag er det x år etter grunnleggingen.....

24.11.18 13:06
Hm, ja ich kam auch nur auf solche Umschreibungen.
Ein einzelnes Verb eksistiert dann wohl nicht...
Danke für die Vorschläge

18.11.18 11:17
Guten Morgen:

Folgendes versuche ich gerade zu übersetzen:

Der kleine Johan und seine Mama treffen den Nikolaus:
Mama: Falls es etwas zu Naschen gibt, dann nur zuckerfrei, vegan, glutenfrei, aus fairem Handel und biologisch nachhaltigem Anbau. Und ohne Nüsse!
Nikolaus: Hier mein kleiner, haste nen Stein...

So nun mein Versuch:
Lille Johan og mammaen hans treffer julenissen:

Mamma: Hvis du gir noen søtsaker til ham husk på å gi ham bare sukkerfrie, vegnaske, glutenfrie og noen som kommer fra.... für den Rest habe ich leider gar keine Idee.
Og uten nøtter!
Nikolaus: Her min gutt, du får en stein.

Klingt alles ziemlich holprig.... Kann jemand das vielleicht verbessern?

Kennen die Norwegen überhaupt den Nikolaus in unserem Sinne?

18.11.18 11:37, Mestermann no
Lille Johan og mammaen hans møter julenissen:

Mamma til nissen: Hvis du gir ham noen søtsaker, så husk at de må være sukkerfri, veganske, glutenfri, fairtrade
og biodynamiske. Og uten nøtter!

Nissen: Her, gutten min, får du en stein.

18.11.18 12:13
Vieln Dank für die Korrektur meiner Übersetzung.

Einen angenehmen Sonntag, Gruß Ulrike

18.11.18 12:34, Sandra1
@ Mestermann:

Wieso schreibt man sukkerfri? Ich hätte genau wie Ulrike sukkerfrie geschrieben?

18.11.18 17:43, Mestermann no
Det var en feil, faktisk to feil: Det skal stå sukkerfrie og glutenfrie.

17.11.18 20:24, Sandra1
Stichwörter: dill, dilla, dille
Guten Abend,

Melk.no schreibt gerade auf facebook:

Har du også fått ostedilla?

dill bedeutet laut Heinzelnisse u.a. Unsinn. Bedeutet der Satz dann so etwas wie: Bist du auch käseverrückt?

Vielen Dank vorab

17.11.18 21:44, Mestermann no
Her er det snakk om forskjellige ord som har forskjellige betydninger som glir over i hverandre, nemlig
substantivene dill og dille og verbet å dille.

Dill er som kjent en krydderplante, anethum graveolens, tysk Dill. Den har som kjent fine, tynne blader. Når noen
sier noe "som bare er dill", så er det beslektet med dette ordet. Det er bare rot og tull, Unsinn.

Så har vi dille i betydningen "å få dilla", opprinnelig en folkelig betegnelse for delirium, altså galskap. "Han har fått
dilla" betyr at han er blitt gal, koko, sprø, snakker over seg.

Men en dille i betydningen å få eller ha dilla noe, eller få/ha hestedilla, ostedilla, jentedilla, betyr at man er
blitt helt gal etter noe, besatt av noe; det kan være en interesse eller en annen lidenskap.

Endelig har vi verbet å dille, som enten kan bety at man tuller, roter, ikke kommer noen vei med noe man gjør, ikke
klarer å fokusere, men som også kan bety at man går omkring uten mål. I siste tilfelle er det nok også beslektet
med å dalle, som betyr å gå langsomt, slentre.

At ordene på grunn av sin lydlikhet faller sammen, ser man i et uttrykk som "dilldall!" som betyr tull, vås. "Det du
sier er bare dilldall!" - og da er vi tilbake igjen ved den første betydningen: Det du sier er bare dill.

18.11.18 12:16, Sandra1
Ganz lieben Dank für deine prima Erklärung Mestermann :)

Sandra

18.11.18 12:31, Sandra1
Ganz nebenbei erwähnt:
Wahnsinnig spannend solche Worterklärungen und toll, dass man durch die Erklärung immer noch viele andere neue Vokabeln lernt!!!

:)

17.11.18 11:43, Sandra1
Stichwörter: å ligge fast
Guten Morgen nochmal

zum selben Text hat sich leider eine 2. Frage ergeben:

Leider verstehe ich nicht ganz was å ligge fast in diesem Satz bedeuten soll/ bzw. mir fehlt das deutsche Wort dafür:

Alle skal være trygge på at allemannsretten ligger fast som en grunnpilar i det norske samfunnet.

Danke

17.11.18 12:11
Alle sollen sich darauf verlassen können, daß das Jedermannsrecht ein fest verankerter
Gründungspfeiler der norwegischen Gesellschaft ist.

17.11.18 12:22, Geissler de
Einen „Gründungspfeiler“ gibt es meines Erachtens nicht, dafür aber einen „Grundpfeiler“.

17.11.18 13:29, Sandra1
Also bedeutet å ligge fast hier fest verankert sein.

Danke dir 12:11 :)

17.11.18 14:54
In politischen Zusammenhängen heißt „ligger fast“ dass man versichert dass etwas grundsätzliches unverändert
bleibt: norsk basepolitikk ligger fast. Prinsippene for fastlandsøkonomien ligger fast.

17.11.18 15:00, Sandra1
Danke für deine Ergänzung 14:54

17.11.18 11:00, Sandra1
Hei

ich weiß nicht was ich mir unter dem fettgeschriebenen Satzteil vorzustellen habe:

Allemannsretten:
Den er viktig for naturbasert reiseliv, og gir grunneiere og andre med næring i utmark mulighet til å ferdes uavhengig av eiendomsgrenser.

Danke euch

17.11.18 12:00
Es gibt in Norwegen den Begriff "utmarksnæring". Gemeint sind Einkünfte aus nicht
intensiv bewirtschafteten Landschaftsflächen in Form von z. B. Jagd, Fischerei oder
Weidenutzung (beite). Ich denke, hierauf bezieht sich Dein Zitat.

17.11.18 13:29, Sandra1
Ah, das wusste ich nicht.

Danke :)

16.11.18 15:59
Stichwörter: desiliter, Deziliter, Teelöffel, teskje, TL, ts
Ich habe unter Sprachthemen ein Gericht für Lussekatter gefunden.
Das würde ich gerne am Wochenende machen, nun stellt sich mir nur die Frage was das für Angaben sind.
Ist die Abkürzung ts Teelöffel oder Messerspitze?
Wieviel Gramm sind 5 dl Milch und 13 dl Mehl?
Den Rest kann ich mir denken bzw ist für mich verständlich.
Vielen Dank für die Hilfe
Hilsen Bettina

16.11.18 16:08, Geissler de
Die Abkürzung "ts" steht für teskje, also Teelöffel.

In Skandinavien wird Mehl u.ä. meist nicht mit der Waage abgemessen, sondern mit dem
Messbecher. Dabei steht "dl" für desiliter, also Deziliter (100 ml).

Man kann das natürlich in Gramm umrechnen, einfacher ist es aber, den Messbecher zu
verwenden.

16.11.18 16:18
Vielen Dank für die schnelle Hilfe.
Ich versuch es mal umzurechnen, dann fühle ich mich sicherer :)

15.11.18 19:02, Sandra1
Stichwörter: Satzstellung
Guten Abend,

yr.no schreibt gerade:

Juleværet er det for det for tidlig å melde.

Ich hätte geschrieben: For juleværet er det for tidlig å melde. Wäre meine Satzstellung "schlechter" gewesen???

Ehrlich gesagt, musste ich die Satzstellung von yr.no 2 mal lesen bevor ich den Satz verstanden habe....

15.11.18 19:13
Deins ist richtig. Ein Editierfehler, "det for" 2x geschrieben.

15.11.18 20:22
Og jeg som trodde at "for det" også kunne ha en særegen betydning som "uansett" eller "likevel". Som i en setning som for eksempel denne her:

Om du gjør dette mot meg så kommer jeg til å forsette for det (= likevel, uansett).

Om det gitte eksemplet ble tolket slikt måtte det jo ikke nødvendigvis ha vært en Editierfehler:

Juleværet er det uansett for tidlig å gi beskjed om - ?

Men sånne rare påfunn kommer man vel bare på om man ikke kan språket skikkelig lenger og har mistet all den språkvetten man kanskje hadde en gang for lenge siden :-(.

15.11.18 20:35
Bortsett fra villedete tospråklige som ikke kan språket lenger er det visst bare de språklig uføre bergenserne eller de nynorsk talende som helt intuitivt kunne feiltolket en setning som den ovenstående. Eller statsmeteorologer fra Nordnorge ;-)

https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=for+det&ant_bokmaal=5&ant_nyno...

15.11.18 20:51, Mestermann no
"For det" forekommer muntlig over hele landet i betydningen "like fullt", "tross det". På bokmål unngår man helst
å skrive det, bortsett fra i ordrett gjengivelse av direkte tale eller hvis teksten har en muntlig tone. Skriftlig blir en
slik setning lett uklar.

På nynorsk gjelder det samme, men her kan "for det" brukes synonymt med "fordi".

Setningen som Sandra gjengir, er som 19:13 påpeker, en redigeringsfeil, og skal lyde "juleværet er det for tidlig å
melde".

15.11.18 21:13
Hvordan vet du det? At det er en redigeringsfeil altså og ikke skulle bety:

Juleværet er det like fullt for tidlig å melde - ?

Det passer jo påfallende utmerket godt inn i bildet eller sammenhengen, ikke sant:

"Fortsatt er det forhåpninger om en hvit jul.

'Juleværet er det like fullt for tidlig å melde. En varm sommer og høst betyr ikke nødvendigvis at det blir en kald vinter', sier statsmeteorolog Trond Lien.

"Noch immer gibt es Hoffnung auf eine weiße Weihnacht.

'Um das Weihnachtswetter vorherzusagen, ist es ohnehin noch zu früh. Ein warmer Sommer und Herbst bedeuten nicht notwendigerweise, dass es ein kalter Winter wird', sagt...."

15.11.18 21:48, Mestermann no
Artikkelen er ellers stort sett uten feil og krøkkete formuleringer. Det virker svært lite sannsynlig at journalisten
plutselig ville finne på å skrive "juleværet er det for det for tidlig å melde".

Det ser helt merkelig ut, jf. hva jeg skrev om at en skriftlig setning med "for det" i stedet med for eksempel "like
fullt" eller "allikevel", lett blir uklar:

"...er det for det for..." går ikke skriftlig. Betoningen man ville hatt muntlig, mangler, og dermed ser det uklart ut.

For det kan det være – unnskyld, allikevel kan det selvsagt være en dårlig formulering, men det ser ut som en
redigeringsfeil. (Også i "for det kan det være..." ser du hvorfor dette ikke går særlig bra skriftlig). Det er typisk
slike feil som oppstår når man har begynt å skrive én formulering, endrer den og så glemmer å stryke restene av
den gamle.

16.11.18 19:19, Sandra1
Vielen Dank für eure Hilfestellungen zu meiner Frage.

Sandra :)

16.11.18 19:43
Mange takk, MM,

jeg spurte Samuel og Carl-Goran jo hva de syntes selv om det hele, men dessverre så gadd de antakelig ikke å svare.

Eller så har de kanskje skrevet innlegget på forhånd for en tre uker siden og har etterpå reist på ferie til Syden?

Eller så har de kanskje ikke villet innrømme feilen? Vi kommer aldri til å vite det med sikkerhet. Jeg holder forsatt en knapp på at det ikke er en feil men et sitat. Helt opplagt er dette jo det vi i Tyskland kaller for "direkte uttale". Det står en sånn der strekgreie "-" foran setningen. Noe nordmenn bruker når de skal indikere at det er et bokstavelig sitat.

https://www.nrk.no/sapmi/temperaturene-i-host-har-vaert-unormalt-hoye-_-det-gar-...

17.11.18 01:09, Mestermann no
Det siste er ikke riktig. I norsk journalistikk brukes vanligvis anførselstegn ("...") ved ordrett sitat, mens tankestrek
foran utsagn ( – ...) brukes når utsagnet gjengis journalistisk med forkortninger og endringer, altså nettopp ikke
ordrett sitat, men med gjengivelse av saksinnholdet.

Som tidligere sagt: "for det" i betydningen "allikevel" kan normalit ikke brukes skriftlig, og dette er også noe de
fleste har lært i norskundervisningen. En sammenstilling som "er det for det for" går iallfall ikke skriftlig, det sier
seg selv. Den leser nemlig som "er-det-for-det-for", og det gir ingen mening. Så jeg holder nok en knapp på at
dette er en helt vanlig feil i redigeringen.

17.11.18 01:53
MM er antagelig for høflig til å nevne at «for det» i stedet for «allikevel» er barnespråk. Også muntlig.

17.11.18 02:51, Mestermann no
Det er det nok sikkert mange som vil synes. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det barnespråk. Det jo slik at også
endel voksne bruker "for det" på denne måten muntlig. Det virker kanskje ikke som de velger særlig nyansert fra
ordforrådet sitt, men de sier det jo allikevel. Men skriftlig går det vanligvis ikke. Så dette er iallfall et godt
eksempel på at du ikke kan skrive alt du kan si.

15.11.18 18:44
Ist das richtig? : Bekreftelsen utstedes etter forespørsel fra den straffedømte.
Vielen Dank

15.11.18 20:20
På forespørsel fra ...

14.11.18 19:01
Stichwörter: for fullt
Hallo

was bedeutet for fullt bei meinem Beispielsatz?

Julebordsesongen er i gang for fullt!

Ganz herzlichen Dank, Rudolf

14.11.18 22:23
...ist voll im Gange.

15.11.18 19:02
Danke

14.11.18 18:41, Sandra1
Stichwörter: å skumme
Guten Abend,

wird å skumme (im Sinne von abschöpfen) immer in Verbindung mit av benutzt?

Laut Heinzelnisse heißt å skumme ja bereits abschöpfen, in Verbindung mit av wäre das ja dann doppelt.

Hier der Satz, der mich zu der Frage bringt:

La kraften trekke i 40-50 minutter.
Kok opp og skum av. Sil kraften.

Vielen Dank vorab euch allen!

14.11.18 22:38, Mestermann no
Meistens sagt man das aber so, vor allem in Imperativ: Skum av. Denn "skum!" allein würde erstens merkwürdig
aussehen, und ist auch mehrdeutig: Skumme kan auch heissen, dass etwas schäumt (und skum allein heisst
Schaum).

Beispiel (mit "av"): "Jeg setter suppen jeg har skummet av på bordet" = ich setze die Suppe, die ich abgeschöpft
habe, auf den Tisch.

Beispiel (ohne "av"): "Jeg setter suppen jeg har skummet på bordet" = ich setze die Suppe, die ich zum
Schäumen gebracht habe, auf den Tisch.

15.11.18 18:30, Sandra1
Lieben Dank für deine erneute Hilfe Mestermann :)

14.11.18 09:07, Maike-Mabice
Stichwörter: spæl, spælsau
Guten Morgen! Die Schafsrasse "Norsk Spaelsau" : Lässt sich spael übersetzen? Oder ist es
eine Gegend oder ein Name? Vielen Dank! Maike Schrader

14.11.18 10:07, Geissler de
Spæl ist ein Dialektwort, das „kurzer Schwanz“ bedeutet. Die Rassenbezeichnung lässt
sich also mit „Norwegisches Kurzschwanzschaf“ übersetzen.

14.11.18 19:33, Maike-Mabice
Aaaah! Das macht Sinn :) Dankesehr!

13.11.18 18:55
Stichwörter: auf Grund, aufgrund, grunnet
Guten Abend

Black Week:
Vi starter litt tidligere i år for å få en mer effektiv vareflyt inn og ut grunnet tidligere års erfaringer.

Wie übersetze ich grunnet in diesem Satz? Das Heinzelnissewörterbuch gibt grundiert? an. Ich denke auf Grund von würde sich in diesem Satz besser anbieten. Oder liege ich damit komplett falsch?

Grunnet habe ich abgesehen von dem Besispielsatz noch nie gelesen/gehört.

13.11.18 20:03, Mestermann no
Som perfektum partisipp av grunne kan "grunnet" brukes som synonym til "på grunn av".

13.11.18 20:05
aufgrund

13.11.18 20:18
Danke

14.11.18 09:58, Geissler de
Eine kleine Randbemerkung, weil wir hier zwei Schreibweisen sehen: Sowohl aufgrund als
auch auf Grund sind zulässige Schreibweisen. Der Duden empfiehlt die Zusammenschreibung.

14.11.18 18:30
Danke für die Info Geissler.

Wahrscheinlich ist auf Grund alte Schreibweise und aufgrund neue Schreibweise, oder?

Ich hänge gedanklich oft noch bei der alten Variante.....

14.11.18 20:49
Nein, selbst als Nicht-Geissler kann ich Dir als Verächter der neuen Rechtschreibung verläßlich mitteilen, dass "aufgrund" mitnichten neue RS darstellt. Das Gegenteil dürfte es eher treffen. Das will ich aber nicht sicher behaupten.

Ich käme aber nie auch nur auf die Idee, "aufgrund" durch "auf Grund" zu ersetzen oder "auf Grund" überhaupt zu nutzen, bortsett fra en setning som denne: Das Kriegsschiff ist schließlich gesunken, nachdem es erst auf Grund gelaufen war ;-)

15.11.18 13:50, BeKa de
Wieso schreibst du als Verächter der neuen Rechtschreibung dann "dass" und
nicht "daß"? Oder war das die Autokorrektur?

Im Übrigen ist es für die Frage, ob "auf Grund (von)" orthographisch richtig
ist oder nicht, völlig irrelevant, auf welche Ideen du kommst...

Gruß
Birgit

PS an OP: Lass dich bloß nicht verunsichern. Auch wenn der Duden hier
Zusammenschreibung empfiehlt, bleibt es dabei, dass beide Schreibweisen
zulässig und damit richtig sind.

15.11.18 18:17
Ifølge Duden er ordgruppa «auf Grund» eldre enn sammenføyninga «aufgrund». Det er slik
at innholdet i substantivet Grund har bleikna så mye at ordgruppa «auf Grund» har smelta
sammen til en preposisjon med genitiv, henholdsvis til et adverb i sammenheng med
preposisjonen von. Eks: Auf Grund des Wassers > aufgrund des Wassers ; auf Grund von
Armut > aufgrund von Armut. Begge skrivemåtene er korrekte.

MM skriver at verbforma «grunnet» i perfektum partisipp kan brukes som synonym til
uttrykket «på grunn av». NAOB påstår at verbet «grunne» er påvirka av middelnedertysk
grunden og tysk gründen. Duden sier at det består en betydningsforskjell mellom gründen
og begründen. Mitt spørsmål lyder: Hvilket/hvilke tysk verb har påvirka verbet «å
grunne» slik det blir brukt i vår kontekst?

15.11.18 19:27, Mestermann no
Mnty. grunden og ty. gründen er blitt til norsk grunne. Deler av den videre utviklingen, betydningen og bruken av
hhv. gründen (med avledede former som begründen, ergründen osv.) og grunne (samt begrunne osv.) har nok
skjedd delvis parallelt og delvis separat i de to språkene. Det siste er nok tilfelle med norsk "grunnet" som
synonym for "på grunn av".

13.11.18 01:23
Stichwörter: ach, åkk, åkke
Hvordan skrives egentlig "Åkk ja"? Det ser nesten sånn ut som om NAOB vil ha det til å bli skrevet "akk ja" - nesten tysk altså. Men de sier jo "åkk ja" og ikke "akk ja", da vel?

13.11.18 01:38, Mestermann no
Det finnes dialekter der man sier "åkk" i stedet for "akk", og det er også mange som sier og skriver "åkke seg" i
stedet for "akke seg", også selv om de ellers sier og skriver "akk", "akk ja", "akk og ve", osv.

På både normert bokmål og normert nynorsk heter det imidlertid "akk" og "akke (seg)".

Vi har ordet "akk" ganske riktig fra nedertysk "ach".

13.11.18 01:51, Mestermann no
I den grad det skrives, er vel helst stavemåten "okke seg", "okke", "okk ja":

https://www.naob.no/ordbok/okke

13.11.18 01:57
"Åkk ja" eller «okk ja» hører man nokså sjelden. Det langt vanligere er "akk ja". Det er også det som er riktig,
som MM påpeker.

13.11.18 08:45
Vil legge til «okkesom», som betyr «i alle fall» :)

Om målet er å snakke «vanlig» idomatisk norsk vil jeg råde til å være forsiktig med
«akk» eller «akk ja» osv. Det er rett og slett ikke så vanlig – og låter gammeldags og
bevisst traust.
Vanligere interjeksjoner er «aha, jaså, jaja, javel, åja».
_Tutankoopa

13.11.18 09:23
Mange takk, alle dere. Er nesten litt rådløs nå. Jeg kjenner til utelukkende "åkk" eller
for min del da "okk". "Akk" har jeg da aldri hørt før mens "åkk ja" virker nokså
fortrolig. Kanskje nordmenn i dag okker seg mye mindre enn de gjorde for en førti år
siden? Det er jo godt mulig. Selv om det ser ut til å være gammeldags å okke seg i dag er
litt skeptisk til forslaget å bruke "aha, jaså, jaja, javel, åja" i stedet. For all disse
interjeksjoner har etter min forståelse sin særegen betydning som skiller seg fra "åkk".
Åkk ja, da det er bare sånn at norsken min er litt utdatert. Mange takk likevel!

13.11.18 09:27
«Okk» er vanlig i Bergen.

13.11.18 09:30
Titankoopa: okkesom er ikke beslektet med å akke (okke), men med «okken» som betyr «hvilken» eller «hvilket»
eller «hvem».

13.11.18 09:50
Aha, ja det gir jo selvfølgelig mening. Takk for rettelse :)
-Tutankoopa

13.11.18 09:59
@09.23: jeg tenkte ikke på uttrykket «å okke seg», men på interjeksjonen «Akk ja», som
nevnes i OP. «okke seg» er ikke uvanlig, men med «akk ja» er litt kunstig – også i
Bergen ;)
-Tutankoopa

13.11.18 13:15
Jaaa :-). Mange takk 09:27! Det er jo faktisk Bergensk jeg har det fra! Så da går det
fortsatt an å "okke seg" om man skriver det med o istendenfor å.
Mange takk for innspillet om åkkesom ellers. Jeg var i ferd med å glemme det igjen etter å
ha pugget det ved hjelp av HN sitt ordforråd. Sånn går det når man eldes. Okk ja. ;-). Jeg
har innprentet meg at betydningen av åkkesom tilsvarer uansett. Hyggelig dag alle sammen.

13.11.18 20:41
Ikke stor forbokstav i bergensk, norsk, tysk osv.

13.11.18 21:12
Heller ikke i bergensk, nei. Mange takk for forbedringen!

12.11.18 23:49
Hva betyr "når de går for halv damp i 17 knop". Hele setningen lyder: "Enten er man udugelig eller komplett idiot når de går for halv damp i 17 knop."

Leste det her i kommentarfeltet: https://resett.no/2018/11/12/tankskipet-sola-ts-kan-ha-hatt-feil-kurs/

13.11.18 00:34, Mestermann no
Gå for halv damp = skipet går for halv maskin evt. halv hastighet
Knop = Knoten (Geschwindigkeit)

Hva innsenderen egentlig mener, er ikke godt å si. Det som står i kommentarfelt er generelt ikke noen spesielt god
arena for å lære seg korrekt norsk.

13.11.18 01:00
Mange takk!

12.11.18 21:42, Fandorina
Hallo,
Was ist ein surrebokk?

12.11.18 22:16, Geissler de
Du meinst wahrscheinlich surrebukk. Damit ist eine zerstreute Person gemeint, ein
„zerstreuter Professor“, ein Schussel,

13.11.18 19:18
Tusen takk!

12.11.18 13:06, Sandra1
Stichwörter: henholdvis
Hallo

Ich hatte schon häufiger mit der Stellung im Satz von henholdsvis Probleme... jetzt gerade habe ich folgenden Satz bei matportalen.no gelesen und verstehe auch hier die Position von henholdsvis nicht wirklich:

Desto lenger fisken oppbevares i romtemperatur, desto større er risikoen for utvikling av helseskadelige stoffer. Ved å oppbevare fersk fisk ved lav temperatur eller fryse den ned kan holdbarheten forlenges med henholdsvis flere dager, eller måneder.

Ich hätte es hinter dager getsellt und dafür eller wegfallen lassen.

Kann mir da jemand weiterhelfen?

12.11.18 13:35, Mestermann no
I den setningen du angir, er det for det første gal bruk av ordparet "jo/desto". Det skal stå: "Jo lenger fisken
oppbevares i romtempeteratur, desto større er risikoen..."

Når det så gjelder bruken av henholdsvis, så kobler dette adverbet to etterstilte ledd i en setning sammen med
to foranstilte ledd, og i samme nummerrekkefølge:

Jan og Kari studerer i henholdsvis Köln og Oslo = Jan studerer i Köln, Kari studerer i Oslo.
Jan og Kari er henholdsvis 22 og 24 år gamle = Jan er 22, Kari er 24.

Setningen du angir, er litt mer komplisert. Det er heller ikke noen spesielt godt formulert setning.

Første ledd angir å oppbevare fisken ved lav temperatur, f.eks. i kjøleskap = holdbarheten forlenges med flere
dager.
Andre ledd angir at fisken kan fryses ned = holdbarheten forlenges med flere måneder.

Annerledes kunne man uttrykt det: Ved oppbevaring i kjøleskap og oppbevaring i fryseboks blir holdbarheten
forlenget med henholdsvis dager eller måneder.

Strengt tatt er setningen forståelig også uten henholdsvis, og jeg ville utelatt det ordet. Men posisjonen i
setningen er riktig.

12.11.18 15:28, Geissler de
An Mestermanns Beispielen sowie dem von dir geposteten Satz kann man schön die Regeln
für den Gebrauch von henholdsvis ableiten.

Wie Mestermann schon geschrieben hat, verbindet henholdsvis zwei oder mehrere
nachgestellte Elemente mit der gleichen Anzahl vorangestellter Elemente, wobei jeweils
ein vorangestelltes Element mit einem nachgestellten in Verbindung gebracht wird. Wenn
vor den nachgestellten Elementen eine Präposition steht, steht henholdsvis nach
dieser*. Die nachgestellten Elemente können mit og oder eller verbunden sein.

Im Deutschen hat beziehungsweise dieselbe Funktion. Im Unterschied zu henholdsvis
steht es allerdings zwischen den nachgestellten Elementen und ersetzt das und oder
oder.

Mestermanns Beispiele auf Deutsch:

Jan und Kari studieren in Köln bzw. Oslo.
Jan und Kari sind 22 bzw. 24 Jahre alt.

Und dein Beispielsatz:

Durch kühle Aufbewahrung oder Einfrieren lässt sich die Haltbarkeit von frischem Fisch
um Tage bzw. Monate verlängern.

Nachbemerkung: Das englische Gegenstück respectively wird nachgestellt. Kompliziert,
oder?

*Frage an die Muttersprachler: Muss das immer so sein? Könnte ich eventuell auch sagen:
Jan og Kari bor henholdsvis i Köln og i Oslo.

12.11.18 16:20, Sandra1
Ohhh, das ist einfach eine suuuuuper Erklärung von euch!!!

Vielen, vielen herzlichen Dank dafür!!!!!!

Sandra :)

12.11.18 17:55
Geissler har rett. Man kan si: Jan og Kari studerer henholdsvis i Köln og Oslo. Se Dokpro.

"Henholdsvis" (hhv.) oversettes med "beziehungsweise" (bzw.) i Heinzelnisses ordbok.
"Respektive" blir brukt synonymt med "henholdsvis".
En merker seg at Duden betrakter "respektive" som konjunksjon, mens Dokpro mener
"respektive" er adverb.

12.11.18 12:58, Sandra1
Stichwörter: å bryte ned, å nedbryte
Hallo

Mange matvarer vil allerede etter kort tid brytes ned og ødelegges som følge av mikrobiologiske/kjemiske prosesser i produktet.

Was ist hier sie passende Übersetzung für å bryte ned/nedbryte? Zerstören passt nicht, Heinzelnisse sagt abbauen, aber das passt auch nicht so wirklich...

naob.no hilft mir da auch nicht wirklich weiter....

ødelegge hingegen würde ich hier als verderben interpretieren

Danke für eure Hilfe

12.11.18 13:20, Mestermann no
Mit nedbryte/bryte ned ist hier zerfallen gemeint.

12.11.18 15:30, Geissler de
Ich habe gerade erst ein Buch über Ernährung übersetzt, in dem brytes ned ziemlich oft
vorkommt. Je nach Kontext habe ich es mit "abgebaut werden" oder "sich zersetzen"
übersetzt.

12.11.18 16:26, Sandra1
Vielen Dank Mestermann & Geissler.

Ich denke zersetzen passt hier gut.

@ Geissler: Du hast ein Buch über Ernährung übersetzt? Das klingt sehr spannend - ich lese wirklich sehr, sehr gerne über Ernährung :)

13.11.18 22:34, Geissler de
Ja, das gibt es seit letzter Woche zu kaufen.
Wenn es dich interessiert, kannst du mir eine E-Mail-Adresse nennen, an die ich dir nähere
Infos schicken kann.

11.11.18 19:40
Hei.

Jeg lurte på om det norske ordet steinrøys vil være det samme som Steingarten? Er det mulig å bruke andre ord?

Hilsen Trevor

11.11.18 21:38
Steingarten :Steinhage
Steinrøys : Geroellhalde.

10.11.18 20:06, Sandra1
Stichwörter: å kjøre
Hei

Bei einem Geschäft für Reitsportartikel habe ich heute folgendes gelesen:

Vi kjører et helgetilbud på to bestselgere! -10% på Improwin og Farriers Formula vanlig & refill ! Varer ut søndagen!

Wie ist å kjøre hier zu verstehen?

Etwas liefern, auffahren? Oder im Sinne von auswählen?

Vielleicht kann/mag jemand helfen?

Danke euch

10.11.18 21:25
kjøre: machen, tun, organisieren, veranstalten, durchführen, ... je nach Kontext. Hier sinngemäß so etwas wie: Wir haben dieses Wochenende im Angebot...

11.11.18 08:49, Sandra1
Dankeschön!

10.11.18 15:48
I en avis som spør etter donasjoner heter det: "Denne mannen tar 3.054 kroner av deg."

Burde det ikke het: ...tar...kroner fra deg?

10.11.18 18:14, Mestermann no
Vanligvis, men det kan hete begge deler. Med fra betones at noe blir fratatt deg eller stjålet, mens med av betyr
det at det er noe du må avgi.

Vi tar 100 kroner av hver gjest i inngangspenger
Jeg tok 100 kroner fra gjesten uten at han merket det

10.11.18 19:21
Mange takk!

10.11.18 11:09
Stichwörter: fortann, Frontzahn, Schneidezahn, Vorderzahn
Det dreier seg om fortennene i overmunnen. Kan man si die Vorderzähne/Schneidzähne im
Obermund? Eller har man et annet uttrykk for overmunnen?

10.11.18 11:50
Der obere Zahnbogen.
Oddy

10.11.18 12:27
Fortennene sind auf Deutsch die Vorderzähne bzw. Frontzähne (Schneidezähne + Eckzähne).
Obermund ist im Übrigen kein gebräuchliches Wort. Man spricht statt dessen vom
Oberkiefer.

10.11.18 12:59, Geissler de
Ifølge NAOB er fortennene tennene mellom hjørnetennene, altså på tysk Schneidezähne.

Fortennene i overmunnen blir da "die Schneidezähne im Oberkiefer".

"Zahnbogen" er ikke et ord som brukes i hverdagsspråket.
Dessuten er "Vorderzahn" og "Frontzahn" ikke det samme. Ordet "Vorderzahn" ser ut til å
være synonymt med "Schneidezahn" (ifølge Duden; jeg har det ikke i mitt aktive
ordforråd), mens "Frontzähne" er definert som fortennene samt hjørnetennene.

10.11.18 13:52
Fortennene i overmunnen er slik vi som lekfolk uttrykker oss i hverdagen. Tannlegen sier
nok fortennene i overkjeven, tilsvarende die Schneidezähne im Oberkiefer.
Takk for oppklaring.

10.11.18 14:53
Det ser ut som der Zahnbogen (Arcus dentalis inferior bzw. Arcus dentalis superiorer) et
fagutrykk som forekommer i Anatomie für Zahnärzte.

https://de.wikipedia.org/wiki/Zahnbogen

10.11.18 21:37
Der Oberkieferzahnbogen :Den øvre
tanngarden.

09.11.18 21:14
Kan man egentlig si noe som

"Hvor mange enn det måtte finnes av dem"?

09.11.18 21:18, Mestermann no
Nesten:

Hvor mange det enn måtte finnes av dem.

09.11.18 22:13
Mange takk! Her må man antaleklig ikke tenke tysk:

Wie viele auch immer (1) es (2) von ihnen geben mag.

selv om man også på tysk kunne sagt:

Wie viele es auch immer von ihnen geben mag.

10.11.18 05:57, Mestermann no
Selv om norsk og tysk er nært beslektet, er det allikevel grunnleggende forskjeller. Tysk er et mer syntetisk språk
enn norsk, og syntaksen er annerledes. Dette utgjør en av hovedbarrierene både for nordmenn som skal lære
tysk, og tyskspråklige som skal lære norsk. Derfor bør du ikke bare antagelig ikke "tenke tysk", men forsøke å helt
la det være.

08.11.18 20:15, Sandra1
Stichwörter: røske opp i halsen, å røske opp i noe
Hallo

Manchmal hilft auch naob.no nicht weiter....

Es geht um å røske opp i noe:

naob.no schreibt:

røske opp (i noe)
overført:
forårsake radikale endringer i noe

røske opp i gamle forestillinger
Tor Bomann-Larsen er nede og prøver å røske opp litt innimellom
(Elisabeth Botterli et al.: Løsningen på Madonna-gåten LBK)
i stedet for å røske opp i noe, ender [forfatteren] opp med å styrke det han kritiserer
(Thure Erik Lund: «Om de nye norske byene» og andre essays 12)

Für diesen Satz hier hilft mir das aber irgendwie nicht:

En spennende smakskombinasjon som røsker litt opp i halsen.

Wie übersetze ich å røske opp i halsen hier?

Vielen Dank

08.11.18 23:58, Mestermann no
Her håper jeg at det er greit at jeg svarer på norsk, ellers blir dette komplisert å forklare.

Å røske (egentlig det samme verbet som å ruske) betyr å rykke, rive, slite, dra, rykke opp.

Man røsker i døren, man røsker ugress, man røsker noen i skulderen for å få ham til å våkne, man blir røsket ut av
søvnen.

I overført betydning sier man at man blir røsket ut av sine vante forestillinger: man forsøker å rydde opp i noe,
skape ny klarhet.

Når man røsker opp i halsen, kremter man, harker man, for å fjerne slim, altså for å gjøre halsen klar. En
smakskombinasjon som røsker opp i halsen, kan være noe som har en litt brennende eller sterk smak. F.eks. kan
man si at en dram med brennevin røsker godt opp i halsen, eller at en sterk rett med f.eks. chili gjør det.

Jeg har sendt inn en melding til NAOB om at denne betydningen mangler i artikkelen. Håper du forstår det bedre
nå, Sandra! :-)

09.11.18 09:02, Sandra1
Vielen, vielen Dank Mestermann sowohl für die super Erklärung als auch für die Meldung an naob.no!

Sandra :)

09.11.18 11:14, Mestermann no
Dem Eintrag in NAOB ist jetzt "røske opp i halsen" hinzugefügt worden:

https://www.naob.no/ordbok/røske_2

09.11.18 12:46, Sandra1
Super!

Danke :)

09.11.18 16:50, BeKa de
Im Deutschen gibt es für einen starken Schnaps, der im Hals brennt,
oder ein scharfes Gericht den Ausdruck "Rachenputzer". Könnte man die
Wendung "røske opp i halsen" zumindest in dem hier fraglichen Zusammenhang
also mit "den Rachen putzen" übersetzen?

Gruß
Birgit

08.11.18 20:07, Sandra1
Guten Abend,

ich habe eine Frage zur Satzstellung in folgendem Satz den ich gerade bei melk.no gelesen habe:

Disse lappene smaker nydelig med kvarg og syltetøy på. Server dem på gjerne sengen sammen med morgenkaffen.

Ich hätte das gjerne VOR das på gestellt. Was ist korrekt?

Danke euch

08.11.18 20:59
Deine Version ist korrekt.

08.11.18 13:39
Stichwörter: aksjonere, gå til aksjon, gå til verks, skride til dåd, skride til verket, øve en dåd
Kan man egentlig skride til dåd likeledes som man går til aksjon eller blir det for dansk-
norsk?

08.11.18 14:42, Mestermann no
Det blir iallfall svært litterært og pompøst.

For øvrig: Man går til aksjon, man skrider til verket, man øver en dåd.

08.11.18 18:58
Hei MM,

mange takk! Da var det jo ikke så helt feil likevel som jeg fryktet. "Gå til verks" som jeg kom på etter å ha lest svaret ditt kan man jo også si - https://www.naob.no/ordbok/verk_1?elementRefid=53152213

08.11.18 23:59, Mestermann no
Det kan man.

08.11.18 09:25, Sandra1
Stichwörter: for eksempel, til dømes
Guten Morgen

Gibt es einen Unterschied zwischen til dømes und for eksempel?

Danke vorab :)

08.11.18 10:48, Mestermann no
Til dømes ist nynorsk, und for eksempel ist bokmål.

08.11.18 10:50, Mestermann no
Aber sie sind synonym, und bedeuten beide "zum Beispiel".

08.11.18 11:39, Sandra1
Vielen Dank Mestermann.

07.11.18 18:14
Hallo und guten Abend,

Kennt sich jemand mit Musik aus? Ich würde gerne wissen was ein "Bachelor i utøving" von der Musikhochschule ist. Mit welchem deutschen Studiengang ist das vergleichbar? Ich habe leider nichts gefunden was passt :(

Danke und LG

07.11.18 21:18
Schau doch bitte nach unter dem Begriffe "Bachelor of Music". Unter diesem Anglizismus
subsumieren die deutschen Musikhochschulen die Grundausbildung zum Instrumentalisten,
Dirigenten und Musikpädagogen.
https://www.bachelor-studium.net/bachelor-of-music

07.11.18 15:47
Stichwörter: Durchgangszimmer
Wie heißt ein Durchgangszimmer auf Norwegisch, also ein Zimmer, das als Schlafzimmer genutzt werden kann, aber das zu einem weiteren Zimmer führt?

07.11.18 21:38
"Gjennomgangsrom" altså rom som ikke har adgang fra et nøytralt område som korridor
eller gang.

11.11.18 22:04
Mange takk! :)

07.11.18 15:46
Stichwörter: kaminecke, kaminkrok
Kann man Kaminecke mit "kaminkrok" uebersetzen?
Danke!

07.11.18 16:22, Mestermann no
Peiskrok.

07.11.18 12:04, chris2508
Guten Tag!

Wie ist die daen. - norw. Bezeichnung Herredshøvding zu uebersetzen? (Niels
Kjaerulff - Sorenskriver, Herredshøvding, 1590 - 1662). Ich kann sie mir
nur als eine Art historische Amtsbezeichnung vorstellen. Kommt hier vielleicht dt.
Vogt am naechsten?

MfG,
Chris

07.11.18 12:40, Mestermann no
Herred ist der frühere Name von etwa Kommune. Herredshøvding war dann der administrative Leiter dieses
Gebiets.

07.11.18 20:57
Administrative Titel, sei es des Spätmittelalters (wie in Deinem Beispiel) oder der
Neuzeit lassen sich nur schwer direkt übersetzen, weil die damit verknüpften Befugnisse
nicht identisch sind. "Vogt" ist allerdings eine gute Annäherung. Vielleicht könntest Du
konkretisierend "Landvogt" sagen, in Abgrenzung zu z. B. Kirchenvögten.

08.11.18 22:12, chris2508
Ich bedanke mich fuer die Antworten.
Chris

06.11.18 22:44
Bruker man egentlig et navn eller en betegnelse om noen eller for noen? Eller kanskje tilmed noen?

07.11.18 01:47, Mestermann no
Det kommer helt an på sammenhengen.

07.11.18 07:24
Han brukte navnet til xyz om politikeren abc.
Han brukte navnet til xyz for politikeren abc.
Han brukte navnet til xyz på politikeren abc.
?

Omvendt er det jo litt klarere:
Han betegnet / kalte xyz for abc.
Han betegnet / kalte xyz som abc.

Men hvilken av de tre første varianter er rett?

07.11.18 12:52, Mestermann no
Det er fremdeles litt uklart hva du spør om.

Navnet til Petter (genitiv); Petters navn
Petter er også navnet på kaninen min
Oslo er et annet navn for Kristiania

07.11.18 20:15
Ok, jeg ville helst unngå bakteppe med fremoverlent hensyn til forumets regler. Men siden det blir for vanskelig:

Han brukte navnet til [navnet til et utyske] om Merkel.
Han brukte navnet til [navnet til et utyske] for Merkel.
Han brukte navnet til [navnet til et utyske] Merkel.

Nå, skal jeg absolutt unngå å skrivet navnet til denne [], men nå er det vel klart hva jeg mente?

Om jeg hadde skrevet at man helst ikke burde bruke navnet til [xxx] YYY Merkel, skulle i så fall YYY vært:

YYY = om
YYY = for
YYY = på

?

07.11.18 20:45, Mestermann no
Alternativ 1 er riktig: Han brukte navnet til X om Y. Men det er ikke spesielt idiomatisk. Det er bedre å si: Han kalte
Y for X.

07.11.18 20:55
Mange takk!

06.11.18 15:13, Sandra1
Stichwörter: ei, ej, ikke, saftspenning, Turgor, Turgordruck
Hallo nochmal,

Frukt og grønnsaker bør ikke utsettes for unødig dagslys eller kunstig lys. Dette gjelder spesielt potet, gulrot, bleket asparges eller sikori som vil få en bitter smak, begynner å gro og dermed miste saftspenning eller få skjemmende farge ved lyspåvirkning.

Was bedeutet saftspenning? Wie bezeichnet man das auf deutsch?

06.11.18 17:31, Mestermann no
Saftspenning betegner det hydrostatiske trykk som cellesaften øver mot cytoplasma og cellevegg. På tysk tror jeg
det heter Saftspannung, rett og slett.

07.11.18 06:13, Sandra1
Danke.

Saftspannung als deutsches Wort war mir nicht bekannt.... Aber auch google sagt, dass es das wirklich gibt ;)

07.11.18 06:58, Mestermann no
Weiss ich auch nicht, Sandra. Saftspannung ist wohl eh
selten.

07.11.18 07:33
Hydrostatischer Druck? Oder nicht doch eher osmotischer Druck?

07.11.18 12:35, Mestermann no
Det er i dette tilfelle det samme, tror jeg.

07.11.18 18:04, Sandra1
Danke euch :)

07.11.18 20:26
Hydrostatistik trykk = trykk fra stående vann (mekanisk press)
Osmotisk trykk = trykk fra forskjellig kjemisk reaksjonsevne (kjemisk press)

Så jeg tviler litt på at det er det samme her.

Men jeg skal ikke hevde å vite hvilen slags trykk Saftspannung er. Holder en knapp på at det heller er osmotisk trykk. Men det for da så være. Viktig er dette jo ei.

07.11.18 20:52, Mestermann no
Store Norske Leksikon: Turgortrykk, turgor, saftspenning, hos planter det hydrostatiske trykket som cellesaften
øver mot cytoplasmalag og cellevegg.

Da fikk vi med det samme vite hva saftspenning også heter på tysk, antagelig vanligere enn Saftspannung: Turgor
eller Turgordruck:

https://de.wikipedia.org/wiki/Turgor

20:26: Det er ikke riktig å bruke "ei" som nektelsesord i en setning som "viktig er dette jo ei". "Ei" som
nektelsesord er foreldet og brukes i dag nesten bare i faste forbindelser som "den gang ei (sa Tordenskiold)",
"entn du vil eller ei", "ei heller det andre alternativet". Men i vanlig språk bruker vi alltid "ikke": "Dette er jo ikke
viktig"
.

07.11.18 22:08
Hvorfor har egentlig norsk to nektelsesord?

07.11.18 22:24, Mestermann no
Begge ord, ei og ikke, kommer fra norrønt.

Opphavet til "ikke" er "ekki", og hadde i norrøn tid samme betydning som "ikke" i dag.

"Ei" kommer av to ord, "né eigi", og betydde opprinnelig "ikke i noen tid", sammentrukket til "ej". Allerede før år
1600 hadde imidlertid "ikke" så godt som fortrengt bruken av "ej". Først etter 1650 kommer ordet i bruk igjen,
men da som et høytidelig og litterært ord.

"Ei" som nektelsesord brukes som sagt i dag bare i faste forbindelser. Slik er det også med "ej" på dansk, men de
har noen flere faste uttrykk med "ej", som i "Gud gør jeg ej!" Ellers bruker danskene "ikke" som oss.

På svensk brukes ordet noe oftere, men også der gjerne i faste forbindelser eller som et mer formelt nektelsesord:
"Dören får ej öppnas!", men ellers brukes "inte".

08.11.18 00:20
Takk. Interessant.

08.11.18 01:43
Mange takk.

08.11.18 13:23
Svenskene bruker også icke i visse skriftlige sammenhenger.

08.11.18 14:45, Mestermann no
Ja, men bare i svært høytidelige eller formelle sammenhenger.

10.11.18 10:07
I så fall må man jo nesten si at ei er slags sterkere form for ikke som nærmest går i
retning av aldri i livet: ei = "ikke i noen tid" = aldri noensinne.
Om du ville eller ei betyr altså da snarere noe som: om du vil det eller aldri så mye ikke
vil det.
Om ikke jeg tar feil kan ei i motsetning til ikke også være et adjektiv med betydning
"ingen": "Her er ei stue eller vei der ..." For med ser det ut som om "ei" ikke betyr ikke
her men "ingen". Eller med tanke på MM sin forklaring: "ingen som helst"

11.11.18 05:02, Mestermann no
Det tror jeg ikke du skal spekulere for mye om. "Ei" ble brukt på mange slags måter, ikke bare slik som du her
antar.

11.11.18 07:06
Altså betyr 'ei' ikke også 'ingen'? I setningen "Her er ei stue eller vei" kunne det
betydd begge deler: både "ikke" og "ingen". Å tolke det som ingen faller mer naturlig
siden det ellers mangler artikkelen: "Her er ikke stue eller vei" uten "en" mellom ikke og
stue blir vel feil da? Med mindre man tolker det som 'hverken eller':
Her er "hverken stue eller vei". Eller kunne man den dagen sagt noe som " Her er ikke stue
eller vei" - uten den ubestemte artikkelen mellom 'ikke' og 'stue'? I dagens norsk blir
dette vel hakkende gale?

11.11.18 07:25
P.S.: Spørsmålet virker kanskje rart for ikke-nordmenn. Men setningen "Her er ei stue
eller vei" er fra en meget kjent norsk dikt.

11.11.18 15:33
«Ei» betyr utelukkende ikke. Det betyr ikke «ingen» under noen omstendighet.

Den gang og nå kunne og kan man skrive, litt poetisk: her er ikke stue eller vei, ikke hus eller hytte.

11.11.18 16:40, Mestermann no
Som 15:33 helt riktig skriver, er "ei" i den siterte linjen å lese som et "ikke".

Sml. "det var ikke folk å se". "Det var ikke mat igjen". "Det var ikke råd med det".

Diktet du siterer er en tilegnelse fra Bjørnson til sin forlegger Fr. Hegel, og er vel dessverre ikke hva man kan kalle
et meget kjent norsk dikt, men fint allikevel.

12.11.18 08:39
Mange takk. Da betyr ei ikke ingen men bare ikke. Og dikt er nøytrum.

06.11.18 14:59, Sandra1
Stichwörter: innpå, nær
Hallo

Steinfrukt (plommer, moreller, kirsebær) og bær høstes nær innpå naturlig fullmodning, og kan derfor oppbevares i kjøleskapet.

Ist nær innpå nicht "doppelt gemoppelt"?

Ich hätte netweder nær oder innpå geschrieben...

06.11.18 17:29, Mestermann no
Her kunne man skrevet bare "nær naturlig fullmodning", men ikke "innpå naturlig fullmodning". En minst like god
formulering ville vært "like før naturlig fullmodning".

07.11.18 06:11, Sandra1
Ok.

Aber ist nær innpå denn ebenfalls korrekt, oder halt doppelt?

07.11.18 07:50
Es klingt sehr gut, eine schöne Formulierung meiner meinung nach.
-Tutankoopa

07.11.18 07:51
Die Frage setze voraus, dass «doppelt» nicht auch «korrekt» sein kann :)
-Tutan

07.11.18 18:06, Sandra1
Ich hatte das Gefühl, dass doppelt evtl. falsch sein könnte... Aber wenn's schön klingt + auch korrekt ist, dann ist das doch prima :)

Danke Tutankoopa

06.11.18 14:44, Sandra1
Stichwörter: å skolde, å skålde
Hallo

Skold tomat ved å skjære et kryss på toppen, senke i kokende vann et par minutter og så ha over i iskaldt vann.

Was soll ich mit den Tomaten machen?

Danke

06.11.18 14:46, Sandra1
Ich glaube die Frage hat sich erledigt, sofern å skolde das selbe bedeutet wie å skålde????

06.11.18 16:26
Tut es. (heute normalerweise mit å geschrieben)

06.11.18 17:24, Sandra1
Danke dir 16:26

06.11.18 09:40
Stichwörter: speke, spekke
Tørrfisken spekes med en lekker skinke i stedet for det tradisjonelle baconet

Könnte dies ein Tippfehler für "stekes" sein - laut Rezepten wird der Speck ja erst ganz zum Schluß zugegeben, wenn das Trocknen schon längst abgeschlossen ist und der Fisch in der Pfanne angebraten wird.

06.11.18 12:12
Hei???

Ich kann mir denken, dass mit spekes hier gemeint ist an Stelle von bacon wir normaler Schinken genommen. Bacon ist geräucherter und gesalzener Speck. Also:

Den Trockenfisch mit leckerem Schinken statt dem traditionellen Speck abzuschmecken.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

06.11.18 13:56, Mestermann no
Speke heisst pökeln.

Kulinarisch sagt man speke auch wenn Speck, Bacon oder Schinken in eine andere Zutat (z.B. eine Lammkeule)
hineingefügt wird. Hier wohl wird der Schinken einfach dem Trockenfisch hinzugefügt.

06.11.18 14:32
Ja. Speke blir ofte brukt slik som MM angir. Det er nok en sammenblanding med å spekke, som betyr å fylle.

06.11.18 16:58, BeKa de
Ist "spekke" dasselbe wie das deutsche Verb "spicken"?

06.11.18 17:27, Mestermann no
Ja, det er det samme verbet. Vi har det fra middelnedertysk specken.

Spekke er selvsagt beslektet med spekk, mens å speke har et annet opphav: Det er beslektet med spikk, altså
treflis, som man bruker til å røyke/tørke kjøtt eller fisk med. Ordene ligner hverandre imidlertid sterkt, og det
hender ofte at selv kokker sier og skriver speke når de mener spekke.

06.11.18 09:02
Gammelsalta sei er sei lagt lagvis med saltlag imellom i tønne med sitt eget blod.

Ist "saltlag" eigentlich im Norwegischen korrekt? Laut schwedischem Wikipedia-Eintrag ist das ein Synomyn für "lake" (https://sv.wikipedia.org/wiki/Saltlag), "Schichten" sind hier ja sicherlich nicht gemeint.

06.11.18 11:45, Geissler de
Wieso nicht? Im Satz steht ja klipp und klar lagvis, also in Schichten.

06.11.18 11:47
Doch. Der Beschreibung nach ist es eine Salzschicht, die zwischen den Fischschichten liegt.

05.11.18 22:35
Stichwörter: jodle, joike, skir
Er ordet joike egentlig beslekted med å jodle ? Eller er det bare et skirt tilfelle at begge ord minner om hverandre? Kanskje fordi selve lydene ligner litt på hverandre?

06.11.18 00:22, Mestermann no
Å jodle og å joike er ikke beslektet.

Joike kommer fra samisk juoigat, som betyr å synge, mens jodle kommer fra tysk jodeln, som betyr å fremføre
jodlelyden "jo". Samisk og tysk tilhører helt forskjellie språkgrupper, så her er det ikke noe slektskap.

Men hva i all verden er et "skirt tilfelle"?

06.11.18 08:12
Mange takk! Da var det bare en tåpelig tanke. Men det slo meg at begge de ulike kulturene
bruke "jo" som byggestein av hver sin "sang". Men riktignok er vel det å jodle i mindre
forstand sang mens joik ser ut til å være en slags nynne-sang uten direkte betydning...
Skirt? Tenkte på "skir" som i "skir glede". Er ikke skirt nøytrum av skir?

06.11.18 08:43
Fant forresten dette innlegget om joik: https://de.m.wikipedia.org/wiki/Joik

Heretter er det i det minste i ikke helt dumt å se noen likhetstrekk mellom joik og
jodling. Men det betyr selvsagt ikke at selve ordene er beslektete. De er vel lydord som
er oppstått uavhengige fra hverandre.

Og også det at joiken er "beslektet" med jodlingen som det heter hos wikipedia betyr vel
ikke at det ligger et felles opphav bakom? Kulturene er jo nok så forskjellige og så langt
går nok ikke våre felles språklige røtter tilbake da vel.

06.11.18 09:23
@08:12 Jeg tror du tenker på skjær, som i «ren, skjær glede». «En ren tilfeldighet» er
nok imidlertid mer ideomatisk.
Jeg ser faktisk at «skir» står i ordboka, så det er jo selvfølgelig forvirrende. Det er
egentlig bare å se bort i fra det :)
-Tutankoopa

06.11.18 14:04, Mestermann no
Skir kan du vanligvis ikke bruke for å beskrive en ren tilfeldighet. Det ser veldig merkelig ut.

Skir og skjær betegner riktignok noe som er rent, klart, men betegner stort sett et klart og rent utseende: Det skire
gull, det skire vårlyset, himmelen var skir. Det er et nokså litterært uttrykk. Skir inngår også i et par faste
forbindelser, som skir løgn, skire skrøner, skir djevelskap. Men altså ikke et skirt tilfelle, men et rent tilfelle.

07.11.18 01:35
Mange takk!!!

05.11.18 13:45
Hvordan tyder man grammatikalsk "noe" i en setning som denen:

Det er ikke noe vanlig.

Das nicht etwas Ungewöhnliches = das ist nichts Ungewöhnliches

Eller:

Das ist nicht sonderlich ungewöhnlich.

Eller kan det tolkes begge veier?

05.11.18 14:20
Das ist nicht üblich (oder: ... ist nicht gewöhnlich oder: das ist ungwöhnlich)
Also nicht: nicht etwas Ungewöhnlich (doppelt gemoppelt)
Mvh RS.de

05.11.18 14:32, Mestermann no
I setningen "det er ikke noe vanlig" er "noe" ubestemt pronomen.

Det (fs) er ikke (v) noe (up) vanlig (o): Das ist nicht etwas ungewöhnliches = dette er ikke uvanlig = das ist nichts
ungewöhnliches.

05.11.18 18:54
Unnskyld! Jeg forklarte uhyre dårlig og komplisert hva jeg mente. Med dobbel fornektelse
og tull. Sånn ble spørsmålet helt uforståelig. Der går mye enklere.

1. Dette er noe vanskelig.
Dies ist etwas schwierig.

2. Dette er noe vanskelig.
Dies ist etwas Schwieriges.

Om ikke jeg tar feil kan den norske setningen tolkes begge veier. Bare på tysk går det an
å se på skrivemåten hva som er ment.

Men jeg antar at man også på norsk ville hørt forskjellen? En nordmann da i hvert fall.

Hyggelig kveld!

05.11.18 19:37, Mestermann no
Aha.

I første betydning av setningen blir "noe" betont.
I andre betydning blir "vanskelig" betont.

I andre betydning av er "noe" overflødig. Skriftlig ville man derfor vanligvis ikke brukt setning nr. 2, også fordi
setningen da blir tvetydig.

05.11.18 19:48
Mange takk, dere to, og takk for den finale forklaringen.

07.11.18 10:11
Hei

05.11.18 13:11
Hei!
Hvordan sier man "ich reise nach (Ort)" pa norsk?

05.11.18 13:30
Jeg reiser til Bergen. Dialektisch und mündlich auch ofte "te": Jeg reiser te Bergen.

https://www.naob.no/ordbok/reise_3

05.11.18 13:33
Ah, takk!!

05.11.18 15:59, Geissler de
@ 13:30:
Was du meinst, ist "dialektal". "Dialektisch ist etwas anderes, es bedeutend "in
Gegensätzen denkend".

06.11.18 06:58, Mestermann no
Det er uten interesse at 13:30 forteller at "te" ofte er dialekt for "til, fordi "til" kan ha mange dialektvarianter, ikke
bare "te"..

Både på nynorsk og bokmål heter det "til".

Vi forholder oss i forumet til de offisielle og normerte skriftspråkene her i forumet, siden forumet er skriftlig. Du
kan altså si "jeg/eg/æ/e/eg/je/je/jæ reiser/reise/reisa te/åt/tel/til/ Bergen",

...men du må skrive "jeg reiser til Bergen" (bokmål) eller "eg reiser til Bergen" (nynorsk).

05.11.18 10:44
In einer Auflistung von Freizeitaktivitäten steht auch "bålkos".

Ist damit eine "gemütliche Zeit am Feuer" gemeint?

05.11.18 10:49, Sandra1
Ja, so etwas wie Lagerfeuerromantik

05.11.18 10:07
OGGASJAKKA: Samhold, vennskap og musikk er tre stikkord som beskriver «verdens naiseste festival» i Honningsvåg.

Weiß jemand, was mit "nais" gemeint sein könnte? Soll das "nice" bedeuten?

05.11.18 10:40, Sandra1
Ja, siehe naob.no

=> joggebukse er nais.
(Fam Irvoll: Sy klær til kidsa 26)

05.11.18 10:05
Spis for 100 kroner på et av de deltakende spisestedene som har laget en felles «festivalmeny» hvor hver stiller med en rett.

Weiß jemand, wie "stille med" hier gemeint sein könnte? Bedeutet es "beitragen"?

05.11.18 10:24, Sandra1
Hei

Guck mal weiter unten am heutigen Tag im Forum. Da gibts die gleiche Frage zu å stille med nochmal :)

å stille med: auftauchen, erscheinen

=> jedes teilnehmende Restaurant "macht" ein Gericht für's Gemeinschaftsmenu.

05.11.18 10:02
Polar Park – verdens nordligste dyrepark hvor du kan komme ansikt til ansikt med blant annet sosialiserte ulver, og andre arktiske dyr

Könnte "sosialisert" hier "an Menschen gewöhnt" meinen?

05.11.18 10:25, Sandra1
Ja, so verstehe ich das auch.

07.11.18 10:14
add: trialmats. På Snapchat for fantastiske oversettelser som du ikke finner andre
plasser.

05.11.18 10:01
Narvik Krigsmuseum – hva har fortidens og nåtidens kriger til felles? Utforsk i et fremoverlent krigsmuseum

"fremoverlent" wird unter https://no.wiktionary.org/wiki/fremoverlent definiert als "som er besluttsom eller som selv tar initiativ for å oppnå sine mål". Mir fällt leider nichts passendes für den obigen Kontext ein, vermutlich ist ein "aktives" Museum gemeint (?)

05.11.18 10:37, Sandra1
Ich bin mir nicht sicher, würde es aber eher als auffallend, andersartig übersetzen

05.11.18 11:17, Mestermann no
Fremoverlent heisst hier aktiv, proaktiv.

06.11.18 13:45
NAOB fører opp fremoverlent med overført betydning: aktiv, initiativrik.
Fähigkeit,aus eigenem Antieb zu handeln; z.B. sie hat, besitzt Initiativ.

Proaktiv er for tiden hyppig brukt i Norge; det dreier seg vel om oversettelse av
eng. proactive- acting in advance to deal with an expected difficulty. (anticipatory)

06.11.18 13:58
Å være proaktiv. På tysk blir verbet antizipieren brukt i betydningen handeln bevor eine
Entscheidung.

07.11.18 07:52
@13:48 vær oppmerksom på at man på tysk ikke kan si "bevor eine Entscheidung.".
Bevor er utelukkende en subjunksjon, ingen preposisjon. Skal du uttrykke tanken uten et
ytterligere verb må du bruke preposisjonen "vor": handeln vor einer Entscheidung.
I stedet for antizipieren kan man også si vorwegnehmen på tysk.
Proaktiv er ganske vanlig på tysk også og har vært det lenge.
Det kan bety uoppfordret, av seg selv = von sich aus. Men hovedbetydningen er vel
riktignok "en utvikling antisiperende".
Legg merke til at det heter Initiative, ikke Initiativ.

07.11.18 14:10
@07:52
Takk for tilbakemelding. Jeg burde ha skrevet:handeln,bevore eine Entscheidung gefallen
ist.

07.11.18 14:34
bevor

07.11.18 20:29
Det er selvsagt rett :-).

05.11.18 09:55
https://norge24.org/2015/04/07/vil-ha-ufesken-frem-i-rampelyset/

Vil ha ”ufesken” frem i rampelyset

Gemeint sind vermutlich Fische/Meeresbewohner, die abstoßend aussehen, aber dennoch zubereitet werden können. Kennt jemand dieses Wort? Geht das in Richtung "Ungeheuer"?

05.11.18 10:48, Sandra1
Ich denke ufesk ist eher gleichbedeutend mit ufisk.

Siehe hier wikipedia:
Ufisk er et uttrykk brukt om fiskeslag som ikke ble regnet som god matfisk, f. eks. breiflabb (marulk), steinbit, hai og andre. Uttrykket blir fortsatt brukt, men det er blitt mindre vanlig å høre det i dag. Enkelte av de fiskeslagene som tidligere ikke ble spist, for eksempel steinbit, blir nå regnet som en delikatesse. Oppfattelsen av hva som er ufisk og hva som er god matfisk har forandret seg med tiden.

05.11.18 13:30, Geissler de
Sandra hat sicher recht.
Ufisk wird hier mit e geschrieben, weil es um nordnorwegische Köche geht, und in
Nordnorwegen wird fisk so ausgesprochen.

05.11.18 09:51
Gammelsalta sei er sei lagt lagvis med saltlag imellom i tønne med sitt eget blod. Der får den ligge et år eller to, og serveres lett trukket med gulrotstuing og poteter.

Weiß jemand, was hier "lett trukket" bedeuten könnte? Dass der Fisch "etwas auseinandergezogen wird", um ihn anzurichten?

05.11.18 10:29, Sandra1
Der Fisch ist gedünstet.

07.11.18 16:45, BeKa de
Nein,"trekke fisk" bedeutet, dass man den Fisch in heißem Wasser (kurz unter
dem Siedepunkt) garziehen lässt. Man dünstet ihn also nicht, sondern
pochiert ihn vielmehr.

Gruß
Birgit

12.11.18 16:34, Sandra1
Oh, das habe ich dann leider falsch verstanden.

Danke für deine Korrektur Birgit :)

05.11.18 09:23
Stichwörter: Präpositionen
Guten Morgen nochmal,

En firedagers tur til Gjendesheim Turisthytte som ligger vakkert til ved enden av vannet Gjende i Jotunheimen.

Warum sind hier 2 Präpositionen aneinandergereiht? ligger til ved?

Übersetzt man å ligge til denn anders als å ligge(ohne til)?

Präpasitionschaos in meinem Kopf.....

05.11.18 09:38
Gute Frage, ich bin mir nicht ganz sicher. Ich würde es so sehen: «Å ligge til» ist eine
faste Verbindung. «Ved» beschreibt die Position in Relation zum See.
Könnte auch sagen: Hytta ligger fint til på toppen av bakken. Huset ligger praktisk til
ved hovedveien. etc.
-Tutankoopa

06.11.18 17:26, Sandra1
Danke dir Tutankoopa

05.11.18 09:14
Stichwörter: å stille med
Guten Morgen

DNT Oslo og Omegn stiller med to turledere på hver tur ....

Bedeutet å stille med: bereitstellen?

05.11.18 09:35
3 INTRANSITIVT møte opp (til et bestemt gjøremål); innfinne seg

stille til vakt, til mønstring
stille til start
stille med fullt lag

Also "auftauchen, erscheinen, antanzen". + Mit, also bringt man etwas mit.
DNT erscheint mit zwei Touristenführer.
Die Bedeutung ist natürlich in der Praxis ungefähr wie bei bereitstellen :)
-Tutankoopa

06.11.18 17:25, Sandra1
Danke dir Tutankoopa :)

07.11.18 08:39
Warum so kompliziert? ;-).
Wie deutsch: "stellen" - nur ohne Präposition:
DNT stellt zwei Tourenleiter...

04.11.18 18:58, Binne
Stichwörter: mørkhudede, Schwarzer/Schwarze, sorte, svarte
Hei,

eine Frage: Welches Wort für "Schwarzer" kann ich brauchen, wenn ich beschreiben will, wie ein weißer Fremdenlegionär mehrere Schwarze mit dem Gewehr vor sich hertreibt. "Mørkhudeder" (oder wie das dekliniert wird) kommt mir so umständlich vor.

Danke für die Antwort!
Binne

04.11.18 19:05, Mestermann no
Man kan i prinsippet bruke ordet svarte eller sorte (synonymer), men det er ikke noe spesielt godt ord å bruke i
dag. Det er rasistsisk belastet. Mørkhudede er bedre.

04.11.18 19:11, Binne
Tusen takk, Mestermann. Så bruker jeg det ordet - det skulle ikke låte rasistisk i det hele tatt, tvert imot. På tysk er "Schwarzer" mer nøytralt.

04.11.18 17:33, Sandra1
Weiter heißt es bei matprat.no:

Grillede kyllinglår sammen med poteter, løk, tomater, kokosmelk, soyasaus og karripasta gir deg du hele middagen servert i én form.

Den hervorgehobenen Teil verstehe ich allerdings absolut nicht:

Was bedeutet gir deg du??? Ist das evtl. ein Schreibfehler und das du gehört dort gar nicht rein?

Vielen Dank euch!

04.11.18 17:49
Das ist ein Schreibfehler/Editierfehler

04.11.18 17:51
So kann das entstehen:
... får du hele middagen ...
unvollständig editiert:
... gir deg du hele middagen ...

05.11.18 09:02, Sandra1
Ok danke!

04.11.18 17:28, Sandra1
Stichwörter: innerst
Hei

Diesen Satz habe ich gerade so bei matprat.no gelesen:

Og har du en boks tunfisk innerst i skapet,....

Ist die Formulierung innerst i so gebräuchlich? Ich kenne eher innerst inne als Konstruktion für "ganz hinten".
Ich hätte also geschrieben:
Og har du en boks tunfisk innerst inne i skapet,.....

Was sagt ihr?

04.11.18 17:52
Vi sier begge deler.

05.11.18 09:03, Sandra1
Danke für die Hilfe :)

04.11.18 17:10
Når man ville uttrykke noe som dette:

"Det finnes ikke ett hus uten solcellepaneler i blomstergaten" med "ingen" måtte det da blitt til:

"Det finnes intet hus uten solcellepaneler i blomstergaten"? For "ingen" kunne man vel ikke brukt om ting i intetkjønn?

04.11.18 18:41, Mestermann no
Hvis man vil bruke intet, må det ganske riktig stå til et intetkjønn.

Det finnes ingen bygning uten pipe i Solveien (m/fk)
Det finnes ingen dame med pipe i Solveien (f/fk)
Det finnes intet hus uten pipe i Solveien (n)

Det er mindre formelt og vanligere å uttrykke forholdet slik:

Det finnes ikke noen bygning uten pipe i Solveien
Det finnes ikke noen dame med pipe i Solveien
Det finnes ikke noe hus uten pipe i Solveien

Eller med tallordet, som du foreslår, men da betoner man tallordet som unikum:
Det finnes ikke én bygning uten pipe i Solveien
Det finnes ikke én dame med pipe i Solveien
Det finnes ikke ett hus uten pipe i Solveien.

Det siste alternativet kan også settes i kursiv for å vise betoningen:
Det finnes ikke en bygning, dame osv; det finnes ikke ett hus... osv.

04.11.18 19:51
Tusen takk!!! Varianten med "ikke noe/ikke noen" ville jeg ikke kommet på.

04.11.18 10:50
Stichwörter: å ta ut skilsmisse
Guten Morgen

å ta ut skilsmisse

Übersetze ich das mit: Scheidung einreichen?

å ta utr verunsichert mich in diesem Kontext.

04.11.18 15:46
Ja,oder Scheidungsantrag stellen.

04.11.18 10:25
Stichwörter: når det gjelder, når vi snakker om
Guten Morgen,

ich bin noch recht kurz dabei Norwegisch zu lernen.

In meinen Hausaufgaben tauchen jetzt 2 Vokabeln auf, leider ohne Kontext, da Vokabelliste, unter denen ich mit nichts vorstellen kann:

Vielleicht könnt ihr helfen:

når det gjelder:
når vi snakker om:

Vielen Dank

04.11.18 10:45, Geissler de
Ohne weiteren Kontext würde ich folgende Übersetzungen vorschlagen, die in den meisten
Fällen hinhauen dürften:

når det gjelder ...
Wörtlich: wenn es um ... geht
was ... betrifft

når vi snakker om ...
Wörtlich: wenn wir von ... sprechen
s.o.

04.11.18 10:47
Vielen lieben Dank

04.11.18 18:20
"når det gjelder" kann auch wörtlich bedeuten: "Wenn es gilt" im Sinn von: "Wenn es darauf ankommt, wenn es zum Spruche /zum Schwur kommt, wenn es hart auf hart kommt":

Han lover mangt og meget, men når det gjelder, kommer han nok til å skuffe alle.
Er verspricht so vieles, aber wenn es gilt, wird er doch wohl alle enttäuschen.

Aber wenn es sich um Anfängerlektionen handelt, dürfte schon die von Geissler gegebene Deutung richtig sein. Zumal sie auch zu der zweiten Wendung passt.

Alternativen wären übrigens auch:

når det handler om... (wenn es um... handelt)
når det dreier seg om... (wenn es sich um ... dreht)

05.11.18 09:06
Vielen Dank für dein Ergänzungen 18:20!!!

05.11.18 13:33
Sehr gerne! :-)

07.11.18 17:07, BeKa de
Die deutsche (wörtliche) Übersetzung für "når det handler om ..." lautet
"wenn es sich um ... handelt".

Gruß
Birgit

04.11.18 09:06
Hallo und guten Morgen,

Mit welchem deutschen Wort könnte man den norwegischen Ausdruck "krigsadvokat" übersetzen?

Danke

04.11.18 10:52, Geissler de
Eine gleichwertige Funktion gibt es in Deutschland nicht, da hierzulande (wie auch in A)
seit 1945 keine Militärgerichtsbarkeit mehr existiert.

Ich würde das Wort wohl mit „Militärstaatsanwalt“ übersetzen. (Wenn es einen solchen gäbe,
hieße er in D vielleicht „Wehrstaatsanwalt“.)

04.11.18 08:36
Jeg leste nettopp denne avisoverskriften:

"Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og venstresiden er livredd for at abortloven blir endret"

Er dette riktig eller er det det ikke? Jeg ville forventet et livredde her. Men det er antakelig noe som alltid kommer til å forbli en liten gåte - når adjektivet skal flertallbøyes eller ei. Hva forresten med en setning som denne:

"Vi vet ikke hvor høye tårnene den gang var." Skal høy bøyes her? Antakelig skal det vel det.

04.11.18 10:10
Du har fått dette forklart tidligere.

04.11.18 17:06
??? Er det sånn omgangstonen her er? Forresten vet ikke jeg om at jeg har blitt forklart noe om dette tidligere..!? Når da!?

04.11.18 20:09
Okei.

Men nå har det seg slik at jeg hverken har skrevet dette innlegget som er ett år gammel (!) eller at jeg går på noe norskkurs (som spørreren)! Hvordan kan du da påstå at jeg allerede fekk et svar på spørsmålet mitt for et år siden?

Jeg innrømmer at innlegget ikke virker helt ukjent for meg selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg har lest det. Men det kan du da vel hverken vite eller bebreide meg for at jeg ikke husker et ett år gamelt innlegg jeg ikke engang har skrevet!

Forøvrig er svaret ditt lite overbevisende i tillegg. Ja, faktisk hadde jeg glemt denne reglen at partisipper ikke skal samsvarsbøyes. Men redd er da vel ikke et partisipp!? Hva skulle verbet vært? Å redde? Et søk på NAOB viser faktisk at ordet en gang for lenge siden var et partisipp i islandsk. Men det spiller vel ingen rolle i dagens norsk? Det er jo også "redde øyner" som det står i NAOB. https://www.naob.no/ordbok/redd

Forresten kjenner goggle til knepen 8000 innlegg med "de ble redde" (som jeg sku sagt) men bare til drøyt 100 innlegg med "de ble redd"!

Da er det vel likevel sånn som jeg mente at det er feil med "er livredd". Med mindre "være livredd for / være redd for" er et fast uttrykk der det ikke skal bøyes adjektivet i. Men det er jo akkurat det spørsmålet dreier seg om!?

04.11.18 20:30
Nå må du stanse med å plage forumet. Kan du finne deg en annen hobby?

04.11.18 21:42
???

04.11.18 22:04, Mestermann no
20:09: Du kan søke i forumet etter innlegg om dette.

På nynorsk samsvarsbøyes adjektivene alltid:
Nordmenn er glade
Dei er glade i landet sitt

På bokmål samsvarsbøyes adjektivene vanligvis ikke når de inngår i en fast forbindelse, som ofte vil bestå av
verb+adjektiv+preposisjon:
Nordmenn er glade
Nordmenn er glad i landet sitt

Det er ingen fast regel, og det er nok mange som ikke vil oppfatte "de er glade i landet sitt" som en feil på
bokmål.

Partisippene følger det samme mønsteret:

Nynorsk:
Alle doane er opptekne
Alle eg kjenner er opptekne av hendingene

Bokmål:
Alle doene er opptatte
Alle jeg kjenner er opptatt av hendelsene

Det er ikke alltid helt entydig om det skal være det ene eller det andre, så det er ikke rart du er i tvil. Også erfarne,
norske bokmålsbrukere kan stundom bli sittende og lure på om det skal være det ene eller det andre. Men dette
var altså hovedreglene for når adjektivet ikke skal samsvarsbøyes på bokmål.

Dette har vært forklart i forumet tidligere. Nå er det forklart enda en gang. Det finnes grammatikker og andre
språkressurser på nettet som kunne forklart deg dette like godt. De fleste som bruker tid og krefter på å lære seg
et fremmedspråk godt, kjøper en grammatikkbok. Det vil jeg anbefale også deg å gjøre.

Alt du lurer på, behøver du ikke spørre forumet om, og enda mindre behøver du dele dine tanker og følelser rundt
forumet. Jeg be deg nok en gang om å begrense dine innlegg i forumet. Hold dem korte, og forsøk generelt ta
mindre plass på alle måter, også i adjektivbruken.

04.11.18 23:18
Når man gjennom lang tid har et så stort behov for å spørre mye og detaljert, er det lurere å melde seg på et
norskkurs eller skaffe seg en privatlærer. Forumet er ikke et norskkurs for ên enkelt elev.

05.11.18 02:25
Det var da en voldsom reaksjon på et enkelt spørsmål? Er ikke det lov å stille spørsmål her?

Og jeg som trodde at dette forumet hadde nettopp som formål å hjelpe andre i deres kav med å lære seg norsk?

Når jeg ser gjennom innleggene fra den siste tid ser det nesten ut for meg som om 90% av disse spørsmålene kunne lett ha blitt avklart bare ved bruken av NAOB. Ingen av disse spørsmålene kommer fra meg! At det er en viss fare for at noen spørsmål blir stilt flere ganger her lar seg vel ikke unngå med tanke på til stadig nye brukere. Jeg stiller ikke mange spørsmål her, skriver et svar hist og her men leser ganske mye. Jeg skal ikke tenke over hvor mange ganger jeg har lest de samme spørsmålene om og om igjen. "ble stående og trampe" er jo en sånn klassiker som det nesten blir spurt etter alle par måneder. Eller forskjellen på "lenge og lengre". Eller "og og å". Det må man nesten tåle i et forum som er åpent for alle og enhver.

Så deres bebreidelser er nok så urettferdige!

Ellers mange takk for den gode forklaringen. Den er meget klarere enn det forvirrende og lite overbevisende som står her: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=5228

05.11.18 11:18, Mestermann no
Hvis du føler at du blir forvekslet med en annen, løser du det lett ved å registrere deg som bruker med et
brukernavn.

03.11.18 21:26
Stichwörter: Sekundenschlaf
Hei. Weiss jemand, wie man den Begriff "Sekundenschlaf" ins norwegische uebersetzen
kann? Ich finde leider nichts dazu.

Mein Eigenversuch ueberzeugt mich nicht so wirklich: "sekundsøvn"

03.11.18 21:33
Forsøk heller med høneblund.
Oddy

03.11.18 21:42
Richtiger:Mikrosøvn.
Oddy

03.11.18 21:50
Takk skal du ha for rask svar.

03.11.18 13:00
Finnes det en nyere, mer moderne utgave av den yngre eller eldre edda på bokmål?

Jeg har alltid følt lyst til å få vite hvordan alt gikk seg til, hvordan verden ble til og å få vite mer om Yme, Bifrost og Embla.

Kunne lest det på tysk selvsagt, men har mer lyst å lese det i et språk som er nærmere originalen. Men jeg skal innrømme at jeg heller ikke har lyst å pine meg gjennom en fullstendig gammeldags preskribert dansk-norsk eller halvislandsk tekst. Finnes det en "ny utgave" av Edda noensteds?

03.11.18 13:42, Mestermann no
Nyeste utgave finner du her:

https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/search/search.action?query=edda

Bøker som er yngre enn 70 år er rettighetsbelagte, og er derfor ikke gratis. Oversettere skal også tjene penger. Du
kan imidlertid lese fritt i bøker utgitt før 2000 her: www.bokhylla.no

03.11.18 18:52
Tusen takk for begge lenkene!

Det fungerer faktisk med nasjonalbiliotheket! Jeg får se om jeg klarer meg med en litt eldre versjon da. Problemet er i begge tilfeller at det ikke ser ut til å eksistere enn Edda på bokmål :-(.

Grunnet morsdialekten min er jo forståelsen av nynorsk medfødt lite granne. Men dessverre bare sånn litt.

"I opphavs tider
då ørnene skreik,
rann heilage elver
frå Himmelfjella;
då hadde Borghild
i Brålunden
fødd Helge
den hugstore."

Dette klinger meget tøft og stilig! Man kan nesten høre ørnene skrike! Og man ser for seg de voldsomme fossene som styrter ned helt fra himmelranden til havet. Eg antar at "i opphavs tider" betyr noe som: I begynnelsen av alle tider - Zu Beginn aller Zeiten.

Om det ikke bare det var det at jeg ikke har den minste anelse hva "hugstore" var for noe :-( Ok. Den klarer man ved hjelp av NAOB - storsinnet.

Men altså:

"Om ljod bed eg alle helga lydar, store og småe, søner åt Heimdall. Det vil du, Valfader, at vel eg fortel frå fyrndeheim det som fyrst eg minnest."

Hæ? Hva behager?

Om ??? ber/ba (?) jeg alle helgene (?) lytte (?), store og små, sønner av Heimdal. Det vil du, Valfar, at jeg skal fortelle fra / om (?) Fyrndehjem de tingene jeg først kommer på ???

Jeg forstår jo ingenting :-( En mer forståelig versjon finnes vel ikke? Jeg mener å huske at jeg hadde kjøpt en Edda og at den ligger hjemme - ulest - et sted på reolen. Det aner meg hvorfor det er sånn nå. Man bør vel helst ha en nynorsk lærer som man leser boken sammen med? Finnes det en annen løsning? Kjøpe seg et tysk eksemplar og lese i begge samtidig?

04.11.18 00:04, Tutankoopa
Hugstor er noe sånt som storsinnet, edelmodig.

Har heller ikke lett for å forstå neste setning, men heldigvis kan jeg google meg frem
til en nyere oversettelse:
1. Høyr på meg, alle klasser av menn, de større og mindre born åt Heimdall; du bad meg
koma, Odin, bad meg fortelja kva eg hugsar av dei fyrste tinga som hende hjå gudane og
menn.

04.11.18 03:25, Mestermann no
Oversettelsen av Vǫluspá (norsk: Voluspå) som 18:52 siterer fra, er av Ivar Mortensson-Egnund. Den er fra 1908,
og altså mer enn hundre år gammel. Mortensson-Egnund brukte et temmelig arkaisk landsmål, som nynorsk
kaltes den gangen. Hans oversettelse av Den eldre Edda er utvilsomt den vakreste gjendiktningen, der metrum og
innrim følger den norrøne originalen, på et suggestivt og klingende mål. Dessverre er det så arkaisk at det er
vanskelig å forstå uten ordbok og høy norskkompetanse. Man kunne nesten like gjerne lest den islandske
originalen:

Hljóðs biðk allar
hęlgar kindir,
męiri ok minni
mǫgu Hęimdallar;
vildu at, Valfǫðr,
vęl fyrir tęljak
forn spjǫll fira,
þaus fręmst of man.

En norsk utgave som er enklere å forstå finner du også på bokhylla.no, nemlig bokmålsoversettelsen av Ludvig
Holm-Olsen (1974). Den er ikke like suggestiv som Mortensson-Egnunds, men ganske god. Den vil du ha utbytte
av.

Så må jeg påny be deg prøve å holde dine personlige akk og ve og øvrige synspunkter om stort og smått, til et
minimum. Det interesserer ikke forumet, og tar for mye plass. Forumet er ikke dagboken din, og det er ikke ditt
personlige kollokvium.

03.11.18 10:23
Hei

Unter einem Winter-Schnee-Bild von Bergen steht:
Klimatologien kan være det samme, dette er vinter!

Was bedeutet kan være det samme in diesem Kontext?

Danke euch

03.11.18 10:28
Eine 2. Frage zum selben Text:

Hvordan kan det ha seg at det ikke er vinter i Bergen, klimatologisk sett?

Was ist å ha seg für eine Kontruktion? Wann benutze ich diese?

Sinngemäß würde ich dies übersetzen mit: Wie kann es sein, dass...

Die Verwendung von å ha seg ist mir allerdings bisher nicht untergekommen...

Danke vorab!

03.11.18 11:48
1. Ist egal
2. Wie kommt er dass.......

03.11.18 12:49
1. Vergiss die Klimawissenschaft - so sieht Winter aus!
2. Wie kommt es, dass...

Wie kann es sein, dass ... går etter mine begrep like bra, Sandra.

03.11.18 16:20
Vielen Dank euch + einen schönen restlichen Samstag

Uli

03.11.18 00:30
Heter det egentlig "i form for" eller "i form av"?

03.11.18 03:46, Tutankoopa
Kontext?

03.11.18 08:39, Mestermann no
Vaksinen kommer i form av piller
Hun er i form til å løpe maraton
Det gjelder å finne en god form for trening

03.11.18 10:00
Vielen Dank! Genau darum ging es mur. Also um das erste und letzte Beispiel.

Men hvordan vet man angjeldende første og siste varianten hvilken av dem som er rett?

På tysk blir dette jo nøyaktig det samme "...in Form von Pillen", "...Form von Training".

I begge tilfeller er det snakk om forskjellige arter for/av (?) noe der noe er et
substantiv. Er det sånn at man på norsk bruker "for" når substantivet er en
substantivering av et verb og ellers "av"?

De støttet på en slags form for bygning - ? Men: De skulle bygge et form av hus? Nei, det
siste ville man vel ikke sagt - ? Det blir vel også "form for hus". Men hvordan vet man
hva man skal bruke i disse tilfellene? Det må jo være en grunn for at det blir "form av
piller" og "form for hus"?

Ich verstehe ja noch gut, dass es "en form for" werden muss, wenn es eine Art (von)
bedeutet:

Vaksinen kom i en form for piller:
Der Impfstoff kam als eine Art (von) Pillen.

Aber man würde ja nicht sagen:

Es gilt eine gute Art Lauftechnik zu finden.

For Art (von/an) XYZ betyr på tysk alltid en slags form for xyz.

Men jeg tror jeg kan skimte grunnen nå likevel:

Alltid når det er "en" med skal det bli en form for mens det uten "en" blir "form
av". Kanskje det er sågar enda enklere at det alltid skal være "form for" med unntak av "i
form av"?

Ikke lett...

03.11.18 10:34, Mestermann no
Nei, det er ikke sånn at man bruker "for" når det er tale om et substantivert verb, og ellers "av".

Man kan f.eks. si at en gamme er en form for hus.

Vi bruker som hovedsak "form for" når det er snakk om et begrep som er et underordnet, mindre begrep av noe
større eller overordnet, eller som rett og slett bare er en del av noe annet, eller av en type:

Kringkastingslisensen er en form for skatt
En gaupe er en form for kattedyr
Å løpe er en form for trening

I form av bruker vi når noe presenteres som eller kommer i en bestemt skikkelse, form:

Vaksinen kommer i form av piller
Hodet hans hadde form av en pære
Pengene kommer i form av renter
Jeg fikk mange takk i form av kyss

I første tilfelle (i form for) opptrer ikke artikkelen foran det overordnete begrepet, fordi det er generelt: en form for
katt. (Heller ikke på tysk ville man sagt "Eine Art von einer Katze").

I det andre tilfellet (i form av) kan artikkelen være med, alt ettersom:

Jeg fikk takk i form av kyss
Jeg fikk takk i form av et kyss

03.11.18 10:39, Mestermann no
Tillegg: I form av kan man altså bruke når det er tale om noe av et slag. Det er altså synonymt med "et slags":

En gaupe er et slags kattedyr
Å løpe er en slags trening

Der man kan si "et slags", kan man også bruke "form for".

I tilfellene der det skal stå "form av" kan man ikke bruke "et slags" som synonym:

"Vaksinen er en slags piller" går jo ikke. Vaksinen kommer som piller, altså i skikkelse av piller:

Vaksinen kommer i form av piller.

02.11.18 20:36
Stichwörter: måneskive
Guten Abend

Benutzt man måne und måneskive synonym?

Blir det klarvær er det vakkert å være ute under den solopplyste måneskiven.

Was bedeutet solopplyste måneskiven im Satz oben?

02.11.18 22:21, Mestermann no
Nein, måne ist der Mond, und måneskive ist die Mondscheibe:

Hier die Kurzdefinition aus Duden:

Mond­schei­be, die. Substantiv, feminin: dem Auge des Betrachters als flache Scheibe erscheinender Vollmond.

Hier die Definition aus NAOB:

Måneskive, en; substantiv: fullmåne, sett som en lysende skive på himmelen.

03.11.18 10:04
solopplyst - durch die Sonne erleuchtet, beleuchtet.
Mvh RS.de

03.11.18 16:21
Mondschiebe habe ich bisher nicht in meinem Wortschatz gehabt.

Danke für eure Hilfe

02.11.18 20:24
Stichwörter: hvor enn
Guten Abend

Det ligger en drøss av små kunstverk på bakken hvor enn du går på høsten.

Wie muss ich hvor enn übersetzen? Wörtlich wo auch??? Evtl. wohin auch immer?

Vielen Dank und allen Anwesenden einen schönen Abend

02.11.18 22:22
wo auch immer

03.11.18 16:22
danke dir 22:22!

02.11.18 20:14
Hvorvidt er egentlig ordet fotelanke utbredt i Norge?

02.11.18 22:23, Mestermann no
Das Wort fotelanke gibt es nicht. Mit lanke ist in Kindersprache od. verniedlicherer Sprache die Hand gemeint.

03.11.18 01:02
Hmm... Da er det sikkert bergensk strilamål om selv ikke du kjenner til ordet.

Fotelanke betyr labb på beste bergensk, men brukes også om barneføtter.

Det finnes noen ytterst få innlegg på nettet med fotelanke også. For eksempel her:

http://www.hestene.no/forum/showthread.php?9036-Andre-dyr-enn-hest/page3

"Så har vi to stallkatter-Diablo og Sahara,de er søsken og er og egentlig villkatter. Utrolig kosete jenter:) Diablo har verdens søteste beige fotelanke"

Og - surprise, surprise - hun som bruker ordet er fra dypeste omegn av BERGEN.

Og så har vi da Saeria som skriver i kvinneguiden om barnet hun går med:

"Lite action. Lille Bolle har akkurat våknet litt til. Han sov seg gjennom en lengre dusj, men nå er det bevegelse i liten fotelanke."

Og - surprise, surprise - også hun gir tipps om en god frisør - i BERGEN:

https://forum.kvinneguiden.no/topic/148412-god-fris%C3%B8r-i-bergen/

Men det er jammen bare noen få innlegg med fotelanke. Så det er nok saktens ikke utbredt å si fotelanke i dag lenger. Man må nok være innfødt nesten til å kjenne sånn ordbruk :-(.

Mange takk!

03.11.18 03:43, Tutankoopa
"bergensk strilamål" er tidig :)

For å prate litt alvor: @01:02 du provoserer noe voldsomt. Jeg vil be moderatorene om å
slette dette tåpelige innlegget. Kan vi ikke være så snill å innføre tvungen innlogging
for å poste i dette forumet.
-tutankoopa

03.11.18 09:34
@01:02: Du er helt sprø med disse Bergensgreiene dine. Og dessuten ufin og uhøflig og smålig.

03.11.18 10:47
@Tutankoopa: Hva er det egentlig du bebreider 01:22 for? Kanskje litt veldig spesiell
det hele. Men endog Mestermann henviser jo til spesiell lokal ordbruk i ny og ne? Og så
forklarer han jo selv at det er noe eksotisk sosiolekt til en liten gruppe. Om han har
et sånt "sentimentalt forhold" til barndomsspråket sitt burde man ikke bare latt han ha
det? Noe provoserende ser iallefall ikke jeg i innlegget hans.

Ellers er det helt greit for min del med tvungen innlogging.

03.11.18 11:33, Geissler de
Innlegget får stå under tvil. Det er språkrelatert, om enn av litt begrenset interesse for
folk flest.
Vi vil minne nok en gang om at deltakerne i forumet skal begrense seg og bruke en vennlig
Tone. Forumet er ikke et sted der deltakerne kan ri sine personlige kjepphester.

Denne tråden er avsluttet.

02.11.18 19:31, Sandra1
Stichwörter: vel og bra
Leider habe ich zum selben Text noch eine Frage....

Tradisjonelle pinnebrød er vel og bra, men du kan tilsette ganske så mye snacks i deigen også.

Ist vel og bra so eine Formulierung wie bei uns "gut und schön"?

Danke euch nochmal

02.11.18 22:41
Ja, das hast du richtig verstanden.

03.11.18 16:57, Sandra1
Prima, danke für deine Bestätigung 22:41

02.11.18 19:28, Sandra1
Stichwörter: lek deg sprek, trilletur
Hallo
DNT-foreningene landet rundt tar ikke mørketidspause, men holder koken med masse flotte aktiviteter for hele familien. Trilleturer, eventyrstund, lommelykttur, matkurs, lek deg sprek, skøytetur, kveldsmattur og mye mer.

Wie kann ich trilletur übersetzen?
Kinderwagentour sagt man ja irgendwie nicht, oder doch?
Vielleicht Kinderwagenwanderungen???

Was ist lek deg sprek? sind das Wanderungen mit eingebauten Spielchen zum fit werden?
Ich kann mir darunter schlecht etwas vortsellen...

Danke

02.11.18 19:20, Sandra1
Stichwörter: å holde koken
Hallo

Mir wurde heut erklärt, dass å holde koken so viel bedeutet wie å fortsette med full kraft.

Soweit so gut. Aber wie kann man das wörtlich übersetzen? Was bedeutet zB. kok?

Danke euch Sandra

02.11.18 22:16, Mestermann no
Kok = at det koker, altså sørge for at det i figurativ betydning fortsetter å koke for fullt, altså at man fortsetter med
like stor kraft. Sml. uttrykket "holde dampen oppe", som opprinnelig også har betydd at man må holde trykket i
dampkjelen oppe, slik at skipet/toget kan fortsette for fullt.

03.11.18 16:58, Sandra1
Ah ok, jetzt verstehe ich woher die Formulierung kommt.

Vielen Dank

02.11.18 14:16
Et spørsmål jeg kom på akkurat nå:

Jeg stusset litt hvordan jeg skulle få sagt at jeg var i villrede om hvor mye kunnskaper i
norsk jeg fortsatt hadde.

Da tenkte jeg på noe som:

"Jeg vet ikke hvor mye det er igjen av det gamle morsmålet."

Mens jeg tygget litt på dette utsagnet begynte jeg å lure litt om det ikke ville høvet seg
med et lite som innimellom:

"Jeg vet ikke hvor mye som er igjen av mine språkferdigheter."

Da jeg tenkte enda litt lenger over dette spørsmålet konkluderte jeg med at begge
varianter var forkortelser for:

"Jeg vet ikke hvor mye som det er igjen av mitt morsmål"

Sånn sett er altså alle tre versjoner riktige?

Tenker jeg tysk ville jeg brukt den andre varianten, tenker jeg norsk kanskje primært den
første.

Hva er rett?

02.11.18 17:31, Mestermann no
Her kan du bruke begge varianter, her med litt mer idiomatisk formulering:

"Jeg vet ikke hvor mye som er igjen av det gamle morsmålet mitt."

"Jeg vet ikke hvor mye som er igjen av språkferdighetene/norskferdighetene mine."

Konklusjonen din er imidlertid feil. Ingen av disse setningene er forkortelser av "jeg vet ikke hvor mye som det er
igjen av mitt morsmål". Det er en setning som ikke kan skrives eller sies, hverken i dag eller tidligere.. De to første
variantene er innbyrdes uavhengige og helt fullstendige setninger.

02.11.18 19:40
Tusen takk! Så rart! Norsk ser ut til å ville undra seg nærmest alt som ville vært logisk!
Skal det være ekstra krevende for språkfremmede ;-)? Stakkars de(m).
Hyggelig kveld.

02.11.18 21:07, Mestermann no
Nye språk er bare uvante, det betyr ikke at de ikke er logiske. Man må tenke annerledes enn innenfor den
"logikken" man kjenner fra før.

Stakkars dem er riktig.

03.11.18 00:37
Hjertelig takk.

01.11.18 20:17
Hei

Ein Freund von mir hat eine Auszeichnung verliehen bekommen, die er mehr als verdient hat.

Wie drücke ich korrekt "mehr als verdient" aus?

Gratulerer så mye med denne flotte prisen (oder gibt es ein passenderes Wort als pris? vielleicht utmerkelse?).
Den er mer enn velfortjent!!

Ist das so korrekt? Oder geht das anders "besser"?

Vielen Dank für eure Hilfe!

01.11.18 21:20
Jeg ville sagt noe som "du har gjort deg mer enn fortjent til den".

Men jeg bare sier det jeg ville sagt. Og det er det visst noen her som betegner "å gjette". Så du får kanskje vente til en av disse overbærende besserwissere dukker opp.

Kanskje det i stedet også dukker opp Mestermann engang til i kveld.

01.11.18 22:51, Mestermann no
Man kan godt si: "du har gjort deg mer enn fortjent til den", det er en utmerket formulering.

Det er ingen grunn til å betegne andre forumdeltagere som besserwissere.

02.11.18 10:13
Nærliggende uttrykk med annen betydning :
Han fikk som fortjent
Han fikk mer enn fortjent

02.11.18 15:21
Der OP-Vorschlag "Den er mer enn velfortjent!! " trägt etwas zu dick auf und klingt nicht gut. Entweder:
Den er mer enn fortjent!!
oder
Den er velfortjent!!

02.11.18 19:00
Danke euch allen.

Ich habe mich dann doch für die einfache Variante: Prisen er mer enn fortjent entschieden!

01.11.18 18:04
Stichwörter: beis, Biese
Hallo,

Was sind denn "bukser med beiser"? Sind das Bundfalten?

Danke und LG

01.11.18 18:47
Beis, deutsch Biese, ist ein sich farblich abhebender Zierstreifen.

01.11.18 11:28, Kerstin.siemonsen
Stichwörter: aus gegebenem Anlass
Hallo.

Gibt es einen norwegischen Ausdruck für "aus gegebenen Anlass"? Das ist ein typischer
Satz den man in Deutschland im beruflichen Zusammenhängen benutzt.

Danke schonmal im voraus für die Hilfe.

01.11.18 12:19
Nicht direkt. Man könnte sagen: På grunn av dette...
Hier kann man ggf. "dette" durch sen "Anlass" ersetzen.

01.11.18 12:27
DEN "Anlass" ...selbstverständlich. Das "S" liegt neben dem "D" auf der Tastatur...

01.11.18 13:22, Kerstin.siemonsen
Vielen Dank. Manchmal ist es eben nicht so leicht, wenn man eine Formulierung verwenden
møchte, die einem in deutsch so gelaeufig ist.

01.11.18 14:16
Der Ausdruck lautet im Deutschen allerdings "aus gegebenem Anlass".

01.11.18 15:00
Som tysknorsk som bare kan litt norsk ville jeg prøvet meg med noe som

"Gitt dagens anledning..."

"Gitt den aktuelle situasjonen..."

Men antakelig sier man ikke noe sånt noe på norsk...?

01.11.18 17:25
Hvis du ikke vet, ikke svar. Ikke gjett.

01.11.18 21:51
Det må da være lov med oppfølgingsspørsmål, også fra andre, det er jo tydelig at det ikke
er et sikkert svar.

November 2018

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat