November 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
30.11.17 13:38
Stichwörter: bakmann, Schreibtischtäter
Ich suche ein norwegisches Wort für 'Schreibtischtäter'.
Mvh RS.de

30.11.17 13:52, Mestermann no
Bakmann.

30.11.17 15:19
Skrivebordgjerningsmann

30.11.17 16:15
Schreibtischtäter ( ironisch ) :
Teoretiker, ikke handlekraftig person.

30.11.17 19:54
"Schreibtischtäter" zählt zu deutschen Sprachschöpfungen, für die es keine
leichtgängingen Übersetzungen gibt. Analog nenne ich einmal "Erbsenzähler",
"Dreikäsehoch", "Ohrwurm". "Bakmann" nähert sich der Bedeutung, heißt aber letztendlich
"Hintermann" und erfaßt nicht wirklich das Sinistre, erfinderisch Bösartige des
Schreibtischtäters. Mir gefällt "skrivebordsgjerningsmann" als Übersetzung am besten,
wobei das Wort mit meinem deutschen Blicke auf das Norwegische eine Neubildung sein mag.

30.11.17 20:54
Das ist nämlich genau der Punkt. Hovedbetydningen er neppe spøkefull men bittert alvorlig. Ordet stammer opprinnelig fra kriminalsakene rundt fascistiske forbrytere i administrasjonen.

https://de.wikipedia.org/wiki/Schreibtischt%C3%A4ter

Tanken om skrivebordsgjerningsmannen har ikke bare revolusjonært tysk strafferettslære. Prinsippet av den mittelbare Täterschaft har i senere blitt anvendt i mange meget beryktete tyske straffesaker som for eksempel den såkalte Staschynskiifall: https://openjur.de/u/55500.html

Så spørs det bare om skrivebord(s)gjerningsmann skrives med fuge-s eller uten ....

30.11.17 21:01
Så spørs det jo hva RS.de vill med ordet....

01.12.17 07:34
Nei, jeg snubblet over ordet i tysk sammenheng og lurte bare om noe tilsvarende finnes på norsk. Ser ut som om det er ikke tilfelle.
Men takk for svarene.
RS.de

02.12.17 08:57
Ingen årsak! Du får da bestemme selv om ordet skrives med fuge-s eller ei... I tilfellet
du skulle benytte deg av det på norsk.

29.11.17 17:48
Stichwörter: auf dem Schlauch stehen
Hei! Gibt es eine norwegische Entsprechung zu „auf dem Schlauch stehen“?

29.11.17 18:24
Nå står jeg fast

29.11.17 20:04
Takk!

29.11.17 21:28
Dazu:
Jeg kommer ikke av flekken.

30.11.17 08:44
Dürfte wohl beides falsch sein... "Auf dem Schlauch stehen" soll ja nicht bedeuten, dass
man nicht weiterkommt, sondern, dass man etwas gerade nicht versteht, geistig überfordert
ist, gedanklich nicht mitkommt, situativ begriffstutzig ist. Die Formulierung ist aber
schon im Deutschen so "proll", dass man vielleicht besser erst gar nicht nach einer
direkten Entsprechung in einer anderen Sprache sucht.

30.11.17 10:59, Mestermann no
Ja, dieser sehr lustiger Ausdruck hat auf Norwegisch eigentlich keine direkte entsprechende Übersetzung.

Ausser "stå fast" und "ikke komme av flekken" kann man u.U. auch "være i villrede" sagen.

30.11.17 11:30
Nå er jeg i beit.

30.11.17 11:57
Jeg skjønner ikke bæret.

01.12.17 11:01
Jeg begriper ikke et fnugg.

01.12.17 21:29
Jeg skjønner ikke det plukk, skjønner ikke et kvekk.

Trotzdem alles nicht ganz treffend... die am besten passende Übersetzung wäre wohl: Akkurat nå er jeg litt sen i meningen. Aber das sagt wohl niemand so... Vielleicht: Jeg har mistet tråden ordentlig nå altså

02.12.17 02:21, Mestermann no
Sen i meningen kan man ikke være, men man kan være sen i oppfatningen.

02.12.17 11:18
Men det står jo her at man kan være sen i meningen!
https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=v%C3%A6re%20sen%20i%20meningen

02.12.17 20:27, Mestermann no
Det må bero på en feil. Uttrykket finnes ikke som sådant. Men man kan være sen i oppfatningen - schwer von
Begriff sein.

02.12.17 21:18
Uforståelig selvforskyldt problem.

02.12.17 21:48
Hva mener du med det, 21:18 (11:18)? Hvorfor er det et selvforskyldt problem? Men jeg kan bekrefte at det er mange feil i Heinzelnisse....

04.12.17 11:10
"Jeg skjønner ikke det plukk" er det nok stort sett du som bruker, 21:29 :)

29.11.17 17:08
Hei

Foreldrene kan få ett års permisjon.

Was ist ett års für eine Form und wie übersetzt man diese.

Detlef

29.11.17 17:19
ett års permisjon = einjährige Freistellung / Beurlaubung

29.11.17 17:23
Danke für die schnelle Übersetzung!

Detlef

29.11.17 18:26
Kann natürlich auch "ein Jahr Mutterschutz" sein...

29.11.17 17:06
Guten Abend,

vielleicht gibt es jemanden der mir bei der Übersetzung des folgenden Satzes helfen mag. Schwierig finde ich besonders den fettgeschriebenen Teil.:

Når det oppstår behov for hjelp,enten det er hjemmehjelp eller plass på institusjon, varierer det ganske mye fra kommune til kommune hvor gode tilbud de eldre får.

Wenn Bedarf für Hilfe (Unterstützung) entsteht, sei es Hilfe daheim oder Platz in einer Einrichtung, variiert es sehr stark von Kommune zu Kommune wie gute Angebote die Älteren/Senioren bekommen.

Eigentlich bedeutet enten ... eller jedoch entweder... oder

2. Versuch :
Wenn Bedarf für Hilfe (Unterstützung) besteht, gibt es entweder Unterstützung daheim oder einen Platz in einer Einrichtung, dann passt der Rest aber irgendwie nicht.....

Danke schon einmal, Moni

29.11.17 17:17
Du kannst das auch unter Verwendung von entweder...oder übersetzen zum Beispiel: Wenn
Bedarf für Unterstützung aufkommt, entweder in Form häuslicher Hilfe oder durch einen
Platz in einer (Pflege)-Einrichtung, hängt die Güte des Angebotes sehr stark von der
jeweiligen Gemeinde ab.

29.11.17 17:37
Dankeschön!

29.11.17 20:04, Geissler de
Ich finde die Übersetzung mit „sei es“ am elegantesten.

29.11.17 21:32
Det være seg hjemmehjelp eller.......

30.11.17 10:58
Danke Geissler

Moni

29.11.17 08:58
Hei alle sammen!
Kann man "Danke, dass es dich gibt" (oder einen ähnlichen Ausdruck) übersetzen? "Takk for at det finnes deg" hört sich irgendwie seltsam an.
Bin für alle Vorschläge dankbar!

29.11.17 09:11
"Takk for at du finnes" ville jeg skrevet :)
-Ole

29.11.17 09:12
Tusen takk for raskt svar!

28.11.17 20:30
Es gab mal irgendwo hier eine Link zu einer Liste aller existierenden norwegischen Wörter...weiß jemand noch, wo diese Liste abliegt?

28.11.17 21:11
Es ist unwahrscheinlich, dass eine solche Liste existiert. Vielleicht eine Liste aller unregelmäßigen Verben?

28.11.17 23:11
War irgendso ein Sprachprojekt, in dessen Rahmen alle Varianten von Wørtern gesammelt / dokumentiert wurden... vollständig kann sie natürlich nicht sein...

29.11.17 01:29, Mestermann no
Eine solche Liste gibt es m.W. nicht, und wenn es eine gäbe, wäre sie wohl nicht besonders nützlich.

Norwegisch hat zwischen 300.000 und 500.000 Wörtern, je nach Zählmethode. Wie auf Deutsch können immer
Neubildungen von schon vorhandenen Wörtern geschöpft werden, wie z.B. hestehosteanfall
(Pferdehustenanfall), ein Wort das in keinem Wörterbuch steht, das aber korrekt gebildet ist und Sinn ergibt;
weiter z.B. "hestehosteanfallskur" (Pferdehustenanfallskur) od. "hestehosteanfallshelbredelse"
(Pferdehustenanfallsgenesung).

Für eine sinnvolle und praktisch anwendbare Übersicht der meistgebrauchten Wörter im Norwegischen, ist ein
gutes Wörterbuch zu empfehlen, etliche davon findest Du z.B. hier:

https://www.ordnett.no

30.11.17 10:50, Drontus no
Oder meinst du vielleicht die Liste der 500 gebräuchlichsten Wörter? Ist zwar nur ein Bruchteil der existierenden Wörter, aber den Link gab es jedenfalls hier bei Heinzelnisse mal:

http://www.korrekturavdelingen.no/K4Frekvensordliste500VanligsteNorsk.htm

30.11.17 13:12
490 = hvad
De må ha tatt med mye eldre litteratur.

01.12.17 03:48
Hei Drontus,
mange takk. Det var ikke denne listen, men en fil som kunne lastes ned.
Jeg menere at den var innmari lang med tusen varianter av skrivemåter på hvert enkle ord -
herunder også urette. En slags samling av eksisterende norske ord...
Men ikke bry deg noe videre. Den er nok tapt for godt med mindre den dukker opp helt
tilfeldig igjen. Det var noe som hadde blitt lenket til herfra. Men husker ikke om det var
et innlegg her i forumet eller en artikkel på de faste sidene til Heinzelnisse...

02.12.17 19:02
Hei Drontus,

jeg fant listen! I hvert fall en liste. Nemlig her:

https://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577

Den inneholder 334.000 ord...

03.12.17 02:02, Mestermann no
Jeg har kikket på den (dem). Disse listene kan man ikke legge til grunn for sin norsklæring, men lykke til.

03.12.17 06:01
Dette tror du bare fordi du ikke vet på hvilken finurlig måte de kunne brukes ;-)

05.12.17 05:07
Idiot. Pakk deg ut av forumet.

05.12.17 20:59
Det siste innlegget burde strykes (straffbar handling)...

28.11.17 13:23
Fra forbrukerkjøpsloven:
Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen ...

Burde det ikke være lenger istedenfor lengre?

28.11.17 17:54, Mestermann no
Jo.

28.11.17 13:04
Faen skulle være trofast, tenkte han, dette er takken. Troskap for ingenting.

Wie ist das wohl zu übersetzen? Vielleicht: Zum Teufel mit der Treue?

28.11.17 17:53, Mestermann no
Nicht ganz. Der Ausdruck "faen skulle være..." heisst, dass man dumm ist, wenn man etwas (gutes) ist oder tut,
wovon man nichts oder wenig zurück hat:

Faen skulle være trofast
Faen skulle være hjelpsom
Faen skulle være flittig
Faen skulle være gift

28.11.17 19:43
Also: Ein Trottel, wer treu - hilfsbereit - fleißig - verheiratet ist?

28.11.17 22:23, Mestermann no
Ja, so etwa, wobei das nicht ganz die Kraft des urspr. Ausdrucks wiedergibt.

28.11.17 10:59
Stichwörter: rett som det var
Hallo,
Wie würde man den Ausdruck "rett som det var" übersetzen?

Danke!

28.11.17 11:33, Mestermann no
Plötzlich.

28.11.17 13:01
Og rett som det er:
Rett som det er dukker han opp : Er taucht oft unerwartet auf.

28.11.17 13:24
Oft.
Som adverb er "rett som det er" synonymt med ofte, ifølge Nynorskordboka.

28.11.17 17:56, Mestermann no
Rett som det er/var kann beides bedeuten:

Han besøker meg rett som det er = han besøker meg stadig (oftebrukt for å uttrykke at det skjer med ujevne
mellomrom)
Rett som det var, stod han utenfor = plutselig stod han utenfor

28.11.17 01:29
Stichwörter: gå en høy gang
Han fremsto som en kvikk og klartenkt fyr med planer som gikk mine egne en høy gang.

(https://www.nrk.no/dokumentar/xl/han-hadde-bestemt-seg-for-a-sprekke.-sa-ringte-...)

Hvad betyr så dette her? "gikk mine egne en høy gang? Så rart...

28.11.17 09:00, Mestermann no
Å gå noe en høy gang betyr å overtreffe noe.

Hans planer gikk mine egne en høy gang = hans planer overtraff mine egne planer = dvs. var mer ambisiøse,
bedre enn mine planer.

28.11.17 09:23, Mestermann no
Det kan også bety nesten å overtreffe, være like med noe.

28.11.17 22:27
Woher kommt der Ausdruck? Habe dazu nichts gefunden, aber meine Vorstellung war immer, dass damit einmal ein Waffengang gemeint war, wo der Gegner sich (unerwartet) als ebenbürtig oder gar überlegen erweist.

29.11.17 00:46, Mestermann no
Das wäre an und für sich eine logische Erklärung, aber in der Tat hat es mehr mit Mathematik zu tun, und zwar mit
dem begriff "gang"/"ganger" (Mal).

Erklärung:

Hans prosjekt er tre ganger så stort som mitt = størrelsen på mitt prosjekt går tre ganger i størrelsen på hans
prosjekt.

Hans prosjekt er to ganger så stort som mitt = størrelsen på mitt prosjekt går to ganger i størrelsen på hans
prosjekt.

Hans prosjekt er nesten like så stort som mitt, eller bitte litt større = hans prosjekt går mitt eget prosjekt "en høy
gang", – dvs. det nærmer seg i størrelse, er nesten like høyt, er like høyt som, eller litt høyere enn én gang så stort
som mitt prosjekt.

27.11.17 11:58
Hei,

fleißig verfolge ich immer alle Posts, doch heute muss ich selber einmal etwas fragen:

Ist å føle seg stresst ein feststehendner Begriff?

Ich komme darauf, weil ich folgende Sätze gelesen habe:

De føler seg slitne
--> hier ganz üblich gebeugtes Adjektiv. Soweit also völlig klar!

dann las ich: De føler seg stresset? Rein der Logik nach müsste es stessete heißen.

Ich gehe aber mal davon aus, dass die Arbeitsblätter unseres Kurses richtig sind. Also komme ich auf die Idee, dass å føle seg stresset ein feststehender Begriff ist?

Richtig?

27.11.17 14:54
Hei, her er stresset perfektum partisipp av å stresse. Da skal det ikke bøyes som et adjektiv.
Mvh Øyvind

27.11.17 16:21
Det er non sequitur. Stresset er alltid perfektum partisipp av å stresse.

Google
a) "de føler seg sliten og" = 7 treff
b) "de føler seg slitne og" = 25 treff
Et flertall er altså for samsvarsbøyning (versjon b).
Interessant i samband med spørsmålet er disse blant b):
de føler seg slitne og stressede
de føler seg slitne og utbrente
de føler seg slitne og nedstemte

de føler seg slitne og tilsidesatt
de føler seg slitne og utbrent

Følger det et annet adjektiv etter slitne, er det alltid bøyd: "de føler seg slitne og trette".

Vi kan konstatere at folk velger både det ene og det andre.

Aftenpostens P. E. Hegge belyser spørsmålet her:
http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=5228

27.11.17 16:27, Geissler de
So ganz non sequitur ist das auch nicht.
Adjektive müssen immer nach dem Substantiv gebeugt werden (samsvarsbøying). Das Partizip
Perfekt in prädikativer Verwendung kann gebeugt werden, muss aber nicht.

27.11.17 17:02
Da hättest du das "non" streichen müssen, Geissler. Im Übrigen sind das gleichbedeutende Aussagen:
folk velger både det ene og det andre.
Das Partizip Perfekt in prädikativer Verwendung kann gebeugt werden, muss aber nicht.

27.11.17 19:28
Danke an alle für die Hilfe!

26.11.17 22:08
Å den som hadde vært sterk. Jeg var hjelpeløs.

Bedeutet das: Ach, wäre ich doch stark! (Aber) ich war hilflos.

Takk på forhånd!

26.11.17 23:17, Mestermann no
Ja. Wortwörtlich: Ach, wer nur stark wäre! Ich war hilflos.

27.11.17 00:17
Ach, stark hätte man sein müssen. Ich war es nicht
Wörtlich: Ach, wer nur stark gewesen wäre. Ich...

27.11.17 00:26, Mestermann no
Her uttrykkes konjunktiv ("wäre") med "hadde vært".

27.11.17 07:51
Om "Å den som hadde vært sterk“ hadde stått alene hadde man ikke kunne sagt om den rette
oversettelsen til tysk var " Wäre ich doch nur stark“ eller "Wäre ich doch nur stark
gewesen“. Mye ville ha tydd på at det skulle blitt til " Wenn ich doch stark wäre" siden
Nordmenn liker å bruke den "feile" fortidsformen om ting i nåtiden. Men her viser "Jeg var
svak" til at det virkelig dreier seg om en hendelse som ligger i fortiden. Og siden man på
tysk ikke er raus med hvilken tidsform man skal velge må det bli "gewesen wäre" på tysk.

27.11.17 09:45
Takk skal dere ha!

27.11.17 12:12, Geissler de
I grunnen er alt 07:51 skriver, riktig. Likevel ville jeg foretrukket enoversettelse i
presens, f. eks, "Ach, stark müsste man sein!".
Jeg oppfatter nemlig "Å den som hadde vært sterk" slik at det som gjengis her er den indre
fortellerstemmen, altså en slags indre monolog. Og slikt er som oftest skrevet i presens,
for da virker det mer direkte.

27.11.17 13:01
Danke, Geissler, für den interessanten und überzeugenden Zusatzbeitrag (der Satz stammt nämlich aus Askildsens Kurzgeschichte "Johannes' oppmuntrende begravelse")

27.11.17 13:44, Geissler de
Danke. Vielleicht war das Narratologie-Seminar damals an der Uni doch für etwas gut :-)

27.11.17 20:01
Hmm...ich kenne die besagte Kurzgeschichte nicht.

Men det aner meg at selve fortelleren er steindød. Dette ville etter min oppfatning betydd at man umulig kunne ha sagt noe som "Wäre ich doch stark!" som 22:08 spørr etter og som 23:17 bekrefter. Dette passer ikke helt for en steindød person.

"Stark müßte man sein!" kunne man vel fremdeles sagt i en sånn situasjon skjønt det er litt vanskelig å si siden man vanligvis ikke pleier si så mye lenger i en sånn situasjon. Jeg er enig med at "Stark müßte man sein" (skukk!) er prinsipielt mer livelig og enda mer kurant en "Stark hätte man sein müssen!".

Likevel ville jeg ha foretrukket fortidsformen i dette tilfellet.

For sånn som jeg forstår opplegget uttrykkes en slags dyp anger, en nedslått bedrøvelse over ting som ligger urokkelig i fortiden. Og for å uttrykke fortvilet anger og sorg over ting som aldri mer kommer til å skje, som er avsluttet for godt er ingenting bedre egnet enn akkurat den tyske fortidsforformen: "Ach, wäre ich doch nur stark gewesen! Ach, stark hätte man sein müssen!" Men jeg skal være enig at akkurat det følgende "Ich war es nicht." ikke passer så godt til et utsagn som "Ach, wäre ich doch nur stark gewesen!" Enkelt og greit fordi det er underforstått med det første utsagnet. Aber man könnte es glätten: "Ach, stark hätte man sein müssen! Und nicht so wie ich!"

Wäre interessant zu wissen, wie es in der deutschen Übersetzung lautet (die es hoffentlich gibt?)

26.11.17 16:22
Guten Abend

Men når en stor del av den voksne befolkningen er i arbeid utenfor hjemmet, får det følger for resten av samfunnet.

.... hat das Folgen für / entstehen Folgen für

Richtig?

Rosalinde

26.11.17 17:27
Ja...oder "ergeben sich daraus Folgen"
"Hat das Folgen" geht aber genauso gut. Entstehen Folgen ist zwar nicht falsch, aber nicht
so schön ...

27.11.17 11:32
Dankeschön!

Rosa

26.11.17 16:07
Hva betyr:

Fire vegger kring en lykke?

26.11.17 21:59
Das heißt, wie Du Dir wohl auch selber denken kannst, "Vier Wände um ein Glück", hat
aber wohl eine lyrische, poetische Bedeutung, die sich nicht erfassen läßt, ohne den
Zusammenhang besser zu kennen.

27.11.17 11:31
Danke, Lyrik ist nicht gerade meine Stärke!

27.11.17 12:35
Wie wäre es mit: Trautes Heim – Glück allein?

27.11.17 18:37
Diktet "Lykke" er skrevet av Einar Skjæraasen.

http://onskedikt.origo.no/-/bulletin/show/542050_lykke?ref=checkpoint

27.11.17 20:10
Veldig flott dikt, rett ut av livet.. Tusen takk til 18:37 for lenken (21:59)

26.11.17 14:59
Stichwörter: zum
Hei,
er ordet: zum en sammenslåing av zu og artikkelen dem/einem?

26.11.17 17:22
Ja

26.11.17 19:47, Geissler de
Zum er en sammenslåing av zu og dem, men man kan ikke slå sammen zu og einem.

26.11.17 14:02
Hi,

"slå seg til ro"
Kan man sagen: Jeg har slått meg til ro med at du ikke vil treffe meg?Oder ist das falsch???

Also ungefähr so wie å finne seg i.

26.11.17 14:06
Ja. Oder: "jeg har slått meg til tåls med at du ikke..." Eller "jeg har avfunnet meg med at du..."

26.11.17 13:14
Stichwörter: Deutsch, omlyd, Tysk, Umlaut
Er det en måte å oppsummere når det oppstår omlyd ved verb og substantiv bøyning på tysk?

26.11.17 14:08
Forstår ingenting ... eksempler?

26.11.17 14:53
For eksempel: Fahren - Fährt. Her er det omlyd i bøyningen. Er det noen generelle regler
for når det oppstår omlyd som en følge av bøyningen?

26.11.17 15:38
Fetter TextFahren ist ein starkes Verb.

Starke Verben mit Hauptvokal a (fahren) oder o (stoßen) bekommen einen Umlaut beim Beugen.

fahren - er fährt Auto
stoßen - er stößt ihn vor das Auto
laufen - er läuft zum Bus

26.11.17 12:54
Hei

langt over = weit mehr ?

Kontext: Nå er det langt over 200 utesteder i Oslo.

26.11.17 13:14
Selvsagt...

27.11.17 11:30
Takk

26.11.17 12:50
Hei

Artikkelen tar opp hvordan ungdomstida er blitt stadig lengre.

Mit tar opp habe ich irgendwie ein Übersetzungsprobelm in diesem Zusammenhang.
Mein Vorschlag:
Der Artikel handelt davon wieso die Jugendzeit immer länger geworden ist.
Also å ta opp auch = handeln von?

Björn

26.11.17 13:22
Wie im Deutschen: ein Thema/eine Fragestellung aufnehmen (stilistisch nicht ganz rund) stilistisch sauber aufgreifen oder auch sich annehmen.

Der Artikel greift die Frage auf, warum ...

Selvsagt kan du like godt oversette det med "handelt davon"...

Norweger formulieren gerne auch ultrakurz: "NRK tar saken" - NRK schaltet sich ein, NRK greift die Sache auf, NRK nimnmt sich der Sache an

26.11.17 13:24
Vielen Dank 13:22 !

26.11.17 13:28
Eine andere Frage ist die nach der richtigen Übersetzung von "hvordan". Ich würde es wohl eher mit "auf welche Weise", "in welcher Hinsicht" übersetzen, also modal statt kausal (warum, wieso)...

26.11.17 13:29
Ingen årsak, Björn

26.11.17 13:42
"ta" ist wohl eines der universelsten Wörter im Norwegisch überhaupt
"Skal vi ta det her og nå?" (Wollen wir die Sache hier und jetzt besprechen/erledigen?)
"Politiet tok han" - (kaum in das Deutsche übersetzbar, kulturelle Unterschiede)
"Skal vi ta han ut?" - (nette Umschreibung, wenn norwegische Soldaten z.B. per Funk anfragen, ob sie jemand ermorden sollen - entsprechend wohl einer ähnlichen Konstruktion im Englischen - "take out"
"Nå kommer jeg og tar deg!" (im berühmesten norwegischen Märchen überhaupt - jetzt komm' ich und pack' Dich....)

28.11.17 22:09
Müsste es in den beiden Beispielen nicht "ham" statt "han" heißen?

30.11.17 08:53
"Han" als Objektform ist erlaubt, aber viele ziehen weiterhin "ham" vor.

26.11.17 12:25
Hei. Weiss Jemand, wie man den Begriff "Puder- oder Puderzuckerschnee" ins norwegische
uebersetzen kann?

Danke vorab.

26.11.17 12:42
Puddersnø = Pulverschnee

Sandra :)

26.11.17 12:52
Tusen hjertelig Sandra! ;-)

26.11.17 12:18
Hallo!

Bei meinen Hausaufgaben bin ich gerade auf folgenden Satz aufmerksam geworden:
Ofte får man inntrykk av at de sitter ensomme og forlatt i en trist institusjon, glemt av familien.

Kann mir jemand erklären wieso es hier ensomme heißt? Meines Wissens ist es hier ein Adverb und gebeugt wird zB. selbst ein Adjektiv nur nach å være, å bli und zb. å føle und nicht nach å sitte...
Ich würde also ensom schreiben - entgegen meines Lehrbuches...

Sandra

26.11.17 13:52, Wowi
Hier geht es nicht um die Art und Weise, wie sie sitzen, sondern wie sie sind: einsam, verlassen. Im Gegensatz zu zB: sitter du godt? Sitt pent.
Richtig ist dann auch "forlatte" statt "forlatt", denn das Partizip hat hier Adjektivcharakter und bezeichnet hier einen andauernden Zustand (--> samsvarsbøyning). Auch für Norweger (mit bokmål/riksmål) ein schwieriges grammatisches Thema.

26.11.17 14:02
Zwischen Adjektiv und Adverb gibt es noch ein Drittes - das sogenannte Prädikativum. Das Prädikativum bezieht sich formal scheinbar wie ein Adverb auf das Verb, inhaltlich aber auf ein Subjekt. Im Deutschen machen wir keine Unterschiede in der Form, in anderen Sprachen schon: Er scheint glücklich - He seems luckily - ? Wohl kaum. Richtig ist: He seems lucky, denn nicht das Scheinen erscheint glücklich, sondern er als Person.
Gut erklärt ist das hier: http://www.schmetterling-verlag.de/download.php?id=3-89657-843-X&mode=3 S.28

Anders als 13:57 meine ich aber, dass es nicht eindeutig ist. Das Beispiel am angegebenen Ort ("Der Mann liegt krank im Bett"), dass oft beide Deutungen - die adverbiale und die attributive - möglich sind. Demnach könnte man - meine ich - auch in obigem Beispiel schreiben:

Ofte får man inntrykk av at de sitter ensom og forlatt i en trist institusjon, glemt av familien.

Oder

Ofte får man inntrykk av at de sitter ensom og forlatte i en trist institusjon, glemt av familien.

Je nachdem, was der Auto vermitteln möchte...

26.11.17 16:04
So wirklich verstehe ich das nicht....

Sandra :/

26.11.17 17:20
Nimm das Beispiel aus obigem Link:

Der Mann liegt krank im Bett.

In aller Regel ist damit gemeint:

Der Mann liegt mit/wegen einer Krankheit im Bett.

Gemeint sein kann aber auch umgangssprachlich:

Der Mann liegt auf kranke Weise im Bett.

Während im ersten Fall der Mann krank ist, ist er es im zweiten Fall nicht. Vielmehr ist
die Art seines Liegens krank, bescheuert, krankmachend, ungesund...

Es geht also darum, ob ein Eigenschaftswort eine Handlung näher beschreibt oder doch eher
ein Subjekt / Objekt...

Die Grenzen sind da fließend und wir Deutsche scheren uns nicht sonderlich um den
Unterschied - weil es sowieso keinen Unterschied in der Form macht. Andere Sprachen sind
da eben feinsinniger.

"Er lächelt glücklich" - was würde das auf Englisch? He smiles luckily? Eben nicht! Das
würde sich für einen Engländer geradezu bescheuert anhören. Denn es gibt kein mehr oder
weniger glückliches Lächeln. Er lächelt nicht auf eine glückliche Weise, sondern lächelt,
weil ER glücklich ist... Nicht das Verb ist glücklich, sondern das Subjekt. Für uns
Deutsche ist glücklich aber gefühlt ein Adverb - steht ja beim Verb und ist nicht
gebeugt... In anderen Sprachen ist das aber eben kein Adverb, sondern ein Adjektiv.

Schwer für uns Deutsche zu begreifen, aber wenn man es erst einmal kapiert hat, kommt man
nicht umhin anzuerkennen, dass ausnahmsweise diese anderen Sprachen präziser sind.

Für das norwegische Beispiel:

Kann man wirklich auf eine einsame Weise sitzen? Kann man das dem Sitzen ansehen, ob es
auf einsame oder zweisame Weise stattfindet? Gibt es den Begriff des "einsamen Sitzens" im
Deutschen? Ich erkannte an seinem einsamen Sitz(en), dass er traurig war. Wirklich?

Sehr lyrisch gedacht, mag das wohl gehen. Man stellt sich eine bestimmte Körperhaltung
vor... Aber in aller Regel ist einsam wohl doch eher eine Beschreibung für einen Menschen
selbst und nicht das Sitzen.

Gegenbeispiel: Die Geschworenen saßen aufrecht an ihren Plätzen und man konnte sehen, dass
sie sich entschlossen hatten. Hier ist wirklich aufrecht eine Beschreibung für das Sitzen,
nicht für die Geschworenen selbst =>

Jurymedlemene satt rak på lagretten og man ...

Wahrscheinlich könnte man aber auch schreiben: De satt rake på lagretten

Was forlatt angeht, bin ich mir nicht sicher. Theoretisch müsste es auch (eher) forlatte
heißen - entsprechend ensomme. Allerdings werden viele Adjektive im Norwegischen eben doch
nicht samsvarsgebeugt. Dazu hat Mestermann mal vor kurzem etwas ausgeführt am Beispiel von
"glad". Krigen var over - menneskene var glad. (Eher nicht: glade).

Gefühlsmäßig würde ich sagen, dass das auch für forlatt gilt. Vi er fullstendig forlatt nå
- forlatte nå?

26.11.17 18:12
Hier ist wirklich aufrecht eine Beschreibung für das Sitzen,
nicht für die Geschworenen selbst =>

Jurymedlemene satt rak på lagretten og man ...

Dann muss es "rakt" heißen.

26.11.17 20:14, Geissler de
Das englische Beispiel von 17.20 ist komplett verkehrt.
„Er lächelt glücklich“ ist auf Englisch „He's smiling happily“. Happy wäre an dieser
Stelle grundverkehrt.

26.11.17 20:18
Das stimmt natürlich... so wie das Adverb von ensom auch ensomt heißt... also hieße es auch Ofte får man inntrykk av at de sitter ensomt og forlatt i en trist institusjon, glemt av familien. Wenn es denn so lautete

27.11.17 00:20
Und was stimmt jetzt? ensom, ensomt oder ensomme? forlatte oder forlatt? Und warum stimmt
was genau?

27.11.17 08:55
Vergiss einfach alles nach der ersten Antwort.

27.11.17 10:58
Vielen Dank für die vielen Antworten - aber irgendwie sagt ja jeder was anderes.... :/

Also nochmal: Im Lehrbucht steht: Ofte får man inntrykk av at de sitter ensomme og forlatt i en trist institusjon....

Ist das jetzt so korrekt, wie es im Buch steht (Her på berget) weil samsvarsbøyning wie Wowi schreibt? D.h. ensom wird gebeugt, weil man nicht "einsam sitzen kann" und sich somit auf das Subjekt bezieht. Wohingegen man aber "verlassen sitzen kann" und somit hier das Adverb genutzt wird?

Oder ist das Buch falsch und es muss heißen ensomt/ forlatt weil beides Adverben sind...???

Große Verwirrung meinerseits...

Sandra

27.11.17 21:08
Also nochmals ein Versuch. Sowohl Wowi als auch ich haben mE zunächst Recht mit unserer Erläuterung zu Prädikativen. Wowi nennt das Ding zwar nicht bei seinem richtigen Namen - aber er meint genau das.

Prädikative sind Eigenschaftswörter, die zwar beim Verb stehen, sich aber auf das Subjekt oder ein Objekt beziehen. Die Wikipedia-Erläuterung dazu ( https://de.wikipedia.org/wiki/Pr%C3%A4dikativum ): "Als Prädikativum (auch: Prädikativ) bezeichnet man in der Grammatik einen Begleiter des Prädikats {= Verbs, Anm. von mir} , der eine Eigenschaft des Subjekts oder des Objekts angibt."

Dort findet sich auch ein besseres Beispiel als der krank im Bett liegende Mann (auch wenn die Logik exakt die gleiche ist):

Beispiel: „Hans verließ Maria wütend.“

= Hans war wütend, als er Maria zurückließ. („wütend“ als Prädikativ mit Subjektsbezug)
= Maria war wütend, als Hans sie verließ. („wütend“ als Prädikativ mit Objektsbezug)
= Aus Wut ließ Hans Maria zurück. („wütend“ als kausales Adverbial, oder ähnliche Deutungen)

Und hier findet sich auch das passende englische Beispiel:

John left Mary sad (Adjektiv → Prädikativ, Bedeutung: John war traurig, als er Maria verließ, oder: Maria war traurig)
John left Mary sadly (Adverb → adverbiale Bestimmung, Bedeutung: ein trauriger Abschied)

Wenn wir das in das Norwegische übertragen, ergibt sich:

Vi forlot dem sinte (dette betyr at enten dem eller vi var sinte, da vi forlot dem)
Vi forlot dem sint (dette betyr at vi forlot dem på en sint måte.)

Ich bezweifle daher nach wie vor, dass Wowi mit seiner apodiktischen Aussage Recht hat, dass nur ensomme richtig sei. Grundsätzlich zulässig könnte auch ensomt (nicht ensom, wie Du vorschlugst und wie ich das fälschlich übernommen hatte) sein. Es kommt also darauf an, was man ausdrücken will: Ist das Sitzen einsam oder sind die sitzenden Personen einsam?

Zu diesem Problem gibt es auch hier: https://forum.wordreference.com/threads/norwegian-adverbs.2800715/

einen sehr ausführlichen Thread, an dessen Ende nach langem att og fram genau das steht, was ich auch schon unter 14:02 geschrieben habe: Es geht theoretisch sowohl ensomt als auch ensomme.

Ich stimme aber Wowi zu, dass die Tendenz eher in Richtung "ensomme" geht. Man kann es dem Sitzen eben nicht direkt ansehen, ob es einsam ist - "einsames Sitzen" - ? Hmmm.... ebenso wie zwar "einsames Sitzen" im Deutschen grammatikalisch völlig korrekt ist, dürfte auch "sitter ensomt" im Norwegischen grammatikalisch völlig korrekt sein. Semantisch dürfte die Tendenz aber eher in Richtung "ensomme" gehen:

"Fuglen kvitrer ensomt på en kvist" dürfte demnach ebenso so korrekt sein wie "fuglen kvitrer ensom på en kvist" - je nachdem, ob Du ausdrücken willst, dass das Zwitschern einsam klingt oder ob der zwitschernde Vogel einsam ist.

Das Gleiche gilt meiner Ansicht nach hinsichtlich forlatt und forlatte. Ebenso wie sowohl ensomt als auch ensomme geht, ginge demnach auch forlatt und forlatte - je nachdem, ob das Eigenschaftswort adverbial oder adjektivisch gebraucht ist.

Vermutlich ist nach dem Verständnis des Autors "forlatt" ebenso wie "ensomme" prädikativ (also "adjektivisch") zu verstehen. Denn wenn schon ensomme nicht adverbial gedacht war, warum sollte es dann "forlatt" sein?

Ich vermag aber nicht zu sehen, dass der erstmalige adjektivische Gebrauch eines Eigenschaftsworts zwingend" erfordert dass ein mit "und" angeschlossenes weiteres Eigenschaftswort gleichermaßen "adjektivisch" gebraucht sein muss und niemals adverbial gedacht sein kann. Wo steht das?

Aber selbst, wenn man davon ausgeht (wie WoWi und ich), dass "forlatt" ebenso wie ensomme adjektivisch und also nicht adverbial gedacht war, irrt WoWi meiner Ansicht nach mit der Aussage, dass es jedenfalls "forlatte" heißen müsse. "forlatt" ist ein Partizip Perfekt und Partizpien Perfekt können, müssen aber nicht der samsvarsbøyning folgen:

Nå da foreldrene hadde gått bort var de mutters alene og helt forlatt =
Nå da foreldrene hadde gått bort var de mutters alene og helt forlatte

Meiner Ansicht nach beides zulässig richtig. Und wenn das für den attributiven Gebrauch gilt, gilt es natürlich für den prädikativen (=adjekivischen) Gebrauch ebenso...

Siehe dazu auch den brandaktuellen Thread unter: https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/28397

Man sollte immer zurückhaltend damit sein, einen Lehrbuch-Autor zu berichtigten ;-)

Andere Ansichten mit Beleg / Begründung jederzeit willkommen...

27.11.17 22:05
1000 Dank für diese Erklärung :)

Sandra

28.11.17 00:58
Gerne :-)

26.11.17 11:57
Hei

Es wird darüber gesprochen,dass... = Det snakkes om at...

Oder würde man das eher anders ausdrücken?

Corinna

27.11.17 00:22
Kann man mE so sagen... Oder auch: det er snakk om å /at...

27.11.17 11:30
Danke!

Corinna

26.11.17 08:53, Maike-Mabice
Guten Morgen!
Mit etwas rechnen. Heißt das regne med noen?
Wenn ich sagen will: wenn du das tust, musst du damit rechnen, dass ich.....
Når du gjør det, du må regne (med?) at jeg.....
Wie drückt man das korrekt aus?

Schönen Sonntag und Grüße aus Hörnum, Maike

26.11.17 09:15
Mit etwas rechnen -> regne med noe
Hvis du gjør det, må du regne med at jeg ...

(Ob når oder hvis musst du selbst entscheiden. "Wenn" im Sinne von "falls" = hvis wirkt hier wahrscheinlicher.)

26.11.17 09:50
Vieken Dank!

26.11.17 09:51
Vielen natürlich......

25.11.17 14:55
Hvor er midtfeltet (das Mittelfeld) i denne setningen? Jeg har lært at dersom det er en
subjunksjon i setningen, så starter midtfeltet etter denne, altså etter "als" i denne
setningen. Men hvor stopper det?

"Ich lag gerade auf ihr, genoss meine Lust und ihre Not, als sie von irgendwoher ein
Messer zog und es mir in den Rücken rammte".

25.11.17 23:10
Mitt forslag lyder som følger. Du må se på ordstillingen til leddene som står fra og med subjunksjonen als. Als skal stå i Linke Klammer. Rechte Klammer skal inneholde et finitt verb.

Linke Klammer 1 : als
Mittelfeld 1: sie von irgendwoher ein Messer
Rechte Klammer 1:zog

Mittelfeld 1 blir bundet sammen med Mittelfeld 2 av den sideordnende konjunksjonen und.

Linke Klammer 2 er tom.
Mittelfeld 2: es mir in den Rücken.
Rechte Klammer 2: rammte.

Mittelfeld 1 slutter med Messser og Mittelfeld 2 slutter med Rücken.

02.12.17 16:44
Tusen takk for nyttig svar! Men blir da dette betraktet som ett midtfelt, eller to ulike midtfelt i samme setning?

25.11.17 13:51
Stichwörter: hærverk
Er ikke sånt hærverk som dette - https://www.bt.no/direkte/krim/pinned/116432 - ganske unorsk? Utypisk atferd for nordmenn? Jeg forbinder egentlig ikke sånne forhold med Norge. Det har alltid vært litt slåssing og litt knvistikkeri i Norge såvidt jeg husker. Noe som skyldtes den allestedsnærvær av kniver som fangst- og jaktredskap - og som et slags hannlig pynte og moteaksessoire. Men en sånn oppførsel er vel ikke normal?

25.11.17 14:08, Geissler de
„Hærverk“ var et av de første ordene jeg lærte av å lese BT, som jeg abonnerte på da jeg
bodde i Bergen som Erasmus-student på 90-tallet.
Helt ukjent kan det da ikke ha vært.

25.11.17 14:30
Hva har dette spørsmålet i et språkforum å gjøre?

25.11.17 14:55
Er det bare språklige spørsmål i en engere forstand som skal drøftes her? Det var synd. Hva med spørsmål om kultur, land, rettsvesen, folk, utvandring til Norge?

Selve ordet var nok ikke ukjent før. Men det er jo en forskjell om hærverk blir brukt for å betegne trampingen i et blomsterbed eller for noen som knuser rutene på biler i fleng.

25.11.17 15:04
Her diskuterer vi utelukkende språk. Admin. bes slette innleggene.

25.11.17 16:24
Å gå så drastisk til verks som å slette innlegget er vel ikke nødvendig. Diskuter ikke-språklige tema her:
http://heinzelnils.26022.n8.nabble.com/

24.11.17 18:21
Stichwörter: fortetning, Nachverdichtung
Hallo, wie erkläre ich jemandem auf Norwegisch das Phänomen "Nachverdichtung" - also, dass auf Grundstücken mit freier Fläche häufig noch ein weiteres Haus reingebaut wird?

24.11.17 19:31, Mestermann no
Fortetning, wie z.B. in fortetning av boligområder.

24.11.17 19:51
Herzlichen Dank, Mestermann!

23.11.17 21:30
Hallo und guten Abend,
ich habe einen Übersetzer von CASIO EX-word EW-G6500CP, der viele Bücher u.a. von PONS führt.
Es gibt einen SD-Karten-slot, auf dem "eigene" Wörterbücher geladen werden könnten.
Kennt jemand von Euch ein NO-D ---D-NO - Programm, das auf dem CASIO laufen könnte?

Mit Dank und herzlichen Grüßen
Jürgen G.L.

23.11.17 22:01
Heinzelnisse?

23.11.17 22:14
... das habe ich versucht, bekomme es aber nicht aktiv; und schon auf dem PC nicht geöffnet ...

25.11.17 08:14
Das geht schon... Die Frage ist halt, was es bringen würde... Es gibt Heinzelnisse ja
schon als App. Und inzwischen gibt es sogar auch das Wörterbuch der Universität Bergen als
App... Für einen Übersetzungsstift macht es vielleicht Sinn...

23.11.17 17:57
Hva betyr krystallsyke?
Takk for hjelpen!

23.11.17 18:32
Lagerungsschwindel, präziser gesagt benigner paroxysmaler Lagerungsschwindel, wobei
benign für gutartig steht und paroxysmal für anfallsweise

23.11.17 19:32
Tusen takk! God bedring til kronprinsessen!

22.11.17 14:11
Hei:)
Hvilken preposisjon bruker man hvis man vil si "velkommen til Norge" på tysk?
Willkommen innachzum Norwegen???
takker på forhånd

22.11.17 15:15
Willkommen in Norwegen

21.11.17 18:11, Binne
Stichwörter: A-varsel
Guten Abend,
gibt gerade eine Unwetterwarnung für Troms. Dabei schreibt yr:

"Det er utstedt et fase A-varsel for Troms" - was bedeutet das "utstedt" und was ist eine Phase A-varsel? Utstedt als bevorstehend und eine Phase A angekündigt wird? Steht das A für ankomst?

Irgendwie stehe ich gerade auf dem Schlauch, Entschuldigung.
Danke für die Antwort
Binne

21.11.17 18:49, Geissler de
"Utsdede" kann man meist mit "ausstellen" wiedergeben, hier passt aber "herausgeben"
besser.

Zu "fase A-D" findest du hier mehr Info:
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ekstremv%C3%A6r_i_Norge#Utstedelse_av_e...
arsel

Den Satz würde ich also folgendermaßen übersetzen:

Für Troms wurde eine Unwetter-Vorwarnung herausgegeben.

21.11.17 18:50, Geissler de
Und natürlich hat's den Link wieder zerlegt.
Hier ist ein besserer:
http://bit.ly/2iEW8Vx

21.11.17 18:51, Geissler de
PPS: Utstede, nicht utsdede.

21.11.17 18:51, Binne
Vielen Dank, Geissler.

21.11.17 12:26
Hallo,
ich hab hier eine etwas knifflige Formulierung, jedenfalls für mich.
Was bedeutet "skviset" in diesem Fall:
Es geht um eine Firma (nennen wir sie A), die die behördliche Genehmigung für ein geplantes und bereits anlaufendes Projekt nicht erhalten hat, stattdessen hat eine andere Firma (Firma B)deren Projekt übernommen.

Firma A sagt nun:
"De skviset oss, eller «skviset» er ikke rett ord, men de så at «shit, dette er et bra prosjekt»

Ausquetschen passt doch hier nicht wirklich, oder?

21.11.17 13:19
Ich würde sagen: "Sie haben uns ausgebootet". Hätte im Norwegischen gestanden: "De
skviset oss ut", dann: "Haben uns herausgedrängt / herausgepreßt"

20.11.17 16:18
Hei

In meinem Lehrbuch habe ich gerade folgenden Satz gelesen:

I en relativt liten by som Tromsø finnes det rundt 100 steder det folk kan treffes for å spise og drikke.

Müsste dort nicht der stehen???

Sandra

20.11.17 16:54
ja, skrivefeil (r/t er ved siden av hverandre på tastaturet)

20.11.17 11:14
Hei

Schicke Jacke! = stilig jakke!

Oder drückt man das schick anders aus?

Detlef

20.11.17 11:17, Aunekris no
Hei

"Stilig" ist ein sehr passendes Wort. Andere Wörter sind vielleicht "kul" oder "flott"

20.11.17 11:26
Dankeschön Aunekris !

20.11.17 12:05, Aunekris no
Sehr gerne :)

20.11.17 11:12
Guten Morgen,

welches Wort nehme ich für ungemütlich in Bezug auf das Wetter?
Im Sinne von: Wenn es draußen ungemütlich ist, mache ich es mir drinnen nett/gemütlich?

ukoselig, utrivelig oder ganz anders?

Sandra

20.11.17 11:15, Aunekris no
Hallo Sandra

Ich hätte einfach "dårlig vær" oder "stygt vær" geschrieben, denn es klingt ein Bisschen
komisch "ukoselig" oder "utrivelig" zu sagen.

20.11.17 11:29
Vielen, vielen Dank!

Ich habe ukoselig und utrivelig im Wörterbuch entdeckt und fand die beiden Ausdrücke ebenfalls komisch.

Ich glaube mit dårlig vær kann ich mich am besten anfreunden :)

Sandra

20.11.17 12:05, Aunekris no
Das finde ich auch :)

21.11.17 14:27
Utrivelig vær ist überhaupt nicht komisch, das wird relativt oft benutzt:

https://www.google.de/search?
ei=hSkUWtS2GMSVsAeouKLQDQ&q=%22utrivelig+v%C3%A6r%22&oq=%22utrivelig+v%C3%A6r%22&gsl=psy-
ab.3...1948.4107.0.4261.14.12.1.0.0.0.146.1138.7j5.12.0....0...1c.1.64.psy-
ab..5.8.618...0j0i7i30k1j0i67k1j0i10k1j0i7i10i30k1j0i13k1j0i8i7i30k1j0i13i5i10i30k1.0.i
J-
qv5xeq4

21.11.17 17:13, Aunekris no
"Utrivelig vær" ist durchaus möglich. Ich persönlich würde es nicht sagen, aber das
hängt mit Gewohnheit und subjektivem Sprachgefühl zusammen.

20.11.17 10:22
Hat jemand vllt ein paar Beispielsätze für mich zu "deres","dere","dem", "dems" und "de"?
Wann setze ich was ein?
Vielen Dank im Vorraus :)

20.11.17 11:05, Aunekris no
Hallo

Erstens ist "dems" kein gutes Norwegisch und wird nur umgangssprachlich benutzt. Das
schwierige mit bokmål ist, dass das Possesivpronomen "deres" (ihr, euer) sich sowohl
auf "de" (sie) als auch "dere" (ihr) bezieht. "Dem" ist Objektform von "de".

"Huset deres er stort" - "Euer Haus ist gross"
"Huset deres er stort" - "Ihr Haus ist gross"

"De har to døtre" - "Sie haben zwei Töchter"
"Jeg ser dem i morgen" - "Ich sehe sie morgen"

"Dere er gode foreldre" - "Ihr seid gute Eltern"

Ich hoffe, dass ich dir helfen könnte :)

20.11.17 11:12, Aunekris no
Mit nynorsk gibt es keine Schwierigkeiten, denn nynorsk unterscheidet zwischen das, was
ihr und sie besitzt.

"Huset dykkar er stort" - "Euer Haus ist gross"
"Huset deira er stort" - "Ihr Haus ist gross"

20.11.17 12:56
Ja, das hat auf jeden Fall geholfen. Danke nochmals

20.11.17 13:49, Aunekris no
Gern geschehen :)

20.11.17 08:57, prach
Stichwörter: midt i matfatet
Midt i matfatet

Nach dieser Überschrift folgt eine Beschreibung der Fischerei- und Agrarprodukte, die auf Vesterålen gewonnen werden. Bei der Internetsuche habe ich diese Formulierung ziemlich oft gefunden, z. B. als "jeg er sikker på at Vesterålen og det og vokse opp midt i matfatet har gjort meg til en bedre kokk" unter http://www.vol.no/sortlandsavisa/2016/02/26/Rock-roll-fiskebollekokken-12205886... oder als "Det området som berøres av denne skytinga er midt i matfatet" unter http://www.vol.no/nyheter/andoy/article10425394.ece

Weiß jemand, was diese Formulierung bedeutet? "Mitten in einem fruchtbaren Gebiet (in dem alles wächst und gedeiht)"?

20.11.17 09:05
Fragen über Fragen ... interessieren dich auch die Antworten? Kann man bisher nicht erkennen.

Zu midt i matfatet: ev. direkt an der Nahrungsquelle

20.11.17 09:16, Mestermann no
"Midt i matfatet" - "inmitten vom Essteller" - ist figurativ gemeint.

20.11.17 09:26, prach
Natürlich interessieren mich die Antworten, nur bin ich momentan aufgrund einer Grippe nur noch stundenweise im Büro und werde nach diesem Auftrag erst einmal eine Pause einlegen.

20.11.17 11:01
Ich würde wohl auch, in Anklang an 09:05, schreiben "inmitten natürlicher
Nahrungsquellen". Überfluß kennzeichen auch Ausdrücke: "am Honigtopf sitzen", "am
Freßtopf sitzen" oder "im Schlaraffenland leben", aber in Deinem sachlichen Kontext ist
"Nahrungsquelle" am Treffendsten.

19.11.17 18:30
Hallo, wie sagt man "rechts vor links" (Verkehrsregel) auf Norwegisch?

Im Voraus Danke!

19.11.17 20:17
vikeplikt høyre

19.11.17 20:40
Vikeplikt for høyre.

19.11.17 22:17
Ein wesentlicher Unterschied zur deutschen Formulierung: es gibt kein "forkjørsrett", nur eine "vikeplikt".

19.11.17 22:31
Es gibt keine Weichpflicht sondern
eine Vorfahrt.

19.11.17 23:02
Haufenweise Leute sagen immer wieder "forkjørsrett", also gibt es das sehr wohl, auch wenn das vielleicht nicht verkehrsregeltechnisch 100% offiziell sein mag.

19.11.17 23:30
Was denn nun?

20.11.17 00:38, Mestermann no
Der offizielle Begriff: Vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre. Umgangspr.: vikeplikt for høyre, høyrereglen.

Die umgangssprachliche Bezeichning "forkjørsrett" gibt es juristisch eigentlich nicht, nur vikeplikt.

20.11.17 11:42
Vorfahrt gewähren (müssen) = vikeplikt
Vorfahrt haben (auf Vorfahrtsstraßen) = forkjørsrett

20.11.17 13:05
Lies doch mal, was Mestermann geschrieben hat. Im Vegtrafikkloven kommt forkjørsrett nicht vor. Welche tiefere Bedeutung könnte das für das Verhalten im Verkehr haben?

20.11.17 14:01
Dann, mit Verlaub, lies doch erst mal selber. Auch wenn forkjørsrett nicht im
Gesetzestext vorkommt: Krethi und Plethi sagt es, wie 23:02 schon richtig schreibt.

20.11.17 14:21
Es geht, schon seit 22:17, um die tiefere Bedeutung. Die hast du offensichtlich nicht verstanden.

20.11.17 17:13
Derdie einzige, demder es um die "tiefere Bedeutung" geht, bist du, 22:17 bzw. 14:21.

18.11.17 15:30
Hei.

Hvordan sier man ''Hun tar farvel med vennene sine og reiser'' på tysk? Er ''tar
farvel'' et uttrykk på tysk?

18.11.17 15:48
Et lignende uttrykk er "Abschied nehmen".

18.11.17 15:57
Blir det da '' Sie abschied nehmen von ihr freunde''?

18.11.17 17:35
Sie nimmt Abschied von ihren Freunden.

19.11.17 15:00
Eller "sie verabschiedet sich von ihren Freunden" Alt ettersom hvor høytidelig og definitivt det skal lyde. "sich verabschieden von" er mer dagligdags, mens "Abschied nehmen von" veldig ofte betyr en avskjed for alltid...

18.11.17 13:22, prach
Den dialog som oppstår mellom kunstverket og betrakteren vil vise til forskjellige måter å forstå eller fortolke kunst på.

Kontext ist die Beschreibung eines Skulpturenparks. Wie wäre denn hier das "vise til" zu verstehen? Als "Hinweis auf verschiedenen Interpretationsmöglichkeiten" oder ist gemeint, dass der Dialog zu verschiedenen Interpretationsmöglichkeiten führt?

Der Dialog, der zwischen Kunstwerk und Betrachter entsteht, verweist auf verschiedene Weisen, mit denen Kunst verstanden oder interpretiert werden kann.

18.11.17 15:53
zeigen oder aufzeigen oder hinweisen ginge auch.
Das "vil" musst du noch mitnehmen in der Übersetzung.

18.11.17 13:14, prach
Lammene blir sluppet ut på fjellet mye tidligere enn andre steder, og går ute helt frem til slakting.

Kontext ist ein Text, mit dem die besondere Fleischqualität der Lämmer begründet werden soll. Wie ist denn hier "går ute" zu verstehen? Dass sie dort "freien Auslauf" haben?

18.11.17 15:41
Går ut-weiden
Die Schafe mit den Lämmern weiden ohne Schäfer im Gebirge bis zum Ende Oktober.

18.11.17 15:42
Går ute

18.11.17 13:04, prach
kosesau

Ich übersetze gerade einen Text zu dieser Künstlerin, die Schafe als Haustiere hält:

https://www.nrk.no/nordland/vil-gi-ut-bok-om-livet-som-kosesau-1.8248877

Wäre das gewissermaßen ein "Schmuseschaf" oder "Kuschelschaf"?

18.11.17 15:55
ja

18.11.17 15:55
Ja,das stimmt. Der Kontext ist aber "disse sauene hadde ikke livets rett."
Wenn sie nicht Sonderbehandlung bekommen hätten, wären sie gestorben.

18.11.17 18:02, Wowi
Oversetter du for å lære norsk? Hvis ja, glem denne kosesau-teksten. Den vrimler av feil (skrivefeil, grammatikkfeil, kommafeil, setningsfeil, gåtefulle feil mm.). Jeg har sett mye dårlig skrevet av journalister, men denne artikkelen tar kaka - med glans.

Men var det en idé å prøve å finne alle feil? Jeg begynner med den gåtefulle feilen:
Jeg tenkte på hvor mye penger og ressurser jeg har brukt på hundene, og konkluderte med at de nå er blitt stor nok til å tjene sine egne penger.
Hvor kommer hundene plutselig fra?

Noen som vil rapportere flere feil (det er en til i setningen ovenfor)?

18.11.17 23:23
«Hundene» i bestemt form. Det er ikke godt språk å innføre et substantiv i bestemt form når vi ikke har hørt om det tidligere intervjuet.

«… ,og konkluderte med at de (hundene) nå er blitt stor nok til å tjene sine egne penger.» Her er adjektivet stor feil. Det må hete »de er blitt store store», siden de (hundene ) står i flertall. Adjektivet skal bøyes i samsvar med substantivet.

«De fleste sauebonder»…. Det heter :sauebønder

«– Jeg står ofte å breker til dem, og de breker tilbake. …»
Infinitivsmerket å kan ikke stå foran en form i presens. Det må hete:- Jeg står ofte og breker..

19.11.17 22:08, Wowi
Bare for å indikere hva det er snakk om:
Omtrent 30 feil i denne artikkelen.

Ikke medregnet et så respektløst uttrykk som "nåværende kjæreste". Men i lys av hva som står noen linjer senere
var med kjærestene under lammingen
er det kanskje snakk om en dame med storforbruk av kjærester, og "nåværende kjæreste" er både presis og riktig?

18.11.17 12:58, prach
Felles for mange av festivalene er at de jobber for å levere gode tilbud for hele familien med egne barn og ungdomsarrangement.

Hier finde ich "ungdomsarrangement" unklar und habe unter https://www.loten.kommune.no/article35482-7723.html folgende Definition gefunden:

Ungdomsarrangement i denne sammenheng defineres som konserter, diskotek, dans eller LAN/ datatreff, som er tilgjengelig for offentligheten.

Ist im obigen Kontext gemeint, daß die Musikfestivals die Anforderungen an Veranstaltungen erfüllen, die für Jugendliche geeignet sind?

18.11.17 12:47, prach
Han har to små bølgemerker i den høyre delen av halen.

"han" ist hier ein Pottwal, weiß jemand, was die "bølgemerker" sein könnten? Vielleicht wellenförmige Narben?

20.11.17 09:42
Nein, aber Wale haben oft individuelle Muster auf ihren Fluken (Schwanzflosse), die man zur (Wieder-)Erkennung benutzen kann.

18.11.17 12:40, prach
Hold lavere fart – men slipp forbi

Überschrift von Tipps für Touristen, die sich auf den kurvigen Küstenstraßen nicht gut auskennen und daher langsam unterwegs sind und den ortsansässigen Autofahrern die Möglichkeit zum Überholen geben sollten.

Wäre ggf. dies eine gute Übersetzung: Lassen Sie sich nicht drängen – sondern überholen

18.11.17 16:01
Klingt gut.

18.11.17 16:10
Hei,

Ihre Übersetzung ist nicht schlecht, das Problem ist, dass Touristen oft vergessen, dass man in Norwegen als Wohnhafter oft einer Tätigkeit nachgeht. Viele fahren langsam um das Land zu genießen, was sehr schön ist. Sie vergessen leider in ihren Rückspiegel zu sehen und sperren oft enge Straßen mit ihrem "Spazierenfahren". Das iritiert Menschen, die ein Ziel haben z.B. zur Arbeit zu kommen usw. das wiederum führt dann zu schlimmen Überholmanövern, die dann gerne in einem Unfall enden. Darum wäre es gut immer wieder darauf aufmerksam zu machen die Rückspiegel zu benutzen und rücksichtvoll, langsam zu fahren, d. h. den restlichen Verkehr nicht aus den Augen zu verlieren und den Verkehrsfluss nicht zu sehr zu behindern. Man muss bei uns ja nicht gleich die Leute vom Helikopter aus anmachen wie die Polizei es in Deutschland tut, schneller zu fahren...
Ein schönes Wochenende von Claus in Kristiansand

19.11.17 00:42
Weil die Polizei in Deutschland ständig Langsamfahrer aus dem Helikopter anmacht. Wirklich überall und ununterbrochen. Die haben quasi nix Besseres zu tun, sind nämlich überbesetzt und wüssten sonst nichts mit ihrer Zeit anzufangen. Außerdem sind Helikoptereinsätze richtig gut fürs Budget, denn wohin mit all dem Geld, das der Polizei zur Verfügung steht?

Ernsthaft, bevor es zu so etwas kommt, muss schon ein gravierendes Problem vorliegen.

19.11.17 08:44
Guten Morgen,

ist zwar ein paar Jahre her, habe aber die Erfahrung selber in einer großen Deutschen Stadt gemacht als ich noch nicht lange einen Führerschein hatte und genau nach Vorschriftsgeschwindigkeit fuhr..., darum habe ich es geschrieben.

God søndag fra Claus i Kristiansand

19.11.17 12:41
Der Plural von Anekdote ist nun mal nicht Daten. Eine einzige Erfahrung taugt micht, um eine Aussage wie die obige zu treffen. Das ist auch in Deutschland absolut nicht der Normalfall, so wie das bei dir klang.

19.11.17 15:46
Lassen wir das Tema, es hat nichts mit Norwegisch-Deutsch zu tun. Es gehört in diesem Falle in die neue Heinzelnisse Rubrik. Habe mich schon zu weit in meinem Kommentar vom 18.11. um 16.10 Uhr hinreißen lassen. Bitte alle hier um Entschuldigung. Vielleicht ist es besser alles zu dem Thema zu entfernen.

God kveld fra Claus i Kristiansand også til deg "Anonymus i Tyskland"??

19.11.17 23:05
"Fahren Sie gerne langsam, aber lassen Sie andere Autos passieren!"

20.11.17 23:55
Dette emne ville jo virkelig passet godt her: http://heinzelnils.26022.n8.nabble.com/Sosial-press-i-Norge-om-det-v-re-quot-sk...

Snakk om kulturelle forskjeller! Selv har jeg forresten aldri opplevd at politiet i Tyskland har kjeftet på meg fra et helikopter 8-0! Er det sant altså?

Sant nok har de en gang for veldig lenge fulgt etter meg med blålys og sirene da jeg kjørte omtrent i 90 kmt i en 50-sone (Jeg var blitt fartsblind etter en lang tur på motorveien i langt over 200 kmh og hadde akkurat svinget inn på en dobbeltsporet vei).

De halte innpå ganske fort, kom sidelengs, glante nøye inn i bilen. Og så trykket de på gassen igjen og føyk forbi i en rasende fart - fremdeles med full julelys på.

Det var nok ikke meg de hadde vært interessert i, skjønt den antakelige "flukthastigheten" min kan ha vekket deres interesse ...

25.11.17 01:48, Mestermann no
Dette temaet har ikke noe i et språkforum å gjøre. Diskuter det gjerne videre i et annet forum. Ytterligere
kommentarer blir slettet.

18.11.17 12:22, prach
Barn og voksne ser hva fisken har spist etter en tur med båten i Jørnfjorden.

Hier geht es um Freizeitaktivitäten für die Familie, allerdings ergibt das "hva fisken har spist" für mich keinen Sinn. Hier werden wohl kaum im offenen Meer Fische gefüttert werden (?)

18.11.17 16:01
Ist aber so. Vielleicht fangen sie ein paar und öffnen sie?

18.11.17 16:31
Die Fische essen die Beutetiere, die sie im Meer finden.

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2004/september/hva_spiser_torsken_til_middag/nb-n...

18.11.17 12:15, prach
For et landlig møte med dyr og gårdskultur anbefales et gårdsbesøk

In der Vorübersetzung stand "Hofkultur" für "gårdskultur", wäre ggf. "bäuerliches Leben" besser? "landlig møte" würde ich mit "Treffen im ländlichen Umfeld" übersetzen.

18.11.17 16:03
Enig. Bei Hofkultur denke ich eher an fürstliches Leben.

18.11.17 12:12, prach
Når stormen raser som verst kan hele familien samles i den kjente steinhytta nede ved havet og se stormen treffe glassvinduene.

Ist damit einfach gemeint, dass die Familie von innen zusehen kann, wie der Sturm auf die Glasfenster der Schutzhütte "auftrifft" (oder "gegen die Fenster schlägt")?

18.11.17 16:04
ja

18.11.17 12:09, prach
Koseturer i fjellet

Könnten das "Genusstouren im Gebirge" sein? Im Sinne von: Wanderung mit schönem Panorama, aber ohne große Anstrengungen.

18.11.17 16:20
Bei Genusstour denke ich an Bier und Wein.
Gemütliches Wandern in den Bergen
(Wandern natürlich nur, wenn sie nicht mit etwas auf Rädern unterwegs sind)

18.11.17 12:06, prach
Regionen har over 150 merkede turløyper for alle aktivitetsnivå og vanskelighetsgrader.

In der Vorübersetzung steht "Aktivitätsniveau" als Übersetzung für "aktivitetsnivå", was mir nicht so besonders gefällt. Würde hier ggf. "sportliche Ansprüche" passen?

18.11.17 16:10
hm ... dabei geht Nivå irgendwie verloren, und die Aktivitäten setzen vielleicht keine sportlichen Ansprüche (kann eher abschreckend wirken).

18.11.17 12:03, prach
KOMFORTABELT OG HJEMMEKOSELIG

So wirbt ein Hotel für seine Zimmer, im Hustad steht "anheimelnd" oder "traulich", was meines Erachtens nicht so paßt. Ist damit gemeint, daß es so "gemütlich wie zuhause" ist?

18.11.17 16:10
ja

18.11.17 11:58, prach
På høst og vinter, uten lysstøy - har vi perfekte forhold for nordlysobservasjoner.

Könnte "lysstøy" hier "Lichtverschmutzung" bedeuten? Also störendes Licht z. B. von Autos oder Häusern, das die Nordlichtbeobachtung stört?

18.11.17 16:13
ja

18.11.17 11:55, prach
Pakke- og bagasjekjøring

Aufzählungspunkt zum Angebot eines Taxiunternehmens. Könnte hier mit "pakke" tatsächlich die Beförderung eines Postpakets gemeint sein, oder hat "pakke" noch eine andere Bedeutung?

18.11.17 16:13
Es ist wie du annimmst, keine andere Bedeutung

17.11.17 13:16
Hei, kann mir jemand sagen, wie man "Klemmschiene" (also so ein Ding, womit man Papierblätter zusammenhält), auf Norwegisch sagt?

17.11.17 14:43
Ganz einfach: klemmbrett

Mvh RS.de

17.11.17 14:44
Sehe grad, dass das doch was anderes ist. Beklager.
RS.de

17.11.17 15:02
Klemskinne.

17.11.17 22:57
Vielen Dank!

17.11.17 12:21
Hallo

In meinen Vokabeln steht heute
rett som det er, das beudeutet in meinen Augen so wie es ist.

Als Synonym ist aber ganske ofte angegeben - also sehr oft.

Sind doch 2 völlig verschiedene Bedeutungen, die nicht synonym zu verwenden sind...? Oder gibt es noch andere Übersetzungen die besser passen???

Rosalinde

17.11.17 15:09
Rett som det er kan oversettes med oft, f.eks. «Fantasien hans hans løper rett som det er løpsk.»(durchgefahren) Synonymer til rett som det: fort vekk, stadig, ofte.

17.11.17 15:15
Nicht durchgefahren sondern durchgegangen, wild, zügellos

16.11.17 22:14, chris2508
Servus!

In den norw. Nachrichten hoerte ich vor ein paar Tagen Folgendes: Med dette utsagn
møtte opposisjonslederen seg selv i døren.
Weiss nicht ganz genau wie das zu
verstehen ist, aber hat es vielleicht etwas zu tun mit sich widersprechen? Der
Oppositionsleiter hat sich widersprochen?

Dank im Voraus,
Chris

17.11.17 16:17
https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=396699

Zusammengefasst: Mit einer eigenen, früheren, widersprüchlichen Handlung oder Haltung konfrontiert werden.

16.11.17 14:53
Jeg skal oversette denne setningen "I hvilke av disse ordene er det..." (flere ord er
mulige).

Er det da riktig å si "In welchem dieser Wörter..."

16.11.17 15:06
Nei, "welchem" er Dativ entall, og da måtte det være "hvilket" i den norske versjonen. Riktig:
In welchen dieser Wörter ...

16.11.17 09:06
Stichwörter: reservere seg
"Reservere seg mot noe": Hva heter det på tysk? Kan "sich gegen etwas wehren" brukes?
Eller?

16.11.17 09:31
Einwände haben, Einwände geltend machen
Bedenken haben, Bedenken geltend machen
Vorbehalten haben, Vorbehalte geltend machen

"Sich wehren" kann man unter Umständen auch sagen, aber "wehren" kann auch heißen, sich
körperlich wehren, und das wird ja meistens nicht gemeint sein.

16.11.17 14:35
Vielen Dank.

16.11.17 21:51
Men ikke "VorbehalteN haben", bare "Vorbehalte haben"

15.11.17 17:37
Guten Abend,

was bedeutet smått?

Ole

15.11.17 18:10
Hva skal det vel væere? Noe sånt kanskje: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+sm%C3%A5&ant_bokmaal=5&ant_ny...

klein som i et smått barn, wie in ein kleines Kind

15.11.17 22:14
Smått om senn forstår han at ....
So langsam versteht er dass....

16.11.17 17:22
Mir war små nur als Mehrzal bei liten bekannt, daher hatte ich mit smått Probleme.

Dankeschön

Ole

16.11.17 20:08
Nur um das ausdrücklich zu sagen, "et smått barn" ist Stuss...

17.11.17 11:27
Danke 20:08 - das hab ich auch schon direkt beim Lesen bemerkt!
Daher haben mich die Antworten zu meiner Frage auch nicht wirklich weitergebrach....

Ole

15.11.17 17:33
Hallo,

wie übersetze ich kring?

Als Synonym ist sowohl omkring (um.. herum) und rund (um.. herum) angegben.

Kring selber finde ich nirgends. Ein Satz in dem ich die Verwendung sehen wäre auch toll.

Danke Björn

15.11.17 18:16
høre folket at juble kring landet! (Wergeland): kring = omkring i
forsvoren ting gaar snarest kring (Jonas Lie)

Det er vel nokså foreldet med kring...

15.11.17 18:22
Nimm als Beispiel NRK, Norsk Rikskringkasting, der Norwegisch Rundfunk

16.11.17 17:17
Danke euch!

15.11.17 11:44
Stichwörter: Kloß im Hals
Hallo Forum,

Wie würdet ihr den "Kloß im Hals" übersetzen?

Danke schon mal
Nina

15.11.17 11:49
Klumpen i halsen.

15.11.17 12:07
Ach. Sieh, das Gute liegt so nah.
Takk!

15.11.17 12:25
Nicht ganz:
klump i halsen
(unbestimmte Form)

15.11.17 09:28
Stichwörter: ikke noe, ikke noen, ingen, intet
Ikke noen - ingen

Hvilke stetninger er riktigè?

Jeg snakker med ingen.
Jeg snakker ikke med noen

Vi så ikke på noe.
Vi så på ingenting.

Vi bryr oss ikke om noe.
Vi bryr oss om ingenting.

De har ikke noe å snakke om.
De har ingenting å snakke om.

Vi har ikke noen mat i huset.
Vi har ingen mat i huset.

Er alltid begge setninger mulig. Hvis ikke hvilke setninger er gale og hvorfor.

Takk Nicole

15.11.17 09:46
God morgen Nicole,

jeg ser bare en setning som klinger ulogisk for meg. Vi så ikke på noe (spesielt) - Vi så på ingenting (spesielt). Kan du se på ingenting? Kannst Du auf nichts sehen? Derfor skrev jeg i parantes spesielt.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

15.11.17 12:25
Ja, den Satz finde ich auch merkwürdig.
Man könnte sagen
Vi så ikke på noen eller
Vi så på ingen.
Det er godt å vite at det er alltid begge setninger mulig. I løsningen min står at det er
bare mulig å bruke ikke noe/ ikke noen i setningene. Og det skjønte jeg ikke.

Takk for hjelpen

15.11.17 12:40
Nee, irgendwie ist der zweite Vorschlag auch nicht besser...

15.11.17 16:04
Verneinungen sind immer problematisch, auch im Deutschen. Soll man die Sache verneinen oder das Verb? ZB: ich habe nicht mit jemandem geredet / ich habe mit niemandem geredet.
So gesehen ist das erste Paar ebenso merkwürdig wie das bisher diskutierte.

Hier ein paar Permalinks zum gleichen Thema:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/23591
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/27873
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/6943
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/16993
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18139
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/12982

Noch eine Bemerkung zum Beispiel mit "mat i huset": da kann man auch sagen:
Vi har ikke noe mat i huset.

Jetzt dürft ihr rätseln, warum, und was der Unterschied zu "vi har ikke noen mat i huset" ist.

15.11.17 20:19
"ikke noen mat" ist doch Unsinn in diesem Zusammenhang. In "noe mat" ist das "noe" doch nur eine Mengenangabe, und es ist diese Mengenangabe, die verneint wird, nicht "mat". Die Alternative wäre "vi har ikke mat i huset"

15.11.17 08:47
Guten Morgen! Ich habe in einem Artikel über eine Schauspielerin gelesen "X ser eldre ut med hjelmfarget hår" -
was bedeutet denn "hjelmfarget" auf Deutsch?
Danke im Voraus! Grüße, Katja

15.11.17 09:34
God morgen Katja,

Ich vermute das ist wie mit vielen Farbbeschreibungen heutzutage schwimmend. Wörtlich übersetzt: hjelmfarget = Helmfarbig. Wenn ich mir einen Ritterhelm vorstelle vermute ich silber-farbend oder grau-farbend. Es könnten natürlich auch vielfarbig sein (bunt), wenn man daran denkt, dass Helme im Mittelalter ab und an mit bunten Federn etc. geschmückt wurden.....

God onsdag fra Claus i Kristiansand

15.11.17 16:22
Vielen Dank, Claus! Ans Mittelalter hatte ich in dem Zusammenhang gar nicht gedacht - aber du hast recht!viel
Grüße, Katja

14.11.17 17:11
Hallo

Benutzt man rettighet und rett synonym?

Uli

14.11.17 20:08
Nein. Beide Ausdrücke sind nicht synonym. „Rett“ kann im Sinne von „Anspruch“ verwendet
werden. Man kann sagen: „Jeg har rett på økonomisk støtte”, und in diesem Satz kannst Du
”rett” mit ”krav” ersetzen, aber nicht mit ”rettighet”. Mein Eindruck ist, daß „rett“
sich eher auf die vom Gesetzgeber erlassenen allgemeinen Normen und Regeln bezieht
(strafferett, trafikkrett m. m.), während „rettigheter“ die individuellen
Rechtsansprüche meint (pasientenes rettigheter, menneskerettigheter). Sicher bin ich
mir aber nicht, und vielleicht kann ein norwegischer Muttersprachler / eine norwegische
Muttersprachlerin mit besserem Sprachgefühl helfen.

14.11.17 22:56
Manchmal beutungsgleich, aber nicht im Satz austauschbar:

Ferie er en rettighet (som arbeidtakere har)
Rett til ferie (har alle arbeidstakere)

15.11.17 15:33
Schon einmal vielen Dank an euch 2.

So wirklich klar ist mir das Ganze aber noch nich.

Uli

14.11.17 11:09
Hallo

Wie übersetzt man for ikke å snakke om ?
Als synonyme Erklärung ist i tillegg kommer angegeben - allerdings nutzt mir das irgendwie wenig.

Mein Versuch: gar nicht zu sprechen von bzw. für das Synonym dazu kommt.

Corinna

14.11.17 11:30
for ikke å snakke om... = ganz zu schweigen von...

14.11.17 14:05
Dankeschön!

Corinna

13.11.17 14:37
Hallo!

Wie sagt man "begått skatteunndragelse" auf Deutsch? Sagt man "Hat Steuerhinterziehung
begannen", oder kann man es mit einem Verb sagen?

13.11.17 15:12
Nur mit einem Wort läßt sich das nicht übersetzen. Auf Deutsch heißt es, wie Du schon
richtig schreibt "hat Steuerhinterziehung begangen". Alternativ: hat Steuern
hinterzogen

13.11.17 15:49
Kann man auch Steuerentzug verwenden ?.
( sich den Steuern entziehen )

13.11.17 17:27
Der Duden kennt "Steuerentzug" nicht. Googelt man das Wort aber, dann gibt es einige
wenige Treffer, z. T. auf österreichischen Seiten. Steuerentzug meint dann aber nicht
Steuerhinterziehung sondern, wie man üblicherweise sagen würde, Steuervermeidung.
Steuervermeidung ist keine strafbewehrte Steuerhinterziehung sondern der legale, in
einigen Augen vielleicht moralisch verwerfliche Versuch, durch geschickte juristische
Konstruktionen die Steuerlast zu mindern.

13.11.17 20:57
Skatteunndragelse oder skattetriksing
ist gesetzwidrig.
Skattemanipulasjon muss dann
wie Steuervemeidung sein.

13.11.17 21:39
Mest idiomatisk er: "hat Steuern hinterzogen". "hat eine Steuerhinterziehung begangen" kan man si. Men jeg synes ikke det blir noe fint...Likeså som man begår en forbrytelse på norsk begeht man ein Verbrechen på tysk. Men en skatteunndragelse er jo ingen forbrytelse men <ironi> bare noe de aller fleste som har mulighetene rett og slett gjør. Kanskje det er derfor det høres litt rart ut eine Steuerunghinterziehung zu begehen...?</ironi>

13.11.17 11:40
Hei :)

beim Lernen der Vokabeln bin ich heute über etwas gestolpert:

Mein Buch sagt: man kan få inntrykk av
Ich würde vom Sprachgefühl her aber sagen: man kan få inntrykket av

Kann/mag mir jemand weiterhelfen?

Sandra

13.11.17 12:00
Ergänzung der Fragestellerin:

Auch noch sagen würde ich: man kan få et inntrykk av (en person)

Aber das was mein Buch "sagt", verwirrt mich irgendwie...

13.11.17 12:23
Nein, stimmt schon: Få inntrykk av noe. Dein Sprachgefühl liegt leider falsch :)

13.11.17 12:48
Hmmm :/ aber danke 12:23!
Aber heißt das denn dann übersetzt trotzdem "man kann den Eindruck bekommen,dass ?

Sandra

13.11.17 13:47
Ja

13.11.17 13:49
Vielen Dank!

13.11.17 21:41
Aber: Man kunne fått det inntrykket at... det kunne man faktisk sagt

14.11.17 10:57
Ok, danke!

Sandra :)

12.11.17 21:50
Er dryppende våt og drivende våt det samme? Eller må man forestille seg at det bokstavelig drypper av noen som er dryppende våt mens en som er drivende våt bare er søkkvåt og gjennombløt?

12.11.17 22:46
Drivende våt vom Schweiss wegen
harter Leistung oder Albtraum.
Dryppende våt wegen Regen.

12.11.17 23:56
Supert! Det ante meg at det var en betydningsforskjell her...

12.11.17 19:52, alroe
Stichwörter: forvente, Wortstellung ikke
Hei,

jeg heter Alice og jeg begynte å lære norsk for fem uker siden fordi jeg liker språket og Norge
veldig mye. Men noen ganger trenger jeg hjelp, derfor jeg gleder meg til det å lære med dere.

Min første spørsmål – oversettelse av "Ich habe nicht erwartet, dass ...":
Jeg hadde forvente ikke at ...
Jeg hadde ikke forvente at ...

Hvilken variant er riktig? Eller kanskje ikke? ;)

Tusen takk for din hjelp.
Ha en fin kveld, mange hilsene
Alice

PS: Jeg prøver å skrive så mye som mulig på norsk, sikkert med mange feil. Selvfølgelig er jeg
glad for korreksjoner. Tusen takk til Heinzelnisse, det er veldig bra her!

12.11.17 21:11
Hallo, Alice

Es heist "Jeg hadde ikke forventet at", genau wie Deutsch!

Hilsen Åge

12.11.17 21:14, alroe
Super! Tusen takk, Åge. :)

12.11.17 00:52, chris2508
Guten Abend!
Neulich las ich auf einer norw. Nachrichtenseite Folgendes: Mange vil ha fortsatt ha
brukt dieselbil
. Ist es in diesem Satz korrekt mit zwei Hilfsverben? Und wenn ja,
wofuer steht das erste "ha"?
Mvh,
Chris

12.11.17 01:39, Mestermann no
Nein, hier hat jemand ein "ha" zu viel geschrieben.

12.11.17 08:51
Und richtigr oder idiomatischer dürfte die Version:
Mange vil fortsatt ha brukt bil sein. Inwieweit die anderen beiden denkbaren Versionen
aber direkt falsch sind, weiß ich auch nicht:
Mange fortsatt vil ha brukt bil.
Mange vil ha fortsatt brukt bil.

12.11.17 11:46, Mestermann no
Nur die erste Version (mange vil fortsatt ha brukt dieselbil) ist richrig.

14.11.17 20:50, chris2508
Danke!

11.11.17 14:52
Hallo

Heute habe ich bei yr.no folgenden Satz gelesen:

Dagene blir kortere, men også mer fargerike.

Hätte man nicht besser schreiben müssen: ..., men også fargerikere.

Ich habe im Kopf, dass der Komparativ mit mer eigentlich nur bei Adjektiven die auf sk, et, e enden sowie bei Partizipen oder Fremdwörtern benutzt wird.
Oder ist fargerik ein Partizip?

Sandra

11.11.17 17:47
Fargerik ist kein Partizip, beim Rest deiner Frage muss ich leider passen :/

11.11.17 20:38, Mestermann no
Man kann "mer fargerik" od. auch "fargerikere" sagen.

12.11.17 10:06
@Mestermann:

Lieben Dank für die Antwort aber wieso kann man beides sagen?

Sandra

12.11.17 11:53, Mestermann no
Adjektive kann man auch mit "mer" und "mest" deklinieren:

Positiv rød - Komparativ rødere - Superlativ rødest,
oder:
Positiv rød - Komparativ mer rød - Superlativ mest rød

Besonders lange Adjektive, wie "fargerik", werden oft mit "mer" und "mest" dekliniert. Bei kürzeren Adjektiven,
wie rik, klingt das "mer rik" nach Kindersprache.

12.11.17 12:08
Danke Mestermann für die Erklärung :)

Sandra

11.11.17 10:44
Stichwörter: overveie, være samens om
Ich habe gerade den letzten Beitrag von "Fenris" im Diskussionsforum gelesen.

Dabei sind mir eine ganze Reihe von Fehlern aufgefallen, wenn ich mich nicht täusche.

Overveie bedeutet doch wohl nur "überlegen" auf Norwegisch und nicht "überwiegen", wie
Fenris das Wort falsch gebraucht. Und "være samens om" habe ich bisher auch noch
nirgends gelesen oder in den Wörterbüchern gefunden.

10.11.17 18:34
Stichwörter: gi noen tyn
Ich habe in einem Buch folgenden Satz gefunden:

Han gir meg tyn hvis jeg slutter å kjøre.

Ich habe keine Ahnung, wie ich das übersetzen soll.

Vielen Dank im Voraus für eure Vorschläge.

Beate

10.11.17 20:27
å få tyn = Druck bekommen

10.11.17 18:31
Stichwörter: skabb, å få helt fnatt av
Ich habe in einem Buch folgenden Satz gefunden:

Han får helt fnatt av det.

Ich habe keine Ahnung, wie ich das übersetzen soll.

Vielen Dank im Voraus für eure Vorschläge.

Beate

10.11.17 20:22
Fnatt heißt meines Wissens eigentlich Hautausschlag. Direkt übersetzt: Jeg får fnatt =
Ich kriege die Krätze. Wenn Du so willst auch und übertragen: Ich werde verrückt, ich
kriege zu viel

10.11.17 20:55
Hustad hat:
det er til å få fnatt av: ja gibt‘s denn so was!, das ist ja zum Kotzen!

10.11.17 22:09
Fnatt ist ein daenischer Begriff fuer
Juckreiz im Unterleib.( Norwegisch skabb )
Hat im Norwegischen einen uebertragenen
Sinn ( wie laut Hustad )
Oddy

10.11.17 22:21
Det er til å få fnatt av : ich aergere
mich tot !

12.11.17 03:39, Mestermann no
Fnatt ist ursprünglich dasselbe wie skabb, scabies, also Räude. In übertragener Bedeutung: Etwas sehr
irritierendes.

https://de.wikipedia.org/wiki/Räude

10.11.17 10:10
Hallo,

Was könnte den mit dem Ausdruck "de speidet oppetter den slakke åsen" gemeint sein?
Dass "sie zu einem SCHLAFFEN Hügel hinüberschauten" halte ich für unwahrscheinlich.

Danke schonmal für die Hilfe :)

10.11.17 10:21
Hei og god morgen???

"de speidet oppetter den slakke åsen" Forslag: sie sahen der leichten Anhöhe hinan.

God fredag fra Claus i Kristiansand

10.11.17 20:15
En slak ås.

10.11.17 20:43
slak (slakt, slake) = sanft, leicht geneigt
slakk (slakt, slakke) = lose, locker, schlaff

Da ist wohl einfach ein Druckfehler in deinem Text.

10.11.17 21:52
Schlack statt schlaff auf Schwaebisch
und Bairisch.
Oddy

10.11.17 23:06
Da schlackerst du mit den Ohren!

11.11.17 10:35
God morgen???
I norsk ordbok med 1000 illustrasjoner fra Kunnskapsforlaget fand jeg dette:
slak -t adj. (ijf. slakk II) 1 slakt skrånende : en slak helling; (om forholdsvis liten grad) veksten, tempoet har vært slakere i år enn det var ifjor
2 ikke krapp. en slak sving (gno. slakr)

God lørdag fra Claus i Kristiansand

09.11.17 13:20
Hei

Ich habe gerade ein Problem mit meinen Hausaufgaben.
Bei der Stellung der fettgedruckten Wörter bin ich etwas unsicher... Vielleicht mag jeamd schauen ob es so richtig ist:

Jeg bor i en leilighet, je ikke vil flytte fra.
Selv om de har det travelt, vil de ikke droppe festen.
Vi har en sønn som aldri vil gjøre lekser.

Vielen Dank, Uli

09.11.17 13:37
Alles richtig

09.11.17 13:43
Danke an 13.37 fürs Helfen!

Uli

09.11.17 15:00
Jeg bor i en leilighet, (som) JEG ikke vil flytte fra.
"Som" er valgfritt på norsk siden det ikke har funksjon som subjekt i relativsetningen...

09.11.17 15:28
Men komma etter leilighet er ikke valgfritt. Det skal ikke være komma.

09.11.17 11:01
Hallo, ich komme mit den verschiedenen Renten und Pensionen in Norwegen nicht ganz klar.
Was wären denn livsrente, gavepensjon und tjenestepensjon ins Deutsche übertragen?

Danke, LG

09.11.17 11:58
Nochmal die Fragestellerin:
Ich bin mir außerdem nicht sicher,ob ich das Wort(ohne Zusatz) "trygd" lieber als Versicherung oder als Rente übersetzen soll. Vom Gefühl her ist eine Rente etwas staatliches und eine Versicherung etwas eher etwas privat abgeschlossenes. Oder liege ich da falsch?
Wie ist es beispeilsweise bei unføretrygd?

09.11.17 12:14
Hei?

Uføretrygd würde ich mit Arbeitsunfähigkeitsrente übersetzen. Eine Person, die nicht mehr am Arbeitsleben für ihren Lebensunterhalt teilnehmen kann und daher eine Rente/Pension bekommt.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

09.11.17 17:18
Livrente würde ich übersetzen mit Einkommen aus einer privaten Rentenversicherung.
Tjenestepensjon ist eine Betriebsrente, wobei Betriebsrenten in Deutschland für den
Arbeitgeber freiwillig sind, in Norwegen aber obligatorisch. Für gavepensjon gibt es
kein deutsches Gegenstück. Am ehesten kann man Vorruhestandszahlung sagen

09.11.17 20:56
Obligatorisk tjenestepensjon ist eine
Minimumsrente.

08.11.17 16:47
Hei jeg skal ha en presentasjon om München å tenkte å snakke om personer derfra. Fant
ikke noe på nettet derfor tenkte jeg å spørre her. Noen som vet om noen kjente personer
som kommer fra München? Takk på forhånd.

08.11.17 18:37
Du fant ikke noe på nettet? Lær deg å bruke søkesider.
https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Personer_fra_M%C3%BCnchen
Valget er ditt (Beckenbauer har du sikkert hørt om).

08.11.17 19:01
Politikk: Franz Josef Strauß. Meget kjent fra efterkrigstiden. Ludwig II som bygget
blant annet ”Neuschwanstein”
Kultur: Karl Valentin. Veldig populær komiker. Frank Marc (maler), Richard Strauss
(komponist). Carl Orff (komponist, Carmina Burana), Curd Jürgens (skuespiller)
Sport: Franz Beckenbauer (fotball), Philipp Lahm (fotball), Felix Neureuther (ski)
Naturvitenskap: Wilhelm Conrad Röntgen (første nobelprisvinner i fysikk, underviste
i 20 år ved LMU og døde i München), Adolf von Baeyer (nobelpris kjemi), Heinrich Otto
Wieland (nobelpris kjemi), Werner Heisenberg (nobelpris fysikk), Georg Simon Ohm
(fysikk)

08.11.17 22:49
Jeg har sett på lenken til 18:37. Ja, det finnes en haug med navn. Men, hvordan skal
stakkars 16:47 velge de "rette"? Dessuten og forresten: Ville et sånt spørsmål heller
passe til den nyoppretted siden på Heinzelnil?

08.11.17 23:08
Et sitat fra Karl Valentin: "Mögen hätt ich schon wollen,
aber dürfen habe ich mich nicht getraut."

09.11.17 06:41
God morgen,

setningen av Valentin er morsom. Er der noen som kan oversette den slik at den blir inholdsmessig forståelig korrekt på norsk (bokmål)?

God torsdag fra Claus i Kristiansand

09.11.17 09:41
09.11.17 11:31
Litt rar sammenstilning som 18:37 gravde frem. Å nevne en slaur og bløffmaker som doktorgradsbedrageren Guttenberg ved siden av Lion Feuchtwanger virker jo litt rart.

Ville anbefalt å bruke en tysk liste som denne:

https://de.wikipedia.org/wiki/Liste_von_Pers%C3%B6nlichkeiten_der_Stadt_M%C3%BCn...

Her kan du jo lete etter nobelprisvinnere - det finnes en del her.

Så spørs det jo hva nøyaktig en Münchner er for noe?

Er det en person som ble født i Muenchen, levde hele sitt liv der, hadde sin største suksess der, døde der eller som er mest kjent i byen, har hatt mest innflytelse på München? Det finnes mange veldig store navn i München. Albert Einstein, Justus von Liebig, Max von Pettenkofer, Max Planck, Werner Heisenberg, Thomas Mann. Men bare få av dem ble både født der, levde hele sitt liv der, osv...

09.11.17 11:56
Dere har glemt å nevne Pumuckl ;-)

09.11.17 12:22
An Claus: Übersetzen kann ich das Zitat nicht wirklich. Aber es hilft vielleicht,
wenn man den Satz im Zusammenhang sieht, und der sieht so aus: Valentin sitzt mit
seiner Frau im Biergarten. Die Frau unterhält sich mit einer Sitznachbarin und
erzählt vom Besuch im Hippodrom , wo leicht bekleidete Frauen auf Pferden
umherreiten. Die Frau sagt: „I bin ganz rot wordn, mein Mann hat auch nicht hinschaun
mögn“. Und darauf antwortet Karl Valentin: „Mögen hätt ich schon wollen,
aber dürfen habe ich mich nicht getraut.“ Der Satz ist zur Redewendung geworden und
findet Anwendung z. B. wenn es um das letzte Stück Kuchen geht, man es schon gerne
hätte, sich aus Höflichkeit aber nicht traut, es auch zu nehmen.

09.11.17 15:01
Mange takk for den utførlige forklaringen 12.22. Samenheng kjente jeg ikke. Setningen har fått en riktig"ere" mening for meg.

Videre en fin torsdag fra Claus i Kristiansand

09.11.17 16:21
Lyst til å ville hadde jeg jo hatt, men å ha lov har jeg ikke våget. Omtrent noe sånt kanskje ...

Denne setningen høres jo litt kronglete ut. Men det samme gjelder for originalen. Det er meningen at setningen skal være kronglete, artig. Uten å være direkte Valentin-Spesialist antar jeg at det ved denne rare formuleringen også skulles drives litt (selvironisk) gjøn med de enkles og udannetes måte å uttrykke seg på.

Valentin regnes jo som en ganske merkelig, litt tragisk skikkelse med en rar og dunkel humor.

09.11.17 20:13
Jeg synes oversettelsen er flott, men tor ikke at en vanlig normann ville skjønne tankene. Det er langt for vanskelig å tenke rund grøten. For de fleste landsmenn er mister Bean vanskelig nok....

En god kveld fra Claus i Kristiansand

09.11.17 21:21
Jeg synes også at oversettelsen ti 16:21 er flott, men lurer på om ikke "ta lov"
istedenfor "ha lov" ville være litt mer i blinken.

08.11.17 16:30
Hei.

Dette er ingen "klage", bare en liten korrigering. Når man skriver inn et ord i Wørterbuch og får opp en melding om at ordet ikke kan oversettes, kommer det opp alternativet "KommersielleOversetter" skrevet slik. Kommersielle er flertall, og det må derfor bli Kommersielle oversetterE!
Dette skrives i to ord, og oversettere skal på norsk ikke skrives med stor bokstav.

Perkins

07.11.17 16:42
Hallo

Sagt man på folkemunne oder på folkemunnen (im Sinne der bestimmen Form vom munn)???

Mein Wörterbuch sagt på folkemunne, bei NRK habe ich aber mehrfach på folkemunnen gelesen....

Björn

07.11.17 17:25, Mestermann no
Man sagt "på folkemunne". Es ist ein altes Dativ, vgl. "til stede", "på ferde", "avgårde".

07.11.17 17:48
Danke für die Erklärung Mestermann!

Björn

07.11.17 14:09
Hei

Gibt es im Deutschen ein entsprechendes Wort für engangsstønad?

Ich habe diesen Ausdruck heute in meinem Lehrbuch gelesen... Der Zusammenhang war foreldrepenger, foreldrepermisjon....

Sandra

07.11.17 14:22
Es gibt unterschiedliche Weisen, den Sachverhalt auszudrücken, z. B. einmalige Hilfe,
einmalige Unterstützung, einmalige Leistung der Sozialhilfe.

07.11.17 16:47
Dankeschön an 14:22

Sandra

07.11.17 13:59
Hallo

Heute habe ich in meinem Lehrbuch folgenden Satz gelesen:

Han tror det gikk bra til eksamen.

Das til verwirrt mich in diesem Satz.

Übersetzen würde ich den Satz mit: Er glaubt es lief gut in der Prüfung.

Kann mir jemand mit å gå til weiterhelfen??

Ulrike

07.11.17 14:33, Mestermann no
Gå + tiil sind einfach das Verb und die Präposition, die bei dieser Gelegenheit benutzt werden. Buchstäblich: "Wie
ging es zur Prüfung" = wie ist es bei der Prüfung gelaufen?

07.11.17 14:37
Ah, da hab ich wohl irgendwie zu kompliziert gedacht.... :-/

Danke für die Hilfe!

Ulrike

07.11.17 13:53
Hei

Skal hun ta førerkort?

Wie übersetzt man å ta førerkort?

Detlef

07.11.17 13:55
den Führerschein machen

07.11.17 11:45
Stichwörter: Diskusjonsforum
Her har vært flere ganger etterspurt om vi ikke kunne diskutert forskjellige emner avsides av forumet her i og med at Heinzelnisse striks er begrenset til rent språklige innlegg.

For dem som måtte ha lyst til å øve seg uhemmet i norsk (eller tysk) eller å stille andre spørsmål enn hvordan oversettelsen for et enkelt ord lyder eller som har lyst til å bare prate, pludre, rable og kludre i veg har det blitt opprettet et eget diskusjonsforum. Det finnes her: http://heinzelnils.26022.n8.nabble.com/

Det finnes allerede et lite innlegg om "social tightness" dvs. sosial press i dagens Norge her: http://heinzelnils.26022.n8.nabble.com/Sosial-press-i-Norge-om-det-v-re-quot-sk...

Hyggelig dag i Norge og Tyskland

07.11.17 14:35, Mestermann no
Fint initiativ! Så lenge trolljentas Norwegen-Forum eksisterte, kunne vi her i forumet henvise ikke-språklige
spørsmål dit, men trolljenta har dessverre lagt ned. Det er imidlertid et klart behov for et slikt diskusjonssted, der
man kan stille spørsmål om f.eks. praktiske sider ved det norske samfunnet osv., så dette er kjærkomment.

07.11.17 15:25, Binne
Na ja, weiß ja nicht, warum die Animosität - es gibt immer noch das Norwegen-Freunde-Forum, das für solche Themen zur Verfügung steht: http://norwegen-freunde.com/index.shtml. Einzig politische Themen sind dort unerwünscht, soweit ich mich erinnere.

Wäre doch mal an der Zeit, die alten Feindschaften zu überwinden. Ein Forum lebt von seinen Teilnehmern.

07.11.17 18:20
Ja, Binne. Man kann sicher auch irgendein anderes Forum nehmen. Überhaupt könnte ja ein jeder, der einmal etwas off-topic schreiben will, seinen Beitrag einfach irgendwo reinstellen und hier einen Link auf den Beitrag setzen.

Allerdings war die Idee eines Begleitforums zum Heinzelnisse-Forum nicht nur ein reines Informationsaustauschforum zu schaffen, wie es das eben schon gibt in Gestalt des mir bis dahin völlig unbekannten Forums (danke übrigens!), sondern vor allem die Schaffung eines sprachlichen Trainingsgeländes sowie eines Diskussionsforum über alles Mögliche in Norwegen und Deutschland - warum nicht auch über die heißen umstrittenen politischen Themen? Ich glaube, so etwas wäre den Herrschern über das Norwegen-Freunde-Forums nicht ganz recht.

07.11.17 19:00, Binne
Das ist richtig, bei den Norwegen-Freunden geht's praktisch ausschließlich "deutsch" zu, doch das war bei TJ ja auch nicht anders, gab außer Harak wenig Norweger. Politische Themen, das wurde hier schon gleich bei der Eröffnung in glaube 2002 festgelegt, sind unerwünscht, die werden gesperrt bzw. gelöscht. Ist halt so. Das führte u. a. glaube ich auch zur Abspaltung und dem Trolljenta-Forum. Inhaltliche Fragen werden aber bei den NF kompetent und in anständig-höflicher Form behandelt. Der Ton ist etwas angenehmer als damals bei den Trollen.

Ein "Konversationsforum" als Begleitforum von Heinzelnise wäre dann was ganz Anderes - warum nicht, eine gute Idee. Bedarf dafür gibt es bestimmt. Ist halt viel Arbeit.

Da bin ich gespannt.

07.11.17 21:26
Arbeit macht das Schreiben von Beiträgen natürlich immer. Men helt uten å skrive kommer de færreste til å gjøre store fremskritt jeg er ganske overbevist om.

Det er helt avgjørende å skrive - enda viktigere enn det å bare lese eller høre på norsk. Man lærer seg ikke et språk bare ved å pugge gloser eller å lære grammatikk. Denne teoretiske kunnskapen er etter min erfaring bare til liten nytte når det gjelder. Bare ved å gjenta det lærte stoffet, ved å bruke den kunnskapen man har lært, kommer den til å henge ved, til å klebe fast i hodet.

Så kan det jo også være litt gøy å meddele sine tanker om løst og fast på det andre språket man er i ferd med å lære seg.

Jeg ser på dette som et slags treningsområde hvor det heller ikke er så farlig med å gjøre noen feil, kanskje til og med blande tysk og norsk når man ikke vet videre...

Om noen har lyst å skrive noe skal i hvert jeg se hvorvidt jeg selv makter å rette på alle feilene som måtte bli gjort... Og de andre mer spesifikke kan jo drøftes her i forumet...

07.11.17 21:31
Noch eines: Das ist ja ein recht schlichtes Forum. Vorteil ist aber, dass man sich - wie hier - nicht registrieren muss, um zu posten.

08.11.17 01:19, Mestermann no
Hvis man går tilbake og ser på bidragene i Heinzelnisses forum i de første årene, vil man se at svært mange
handlet om alt annet enn språklige tema. Dette var en tid da det var stor, tysk arbeidsinnvandring til Norge, og
mange hadde behov for å lufte andre spørsmål og tema enn de språklige. Dessverre hadde dette en lei tendens til
å overskygge språkspørsmålene fullstendig. Når vi holder en temmelig restriktiv linje her inne, skyldes det ene og
alene denne erfaringen.

Det var og er imidlertid ikke vanskelig å se at det er behov for et samtaleforum, der man både kan diskutere
norske forhold og/eller øve seg på å skrive norsk. Erfaringen fra TJ var dessverre etter hvert den at noen få troll
dominerte diskusjonen fullstendig, og den ble ganske monoman etterhvert. (Det var forøvrig jeg som var Harak i
TJ-forumet.)

Det er å håpe at et nytt samtaleforum vil fungere bedre enn TJ-forumet gjorde de siste årene, men det vil kreve en
viss disiplin av så vel bidragsyterne som av administratorene.

08.11.17 07:17, Binne
Ja, Mestermann, det tenkte jeg meg at det er deg som er Harak. Men visste det selvsagt ikke. Du hadde masse fans der, bl. a. også meg.

Er spent på om det oppstår en konversasjonsforum!

07.11.17 06:55
Was bedeutet:

Jeg passer ikke deg og du passer ikke meg?

Danke

07.11.17 07:56
Ich passe nicht auf dich und du passt nicht auf mich auf.

God torsdag fra Claus i Kristiansand

07.11.17 08:21
"passe nicht auf dich und du passt nicht auf mich"?

Das Deutsch klingt für mich als muttersprachler sehr komisch.

07.11.17 09:11
Ersetze "auf" mit "zu" und dann paßt es

07.11.17 09:27
@09:11 Ich passe nicht zu dich und du passt nicht zu mich ???

07.11.17 11:05
Hei 09:27,

muss es dann nicht heißen: Ich passe nicht zu DIR und du passt nicht zu MIR.?

passer deg ist doch auf etwas auspassen. Passer du hunden min? = Passt du auf meinen Hund auf?

8:21 bitte ich um eine Erklärung was an dem Satz komisch ist? Man könnte vielleicht "besser" schreiben: Ich passe nicht auf dich auf, und du passt nicht auf mich auf. Ich glaube aber zwei mal auf ist in dem Satz überflüssig, oder irre ich mich?

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

07.11.17 11:34
Hei Claus,

Du har selvsagt rett. Både med innlegget ditt fra 07:56 og 11:05.

Oversettelsen i 07:56 er hverken løyen eller feil men simpelthen rett.

Det eneste man kanskje kunne tilføyet er at "passe" etter min språkfølelse også kan bety overvåke.

Så "Jeg passer ikke deg og du passer ikke meg!" kunne kanskje også betydd noe i retning av "Ich überwache Dich nicht und das Gleiche machst gefälligst auch Du nicht mit mir!"

Men hovedbetydningen er jo unansett den som du allerde har gjengitt feilfritt på tysk.

07.11.17 11:41
Fragesteller:
Ich habe noch nie "Ich passe nicht auf dich und du passt nicht auf mich auf. " gehört.

07.11.17 12:52
https://www.duden.de/rechtschreibung/aufpassen#Bedeutungb

Unter Beispiele:

auf die Kinder aufpassen
auf die Gans im Ofen aufpassen

06.11.17 20:30
gibt es am 11.11. auch sankt martin in norwegen, oder nur Laterne laufen?

06.11.17 20:57, Mestermann no
Eigentlich keine Sprachfrage aber: Nein. Sankt Martin wird nicht gefeiert, und man läuft nicht Laterne - mit
Ausnahme von den Kindern und Eltern der Waldorfschulen, die diese Tradition übernommen haben.

07.11.17 06:55
Den Matinstag gibt es schon, früher war er auch in Norwegen ein nicht unwichtiger Tag. Er ist auch auf dem Primstab zu finden. Die norwegische Form für Martin ist Morten. Also heißt der Tag in Norwegen: Mortensdag. In Oslo gab es auch immer von der deutschen Gemeinde und der deutschen Schule einen Martinszug, der regen Zuspruch bekommen hat.
God torsdag fra Claus i Kristiansand

07.11.17 13:05
Die Norweger feiern den Tag stattdessen am 13.12. ;-) In der aus Schweden importierten Lucienatt mit jeder Menge Lussekatter... die weibliche Ersatzausgabe sozusagen...

07.11.17 16:32
Da bin ich nicht sicher. Ich kann nicht erinnern, dass auf unserem Primstab "Lucia" war? Wir haben nur vier eigene Heilige in Norwegen. Morten ist keiner unserer Heiligen sondern ein "importierter". Wir habe nur: St. Sunniva - die norwegische Form ist Synnøve, St. Olav (Norwegischer König gefallen in der Schlacht bei Stiklestad - und Schutzpatron von Åland), St. Eystein (Erbauer des Nidarosdomes für die Gebeine Olav des Heiligen) und St. Hallvard (Schutzpatron Oslos - (Im Osloer Stadtwappen). Aber in der katholischen Zeit gab es viele nicht Norweger auf unserem Kalender = Primstab.

God kveld fra Claus i Kristiansand

08.11.17 01:37, Mestermann no
Som Claus ganske riktig skriver: Lucia-feiringen er ikke noen gammel, norsk tradisjon. Vi har lånt den fra Sverige.
Før ca. 1975 ble ikke Luciadagen feiret i Norge i særlig grad – igjen: med unntak av Steinerskolene.

At feiringen etter hvert også fant allment fotfeste hos oss, skyldes nok at mange nordmenn så på svensk TV, og
fikk med seg at dette var en fin og høytidelig fest for barna.

Det interessante er at før ca. 1900 ble Lucia heller ikke feiret allment i Sverige. Det er egentlig en "konstruert
tradisjon", som oppstod i sin nåværende form på det svenske folkemuseet Skansen i Stockholm rundt
århundreskiftet, altså en romantiserende og urban tradisjon. Den tok utgangspunkt i tradisjoner på folkedypet
som hang sammen med helt andre skikkelser enn den italienske helgenen Lucia: Nærmere bestemt med
"lussegubben", en skikkelse som mest er beslektet med mytologien rundt Oskoreien, eller Åsgårdsreien - en
forestilling om at de gamle, før-kristne gudene fremdeles hjemsøkte folk og land på årets mørkeste natt - og den
mørkeste natten ifølge den gamle kalenderen, var nettopp 13. desember, Lucia-dagen.

Det konstruerte ved hele tradisjonen vises ikke minst gjennom Lucia-sangen, som på norsk - etter svensk forbilde
- lyder:

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Hvis man imidlertid går tilbake til den italienske sangen, så er den en folkevise fra Napoli. Der lyder teksten:

Sul mare luccica
l’astro d’argento.
Placida è l’onda,
prospero è il vento.
Venite all’agile
barchetta mia,
Santa Lucia! Santa Lucia!

Sangen handler slett ikke om helgenen St. Lucia, men om en båtsmann som gjerne vil ha passasjerer ombord på
sin båt for en lystferd ut på Napoli-golfen. Der utefra kan man se bydelen Santa Lucia:

O dolce Napoli,
o suol beato,
Ove sorridere
volle il creato,
Tu sei l'impero
dell’armonia,
Santa Lucia! Santa Lucia!

Så ble dette en tråd som handlet om språk allikevel. :-)

06.11.17 12:12
Ich weiss nicht woran ich bei dir bin.

Wie könnte ich das auf norwegisch sagen?

Takk

06.11.17 12:16, Mestermann no
Jeg vet ikke hvor jeg har deg
Jeg vet ikke hvor du (og jeg) står

06.11.17 12:27
ok takk :)

06.11.17 11:41
Stichwörter: litt til
Hei

Hadde dere ventet litt til, ville alt ha gått bra.

vente litt til=abwarten????

Sandra

06.11.17 11:49, Geissler de
Ein angehängtes til ist auf Deutsch „noch“.

Vil du ha et stykke til?
Willst du noch ein Stück?

En gang til!
Noch einmal!

Vent litt til.
Warte noch ein bisschen.

06.11.17 11:52, Mestermann no
"Litt til" = "noch ein bisschen", "noch ein wenig" "noch etwas"; hier: noch eine kleine Weile.

Litt til kann in unterschiedlichsten Zusammenhängen verwendet werden:

Gi meg litt til
Vent litt til
La meg høre litt til
Han fikk leve litt til
Barna får julekaker og litt til

06.11.17 11:58
Ganz lieben Dank an Mestermann und Geissler!!!!

Sandra

06.11.17 11:30
Wie drückt man eigentlich auf Norwegisch aus: Es dauert eine halbe Stunde länger?
Det tar en halv time lenger? Det tar en halv time til?

06.11.17 11:39
en halvtime til, ennå en halvtime, ...

06.11.17 11:48, Mestermann no
Ja oder "nok en halvtime". Aber pass mal auf: enda en halvtime, nicht "ennå". Ennå ist Zeitadverb, enda ist
Gradsadverb mit Komparativ:

Det har gått enda en halvtime, men han er her ennå.

06.11.17 12:16
Ja, aber ich will ausdrücken, dass es in der Zukunft liegt und dass es noch eine halbe Stunde länger dauert. Enda allein würde dazu wohl nicht ausreichen - ?

Hvor lang tid tar det til Hønsefoss?
Det tar ti minutter til vi er der.
Og om vi flyr gjennom stølbotnen?
Da tar det (enda) en halv time til.

Also 'til' und nicht 'lenger', richtig?

06.11.17 12:20, Mestermann no
Ja, fast richtig:

Det tar ti minutter til til vi er der, oder om 2x"til" zu vermeiden: det tar ti minutter til før vi er der.
Und die Antwort:
Entweder: "da tar det enda en halv time" oder: "da tar det en halv time til".

06.11.17 12:22, Mestermann no
Aber "en halv time lenger" kommt auch schon vor:
Reisen tok en halvtime lenger enn beregnet.

06.11.17 13:00
Erstaunlich, dass enda und til/lenger nicht kombiniert werden können.

Dass "enda" bei entsprechender Betonung auch "noch ...länger/mehr" bedeuten kann, entspricht zwar auch der deutschen Logik.

Denn auch das deutsche "noch" kann bei entsprechender Betonung "noch...länger/mehr" bedeuten: "Dann brauchen wir NOCH eine halbe Stunde" - gemeint nicht "gerechnet von jetzt an", sondern "gerechnet vom ursprünglichen Zeitpunkt an".

Zur Klarstellung, welches "noch" (ab jetzt ./. ab Planzeitpunkt) gemeint ist, kann man aber im Deutschen ein "zusätzlich", "mehr", "länger" anhängen.

Das geht demnach im Norwegischen nicht. Falsch also: "Det tar nok/enda en time lenger."

06.11.17 10:56
Stichwörter: selv om, til tross for at
Hei

Benutzt man til tross for at und selv om synonym? Oder gibt es da Unterschiede im Gebrauch?

Sandra

06.11.17 12:01, Mestermann no
Oft synonym, aber mit einem kleinen Unterschied:

Til tross for = noe forekommer eller finner sted i strid med det som preposisjonen angir:
Til tross for at han hadde et fysisk handicap ble han en god idrettsmann = trotz seiner Behinderung wurde er zu
einem guten Sportler.

Selv om = uttrykker innrømmelse av et forhold; "obwohl".
Selv om han hadde et fysisk handicap, ble han en god idrettsmann = obwohl er eine Behinderung hatte, wurde er
zu einem guten Sportler.

06.11.17 12:47
Dankeschön :)

Sandra

06.11.17 10:41
Hei.

Det skal bli kaldt i HH i morgen, og i MOPO i dag står:

Am Montagmorgen wartet Petrus noch mit bewölkten Himmel auf.

Hvem er Petrus?

Perkins

06.11.17 11:16
På folkemunnen er han en slags "gud for været".

Man sier at Petrus har ansvaret for været.

Corinna

06.11.17 11:22
06.11.17 12:48
Egentlig burde det jo hete:
Am Montagmorgen wartet Petrus noch mit bewölktem Himmel auf. (Dativ, skrivefeil i MOPO)

06.11.17 15:30
Corinna:
Det heter "på folkemunne" (uten n).
Ellers takk for svar!
Perkins

06.11.17 17:23
Tusen takk Perkins!

Corinna

05.11.17 10:33
Darf man grundsätzlich alle Verben im Norwegischen durch das Anhängen von -ing
substantivieren? Viele nominalisierte Verben werden in Wörterbüchern ja nicht aufgeführt -
obwohl es sie theoretisch geben mag. Existiert beispielsweise das Substantiv frigiving? Es
gibt ja frigivelse und løslatelse. Aber eigentlich müsste es doch auch zulässig sein
Wörter wie frigiving und løslating zu bilden?
Aber vermutlich ist es wie im Deutschen: Grundsätzlich wären derartige Substantivierungen
erlaubt, sie klängen aber trotzdem unbeholfen bis an die Grenze des Falschen, wenn es ein
gängige andere Substantivierung bzw. ein anderes gängiges Substantiv dazu gibt.
'Das Freigeben der Straße, insbesondere die Freigebubg des Passes, ist noch nicht
erfolgt', klingt einfach unschön bis falsch anstelle des gebräuchlichen Wortes 'Freigabe'.
Entsprechend wäre es wohl zumindest unschön von 'begraving' statt 'begravelse' zu
sprechen. Zumindest in Norwegen, in Schweden gilt wohl anderes.
Richtig so?

05.11.17 12:54, Mestermann no
Das Substantiv frigivning existiert schon (nynorsk: frigiving od. frigjeving). Begrav(n)ing gibt es nur in der
Theorie. Es ist wohl, wie Du vermutest.

05.11.17 14:54, Mestermann no
Det må vel legges til at stundom kan disse ordene bety forskjellige ting. En skrivelse er et skriv eller et brev, mens
skriving er handlingen å skrive, og skrivning er f.eks. litterært innhold.

05.11.17 23:36
Vielen Dank. Ja, dass zwischen -ning und -ing unterschieden werden muss, war mir schon klar. Daher hätte ich auch angenommen, dass es grundsätzlich eine -ing-Form geben muss (weil man die Handlung immer substantivieren kann), während die -ning-Form nicht immer existieren muss. Scheinbar ist es aber bei frigivning anders. Bedeutet frigivning denn dasselbe wie løslatelse und frigivelse? Obwohl es eigentlich "-ning" keine Handlung, sondern dessen Ergebnis bezeichnen sollte?

06.11.17 01:24, Mestermann no
Frigivning und frigivelse sind weitgehend synonym, løslatelse nur begrenzt auf Insassen: "Løslatelse fra fengsel",
"løslatelse på prøve".

Frigivelse heisst "å gi noen eller noe fri": "Frigivelsen av de hemmeligstemplede dokumentene skjedde etter
avstemning i Stortinget." Frigivelse ist auf Bokmål die meist verbreitete Form.

Frigivning od. frigiving heisst auch "å bli gitt frihet": "Frigivning av området til bebyggelse kan bare skje etter at
arkeologene har undersøkt det." "Frigivning" auf Bokmål wird wohl von vielen als ein schwedisches Leihwort
empfunden. Auf Nynorsk heisst frigivelse jedoch "frigiving" od. "frigjeving".

06.11.17 09:53
Danke nochmals für die Antwort! Jetzt verstanden.

04.11.17 20:06
Hallo Nisse,

gibt es außer den auf der Seite https://www.heinzelnisse.info/wiki/W%C3%B6rterb%C3%BCcher verlinkten Online-Lexika noch weitere Deutsch-Norwegisch-Wörterbücher in Netz? Notfalls auch kostenpflichtige.

Einige der Links funktionieren ja gar nicht mehr...

Dankeschön

Tyr

04.11.17 21:16, Mestermann no
Kostenpflichtig findest Du hier die Wörterbücher des Kunnskapsforlaget (der grösste Wörterbuch- und Lexika-
Verlag Norwegens):

https://www.ordnett.no

04.11.17 23:13
Vielen Dank! Super.

04.11.17 09:08, Binne
Stichwörter: bilring, drabantbyer, forstadsområder, områder med tiltagende urbanisering, Speckgürtel
Guten Morgen,

gibt es eine norw. Entsprechung zu dem dt. Wort "Speckgürtel"? Fand weder was unter spekkbelte noch fleskbelte (also immer weiter wachsende Vororte um große Städte herum)

Danke für die Antwort
Binne

04.11.17 11:24, Mestermann no
Es gibt m.W. keinen lustigen Ausdruck wie "Speckgürtel", sondern man sagt nur "forsteder": "stadig voksende
forsteder" od. "forstadsområder", u.U. "drabantbyer", "områder med tiltagende urbanisering".

04.11.17 11:46, Binne
Dankeschön, Mestermann.

Ich glaube, ich werde das dann mal einführen (natürlich mit Erklärung :-) )

04.11.17 12:09, Mestermann no
In Bezug auf die menschliche Anatomie nennt man Speckgürtel bilring (Autoreifen).

04.11.17 12:39
In Dänemark habe ich "whiskey belte" gehört für die nördlichen Vororte Kopenhagens.

04.11.17 12:40, Binne
Danke!

04.11.17 13:27
Både på tysk og norsk brukes det i en mer faglig talemåte ordet periferi.

04.11.17 14:30, Binne
Ja klart - men spørsmålet omfatter akkurat det omgangsspråkelige - og litt lystige.

03.11.17 21:25
Avisfeil:

Er denne setningen her rett:

"Det ser ut som den (frå butikken, red. anm.) er litt lenger, men det kan jo vere vinkelen på biletet." (https://www.nrk.no/trondelag/ville-ga-fra-avhoyret-da-han-fekk-sporsmal-om-flagg...)

Er det ikke lengre det må hete?

"Mora mener at ullgenseren er ikke den hun kjøpte til sønnen."
( http://www.tronderbladet.no/nyheter/2017/10/24/Mor-til-drapssiktet-vitnet-i-ret... )

Som regel burde det vel hete:

"Mora mener at ullgenseren ikke er den hun kjøpte til sønnen.

Men kanskje det er lov å snu på det hele når det skal betones litt annerledes?

Veldig tragisk hendelse forøvrig.

03.11.17 21:32, Mestermann no
Den første setningen er feil. Her skal lengre stå som komparativ til lang.

Den andre setningen er også feil: Her skal ordstillingen være som du indikerer, med ikke foran verbet.

03.11.17 21:57
Hjertelig takk. Mens jeg var ganske sikker på at det måtte være lengre tvilte jeg litt om det ikke kunne være lov med "at den er ikke den hun kjøpte til sønnen" - men en annen.

04.11.17 09:28
Det burde også stå "om" etter som:
Det ser ut som om det er lengre ...

04.11.17 12:46
Nok en feil! Men det skyldes kanskje et direkte sitat. Danke.

03.11.17 07:42
Stichwörter: for all del
Wie übersetzt man "for all del" am besten?
- Jeg tar denne kulepennen.
- For all del.

Det betyr jo noe i retning: det må du så gjerne gjøre, bare gjør det

Men hva betyr det egentlig?
Og hva blir det på tysk? "Nur zu!" kanskje?

03.11.17 09:34
Vielleicht auch: Bitte, nimm oder auf jedenfall.
Wörtlich ist es: for all del = "für alle Teile"

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

03.11.17 10:23
Ja, du er innpå noe der tror jeg. Bruker man det ikke også i andre sammenheng for å
uttrykke noe som først og fremst, i alle tilfeller - auf jeden Fall, vor allem. For all
dek blir jo direkte oversatt til "vor allem"? For all del må vi passe oss for å være
hjemme før daggry - kunne man ikke sagt noe sånt?
Men som svar på et spørsmål om selvforsyning får vendingen jo en litt annen betydning.
Jeg tror det kunne blitt "sowieso" på tysk - en slags overdrevet tjenestevillighet, en
enda sterke form enn "selvklart". I den filmen var det ment litt ironisk også siden den
som ville ha den kulepennen ikke direkte ba om den pent og pyntelig men heller tok den for
seg, grafset den til seg.
Er det vanlig å besvare et anliggende med "for all del" på norsk ellers?
Kan ikke du passe hunden? - For all del.
Kan jeg få låne flyet? - For all del.
Kan vi være sammens om dette? - For all del.

Ville det kunne passet? I betydning av selvsagt, sjølklart?

03.11.17 13:13
Hei ???

Jeg ville jo si at man kan god bruke det også isteden for = selvsagt. Uttrykkert "selvklart" bruker jeg ikke, men kanskje det kan også brukes som synonymet for "for all del".
Eksempel av i dag: Du må ta tablettene, men du kan for all del reise til julemarked til Hamburg. Det var beskjeden jeg fikk i dag på sykehuset av overlegen. Jeg tror ikke at vi tenker så ofte over det vi bruker slike setninger akkurat som på tysk. Min personlig nærmeste forståelse for uttrykket: for all del er auf jedenfall. Men også når du bruker her eksempel: Kan ikke du passe hunden? - For all del. (du kan tro....?) med andre ord jeg kan tenke meg noe annet enn å passe på bikja din. Når du sier: for all del, kan betoningen si noe om meningen av: for all del.

God helg fra Claus i Kristiansand

03.11.17 14:18, Mestermann no
"For all del" er et av disse uttrykkene som ikke uten videre lar seg oversette til tysk med ett uttrykk, siden "for all
del" kan brukes på forskjellige måter for å uttrykke litt forskjellige forhold (forsåvidt tilsvarende engelsk "by all
means"). Så her må man finne det tyske uttrykket som passer i den gitte situasjonen. Her er noen muligheter:

gewiss
absolut
durchaus
unbedingt
jedenfalls
auf jeden Fall
auf alle Fälle
ruhig
par force
unter allen Umständen
ich bitte darum
bitte
doch

osv.

03.11.17 15:13, Mestermann no
Her litt om hva uttrykket "for all del" egentlig kommer av. Norsk har lånt inn uttrykket fra svensk "för all del" eller
"föralldel", og opprinnelig har det nok hett "för alla delars skuld", altså "for alle delers/stykkers skyld".
Betydningen har altså i utgangspunktet vært "for alle tilfellers skyld", noe vi også kan si på norsk den dag i dag.
Etterhvert har betydningen utvidet seg, både på svensk og på norsk, til også å omfatte "selvsagt", "uansett", "i
alle fall" osv.

03.11.17 15:56
Ja, mange takk. Om den opprinnelige betydningen av for all del er for alle tilfellers skyld da treffer jo Claus' tolkning midt i blinken. For det blir jo til "auf alle Fälle", "auf jeden Fall", "jedenfalls" på tysk. Selv om ordets mening har erfart en viss utvidelse i løpet av tiden. Framfor alt (zuallererst, først og fremst) er det jo også noe som heter på norsk og jeg tror 'for all del' kan også ha denne betydningen. Men for all del skal jeg forsøke å huske at for all del betyr 'for alle tilfellers skyld'.

02.11.17 18:33
Stichwörter: varselskudd
Hallo,

wie kann man Warnschuss auf norwegisch sagen?

Takk

02.11.17 20:43
varselskudd

02.11.17 09:28
wie übersetzt man am besten - Bestandsschutz - ins norwegische ?
vielen Dank von Knut

02.11.17 11:18
Ich würde sagen "beskytte bestanden" oder "totalfredning", analog zum
"naturmangfoldloven", speziell § 23 und 24
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100/KAPITTEL_3#%C2%A723

02.11.17 11:24
Bestandschutz kan ha mange, utvidede betydninger på tysk. Det er umulig å si hvilken av betydningene OP vil
frem til uten at vi får mer kontekst.

02.11.17 11:35
11:24 Du har rett i det. Men mest vanlig er bruken om bygninger som kan få bli stående trass i at de ikke oppfylte byggelovens bestemmelser ved selve bygningen eller bygninger som var lovlige når de reistes, men som ikke sammensvarer med dagens byggelov.

02.11.17 12:26
Es geht um einen vor 1999 in Deutschland erworbenen Führerschein, dessen beinhaltende
Klassen für andere Fahrzeuge Bestandsschutz geniessen,wenn dieser Führerschein in einen
norwegischen umgetauscht werden soll
Grüße von Knut

02.11.17 16:34
Jeg har satt meg litt inn i emnet. Såvidt jeg ser finner du de avgjørende forskriftene her:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-01-19-298

§ 10-3.Innbytte av førerkort utstedt i annen EØS-stat

"Søker må, om nødvendig, framlegge dokumentasjon på opprinnelige førerrettigheter fra utstederlandet."

Allerdings gelten erstaunlicherweise Erleichterungen für Führerscheine auf Deutsch. Wenn Du selbst weißt, was Du bisher durftest und nach den Regeln in Deutschland bei entsprechendem Umschreiben weiterhin dürftest:

https://www.avd.de/wissen/recht/hinweise-tipps/eu-fuehrerschein/bestandsschutz/

Dann sollte die "Übersetzung" in die entsprechenden "norwegischen" Berechtigungen nicht weiter schwer fallen, da die norwegische (Verwaltungs-)souveränität ebenso an die EU verkauft worden zu sein scheint wie das hierzulande der Fall ist.

Es scheinen daher in N. dieselben Klassen zu gelten wie im Einheitsbrei der ganzen EU.

Die Schwierigkeit kann also allenfalls darin bestehen, nachzuweisen, dass man mit dem alten 3er Führerschein eben mehr durfte und weiterhin darf als jemand, der heute den "3er"-Führerschein macht...

Det du må bevise er at du har førertillatelse for klassene "B, BE, C1 og C1E" med ditt gamle sertifikat.

Aber dazu siehe wieder oben: "Søker må, om nødvendig, framlegge dokumentasjon på opprinnelige førerrettigheter fra utstederlandet."

Den Norwegern würde ich nicht Bestandsschutz kommen ;-). Das ist ein deutsches Thema.

Her er det tyske sertifikatet mitt. Sertifikatet tilsvarer etter dags dato klassene B, BE, C1 og C1E. Kan jeg få det tyske sertifikatet mitt innbyttet til et norsk sertifikat med disse klassene eller trenger dere ytterlige bevis hhv. dokumentasjon for at det gamle tyske sertifikatet mitt omfatter disse klassene?

Alles unter Vorbehalt. Bin kein Verkehrsrechtsexperte ;-). Vielleicht mal bei ADAC oder NAF recherchieren....

02.11.17 17:51
Danke für die umfangreiche Beantwortung,was die Formulierung und Darstellung des aktuellen
Sachverhaltes angeht, kann nur sagen,dass sich statens vegvesen ziemlich schwer damit tut,
was das Verstehen und auch Begreifen angeht, wenn ich den Führerschein der Klasse 2 in
Deutschland hatte, den auch noch vor 1999 erworben habe und welche Fahrzeuge ich demnach
auch heute noch das Recht habe( und selbstverständlich auch behalten will) zu führen, auch
in Norwegen sollte das gleiche Recht gelten, ist aber nicht einfach,das verständlich zu
vermitteln,trotz korrekter Auskunft vom deutschen Kraftfahrtbundesamt (habe jetzt
Bestätigung von deutscher Führerscheinausgabestelle bekommen,neuer Versuch morgen) mvh
Knut

02.11.17 23:32
Hei Knut,

nei, ikke det at det overrasker meg noe særlig ;-). Men det står jo i den nevnte loven:

"Førerkort utstedt i annen EØS-stat, kan byttes direkte til norsk førerkort i tilsvarende klasser når innehaveren er fast bosatt her i landet. Førerkortklasser som tilsvarer S og T byttes ikke inn."

Har du den gamle klasse 2 som antakelig tilsvarer de nye klassene C und CE så skal du etter det jeg forstår få lov til å beholde dem. Da er det egentligen vel bare å bevise at du har kjøretillatelse for C og CE hhv. at den gamle klassen 2 tilsvarer C og CE.

Det ordner seg nok.

Lykke til

02.11.17 23:34
mente: egentlig, og ikke egentligen - det er jo svensk

01.11.17 22:51
Stichwörter: Naturerlebnispfad, Naturlehrpfad, naturopplevelsessti, natursti, opplevelsessti
Hva blir Naturlehrpfad på norsk? Jeg kunne tenkt meg natursti. Heinzelnisse oversetter dette med Schnitzeljagd noe jeg anser som feil (heller: rebus). Men er en natursti en Naturlehrpfad? Eller er det bare en sti som finnes i naturen eller en naturdannet sti?
Men finnes ikke enhver sti i naturen? En sti i en by har æ da aldri hørt om?

01.11.17 23:06
Ich weiß nur, dass Walderlebnispfad opplevelsesti heisst. Hilft das?
Lg Nicole

02.11.17 01:16, Mestermann no
Opplevelsessti er, som Nicole skriver, den eneste riktige eller mulige oversettelsen av "Naturlehrpfad". En natursti
er bare en sti i naturlige omgivelser. En opplevelsessti er en sti med tilrettelagte opplevelser med pedagogisk
tilsnitt.

02.11.17 01:29
Hei Nicole!

Mange takk. Ja, det er jo i hvert fall et godt alternativ. Når vi ser på hva Google byr på for natursti:

https://www.google.de/search?q=natursti&source=lnms&tbm=isch&sa=X&am...

og for opplevelesesti

https://www.google.de/search?biw=1841&bih=872&tbm=isch&sa=1&ei=c...:

så ligner resultatene jo litt på hverandre. Jeg ville forresten ha skrevet opplevelsesti med to to "ss" mellom opplevelse og sti, men det er faktisk feil, ser det ut for meg.

Mange takk.

02.11.17 01:36
Hei 01:16,

der hadde jeg begynt å svare før innlegget ditt dukket opp. Da blir det kanskje opplevelesessti med to ss-er likevel selv om opplevelesti mit et "s" vart nevnt her på siden før:

https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/27967

02.11.17 03:14, Mestermann no
Det er ikke nødvendig å svare på det som allerede er besvart. Opplevelsessti skal etter gjeldende ortografisk
praksis for slike ord skrives med to s-er.

02.11.17 04:14
Jeg håper ikke at 01:29 og 01:36 er identisk med trollet vi har hatt i forumet tidligere. I tilfelle må admin. vurdere å
blokkere ham.

02.11.17 07:36
Ibland kan det være riktig å uttale seg litt mindre apodiktisk. Natursti blir brukt som betegnelse for Naturlehrpfad:

Vi har lagt opp en ny natursti med 24 poster mellom parkeringsplassen og Fosserkoia. Postene har informasjonsplakater fra Det norske Skogselskap og en «naturfag-quiz» med informasjon og spørsmål som er relevant for området.

https://naturvernforbundet.no/ostfold/halden/apning-av-natursti-og-stimerking-i-...
Det som beskrives, er en Naturlehrpfad. Og Naturvernforbundet vet helt sikkert hva en natursti er. En opplevelsessti derimot kan ha noe som ikke lærer deg noe om naturen, for eksempel en lekeplass.

02.11.17 08:06
Mange takk, 07:36!
Altså:
Natursti = Naturlehrpfad
Naturopplevelsessti = Naturerlebnispfad

01.11.17 22:34
Stichwörter: ad undas, den Bach runter gehen, i vasken, til dundas, til dunders, Über die Wupper gehen, untergehen
Er "til dunders" egentlig bare nynorsk? Jeg ville jo sagt at det er helt vanlig uttrykk på norsk. Og er det virkelig navnet til fanden i det uttrykket eller går det ut på noe annet?

01.11.17 22:49
Ad undas ist der " dudenrechte " Ausdruck.
Til dunders und til dundas kann man
Umgangssprachlich gutheissen .

02.11.17 01:05, Mestermann no
Ja, 22:49 forklarer det helt riktig. Jeg vil bare legge til at når noe går "ad undas", så er uttrykket fra latin og betyr
at noe går "til bølgene", altså at noe går i vannet, i vasken, faller i fisk, mislykkes.

02.11.17 01:09
Hei 2249!
Det er jo en meget god forklaring! DokPro avleder dunder fra tysk Donner. Men det er godt mulig de tar feil eller at det har en annen herkomst i vendingen "til dunders". Det går "den Bach runter" ville jeg jo oversatt det med til tysk. Og det er vel det som ligger i uttrykket "ad undas" også. Selvsagt har det å "gå til helvete" en lignende betydning. Men for meg har "til dunders" aldri hatt denne kraftspråklige bakgrunnen, men heller en betydning som "gå i vasken"...

02.11.17 01:25, Mestermann no
Uttrykket "til dunders" er en forvanskning av uttrykket "ad undas", som så er blitt "til undas", siden "til dundas"
og "til dunders". "Til/i dundas" og "til dunders" forekommer begge som muntlige uttrykk på dagens norsk, men
har i utgangspunktet ingen ting med de norske ordene "dunder" eller "dass" å gjøre.

Både "dunder" og "dass" har for øvrig tysk opprinnelse: "Dunder" kommer fra "Donner" og "dass" kommer fra
"das Haus/das Häuschen", med eufemistisk utelatelse av hovedordet. Men ingen av disse ordene har noe med
opprinnelsen til uttrykket "ad undas" å gjøre, som ganske riktig betyr at noe "går i bølgene" = "går i vasken".

02.11.17 01:45
Ja, der bommer DokPro antakelig litt eller forklarer det litt misledende i hvert fall:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=dunder&ant_bokmaal=5&ant_nynor...

Et godt eksempel på hvordan likelydende ord med helt forskjellig bakgrunn og forskjellige betydninger kan smeltes sammen til et felles nytt uttrykk. Ikke rart at mange ord har så forskjellige betydninger...

02.11.17 01:51
Eine kleine Anekdote hierzu am Rande: Im Deutschen gibt es neben der von 01:09 zitierten
Wendung auch den Ausdruck "über die Wupper
gehen". Das bedeutet, dass ein Unternehmen insolvent wird, bankrott geht.

Angeblich rührt der Ausdruck daher, dass das Amtsgericht in Wuppertal früher auf einer Insel
im damals noch ziemlich wilden und auch tiefen Fluss Wupper lag und nur mit dem Boot zu
erreichen war. Wenn also ein Kaufmann einen Konkursantrag stellen wollte oder musste, war er
im wahrsten Sinne des Wortes gezwungen, "über die Wupper zu gehen" (bzw. zu fahren). Mir ist
aber nicht bekannt, ob es auf der Wupper irgendwelche Wellen gab und wie hoch diese ggf.
waren. ;-)

Herzliche Grüße
Birgit

02.11.17 03:17, Mestermann no
@01:45: Dokpro er en svært upålitelig ordbok, og det er ikke å anbefale å legge Dokpros ordboksdefinisjoner til
grunn for diskusjonene her. Skaff deg heller tilgang til en ordentlig ordbok.

02.11.17 04:15
Er «bjoern» tilbake? Fy faen.

02.11.17 08:33
Vielen Dank, Birgit für die weitere Metapher zu Wasser und Untergang, Niedergang.
Mit der Bedeutungsklärung haben wir dann ja mehrere gute mögliche Übersetzungen für "til
dunders":
untergehen, niedergehen, in die Brüche gehen, über die Wupper gehen, den Bach runter
gehen, (zum Teufel gehen)
Die letzten drei sind natürlich sehr umgangssprachlich, aber das ist ja "gå til dunders"
auch. Mit Meer und undis haben wir im Deutschen halt nichts bzw. nur das eher abstrakte
"untergehen" und müssen uns mit Flüssen und Bächen begnügen.

02.11.17 10:32
@08:34: det finnes ikke noe norsk uttrykk «til dunders». Nå har dette blitt forklart flere ganger. Det finnes et
uttrykk «ad undas». Mennesker som ikke forstår uttrykket, sier «til dunders», «i dundass» osv. Men uttrykket
lyder «ad undas».

02.11.17 10:53, Mestermann no
Vel, 11:32, det tilsvarer forsåvidt at enkelte sier "å hoppe etter ruccola" når uttrykket er "å hoppe etter Wirkola",
eller "nyte sitt opium" i stedet for "nyte sitt otium", "hummer og kanarifugl" istf. "hummer og kanari", "smis i
hymnens lenker" isfr. "i hymens lenker", "gå på ispinnen" i stedet for "gå på limpinnen", "i hytt og gevær" i stedet
for "i hytt og vær" osv. Det er alltid ufrivillig morsomt, og er definitivt ikke god norsk.

Når slike feiltolkninger oppstår, er det oftest fordi opphavet til uttrykket ikke er umiddelbart klart for folk. Man sier
noe uten å tenke over hva det egentlig skal bety. Det er bl.a. slik vi har fått uttrykket "ugler i mosen", som egentlig
fra dansk lød "ulver i mosen", altså "ulver i myra". Så faste uttrykk kan endre seg gjennom bruk over tid, slik at de
mister sin opprinnelige ordlyd og ikke lenger gir mening. Det er imidlertid foreløpig ingen grunn til å bruke "til
dunders" eller "i dundas", spesielt ikke skriftlig - det er bare noe enkelte sier fordi de ikke kjenner til det egentlige
uttrykket, som inntil videre lyder "ad undas".

02.11.17 11:12
Jaså. Jeg trodde jo "ad undas" var blitt innlemmet til "til dunders". Det er jo veldig vanlig med uttrykket "gå til dunders".

Her forekommer det også i et innlegg fra Språkrådet: http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/a-ga-rett-vest/

eller her: http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ad-undas-til-dundas/

Sant nok heter det der: "variantar av slike uformelle uttrykk som dette kan vanskeleg stemplast som heilt galne. Dei bør nok iallfall godtakast i talemålet"

Da er uttrykket i ferd med å bli innlemmet - på samme måten som uglene i mosen. Det er jo bare få folk som lærer latin i dag slik at de færreste vet noe om Undine eller Unda.

En del tilogmed veldig renommerte norske forfattere (for eksempel Olaf Duun i en av de store norske klassikere som Juvikfolket fra 1920-tallet) har vel også benyttet seg av det uttrykket: https://www.google.de/search?tbm=bks&hl=de&q=%22til+dunders%22

02.11.17 11:27
Nei, «til dunders» er virkelig ikke spesielt vanlig. Når Duun bruker det, er det fordi han baserer seg på et
talemålsnær språk.

02.11.17 11:29
"i hymens lenker"... hehehe... snakk om å plumpe rett uti

02.11.17 12:38
Å si eller skrive «til dunders» blir et slags Merkmal fehlender Bildung.

01.11.17 17:36
Stichwörter:
Hallo!
Was bedeutet "Det er lø" ?

Viele liebe Grüße

01.11.17 18:00
Ich lerne selber gerade, daß "lø" sogenanntes "kebabnorsk" ist und soviel wie
"langweilig" heißt. Anbei eine weiterführende Verknüpfung.

http://www.side2.no/aktuelt/vet-du-egentlig-hva-l-betyr/3423299572.html

01.11.17 18:09
vielen lieben dank für die schnelle antwort!
genau bei skam bin ich auch darauf gestoßen.

01.11.17 15:49
Ich habe eine Frage zu "alt mulig". Im folgenden Satz passt ja "allerlei", "alles Mögliche" nicht wirklich. Wie ist der Ausdruck hier zu verstehen?

Man ønsker ikke at jeg skal tas av dage, som for eksempel Palme, stakkars mann, rett på gaten og alt mulig, av ukjent gjerningsmann.

01.11.17 16:41
Hei ich würde in etwa so übersetzen:
Man wünscht sich nicht umgebracht zu werden, wie zum Beispiel Palme, armer Mann, direkt auf der Straße und so, von einem unbekannten Täter.
"og alt mulig" ist eine Redewendung, die oft in der Umgangssprache benutzt wird.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

01.11.17 22:39
Synonymt ville vel vært: "og (alt) det der" eller "osv." slik at man også kunne sagt på tysk "und so weiter". Men jeg liker Claus forslag likevel best. "und so" passer utmerket godt synes jeg. (ikke TÅ)

02.11.17 10:25
Ich hatte das ja vermutet, war mir aber nicht ganz sicher.
Vielen Dank euch beiden :-)

November 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat