Mai 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.05.17 21:12
Hvem kan hjelpe med "omgjøringsanmodning".
Takk på forhånd.

Simone

31.05.17 22:15
Aenderungsantrag.

01.06.17 08:12
Tusen takk for hjelp

31.05.17 18:42
Stichwörter: Norwegisches O
Wann wird das O wie ein U und wann wie ein O ausgesprochen. Ich habe gehört es gibt die Regel , dass man
vor doppelten Konsonanten und vor "g" und "v" , das O behält . Stimmt das ? Und gibt es weitere Regeln für das
O ?

01.06.17 20:47, Geissler de
Die Regel mit dem G scheint jedenfalls nicht immer zu stimmen, mir fällt als
Gegenbeispiel mindestens bog ein, das mit /u/ gesprochen wird. Tog dagegen mit
/o/.

Weitere Regeln mögen mir aber auch keine einfallen.

Leider ist die norwegische Sprache an diesem Punkt sehr inkonsequent, was angesichts
des Reformeifers, der sonst an den Tag gelegt wird, etwas verwunderlich erscheint.
Bom, rom und tom werden mit /ʊ/ gesprochen, som und kom mit /ɔ/. Warum
nicht såm und kåmme? Was spräche gegen tåg?

02.06.17 12:41
Stimmt guter Punkt . Wäre ne Lösung

02.06.17 13:16
Dagegen spricht das Etymologiprinzip in der norwegischen Rechtschreibung. Ansonsten siehe Schwedisch.
Hier Links zu früheren Beiträgen zum Thema:
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/872
https://www.heinzelnisse.info/no/forum/permalink/26657

02.06.17 15:31
Danke vielmals.

02.06.17 21:56, Geissler de
Das Etymologieprinzip ist allerdings ein gewichtiges Argument. Wenn man es denn konsequent
anwendet, wie die Engländer es tun. Dann ist es eine tolle Sache, weil alte Texte sehr lange
lesbar bleiben.
Aber wenn rom von anord. rúm kommt, wo ist da das Etymologieprinzip? Von Fremdwörtern wie
ålreit oder føljetong mal ganz abgesehen.

03.06.17 12:23
Das kommt darauf an, wie weit zurück man die Grenze für ältere Schreibweisen setzt. Englisch geht jedenfalls nicht zurück bis Altenglisch, allenfalls bis zur Frühneuzeit. Sonst würde man statt "though" "þeah" schreiben.

31.05.17 13:33
Er det på tysk riktig å si "im Weinachten" (i julen)??

31.05.17 14:30
Nei. Mulig:
Zu Weihnachten
An Weihnachten
In der Weihnachtszeit (passer muligens best, men da trenger vi en hel setning)

02.06.17 08:59
In Nord- und Mitteldeutschland hat man das Weihnachten ( sächlich )
aber kein frohes Weihnachten und im Weihnachten gibt es auch nicht.

31.05.17 12:16
Hallo :)

Kann mir evtl. jemand den unterschiedlichen Gebrauch von for å und til å erklären? (Die kurze schon vorhandene Diskussion hierzu nutzt mir irgendwie nichts)

In meinen Augen nutzt man for å wenn eine Verbalhandlung des Subjekts folgt:
"Jeg er ute for å handle"

Für til å finde ich Beispiele wo nicht das Subjekt handelt:
"Jeg trenger deg til å handle alt til festen"

Allerdings sagt man ja auch: "jeg bruker kosten til å feie leiligheten min".... (liegt vielleicht daran, dass å bruke til ein zusammengehörender Ausdruck ist)

Ich weiß einfach nicht sicher wann man was benutzt :(
Danke schonmal für´s Helfen
Sandra

31.05.17 18:03
"Jeg er i byen for å handle". "Ich bin in der Stadt, um einzukaufen". "Han tente en sigarett for å skjule sin nervøsitet". "Er steckte eine Zigarette an, um seine Nervosität zu verbergen".

Man benytter «for-å» for å uttrykke en hensikt.(Absicht)Hensiktssetninger (Finalsätze) blir innledet med «for-å». (um- zu).

"Jeg trenger feiekosten til rengjøring av leiligheten". "Ich brauche den Besen zum Reinigung der Wohnung".

Kosten er et redskapverktøy.(GerätWerkzeug) I slike tilfelle bruker man preposisjon til (zu). Man kunne også sagt: Jeg rengjør leiligheten ved hjelp av feiekosten.

"Jeg trenger deg til å handle alt til festen". vs "Jeg trenger deg for å handle alt til festen".

Min tolkning er at den første setningen legger vekt på «deg» som «et middel», mens den andre setningen mer betoner «hensikten» .

01.06.17 09:27
So wirklich klar ist es mir noch immer nicht - aber trotzdem Danke!

01.06.17 12:52
Et nytt forsøk.

"Jeg trenger feiekosten til å rengjøre leiligheten." / "Jeg trenger feiekosten til rengjøring av leiligheten" . Ich brauche den Besen zur Reinigung der Wohnung.

«Jeg» er subjekt, «feiekosten» er direkte objekt. Det direkte objektet er samtidig et middel, et instrument gjennom eller ved hvilket subjektet oppnår en handling. Her bruker man «til å»/ eller «til».

"Jeg trenger deg til å handle alt til festen".

«Jeg» er subjekt, «deg» er direkte objekt. Det direkte objektet er et middel, et instrument gjennom eller ved hvilket subjektet oppnår en handling. Her bruker man «til å».

"Jeg er i byen for å handle" er en hensiktssetning.(Absichtssatz) Norsk "for- å" tilsvarer tysk "um-zu". (Glem setningen:" Jeg trenger deg for å handle alt til festen".)

01.06.17 14:33
Vielen, vielen Dank für diese zweite super gute Erklärung!!!

Jetzt hab ich es endlich verstanden :)

Sandra

30.05.17 15:36
Hallo,

wie heißt auf Norwegisch
Über den Tellerrand hinausschauen?

Danke!

30.05.17 16:08
Se lenger enn til nesetippen.

30.05.17 17:40
Hustad hat:
- ikke være sneversynt
- ha en vid horisont

30.05.17 09:23
Stichwörter: slå hånden av
Hei

Wie ist stummende im folgenden Satz wohl zu verstehen? Ich kenne nur "stummende mørk" für stockdunkel.

Han ble liggende en stund, uten å røre seg, i det stummende, stumme mørket, og forsøkte å summe seg.

30.05.17 14:09, Mestermann no
Stummende mørkt = stockfinster
Stum = stumm

Die Finsternis ist also hier stockfinster und stumm.

30.05.17 14:32
Ach ja, vielen Dank, ich stand da auf der Leitung. In der dt. Übersetzung, die mir vorliegt, heißt es: "in der verstummenden, stummen Dunkelheit", aber ein Verb "å stumme" gibt es im Norwegischen ja wohl gar nicht, und ich fand diesen deutschen Satz auch nicht gerade überzeugend.

30.05.17 18:11, Mestermann no
Aus welchem Buch ist das, wenn man fragen darf?

30.05.17 18:35
"verstummende Dunkelheit" ist auf jeden Fall Unsinn. Aber das ist noch nichts gegen Google translate:

Er lag eine Zeit lang, ohne sich zu bewegen, in der Tonhöhe, stille Dunkelheit und versuchte, sich zu komponieren.

Selten so gelacht.

30.05.17 21:38
Es ist aus Lars Saabye Christensen, Bisettelse (s.14).

Google Translate sorgt ja immer wieder für Erheiterung, aber das ist ja wenigstens nur eine Maschine.

30.05.17 23:18, Geissler de
Tja, was soll man da sagen. Die Übersetzerin, Christel Hildebrandt, scheint überwiegend aus
dem Schwedischen zu übersetzen, und dieses Idiom war ihr wohl nicht bekannt.

31.05.17 10:08
Noch ein Müsterchen gefällig? Es stammt aus Per Petterson, Jeg nekter:

På den måten gikk Siri og jeg opp til huset der Jim bodde med mora si litt lenger oppe i veien, det var ikke
andre steder å gå, og flere av naboene kom ut på trappa for å se oss hinke forbi, men ingen gikk ned til veien
for å hjelpe, og hvis noen hadde gjort det, ville jeg slått hånda av dem. Rett av.

So gingen Siri und ich zu dem Haus, in dem Jim mit seiner Mutter wohnte, weiter oben in der Straße, wir
konnten sonst nirgendwo hin, und mehrere Nachbarn traten auf die Treppe vor der Tür und sahen zu, wie
wir vorbeihinkten, aber keiner kam auf die Straße, um uns zu helfen, und wenn es jemand getan hätte,
hätte ich ihm die Hand abgeschlagen. Ganz ab.

31.05.17 11:48
Det spørs om Per Petterson har brukt uttrykket riktig, eller om han mener det mer bokstavelig.

31.05.17 12:22, Mestermann no
Allerdings. Wobei der Ausdruck "slå hånden av noen" auf Norwegisch nur figurativ benutzt wird:

Slå hånden av noen = avvise noen, si nei takk til noens tilbud om hjelp eller vennskap; seine Hand von jmdm.
abziehen.

31.05.17 13:30
@11:48
Mer bokstavelig? - Slike straffemetoder er jo rene middelalderen! Men handlingen er lagt til Norge, på 1960-tallet.

01.06.17 11:33
Det var aldri en straffemetode. Å avslå noen noe likeledes som tysk jemandem etwas abschlagen medfører ikke tap av kroppsdeler.
Vedkommende i boken hätte die Hilfe ausgeschlagen. Mit Nachdruck.

01.06.17 18:35
(Das erinnert mich an die vielen Kaukasier, nach denen in amerikanischen Krimiserien immer
wieder gefahndet wird. ;-))

01.06.17 20:58, Geissler de
Sicher lauter Tschetschenen.

Erst vorgestern hat mir eine gute Freundin, die selbst als Übersetzerin tätig ist und
mehrere belletristische Werke schwedischer und norwegischer Autoren übersetzt hat, ihr
Leid geklagt. Sie lektoriert gerade ein Buch, das von einer sehr bekannten Übersetzerin
aus dem Schwedischen übersetzt wurde und in dem sie auf bald jeder Seite Schnitzer
ausbessern muss.

29.05.17 20:49
Hei Heinzelnisse, ich habe gehört, dass man mit dem Boot von Stavanger nach Bergen
fahren kann. Wie gesagt, nicht mit Fähre. Gibt es das und wenn ja, von wo fährt das Boot
ab. Und: Kann man das im Voraus im Internet buchen? Danke und liebe Grüße, Sabine
saze77@hotmail.com

29.05.17 21:27, Mestermann no
In diesem Forum diskutieren wir ausschliesslich sprachliche Fragen.

Kein Küstenschnellboot mehr zwischen Stavanger und Bergen, aber versuch mal hier:

https://www.fjordline.com/alle-tilbud/batreise-uten-bil-bergen-stavanger/

29.05.17 13:11
Stichwörter: erreichen, reichen, rekke, rekke fram
Hallo :)
Bei meinen Norwegisch-Hausaufgaben ist mir ein Satz leider nicht ganz klar. Vielleicht kann mir jemand bei der Übersetzung helfen?

For å rekke fram i tide, drar jeg hjemmefra klokka sju.
Hier nun mein "Übersetzungsversuch": Um rechtzeitig anzukommen,fahre ich daheim um 7 Uhr los.

Danke schonmal :)

29.05.17 15:16, Geissler de
Das ist vollkommen richtig übersetzt.

Womit genau hast du Probleme?

29.05.17 15:49
Vielen lieben Dank Geissler!

"Rekke fram" war mir nicht geläufig. Heinzelnisse übersetzet es mit "vorgeben" - und das ergab hier keinen Sinn für mich...
Die Vokabelliste unseres Buches (stein på stein) hatte auch keinen Vorschlag....

Sandra :)

29.05.17 17:02, Geissler de
Da kann ich die Verwirrung verstehen.
Rekke hat eine Reihe (en rekke) von Bedeutungen. Dazu gehört „reichen“ im Sinne von
„geben“; die Übersetzung „vorgeben“ (nach vorne reichen) ist also nicht falsch, aber nur eine
von mehreren.
Es kann auch „(rechtzeitig) erreichen“ bedeuten; z. B. Jeg rakk ikke toget fordi bilen hadde
punktert.
Fram bezieht sich auf das Ziel; vgl. Vi er framme -- wir sind da.

29.05.17 17:59
Vielen Dank für diese Erläuterung Geissler - jetzt ist es mir deutlich klarer :)

Sandra

28.05.17 20:22
Stichwörter: du liksom
Hallo liebe Heinzelnissler

Wie ist du liksom im folgenden kurzen Satz zu verstehen: "Vareopptelling, du liksom."

Kontext: Eine Lyrikerin hätte in einer Buchandlung aus ihrem neuen Band vorlesen sollen und hat kurzfristig eine Absage bekommen unter dem Vorwand, man mache Inventur. "Vareopptelling, du liksom." geht ihr danach durch den Kopf.

28.05.17 21:47
wer das glaubt

28.05.17 23:42
Vorschläge:

Inventur - das glaubst Du wohl selbst nicht
Inventur - das kannst Du gerne einem anderen erzählen

29.05.17 02:38, Mestermann no
Oder: "Als ob".

29.05.17 08:08, Geissler de
Ich würde sagen: von wegen.

29.05.17 08:20
Hjertelig takk!

28.05.17 09:29
Heinzelnissen:
bestehen auf = stå på noe
Er det rett eller skulle det hete:
bestå på noe?

28.05.17 12:40, Mestermann no
Det er riktig med "stå på noe": Jeg står på mitt. Jeg står på det jeg har sagt.

Å bestå bruker man på norsk når det er tale om at noe blir værende: Verden består. Kongedømmet består. Det
består en fare for brann. Man kan ikke bruke "bestå" + "på".

28.05.17 12:46
Okei. Men "bestehen auf" betyr ikke at en fastholder / tviholder ved eller på noe, det betyr at en innkrever noe, ikke er villig til å gi avkall på noe. Blir det det samme likevel?

Ich bestehe auf einer Erklärung = Jeg står på en forklaring? Det høres rart ut for meg. Er det riktig likevel?

28.05.17 13:19, Mestermann no
Aha, nå skjønner jeg hva du spør etter.

I det siste tilfellet ville man sagt: Jeg står ved forklaringen, jeg holder fast ved den, eller holder fast på den. Man
kan også si: Jeg står på/ved det jeg sa i forklaringen.

Når det gjelder betydningen at man krever noe, ville man sagt: jeg står på mitt krav om å få lese forklaringen, jeg
forlanger å få lese den, jeg insisterer på å få lese den.

28.05.17 13:37
Mange takk. I så fall burde innlegget i Heinzelnisse nesten litt forandres. Det finnes en hel rekke med innlegg om bestehen:

https://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=bestehen&setOptions=true&d...

Men å oversette "bestehen auf" med "å stå på" er litt på kanten alt etter som.

Det blir riktig om en tilføyer noe som - påstått - allerede er i ens "eiendom".

Men det blir galt i den andre betydningen på tysk av det å fordre, forlange, kreve noe. Denne betydningen som du oversatte med "insistere på" noe. For det er det "bestehen auf" for det meste betyr på tysk. (I insist on..

., jeg insisterer på å...) Og her passer det bare så som så med "stå på noe" tror jeg. Insistere, forlange ville kanskje vært den beste oversettelsen for "bestehen auf", ja...

28.05.17 09:08
I Heinzelnissen finnes det:

Alt etter om som oversettelse av "je
nachdem".

Er dette en skrivefeil eller eksistere denne
versjonen ved siden av alt etter som?

28.05.17 16:11
"alt etter om" er nok riktig, men "om" = ob mangler litt i den foreslåtte oversettelsen.
je nachdem, ob ...

29.05.17 02:37, Mestermann no
Nei, det er en feil i ordboken.

Uttrykket "je nachdem" er på norsk: "alt etter som".

29.05.17 02:53, Bjoern de
Tusen takk, Mestermann. Da har jeg lagt igjen en beskjed om denne feilen. Håper det ikke forvolder for mye bry for de som administrerer databenken å rette på all disse småfeilene. Kanskje en burde latt være å gi beskjed om de feilene en oppdager ved gå gjennom helle databenken?

29.05.17 11:12, Mestermann no
Dette er det bare forumets eiere som kan svare på.

27.05.17 17:40
Hvordan kan det egentlig skrives en
setning som denne på norsk:

Før han hadde rukket å komme frem til
noen fornuftig forklaring annet enn den
åpenbare, svingte politibilen inn ved ...

Hva er dette annet for noe. Jeg ville jo
ha skrevet:

Før han hadde rukket å komme frem til
noen annen forklaring enn den
åpenbare...

27.05.17 21:14
Kanskje etter engelsk "other than"?

28.05.17 04:45, Mestermann no
Ja, men det er ikke etter engelsk, det norske uttrykket lyder slik.

Jeg kan ikke forstå dette, annet enn som en misforståelse.

28.05.17 09:06
Hei Mestermann,

mange takk for svaret ditt. Deretter er den
siterte setningen rett. Men sammenlignet
med din mangler jo både et "som" og et
komma. Er den siterte setningen
ufullstendig? Burde det hette

noen forklaring, annet enn som den
åpenbare ?

Hva med "min" setning? Ville den vært
rett likeledes?

Mange takk og en fin dag.

Ggh

28.05.17 12:44, Mestermann no
Setningen er riktig, den, og din alternative setning også.

Her et bedre eksempel: Jeg så ingen utvei, annet enn den enkleste.

Jeg tror ikke det er obligatorisk med komma her, men synes det tydeliggjør. Derfor velger jeg å sette komma.

28.05.17 13:42
Mange takk, da lærte jeg noe ganske nytt.

Pussig konstruksjon siden "annet" ikke står i samsvarsbøying til det ordet det peker til. Og da kan man antakelig både bruke denne konstruksen med og uten "som":

Jeg så ingen utvei, annet enn som den enkleste.

Men det blir selvsagt mer flytende uten "som"...

28.05.17 14:25, Mestermann no
Nei, du kan ikke skrive "annet enn som den enkleste". Du kan i dette tilfellet bare skrive "annet enn den enkleste".

28.05.17 15:08
Okei. Mange takk, Mestermann. Da kutter jeg ut som'en generelt i dette uttrykket.

29.05.17 02:35, Mestermann no
Jeg tror ikke du helt har forstått det.

"Annet enn" i denne sammenheng er et fast ledd som ikke bøyes, og uttrykker annen, ofte eneste mulighet.

"Det var ikke noe annet å gjøre enn å gi opp" kan også uttrykkes: "Det var ikke noe å gjøre, annet enn å gi opp".
Her er det ikke nødvendig med "som".

Det betyr ikke at ikke "som" kan være med i de tilfellerne man ellers ville brukt "som": "Det var ikke mulig å forstå
som noe annet enn en misforståelse" kan også uttrykkes: "Det var ikke mulig å forstå dette, annet enn som en
misforståelse."

27.05.17 11:54
Stichwörter: ekspederbar, e-Rp, gjenbruk
Hei! Trenger litt hjelp. Har fått en liste med legemidler i bruk i tabellform med forskjellige kategorier. En av dem er "status" og derunder finner man "ekspederbar" og "avsluttet e-Rp". En annen er "gjenbruk". Hva kan det betyr i medisinsk sammenheng?
Jeg skjønner ikke de tre ord. Kan dere hjelpe meg?
Er der kanskje "Fortlaufend" (ekspederbar) og er e-Rp et "elektronist resept" og gjenbruk aner jeg ikke.

Hilsen Mattis

27.05.17 13:13, Mestermann no
Ekspederbar: Resepten kan ekspederes (abgefertigt werden)
Avsluttet e-Rp: Avsluttet elektronisk resept
Gjenbruk: kan brukes påny (Wiederverwendung)

28.05.17 21:20
Tusen takk, Mestermann!

27.05.17 08:42
Stichwörter: aksjeselskap, AS, Gesellschaft mit beschränkter Haftung, GmbH
Er en GmbH et aksjeselskap?

27.05.17 10:48, Geissler de
Et aksjeselskap er nok det nærmeste man kommer en GmbH. Det finnes selvsagt en del
forskjeller, som for eksempel krav om et kapitalinntekter på 30.000 kroner og 25.000 euro
henholdsvis.

27.05.17 15:37
Vielen Dank, Geissler. Jeg trodde alltid et
aksjesellskap var en AG. Så lett tar en feil.

27.05.17 21:14, Geissler de
En tysk AG har jo som regel flere eiere og er som oftest børsnotert. Den tilsvarende
selskapsformen i Norge blir da ASA.

28.05.17 13:44
Ja, vielen Dank. Verstanden. War mir vorher nicht klar. Hätte ich mir eigentlich denken können, da ja gefühlt mindestens jeder zweite Laden eine "AS" ist - darunter auch sehr Unternehmen.

28.05.17 13:45
..sehr kleine Unternehmen...

26.05.17 13:28
Beifahrer blir oversatt med reservesjåfør i
Heinzelnisse. I det minste det er feil. For
en Beifahrer på tysk er bare en
medpassasjer, en som sitter ved siden av
sjåføren. Den må hverken være i stand
eller egnet til å kjøre en bil, ikke en gang
ha et sertifikat.

27.05.17 13:28
Beifahrer er diskutert i forumet tidligere.

https://www.heinzelnisse.info/?searchItem=Beifahrer&setOptions=true&dict...

Fører og sidepassasjer
Fører og passasjerer

27.05.17 15:34
Mange takk! Har allerede gitt beskjed om
feilen i Heinzelnissen. Så får vi da se om
Heinzelnissen kommer til skifte ut ordet.
Og med hvilket ord reservesjafør utbyttes.
Sidepassagjer høres bar ut selv om jeg
selv aldri har lest det ordet før. Men det
høres veldig passelig ut. Jeg ville vel sagt
noe som medreisende eller medpassasjer
- sikkert et ord som ikke finnes.

27.05.17 17:36
Det heter: passasjer. Punktum.
Evt., for å presisere: passasjer i forsetet. Passasjer i baksetet.

28.05.17 12:22
Vielen Dank. Das klingt auch überzeugend.

26.05.17 11:24
Stichwörter: umistelig, unersetzlich, unveräußerlich, unverlierbar
Jeg sliter litt med den beste oversettelsen
av umistelig. I Heinzelnisse er det
oversatt med "unvergessen". Det relaterer
I så fall til inskripsjoner på gravsteiner.
Det overensstemmer jo ikke helt med den
formale betydningen. For umistelig er jo
ikke et partisipp. "Unvergesslicher" ville
kanskje bedre passet? Og så betyr ordet
vel også noe som "unersetzlich"?

26.05.17 12:10
Unverlierbar. Unverlierbare Werte - umistelige verdier.

26.05.17 12:21
Ja, jeg vet jo godt hva adjektivet kommer
fra. Sant nok betyr som du sier "noe som
ikke kan mistes".
Men finnes det virkelig et ord som heter
"unverlierbar" på tysk?

26.05.17 12:30, Mestermann no
Duden har:
Unverlierbar (Adj.), jemandem stets erhalten bleibend; von Bestand seiend.
Beispiel: unverlierbare Erinnerungen, Werte

Norsk-tysk ordbok oversetter "umistelig" også med "unveräußerlich"; umistelige rettigheter: unveräußerliche
Rechte.

Når det gjelder oversettelsen i Heinzelnisses ordbok, så ligger den nok på siden av hovedbetydningen av
"umistelig", men i personlig sammenheng, som i en gravskrift, kan nok "umistelig" oversettes med "unvergessen"
(i overført betydning), eller helst "unersetzlich" (i mer direkte betydning). ("Unvergesslich" blir noe annet).

26.05.17 14:03
Mange takk.

Unverlierbar er uten tvil den direkte,
ordrette oversettelsen av umistelig. Det er
bare det at "ingen" sier "unverlierbare
Erinnerungen" som Duden hevder. Ikke i
alminnelig tysk språkbruk. Det høres rart
ut. Likeledes som "lachlustig" som til og
meg tyske lærere jeg spurte har nektet å
være et tysk ord.

Unvergesslich er derimot ganske gjengse.
Nå tilskriver Duden begge ordene samme
hyppighetsklasse. Men den rekker jo
veldig langt fra 1:10.000 til 1:100.000. Jeg
ville påstått "unverlierbar" må nesten
ligge i nærheten av 1:100.000, så rart
høres ordet ut for meg som tysker.

Unveräußerlich er derimot en god og
gjengse oversettelse når det gjelder
rettigheter. I hvert fall etter mine begrep
som tysker. Unersetzlich passer godt
sånn som jeg ser det - selv om det ikke er
den ordrette betydningen.

På gravinskripsjoner blir det vanskelig.
"Unvergessen" er en veldig vanlig
inskripsjon. Så kanskje må en bruke det
ordet. Men egentlig er det feil. For
unvergessen er tilbakevendt som
partisipp perfektum i betydning av
"uglemt". Og umistelig viser jo fremover:
som det aldri går an å miste.
Unvergesslich ville vært en bedre
oversettelse. Men jeg er enig at den ikke
er direkte gjengse på gravstener.

Så dette er vel et av de ordene som det er
vanskelig å oversette...

29.05.17 02:39, Mestermann no
Nei, overhodet ikke vanskelig, men man må bruke litt forskjellge ord, alt etter som.

26.05.17 11:14, jannicketran
Stichwörter: som vanlig
Hvordan kan man oversette "som vanlig" på tysk (as usual på engelsk)?

wie auf immer eller wie normalerweise?

26.05.17 12:11
Wie gewöhnlich, wie üblich.

27.05.17 21:41, jannicketran
Tusen takk!!

26.05.17 10:50
Hva med ordet "stridig"? Heinzelnisse
mener at det betyr "streitbar". Men i UIB
finnes det etter mine begrep en litt annen
tydning med "trassig" og "igjenstridig".

Hva med "widerstrebend" og "-widrig"
som alternativt forslag til oversettelsen av
(-)stridig?

26.05.17 12:43, Mestermann no
Nei, stridig kan godt oversettes med streitbar, og det er også oversettelsen i Tysk-norsk Ordbok, vsa. starrköpfig.
Husk at adjektiver kan ha flere betydninger, alt etter sammenhengen de står i, og sjelden kan oversettes 1:1.

Ordboken til UiB ville jeg generelt være forsiktig med å legge til grunn i praktisk språkbruk.

NB: Ikke "igjenstridig", bare "gjenstridig".

Widerstrebend ville vært "motvillig".

26.05.17 19:52
Hjertelig takk :-)

26.05.17 10:27
Å presentere seg oversettes i
Heinzelnisse med "sich melden"
Burde det ikke bedre vært oversatt med
"sich vorstellen"?

29.05.17 16:08
Enig med deg, "sich vorstellen" er en en bedre og mer generell oversettelse av "å
presentere seg". I noen spesialtilfeller kan man allikevel bruke "sich melden, f.eks. i
sammenheng med telefonsamtaler. "Das Telefon klingelte. Sie nahm den Hörer ab und
meldete sich mit ihrem Nachnamen."

26.05.17 08:30
jemanden schonungslos kritisieren blir
oversatt i Heinzelnisse som
"spare ikke på konfekten (v)"
Burde det ikke hete:
ikke spare på konfekten ?
Er det ikke slik at ikke skal stå foran
verbet - mellom å og verbet:
Å ikke spare på konfekten ?

26.05.17 10:08
I hovedsetninger skal ikke stå etter verbalet. "Han sparte ikke på konfekten." I leddsetninger skal ikke stå foran
verbalet. "Hun sa at han ikke sparte på konfekten." Uttrykket heter " spare på konfekten/ ikke spare på
konfekten", slik som du skriver.

26.05.17 10:21
Vielen Dank!

25.05.17 11:20
Stichwörter: svindel
Så står det i Heinzelnisse at svindel var
intetkjønn (n).
UIB mener tvertom at det heter EN
svindel. Jeg samtykker med UIB. Kan det
være både og?

25.05.17 11:27, Mestermann no
Nei, svindel kan bare være hankjønn

25.05.17 11:54
Okei. Så står det da 1:1 mellom UIB og
Heinzelnisse. Heinzelnisse ser ut til å
være enda mer pålitelig enn jeg hadde
trodd i de tilfellene av sprik mellom UIB
og Heinzelnisse. Især når det gjelder
kjønnsinformasjonene finnes det derimot
nå og da feil.

25.05.17 17:58
Som for eksempel også i "måleføre" som Heinzelnissen angir å være "en" målføre mens UIB påstår at det er et målføre. Noe jeg tror er rett.

25.05.17 18:46
Eller for eksempel busserln, küssen som er oversatt med susse (m), altså en susse. Ment er jo sikkert å susse - altså verbet. For substantivet heter jo "en suss"

26.05.17 10:15
Det heter et målføre og en nuss. 2-0 til Brann.

26.05.17 10:25
Mange takk. Tre til en til UIB.

26.05.17 12:31, Mestermann no
Ikke "tre til en", bare "tre-en".

25.05.17 08:44
Stichwörter: lende, ulende, ulendet, ulendt
Heinzelnisse:
rau {Landschaft};unwegsam

Heinzelnisse: ulendet (adj)

UIB: [u|lende] n. 
ulendt terreng

---
For meg ser det ut som om det eksisterer
"et ulende" og "ulendt".

Men ulendet som det står i HN er vel feil?

25.05.17 11:24, Mestermann no
Lende (m) = terreng
Et ulende, ulendet (m) = et vanskelig terreng, det vanskelige terrenget
ulendt (adj) = vanskelig (om terreng og landskap)
ulendet (adj) = vanskelig (om terreng og landskap).

Beides geht.

25.05.17 11:49
Mange takk!

25.05.17 12:25, Mestermann no
...selv om jeg nok bør tilføye at "ulendet" som adjektiv virker svært gammelmodig. I de aller fleste tilfeller ville man
nok sagt og skrevet "ulendt".

25.05.17 08:34
Stichwörter: inntre
Heinzelnisse: eintreffen (an einem Ort)

Heinzelnisse: inntre (på et
sted) (v) {inntre}

UIB: [inn|tre] verb om forhold,
tilstand: finne sted, komme 
-døden inntrådte momentant
-det store omslaget inntrådte i fjor

Hvem har rett? Intre ogsa for "eintreffen"?
Oder doch nur "eintreten" wie UIB
nahelegt...?

25.05.17 11:24, Mestermann no
Inntre kan også bety "eintreten" eller "eintreffen", men blir ofte delt: Tre inn.

25.05.17 11:31
Da er også det rett i Heinzelnisse selv om
ikke helt idiomatisk kanskje.

Hun inntrer på Flesland klokken åtte.
Hun inntrer på kjøkkenet.

25.05.17 12:27, Mestermann no
Ja, men som sagt: Man deler som oftest verbet. Dessuten brukes det bare i helt bestemte sammenhenger, som:
Hun trer inn på scenen (men ankommer Flesland og går inn på kjøkkenet),

25.05.17 07:50
Heinzelnisse oversetter Spurstange med
"et" styrestag. Er dette rett? Ordboken og
jeg kjenner bare til "en" styrestaNg.
Finnes et styrestag likevel?

25.05.17 08:55
Google zeigt für styrestag und styrestang in etwa die gleichen Bilder.

25.05.17 11:10
Mange takk! I så fall eksisterer jo ordet
styrestag antakelig. Noe jeg tvilte på. UIB
burde oppdatere sin database. 1:0 for
Heinzelnisse...

25.05.17 11:26
Forøvrig kjenner UIB ordet "stag":

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?
OPP=+stag&antbokmaal=5&antnynorsk
=5&begge=+&ordbok=begge

25.05.17 11:27, Mestermann no
Et stag er det samme som tysk Stag (n).

25.05.17 11:49
Vielen Dank. Der lærte jeg et nytt tysk ord
også med det samme ;-). Men jeg tviler
på om tyskere utenom skipsfart kjenner
til det ordet. Der finnes - især i sjøfart -
mange norske ord med tysk opphav (eller
er det omvendt ;-), som bare tyskere
kjenner til som har vært til sjøs. Tampen
eller Kumme er for eksempel sånne ord
som selv innfødte Hamburgere ikke har
kjennskap til.

25.05.17 13:01
1:0 for Heinzelnisse
eller
1:0 til Heinzelnisse
???

25.05.17 13:17, Mestermann no
Til.

Stillingen er 2-0 til Brann.

23.05.17 22:11
Hei!
Wie würdet ihr og det ene med det andre in einem Satz wie dem Folgenden übersetzen?

"Dessuten har han ikke hatt det tipp topp siden sist, det har vært skilsmisser og det ene med det andre, jeg syns til og med ..."

24.05.17 07:10
Guten Morgen,
Wie wäre es mit: Außerdem ging es ihm nicht gerade hervorragend, es gab Scheidungen und weiter Unangenehme Dinge (weiteres Ungemach), ich finde sogar, dass......
God onsdag fra Claus i Kristiansand

24.05.17 11:19, Mestermann no
Oder einfach: Und so weiter

24.05.17 12:59
Vielen Dank Euch beiden!

23.05.17 10:49, lisano
Stichwörter: Anspruch, Anspruch erheben, Vollsteandigkeit
Hei. Ich komme einfach auf keine gute norwegische Formulierung:

'Anspruch auf Vollstaendigkeit erheben' oder 'meine Aufzaehlung erhebt keinen Anspruch auf Vollstaendigkeit'.

På forhånd takk!

23.05.17 11:03
Min opptellling gjør ikke krav på å være fullstendig.

23.05.17 11:04
Od. geläufiger: med forbehold om feil.

23.05.17 13:19
det siste er ikke det samme.

23.05.17 14:40
Å følge (etter) som en skygge

23.05.17 14:41
Die Antwort von 14:40 gehört zu einer Frage weiter unten.

23.05.17 09:06
Guten Morgen, kennt jemand das norwegische Wort für "Grasnarbe"?

23.05.17 10:19
grastorv oder gresstorv (m,f)

22.05.17 23:16
Hallo

Ihr Norweger kennt alle sicherlich das Lied "Oppe på fjellet der er der tre trolle". Gibt es die gleiche Melodie/das gleiche Lied auf deutsch?

23.05.17 02:32, Mestermann no
Das Lied ist gar nicht norwegisch, sondern dänisch, und heisst dort (in der Kinderliedversion, von neuerem
Datum) "Oppe i Norge der boede tre trolde".

Dass das Lied dänisch ist, wird durch mehrere Merkmale deutlich:

"Trolde", bzw. "trolle" als Mehrzahl von "troll" gibt es im Norwegischen nicht (sondern immer: et troll - flere troll),
und die verschiedene norwegische Versionen leiden ein wenig darunter, da man hier und da versucht hat, den
Text anzupassen ("Oppe på fjellet der bor det tre tro-oll" usw.).

Hier der dänische Text:

Oppe i Norge der boede tre trolde
troldefar og troldemor og lille Olle-Bolle.
Oppe i Norge der boede tre trolde
troldefar og troldemor og lille Olle-Bolle.
"Bøh", sagde troldefar
"Buh", sagde troldemor,
men den lille Olle-Bolle sagde ikke spor.

(Ein norwegischer Troll heisst auch grundsätzlich nicht "Olle Bolle").

Die ursprüngliche Melodie ist ein dänisches Volkslied, was man auch der Melodik entnehmen kann, die
wesensunterschiedlich zu norwegischen Volksmelodien verläuft.

Das Original ist in Dänemark viel besser unter dem Titel "Marken er mejet - eller høstdans fra Randers" ("Das Feld
ist gemäht - od. Herbsttanz aus Randers") bekannt, und gehört zu den wirklichen Klassikern des dänischen
Liederschatzes. Heutige Textfassung von Mads Hansen, umarbeitet von einer früheren Fassung von Adolf v.d.
Recke (1868):

Marken er mejet, og høet er høstet,
kornet er i laderne, og høet står i hæs.
Frugten er plukket, og træet er rystet,
og nu går det hjemad med det allersidste læs.
║:Rev vi marken let, det er gammel ret,
fuglen og den fattige skal også være mæt.:║

Loen vi pynter med blomster og blade,
vi har georginer og bonderoser nok.
Børnene danser allerede så glade,
alle vore piger står ventende i flok.
║: Bind så korn i krans, hurra, her til lands
sluttes altid høsten med et gilde og en dans.: ║

Ob die Melodie auch in Deutschland verbreitet ist, weiss ich nicht.

23.05.17 02:44, Mestermann no
https://www.youtube.com/watch?v=D2kQBt-UoNA

PS. Das Lied wird in Dänemark traditionell von den Kindern oft beim Einschulen im Herbst (weil ja ein Herbstlied)
gesungen.

23.05.17 22:34
Ich habe im Internet keinerlei Hinweis darauf gefunden, dass es dieses dänische Volkslied,
das mir bis dato auch völlig unbekannt war, mit einem deutschen Text gibt.

Gruß
Birgit

PS an Mestermann: Wie heißen denn norwegische Trolle typischerweise? ;-)

23.05.17 23:47
Danke allerseits! Ich wollte das Lied anlässlich einer deutsch-norwegischen Feier benutzen. Da die Melodie in Deutschland anscheinend nicht bekannt ist, geht das leider nicht. C`est la vie! Trotzdem vielen Dank :)

24.05.17 00:55, Mestermann no
@Birgit: Die Trolle haben in den Volksmärchen keine Namen, sondern werden entweder als "et troll", "trollet",
"nøkken", "draugen", "risen" usf. bezeichnet, oder werden nach ihrem Wohnsitz benannt: "Trollene på
Heddalsskogen", "Ekebergtrollet" usw. Sie sind traditionell böse Wesen ohne eine eigentliche Persönlichkeit.

Die Tendenz dazu, Trolle zu verniedlichen, stammt entweder aus Kinderbüchern und -Liedern viel späterer Zeit,
oder gar aus den Souvenirläden.

24.05.17 19:00
Die aus den Souvenirläden sind wahrscheinlich die schlimmsten, aber langsam verlässt dieser
Thread die sprachliche Ebene... ;-)

Viele Grüße
Birgit

22.05.17 22:07, chris2508
Servus!

Wie sagt man auf Norwegisch :Jmdm. auf Schrittund Tritt folgen ?

Gruss,

Chris

22.05.17 22:35
Å følge noen i tykt og tynt ( ? )

23.05.17 10:26
auf Schritt und Tritt = overalt, stadig

Eine direkte Übersetzung der schönen dt. Formulierung gibt es im Norwegischen wohl nicht.

23.05.17 11:06
Å følge noen hakk i hæl ist u. U. möglich.

23.05.17 14:39
å følge (etter) som en skygge

23.05.17 21:27
Vielleicht auch jemandem auf den
Fersen folgen.

23.05.17 22:31
Der Fragesteller ist an einem norwegischen Ausdruck interessiert.

03.06.17 23:57, chris2508
Å følge hakk i hæl kommt am Naehesten.

Vielen Dank!

22.05.17 20:03
Hei,

ich möchte meinem zukünftigen Gastschüler aus Norwegen, der gleich ein wichtiges Fußballspiel hat, etwas
Nettes schreiben. Aber - wie feuert man auf norwegisch an?

Danke fürs Helfen!

22.05.17 22:22
Gewöhnlich einfach heia + Name (Vorname, Vereinsname) oder mehrmals heia heia heia

23.05.17 06:31
Vielen lieben Dank!!!

23.05.17 21:30
Und auf Deutsch :
Hals und Beinbruch !

23.05.17 23:01
Und auf richtigem Deutsch:
Hals- und Beinbruch!

(Keine Leerzeichen vor Doppelpunkt oder Ausrufezeichen, dafür Bindestrich nach Hals-, denn man wünscht ja nicht Hals und außerdem Beinbruch, sondern Halsbruch und Beinbruch.)

23.05.17 23:27
Auf richtigem Deutsch?

24.05.17 20:23
;-)

22.05.17 16:22
Småfeil I Heinzelnisse:

<feil>Geschwindigkeit</feil>

enei hurtighet (mf)

UIB:
[hurtighet] m1, f1 -løperne må trene både hurtighet og utholdenhet

Geschwindigkeit = hastighet
hurtighet = Schnelligkeit

Ville jeg påstått I det minste..-?

22.05.17 13:32
Stichwörter: elte, Elting, erte, mobbe, mobbing, necken, plage, terge, verfolgen
Hallo,
Ich bin auf der Seite folkom.no auf folgenden Ausdruck gestoßen, als in einem Video gefragt
wird "men når er det elting?" Vorher ging es um Gefühle und wann man darüber sprechen
sollte, deswegen meine Frage: bedeutet"elting" In diesem Zusammenhang soviel wie
"rumjammern"?

Vielen Dank!

22.05.17 14:58
"..men når er det elting?" bedeutet so viel wie: "Aber er wann ist es Necken?"
å elte, å erte, å plage= zu necken.
Elting, erting,plaging (Verbalsubstantiv)= Necken.
sich necken = elte,erte hveranre.
Ihr sollt ihn nicht immer necken = Dere skal ikke alltid erte (elte) han.

Dokpro bokmål fører bare opp verbet "erte", men Dokpro nynorsk har også "elte" i betydningen plage.

22.05.17 15:02
Aber wann ist es Necken? Skal være uten "er".

22.05.17 15:40
Hei,
elte bedeutet auf Deutsch: jagen, hetzen, verfolgen.
Es gibt aber auch elte als: kneten (elte deig) Teig kneten
Für necken kenne ich z. B. die Ausdrücke: erte, plage, terge
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

22.05.17 19:29
In diesem Zusammenhang geht es wohl nicht um Brot backen:kneten, es handelt sich sondern hier darum, dass Schüler ab un zu unangenehm, beschwerlich gegen einander sein können.

Herumjammern, oder «fortwährend unter Seufzen und Stöhnen seine Schmerzen, seinen Kummer zeigen»,kann das Ergebnis von «elting» sein. Zu «elten» bedeutet wortwörtlich zu jagen oder zu verfolgen,aber auch zu hetzen oder zu plagen. Plagegeist. (Plageånd). In unserem Kontext bedeutet «elting» eben «Belästigung». Auf neu norwegisch sagt man : mobbing.

22.05.17 20:08
Übrigens heissen die Adjektive "lästig,beschwerlich" auf Nynorsk "plagsom, eltsam".

23.05.17 10:14
Dankeschön für die vielen ausführlichen Antworten! Ihr seid spitze!! :-)

22.05.17 13:21
Hei,

ich lese zur Zeit einen Roman übersetzt ins Norwegische aus dem Englischen. Da werden alle Zahlen >20 getrennt geschrieben, also z.B. fem og tredve. Für mich sieht das sehr ungewohnt aus, ist das eine korrekte Variante?

Vielen Dank.

23.05.17 22:42
Wenn ich mich recht an meinen Norwegischunterricht erinnere, sind das ältere, aber immer
noch gebräuchliche und korrekte Formen.

Gruß
Birgit

23.05.17 23:38
Ups, ich fürchte, ich hatte deine Frage falsch verstanden. Ich kann dir nur sagen, dass ich
die "alten" Zahlwörter sowohl in der Variante "fem og tredve" als auch "femogtredve" im
Internet gefunden habe. Offensichtlich scheinen auch beide Schreibweisen zulässig zu sein.
Zumindest spricht dafür die nachfolgende Erläuterung, die ich auf der Homepage von
Rikmålsforbundet gefunden habe:

Grunntallene er: én og ett, to, tre, fire, fem, seks, syv eller sju, åtte, ni, ti, elleve,
tolv, tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten, tyve eller tjue, enogtyve,
toogtyve, eller særskrevet: en og tyve, to og tyve osv.
, alternativt tjueen osv., tredve
eller tretti, førti eller førr (Hun er nok over førr), femti, seksti, sytti, åtti, nitti,
hundre osv.

Gruß
Birgit

21.05.17 21:47
Stichwörter: dunder og krutt
Was bedeutet "dunder og krutt"? z.B. Kaffen er dunder og krutt. Donner und Schießpulver? Ich verstehe den Sinn nicht.
Danke für die Hilfe!
Beate

21.05.17 22:45
Dunder : Reststoff bei der Rumerzeugung.
Der Kaffe ist sicher sehr stark und
schmeckt schlecht.

21.05.17 19:08
Stichwörter: Legislaturperiode, stortingsperiode, valgperiode
Legislaturperiode på norsk?

21.05.17 19:36, Geissler de
Når det dreier seg om norske forhold, heter det stortingsperiode. Ellers passer vel
valgperiode.

21.05.17 22:56
takk

21.05.17 18:39
Zähle rückwärts von 20 bis 10

Er oversettelsen

Tell tilbake fra 20 til 10?

21.05.17 19:06
Tell baklengs fra 200 til 10

21.05.17 19:24
Tusen takk!

22.05.17 14:19
Oder: tell ned fra 20 til 0.

21.05.17 15:25, chris2508
Hei igjen!

Ist der Kommagebrauch in den folg. saetzen richtig?

1. Det jeg lurer på, er om ...
2. Det jeg lurer på er, om ...

Mvg,

Chris

21.05.17 15:26, chris2508
...Saetzen..

21.05.17 15:48
  • 1 ist richtig

21.05.17 16:00, chris2508
Takk!

21.05.17 19:39, Geissler de
Sicher? Ich hätte gar kein Komma gesetzt. Vor Nebensätzen steht im Norwegischen in der Regel
kein Komma, sondern nur danach.

21.05.17 23:04
Ganz sicher. "jeg lurer på" ist "innskutt leddsetning", nach dem ein Komma steht.

21.05.17 23:55, Geissler de
Du hast vollkommen recht, jetzt seh ich es auch.

21.05.17 14:30, chris2508
Wie koennte man "Wissen, wie der Hase laeuft" ins Norwegische uebersetzen?
Im Schwedischen heisst es -insofern ich richtig informiert bin- "Veta var landet
ligger".

Ich bedanke mich fuer eine Antwort schon in diesem Augenblick :).
Chris

21.05.17 14:38, chris2508
Korrektur. Soll heissen: Veta hur...

21.05.17 14:54
Norwegisch: vite hvor landet ligger

21.05.17 15:08, chris2508
Faellt "Å vite hva klokken er slagen" in den gleichen Bedeutungsbereich?

21.05.17 17:04
Ingen vet hvor haren hopper.

21.05.17 17:33
Det er noe annet.

21.05.17 22:28
Er det virkelig noe annet? Hustad hat jedenfalls:
ingen vet hvor haren hopper - (Sprichw.) niemand weiß wie der Hase läuft

21.05.17 23:12
Da må du droppe "ingen", men det går ikke fordi det er en del av ordtaket.

22.05.17 10:35
Hustad gibt nur eine wörtliche Übersetzung, aber das ist kein deutsches Sprichwort. Hier eine Erklärung aus
http://www.folkeminne.no/minnebanken/43-ord-og-uttrykk
Ingen vet hvor haren hopper
Fortsettelsen er mindre kjent, men forklarer hva dette ordtaket betyr. Ingen vet hvor haren hopper, sa mannen, han satte snaren i ovnsdøra. Et annet ordtak kan vel også gi en bra forklaring: Man skal aldri si aldri.

21.05.17 14:21
Hallo alle zusammen,
wie heißen denn die Jugendschwimmabzeichen Bronze, Silber und Gold auf
norwegisch?
Gruß Nicole

21.05.17 16:59, chris2508
Hallo Nicole!

Bei NSF gibt es jedenfalls das Abzeichen /Havhesten /. Lille Havhesten, Store
Havhesten bronse, sølv og gull.

Chris
PS. Wohnst Du uebrigens in Flekkefjord?

21.05.17 18:36
Nein,da wohne ich leider nicht. Du?

21.05.17 18:37
Danke für die Antwort!

21.05.17 22:10, chris2508
Nein, ich auch nicht. Weiss aber nur von einer ehemaligen Kommilitonin, die Nicole
heisst und da wohnen soll.

21.05.17 22:46
Nein, die bin ich nicht.

22.05.17 22:02, chris2508
Ok, alles klar. (Haette ja sein koennen) :)

22.05.17 22:16
svømmeknappen" hieß es früher mal

23.05.17 18:03
So direkt kann man es aber nicht übersetzen... Lille Havhesten entspricht fast dem Silberabzeichen, wobei es teilweise sehr unterschiedliche Bedingungen sind. Z.B. muss man in Norwegen auch mit Kleidung schwimmen. Hier sind die Bedingungen für die norwegischen Abzeichen (ganz unten, die Datei "Havhest_oversikt og krav"):
http://svomming.no/forbundet/bredde-folkehelse/merkene-vare/

"Svømmeknappen" gibt es nach wie vor, dafür muss man aber nur 200 Meter ohne zeitliche Begrenzug - aber auch ohne Pause - schwimmen.
http://svomming.no/forbundet/bredde-folkehelse/merkene-vare/#1453292739483-4fba...

Hier zum Vergleich die deutschen Jugendschwimmabzeichen:
https://www.dlrg.de/lernen/breitenausbildung/jugendschwimmabzeichen.html

23.05.17 18:05, Drontus no
ähm... ich war wohl nicht angemeldet, aber 18:30 stammt von mir ;-)

24.05.17 15:58
Greit, da vet jeg det. Derfor visste venninna mi ikke, hva jeg var ut etter ;-).
Takk!

21.05.17 14:01
Jeg skal oversette følgende setning (Fragenebensatz) fra tysk til norsk:

..., worin ihre offizielle Funktion auf der Bühne nun genau besteht.

Dette er mitt forslag til oversettelse, men jeg synes at den er litt rar.

..., i det deres offisielle funksjon på scnenen nå nøyaktig består av.

Noen som har noen tips?

21.05.17 15:51
..., hva deres (hennes, wenn ihre Einzahl ist) offisielle ...

21.05.17 03:34
Stichwörter: Den glade vandrer, Der fröhliche Wanderer, Mein Vater war ein Wandersmann
Hallo allerseits,

wie heißt das Lied "Mein Vater war ein Wandersmann" eigentlich auf Norwegisch? Wir wollen mit der Melodie ein Lied machen, das bei einer Hochzeit gesunden werden soll. Danke

21.05.17 08:06
"Den glade vandrer" - wie der eigentliche, deutsche Originaltitel, "Der fröhliche Wanderer":

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Der_fröhliche_Wanderer

https://youtu.be/H0jmRENltPo

20.05.17 22:56, chris2508
Stichwörter: Beziehungskiste, samlivskrise
Go`kveld + takk for sist!

Gibt es ein entsprechendes umg. Wort im Norwegischen fuer dt.Beziehungskiste?

Dank im Voraus.

Chris

21.05.17 08:08
Nein, gehört zu den unübersetzbaren Worten.

21.05.17 12:09, Mestermann no
In der Tat. Leider unübersetzbar als umgangssprachliches Einzelwort mit den selben, vielen Bedeutungen wie auf
Deutsch.

U. bestimmten Umständen mag "samlivskrise" funktionieren.

21.05.17 14:19, chris2508
Ok, mange takk!

20.05.17 13:35
Stichwörter: overavle, überzüchten, Urkorn
Wie würde man die Worte "überzüchten" und "Urkorn/Urgetreide" auf norwegisch übersetzen?

20.05.17 18:15, Geissler de
Es existiert das Wort overavle.

Das Wort urkorn scheint es auch im Norwegischen zu geben. Darauf deutet unter anderem die
Seite dieser Firma hin:
https://www.norskurkorn.no

19.05.17 18:51
Stichwörter: kontrovers, kontroversiell
kontrovers

Kan "kontrovers" være adjektiv? Dokpro angir det bare som m1.

19.05.17 20:16, Mestermann no
Nei, som adjektiv bruker man kontroversiell, kontroversielt.

En kontrovers er utelukkende et substantiv og betegner en diskusjon, en uenighet, en knute på tråden, en tvist.

19.05.17 22:13
takk

18.05.17 14:35
Gibt es eine Übersetzung für Dunkelfeldmikroskopie auf norwegisch?

18.05.17 16:31, Wowi
mørkefeltsmikroskopi

18.05.17 12:48
Wie nennt man Pepperoni auf norwegisch? Genauso wie im Deutschen?

18.05.17 13:09
Ich meine aber die Pepperoni als Gemüse

18.05.17 13:39
Trotzdem gleich!

18.05.17 13:41
Danke!

18.05.17 17:48, Mestermann no
Stimmt aber nicht. Peperoni nennt man auf Norwegisch normalerweise chilipepper.

18.05.17 17:49, Mestermann no
20.05.17 01:06
Die richtige deutsche Schreibweise ist übrigens "Peperoni" (von ital. "pepe" und nicht von
engl. "pepper").

Gruß
Birgit

17.05.17 09:11, Mestermann
Gratulerer med dagen!

16.05.17 21:50
Hei forum.Hvis jeg vil si "varselsignalene på bilen står på,kan det være noe galt?

Er det noen som kan hjelpe meg med denne setningen.

Takk

17.05.17 16:30
Setningen er ok (men mellomrom etter komma).

16.05.17 20:17
Stichwörter: eine Leiche im Keller haben, ha svin på skogen
Å ha svin på skogen betyr ifølge Dokpro "å ha misligheter å skjule". Hvordan uttrykket har oppstått, går fram av lenken under. ;) Fins det et lignende uttrykk på tysk?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Til-alle-utlendinger-Her-er-de-sosia...

16.05.17 20:22, Geissler de
eine Leiche im Keller haben

18.05.17 22:56
Takk.

15.05.17 15:43
Stichwörter: Selbstentfaltung, selvutfoldelse
Hei. Ich suche eine gute Uebersetzung fuer 'Selbstentfaltung' (auf Englisch self-expression). Kontext ist, dass Leute sich im Internet gern verwirklichen, also z.B. ein Video oder anderen Inhalt produzieren.
Danke!

15.05.17 16:04, Mestermann no
Das übersetzt man ganz direkt: Selvutfoldelse.

15.05.17 16:08
Super, danke!

14.05.17 10:47
Stichwörter: in Anlehnung an
Wie sagt man auf norwegisch:

In Anlehnung an ....

Es bezieht es auf eine Quelle die man da zitiert.
Danke

14.05.17 11:28, Mestermann no
Mehrere Möglichkeiten:

Ifølge NN, i tilsutning til NN, basert på det NN skriver, under henvisning til kilde NN, jeg refererer/viser til kilde
NN.

14.05.17 12:07
takk :)

14.05.17 14:22
tilslutning!!

14.05.17 01:32, chris2508
Servus!

Wie man in den Wald hineinruft, so schallt`s heraus heisst wohl auf Norwegisch :
Som man roper i skogen, får man svar.
Hat diese Redewendung die gleiche Bedeutung in beiden Sprachen?

Vielen Dank fuer eine Antwort! (hoffentlich nicht aus dem Wald) :)

Chris

14.05.17 09:37
Ja, ist die gleiche Bedeutung.

13.05.17 13:58
Stichwörter: Fördermittel, tilskudd
Wie sagt man Fördermittel auf norwegisch?

Die Schule bekommt Fördermittel vom Staat.
Einfach nur får penger ? Oder tilskudd?

13.05.17 16:41, Mestermann no
Tilskudd.

14.05.17 10:00
takk :)

16.05.17 14:34
Der Begriff Fördermittel kann omfassender sein als Zuschuss.
( z. B. Verbilligte Zinsen )

12.05.17 09:49
Stichwörter: auseinandersetzen, verarbeiten
Hei,

Wenn ich schreiben will, "Sie verarbeitet die Probleme ihrer Kindheit...", (im Sinne von "auseinandersetzen") kann ich da schreiben: "Hun bearbeide ..."? oder gibt es eine bessere Formulierung?

Vielen Dank im Voraus
Anja

12.05.17 22:06
Es gibt: bearbeide sorg
Dann sollte bearbeide auch für problem fra barndommen gehen,
Hun bearbeider ...

11.05.17 01:07
Stichwörter: Braunhirse, brun hirse, brunhirse
Was ist "Braunhirse" auf norwegisch?

11.05.17 08:05, Geissler de
Das ist einfach: brun hirse

11.05.17 16:18
Echt, so einfach? Ich habe in einem speziellen Laden danach gefragt und auch brun hirse genannt aber der Ladeninhaber wusste nicht, was das war, obwohl er sonst viele Lebensmittel verkauft, die man in normalen Supermärkten nicht bekommt. Ist brun hirse in Norwegen erhältlich?

13.05.17 15:35
Bist du sicher, Geissler, dass man das nicht auch auf Norwegisch in einem Wort schreibt,
also "brunhirse"?

Gruß
Birgit

14.05.17 20:31
Egal wie geschrieben, die Anzahl der Google-Treffer ist arg begrenzt. Und die angedeuteten Preise horrend.

15.05.17 09:51, Geissler de
Sicher bin ich nicht, aber "brun hirse" erscheint mir analog zu "brun ris" (nicht
"brunris") logischer.

16.05.17 09:24
Mit der Logik ist das bei Sprachen so eine Sache. Im Deutschen heißt es ja auch
"Braunhirse", aber "brauner Reis". Deshalb ging meine Vermutung dahin, dass die norwegische
Schreibweise analog zur deutschen ist. Muss aber nicht so sein.

Gruß
Birgit

09.05.17 17:08
Hallo Zusammen!
Sind folgende Sätze so richtig?

"I Tyskland har jeg jobbet som trainee på en bank. To ganger i uke gikk jeg på jobbet og den andre dagen gikk jeg på
universitet. Jeg jobber ikke i Norge fordi jeg vil konsentrere meg om å studere og nyter mi fritid."

"Jeg gleder meg til å treffe dem i sommer" (Freue mich sie im Sommer wieder zusehen/ treffen)

Tusen takk!

09.05.17 18:08
I Tyskland jobbet jeg som trainee i en bank. To ganger i uken gikk jeg på jobben og de andre dagene gikk jeg på
universitet. Jeg jobber ikke i Norge fordi jeg vil konsentrere meg om å studere og nyte fritiden min.

Jeg gleder meg til å treffe dem igjen i sommer/til sommeren.

09.05.17 18:08
Universitetet.

09.05.17 13:17
Hallo liebes Forum!

Ich soll über einen Urlaub in Island paar Sätze schreiben: Kann man das folgende so sagen:

"I siste helgen dro jeg til Island og reister til mange attraksjoner. Vennene mine og jeg har leid en stor bil. Vi har sett mange
fine landskapene. Jeg synes at Islands og Norges naturen er den vakreste i verden."

Und kann mir jemand die genaue Unterscheidung zwischen preteritum und presens perfektum erklären? Preteritum ist
glaube ich nur, wenn der Zeitpunkt im Fokus steht. Ist der Wechsel zwischen den Formen in meinen Sätzen dann in
Ordnung?

Danke :)

09.05.17 13:50
Sist helg dro jeg til Island og reiste til mange attraksjoner. Vennene mine og jeg leide en stor bil. Vi så mange fine landskaper (oder: mye fint landskap). Jeg synes at Islands og Norges natur er den vakreste i verden.

Presens perfektum nimmst du, wenn die Handlung in der Vergangenheit begonnen hat und noch nicht beendet ist oder auf die Gegenwart einwirkt. Deshalb leide und nicht har leid (die Handlung ist abgeschlossen; dass dir nun das Geld auf dem Konto fehlt, ist nicht mit Wirkung auf die Gegenwart gemeint). Der Gebrauch ähnelt dem im Englischen.
Niemals bestimmte Form nach Genitiv.

13.05.17 08:29
Na, hat dir diese Antwort geholfen? Wenn ja, warum nicht?

08.05.17 21:08
Stichwörter: Laufen, Rennen, å gå, å løpe
Hei,
kan dere hjelpe meg med to norske ord.
Jeg leter etter "das Laufen" og "das Rennen".
Sammenheng er: Das Laufen und Rennen mit den Schuhen ist gefährlich.
Løpe og springe med disse skoene er farlig.(?)

Tusen takk sier
Mattis

08.05.17 22:13, Bjoern de
Warum versuchst Du es nicht mit den nominalisierten Varianten? Løping og springing...

Ansonsten gefiele mir "Å løpe og å springe med disse..." gefühlsmäßig besser, Aber dazu sollen lieber die Norweger etwas sagen ;-).

08.05.17 22:18, Mestermann no
Pass på. På tysk kan "laufen" både bety å løpe og å . (Wollen wir laufen oder den Bus nehmen = skal vi gå
eller ta bussen?). Rennen kan bare bety å løpe.

Du angir ikke mer sammenheng, men det kan tenkes at meningen her er: det er farlig både å gå og løpe med
disse skoene.

08.05.17 22:21
Laufschuhe : Joggesko
Rennschuhe bei verschiedemen
Wettbewerben.Leichtathletik - løpesko ,
Langlauf : langrennsko.Skispringen :
Hoppsko usw.

08.05.17 22:31, Mestermann no
Ja, det er mulig, men uten mer sammenheng er det vanskelig å vite nøyaktig hva som er ment.

08.05.17 22:41
Det går på klatresporer.
Meningen er at man skal ikke gå eller løpe med klatresko på.

Men jeg er litt usikkert om "gå" er det samme som "laufen" og "løpe" er "rennen"?

08.05.17 22:43
ikke "klatresko" men "klatrespor" ....

Mattis

08.05.17 23:08, Mestermann no
Det er litt vanskelig å si.

Rennen kan oversettes med å løpe, renne, springe (langs bakken, men ikke opp i luften), løpe, ride eller kjøre i
konkurranse.

Laufen kan oversettes både med å gå og å løpe, generelt bevege seg til fots, også på ski; videre at en maskin el.l.
går (er i gang).

Jeg husker jeg syntes det der var veldig forvirrende da jeg begynte å lære tysk: Kunne laufen, som ligner sånn på
"løpe", også bety å gå? Ble det ikke da noen ganger vanskelig å skille mellom de to betydningene? ("For et
dustespråk," tenkte jeg). Og, som vi ser: Det er noen ganger vanskelig. "Laufen" er nemlig en såkalt "falsk venn".
Ordet ligner på "løpe", men betyr ikke det samme; det har en mer utvidet betydning enn "løpe".

Betydningsforskjellen fremgår enten av sammenhengen eller ved at man bruker verbet rennen i motsetning til
laufen, eller ved at man hjelper seg med verbet gehen eller das Gehen (gange).

Her vil jeg fortsatt tippe at det betyr at denne type fottøy ikke kan brukes til å gå eller løpe, men bare til å klatre
med. Men helt sikker er jeg ikke.

08.05.17 23:21, Mestermann no
Bare for å være helt tydelig når det gjelder den norske betydningen av de to ordene i sammenhenger til fots:

Å løpe betyr på norsk bare å bevege seg hurtig til fots (rennen).
Å gå betyr på norsk bare å bevege seg til fots i rolig hastighet, i gangtempo.

09.05.17 20:25
Tusen takk, mestermann!
Da er det akkurat som jeg trodde.

Jeg vil da bruke å gå og å løpe.

Hilsen Mattis

08.05.17 20:37
Stichwörter: bei einem Haar, med en hårsbredd, på et hengende hår, på et hår nær, på hengende håret, um ein Haar, ums Haar
Så har jeg en til for i dag:

på et hengende hår


um ein Haar


[på et hengende hår]
med nød og neppe (sammenblanding av to uttrykk: 'henge i et hår' og 'på et hår nær')


På et hengende hår oversettes altså i Heinzelnisse med "um ein Haar", mens det er tydet "med nød og neppe" i Ordboka.

Heinzelnissen mener sikkert det rette - men oversettelsen er allikevel ikke optimal, tror jeg. For eigentlich ist das genaue Gegenteil von "um ein Haar" gemeint - hvis ikke jeg tar feil. På et hengende hår bedeutet, dass es gerade noch - in letzter Sekunde, mit letzter Kraft, usw. gut gegangen ist. Das ist das genaue Gegenteil davon, dass es um Haaresbreite, um ein Haar schief gegangen wäre.

Det ligger på tungen men jeg kommer ikke på det tilsvarende tyske uttrykket akkurat nå. Es ist nicht "am seidenen Faden".

08.05.17 20:43
Soweit es um einen zeiltichen Aspekt geht, könnte man auf deutsch sagen: "Auf den letzten Drücker".

08.05.17 22:30, Mestermann no
"På hengende håret" og "på et hår" eller "på et hår nær" betyr det samme, nemlig "med nød og neppe", at noe
lykkes såvidt, at utfallet hang i et hår, at katastrofen såvidt ble unngått, unngått med en hårsbredd.

Det er også betydningen av "bei einem Haar" eller "um ein Haar" eller "ums Haar". På engelsk ville man sagt "by
a close shave", eller "by the skin of our teeth".

08.05.17 22:30
mit knapper Not

09.05.17 11:09
auf den letzten Drücker - i siste øyeblikk

es hängt an einem seidenen Faden - det henger i en tynn tråd

09.05.17 17:24
Ich denke, Björns Problem liegt darin begründet, dass die Norweger "um ein Haar" bzw. "um
Haaresbreite" sprachlich offensichtlich mit dem positiven Ausgang einer heiklen Situation
verknüpfen, während die Deutschen "Das wäre um ein Haar/um Haaresbreite schiefgegangen"
sagen, wenn sie ausdrücken wollen, dass eine Sache gerade noch einmal gut ausgegangen ist.
Dennoch halte ich die Übersetzung "um ein Haar" bzw. "um Haaresbreite" für richtig, denn das
sprachliche Bild ist ja dasselbe, auch wenn man das betreffende "Ergebnis" quasi von
verschiedenen Richtungen aus betrachtet/beschreibt.

Gruß
Birgit

PS an Mestermann: "Bei einem Haar" ist kein idiomatischer deutscher Ausdruck; zumindest habe
ich ihn noch nie gehört.

09.05.17 19:12, Mestermann no
"Bei einem Haar" fant jeg i Kunnskapsforlagets Tysk-Norsk Ordbok. Jeg har også bare sett det der.

Man kan forøvrig også på norsk bruke uttrykket som på tysk, altså med negativt fortegn men med positivt
resultat:

Det var på et hengende hår gått galt = det gikk bra, men det var på nære nippet.
Det var på hengende håret at det ble en katastrofe = s.o.

Men det vanligste er nok at man på norsk sier: Det gikk bra på hengende håret.

08.05.17 20:00
Stichwörter: ha sitt på det tørre, redde sitt eget skinn, sein eigenes Süppchen kochen, seine Schäfchen ins Trockene bringen, å mele sin egen kake
å mele sin egen kake (v)


seine Schäfchen ins Trockene bringen


[mele sin egen kake]
arbeide for sin egen fordel]


Ordtaket "mele sin egen kake" står i Heinzelnisse med den ovenstående tyske oversetningen. Nedenfor står det som finnes i ordboken som forklaring av uttryket. Jeg antar at Heinzelnisse sin tydning her ikke er optimal? Må det ikke heller bli:

Sein eigenes Süppchen kochen?

Jeg har utbyttet den opprinnelige oversetningen med "Süppchen kochen" i kortstabelen...

08.05.17 22:14, Mestermann no
Nå vil det ofte være slik at ordspråk, faste munnhell og bevingede ord ikke alltid kan oversettes 1:1, eller at det
kan tenkes å finnes flere som passer, helt eller bare delvis.

I dette tilfellet er jeg enig. "Å mele sin egen kake" oversettes nok best med "sein eigenes Süppchen kochen".

"Seine Schäfchen ins Trockene bringen" tilsvarer vel heller det norske "å redde sitt eget skinn", eller "sørge for å
ha sitt på det tørre".

08.05.17 22:29
Mange takk for bekreftelsen. Sørge for å ha sitt på det tørre lyder for meg som en god oversettelse av "seine Schäfchen in's Trockene bringen".

09.05.17 10:55
in's > ins

09.05.17 18:14
"Å redde sitt eget skinn" heißt auf Deutsch "die eigene Haut retten". Das ist aber etwas
anderes als "seine Schäfchen ins Trockene bringen".

Gruß
Birgit

09.05.17 19:18, Mestermann no
Ja, som nevnt er det ofte vanskelig å oversette fyndord og faste vendinger 1:1 mellom forskjellige språk. Også
fordi betydningen ofte oppfattes forskjellig innen det ene språket.

Tysk-norsk ordbok oversetter "Seine Schäfchen ins Trockene bringen" med "få sitt på det tørre", mens PONS
definerer det som "sich einen Vorteil auf Kosten anderer verschaffen". Det oversettes til engelsk med "feather
one's own nest" og "to be home and dry".

Her kan både mele sin egen kake, redde sitt eget skinn og sørge for å ha sitt på det tørre være mulige
oversettelser til norsk.

08.05.17 17:58
Ich habe den folgenden Satz:

Mit nach Hause von der Veranstaltung nehme sie nun “den Zwang, darüber nachzudenken, ob ich Feministin bin oder nicht“.

Es gibt im Satz ein Nomen, die wahrscheinlich von einem Verb abgeleitet werden kann, besonders wenn wir diesen Satz mit dem entsprechenden norwegischen Satz vergleichen. Ich bin ganz unsicher, ob es sich um das Nomen "Veranstaltung" oder "Zwang" handelt.

Dies ist mein Vorschlag zur Übersetzung des Satzes:

Hjem til huset fra arrangementet tar hun kun med seg tvangen til å tenke over om jeg er feminist eller ikke.

Aber hier gibt es kein Verb in Verbindung mit den deutschen Worten "Veranstaltung" und "Zwang".

Können einige mir bitte helfen?

08.05.17 19:08
Nach Hause = hjem
Veranstaltung = arrangement, tilstelning

nehme sie; nehme er konjunktiv 3.person entall. Men hvorfor bruker fortelleren konjunktiv her? Slutten av setningen står i anførselstegn og fortelleren avslutter med en leddsetning i første person. Det blir på en måte identitet mellom fortelleren og personen det fortelles om.

Zwang= tvang. Jeg tolker betydningen av tvang her som diktat eller påbud .

Mine forslag lyder: 1. Med hjem fra tilstelningen tok hun "diktatet/oppfordringen til å tenke over om jeg er feminist eller ikke."

2. Med hjem fra tilstelningen skulle hun ta med "diktatet/oppfordringen til å tenke over om jeg er feminist eller ikke".

08.05.17 22:21
Takk for nøye svar :-)

Ordet "Veranstaltung" er i denne setningen et substantiv, men er det mulig å gjøre en oversettelse av denne setningen til
norsk der dette substantivet gjøres om til et verb? Eller at det har vært et verb som er blitt omgjort til et substantiv i
oversettelsen fra norsk til tysk?

08.05.17 22:22
Abgeleitet von einem Verb:
veranstalten -> Veranstaltung
zwingen -> Zwang

08.05.17 22:26
ev. ... "å være tvunget til å tenke over ..." eller "å føle seg tvunget!
Men det er ikke helt det samme som Zwang/tvangen

09.05.17 21:15
Kleiner Tipp an den Fragesteller: "Können einige mir bitte helfen?" tönt im Deutschen seltsam, noen müsste hier mit jemand übersetzt werden, also: Kann mir bitte jemand helfen?

13.05.17 08:31
tönt im Deutschen seltsam klingt ebenfalls seltsam.

08.05.17 12:46
Hei,
wie kann man das deutsche Wort "klobig" übersetzen?

Danke :)

08.05.17 12:51
Hustad Tysk-Norsk har:
klumpet, uformelig; plump

07.05.17 12:54, jannicketran
Stichwörter: Ausschwemmung
Hei forum

Hva betyr ausschwemmung? Flyter ut?

07.05.17 14:56, Mestermann no
I vanlig bruk kan ordet oversettes med f.eks. utvasking, utskylling eller utspyling.

I medisinsk fagterminologi kan Ausschwemmung bety flere ting, men uten mer sammenheng er det umulig å prøve
å gi noen oversettelse.

07.05.17 12:51
Hvilken av de to setningene nedenfor er mest riktig på tysk når man skal si at man er stolt av noe? Jeg har tenkt
mest på nr. 1), men vet ikke hva som er grammatisk riktig.

1) Ich bin sehr stolz darauf, ...

2) Ich bin sehr stolz darüber, ....

07.05.17 14:32
Nummer. 'Stolz auf' er uttrykket.

07.05.17 19:18
Nummer 1*

07.05.17 20:45
Takk :-)

07.05.17 08:44
Stichwörter: immerfort, immerzu, stadig vekk, ständig, tenke på noe vekk
Hei tilsammen,

hva betyr egentlig:

"Jeg tenker på det stadig vekk."

i en avsats som denne:

Jeg skulle virkelig, inderlig ønske at han ikke hadde sagt det. Jeg tenker på det stadig vekk. Jeg klarer ikke la være. - ? Og hvordan skulle en oversatt det til tysk? At en kan tenke NOE vekk kan jeg med nød og neppe forestille meg. Men at man skal kunne "tenke på noe vekk" - det går litt over mine evner i norsk...

07.05.17 09:38
:-)
eher das Gegenteil von dem, was du vermutest.
stadig vekk = immerzu, stets und ständig, die ganze Zeit

07.05.17 17:23, Mestermann no
Sammenlign med det litt alderdommelige tyske uttrykket "immerfort", som har samme betydning som "stadig
vekk".

På gammelt norsk-dansk finner man uttrykket "immervekk", med samme betydning, som er dannet etter tysk.

06.05.17 21:30
Stichwörter: so hoch wie möglich
Hei!
Hvordan ville man uttrykke "so hoch wie möglich" på norsk?

Sammenheng er: Das Bild soll so hoch wie möglich an der Wand angebracht werden.

Kan det være:
Bildet skal henges opp so langt opp som mulig.
Hilsen
Mattis

06.05.17 22:08
Så høyt som mulig.

06.05.17 14:14
Kann jemand mir bitte mit dieser Aufgabe helfen?

DAS THEMA DER AUFGABE IST PRÄPOSITIONEN + PRÄPOSITIONSPHRASEN (einschliesslich Pronominaladverbien, die Nullmethode und die Nominalisierungsmethode in Verbindung mit deutschem Syntax)

Dies ist die Aufgabe:

Ein Wort in den jeweiligen Sätzen unterhalb ist mit fetter Schrift markiert. Alle diese können problemlos ins Norwegische übersetzt zu werden. Im Norwegischen würde die Fortsetzung jedoch anders sein müssen – worauf beruht dieser Unterschied? Ziehen Sie die Wörter verwenden, (sich) aussprechen und nachdenken, wie sie im Text vorkommen, zum Vergleich heran.

1) Es ist ein diplomatischer Schachzug: der Versuch, den schwierigen Vater über seine Lieblingstochter zu erreichen.

2) Er sei stolz, dass seine Tochter in diesen wichtigen Fragen eine Führungsrolle einnehme, schreibt er. (Augsburger Allgemeine)

3) Mit nach Hause von der Veranstaltung nehme sie nun "den Zwang, darüber nachzudenken, ob ich Feministin bin oder nicht".

06.05.17 14:32
Der letzte Teil der Fragestellung (mit den drei Worten (verwenden usw.)) können Sie übersehen, weil diese drei Worten ein Teil einer anderen Aufgabe sind. Mit freundlichen Grüssen die Person, die diese Frage stellte :-)

06.05.17 15:59
Eigentlich kann ich nur ahnen, was du willst. Aber die betreffenden Stellen würde ich so übersetzen:
1) ... sjakktrekk: å prøve å nå ...
2) Han er stolt av sin datter som ...
3) ... tar hun med seg å være nødt ...

06.05.17 21:17
Av og til kommer det spørsmål fra elever i ungdomsskolen og videregående skole om
hjelp til å løse oppgaver. Da er svaret at eleven først må komme med et forslag før
forumet kan gi hjelp.

I dette tilfellet dreier det seg muligens om en norsk student ved UiO. Spørsmålene
som vedkommende stiller, har i alle fall relevans til "Konstrastive Syntax Norwgisch-
Deutsch" Vorlesungsskript, Annelise Pitz und Kjell Johan Sæbø, UIO. Se side 43 Die
Präpositionalphrase.

http://www.hf.uio.no/ilos/personer/vit/kjelljs/tysy.pdf
Skal man forvente at studenten først kommer med et forslag til svar?

06.05.17 21:45
Norwegisch skal det være.

06.05.17 21:53
Takk for linken.
Dieses "Vorlesungsmanuskript" ist ja 100% abschreckend. Ein Deutschlernender, der das versteht, braucht kein Deutschstudium mehr.

07.05.17 09:06
@15:59
Ich könnte mir vorstellen, dass die Schlüsselwörter gerade nicht "entnominalisiert" werden sollten, sondern dass es um die Konstuktion danach geht - im Hinblick auf das zitierte Vorlesungsskript. Dabei könnte es darum gehen, dass der Gliedsatz im Norwegischen direkt von einer Präposition abhängen kann - vermeintlich anders als im Deutschen, Beispiele:

...forsøket å nå
...stolt av at sin datter
...tar hun med seg tvangen til å måtte betenkte seg om ...

So recht verstehe ich es aber auch nicht...

Denn natürlich könnte es auch heißen:

..stolz darüber, dass

07.05.17 09:48
Und aus
...tar hun med seg tvangen til å måtte betenkte seg om ...
kann werden (mit Präp.)
... nehme sie nun den Zwang zum Nachdenken ...

08.05.17 17:09
...tvangen til å tenke over

06.05.17 04:51
Hallo.

Hvordan kan man oversette disse uttrykkene?

"Å holde/føre en samtale" (ganske enkelt "sich unterhalten"?)
"Å gjøre seg forstått" (sich versteht machen?)

06.05.17 11:02, Geissler de
„Sich unterhalten“ kan ofte passe, ellers kan man også si „ein Gespräch führen“.

06.05.17 16:01
"sich versteht machen" er feil.
Ev. sich verständlich machen

06.05.17 23:18
Så for eksempel: "Jeg er ikke i stand til å føre en samtale med en som har tysk som
morsmål".

"Ich wäre nicht in der Lage, ein Gespräch mit einem deutschen Muttersprachler zu führen?
Eller "[...], mich mit einem deutsch Muttersprachler zu unterhalten"?

04.05.17 22:50
Stichwörter: fjellimellom, husimellom, veggimellom
Hei,

Was heißt "veggimellom"?

Danke!

05.05.17 00:50, Mestermann no
"Von Wand zu Wand"; hin und her, richtungslos.

Sjøgangen var så sterk at alle løse gjenstander ombord fløy veggimellom.

05.05.17 11:56
Wild herumwirbeln,herumwerfen, wild durcheinander wimmeln,...
Die Gegenstände fliegen wild umher.

05.05.17 15:31, Mestermann no
Ja, aber veggimellom heisst im Ausgangspunkt "von Wand zu Wand"; hin und her.

Andere Beispiele:
Stemmen hans gjenlød veggimellom.
Rennestenens saftigste gloser sang veggimellom i smuget.

05.05.17 17:19, Mestermann no
Sammenlign forøvrig:

Fjellimellom = (oppe) mellom fjellene
Husimellom = fra hus til hus

06.05.17 13:53
for øvrig (nur mit Zwischenraum)

06.05.17 15:22, Mestermann no
Jeg følger riksmålsnormalen, og der kan man skrive forøvrig i ett ord.

06.05.17 17:52
http://www.riksmalsforbundet.no/qa_faqs/heter-det-forovrig-eller-ovrig/

Da steht:
En detalj er at sammenskreven og særskreven variant av et uttrykk i noen tilfeller har forskjellig betydning; vi kan for eksempel ikke velge fritt mellom ifølge og i følge.

Sollte das nicht auch für forøvrig / for øvrig gelten?

forøvrig: ansonsten, im Übrigen, übrigens
for øvrig: mit Bedeutung "ellers" wie in diesen Beispielen:
Vi ber foreldre og folk for øvrig om å være litt oppmerksomme.
Vi tror kystreise.no kan være til nytte og glede for både turister, skoleverket og folk for øvrig.

07.05.17 03:31, Mestermann no
Ja, det er en nyanse som mange synes er viktig.

Som i eksempelet i følge/ifølge er det en betydningsforskjell. Den kan man ikke høre, men man kan lese den.

Man kommer i følge med sin kone, men ifølge loven kan man bare ha én ektefelle.

Likedan bør man ikke sette seg ut over lovens bestemmelser, men utover ettermiddagen ble det mørkt.

En del av meg stritter imot, men endel mennesker synes det er helt i orden. Osv.

Likedan er det med forøvrig og for øvrig. Forøvrig synes jeg at Karthago bør ødelegges, men blant senatorene for
øvrig kan det herske delte meninger om dette.

10.05.17 21:38
Ifølge Bokmålsordboka: for øvrig i begge tilfeller

11.05.17 22:44, Mestermann no
Du kan ikke alltid stole på Bokmålsordboka.

04.05.17 14:52, Geissler
„Reagerer på klesbutikkens fotopraksis: – Den er objektiviserende“

... leser jeg i Universitas. Er det virkelig det man sier på norsk, der man sier
objekifizierend på tysk eller objectifying på engelsk?

04.05.17 16:59, Mestermann no
Det er feil. Det skal være objektiverende.

03.05.17 22:45
Stichwörter: helhjertet
helhjertet

"Så nydelig av deg, Desi, tusen takk,» sier jeg på mitt mest helhjertede."

Her mangler det et "vis" på slutten, ikke sant?

Hva kunne dette blitt på tysk? Heinzelnisse oversetter helhjertet med "beherzt" - men jeg tror Heinzelnissen bommer litt her.

Beherzt betyr ifølge duden modig, fryktløst. Egentlig forbinder jeg beherzt mest med et uttrykk som ta (all) sin mod sammen.

Med helhjertet betyr vel heller noe som "aus ganzer Überzeugung", "aus ganzem Herzen". Men det blir tricks å oversetter det ovenstående. "In meinem am überzeugtesten klingenden Tonfall" - ?

03.05.17 22:46
..tricky å oversette mente jeg å skrive...

04.05.17 11:00
Hei, wie wäre es mit:
So lieb von Dir, Desi, tausend (besten) Dank, "sagte ich herzlichst."
God torsdag fra Claus i Kristiansand

PS.: Beherzt wird auch bei Hustad mit helhjertet oversatt. Ich stimme dem zu was hier angezeigt wird, die Bedeutung geht wohl eher Richtung: mutig.

04.05.17 11:16
"På mitt mest helhjertede" virker stivt. Det er bedre å si : av hele mit hjerte.

04.05.17 13:09
Genau so, also steif, soll es wohl auch klingen. Der Text geht nämlich folgendermaßen weiter: "Takksigelsene mine lyder alltid litt anstrengt."

04.05.17 13:36
Det betyr også at det ikke mangler er "vis" på slutten.

04.05.17 13:36
Warum liest man eigentlich ein aus dem Amerikanischen ins Norwegische übersetztes Buch, um sein Norwegisch aufzubessern?
Ist 22:45 schon durch mit der gesamten norwegischen Literatur? Meines Erachtens hat diese allerhand zu bieten und vermittelt,
zusammen mit der Sprache, einen Ausschnitt aus der norwegischen Kultur.

04.05.17 13:37
Det betyr også at det ikke mangler et "vis" på slutten.

04.05.17 13:39
Übersetzungen sind ja nicht per se schlecht, manche sind sogar besser als das Original. Zum Sprachenlernen eignen sie sich ebenso gut wie Literatur moderner norwegischer Verfasser.

05.05.17 08:17
Vielen Dank Euch allen!
@13:36
Jeg samtykker med 13:39. Såvidt jeg er i stand til å bedømme det er det språklig ingen kvalitativ forskjell mellom Flink pike og en Gunnar Stålesen. Oversetteren har gjort en utmerket god jobb. Ellers har du sikkert rett i det at det generelt sett har noe for seg å lese opprinnelig norske bøker frem for oversatte. I hvert fall om det bare gjaldt å påkoste sog å avruste sin avslitte norsk. Men det å lese er jo litt mere enn bare fordøyelse av de grammatikk, idiomer, nye ord.
Det skal også være litt spennende, litt interessant. En kan etter mine begrep ikke bare gripe etter hvilken som helst bok på hyllen hvis bare den er "ekte norsk".
Så er der en ting til: norske bøker er til dels vanvittig dyre. Jeg har lite lyst til å betale 40 Euro plus fraktkostnader på ytterligere 25 Euro for en eneste bok.

Derfor ser jeg litt på prisen også. Og som en tendens ser ut som om oversatte bøker er litt rimeligere enn "ekte norske". Dette skyldes sikkert ikke at en oversatt bok per se er mindre verdt men heller fakumet at nordmenn selv som oftest leser oversatte bøker. På bestselger listene står som oftest litteratur fra andre land. Auch wenn es vielleicht nur Schweden oder Dänemark ist.

Daher ist bei einem in das Norwegische übersetzten Weltbestseller die Auflage oft deutlich höher als bei einem genuin norwegischen Buch. Das reduziert die Herstellungskosten und damit den Preis.

Aber das alles nur nebenbei.

Når det gjelder uttrykket "på sitt mest helhjertede" forstår jeg fremdeles ikke hvorfor det ikke skal mangle et "vis" bakpå. Setningen virker ufullstendig uten substantiv for meg. Kanskje "på mitt mest Xyz" regnes som fast uttrykk i norsk? Aber auch dann fehlt "eigentlich" das Substantiv dazu. Oder soll man helhjertede selbst als nominalisiertes Adjektiv lesen? Aber macht das semantisch dann noch Sinn?

05.05.17 13:06
Ich vermute, dass es sich hier um dieselbe Konstruktion handelt wie in den folgenden Beispielen:
- stå på sitt høyeste
- være på sitt verste/beste
- ligge på sitt siste
Das Substantiv muss dazugedacht werden, det er underforstått.

Interessanterweise steht das Pronomen wohl immer im Neutrum, ich kenne zumindest kein Beispiel mit på sin beste/verste etc.

Wer weiß mehr dazu?

07.05.17 08:50
Synd at ingen svarte på innlegget ditt. For du er innpå noe her selvsagt.

Natürlich ist es die gleiche Konstruktion wie "på sitt beste". Und natürlich fehlt solchermaßen eben doch das Substantiv und es muss sich im konkreten Fall meiner Frage ein "vis" dazu gedacht werden.

Interessant wäre gewesen, ob es dazu Regeln gibt, wann man das Substantiv weglassen kann - oder ob es sich um einen abschließenden Katalog feststehender Redewendungen handelt. Ich vermute, dass eher Letzteres zutrifft, da sich um eine eher ungewöhnliche Konstruktion handelt und mir "på mitt mest helhjertede" (im Gegensatz zu "sitt beste") gar nicht bekannt war...

Danke für Deinen Hinweis :-)

07.05.17 10:55
Bitte, gern geschehen!

Zum Thema norwegische Literatur: Ich leihe mir meine Lektüre bei der Universitätsbibliothek aus. Meist haben sie dort auch die dazugehörige deutsche und/oder englische Übersetzung. Damit gelingt es mir häufig, schwierige Passagen des Originaltexts zu durchschauen.

03.05.17 17:59
Stichwörter: Basumsteigeisen, Baumpflegearbeiten
Halloen,
hvordan ville dere oversette "Baumsteigeisen"?
Går det an å si "steghjern for trær"?

Og så leter jeg etter "Baumpflegearbeiten". Kan det oversettes med "trepleie"?

Takk for hjelp sier
Mattis

03.05.17 21:34
Baumsteigeisen : Klatresporer
Trepleie kann man verwenden.

03.05.17 17:38
Stichwörter: indonesische Küche, Küche
Wie Übersetze ich:
Ich liebe die indonesische Küche?
Kann ich Küche mit kjøkken auch in diesem Fall nehmen?

03.05.17 18:00
indonesisk kjøkken

03.05.17 18:04
jeg elsker den indonesisk kjøkken

03.05.17 18:10, Geissler de
Jeg elsker det indonesiske kjøkken

03.05.17 18:22
Tusen takk, jeg var ikke sikker på.

03.05.17 12:31
Stichwörter: Maizena, potetmel, Speisestärke, stivelse
Hei.
Har kommet over en kakeoppskrift hvor man skal ha i 2 ts. "Speisestärke"
Noen som vet hva det er?
LG
M

03.05.17 12:45
Det er stivelse på norsk

05.05.17 13:52, Drontus no
I dagligvarebutikken er det Maizena eller potetmel.

03.05.17 09:28
Stichwörter: egosentrisk, selbstverliebt, selvforelsket, selvopptatt
wie kann man "selbstverliebt" ausdrücken?
Kann man einfach selvforelsket sagen?

03.05.17 09:50
selvforelsket gibt es im Hustad nicht, er hat:
- selvopptatt
- som dyrker sitt ego

03.05.17 10:30
Egosentrisk.

03.05.17 12:08, Mestermann no
Selvforelsket ist auch möglich, hier der Eintrag von Norsk Riksmålsordbok:

selv|forelsket (adj.)
Bøyningsformer:
jf. ▶selv|forelskelse, (subst., m) (Fang. Menn. 31).
selv|forelskelse (subst.)
Bøyningsformer: en ;
litt.-fam., sj. forelskelse i seg selv.

03.05.17 14:10
egosentrisk er sterkere negativt ladet enn selbstverliebt.
Selvopptatt er en mulighet som er mindre negativ enn egosentrisk.

03.05.17 15:18
takk for gode svar

02.05.17 00:43
Stichwörter: minke, minske
Heinzelnisse (komprimiert):

1 minske (v);
2 minske (v) {gjøre mindre}

1 abnehmen {im Sinne von sich vermindern};
2 abnehmen {im Sinne von verringern}; verringern; mindern; vermindern



Ordboken:

[minske] v1 (av mindre, jamfør minke)
gjøre mindre, redusere
- minske presset
- fiberrik kost minsker risikoen for kreft
- minske seil



Er det mulig at Heinzelnisse forveksklet "minke" med "minske"?

Jeg er selv ikke sikker lenger om det heter "det minker" eller "det minsker".

Men om en tar ordboken bokstavelig da betyr å minske ikke at noe blir mindre eller tar av (sånn som HN antyder) men at noe blir aktivt redusert.

02.05.17 01:00, Mestermann no
Minske og minke er opprinnelig ord med litt forskjellig betydning.

Å minske betyr å gjøre mindre: Du må minske trykket i dampkjelen, ellers eksploderer den.

Å minke betyr at noe blir mindre: Trykket i dampkjelen minket.

I dag brukes de ofte synonymt og om hverandre.

02.05.17 01:21
Vielen Dank. Dann liegen ja dieses Mal alle richtig :-). God natt.

01.05.17 22:54
Stichwörter: jurymedlem, Preisrichter
Hallo Heinzelnisser,

kann man das Wort "jurymedlem" auch benutzen, wenn es nicht um einen Geschworenen geht,
sondern um einen Preisrichter (z. B.) bei einem
Chorwettbewerb?

Im Voraus vielen Dank für eure Antwort und herzliche Grüße
Birgit

01.05.17 23:18, Mestermann no
Ja. Det er helt riktig.

(På juridisk fagspråk kalles medlemmene av en domstolsjury egentlig legdommere eller lagrettemedlemmer, og en
jury heter egentlig lagrette. Men den vanlige betegnelsen i dagligtale er jury og jurymedlemmer).

01.05.17 19:59
Stichwörter: gå i, ligge til
det ligger til familien

oversetter Heinzelnisse med

das liegt in der Familie.

Jeg ville aldri sagt noe annet enn det "det ligger i familien.

Kan det ligge "til familien" også? Selvsagt kan det ligge til i betydning av høre til familien. Men det har jo en helt annen betydning...

01.05.17 21:27, Mestermann no
Det riktige uttrykket er bare: "det ligger til familien". (Det ligger til = det er typisk for.)

Det ligger til familien Olsen alltid å krangle.

Sammenlign hva som skjer hvis man bytter ut kollektivet "familien" med et entallspronomen:

Det ligger til meg alltid å skulle pirke på ting.

Her kan man naturlig nok ikke si "det ligger i meg". Det hete "det ligger til meg".

Når enkelte allikevel sier og skriver "det ligger i familien", så er det en kontaminasjon fra et annet uttrykk, nemlig
"det går i familien", som ofte betegner noe arvelig, f.eks. en sykdom: "Fargeblindhet går i familien". "Alkoholisme
går i familien".

02.05.17 00:09
Dann lag Heinzelnisse hier also richtig :-) und ich falsch. Vielen Dank. Det er litt krevende med Heinzelnisse for en kan ikke alltid stole på dens oversettelser. For eksempel støttet jeg nå på idiomet:

avse noe for andre

Det er overstatt med "für andere etwas übrig haben".

Dette er etter mine begrep ikke direkte feil.

Men det fører lett på villspor. Noe som "anderen etwas zukommen lassen", "zugunsten anderer auf etwas verzichten" ville etter mine begrep vært klarere.

02.05.17 10:47
Det går igjen i familien.

01.05.17 17:44
Stichwörter: beånde, fylles av ånd
beånde noen

oversetter Heinzelnisse med

in jemanden fahren

UIB har denne tydningen:

[beånde] v1 (av ånd)
inspirere, særlig som adjektiv i perfektum partisipp:
- en beåndet tale = åndfull, inspirert

Passer "in jemand fahren" überhaupt? Det stammer sikkert fra bibelen. Men det er den eneste sammenhengen jeg kommer på hvor noe eller noen har kjørt i noen. Beånde ser derimot ut til å være et ganske alminnelig uttrykk som ikke bare tar sikte til bibelen.

01.05.17 17:56, Mestermann no
Det er riktig. Å beånde betyr vanligvis å inspirere, og å være beåndet betyr at man er inspirert eller åndfull - i
overført betydning kan det noen ganger bety at man er beruset, full.

Jeg kjenner ikke tysk bibeltekst godt nok til å gjennomskue hvilket bibelsted uttrykket "in jemanden fahren" kan
ha oppstått fra. Kanskje det er noen andre som vet?

01.05.17 19:20
Mange takk, Mestermann.

Ditt spørsmål kan jeg unntaksvis svare selv på :-).

I en litt gammeldags måte er det snakk om at den "hellige Ånd kjørte i menneskene" - Der heilige Geist fuhr in die Menschen.

En kan også bruke dette ordet negativt om onde ting som "kjører" i mennesker - tenk på skrekkfilmer ;-).

Jeg går ut i fra at faren til Heinzelnisse tenkte på dette spirituelle, religiøse bakteppe når han oversatte beånde med "in jemand fahren".

Men jeg tviler på om det er god oversettelse. Beåndet den Hellige Ånd menneskene på norsk?

Ikke vet jeg. Men selv om han så gjorde, ville jeg foretrukket "inspirieren, geistig befruchten" som oversettelse.

01.05.17 21:38, Mestermann no
Tusen takk for opplysningen.

At Den hellige ånd kjørte inn i menneskene, tviler jeg på. Kjøre kan man bare bruke om kjøretøy: Bussen kjørte inn
i bilen foran... Å kjøre inn i noen, betegner altså en trafikkulykke. :-)

Men Den hellige ånd kan fare inn i menneskene, eller ta bolig i dem, eller fylle dem.

I den nyeste bibeloversettelsen heter det i Ap.gj. 2,4.: "Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å
tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne."

Ingen bibeloversettelse fra de siste 100 årene bruker uttrykket "beånde", noe sted i teksten.

Så her er "in jemanden fahren" feil som oversettelse av "beånde".

02.05.17 00:02, Bjoern de
Mange takk! Har lagt igjen en beskjed om feil i databasen... fylle lyder mye bedre. Også på tysk brukes sannsynligvis uttrykket "fare", also fahren, ikke lenger i moderne tekster. Det lyder for løyent i våre dager...

02.05.17 18:55
Apostelgeschichte 2.4.:"Alle wurden vom Geist Gottes erfüllt und begannen in verschiedenen Sprachen zu reden, jeder wie es ihm der Geist eingab."

01.05.17 14:44
Hei. Wenn ich seit 3 Jahren in einer Firma arbeite und immer noch dort angestellt bin, sage ich dann: "Jeg har jobbet i tre år for firmaet X"?
Takk for hjeplen, Jon

01.05.17 16:34
Bin hierauf gestossen:
Jeg har bodd i München i 10 år. – Ich wohne seit 10 Jahren in München.
Wenn das "for" stimmt, müsste mein Vorschlag also einigermassen hinkommen. Jon

01.05.17 17:48, Mestermann no
Ja, "for" stimmt: "Jeg har jobbet i tre år for X."

Mai 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat