Januar 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.01.17 21:15
Hei!

Har et litt uvanlig spørsmål:

Er det noen av dere som har originalsitatet (på tysk) til dette Marx-sitatet?
Jeg har googlet i evigheter, men klarer ikke å finne det.

Engelsk:"Communism is the riddle of history solved, and it knows itself to be this
solution."

Det er egentlig bare den første delen jeg er ute etter. (Til en britisk dokumentar om Marx)
Har kjørt meg fast her, og håper den tyske originalen kan hjelpe meg videre.
Jeg har foreløpig "Kommunismen er løysinga på den gåtefulle historia", men føler at det ikke
treffer helt her.

(Skulle noen ha en norsk oversettelse å komme med på stående fot, er det enda betre.)

Signe

31.01.17 21:47
Ich kann dir leider nur das deutsche Zitat anbieten:

"Der Kommunismus ist das aufgelöste Rätsel der Geschichte und weiß sich auch als diese
Lösung."

Viele Grüße
Birgit

31.01.17 21:57
Vielen Dank, Birgit! Das hilft mir sehr! :- )

Signe

31.01.17 22:10
(Nur der Ordnung halber:

Leider war ich mit meiner Antwort ein My zu schnell, denn in meinem Zitat ist das Wort
"auch" falsch. --->

"Der Kommunismus ist das aufgelöste Rätsel der Geschichte und weiß sich als diese Lösung.“

Nochmals Grüße
Birgit)

31.01.17 22:22
Danke. :- )

31.01.17 22:27
In der norwegischen Wiki wird die gesamte fragliche Stelle in einem Artikel zum Stichwort
"kommunisme" wie folgt zitiert:

Den tredje og siste formen for kommunisme står for en positiv oppheving av privateiendommen
(som er menneskets fremmedgjøring av seg selv), og går følgelig inn for en virkelig
tilegning av det menneskelige vesen gjennom og for mennesket. Denne kommunismen står derfor
som en fullstendig bevisst tilbakevending til mennesket som samfunnsmessig, det vil si
menneskelig menneske, der hele den tidligere utviklingen sin rikdom blir tatt vare på. Denne
kommunismen er som fullgjort naturalisme lik humanisme, og som fullgjort humanisme lik
naturalismen. Den står for den sanne oppløsingen av kampen mellom mennesket og (resten av)
naturen og mellom mennesket og mennesket, den sanne oppløsingen av kampen mellom eksistens
og vesen, mellom tingliggjøring og selvutfoldelse, mellom frihet og nødvendighet, mellom
individ og art. Han er løsningen på historiens gåte og han er bevisst om det.

Mir ist in diesem Zusammenhang nur nicht klar, warum hier das Pronomen "han" und nicht "den"
verwendet wird.

Gruß
Birgit

31.01.17 22:52
Hei, Birgit.
Ja, eg fann også den setninga der, og er einig med deg i at det er rart med "han" på bokmål
her.(På nynorsk hadde det derimot vore korrekt.)

Men er du samd med meg i at den omsetjinga der er dårleg, i alle fall den siste delen?

Eg sit her og prøver å sy saman noko på nynorsk om den første delen, men synest alt høyrest
rart ut. Sit og ser på det første eg kom på, "Kommunismen er løysinga på den gåtefulle
historia". Synest "Kommunismen er løysinga på gåta til historia" høyrest konstruert ut.

Blir snart galen, altså.

Signe

31.01.17 23:10
Vielleicht ist der Verfasser des Artikels in der Wiki von "den" zu "han" übergegangen, weil
der Kommunismus im zweiten Teil des Satzes quasi als physisches Wesen charakterisiert wird.

Was den ersten Teil des Satzes betrifft: Gibt es im Nynorsk keinen S-Genitiv?

Ich fürchte, dass ich den Staffelstab ab hier an Mestermann, Geissler etc. abgeben muss,
denn ich kann leider überhaupt kein Nynorsk.

Viel Erfolg mit deiner Übersetzung
Birgit

31.01.17 23:17
Hei! Eg har "saksa" eit utdrag frå Språkrådet (sjå under). Som du ser, er bruken av s-
genitiv sterkt avgrensa på nynorsk. Så av og til er det ganske frustrerande, for
(bokmåls)løysinga ligg der og lokkar, men eg må vri og venda på det for å få god nynorsk.
Men men. Sånn er det av og til.
Det ordnar seg nok. :- )

Når kan vi bruka s-genitiv på nynorsk?
Ved særnamn er s-genitiv vanleg:
Noregs land, Noregs Bank, Vinjes skrifter, Ibsens skodespel

Ved samnamn i ubunden form eintal og fleirtal er det òg vanleg å nytte s-genitiv: lang dags
ferd mot natt, i manns minne

I uttrykk for tid og mål: eit års arbeid, tre kilometers veg, ei vekes tid

I namn på offentlege institusjonar er s-genitiven komen i bruk ved hankjønns- og
inkjekjønnsord i bunden form eintal: Statens vegvesen

31.01.17 23:22
Og tusen takk for god hjelp, Birgit! :- )

31.01.17 23:33
Og der plinga det inn eit svar frå ein kollega:

"Kommunismen er løysinga på den historiske gåta (...)"

Så no har eg eitt problem mindre å ta tak i her ... :- )

Signe

01.02.17 10:00
Kommunismen er den løyste gåta i soga, og han kjenner seg att i denne løysinga.

01.02.17 16:42
Ikkje dumt forslag, 10:00, men har levert allereie. Takk uansett.
:- )

Signe

31.01.17 16:03
Hei!
Was ist denn på norsk der Eintrag? (in einem Stichwortverzeichnis, wo der Eintrag nur aus einem Wort besteht, "artikkel"
passt also nicht)
Danke! - Rolf

31.01.17 16:25
Ich bin mir nicht ganz sicher, was du suchst, aber passt evtl. "stikkord" oder
"oppslagsord"?

Gruß
Birgit

01.02.17 03:32
Oppslagsord ist richtig.

31.01.17 15:31, Amsterdam
Hallo,

kennt sich jemand aus mit juristischer Versicherungssprache? Ich suche eine
Übersetzung für den Begriff nemndbehandling.

Im Kontext:
"I henhold til forsikringsavtaleloven kan det anlegges sak ved domstolene eller
kreves nemndbehandling."

Habe schon viel recherchiert und kann einfach keine Lösung finden. Habe Begriffe
gefunden wie Beschwerdeausschuss, Berufungskommission, Berufungsausschuss, doch
das kann ich nicht mit dem Satz in Verbindung bringen.

31.01.17 17:17
Ohne weiteren Kontext würde ich den Satz so übersetzen:

Gemäß dem Versicherungsvertragsgesetz kann ein Prozess vor Gericht oder ein
Verfahren vor einem Beschwerdeausschuss angestrengt werden.

31.01.17 17:24
Er det denne nemnden det dreier seg om:

https://no.wikipedia.org/wiki/Nemnda_for_helsevurdering ?

Om dette var tilfellet da måtte en vel for det første slå fast at noe sånt ikke eksisterer i Tyskland og dermed også at det ikke eksisterer en tilsvarende juridisk, offentlig betegnelse.

I et tilfellet som dette vet ikke jeg hvilken fremgangsmåte som anbefales av retningslinjene for translatører. Kanskje det anbefales å bruke det originale navnet og sette en forklaring i parentese etter ordet eller i en fotnote. Det er sannsynligvis det jeg ville ha gjort om jeg sto overfor en sånn oppgave.

Men om du absolutt skal bruke en tysk betegnelse da ville kanskje noe som "Der gemeinsame Ausschuß der Versicherungswirtschaft für Fragen zur Gesundheitsprüfung" passet - ?

31.01.17 17:32, Amsterdam
Danke für die Antworten.

Das klingt ziemlich gut.

Der weitere Kontext besteht in diversen Unterlagen in einer Versicherungssache. Ich
habe keine konkreten Hintergründe über den Einzelfall, sondern nur die
Versicherungsbescheinigung und die Versicherungsbedingungen.

Ja, das könnte Nemnda for helsevurdering sein. Es steht nirgends im Text, aber es
passt thematisch.

Nochmals danke, das hilft mir sehr weiter.

31.01.17 17:45
Vær så god. Men du får vente litt til om det ikke kommer noen flere svar fra ekte nordmenn som har peiling om finansnæringslivet i Norge.

Kanskje der kommer noen bedre forslag enn det vi er i stand til å gi.

Dette er - syns jeg - et spørsmål av allmenn interesse - angående den anbefalte generelle fremgangsmåte når det dreier seg om fremmede institusjoner - enten de nå måtte eksistere i en lignende form i det andre språket eller ei.

31.01.17 20:54
Ach, du wolltest gar nicht wissen, wie "nemndbehandling" zu übersetzen ist, sondern wir
sollten anhand deines dürftigen Sätzchens erraten, um welchen "nemnd" es in deinem
speziellen Fall geht. Findest du nicht, dass das ein bisschen viel verlangt ist, zumal du
uns noch nicht einmal die relevante Versicherungssparte mitgeteilt hast?

01.02.17 12:45, Amsterdam
Hallo 20:54,

doch, ich möchte wissen, wie "nemndbehandling" übersetzt werden kann. Habe eine
schwierige Übersetzung zu erledigen, in der es von Fachbegriffen nur so wimmelt, und
habe stundenlang nach "nemndbehandlung" recherchiert, ohne wirklich weiterzukommen.

Mein "dürftiges Sätzchen", wie du sagst, habe ich so hier eingestellt, weil ich
dachte, dass das aussagekräftig ist. Ich bin davon ausgegangen, dass niemand ganze
Absätze lesen möchte, und dass jemand, der den Begriff "nemndbehandling" kennt, keine
weiteren Informationen benötigt. Ich dachte außerdem, dass es ein allgemeiner
juristischer Terminus ist und nicht gesundheitsspezifisch.

Tut mir leid, wenn ich nicht genug Informationen gegeben habe. Mir war das nicht
bewusst.

02.02.17 00:05
Om jeg får lov å tilføye noe her:

Jeg syntes allerede i går at innlegget 20:54 ble altfor skarp i tonen.

Det er godt mulig "Amsterdam" ga oss litt (for) lite informasjon for å svare på hans anliggende ordentlig.

Og det er kanskje litt synd også siden spørsmålet hans ellers lød ganske interessant.

Så ville det jo også ha vært spennende å komme frem til en løsning - ikke sant? Nå forblir jo hele greia uoppklart - likedan som en spennende, dyster og ufyselig skandinavisk krim som en var blitt snytt for å se til ende.

Men rettferdiggjør det å angripe brukeren Amsterdam personlig eller å fornærme ham? Jeg syns knapt det.

Alle som skriver og leser her gjør jo dette i sin fritid og helt frivillig.

Om en så gidder å lese og tilmed å svare på "tynne" innlegg som brukeren Amsterdams fra 15:31 da har en etterpå - etter mine begrep - ikke rett til å beklage seg over det karrige informasjonsgrunnlaget. Like så lite som den som i forveien ikke gadd å hverken lese eller besvare innlegget.

Kvaliteten av svarene den spørrende får vill vanligvis helt automatisk forholde seg til det grunnlaget av informasjon han ga. Noe mere "sanksjon" ser jeg ikke noe behov for.

I det siste har det forekommet flere eksempler av litt upassende innlegg syns jeg.

Et ytterligere eksempel er jo Birgits innlegg fra 27.01.17 00:23
(https://www.heinzelnisse.info/forum/archive/2017-01)

Der benytter hun seg av et påskudd - noen lite nyttige henvisninger til mulige spesialbruk av et tysk ord - for så å anbefale meg å lære meg det egne tyske morsmålet "først" - underforstått før jeg kommer med påstander om det eller før jeg stiller spørsmål om det andre morsmålet.

Og dette bare fordi jeg hadde samtykket i et utsagn Mestermann allerede hadde gitt - nemlig at et bestemt ord på norsk hadde en større mangfold av betydninger enn det tilsvarende, beslektete tyske ordet (i vanlig dagligdags tysk uten å søke desperat i botnen av Duden etter faguttrykk fra jager- og sjømannsspråk eller fra geologi).

Nå skal ikke jeg sette ord på dette. Dette ville ha vært unorsk. Og så ville jeg jo også akkurat ha gjort det Birgit helt opplagt med sitt innlegg ville ha meg til.

Istedenfor vil jeg heller gjøre et framlegg om å fremtidig gi avkall på skarpe, hovne, overbærende eller nedlatende innlegg.

Ellers er vi - som benytter oss oftere av dette glimrende forumet - jo etter kort tid bare opptatt med å gi hverandre igjen.

Vi burde - syns jeg - heller bruke energien til å hjelpe hverandre med å forbedre våre kunnskaper i norsk og tysk enn å leite etter det stedet der det sannsynligvis kommer til å svi mest hos den andre.

Jeg syns bare vi har ikke bruk for å være overbærende i betydning av hovmodig. La oss heller forsøke å være overbærende i ordets motsatte betydning.

02.02.17 13:58, Mestermann no
Alle vil være enig i at forumet blir et mer praktisk brukbart og hyggeligere sted hvis vi er høflige og holder oss til
saken. Det er fint at 00:05, som selv har fått berettiget kritikk for å gå over streken, nå sier seg enig i dette.

Dessverre åpner deretter 00:05 en lengre ekstraomgang rundt tidligere situasjoner. Det er ikke konstruktivt. Jeg
foreslår at vi avblåser ekstraomgangen nå.

Skriftlige utsagn kan lett feilleses, og man bør derfor være varsom når man svarer. Jeg er enig i at svaret
Amsterdam fikk 20:54 var for krasst, og 20:54 burde egentlig beklage. Amsterdam må gjerne komme med flere
spørsmål til forumet - så hjelper vi så godt vi kan.

02.02.17 13:59
Ach Björn, hättest du dir mit deinem Beitrag von 17:24 Uhr nur ebenso viel Mühe gegeben wie
damit, mir hier - totally uncalled for - von der Seite ans Bein zu pinkeln, dann hätte ich
mir diesen Beitrag sparen können. Aber sei's drum: Lies das und weine!

@Amsterdam:

Natürlich ist "nemndbehandling" kein gesundheitsspezifischer Terminus. Vielmehr bedeutet
"rett til nemndbehandling", dass jemand einen Anspruch darauf hat, evtl. Streitigkeiten
außergerichtlich von einem Beschwerdegremium, einem Schlichtungsausschuss etc. klären zu
lassen.

Soweit ich in Erfahrung bringen konnte, ist in Norwegen für eine derartige außergerichtliche
Schlichtung versicherungsrechtlicher Streitigkeiten grundsätzlich Finansklagenemnda in
Oslo zuständig. (Vgl. die folgende Erläuterung zum Begriff "klagenemnd": Betegnelse som
benyttes på både forsikringsselskapenes interne klagenemnder og på det klagenemndssystem som
er opprettet gjennom Finansklagenemnda. Nähere Informationen zu Finansklagenemnda findest du
unter www.finkn.no.) Wie vorstehend bereits angedeutet, haben viele
Versicherungsgesellschaften aber auch eigene Schiedsstellen und bestimmen dementsprechend in
ihren Versicherungsbedingungen, dass dem Verfahren vor Finansklagenemnda ein Verfahren vor
der gesellschaftsinternen Schlichtungsstelle vorauszugehen hat.

Ob in deinem Fall mit "nemndbehandling" das außergerichtliche Beschwerdeverfahren vor einer
versicherungsinternen Schiedsstelle oder vor Finansklagenemnda gemeint ist bzw. wie das
Beschwerdeverfahren in dem dir vorliegenden Versicherungsverhältnis im einzelnen
ausgestaltet ist, kann ich ohne näheren Kontext nicht beurteilen. Das müsste sich aber
eigentlich aus den dir vorliegenden Versicherungsbedingungen ergeben. Im Zweifel könntest
du dich auch mit der betreffenden Versicherungsgesellschaft in Verbindung setzen und dort
nachfragen.

Vor dem Hintergrund der obigen Ausführungen schlage ich abschließend folgende Übersetzung
des nachgefragten Satzes vor:

Gemäß (dem) Versicherungsvertragsgesetz kann Klage vor den ordentlichen Gerichten erhoben
oder ein außergerichtliches Beschwerdeverfahren durchgeführt werden.

Viele Grüße
Birgit

02.02.17 14:07, Mestermann no
Da har Amsterdam fått et godt svar på spørsmålet sitt, og jeg setter i denne tråden nå strek for alt annet enn
eventuelle oppfølginger av svaret på språklig grunnlag.

30.01.17 19:23
Stichwörter: vondt av noen / vondt for noen
I en film forekommer setningen:

Jeg får da enda mere vondt av henne.

Jeg forsto jo meningen av utsagnet men var ganske forbauset over preposisjonen "av" i en setning som denne. Jeg ville brukt "for" istedenfor "av".

Er begge varianter rette?

30.01.17 20:14
Nei, kun av.
For på engelsk. Feel sorry for.

30.01.17 20:47
OK, mange takk for informasjonen. Det er mulig jeg blandet med det engelske uttrykket.

Da mater jeg 'ordlisten' min med uttrykket å få vondt AV noen som mer eller mindre synonym for å føle synd på noen.

30.01.17 21:47
Synes synd på noen

30.01.17 22:13
Stimmt, selvsagt :-). Da hadde jeg tilogmed klart å taste det feilt inn i datamaskinen også.

Av og til syns jeg at jo mere jeg lærer jo mere glemmer jeg av det som jeg egentlig vet.

Men nå er det rettet da. Takk.

31.01.17 09:08
Derimot heter det å forstå meningen MED et utsagn (ref. startinnlegget). Der kan du ikke bruke av.

31.01.17 18:44
Mange takk også for denne opplysningen / rettelsen. Ja, sant nok.

"Mening med" betyr jo omtrent det samme som "betydning av". Ellers så kan det vel også bety "målet ved" - om ikke jeg tar feil.

Det er vanskelig å ikke la seg friste til å ty til den tyske preposisjonsbruken.

31.01.17 19:16
Målet med. Ikke ved.

31.01.17 23:48
Den som spurte sier takk enda en gang til. God natt hvor enn dere måtte være.

30.01.17 13:38
Hei!

Jeg skulle gjerne hatt et innspill til oversettelse av det tyske ordet "Kasino" her.
Kontekst: Vi er i Trier på Karl Marx' tid. Det blir sagt at faren hans (Heinrich) gikk på
"the casino club" (det sies i en engelsk Marx-dokumentar).

Om historikken til Kasino Kornmarkt i Trier (fra deres aktuelle hjemmeside):

Das Kasino war über viele Jahre Heimat der berühmten Trierer Kasinogesellschaft, in der
auch Justizrat Heinrich Marx und Ludwig von Westphalen Mitglied waren.

Kan jeg kanskje kalle dette en offisersmesse?
Eller offisersklubb?

Hva tror dere?

Hilsen Signe

30.01.17 14:07
Egentlig ikke - det var ikke forbeholdt offiserer.
https://de.wikipedia.org/wiki/Casinogesellschaft

30.01.17 15:55, Mestermann no
Signe har alltid så interessane spørsmål.

Ordet Kasino har en artig historie, og er selvsagt et lån fra italiensk. Casino betegnet opprinnelig et "lite hus", et
lysthus, en paviljong eller en liten villa, et sted for fornøyelse og adspredelse, som konserter, måltider,
konkurranser. De fikk etter hvert karakter av selskapsklubber. Man spilte også spill der, heunder hasardspill. Etter
hvert er ordet på andre språk kommet til å bli nokså ensbetydende med et rent spillekasino. På italiensk betyr
ordet casino nå et horehus, eller også et kaotisk og bråkete sted, eller kaos, rett og slett. For begrepet
spillekasino sier man på italiensk nå casinò, med aksent på siste vokal.

Engelsk Wikipedia opplyser at Kasino på tysk betyr offisersmesse, men det er som artikkelen fra tysk Wikipedia
opplyser, feil. For meg virker det som selskapsklubb eller herreklubb er gode oversettelser av begrepet slik det
dengang ble forstått på tysk.

30.01.17 16:16
Jeg tipper at et tysk casinogesellschaft lignet svært på tilsvarende selskaper i Norge, for eksempel Norske
Selskab, som fremdeles lever i beste velgående. Bare for herrer. En herreklubb er riktignok noe annet nå enn på
tidlig 1800-tall, da disse selskapene også hadde betydning som diskusjonsfora. Men herreklubb er nok riktig
oversettelse.

30.01.17 19:23
Tusen takk til dykk alle, 14:07, Mestermann og 16:16, for gode og oppklarande innspel.

Synest både "selskapsklubb" og "herreklubb" var bra, men "herreklubb" er kanskje mest dekkande
her.

Signe :-)

30.01.17 07:02
Stichwörter: Enn dette - enn som dette
Enn dette - enn som dette

Jeg kom over uttrykket "enn som dette" flere ganger. Som et Google søk påviser forekommer
"enn som dette" på norske websider - men ikke akkurat hyppig.

Er "enn som dette" grammatikalskk rett? Som for eksempel i setningen: Hvis ikke det blir mere
kresen enn som dette her, så skal jeg kunne klare meg godt."

Det virker jo som om "som" var litt overflødig, siden "enn" allerede er en
sammenligningspartikel. Ein bißchen so "als wie wenn" man im Deutschen "als wie wenn" statt
"als wenn" sagen würde bzw. als wenn man "als wie das" statt "als das" sagen würde.

Er "enn som dette" simpelthen galt? Eller har jeg plukket det opp fra dansk slik at det galt
på norsk men akseptert på dansk? Jeg mener å "høre" noe dansk ved denne vendingen ("enn som
dedde" ;-) - ?

30.01.17 11:17
"Enn som dette" er galt.
Det heter enten "enn dette" eller "enn som så".

Det feilaktige uttrykket skyldes nok en sammenblanding av de to korrekte uttrykkene.

30.01.17 11:50
Vielen Dank. Ich dachte mir schon, dass "enn som dette" falsch ist. Die Erklärung für den Fehler ist sehr einleuchtend. "Enn som så" ist ja eigentlich auch irgendwie "doppeltgemobbelt" ;-). Men "enn som så" er jeg vant med.

30.01.17 12:17
Im Hessischen (Rhein-Main-Gebiet) ist "als wie" völlig normal. ;-)

31.01.17 01:12, Mestermann no
Innlegget 19:33 var over streken. Nedsettende karakteristikker av andre og andres dialekt, er ikke konstruktivt for
forumet. Det skaper en utrivelig stemning for dem som bidrar, i dette tilfelle 12:17.

Man får nøye seg med å påpeke at visse ord og vendinger i forskjellige dialekter avviker fra normen. Man må
selvsagt også kunne gi uttrykk for at man misliker det, og at man mener at det beste er å holde seg til et helt
normert språk, her altså tysk. Men deretter må man vise vanlig dannelse og folkeskikk og legge bånd på seg.

Innlegget 19:33 er derfor strøket, og jeg har også strøket kommentaren 23:57, som ellers ville blitt hengende i
luften.

31.01.17 17:21
(23:57)

Damit habe ich nicht das geringste Problem, Mestermann.

29.01.17 19:38
Hallo, was ist korrekt? 1. Jeg er trettien år gammel oder Jeg er trettiet år gammel?

29.01.17 21:25
Trettien, trettito........

31.01.17 17:51
Trettien? Obwohl år Neutrum ist??

01.02.17 17:18
Ja. Die Zahl, bzw. das Zahlwort heißt trettien (ältere Form enogtredve).

Eine Ausnahme für Babys: barnet er ett år gammelt.

01.02.17 17:21
Trettien ist hier eine Menge, und år ist Mehrzahl - ett år, flere år (wird nicht gebeugt).

Vgl. han eier trettien biler og trettien hus.

29.01.17 11:00
Stichwörter: knallsuksess, Straßenfeger
Gibt es im Norwegischen auch einen Ausdruck für Sraßenfeger?

D.h. eine Fernsehsendung, die so populär, spannend oder interessant ist, dass während der Sendezeit kaum jemand unterwegs ist, die Straßen wie leer gefegt sind (scherzhaft, umgangssprachlich).

29.01.17 13:44, Mestermann no
Leider gibt es kein norwegisches Äquivalent für diesen schönen und lustigen Ausdruck. Man muss bei "populært
TV-program" oder ähn. bleiben. Die Fernsehserie "Skam" ist z.B. ein "knallsuksess".

29.01.17 17:36
Takk for svaret, Mestermann!

28.01.17 09:16
Stichwörter: aldri så lite
Er der en god oversettelse for aldri så liten til tysk? Jeg havnet på en engelsk side der de spekulerte om aldri så liten ikke betød "very tiny" eller noe sånt. Altså noe som ørliten. Men aldri så lite betyr jo egentlig det motsatte - ? Ganske mye om ikke veldig mye.

Livet byr på en aldri så liten mengde onde fristelser. Å motstå disse fristelser krever en aldri så liten innsats.

P.S.:
Er det rett med "disse fristelser"? Eller måtte det bli "disse fristelsene"?

Her kan det jo ikke være snakk om en fast vending? Kan en kombinere "disse" nett som en vill med bestemt eller ubestemt form?

28.01.17 11:24
I eksemplene dine er "aldri" brukt om svært høy grad. "Livet byr på en aldri så liten mengde fristelser. > Livet byr på en stor mengde fristelser. "Å motstå disse fristelsene krever en aldri så liten innsats." > Å motstå disse fristelsene krever en stor innsats. Jeg vet ikke om man kan bruke "nie" på denne måten. Trolig må en skrive det om.

28.01.17 12:02
Mange takk 11:24.
Det som virker litt rart for meg, det er at "aldri så" ser ut til å kunne stå for både en forsterkning og en forsterkning av det motsatte:

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=aldri+s%C3%A5&ant_bokmaal=5&an...

aldri så hardt: så hardt som bare er mulig (noch so hart)
aldri så lenge: så lenge som aldri før (?) (so lange wie noch nie (?))
ande eit aldri så lite ord: hviske nesten uhørlig (???) (tysk: ???)

Men i de ovenstående setningene er det jo det motsatte av "lite" som er ment.

Hvordan vet en om "aldri så lite" betyr "nesten intenting" eller "kjempestor"?

P.S.:
Jeg forstår svaret ditt slik at disse krever bestemmt form: "disse fristelsene" og aldri "disse fristelser"?

28.01.17 13:37
"Aldri så" kan forsterke både stort og lite.

Om han jobbet aldri så mye, fikk han ikke lønn = uansett hvor mye han jobbet.
Om han jobbet aldri så lite, fikk han lønn allikevel = uansett hvor lite han jobbet.

28.01.17 13:59
Aldri så kan altså ofte oversettes til tysk med "noch so".

Dette har vært påpekt før: det ville vært en stor fordel om spørreren kan holde seg mest mulig til ett spørsmål av
gangen!

28.01.17 15:17
@13:37

Okay, det har jeg forstått. Men er det ikke slik at "aldri så lite" også kan bety det stikk motsatte av det som egentlig uttrykkes?

Jeg mente denne tråden her forresten:

https://forum.wordreference.com/threads/norwegian-aldri-s%C3%A5-lite.2787311/

Og der står det jo et godt eksempel:

"En aldri så liten smørebom"

eller

"En aldri så liten nedtur"

Det er jo ikke akkurat småting som er ment her? Tvert i mot.

Men hvordan vet en om det er ment bokstavelig eller i overført og motsatt betydning? Går det bare frem av sammenhengen? Og: eksisterer denne motsatte betydningen bare sammen med "lite"? Eller kan en også snakke om eksempelvis en "aldri så stor kroppsskade" - og faktisk mene et loppebitt altså? Og hvordan uttrykkes denne "reverse meningen" på tysk? Ironisk ved overdrivelse?

@13:59
Mange takk. Da blir det "noch so" - om ikke det motsatte er ment.

Ellers: ja, ja. Om forlatelse. Jeg tenkte, det var ikke så ille med et bitte lite sidespørsmål.

Jeg turde ikke åpne en egen tråd bare for det lille emnet. Emnet passer jo egentlig veldig godt til tråden nedenfor om bruken av bestemt eller ubestemt sammen med "alle" eller "mine".

Men når jeg hadde spurt dette dernede så ville det jo også sikkert blitt en hel masse skjenn, kjeft og spetakkel for da ville jo tråden sikkert blitt ansett for å bli for lang.

Så hvorhen jeg måtte ha snudd meg - rompen ville jo forsatt å være bak uansett.

28.01.17 20:55
I eksemplene du nevner er "aldri så liten" ment ironisk, altså med motsatt mening: smørebommen, nedturen var
store.

Det blir selvsagt ekstra vanskelig fordi "aldri så liten", som inneholder begrepene aldri+liten
virker som det kan bety stor, mens det jo faktisk betyr liten. Men her hvor det brukes ironisk, betyr det allikevel
stor!

Ironi er vanskelig i alle språk, fordi den bare kan forstås kontekstuelt.

28.01.17 23:55
Hei 20:55

Mange takk for svaret.

Jeg syns fremdeles det er litt rart. "Jeg har en aldri så liten forkjølelse" ville dermed kunne betydd både:

Jeg har en minimal forkjølelse.
Jeg har en voldsom forkjølelse.

Den "reverse bruken" er jo kanskje ikke direkte ironisk i egentlig forstand? Men jeg vet ikke hva den ellers skulle blitt kalt for.

Og oversettelsen til tysk blir nok så vanskelig. "Noch so" passer jo bare for en liten del. Det passer jo ikke for eksemplet med forkjølelsen. Da må en nesten bare si "minimal" eller "gewaltig".

29.01.17 01:03
Jeg tok kontakt med den private språklige nødhjelpelinje min.

Deretter uttrykkes ved "aldri så XXX" utelukkende en forsterkning av "XXX".

Det var dette utsagnet i den ovenstående engelske tråden:

'Here, "en aldri så liten nedtur" is a quite substantial disappointment (they expected Marit Bjørgen to win the gold medal in the Winter Olympics, but she became number 5), and "en aldri så liten smørebom" seems to be a rather serious problem with the ski wax (they still haven't solved it...).'

som villedet meg.

En "aldri så liten nedtur" er altså virkelig bare en ørliten nedtur - og ikke en "substansiell skuffelse". Og en "aldri så liten smørrebom" er neppe en "kjempetabbe" med smørringen men en ørliten forseelse.

Grunnen for at man kommer lett på villspor når det gjelder "aldri så lite" er muligens at vendingen ofte blir brukt for å gi uttrykk for at en ørliten årsak hadde en kjempestor virkning:

En aldri så liten overskridelse av den tillatte maksimale hastigheten kan - ifølge statens veivesen - ha katastrofale følger.

En aldri så liten blodpropp kan utløse et hjerneslag.

Et aldri så lite sidesprang kan føre til en skilsmisse.

Sikkert kan uttrykket og være brukt ironisk. Men det er det ikke snakk om i den vanlige ordbruken.

P.S.: Disse skal alltid følges av bestemt form (disse guttene, ikke: disse gutter)

29.01.17 02:50, Mestermann no
Jeg vil vennlig påpeke at du nå er i ferd med å gjøre det samme som tidligere, nemlig å henge ustanselige og
lange haler på alle svar du får. Prøv å begrense dem litt, er du snill. Det hender at svaret allerede er gitt og fullt
forståelig. Selv om det er bra at du lærer ivrig, er det ikke nødvendig å gjøre rede for absolutt alle momenter og
tanker du gjør deg i din læringsprosess for forumet. Dette sagt i aller vennligste mening.

For øvrig har du nå forstått bruken av "aldri så" helt riktig, såvidt jeg kan se.

Når og om uttrykket brukes ironisk, må bedømmes etter sammenhengen. "Jeg hadde et aldri så lite uhell med
bilen" vil i de fleste tilfeller bety at ulykken faktisk var svært liten, nærmest en bulk. Men det kan selvsagt også
enkelte ganger tenkes brukt ironisk om en større ulykke, der bilen ble vrak. Det kommer an på hvem som sier det,
og i hvilken sammenheng.

29.01.17 10:11
@Mestermann: Vielen Dank für die Klarstellung.

27.01.17 16:22
Nur eine kleine Wort-Verständnisfrage:
Der Titel eines norweg. Mini-Zeichentrickfilms lautet "Isfiske". Es kommen ein Eisbär, eine Robbe, drei Pinguine und jede Menge graue No-name-Fische vor. Ohne Worte.
Finde im Wörterbuch leider keine Übersetzung von "isfiske". Der norweg. Link bringt mich zu "Fische, die auf dem Eis getrieben werden" - hm, sagt mir jetzt auch nichts...
Weiß jemand mehr? Danke im Voraus! Mvh

27.01.17 16:28
fiske som drives på is bedeutet nicht das, was du übersetzt hast. :-)
fiske ist Fischen, also Fischen vom Eis aus. Man bohrt dazu ein Loch. Sieh mal hier:
https://www.google.no/search?q=isfiske&client=firefox-b&source=lnms&...

27.01.17 16:29
Und noch etwas: drives ist hier betreiben

27.01.17 23:19
Oh, vielen Dank! Ja, ich stecke noch in den norwegischen Kinderschuhen, aber ich lerne eifrig dazu - z.B. von
euch hier :-) Tusen takk!

28.01.17 14:42
Das dazugehörige Substantiv heißt im Deutschen übrigens "Eisfischen" oder "Eisangeln", also
1:1 zum Norwegischen.

27.01.17 14:51, Kaxn
Stichwörter: vetrösten
Hallo, wie könnte man "jemanden vertrösten" übersetzen? Ich vermute, dass es keine direkte Übersetzung gibt und dass
man das umschreiben muss. Habe kein direktes Beispiel. Als ich ihn um dies oder das gebeten habe, wurde ich nur
vertröstet.

28.01.17 02:42, Mestermann no
Wie du vermutest, gibt es leider keine direkte Übersetzung. Man muss es umschreiben.

Als ich ihn um etw. gebeten habe, wurde ich nur vertröstet = da jeg ba ham om noe, fikk jeg bare vage løfter.

"Inngi noen forhåpning om noe" geht auch.

28.01.17 11:10
Falsche Freunde: vertrösten # fortrøste (seg)

28.01.17 12:24
vertrösten 1.trans einen auf etwas(akk) vertrösten - trøstende henvise en til noe, trøste en med noe, z.B. Sie vertröstet euch immer auf die Zukunft. 2.refl sich auf etwas (akk) vertrösten-trøste seg med noe, z.B. Die Besten hatten
sich auf diese letzte Instanz vertröstet.

26.01.17 23:54
Stichwörter: alle + bestemt flertall
Finnes der noen tilfeller, der "alle" blir brukt med bestemt flertall?

Det heter jo "alle mennesker" og ikke "alle menneskene" - ikke sant?

Og: "Alle mine biler sto parkert i rad og rekke" - og ikke: "alle bilene mine sto parkert i..." (eller går det til og med an å si den siste setningen? Jeg syns det hørtes ikke så forferdelig galt ut - men det må jo være galt.

Jeg er blitt usikker om der ikke finnes tilfeller der "alle" også kan brukes med bestemt flertall. Gjør det?

27.01.17 00:27, Mestermann no
Ja, "alle" blir brukt med både ubestemt flertall og bestemt flertall, etter som sammenhengen er generell eller
spesiell.

For eksempel:
Alle mennesker er født med like rettigheter
Alle menneskene jeg så den dagen, hadde vintertøy på

Alle hus bør være brannforsikret
Alle husene i Bakkebyveien er røde

Se også tidligere diskusjoner i forumet om enkel kontra dobbel bestemmelse.

Den amerikanske presidenten bor i Det hvite hus
Min mor bor i det hvite huset på hjørnet av Apalveien

27.01.17 00:29, Mestermann no
Det vil altså si at du godt kan si: Alle bilene mine sto parkert i Løkkaveien.

27.01.17 09:29
Vielen Dank, Mestermann. Aus deutscher Sprachlogik nur äußert schwer zu verstehen. Den
generellen Unterschied zwischen enkel og dobbel bestemmelse zu verstehen, ist - zumindest in
der Theorie - einfach. Når det gjelder faste uttrykk og vendinger da blir det enkel
bestemmelse, ellers dobbel bestemmelse.

Men når det dreier seg om enkel og dobbel bestemmelse sammen med "alle" da ligger jo tingene
ganske annerledes. Det norske språket ser altså ut til å skille mellom "alle" og "alle alle".
Det er jo ganske vanskelig å forstå siden ingen gjenstand utenom kanskje selve ordet "alt"
betegner absolut alt. Alt annet er jo per se alltid en delmengde av en større gruppe.

Men kanskje en kan nærme seg forståelsen på en annen måte. Er det slik, at alltid når en
gruppe er innskrenket ved en bisetning eller en annen tilsetning, da blir det bestemt
flertall ellers ubestemt?

Men hvorfor er det da lov å si:

"Alle bilene mine stod parkert i Løgreglangaten?"

Her er jo biler - borsett fra eiendomsordet mine - ikke innskrenket.

Jeg ville jo heller ventet her en logikk som denne:

(1) Alle mine biler sto parkert i Løkkagaten.

Men derimot:

(2) Alle bilene mine, som var blitt stjålet den natten, stod parkert i Løkkagaten.

Er det ikke så nøye slik at det altså også er tillatt å si:

(3) Alle mine biler, som var blitt stjålet den natten, sto parkert i L.

(4) Alle bilene mine sto parkert i L

-?

Oder wäre (3) falsch? Aber warum dann (4) zulässig?

Nochmals vielen Dank.

27.01.17 10:02
Det som definerer alle bilene i 4, er at de er dine og ikke alle biler generelt. .

Det er dessuten ikke alltid noe skarpt skille her:
"Om jeg så eide alle biler i hele verden" og "om jeg så eide alle bilene i hele verden" kan begge brukes.
Forskjellen mellom dem handler bare om vektleggingen av forholdet.

Jeg tror du bør prøve å se på bruken og forklaringene og forsøke å gjøre det riktig før du smeller til med stadig
nye spørsmål. Dette er blitt forklart mange ganger i forumet.

27.01.17 16:09
Hei Mestermann,

mange takk!

Men du må ikke være så streng!

Enkel og dobbel bestemmelse har det jo vært omtalt ganske mye i den siste tid.

Men her dreier det seg jo egentlig ikke om enkel eller dobbel bestemmelse men spørsmålet om det over hodet skal brukes bestemmelse - eller heller en ubestemt form.

Enda mere innviklet blir spørsmålet når et eiendomspronomen som mine er med i leken.

Jeg innrømmer skyldbevisst at jeg for en gangs skyld i dette tilfellet ikke leitet etter et svar først ved hjelp av Forumssuchen.

Men det skyldes ikke det faktumet at jeg var en lat sekk men at jeg ikke visste hva jeg sku' leitet etter. Det er jo lite vits i å leite etter svar med stikkord som "alle" eller "mine".

Jeg tror i mellomtiden at jeg har forstått logikken litt bak det hele. Norsk er her enkel og greit bare litt mere nyansert enn tysk. Alt ettersom om en vill uttrykke et mere generelt utsagn kan en bruke den bestemte formen eller så kan en nesten alltid like godt bruke den ubestemte formen, som for eksempel:

Ikke i mine allerverste mareritta ville jeg trodd hvor vanskelig det er å uttrykke seg plettfritt på norsk.

Ikke i de allerverste marerittene mine ville jeg trodd hvor vanskelig det er å snakke lite godt norsk som en innfødt nordmann.

Alle mine mareritta handler om det å ikke kunne snakke lenger...

Alle marerittene mine handler om det å ikke kunne snakke lenger...

Med eller uten "alle", med eller uten mine: en kan vel i de fleste tilfelle bruke både ubestemt og bestemt form sammen med mine eller alle.

Om "mine" allerede var en slags form for spesialisering, da betød jo det, at en måttet uansett ha brukt den bestemte formen sammen med alle + eiendomsord. I så fall ville vært galt å skrive:

Alle mine biler stod parkert i Løkkagate.

Mest sansynlig ville det vært lov å skrive:

(3) Alle mine biler, som var blitt stjålet den natten, sto parkert i L.

til og med.

Du sa ikke noe om den versjonen. Men jeg antar nettopp derfor, den er også tillatt.

Nochmals vielen Dank und einen wunderschönen Freitag Abend!

28.01.17 02:48, Mestermann no
For å oppsummere litt:

Alle mine mareritt handler om å ikke kunne snakke lenger.
Ikke i mine verste mareritt ville jeg kunne forestilt meg hvor vanskelig det er å snakke godt norsk.
Alle marerittene mine handler om ikke å kunne snakke lenger.

Mareritt får ikke flertalsendelse i ubestemt flertalll. Ett ritt - flere ritt - alle ritt, el. alle rittene. "Ritta" brukes så godt
som ikke. "Alle mine mareritta" er altså ikke brukelig.

Ellers har du forstått det riktig, såvidt jeg kan se.

28.01.17 09:36
Vielen Dank nochmals für den Nachtrag!

Dann habe ich es verstanden. Und danke auch für die Korrektur bei mareritt.

Ein von mir denkbar schlecht gewähltes Beispiel, wenn bestimmte und unbestimmte Form Plural gleich sind. Ich hatte die Beugung eigens in Dok pro nachgeschlagen, weil ich unsicher geworden war.

Gut zu lesen, dass es doch nicht mareritta heißt, wie Dok pro vorschlug. Das habe ich nur zähneknirschend geschrieben ;-).

28.01.17 09:51
P.S. Bestimmte und unbestimmte Form Plural sind natürlich nicht gleich bei mareritt.

Singular und unbestimmte Form Plural sind gleich: Et mareritt - flere mareritt.

Und Dok pro bietet neben mareritta auch marerittene als bestimmten Plural an. Warum ich da ausgerechnet mareritta genommen habe, verstehe ich auch nicht mehr. Offensichtlich total durcheinander geraten 8-(.

26.01.17 15:39
Hei.
Sier man:
Hvor lenge kommer timen til å gå eller
hvor lenge kommer til å gå timen?

26.01.17 21:26
Die Norweger drücken das viel gehobener aus mit der Frage, wie lange die Stunde währt:
Hvor lenge kommer timen til å vare?

27.01.17 00:58
Som oftest mellom 45 og 60 minutter...

24.01.17 23:00
Vet noen om en statsautorisert translatør for tysk/norsk i Trondheim? På forhånd mange takk for svar!

26.01.17 02:21, Mestermann no
28.01.17 13:36
Mange takk!

24.01.17 20:14
Stichwörter: Lückenbüßer, Notnagel, pausefisk
Gibt es ein norwegisches Wort fuer Lueckenbueser?

24.01.17 20:34
Reserve.
Være reserve eller stedfortreder for
noen.
Politisk: Varamann

25.01.17 08:30
Ikke helt enig med 20:34.

Lückenbüßer har en nedlatende betydning likedan som "Notnagel" hvis oversettelse som ble
etterspurt her for en aldri så liten stund siden. Denne netsettende konnotasjonen kommer ikke
frem i ord som reserve eller stedfortreder.

Lückenbüßer må telles til et av de ordene norsk har en mangel av samsvarende
uttrykksmuligheter på.

I hvert fall har det ikke kommet noe tilsvarende forslag i dette forumet hittil.

Men en kan behjelpe seg med ordet "nødløsning" hvilket som har vært foreslått her i forumet
flere ganger allerede (Oddy), kanskje også med ordet "pausefisk" (Mestermann).

Se også https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?
searchItem=nødløsning&setOptions=true&dictDeNoSearch=on&dictNoDeSearch=on&dictExactSearch=on&
dictPhoneticSearch=on&wikiSearch=on&dictBokmaalSearch=checked&forumSearch=on&suggestion=on

25.01.17 08:42
ok danke fuer die Antwort. Ja "reserve" passt nicht ganz. Aber pausefisk klingt gut :)

25.01.17 19:34
Ingen ting å takke meg for :-). Det var opprinnelig Mestermann sin ide.
B.

25.01.17 19:49
Dekkes kansje best ved det verbale
uttrykket " ta til takke med noe/noen "

26.01.17 01:58, Mestermann no
Nei, en Lückenbüßer er et substantiv, og kan ikke erstattes eller oversettes med bare "ta til takke med noe/noen".
Det må helst oversettes med et annet substantiv, i tilfelle "noe/noen man tar til takke med."

Ordboken oversetter Lückenbüßer med: reserve, tilfeldig eller ufullstendig erstatning, stedfortreder.
Men det dekker jo ikke ordets mer kollokviale konnotasjoner. Til engelsk kan det oversettes med så forskjellige og
morsomme ord som stopgap, makeweight, rebound guy og til og med palate cleanser - det to siste når det
gjelder en sexpartner man har et kort forhold til mens man forsøker å komme over et seriøst forhold, men før man
har begynt å lete etter et nytt, seriøst forhold. I denne sammenheng er det begrepet "pausefisk" ofte blir brukt på
norsk.

Man kunne også for Lückenbüßer - alt etter sammenhengen - brukt begrepene mellomløsning, foreløpig tiltak,
nødløsning, vikar, noe/noen i mangel av noe/noen bedre, provisorium, interregnum, overgangsløsning,
midlertidig moro m.fl.

23.01.17 10:55
Stichwörter: bringen, falsche Freunde. falske venner, følge, kjøre
Hei på dere! Könnt ihr mir sagen, wie man "jemanden bringt"? Zum Beispiel ein Kind zur Schule. Wenn ich "barna til skolen" google, gibt es nur Treffer für "kjøre barna til skolen". Oder "følge". Nimmt man vielleicht "følge" für bringen? Oder "ta"?
Danke euch :) M.

23.01.17 12:10, Mestermann no
Mit dem Auto: Kjøre barna til skolen.
Zu Fuss: Følge barna til skolen

25.01.17 13:03
Alles klar, danke. Witzig, den norwegischen Kindern folgt man also lediglich zur Schule ;-)

25.01.17 14:28, Geissler de
Man folgt auch Leuten zum Flughafen auf Norwegisch.

Umgekehrt finden es Norweger vielleicht auch lustig, dass man in Deutschland Leute zum
Flughafen bringt, wie ein Paket.

25.01.17 16:59
Når man følger barna til skolen, har følge betydningen ledsage.(begleiten) Hva er så morsomt med det? I skolekonteksten er det ikke tale om å følge etter barna.

26.01.17 02:19, Mestermann no
Ja, både følge/folgen og bringe/bringen er gode eksempler på at ord som på norsk og tysk er "det samme", slett
ikke i alle sammenhenger betyr det samme. :-)

Det er det vi kaller "falske venner"

De fleste nordmenn som har lært tysk, eller tysktalende som har lært norsk, har vel hatt problemer med den
vesentlige forskjellen på bruken av å måtte og müssen. Eller mellom Greis og gris. Eller klappen og å klappe. Eller
forskjellen i betydning mellom alderdom og Altertum. For ikke å snakke om sich bedanken og å betakke seg (en
farlig feil). Eller mellom scheren og skjære. Eller mellom Fleisch og flesk. Eller rasieren og rasere. :-)

26.01.17 18:57, Geissler de
Bart og bart. Eller bedecken og bedekke. Den fikk kona mi
til å flire en gang for lenge siden.

26.01.17 21:04
Undergang ( ved jernbanestasjonen )
Untergang.

26.01.17 21:16
Unterfuehrung: Underfyring
Oddy

26.01.17 22:11
Problemet er løsbart.
Das Problem ist falscher Moustache.
Oddy

26.01.17 22:21
Wenn ich in einem norwegischen Text das Wort "bier" lese, muss ich mir immer wieder
klarmachen, dass es in diesem Text weder um Getränke noch um Öl geht. ;-)

Bedecken und bedekke gefällt mir im Übrigen ausnehmend gut.

Last but not least ist noch anzumerken, dass "sich (schön) für etwas bedanken" im Deutschen
nicht selten auch ironisch gebraucht wird.

Amüsierte Grüße
Birgit

29.01.17 22:15
"weder um Getränke noch um Öl"

Doch,vielleicht geht es um das Getränk Mjød. ;-)

22.01.17 21:55
Stichwörter: med navn, ved navn
Ved navn eller med navn?

Når man skal uttrykke noe som "namens XYZ" / "mit dem Namen XYZ" blir det da "ved navn XYZ" eller "med navnet XYZ"?

Jeg heller mot det første alternativet. Men kanskje det er avhengig av sammenhengen?

Han ble utkalt ved navn ved flyplassen - ?
Han ble utkalt med navnet sitt gjennom høytaleranlegget - ?
Han var en viking med tilnavnet blodøks - ?
Jeg bestilte ikke billetten med det riktige navnet mitt - ?
Han presentere henne ved navn - ?
Kan ikke du kalle meg ved det riktige navnet mitt?

23.01.17 01:59, Mestermann no
Preposisjoner er alltid vanskelige, fordi de ikke følger noe logisk mønster.

Det kan hete ved navn, med navn, i navn og under navn.

Alle elevene ble nevnt ved navn
Han presenterte seg med for- og etternavn
Billetten ble bestilt i mitt navn
Han var kjent under flere navn
Han ble ropt opp ved navn på høyttaleranlegget
Du kan bare skrive under med ditt eget navn
Petter levde hele barndommen med tilnavnet Putte
I Guds navn

Forskjellene her er subtile. Det er særlig forskjellen mellom bruken av "ved" og "med" som kan være vanskelig.
Tidligere brukte man oftere "ved" enn "med", og ofte glir bruken i moderne over i hverandre, slik at begge deler er
korrekt, men ikke alltid. Jeg tror ikke jeg skal forsøke å stille opp noen regel her, den vil få for mange unntak.
Generelt brukes vel "ved" i mer abstrakt sammenheng, mens "med" er konkret. Du kan for eksempel ikke si at
noen underskrev "ved" sitt eget navn, her må det være "med". En person kan bare være kjent "ved" sitt navn.
Personlig ville jeg sagt at noen ble nevnt ved navn, men mange vil nok nå si "med" navn; sml. det faste uttrykket
"ved navns nevnelse".

"Å kjennes ved" og "å kjennes med" uttrykker kanskje litt av den samme subtile forskjellen. Å kjennes ved noe
uttrykker at man erkjenner, anerkjenner, innrømmer noe; vedkjenner seg noe. Å kjennes med noe er det samme
som å være eller bli kjent med noe, forstå noe, erfare noe. Dette kan kanskje gi en pekepinn om hvor forskjellen
ligger, men jeg vil være varsom med å råde deg til å forsøke å utlede noen generell regel ut fra dette.

Som så ofte ellers når det gjelder bruken av preposisjoner, er det til syvende og sist slik at man må merke seg
bruken og danne sin egen bruk etter denne.

23.01.17 21:22
Og dertil heter det ikke

"En fisk med navnet Wanda."

men

"En fisk ved navn Wanda."

Det er mottatt og forstått (mer eller mindre) hva du skrev - med et unntak:

Konstruksjonene "kjennes ved" og "kjennes med" er fullstendig ukjente for meg.

Fant denne her:

"NTNU vil ikke kjennes ved fleinsoppforskere" (http://khrono.no/2015/05/ntnu-vil-ikke-ha-fleinsoppforskere)

Hvorfor brukes det s-passiv her? Er dette et sånt av disse ordene som står i s-passiv men har en annen, særegen og hverken passiv eller refleksiv betydning?

Om jeg forstår det hele rett så betyr setningen ikke noe mere enn "NTNU vil ikke anerkjenne fleinsoppforskere" - ?

Men hva i allverden skulle da:

"NTNU vil ikke kjennes med fleinsoppforskere" bety?

At NTNU ikke vill bli bekjent med fleinsoppforskerene?

Kjennes er jo en helt regulær s-passiv-form med refleksiv betydning: "Det kjennes vondt." Blir "kjennes" til et helt annet ord bare når det blir brukt sammen med preposisjonen "med"?

23.01.17 22:51, Mestermann no
Jeg ville ikke tenkt mer på det.

22.01.17 21:31
Stichwörter: streichen, stryke, strykende, strøk, strøken
Hva betyr egentlig:

"Dette gikk jo strykende!"

Det å stryke betyr jo egentlig at det nettopp ikke går bra. Men fra sammenhengen denne setningen ble brukt i forsto jeg det slik, at hun som sa det, mente at det var gått helt glimrende.

Men denne betydningen står det ikke noe om i Dok pro - ?

22.01.17 22:31
Vielleicht von stryk abgeleitet.
Stryk ist eine Strecke wo der Fluss
schnell laueft.

23.01.17 02:31, Mestermann no
Ja, det betyr i denne sammenheng at det går raskt, effektivt, gjerne vellykket. Som 22:31 skriver har vi ordet
"stryk", som betegner en del av et vassdrag der vannet strømmer fort.

Stryke er et veldig morsomt verb, fordi det kan ha mange, til dels motstridende betydninger. Sml. tysk "streichen",
som også kan ha flere betydninger, men ikke så mange som på norsk, tror jeg. På norsk er det beslektet med
både norr. strjúka og nedertysk streichen, og har hentet betydning fra begge hold.

For eksempel at man stryker (ut) noe, altså setter en strek over noe eller fjerner noe ved å radere det ut. Herav
kommer begrepet "å stryke til eksamen", kandidatens navn blir strøket. Videre også: Strøket av sensuren, stryke
fra minnet, stryke ut en tegning på tavlen og mange flere.

Beslektet med denne betydningen er at man stryker farge på en vegg, et papir eller lignende, herav "et strøk
maling".

En annen betydning er at noen stryker avgårde, altså legger (raskt) i vei; sml. "han strøk på dør" = han forsvant
raskt ut av huset. Her er det ordet "strykende" i betydningen raskt, flott, effektivt, kommer fra. Vinden stryker
langs fjellsidene.

Men en hjemløs som stryker langs veiene, uansett tempo, kan tenkes å være en landstryker, sml. tysk
"Landstreicher".

Videre har vi betydningen å stryke tøy, f.eks. å stryke en skjorte. Opphavet er nok det samme som første
betydning, idet man "stryker ut", dvs. fjerner krøller i tøyet. At noe er strøkent (flatt, uten folder) betyr i overført
betydning at det er feilfritt, perfekt, som nytt, veldig flott. En bil kan være strøken; det betyr ikke vanligvis at den
er ny, men at den er svært velholdt.

Man kan også stryke noen over håret, på kinnet osv., og da betegner stryke - paradoksalt nok - en langsom og
forsiktig, kjærtegnende (strykende) bevegelse.

Stryke kan også betegne en langsom, smygende bevegelse, som når katten stryker langs bena på en.

Man kan stryke inn gevinsten i et spill, altså raske pengene til seg.

Man kan stryke noe over ende, for eksempel brikkene i et spill, med en feiende (strykende) håndbevegelse.

Man kan stryke på en fiolin, sml. strykere = musikkinstrumentgruppe.

Man kan stryke av en fyrstikk, altså tenne ild med den.

Man kan stryke av seg hatten for noen (ta den av seg), eller stryke av seg klærne (kle av seg).

Man stryker flagget (= firer det, tar det ned).

Man kan stryke med, selvsagt, og det betyr at man omkommer, dør. Ved en brann kan huset stryke med.

Og enda finnes det flere eksempler på betydningen av "å stryke".

23.01.17 08:30
Vielen Dank für die sehr ausführliche Antwort!

Ikke på langt nær i så mange sammenheng blir ordet streichen brukt på tysk.

Jeg ser bare:

1. Sette en strek over slette gi avkal på
2. Male
3. berøre smygende / kjærtegnende

Det var det.

Noen få vendinger gjenspeiler kanskje en liten del av de ytterligere mangfoldige betydningene
i norsk som eksempelvis "die Segel streichen" (=fire ned seglene / gi opp) eller
Landstreicher.

Så står det bare spørsmålet igjen hvordan man lærer seg en slik mangfold av vendinger,
betydniger og preposisjoner sammen med et ord. Aber das ist eine andere Frage.

Guten Start in die Woche.

27.01.17 00:23
Vielleicht solltest du erst einmal die Vielfalt und Feinheiten der deutschen Sprache lernen.
Als kleine Hilfe dazu nachstehend die Bedeutungsübersicht (!) zum Verb "streichen" aus dem
Duden:

BEDEUTUNGSÜBERSICHT

1. a. mit einer gleitenden Bewegung [leicht, ebnend, glättend] über etwas hinfahren,
hinstreichen
b. mit einer streichenden Bewegung irgendwohin befördern

2. a. mit streichenden Bewegungen [mithilfe eines Gerätes] in einer Schicht über etwas
verteilen, irgendwo auftragen
b. durch Streichen mit einem Brotaufstrich versehen; bestreichen
c. mithilfe eines Pinsels o. Ä. mit einem Anstrich versehen; anstreichen

3. (etwas Geschriebenes, Gedrucktes, Aufgezeichnetes) durch einen oder mehrere Striche
ungültig machen, tilgen; ausstreichen

4. a. ohne erkennbares Ziel, ohne eine bestimmte Richtung einzuhalten, irgendwo umhergehen;
sich irgendwo umherbewegen
b. (besonders Jägersprache) in ruhigem Flug [in geringer Höhe] fliegen, irgendwo
umherfliegen
c. irgendwo gleichmäßig, nicht sehr heftig wehen

5. a. (Geologie) (von schräg verlaufenden Schichten) in bestimmtem Winkel eine gedachte
horizontale Linie schneiden
b. (Geografie) (von Gebirgen) in eine bestimmte Richtung verlaufen, sich erstrecken

6. (Rudern) (das Ruder) entgegen der Fahrtrichtung bewegen oder stemmen, um zu bremsen oder
rückwärtszufahren.

Gruß
Birgit

PS: Die Liste mit den entsprechenden Wendungen ist noch deutlich länger. Von wegen "noen
få"...

22.01.17 13:09
Med ansvaret for en egen portefølje omfattet mine arbeidsoppgaver bortsett fra kunderådgivning og -veiledning blant annet klagebehandling, avvikling av oppsigelser av leiligheter med forhåndsbefaring og endelig overtagelse, oppsigelser med umiddelbar virkning og tvangsutflyttinger, utleie av ledige leiligheter samt kontraktsignering og gjennomføring av leilighetsovertagelser.

Må man sette et komma foran bortsett og etter -veiledning eller ikke? På forhånd takk.

22.01.17 17:48
Må og må - nordmenn pleier å sette komma som de vil. Jeg synes at lesbarheten blir bedre med komma foran og bak.
http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/Kommaregler/
Komma foran og etter forklarende tillegg

22.01.17 00:04
Stichwörter: på god norsk, på godt norsk
Hvorfor heter det egentlig...

godt norsk

og ikke på god norsk?

Min forklaring på dette var at godt i denne setningen brukes som en adverbial tilføying. Men jeg fikk meg en motsigelse der av en native speaking nordmann som mente at norsk var et substantiv i denne setningen.

Den oppfatningen ser Dok pro ut til å dele: http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=norsk&ant_bokmaal=5&ant_nynors...

"norsk m1, subst. norsk språk
(...) / jeg sa dem hva jeg mente på godt norsk"

Men om norsk er et substantiv og om norsk er hankjønn så burde det da vel regelrett blitt til "på god norsk".

Men det blir det jo ikke til. Er der en forklaring på hvorfor det er slik?

22.01.17 01:10, Mestermann no
Forklaringen er sammensatt.

Godt er her dels adverb, og står ikke til substantivets kjønn.

Han svarte godt på norsk.
Han snakker godt flere språk: Han snakker også godt norsk = norsk godt. (Med andre ord: norsken hans er god).

Det er utgangspunktet. Men "godt" står unektelig noen ganger adjektivistisk til "norsk" som substantiv: "Han
snakket et godt og feilfritt norsk". Du vil også stundom finne uttrykk som: "et feilfritt tysk", "et aksentfritt
fransk" osv. i stedet for "en feilfri tysk" og "en aksentfri fransk", selv om substantivene er hankjønn. Det er bare i
disse tilfellene du enkelte ganger finner det, og de må regnes som stående uttrykk som unndrar seg reglene.

I alle andre sammenhenger må man si "tysken hans var god", "fransken var aksentlfri", "han sliter med tysken på
skolen", "NRK skal fremme god norsk i skrift og tale".

Man må nok søke forklaringen i at det er underforstått at han snakket "et utmerket tysk språk (n.)" eller muligens
i at dette er et uttrykk som stammer fra en eldre betegnelse for språkene, nemlig "det tyske" (n.), "det franske" (n.)
osv.: "han talte godt det tyske", som så er blitt til "han talte (et) godt tysk." Sammenblanding med "godt" når det
står som adverb kan også tenkes.

Legg også merke til at å si noen noe "på godt norsk" også har en viktig, utvidet betydning: Si noe med rene ord,
si sin ærlige mening, omsvøpsløst, endelig tale ut, si noe uten å legge fingrene i mellom, ofte negativt:

"Jeg forklarte ham på godt norsk hva jeg syntes om forslaget hans" = jeg forklarte ham med rene ord at jeg
syntes forslaget hans var elendig.

Denne betydningen kan aldri "god norsk" ha.

22.01.17 10:13, Geissler de
Dette burde egentlig ikke være altfor fremmed for oss tyskere, tatt i betraktning at vi også
sier „auf gut Deutsch“ og ikke „auf gutem Deutsch“.

22.01.17 11:09
Hei Mestermann og Geissler,

mange takk for den utførlige forklaringen og den meget innlysende sidestillingen.

Da er det en gang mere en fast vending som en bare må bli vant med.

Schönen Sonntag.

P.S.:
En liten forskjell til tysk består jo allikevel.

For "auf gut Deutsch" er enerådende den rette oversettelsen av "på godt norsk" i vendingens overførte eller utvidete betydning med meningen av "uten omsvøp, rett ut".

Men om ikke jeg tar fullstendig feil no, så kan "på godt norsk" også ha en ordrett betydning uten noen som helst ond baktanke. Altså i betydning av at noe er blitt sagt fint, uten feil, osv.

Det kan nesten ikke uttrykkes med det - dagligdagse - tyske uttrykket "auf gut Deutsch".

For denne vendingen har utelukkende betydningen av "med andre ord, kort og godt sagt, sagt rett ut":

http://www.duden.de/rechtschreibung/Deutsch

"auf [gut] Deutsch (umgangssprachlich: deutlich, unverblümt, ohne Beschönigung)"

og blir mest brukt når noe skal sies på et ufyselig tysk - se også http://www.gutefrage.net/frage/warum-wird-die-redewendung-auf-gut-deutsch-fast-...

Om en ville uttrykke at noe ble sagt i et pent og feilfritt tysk, da måtte det nesten bli til noe som: "in gutem Deutsch" (was zugegebermaßen auch nicht sehr gebräuchlich ist). "Auf gutem Deutsch" er derimot definitivt ikke "idiomatisk" og dermed feil.

Om en vill uttrykke at noe er ikke sagt pent eller rett på norsk har en derimot - om jeg forstår Mestermann rett - begge muligheter:

"Det er ikke god norsk" (Standard)
"Det er ikke godt norsk"

22.01.17 13:34
Dersom jeg vil si at at noe ble sagt i et pent og felfritt tysk, kunne jeg da si "mit korrektem Deutsch" eller "mit gutem Deutsch"?

22.01.17 13:37
feilfritt

22.01.17 17:19
Som allerede skrevet ville jeg anbefalt å holde seg til "in gutem Deutsch". "Mit gutem Deutsch" er ikke idiomatisk. Det er kanhende ikke "in gutem Zustand" heller men det høres atskillig bedre ut. Jeg kommer ikke på noe annet om en ikke skal si noe helt annet.
Kanskje Geissler har en idé. Så er det jo også avhengig av hva nøyaktig du vil si. Du får helst danne et eksempel. "In gutem Deutsch würde dieser Satz lauten:..." ville man kunne sagt, mener jeg i hvert fall. Skjønt det ikke er fint tysk kanskje.

22.01.17 17:52
Gutes Deutsch er mer omfattende enn korrektes Deutsch. En uttrykksmåte kan være korrekt, men ikke pent. Gutes Deutsch er både pent og korrekt.

22.01.17 19:49
"In korrektem Deutsch kommunizieren zu können ist in Wort und Schrift gleichermaßen wichtig – und zwar nicht etwa nur, um den Einstellungstest Rechtschreibung zu bestehen, sondern um im Leben bestehen zu können."

http://www.einstellungstest-fragen.de/einstellungstest-rechtschreibung/

21.01.17 14:27
Ordstilling

Om en bruker en parentese - som for eksempel: "tror jeg" - forandrer det reglene for ordstillingen?

Beispiel:

Lailja - tror jeg - hette den.

eller går det og an å si:

Lailja - tror jeg - den hette.

Mange takk.

21.01.17 15:14, Mestermann no
Hvorfor trenger du parentes her?

"Jeg tror den het Lailja" er den enkleste måten å si det på.

Hvis du absolutt vil ha "tror jeg" som innskudd, er det "Lailja - tror jeg - het den." Men det lyder litt merkelig.
Bedre da med: "Lailja het den, tror jeg".

Legg for øvrig merke til at det ikke heter "hette" i fortid, selv om endel bruker "hette" muntlig. Verbet bøyes slik:
Å hete - heter - het - har hett

21.01.17 16:16
hette er svensk.

21.01.17 17:21
Mange takk. Da ble jeg satt på rett spor igjen. Jeg var blitt usikker om det var lov eller påbudt å snu på ordstillingen etter en interjeksjon som den ovenstående. "Men Lailja - tror jeg - den het", er vel hakkende galt.

Og selvfølgelig heter det jo "het" og ikke "hette". Selv om jeg vet at mange Nordmenn sier "hette" og ikke het. Det ble jeg ført på villspor ut av. Splinter nytt var for meg at det ikke bare var dialektal norsk men også svensk.

"Again what learned" ;-) for å si det på pent engelsk-tysk...

21.01.17 20:47
Lailja - tror jeg - den het
er ikke hakkende galt - du kan si det.

21.01.17 23:25
Å ja? Det var godt å lese. Mange Takk og en god natt.

22.01.17 01:13, Mestermann no
Du kan skrive (og si) "Lailja tror jeg den het", men bare uten tankestrekene eller parentes. Ellers gir det ikke
mening skriftlig.

22.01.17 18:07
Okay. For å sammenfatte:

Jeg tror, den het Lailja.
Den het Lailja, tror jeg.
Lailja, tror jeg, het den.
Lailja tror jeg den het.

Mens jeg forstår versjonene 1-3 godt, forstår jeg den siste versjonen ikke konstruktivt. Hva er forskjellen til

"Lailja, tror jeg, den het" - ?

Er "tror jeg" i denne ordstillingen ikke likedan et innskudd, en interjeksjon som kan separeres ved komma?

20.01.17 18:23
Stichwörter: sprekke, sprikke
Jeg kunne sprikke! (av sinne, ergrelse, av stolthet). Ordet sprIkke jeg er vant med. Men ordboken vet bare om et ord som skrives "sprekke" - både på nynorsk og bokmål. Husker jeg ordet feil? Eller uttales sprekke som sprikke?

20.01.17 18:45, Mestermann no
Ordet skrives og uttales "sprekke" på bokmål og "sprekke", "sprekka", "sprekkje" eller "sprekkja" på nynorsk. Det
finnes noen få dialekter der man sier sprikke eller sprikka, men man ikke skrive det iht. gjeldende rettskrivning.

20.01.17 18:55
Ok, da er det antagelig dialekt. Mange takk.

19.01.17 19:51
Stichwörter: høyeste
Hei,

heter det "den høyeste" eller "den høyste"?

Takk.

19.01.17 20:02
Und noch ein paar unkomplizierte Fragen:

1. Kann man "søskner" (Geschwister pl) sagen?
2. "Jeg er våken." oder "Jeg er våknet."?
3. "spørre noen om å gjøre" = "jdn. bitten, etw. zu tun" bzw. kann man das auf
Norwegisch so sagen?
4.Han arbeider produktivere? (soll Komparativ sein)

20.01.17 01:38, Mestermann no
Den høyeste.

1, Nein. Søsken wird nicht gebeugt: Et søsken, flere søsken.
2. Jeg er våken = jeg sover ikke. Jeg er/har våknet = jeg har sluttet å sove. Es ist wie: wach/aufgewacht.
3. Spørre noen om å gjøre noe = jmd. bitten, etw. zu tun
4. Nein, hier wid Komparativ so gebildet: Han er mer produktiv.

20.01.17 07:54, Geissler de
Og: Han arbeider mer produktivt.

18.01.17 22:25
Was heißt Lachanfall?

18.01.17 22:56, Mestermann no
Latteranfall

19.01.17 13:09
Lachkrampf = latterkrampe

18.01.17 15:44
Hallo forum.Kan noen hjelpe meg å oversette "Jeg vinner alltid" Vil det være Ich gewinne immer eller Ich gewinnt immer ?

18.01.17 17:06
Ich gewinne immer!

17.01.17 11:58
Stichwörter: det annet kjønn, dobbelt bestemmelse, enkelt bestemmelse
forløpe seg

Kan "forløpe seg" egentlig også være ment bokstavelig som i "gå seg vill" - hvilket det primært betyr på tysk - eller brukes det bare i overført betydning som "å være overivrig, handle overilt" - sich vergaloppieren, sich verrennen?

Her i overført betydning: https://www.heinzelnisse.info/forum/archive?searchItem=forl%C3%B8pe&setOptio...

17.01.17 12:36
Forløpe seg i motsetning til forløpe forekommer kun i overført
betydning.
Han forløp seg i skogen, betyr ikke at han gikk seg vill, men kanskje gikk over streken - forgrep seg på det annet kjønn.
Oddy

17.01.17 12:48
Vielen Dank, Oddy.

17.01.17 12:52
P.S.:
Hvorfor heter det forresten på "det annet kjønn"? Ville det vært feil å si "på det andre kjønnet" (som jeg ville uttrykket det)?

17.01.17 14:44
Se (mange) tidligere innlegg om bruken av enkelt bestemmelse i faste uttrykk og begreper.

17.01.17 14:59, Mestermann no
God morgen. Sitt ned. I dag skal vi nok en gang snakke om bruken av enkelt og dobbelt bestemmelse. :-)

Det heter "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønnet" fordi det er et fast og generelt uttrykk for et overordnet
begrep, på linje med f.eks. "det handlende menneske".

"Det handlende mennesket" ville betegnet ett, spesifikt, handlende menneske.

Et tilsvarende uttrykk er f.eks. "Det hvite hus", som er den amerikanske presidentens bolig, mens "det hvite
huset" er et hvilket som helst hvitt hus.

Blant mange andre uttrykk som ikke bruker dobbelt bestemmelse finner vi "de brede lag," "de skrå bredder", "den
bortkomne sønn", "den evige fortapels"e, "den gode hyrde", "den gule fare", "den siste olje", "det gode selskap",
"det glatte lag".

Merk også at vi ikke bruker dobbelt bestemmelse i forbindelse med et adjektiv i superlativ som uttrykker den aller
største grad av en egenskap (absolutt superlativ):

Ansiktet hennes bar preg av den største uro.
De så hvordan folk levde i den ytterste nød.
Han spratt opp ved den minste ulyd.

Takk for i dag.

17.01.17 16:36
Selv takk. Og i morgen kan du fortsette med hvorfor "det annet kjønn" og ikke "det andre kjønn".

17.01.17 18:30
Legg merke til at andre og annet og annen langt på vei er synonyme, men ikke alltid.

På moderne norsk heter det "andre gang jeg møtte ham", men også "jeg møtte ham en annen gang", som
uttrykker forskjell og ikke antall.

Slik er det også med begrepet det annet kjønn. Det er forskjellen som betones, ikke rangen. Sml. "han var en
annen mann da han kom hjem fra krigen".

17.01.17 20:39
Die Diskussion zum Thema "det annet kjønn" versus "det andre kjønn" hatten wir schon einmal:
https://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21102.

18.01.17 00:53
Hei alle sammen, som svarte på det ytterlige spørsmålet mitt (12:52) - mange takk!

Rart at jeg sliter så elendig med enkelt og dobbelt bestemmelse.

Men som 16:36 analyserte sylskarp med engang - her var det ikke bare den enkle bestemmelsen som fikk meg til å snuble meg men også bøyingen av ordet "andre". Om jeg skulle hat brukt enkelt bestemmelse her da ville jeg riktignok ha skrevet "det andre kjønn" og aldri noe som "det annet kjønn".

Mens jeg har forstått grunnen for den enkle bestemmelsen kan jeg ikke påstå det samme om hvorfor det blir til "det annet" istedenfor til "det andre". "Et annet ..." - "det andre ..." sånn har det hittil vært meislet inn i mitt skjønn av norsk.

Men jeg må først tenke meg om litt dette først. Kanskje forståelsen kommer over natt ;-).

Danke jedenfalls schon einmal für Eure bisherigen Erläuterungen.

18.01.17 08:34, Geissler de
Bruken av „annen/annet“ der man forventer „andre“ er etter min oppfatning rett og slett en
arkaiske, dvs. en eldre form som har overlevd -- hvorfor, er det ikke alltid lett å si.

Man sier f. eks. i andre etasje, men også i annen etasje forekommer.

18.01.17 08:35, Geissler de
arkaisme, ikke arkaiske.

18.01.17 11:18
Opprinnelsen er nok den samme, som fremgår av bruken av andre/annen i "andre etasje", "annenplass" osv.,
men betydningen er dels blitt forskjellig. Man kan ikke bytte ut "annen" med "andre" i "en annen gang", "et annet
menneske" og "det annet kjønn". Forskjellen er som mellom "zweiter" og "anderer".

18.01.17 12:41, Mestermann no
Her må man holde tunga rett i munnen. Som ordenstall lever forsåvidt "annen" i beste velgående i mange
sammenhenger og kretser (annen plass, annen etasje), men er vel mindre utbredt i skrift enn før. Som ubestemt
pronomen er det imidlertid helt uomgjengelig.

Annen/annet kan altså være både ordenstall og ubestemt pronomen, som ubestemt pronomen også i sitt flertall
"andre".

Som ordenstall: Første plass, annen plass ..., kong Frederik den første, kong Frederik den annen. Jeg møtte ham
for annen gang i dag.
Som ubestemt pronomen uttrykkes forskjell eller motsetning: En annen gang, andre ganger. Én konge, en annen
konge, andre konger. Et annet menneske, en annen tid. Jeg har hørt ett og annet.

Også andre/annet kan være ordenstall og ubestemt prononen, men i siste tilfelle betones gjerne rekkefølge eller
rang fremfor forskjell, selv om også dette forekommer:
Som ordenstall: Første plass, andre plass ..., Fredrerik den første, Frederik den andre.
Som ubestemt pronomen: Inn av det ene øret og ut av det andre. Han vendte det andre kinnet til. Det ene ordet
tok det andre. "Andre" uttrykker imidlertid først og fremst forskjell i uttrykk som: På den andre side av veien, Jeg
har hørt både det ene og det andre.

Annen/annet som ubestemt pronomen uttrykker forskjell eller motsetning, ikke antall.

Derfor har vi uttrykk som "jeg hadde ventet meg noe annet", "nå skal det bli en annen dans", "med andre ord",
"en annen gang" og altså "det annet kjønn". Her kan vi som regel ikke bruke "andre".

"Det annet kjønn" uttrykker altså forskjell og ikke rang eller rekkefølge , betydningen er rett og slett "det motsatte
kjønn". En kvinne kan være interessert i personer av det annet kjønn, og en mann kan også være interessert i
personer av det annet kjønn.

18.01.17 13:23, Geissler de
@ 11:18: Selvsagt kan man ikke bytte ut annen med andre i ubestemt form. Det har da aldri
noen hevdet.

Spørsmålet er: er det tilfeller der den annen ikke kan erstattes med den andre?

18.01.17 15:03, Mestermann no
I de aller fleste tilfeller der det står som ordenstall tror jeg det kan byttes ut, men det finnes nok enkelte, stående
uttrykk der det vil klinge merkelig, eller der mange vil vegre seg mot å bruke det ut fra egen språkfølelse, som i
"på den annen side", som vel er den mest utbredte formen (selv om "på den andre siden" også forekommer).

Ordene annen, annet og andre kommer jo fra forskjellige bøyningsformer av norr. annarr. Det er det samme
ordet som engelsk ”other”, tysk ”ander”, (fj. fr. ”autre”, ital. ”altro”). sml. også samme rot i ”annerledes”,
”forandring”, ”enten” og ”endre”.

Språkhistorisk hadde det gamle felles dansk-norske skriftspråket bare ”anden” (annen) og ”andet” (annet), flertall
”andre”, både for å uttrykke ordenstall og forskjell/motsetning:
På anden sal (i andre (etter norske begreper 3.) etasje), Fredrik den anden, det andet kind, et andet menneske, for
anden gang, en anden gang, andre tider – altså ingen forskjell. Her ville det altså ikke la seg gjøre å skille mellom
betydningen "det annet kjønn (kjønn nummer 2)" og "det annet (det motsatte) kjønn."

På nyere norsk har det skjedd en påvirkning fra dialektene og sikkert også fra svensk, der ordet hadde utviklet
seg forskjellig, slik at det tidligere flertall ”andre” er blitt likt med entall: sml. sv. ”Gustaf den andra”, ”andra
kinden”, ”andra klassen”.

Særlig i bruken av ordet som ordenstall ser vi at ”andre” er i ferd med å fortrenge ”annen/annet”. For noen tiår
siden var formene ”annen klasse” og ”annengradsforbrenning” nesten helt enerådende, mens man i dag oftere
ser ”andre klasse” og ”andregradsforbrenning”.

Det betyr allikevel ikke at "den annen" eller "annen" er borte som ordenstall. Her er nok valget av bruken "den
annen" eller "den andre" avhengig av hvilket miljø man kommer fra og hvilken orientering man har hatt skriftlig.
Det er særlig i faste formler at "den annen" eller ubestemt "annen" blir hengende som ordenstall: Frederik den
annen, Den annen verdenskrig, den annen wienerskole, Newtons annen lov, annenfiolin, annenstemme, annen
etasje, annenetasjen, annen klasse, annenklasses behandling, annendagsfeber, annengenerasjons,
annengangsfødende osv. osv.

Som angivelse av motsetning eller forskjell står altså entall ubestemt ”annen” og ”annet” imidlertid fremdeles like
sterkt, og kan bare sjelden byttes ut med entall ”andre”. Man kan altså si at norsk har fått noenlunde det samme
skillet som man har på engelsk mellom ”second” og ”other”, på tysk mellom ”zweiter” og ”anderer” osv.

19.01.17 18:16, Geissler de
Takk for en meget grundig og omfattende utredning, Mestermann!

16.01.17 15:59
Litt tilbake til Massangabe nedenfor ( Laks/torsk )
Fisker av hankjønnsord har som kollektivbegrep ingen
flertallsending, men kan/bør også uttrykkes mengdemessig individuelt
med flertallsendelse.
Jeg fikk fem ørretER og fire torskER som ble tilberedt
på restauranten " De tre glade LaksER "
Her passer ikke kollektivbegrepet : Jeg fikk fem ørret og fire torsk som ble tilberedt
på restauranten " De tre glade Laks ".
Er også behandlet av Vinje i " Moderne Grammatikk ".
Oddy

17.01.17 03:48, Mestermann no
Ingen har vel hørt i fiskerimeldingene at det meldes at det har blitt tatt 2,5 tonn "torsker" siste døgn. Man har
uansett tatt 2,5 tonn torsk. Tilsvarende tok Petter fire laks på flue og det gikk åtte hummer i teinen.

Jeg skal spørre Vinje hva han mener, og komme tilbake til temaet.

Det er klart at når det dreier seg om små mengder, så vil det være mange som sier "jeg fikk tre fine ørreter" osv.,
men det finnes eller fantes jo også dem som spør om man har "glasser" til hvitvinen.

Betegnelsen "glad laks" betegner en person, så her vil "glade lakser" uansett være riktig.

17.01.17 10:03
Guten Morgen, Mestermann.
2,5 tonn torsk er et kollektiv og altså ingen flertallsendelse, som
jeg skrev.Dette gjelder for hele landet, inklusive Nord-Norge og Trøndelag,
men hvem i Norge sier " jeg fikk tre fine ørret " ?? eller fire halvkilos torsk?
Dessuten skrev jeg kan/bør når det gjaldt flertallsendelse. ( Jeg utelukker ikke
at man kan si at ti laks fant veien inn i nota i går.)
Oddy

17.01.17 15:03, Mestermann no
Jeg ville aldri sagt "tre fine ørreter". men tre fine ørret osv.

15.01.17 23:07
Stichwörter: am Hang, Bergabhang, berghang, Bergseite, Hügel, høyde, høydedrag, ås, åsside
Finnes der et tysk ord for åsside?

OB UIB forklarer dette jo veldig omstendelig med:

"skråning fra topplinjen på en ås mot terrenget nedenfor"

Med hva i allverden skal det bli på tysk?

16.01.17 09:53
Guten Morgen,
wie wäre es mit: Bergseite, Bergabhang, Bergrücken?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.01.17 11:25
Hei Claus,

mange takk for dine foreslag. På en måte så passer disse ordene sikkert alle. En gjør sikkert ikke noe feil om en bruker disse. Men jeg tror de passer ikke 100%.

Bergrücken er jo "ryggen" til et fjell eller selve topplinjen. Det er noe litt annet, tror jeg. Bergseite betegner på tysk etter mine begrep ikke en li eller skrent, skråning, et stup men bare "oppe" i motsetning til "Talseite" som ligger "nedenfor" en person som står i "fjellsiden".

Bergabhang kunne en sagt. Men betyr åsside ikke noe mere enn bare li eller skråning? Den omstendelige forklaringen i OB tyder jo på at det er en spesiell li - en li som ligger tett oppe ved tinden?

16.01.17 12:47, Mestermann no
Nei, åsside betegner siden av en ås, ganske enkelt, helt korrekt definert av ordboken med "skråning fra topplinjen
av en ås mot terrenget nedenfor". Det står ikke noe om hvorvidt åssiden befinner seg høyt eller lavt i forhold til
ryggen på åsen. Et hus kan for eksempel befinne seg høyt oppe i åssiden, eller langt nede i den.

Åsside oversettes ikke i min norsk-tyske ordbok, men oversatt til engelsk blir det "hillside", som igjen oversettes
til tysk med Hang, Bergabhang, Abhang, Bergseite. "Beliggende på åssiden", "on the hillside", oversettes med
"am Hang gelegen". Andre varianter forekommer sikkert.

Nå er avgrensningene for "ås" og "Berg" litt forskjellige på norsk og tysk, slik "Berg" og "fjell" også har noe
forskjellige avgrensninger og assosiasjoner. En ås kan være "ein Berg", men det kan også være "ein Hügel" eller
"ein Höhenzug", slik ås på norsk også kan være delvis synonymt med høyde eller høydedrag. Som det har vært
nevnt mange ganger før, er det ofte nytteløst å lete etter nøyaktige ekvivalenter når man oversetter, og innenfor
det gitte språket er heller ikke synonymene 100% synonyme. Man må nøye seg med å bruke de ordene som
kommer nærmest.

16.01.17 14:12
Ok, vielen Dank. Da er det sånn.

16.01.17 14:18
Hei 23.07,
Når jeg skjønner deg så vil du uttrykke f.eks. et hus som ligger høyt oppe rett under "dem Gipfel"? Da kan du kanskje f.eks si: Das Haus klebt - steht - befindet sich direkt unterhalb des Gipfels an der Bergwand/dem Bergmassiv?
Ellers er det kanskje slik som Mestermann skriver, ordene dekker ikke alltid meningen på norsk og tysk. Selv om man oversetter ordrett.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.01.17 15:17
Mens Berg på tysk kan ha flere varianter ( konkret og billedlig ) , er berg på norsk
stort sett ensbetydende med fjell.( Bergknaus/fjellknaus )
Über den Berg : Over kneika
Es geht ihm besser , aber er ist noch nicht über den Berg : Han er ennå ikke over kneika.
Er ist über alle Berge: Han er over alle hauger.
Den Berg hinunterkullern : Rulle nedover lia.
Wir sind über den Berg : Det verste ligger bak oss.
Berganfahren ( Auto ) : Bakkestart.
Goldene Berge versprechen : Love gull og grønne skoger.
Usw.
Oddy

16.01.17 16:05
Hei Claus og Oddy,

bakteppe til spørsmålet mitt var ganske triviell. Jeg hadde sett en dyrefilm om klippehoppere i Patagonia. Og der forekom den følgende setningen:

"Disse stiene går mellom 20 ulike kolonier spredt rundt på åssiden."

Siden ordet "åsside" ser ut til å være meget populært - ikke bare i dyrefilmer - og jeg ikke kom på en tilsvarende oversettlese i tysk og ikke fant noe i de kildene jeg bruker når jeg ikke klarer meg selv, spurte jeg :-)

I dette tilfellet ville man vel enklest oversatt med "verteilt über den ganzen Berg" eller noe sånt - siden det ikke eksisterer et tilsvarende ord på tysk. I dette tilfellet ligger fokussen vel helst ved "ås" og ikke ved "side".

16.01.17 16:18
Berghang er et passende ord her.

16.01.17 17:35
Ja, det passer sikkert. Selv om det nettopp der som de klekket, hekket og ynglet ikke var så bratt men heller et sted flat på toppen av klippen. Men en kan sikkert likevel kalle det for en Berghang for det.

16.01.17 20:50
Åsside er det samme som li.
Han slet seg oppover åssiden/lia.
Im oberdeutschen Sprachraum gab
es frueher die Lehne. Die Lehne
entspricht umserem li.
Vielleicht eine etymologische Verbindung?
Oddy

16.01.17 21:59
Althochdeutsch : Lina

17.01.17 00:07
In der Wurzel hli- verwandt mit Bergabhang

Ahd Hlita ags Hlid altnorwegisch hlíð

https://books.google.no/books?id=ZfBIAAAAcAAJ&pg=PA465&lpg=PA465&dq=...

Wörterbuch der deutschen Synonyme von Friedrich Ludwig Karl Weigard - Mainz 1842 -
Baier Staasbibliothek

17.01.17 00:21, Geissler de
Im Bairischen findet sich diese Wurzel in der „Leiten“ (das ahd. î ist natürlich zu ei
geworden), die sich in vielen Ortsnamen findet, etwa im Freilichtmuseum „Glentleiten“.

17.01.17 02:14
Vielleicht freut es dich zu erfahren, Geissler, dass das Wort "Leite", das mir bis dato
völlig fremd war, sogar im Duden steht. (Ebenso wie die zweite Bedeutung von "Lehne", die
mir genauso unbekannt war.) Also wieder einmal viel gelernt!

Gruß
Birgit

17.01.17 12:32
Leite- Bergabhang-li

Hlið f. (pl -ir) blir nevnt lid og "fjellside" i gamalnorsk ordbok. Hliðir (pl) forekommer i dag i stedsnavnet Lier utenfor Drammen.

Deklinasjon
Sg Pl
N Hlið Hliðir
G Hliðar Hliða
D Hlið Hliðum
A Hlið Hliðir

Eldre dialekter i Vest-Telemark og Indre-Agder: ei li-lia-liar-liane
Nynorsk: ei li-lia-liar-liane/ ei li-lia-lier-liene
Bokmål: ei li-lia-lier-liene / en li-lien-ier-liene

PS: Den andre betydningen av ordet "Leite" finnes på norsk i ordet "lenestol".

19.01.17 19:24
hli entspricht indoeuropäisch kli wie in lat. inklination.
In Norddeutschland, da wo es Hügel und Berge gibt, gibt es "lieth" (oder entsprechend geschrieben) in Ortsbezeichnungen und Flurnamen.

15.01.17 13:20
Hjelpeordet kan med "å" ?

Det jo ikke lenge siden vi diskuterte her hvilke hjelpeord (kunne, måtte, skulle, tørre, etc.) som ikke hat bruk for "å" - frem for alt selvfølgelig ordet "kunne".

Nå leste jeg denne setningen:

Nå har hun endelig fått diagnosen selektiv mutisme: Det betyr at selv om hun kan å snakke, er det helt umulig i enkelte situasjoner. ( https://www.nrk.no/viten/xl/jenta-som-blir-stum-1.13273415 )

Er ikke det rett og slett galt?

15.01.17 15:26
Det er rett og slett galt, ja.

15.01.17 18:26
Vielen Dank. Da er jeg beroliget litt igjen :-).
Kanskje de glemte ordet "det"? Kanskje det skulle bli til noe som "Det betyr at selv om hun kan DET å snakke, er det helt umulig i enkelte situasjoner... det ville vært rett i så fall, tror jeg.

Litt lenger nede i artikkelen står det også:

"Jeg tør å snakke mer når jeg er med venner, da kan jeg snakke litt med voksne også"

Her er jeg ikke helt sikkert hva som er rett eller galt.

Jeg tror det er lov å bruke "å" her. Jeg ville tilmed foretrukket det fremfor setningen "Jeg tør snakke mer når jeg er med venner"

Aber sicher bin ich mir nicht :-(. Jeg tørr ikkje (å) slå fast om det er rett eller galt det og.

15.01.17 19:51, Mestermann no
I de eksemplene du nevner, skal det ikke være infinitivsmerke (å) foran infinitiven.

Dette er riktig på skriftlig bokmål:

Jeg tør snakke mer når jeg er med venner.
Jeg tør ikke slå fast om det er rett eller galt.

15.01.17 20:28
Müsste es nicht "Her er jeg ikke helt sikker..." heißen? Das Subjekt "jeg" ist doch kein
Neutrum, und und das Adjektiv "sikker" wird auch nicht als Adverb, sondern prädikativ
gebraucht. Oder mache ich hier einen Denkfehler?

15.01.17 22:12
@Mestermann:
Nochmals Danke für die Klarstellung (den som spurte). Der bommet NRK-skribenten altså to ganger. Det ser jo da ikke ut til å ha vært en blot trykkfeil.

@20:28:
Etter mine begrep har du rett. Sånt skjer når man ikke tenker seg nøye om før man skriver. Det var antakelig noe som "det er ikke sikkert" som lød igjen i ørene mine. Men når det er meg som ikke er sikker, da må det vel bli sikker og ikke sikker ;-)

15.01.17 13:10
Tidsfølge:

Jeg støttet på denne setningen her:

"Jeg skulle jo ønske at de var kommet tidligere eller at skadene ikke var så omfattende, slik at jeg da i hvert fall kunne prøvd å hjulpet dem." (Fra: https://www.nrk.no/urix/xl/norske-max-jobber-pa-feltsykehus-i-mosul-1.13285566 )

Denne konstruksjonen virker rart for meg. For det første så er det jo klart at hjelpeverbet "ha" har blitt sløyfet flere ganger. Egentlig burde det vel hete:

...at jeg kunne ha prøvd å ha hjulpet dem.

Men det er ikke det jeg er irritert over. Det er heller tidsformen "å hjulpet".

Jeg ville jo ha sagt: ..at jeg kunne ha prøvd å hjelpe dem.

Hvorfor blir det til "å ha hjulpet dem"???

Wenn ich das in das Deutsche übersetze, würde ja daraus so etwas werden wie:

Ich würde mir ja wünschen, dass sie früher gekommen wären, so dass ich zumindest hätte versuchen können, ihnen geholfen zu haben.

Das würde keinen Sinn ergeben. Ist diese Zeitenfolge im Norwegischen trotzdem korrekt?

15.01.17 15:29
Det er en feil som enkelte ganger forekommer. Man blandet sammen de to fortidsformene.

Enten må man si: ha prøvd å hjelpe dem
Eller man må si: ha hjulpet dem

15.01.17 15:55
Det er også mulig at "å" står for "og".

15.01.17 18:30
Mange takk dere begge!

15.01.17 19:08
Det blir galt også med "og".

16.01.17 06:55
Ikke så veldig. Grammatisk er det ok meg "og", men meningen er det da så som så med. Når noen sier det, er det kanskje påvirket av engelsk "try and verb". Og hva med
Vi har prøvd og fortalt det i alle år som er et musikkalbum med Dr. Fish?

14.01.17 16:44
Hei igjen. "Ich würde gerne für einige Monate in Norwegen arbeiten" auf norwegisch. Mein Versuch: "jeg ville gjerne jobbe
for noen måneder i Norge". Passt das? Takk, Jon

14.01.17 21:03
Jeg skulle gjerne ha arbeidet noen
måneder i Norge.
Oddy

15.01.17 10:33
Takk. Also "Ich würde gerne in Norwegen einige Monate gearbeitet haben." Schön, aber überraschend. Verwendet man
diese Form oft? Und ist mein Vorschlag 16:44 unschön, falsch oder gar unverständlich? Jon

15.01.17 15:43
Falsch. Man drückt hier die Konjunktivform mit "skulle gjerne ha" aus.

Außerdem braucht man weder "for", noch eine andere Präposition.

15.01.17 15:45
Jeg vil gjerne arbeide noen måneder i Norge geht natürlich auch.

15.01.17 15:58
Forslaget i OP er ikke så feil med "ville". Men "i" istedenfor "for" eller helt uten.

15.01.17 18:01
cool. viel gelernt!

14.01.17 16:33
Stichwörter: spesialområde, Spezialgebiet
Hei, hva heter "Spezialgebiet" på norsk? Takk, Jon

14.01.17 20:26
Spesialområde.

14.01.17 21:24
Oder spesialfelt.

15.01.17 10:25
takk.

13.01.17 22:24, schokikjeks
Stichwörter: dunder og brak, Getöse, Radau
Hei, har en av dere en god oversettelse for dunder og brak ? Jeg tenkte først på Donner und Grollen, men det passer ikke
for jeg kommer med dunder og brak. Fint hvis dere kunne skrive noen eksempler, kanskje det finns ingen oversettelse og
jeg må bare forstå hvordan man bruker det med å lese flere eksempler.

13.01.17 23:16, Geissler de
Radau?

14.01.17 00:05, schokikjeks de
Ich habe beim utdanningsdirektoratet was gutes gefunden
med dunder og brak ("så det virkelig kan høres"). Brak würde ich als Knall übersetzen, dunder als Donner. Nach meinem
Verständnis ist es ein Ausdruck und es gibt keine direkte Übersetzung, aber vielleicht weiß ja doch jemand mehr.

14.01.17 11:09
Hei schokikjeks,
wie ist es mit dem Ausdruck: Mit Pauken und Trompeten?
God lørdag fra Claus i Kristiansand

14.01.17 11:48
Brak -larm- Krach

14.01.17 12:36
Dundre på døra - an die Tür donnern

14.01.17 12:39
Krach - støy-bråk-brak

14.01.17 12:52
Vielleicht passt Donner und Krach? "Donner und Krach-Fest"

14.01.17 16:44, Geissler de
Getöse.

14.01.17 17:15, schokikjeks de
Getöse und mit Pauken und Trompeten passt ziemlich gut. Das war genau das, was ich wollte, super nachgedacht Leute.
Ein grosses Dankeschön vom Schokikjeks

14.01.17 18:06
"Mit Pauken und Trompeten" er helst en stående vending som har en mere overført enn en ordrett betydning. Det mindre snakk om bråk her men at noe skjer helt og holdet, på en voldsom måte.

Vendingen blir ofte brukt i sammenhengen med å stryke i et examen. Han strøk "mit Pauken und Trompeten" - det betyr altså at noen strøk med et ytterlig dårlig resultat.

Om det passer til det norske "med dunder og bråk" vet jeg ikke.

14.01.17 20:49
Det er forskjell på bulder og dunder. Havet buldrer, men tordenen dundrer. Det er ikke tale om bråk, men om brak. Utgangspunkt for vendingen "dunder og brak" er tordenvær. Å dundre. Å dundre kommer trolig fra nty "dunnern"= donnern. Brak kan oversettes med Krach.

https://books.google.no/books?id=3PGOFu_OXckC&pg=PT161&lpg=PT161&dq=...

14.01.17 22:30
En overskrift i VG lyder: "Dunder og brak over Norge". Det vil si at det er tordenvær over landet. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sommervaeret/dunder-og-brak-over-norge/a/712...

"Å komme med dunder og brak" i overført betydning = "Å komme med stor dramatikk"

14.01.17 22:51
Zu der letzten - übertragenen Bedeutung - würde vielleicht "mit großem Tamtam" passen:

http://www.duden.de/rechtschreibung/Tamtam#Bedeutung2

15.01.17 03:31
Svenskene bruker uttrykket "med dunder och brak"
-wörtlich:"mit Donner und Krachen"

Bedeutungen:mit Getöse, mit grosser Kraft, mit einem Riesenkrach, mit grossem Tamtam,mit viel Klamauk

https://de.wiktionary.org/wiki/med_dunder_och_brak

13.01.17 13:02
Stichwörter: Bøying av intetkjønn, innfall og verk, påfunn
Jeg har begynt å lure litt på den rette bøyingen av ord i intetkjønn.

Nicoles nedenstående spørsmål om den rette bøyingen av "bein" førte til at jeg slo opp bøyingen av flere andre ord. Hvilket som fikk meg til å stusse litt.

Ordet påfunn og likedan synonymet innfall har begge intetkjønn - et påfunn, et innfall.
Flertallet lyder jo i begge tilfellene akkurat som entallet - flere påfunn, flere innfall.

Hvorfor egentlig det? Det er jo ord med to staveleser som egentlig skal bøyes med "-er" til slutten. Men det heter jo bare ikke "flere påfunner". Er der en regel bak det hele. Det føles som der er massevis andre ord som ikke slutter med "-er" som de egentlig skulle i flertall.

Så snublet jeg over ordet "verk". Det er jo intetkjønn og har en stavelse. Men når jeg slår opp bøyingen i Ordboken ved UIB, da viser den både "verk" og "verker" som den rette flertallsformen for "n3". Hva er dette for noe???

Hilsen og mange takk

13.01.17 14:24
Vi kan slå fast at de to første eksemplene har noe felles. Både "påfunn" og "innfall" har en preposisjon foran et substantiv med en stavelse. Dette substantivet, som er kjernen i nominalfrasen, blir bøyd etter hovedregelen: et funn- flere funn; et fall-flere fall.

13.01.17 15:52
Hei 14:24,

mange takk for din tanke.

Den snur reglen opp ned syns jeg. For det er jo mange ord som består bare derfor av to
stavelse fordi de har et prefix bestående ut av en preposisjon!
Men så kom jeg på noe annet. Hva med melkespann? Og sommerhus? Og vakttorn? Og motorskip?
Det blir jo motorskip, melkespann og vakttorn i flertall?! Så reglen at ord i intetkjønn med
mer enn en stavelese får "-er" i slutten i flertall den har like mye hull som en sveitser ost
:-(.

Og hva med gevær? OB UIB utviser hele fire bøyingsmåter for flertalat av gevær. Hvem skal bli
slu av dette? Og hva med ordet tilfelle? Også her utviser OB UIB fire bøyingsmønster alt fra
"flere tilfeller" till "flere tilfelle"?

<- fullstendig forvirret :-(.

13.01.17 16:53, Geissler de
Regelen er: intetkjønnsord med bare én stavelse og sammensetninger med slike ord som
grunnledd
har ikke endelse i ubestemt flertall.
Det er alt.

13.01.17 16:54
I de sammensatte ordene du nevner, er spann, hus og tårn overledd. Derfor blir de bøyd i flertall akkurat som du sier. Jeg ville heller sammenlikne med brun geitost enn med hullete sveitserost.;)

13.01.17 17:07
Hi, darf ich auf deutsch antworten? Ich habe dir mal einen Auszug von dem reinkopiert, was ich mir so zusammengestellt habe. Ist natuerlich nicht vollstaendig, aber vielleicht hilft das ja??
Gruss
Nicole

Substantive (Ausnahmen zu den Grundregeln)

1. Maskulina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
En ting (Ding) tingen ting tingene
En feil (Fehler) feilen feil feilene
En sko (Schuh) skoen sko skoene

Hierzu gehören auch die Maßangaben wie: liter, kilo, meter, mil,
die Währungen: dollar, pund (Pfund), øre (Öre),franc (Franken)
und veraltet lire, mark, skilling
die Tierbezeichnungen : mygg (Mücke), maur (Ameise),
die Fische: laks (Lachs), torsk (Kabeljau),
und løk (Zwiebel), kjeks (Keks)

2. Feminina, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Ei mus (Maus) musa mus musene
Ei lus (Laus) lusa lus lusene
Ei sild (Hering) silda sild sildene

3. Neutra, die keine Pluralendung der unbestimmten Form aufweisen
Die meisten Neutra sind einsilbig und erhalten in der unbestimmten Form Plural keine Endung
Et glass glasset glass glassene

Nach diesem Muster werden neben den einsilbigen Neutra aber auch etliche mehrsilbige Neutra wie
eventyr (Abenteuer, Märchen), unntak (Ausnahme), besøk (Besuch), spørsmål (Frage) und forhold (Verhältnis) dekliniert.

Ebenso "zusammengesetzte" einsilbige Neutra wie:

speil-egg, motor-skip, dyre-pass

Eine Ausnahme der unbestimmten Pluralendung einsilbiger Neutra bildet u.a. das Wort sted (Ort):
Et sted stedet steder stedene

13.01.17 18:02
Prima.

13.01.17 20:02
Hei Nicole,

mange takk for denne uførlige og grundige sammenstillingen din! Kjempeflott.

Den beviser hva som ante meg allerede. Det er meget mere komplisert. En må vel bare pugge dette utenat om en vil gjøre dette rett - om en ikke vet det fra før av.

En kunne jo trodd at for eksempel ord som ender på "us" er uregelmessige når en ser på sammenstillingen din: "flere mus", "mange lus". Så blir det da riktignok også "flere rus" og "flere sus" - men flertallet av pus - det er ikke pus men puser! Og så heter det og "flere buser", "flere juser", "flere fuser".

Men så ble det da klart at sammensatte nøytra følger samme mønsteret som ord med bare en stavelse. Kanskje det er vanligere at ord i intetkjønn ikke blir bøyet fremfor bøyingen?

Jedenfalls alles sehr unregelmäßig. Vielen Dank für Deine Übersicht.

13.01.17 21:51
Massangabe:
Dagens fangst ble 50 laks og
20 torsk. Senere fisket jeg med stang
og fikk 10 lakser og 5 torsker.

13.01.17 23:34
Na, dann erklärt uns doch auch bitte, 21:51, warum das mal laks und mal lakser
heißt, anstatt nur zu verwirren. Oder sind die Endungen beliebig austauschbar?
:-)

14.01.17 03:57, Mestermann no
Nei, det skal hete: Jeg fikk 10 laks og 5 torsk.

Det utelukker ikke at enkelte muntlig kanskje vil si: "Jeg fikk ti lakser", men det er ikke godt norsk, iallfall ikke
skriftlig. Selv om laks og torsk er hankjønnsord bruker vi den ubøyde formen for mengdeangivelser, etter mønster
av mengdeangivelser for intetkjønnsord.

Konsekvent er det imidlertid ikke alltid, sml. "jeg drakk ti kopper kaffe" (kopp er hankjønn), men "jeg drakk ti
glass vin" (glass er intetkjønn).

Her må man altså merke seg hva som er riktig bruk. Men som hovedregel bruker vi ubøyd form når det gjelder
mengdeangivelser av enstavelsesord, både i felleskjønn og i intetkjønn, også når enstavelsesordet er siste ledd av
et sammensatt intetkjønnsord:

En laks - flere laks - flere oppdrettslaks
Et svin - flere svin - flere edelsvin
Et hus - flere hus - flere konserthus
Et glass - flere glass - flere krystallglass
En øl - flere øl - flere pilsnerøl

Men altså: En kopp - flere kopper

14.01.17 09:31
Men så er det allikevel:
Jeg skjøt flere ørner i fjor.

@Nicole:
Så kan Du tilføye "ekornet" til unntakslisten din:
Et ekorn - flere ekorn. Allerdings ist Dok pro mal wieder völlig wirr. Denn die Beugung wird
ganze bier Mal unter der gleichen Kennziffer n3 ausgewiesen. Darunter zwei Mal "ekorner" und
zwei Mal "ekorn" als Plural.
Men jeg ville foretrukket "ekorn" i flertall.

14.01.17 12:21
Dokpro ist überhaupt nicht "völlig wirr". Wenn ich mich richtig erinnere, sind die mit "n3"
gekennzeichneten Wörter Neutra, die im unbestimmten Plural sowohl mit als auch ohne Endung
stehen können. Wenn man dann noch berücksichtigt, dass der bestimmte Plural von "ekorn"
sowohl "ekornene" als auch "ekorna" heißen kann, sind im Dokpro ganz konsequent die vier
möglichen (Neutrum-)Beugungsreihen von "ekorn" aufgeführt. Du solltest vielleicht erst
einmal nachdenken, bevor du etwas niedermachst, bloß weil du das dahinterstehende System
nicht verstehst.

14.01.17 13:36
Å bruke samme koden for forskjellige bøyingsmønster er det stikk motsatte av å være systematisk.

n3: ekorn og ekorna er jo ikke det samme som
n3: ekorner og ekornene eller
n3: ekorn og ekornene eller
n3: ekorner og ekorna

Om en ville uttrykke at dette er en gruppe av ord som kan bøyes på både den ene og den andre måten så kunne man brukt en slags under-klassifisering som for eksempel: n3.1, n3.2, n3.3, n3.4.

Om en spør: Hvordan bøyer Du ordet "ekorn" og får svaret "n3" - hva får den som spurte da vite? Som vi har sett ovenstående er det jo heller ikke sånn at de mønstrene er helt likeverdige angående hyppighet. Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet. Ville det ikke vært lurt å skille mellom "n1" - barnene og "n1" - barna - i så fall?

14.01.17 15:59, Mestermann no
@13:36: Du har noen gode poeng her. Det er mange år siden jeg sluttet å bruke dokpro, fordi det er vanskelig å
skjønne hva som er vanlig og stilistisk god usus i bokmål skriftlig.

Det er for eksempel neppe særlig mange som i formelt, skriftlig uttrykk skriver "ekorna", selv om det forekommer;
"ekornene" er nok mer utbredt. Det kan derimot tenkes at "ekorna" som muntlig form forekommer oftere enn som
skriftlig form. Her reflekterer dokpro dessverre den rent deskriptive og muntlig baserte innfallsvinkelen norske
filologer ofte har, i stedet for en preskriptiv skriftlig innfallsvinkel, som er det nyttigste ved en ordbok. Til
sammenligning: For den som skal lære seg korrekt tysk, er det ikke så veldig interessant eller nyttig å få vite
hvilke stedegne ordvarianter som måtte forekomme i Bayern (sorry, Geissler), slik det heller ikke er så nyttig for en
som skal lære seg norsk å få vite at man i enkelte kretser i Bergen sier "barnene", eller at man muntlig på
Østlandet ofte sier "gutta" i stedet for "guttene".

Mens vi venter på at NAOB og BRO-prosjektet (Det norske Akademis ordbok + Bokmålets og riksmålets
ordboksverk) som nasjonale ordbokprosjekter skal bli ferdige innen etpar år, er de best tilgjengelige,
preskriptive/normative ordbokverkene etter mitt syn Kunnskapsforlagets ordbøker, som finnes på ordnett.no. Her
finnes den gamle Norsk Riksmålsordbok i 6 bind, samt Norsk ordbok, Bokmålsordboka, Tanums store
rettskrivningsordbok, Synonymordboka m.fl., men tilgangen til de fleste av disse koster dessverre penger.

Så ditt utsagn: "Der finnes jo folk som sier "barna" fremfor "barnene". Tilogmed muligens en majoritet."
Som tidligere forklart, er det vel knapt noen som sier "barnene", og det forekommer neppe skriftlig, så det er et
understatement.

14.01.17 16:51, Geissler de
Jeg oppfatter opplysningene i Bokmåls-/Nynorskordboka som informasjon om hvilke former som
er tillatt. Og da er det uten tvil slik at både ekorn og ekornet er korrekte former, akkurat
som ekorna og ekornene.

14.01.17 17:56
@Mestermann:
Vielen Dank for forklaringen. Og takk for lenken.

Deskriptiv og normativ er jeg jo heller fortrolig med i juridisk sammenheng (ved "normativ" betegnes Tatbestandsmerkmale som trenger en ytterligere juridisk vurdering som for eksempel ordet "fremmed" i § 242 i den tyske straffeloven (tyveri) mens ved deskriptive omstendigheter betegnes konkrete, dagligdagse ting fra den synlige verden.)

Men jeg forstår hva Du mener i den språkvitenskapelige sammenhengen, tror jeg. Deskriptiv mener her noe som er blot "bestandsaufnehmend", "erfassend", "vorkommend", "neutral" - det blir bare slått fast at der finnes et bestemt bøyingsmønster, uten å bedømme om det er gjengse eller "fint" - mens normativ /preskriptiv betegner en mere vurderende, anbefalende gjengivelse av den språklige realiteten.

15.01.17 15:12
Med dette NAOB og BRO-prosjektet venter Mestermann på at riksmålsnormen skal ta bolig i bokmålet. På samme tid vil han ha bort ei tillatt samnorskformform som «ekorna». Da kan han vel likegodt kalle språkvarianten sin for riksmål?

15.01.17 15:34
Det skriver han ikke. Han skriver at det neppe er særlig mange som på bokmål bruker særvarianten "ekorna". Og
det har han jo helt rett i. Det er ikke en form som forekommer ofte, og den vil stilistisk skille seg ut. Men det gir
ikke dokpro opplysning om.

15.01.17 15:38
Lemmaene i BRO vil gi opplysning om usus og frekvens. Det vil si at en form som ekorna fortsatt vil være tillatt,
men det vil framgå hvor ofte det er i bruk og i hvilke sammenhenger.

12.01.17 21:21
Stichwörter: ren og skjær, vor lauter... lutter
Hei tilsammen,

finnes der et tilsvarende uttrykk på norsk for "vor lauter...XYZ". Sånn som i:

Hans bronkitt var blitt så ille at han var i ferd med å kaste opp vor lauter hosting.

Hvordan ville man uttrykket det på norsk? Er der noe tilsvarende?

12.01.17 21:50
Vor lauter : Av ren/rent
Vor lauter Wut : Av rent raser
Vor lauter Husten : Av ren hosting

12.01.17 21:51
raseri

12.01.17 22:25
Vor lauter Neugierigkeit:
Av ren og skjær nysgjerrighet.

12.01.17 23:39
Mange takk :-)
Darauf wäre ich nicht gekommen.

13.01.17 01:52, Mestermann no
Auch, eigentich dasselbe Wort wie auf Deutsch: Lutter.

Han kunne ikke stå stille for lutter begeistring.
Av lutter nysgjerrighet.

13.01.17 06:36
Nicht Neugierigkeit, sondern Neugier oder Neugierde.

Slik som brukt i "vor lauter Husten" er lauter et ubøyelig adjektiv med betydning mye (viel), bare (nur).

13.01.17 07:35
Kan av og for brukes synonymt her?
Han måtte brekke for lutter hoste?
Han måtte ... av lutter hoste?

13.01.17 12:15
Ja, vielen Dank nochmals.

Da blir det likestilt enten "..av ren.." eller "..for lutter.."

"lutter" er et ord jeg aldri har lest om eller hørt av fra før. Det er alltid på nytt rart hvor ordrik norsk er og hvor sterkt det ligner på tysk til syvende og sist. "For lutter" er jo en ganske spesiell konstruksjon. En kunne jo byttet det ut med "grunnet" eller "pga". Men det blir ikke helt det samme.

13.01.17 12:24
Nei, det kan ikke byttes ut med "på grunn av". Lutter betyr "ren", "skir".

13.01.17 13:12
Takk for bekreftelsen. Der lærte jeg et ord til. Jeg var ikke fortrolig med ordet "skir". Det er jo det tyske ordet "schier" som går igjen her også. Men jeg visste ikke at det fantes på norsk.

14.01.17 14:00, Mestermann no
Det er ikke etter tysk, men etter norrønt "skirr", som betyr ren, klar, sml. også skjær, som i "ren og skjær".

14.01.17 18:17
Ok, takk for rettelsen.

Men det er sikkert ikke feil å tro at begge ordene - det norrøne ordet "skirr" og det tyske ordet "schier" henger sammen på en måte. Kanskje det er omvendt for en gangs skyld og det tyske ordet schier kommer fra det norrøne ordet "skirr"?

Her fant jeg noe om dette:
https://de.wiktionary.org/wiki/schier

Så både skir og schier ser ut til å komme fra "å skine" henholdvis tilsvarende "zu scheinen" på tysk.

Det er nokk samme ordet når en går langt nokk tilbake i tiden skjønt det kan opprinnelig godt være av norrønt og ikke germansk opphav.

14.01.17 18:58, Geissler de
Nettopp. Sånt kaller man forresten kognat i lingvistikken. Det er altså ord i beslektede
språk som nedstammer fra samme ord, som f.eks. Mann, mann, man, maður.

14.01.17 22:36
Veldig artig å se disse langt, langt tilbakeliggende felles røttene...

12.01.17 15:14
Et lite spørsmål angående grammatikk

Hvorfor skriver jeg:
Han står på egne bein

Og ikke

Han står på eget bein.
Eller
Han står på egne beina.???

Hilsen
Nicole

12.01.17 15:24
Jeg vet det jo, fordi bein er ubestemt flertall, ikke sant?

Beklager at jeg ikke kom på svaret lit tidligere.

En god kveld til alle

Nicole

13.01.17 12:48
Siden ingen andre svarte skal jeg våge:

Jeg tror Du har rett i din formodning.

"Bein" er intetkjønn og har en stavelse. Derfor lyder flertallet av bein ikke "flere beiner" men "flere bein". Slik som flere torn, flere tog, flere lyn, flere sjokk, flere verk (usikkert), flere fat, osv., osv.

Du kunne antagelig også ha skrevet:

Han står på beinene sine. Eller kanskje tilogmed: "Han står på de egne beinene."

Men det er jo ikke i samsvar med selve vendingen "å stå på sine egne bein".

P.S.:
Litt skrives med doppel-t (litt tidligere).

13.01.17 14:24
Hei na har jeg et annet spørsmål, fordi du skrev beinene. Ich grammtikken, som
jeg har heter det at bestemt flertall av bein er beina og ikke beinene. Er det
riktig eller er begge, beina og beinene, mulig?
Nicole

13.01.17 14:43
Om ikke jeg tar fullstendig feil nå, så er beinene rent bokmål, mens beina bare er nynorsk.
Det er veldig irriterende at det ser ut til at de som har laget ordboken ved UIB ikke har
maktet å skille klart mellom begge språkene.
Skjønt det går an å velge mellom bokmål og nynorsk og "begge" blir det uansett utvist begge
bøyingsformene når en klikker på bøyingslenken. Og ikke bare blir begge formene utvist, men
der står heller ingen som helst antydning hvilken form som er hva. Der står de samme
forkortingene eller kodene som "n3" osv. uten at det blir klargjort at det ene er bokmål og
det andre nynorsk.

13.01.17 17:05, Geissler de
Du tar feil. beina er riktig både i bokmål og nynorsk, beinene bare i bokmål.

13.01.17 17:06, Geissler de
Men den mest vanlige formen er nok beina, også i bokmål.

13.01.17 18:53
Det samme gjelder år/åra/årene, men her er det kanskje omvendt, mest årene, mindre åra - i hvert fall i uttrykket "opp i årene".

Og de som sier barnene istedenfor barna må være desidert i mindretal.

14.01.17 00:33
Jeg ville aldri sagt "barna". Men slik er enhver preget av sin bakgrunn. Hvorfor skal det bli "a" i flertall i bokmål? Det høres helt feil og fremmed ut.

14.01.17 03:46, Mestermann no
Det er ikke egentlig relevant om du synes at det høres helt feil og fremmed ut.

Ordet barn i riksmål/bokmål har endret seg gjennom århundrene. Tidligere het det som på dansk i entall barn, i
flertall børn, børnene. Siden ble det barn, barn, barnene, men i ca. et århundre heter det på bokmål barn, barn,
barna.

"Barnene" finner man bare i gamle tekster, og muntlig kanskje enkelte steder i Bergen, men uhyre sjelden skriftlig,
om i det hele tatt.

Ordboken til UiB er ikke alltid så brukbar når det gjelder å forklare hva som er riktig usus i vanlig skrift- og
talespråk på bokmål i dag.

Når det gjelder ben/bein, er ben - bena, eller bein - beina de to utbredte formene. "Benene" er det neppe noen
som skriver, men man kan kanskje finne formen i Bergen. "Beinene" forekommer ikke.

Uansett er uttrykket "å stå på egne ben/egne bein" alltid uten dobbelt bestemmelse. Likedan med uttrykket: Han
står på sine ben/bein.

14.01.17 12:41
Ergänzend zu Geissler, Nicole und Mestermann: Auch in meinen Norwegischlehrbüchern (allesamt
Bokmål) sind die Formen "benene/beinene" und "barnene" überhaupt nicht aufgeführt.
Vielmehr wird dort ausdrücklich darauf hingewiesen, dass der bestimmte Plural von
"ben/bein" "bena/beina" respektive der von "barn" "barna" lautet. So viel zu "Det høres
helt feil og fremmed ut."

Gruß
Birgit

11.01.17 20:26
Stichwörter: Betriebsrat, ombud, ombudsmann
Er der noe som tilsvarer det som kalles for Betriebsrat på tysk? Eg har lest om et "verneombud" eller en "tillitsvalgt". Kan det sammenlignes på en måte? Hva er forskjellen mellom verneombud og tillitsvalgt?

11.01.17 20:37
P.S.: Hva betyr "ombud" egentlig? Jeg vet jo godt hva det oversettes med i Heinzelnisse ("Beauftragter"). Men hva kommer det fra? Hva er ordets egentlige betydning? Bud betyr jo helst noe som "Botschaft" om jeg ser det rett. Men "å sende bud etter noen" det betyr vel helst "å tilkalle noen" - ? Få bud om noe betyr derimot bare å få beskjed om noe? Hvorfor heter det "ombud"? En som skal være vitne OM noe liksom?

12.01.17 00:44, Geissler de
Ordet ombud er svensk.

Wiktionary:
„seit dem 16. Jahrhundert in den Formen ombodh oder umbodh bekannt. Vom frühschwedischen
umbuþ mit der Bedeutung Herrschaft, Behörde, Amt, Auftrag, Bevollmächtigter, Vormund.“

12.01.17 03:01, Mestermann no
Ombud betegnet tidligere selve oppdraget til en ombudsmann.

Som Geissler skriver, kan ordet oversettes på flere vis, også fordi det har betegnet litt forskjellige ting og
oppgaver. Selve forståelsen av ordets mening er du selv inne på: Ombudsmannen skulle bringe bud om noe, altså
foretre eller representere noe. I middelalderen betegnet ombudsmann en kongelig tjenestemann.
I nyere historie, frem til rundt 1970, ble betegnelsen ombudsmann også brukt om valgte politiske verv.

I dag har "ombud" som kjønnsnøytral betegnelse gått over til å betegne selve personen. I moderne språkbruk
betegner ombud for det meste en person som på uavhengig grunnlag skal ivareta en gruppes rettigheter,
sikkerhet og tarv, for eksempel:

Sivilombudsmannen = eg. Stortingets ombudsmann for den sivile forvaltningen. Sivilombudsmannen har til
oppgave å sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger.

Barneombudet = Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves, og at norske
myndigheter følger forpliktelsene i barnekonvensjonen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet = Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling
uavhengig av kjønn, etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning, nedsatt funksjonsevne, språk, religion,
seksuell orientering, medlemskap i fagforening, politisk syn og alder.

Av andre offentlige ombud kan nevnes Forbrukerombudet, Ombudsmannen for Forsvaret, fylkesvise
Pasientombud, Ombudsmannen for sivile vernepliktige.

Et verneombud er ikke en offentlig embedsmann, men en tillitsvalgt ansatt som har i oppdrag å ivareta de
ansattes helse, miljø, sikkerhet og velferd i tråd med Arbeidsmiljøloven. Kunnskapsforlagets Norsk-tysk ordbok
oversetter det slik: der Betriebsobmann (für den Arbeitsschütz), der, die Sicherheitsbeauftragte -n/-n.

Ordet har forøvrig gått inn i engelsk med formen "ombudsman".

12.01.17 15:19
Hei dere to,

vielen Dank für die ausführliche Antwort.

Det jeg lurte litt om det var jo hvorfor "om" ble til et prefix i ordet ombud. Om det i det hele tatt er preposisjonen "om" - eller noe helt annet. Og om der finnes et mønster at en preposisjon eller preposisjonen "om" blir stilt foran et ord for å forsterke meningen eller for å gi ordet en spesiell mening - også i andre ord.

Men det er sannsynligvis noe særskilt som hat skjedd her med dette ordet og det går muligens ikke an å forklare veien hvordan dette ordet ble til.

Jeg syns det bare litt rart med denne preposisjonen som står foran ordet. Men jeg tar kanskje feil. Jeg kommer på ord som omsorg(ssvikt) eller omtanke. Også her er det vel sånn at preposisjonen, som egentlig hører etter ordet er blitt til et prefix: sørge seg om noe, tenke seg om noe.

Så det forekommer antakelig, selv om ikke det er veldig vanlig heller... I tysk har vi ikke noe tilsvarende, tror jeg. Jo, forresten: "denken an - Andenken".

Fin dag.

P.S.: En Betriebsrat er sikkert noe spesielt tysk - ein Organ der "Mitbestimmung". Det finnes sikkert ikke på norsk. Men en får da hjelpe seg meg tillitsvalgt eller noe som "den valgte representanten for arbeidstagerne i bedriften".

12.01.17 18:59, Wowi
I Dokpro kan du søke med plassholder %
om% finner alle ord som begynner med om
http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?startpos=6&ant_bokmaal=100&ant_nyn...

Men vær på vakt! Omlett, omam og andre tilhører mest sannsynlig ikke kategorien som du er interessert i!

11.01.17 20:20
Stichwörter: gå under enhver radar
Uttrykket "gå under enhver radar" er jeg blitt møtt av noen ganger i det siste. Det uttrykket virker å være populært for tiden. Hva er det det egentlig betyr? Skjule seg og sin virksomhet så godt at ingen oppdager en eller den?

Eksempel:
"Staten får medhold i forlengelser så lenge man måtte begjære, med begrunnelsen at Breiviks planlegging av 22. juli gikk under enhver radar, sier Storrvik." ( https://www.nrk.no/nyheter/breiviks-soksmal-mot-staten-1.12617825 )

Betyr dette utsagn at Breivik aldri kommer til å bli løslatt fordi gjentagelsesfaren blir ansett til å være for stor? Fordi han ansees å være istand til operere "under enhver radar"?

12.01.17 02:41, Mestermann no
Å gå eller rettere sagt fly under radaren betyr bokstavelig talt at et fly flyr så lavt at en radar ikke registrerer det.

I overført betydning betyr det, som du formoder, at noens virksomhet ikke blir oppdaget i tide.

12.01.17 15:24
Ja, mange takk. Da har jeg formodet rett, selv om begrunnelsen virker litt rart for meg.

Men det er jo et annet emnet. Der finnes sikkert også veldig gode andre grunner for at Breivik ikke kommer til å bli løslatt før han er blitt en veldig, veldig gammel mann. Om i det hele tatt.

15.01.17 20:51
Ich gehe davon aus, dass der nachgefragte Ausdruck eine wörtliche Übersetzung des engl.
Idioms "to fly under the/someone's radar" ins Norwegische ist. Mir ist nicht bekannt, dass
eine wörtliche Übersetzung dieser Redensart auch entsprechenden Eingang in die deutsche
Sprache gefunden hätte. Evtl. passt in einigen Zusammenhängen die Übersetzung "etwas nicht
auf dem Schirm haben".

Gruß
Birgit

11.01.17 16:52
Stichwörter: Verteidigungsanzeige
Hei allesammen!

Her kommer Mattis med et nytt spørsmål:

i en rettsak / rettstvist finnes det en henvisning til saksøkte part at denmå gi beskjed til retten formell korrekt og innen fristen utløp om at de ville forsvare seg (Verteidigungsanzeige). Jeg finner ikke noe ord på norsk for Verteidigungsanzeige.
Kan dere hjelpe meg? Kan det være "forsvarsanmeldelse" ?

Takk for hjelp sier
Mattis

11.01.17 20:19
Verteidungsanzeige ( Widerspruch ):
Innsigelse.
Oddy

12.01.17 03:06
Leider ist eine Verteidigungsanzeige kein Widerspruch. Ich fürchte, du wirst für derartige
Feinheiten bzw. Besonderheiten des deutschen Zivilprozessrechts keine norwegische
Entsprechung finden. Warum übernimmst du nicht die erklärende Umschreibung aus deinem Post
in die von dir zu erstellende Übersetzung?

Das ist der beste Rat, den ich dir geben kann. Evtl. hilft es dir auch, dir einen Dietl
anzuschaffen. Das ist zwar ein deutsch-englisches Rechtswörterbuch, aber vielleicht kommst
du ja über bestimmte englische Umschreibungen auch auf vernünftige norwegische
Übersetzungen.

Gruß
Birgit

12.01.17 03:11
Ups, ich meinte natürlich einen "Dietl/Lorenz"...

12.01.17 17:30
Liebe Birgit,
vielen Dank für Deinen Rat.
Ich werde einfach die Umschreibung wählen, dann bin ich auf der sicheren Seite.
Liebe Grüß
Mattis

10.01.17 20:12
Stichwörter: rom
hei, jeg skal presentere dette foran hele klassen imorgen og lurte på om noen ville ta seg tiden til å rette
det? jeg er ikke så erfaren innenfor tysk og hadde gjerne trengt litt hjelp:) på forhånd takk:)

Ich werde präsentieren meine Schlafzimmer. ich habe zwei Schlafzimmer, eine mit meine mutter und eine
mit meine Vater. aber ich werde nur präsentieren mein Zimmer mit meiner Mutter. Das Zimmer ist klein,
aber ich habe eine groß Bett in der Mitte des zimmer stehen. Neben dem Bett ist eine bank mit eine Lampe
und einige Dekoration. Neben dem bank ist ein Schränke mit zwei spiegel als Türen. Auf Kehrseite ist eine
Tabelle, auf tabelle ist es auch eine spiegel. ist eine stuhl Front zimmer. Die Wände des zimmer sind weiß,
hinüber das bett hängen es einige Medaillen als dekoration. Auf wand hinüber die bank hängen es ist eine
bord mit einige dekoration auf auch. auf boden liegen es eine Decke, ist es weiß.

10.01.17 22:29
Ich werde präsentieren meine Schlafzimmer. Hovedverbet kommer sist. Schlafzimmer (nøyt.) er akkusativ, du må bøye „mein“ tilsvarende.
ich habe zwei Schlafzimmer, riktig
eine mit meine Mutter und ein er relatert til Schlafzimmer som er nøytrum, bruk riktig form for „ein“. Mutter står i dativ (pga. mit), du må bøye „mein“ tilsvarende. Bruk «bei» istedenfor «mit».
eine mit meine Vater. se delsetning foran, bøy „ein“ og „mein“ tilsvarende
aber ich werde nur präsentieren mein Zimmer mit meiner Mutter. Hovedverbet kommer sist. Mit -> bei
Das Zimmer ist klein, riktig
aber ich habe eine groß Bett in der Mitte des Zimmers stehen. Bett (nøyt.) er akkusativ, bøy ein og groß tilsvarende.
Neben dem Bett ist eine Bank mit eine Lampe Lampe (fem.) er dativ, bøy „ein“ tilsvarende.
und einige Dekoration. riktig
Neben dem Bank Bank er fem., dativ, da er det ikke «dem», men ?
ist ein Schrank mit zwei Spiegeln als Türen. litt korrigert
Auf der Kehrseite ist eine Tabelle, litt korrigert
auf tabelle ist es auch eine spiegel. ist eine stuhl Front zimmer. dette er vanskelig å forstå
Die Wände des Zimmers sind weiß, litt korrigert
über dem Bett hängen einige Medaillen als Dekoration. litt korrigert
An der Wand über der Bank hängt ein Bord mit einigen Dekorationen darauf. sterkt korrigert som bonus/
auf
dem* Boden liegen eine weiße Decke litt korrigert. Det gjenstår for deg å finne riktig form for „liegen“.

10.01.17 19:06, Ajna
Stichwörter: for godt, se til
Hei,
was bedeutet: "Eg ser for godt til det ;)" als eine SMS-Antwort auf eine Einladung?

Tusen takk på forhånd
Ajna

10.01.17 19:42
Dafür sehe ich zu gut.

08.01.17 18:46
Stichwörter: Vårparten
Hei, hva er vårparten på tysk? Hele setningen er:
Han hadde fått en diger gran som var blåst ned på vårparten.

På forhånd takk
Hilsen
Nicole

08.01.17 20:45
på vårparten: frühjahrs, im Frühling (laut Hustad; den müsstest du dir vielleicht auch mal zulegen!)

08.01.17 21:07
Dokpro reicht:
vår|part m1 i bestemt form : våren og siste delen av vinteren
(also Vorfrühling bis Frühling)

08.01.17 21:34
Im Frühjahr
Duden Def. von Frühjahr: Abschnitt des Jahres zwischen Winterende und Ende des Frühlings
Ist deckungsgleich mit der Def. in Dokpro.

09.01.17 17:58
Takk for hjelpen.

08.01.17 14:16
Hei, hvordan kan ordet “årsoppgave“ oversettes på tysk?
Takk for hjelpen :-)

08.01.17 18:28
Jahresübersicht

08.01.17 12:16
Stichwörter: Kader, tropp
Polititropp heter Polizeitruppe på tysk, men fotballtropp heter Fussballkader.
Hva er forskjellen på Truppe og Kader?

08.01.17 23:29
Truppe og Kader er noe helt forskjellig. Truppe betegenes som på norsk en avdeling, en gruppe, et mannskap. Kader står derimot for "eliten", "offiserene", ledelsen.

https://de.wikipedia.org/wiki/Kader

Fußballkader betegnes altså en topp fra fotball-ledelsen. Likedan er det med Politi-Kader, osv.

B.

10.01.17 11:01, Geissler de
Det er jeg ikke enig i. „Kader” har to forskjellige betydninger. Den ene er den som B.
nevner, nemlig „ledelse, elite”. I denne betydningen ble og blir ordet ofte brukt i
sammenheng med de tidligere kommuniststatene i Østeuropa. Det fantes det Parteikader.
Ellers
blir ordet brukt i sammensetninger som Kaderschmiede, som betegner en elite(høy)skole.

„Kader” kan også betegne en tropp innenfor idretten, særlig hvis den er utvalgt til en
bestemt konkurranse. Vi snakker f. eks. om der deutsche Olympiakader. Når Jogi Löw funderer
på hvem han skal ta ut til VM-troppen (WM-Kader), så bedriver han Kaderplanung.

Ordet „Fußballkader“ derimot har jeg aldri hørt. Det betyr i hvert fall ikke en topp i
fotballforbundet. For det har vi ordet (Fußball-)Funktionär.

10.01.17 12:04
Per Ciljan Skjelbred og Rune Allmenning Jarstein er to norske fotballspillere som er en del av Hertha Berlins Kader. De andre Bundesligaklubbene har sine kadre. På norsk bruker vi her betegnelsen tropp, ikke kader. Jeg også hørt betegnelsen "Tross" når det er tale om en tysk klubbs Kader som er på treningsleir. Gitt at jeg generelt skulle nevne "Kader innefor fotballen", i motsetning til f.eks. "Parteikader". Hvilken betegnelse skulle jeg bruke? Jeg registrerer at "Fussballkader" er "norsk-tysk".
http://www.immerhertha.de/2017/01/06/schieber-und-kurt-fit-baumjohann-bleibt-in...

Ellers merker jeg meg at "Polizeitruppe" i Tyskland kalles "Polizeikader" i Sveits.

10.01.17 22:26
Det finnes et nett-sted i Tyskland, som heter Fussball-Kader. Begrepet er altså ikke helt ukjent.

http://fussball-kader.net/

07.01.17 20:51
Hei, hva er den riktige overdettelsen på polititroppene?

Takk
Nicole

07.01.17 22:17
Die Polizeikader

07.01.17 22:24
Aha, danke sehr

07.01.17 22:34
Nicole, du hast ein d-s Problem!

07.01.17 22:37
Die Polizeitruppen.

07.01.17 23:36
Ja, ich sehe es.
Oversettelsen...

08.01.17 08:45
Polizeikader dürfte gerade nicht die richtige Übersetzung sein. Besser wohl wörtlich
übersetzen wie oben schon vorgeschlagen (-truppen).

08.01.17 09:28
Ja, dann andere ich das noch. Danke, ich kennen mich auf dem Gebiet nicht aus,
daher war ich mir unsicher, ob die wörtliche Übersetzung geht.

07.01.17 18:14
Hva betyr radig?
I hele setning:
Selskapets fem yngste hjelper til, så det går radig.

Hilsen
Nicole

07.01.17 18:19
radig = schnell, effektiv.

Die Jüngsten der Gesellschaft helfen mit, so es geht schnell, effektiv.
Gode kveld fra Claus i Kristiansand

07.01.17 18:27
Hier: så = sodass

07.01.17 18:36
Takk for rask (radig) svaret
Nicole

07.01.17 11:24
Hei, har kommer et settning som jeg ikke sjønner i det hele tatt:

Utgangerfår hette de i mine unge år.

Finnes der noen som klarer å oversette det på tysk?

Hjertelig takk på forhånd.

Nicole

07.01.17 14:01
"utgangerfår" hießen die in meinen jungen Jahren (als ich (noch) jung war)

Das sind Schafe (får), die frei rumlaufen, ev. sogar verwildert.

07.01.17 14:58
Danke, die Erklärung reicht mir.

07.01.17 16:34
... en (ei) setning ...

07.01.17 19:41
Egentlig vet jeg det jo... Egentlig...

07.01.17 11:08
Beboerne er drevet vekk i skjøyter, verneskogen hugget ned og flere sauer
slaktet.
Er greit å oversette det slik:
Die Einwohner wurden in Scharen davongetrieben, der ...wald abgeholzt und
mehrere Schafe geschlachtet.
Men hva betyr skjøyter og verneskogen?

Hilsen Nicole

07.01.17 14:54, Geissler de
Skøyte heißt ein Bootstyp (vielleicht „Schute“ auf Deutsch? Kenne mich mit Booten null
aus).

verne bedeutet „schützen“, es handelt sich also um Schutzwald, der vor Lawinen, Erdrutsch,
Überschwemmungen und Erosion schützt.

07.01.17 15:01
Das heißt, dass die Bewohner in Booten weggebracht wurden. Im Text wurde
skjøyter noch mit einem zusätzlichen j geschrieben. Kann das Wort dann was
anderes bedeuten oder ist es ein Schreibfehler oder nur eine andere
Schreibweise?

07.01.17 16:23
Es gibt "skjøt" (ohne y). Tau, Kette - dann wären sie ev. gefesselt fortgeführt.

07.01.17 16:42
@Geissler:

Hier im Wörterbuch ist es mit "Kutter" angegeben.

Viele Grüße
Birgit

07.01.17 17:22
Hei Birgit,
ich habe einmal folgende Erklärung bekommen. "Skjøyte" ist ein kleines Boot (kein Schiff) und der Begriff soll von "skjøyte" kurzen Weg befördern, kommen. Also jemanden ein kurzes Stück befördern/mitnehmen. Das könnte passen, zu dem was oben gefragt wird. Man hat die Menschen mit einer "skjøyte" aus der Gefahrenzone befördert. Noch heute bezeichnet man kleine Fahrzeuge (meist Holzboote) in den Schären im Sørlandet mit einer "skjøyte".
Der Unterschied zwischen einem Boot und einem Schiff ist, dass man auf einem Boot keine Kojen hat. Auf einem Schiff kann man schlafen. Das habe ich bei der deutschen Marine gelernt. Ich hoffe etwas geholfen zu haben?
God kveld fra Claus i Kristiansand

07.01.17 18:05
Danke Claus, ich hätte nie gedacht, dass die Menschen im Winter 1944 mit dem
Boot aus den nördlichen Regionen herausgebracht wurden.

07.01.17 18:16
Hei Birgit,
oh ja, im Krieg war viel nötig/möglich. Ich habe gerade ein Buch von Astrid Lindgren gelesen. Ihre Tagebücher von 1939 bis 1945. Die gibt es auch auf Deutsch: Die Menschheit hat den Verstand verloren. Erschienen im Ullstein Verlag. Ich kenne nur die Geschichte aus norwegischer und deutscher Überlieferung. Ich bin sehr erstaunt gewesen über den ungeheuerlichen Weitblick dieser einmaligen Frau. Das deutsche Buch ist sehr gut, weil es die Originale abgebildet hat. Man kann den Text auf Schwedisch lesen. Was für Dich vielleicht interessant wäre?
Riktig god helg fra Claus

07.01.17 18:27
Nein, dass war ich, Nicole

07.01.17 18:34
Oh, Entschuldigung, Nicole. Ich habe es falsch verstanden. Vielleicht ist es auch für Dich interessant?
Beste hilsen Claus

07.01.17 18:37
Ja, ich werde mal schauen, ob ich das finde.

08.01.17 01:32
@Claus:

Obwohl der OP von Nicole und nicht von mir stammt, finde ich deine Beiträge
sehr interessant und lehrreich. Vielen Dank dafür!

Schöne Grüße
Birgit

PS: Habe ich dich richtig verstanden, dass die deutsche Übersetzung von
Astrid Lindgrens Tagebüchern quasi eine zweisprachige Ausgabe ist? Das
wäre in der Tat sehr interessant für mich. Irgendwie wird neine Liste der
noch zu lesenden Bücher immer länger... ;-)

08.01.17 12:06
Hei Birgit,
in dem Buch sind die Originaltexte abgedruckt (abfotografiert). Ich habe manchmal ein bisschen Probleme mit ihrer Handschrift. Das geht wenn man sich ein bisschen in ihre Schrift hineingelesen hat. Zeitungsausschnitte und Maschinen geschriebene Briefe sind natürlich gut zu lesen. Mich hat die Weit- und Einsicht dieser Frau fasziniert. Es ist eine ganz besondere Schwedin. Das Buch ist so weit ich weiß auf Deutsch erst 2015/16 erschienen. God søndag fra Claus

07.01.17 00:28
Stichwörter: Amtsgeschäfte, embets medfør
Hei igjen,
Hvordan ville dere oversette:
Embets medfør.

Fra en Nord- Norge tur som han har foretatt i embeds medfør, har han fortalt
om,...

Nicole

07.01.17 04:37
Von einer Reise nach Nordnorwegen, welche die Amtsgeschäfte mit sich führten, hat er erzählt,
...

?

B.

07.01.17 04:39
...oder: welche er in Ausübung seiner Amtsgeschäfte vornahm,..

07.01.17 08:34
Tusen takk for svarene.

07.01.17 13:47
Von Amts wegen.
Oddy

06.01.17 22:57
Stichwörter: klatschnass, klissblaut, klissvåt, søkkvåt
Hallo, er det et uttrykk for "klatschnass" på norsk ? Man kan også si "durchnässt" gjennomvått. Det er egentlig helt lik, men jeg synes klatschnass beskriver virkelig det negative følelsen om å være gjennomvått. Hva ville en norsk si til dette?

06.01.17 23:07
Klissvåt

07.01.17 21:21
tusen takk, det var det jeg mente

09.01.17 08:54
Klissvåt passer best.
Så er der andre passende ord også. Som klissblaut. Eller søkkvåt.

06.01.17 22:54
Til alle som fisker:

Han vil sende fiskekroken eller angler til Kis.
Fischhaken und ???
Angler betyr jo ikke " Angel", ikke sant?

Takk for hjelpen
Nicole

06.01.17 23:17
Ifølge Bokmålsordboka er angel et annet ord for fiskekrok. En angel-flere angler.

06.01.17 23:25
Fiskekrok,(m)-Angelhaken,(m)

07.01.17 23:37
Merkt man, dass ich nicht angeln gehe??

06.01.17 19:38
Det handler om Erna Solberg, Norges statsminister. En skribent gjengir på nynorsk hvordan ei fiktiv vertinne karakteriserer statsministeren. «Vertinna er naturleg skeptisk, men ho tykte om Erna stod som ein bauta, og at ho er raus og romsleg og ganske nedpå- i alle fall til bergensar å vera».

"Die Wirtin ist natürlich skeptisch, aber sie mochte Erna, dass Erna als ein Gedenkstein gestanden hat, und dass sie grosszügig und tolerant ist, und dass (sie) ganz …… -(ist), wenigstens wenn man weiss, dass sie eine Bergenserin ist."

Wie übersetzt man am besten nedpå? Nedpå er antonym til ovenpå i overført betydning - Nach der Krankheit ist er wieder ganz obenauf.

07.01.17 18:37
Avslappet,rolig,jordnær blir oppført som synonymer til "nedpå" i Det Norske Akademis Store Ordbok. Der er også noen eksempler på bruk.

http://www.naob.no/search?art_id=1914

07.01.17 22:44
Muligens lar "ganske nedpå" seg oversette med:"ganz gelassen/ganz entspannt"? Kan man oversette "- i alle fall til Bergensar å vera" ordrett med: "- wenigtens als Bergenserin zu sein"?

08.01.17 02:35, Mestermann no
"Nedpå" heisst in diesem Zusammenhang, wie 18:37 schreibt, zwangslos, gelassen usw.

08.01.17 10:54
Kan man oversette "- i alle fall til Bergensar å vera" ordrett med: "- wenigtens als Bergenserin zu sein"?

Nein, das ist nicht korrektes Deutsch. Besser:
Jedenfalls für jemanden aus Bergen.

10.01.17 01:02
Ich (nicht OP) habe noch gewisse Schwierigkeiten mit der Übersetzung des Ausdrucks "Erna
stod som ein bauta". Ich dachte zuerst, dass das in Richtung "Erna war wie ein Fels in der
Brandung" geht, wurde aber vom Archiv des Forums eines Besseren belehrt, denn "ein Fels in
der Brandung" heißt wohl "en klippe I brenningen".

Wie übersetzt man die fragliche Wendung aber dann in vernünftiges Deutsch? "Erna stand
wie/als ein Gedenkstein" hört sich zumindest in meinen Ohren reichlich merkwürdig an. Wäre
"Erna stand mit beiden Beinen fest auf dem Boden" eine brauchbare Übersetzung? Oder bedeutet
der nachgefragte Satz noch etwas ganz anderes?

10.01.17 19:46
Sie stand felsenfest

11.01.17 08:05
Ah, danke! Dann war mein erster Gedanke doch nicht so verkehrt...

11.01.17 12:33
"Felsenfest" heter på norsk "klippefast". Det brukes særlig om religiøse personer som er trygge i sitt forhold til Gud,f.eks. "Hun er klippefast i sin tro". Dersom en skulle bruke dette begrepet i omtale av hvordan en fotballspiller utfører rollen sin, sier vi: "Han/ hun stod som en klippe i forsvaret". Brukt på en slik måte har «klippe» og «bauta» samme funksjon.

Når det gjelder Erna, mener skribenten at hun utfører rollen sin som statsminister fremfor alle andre eller "par excellance". Derfor skriver han at hun er "som en bauta". Ofte leser man i minneord om avdøde personer at de har vært "en bauta". En bauta/bautastein er et minnesmerke uten innskrift.

Men det er klart at den direkte oversettelse ikke var optimal, for å si det forsiktig. Takk for gode inspill.

11.01.17 12:35
gode innspill ;)

06.01.17 19:32
Stichwörter: Knegen - sparsommelig - sparsam
Det var knegent med brød i brødbommen den morgenen.
Heisst es, dass im Brotkasten an diesem Morgen kein Brot war.
Eller hvordan vil dere oversette det?

Hilsen Nicole

06.01.17 19:49
Brot gab es,aber sehr sparsam. Knegen- sparsommelig-sparsam.

06.01.17 21:38
Danke!!

06.01.17 19:03
Stichwörter: aufmotzen, aufpolieren, ausschmücken, fiffe, schmücken
Hei, det er meg igjen.
Jeg kjemper igjen med et settning:

Vi fiffet selvsagt på det etter evne.

Wir pfeifen selbstsagend nach Kräften darauf.
Eller bare:
Es ist uns egal?

Gruß Nicole

06.01.17 19:33, Geissler de
Du hast übrigens schon mal nach fiffe gefragt. Oder war das eine andere Nicole?

Wie auch immer, fiffe på noe bedeutet etwas schmücken, ausschmücken, aufpolieren usw.
Also: Wir haben ihn/sie/es nach Kräften geschmückt.

06.01.17 19:38
Mist, das war bestimmt ich. Ich werds mir hinter die Ohren schreiben. Danke
Geisdler

06.01.17 19:38
Geissler

06.01.17 18:05
Stichwörter: angstmachend, fryktinngytende, furchteinflößend, skremmende, skummel, uhyggelig
Hallo!

Kennt jemand das norwegische Wort fuer: angstmachend? Angstgjørende?

Danke im voraus

L.

06.01.17 18:53
Eine Zusammensetzung mit Angst ist eher unwahrscheinlich. Skrekk, redsel, gru passen besser. Aber besser als ein einzelnes Wort ist ein ganzer Satz zur Beantwortung der Frage.

06.01.17 19:40, Geissler de
Ich würde sagen: skremmende, skummel, eventuell auch uhyggelig.

06.01.17 20:07
Ich würde angstvekkende sagen. Presens Partizip von å vekke angst.

06.01.17 23:57
Så er der også et ord som heter:

fryktinngytende

iSv furchteinflößend. Kanskje det kunne passe også?

B.

07.01.17 10:53
Jemandem Angst machen- vekke angst hos en

07.01.17 12:13
Der Satz würde so gehen:
Kulturradikale mente at kirken var både undertrykkende og skremmende? angstvekkende?
Die Kirche hat den Menschen angst gemacht.
Gruß
L.

07.01.17 14:48, Geissler de
In einem solchen Kontext passt meiner Meinung nach fryktinngytende gut.

07.01.17 18:05
Danke
L.

08.01.17 19:50
Angstfremkallende.

05.01.17 19:55
Hei.
Gibt es eine vernünftige Übersetzung für "Geisterfahrer"?
Tusen takk.

05.01.17 20:27
Spøkelsessjåfør.

05.01.17 21:17
Spøkelsessjåfør er ordrett oversatt.
Hustad oversetter: Geisterfahrer = Trafikant som kjører mot kjøreretningen på motorvei.
God kveld fra Claus i Kristiansand

05.01.17 17:58, Drillo
Hei folkens!

Er det riktig at man sier " Jeg har allerede fått et tilbud" og allerede blir plassert foran verbet, mens man sier " Jeg
visste ikke at du allerede har fått et tilbud " og allerede blir plassert foran modalverbet siden det er en bisetning ?!

Av og til blir jeg plutselig usikker selv om jeg har bodd i Norge i flere år...

På forhånd takk.

05.01.17 18:40
Man kan sette allerede både på den ene og andre måten:

Jeg har allerede fått et tilbud
Jeg har fått et tilbud allerede

Begge deler er riktig.

05.01.17 23:09, Geissler de
Det Drillo sikter til, er ordstillingen i besetningen.
Hvis vi sammenligner de følgende to setningene, høres den første bedre ut enn den andre (og
det er nettopp det Drillo mener):

Jeg visste ikke at du allerede har fått et tilbud.

Jeg visste ikke at du har allerede fått et tilbud.

Er dere enige?

05.01.17 23:09, Geissler de
Bisetningen, ikke besetningen.

06.01.17 10:09
I bisetninger skal adverbialet allerede stå foran det finitte verbet har. ' Jeg visste ikke at du allerede har fått et
tilbud' er korrekt.

04.01.17 23:51
Hei Forum,

hvorfor heter det egentlig "den daglige dont" og ikke den daglige donten?

Tausend Dank.

05.01.17 01:00, Mestermann no
Dette er spørsmålet om enkelt kontra dobbelt bestemmelse av substantiver. Skal det f.eks. hete "det norske
utenriksdepartement" eller "det norske utenriksdepartementet"? Skal det hete "vårt daglige brød" eller "det
daglige brødet vårt"?

Uten å gå inn i lengre forklaringer om dette på ny (men du kan søke i forumet), så forholder det seg slik at enkel
bestemmelse først og fremst forekommer i faste, stående eller formelle uttrykk som "det daglige brød", "den
daglige dont", "Det norske Storting". Derfor heter det også "den daglige dont".

05.01.17 01:59
Okay, vielen Dank. Und entschuldige. Ja, ich erinnere, dass Du bereits erklärt hattest.
Hängen geblieben waren aber nur die Bezeichnungen von Institutionen.

04.01.17 22:49, Heiko
Geplanter Umzug des Heinzelnisse-Server


Alle paar Jahre steht ein Umzug/Upgrade des Servers der Heinzelnisse an und in den nächsten Tagen (Wochenende?) wird es wohl so weit sein. Bitte testet den neuen Server unter
http://test.heinzelnisse.info
ausgiebig und gebt mir schnell eine Rückmeldung hier, falls etwas nicht funktioniert.

Viele Grüße,
Heiko

06.01.17 21:44, Heiko de
Der Umzug ist jetzt abgeschlossen.

Heiko

08.01.17 19:59
Hallo Heiko,

seit dem Umzug des Heinzelnisse-Servers bekomme ich jedesmal eine lästige
Sicherheitswarnung, wenn ich auf Heinzelnisse zugreifen will. Kann ich
etwas dagegen tun, und wenn ja, was?

Viele Grüße und noch einen schönen Sonntagabend
Birgit

04.01.17 11:04
Hva betyr in einem?

04.01.17 12:32
Mange ting. Gi oss en hel setning, så får du svar.

04.01.17 10:42
Stichwörter: oven, ovenfor, ovenpå
Heisann, jeg trenger igjen hjelp med oversettelsen:

Jeg har vært sånn halvt oven som i sengen.

Teksten går videre med: Men slapp som en vaskefille - og helt blottet for initiativ.

Dama, som skrev teksten er syk, det er klart. SIe ist schlapp wie ein Waschlappen (nee, das sagen wir nicht, oder?...

Jeg håper at noen kan hjelpe med!
Hilsen Nicole

04.01.17 11:05
Ich habe im Bett darüber, wie die Hälfte gewesen

04.01.17 13:13
???

04.01.17 18:11
Kanskje: Jeg har vært sånn halvt oppe og sånn halvt i sengen. (?)

04.01.17 20:07, Mestermann no
Oven er et noe gammelmodig uttrykk for oppe, høyt eller over, i dette tilfelle altså oppe av sengen, på bena.

Sammenlign med faste uttrykk som "ovenpå" (i etasjen over eller i overført betydning kjekk, (litt for) selvsikker),
"oven i kjøpet" (attpåtil, i tillegg), "vi møtes der oven" (i Himmelen), "ovenfor" (høyereliggende), "oven vannet"
(over vannet).

Damen har altså halve tiden vært til sengs, halve tiden vært på bena.

04.01.17 20:47
Der kom jo den norske forklaringen.

Angående det tyske spørsmålet ditt: Jo, "schlapp wie ein Waschlappen" kan en etter mitt tykke godt si på tysk også

https://www.google.de/?gws_rd=ssl#q=%22schlapp+wie+ein+waschlappen%22

Selv om 249 funnsted ikke akkurat er masse så ville jeg da trodd at det ikke bare var norsk-tyskere som brukte dette uttrykket.

04.01.17 21:23
@Nicole:

Jeg tror det er ikke rett å si "hjelpe med" uten objekt.

Som det ville vært lov for eksempel i "Hvis noen har noe å bidra med, så si det nå ellers ti for alltid!" (anderes Beispiel: http://www.t-a.no/nyheter/article181068.ece?service=mobile )

"Hjelpe til" er derimot kjent for meg. Men det har visst en litt annen betydning som i "mithelfen".

Om jeg tar feil så kommer motsigelsen sikkert på stedet.

Ellers syns jeg du er blitt vannvittig flink til å uttale deg på norsk allerede. Var det slik at du hadde begynt forleden?

04.01.17 21:38
Jeg har vært delvis oppegående.

05.01.17 10:47
@21:23
unnskyld, selvfølgelig ville jeg skrive "Jeg håper at noen kan hjelpe med! Men takk for rettelsen. Jeg synes alltid at det er veldig hjelpsom, hvis det er noen, som tar seg tid til å rette også teksten, som ikke ble spurt etter.

Jeg har ikke akkurat begynt med norsk, men hadde en større pause i mellom. Jeg gleder meg selvfølgelig at det finnes noen, som synes at det er ikke så verst.

Takk til alle, som hjalp med oversettelsen. Når er det klart hva som er ment. Teksten er fortsatt lit vanskelig å oversette pga det gamle språket. Så det kommer nok flere spørsmål fra min side. Men det er bare 25 sider til.

Hilsen
Nicole

05.01.17 10:48
nei, jeg ville skrive MEG!!!

05.01.17 23:10
Vær så god. Jeg syns du utaler deg utmerket godt på norsk.

06.01.17 14:08
Nja ... det vet vi jo ikke, men hun uttrykker seg ganske bra, det skal hun ha.

06.01.17 14:49
:-)

03.01.17 22:07, moonie
Stichwörter: Einfüllstutzen, påfyllingsrør
Hallo, ich suche die norwegische Vokabel für "Einfüllstutzen". Genauer gesagt das Rohr mit Deckel, in das man Parafin an
der Hauswand in einen unterirdischen Tank einfüllt.
Kann mir da jemand weiterhelfen? :)

03.01.17 22:47
Påfyllingsrør.

04.01.17 00:19, moonie de
Takk! :)

03.01.17 12:48
Heisann.
Gibt es ein norwegisches Wort fuer "Notnagel"?
Der Notnagel fuer etwas sein?

Takk på forhånd og et riktig godt nytt år for alle norsk/tysk interesserte :)

03.01.17 13:53
Notnagel ( übertragen ) :
Nødløsning

04.01.17 09:43
Hustad, Stor tysk-norsk ordbok hat:
Notnagel (nedsettende om person) siste utvei

03.01.17 11:46
Hei Heinzelnisse!
Jeg kan ikke oversett denne satten: "Haaper at vi alle holder oss friske. Vi blir 9stk.
her hos meg ikeveld til kalkunmiddag."
Tusen takk for helpen.
Manuela

03.01.17 12:24, Geissler de
Ich hoffe, wir bleiben alle gesund. Wir werden heute Abend beim Truthahnessen hier bei mir zu
neunt sein.

Übrigens: Jeg kan ikke oversette denne setningen.

03.01.17 12:27
Hoffe, dass wir alle gesund bleiben. Wir sind zu neunt. Hier bei mir heute Abend. Es gibt
Truthahn.

Legg merke til at til kalkunmiddag ikke er oversatt ordrett. For en tysker så er middagsmat
noe som utelukkende serveres om middagen.
Du kunne selvfølgelig også skrevet noe som "Hier bei ... zum Truthahnessen".

Muligens kunne en til og med skrevet "Hier bei mir...auf einen Truthahn". Det en veldig
gjengse vending når det dreier seg om drikke. "Hier bei...auf ein Bier" Men jeg er usikker på
om det går an å si det om mat også.

Det får andre tyskere enten bekrefte eller avkrefte. Jeg har aldri brydd meg veldig om disse
spisegreiene så jeg vet det bare ikke.

Om der ikke kommer flere forslag så ville jeg holdt meg til "zum Truthahnessen" eller "Es
gibt..."

03.01.17 12:30
Der var Geissler fortere enn meg. Så bare hold deg til det han skrev.

03.01.17 13:18
P.S.:
Nettop spurt en venninne (tysk lærerinne). "Auf einen Truthahn" går antakelig IKKE. Det høres
"schräg" (skeivt) ut, mente hun.

04.01.17 16:18
Normalerweise lädt man zu einem Essen ein oder trifft sich dazu, bei Getränken ist auf durchaus auch üblich. Ich würde nicht sagen, dass auf mit Essen gar nicht geht, aber ungewöhnlich ist es schon. "Ich lade dich auf eine Pizza" ein lässt mich allerdings komischerweise nicht stutzen, "auf einen Truthahn" schon. Vielleicht ist es der Truthahn, den man hierzulande ja nicht gerade täglich isst. ;-) Oder es liegt daran, dass Pizza als Fast Food ebenso schnell und beiläufig konsumiert werden kann wie ein Getränk, während ein Truthahn mit allem Drum und Dran slow food ist.

04.01.17 17:50
Det høres for meg ut som en meget god forklaring.

Lærerinnen er veldig dannet og litt eldre, faktisk gått av allerede.

Hun mente, en kunne jo heller ikke invitere en "auf ein Würstchen" og lo litt om denne tanken.

Men nettopp det lød ikke så forferdelig gal i mine ører.

Så jeg tror du har truffet midt i blinken med din forklaring:

"Auf" alltid lov i sammenheng med drikke ("Willst Du auf einen Kaffee hereinkommen?" "Darf ich Sie auf einen Caipi einladen?"

"Auf" i dagligtale brukbart om mat - men helst når det dreier seg om en liten, kjapp rett som især fast food. Og kanskje også helst når det brukes i et utested - selv om jeg kunne forestilt meg noe som "Darf ich Dich auf eine Pizza hereinbitten?" Men akkurat det sistnevnte er kanskje et miljø-livsstil-generasjonsspørsmål.

Tanken ved "auf" er vel at det skjer "en passent". So wie man "auf einen Sprung vorbeischaut".

Så "auf" i en sammenheng som beskrevet oppe ville kanskje virket litt besynderlig og kan ikke anbefales med mindre en ville uttrykke seg på en spesiell måte. Men fullt forståelig ville det jo vært.

01.01.17 20:07
Bøying

Jeg har et sikkert veldig simpelt spørsmål om bøyingen av verbet. Egentlig litt pinlig å spørre.

Jeg har kommet over forskjellige måter å bøye verbet og nå har jeg begynt å være usikker på om hva som er rett.

Det heter jo for eksempel:
"Jeg syns..." Men så møter jeg da av og til også "Jeg synes". Likedan er det med å finne:
"Det fins..." ligger for såvidt på tungen min. Men så ser jeg at det ofte står skrevet:
"Det finnes..."
Hva er det som er egentlig rett?

Mange takk på forhånd.

01.01.17 20:56
Begge bøyningsformene (fins/finnes, syns/synes) er tillatt.

01.01.17 22:52
Mange takk. Jeg får da visst ta meg en titt i læreboken for å forstå det :-).
Det forsetter jo med "jeg syntest" og "jeg synest". Med det går for langt her.

02.01.17 08:40
Men det er nynorsk og ikke bokmål.
Hvis du vil skille mellom f.eks. synes og syns, kan du bruke synes i infinitiv og syns i presens. De fleste sier vel syns i presens.

02.01.17 08:59
Ok, mange takk. Da ser jeg litt klarere. Og vet hvor forvirringen kommer fra. Atter en gang.
Schönen Tag :-).

03.01.17 07:58
De fleste sier hverken synes eller syns i presens. Det er noenlunde likt fordelt. Mange vil synes at "syns" og "fins"
høres svensk ut. Hvis man bruker synes som infinitiv, bør man også bruke det i presens.

03.01.17 10:50
Mange takk. Litt etter litt begynner tåken å lette. Synest er presens men nynorsk. Syntes er
bokmål imperfektum. Så gjenstår spørsmålet om den rette formen for presens bokmål. Både syns
og synes er tillatt. Soweit habe ich das verstanden. Was ich ursprünglich nicht kapiert
hatte, ist, dass es sich bei der Form natürlich um S-Passiv handelt. So ganz verstehe ich es
aber immer noch nicht.

Det er full forståelig for meg i en setning som "jeg synes aldri utendørs". Eller: "Han syns
til å ha tatt alt ifra ham.

Men bruken av syns jeg er mest vant med det er jo i betydningen av å mene - sånn
som for eksempel i setning som "hun syns livet er meningsløst".
Hvorfor brukes her i det hele tatt S-passiv? Så rart. For hverken har ordet "syns" i denne
setningen en passiv eller en refleksiv betydning - ?
Så er da og det at "å syne" synes bare til å eksistere i S- passiv bøying. "Jeg syner" finnes
vel ikke?

03.01.17 10:54
Hvis man bruker synes som infinitiv
Man må bruke synes/finnes som infinitiv, bare disse formene er det. Resten er din synsing.
Se også her:
http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/boyning-av-a-synes/

03.01.17 18:25
Enda mer:
http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/S-verb_bokmaal/
Utdrag:
Verb som har s-former i vanlig bruk i alle grammatiske tider, uttrykker ofte noe annet enn passiv, som oftest en spesiell måte noe skjer på: lykkes (overgang), ferdes (gjentagelse), slåss (gjensidighet), undres (refleksivitet).

04.01.17 20:39
Hei 18:25,

atter engang mange takk. Dette ser ut til å være mye mere komplisert enn jeg hadde trodd til å begynne med.

Jeg føler at jeg enda ikke har forstått det helt. Det krever visst en fordypelse i emnet som jeg for tiden ikke har kraft til.

Men jeg har forstått at visse verb i s-passiv ansees å være et verb sui generis - ikke bare en helt vanlig s-passiv av "grunnformen".

På en måte altså ansees som noe som i tysk ikke finnes - men i andre språk som latin:

Et verb som har mistet sin passive betydning til tross av sin passive form og som bare blir brukt i aktiv mening.

På latin kalles det jo for et deponens. I motsetning til latin virker det for meg som om det i norsk alltid (?) eksisterte en vanlig aktiv form i tillegg til s-passiv-formen...

Det som er så overraskende for meg det er at jeg alltid har sett på s-passiven som enten ekte passiv- eller refleksiv-konstruksjon. "Han syns å ha blitt gal" var derfor for meg en helt regulært s-passiv-form som i: han fremstiller seg å være gal.

Er det slik at s-passiven regulært bare er ekte passiv? Og at alle refleksive former blir regnet for å være egne ord?

Januar 2017

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat