Dezember 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.12.16 20:47
Hei, i Nettaviser leser jeg "Sensasjonell fangst, de fisket tre spisskater" Hva betyr det : spisskat ? I tysk ? Grüss aus Brüssel, Lode

31.12.16 21:50
Hei Lode,

jeg forstår ikke helt hvorfor Du spør. For det fremgår jo egentlig av artikkelen hva som er ment - ?

http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/sensasjonell-fangst-fra-nord-trndela...

Her det flere innlegg som dreier seg om spisskat:

https://www.hooked.no/artikler/bader-hanne-29-svaere-spisskaten
http://www.fjordingen.no/incoming/article11138827.ece
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/hanne-29-fanget-kjempefisk-i-trondheimsfjord...

Skummel dypvannsfisk altså.

Ich vermute, dass die deutsche Bezeichnung "Spitzrochen" lautet, se:

http://norwegen.fish-maps.de/userfangfoto/spitzrochen-hardanger-9187.html

Die Bezeichnung Glattrochen als Oberbegriff scheint aber auch nicht verkehrt zu sein:

http://www.norwegen-angelforum.de/index.php?threads/hallo-rochen-spezialisten-i...

Takk for det gamle!

B.

31.12.16 22:08
P.S.:
https://www.naustdal.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=4&FilId=41 :

Side 7:
"Spisskate (Dipturus oxyrinchus) er en art som utelukkende ble tatt ..."

https://de.wikipedia.org/wiki/Echte_Rochen :

"Spitzrochen (Dipturus oxyrinchus (Linnaeus, 1758))"

01.01.17 09:45
Takk skal du ha, vielen Dank, dat is duidelijk ! (i flamsk) Mvh, Gruss, Lode

01.01.17 16:58
Vær så god :-)

31.12.16 03:54
Stichwörter: hvorfor, hvortil, warum, wozu
Hallo forum.Finnes det en gylden regel for når man bør benytte wozu fremfor warum? Har problemer med å forstå det ettersom di begge betyr hvorfor.

31.12.16 08:14
Ein kurzer Erklärungsversuch: Ich würde sagen, dass bei der Verwendung des
Wortes warum eher nach den Grund - Kausal- gefragt wird, bei wozu eher nach den
Zweck, Ziel der Handlung.
Wobei im alltäglichen Sprachgebrauch die Wörter oft Synonym verwendet werden.
Gruß Nicole

31.12.16 08:33
Wozu...? = Til hvilket formål...?

WOZU er mere spesiell enn WARUM siden det forutsetter at noe ble gjort
for å oppnå et bestemt formål.

På en måte "ser" altså "warum" bare tilbake i en kausalkjede, mens wozu ser tilbake og derfra
fremover igjen til det som skulle videre skje som følge av en handling.

"Wozu sank das Schiff?" (Til hvilket formål sank skipet?) gir ingen mening, siden et skip
ikke kan ha et mål.

"Wozu wurde das Schiff versenkt?" (Til hvilket formål ble skipet senket?) er derimot et
plausibelt spørsmål.

Vanligvis vil en kunne utbytte wozu med warum uten videre. Men å utbytte warum med wozu går
bare om grunnen som er etterspurt er antatt til å ligge i et formål / i en motivasjon.

31.12.16 10:19, Mestermann no
Godt forklart. Og her er den gylne regelen:

Forskjellen er som mellom hvortil og hvorfor.

Hvortil (wozu) er ikke et ord som brukes særlig ofte på moderne norsk, men som brukes på dansk. I dag sier vi "til
hva", "til hvilket bruk", "med hvilken hensikt" el.l., men meningen av "hvortil" burde være klar for de fleste. I
situasjoner der du kunne brukt "hvortil" kan du bruke "wozu".

Hvorfor (warum), altså av hvilken grunn, trenger vel ingen nærmere forklaring. I situasjoner der hvorfor kunne bli
brukt, kan du bruke warum.

31.12.16 22:37
Wozu soll das nuetzlich sein ?
Hva skal det være til nytte for ?

01.01.17 03:10
Supert.Takk for hjelpen forum.

30.12.16 12:16
Stichwörter: å
Å

Hvor nøye er man i norsk med bruken av "å"? Vi ser i de nedenstående innlegg flere eksempler på hvor "å" er blitt utelatt foran verbet.

Er det slik - som i tysk - at man helst burde benytte seg av "å" ved infinitiven?

I tysk finnes der jo den litt gammeldagse læresetningen om dette spørsmålet: "Wer brauchen ohne zu gebraucht, braucht brauchen erst gar nicht zu gebrauchen."

Hvem som bruker bruke uten å, den behøver ikke å bruke bruke i det hele tatt. Er sånn i norsk også?

"Hun brukte si" - zulässig, falsch oder ganz falsch?

30.12.16 14:37, Mestermann no
Som hovedregel skal å stå foran infinitiven, og som hovedregel også direkte foran verbet: "Han lovet ikke å gjøre
det."

I dagligtale og i uvøren skrift ser man at endel sløyfer å-en, muligvis etter svensk forbilde: "Han håpet bli til noe
stort". Dette er feil. Det må på norsk hete "han håpet å bli til noe stort.
Det er også svært vanlig at man skriver og sier: "Han lovet å ikke gjøre det". Det siste er så vanlig at det knapt
lenger kan regnes for en feil.

Av stilistiske grunner, for eksempel i oppramsinger, kan også å-en mange ganger falle bort: "Ja, tenke det; ønske
det; ville det med; – men gjøre det!" (Ibsen, Peer Gynt). Det vil også forekomme der man f.eks. poetisk betoner
eller opphøyer selve den rene handling: "Vente deg. Høre deg. Kjenne deg."

30.12.16 16:21
Zur Ergänzung:

Im Norwegischen wie im Deutschen stehen sog.
Modalverben (= bestimmte Verben, die zum Ausdruck einer Modalität, also im
Wesentlichen einer Notwendigkeit oder Möglichkeit, dienen) mit
nachfolgendem Infinitiv ohne Infinitivmarker. Im Norwegischen sind
das Verben wie "burde, skulle, ville, kunne, måtte" (und auch "torde"?); im
Deutschen zählen dazu "wollen, können, müssen, sollen, dürfen, mögen".

Insofern ist dein Beispiel mit "brauchen" etwas unglücklich gewählt, denn
früher wurde "brauchen" ausschließlich als Vollverb angesehen und durfte
folgerichtig nur mit "zu" gebraucht werden. Heute wird es dagegen eher zu
den Modalverben gerechnet, was zur Folge hat, dass man das "zu" auch
weglassen darf.

Gruß
Birgit

30.12.16 17:38
Hei Mestermann og Birgit,

tusen takk. Jeg skal holde meg til det fremtiden.

Også i tysk regnes det fortsatt ikke å være så helt fint å bruke "brauchen" uten "zu". Meint jedenfalls der "Zwiebelfisch":

http://www.spiegel.de/kultur/zwiebelfisch/zwiebelfisch-abc-brauchen-zu-brauchen...

30.12.16 23:14
Også på norsk fins det verb som kan få modal karakter, alt ettersom. F. eks. tore (tørre):
hvis jeg tør spørre (ingen sier hvis jeg tør å spørre).

31.12.16 00:17
@23:14 Vielen Dank für die Ergänzung bzw. die Bestätigung von Birgits Vermutung (torde ist ja das Imperfektum von tørre).

31.12.16 01:47
Ups, ich meinte natürlich "tore". Und ewig regiert die (überlesene)
Autokorrektur!

Gruß
Birgit

31.12.16 09:35
Kein "ups" nötig, tørre als Infinitiv geht auch laut Dokpro.

31.12.16 19:27
Dank meiner Autokorrektur steht aber nicht "tore" (und auch nicht "tørre"),
sondern "torde" in meinem Beitrag. Deswegen das "ups".

Gruß und einen guten Rutsch
Birgit

05.01.17 05:01
Jeg er sansynligvis kommet på et ord til - å få. Slik som i:
Jeg kan gjøre hva jeg vill - jeg får bare ikke sove.
Eller: Vi fikk ikke kjøpe (henholdsvis kjøpt) huset.

29.12.16 20:58
Heisann,
Hva betyr:
Så en morgen bli tatt på sengen.
Das muss eine Redewendung sein, oder?
Gruß Nicole

29.12.16 20:59
Danke, bin schon selbst Dr aufgekommen. Entschuldigung...

30.12.16 00:54
Om noen flere skulle stusse:

https://klisjeer.no/2015/10/23/tatt-pa-sengen/

= "Å bli overrumplet, svært overrasket"

30.12.16 08:59
Tatt på sengen ist klar, aber der ganze Satz
Så en morgen bli tatt på sengen.
???

30.12.16 09:17
Die Übersetzung in meinem Kontext lautet:
Eines Morgens wurden wir aus den Betten gerissen.
Gruß Nicole

30.12.16 11:11
Nee, das steht da nicht und bedeutet es auch nicht. Hast du den Satz nicht richtig wiedergegeben?

30.12.16 11:17
Für deine Übersetzung fehlt im norwegischen Satz in jedem Fall ein "vi".

30.12.16 11:22
Das stimmt, der Schreibstil ist z.T. eher stichwortartig:
Also nur: eines morgens aus den Betten gerissen ;-)

30.12.16 11:39
Aber müsste es dann nicht "ble" oder "blir" statt "bli" heißen? "Bli tatt"
ist doch ein Infinitiv. M. E. ist der nachgefragte Satz deshalb (in etwa)
so zu übersetzen:

Dann eines Morgens aus dem Bett gerissen werden.

Ergibt das irgendeinen Sinn?

Gruß
Birgit

30.12.16 11:56
(For) så en morgen (å) bli tatt på sengen - ? (Deutungsversuch)

Zu Deutsch also:

(Um) eines Morgens dann kalt erwischt (zu) werden.

Die Klammern in der deutschen Fassung zeigen, dass sich ein fast identisch parataktischer, unvollständiger, subjektloser - aber gleichwohl noch sinnhafter - "Satz" auch im Deutschen bilden ließe.

30.12.16 23:17
Bis auf parataktisch ist Bjørns Deutung voll verständlich und trifft es bisher, mangels mehr Information, am besten.

31.12.16 07:58
Okay, ihr habt mich überzeugt. Ich werde meinen Satz nochmal andern und den
Vorschlag von 11:56 übernehmen. Vielen Dank für die unerwartete Diskussion und
die vielen Anregungen.

31.12.16 18:22
Aus allen Wolken fallen. Det heter seg at Norge ble tatt på senga 9.april 1940.

https://klisjeer.no/2015/10/23/tatt-pa-sengen/

31.12.16 20:57
Aus allen Wolken fallen- være himmelfallen
Hun var himmelfallen da hun vant 3 millioner kr i lotto.

Å bli tattt på senga (av noe, noen)- å bli overrasket (av noe, noen)
Vi ble tatt på senga av uværet— Wir wurden vom Gewitter überrascht- Vi ble overrasket av uværet.

29.12.16 09:36
Stichwörter: dødvann, i dødvanne, Kenterpunkt
God dag!
Wie heißt denn der Kenterpunkt auf norwegisch? Also der Moment zwischen Ebbe und Flut, an dem es in einem engen
Sund praktisch keine Strömung gibt?

29.12.16 15:39, Mestermann no
Ich komme da auf keinen spezifischen Ausdruck für Kenterpunkt, was natürlich nicht ausschliesst, dass es einen
gibt.

Man kann aber sagen: dødvannet mellom flo og fjære, bzw. i dødvanne mellom flo og fjære.

B.w. dass dødvann (Meereswasser vorbeigehend ohne Strömungen: Stillwasser) ein bisschen abweichend
benutzt wird:

Båten lå i dødvanne - ohne T, weil eine alte Dativkonstruktion; in übertragener Bedeutung daher auch:
Forhandlingene befinner seg i dødvanne.

Mer generell wäre: Tidspunktet da tidevannet snur.

29.12.16 00:04
Takk, Mestermann, for at du svarte på alle spørsmålene mine.
God natt
Nicole

28.12.16 23:03
Stichwörter: allfarveien
Hva er " allfarveien" på tysk?
Vi betraktet livet på allfarveien?

Hilsen
Nicole

28.12.16 23:57, Mestermann no
Direkt übersetzt heisst es: ..auf der Landstrasse.

In übertragener Bedeutung: Das normale (Leben); ...auf dem breiten Weg,

29.12.16 17:29
Wörtlicher: "Der Weg, auf dem alle fahren."

Besten min pleide si: "Det voks ikkje gress på allfarvei" - "Dort, wo alle gehen, wächst kein Gras."

Das ist ein bekanntes norwegisches Sprichwort - in leicht dialektischer Ausgabe.

Die gebräuchlichere Form des Sprichworts ohne Dialekt lautet: "Det gror ikke gress på allfarvei".

"Vi betraktet livet på allfarveien" würde ich in etwa übersetzen mit:

"Wir betrachteten das Leben all derjenigen Menschen, die auf dem Weg wandeln, den die meisten Menschen gehen.

Ich bin mir aber nicht ganz sicher, ob der Satz nicht unter Umständen auch die Bedeutung haben könnte:

Wir betrachteten das Leben von der breiten Straße aus, auf der die meisten Menschen wandeln.

Entscheidend für die eine oder die andere Deutung ist, worauf sich "på allfarveien" bezieht.

Bezieht es sich auf das Objekt - also das betrachtete Leben - wie ich das verstehen würde? Oder bezieht es sich das Subjekt "vi" bzw. die Handlung des Betrachtens slik som for eksempel:

På allfarveien betraktet vi livet.

Naheliegender ist mE die erstere Deutung. Das wird sich aber wohl auch dem Kontext des Satzes ergeben.

P.S.:
Er det fra "Sofies verden"?

29.12.16 20:25
Nei, det er ikke fra Sofies verden. Det var ei snill gammel dame som sa det.

29.12.16 21:41
Å ja. Das klingt in jedem Fall nach einem interessanten Gespräch.
Schönen Abend noch.

28.12.16 22:25
Det ville aldri ha passet vår pung med noe så dyrt.
Für etwas so Teures, wäre unser Geldbeutel nicht ausreichend gewesen.

Passt die Übersetzung?
Hilsen
Nicole

28.12.16 23:57, Mestermann no
Ja.

28.12.16 22:22
Sind blendingsgardiner eher Vorhänge oder Rollos?
Danke
Nicole

28.12.16 23:53, Mestermann no
Blendingsgardiner (Verdunklungsgardine, im Krieg) waren meistens Rollvorhänge.

28.12.16 22:01
Stichwörter: Hverdagens dont
Hva betyr: hverdagens dont?
Godt å ta fatt på hverdagens dont?
Die alltägliche Plackerei in Angriff zu nehmen?

Hilsen
Nicole

28.12.16 23:53, Mestermann no
Ja. Od. die tägliche Mühe.

28.12.16 21:33
Hei,
Hvordan oversette jeg:
Det var nok i seneste laget.
Das war im letzten Moment? Oder liege ich da ganz falsch?
Hilsen Nicole

28.12.16 21:36
Oder heisst es, dass es die letzten waren? Beides würde irgendwie passen.

28.12.16 21:47
Im letzten Moment, reichlich spät

28.12.16 21:58
Takk

28.12.16 21:08
Stichwörter: Blest, blåst
Hei igjien:
Hva betyr "blest"? Kan det igjien være et gamelt uttrykk for vind?
Settningen er: nu er det høstlig, med sur og fuktig blest
Jetzt ist es herbstlich mit nasskaltem und feuchtem Wind?
Hilsen Nicole

28.12.16 21:43
Laut dokpro hat "blest" dieselbe Bedeutung wie "blåst" oder
"vindpust". Also trifft deine Vermutung zu.

Viele Grüße
Birgit

28.12.16 21:58
Takk, Birgit

28.12.16 18:55
Hei! Gibt es eine norwegischen Variante der Redewendung "Land und Leute"?
Im Sinne von: Ich fahre nach Lummerland, weil ich Land und Leute kennenlernen will.
På forhand takk!
Hilsen, Rolf

28.12.16 20:33, Mestermann no
Direkt übersetzt: Land og folk: Jeg drar til Lummerland fordi jeg vil lære land og folk å kjenne.

Aber das klingt sehr feierlich. In einem alltäglichen Zusammenhang würde man wohl eher sagen: Jeg drar til
Lummerland fordi jeg vil lære landet/stedet/området og befolkningen å kjenne.

29.12.16 09:19
Tusen takk :-)

27.12.16 23:13
Hvordan ville dere oversette aftenselskap på tysk? Har vi på tysk et ord til
dette eller må vi omskrive dette?
Nicole

27.12.16 23:17
Ich kann schon schreiben:
Wir luden sie ein, den Abend mit uns zu verbringen? Passt das als Umschreibung
oder hat jemand was besseres?

28.12.16 00:51
Vielleicht passt ja die direkte Übersetzung "Abendgesellschaft"? Das ist
eine Gesellschaft (= ein größeres geselliges Ereignis), die jemand am Abend
gibt.

Gruß
Birgit

28.12.16 06:31
Die Abendgesellschaft passt leider nicht. Die sehe ich auch als größeres
Ereignis an. In diesen Fall handelt es sich lediglich um 3-4 Freunde, die
gemeinsam einen netten Abend verbringen

28.12.16 09:49
Mein Vorschlag ist ein Abendbeisammensein (im engeren Kreis). Im Norwegischen gibt es ein Synonym, et samvær.

28.12.16 15:27
Abendbeisammensein? Sagt das jemand? Halte ich für ungebräuchlich, außer vielleicht in bestimmten, mir nicht bekannten Dialekten. Man kann Freunde aber ganz einfach "zu einem netten Abend" einladen - das Beisammensein ist impliziert.

28.12.16 15:52
Oder ein abendliches Beisammensein, ein Beisammensein am Abend.
"Wir luden sie ein, den Abend mit uns zu verbringen" ist aber auch absolut okay.

28.12.16 18:27
Danke für die Vorschläge. Ich glaube, ich behalte doch meine erste Eingebung
bei. Es darf nicht zu gestelzt klingen. Aber das abendliche Beisammensein
behalte ich im Hinterkopf.

28.12.16 18:29
Den netten Abend auch!

27.12.16 22:16
Hvordan ville dere oversette boktittelen:
Fra de store følelsers tid (Vold, Ragnar)
Von der grossen gefühlvollen Zeit?
Nicole

27.12.16 22:25
Aus der Zeit der großen Gefühle

27.12.16 22:32
Takk, det høres mye bedre ut

27.12.16 22:05
Et spørsmål til:
Kanskje står bjerken alt med sitt lyse slør, og luften er full av ange en slik
regnværsdag

Vielleicht steht die Birken schon in ihrem hellen Schleier und die Luft ist
voller Reue über ein solches Regenwetter???
Hvem kan hjelpe meg med oversettelsen?
Nicole

27.12.16 22:27
ange = (guter) Geruch, Duft

27.12.16 22:30
Hast du wohl verwechselt mit anger (Reue, anger ist nicht Mehrzahl)

27.12.16 22:35
Ja, hab mich schon gewundert:
Heisst es dann
und die Luft ist voll vom Duft eines solchen Regenwetters?

28.12.16 01:15
Ich kann es dir nicht grammatisch begründen und vielleicht trügt mich ja
auch mein sprachliches Bauchgefühl, aber ich würde den Satz so übersetzen:

..., und die Luft ist voller Wohlgeruch an einem solchen Regentag.

Gruß
Birgit

PS: Bitte steinigt mich nicht gleich, weil ich ausnahmsweise einmal geraten
habe.

28.12.16 06:27
Vielen Dank, Birgit, mir gefällt deine Übersetzung.
Und ich steinige niemanden...
Manchmal beiße ich mich an einzelnen Wörtern und Begriffen fest, da geht die
Übersetzung vollkommen schief.
Danke auch für die Übersetzung weiter unten. Ich hab die ganze Zeit gewusst,
dass in diesem Fall nu nicht Augenblick heißen kann. ;-)
Der Dank gilt selbstverständlich auch allen anderen, die geholfen haben.

Ich befürchte, dass in den nächsten Tagen noch etliche Fragen von mir
eingestellt...

28.12.16 06:33
... werden.

27.12.16 21:55
Hei, hvordan oversetter jeg på tysk:
Vi tenker på våren hjemme, som nu engang er noe for seg selv, stormende kraftig,
brusende glad og så vidunderlig lys.

Et forsøk:
Wir denken an den Frühling zu Hause, der im Augenblick etwas besonderes ist (
frei übersetzt?), stürmisch kräftig, brausend glücklich und so wunderbar hell.

Hilsen
Nicole

27.12.16 22:33
Wir denken an den Frühling zu Hause - der ist nun einmal etwas Einzigartiges ...

27.12.16 22:34
Im Prinzip alles "wunderbar" - mE i alle fall.

Ein paar Dinge würde ich hinterfragen:

som nu engang - das hätte ich spontan eher übersetzt mit "der nun (ein-)mal" (war es wirklich "nu" - nicht "nå" oder "no"?)

Statt glücklich - evtl. beglückend. Und vidunderlig hatten wir erst vor kurzem. Das kann wohl auch wundervoll heißen, aber eben auch "wundersam". Mir gefällt wundersam besser, aber ich mag falsch liegen.

28.12.16 01:48
Wieso fragst du, ob in Nicoles Satz wirklich "nu" und nicht "nå" oder "no"
steht? Meines Wissens ist "nu" doch eine ältere Form von "nå". Oder liege
ich damit falsch? Vielleicht stammt der fragliche Satz ja aus einem älteren
Text (beispielsweise aus der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts).

Gruß
Birgit

PS: Ich würde den Satz deutlich freier übersetzen, evtl. so:

Wir denken an den Frühling zu Hause, der nun einmal etwas
Besonderes/Einzigartiges ist, voll stürmischer Kraft, voll brausender
Freude und so wunderbar hell.

28.12.16 05:26, Mestermann no
@ADMIN:

Birgit hat recht. "Nu" ist natürlich genau dasselbe wie "nå", und tritt vor allem in älteren Texten auf, und zwar
häufig. Das ist wirklich elementar.

"Vidunderlig" wird normalerweise mit "wunderbar" übersetzt. Der Variation und des Zusammenhangs wegen kann
man es natürlich auch mit "wundervoll" oder "wundersam" übersetzen. Da gibt es kein Fazit. Das ist dem
Stilgefühl des Übersetzers überlassen. Das ist auch elementar.

Birgits Übersetzung ist m.E. prima.

Men nå må jeg på godt norsk spørre hva som er meningen fra 22:34 - som jeg forsøksvis identifiserer som
"Bjoern" - med å henge en hale og gjerne flere, og fremfor alt svært lange haler på annethvert svarinnlegg her i
forumet? Forstår ikke 22:34 at han står i fare for å ødelegge for dem som spør? Han setter dem i tvil ved å forvirre
ut fra egen forvirring.

Et forum som dette er dessuten ikke til for å besvare alle hans spesialspørsmål i detalj. Enkeltvis kan de være
interessante, men 22:34 gjør for mye ut av dem, og dominerer nå forumet. Hovedsakelig oppstår problemene når
22:34 skal gi en tolkning. 22:34 er usikker i norsk, og baserer sine svar på egen, ofte sviktende forståelse eller
språkfølelse, som baserer seg på et naturlig tilegnet og godt, men allikevel rudimentært grunnlag i norsk. Det blir
ofte til at han gjetter, og han gjetter gjerne, og deler alle sine gjetninger med forumet. Det er som han ikke kan
holde kjeft et øyeblikk, men må fortelle oss alt han tror og føler, i stedet for å se på svarene og forsøke å forstå
dem selv.

Jeg vil derfor gi 22:34 det råd at han ikke føler seg kallet til å svare hvis han er i tvil, eller hvis han ut fra egen,
sviktende fornemmelse må gjette seg til hva som er riktig. Enda mindre relevant er det at han ustanselig deler sine
gjetninger og refleksjoner med resten av forumet i lange og mange innlegg.

Dette er ikke et forum der vi skal gjette oss frem eller fortelle hverandre hva vi "tror". Det er klart at vi skal ha åpne
spørsmål, interessante diskusjoner og rom for presiseringer, men det må skje innen rimelighetens grenser. Slik det
er nå, opptrer 22:34 nærmest som et forumtroll. Det er veldig slitsomt, fordi man må bruke mye tid på å rette opp i
misforståelsene, siden han svarer på annethvert spørsmål med sine lange og uklare utlegninger. Lange svar
hjelper den som spør bare dersom de er tydelig og klart formulert og dessuten korrekte. 22:34 lar
assosiasjonene løpe av gårde med seg.

Jeg vil derfor oppfordre 22:34 til enten å forlate forumet eller til å begrense sin lyst til å bidra til de gangene det er
konstruktivt og han ikke baserer seg på gjetninger eller egne fornemmelser. Ellers blir det vanskelig å yte
fornuftige bidrag her. Jeg vil understreke at 22:34 selvsagt også har stilt interessante spørsmål og har gitt gode
svar, men han kjenner ikke sin begrensning, og jeg må med respekt å melde si at jeg nå begynner å bli lei.

Subsidiært kan 22:34 mot betaling skaffe seg en privatlærer i norsk som da kan svare på alle detaljer han måtte
lure på. For forumets brukere og faste bidragsytere er dette ikke lenger fruktbart. Jeg er lei av å bruke tid på å
svare 22:34 i den minste enkelthet, og vurderer nå å forlate forumet etter mer enn 10 år. Det er ikke gøy, lenger.
Når jeg allikevel har svart ham, så er det fordi 22:34s innlegg ofte ikke er slik at de kan bli stående. De hjelper ikke
dem som har spurt i utgangspunktet.

For min del kan 22:34 sitte her og fortelle dem som spør om hva han tror eller føler er riktig, fortsette å blande
dialekter og bokmål sammen til et kaudervelsk, fortsette å ytre sine meninger om Tyskland og Norge som
samfunn, samt om norsk språkhistorie og språksituasjon, som han ikke vet spesielt mye om. Han behersker ikke
norsk grammatikk, han behersker ikke norsk rettskrivning, og han oversetter ord og bereper feil eller delvis feil.

28.12.16 17:48, Heiko de
Hei Mestermann,

jeg støtter din oppfattning at bidrag som 22:34 virker veldig forstyrrende på sikt og er lite hjelpsom for den som stiller spørsmål. Jeg har gitt deg nå moderator-rettigheter og ber deg om å rydde slike bidrag, slik at folk får konkrete svar til sine spørsmål.

Hilsen,

Heiko

29.12.16 00:45
Vielen Dank, Heiko, dass Dein Forum dadurch wieder lesbarer wird - ohne Beiträge von Trollen.

Und vor allem vielen Dank, Mestermann, dass Du mir und auch vielen anderen sehr viel Norwegisch beigebracht hast. Bleib bitte weiter so beharrlich und fair. Ohne Dich wäre das Forum so gut wie tot.

Danke!

JM

29.12.16 22:30
Zur Frage, warum ich nach "nu" gefragt habe: Nu (ausgesprochen "nü") ist mir in der heutigen gesprochenen und auch der geschriebenen norwegischen Sprache äußerst selten untergekommen. Wobei "heutig" ein paar Jahrzehnte umfasst, einige hundert gelesene norwegische Bücher, wohl desgleichen viele norwegische Filme und zusammengerechnet über einen langen Zeitraum einige Jahre, die ich selbst norwegisch gesprochen habe bzw. mit Norwegern verbracht habe.

Ja, ich kenne zwar "NÜ!" auch.

Aber eben nur genau so - als sehr direkte Aufforderung zum sofortigen Handeln - wie etwa in "JETZT! Und das etwas dalli!"

OB UIB führt - für mich daher wenig überraschend - zum "elementaren" "nu" auch aus: "foreldet" (veraltet).

Statement zu Deinem Vortrag oder zu Deiner Strafpredigt, Mestermann:

Jeg var allerede i ferd med å svare deg på en måte som du ville ha likt ganske dårlig.

Simpelthen ved holde opp speilet foran deg selv.

Jeg ville i så fall sett litt nærmere på reaksjonene dine ved flere tilfeller der du selv blev "tatt" med å ha gitt et feilt svar - som for eksempel just et bidrag lenger nede med din tese om den antakelige "kondisjonalisen". (Som det forresten var meg som foreslo å se på som kanskje allikevel riktig. Henholdsvis var meg som foreslo å ikke "miste seg" i dette spørsmålet.)

Din sterke emosjonelle reaksjon i dette innlegget kunne nesten blitt tydet slik, at det nå var noen som skulle "få igjen". Bare fordi du selv gav et feilt svar. Eller fordi du ble rettet. Og det tilogmed i et grammatikalsk emnet.

Jeg kunnet også henvist til dine til dels overlange svar på helt enkle spørsmål.

Herunder også mange foredrag - som ovenstående - om hva Du syns som høver seg i dette forumet og om hva som skal være strengt forbudt - blant annet:

noe så utålelig-fryktelig som av og til å gripe til et dialektisk norsk ord som ikke tilhører ditt mål.

Eller som å blande tysk og norsk i et innlegg.

Eller som å gjøre en feil hist og her.

Eller som å skrive lange innlegg - Vi ser bort fra dine egne innlegg selvfølgelig.

Eller som å skrive noe banalt som ikke har en annen tilknytning til norsk eller tysk at det er selve språket som benyttes for å uttrykke noe.

Eller som å svare på et annet språk enn det som "den som spør" har spurt i.

Eller som å gi for mye hjelp ved lekser.

Eller som å ikke ha saumfart arkivet grundig nokk om ikke spørsmålet allerede ha vært drøftet i de siste ti år.

Og hva skal leserne mene om sånne forslag av deg som "Subsidiært kan 22:34 mot betaling skaffe seg en privatlærer i norsk"? Hva ville du kalt et sånt utsagn for noe om det var en annen som skrev noe sånt til deg? Belærende, overbærende, hoven?

Ville du kalt noe som dette for et saklig utsagn? Er det noen som har tvunget deg til å svare her - uten å få betaling for det?

Så kunne jeg fortsatt med hva jeg tenker generelt om det, at man den ene gang i samme tråden skriver under med pseudonymet sitt og kort etter skriver "anonymt". På den måten unngående at de litt "ufinere", utagerende innleggene blir tilknyttet med ens pseudonym. Også muligens suggererende at det er flere personer som skriver.

Synes du forresten det er i orden å påstå at jeg utelukkende "gjetter meg" frem til mine utsagn?

An dieser Stelle möchte ich es dann aber auch mit einer Antwort bewenden lassen.

Eines möchte ich noch ergänzen:

Trotzdem ich Postings wie das obige von Dir nicht eben erquicklich finde, schätze auch ich Deine sachbezogenen Antworten im Forum. Und zwar sehr sogar.

Mir macht es dabei auch überhaupt nichts aus, wenn eine Deiner Antworten einmal etwas "ausufert" und lang über die eigentlich gestellte Frage hinausführt. Ich lese Deine Ausführungen in der Regel sehr gerne. Falls ausnahmsweise nicht, dann lese ich Deinen Beitrag eben nicht zu Ende. Så enkelt er det i hvert fall for meg.

Ich kann auch mit den wenigen Fällen, in denen Dir auf Norwegisch ein Lapsus unterläuft, problemlos leben. Ob die untenstehende Konstruktion nun kein "Konditionalis" ist - ein Philologe wie Geissler sollte es wissen - oder mit viel Wohlwollen vielleicht doch im weitesten Sinne als ein solcher durchgehen könnte - det er ikke viktig for meg.

Desgleichen leben kann ich mit den anderen, nicht mehr ganz so seltenen Fällen, in denen Dein Deutsch an der einen oder anderen Stelle etwas holpert. Oder auch Dir ein Rechtschreibfehler - nennen wir es Tippfehler ;-) - unterläuft.

Wie etwa, wenn Du nur "ein paar Stunden weiter oben" schreibst: "Mer generell wäre: Tidspunktet da tidevannet snur." (Was natürlich auch mit der richtigen Schreibweise "mehr" noch immer kein so wirklich gutes Deutsch wäre.)

Jeg tviler forresten ikke på at Du gjør mindre feil i tysk enn det jeg gjør i norsk. Om dette er viktig altså. Jeg er fullstendig klar over at norsken min dessverre fremdeles ikke på langt nær er bra - ikke snakk om uten feil. Men jeg har aldri hevdet noe annet heller.

Skal jeg avstå fra å skrive på norsk bare for det? Und das ausgerechnet in einem deutsch-norwegischen Sprachforum?

Ich fände es sehr schade, wenn Du Dich aus dem Forum zurückzögest.

Ich schlage vor, dass wir das Kriegsbeil jetzt einfach mal begraben.

Vielleicht könnte ein guter Schritt dazu auch darin bestehen, dass Du nicht nur mein Posting hier löscht (was Du sicherlich uansett tun wirst), sondern alles "fra og med" ditt posting fra 05:26?

Våpenhvile? Fredsavtale?

29.12.16 23:50
Ich hab schon wieder keine Energie, diesen langen Erguss zu lesen, weil es einfach nicht vernünftig geschrieben ist. Diese ganzen einzelnen Zeilen - nervtötend wie nur was.

Fehler macht jeder, auch Mestermann. Aber Mestermann ist (zusammen mit Geissler) die Seele dieses Forums und hat vollkommen recht mit dem, was er oben geschrieben hat. Halt dich einfach mal zurück mit deinem Gerate und Gemeine und schreib nur was, wenn du wirklich die Antwort weißt. Akzeptiere, dass - bergensk hin oder her - man entweder bokmål oder nynorsk schreiben sollte und nicht irgendwas irgendwo dazwischen. Wenn du dich dabei mal irren solltest, ist das nicht tragisch, denn wie gesagt: jeder macht mal einen Fehler. Aber das Verhältnis von sinnvollen Antworten und (oft ausufernden) Beiträgen, die nur verwirren und niemandem helfen, ist bei dir katastrophal. Sich kurzzufassen ist eine Kunst, vor allem, wenn man wenig zu sagen hat.

30.12.16 03:03, Mestermann no
Jeg tror vi avslutter denne debatten nå. For det første ser jeg ikke noe behov for å imøtegå personlige
beskyldninger. Dette er et rent språkforum, og her forsøker vi å svare saklig på spørsmål om språk. Det er
selvsagt heller ikke spørsmål om hvorvidt man kan komme til å gjøre feil eller ikke. Alle gjør feil; jeg også, og det
har jeg med jevne mellomrom gjort her inne i ti år, og har forhåpentligvis lært iallfall litt av dem.

Kort oppsummert: Problemet oppstår når Bjoern ikke ser at han tar opp for stor plass i forumet. Ikke bare ved at
innleggene er tallrike, men også ved at de svever ut i enda mer tallrike assosiasjoner og/eller feilslutninger. De
samme innleggene skaper til dels forvirring for spørrerne, som da andre forsøksvis må rydde opp i.

Dette forumet har en funksjon, og det er å hjelpe nordmenn som måtte ha spørsmål om tysk språk eller
tysktalende som måtte ha spørsmål om norsk språk. Det kan skje på alle mulige nivåer, fra begynnernivå og opp
til profesjonelle oversettere som står fast med en formulering. Det er i alle tilfelle sentralt at den som svarer
forsøker å forstå hva det spørres etter, og på hvilket nivå. Man kan svare kort eller langt, men det må være
tilpasset nivået, det må være kondensert og presist til poenget og være fruktbart for den som spør. Om man er i
tvil, er det bedre at man venter med eller unnlater å svare. Diskusjoner bør være poengterte, og unødige, lange
haler på fyllestgjørende svar bør unngås dersom de ikke virkelig bringer noe nytt til svaret.

Når Bjoern har fått mye pepper for å sveve ut i sine innlegg eller lage haler - og jeg ser av arkivet at det har skjedd
mange ganger, og slett ikke først og fremst fra min side - så er det en kritikk han antagelig bør legge seg på
hjerte. Kritikken er, slik jeg ser det, ikke kommet fordi han ikke er velkommen i forumet, men fordi man ser at
aktiviteten blir så dominerende og assosiativt springende at den truer med å forkludre forumets hensikt.

Jeg har ikke noe behov for å røyke fredspipe med Bjoern, fordi dette ikke handler om noe personlig. Dessuten har
jeg brukt mye tid og velvilje på å svare på hans mange spørsmål, så jeg føler ikke at jeg skylder ham noe. I stedet
vil jeg oppfordre ham til å ta kritikken innover seg og forsøke å innrette seg deretter.

Jeg antar at Bjoern er en hyggelig fyr. Hvis Bjoern hadde vært min eller en annens privatelev, hadde saken stilt
seg annerledes. Som jeg tidligere har påpekt overfor ham, sliter han med det problemet som mange gjør, dersom
de har gode og intuitive kjennskaper til et språk fra barndommen, men samtidig ikke egentlig kjenner språket. Da
er det mange feller å gå i. Som privatelev ville han muntlig ha kunnet stille sin lærer alle mulige spørsmål og
assosiert og feilsluttet av hjertens lyst, for en samtale kan styres i en bestemt retning og feil kan fort avskjæres.

Skriftlig stiller saken seg annerledes. Da må man begrense seg til en eller få ting av gangen, og forsøke å skille
mellom vesentlig og uvesentlig.

Det er rosverdig at Bjoern ikke "gir opp" etter å ha fått så mye kritikk, og en god admin. vil være varsom med å
slette innlegg. Hans siste innlegg i denne tråden blir derfor ikke slettet av meg, iallfall, og jeg vil understreke at
hans innlegg er velkommen i forumet som før. Men fra nå av håper jeg han legger seg kritikken på sinne, holder
seg til saken og forsøker å begrense seg generelt, og spesielt når han er på tynn is. Han bør selv prøve å høre litt
bedre etter når det knaker i isen. Dette skriver jeg med all mulig velvilje.

Ytterligere innlegg om dette er ikke nødvendig.

27.12.16 01:10
Sjåfører som er i prøveperioden vil dessuten måtte ta ny førerprøve før de kan kjøre bil igjen.

står det her:

http://www.radarvarsling.no/satser.htm

Jeg tviler litt på om formen "måtte" er riktig .... - ?

27.12.16 02:34, Mestermann no
Ja, det er helt riktig. Ingen grunn til å tvile. Det er kondisjonalis.

Eksempel:
Hvis du ikke har gjort leksene dine i kveld, vil du måtte gjøre dem i morgen tidlig.
Wenn du deine Hausaufgaben heute abend nicht gemacht hast, wirst du sie morgen früh machen müssen.

Man kan selvsagt erstatte "vil måtte" med bare "må" i slike setninger:
Hvis du ikke har gjort leksene dine i kveld, du gjøre dem i morgen tidlig.

Da har man beveget seg fra kondisjonalis til imperativ, og setningen får derfor en direkte befalende tone. Det
ønsker man jo ikke alltid.

27.12.16 08:25
Mange takk. Vet heller ikke hvorfor jeg ikke likte den her konstruksjonen. Men fremdeles så
virker den litt fremmed for meg. Det er jo bare en enkel infinitiv sånn sett. Kanskje fordi
måtte er sterkere tilknyttet til imperfektum. Forekommer det at folk bruker "må" også som
infinitiv istedenfor "måtte"?

27.12.16 09:54
Det forekommer på alle språk at folk gjør feil.

27.12.16 10:20, Geissler de
Der er ikke kondisjonalis, men infinitiv etter modalverbet vil.

27.12.16 12:07
Hei Geissler,
ja, det var det første jeg og tenkte.

Men jeg tenkte på konjunktiv da.

Og konjunktiv er det selvfølgelig ikke. Men det er jo en kondisjonalkonstruktion for det. Nå rekker mine kunnskaper i norsk grammatikk ikke så langt for å kunne vurdere om betegnelsen "kondisjonalis" er rett (kondisjonalkonstruksjon) eller feil (ingen konjunktiv) i dette tilfelle, men egentlig så er det ikke så viktig heller.

For jeg har jo forstått at det er det som du skriver: modalverbet "ville" og infinitiv "måtte" plus en videre infinitiv ("ta").

Det eneste jeg lurer litt på er om det forekommer i noen dialekter at de sier "Du vill må ta" istedenfor "Du vill måtte ta", altså at "må" blir brukt som infinitiv og ikke måtte.

Det ville i så fall ikke vært en feil (som 09:54 kaller det for) men en særegenhet.

27.12.16 15:46
Jeg vet ikke om noen dialekter hvor man sier "å må ta".

27.12.16 15:47
Skaff deg ditt eget forum der du kan lære deg norske dialekter.

27.12.16 17:24
@15:46
Nei, om du er nordmann så finnes der sikkert ingen heller... Om du aldri har hørt noen bruke må som infinitiv da er det sikkert bare feil. Det var det jeg lurte på. Mange takk.

@15:47
Unnskyld om det antakelig piner deg at ikke alle snakker akkurat sånn som du gjør. Og at folk også kan ha interesse å vite hvordan norsk snakkes andre steder enn ved heimstaden din.

27.12.16 17:34
P.S.:
Jeg har funnet det ut selv nå: Det heter faktisk "å må" på nynorsk! Og ikke "å måtte".

http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=m%C3%A5&ant_bokmaal=5&ant_nyno...

Og det gjør det da sikkert og i en god del dialekter. Jeg visste at jeg hadde hørt det.

"Vil dessuten må ta" virket mye mere kjent og ekte for meg - skjønt det er feil på bokmål.

Det må da ha vært veldig tungvint å forklare.

27.12.16 18:10, Mestermann no
Jeg tror du har misforstått det som er angitt i oppslagsartikkelen i UiBs nynorskordbok. På nynorsk er infinitiv
måtte eller måtta.

er presens, også på nynorsk.

Det samme har Kunnskapsforlagets Nynorskordbok.

Jeg kommer ikke på noen dialekter der "må" er infinitiv.

27.12.16 18:19
«Sjåfører som er i prøveperioden vil dessuten måtte ta ny førerprøve før de kan kjøre bil igjen.»

«Vil måtte» tolker jeg som 1.futurum/presens futurum. Modalverbet «måtte» uttrykker nødvendighet. Modalverb i detonisk betydning er toverdige, det vil si at de er transitive. Infinitiven "ta" står som direkte objekt til "vil måtte". Setningen kan skrives om til passiv, der «ta» i dette tilfellet kan ha s-form. «Ny førerprøve vil måtte tas av sjåfører som er i prøveperioden, før de kan kjøre bil igjen."

27.12.16 18:43
@Mestermann:

Du har rett. Jeg forvekslet ordet "å må" (som i "å formå") med ordet "å måtte" som antakelig er den eneste rette formen for infinitiven både på bokmål og på nynorsk.

Da husker jeg bare feil. Da er det bare ikke noe "vil må gjøre noe" men "vil måtte gjøre noe". Og det er det sannsynligvis over hele Norge.

Nochmals Danke.

@18:19
Danke für die grammatikalische Analyse. Jeg klarer ikke å følge med helt siden detonisk og toverdige ser ut til å være spesielt norske faguttrykk jeg ikke er kjent med.

Men jeg tror du har rett med det at det er det som på norsk kalles "presens futurum".

Likedan har sikkert både Mestermann og Geissler rett at det dreier seg om en "kondisjonalis" (ikke til å blande med konjunktiv) og til syvende og sist i form av modalverbet måtte plus infinitiv.

Kommt immer auf den Betrachtungswinkel an ;-)

27.12.16 19:01
@18:43 Detonisk er en feilskriving for deontisk.(deontisch). Toverdig er et begrep fra kjemien som er fruktbart innen språkvitenskapen.Det går på hvor mange objekt et verb kan knytte til seg.

27.12.16 19:14
Das gibt es doch nicht! "De vil måtte/sie werden müssen" ist kein
Konditionalis, sondern, wie 18:19 richtig erklärt hat, ganz normales Futur
I von "måtte/müssen":

De må, de måtte, de vil måtte...
Sie müssen, sie mussten, sie werden müssen...

27.12.16 22:26
@19:01 und 19:14
Ok. Dass man die Wertigkeit von chemischen Elementen auf Sprache übertragen hat, war mir neu ;-). Schönen Abend noch.

28.12.16 01:03, Mestermann no
Vel, jeg vil fortsatt hevde at "de vil (i tilfelle av oppfylt betingelse) måtte" uttrykker en form for kondisjonalis, sml.
f.eks. italiensk "dovrebbero".

28.12.16 11:53
@Mestermann
Ut fra form står setningen i 1.futurum. Kondisjonalis uttrykker at en verbalhandling under visse tenkte vilkår ville skje eller ville ha skjedd, altså "de ville måtte".
En korrekt setning i kondisjonalis skulle vel lyde,"Sjåfører som er i prøveperioden ville dessuten måtte ta ny førerprøve før de kan kjøre bil igjen".

30.12.16 03:07, Mestermann no
Ja, du har selvsagt rett.

25.12.16 23:33
Hei igjen.

Her kommer enda et spørsmål. Fra "NSU, Die Ermittler".

Jeg lurer på hva "rumtanzen" best kan oversettes med i denne konteksten.
Samtale mellom Jonas Breiling (et av medlemmene i Jenaer Kameradschaft) og politimann/spaner
som er ute etter informasjon om miljøet.
Breiling forteller politimannen hvor de i miljøet pleier å treffes:

Breiling:
Mittwoch-Stammtisch. Da treffen sich alle aus der Szene,
die was zu sagen haben, in Kahla.
Sie besprechen, was in der nächsten Zeit geht: Partys, Demos, Aktionen.

Politimann:
Und? Soll ich da jetzt
mit rumtanzen?

Breiling:
Vielleicht tanzen die
da ja auch mit rum.

Har dette sammenheng med uttrykket jdm. auf der Nase herumtanzen?
Eller skal det tolkes mer konkret? I retning av "Skal jeg bare bli med i dansen?"
Usikker her.
Hva tror dere?

Hilsen Signe

26.12.16 04:21
Hei Signe,
det har ingen ting med "danse på nesen" å gjøre. Det tilsvarer heller ditt forslag "bli med i
dansen". Men ikke helt heller tror jeg.

"Rumtanzen" er etter mine begrep klart nedlatende. Liksom "rummachen" er nedlatende. Være med
i dansen er derimot riktignok dagligdags men ikke nedlatende på norsk - tror jeg i hvert
fall.

Soll ich da jetzt mit rumtanzen? går etter mine begrep i retning av:

Skal jeg være med på det der tullet?

Kanskje Du kunne brukt noe som:

Skal jeg være med på dette ballettet / teateret der?

Med litt fantasi så kan jeg tenke meg at politimannen mente å si den gangen: hva med det der
barnslige (lovlige) tøvet? Men det er spekulasjon selvfølgelig.

Det spørs litt om Breiling visste om politimannens oppdrag. Hva han med på a sluse
politimannen in i miljøet?

26.12.16 11:38
P.S.: Kanskje noe som:

"Skal jeg være med i det tullballettet der?"

"Kanskje de er med i det der tullballettet også"?

Eller noe som "den slags ballett" eller "gutteballett" osv...

Men det må ikke bli for mye forakt heller. Kanskje det er nokk med bare "ballettet". På norsk uttrykker vel også det en smule forakt i denne sammenhengen?

"rum" eller "herum" står sånn litt for uordnete forhold, ikke målbevisste handlinger, noe som skjer litt "her og der", uten dypere mening, overfladisk.

Som i det nedstående spørsmålet: "rumknutschen". Det kan bety kysse sånn litt her og der (forskjellige personer) eller kysse på forskjellige kroppsdeler. Men uten dypere mening.

"rummachen, rumdrucksen, rumeiern, rumhuren, rumgeistern, rummurksen, rumgurken, rumstudieren" - veldig dagligdagse om ikke ordinære uttrykk, som alle uttrykker noe som ikke er helt som det skal være.

Eller for å bruke et av de viktigste norske ordene og en av de verste dommene en nordmann kan avsi i det hele tatt: noe som ikke er skikkelig ;-)

26.12.16 12:34
"Sie besprechen was in der nächsten Zeit geht: Partys, Demos, Aktionen. "/"Vielleicht tanzen die da ja auch mit rum." Betyr dette at personene som tilhører miljøet befinner seg i en kaossituasjon? I såfall kan "Soll ich da jetzt mit rumtanzen" kanskje oversettes med "Skal jeg være med i den bøtteballeten"? Bøtteballett kan gjengis med "chaotic situation".

26.12.16 14:45
Tusen takk for gode innspill, 04.21!
Jeg drodler litt videre her på noe i retning av "det tullet der". Tror muligens "tullballet"
og "bøtteballetten" blir litt for spesielt. Men nå fikk jeg satt tankene litt i sving, så
innlegget ditt var til stor hjelp.
Nå kom jeg forresten til å tenke på "runddans".
"Skal jeg liksom være med i den runddansen der?"
"Kanskje de er med i runddansen?"
Kanskje det kan passe? Hm ... Tror jeg holder en knapp på det foreløpig.
Hilsen Signe

26.12.16 15:58
Dersom politimannen er ute etter informasjon om miljøet og muligens vil verve Jonas Breiling som informant for politiet kan han ikke være nedlatende. Hvilken funksjon funksjon har "liksom" i setningen?

26.12.16 20:09
@15:58:

Selvfølgelig er politimannen ikke nedlatende overfor Breiling. Han uttrykker seg nedlatende overfor det som skjer i de møtene som Breiling foreslår at politimannen skal delta i og dermed også nedlatende overfor tanken å delta selv. Om en ikke skal avsløre seg selv som politispion så er det sikkert lurt å ikke virke overmotivert heller, ikke sant?

Liksom er klart feil ordvalg. Jeg mente å si: "Likeså som..." Takk for rettelsen. P.S.:
"Hva han med på a sluse politimannen..." skulle selvfølgelig hete "Var han med på å..."

@12:34
Nei, jeg tror ikke det dreier seg om en kaossituasjon.

Det dreier seg heller om det at politimannen gir utrykk for det, at han enten ikke ser noen mening i disse "latterlige" ting i det hele tatt eller at i det minste han ikke ser hva han selv kunne bidratt slik at hans deltagelse ville vært meningsløs. Jeg tror det er heller noe av det første: "La meg være i fred med disse barnslige ting"

Og så betyr svaret til han Breiling noe som:

"Hva er det egentlig du vill? Ikke skap deg her. Når DE (de viktige folkene i dette miljøet) er med, så kan nok du også være med."

@Signe

Jeg er ikke helt sikker på betydningen av runddans (UIB OB: "dans der de dansende stadig svinger seg rundt")

Men det kan passe om der er en ørliten smule arroganse med. Men det uttrykkes vel allerede litt med "den der": jo, det passer ganske godt etter mine begrep....

27.12.16 01:03, Mestermann no
Runddans passer godt som oversettelse her.

30.12.16 19:21
Takk også til dere som kom med innspill her på slutten. Signe

25.12.16 17:22
Hei!

Jeg lurer litt på hva "Ermittlungen im Wahrnehmungsbereich" kan oversettes med her?

En politimann jobber i spaningsavdelingen, og forteller hvordan de jobbet for å finne noen
etterlyste folk:

"Wie üblich. Ermittlungen im Wahrnehmungsbereich.
Wir haben im familiären Umfeld angefangen."

Wahrnehmungsbereich: Uttrykket brukes jo ofte om persepsjon og sanser, men her går det
kanskje på at man begynner med de nærmeste? Siden han legger til at de snakket med
familiemedlemmer av de ettersøkte?

Noen som har et forslag her?

Hilsen Signe

25.12.16 18:44
Dette uttrykket er fullstendig ukjent for meg som tysker. Aldri hørt det i sammenheng om politietterforskning / granskning heller. For meg så virker dette å mere "Beamtendeutsch" enn en krimtech terminus technicus.

Men det må jo være det, at de begynte med det som det gikk an å se (på) med det første.

Er'kkje der et ord som heter "nærmiljø" på norsk - de nærmeste omgivelsene? Jeg tror en kunne brukt det. Det er kanskje ikke akkurat helt det samme. Men hva ellers skulle det bli...?

25.12.16 20:27
Etterforskning i nærmiljøet

25.12.16 20:40
Hei og god jul Signe,

Mitt forslag:
Etterforskning i det familiære og vennskaplige miljø.

God kveld fra Claus i Kristiansand

25.12.16 20:43
Akkurat slått det opp:

https://snl.no/n%C3%A6rmilj%C3%B8

Dette passer jo ikke sånn som jeg hadde tenkt :-( Da kommer jeg bare på "de nærmere omgivelsene"

25.12.16 21:17
Jeg tror jeg har i mellomtiden funnet bakteppet:

https://www.jusline.at/54_Besondere_Bestimmungen_f%C3%BCr_die_Ermittlung_SPG.htm...

§ 54 Abs. 4 iVm Abs. 4a SPG

Unzulässig ist die Ermittlung personenbezogener Daten jedoch ...mit Bildaufzeichnungsgeräten, um nichtöffentliches und nicht im Wahrnehmungsbereich eines Ermittelnden erfolgendes Verhalten aufzuzeichnen.

Wir lagen also alle falsch...

Men jeg har ingen annelse hva dette blir på norsk...

"Etterforskninger i det offentlige" "Observasjon i det offentlige" observasjoner av det som kan iakttas i det offentlige.

25.12.16 21:50
Duden online har Beobachtung som synonym til Wahrnehmung. Da dreier det seg vel om vitneetterforsking i observasjonområdet- Zeugenermittlung im Wahrnehmungsbereich.

25.12.16 21:59
observasjonsområdet med fuge-s.;)

25.12.16 22:07
Tusen takk for gode innspill, alle sammen! Nå klarer jeg nok å sy sammen noe som gir mening.
Hilsen Signe

26.12.16 03:52
@21:59:
Observasjonsområde lyder bra. Men det treffer jo egentlig ikke helt - medmindre på norsk
ikke observasjonsområde er en terminus technicus som mener det samme som det kunstige ordet
Wahrnehmungsbereich. På tysk kunne en jo også sagt Observationsbereich. Men
Wahrnehmungsbereich er jo akkurat et ord som skal innskrenke det som er lovlig
observasjonsområde.

Det betyr liksom det som alle kunne fått med seg om de var til stede på samme plass uten å
benytte seg av spesielle tekniske hjelpemidler. Sånn ville jeg tolket loven. Det er lov å
filme og å ta opp alt som et menneske ved snikerens plass kan se og høre. Ikke lov ville det
vel vært å benytte seg av en lydforsterker eller lydforsterker som gjør det mulig å høre ting
som blir sagt 200 m av gårde eller som skjer i mørkeste natt bak en busk.

Kanskje det kunne blitt noe som:

Etterforskning i det offentlig synlige og hørbare observasjonsområde? Eller i det "offentlige
synsfeltet"?

Det spørs jo om det ikke finnes et tilsvarende fagbegrep på norsk også. Men så har man i
Norge ikke vært veldig opptatt om personvern etter min oppfatning.

Så er der en annen ting og. Vi vet jo ikke helt sikker om han der politimannen virkelig mente
nøyaktig den juridiske terminus. Og om han selv var seg klar over dens eksakte mening.

Men det tyder jo på det. For "Wahrnehmungsbereich" er ikke et dagligdags ord.

Det ville vært artig å vite hva Signe til syvende og sist "hadde strikket"...

26.12.16 03:55
... lydforsterker eller lysforsterker... mente jeg å skrive sjølsagt.

26.12.16 05:44
For å rette litt på mine egne utsagn: stryk heller "offentlig". For den siterte loven skiller
jo mellom offentlige OG ikke i synsfeltet liggende observasjoner.
Altså er det lov å snuse og å ta opp videomaterial når det ikke er offentlig men ligger i
"synsfeltet" allikevel.

25.12.16 08:39
NRK:
I går kl. 02:35 Tilbakekaller ambassadører Israel kaller tilbake ambassadørene til New
Zealand og Senegal etter avstemningen i FNs sikkerhetsråd

Hva skjedde?

Ble de egne ambassadørene avtrukket dvs hentet hjem? Eller ble de fremmede ambassadørene
innkalt?

25.12.16 10:36
De israelske ambassadørene ble hentet hjem.

25.12.16 14:03
Vielen Dank :-)

Nå har jeg begynt å lure på noe annet i samme sammenheng.

Hvortid eller hvorvidt blir egentlig sammensatte ord på norsk separert i hovedparten og præfix eller suffix?

Helt konkret når det gjelder ovenstående setningen:

Jeg ville sagt:

"Ambassadørene ble kalt tilbake." Jeg ville ikke sagt: "Ambassadørene ble tilbakekalt".

Egentlig så fremgår det jo allerede av ovenstående teksten at det er rett. For det heter antakelig:

"Tilbakekaller ambassadører" men "..kaller tilbake sine..."

Ville det også gatt an annerledes? Altså:

"Kaller tilbake Ambassadørene" og " ...tilbakekaller sine Ambassadører" ?

Det samme spørsmålet gjelder ordet "innkalle". Men svaret blir vel det samme...?

Hvordan vet man om det er lov å separere et sammensatt ord på norsk?

25.12.16 14:13, Mestermann no
Det finnes ingen enkel regel. Visse sammensatte verb kan deles, andre ikke.

I dette tilfellet kan man bruke begge former: Tilbakekalle, kalle tilbake, og også hjemkalle, kalle hjem.

Generelt virker den sammensatte formen mer formell eller formalistisk.

25.12.16 16:49
OK, mange takk. Da er det ikke rart jeg stusser fra tid til annen.

Du skriver at visse verb kan deles, andre ikke.

Men betyr det at ingen verb må deles også, at en altså i tvil alltid kunne brukt den sammensatte formen?

Jeg har en viss anelse om at der finnes ord som må deles også. Men jeg kommer ikke på noen eksempler sånn fra det blå.

Om der også finnes verb, som må deles: Er der en stor forskjell i sannsynligheten mellom begge varianter slik at det ville vært lurt å holde seg til den ene måten, om en kka var sikker?

25.12.16 18:05
komme an på
er noe annet enn
ankomme på

25.12.16 19:12, Mestermann no
Du må merke deg ved bruk hvilke sammensatte verb som kan deles, og hvilke som ikke kan deles. Man kan ikke
alltid bruke den sammensatte formen. Å komme noen i møte kan f.eks. bety to ting, mens å imøtekomme noen
betyr bare én ting.

25.12.16 21:05
Ja, da ser jeg litt klarere nå.

Hvis du sier at man ikke alltid kan bruke den sammensatte formen så tyder jeg det slik at det vanligvis går an bruke den sammensatte formen - selv om den kan virke litt oppstyltet og kunstig.

Av og til må derimot sammensatte verb i bøyning deles.

Jeg for min del ville trukket konklusjonen at man helst bruker den sammensatte versjonen om man ikke er helt sikker.

Eksemplene har jeg forstått, selv om 18:05 er litt spesiell i mine øyner.For her det to forskjellige verb helt fra begynnelsen utav hvis ikke jeg tar feil. For også i infinitiv heter det jo: "å komme an på", om det skal uttrykkes et avhengighetsforhold. Og det går vel heller ikke an å "komme an på gardermoen" - det blir "ankomme på gardermoen".

"I møte komme" er annerledes siden den delte versjonen kan bety både det ene og det andre.

Nochmals vielen Dank!

26.12.16 03:12, Mestermann no
Nei, du kan ikke tolke det slik at man vanligvis kan bruke den sammensatte formen. Det vil variere fra tilfelle til
tilfelle.

26.12.16 05:00
Schade. Auch wenn der Anspruch in einer stets richtigen Ausdrucksweise besteht, so kann
gleichwohl die Kenntnis über statistische Verteilungen helfen. So ist es im Norwegischen
beispielsweise so, dass die mit Abstand meisten Nomina männlichen Genus aufweisen. Wenn man
aich nicht sicher ist, ob ein Nomen männlich oder sächlich ist, empfiehlt sich der Rückgriff
auf das Maskulinum. Andere Beispiele sund die Komparativbildung, die meistens mit "mere" geht
oder das Perfektum (fast immer "ha" möglich).
Das heißt natürlich nicht, dass man nach statischen Häufigkeiten übersetzen sollte 8-). Aber
in der gesprochenen Sprache kann dieses Wissen sehr helfen.
Aber wenn es hier keine signifikanten Unterschiede in der Häufigkeitsverteilung gibt, dann
ist es eben so. Vielen Dank für die Klarstellung...

26.12.16 06:49, Mestermann no
Man kan dessverre ikke lære språk ved hjelp av statistisk fordeling. Man lærer språk ved å lære seg hva som er
riktig, og hva som er galt. Dessverre er det slik at man da ofte må merke seg hva som er riktig og galt i hvert
enkelt tilfelle.

De fleste norske substantiver er ikke hankjønnsord. Grunnen til at det som ser ut som "maskulinform" statistisk
sett er så overveiende, er fordi maskulinformen på riksmål/moderat bokmål også kan brukes for svært mange
hunkjønnsord. Vi kaller derfor denne gjerne for felleskjønn: Ei dame, dama kan her også hete en dame, damen.
Det gjør ikke dermed "dame" til et hankjønnsord.

For bruken av intetkjønnsord er det overhode ikke til noen hjelp å gripe til maskulinformen - et hus, huset kan ikke
bli til "en hus, husen".

Det kan rett nok være til hjelp å vite at man f.eks. kan bruke felleskjønn hvis man er i tvil om et ord er maskulint
eller feminint, men det endrer jo ikke på det faktum at man er i tvil. For en utlending som skal lære seg tysk finnes
det tilsvarende ingen snarveier utenom å lære seg hvilket kjønn de enkelte substantivene har.

Når det gjelder sammensatte verb på norsk, viser jeg til det jeg skrev tidligere. Man kan ikke "vanligvis" bruke den
sammensatte formen, man må merke seg fra tilfelle til tilfelle hva som er riktig.

26.12.16 10:29
Hei Mestermann,

"alles gut" som det sies på tysk. Jeg mente ikke å hevde at det gikk an å lære seg et språk
ved statistisk fordeling. Det var derfor jeg skrev at man ikke kan oversette etter
statistiske prinsipper. Da må en være overbevisst om hva som er rett for tiden og hva som
regnes for feil.

Men når en skal snakke et språk og tilfeldigvis ikke har pakket inn en Mestermann i
bokselommen, som man kan trekke frem lynrask og spørre: "Hvordan skal jeg si det nå? Skal,kan
eller må jeg dele verbet?" da kan det hjelpe å bruke det mest sannsynlige. Det virker i hvert
fall bedre enn å stamme eller spørre politimannen som man akkurat diskuterer en bot med.

Men denne utveien hjelper bare om der finnes en helt opplagt hyppighetsfordeling.
Selvfølgelig. Om det går an å dele 53% av alle verb, mens 47% ikke skal deles, så er det ikke
vitsig å ty til de 53%.

Men om 86 % av alle ord kan brukes med hankjønn (eller felleskjøn for å være politisk
korrekt) så kan det vel være lurt å si "en båt" og ikke akkurat "et båt" når man ikke vet
det? For noe må man vel si medmindre en utelater artikkelen fullstendig. Dette har jeg ikke
kommet på selv forøvrig men var et tips fra en side på nettet som ga noen basic information
for foreign students som skulle lære seg norsk i Norge. Universitet Tromsø eller Trondheim
eller noe sånt.

Det var det jeg mente. Selvfølgelig har du rett i det at en ellers ikke kan lære seg et språk
ved statistikk.

26.12.16 16:53, Mestermann no
Alles klar. Men: "Felleskjønn" er ikke "politisk korrekt", det er den faglige, grammatikalske betegnelsen på den
kombinerte maskulinum-/femininumformen på norsk bokmål/riksmål.

26.12.16 22:12
OK, skal bruke felleskjønn i fremtiden.

"Vitsig" er antakelig feil selv om jeg definitivt har hørt noe som ligner på ordet "vitsi".

Meningen er jo at det er ingen vits å gjøre noe. Det er'kkje vitsig å...kanskje det skulle bety: Det er ikke vits i å gjøre... Det er det visst! :-)

27.12.16 01:04, Mestermann no
Uttrykket lyder: Det er ingen vits i eller det er ikke vits i.

27.12.16 08:28
Akkurat. Der har vi det. Vielen Dank!

25.12.16 08:15
Stichwörter: Selbstgefälligkeit, selvgod, selvgodhet, sjølgod, sjølgodhet
Hei tilsammen,

Hvordan ville dere oversatt "sjølgod"?
Jeg ville brukt ordet selbstgerecht. Kanskje anmaßend.
Men OB UIB bruker synonymer som selvtilfreds.
Det er etter mine begrep noe annet.

25.12.16 10:59
Nynorskutgava av OB UIB forklarer sjølvgod med ha store tankar om seg sjølv og viser til ordet sjølvnøgd - Selbstgenügsam > Duden:an sich selbst Genüge findend

25.12.16 14:05
Nei, det jeg er ganske sikker på at det ikke er den rette oversetteselen. For det ville jo vært en heller positiv egenskap. Og det er "selvgod" vel ikke???

25.12.16 14:09, Mestermann no
Selvgod od. sjølgod = selbstgefällig
Selvgodhet = Selbstgefälligkeit

25.12.16 17:07
Vielen Dank. Das passt in der Tat am besten. Da schwingt auch "selbstgerecht" ein klein wenig mit.

Zur Ehrenrettung von 10:59: Als Deutscher mußte ich selbst den Begriff "selbstgenügsam" im Duden nachschlage, um ein besseres Gefühl für dessen Bedeutung zu bekommen.

Selbstgenügsam ist meiner Ansicht nach ein sehr selten gebrauchtes Wort. "Sich selbst genügend", "sich mit sich selbst bescheidend" würde man das wohl als Deutscher spontan deuten.

Aber ist das eine gute oder eine schlechte Eigenschaft? "Genügsam" allein gilt eher als positive Eigenschaft - für die Umwelt eine eher angenehme Eigenschaft ;-)

Letztlich gibt auch der Duden keine zweifelsfreie Antwort: "ohne den Ehrgeiz oder das Bestreben, sich hervorzutun oder Besonderes zu erreichen" - das kann man positiv deuten - aber auch negativ.

24.12.16 17:19
Hei alle Heinzelnisser: god jul til dere alle.

Så. Dette skjønner jeg ikke noe av:

Im Landkreis Oldenburg im gesamten Gebiet der Gemeinde Dötlingen sind im Zeitraum vom 24.12.2016, 16.00 Uhr, bis zum 27.12.2016, 16.00 Uhr (72 Stunden) auf Anordnung des zuständigen Landkreises sämtliche Beförderungen von Geflügel, von diesen gewonnenen Erzeugnissen oder tierischen Nebenprodukten von Geflügel, mit Ausnahme des Durchgangsverkehrs auf der Bundesautobahn A 1, untersagt.

For å sette det på spissen: Altså på motorvei kan man, men hva kan man ikke/er forbudt elllers? Stoppe og ta opp fugler som haiker?

Fant det på Verkehrsinfo.de nå kl 17.18 julaften!

Perkins

24.12.16 18:04
Forbudt er transport av fjærfe og produkter derav.

25.12.16 08:07
Untatt gjennomgangstrafikk.
B.

Bakteppe er jo antakelig en eller annen meget smittende sykdom i regionen som ikke skal spre
seg ut, antar jeg.

23.12.16 23:16
Hei!
Wie sagt man denn "sich etwas mit jemandem anfangen" (also rumknutschen mit möglicher Zukunft, simpel ausgedrückt)auf Norwegisch?
Ich weiß, komische Frage, aber im Alltag braucht man sowas irgendwann immer mal. ;)

24.12.16 01:11
Ich kenne das nur nicht-reflexiv, also "etwas mit jemandem anfangen".

24.12.16 10:43
25.12.16 08:16
Kline er fullstendig riktig...

25.12.16 12:19
okei, jeg trodde kanksje finnes det noe annet enn kline, jeg hadde jo sjekket ordboka för jeg spurte.
Takk saa mye og god jul alle sammen!

26.12.16 01:37
Wie im OP beschrieben scheint kline schon zu passen, aber für mein Verständnis geht etwas mit jemandem anfangen deutlich über bloßes Rumknutschen hinaus. Vielleicht ist das eine Frage des Alters?

26.12.16 04:38
Stimmt. Kline ist gleichbedeutend mit "rummachen", knutschen. Etwas anfangen mit jemand ist
etwas anderes. Allerdings käme ich auch nicht auf die Idee "rumknutschen" als Ausdruck von
"etwas anfangen mit" zu deuten.
"påbegynne et parforhold" vielleicht? Starte et forhold?

27.12.16 20:02
ja kanskje er det det som passer best. Et forhold beskriver jo egentlig bare hvordan to mennesker har det med hverandre, det maa jo ikke vaere et seriöst forhold allerede, ikke sant? Som det engelske ordet "relationship"? Det beskrives jo f.eks. forholdene mellom barn og foreldrene ogsaa. Er det samme betydning?

23.12.16 21:49
Hei,
Hva betyr hoggerne på tysk? Slik er titelen av ei bok. Die Holzhacker-
Holzfäller?
Hilsen Nicole

23.12.16 23:19
Holzhacker = sie hacken Holz, zb. größere Teile Holz in kleinere Teile Holz, zum Feuer machen.

Holzfäller = sie fällen Bäume, was danach mit dem Holz passiert ist nicht umbedingt ihre Arbeit.

Jeg haaper det hjelper!

24.12.16 12:21, Mestermann no
Jeg antar at det er Roy Jacobsens roman "Hoggerne" du sikter til, og da blir tittelen på tysk, direkte oversatt, "Die
Holzfäller".

Boken er oversatt til tysk av Gabriele Haefs, og har på tysk en helt annen tittel: "Das Dorf der Wunder".

Osburg Verlag, Berlin 2010, ISBN 978-3-940731-34-0
als Taschenbuch: Aufbau-Verlag, Berlin 2012, ISBN 978-3-7466-2771-7

26.12.16 09:11
Ja, takk, Mestermann, det var akurat det jeg mente. God jul!
Hilsen Nicole

23.12.16 15:33
Stichwörter: knot, knote, knoting
Hei, wie sind das Verb "knote" bzw. das Substantiv "knoting" in Zusammenhang mit Sprache / Dialekt zu
verstehen? Geht es dabei um einen Sprachfehler?

23.12.16 15:42, Mestermann no
Å knote, knoting, heisst dass man knot (n) spricht = unnatürlich od. geschraubt reden, unterschiedliche
Dialekten, Stilebenen oder Sprachen (z.B. Norwegisch und Schwedisch) mischen, die Sprache radebrechen.

23.12.16 15:46
Oh, da war ich auf dem Holzweg... Danke, Mestermann - und frohe Weihnachten!

25.12.16 10:15
Det er i flamsk dialekt : knopen. KNÜPFEN i tysk, KNYTTE i norsk. Grüss aus Flandern, Lode

23.12.16 11:05
Hva er flyttelass på tysk?

23.12.16 13:06
(das) Umzugsgut
VG Vo

23.12.16 10:45
Im Wörterbuch wird "uti" mit "draussen in" übersetzt.
Så langt meg bekjent er "draussen in" ikke noe tysk...

23.12.16 12:33
Schon.

Uti = ute i

Uti havet = draussen im Meer

24.12.16 11:52
uti naturen - draußen in der Natur

30.12.16 22:13
Uti vår hage...

22.12.16 17:23
Hei!

Noen som har greie på strikkemaskiner?
Fra en film der det leses høyt fra en bruksanvisning.
Høres ut som de sier dette (og det står også slik i manus):

Der Gestrickabweiser muss sich
unter den Kulierzähnen befinden.

Hilsen Signe

22.12.16 23:22
Leider habe ich auf die Schnelle nur herausbekommen, wie die beiden
gesuchten Begriffe auf Englisch heißen:

Die Übersetzung für "Kulierzähne" lautet "flow combs"; der
"Gestrickabweiser" ist ein Teil des Schlittens und heißt auf Englisch
"knitting retainer".

Vielleicht hilft dir das ja weiter. Ich habe diese Begriffe übrigens in
einer Montageanleitung für eine Strickmaschine gefunden, die es allerdings
nur auf Englisch, Deutsch, Französisch und Spanisch gab. Evtl. kannst du
aber im Netz ein entsprechendes Handbuch auf Norwegisch auftreiben.

Viele Grüße
Birgit

23.12.16 11:21
Vielen Dank, Birgit!
Das hilft mir sehr beim Weitergooglen. Frohe Weihnachten!
MfG Signe :- )

22.12.16 08:45
Hallo. Stemmer det at rett oversettelse av "Leben und leben lassen" vil være å kaste alle hemninger?

22.12.16 10:00, Geissler de
Nei.

23.12.16 10:46
Det betyr: Leve og la leve.

23.12.16 12:31
På norsk sier vi: lev og la leve.

21.12.16 07:51, Die Silke
Hei hei,
jeg har et spørsmål - igjen :-)
Kan jeg skrive: Ta godt vare på deg selv - eller - ta godt vare på dere selv

Soll heissen: Pass auf Dich auf - oder - Passt auf Euch auf.

Kan jeg også skrive: pass på deg/dere selv

Tusen takk for hjelpen!
Die Silke

21.12.16 22:06
Mit
Ta godt vare på deg selv - eller - ta godt vare på dere selv
machst du nichts falsch.

22.12.16 09:13, Die Silke de
Danke schön!

18.12.16 21:40
Wie obligatorisch ist eigentlich "til" in
ha lov til å gjøre
ha lyst til å gjøre
Google findet viele Belege für die Version ohne til.

18.12.16 22:07
Han har lov til å kjøre bil.
Det er lov å kjøre bil
Han har rett til å kjøre bil.

19.12.16 00:54, Mestermann no
Ja, und mit "til" ist somit richtig. Die, die ohne "til" sagen (und schreiben) verwechseln "han har lov til" mit "det er
lov".

19.12.16 15:48
Aha ... damit ist das geklärt, danke.

18.12.16 21:19, chris2508
Stichwörter: ihendehaverpapir, Inhaberpapier
Hallo + god jul!

Was ist das entsprechende Wort im Deutschen fuer norw. "ihendehaverpapir"?
Muss etwas mit Wertpapier/Dossier zu tun haben.

MfG,

Chris

19.12.16 01:10, Geissler de
Ohne von der Sache viel zu verstehen, nehme ich an, es könnte sich um ein „Inhaberpapier“
handeln. Das legt zumindest der Name nahe.

19.12.16 13:12
Das dänische Wort für "Inhaberpapier" lautet "ihændehaverpapir". Deshalb
gehe ich davon aus, dass Geisslers Vermutung, die ich ohnehin auch selbst
hatte, richtig ist.

Gruß
Birgit

19.12.16 19:28, Mestermann no
Ihendehaverpapir (norw.) wird so definiert: Verdipapir som ikke lyder på navn, men er utstedt til ihendehaveren,
dvs. den som til enhver tid måtte eie verdipapiret. F.eks. ihendehaverobligasjon, ihendehavergjeldsbrev mv.

19.12.16 21:31, Geissler de
Das ist genau dasselbe wie ein Inhaberpapier.

18.12.16 21:14
Hva er beste oversettelsen for "om hverandre" til tysk?

Som for eksempel i "Med følelser der de gråter og ler om hverandre" ( http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dobbeltdrapet-i-kristiansand/flere-hundre-fu... - trist sak, også i Norge er klimaet blitt hardere og voldeligere - for en del av sammfunnet ).

Takk på forhånd.

18.12.16 21:31
Bry seg om hverandre : Sich um
einander kuemmern

Gråte og le om hverandre :
Einmal lachen einmal weinen

18.12.16 21:36
abwechselnd weinen und lachen

19.12.16 01:01
Hei dere to,

mange takk. Ja, abwechselnd var også det jeg tenkte på. Men jeg var lit i tvil. Einmal lachen, einmal weinen ist aber auch ein guter Vorschlag. Om man skulle finne et synonym på norsk hva ville det blitt? UIB foreslo "sammenblandet". Men kunne en virkelig byttet ut "om hverandre" med "sammenblandet"?

De lo og gråt sammenblandet? Det har jeg aldri kommet over på før. "avekslende", "skiftende", "veklsevis" ville kanskje passet??

Gute Nacht...

19.12.16 01:19, Mestermann no
Ja, om hverandre betyr: Avvekslende, vekselvis, eller: snart det ene, snart det andre, eller: sammenblandet, hulter
til bulter: Fargestiftene lå om hverandre i esken.

Du vil være oppmkersom på at når man oversetter fra ett språk til et annet, så vil svært mange ord og vendinger
ligne og treffe godt mellom de to språkene, men det vil ofte være nyanseforskjeller. Sånn er det også med
synonymene innen det enkelte språk; de er synonyme i større eller mindre grad, men kan ikke alltid brukes 100%
synonymt. Derfor kan man ikke si at "de lo og gråt sammenblandet"; de er mennesker som gjør noe, og da er man
nødt til å si at de lo og gråt "om hverandre" eller "vekselvis". Men gråt og latter kan være sammenblandet.

19.12.16 10:24
Vielen Dank. Der lærte jeg faktisk noe nytt. Hverken hulter til bulter eller om hverandre i betydning av vekselvis hørte til språkforrådet mitt.

18.12.16 17:46
Stichwörter: bære eller briste, Friss oder stirb, synk eller svøm
Hallo Forum,

Ich möchte "friss oder stirb" übersetzen. Im Sinne von: Entweder du nimmst die Situation an oder du musst aufgeben, etwas anderes tun.

Gibt es eine Entsprechung im Norwegischen, bzw. hat jemand einen Vorschlag für eine griffige / brutale Übersetzung? Ich möchte gerne im Bild vom Essen bleiben.

Danke schon mal!
Nina

18.12.16 19:04, Mestermann no
Der traditionelle Ausdruck lautet: "Det får bære eller briste" . Auch "synk eller svøm", aus dem Englischen
geliehen ("sink or swim") kommt vor.

18.12.16 21:17
Eller omvendt: det får briste eller bære

18.12.16 21:49, Mestermann no
Ja, men man ønsker seg jo at det skal bære, så det er det man vanligvis sier først. Det er også slik ordbøkene har
registrert uttrykket, men begge varianter forekommer muntlig.

19.12.16 11:10
Det er innlysende, Mestermann, selv om engelskmennene med sink or swim har en mer pessimistisk tilnærmelse.

18.12.16 16:25
Was bedeutet :
Han gledet seg til å overraske

18.12.16 16:57, Mestermann no
Er freute sich darauf, (jmd.) zu überraschen.

19.12.16 10:33
Takk og god jul

17.12.16 10:07
Stichwörter: dame
Hei,

neulich sagte eine junge Frau zu mir, sie sei die Dame von Erik. Und gestern einer, seine Dame stamme aus der Ukraine.

War das immer schon so, dass "dame" Freundin/Partnerin bedeutet? Oder erst seit neuestem? Oder gar nur regional (wohne in MR)? Hab das in der Bedeutung vorher noch nie gehört.

Takk for svar!

17.12.16 10:55, Geissler de
Zumindest in den 90ern war das schon gang und gäbe.

Har'u sett den nye dama til Anders? Hu er dritfin, ass.

(Mein Sample ist allerdings größtenteils beschränkt auf Oslo und östlich davon. Vielleicht
regional?)

17.12.16 11:01
Takk!

17.12.16 11:48, Mestermann no
Auch schon früher, in den 60ern und späten 50ern findet man "dame" verwendet so, aber immer in bestimmter
Form femininum, "dama", bzw. dama til, dama mi, dama hans.

Gleichzeitig war und ist "dame" ein Wort, das man als Bezeichnung für erwachsene Frauen benutzt:
Da jeg kom inn på bussen, satt det en dame der.
Damen bak disken pakket inn presangene for meg.
Denne forretningen selger bare damesko.
Si takk til damen.
La damen slippe frem først.

17.12.16 13:33
Ja, so haben das beide auch gesagt: "Jeg er dama til han Erik" und "dama mi er fra Ukraine" (oder so ähnlich), nicht die männliche Form. Die andere allgemeinere Bedeutung war mir geläufig, nur die der kjærsten nicht. Danke für die Präzisierung des kleinen Unterschieds :-)

Ønsker alle god jul!

17.12.16 16:58
upps - kjæresten muss es heißen.

16.12.16 21:34
Stichwörter: dialekt
Hei til sammen jeg har et spørsmål om dialekter i norge. Jeg vet at det gir mange dialekter i norge. Men jeg har hørt, at ikke noen snakker bokmål. Hva betyr dette? Betyr det ikke noen snakker bokmål, hvordan man det skriver bokmål? Fordi i læreboka mi de snakker like mennesker i oslo? Og på norsk tale filmer, snakke de alle en dialekt?

Hvis jeg har gjort en feil, kann du korrigerer meg vær så snill.

Hilsen Bjørn

16.12.16 22:39
Det i hvert fall ikke den ekte Bjørn som har skrevet dette spørsmålet. For litt bedre norsk enn dette klarer han da enda, tror jeg. Selv om også han blander litt bokmål og nynorsk som deg fra tid til annen. Og selv om også hans norsk ikke akkurat kan kalles for plettfri.

Men jeg skal gjerne svare på dine spørsmål så godt jeg kan. Så får vi se om noen ekte nordmenn har noe å utsette.

Norge ville jeg skrevet med stor bokstav. Og det heter ikke "det gir" på norsk. Bruk heller "det finnes" - "es finden sich" - det er veldig gjengse.

Istedenfor "at ikke noen" ville jeg foretrukket "at ingen". Du skriver jo heller ikke "dass nicht jemand" på tysk, ikke sant?

"Hvordan" er utelukkende et interrogativ-pronomen, ikke også en "Vergleichspartikel" som "wie" på tysk. Bruk heller "slik" eller "som". Og så var det ordstillingen. Hva skulle "man det skriver bokmål" bli for noe? Dette ville man jo ikke sagt på tysk heller?

Betyr det (at) ingen snakker bokmål slik man skriver det? (eller: Betyr det at ingen uttaler norsk på samme måte som det skrives?)

"Fordi i" høres litt grusomt ut i mine ører. Men det er jo kanskje fordi det er grusomt på tysk også. "Weil in meinen Lehrbüchern sie sprechen like Menschen in Oslo" ville Du vel heller ikke sagt på tysk? Det burde helst bli noe som for eksempel:

For i lærebøkene mine snakker de som innbyggerne i Oslo gjør. Denn (und nicht "weil") in meinen Lehrbüchern sprechen sie wie die Einwohner in Oslo. Forresten: Hvordan kan "de" snakke i en bok? Og hvordan kan du vite hvordan "de" snakker i "Uschlu" når du har nettopp begynt å lære deg norsk?

Hva mente Du med "og på norsk tale filmer"? Det høres jo litt rart ut når en leser den setningen høyt for seg. Mente Du å si: "Og er det slik at alle snakker dialekt i norske filmer?"

Den måten Du skriver på er jo artig. Den virker nesten for meg litt sånn om en nordmann hadde forsøkt å skrive forsettlig feil på norsk etter et forespeilet tysk talemønster.

Men jeg skal svare på spørsmålene dine allikevel. Mange Nordmenn snakker en eller annen slags dialekt i Norge. Der finnes både mange og veldig forskjellige dialekter.

For eksempel i Valdres med en helt særegen grammatikk eller på Vestlandet hvor "de" snakker en av de fineste dialektene i hele Norge - som ligner litt på tysk forøvrig når det gjelder melodien i uttalelsen.

På Østkanten snakker "de" derimot litt sånn rart. De sier for eksempel "Andersch" istedenfor "Anders" som det egentlig skal uttales på ordentlig norsk. Og så sier de for eksempel "kojrd" når de mener "kort" istedenfor "kochht" som det ville blitt uttalt på vestkysten.

Og riktignok så snakker "de" helst "østnorsk" på TV siden sentralen av NRK står i Oslo og "de" helst vill eksportere sin måte å snakke på til det øvrige landet. Hvilket som med jevne mellomrom skaper stor forargelse hos alle "de" andre som heller ville hørt sitt eget mål på skjermen. Men sånn er det bare.

17.12.16 01:14
Jetzt wird es hier aber sehr kafkaesk...

17.12.16 02:27, Mestermann no
Jeg tror jeg skal forsøke å oppsummere dette litt annerledes, slik at spørsmålsstilleren får et svar på sitt
berettigede spørsmål. Det kan være flere som heter Bjørn; det er jo et vanlig navn.

I Norge er det to offisielle, norske skriftspråk, bokmål og nynorsk, som begge har stor grad av valgfrihet.

Bokmål er det skriftspråket som tradisjonelt minner mest om den norsken man snakker i de store byene, mens
nynorsk er basert på dialektene i Vest- og Syd-Norge. Men det er en vesentlig forskjell: Bokmålet ligger nærmest
det tradisjonelle, felles dansk-norske skriftspråket, mens nynorskens skriftlige tradisjon er yngre. Det finnes for
eksempel ingen store dagsaviser som har nynorsk som redaksjonelt språk.

Så vel innenfor de forskjellige landsdelene i Norge som innenfor de forskjellige byene, finnes det dialekter. Mange
velger å snakke dialektene sine, mens de skriver enten bokmål eller nynorsk. Men det betyr ikke at det ikke finnes
noen som faktisk snakker bokmål. Spesielt i utdannede samfunnslag i byene vil du finne et talespråk som i praksis
er identisk med bokmåls-normalen.

Det finnes derimot ingen normert uttale-standard for bokmål (og heller ikke for nynorsk). Bokmål kan uttales med
forskjellige tonefall, med eller uten skarre-r, med forskjellig betoning av visse ord, alt etter hvilken hvor den som
snakker kommer fra. Men det er altså ikke riktig at bokmål ikke snakkes av noen. På tysk kan man snakke høytysk
med preg av sydtysk eller nordtysk tonefall, men det er ordvalg, grammatikk, stil og syntaks som avgjør om det er
høytysk, ikke selve tonefallet. Slik er det også på engelsk, der det er fullt mulig å snakke korrekt med f.eks. skotsk
tonefall. På britisk engelsk har man imidlertid også begrepet "R.P.", som står for "received pronunciation", det
som tidligere kaltes "The Queen's English", også kjent som BBC-engelsk. En slik uttalenorm har vi ikke på norsk
bokmål, men i gamle dager pleide man gjerne å regne tonefallet og uttalen i Oslo vest som de mest normative. På
grunn av Oslos dominans i mediene, hender det at man kaller denne uttalen for NRK-bokmål eller P2-norsk, etter
kulturradiokanalen Program 2 i NRK. Denne uttalenormen er dominerende ikke bare innenfor bokmålet i radio og
TV, men også innenfor akademia, innenfor rettsvesenet og i embetsverket, innen forlagsverdenen og innenfor det
tradisjonelle borgerskap. De bokmålstalende i Bergen by har derimot alltid hatt sin egen uttalenorm, i konkurranse
til Oslo.

I tillegg er det som nevnt slik at det er stor valgfrihet innen de to norske språkene. Innenfor korrekt bokmål kan
man derfor også tale helt korrekt bokmål med mer dialektnære former, eller også med mindre dialektnære former.
Det forblir allikevel korrekt bokmål.

Grenseoppdragningen mot dialekt er altså flytende. Det er nok sjeldnere at du finner noen som snakker rent,
stilisert nynorsk. I mange år har parolen blant nynorskbrukerne vært: "Tal dialekt, skriv nynorsk". Så på nynorsk er
grenseoppdragningen mellom dialektalt talemål og normert, nynorsk talemål, enda mer flytende.

Norsk er preget av en stor dialektvariasjon, å snakke dialekt regnes for prisverdig, og nordmenn flest pleier å se
på dette som en identitetsskapende berikelse av språket. Samtidig gjør det situasjonen forvirrende. Både for dem
som skal lære seg norsk og for norsklærere som skal forsøke å lære barna et normativt, skriftlig norsk.

I NRK (norsk, statlig radio og TV) og i norske filmer og drama-serier vil du høre at folk snakker alle slags dialekter.
Det kan virke veldig forvirrende. Inntil nylig var det en regel i NRK som bestemte at f.eks. nyhetsoppleserne skulle
bruke enten normert bokmål eller normert nynorsk, men ikke sin dialekt. Denne regelen har man nå gått bort fra.
Allikevel er det fremdeles slik at den i praksis oftest blir fulgt.

I NRKs sendinger vil du nok høre at et flertall snakker sitt bokmål med østnorsk aksent, i praksis aksent fra Oslo.
Det har demografiske årsaker. Det er i Oslo og området rundt Oslo at nesten 1/4 av landets befolkning bor.

17.12.16 15:31
Nettopp det jeg sa (22:39)
Kanskje en burde tilføye at "byen" Oslo regnes som den største byen i hele Europa med hensyn
til areal. Så det er knapt nok snakk om en by men heller om et eget fylke eller land.
Bare for å rette litt på målestokken.
Om en sammenligner storområde Oslo og omegn med Vestkysten med sine store byer Stavanger
eller Bergen og omegn så bor det også der en stor del av hele Norges befolkning.
Det er forresten Bergen og Stavanger og vestkysten generelt de store pengenesummene, Norgrs
velstand og vekst kommer i fra. Ikke hovedstaden...
Noe som ofte glemmes i Oslo...

17.12.16 17:56, Mestermann no
Det var ikke just "nettopp det du sa". Hvis du ikke har noe fornuftig å si og ikke klarer å uttrykke deg tydelig og
utvetydig, så ikke si noe. Og ikke bland tysk og norsk i annenhver setning. Bidraget 22:39 er i praksis uleselig.

17.12.16 22:52
@ 16.12.16 22:39 Takk det har vært litt grusomt fra deg, men jeg liker et direktet svar. Takk for korrigere. I læreboka mi har det en cd :-). Jeg har snakket mange ganger med folk i Oslo. Derfor jeg hører forskjellige uttaler. Ja jeg mener snakke alle dialekt i norske filmer og ikke en spesiell form av bokmål som høytysk. Jeg har lest en diskusjon av norske dialekter i dette forumet. Derav jeg har frykten at jeg lærer ikke en dialekt med animasjonfilmer og lærebøkene. Men spesiell form hvilke ingen snakke. Moren min synes beste dialekten er den Trondheim dialekten :-) Takk for hjelpen.


Først jeg skal bare forstå norsk og uttale norsk. Etterpå jeg skal lære riktig norsk grammatikk.



@ Mestermann tusend takk det har vært meget interessant og kjempebra. Betyr det at en nordmann veksler sin dialekt hver etter situasjonen? Er det normal blande dialekter? Og det er bedre bare snakke en dialekt per tid?
"Denne regelen har man nå gått bort fra." Dette er en god idé. Jeg liker forskjellige dialekter. Så kan jeg lære alltid litt ny. Takk for hjelpen


Jeg har to eksempeler. Først er fra Kung Fu Panda 2
https://www.youtube.com/watch?v=c1yApY0nrWo
og andere er fra "De utrolige"
https://www.youtube.com/watch?v=Qht3SDDytII

Hvilke dialekter snakker dem på filmer? På meg det høres ut som Oslo dialekter.

Hilsen Bjørn

18.12.16 15:46
Hei Bjørn,

Du må unnskylde om svaret mitt kanskje var litt for direkte.

Jeg kom litt i stuss om ikke Du kanskje forsøkte å drive litt gjøn med meg ;-) ved å etterape meg på en litt parodierende måte.

Ikke det at jeg hadde hatt noe i mot det. Men i så fall hadde det måttet være adskillig bedre enn som dette. Skjønt jeg og både snakker og skriver ikke alltid helt rett norsk - som ikke Du gjør heller - så har jeg nå da allikevel kommet meg på et litt høyere trinn muligens 8-?

Men det er noe du bare hadde kunnet forstå hvis du hadde fulgt med her i en litt lengre tid. Hvilket Du antagelig ikke har.

Om Du hittil blot har forsøkt å lære deg norsk autodidaktisk ved hjelp av en lærebok og en CD så syns jeg, Du er ganske flink til å skrive norsk. Det går nå i hvert fall godt an å forestå mesteparten av hva du skriver.

Jeg ville ikke brydd meg så mye om målstriden eller spørsmålet om den rette dialekten.

Om du lærer deg norsk på konvensjonell vis med lærerbøker og ved å høre på CD og ved å se på filmer og TV, osv., så vill Du uansett - om Du vill eller ei - ikke få med deg mye annet annet enn "østnorsk" eller dialekt fra "Uschlu".

Det er dessverre den dominerende språkformen på TV, siden de som lager TV og filmer i opprinnelse hovedsaklig kommer fra østkanten. Og siden de er overbeviste om, at det er deres måte å snakke på, som er den "rette" (eller "dannete") måten. Hvilket selvfølgelig alle tror om sitt mål.

Jeg samtykker ikke helt med Mestermann at dialektene er like utbredt i norske filmer som de er i selve landet. Ikke bare i TV-sendinger men også i norsk film dominerer - østnorsk. Det må en bare finne seg i. Og det er jo for såvidt norsk, det også ;-).

Lær Du deg bare norsk på konvensjonell måte - altså bokmål i østnorsk talemåte - så kan du jo velge dialekten - du foretrekker - senere. Om du skulle leve en stund i Norge for eksempel. For eksempel et sted der det er fint i Norge som i Bergen eller kanskje også Trondheim (hvor jeg aldri har vært før selv).

Begge filmene Du peker til er forresten på østnor"sck" - naturligvis.

Om du har lyst til å høre en scene med bergensk så kan Du lytte til denne episoden her:

https://youtu.be/38URbAhJUu0

Både den kvinnelige og den mannlige skuespilleren snakker bergensk. Den mannlige skuespilleren stammer også etter fødsel og oppvekst ifra Bergen og for tiden er det han som regnes å være blant de allerbeste skuespillerne i hele Norge.

Hilsen

Bjørn

18.12.16 16:15
P.S.:
Die Szene ist gerade auch deswegen interessant im Hinblick auf die verschiedenen Dialekte im Norwegischen, weil der Schauspieler selbst damit am Ende der Szene spielt, indem er die ostnorwegische Ausdrucksweise des Arztes parodiert. Besonders deutlich kommt das bei der unterschiedlichen Aussprache von "lege" (Arzt) zum Ausdruck.

Når skuespilleren spiller seg selv, da blir det bergensk: "Så eg ser plutselig inn i trynet på en lege - en fyr i min egen alder... (bei 3:33) Hier wird es also "leehhgäh" ausgesprochen.

Når skuespilleren noen sekunder senere spiller selve legen og gjengir hva han sa, da blir det: "Men Du er jo 'kke läääähhgäh. Du er jo skuespiller..."

Vergleiche auch die unterschiedliche Aussprache von "lære".

Ostnorweger lieben aus mir unerfindlichen Grunde das Wort "lære". Kaum eine norwegische Fernsehdokumentation, in der das Wort nicht mindestens einmal vorkommen muss.

Ostnorwegisch wird lære dann in etwa so ausgesprochen: läähhhhre. Die Westnorweger sagen dazu ganz unprententiös: "lehhhre". Auch im Westnorwegischen ist es nicht das glockenhelle "eh" das wir aus dem Deutschen kennen, sondern etwas tiefer in der Tonlage. Aber im Ostnorwegischen rutscht das gleich zwei Oktaven in den Keller - deutlich tiefer noch als selbst das Ä im Deutschen ausgesprochen wird.

18.12.16 16:27
Ein kleiner Verbesserungsvorschlag:

Hvilke dialekter snakker dem på filmer? På meg det høres ut som Oslo dialekter.

"Richtiger":

Hvilken dialekter snakker de i disse filmene? For meg høres det ut som dialekter fra Oslo.

Was mich etwas verwirrt, ist die Satzstellung in Deinem Norwegisch. Wieso "For meg det høres ut..." und nicht wie im Deutschen (und wie hier richtig im Norwegischen) "Für mich hört es...". Das ist doch die komische englische Satzlogik "To me it looks as if...." ?

18.12.16 17:10
hvilke (ohne n) dialekter ist richtig.

18.12.16 20:43
@17:10
Mange takk - også på vegne av Bjørn selvfølgelig.

@Bjørn:
Da er det blitt ennå riktigere nå altså ;-).

Jeg tror faktisk tilogmed også dette er et pent eksempel for forskjellene mellom dialektene i norsk.

Jeg er ikke 100% sikker, men jeg tror det heter "hvilken" og ikke "hvilke" i flertall på bergensk. Akkurat som det vel også heter mangen og ikke mange i flertall.

Så "mangen ganger" mener jeg å ha hørt nordmenn i den norske delen av familien si "mangen ganger" at jeg ikke kan forestille meg å si noe annet enn "mangen ganger". "Mange ganger" er derfor helt klart feil. I mine ører.

Jeg fant noe om dette her:

http://vgd.no/samfunn/spraak/tema/1593254/tittel/mangen-vs-mange

hvor det også diskuteres om det er "mangen" eller "mange" på vestlandsk mål.

Du ser - det er jaggu ikke lett - dette med dialektene i Norge. Det er ofte slettes ikke så lett å si hva som er feil eller ikke.

16.12.16 17:46
Hallo Ihr Lieben
Ist folgendes richtig übersetzt?

Wieder Weihnachtsfest aus Norwegen. Wir freuen uns sehr. Vielen Dank.

Igjen Julegave fra Norge.Gleder oss masse.

Vielen Dank im voraus?

Anne

16.12.16 20:19
Wieder Weihnachtspost bzw Geschenke sollte es natürlich heißen

17.12.16 00:30
Julegaver fra Norge igjen :-)! (Vi) gleder oss veldig (oder: innmari, oder: inderlig).

Ikke masse. Det ville vi hvert fall ikke eg ha brukt, siden masse betyr "viel". En sier jo ikke "Wir freuen uns viel" på tysk heller...

Ellers etter mine beskjedene begrep rett. Kanskje litt veldig kort - ? Muligens et lite tusen takk eller noe sånt på slutten?

17.12.16 04:51, Mestermann no
  1. :30: Hvis du ikke vet, ikke svar ved å gjette. Svar hvis du har et svar du er sikker på.

Setningen kan oversettes på forskjellig vis, for eksempel slik:

På ny julepost med julegaver fra Norge. Vi gleder oss masse! Tusen takk!

17.12.16 07:50
Welche Antwort ist denn richtig?

17.12.16 09:48
Mestermann kannst du vertrauen (in sprachlicher Hinsicht).

17.12.16 10:07
Vielen Dank

17.12.16 10:11
Dann habe ich noch eine Frage. Wir haben noch ein drittes Paket bekommen. Gibt es einen
Spruch, der ähnlich unserem "aller guten Dinge sind drei" ist?

17.12.16 10:16, Mestermann no
Genau wie auf Deutsch: Alle gode ting er tre.

:-)

17.12.16 11:23
Nicht ganz wie auf Deutsch. Zwar gibt es die Genitivform "aller" noch im Norwegischen, sie wird aber nur noch verstärkend gebraucht, zB aller best. Auf Deutsch wäre es sinnwidrig, "alle guten Dinge sind drei" zu sagen - jedenfalls für die, die den Genitiv "aller" in dem Sprichwort noch verstehen.

17.12.16 11:40, Mestermann no
Milde himmel.

17.12.16 11:54
Keine Angst, Mestermann - hast ja alles richtig gemacht (und der Fragesteller auch).

17.12.16 12:33
Hat "milde himmel" dieselbe Bedeutung wie "milde måne"?

18.12.16 12:48
Ein Kommentar

Die Genitivform "aller" wird auch im Deutschen zur Verstärkung des Superlativs gebraucht, z.B."Er ist der aller geschickteste von ihnen".

Der Genitiv im Satz "Aller guten Dinge sind drei" ist ein (isolierter) Partitiver Genitiv, d.H. die Gentivform "Aller" steht vor der übergeordneten Nominalphrase "guten Dinge".

Zur Herkunft des Spruchs:
"Ding wurde von Thing, einer germanische Volks- und Gerichtsversammlungen, abgewandelt. Das Sprichwort nimmt Bezug auf die Bedeutung der Zahl Drei im germanischen/mittelalterlichen Rechtswesen. Dreimal im Jahr wurde das Gericht (Thing) gehalten. Ein Angeklagter musste dreimal geladen werden, ehe er dann in Abwesenheit verurteilt werden konnte".

https://de.wiktionary.org/wiki/aller_guten_Dinge_sind_drei

15.12.16 16:59, Eridanus
Stichwörter: erinnern, huske, minne
Hallo!

Ich hab mich gefragt, ob es im Norwegischen einen Unterschied gibt zwischen "sich erinnern" und "jemanden erinnern", wie etwa im Englischen, wo es den Unterschied mit "remember" und "remind" gibt. Ich hatte überlegt, ob "huske" und "minne" eventuell dementsprechend unterschiedliche Bedeutungen haben. Oder sind beiden identisch und man kann sie synonym verwenden, sowohl für "ich erinnere jemanden" oder "ich erinnere mich"?

Danke für die Antworten!

15.12.16 17:22, Geissler de
Nein, sie sind nicht austauschbar.

huske: sich erinnern
Husker du skoletida di?

minne: jdn erinnern
Denne retten minner meg om skoletida mi.

Allerdings gibt es auch die (reflexive) Form minnes, die auch „sich erinnern“ bedeutet, die
jedoch in der Alltagssprache eher nicht verwendet wird.
I dag minnes vi vår kjære mor som gikk bort for ti år siden.

16.12.16 08:49
Hvordan er det egentlig med preposisjonene? Det er klart, det heter:

Jonas minner meg om Jarle når han var liten.

Og:

Jonas minner Jarle på fødselsdagen til Kjetil.

Men på også brukes om personer? Altså:

Berit minner meg på Åshild?

Det tror jeg faktisk er IKKE rett. Ikke når en vill utrykke at Berit ligner Åshild.

16.12.16 08:51
Forøvrig ville jeg anbefalt å oversette minnes med "gedenken"...

16.12.16 09:33
Berit minner meg om Åshild.

Gedenke meiner : Tenk på meg.

15.12.16 12:10
Stichwörter: Konjunktiv 1
Finnes det regler for hvilke verb som medfører konjunktiv 1 etterfølgende verb (på tysk),
eller må man lese det ut fra sammenhengen?

16.12.16 08:08, Geissler de
Jeg har aldri sett en slik liste. Men du trenger heller ingen liste.

Jeg går ut fra at du sikter til indirekte tale. Konjunktiv 1 i denne funksjonen kan forekomme
etter hvilket som helst verb som uttrykker at noen sier noe. Noen eksempler på slike verb:

sagen, rufen, behaupten, äußern, fragen, ausdrücken, flüstern, verkünden, konstatieren,
beteuern, leugnen, finden, ...

Dessuten finnes det også en del substantiv som kan bli fulgt av konjunktiv 1, f. eks.
Behauptung, Äußerung:

Der Äußerung des Angeklagten, er sei zum Zeitpunkt des Verbrechens nicht am Tatort gewesen,
schenkte das Gericht keinen Glauben.

Det er viktig å huske at dette er noe vi nesten utelukkende bruker i skriftlig tysk, med
mindre man leser opp nyheter. I dagligtalen bruker vi indikativ; at det dreier seg om
indirekte tale, går vanligvis fram av konteksten.

16.12.16 10:02
"I dagligtalen bruker vi indikativ; at det dreier seg om
indirekte tale, går vanligvis fram av konteksten."
Kan du være grei å gi eksempler på dette, Geissler?

17.12.16 00:11, Geissler de
Gjerne det.

Først et eksempel på hvordan indirekte tale blir brukt i nyhetene.

Der Minister: „Der Rückgang der Arbeitslosigkeit ist auf unsere erfolgreiche
Arbeitsmarktpolitik zurückzuführen.“

In den Nachrichten: Der Minister erklärte, der Rückgang der Arbeitslosigkeit sei auf die
erfolgreiche Arbeitsmarktpolitik der Regierung zurückzuführen.

Nå dagligtale:

Peter: „Ich komme morgen nicht zum Spiel mit.“

Sebastian: „Der Peter hat gesagt, er kommt morgen nicht zum Spiel mit.“
Eller:
Sebastian: „Der Peter hat gesagt, dass er morgen nicht zum Spiel mitkommt.“

17.12.16 23:18
Takk til Geissler for presisering og eksempler.

15.12.16 10:55
Hallo forum.Hvis jeg ønsker å si: Jeg har stor respekt for han.Vil det være best å si:Ich hab für ihn grosse Respekt eller Ich geb ihn mein grösste Respekt?

15.12.16 11:02, Geissler de
Ich habe großen Respekt vor ihm.

16.12.16 09:15
Jeg lurer på om der finnes en liten betydningsforskjell mellom "respekt for" og Respekt
"vor"... Respekt vor har mye med Ehrfurcht å gjøre - altså redsel og frykt.
Han hadde Respekt vor den scharfen Zähnen des aggressiven Dobermann.
Ville man uttrykket det der på norsk med respekt for?

16.12.16 09:42
Ja.

16.12.16 12:37, Mestermann no
Det er ingen betydningsforskjell her mellom "respekt for" og "Respekt vor".

Han hadde respekt for de skarpe tennene til den aggressive hunden.
Vis respekt for været i høyfjellet!

17.12.16 00:36
Neivel, da er det bare sånn :-)

Jeg ville jo ha sagt, at det å ha respekt for en person på norsk er mere positivt enn det er på tysk :-). PÅ tysk er det jo ikke bare positivt.

17.12.16 02:38, Mestermann no
Jeg skrev: Det er ingen betydningsforskjell her, altså i tilfellet hunden. På norsk kan respekt bety både noe
positivt og negativt, akkurat som på tysk.

Positivt:
Jeg har den største respekt for ham som person.
Uansett om de er for eller mot monarkiet som statsform, respekterer alle politikere kong Harald for hans integritet
som statsoverhode.

Men også negativt:
Du skal vise respekt for høyfjellet, det kan være farlig til alle årstider.
Den som ikke viser respekt i omgang med skytevåpen, utsetter seg selv og andre for fare.
Han er en så aggressiv person at det lønner seg å vise ham stor respekt.

17.12.16 09:01
Hvorfor fremhever du her når du til syvende og sist kommer frem til konklusjonen at der er
ingen forskjell mellom tysk og norsk når det gjelder ordets ambivalense?

Min tese var jo at det å ha respekt for en person på norsk har en i større grad positiv
betydning enn på tysk.

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at det ikke er sånn heller. For på tysk så har det å
ha "Respekt vor" en person etter min tysk språkfølelse enn kraftig bismak. Jeg ville ikke
brukt dette uttrykket med mindre jeg skulle uttrykt at jeg følte noe farlig, kanskje til
og med ondt ved en person.

Men sant nok så er det ikke bare på tysk at "Respekt vor" korrelerer med "Angst vor" eller
"Furcht vor".

Også på norsk er det redsel og frykt for noe.

Så det er muligens like tvetydig på begge språkene.

Men det er jo et graduelt og litt subjektivt spørsmål som det ikke går an å besvare med
sikkerhet.

22.12.16 04:10, Mestermann no
Dette blir latterlig. Oversettelse av begreper og vendinger mellom to språk skjer selvsagt alltid i krysningspunktet
mellom den leksikalske oversettelsen, den forskjellige vektlegging og de forskjellige assosiasjoner som vekkes på
de forskjellige språkene, og den rent individuelle og subjektive fornemmelsen. Den siste skal man være forsiktig
med å lytte for sterkt til. Nå er jeg ikke akkurat ukjent med denne problematikken, og jeg begynner å bli grundig
lei av at du henger en forvirrende hale på annethvert svar her inne, som du stort sett baserer på din egen
selvbestaltede, men nokså sviktende, usikre og høyst individuelle fornemmelse av hvordan ord og vendinger
oppfattes på norsk, samt av norsk generelt. For min del må du gjerne overta hele forumet hvis du skal fortsette
slik. Så kan du sitte der og fortelle dem som spør om hva du "tror".

22.12.16 17:08
Leider ist es nicht nur hinsichtlich der norwegischen, sondern auch der
deutschen Sprache so, dass der "echte" Bjørn sein sprachliches Bauchgefühl
als allgemeinen Sprachgebrauch "verkauft". Deshalb bitte ich dich,
Mestermann, und alle anderen, die in der Vergangenheit viele wertvolle und
sehr geschätzte Beiträge ins Forum eingestellt haben, sich von ihm nicht
ins Bockshorn jagen zu lassen. Ich habe meine Forumsabstinenz auch recht
schnell wieder aufgegeben, weil ich ihm nicht "kampflos" das Feld bzw. das
Forum überlassen wollte.

Herzliche Grüße
Birgit

14.12.16 13:19
Stichwörter: verschleppen, verschleppt
Ich suche nach der norwegischen Übersetzung für "verschleppt" bei Krankheiten, also "eine verschleppte Lungenentzündung" z.B.
På forhånd takk!

14.12.16 15:04
en for lenge ubehandlet sykdom = eine verschleppte Krankheit (aus: Wörterbuch D-N von Randi Rosenvinge Schirmer)

16.12.16 10:56, Mestermann no
In Alltagssprache würde man eher sagen: En langtrukken lungebetennelse, en langvarig lungebetennelse, en
vedvarende lungebetennelse. Medizinisch sagt man u.U.: en protrahert lungebetennelse.

14.12.16 10:04
Stichwörter: feil side
Was meinen die Norweger, wenn sie "på feil side av" verwenden?

på feil side av loven
på feil side av Mjøsa
på feil side av gavepensjonen
...

14.12.16 15:30
på feil side av =auf der falschen Seite von

På feil side av loven = Auf der falschen Seite des Gesetzes (Gesetzbrüchig)
På feil side av Mjøsa = Auf der falschen Seite des Mjøsa. In Hamburg sagt man z.B. man ist auf der falschen Seite der Alster geboren. Oder man wohnt auf der falschen Seite der Elbe. Bei uns sagt man f.eks. på gal side av Otra. Auf der falschen Seite der Otra. (Eine Seite des Flusses gilt als besser als die andere).
På feil side av gavepensjonen = Auf der falschen Seite der Geschenk-Pension? Ich kenne den Begriff "gavepensjon" leider nicht. Vielleicht noch zu jung für die Pensionierung?
God onsdag fra Claus i Kristiansand

15.12.16 22:02
Man er alltid på feil sida av Mjøsa, det kommer an på om man spør en person fra Gjøvik
eller Hamar.

16.12.16 08:11, Geissler de
I Køln heter det „schäl Sick“ og tyder på høyre sida av Rhinen, dvs østsida.

17.12.16 09:12
Wobei man ergänzen sollte, dass es den Begriff der "schäl Sick" im ganzen Ruhrpott gibt und
er je nach Stadt 'mal die eine, 'mal die andere Seite der Industriekloake Rhein bezeichnet.
In Düsseldorf ist die schäl Sick etwa die Westseite des Stroms..

18.12.16 11:53
Seit wann wird das Adverb "mal" denn mit Apostroph geschrieben?

14.12.16 02:57
Hallo Forum.Har jeg hørt riktig når jeg hørte følgende: Ich war am weniger zeit sehr schwer krank? Vil det bety: Jeg var på et lite tidspunkt alvorlig syk? Er det god tysk eller kunne det vært bedre formulert av vedkommende som sa det?

14.12.16 05:50
Tror ikke det ble sagt av en som snakker tysk. Du må ha hørt feil. Det gir ikke mening. Ev. ble det sagt: ich war vor einiger Zeit sehr schwer krank.

14.12.16 11:08
Ja.Jeg må ha hørt feil.Har sannsynligvis hørt det du foreslo.

15.12.16 12:04
Det er vel to forskjellige setninger?

"For en stund siden" var han syk vs. å være syk "en stund" i en ubestemt tidsperiode.

15.12.16 14:08
Jo, det du skriver er to forskjellige setninger eller betydninger. Men hva sikter du egentlig til? Utgangspunktet er én setning som spørsmålsstilleren mener å ha hørt og som er feil tysk slik som gjengitt. Det fikk hun/han svar på.

13.12.16 17:08
Hei, hur skriver jeg AA i Alesund og OE i pa (auf) med min Klavir (Tastatur) Gruss, Ubrigens auch ss in Grüss , Grüss aus Flandern, Lode

13.12.16 20:29
Hilden tast alt og tast inn nummeret 0197 = Å
Alt 0216 = Ø

13.12.16 20:30
Hold på tast ....

14.12.16 20:42
Tak skal du ha ! Lode

13.12.16 16:31
Stichwörter: Weichzeichner
Hallo,
Wie kann man Weichzeichner ins Norwegische übersetzen?
Danke

13.12.16 20:23, Mestermann no
Meinst Du hier die Linse, den Beruf oder das Werkzeug in Photoshop?

13.12.16 15:42
Stichwörter: male seg inn i et hjørne, sich versteigen
Hei, hvis man sier at 'han har malt seg inn i et hjørne', hva skulle det bety da? Finnes
det en tysk uttrykk til dette? Takk!

13.12.16 15:50
Er hat sich in die Ecke gedrängt.

13.12.16 21:29
Denne vendingen har i hvert fall jeg som tysker aldri hørt eller lest ....

Men jeg kjenner ikke til utrykket på norsk heller.

Skal det bety, at man sein Licht unter den Scheffel gestellt hat? At man altså ikke har roset seg selv men tvert i mot gjort seg og sitt bidrag mindre enn man henholdsvis den var?

13.12.16 21:47
Det betyr at man har brakt seg i en situasjon som det er vanskelig å komme ut av.
Konkret: man begynte å male gulvet fra inngangen, og nå er man i et hjørne, det er våt maling på gulvet, og man kommer ikke til inngangen og ut: man har malt seg inn i et hjørne.

13.12.16 22:38, Geissler de
Jeg har heller aldri hørt uttrykket som 15:50 foreslår.

Mitt Vorschlag: Er hat sich verstiegen.

Det betyr at noen har klatret opp til et sted som det er vanskelig å komme seg ned fra på
egenhånd.

13.12.16 23:44
OK, da har jeg forstått hva som er ment selv om jeg aldri har hørt vendingen på norsk før heller.

Kanskje en kunne sagt også - men i en mere overført betydning: "Er hat sich in eine Klemme gebracht". "Er hat sich in eine ausweglose Situation gebracht." Wörtlicher: sich verklettern, sich verklimmen. Unter Umstände noch auch "sich festklettern", "sich selbst Schach matt setzen", "sich in eine Sackgasse manövrieren", "sich festfahren", "sich selbst in die Enge treiben (lassen)

Noe sånt noe kanskje?

15.12.16 08:00
Vielleicht kann auch ein Ausdruck aus der Fussballsprache helfen: Sich ins Abseits begeben oder stellen.
Mvh RS.de

15.12.16 11:55
Hei alle sammen,
selv om det ikke finnes noen tysk uttrykk til det, forstär jeg nä hva det mener. Takk
skal dere ha!

12.12.16 22:09
Stichwörter: Erinnerung; Rechtsmittel
Hallo,

im Deutschen gibt es das Rechtsmittel der Erinnerung bei Kostenansätzen.
Wie würde man dieses Rechtsmittel im norwegischen bezeichnen, wenn es dies überhaupt gibt?

Danke für Eure Hilfe.
Mattis

13.12.16 01:17
Soweit ich weiß, gibt es das im norwegischen Rechtssystem nicht.

Gruß
Birgit

13.12.16 20:26
Hallo Birgit,
hast du eine Idee, die man das erklären könnte.
Ich bin da etwas ratlos.
Gruß Mattis

12.12.16 14:27
Stichwörter: Kodebrikke
Hei,
Vil noen hjelpe meg? Hva heter "kodebrikke" (til nettbanken) på tysk? Jeg finner ikke ordet i
de ordbøkene jeg kjenner og heller via internett. Code-Stück og Code-Chip har kommet opp, men
kan det være riktig? Tviler.
Vh Otto

12.12.16 14:46, Geissler de
TAN-Generator og TAN-Chip har jeg hørt.

Generelt bruker vi TAN (=Transaktionsnummer) når vi snakker om koden man må taste in for å
overføre penger el.l.

12.12.16 18:17
Takker

13.12.16 22:27
Nei, der tar du litt feil, Geissler, tror eg. Selv om du ikke ligger langt unna.

En kodebrikke er vanligvis ikke en TAN-Generator slik som vi er vant med i Tyskland.

En TAN-Generator fabrikkerer transaksjonskoder koder som regel bare ved hjelp av flere andre autentiseringsmiddler som må komme i tillegg. Ganske avansert - med også litt plagsomt og omstendelig.

En vanlig "norsk kodebrikke" derimot krever vanligvis ikke flere autentiseringsmiddler. Den fremkaller koder enhver tid bare når en trykker på en knapp.

Et sånt system ville jeg heller betegnet for "security token" https://de.wikipedia.org/wiki/Security-Token - skjønt der finnes også noen forsøk å oversetter dette ordet til tysk...

12.12.16 12:51
Stichwörter: Luciadagen, Luciasang, St. Lucia
Hei,

hat jemand eine deutsche Übersetzung des Luciasanges für mich oder kann mir jemand Rückmeldung auf meine freie(!) Übersetzung geben? Vielen herzlichen Dank!

Svart senker natten seg (= Schwarz senkt sich die Nacht)
I stall og stue (= in Stall und Stube)
Solen har gått sin vei, (= Die Sonne ist ihren Weg gegangen)
Skyggene truer (= die Schatten bedrohen)
Inn i vårt mørke hus (= Hinein in unser dunkels Haus)
Stiger med tente lys, (= steigt (herauf) mit gezündetem Licht)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

Natten er mørk og stum (= Die Nacht ist dunkel und stumm)
Med ett det suser (= es braust in eins)
I alle tyste rom (= in alle leisen Räumen)
Som vinger bruser (= wie Flügel rauschen)
Se, på vår terskel står (= Sieh, auf unserer Schwelle steht)
Hvitkledd med lys i hår (= weißgekleidet mit Licht im Haar)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

Mørke skal flykte snart (= Dunkelheit wird bald flüchten)
Fra jordens daler (= von den Tälern der Erde)
Slik hun et underfullt (So sie Füllt ein Wunder) ??? Kann mir keinen Reim machen ;-)
Ord til oss taler (= Worte sprechen zu uns)
Dagen skal atter ny (= Der Tag soll wieder neu)
Stige av røde sky (= aus roten Wolken steigen)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

12.12.16 13:01, Mestermann no
Svart senker natten seg (= Schwarz senkt sich die Nacht)
I stall og stue (= in Stall und Stube)
Solen har gått sin vei, (= Die Sonne ist ihren Weg gegangen)
Skyggene truer (= die Schatten bedrohen)
Inn i vårt mørke hus (= Hinein in unser dunkels Haus)
Stiger med tente lys, (= steigt mit gezündeten Kerzen)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

Natten er mørk og stum (= Die Nacht ist dunkel und stumm)
Med ett det suser (= plötzlich braust es)
I alle tyste rom (= in alle leisen Räumen)
Som vinger bruser (= wie Flügel rauschen)
Se, på vår terskel står (= Sieh, auf unserer Schwelle steht)
Hvitkledd med lys i hår (= weißgekleidet mit Licht im Haar)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

Mørke skal flykte snart (= Dunkelheit wird bald flüchten)
Fra jordens daler (= von den Tälern der Erde)
Slik hun et underfullt (= So, wie sie ein wundervolles... )
Ord til oss taler ( = ...Wort zu uns spricht.)
Dagen skal atter ny (= Der Tag soll wieder neu)
Stige av røde sky (= aus roter Wolke steigen)
Santa Lucia, Santa Lucia (= Heillige Lucia, Heillige Lucia)

12.12.16 13:08, Mestermann no
Eine deutsche Standardübersetzung ist mir nicht bekannt.

Das Lied ist urspr. ein neapolitalisches Volkslied:

Sul mare luccica l'astro d'argento;
placida è l'onda, prospero il vento.
Venite all'agile barchetta mia!
Santa Lucia, Santa Lucia!

Con questo zeffiro così soave
oh com'è bello star sulla nave!
Su passeggeri, venite via!
Santa Lucia, Santa Lucia!

In fra le tende bandir la cena
in una sera così serena
chi non dimanda, chi non desia?
Santa Lucia, Santa Lucia!

Hier von Enrico Caruso gesungen:

https://www.youtube.com/watch?v=e1gD37Gng8k

Die norwegische Fassung ist eine Übersetzung vom schwedischen Lucia-Lied. Das nordische Lucia-Feiern ist
urspr. eine schwedische Tradition, am Ende des 19. Jahrh. entstanden.

13.12.16 05:25
Hei Mestermann,

tusen takk for grundig arbeid! Da er dagens verk reddet :-)

13.12.16 22:57
Om eg får lov å forbedre bare bitte bitte lite grann... :-)

Die Sonne ist ihres Weges gegangen (idiomatisk bedre - om ikke nødvendig til og med)

"Drohend die Schatten" - alternativ: "Bedrohlich die Schatten" (grammatikalisch ist Mestermanns Übersetzung natürlich richtig, aber "die Schatten bedrohen" - es klingt einfach nicht)

hinein in unser dunkles Haus (sikkert bare trykkfeil)

in allen stillen Räumen (ikke leise)

Die Dunkelheit...

aus den Tälern der Erde (etwas besser als "von den")

underfullt er jeg ikke sikker på i norsken min. Men intuitivt ville jeg heller oversatt det med "wundersam" enn wundervoll. Og wundersam er noe litt annet enn wundervoll. Wundersam går mere i retning av rätselhaft, geheimnisvoll, mysteriös. Wunderbar derimot står for fantastik, helt super, kjempeflott, osv.

Men det er mulig jeg tar feil. Der er en hel stim med ord med "wunder" i på tysk - wunderbar, wunderlich, wundersam, wundervoll - som varierer litt i betydningen.

Wie wundersam das Wort
welch' zu uns sie spricht

Ellers har jeg ingen foreslag hva som kunne blitt ennå bedre...

14.12.16 08:55
Ifølge Ordbok UIB kan underfull bety begge deler... likeså mirakuløs som vidunderlig i
betydning av fantastisk.

Så det er ikke godt å si hva som er ment her på norsk.

12.12.16 09:46
Stichwörter: om - på
Hei, finnes der noen, som kan forklare når jeg bruker om og når på:
Jeg har gjort noen preposisjonsøvelser, som jeg gjorde riktig, men jeg forstår
ikke hvorfor det er slik:

1. Avisbudet kommer tidlig på morgenen.
2. Vi må begynne tidlig på dagen.
3. De gikk hjem sent på kvelden.
4. Sola står høyt på himmelen midt på dagen.

5. Jeg står opp kl. 7.00 om morgenen.
6. Han går på kurs om formiddagen.
7. Om ettermiddagen spiller hun tennis.
8. Sover du godt om natten.

Hvorfor bruker jeg på 1-4 og om fra 5-8?

Tusen takk på forhånd.
Hilsen
Nicole

12.12.16 20:59, Mestermann no
Der Unterschied ist subtil, etwa zwischen "morgens" und "am Morgen", aber dieser Vergleich trifft nicht ganz.

"Om ettermiddagen" bezeichnet den ganzen Zeitraum "Nachmittag" oder einen eher unbestimmten Teil davon,
während a.B. "kl. 5 på ettermiddagen" bezeichnet einen Zeitpunkt am Nachmittag.

Jeg prøver alltid å få meg en middagshvil om ettermiddagen
Jeg hviler alltid middag mellom 16 og 17 på ettermiddagen.

Es gibt hier allerdings Situationen, Zwischenfälle, wo sowohl "på" als "om" benutzt werden können.

12.12.16 22:03
Danke Mestermann! Ich muss trotzdem nochmal weiterfragen
Nach deiner Erklärung würde ich, entgegen der Lösung aus dem Buch, bei 5. dann
eher på verwenden. 1-4 würde ich mir dann so zusammenreimen, dass ich på nehme,
aufgrund der Adverbien tidlig, seint,...? Oder könnte ich bei 1-4 durchaus auch
om einsetzen?
6,7 und 8 würde ich gefühlsmäßig nicht mit på verwenden. Oder könnte ich???
Gruß Nicole

12.12.16 22:52
Også settningen:
Jeg legger meg vanligvis kl. 23 om kvelden, som løsningen forslår, må jeg jo
egentlig være bedre med på, ikke sant?

13.12.16 00:27, Mestermann no
Nein, (leider :-) ) hast Du es bei den ersten Übungen richtig gemacht.

Es ist nicht leicht zu erklären warum du bei 5. "om" statt "på" benutzen sollst.

Om morgenen (generelt) står jeg opp klokken 7 =
Jeg står opp (generelt) klokken 7 om morgenen.

Mit sent und tidlig benutzt man gerne "på": Sent på dagen, tidlig på kvelden, midt på dagen.

13.12.16 06:19
Okay, jetzt ist die Verwirrung perfekt.
In deiner ersten Antwort hattest du ja geschrieben, dass es heisst "kl. 5 på
ettermiddagen und jeg hviler alltid mellom 16 og 17 på ettermiddagen. Wo ist da
der Unterschied zu Aufgabe 5 und dem letzten Beispiel? Nach deiner Erklærung
würde ich dann dein Beispiel, weil generell, mit OM schreiben:
Jeg hviler alltid mellom 16 og 17 om ettermiddagen.
Würde ich im folgenden Satz evtl på verwenden:
I dag skal vi møtes kl. 5 på ettermiddagen.
Dies ist dann als eine einmalige Verabredung gemeint und nicht generell. Oder
soll ich mich bei på lieber nur an die Schlüsselwörter
Tidlig, sent, midt halten und für alles andere om verwenden?

13.12.16 20:28, Mestermann no
Es tut mir leid. Siehe bitte davon ab, was ich bisher geschrieben habe.

Beispiele 1-4: tidlig, sent, midt på dagen - mit

Beispiele 5-8: mit Zeitangaben - mit om

An und für sich kann man auch "klokken fire på ettermiddagen" schreiben. Manchmal ist der Unterschied nur
stilistisch.

13.12.16 20:53
Hahaha, dann ist ja gut ;-) Ich hatte schon langsam an meinen Verstand
gezweifelt. Also kann ich die Sätze mit på im Prinzip an den Schlüsselwörtern
festmachen. Habe ich keine Schlüsselwörter (tidlig, sent og midt) verwende ich
om. Zumindest grundsätzlich, oder?

13.12.16 23:52, Mestermann no
Ja.

14.12.16 06:26
Danke!

14.12.16 06:46
Einen Lernerfolg hatte unsere " Diskussion" alle mal. So schnell werde ich diese
Übungen nicht vergessen ;-)
Herzliche Grüße Nicole

11.12.16 12:58
Hallo liebe Heinzelnisse, ich brauche mal wieder eure Hilfe und bitte um Übersetzung
folgenden Texts: Ich würde gern zur Beisetzung anreisen, aber das es Harald nicht gut
geht, muss ich hier bleiben. In Gedanken werden wir bei euch sein. Es wäre nett, wenn du
uns ein Bild schicken würdest. Sicher werden sehr viele Menschen da sein. Nils hatte
viele Freunde und er wurde sehr geliebt. Wir werden einen Blumenstrauß senden per
Fleurop. Bitte sei so lieb und leg ihn mit einem Gruß von uns nieder.
Wir hören wieder voneinander.

13.12.16 04:52, Mestermann no
Normalerweise soll man selbst versuchen, aber der traurigen Gelegenheit wegen:

Jeg ville gjerne kommet den lange veien til bisettelsen, men siden det ikke står så bra til med Harald, må jeg bli
her. Vi kommer til å være med dere i tankene. Det ville vært snilt om du kunne sende oss et bilde. Det vil sikkert
komme mange sørgende til bisettelsen. Nils hadde mange venner og var høyt elsket. Vi sender en blomsterbukett
via Fleurop. Vær så snill å nedlegge den ved hans båre med en hilsen fra oss.

10.12.16 16:56, Rimturse
Stichwörter: fortidsminne, fortidsminnesmerke, minnesmerke
Guten Tag,

Heute bin ich auf das Wort fortidsminnesmerke gestossen und habe mich gewundert, wie
man das wohl ideal übersetzen würde? Heinzelnisse hat sowohl die Komposita
fortidsminne (Altertumsdenkmal), wie auch minnesmerke (Denkmal, Mahnmal) im
Vokabular, welche zusammen das noch längere Kompositum fortidsminnesmerke zu ergeben
scheint.

10.12.16 18:57, Mestermann no
Ja, also, Altertumdsdenkmaldenkmal geht ja nicht. :-)

Altertumsdenkmal genügt.

Eigentlich ist "fortidsminnesmerke" ein Pleonasmus, meistens reicht fortidsminne od. auch fornminne. Da
fortidsminne auch moblie, kleinere Gegenstände (wie Pfeilspitzen od. Steinäxte) bezeichnen kann, wird
fortidsminnesmerke manchmal benutzt, um die grösseren Denkmäler (Häuser, Ruinen, Stabkirchen, Runensteine
usw.) zu bezeichnen.

10.12.16 20:16, Rimturse ch
Vielen Dank!

Ich habe fortidsminnesmerke im Zusammenhang mit der Geschichte von Stabkirchen und der
Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring gelesen, deine Erläuterung zu
kleineren Gegenständen und grösseren Denkmälern erklärts sehr gut.

09.12.16 17:03
hilfe möchte liebe persöhnliche weihnachtsgrüße an meine Pflegeeltern auf norwegisch senden.
danke

09.12.16 06:23, prach
flyter over landskapet

For å skåne terrenget er det laget en gangbane i tre som flyter over landskapet og opp til toppen av Austneset (http://www.nasjonaleturistveger.no/no/turistvegene/lofoten?attraksjon=Austnesfj...)

Ist hier mit "flyte" gemeint, dass der angelegte Gehweg in die Landschaft hineinführt?

09.12.16 07:45
Er liegt über dem Gelände, schwimmt auf ihm. Siehe Bild im Link.

09.12.16 08:06, Geissler de
Wie wär's mit „schwebt“?

10.12.16 13:41
Sehr treffend.
Allerdings scheint prach entschwebt zu sein - er/sie hat bisher noch nie zu erkennen gegeben, ob die Antworten interessieren.

11.12.16 02:22, Geissler de
In der Tat. Dazu wollte ich auch schon etwas anmerken.
Mehr als 20 Anfragen in einem Schwung stellen, die fast alle beantwortet werden, und dann
keinen Mucks mehr machen ist nicht gerade die feine englische Art.

09.12.16 06:11, prach
Vi setter vår ære
Vi setter vår ære i å kunne gi deg en unik matopplevelse.

Hätte jemand einen passenden Vorschlag - mit der "Ehrensache" bin ich nicht zufrieden, und "für uns ist es besonders wichtig" trifft es nicht genau...

Für uns ist es eine Ehrensache, Ihnen einzigartige kulinarische Erlebnisse anbieten zu können.

09.12.16 07:47
Wir setzen alles daran, Ihnen ...

09.12.16 13:22
Wir setzen unsere Ehre darin, Ihnen ....

09.12.16 15:45, Geissler de
"die Ehre in etwas setzen"?
Eher nicht.

09.12.16 21:45
Wie wär's mit "es ist uns ein Anliegen"?

10.12.16 12:53, Geissler de
Finde ich bisher am besten.

08.12.16 22:03
Ordnung ist das halbe Leben. Hva betyr dette på norsk eller hvordan oversetter man dette?

Simone

11.12.16 23:54, Mestermann no
Orden er halve livet.

08.12.16 18:05, prach
Småvarer og ferdigstrikk fra Rauma

http://moo.no/dame/smavarer
http://www.norskflid.no/garn-strikk/ferdigstrikk/

"Ferdigstrikk" könnte "Strickkonfektion" sein, aber was ist mit "småvarer" gemeint - vielleicht "Accessoires"?

09.12.16 21:59
Ich denke, "ferdigstrikk" sind einfach schon "fertig gestrickte" Waren wie
Pullover, Mützen, Schals usw. Ob das im Deutschen "Strickkonfektion" heißt,
weiß ich nicht.

08.12.16 17:55, prach
Følg stien lengst til høyre.

Aus einer Wegbeschreibung zum einem Wanderweg. Wie ist denn hier das "lengst" zu verstehen?

08.12.16 18:40
Hei ???
Folge dem Pfad ganz nach rechts.

God kveld fra Claus i Kristiansand

08.12.16 21:22
Nein, "Folge dem Pfad ganz rechts." (Stell dir vor, du stehst an einer Weggabelung und musst dir einen Pfad aussuchen, dem du folgst.

08.12.16 17:52, prach
ispennende arkitektur

Vi har fokus på det uformelle og rustikke, innrammet ispennende arkitektur.

Ist hier "i spennende arkitektur" gemeint? Für "ispennende" finden sich aber ziemlich viele Treffer im Internet.

08.12.16 19:58, Geissler de
Also auf dieser Seite sind das zwei Wörter:
http://www.duverden.no/svolvar/

09.12.16 07:51
Und da ist auch (richtigerweise) kein Komma.

08.12.16 17:36, prach
På ny pirrer spenningen i kroppen.

Nach einem aufregenden Erlebnis: Könnte man hier einfach von "Wieder steigt die Anspannung" sprechen?

08.12.16 21:23
Ja, oder "wieder einmal"

09.12.16 07:57
Das "i" ist falsch. Spenningen pirrer kroppen. Spenning sollte ganz einfach Spannung sein. Mehr Zusammenhang hilft.

09.12.16 08:17, Mestermann no
Nein, es ist ein gewaltiger Unterschied zwischen "spenningen pirrer i kroppen" und "spenningen pirrer kropppen".

Das erste heisst, dass die körperliche Anspannung wieder steigt. Das zweite, aber, würde heissen, dass der
Körper wieder erregt oder stimuliert wird, z.B durch sexuelle Spannung: "Spenningen pirrer kroppen"

09.12.16 09:06
Man muss ja nicht gleich an Sex denken, aber normalerweise hat pirre ein Objekt.
Ohne Objekt:
Wieder prickelt die Spannung im Körper
oder freier:
Wieder kommt prickelnde Spannung auf.

09.12.16 13:32, Mestermann no
Mag sein, aber im Satz "spenningen pirrer kroppen" ist jedoch die sexuelle Konnotation deutlich.

08.12.16 17:31, prach
I 1560-årene seilte rundt 200 jekter årlig fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk som ble solgt til land i Europa.

Bedeutet "solgt til land i Europa" einfach "an Länder in Europa verkauft"?

08.12.16 18:41
ja

08.12.16 17:09, prach
opplevelser du sent vil glemme

Könnte man das sehr frei mit "bleibende Erfahrungen" übersetzen?

08.12.16 19:56, Geissler de
Oder "unvergessliche Erlebnisse"

08.12.16 17:04, prach
Delta på julebord med tradisjonell julemat og ellers det meste naturen byr på fra hav og land.

Verstehe ich "og ellers det meste (...)" richtig als "bei denen es traditionelle Speisen und fast alles andere gibt, was Meer und Land zu bieten haben"?

08.12.16 18:46
Mein Vorschlag:
Nimm am Weihnachtstisch mit traditionellem Weihnachtessen teil, und ansonsten an dem was die Natur von Meer und Land zu bieten hat.
God kveld fra Claus i Kristiansand

09.12.16 00:21
Nein, OPs Vorschlag war richtig. Es geht um die Speisen, die traditionell oder eben auch "det meste naturen byr på fra hav og land" sind.

10.12.16 09:50
Hei,

nicht der Fragesteller, ich wollte nur gern wissen, ob man julebord mit Weihnachtstisch übersetzt oder ob nicht Weihnachtsfeier besser passt?

10.12.16 11:24
Weihnachtsfeier ist passender.

08.12.16 16:58, prach
solte selskap

Vi har flere stolte selskap som står klare til å ønske deg velkommen.

Könnten damit "stattliche" Unternehmen gemeint sein? "stolz" passt meines Erachtens nicht...

08.12.16 20:08, Geissler de
"Stattlich" passt eher nicht, es geht ja um kleine Firmen (oft genug Einmann-Firmen,
würde ich annehmen), die Kajaktouren anbieten.
Es geht wohl um so etwas wie "yrkesstolthet", die Anbieter sind selbstbewusst, weil sie
ihr Metier beherrschen. Mir fällt grad nix besseres als "stolz" ein, aber ganz glücklich
bin ich auch nicht damit.

09.12.16 13:34
Anerkjente selskaper, høyt ansette selskaper-

08.12.16 16:53, prach
smykkekunstnere

Gjennom hele øyriket finner du smykkekunstnere med egne utsalg og visningssteder.

Ist das ein "Kunstschmied" oder jemand, der speziell Schmuck herstellt?

08.12.16 18:49
Das muss kein Schmied sein, es sind Künstler, die Schmuck produzieren.

Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

08.12.16 19:55, Geissler de
Kunsthandwerker könnte ein passender Begriff sein.

08.12.16 16:46, prach
kunstmalere fra inn og utland søkte til øyriket for å jakte på det perfekte motivet, lyset og diagonalene

Weiß jemand, was hier mit "diagonalene" gemeint sein könnte"? Der "Bildausschnitt"?

08.12.16 19:33, Geissler de
Nein, einfach die Diagonalen. Es geht darum, nicht nur waag- und senkrchte Linien im
Bild zu haben, sondern auch Diagonalen, die das Bild beleben.

08.12.16 16:44, prach
I møtet med skulpturen er det de omkringliggende landskapsscener, reflektert på skulpturens veggflater

Könnte hier mit "I møtet" eine Beziehung gemeint sein?

Die Skulptur steht in einer Beziehung mit den umliegenden Landschaftsszenen, die auf den Wandflächen der Skulptur reflektiert werden

08.12.16 20:20, Geissler de
Finde ich gut.

Das Komma im Original ist übrigens Quatsch.

08.12.16 16:38, prach
Håndverksutsalg

Håndverksutsalg finnes mange steder

Ist das ein "Direktverkauf von handwerklichen Produkten"?

08.12.16 20:21, Geissler de
Da ich annehme, dass mit den handwerklichen Produkten keine Würste oder schmiedeeisernen
Gartentore gemeit sind, könnte "Verkauf von Kunsthandwerk" passen.

08.12.16 16:31, prach
den sterke kulturen

Den sterke kulturen i Lofoten har tiltrukket seg mange kunstnere.

Könnte damit die "prägnante" Kultur gemeint sein?

08.12.16 20:22, Geissler de
Ja, denke ich schon.

08.12.16 16:25, prach
væreiergård

Lær mer om dette i Kabelvåg, hvor du kan besøke væreiergården med rorbuer

"væreier" bezeichnet offensichtlich jemanden, dem früher ein Fischerort gehörte, hier aber zusätzlich noch Landwirtschaft betrieb. Ggf. ein Fischerbauernhof?

08.12.16 19:45, Geissler de
Mit "gård" muss beileibe kein Bauernhof gemeint sein, s. bygård, bakgård, skolegård,
bispegård. Ich denke, da ist einfach eine Ansammlung von Gebäuden gemeint. Kabelvåg ist
ja auch nicht unbedingt Landwirtschaftsgebiet.

08.12.16 16:22, prach
fiskesøkker

Funn viser at de brukte fiskesøkker og fiskekroker av bein og horn.

Aus dem Text zu einer Ausstellung über die Fischerei in früheren Jahrhunderten. Im Internet habe ich "Fischblei" als Übersetzung gefunden, ist das korrekt?

08.12.16 19:52, Geissler de
Ich denke, es sind Netzsenker gemeint.
https://de.wikipedia.org/wiki/Netzsenker

08.12.16 16:15, Drontus
Hei!
Egentlig var jeg ganske sikker på at dette har vært diskutert før, men jeg finner det ikke...

En av deltakerene på norskkurset mitt vil skrive julekort til noen hun kjenner i Norge, og jeg står bom fast (jeg har vel kanskje bodd for lenge i Tyskland...). Til nå har vi "Kjære x og x. Vi ønsker dere en riktig god jul og et godt nytt år." Så langt er det greitt. Men så kommer det:
"God helse og lykke og suksess i 2017"

Kan man ønske noe sånt i det hele tatt på norsk??? Uansett hva jeg prøver så høres det helt feil ut. Må man kanskje bare ønske noe helt annet? Noe i retning "Måtte alle deres ønsker for det nye året gå i oppfyllelse"? Men da er vi jo veldig langt ifra originalen når det gjelder innholdet...

08.12.16 16:23
Jeg (tysk) fant ut for lenge siden at "God helse og lykke og suksess i 2017" ikke er typisk norsk.

09.12.16 13:14, Geissler de
Jeg tror nesten du får stille spørsmålet ditt en gang til, Drontus. Det forsvant litt blant
alle Lofoten-spørsmålene.

09.12.16 16:31
Et slikt ønske har vel ingen tradisjon i Norge. Arne Garborg sier det slik: "Ein kan kjøpe seg dropar, men ikkje helse".

08.12.16 16:13, prach
Vi håper at du får med deg mest mulig

Aus einer Broschüre eines Tourismusverbandes. Ist das zu verstehen als "Wir hoffen, dass Sie möglichst viel von Ihrem Aufenthalt haben"?

08.12.16 16:09, prach
Lek deg og kos deg

Bedeutet "lek deg" hier in etwa "schau dich um (und lass es dir gut gehen)"?

08.12.16 21:25
"Spiel herum"

08.12.16 16:05, prach
Aktiviteter på stranda og i vannet, salg av mat og ting og tang

Entspricht "ting og tang" dem Wort "Krimskrams"?

08.12.16 20:23, Geissler de
Im Prinzip ja, nur klingt "Krimskrams" etwas zu abwertend. Wie wäre es mit "Dies und
Das"?

08.12.16 16:04, prach
En barnevennelig og aktiv festivalhelg på Skrova med fiskekonkurranse, konsert, dans og turmasj for både små og store

Entspricht "turmarsj" dem "Tourengehen" (also einer organisierten Wanderung) als Freizeitbeschäftigung?

08.12.16 10:30
Stichwörter: Gewerbegebiet, Gewerbepark, Industriegebiet, næringspark
Hei,

"næringspark" ist im Wörterbuch mit "Gewerbepark" übersetzt.
Ich würde eher im Sprachgebrauch zur Übersetzung "Industriegebiet" tendieren.
Was meinen die Experten hier?
Tusen takk!

08.12.16 11:28, Geissler de
Gewerbegebiet.

„Industriegebiet“ finde ich einerseits zu eng (in einem Gewerbegebiet finden sich auch
Handwerksbetriebe, Dienstleistungsunternehmen, Handelsgesellschaften, Einzelhandelsgeschäfte,
Hotels und Restaurants und nicht selten ein Puff oder zwei.
Auf der anderen Seite ist das Industriegebiet weniger präzise, da nicht gesetzlich definiert,
als das Gewerbegebiet.

08.12.16 12:07
Danke Geissler! Gute Gedanken...
Gewerbegebiet gefällt mir auch besser als Gewerbepark!

07.12.16 17:43
Hat jemand eine Idee, wie man ´Schockstarre´ übersetzen könnte? Danke

07.12.16 18:13, Mestermann no
Direkt, mit einem Wort, kann man das nicht übsetzen, aber wohl so: Å være lammet / paralysert av sjokk.

07.12.16 09:25
Stichwörter: Beruf Hauswirtschafter, husøkonom
Kann mir wer sagen welche genaue Bezeichnung man für den Beruf Hauswirtschafter in Norwegen hat ?Ich würde mich gerne in diesem Bereich Bewerben und Arbeit suchen in Norwegen. Bin nur noch nicht auf eine Korrekte Berufsbezeichnung gestoßen.

07.12.16 10:23, Mestermann no
Ich glaube dass husøkonom ungefähr dasselbe ist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Husøkonom

06.12.16 22:12
Sich dumm stellen
Ein Google-Treffer für "stille seg dum" ist etwas dürftig. Wie kann man das ausdrücken?

07.12.16 00:30, Mestermann no
Å late som man er dum.

07.12.16 00:37, Mestermann no
Det går faktisk også an å si "å stille seg dum", men det forekommer sjeldnere.

07.12.16 06:33
Takk.
Hva blir det i flertall? Nå stille vi oss dumme? Nå later vi som vi er dumme?
(muss im letzten Fall nicht noch ein "om" nach som?)

07.12.16 06:33
Sollte natürlich "stiller" sein.

07.12.16 09:24
Jeg ville svart på spørsmålet ditt slik:

Om du skal uttrykke at noen utga seg for å være dum kan du både bruke late som med eller
uten om.

Wie im Deutschen. So tun, als wäre man dumm oder so tun, als ob man dumm wäre.
Å late som dum - könntest du auch schreiben.
Vi forega å være dumme. Vi utga oss for å være dumme. Vi lot som om vi var dumme. Vi
forespeilte å være dumme.

Så for vi se om dette utsagnet blir bekreftet av noen som er mere språkkyndig enn meg på
norsk...

07.12.16 10:10, Mestermann no
I flertall blir det: Vi later som (om) vi er dumme, vi stiller oss dumme.

Man skal som du skriver egentlig ha med et "om" etter "som" for å være 100% korrekt, men det blir ofte sløyfet
både i tale og skrift.

@09:24: Vanligvis utgir man seg for å være en annen enn den man er, så det uttrykket kommer sjelden til
anvendelse i denne sammenheng. Også foregi brukes sjelden i denne sammenheng.

Å forespeile kan ikke brukes, fordi det betyr å stille noen noe i utsikt, komme med et løfte overfor noen, inngi
noen (falske) forhåpninger om noe.

07.12.16 12:00
Takk til alle som svarte!

06.12.16 19:58
Stichwörter: golden, gylden, gyldne, gyllen, gylne, vergoldet
Hei,
ich habe in einem Fachbuch den Ausdruck "gylne år" gefunden.
Ist das ein Schreibfehler, oder kann man das so schreiben? Habe es als direktes Zitat. Muss ich das mit sic! kennzeichnen?
Danke :)

06.12.16 20:58, Mestermann no
Nein, es ist richtig so, also gyllen (sing.) und gylne (pl.)

Früher schrieb man "gylden" und "gyldne" (wie man auch "guld" statt gull schrieb), und die Formen gylden,
gyldne kommen manchmal noch vor, aber gylne ist nach der gegenwärtigen Rechtschreibung richtig: gyllen =
golden, aus Gold, vergoldet.

07.12.16 21:26
Oh super, danke!
Mein Mann hat steif und fest behauptet es sei falsch und das Internet war nicht wirklich hilfreich.

06.12.16 09:00
Ist das Verb "overtrekke" auch zeitlich verwendbar, z.B. wenn der zeitliche Rahmen einer Sitzung überschritten
wird, im Sinne von dt. "überziehen"?

06.12.16 11:26
nein. Overskride geht

06.12.16 11:45
I forbindelse med møter bruker man verbet å overskride. F.eks. "Ikke vær redd for å si i fra når avsatt tid overskrides".

05.12.16 16:43
Hallo zusammen, verstehe ich es richtig, dass mit "gullmor" eine Art Faden gemeint ist und es nichts mit der
Mutter zu tun hat? MfG Carsten

05.12.16 18:06, Mestermann no
Gullmor bezeichnet einen Seidenstoff mit Goldfäden.

06.12.16 08:47
Tusen takk!

MfG
Carsten

06.12.16 09:01
Sølvmor gibt es übrigens auch, das ist dann der Seidenstoff mit Silberfäden.

06.12.16 11:30
Perlemor gibt es übrigens auch, das ist aber nicht Seidenstoff mit Perlenfäden.

04.12.16 20:12
Stichwörter: Setningshjelp
Hei, jeg skriver en artikkel om Bayern og lurer på hvordan man sier "dette er fordi" på
tysk.

04.12.16 22:56
Das ist so, weil ..... .

05.12.16 00:09
Du kunne antakelig også brukt "Denn..." - altså norsk "For..."

For det er jo litt omstendelig å skrive "Dette er sånn, fordi..." når en bare skal henvise til den forrige påstanden.

Men selvfølgelig kan det stilistisk også være penere å bruke den lange versjonen - både på tysk og norsk når en skal fremheve noe spesielt.

Dette er (sånn) fordi lengre setninger har mer vekt en korte.

Derimot ville jeg ikke anbefalt å begynne en setning med "Weil..." unten følgende hovedsetningen. Også det kan riktignok har sin berettigelse. Når det er viktigst å forenkle. Fordi korte setninger er enklere enn lengre. I en avis for eksempel. Eller en politisk tale.

Men vanligvis regnes det for finere å bruke hele setninger bestående av hovedsetningen og leddsetningen. Og ikke bare en av de delene. Og en setning med bare "Weil...." er ikke fullstendig. Men en setning som begynner med "For..." bzw. "Denn..." regnes som fullstendig.

Eigentlich etwas unlogisch. Warum ist ein Kausalsatz eingeleitet mit Weil und ohne den Hauptsatz unvollständiger als ein mit "Denn" eingeleiteter Satz? Warum wird ein mit "denn" eingeleiteter Satz als Hauptsatz angesehen? Ist er es etwa doch gar nicht?

05.12.16 04:04
Dette siste svaret hjelper ikke den som spør. Hvis man ikke klarer å forklare seg presist og enkelt, og samtidig
ikke forstår det nivået spørreren befinner seg på, er det bedre at man avstår fra å svare. Det skal også svares på
det språket det spørres på. Svaret 22:58 var hva spørreren trengte.

07.12.16 08:58
Jaså. "Skal" det det? Hvorfor svarte han som svarte da ikke han som spurte på det språket som
han som spurte spurte på? Kanskje fordi han som spurte ikke ville vært tjent med et svar bare
på norsk siden han letet etter et tysk uttrykk?

Og hva består 00:09 hovedsakelig av om ikke norsk - altså det målet den som spurte spurte på?

Riktignok består 00.09 også av et spørsmål. Men dette dreier seg bare om et tredje alternativ
og en helt spesiel stilistisk tanke.

Ellers så burde den som spurte lett ha forstått at en setning innledet med "Denn" klarer
saken like grei som den direkte oversettelsen "Das ist so, weil..." Enkelt og greit fordi at
"Denn..." tilsvaret nøyaktig samme subjunksjon som på norsk "For..." Det var det også gitt
eksempler om. Så jeg tror nok vi kan gå ut i fra at "den som spurte" er absolutt intelligent
nok til å forstå det språklige oppleget dvs det alternativet jeg ville påpeke til.

07.12.16 11:50
Du skjønner jo ikke veldig mye av hvordan man forklarer noen noe slik at det er forståelig. Du er omstendelig og
uklar og svarer ikke på det samme språk som det spørres på.

07.12.16 11:52
Ja, se forumreglene.

08.12.16 06:30
Skribenten har sluttet å bruke navn, men han er lett gjenkjennelig.

04.12.16 19:03
Hvordan skrives egentlig mudok? Altså i betydning av ku...

04.12.16 23:06, Geissler de
Hvilket språk skal det være?

04.12.16 23:30
Norsk selvfølgelig 8-/ Det er visst barnespråk - som man ikke lærer på kurs. Men der må jo være en skrivemåte for det.

05.12.16 04:06
Aldri hørt noe barn bruke det ordet for ku. Mø-mø pleier å være det vanlige. Jeg tror nok dette er et særtilfelle.

05.12.16 06:30
kankje mømøkk?

05.12.16 23:30
Nei, jeg har forhørt meg i mellomtiden hos vitende innfødte. "Mudokk" er den "rette" skrivemåten. Det er vestlandsk selvfølgelig...

03.12.16 14:32
Stichwörter: schaffen
Hallo,
wie übersetzt man "frohes Schaffen", als netten Gruß an jemanden, auf den eine größere Aufgabe wartet?
Ich habe gesehen, dass die Frage schon mal gestellt wurde, aber eine Antwort dazu gab es wohl nicht (oder habe ich sie
übersehen?)
Tusen takk og god helg
Rolf

03.12.16 17:37
Jeg ville jo sagt: Lykke til! Gleichbedeutend mit "viel Erfolg!"

"Frohes Schaffen" ist - wenn ich mich nicht sehr täusche - trotz der weiten Verbreitung eine äußerst umgangssprachliche Ausdrucksweise, das Gegenteil einer gehobenen Ausdrucksweise.

Mit einem zudem bisweilen leicht zynischen Unterton.

Da klingt schon fast "Arbeit macht frei" an. Denn Arbeit und "Schaffen" ist ja gerade das Gegenteil von etwas "Frohem".

Sieht wohl auch der Duden so:

http://www.duden.de/rechtschreibung/schaffen

Vielleicht könnte man auf N. auch noch so etwas sagen wie "God Fremgang" - die ironische Komponente dürfte da aber fehlen...

"Frohes Schaffen" sollte man mE besser aus seinem Deutschvokabular streichen. Jeg får "ståpels" når jeg bare hører utrykket!

03.12.16 19:24, Mestermann no
Ohne Stellungnahme zum deutschen Gebrauch: "Lykke til!" od. "lykke til med arbeidet!" wären die
Übersetzungen.

03.12.16 23:03
Macht's gut !

04.12.16 14:53
"Frohes Schaffen" ist vollkommen in Ordnung, und ich waere nie im Leben auf die Idee gekommen, dass jemand an "Arbeit macht frei" denken koennte.....

Ausserdem bedeutet "schaffen" in weiten Teilen Deutschlands auch einfach nur "arbeiten", ohne positive/negative Konnotation.

Ergaenzend zu Mestermann wuerde ich noch vorschlagen "kos deg/dere" - der Kontext muss ja ohnehin gegeben sein.

04.12.16 16:19
Frohes Schaffen ist eine sehr umgangssprachliche Wendung - auch wenn ich zustimme, dass sie
in bestimmten Gegenden und Schichten inzwischen sehr gängig und dort auch die vom Duden
genannte ironische Konnotation fehlt. Gutes Deutsch wird trotzdem nicht daraus.

Arbeit ist übrigens ein seiner eigentlichen Bedeutung nach durch und durch negativ besetzter
Begriff:

http://www.wissen.de/wortherkunft/arbeit

04.12.16 19:12, Geissler de
Wobei die „eigentliche“ (gemeint ist wohl die ursprüngliche) Bedeutung eines Wortes mit dem
tatsächlichen Gebrauch genau nichts zu tun hat.

04.12.16 23:50
Ja, stimmt. Nur ist die ursprüngliche Bedeutung eben gar keine andere als die heutige - zumindest für einen Großteil aller Arbeitenden.

Nach wie vor stellt Arbeit ein notwendiges Übel dar.

Darum ist jede Entwicklung in der Wirtschaft ja auch auf eine Reduzierung von Arbeit gerichtet. Wenn man das Gleiche ohne oder mit weniger Arbeit erreichen kann, kommer (nesten) ethvert menneske til å takke ja...

05.12.16 16:07
Seltsam, wieso sich dann immer alle über den Mangel an Arbeitsplätzen beschweren :)

Wie auch immer, "Frohes Schaffen" hat ungefähr überhaupt nichts mit "Arbeit macht frei" zu tun, so einen Blödsinn habe ich noch nie gehört.

09.12.16 22:26
Ach, ich wusste gar nicht - und will auch nicht wahrhaben, dass mein
muttersprachliches Deutsch da rein umgangssprachlich ist. In unserer Familie wird
"frohes Schaffen" ständig benutzt, meist mit dem oben angesprochenen leicht
ironischen Unterton (dahingehend, dass man über die bevorstehende Arbeit(-smenge)
nicht besonders froh ist).
"Frohes Schaffen" ist meines Erachtens weit weniger umgangssprachlich als das
annähernde Synonym "Hau rein".

Ich hätte gedacht, dass "frohes Schaffen" den Status einer idiomatischen Wendung hat.
(verwette darauf aber nicht meinen Kopf.)

Im Norwegischen würde ich für "Frohes Schaffen" "Kos deg (med jobbenarbeidet(det
der) prosjektet" oder noch ironischer "Du får kose deg (med det der)" verwenden.

Einen Bezug zu "Arbeit macht frei" sehe ich überhaupt nicht!

03.12.16 12:46
Hallo, was bedeutet "se kem eg fann"? Evtl. kann mir jemand mit der deutschen Übersetzung helfen. Danke!!

03.12.16 13:07
das ist nynorsk. Nokmål: se hvem jeg fant. Sieh (mal), wen ich gefunden habe.

03.12.16 17:23
Ok, vielen Dank!

03.12.16 18:14
Wobei "kem" - wie auch schon hvem - nicht etwa KEHM ausgesprochen wird, sondern "kemm"

Im Neunorwegischen bzw. dem Norwegisch an der Westküste werden viele Interrogativpronomina mit einem harten "k" statt des gehauchten "wh" in "hv..." ausgesprochen und geschrieben..

Hvor = "Wuhhr"
Kor = "Kuhr", zT auch "Kurr" ausgesprochen

Hva = "Wahh"
Kva = "Kah"

04.12.16 14:44
"Kem" ist Dialekt;Der Satz lautet im Neunorwegsichen (Nynorsk):"Sjå kven eg fann".

04.12.16 14:52
Bokmål – stavanger-dialekt

Hva – ka

Hvor – kor

Hvem – kemkennkim

Hvorfor – koffår/kaffår

Hvordan – koss/kossen
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger-dialekt

03.12.16 07:19
Hei :),
er det feil å si "jeg er for fort"? Bør man heller si "jeg er for snar/ for kjapp"? Takk på forhånd

03.12.16 09:24
"Jeg er for fort" blir i alle tilfeller feil. "Fort" kan du bare bruke om noe som går fort eller gjøres fort: bilen går fort,
jeg løper fort. Men ikke som betegnelse av en person generelt. Da må du si at vedkommende er rask, snart,
kvikk.

03.12.16 18:31
... at vedkommende er snar... (unten t), ville jeg ha sagt i hvert fall

02.12.16 12:15, Heiko
Stichwörter: Christmas day, juledag, Weihnachtstag
Hallo,

ich durfte an dem Musikvideo Snow on Christmas day https://vimeo.com/193699848 mitmachen. Auf deutsch würde ich daraus Schnee zu Weihnachten machen. Auf norwegisch wird das snø til jul oder snø på juledagen? Irgendwie passt mir der Tag nicht so ganz ins Bild, sowohl in Norwegen als auch in D'land ist ja der Abend vorher wichtiger.

Heiko

02.12.16 13:10, Mestermann no
Snø til jul.

02.12.16 15:24
Im Deutschen kann man allerdings durchaus "Schnee am Weihnachtstag" sagen.
Finde ich zumindest. Allerdings unterscheide ich auch zwischen Heiligabend
als letztem Tag der Adventszeit und Weihnachten.

Schöne Grüße
Birgit

02.12.16 19:25, Heiko de
Am Weihnachtstag natürlich, danke. Meine Deutschgefühl lässt mehr und mehr nach. Til jul ist auch gut.
Heiko

03.12.16 18:30
Schnee an Weihnachten würde man zumindest in Süddeutschland sagen. Oder eben "Schnee an Heiligabend" evtl. auch noch "Schnee am Heiligen Abend", wenn es um den "Tag zuvor" ginge.

Allgemeinsprachlich wird aber mE kaum mehr unterschieden zwischen dem Weihnachten am 24.12 und dem Weihnachten an den beiden folgenden Tagen...

04.12.16 02:36, Mestermann no
I Norge begynner julen i våre dager den 24. desember (julaften) kl. 17.00, da kirkeklokkene med et gammelt
uttrykk "ringer julen inn". Etter dette tidspunkt er det jul og skal herske ro.

Det er fremfor alt julaften, den 24. desember som helligholdes og feires, selv om den egentlige, religiøse jul
(juledagen, kristmesse) faller på den 25. desember. Det er også den 24. desember det deles ut julegaver og spises
julemiddag, og det er stort sett da folk går til kirke. "Juledagen" er derfor i Norge ikke lenger noe spesielt etablert
begrep som høydepunkt for julehøytiden. Å oversette "Snow on Christmas Day" er derfor litt vanskelig, siden det i
angelsaksiske land er nettopp "Christmas Day", juledagen, 1. juledag, som er sentrum og høydepunkt for
feiringen.

En direkte oversettelse av "Snow on Christmas Day" ville være "Sne på første juledag", men det virker i norske
ører søkt. "Sne til jul" reflekterer bedre hva som er ment i tittelen.

04.12.16 11:09
In Deutschland ist das ja grundsätzlich nicht anders. Allerdings hat sich
der Begriff "Weihnachtstag" im Text mindestens eines traditionellen
deutschen Weihnachtsliedes erhalten. Deshalb habe ich kein Problem damit,
es für die deutsche Version bei der direkten Übersetzung "Weihnachtstag" zu
belassen.

Mit dieser Auffassung scheine ich übrigens nicht alleine zu sein, denn es
gibt auf dem deutschen Markt einen MP3-Mix von Hedi (wer auch immer das
ist) mit dem Titel "Schnee am Weihnachtstag" zu kaufen.

Nochmals schöne Grüße
Birgit

04.12.16 12:22
"Am Weihnachtstag" ist grammatikalisch zweifelsohne korrekt. Möglicherweise ist es sogar
korrekt, wenn man genau den 25.12. meint.
Nur: die Mehrheit aller Deutschen würde diesen Bezug heute sicher nicht mehr herstellen.
Der Duden gibt dazu folgende Deutung:

http://www.duden.de/rechtschreibung/Weihnachtstag

Weihnachtstag, der:

BEDEUTUNGSÜBERSICHT ℹ
1.Feiertag des Weihnachtsfestes
2.(österreichisch) Feiertag am 25. Dezember

Und zu 1. weitere präzisierende Erläuterung:

"Feiertag des Weihnachtsfestes
Beispiel
der erste, zweite Weihnachtstag"

Danach bezeichnet Weihnachtstag nur in Österreich den 25.12., während in Deutschland jeder
beliebige der beiden Tage gemeint sein kann.

Das bedeutet wiederum das "am Weihnachtstag" eigentlich keinen Sinn macht - in Deutschland
jedenfalls. Weil es "den" Weihnachtstag gar nicht gibt.

Aber selbst wenn der Duden irrte und auch in Deutschland "der" Weihnachtstag eigentlich der
25. wäre - ich glaube, dass außerhalb klerikalen und betont bildungssprachlichen Milieus
diese Nuance kaum einem Deutschen mehr bewußt ist.

Ich würde es im Deutschen daher machen wie Mestermann im Norwegischen (an Weihnachten) - auch
wenn "am Weihnachtstag" vielleicht nicht gerade falsch ist...

@Birgit:
Hast Du österreichischen Hintergrund?

04.12.16 12:28, Geissler de
Deutschland ist groß, da gibt es sicher regionale Unterschiede auch bei dieser Sache.
In Altbayern versteht man unter „Weihnachtstag“ eigentlich ausschließlich den 25. Dezember.
Der 26. heißt „Stefani“.

05.12.16 01:00
Danke, Geissler!!!

Aber das wissen dann auch wieder nur die Angehörigen eines klerikalen oder
betont bildungssprachlichen Milieus, dass der 26.12. der Gedenktag des
heiligen Stephanus ist, oder?

Und nein, ich habe weder einen österreichischen noch einen klerikalen oder
bildungssprachlichen Hintergrund. Vielmehr stamme ich aus Hessen und bin
ein Arbeiterkind mit einer ordentlichen Allgemeinbildung.

Gruß
Birgit

05.12.16 18:06, Geissler de
Man könnte etwas boshaft feststellen, dass ganz Altbayern (also Ober- und Niederbayern)
ein "klerikales Milieu" ist.

Tatsächlich ist der Stefanitag einer der Namenstage, die dem Großteil der ländlichen
Bevölkerung geläufig sind. Jeder weiß, wann Peter und Paul, Johanni, Michaeli, Martini
und eben auch Stefani ist. Früher wurden diese Tage auch oft als kalendarische
Anhaltspunkte genommen, wie etwa "drei Tage vor Michaeli" statt "am 26. September".

05.12.16 18:48
;-) Meine entsprechende Frage war natürlich nicht ganz ernst gemeint, aber
vielleicht hätte ich die Ironie deutlicher machen müssen.

Nochmals viele Grüße ins klerikale Land der Bayern
Birgit

09.12.16 22:48
Kann es mir hier nicht verkneifen zu kommentieren, und damit sämtliche Regeln für
dieses Forum zu brechen:

Ich habe selten so herzhaft über einen so spitzfindigen sprachwissenschaftlichen
Dialog gelacht - und dabei gleichzeitig auch noch so viel gelernt!

Vielen herzlichen Dank dafür!

liebe Grüsse von einer gänzlich unklerikalen, mittleprächtig sprachgebildeten, latent
protestantischen norddeutschen Auswanderin.

PS: Kann es sein, dass sich niemand jemals um die genaue Wortbedeutung des Titels
"Snow on Christmas Day" so präzieseGedanken gemacht hat? Dass "Christmas DAY" einfach
des Klanges wegender Silbenanzahl wegendes Rhytmus'wegen gewählt wurde? ;-)

Und da passt "Snø til Jul" eindeutig am besten als Übersetzung - denn im Norwegischen
gilt doch wohl: Je simpler, kürzer, silbenärmer, desto besser? ;-)

01.12.16 19:25
Hallo zusammen!

ich wüßte sehr gerne die Übersetzung von "Du bist die Liebe meines Lebens" / "Liebe meines Lebens"

Und unterscheidet man bei bei der Schreibweise von KJAERESTEN MIN, ob man eine Frau oder einen
Mann damit anspricht? Oder wie übersetzt man besser "meine Liebste , "mein Liebster"

Auch bei KJAERLIGHETEN MIN (oder meine große Liebe) die Frage, ob man grammatikalisch
unterscheiden muss, ob man es zu einer Frau oder zu einem Mann sagt.

Ganz herzlichen Dank für Eure Hilfe!!

01.12.16 20:35
Du er mitt livs kjærlighet

(Kjæresten/kjærligheten min: Frau und Mann sind grammatisch gleichberechtigt, kein Unterschied)

01.12.16 22:46
Vielen Dank für Eure Antwort! Ist auch diese Wortstellung korrekt? :

kjaerligheten i mitt liv

01.12.16 22:57
ja

Dezember 2016

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat