März 2014

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.03.14 23:44
Hvordan sier man "Oi det er mye om Østerike jeg ikke vet! Kan dere fortelle meg litt" på
tysk?

Takk!

01.04.14 08:22
Oje oje, es gibt so viel über Österreich wovon ich nichts weiss.
Könntet ihr mir ein bisschen davon auf Deutsch erzählen ?
Oddy

01.04.14 21:04
Danke!! :)

31.03.14 11:15
Hallo!
Ich plane jetzt zum ersten Mal in Norwegen zum Frisör zu gehen und habe ein paar Wortlücken, d.h. ich kann leider dem Frisör nicht erklären was ich will. Ich hoffe ihr könnt mir helfen:
Was heißt: Spitzen schneiden, Haare ausdünnen und gerader Pony?

Danke im Vorraus.

31.03.14 13:04
die Spitzen schneiden = klippe tuppene
die Haare ausdünnen = tynne ut håret
gerader Pony = rett pannelugg

Gruß Birgit

PS: "Im Voraus" wird nur mit einem "r" geschrieben.

31.03.14 16:00
Danke! Nun kann dem Termin nichts im Weg stehen. :)

31.03.14 16:14
Tynne håret.

Man tynner ut væsker/løsninger ( - alternativt fortynner dem.)

Akel (N)

31.03.14 17:27
@Akel:

Ich habe im Netz recht viele Treffer für "tynne ut håret" erhalten, u. a. diesen hier:

Effilering – en uttynningsteknikk frisøren bruker for å tynne ut håret punkt for punkt.

Aber wenn du sagst, das sei falsch, nehme ich das natürlich gern an.

Viele Grüße
Birgit

31.03.14 17:54
"Tynne ut", brukes jo i flere sammenhenger der en reduserer konsentrasjonen av noe, ikke bare væsker.

Der det er snakk om å redusere i en samling mer håndfaste objekter, som f.eks. vegetasjon, vil jeg da for min del imidlertid ofte kombinere dette med et etterfølgende "i", f.eks. "jeg skal tynne ut i buskene i hagen", (beskjære buskene). Men jeg kan altså like gjerne bare si "jeg skal tynne buskene i hagen".

Når det gjelder hår, er det naturligste for meg å si til frisøren bare at "jeg ønsker å få tynnet håret" eller "jeg ønsker at du tynner håret". Dette kan ha sammenheng med at når vi "tynner ut", tenker jeg for min del lett i retning av at noe begynner å bli ganske glissent, ("det tynnes ut" - som kan indikere en bevegelse mot at det blir borte/tomt), og den assosiasjonen ønsker jeg jo ikke i forbindelse med hår.

Hvorvidt det skal kategoriseres som "feil" å si "tynne ut hår", skal jeg være forsiktig med å si bastant, men for meg høres det galt ut.

Generelt gjelder det at en kan høre/lese mye preposisjonsbruk som virker rar/feil for en som har levd en stund. Ofte er det nettopp en forveksling mellom likelydende uttrykk, (ofte kombinert med en tilsynelatende mangel på kunnskap/bevissthet om nyanser) eller sammensetninger av to nokså like uttrykk hvor det trekkes inn elementer fra det ene som ikke hører hjemme i det andre. Når man gjør søk på nettet, er det jo dessverre ikke mulig å slå på et filter som utelukker all gal grammatikk og rodbruk, man får med seg "støyen" også....

Akel (N)

31.03.14 19:26
(Generelt gjelder det at en kan høre / lese mye preposisjonsbruk som virker rar / feil for en som har levd en stund...

Irgendwie tröstlich, dass das nicht nur für Norwegischlernende aller Couleur, sondern auch für manchen Muttersprachler des Norwegischen zu gelten scheint.

Gruß
Birgit)

01.04.14 08:44
Auf trøndersk kommt tynne håret nicht vor, nur tynne ( tyinn ) ut.
Die Rebstöcke kann man ausdünnen, aber das Wasser verdünnt den Wein.
Oddy

31.03.14 04:41
Hi,
Sies jemand den Bedeutungsunterschied von tenke seg und forestille seg?

Danke

31.03.14 09:16
Jeg kan godt tenke meg en øl. Ein Bier wäre nicht zu verachten.
( Å forestille seg en øl, geht nicht, aber ich kann forestille meg hvordan øl smaker. )

31.03.14 03:20
Hi,

Gibt es den Ausdruck "stehend Ko sein" auch im norwegischen? Danke

31.03.14 09:24
" Stående K.O. " hat man nich auf Norwegisch.
Fullstendig utslått.
Oddy

31.03.14 09:48
Danke

31.03.14 10:57
So wie Norges bokseforbund - vom internationalen Verband suspendiert.

01.04.14 08:39
Konkret beim Boxen : Ta telling.
Oddy

31.03.14 00:22
Stichwörter: Bundesgartenschau
Hallo liebe Helfer,
Wir sind nächstes Jahr "BUGA" und wollen uns schon mal warmlaufen ...
Aber hat jemand eine gute Übersetzung für Bundesgartenschau parat ?
Uns ist nur "hageutstilling" eingefallen, das hört sich aber wohl eher nach Baumarkt an. Selbst der norwegische Wikipedia-Artikel übersetzt nicht, sonder nimmt einfach das Deutsche Wort. (http://no.wikipedia.org/wiki/Bundesgartenschau)
Das ist uncool oder ?

31.03.14 00:38, Mestermann no
Ein treffendes, ungetrenntes Wort ist schwierig zu finden. Den tyske hage- og landskapsarkitekturutstilling sagt
jedenfalls aus, wovon es handelt.

31.03.14 00:50
na das wird ja ein lustiges Zungenbrechen geben ....
(danke trotzdem)
vielleicht gibts ja noch ein paar innovative Vorschläge ;-)

31.03.14 02:04
Das deutsche Wort "Bundesgartenschau" selbst ist schon sehr alt, ein bißchen 'verstaubt' und nicht besonders
'innovativ'. Wenn Ihr für Euer Projekt werben wollt, und Übersetzungen sucht, solltet Ihr Euch lieber von diesem
Wort lösen und
vielleicht sagen "Vil du se en hage full av blomster - kom til BUGA i X-Stadt" und BUGA einfach als Schlagwort
stehen lassen.
JM(D)

31.03.14 09:29
Blomsterfestival. ( für Blumen und Pflanzen )
Es gibt aber kein " Norges Blomsterfestival "
Oddy

31.03.14 14:59
Blomsterfestival gefällt mir super !!! Tusen takk.
(Auch wenn dies wohl nicht im Sinne des Erfinders ist, ist das Wort doch alltagstauglich und beschreibt bestens, was das ganze eigentlich sein wird: Eine überdimensionale Blümchenschau mit enormen Aufwand...

@ JM: Die Bundesgartenschau ist ja eher eine Institution und nicht unser Projekt. Uns würde es natürlich freuen, wenn möglichst viele Touristen+Besucher zu uns ins Havelland kommen - gerne auch aus Norwegen - damit die nun klammen Stadtkassen wieder etwas gefüllt werden...

01.04.14 01:58
Dafür wünsche ich Euch viel Glück und Erfolg mit
dem (nur leicht veränderten) Refrain von
Lillebjørn Nilsens Lied "Barn av regnbuen".
LG, JM

En himmel full av stjerner.
Grønt land så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønsker mer?

01.04.14 08:02
Kan du ønske mer ?
Ja. " Se Norges blomsterdal " ( Norwegisches National-Lied )
Oddy

01.04.14 11:57
Überraschung: "Se Norges blomsterdal" wird auf die Melodie von "Ein Jäger aus Kurpfalz" gesungen!

01.04.14 12:27
Ist "glemmegei" dasselbe wie "forglemmegei" (forglem/meg/ei = Vergissmeinnicht)?

Gruß
Birgit

01.04.14 14:05
Glemmegei ist " falsch ". Forglemmegei ist richtig für Vergissmeinnicht.
Glem meg ei ( ikke ) ist doch gängig Norwegisch.

01.04.14 14:23
Apropos Bundesgartenschau.
Scho oizosechzig fand der Bundesgartenschau auf Killesberg in Stuttgart statt.
Do bin i gwe.
Oddy

01.04.14 14:28
Apropos Bundesgartenschau.
Scho oizosechzig fand die Bundesgartenschau auf Killesberg in Stuttgart statt.
Do bin i gwe.
Oddy

01.04.14 22:54
Hei Oddy.
Hier nocheinmal Deine Aussage im verbesserten Deutsch. Ich hoffe Du bist mir nicht böse!Neunzehnhunderteinundsechzig (1961) fand die Bundesgartenschau im Höhenpark Killesberg in Stuttgart (Stadtteil Killesberg) statt.
Kannst Du mir sagen was Do bin i gwe bedeutet? So kann ich auch etwas lernen.
Danke
Klara

01.04.14 22:58
Da bin ich gewesen - im Sinne von Da war ich, kann das stimmen?
Klara

01.04.14 23:48, Geissler de
Oddy kann nicht nur Schriftdeutsch, sondern auch Schwäbisch. Und da sagt man so. Auf Bairisch ganz ähnlich:
Do bin i gwen. Der Schweizer würde wohl "Do bin i gsii" sagen.

02.04.14 00:34
Ein Norddeutscher, ein Schwabe und ein Schweizer sitzen im Zug von Zürich nach Stuttgart. Nach einer ganzen Weile versucht der Schweizer Konversation zu machen und fragt den Norddeutschen freundlich:
"Sind Si au z' Züri gsi?"
Der Norddeutsche guckt ihn nur verständnislos an. Der Schweizer wiederholt, immer noch freundlich: "Sind Si au z' Züri gsi?"
Stammelt der Norddeutsche verwirrt: "Äh also ich versteh nicht so recht, was meinen sie mit gsi'?"
Schaltet sich der Schwabe hilfreich ein und souffliert: "Er moint gwä'!"

02.04.14 22:49
Tach jesacht, ick hab nun ooch maa' wieda rinn jekiekt.
Ne scheene Jejend is det hier unn demnäst jibts noch mehr Jrünzeuch.

Ähm und Danke für die musikalischen, floristischen und mundartlichen Beiträge ;-)

03.04.14 08:28
Irgendjemand hat diese Geschichte ins Norwegische übersetzt :

Sier en verdaling på toget til en fra Hem :
" Vi skoill ha virri no i Trondheim firri fem ".
" Sorry, jeg forstår ikke et ord ".
Da hjalp en lensvikbygg ombord:
" Det heite vårre fær sju og staves rett frem."

Virri firri = Vært før
( sju = sieben, aber in Lensvik auch " siehst du " ( siehscd)
Vårre fær = vært før

Oddy

30.03.14 19:49
Stichwörter: Høyborg
Hallo,

gibt es einen norwegischen Ausdruck für "Hochburg"?
Also in dem Zusammenhang:
Köln ist eine Hochburg des Karnevals.

danke

30.03.14 19:58
Høyborg

30.03.14 20:40
Kann man das auch als solchen Ausdruck in Norwegen benutzen?

31.03.14 00:32
Mein Freund Google hilft fast immer ...
und findet 43.500 Treffer inkl. Presse-Schlagzeilen.
Ich glaube aber in der Alltagssprache kommt das wie im Deutschen auch etwas steif daher.

30.03.14 19:22
Hvordan sier man "høyere enn..." på tysk?

takk for svar!
M.

30.03.14 19:35
høy/høy/hoch > höher als
høy/stor/groß > größer als
høy (lyd)/ laut > lauter als

31.03.14 15:42
Takk! :D

30.03.14 15:19, Amseline
Stichwörter: på det meste
Hallo,

"på det meste"?
Beispielsatz: "På det meste sysselsatte kobberverket rundt 800 arbeidere." - Bedeutet das hier so viel wie "zu Höchstzeiten"? Bei Angeboten o.ä. heißt es aber dann "auf das meiste", oder?
Vielen Dank!
A.

31.03.14 00:40, Mestermann no
In diesem Zusammenhang heisst "på det meste" "zu Höchstzeiten", ja.

31.03.14 00:40
eher meistens oder?

31.03.14 06:39
Eher nicht meistens. Verwechselt mit "for det meste", 00:40?

31.03.14 07:43
Ich bin mir selber nicht sicher, aber ist 'Höchstzeit' kein Begriff aus dem Sport (Höchstzeit wurde überschritten) und dass in diesem Fall der Begriff Hochzeit besser passen würde (und da meine ich also nicht den Schritt vor den Altar). Also mehr Hochzeit im Sinne von 'in der Blütezeit'....
Aber, wie gesagt, bin mir nicht sicher.
Mvh RS.de

31.03.14 09:05
In der Blütezeit : I blomstringstiden.
Äpfel sind jetzt sehr gefragt. Det er nå høysesong for epler.
Es war höchster Zeit, dass er auftauchte. Han dukket opp i grevens tid.
Oddy

31.03.14 10:49, Amseline
Danke!

31.03.14 12:23
Wenn man bei der Übersetzung einen Ausdruck mit "-zeit" verwenden will, würde ich "in/zu Spitzenzeiten" wählen.

Allerdings wird "på det meste" im Dokpro als Synonym zu "opptil" bzw. "inntil" genannt. Deshalb würde ich gerne wissen, ob man "på det meste" in Amselines Beispielsatz auch mit "bis zu" übersetzen kann.

Herzliche Grüße
Birgit

01.04.14 13:42
Oddy es war höchste Zeit, nicht höchster.

02.04.14 14:59, Wowi
[kann] man "på det meste" in Amselines Beispielsatz auch mit "bis zu" übersetzen?

Schwierig. Die Stelle, wo "bis zu" stehen würde, ist schon von "rund" eingenommen, und "bis zu rund" geht schlecht. Da passt dein "Spitzenzeiten" besser, aber da habe ich den Einwand, dass das wohl nur einmal vorkam (über eine gewisse Periode) und deshalb der Plural nicht stimmt? Der Singular "zur Spitzenzeit" deutet ebenfalls auf ein (täglich o. ä.) wiederkehrendes Ereignis hin, geht also auch nicht. Eine noch nicht genannte Möglichkeit ist "in ihrer Glanzzeit", aber das geht etwas über die neutrale Aussage von "på det meste" hinaus.

02.04.14 16:01
Stimmt, Wowi, das "rundt" habe ich offensichtlich erfolgreich "verdrängt". Asche auf mein Haupt!

Vielen Dank für deine - wie immer - sehr durchdachte, treffende und hilfreiche Antwort.

Herzliche Grüße
Birgit

03.04.14 10:06
Höchste Zeit.
Ja, froili. Beim Nachdenke han i des g'wisst.
Oddy

30.03.14 09:51
Guten Morgen!

Etwas "geschenkt kriegen/ bekommen"- was heißt denn das bitte? Ich kann das "bekommen" nicht unterbringen. Oder
sagt man nur "jeg har fått en bok" z.B.? Ich finde es auch sehr schwierig, den Unterschied zwischen "geben" und
"schenken" auszudrücken.
Vielen Dank für eure Hilfe! Anne

30.03.14 11:36
fått i gave

31.03.14 00:43, Mestermann no
Man gir noe i gave - einfacher: man gir noe bort - generell: man gir noe.
Man får noe i gave - einfacher und generell: man får det.

29.03.14 22:14
Hallo,

weiß jemand wie man " große Stücke auf jemanden halten" überstzen kann.
danke

30.03.14 13:03
Also ich würd´s mit: "setter stor pris på ham" übersetzen
Hilsen A.

30.03.14 23:36
das ist was anderes.

31.03.14 00:46, Mestermann no
Å sette noen svært høyt, sette svært stor pris på noen, fjernere: forgude noen.

29.03.14 17:17
Stichwörter: Haferflocken, Köllnflocken
hi,

kann mir jemand sagen wo hier der Unterschied ist bei den Haferflocken? Der Supermarkt hat beides.
http://axa.no/Vara-produkter/Gryn/Bjorn-havregryn-lettkokte/
http://axa.no/Vara-produkter/Gryn/Bjorn-Havregryn-Store/

Ich will eigentlich normale Haferflocken, die ich mit Milch essen kann. So wie z.b Kölnflocken.....

vielen Dank!

29.03.14 21:27
Hei,

die "lettkokte" Haferflocken dürften eher den typischen Köllnflocken entsprechen. Ich finde, sie sehen auch genau so aus.

Köllnflocken sind "Vollkornflocken, die aus geschnittenen Haferkernen, der Hafergrütze, gewalzt werden" (https://www.koelln.de/produkte/1/29/index.html)

"...kornet i lettkokte havregryn har blitt delt før det blir valset til et gryn." http://axa.no/Ma-bra-coachen/Spor-var-kliniske-ernaringsfysiolog/Om-forskjellen...

Guten Appetit!

29.03.14 21:57
Ich denke, der Unterschied ist wie bei Kölnflocken "zart" und "kernig"!

29.03.14 11:24
Hallo,

Tema: Die Aufklärung.
Friedrich der Grosse hat das Buch/das Manifest "Antimachiavel" zusammen mit Voltaire
geschrieben.

Eine Dame sagt in diesem Dokumentarfilm:

"Sie haben sich Gedanken ausgetauscht über Fürstenwillkür
und wie ein Monarch wie ein Regent regieren sollte."

Eg har førebels:

Dei utveksla tankar om despotisk styre
og korleis ein monark skulle regjere.

Eg er litt usikker på dette med "despotisk styre".
I "Willkür" ligg det jo òg noko vilkårleg/tilfeldig.
Er det rett av meg å tolka dette i retning av "despotisk" her?

Nokon som har innspel?
Finst det eit omgrep/ei formulering som kanskje passar endå betre her?

Helsing Signe

29.03.14 12:16, Geissler de
Spørsmålet er nok først og fremst rettet mot morsmålsbrukere, men jeg tillater meg et
forslag likevel: "vilkårleg styre"

29.03.14 12:33
Det var kanskje ikkje så dumt, Geissler.
Eg ser m.a. at Store norske leksikon skildrar tyranni slik (og dei eineveldige herskarane
var jo ofte tyrannar):

Tyranni, styreform der én person (en tyrann) i prinsippet har all makt, og styrer på en
vilkårlig måte
, dvs. uten grunnlag i offentlig kjente lover, og med utstrakt bruk av
ekstreme virkemidler, dvs. vold.

Eg trur eg skriv "vilkårleg styre" i staden for "despotisk".

Men eg er framleis open for forslag.

Helsing Signe

29.03.14 12:33
Ich hatte denselben Gedanken wie Geissler, bin aber darüber hinaus der Meinung, dass das Wort "Fürst" in deiner Übersetzung "erhalten" bleiben sollte, da es hier schließlich um Machiavelli geht.

Deshalb lautet mein Vorschlag: fyrstanes vilkårleg styre.

Ich weiß zwar nicht ganz sicher, ob das brauchbares Norwegisch ist, aber ich würde es mit einer Genitivkonstruktion versuchen.

Viele Grüße
Birgit

29.03.14 12:57
Hei, Birgit!

Takk for innspel!
Eg var faktisk inne på same tanken. Omsetjinga mi "manglar" liksom noko i høve til den
tyske originalen.

Genitiv-s prøver ein helst å unngå på nynorsk dersom det ikkje er heilt spesielt, og då
gjerne i "faste uttrykk".
Så her måtte eg ha brukt ei lengre omskriving av forslaget ditt:
"Dei utveksla tankar om det vilkårlege styret til fyrstane (...)"
Trur ikkje eg har plass til det her.

Men eg kan jo skriva "Dei utveksla tankar om vilkårleg kongestyre/kongemakt (...)"

Eg ser nemleg at "kongestyre" dukkar opp i samanheng med "eneveldig kongestyre", m.a.
Men ordet "fyrstestyre" får eg svært få norske treff på, så det ordet er eg skeptisk til.

Helsing Signe

28.03.14 19:03
Hallo Heinzelnisser,

wie würdet ihr "rendyrke" in dem Satz "Norske Kammersangere er et vokalt kammerensemble som rendyrker det vokale uttrykk på en kammermusikalsk måte" übersetzen?

Ich weiß zwar, was der Satz bedeutet, kann ihn aber gerade nicht vernünftig auf Deutsch formulieren.

Im Voraus vielen Dank für eure Vorschläge und schöne Grüße
Birgit

28.03.14 20:59
Ev. ein Ausdruck mit "in Reinkultur".

28.03.14 13:37
Weis jemand was Volksmund auf Norwegisch heißt?
Danke

28.03.14 13:46
Folkemunne er ordet

28.03.14 18:12
Danke

28.03.14 21:01
Bitte, sagt ein Weiser, der allerlei weiß.

28.03.14 11:16
Hat jemand eine Idee wie man das Wort

vorbehandelt (z.B. vorbehandeltes Holz)

am besten übersetzen könnte?

28.03.14 12:14
Ich habe eie gute Idee:
Forbehandlet

28.03.14 09:52, Amseline
Stichwörter: for å, til å
Hallo,
ich stolpere immer wieder über ein und dasselbe Problem.
Beispielsatz: "Når det gjelder psykisk avhengighet så er det åpenbart at XY kan forårsake DEN/DET." Ich möchte mich ja auf "en avhengighet" beziehen. Muss ich dann "den" oder "det" nehmen? Und warum?

Und dann hätte ich noch eine zweite Frage:

Gibt es eine Art Regel, wann man "for å" und wann "til å" benutzt? Ich habe festgestellt, dass man mit "for å" eine Absicht einleitet. Wird "til å" für Möglichkeiten verwendet? Oder gibt es gar keine Regel und ich muss es einfach auswendig lernen?
Vielen lieben Dank!!!
A.

28.03.14 12:23
.......psykisk avhengighet er det xy som har forårsaket den.
Når det gjelder nevnte psykiske problem, er det xy som har forårsaket det.
For å: Um zu. For å vinne må man...um zu gewinnen muss man.
Det er til å gråte av. Das ist zum Weinen.

28.03.14 12:56
Also es hängt vom grammatikalischen Geschlecht des Wortes ab:
avhengighet/avhengigheten -> den
Problem/probleemt -> det

28.03.14 13:06
Når det gjelder Peters psykiske avhengighet, så er det åpenbart at XY kan ha forårsaket den.
Når det gjelder psykisk avhengighet, så er det åpenbart at XY kan forårsake det.

I det første tilfellet snakker vi om en konkret, helt spesifikk tilstand og knytter an til dette "eksamplaret" (av det maskuline substantivet). I det andre tilfellet snakker vi om et generelt fenomen, en generisk omtale av noe uten mengde, og bruker da "det". (Gramatikk-betegnelser har endret seg så my fra jeg gikk på skolen, at noen andre, som er mer oppdatert enn meg, eventuelt får gi en grammatisk beskrivelse.)

Kan du vise med noen eksempler hvor du lurer på om du skal bruke "til å"?

Akel (N)

28.03.14 14:15, Amseline
Hallo,

vielen Dank die Antworten!
Das mit dem Geschlecht hatte ich mir schon gedacht, aber ich wurde dennoch korrigiert. Wenn ich es aber unter dem Gesichtspunkt "konkret-allgemein" betrachte, macht es Sinn!
Beispiele:
"til å minne om"
"XY var for svekket til å hevde seg..."
"rett for alle til å drive handel"
"bidra til å redusere" - mittlerweile habe ich ja schon rausgefunden, dass, wenn es sich um einen Zustand handelt (klein, gross, alt, schwach, jung), man "til å" nehmen muss. Wahrscheinlich handelt es sich bei allen anderen Dingen um feste Ausdrücke und ich muss sie eben auswendig lernen :)
Mir fällt aber die richtige Anwendung von "for" und "til" generell sehr schwer und ich hatte einfach gehofft, es gäbe irgendeine Logik dahinter.
Wenn es keine gibt, dann weiß ich wenigstens das :)

Vielen Dank übrigens, dass einem hier so viel geholfen wird! Ist von unschätzbarem Wert!

31.03.14 16:28
Jeg tviler på om det går an å sette opp noen generell regel. Preposisjonene er jo alltid en utfordring på fremmedspråk.

(Avhengig av den større sammenhengen kan "for å minne om" også være aktuelt, og jeg vil vel i utgangspunktet tenke at det er en vanligere bruk. "Til minne om (en som er død eller en historisk begivenhet)", men "for å minne (noen) om at de må huske ett eller annet)".)

Akel (N)

27.03.14 17:29
La seg ikke vippe av pinnen-

Kann man das mit "sich nicht aus der Ruhe bringen lassen" übersetzen?

27.03.14 19:04, Staslin no
Ja, stimmt!

27.03.14 20:07
Danke a

27.03.14 20:24
"Vippe av pinnen" har ikke bare å gjøre med å bevare roen.
Det handler også om evnen til å bevare sitt fotfeste i det faktiske, med andre ord å ikke bli "skåret for tungebåndene", altså ikke å slippe opp for argumenter/løsninger i motgang/motargumentasjon og andre utfordringer/vansker. Tilsvarende som på engelsk å ikke bli "outsmarted"/"outwitted".

Det er atså fullt mulig å bevare roen, men likefullt bli vippet av pinnen, ved at man blir svar skyldig.

Akel (N)

27.03.14 22:00, Wowi
Ev. "sich nicht aus dem Gleichgewicht bringen lassen"

Akel, med "ikke bli skåret for tungebåndene" sier du det motsatte av det du mener. Når man er "skåret for tungebåndet" er tungen løsnet og bevegelig, man er flink til å snakke. Dessuten har man bare ett tungebånd.

27.03.14 23:45
Ja, du har helt rett om tungebåndet, Wowi.

Akel (N)

27.03.14 16:43
Stichwörter: Det går likar no
Det går likar no

kønnte mir mal bitte jemand mit einer genauen Übersetzung des DDE-titels helfen
(der eigentliche Liedtext war nicht das Problem - aber beim Titel hab ich keinen Plan)

Danke

P.S. / http://dde.no/index.php?songID=23/

27.03.14 18:51
Es gehen Leichen nun (ordrett)

27.03.14 19:04, Staslin no
Nein, nicht mit Leichen... :-) likar = bedre, "Es geht jetzt besser".

31.03.14 00:14
tröndersk ist schon gewöhnungsbedürftig ;-)
tusen takk.

27.03.14 15:06, belgierin
Stichwörter: Surrehue
Hei hei,

Hva er en surrehue?
En person som...?

Tusen takk!

27.03.14 16:50
Das ist wohl ein schludriger, unordentlicher und/oder unorganisierter Mensch. Zumindest habe ich das aus den Fragen zum Test "Er du et surrehue?" geschlossen:

http://quiz2.start.no/28364.

Viele Grüße
Birgit

(PS: "Surr" = "Durcheinander/Unordnung"; "hue" = dialektal für "hode".)

27.03.14 16:50
surrete= verwirrt oder beschwipst
Mein Vorschlag: d.h jemand, der leicht angetrunken ist

27.03.14 17:04, belgierin be
Sowas wie 'Wirrkopf' vielleicht?

27.03.14 17:20
schludrian?

27.03.14 19:13
Det heter et surrehue.
En som roter, glemmer og blander sammen ting. En person med lite strukturerte tanker/adferd.

Jeg forbinder dette ikke spesielt med alkoholpåvirkning, selv om slik påvirkning naturligvis kan bidra til at man surrer mer enn vanlig.

"Virrehue" kan nok ofte brukes synnonymt, (jf Wirrkopf"), men "virring" forbinder jeg først og fremst med adferd, en som raskt hopper fra den ene aktiviteten til den andre uten særlig struktur. "Surring" knytter jeg derimot først og fremst til (dårlig utførte) mentale (kognitive) prosesser.

Akel (N)

27.03.14 20:00
Könnte evtl. "ein zerstreuter Professor" passen?

Gruß
Birgit

27.03.14 20:51
Nein. Das ist "distré professor", "professor Tanke". Surrehue ist ein Wirrkopf.

28.03.14 10:49
Akels Erklärung zufolge ist ein "surrehue" jemand, der Dinge (ständig?) durcheinanderbringt, vergisst und verwechselt bzw. eine Person mit wenig strukturierten Gedanken/einem wenig strukturierten Verhalten. In diese Richtung gingen auch die Fragen bei dem oben erwähnten "Quiz".

Nach meinem Sprachgefühl ist das aber nicht ganz das, was ein Deutscher meint, wenn er von einem "Wirrkopf" spricht.

Das Adjektiv "wirr" in "Wirrkopf" ist (nach meinem Empfinden) nämlich nicht so sehr im Sinne von "ungeordnet" zu verstehen, sondern geht eher in Richtung "verworren" oder "nicht leicht zu verstehen".

Demnach ist ein "Wirrkopf" jemand, dessen Denken und Äußerungen verworren und vielleicht sogar abstrus erscheinen, und nicht so sehr eine Person, der es in erster Linie an Ordnungssinn mangelt:

ein politischer Wirrkopf
sie hielt uns für heillose Schwach- und Wirrköpfe.

Viele Grüße
Birgit

28.03.14 13:38
Kleine Selbstkorrektur:

Akels Erklärung zufolge ist ein "surrehue" jemand, der Dinge (ständig?) durcheinanderbringt, vergisst und verwechselt, bzw. eine Person...

@belgierin:

Falls du "surrehue" ins Deutsche übersetzen musst, würde ich in Ermangelung eines besseren Wortes schon auf "Wirrkopf" zurückgreifen. Wenn du nur wissen wolltest, was das Wort bedeutet, würde ich es bei Akels Erläuterung belassen.

Gruß
Birgit

29.03.14 14:26
Ich sehe nicht den praktischen Unterschied zwischen all deinen Beschreibungen von div. Wirrköpfen und "surreheue"n, Birgit. Abgesehen von minimalen Nuancen, die für jede/n unterschiedlich ausfallen, sind die beiden Begriffe (von Akels Beschreibung ausgehend) in etwa gleichbedeutend. Und ein "zerstreuter Professor" passt für surrehue ganz sicherlich nicht allgemein.

Ganz davon abgesehen kann ein "surrehue" auch einfach der Zustand sein, in dem man sich befindet, wenn einem die Gedanken ungeordnet durch den Kopf schwirren (aufgrund von Stress und dgl.).

31.03.14 00:13
also einfach jemand der schusselig ist ?

31.03.14 06:43
Nei...

Akels beskrivelse var jo veldig bra. Ser ikke hvordan man kommer fra den til "schusselig" - schusselig innebærer jo gjerne at man fysisk ikke klarer noe, mens surrehure bare går ut på det mentale og hvordan man ordlegger seg...

31.03.14 15:22
Hier die Duden-Definition von SCHUSSELIG
(aus einer inneren Unausgeglichenheit, aus einem Mangel an Konzentration heraus) zur Vergesslichkeit neigend und fahrig, (a)gedankenlos

Ist also genau das was Akel beschrieben hat - hat eigentlich gerade nichts mit physischen Eigenschaften zu tun (außer du zieht das neu entdeckte Schusseligkeits-Gen in Betracht;-)
http://www.radioeins.de/programm/sendungen/die_profis/der_benecke/das-schusseli...

27.03.14 13:14
Stichwörter: godt seg til, går seg til
Hallo, ich habe wieder zwei Sachen gehört, die ich gerne mit Euch verifizieren möchte.

1) "Han har godt seg til."
2) "Ting går seg til."

Vorschlag:
1) "Der/Er hat sich mit der Situation abgefunden."
2) "Eine Sache beruhigt sich."

27.03.14 15:40
"Gå seg til" ist hier im Wörterbuch mit "sich einspielen" übersetzt.

27.03.14 16:09
Na, das nenne ich einen klaren Fall von User Error. Ich habe zwar gesucht, aber anscheinend nicht in der Infinitiv Form.
Danke!

27.03.14 16:27
Ich (15:40) gehe im Übrigen davon aus, dass die Norweger beim Satz "Ting går seg til" die unbestimmte Form verwenden, wo im Deutschen die bestimmte Form stehen müsste. Deshalb würde ich den fraglichen Satz wie folgt übersetzen:

Die Dinge spielen sich ein.

27.03.14 19:34
"Han har gått seg til".

For meg klinger det litt uvanlig å bruke dette uttrykket om en person, fremfor en situasjon ("Det har ....."). Da måtte det eventuelt være på formen "Han han fått gått seg til (litt nå i den nye jobben)", men enda heller "Det har gått seg til litt for ham nå i den nye jobben"

Akel (N)

27.03.14 12:51
Hi,
Wie kann man 1 zu 1 übersetzen?
Also zB.
Wenn man das 1 zu 1 übersetzt bedeutet es....
Ein anderes Wort dafür ist "wörtlich"

danke

27.03.14 13:02
På norsk snakker vi gjerne om "direkte oversettelse" og å "oversette direkte",
"1:1-oversettelse" og "ordlikhet" / "ordlik oversettelse" er blant øvrige alternativer.

Akel (N)

27.03.14 14:22, Geissler de
Uttrykket "ordrett oversettelse" blir også brukt.

27.03.14 16:50
Takk

26.03.14 19:04
Det var tidigere her et (forgjeves) spørsmål etter tyske radisendinger (i eteren, ikke på internett).

Jeg har for min del sjekket i bil langs E18 mellom Oslo og Kristiansand, og der har jeg om kvelden i hvert fall kunne høre rimelig bra to AM-stasjoner med tyske sendinger:

1269 kHz - Deutsche Rundfunk
1440 kHz - RTL / Radio86.com (Luxemburg)

Ser man på listen over AM-sendere,
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_European_medium_wave_transmitters
burde det kanskje være potensiale for å fange opp flere(?).

Akel (N)

26.03.14 13:32, Amseline
Stichwörter: slå på tråden
Hallo,

"slå på tråden" - anrufen, durchklingeln?

Danke sehr!

26.03.14 14:34
Ja, anrufen.

Akel (N)

26.03.14 16:33
Ugs. anklingeln

26.03.14 18:52
Nicht OP, aber: Was jetzt? Nur anklingeln, oder richtig anrufen?

27.03.14 07:45
Slå på tråden und anklingeln sind beide
umgangssprachlich.

27.03.14 11:50, Amseline
Danke!

27.03.14 15:19
@18:52:

Laut Duden ist "anklingeln" ein landschaftlich gebrauchtes Synonym zu "anrufen". Ich nehme aber an, dass du dieses Wort so verstehst, wie es in der Wikipedia erklärt wird, vgl. http://de.wikipedia.org/wiki/Anklingeln. Von daher ist deine Frage durchaus berechtigt.

Aus den obigen Antworten schließe ich, dass "slå på tråden" im Sinne von "(richtig) anrufen" zu verstehen ist.

Gruß
Birgit

25.03.14 21:17, moonie
Stichwörter: forvarme, forvarmet, vorgewärmt, vorgewärmter Backofen, vorwärmen
Wie übersetze ich in einem Rezept am besten das Verb "vorwärmen" bzw. den "vorgewärmten Backofen"?

25.03.14 21:42
forvarme
forvarmet ovn

25.03.14 17:53
Være i gjære.

Ist das mit "etwas im Busch sein" zu übersetzen?

Danke

25.03.14 21:45
ja

27.03.14 08:43
Etwas gärt unter der Oberfläche. Noe gjærer under overflaten.

25.03.14 17:50
Hvilken vei dette bar.

Heißt das sowas wie : Wo das endet?

Danke

25.03.14 19:15
Wo es enden würde.

25.03.14 19:16
Ein bisschen mehr Kontext, bitte, aber dein Vorschlag könnte in die richtige Richtung gehen. "bar" ist aber Vergangenheit.

25.03.14 19:36
Jeg så hvilken vei dette bar = ich konnte sehen, wo es enden würde/ in welcher Richtung/ wohin es ging.

25.03.14 19:46
... in welche Richtung es ging.

25.03.14 13:21
Stichwörter: Gesprächsfetzen
Hallo,
Hat jemand eine Übersetzung für "Gesprächsfetzen"? Also, Teile einer Unterhaltung die man z.B. im Café am Nebentisch mitanhört.
Danke schon mal
Nina

25.03.14 14:26
Man nennt das: brokker av en samtale, brokker av samtalen, ferner: samtalebrokker.

24.03.14 21:41
Hei

Wie formuliert man auf Norwegisch höflich und neutral z.B. am Ende eines Briefes:
"Weiterhin alles Gute" bzw. "Weiterhin eine gute Zeit"?

Takk for hjelpen!

24.03.14 23:52
Man schreibt einfach:
Alt godt.

25.03.14 09:04
Ha en fortsatt fin dag.
Ha ei fortsatt god tid.
Ha en fortsatt strålende...
Ha en fortsatt fortryllende....

25.03.14 10:43
takk!

25.03.14 11:02
Nei. Det er absolutt ikke god norsk å skrive "ha en god tid", el.l. dannet etter engelsk "have a good time" osv.
På norsk skriver vi "alt godt", eller "fortsatt god helg, dag osv.", men det er dårlig stil å skrive "ha en..." Helt
ukorrekt er det å ønske noen "en god tid". God tid betyr på norsk fremfor alt at man ikke har det travelt. Man kan
oppleve en fin tid, eller generelt gode tider, men man bør ikke, hvis man vil skrive norsk, "ha en god tid".

24.03.14 13:18, Amseline
Stichwörter: ta følge
Hallo,

was genau bedeutet "ta følge"? - Verfolgung aufnehmen? Jemandem folgen?
Der Satz lautet "Du skal ta følge".
Vielen Dank!
A.

24.03.14 14:51
Ta følge ist nicht Norwegisch.
Ta til følge : Zur Kenntnis nehmen.
Ha til følge : Bewirken, zur Folge haben
Følge noen til skolen : Jemanden zur Schule begleiten.
Slå følge til skolen : Gemeinsam zur Schule spazieren.
Oddy

24.03.14 15:41, Amseline
Danke sehr!
Der Satz steht in meinem Grammatikbuch (sogar mit Wiederholung im fasit), leider.
Vielen Dank für die Beispiele!

24.03.14 18:36, Geissler de
Ich weiß nicht, was Oddy da geritten hat, aber "ta følge (med noen)" ist ein gewöhnlicher
Ausdruck. Es bedeutet "miteinander gehen" oder "sich jemandem anschließen".

Jeg ville ikke gå alene, så vi tok følge hjem.
Jeg kunne ikke veien, derfor tok jeg følge med henne.

25.03.14 08:00
Ja, da hast du recht, Geissler.
Vi slo følge hjemover = Vi tok følge hjemover.
Oddy

25.03.14 12:59, Amseline
Das hat der Verlag auch gesagt, nachdem ich gefragt habe, ob es vielleicht falsch geschrieben war.
Auf alle Fälle ist das Geheimnis nun gelüftet!
Danke auf jeden Fall nochmal.

25.03.14 18:08
Selv om "ta følge" er et vanlig utrykk, lyder imperativet "Du skal ta følge" ikke særlig godt. Det mangler noe, nemlig en angivelse av hvem man skal gå sammen med. Dersom det er en uspesifisert person imperativet refererer til, må man også angi det: "Du skal ta følge med noen (når du skal gå hjem om kvelden, og ikke reke alene langs landeveien etter at det er blitt mørkt)."

Akel (N)

24.03.14 13:15
Hallo
'på den annen siden av' heisst 'auf der anderen Seite von'. Ist das richtig?
Ich stolpere immer mal wieder über 'på den andre siden av' was soll dann 'auf der zweiten
Seite von' heissen?

24.03.14 19:34
"På den annen side"- anderseits
"På den andre siden"- auf der anderen Seite (der Straße)

25.03.14 10:56
Heisst das wirklich 'på den annen side' und nicht 'på den annen siden'?

25.03.14 12:23
Ja, heißt es wirklich. Fester Ausdruck, nicht konkret -> einfach bestimmt.

24.03.14 06:38
Stichwörter: Overskjønn, Überarbeitung, Überprüfung
Hi!

Was bedeutet overskjønn?
Beispiel:
- Han hadde ikke lyst til å møte i retten, og hvis jeg hadde vunnet kunne han krevd overskjønn.

24.03.14 08:22
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+overskj%C3%B8nn&begge=+&a...

"overskjønn n1 nytt skjønn (I,2) som overprøver et tidligere skjønn"

24.03.14 09:48
Danke für die Hilfe.

Ich interpretiere, dass overskjønn mit die Überarbeitung, die Überprüfung übersetzt werden kann.

Gruss,
Timm

24.03.14 11:25
Hm, ich fürchte, die Erläuterung im dokpro war dieses Mal nicht wirklich hilfreich.

Ich habe zum Stichwort "skjønn" folgende Erklärung im snl gefunden:

Skjønn, særskilt rettergangsmåte som spesielt anvendes ved avgjørelser av overveiende skjønnsmessig karakter, f.eks. fastsettelse av erstatninger ved ekspropriasjon. Ved skjønnsloven av 1. juni 1917 er det gitt alminnelige regler om behandlingen av skjønnssaker. Etter § 4 kan skjønn (eller takst) forlanges når dette er hjemlet ved lov eller overenskomst. Dersom intet annet er bestemt, behandles saken av tingretten og betegnes rettslig skjønn. Retten består da i alminnelighet av en dommer og fire skjønnsmenn. I mange tilfeller foreskrives at skjønnet skal styres av en lensmann (lensmannsskjønn).

Et skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt. Overskjønn over lensmannsskjønn hører under tingretten, mens overskjønn over rettslig skjønn hører under lagmannsretten. Denne settes med en lagdommer, unntaksvis tre, og skjønnsmenn. Et overskjønn kan påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Anken går til lagmannsretten eller Høyesterett, avhengig av hvilken instans som avsa overskjønnet.

Demnach handelt es sich beim "skjønn" offensichtlich um eine Art gerichtliches Festsetzungs- oder Betragsverfahren bzw. um eine Entscheidung in einem solchen Verfahren, die mit dem Rechtsbehelf des "overskjønn" angefochten werden kann.

Wie man das ins Deutsche übersetzen kann, weiß ich nicht, aber "Überarbeitung" oder "Überprüfung" halte ich definitiv für falsch.

Viele Grüße
Birgit

24.03.14 11:25
Overskjønn er en ankebehandling i overordnet instans (overskjønnsretten) av en skjønnsavgjørelse opprinnelig fattet av 1. instansen (skjønnsretten).

Akel (N)

24.03.14 16:26
Der Kontext kommt aus folgendem Artikel und ihr scheint mir Recht zu haben:
http://e24.no/boers-og-finans/dette-betalte-spetalen-for-saga-aksjene/22825748

Danke, Birgit and Akel, ich melde mich wieder.

Ich kenne einen norwegischen Rechtsanwalt, der ist der des deutschen Rechtswesens kundig und kann vielleicht helfen.

Gruss,
Timm

23.03.14 10:57
Stichwörter: bringe, Rinderbrust
Nachdem ich nun google durch habe (und entsprechende andere Webseiten)...
Ich suche die deutsche Übersetzung für das norw.Wort '....bringe' (OBS hat nichts mit Post oder Brust oder levering zu tun) - es handelt sich dem Zusamenhang nach, in dem es gebraucht wird (TV-Serie 'The Big Bang Theory') um ein jüdisches Essen, vielleicht so was wie gefillte Fisch.., je nachdem welches andere Wort vor 'bringe' steht, gibt es anscheinend auch vershcieden Arten davon.
På forhand takk for svarene.
Mvh RS.de

23.03.14 11:26, Geissler de
Das ist im engl. Original ein brisket und läßt sich nicht so einfach übersetzen. Hier die
Links zu den beiden einander entsprechenden Artikeln in der engl. und dt WP:

http://en.wikipedia.org/wiki/Brisket
http://de.wikipedia.org/wiki/Rinderbrust

In der engl. Version steht auch ein wenig über brisket in der jüdischen Küche.

23.03.14 11:40, Mestermann no
"Bringe" an sich bezeichnet nur ein Teil des Fleisches: Oksebringe, fårebringe osv., dh. die Brust.

"Grytestek av okse" oder "Oksegryte" würde generell das beschriebene Gericht auf Norwegisch bezeichnen. Ob die
spezifisch jüdische Variante einen eigenen Namen hat, weiss ich nicht.

23.03.14 11:42
Also doch die Brust....und kein Fisch :-(
Danke, nun bin ich wieder etwas schlauer.
Takk
RS.de

23.03.14 21:29, Geissler de
"Rinderschmorbrust" würde man das wohl nennen, fällt mir gerade ein.

24.03.14 12:27
Das Wort "Rinderschmorbrust" wird es wohl geben; es hört sich in meinen Ohren aber etwas merkwürdig an. Ich würde das Gericht eher "geschmorte Rinderbrust" nennen.

Schöne Grüße
Birgit

24.03.14 12:45
Gleichviel, beides sehr lecker.

24.03.14 12:52
24.03.14 16:50, Geissler de
Birgits Version ist natürlich viel besser als meine.

"Melts on your tongue", wie Leonard sagt.

23.03.14 09:36
Vær so god... Her er det litt fra meg .... igjen....

23.03.14 18:16
Nei så koselig! Hvordan går det med deg?

22.03.14 22:08
Stichwörter: schönhören
Hallo!

Ich suche eine Möglichkeit, im Norwegischen auszudrücken, dass ich mir ein Lied "schöngehört habe". Also ich fand es nicht besonders toll, als ich es das erste Mal gehört habe, aber jetzt habe ich es so oft gehört, dass es mir doch ziemlich gut gefällt - ich habe es mir eben schöngehört. Kann man das knackiger ausdrücken als "Jeg har hørt på sangen så mange ganger at jeg har begynt å like den"? Zum Schönhören gehört ja auch eine gewisse Bereitschaft, dieses Lied mögen zu wollen.

23.03.14 07:59
... at jeg har fått meg til å like den.

22.03.14 18:27
Kan du korrigere denne setningen for med:
Mädchen sollte erlaubt sein zu Skispringen in die Olympischen Spiele.

22.03.14 22:06
Mädchen sollte es erlaubt sein(,) in den Olympischen Spielen skizuspringen.
Hilsen H

22.03.14 22:40
"in den O. S." sagt man nicht, sondern "bei den O. S.".

22.03.14 23:52
Da seit der Rechtschreibreform für Verben wie "radfahren" oder "radschlagen" Getrenntschreibung gilt (also "Rad fahren", "Rad schlagen", usw.), würde ich vorliegend auch "Ski zu springen" statt "skizuspringen" schreiben:

Mädchen sollte es erlaubt sein, bei den Olympischen Spielen Ski zu springen.

22.03.14 17:18
Kan du være så snill å oversette denne setningen, jeg har prøvd, men får ikke til:
Så alt i alt er kvinneskihopping og kvinneidrett en meget god ting.

22.03.14 17:30
Hva var det du har funnet ut så langt?

22.03.14 18:04
So alles in allem Frauen Skispringen und Frauensport ist ein sehr gutes Ding.

22.03.14 22:11
So alles in allem ist Frauen-Skispringen und Frauensport eine sehr gute Sache.
Hilsen H

22.03.14 23:25
Alles in allem sind Frauen-Skispringen und Frauensport also eine gute Sache.

21.03.14 19:54
Aus gegebenem Anlass und weil's so schön ist:

Er ist’s

Frühling läßt sein blaues Band
wieder flattern durch die Lüfte;
süße, wohlbekannte Düfte
streifen ahnungsvoll das Land.
Veilchen träumen schon,
wollen balde kommen.
Horch, von fern ein leiser Harfenton!
Frühling, ja du bist's!
Dich hab ich vernommen!

(Eduard Mörike)

22.03.14 01:49, Mestermann no
På norsk kunne det lyde:

Der er du

Nok en gang sprer våren sitt
lysblå bånd fritt ut i luften;
og den søte, kjente duften
fyller landet, mykt og blidt.
Blåveis drømmer nå,
vil så snarlig nå meg.
Strengetoner banker varsomt på
Vår, javisst, der er du!
Jeg kjente deg jo på meg!

22.03.14 10:44
Den tyske versjonen er vakker. Og Mestermanns oversettelse er forbilledlig.Etter en innledende
gjenkjennelseshilsen følger en strofe med rimmønster a,b,b,a,c,d,c,f,d. Det siste ordet i verselinje åtte gjentar
siste ordet i innledningen. Hva kalles denne strofeformen?

23.03.14 19:06
Det synes jeg også! Men "blåveis" er "Leberblümchen", "Veilchen" er "fioler".

23.03.14 20:01, Mestermann no
Takk og takk. Jeg er helt klar over at "Veilchen" er fioler, men dessverre passer ikke "fioler" eller "fiolene" inn i det
metriske skjemaet (dette er en gjendiktning, og ikke en oversettelse), så jeg har byttet dem ut under licentia poetica
med den lyriske vårblomsten fremfor alle i norsk flora, nemlig blåveisen.

:-)

23.03.14 21:03
Bei dem von Mestermann angesprochenen "metrisk skjema" handelt es sich übrigens um einen sog. Trochäus (norw. "troké"). Das ist ein Versfuß, bei dem auf eine "schwere" (betonte) eine "leichte" (unbetonte) Silbe folgt.

Gruß
Birgit

PS: Herzlichen Dank, Mestermann, für eine ganz wunderbare und kunstvolle Nachdichtung eines deutschen Klassikers!

23.03.14 21:33, Geissler de
"Blåveis" ist, neben dem Versmaß, auch aus einem anderen Grund eine hervorragende
Übersetzung. Denn der Leser soll bei der Blume an den Frühling denken, und keine Blume weckt
beim Norweger derart Frühlingsgefühle als das Leberblümchen.

Im übrigen schließe ich mich den lobenden Worten meiner Vorredner an!

21.03.14 17:23, relet
Stichwörter: anreichern, anrike, bereichern, berike
anreichern - gerne im übertragenen Sinne (anreichern von Daten, etc.). Gibt es ein anderes
Wort als "berike"? Im ordbok steht noch anrike (av malm), wird das auch übertragen benutzt?

21.03.14 17:31
was beudetet das, Daten anreichern?

21.03.14 13:08
Kan du oversette dette
Forskning viser at ungdom som driver med idrett også er mer seriøs på skolen.

21.03.14 13:14, Mestermann no
Du må gjøre et forsøk selv først.

21.03.14 13:22
Kan du korrigere denne setningen for meg: Die Forschung schauen, dass Jugend, die mit dem
Sport treiben, arbeiten vielen besser in der Schule.

21.03.14 13:56
Er Forschung og Jugend entall eller flertall? Hvor skal verbet stå i dass-setninger?

21.03.14 19:56
Det som 13:22 mener: du må velge riktig verbform for schauen (besser:zeigen), treiben, arbeiten.

21.03.14 20:18
Die Forschung zeigt, dass Jugendliche die Sport treiben, auch ernster (besser) in der Schule sind.

21.03.14 21:22
(Die) Forschung zeigt, dass Jugendliche, die Sport treiben, auch die Schule ernster nehmen. (20:18 hatte ein Komma vergessen.)

21.03.14 21:27
Tja, und damit waren alle pädagogischen Appelle und Hilfestellungen von Mestermann, 13:56 und 19:56 mal wieder für den A...

Das habt ihr wirklich ganz toll hingekriegt, 20:18 und 21:22. Gratuliere!

22.03.14 16:03
@20:18 og 21:22: Vi hjelper ikke skoleelever med å jukse. Er dere litt teite, eller hva er problemet deres? Se
forøvrig forumreglene; det skal gjøres egenforsøk først.

22.03.14 19:16
Ja, det har det blitt gjort. Men jeg skjønner at du blir veldig trist, det må jo være tragisk.

21.03.14 12:40, Der Picknicker
Ich hab ein Attest für mein Praktikum bekommen (auf Norwegisch), welches ich nun auf
Deutsch übersetzen muss.

Der letzte Satz lautet: "Vi gir [mitt navn] de varmeste anbefalinger og ønsker ham lykke
til videre"

Ich bin zwar deutscher Mutterspracher, bin mir aber nicht sicher, wie "vi gir ham de
varmeste anbefalinger" richtig auf Deutsch zu übersetzen ist. Kann mir da jemand helfen?

Vielen Dank :)

21.03.14 15:43
Na, wenn Du es selbst für Dich übersetzt, heißt es natürlich:

Wir bedauern sehr, daß FrauHerr ... unser Unternehmen verläßt und danken ihrihm für die geleistete, erfolgreiche Arbeit und jederzeit gute Zusammenarbeit. Für die weitere Zukunft wünschen wir Frau/Herrn ... beruflich und persönlich alles Gute."

:-)

21.03.14 06:53
Jemanden fuer jemanden halten.
Sie hat mich fuer die Mutter det Kindes gehalten.

Kann man da ta for nehmen?
Danke

21.03.14 09:23
Hun tok meg for å være barnets mor / Jeg ble tatt for å være barnets mor
Hun antok at jeg var barnets mor / Jeg ble antatt å være barnets mor

21.03.14 10:13
Takk

21.03.14 06:20
Etwas ist versalzen.

Washington sagt man da auf norsk?
Danke

21.03.14 09:06
Seattle

21.03.14 09:18
Det er for salt

21.03.14 11:07
Das Essen ist versalzen : Maten er saltet ihjel.( ihjelsaltet mat )

21.03.14 12:34
Wenn das Essen versalzen ist, ist der Koch/die Köchin verliebt.
Har vi noe liknende på norsk ?
Oddy

21.03.14 13:15, Mestermann no
Ja, vi pleier å si at hvis maten er oversaltet (das ist das gesuchte norw. Fachwort für versalzen), da er kokken
forelsket.

20.03.14 23:36
Hallo.

Wie könnte man i diesem Kontext "Programm" übersetzen?
Es geht um die erste französische Enzyklopädie, die von Denis Diderot in der Aufklärung
geschrieben wurde.

"Die Behandlung der handwerklichen Tätigkeiten selbst war ein Programm der
Enzyklopädie."

(Og senere blir det sagt at håndverksfagene fikk mye høyere status nettopp gjennom at
Diderot tok med detaljerte beskrivelser av arbeidsmetodene).

Kjøper dere denne oversettelsen/Er det dette som er ment med at det var "ein Programm"?

Handverksfaga var
ein viktig del av encyklopedien.

Og er "handverksfaga" greitt? Eg blei plutseleg usikker på det ordet.
Håpar nokon kan hjelpa.

Helsing Signe

21.03.14 00:15, Mestermann no
Hei, Signe,

Slik jeg tolker det, ut fra hva jeg vet om den franske encyclopedien, er at det å omtale og beskrive håndverk, i seg selv
var et av encyklopedistenes program. Altså program i ideologisk og praktisk forstand.

I en trykt tekst ville jeg oversatt det (til bokmål) slik: Beskrivelse/behandling av selve håndverksfagene var ett av
encyklopediens (encyklopedistenes) program.

Jeg regner med at det dreier seg om teksting denne gangen også, og der gjelder det jo å spare tegn og gjøre utsagnene
mer lettleste. Jeg synes din løsning er grei, forsåvidt, men du kan jo tygge mer på det. Kanskje kan du skrive "en viktig
oppgave" for encyklopedien, eller "en kjerneoppgave".

21.03.14 00:38
Hei, Mestermann!

Eg likte godt "viktig oppgåve" og "kjerneoppgåve".
Eg føler det gir litt meir meining på norsk enn "program".
Og cluet er jo, som du seier, at Diderot gav handverksfaga svært stor plass i
encyklopedien.

Og ja, det er teksting, så det gjeld å gjera det lettleseleg. Men eg har relativt greitt
med lesetid her. Skal tygga litt meir på det.
Kanskje noko a la:

Skildringa av handverksfaga var
ei viktig oppgåve for/ein vesentleg del av encyklopedien.

Evt. hovudoppgåve.

Tusen takk, Mestermann, no kom eg litt vidare her, eg hadde låst meg litt fast.

SIgne

21.03.14 08:24
Beskrivelse av håndverksfag var en redaksjonell linje (for leksikonet / hos redaktørene).
Håndverksbeskrivelse inngikk i / var del av den redaksjonelle linjen (for leksikonet).
Å beskrive håndverksfag var en redaksjonell målsetting.
Redaksjonen/redaktørene hadde vektlagt/besluttet å beskrive håndverksfag.
osv.

Akel (N)

21.03.14 11:41, Mestermann no
Det var nok litt mer enn en redaksjonell belutning, så det blir etter mitt syn en for svak ordbruk. Her snakker vi om en
virkelig ideologisk og ideell målsetning.

21.03.14 13:55
Ja, men mine forslag springer ut av at jeg ikke tror "program" er et ord som - uansett at det er riktig i sammenhengen - nødvendigvis når hjem hos det store publikum i en slik sammenheng. I sammensetningene "partiprogram" og "programerklæring" er det nok greit, men jeg tviler på om ordet utenfor disse sammenhengene og alene gir de riktige assosiasjoene hos særlig mange. Da heller "mål"/"målsetting"/"viktig formål".

Derfor noen forslag til alternativer (ved siden av "viktig oppgave" og "kjerneoppgave" som du selv også foreslo) som også var så korte som mulig.

Akel (N)

21.03.14 21:12
Tusen takk til deg òg, Akel.
"Målsetjing" og "viktig føremål" funkar også fint her.
Har ikkje lese siste korrekturen enno, så eg får la problemstillinga mognast litt til.

Takk igjen.

Helsing Signe

21.03.14 21:38
Hoffentlich hast du noch ganz viele Fragen an das Forum, Signe. Für mich sind deine Beiträge immer wie ein kostenloser Nynorsk-Crashkurs.

Herzliche Grüße
Birgit

20.03.14 19:47
Hi

Weiß jemand was " Das richtige Maß bei etwas finden" heist?
Etwa:
Das richtige Maß zwischen Lieben und Hassen finden.
Ok komisches Beispiel
Danke

20.03.14 20:43
I de fleste tilfellene vil vel
"finne den riktige fordelingen mellom ...."
fungere godt, men det kan komme litt an på hva vi snakker om. Men tilfeller kan kanskje f.eks.:
"finne (frem til) /skape/lage en passe/fornuftig blanding av ....",
"finne/gjøre en riktig / best mulig avveining mellom ...." eller
"finne/etablere det beste/optimale forholdet mellom ..."
være bedre.

Akel (N)

20.03.14 20:54
Danke fire so viele Moeglichkeiten :)

20.03.14 22:05
Den gylne middelvei kan også være en mulighet.

21.03.14 11:08
Det gjelder å finne den rette balansen.

21.03.14 12:19
Danke

21.03.14 14:00
Ja, "finne den rette balansen" er kanskje det aller beste uttrykket.

("Den gyldne middelvei" KAN nok også være en mulighet i noen tilfelle, men det er ikke gitt som noe generelt utgangspunkt at balansepunktet ligger rundt midten.)

Akel (N)

20.03.14 18:42
Hi,
Wie kann man "verbinden mit" übersetzen?
Also in den Zusammenhang:
Kannst du die Shopping Tour mit eine Besuch bei deiner Freundin verbinden?
Also das was man etwas erledigt u in dem Zusammenhang auch noch was anderes erledigt.
Ich hoffe, es ist wenigstens etwas verständlich erklärt.
Kann man koble Til nehmen? Danke

20.03.14 19:11
kombinere med.

Akel (N)

20.03.14 19:30
Danke

21.03.14 20:30
Auf Deutsch: in demZusammenhang: Kannst du die Shopping Tour mit einemBesuch bei deiner Freundin verbinden?
Also wenn man die Shopping Tour mit einem Besuch verbindet. Zwei Sachen miteinander verbinden.

22.03.14 19:17
"Shopping Tour"?!

Wenn schon, dann Shoppingtour...

20.03.14 16:08
Stichwörter: beger, iskrem, kul, vaffel
hallo!

Sagen wir mal ich will eine Kugel Eis im Becher haben sagt man dann:
Jeg vil ha en kul iskrem i beger oder krus?
wenn man sagen will in der Waffel dann:
i vaffel?

danke im voraus
R.

20.03.14 16:47
Vanglig bruk er:
Becher - beger
Waffel - kjeks

- men jeg ville ikke si en "kul iskrem", :-) . Derimot: Jeg vil ha en iskremkule i beger/kjeks, (alternativt: Jeg vil ha et beger med en iskremkule).

Akel (N)

19.03.14 19:31
Hallo,
wie übersetzt ihr "eingetragener Verein" ins Norwegische? DANKE

19.03.14 22:17
På norsk har vi ikke helt den samme spesifikke statusen knyttet til en registrert forening som nærmest en særskilt type organisasjon.

Vi snakker i utgangspunktet om "forening"(/"lag"/"innretning"), og disse kan være registrert i ett eller flere av de offentlige registrene Enhetsregisteret, Frivillighetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, avhengig av hva de driver med og hva de ønsker å oppnå.

(En måte å angi registrering på for et spesifikt selskap i Norge, er bare å angi registreringsnummeret i parentes bak navnet.)

Du kan lese mer om det her:
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsfo...

For en mest mulig utvetydig norsk referanse til det spesifikt tyske begrepet (annet enn å bruke det tyske begrepet direkte), ville jeg prøvd meg med "Registrert forening (e.V)"

Akel (N)

19.03.14 16:29
Kan dere oversette dette:
Jenter burde få lov til å hoppe på ski i de olympiske leker. De har like mye rett til å
konkurrere i skihopping i OL som menn. De får nok lov til å hoppe i OL siden det har blitt
mer og mer likestilling i mange av de europeiske landene de siste årene. Det er bra at de
viser kvinneidrett på fjernsynet fordi det kan motivere og inspirere ungdom til å begynne
med disse idrettene. Idrett er veldig bra for ungdom, det holder dem unna rus og problemer.
Forskning viser at ungdom som driver med idrett også er mer seriøs på skolen. Så alt i alt
er kvinne skihopping og kvinneidrett en meget god ting.

19.03.14 16:35, Mestermann no
Vi kan nok ikke gjøre hjemmeleksene dine for deg, hvis det er dét du tror. Du lærer jo ikke tysk på den måten.

Du kan gjøre et forsøk selv først, og så kan vi hjelpe deg etterpå - og du må ikke bruke google translate, for det
gjennomskuer vi med én gang, og det gjør læreren din også. Det er bare en måte å gjøre lekser på, og det er å faktisk
gjøre dem selv, sette seg ned med ordbok og grammatikk og komme i gang.

20.03.14 08:04
Das es doch immer wieder junge Menschen gibt, die den Sinn des Lernens noch nicht erkannt haben und keinerlei Freude an der deutschen Sprache finden, ist doch ein bisschen enttäuschend.

20.03.14 10:04
Dass es doch immer wieder junge Menschen gibt, ...

20.03.14 10:09
Det triste er at det er akkurat en av de gamle eksamensoppgavene publisert av udir. Det er snart tentamen-tid på vgs. Eleven vil jo ha en ferdig tekst på datamaskinen sin og bruke det til å fuske.
Hilsen
en lærer ved vgs

21.03.14 09:10
Forventer du at skoleelevene faktisk må kunne noe for å bestå, eller? Tror du er litt kravstor. De får vel neppe hver sin Mac for så å måtte bry seg om så kjedelige ting som å pugge grammatikk etc. Står jo alt på nett.

21.03.14 11:57, Geissler de
En ting jeg ikke forstår: hvordan kan de fuske med en tekst de har på datamaskinen? Får de
lov til å bruke datamaskinen når de skriver tentamen?

21.03.14 17:21
"Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt."
Men elevene skriver på datamaskinen dessverre, takk til utdanningsdirektoratet

21.03.14 17:35
Henviser til kampanjen som gikk for noen år siden: http://www.universitetsavisa.no/student/article11463.ece (og dette for universitetet!)

21.03.14 20:55, Geissler de
Du verden.

22.03.14 01:07, Mestermann no
Ja, det sier jeg også: Du verden.

18.03.14 19:46
Hei alle sammen.
Jeg forbereder meg til en test paa norsk i mitt jobb som flyvert.
Kan dere si meg hvordan man betegner setet som verken er ved vinduet eller ved gjennomgangen men mellom dem?
Paa tysk sier vi (flyverter) "Mittelplatz".

Paa forhaand takk!

Gerald

18.03.14 19:49
Midtsetet.

18.03.14 20:44
Takk ska du ha!

19.03.14 05:33
- og for øvrig heter det "midtgangen" og "min jobb".

Lykke til med testen!

Akel (N)

19.03.14 05:45
Jeg kom til å tenke på om vi bruker "midtgang" også når store fly har to passasjer gjennom seteradene, slik at de jo ikke er på midten, men mener vel at vi da fortsatt snakker om (høyre og venstre) midtgang.

Akel (N)

19.03.14 05:51
- eller bruker man (også) "sideganger"?

Akel (N)

19.03.14 10:50
Im Deutschen gebraucht man das Wort "Mittelgang" (engl. "aisle") wohl auch dann, wenn es in einem Großraumflugzeug zwei davon gibt.

Gruß
Birgit

18.03.14 16:12, Amseline
Stichwörter: es scheint, synes
Hallo,
wie kann man denn am Besten "es scheint" ausdrücken - für einen eher
formellen Text. Zum Beispiel: "Es scheint dafür ursächlich zu sein".
Kann ich denn "det synes at..." sagen?
Vielen Dank!

18.03.14 16:32, Geissler de
Ich würde "det ser ut til å (være)" benutzen.

19.03.14 05:29
- eller "Det kan synes å være,,,
alternativt "Det kan virke som om/at det er..."

Akel (N)

19.03.14 15:58, Amseline
Danke!

18.03.14 14:45
Stichwörter: være på hugget
Hallo :)

Ich musste heute meine Hausarbeit an meiner norw. Schule vorlesen müssen und habe "am Ball
bleiben"(update sein) mit "være på ballen" übersetzt und die ganze Klasse hat sich kaputt
gelacht...
Habe verstanden, dass man das nicht so direkt übersetzen kann :)
Hat irgendwer einen Vorschlag?
(für meine Hausarbeit ist es nun zu spät)

Takk på forhånd!

18.03.14 15:46
Være på hugget

18.03.14 15:49
Danke dir :)

19.03.14 04:59
"Å være på ballen" blir brukt i betydningen "å være aktiv/offensiv". (Hentet billedlig fra ballidrett der det er ballen som definerer aktiviteten og suksess.)

Jeg synes derfor ikke det var så helt galt å bruke det i den sammenhengen du gjorde, men den totale ordsammenstillingen kan jo ha betydning for om det oppfattes som god norsk.

"Skal man lykkes i mitt yrke, kreves det med hensyn til faglig oppdatering at man hele tiden er på ballen."

Nå har vi mer enn nok av sløve sportsjournalistiske utrykk (ofte med utenlandsk opprinnelse) som har glidd inn i språket vårt, og i dette tilfellet taper du ikke noe ved å bruke det mer tradisjonelle og innarbeidete "på hugget".

Akel (N)

19.03.14 05:13
- med hensyn til om uttrykket kan virke litt komisk, så kan nok også trykket medvirke. Man bør ha et markert trykk på "på" - nærmest med en ørliten pause før "ballen". Jeg ser ikke bort fra at latteren i klassen din kan skyldes at du trykkmessig har hoppet raskt og lett over "på" for så å lande tungt på "ballen", noe som kan komme til å formidle et bilde av noen som befinner seg oppå en ball.

Akel (N)

19.03.14 16:43, Mestermann no
Nein... ich glaube dass ich weiss warum sie gelacht haben.

Du hast "ballen" mit Tonem 2 ausgesprochen....

Das heisst, dass du statt "der Ball" "der Hode" (Testikel) gesagt hast.

En ball, ballen (mit Tonem 1 ausgesprochen) = ein Ball, der Ball
En balle, ballen (mit Tonem 2 ausgesprochen) = ein Hode, der Hode

:-)

Vgl. hunden/hunnen, landet/lande, bønder/bønner, sinnet/sinne, uva., die alle in der Aussprache nur durch
Unterschied im Tonfall getrennt werden können.

Für einen Ausländer sind die Toneme manchmal schwierig zu hören und zu meistern. Da sie auch
Bedeutungsunterschiede angeben, kann man manchmal in ganz lustigen Situationen geraten.

19.03.14 18:14
Ja, der har du det nok, Mestermann.
(For min del omtaler jeg den kroppsdelen som "balla", så jeg klarte ikke helt å koble inn min ellers veltrente skitne fantasi....)

Akel (N)

20.03.14 15:57
Als kleine Ergänzung zu Mestermann sei angemerkt, dass es das Wort "Hode" (m. oder f.; der Hode, Genitiv: des Hoden, Plural: die Hoden bzw. die Hode, Genitiv: der Hode, Plural: die Hoden) zwar gibt, deutlich gebräuchlicher ist aber die Form "Hoden" (m.; der Hoden, Genitiv:
des Hodens, Plural: die Hoden).

Gruß
Birgit

20.03.14 17:45, Geissler de
Birgit, du meinst aber nicht ernsthaft, daß der Plural von der/die Hode auch "Hode" lauten
kann?

20.03.14 17:47, Mestermann no
"Der Hoden" gab es in meinem Wörterbuch nicht.

Als Trost für sein Fettnäpfchen kann der OP daran denken, dass viele Norweger mit unzulänglichen Deutschkenntnissen
"Hode" für "Kopf" gesagt haben, etwa: "Ich kann nicht auf mein Hode stehen" oder "Mein Hode tut weh", oder "ich habe
so viele Gedanken in meinem Hode".

20.03.14 19:24
@Geissler:

Nach dem "bzw." folgt keine weitere Pluralform von "der Hode", sondern eine neue Flexionsreihe zu "die Hode". (Irgendwie klingt dieser
Satz total schräg.) Im Duden sind die beiden Flexionsreihen durch "oder" verbunden, was ich für noch missverständlicher als das Wörtchen "bzw." gehalten habe.

@alle:

Um etwaige Missverstände auszuräumen, hier noch einmal die Flexionsreihen:

- der Hode, Genitiv: des Hoden, Plural: die Hoden
- die Hode, Genitiv: der Hode, Plural: die Hoden
- der Hoden, Genitiv: des Hodens, Plural: die Hoden.

Viele Grüße
Birgit

PS: Mir wird es von so vielen Hoden schon ganz blümerant.

PPS: Dass einige Männer nicht nur mit ihrem besten Stück denken, sondern sogar viele Gedanken in ihrem Hode(n) haben, erschüttert
mich zutiefst...

20.03.14 20:55
Det mest sjokkerende i denne sammenhenger er jo det Birgit skriver om "das Wort "Hode" (m. oder f)". Weiblich?!! Wirklich???

Akel (N)

20.03.14 22:04, Mestermann no
Akel, på fransk er ordet for pikk, "bite", et femininum, "la bite".

21.03.14 08:03
Jamen, franskmenn ...

21.03.14 09:23
Na ja, ob das (maskuline) deutsche Wort "Schniedelwutz" viel besser als das französische "bit(t)e" ist, weiß ich jetzt aber auch nicht...

21.03.14 13:16, Geissler de
Übrigens scheint die Hode die ältere Form zu sein.
Mir persönlich war der/die Hode unbekannt; vielleicht ist diese Form in Norddeutschland
weiter verbreitet? Sie würde jedenfalls gut in das Paradigma passen, dass Substantive auf
-e im Süden entweder das "e" verlieren oder die Edung "en" bekommen. Im Dialekt ist das
konsequent so, aber auch in der Schriftsprache kommen diese Doppelformen, die manchmal
auch mit Genuswechsel einhergehen, vor:

die Karre - der Karren
die Socke - der Socken

Aus dem Dialektbereich:
die Ratte - der Ratz
die Schnecke - der Schneck
der Affe - der Aff
die Ente - die Anten [hier seht man, daß man eigentlich "Änte" schreiben sollte]
die Gämse - der/das Gams
die Wespe - der Weps
die Stange - die Stang
uvm.

21.03.14 14:27
Ha, ich hatte noch gar nicht mitbekommen, dass sich die Schreibweise von "Gemse" in "Gämse" geändert hat. Oder sind jetzt beide Formen zulässig?

Gruß
Birgit

24.03.14 22:07, Geissler de
Nein, anscheinend nur die Gämse. Die wurde etymologisch reformiert, im Gegensatz eben zur
Ente -- nicht von ungefähr heißt die auf Norwegisch and.
Dafür wurde dem "Stängel" ein "ä" verpaßt, obwohl er es gar nicht nötig gehabt hätte. Wer
des Bairischen mächtig ist, merkt gleich, daß da was nicht stimmt, denn dort heißt er
"Stinge" (das "l" wird vokalisiert) und nicht "Stange", wie es bei einer hochdeutschen
Schreibung mit "ä" zu erwarten wäre, vgl. Gams und Antn.

25.03.14 13:17
Vielen Dank, Geissler, für deine aufschlussreiche Antwort.

Herzliche Grüße
Birgit

18.03.14 11:58, kafa
Wie wuerdet ihr damit einhergehend uebersetzen ?

Takk på forhånd.

18.03.14 13:03
kommt ein bisschen auf den Zusammenhang an: dermed/ følgelig

18.03.14 10:11
Stichwörter: an land ziehen
Hallo!

Wie sagt man auf Norwegisch, dass man EINEN AUFTRAG AN LAND ZIEHT?
Habe schon überall nachgeschaut
Danke schonmal im Vorraus :)

Sophie

18.03.14 11:23
Man haler et oppdrag i land.

18.03.14 11:59
(Danke schon mal im Voraus.)

18.03.14 12:38
dra et oppdrag i land

18.03.14 09:37, Amseline
Stichwörter: arv, arvelater, Erbe, vererben
Hallo,

was heisst denn "vererben"? Gi arv? Gi i arv?
Danke sehr!

A.

18.03.14 11:26
Å la noe gå i arv. Å gi i arv. Ferner: å testamentere.

18.03.14 11:34, Amseline
Danke!

18.03.14 11:54
Im Netz habe ich auch "å gi som arv" gefunden. Ist das ebenfalls gebräuchlich?

Gruß
Birgit

18.03.14 14:01, Mestermann no
Ja.

19.03.14 04:01
Man kan her kanskje også ta med seg at den som gir noe som arv, (enten det er som en gave mens man lever i form av et arveforskudd, eller ordinært som arv ved dødsfall etter arvereglene), betegnes formelt som "arvelater". Betegnelsen kan også brukes når noe gis som arv etter testament (ved dødsfall), men da kan også det formelle begrepet "testator" brukes.

Akel (N)

19.03.14 11:08
"Arvelater" heißt auf Deutsch "Erblasser". (Das hat nichts mit dem Verb "erblassen" zu tun; vielmehr ist ein "Erblasser" jemand, der eine Erbschaft hinterlässt.)

Viele Grüße
Birgit

18.03.14 09:30, kafa
Stichwörter: modalpartikel, partikel
Hei!

Ich møchte gern mal wissen, was es mit dem kleinen Wørtchen da auf sich hat. Zur Erlæuterung: meine Kinder
haben hier im Grossraum Molde norwegisch gelernt und hængen nun an jedes Satzende ein solches da an. Ist
das nun eine schlechte Angewohnheit, irgendwas dialektmæssiges oder irgendeine Bestærkung im Satz? Und
mit was kann man das im Deutschen gleichsetzen?

Gruss K.

18.03.14 10:35
Mein økonomiprofessor hier in Trondheim macht genau daselbe, er hängt ständig DA an! Ich
glaube das ist nur so eine Angewohnheit :)

18.03.14 15:57
Dabei handelt es sich um das, was man grammtikalisch wohl "Partikel" nennt. Sie dienen oft dazu, um beispielsweise eine Aussage zu verstärken: Kom igjen, da! Nun mach schon!
Chris

18.03.14 16:28, Geissler de
Genau, es handelt sich um eine Partikel, genauer gesagt eine Modalpartikel, auch
Abtönungspartikel genannt. Diese verändern den Ton, aber nicht den Inhalt eines Satzes.

Im Deutschen werden die ja laufend verwendet, lies Dir doch mal folgende Seite durch:
http://de.wikipedia.org/wiki/Modalpartikel

Die norwegische Modalpartikel da kann im Deutschen oft auch mit einer Modalpartikel
wiedergegeben werden. Welche passt, hängt vom Kontext ab.

Det var da ingenting. Das war doch Kinderkram.

Kom igjen, da! Mach schon!

etc.

18.03.14 21:28, kafa de
Vielen Dank fuer die Antworten. Und danke fuer den Link, Geissler. Das war sehr interessant, geht es doch ueber
das vorhandene Schulwissen Deutsch hinaus :-)
Aber nun wuerde mich doch sehr interessieren, ob es noch weitere Beispiele fuer norwegische Modalpartikel gibt
?

Gruss Katja

18.03.14 22:52
Aus dem Stegreif fallen mir "jo", "nå", "vel", "visst" und "nok" ein, aber vielleicht gibt es noch andere.

Übrigens wird der Plural des Wortes "Partikel" wie folgt gebildet:

1) das Partikel (= kleines Teilchen der stofflichen Materie) - die Partikel
2) die Partikel (= unflektierbares Wort) - die Partikeln.

Viele Grüße
Birgit

PS: Zu den norwegischen Modalpartikeln (= norske modalpartikler) findest du bestimmt reichlich Informationen im Internet.

18.03.14 23:21, Mestermann no
Ja, oder "bare".

"Jeg bare sitter her og tenker".
"Hvem er i stuen?" - "Det er bare Per".
"Jeg bare må ha det".

19.03.14 04:36
Med hensyn til norske modalpartikler tenker jeg at vi vel også kan føye "kanskje" og "altså" til listen, brukt i sammenhenger som f.eks:
"Var ikke det et flott resultat, kanskje?"
"Å alltid henge "altså" på til slutt i setningene mine er bare en uvane jeg har, altså."

Akel (N)

19.03.14 13:00
An die Administratoren:

Im Wörterbuch ist das Geschlecht des deutschen Wortes "Partikel" mit "maskulin" angegeben. Das ist falsch, denn das Wort "Partikel" hat nur feminines und/oder neutrales Genus. Vielleicht kann man das bei Gelegenheit ja einmal korrigieren.

Vielen Dank dafür im Voraus und einen besonderen Dank für die unglaubliche Mühe, die ihr euch stets mit der Heinzelnisse macht.

Herzliche Grüße
Birgit

19.03.14 14:53
Ikke sant ( nicht wahr , gell ).Sehr oft verwendet, jedenfalls in Trøndelag ( Itj sainnt )
" Det går bra med Rosenborg no, itj sainnt." ( Öfter Bestätigung als Frage ).
Oddy

20.03.14 15:49
"Partikel" in der Bedeutung von "Teilchen" usw. ist Neutrum oder feminin. In der Grammatik ist es weiblich. Siehe hier:
http://www.duden.de/rechtschreibung/Partikel_Wortart_Reliquie
Chris

20.03.14 16:32
Darüber, welches Genus das Wort "Partikel" in der Bedeutung "Teilchen" hat, streiten sich offensichtlich die linguistischen Geister:

Im Duden ist es in der Tat mit beiden Genera angegeben. Lt. dwds und canoonet hat es in dieser Bedeutung neutrales Genus. Dafür ist das Wort "Partikel" im Deutschen Wörterbuch generell nur als feminines Substantiv aufgeführt.

Gruß
Birgit

18.03.14 07:00
Stichwörter: bomtur, Schneiderfahrt
Was bedeutet bomtur wörtlich?

Birkebeinerrennet har igjen blitt avlyst. Ca. 17.000 skiløpere reiste lørdag bomtur til Rena, selv om flere tusen
riktignok hadde en strålende tur over fjellet på eget ansvar.

18.03.14 08:18, Geissler de
Bei mir zu Hause sagt man dazu "Schneiderfahrt" -- weiß nicht, wie verbreitet das ist.

Es handelt sich jedenfalls um einen Weg, den man umsonst zurückgelegt hat. Im konkreten Fall
sind Tausende von Leuten extra nach Rena gefahren, ohne am Birkebeinerrennen teilnehmen zu
können.

18.03.14 08:58
Bomtur = forgjeves reise, en reise med forfeilet formål.

Akel (N)

18.03.14 09:27
Mir war der Ausdruck Schneiderfahrt nicht geläufig, aber man findet ein paar Treffer im Internet dazu.

Herzlichen Dank!
Timm

P.S.: Fand dies im Netz: www.bomtur.com - "Nettstedet for deg uten fiskelykke" :-)

18.03.14 16:31, Geissler de
Ich habe mir ein paar Treffer angeschaut, und die waren, soweit ich sehen konnte, alle aus
dem südbayerischen Raum. Scheint also ein Regionalismus zu sein.

19.03.14 11:31
Das Wort "Schneiderfahrt", das mir bis dato ebenfalls unbekannt war, gefällt mir so gut, dass ich es in meinen aktiven Wortschatz aufnehmen werde. Zumindest in einigen Fällen scheint es mir deutlich griffiger zu sein als die Redewendung "außer Spesen nix gewesen".

Schöne Grüße
Birgit

PS an die norwegischen Forumsteilnehmer: "Nix" ist eine umgangssprachliche/dialektale Form von "nichts".

17.03.14 05:18
Stichwörter: strå
Hallo,

was bedeutet bitte hier "strå"? (Halm, Stroh).
Impresjonister malte naturen med et tydelig strå.
Für mich ergibt sich keinen Sinn. Was wird hier gemeint?
Vielen Dank im Voraus.

17.03.14 06:26
Meine Deutung: (Pinsel)Strich
Strå kommt auch in der Zusammensetzung hårstrå vor, und Pinsel haben Haare.

17.03.14 08:05
Vielen Dank!

17.03.14 12:38, Mestermann no
Die Deutung von 06:26 bezweifle ich nun sehr, denn ich habe nie "strå" in der Bedeutung von "Pinselstrich" gesehen.
Auch für mich macht der Satz keinen Sinn. Es kann sein, dass "strå" hier ein Druckfehler ist. Ein bisschen mehr Kontext
wäre notwendig.

17.03.14 12:44
Det skal være tydelige strøk ( pennestrøk ).
Oddy

17.03.14 12:47
( penselstrøk selvfølgelig )
Oddy

17.03.14 14:20
Impresjonistene malte naturen med et tydelig strå.
Es bedeutet doch, dass die Strohe und das Gras bei diese Mahlerei deutlich zu erkennen ist,
anstatt bei Naturbilder wo z.B. Gras nur als grünes Fläche dargestellt sind.

17.03.14 15:25
Nei, å bruke "et ,,, strå" her i sammenheng med "naturen" generelt gir ikke noe særlig mening, Hadde man skrevet "med tydelige strå", då kunne det i det minste begynt å ligne på en grammatisk korrekt setning, men det spesifikke om strå skurrer fortsatt i forhold til det helt generelle om naturskildring.

Akel (N)

17.03.14 16:19, Mestermann no
Ganz Akels Meinung: "Et tydelig strå" mach wirklich keinen Sinn, jedenfalls nicht ohne weiteres.

17.03.14 18:50
Vorsichtig mit Aussagen wie "ich habe nie xxx in der Bedeutung von yyy gesehen". Niemand ist allwissend.

Es bedeutet doch, dass die Strohe und das Gras bei diese Mahlerei deutlich zu erkennen ist
Deutliche Darstellung von Einzelheiten wie Grasblätter und Strohhalme passt nun gar nicht zum Impressionismus.

Hadde man skrevet "med tydelige strå", då kunne det i det minste begynt å ligne på en grammatisk korrekt setning
"Impresjonister malte naturen med et tydelig strå" er en grammatisk korrekt setning.

Fasit: her er det mange meninger og mye synsing, og ofte henger det ikke på greip.

18.03.14 00:56, Mestermann no
Sant nok, men som jeg skrev, er det vanskelig å se med sikkerhet hvilken mening dette skal gi, iallfall uten nærmere
kontekst.

16.03.14 11:44
Stichwörter: Kunstgras, kunstgress, Kunstrasen
Hi,

gibt es das Wort Kunstrasen im norwegischen?

Danke

16.03.14 12:58
Hei,

auf Norwegisch ist es "kunstgress":

http://no.wikipedia.org/wiki/Kunstgress

17.03.14 09:14
Das deutsche Wort "Gras" wird mit nur einem "s" geschrieben. Es wäre schön, wenn dieser Fehler in der Stichwortleiste berichtigt werden könnte.

Vielen Dank dafür im Voraus und Gruß
Birgit

17.03.14 12:14, Geissler de
Das gleichbedeutende norwegische Wort gras wird übrigens auch nur mit einem "s"
geschrieben.
Stichwörter berichtigt und ergänzt.

15.03.14 20:16
Hey,

kan man Fahrradsattel einfach mit aal übersetzen?

danke

15.03.14 20:48
Hei,
normalerweise ist es "sykkelsete" oder einfach "sete".
Bin mir nicht sicher, wie Du auf "aal" kommst?

15.03.14 21:43
sorry meine sal

15.03.14 18:19, Jonaz
Stichwörter: kontraktsmedhjelper, prosjekterende, tiltransportere, totalunderentreprenør
Jeg har et spørsmål til. Hva betyr dette:

"Totalunderentreprenøren kan få tiltransportert inntil (antall) prosjekterende som blir hans kontraktsmedhjelpere."

Takk på forhånd!

16.03.14 11:18
Schwierig.

Ich kann dir zwar den Inhalt der von dir nachgefragten Vertragsbestimmung erklären; bei einer Übersetzung kann ich dir aber nicht wirklich helfen, da es sich beim "tiltransport av prosjekterende" um eine Vertragsgestaltung handelt, die es meines Wissens im deutschen Baurecht bzw. Bauvertragsrecht nicht gibt. (Bitte, Akel, korrigiere mich umgehend, wenn ich im Folgenden irgendwelchen juristischen Unsinn ver-
breite.)

Ein "totalentreprenør" (dt. "Totalunternehmer") ist ein Bauunternehmer, der bei der Errichtung eines Bauwerkes neben der Bauausführung auch Planungsleistungen (speziell die Ausführungsplanung (Werkplanung)) erbringt. Wenn nun ein Bauherr im Vorfeld, etwa im Rahmen
der Entwurfs- bzw. Genehmigungsplanung, eigene Planer (Architekten und Ingenieure) beauftragt hatte, verliert er mit der Beauftragung
des Totalunternehmers die Entscheidungsbefugnis darüber, wer zukünftig die Planungsarbeiten durchführt. Um das zu verhindern und
dem Bauherrn zu ermöglichen, die Planungsleistungen in einer Hand zu belassen, gibt es im norwegischem Recht die "Vertragstechnik"
des "tiltransports":

Beim "tiltransport av prosjekterende" werden die vertraglichen Rechte und Pflichten, die zwischen dem Bauherrn und den betreffenden Planern bestanden, auf den Totalunternehmer übertragen bzw. der Totalunternehmer übernimmt die Rechtsstellung, die der Bauherr gegenüber den bisherigen Planern hatte; diese werden im Außenverhältnis zu Erfüllungsgehilfen (kontraktsmedhjelper) des Totalunternehmers.

Letztlich bedeutet "tiltransport" also, dass der Bauherr dem Totalunternehmer die von ihm ausgewählten und beauftragten Planer "auf's
Auge drücken" kann.

Vielleicht findet ja Mestermann in einem Rechtswörterbuch eine passende Übersetzung für "tiltransport" respektive "tiltransportere".

Viele Grüße
Birgit

16.03.14 13:37
Mestermann ist derzeit in Spanien ohne Zugang zu seinen Wörterbüchern.

17.03.14 08:26
Oh! Schön für ihn, schlecht für uns - insbesondere für den OP.

Herzliche Grüße nach Spanien
Birgit

18.03.14 11:48
Da dir offenbar sonst niemand weiterhelfen kann oder will, schlage ich - allerdings ohne jede Gewähr - folgende Übersetzung der von dir nachgefragten Vertragsbestimmung vor:

Dem Totalsubunternehmer können durch Vertragsübertragung vom Bauherrn (tiltransport) bis zu (Anzahl) Planer mit der Folge
"zugewiesen" werden, dass sie zu Erfüllungsgehilfen des Totalsubunternehmers werden.

Schöne Grüße
Birgit

19.03.14 21:55
"Tiltransportert" betyr jo ganske enkelt overført til seg i juridisk forstand.

Hvordan man skal forstå "overføring" her - noe som kan involvere flere ulike juridiske konstruksjoner - er i midlertid ikke klart, og derfor kanskje ikke så lett å oversette til tysk.

I den sammenhengen det er brukt her, stusser jeg på bruken av "tiltransportert". Å transportere innebærer jo normalt at man overfører en rettighet. Men når det er tale om rettsforholdet til "prosjekterende" som skal bli "kontraktsmedhjelpere", så innebærer det formodentlig både rettigheter og plikter, og da er det ikke alltid så greit uten videre å bare "transportere" i vei. Så her trenger man etter min mening å vite mer om hva som er rammeverket rundt, før det kan bli noe klarere hva som er ment,

Akel (N)

20.03.14 00:22
@Akel:

Meine Internetrecherche hat ergeben, dass es sich beim "tiltransport av prosjekterende" im Fall der Beauftragung eines Totalunternehmers um eine im norwegischen Bauvertragsrecht nicht unübliche vertragliche Regelung zu handeln scheint, vgl. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36435/178909.pdf?sequence=2.

Vielleicht hilft dir ja die oben zitierte Arbeit, meinen Übersetzungsvorschlag zu korrigieren oder ggf. einen eigenen Vorschlag zu posten.

Lykke til! (Das meine ich kein bisschen ironisch, denn ich habe mir, da man - wie von dir zutreffend erwähnt - im Zusammenhang mit Personen schlechterdings nicht von "Abtretung" sprechen kann, an der Übersetzung der nachgefragten Vertragsklausel gehörig die Zähne ausgebissen.)

Viele Grüße
Birgit

21.03.14 17:52
Hei,

entschuldigung, jetzt habe ich gar nicht reagiert auf die ganzen Antworten, vielen Dank natürlich! Ich habe es sinngemäß so verstanden und übersetzt wie ihr, aber ich war mir überhaupt nicht sicher, weil der "Rechts-Slang" ja immer etwas speziell ist.

Viele Grüße,
Jonas

21.03.14 20:07
Das Problem ist hier, dass es für den doch sehr speziellen Fall des "tiltransports av prosjekterende" keinen auch nur halbwegs brauchbaren deutschen "Rechts-Slang" gibt. Deshalb würde mich sehr interessieren, wie deine Übersetzung lautet.

Viele Grüße
Birgit

15.03.14 14:29, Jonaz
Stichwörter: tilrigging
Hei hei,

hva betyr "tilrigging" på tysk? Google sier det hører til "rigg" og betegner en del av skip, men i denne forbindelsen gir det ingen mening:

"X holder følgende tilrigging vederlagsfritt for Y: (følger en liste av ytelser som vaskemuligheter og toaletter)"

Takk på forhånd.

15.03.14 15:48, Mestermann no
"Tilrigging" bedeutet grob gesagt "ausstatten", "fertigstellen". Es ist ein Modewort, das inzwischen ganz andere
Bedeutungen bekommen hat. Hier ist wahrscheinlich Ausstattung und Angebote an Leistungen gemeint.

15.03.14 15:56, Jonaz
Takk! :)

14.03.14 15:28, Mestermann
Wer sich ein bisschen in ost-norwegischer Aussprache/Dialekt üben will, kann diesen Quiz beantworten (10 Fragen):

http://quiz.start.no/15965

14.03.14 15:34
Das Wort "Quiz" ist sächlich, Mestermann. Deshalb muss es "dieses Quiz" heißen.

Herzliche Grüße
Birgit

14.03.14 20:40, Geissler de
Full potte :-)
War nicht sooo schwierig.

14.03.14 21:59
Ich muss zu meiner Schande gestehen, dass ich nur neun Fragen richtig beantworten konnte. Im Gegensatz zu Geissler fand ich's schon recht schwierig, aber auch sehr lustig.

Gruß
Birgit

14.03.14 23:42
Ich hab erstaunlicherweise auch 10/10 geschafft, obwohl ich dialektmäßig nicht so viel drauf habe. Aber meistens waren ja 2 von 3 Antworten einfach nur megaunwahrscheinlich. ;)

15.03.14 19:16
9/10 - ikke så verst og jeg kan ikke norsk, egentlig :)har tysk som morsmål

16.03.14 17:10
Da kann man Geissler nur gratulieren :-) , und ebenfalls 23:42 der full pott geschafft hat.

18.03.14 16:30
Lustig! 10/10 - obwohl eher an nördlichere Dialekte gewöhnt.
Volker

18.03.14 18:08
Auch lustig! Full potte bedeutet volles Tøpfchen.

19.03.14 01:56, Mestermann no
Ja, da har der gute Geissler einen kleinen Fehler gemacht - oder hat er?

Tatsächlich sagt man nicht: "Jeg fikk full potte", sondern "full pott." "Jeg fikk full potte" würde in modernem
Norwegischen heissen, dass man ein volles Nachttöpfchen bekommen hat.

"Full pott", hingegen, heisst dass man alles, also den ganzen Pott bei einem Spiel, einkaschiert, vgl. Engl. "full pot", "the
whole pot". Aber natürlich: Pott, pot und pott haben alle denselben Ursprung und sind dasselbe Wort wie "potte"; urspr.
ein Behälter, ein Topf, worin der Einsatz beim Gewinnspiel gelegt wurde.

19.03.14 15:02
Das deutsche Wort "Pott" ist nicht nur eine (umgangssprachliche) Bezeichnung nur einen Topf, ein topfartiges Gefäß oder einen Nachttopf, sondern auch für ein Schiff bzw. einen Dampfer.

Außerdem ist "Kohlenpott" ein anderes Wort für "Kohlengebiet". Insbesondere das Ruhrgebiet wird umgangssprachlich als "Ruhrpott" oder nur als "Pott" bezeichnet.

Herzliche Grüße
Birgit

PS an Mestermann: Ich frage mich, ob du dich beim Wort "einkaschiert" vom englischen "cash in" oder vom schwäbischen Dialekt hast leiten lassen. Wie dem auch sei, "einkaschiert" gibt es im Deutschen nicht; vielmehr muss es "einkassiert" heißen.

PPS: "Ein volles Nachttöpfchen bekommen" hat was ... :-)

19.03.14 16:22
Sprachblumen sind gar nicht zu verachten. :-)

14.03.14 14:23, Amseline
Stichwörter: ferie, Ferien, Urlaub
Und gleich noch eine Frage:
Gibt es eine Regel, wann ich "i ferien" und wann "på ferie" sagen?
Ist es eventuell so, dass, wenn ich generell "im Urlaub" sage "på ferie" sage und wenn ich
gezielt "diese Ferien" meine, dann "i ferien" verwende?

Vielen herzlichen Dank!
A.

14.03.14 14:29, Mestermann no
Ja.

Hvor er Petter? - Han er på ferie.

Hvordan hadde du det i ferien, Petter?

14.03.14 14:45, Amseline
Danke!!!

14.03.14 14:06, Amseline
Stichwörter: dagen, midt, midt på dagen, mitten am Tag
Hallo,

wie wird "mitten am Tag" übersetzt - "midt på dagen" oder "midt om dagen"?
Danke sehr!
A.

14.03.14 14:27, Mestermann no
Midt dagen.

14.03.14 14:45, Amseline
Und nochmal danke!!!

14.03.14 15:49
Bei einer Google-Suche erhält man für "midt om dagen" zwar viel, viel weniger Treffer als für "midt på dagen", aber ein paar tausend sind es doch.

Deshalb hätte ich gerne gewusst, ob "midt om dagen" schlicht und ergreifend falsch oder nur deutlich weniger gebräuchlich ist als "midt på dagen".

Schöne Grüße
Birgit

14.03.14 16:22
Jeg tviler på om særlig mange som har norsk som morsmål ville finne på å si "Midt om dagen". Men generelt er jo dette med valg av riktig preposisjon noe av det vanskeligere i et språk, og vi ser jo at folk som er født her i landet, tidvis kan si snåle ting - kanskje særlig hvis man er vokst opp i en famlie med foreldre som selv er innvandrere.

Jeg hørte f.eks. et kort intervju med stortingsmannen Abid Q. Raja her om dagen, og selv en fyr med et så utviklet språk som han har, hadde 3-4 preposisjoner som jeg oppfatter som feil i de sammenhengene de ble brukt.

En typisk problemstilling er at man blander litt sammen to nokså like uttrykk, og flytter over preposisjonen fra det ene til det andre, og et vanlig uttrykk som "her om dagen", kan jo kanskje være en medvirkende bakgrunnsfaktor som kan forklare at noen sier "midt om dagen" - i hvert fall hvis det er snakk om fortid.

Akel (N)

14.03.14 16:30, Mestermann no
Enig med Akel. Preposisjonsbruken utvikler seg stadig, men det er iallfall foreløpig ikke riktig på standard bokmål å si
"midt om dagen", det er en bruk de fleste vil stusse over.

Fremdeles er nok den preposisjonen riktig her, som Rudolf Nilsen benytter seg av i siste strofe av det fine diktet
"Gartnerløkka":

Men det var midt på dagen,
og solen strålte hett.
Og åkern var så diger.
Og pjokken var så trett.
Han gjespet langt og lenge
og sovnet slik han lå.
Og solen skinner vennlig på
en ende, lyseblå!

14.03.14 21:26
Hallo Akel und Mestermann,

ich danke euch recht herzlich für eure ausführlichen, lehrreichen und inspirierenden Antworten.

Insbesondere das wunderbare Gedicht "Gartnerløkka" von Rudolf Nilsen hat mir so gut gefallen, dass ich den anderen (deutschen) Forumsteilnehmern die ersten drei Strophen nicht vorenthalten möchte:

Gartnerløkka

Der lå en pjokk og lukte
i turnipsåkerns gress.
Han hadde ingen lue
og ikke noen dress.
Han hadde bare bukser,
og de var lyseblå.
Og denne enden var det
som solen skinte på.

Han lå på alle fire
med fjeset vendt mot jord,
for det var flust med ukrutt,
og åkern var så stor.
Og den må slite orntli
som driver på akkord
og har som mål i livet
å kjøpe sig en Ford!

Han hadde bare bukser
med hyssingseler til.
Og ryggen var som kobber
med glans fra solens ild.
Han løftet undertiden
en liten jordsvart hånd,
strøk håret vekk fra pannen
fordi det klødde sånn.

Men det var midt på dagen,
og solen strålte hett.
Og åkern var så diger.
Og pjokken var så trett.
Han gjespet langt og lenge
Og sovnet slik han lå.
Og solen skinner vennlig på
En ende, lyseblå!

(Rudolf Nilsen)

Viele Grüße und ein schönes Wochenende
Birgit

19.03.14 16:32, Mestermann no
@Birgit: Bjarne Berulfsen (1906-70) schrieb eine Melodie zum Text. Das Lied wurde sehr populär und ist mehrmals als
Schallplatte erschienen, u.a. von Wenche Myhre.

Hier ein Link zu einer äusserst schönen, ziemlich neuen Fassung von Lars Lillo-Stenberg; bitte von den albernen
Privatfotos absehen:

http://www.youtube.com/watch?v=B3G_vCZYkgc

19.03.14 17:58
Sooo schön! Vielen lieben Dank, Mestermann, für den Link; du hast mir damit eine große Freude gemacht. (Mich haben die Privatfotos übrigens kein bisschen gestört.)

Herzliche Grüße
Birgit

14.03.14 11:26, Der Picknicker
Kan man tape av syne auch im übertragenen Sinne, z.B. für die Uhrzeit benutzen?

Also: Ich habe leider die Uhrzeit aus den Augen verloren.
- Dessverre tapte jeg klokkesletten av syne.

Geht das?

14.03.14 12:06, Mestermann no
Zwar kann man "tape av syne" im übertragenen Sinne benutzen ("jeg tapte målet av syne", "han taper prinsippene av
syne"), aber nicht gerade in Verbindung mit der Uhrzeit. Da sagt man eher "jeg glemte tiden", "jeg glemte klokken".

Übrigens: Klokkeslettet, nicht "klokkesletten".

14.03.14 16:10, Der Picknicker de
Alles klar, dankeschön!

14.03.14 16:27
- eventuelt (noe mer høytidlig/høyttravende): "Jeg mistet grepet om tiden".

Det går vel forøvrig også an å si at "jeg mistet klokken av syne", men noen utbredt uttrykksform er det ikke.

Akel (N)

14.03.14 11:25
hi,
heißt førstemann til mølla, sowas wie wer zu erst kommt mal zu erst?

Danke

14.03.14 11:36
Ja, das bedeutet sogar fast ganz genau das Gleiche. Die deutsche Entsprechung ist auch eigentlich "Wer zuerst kommt, mahlt zuerst", im Sinne von "Wer zuerst an der Mühle ist, kann auch sein Korn zuerst mahlen".

14.03.14 11:56
(Nur zur Ergänzung:

Das norwegische Sprichwort lautet vollständig "Førstemann til mølla får først male".

Gruß
Birgit)

14.03.14 07:06
Stichwörter: døgenikt, Nichtsnutz
Hi,

gibts das Wort "Nichtsnutz" auch im Norwegischen?

Hat da jemand eine Idee was das heißen könnte?

Danke

14.03.14 07:23
Gibt es: døgenikt

http://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8genikt

Mvh RS.de

13.03.14 17:12
Hallo!

Wenn jemand verantwortlich ist anderen Anweisungen zu geben, kann man das dann so ausdrücken:" Han står til rette for å instruere XYZ" ?

Dank im voraus!

13.03.14 17:15, Mestermann no
"Han har ansvar for å instruere NN".

13.03.14 17:17
Vielen Dank für die sehr schnelle Antwort! :)

13.03.14 17:17
stå til rette bedeutet zwar, für etwas verantwortlich sein, aber mehr im Sinne von etwas angelastet / vorgeworfen zu bekommen.

13.03.14 12:52
Stichwörter: per
Hva betyr per?

13.03.14 12:53
Per er et navn

13.03.14 14:15
"per Bahn fahren", "per Auto fahren" "per Spedition" etc. bedeutet "mit der Bahn fahren", "mit dem Auto fahren", "mit einer Spedition versenden" ...
"per Pedes" bedeutet "zu Fuß gehen"

13.03.14 15:02
Wird hier nach der Bedeutung des deutschen oder des norwegischen Wortes "per" gefragt?

13.03.14 15:34
Per dag: Pro Tag
Per uke : Pro Woche
Per hode : Pro Kopf
Ha for hånden : Per Hand haben

13.03.14 16:07
Ha for hånden : Zur Hand haben ! (ingen per her)

13.03.14 16:29
Per Hand malen : Male med hånden
Per Hand fahren : Haike ?

13.03.14 16:34
Wie ist denn mit "per Hand fahren" gemeint? Per Anhalter fahren/trampen? Mit dem Handfahrrad fahren? "Per Hand fahren" ist meiner Ansicht nach kein gebräuchlicher Ausdruck.

13.03.14 12:14
Stichwörter: jaulen, ule
Hallo Forum,
Wie übersetzt ihr JAULEN (der Hund jault)?
Danke schon mal
Nina

13.03.14 15:23
Hunden uler

14.03.14 00:22
Würde hier evtl. auch "gaule" passen?

Viele Grüße
Birgit

14.03.14 10:37, Drontus no
In nynorskordboka steht zwar auch das Beispiel "hunden gaular", ich würde "gaule" aber nur für laut rufende Menschen benutzen. Vermutlich ist es aber ein Wort, das regional etwas unterscheidlich genutzt wird (ich komme aus Sunnmøre).

PS@Birgit: Vielen Dank für deine ausfühlichen Erklärungen zur Herkunft von Wörtern und Redewendungen. Ich lese sie immer sehr gerne!

14.03.14 12:17
Vielen Dank, Drontus, für deine Antwort und vor allem für dein nettes PS. Es hat mich sehr gefreut zu lesen, dass ich mit den von dir angesprochenen Erklärungen nicht alle hier im Forum zu Tode langweile.

Herzliche Grüße
Birgit

14.03.14 14:13, Geissler de
Mich eh nicht. :-)

14.03.14 16:38
"Gaule" kan også brukes på bokmål om å rope og hyle.

Jeg oppfatter ordet litt negativt/nedsettende - kvaliteten på innholdet i det som uttrykkes er kanskje ikke helt i samsvar med lydstyrken - evntuelt at det man står og roper om er helt bortkastet, (f.eks. fordi det ikke lenger er relevant).

Eksempelvis:

"Hva er det du står her og gauler for/etter? Har du ikke fått med deg at alle som har noe med dette å gjøre har gått herfra?".
"Han gauler nok litt til om dette her, men gir seg snart når han skjønner at han ikke kommer noen vei."
"Nå er jeg lei av at du stadig gauler om dette her. Hvis du er fremdeles er uenig, så får du sende et formelt forslag til styret, slik at vi får en skikkelig avgjørelse av det en gang for alle."

Akel (N)

14.03.14 16:45, Mestermann no
På bokmål sier vi at en hund uler; hvis den har vondt eller har panikk kan vi også si at den hyler. Men gaule gjør den
vanligvis ikke; det er det personer som gjør. En overstadig full mann gauler på gaten, og den som synger høyt og
skjærende, gauler også.

14.03.14 22:13
..., og den som synger høyt og skjærende, gauler også.

Im Deutschen bezeichnet man einen solchen musikalischen Hochgenuss mitunter ebenfalls als "Gejaule".

Schöne Grüße
Birgit

PS: Wie würde man denn "jaulende E-Gitarren" ins Norwegische übersetzen?

15.03.14 00:42
Muligens presiserte jeg det ikke klart nok, men når det er tale om å gaule. så er det ingen uenighet mellom Mestermann og meg om at det er noe som bare mennesker gjør -Hunder uler, hvis de ikke gjør... :-)

Og el-gitarer de gauler heller ikke, de hyler, eller de uler - det kommer faktisk litt an på hvordan de spilles (og uling er vel kanskje litt vanskelig hvis det ikke går i moll?)

Akel (N)

13.03.14 07:35
Stichwörter: forkalkning, Verkalkung
Hallo,
wie sagt man auf norwegisch am besten, wenn etwas verkalkt ist, ich meine jetzt in medizinischer Hinsicht...( verkalkter Bandscheibenprolaps)

Vielen Dank!

Anke:-))

13.03.14 10:30
Forkalket,

men ofte brukes nok heller en substantivform, f.eks. "Det er en forkalkning i kneleddet / på virvelen".

Akel (N)

12.03.14 21:20
Stichwörter: kompendium, Reader, Skript
Hallo,
an deutschen Hochschulen schreiben die Lehrer und Professoren gelegentlich ein Skriptum/ Skript, eine Art Begleitheft zur Vorlesung. Gibt es sowas in Norwegen auch und wie heißt es auf norwegisch?
Björn

12.03.14 21:58
Ja, ist an den Unis ebenfalls verbreitet und nennt sich (et) kompendium.

12.03.14 22:07
Ich wäre nicht so sicher, ob kompendium und Skriptum das Gleiche sind. Meine Kompendien (oder wie auch immer die deutsche Mehrzahl gebildet wird) sind Kopiesammlungen mit Ausschnitten aus Büchern oder Zeitschriften, die auf der Pensumsliste stehen. Die kann man alsStudent kaufen , damit man nicht für ein einzelnes Kapitel oder einen einzelnen Artikel das ganze Buch kaufen muss. Das bedeutet aber nicht, dass der Lehrer/Professor alle Artikel im Kompendium selbst geschrieben hat.

13.03.14 10:36
Meine Reader / Skripten in Deutschland waren teilweise ebenfalls nichts anderes als Artikelsammlungen.

Wer weiß Genaueres?

13.03.14 11:30
Ein kompendium ist das, was in Deutschland ein Reader ist, also eine lose gebundene
Sammlung von Kopien der Lektüre für eine Lehrveranstaltung. Ein Skript ist ja gewissermaßen
eine komprimierte schriftliche Zusammenfassung der Vorlesungsinhalte durch den Dozenten,
also etwas ganz anderes. Wie üblich Skripte in Norwegen sind und wie man sie nennt, weiß
ich aber auch nicht.

13.03.14 12:03
Kanskje forelesningsnotater.

13.03.14 15:50
Skripte im Sinne von schriftliche Zusammenfassung der Vorlesungsinhalte sind mir in Norwegen noch nicht untergekommen, allerhöchstens in Form der Präsentationsfolien, die für die Vorlesung benutzt wurden. Die heißen Forelesningsnotater.

13.03.14 16:38
Med "forelesningsnotater" forbinder jeg først og fremst individuelle notater som den enkelte student gjør for sin egen del.

Det som lærere publiserer (lysark) i forbindelse med forelsningene bli vel som regel benevnt "presentasjon". Rent papirbaserte dokumenter (ev. filene som brukt for å produsere dem eller som distribueres kun elektronisk som fil) med lærerens forklaring eller sammendrag, går under litt forskjellige navn avhengig av hva det er tale om , f.eks. "sammendrag". Jeg hører imidlertid også "stensil" bli brukt om en slik blekke, selv om fremstillingsmåten naturligvis ikke lenger har noe med stensilering å gjøre.

Akel (N)

12.03.14 21:18
Hallo Ihr Lieben,

wie heißt das Wort "Versicherungsbestätigungsnummer" auf Norwegisch? Hat mit Autos/Wohnwagen zu tun. Danke!

12.03.14 22:46
Fraglich, ob es ein norwegische Pendant gibt. Aber wortwörtlich übersetzt ist es forsikringsbekreftelsesnummer.

13.03.14 10:27
Aktuelle dokumenter som dokumenterer/bekerefter et forsikringsforhold omtales gjerne som "forsikringsbevis" eller "(forsikrings)polise".

Når det er snakk om en nummerreferanse for å identifisere forsikringsforholdet, så behøver ikke det referere til noe dokument, men du kan velge mellom "polisenummer" eller "forsikringsnummer".

Akel (N)

12.03.14 15:19, Amseline
Stichwörter: all, alle, alt, ganz, hel, hele, helt
Hallo,

kann mir jemand helfen den Unterschied zwischen "altallalle" und "helthelhele" besser zu verstehen? Da gibt es doch bestimmt eine Regel? Ich weiß leider nur, dass "altallalle" in Zusammenhang mit Kollektiva und Stoffnamen mit "ganz" übersetzt wird.
Danke!
A.

12.03.14 15:23, Amseline
Ps. Aus irgendeinem Grund hat sich der Schrägstrich zwischen den Wörtern verselbständigt, ich meinte alt, all, alle und helt, hel, hele...

12.03.14 16:31, Geissler de
Einen Schrägstrich machst du so: // (also zwei Schrägstriche hineterinander).

Jetzt zu deiner eigentlichen Frage:
"Hel" und seine Formen verwendest du, wenn es um eine Einheit von etwas geht, die zur
Gänze
von etwas betroffen ist.

Hele klassen lo av meg da jeg falt av stolen.
Jeg var syk i en hel måned.
Hun spiste hele brødet. (Es handelt sich um einen Laib Brot, den sie vollständig gegessen
hat.)

"Alle" im Plural wird ebenso wie im Deutschen verwendet, wenn mehrere betroffen sind, die
man zählen kann:

Alle barne lo av meg.
Han spiste opp alle julekakene.

Wenn es um Unzählbares, Stoffnamen etc. geht, verwenden wir all/alt:

Han drakk opp all vinen.
Han drakk opp alt ølet.
Hun spiste alt brødet. (Es ist egal, vieviele Brote das waren, oder ob es nur ein halber
Laib war. Wichtig ist, es war alles, was vorhanden war.)

13.03.14 11:31, Amseline
Vielen herzlichen Dank für die ausführliche Antwort!
Das ist ja eigentlich ganz einfach, wenn man es mal verstanden hat!
Danke sehr!

13.03.14 17:38, Geissler de
Für mich als Sprachlehrer ist "Ach, das ist ja ganz einfach!" eines der größten Komplimente.
:-)

12.03.14 12:44
Hallo!
Kann man das norwegische 'sus og dus'(gefunden in dem Gedicht Terje Vigen) mit dem deutschen 'saus und braus' übersetzen?
takk

12.03.14 12:55
... mit dem deutschen "Saus und Braus" übersetzen?

12.03.14 13:20, Mestermann no
Ja, das kann man.

12.03.14 13:44
Vielen Dank!

11.03.14 15:39
Stichwörter: pensjonsopptjening
Hallo,

was bedeutet bitte "pensjonsopptjening"?
Kontext:
Her finner du opplysninger om din pensjonsopptjening for alle år etter at folketrygden ble
innført i 1967.

Vielen Dank im Voraus!

11.03.14 19:05, Geissler de
Das sind auf Deutsch Deine Beitragsjahre für die Rentenversicherung bzw. Rente (die ja in
Norwegen nicht als Versicherung organisiert ist.
Es sind gewissermaßen die Beitragspunkte, die Du "verdient" (opptjent) hast.

12.03.14 10:47
Vielen Dank!

11.03.14 15:37
Stichwörter: poengopptjening
Hallo,
was bedeutet "poengopptjening"?

Kontext: Du har 15 år med poengopptjening.

Vielen Dank im Voraus!

11.03.14 11:32, Amseline
Stichwörter: evnukkeri, Kastrierung
Hallo,

ich lese gerade ein Buch und dort kommt immer wieder das Wort "evnukkeri" vor
und ich finde leider keine Übersetzung.
Mit lieben Grüßen
A.

11.03.14 11:43
evnukk = Eunuch

Passt im Zusammenhang etwas mit "Kastrierung" oder "Harem"?

11.03.14 12:16, Amseline
Ja, das passt.
Vielen Dank!

11.03.14 09:39
Wie würde man Ostereierfarbe übersetzen - påskeegg-maling oder påskeegg-farge?
Danke!

11.03.14 10:38
Ich meine damit das Material, mit dem man die Eier färbt - nicht die Beschreibung des Endergebnisses. Müsste dann wohl maling sein?

11.03.14 11:45
Farbe: das Material ist maling, das Aussehen ist farge (wie engl. paint und colour)

11.03.14 12:22
Ja, so dachte ich es mir auch, wollte mich nur vergewissern. Dankeschön!

11.03.14 21:59
Hm, kann man das wirklich so verallgemeinern?

Immerhin heißt "Lebensmittelfarbe" auf Norwegisch "næringsmiddelfarge" (engl. "food colouring"), und auch mit "konditorfarge" dürfte kaum die Hautfarbe des Zuckerbäckers gemeint sein. :-)

Viele Grüße
Birgit

13.03.14 08:42
Zum Färben nimmt man farge, men maleren maler med maling (10 Punkte für diese Alliteration).
Påskeeggmaling bezeichnet eher den Vorgang des Bemalens.

10.03.14 23:42, moonie
Stichwörter: Bartflaum, skjeggdun
Wie nennt man auf norwegisch "Bartflaum", d.h. die ersten Bartansätze bei Jugendlichen?

11.03.14 00:46, Mestermann no
Das nennt man "skjeggdun".

10.03.14 18:24
Stichwörter: fadder, Taufpate, Taufpatin
Hallo

Wie würde ich dieser Satz auf Norwegisch ausdrücken? "sie wird Taufpatin eines Kreuzfahrt-Schiffes". Ist "Taufpatin"
dasselbe wie "fadder" auf Norwegisch?

Kristoffer

10.03.14 21:14
Hun blir gudmor for et cruiseskip.

(Fadder ist ein männlicher Taufpate.)

11.03.14 00:55, Mestermann no
Nein, "fadder" ist schon seit langer Zeit (schon ab dem frühen 19. Jahrhundert) geschlechtsneutral, und bezeichnet einen
Taufpaten oder -patin, bzw. Taufzeuge/-zeugin.

"Gudmor" od. "gudfar" hingegen sind nicht geschlechtsneutral. Bei der Taufe von Schiffen, die ja der Tradition zufolge
von einer Frau vorgenommen wird, sagt man, wie 21:14 bemerkt, nur "gudmor".

11.03.14 21:05
Vielen Dank für eine ausfüllende Antwort. Hat mir sehr geholfen.

10.03.14 16:39
Stichwörter: dato, Datum, ordenstall, Ordinalzahlen
Hvordan sier man 30.juli på tysk?

10.03.14 18:52
dreißigster Juli

10.03.14 19:43
Eller vanligst: 30. Juli

14.03.14 11:04, Geissler de
Det er ikke så lett, for "30." får forskjellige endinger avhengig av kasus og
bestemt/ubestemt form.

Uten artikkel blir det dreißigster Juli, det samme gjelder ubestemt artikkel i
nominativ, altså ein dreißigster Juli.

Med bestemt artikkel i nominativ blir det derimot der dreißigste Juli.

I akkusativ, dativ og genitiv blir endingen alltid -en.
Eksempler: am dreißigsten Juli, am Abend des dreißigsten Juli, wir merken uns den
dreißigsten Juli
vor, es geschah an einem dreißigsten Juli osv.

10.03.14 11:58, kafa
Wie uebersetzt man den Begriff " Tætigkeitsfeld", also wenn man beschreiben will, was einen bestimmten Beruf
ausmacht?
Stillingen inneholder ......
Wenn ich aber ausdruecken will, dass das Spektrum eher begrenzt ist im Vergleich mit einer anderen Anstellung,
wie wuerdet ihr da sagen?

K.

11.03.14 10:01
Funksjonsområde.

10.03.14 11:53, kafa
Hallo, wie druecke ich auf norsk aus, dass ich etwas mit "Leib und Seele mache" z.b. meinen Beruf ?

Vielen Dank fuer eure Vorschlæge.

Katja

10.03.14 18:19
Man "går opp i [yrket] med liv og lyst".
eller
"går opp i [yrket] med all sin sjel"

Kanskje kan en sondre litt mellom disse uttrykkene slik at det første indikerer først og fremst entusiastisk engasjement, mens det andre mer betegner seriøs dedikasjon.

Akel (N)

10.03.14 18:58
"Med liv og sjel" går like fint.

Jeg ser frem til arbeidet og skal jobbe med liv og sjel for at dette skal lykkes, sier Bøhler.

Ramsay kaster seg over oppgaven med liv og sjel

10.03.14 09:18
Hallo,
wenn man zu jemandem "Quatschkopf" sagen möchte und das nett meint (also z.B. zu einem Kind, das gerne Quatsch macht), kann man da "tulling" oder "tullebukk" sagen? Oder sind diese Wörter eher negativ besetzt?
Danke schon mal!

10.03.14 10:21
Hei,

bei uns im Kindergarten wurde gerne "tulling" oder "tullekopp" benutzt, worauf sich die Kleinen immer "eins ins Fäustchen gelacht" haben... :-))))))))))

Hilsen Iris.de

09.03.14 14:20
Hallo,
ich suche den norwegischen Begriff für Wettbewerbsverbot im Zusammenhang mit einer Geschäftsführeranstellung.
Vielen Dank für eure Hilfe.
Nils

09.03.14 17:49
Vielleicht findest du etwas mit dem Suchwort konkurranseklausul, zB hier:
http://www.ledernytt.no/konkurranseklausuler.5149430-112372.html

10.03.14 09:02
Vielen Dank für den Tipp. Hat mir schon weitergeholfen.

09.03.14 11:57
Hallo liebes Forum!

Bei folgender Übersetzung bin ich mir unsicher:
"In dieser Zeit stehe ich für ein persönliches Gespräch zur Verfügung."
- Jeg står til rådighet for en personlig samtale i denne tida.

Stimmt das so?

09.03.14 13:59
Ja.

08.03.14 00:38, Bert
Nå er min oversettelse av "Tir n'a noir" fertig. Jeg takker alle de som, de har hjulpet med. God fornøyelse med
lesningen.

Med vennlig hilsen fra Bernd

Tir n’a Noir - Vamp
Det e svart novembar, havet knuse mot strand
Es ist schwarzer November, das Meer bricht sich am Strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Ein versunkener Traum von einem sommergrünen Land.
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
Aber ich erinnere mich noch an die schöne Mary McKear,
longt vest i Tir n’a Noir.
westlich in Tir n’a Noir.
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Warst du Traum? Warst du wahr? Warst du Leib. Warst du Blut?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.
Ich kann dich lachen hören. Ich kann mich erinnern - ich lachte.
Bakom horisontar,
Hinter Horizonten,
så forvitra og glir
die verwittern und zergehen
e du mi,
bist du mein,
mi Mary McKear.
meine Mary McKear.
Når min rustne kropp går i bakkane tungt
Wenn mein rostiger Körper schwer die Anhöhen aufsteigt
hørr eg nåken hviska bakom vintrana ungt:
hör’ ich hinter den Wintern eine junge Stimme flüstern:
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Komm zurück, mein Freund, von Kneipen und Zechgelagen.
Kom igjen te Tir n’a Noir.
Komm zurück nach Tir n’a Noir.
Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Komm zum Leib. Komm zur Seele - fort von allem was grau ist.
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.
Ich will dir über die Wange streicheln, deinen Blick blau machen.
For bak horisontar,
Weil hinter Horizonten,
så forvitra og glir
die verwittern und zergehen
e eg di,
bin ich dein
di Mary McKear.
deine Mary McKear.
Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
Wenn dann der Abend kommt und ich still geh’ an Bord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
und mein Rettungsboot wird herabgelassen, sechs Fuss tief in Erde,
seil’eg vest i havet te Mary McKear
segel ich übers Meer gen Westen zu Mary McKear
i det grønna Tir n’a Noir.
in das grüne Tir n’a Noir.
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Zu dem Traum und zu der Wange, und einem Himmel aus Trost
kor allting e sinn og eg hørre di røst:
wo alles ergibt Sinn, und ich höre deine Stimme:
Horisontar fins ikkje.
Horizonte gibt es nicht.
Alt du tar på forblir
Alles was du berührst bleibt
Eg e di,
Ich bin dein,
di Mary McKear.
deine Mary McKear.

09.03.14 02:38
Bravo Bernd!
Das war kein leichter Text. Ich meine, du hast den goldenen Mittelweg gefunden.

07.03.14 18:44
Stichwörter: Lichthupe, lyshorn
Hallo!
Wie kann man Lichthupe (im Zusammenhang mit Fahrzeugen) ins norwegische übersetzen? Danke im Voraus für die Antwort!

07.03.14 20:01
Hei,

das kann man wörtlich übersetzen: lyshorn (http://snl.no/lyshorn)

07.03.14 13:53
Hallo,

weiß jemand von euch, wie "tafatt" ins Deutsch übersetzt werden könnte?? Danke allerseits.

07.03.14 14:13
Das Wörterbuch der Heinzelnisse weiß es.

07.03.14 17:33
Danke für den Tipp!

07.03.14 13:44
Hei! Jeg lurer på noe som kanskje noen av dere kjenner til. Det gjelder Jo Nesbøs roman
Gjenferd.
"Det ligger detaljerte oppskrifter på nettet på hvordan man omdanner opium til morfin og
heroin. La oss si at du har fått tak i ti kilo råopium. Så skaffer du noe kokeutstyr, et
kjøleskap, litt metanol og en vifte og vips, så har du åtte og en halv kilo i
heroinkrystaller. Bland det ut, og du har ett komma to kilo i gateheroin."

Hvorfor blir 8,5 kilo heroinkrystaller til bare 1,2 kilo gateheroin, selv om man blander
ut krystallene? Er det noe som jeg har misforstått?

Takk, Eva

07.03.14 15:35
Ja, du har misforstått hva dette forumet brukes til: Norsk/tyske språklige problemstillinger.

Akel (N)

07.03.14 16:50
Naja, es geht der Fragestellerin ja auch darum, den Text zu verstehen.
Also wohl darum, was "blande ut" hier genau bedeutet und ob der Text vielleicht einen Zahlenfehler enthält...

07.03.14 22:23
Die Frage, die ich gestellt habe, ist doch ein sprachliches Problem, oder?

08.03.14 01:14
Du hast zwei Fragen gestellt:
1. Wie werden aus 8,5 kg bei Umwandlung eines bestimmten Stoffes 1,2 kg ?
2. Habe ich etwas falsch verstanden ?

Beides sind keine Fragen zur deutschen oder norwegischen Sprache.
Bitte sage uns doch, wo Dein sprachliches Problem ist, also welches Wort oder welche Redewendung Du nicht
verstehst. Dann bekommst Du ganz sicher viele fundierte Antworten.

JM (D)

09.03.14 16:51
Hallo Eva,

nein, Du hast den Text schon richtig verstanden, denke ich.

Siehe z. B.:
http://schulen.eduhi.at/chemie/pdf/drogen3.pdf
(oberster Abschnitt)

07.03.14 06:49
Ich lese gerade ein Buch auf norwegisch; wahrscheinich ist es um 2003 in Norwegen herausgegeben worden (übersetzt aus dem Enlischen oder Polnischen). Nun stolpere ich aber über einige Worte, die ich wohl verstehe, aber mit der Orthographie habe ich Schwierigkeiten. Z.B.:" ....unge afrikanere til den andre siden av Atlanterhavet, for der i sitt ansikts sved å øke Den nye verdens....." oder "Den skal tilkjenngi at vi gleder oss....."
sved = svett og tilkjennegi = ?
Gab es seither eine Rechtsschreibreform in Norwegen, oder ist es einfach nur ein etwas altmodische Art zu schreiben?
Mvh RS.de

07.03.14 12:13
I sitt ansikts sved = fester Ausdruck mit alter Schreibweise (svette wird hier nicht gebraucht).

tilkjenngi ist wohl genauso entstanden wie "nur ein etwas altmodische Art" - Fehler übersehen.

07.03.14 12:46
Ja, ja - so kann's gehen. Das Dumme ist nur, das Buch liest sich dadurch nicht so flüssig.
Aber es ist nicht dick, also wird es schon gehen.
Takk.
RS.de

07.03.14 16:48, Mestermann no
"Tilkjennegi" ist ein geläufiges Wort, und kann nicht immer durch "gi tilkjenne" ersetzt werden, wie auch "imøtese" nicht
immer mit "se imøte" ersetzt werden kann.

06.03.14 13:31, moonie
Stichwörter: den dagen helvete fryser til is
Gibt es im Norwegischen ein lustiges Sprichwort zum Thema Unwahrscheinlichkeit? Mir schwebt etwas ähnliches vor
wie "wenn Weihnachten und Ostern auf einen Tag fallen"...

06.03.14 13:37, moonie de
Kom på det selv etter litt grubling…."den dagen helvete fryser til is".

06.03.14 13:50
Ikke så usannsynlig, det har skjedd ...
http://www.alphadictionary.com/fun/hell.html

06.03.14 14:20
Sjansen er like liten som en snøball i Helvete.

06.03.14 14:28
Ups, Thema Unwahrscheinlichkeit: Sjansen er like stor som en snøball i Hevete.

06.03.14 14:41
Vi sier: Du har like stor sjanse som en snøball i helvete.

05.03.14 15:12
Stichwörter: ringperm, Schnellhefter
Hallo,
gibt es in Norwegen Kunststoffschnellhefter - und wenn ja, wie nennt man diese hier?

http://de.wikipedia.org/wiki/Hefter_(Schriftgutbeh%C3%A4lter)

besten Dank schon mal vorab!
Iris.de

05.03.14 15:29
ringperm

05.03.14 18:35
Die Google-Bildersuche liefert zu "ringperm" eigentlich nur Bilder von dem, was ich als Ordner bezeichne würde. Ein Schnellhefter ist aber nicht ganz dasselbe. Ein Ordner steht von sich aus, ein Schnellhefter kann das nicht, weil er zu weich ist. Gibt es da wirklich keinen Unterschied im Norwegischen?

05.03.14 18:42
Wie wäre es denn mit hurtighefter??
Siehe hier, oben rechts: http://www.kontorspar.no/kontor-papir/arkivering/c1000-c1042-p1.html

Viele Grüße, Lily

05.03.14 20:30
Hurtighefter - 1:1 übersetzt -einfach genial. Ich habe bei diversen Bürobedarfshändlern im Netz "gefahndet" und kein Ding gefunden, was einem Schnellhefter entsprach. Aber Lily hat's geschafft! DANKE.

Bleiben wir gleich beim Bürobedarf: Weiss jemand vielleicht auch den Begriff für Heftstreifen oder "Ostdeutsch" Aktendulli?
http://de.wikipedia.org/wiki/Heftstreifen
Besten Dank,
Iris.de

06.03.14 01:24, Mestermann no
Das nennt man "spilemekanisme".

06.03.14 09:29
Hm, Mestermann, ich glaube, mit "spilemekanisme" ist nur der Klammermechanismus selbst, also die gebogene Metallklammer, gemeint.

Ob es noch ein anderes norwegisches Wort für "Heftstreifen", also den gelochten Plastikstreifen, der mit einem "spilemekanisme" versehen ist, gibt, weiß ich nicht, aber die Heftstreifen der Firma Leitz werden in Norwegen wohl unter der Bezeichnung "flexi-hefter" (engl. "flexifastener") verkauft:

http://www.pricemania.no/LEITZ-Flexi-hefter-assorted-colour/product/5938316/bm_....

Gruß
Birgit

06.03.14 10:32
Spiralmekanisme blir også benyttet om det som her er omtalt som "spilemekanisme". En plaststripe med hull er
kanskje dekkende for uttrykket Bergit beskriver. Ellers bruker man i skolen også å kalle hurtighefter for
hurtigpermer.

06.03.14 11:14
Man skiller mellom hurtighefter med spileinstallasjon (Heftstreifen) og hurtighefter med spiralmekanisme.

06.03.14 16:46, Drontus no
@10:32
"Spiralmekanisme" og "spilemekanisme" er ikke helt det samme...

Ein Schnellhefter hat üblicherweise "spilemekanisme", diese gebogene, flache Metallklammer, wo die Blätter schnell ausreissen. Hier ein Bild:

http://www.norengros.no/hurtighefte-a4-m-innstikk-lomme-hvit

Ein "hurtighefter med spiralmekanisme" ist auf Deutsch ein Spiralhefter, und ist etwas sanfter zu den eingehefteten Blättern. Dazu dieses Bild:

http://www.norengros.no/hurtighefte-a4-spiralmek-klar-blaa-etik

Den Heftstreifen , der auscchließlich "spilemekanisme" hat, hat ja Birgit schon sehr schön beschrieben. Auf der Seite von Leitz werden sie auch als "sammenbindingsklips" beschrieben:

http://www.leitz.com/no-NO/Products/Presentasjon-og-organisering/Strikkmapper--...

Gruß
Drontus

06.03.14 17:21
Og hva kaller man sammenbindingsklipset av metall som er på en Spiralhefter?

06.03.14 18:31, Mestermann no
Tja. Du kan jo prøve med "sammenbindingsklips av metall på et spiralhefte". :-)

06.03.14 19:02
Tja. Og hva heter "sammenbindingsklips av metall på et spiralhefte/til et spiralhefte" på
tysk? :-)

07.03.14 06:22
Spiralheftverbindungsmetallclips

07.03.14 13:50
Vielen Dank für die rege Bearbeitung meiner Anfragen!
Ich schliesse dann mal so wie es wahrscheinlich alle ordentlichen Büromenschen mit diesem Backgroundwissen machen würden:

Falten - lochen - abheften! :-)

Allen ein schönes Wochenende!
Iris.de

05.03.14 11:57
Hei,

ich habe eine Frage zum Adjektiv blå: ist es egal, ob man bei der bestimmten Form und Mehrzahl blå oder blåe nimmt? So würde ich jedenfalls die Tabelle im Bokmålordbok deuten.

Vielen Dank

05.03.14 12:09
Blå hat keine Mehrzahlsform! Oder richtiger: die Mehrzahl ist identisch mit Einzahl Maskulinum;

Den blå jakken - de blå jakkene.
Et blått hus - de blå husene.

05.03.14 14:17
Das habe ich auch immer gedacht und noch nie anders gesehen oder gehört - aber dokpro hat blåe tatsächlich bei den Pluralformen stehen, ebenso als bestimmte Form. Verwirrend.

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bl%C3%A5&begge=+&ordbo...

(nicht der OP)

05.03.14 14:56, Mestermann no
I den ordboka står det ofte mye rart, men akkurat her kan jeg ikke se at "blåe" er angitt som flertallform for bokmål.

05.03.14 15:31
Doch, doch ... auf das kleine adj. klicken, dann erscheint die Tabelle mit den Beugungsformen.

05.03.14 15:32
Du kan ikke se det?!? Men det står jo der ... har du klikket på det blå(e) adj i lenken min? Det er jo dessverre ikke mulig å lage en direkte lenke til tabellen.
Formene angitt der er blå/blått/blåe/blåe eller blå/blått/blå/blå - i den rekkefølgen.

05.03.14 15:54, Mestermann no
Jo, jeg ser det nå. Det er mulig at det i en eller annen radikal men godkjent samnorskform kan skrives "de blåe husene",
men jeg vil ikke si at det er gjengs bokmål, jeg ville sagt at det er feil eller i det minste litt ulenkelig språkbruk.

Problemet med dokpro er nemlig at det ofte dukker opp mange rare varianter som kanskje er "godkjente", i det minste
"registrerte", men uten at det angis noen antydning om normativ bruk, slik at det ser ut som om mange former ikke
bare er likestilte, men like utbredte.

10.03.14 12:25
Danke für alle Antworten, besonders Beitrag 14.17, ich bekam es nämlich nicht hin, diese Widerworte einzufügen. Also nix blåe!

11.03.14 07:15
Wieso "nix blåe"? 14:17 belegt doch genau das Gegenteil.

05.03.14 11:01, Der Picknicker
Hallo,

wie würdet ihr "ich biete dir ein Abendessen zur Wiedergutmachung an" übersetzen?

"Jeg tilbyr middag hos meg som erstatning" oder so hört sich doof an, ne? Wie könnte man
das anders ausdrücken`?

Vielen Dank und Gruss,
Arne

05.03.14 12:11
Z.B:

For å gjøre det godt igjen, innbyr jeg til en hyggelig middag hjemme hos meg.

05.03.14 12:14, Der Picknicker de
Takk! :)

07.03.14 13:55
Oder:

For å gjøre det godt igjen, inviterer jeg deg til en hyggelig middag hjemme hos meg.

bzw.

..inviteres du

04.03.14 16:19, Amseline
Stichwörter: gjøre sitt
Hallo,

wie kann man denn "å gjøre sitt" übersetzen?
Mit "sein Ding machen"?
Danke sehr!

A.

04.03.14 16:43
Seinen Beitrag leisten

04.03.14 17:16, Amseline
Oh danke!

04.03.14 10:25
Stichwörter: um den Finger wickeln
Gibt es eine Redewendung für "um den Finger wickeln" - also wenn jemand ganz leicht beeinflussbar ist?

Danke für die Antwort!

04.03.14 11:24
sno noen om lillefingeren

04.03.14 14:22, Mestermann no
Ja, "å sno noen om lillefingeren", oder gleich üblich: "å dreie noen rundt lillefingeren".

04.03.14 16:02
Eller tvinne noen rundt lillefingeren.

04.03.14 17:18
Litt Google-statistikk (antall dokumenter med uttrykket (i parentes presensformen))

"tvinne * lillefingeren" = 54 (+42)
"sno * lillefingeren" = 14 (+8)
"dreie * lillefingeren" = 4 (+2)
"vikle * lillefingeren" = 4 (+1)

Dokpro har «sno»
Lexin har «tvinne»

04.03.14 17:19
Tusen takk!

03.03.14 09:09
Hallo,

Wie kann man:
Ich mag dich wie am ersten Tag
übersetzen?

Jeg liker deg like mye som på første dagen.
Klingt falsch :)
Danke

03.03.14 09:28
Alternativt: Du er like fin som første gang jeg så deg.

03.03.14 09:56
Jeg liker deg like mye som første gang jeg så deg.

Sammenstillinger med "første dag" bruker vi i denne sammenheng sjelden, vi bruker "første gang". Ev. "første
blikk": "du er like vakker som ved første blikk."

03.03.14 14:37
Ok danke

März 2014

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat