Februar 2013

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
28.02.13 14:11
Im deutschen gibt es die Redewendung jemanden hinterher rennen wegen irgendwas

Ich will niemanden hinterher rennen um mein Geld zu bekommen z.b.

Gibts da was vergleichbares im norwegischen?

28.02.13 14:44
Es heißt (nach wie vor) "jemandem hinterherrennen".

Und Dein Beispielsatz lautet korrekt: Ich will niemandem hinterherrennen, um mein Geld zu bekommen.

28.02.13 15:13
Super Deutschlehrer,aber meine Frage war ja eine andere.
Wie viele Fehler habe ich jetzt?

28.02.13 16:00
Einen (Leerzeichen nach Komma fehlt).

28.02.13 16:45
Ich (14:44) hätte gar nichts gesagt, wenn Du Deine Frage nicht schon einmal (mitsamt der Fehler) gestellt und auch beantwortet bekommen hättest: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/23821.

Du hast also offensichtlich weder die damalige Deutschkorrektur, die übrigens nicht (!) von mir stammt, noch die Antwort von 09.02.13 20:26 registriert, und darüber habe ich mich ganz einfach geärgert.

28.02.13 17:29
Ich meinte natürlich "mitsamt den Fehlern"...

28.02.13 20:15
Gibt es eigentlich einen Unterschied (in der Bedeutung oder Anwendung) zwischen tigge und bomme?

28.02.13 22:05
Nicht in der Bedeutung betteln. Bomme kann aber noch mehr heißen: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=bomme&begge=+&ordbok=b...

28.02.13 23:37
Jøss, det var nytt for meg at man kan bruke verbet "bomme" om å stenge veier med bommer ... Hadde jeg fått spørsmål om det tidligere , så hadde jeg nok dessverre bommet.

Forøvrig oppfatter jeg "bomme" som et ganske så uhøytydelig uttrykk som nærmest tilhører slang/gatespråk - selv om akkurat det spesifikke spørsmålet "kan jeg få bomme en røyk av deg?" nok kan høres mange steder. "Tigge" er derimot stuerent i enhver sammenheng.

Slik jeg oppfatter det, er ellers "bomme" noe som bare er aktuelt å bruke i en person-til-person-situasjon med bønn om konkrete gjenstander. En regjering kan tigge folket om dets støtte ved et forestående valg, men det kan ikke bomme om denne støtten.

Et norsk svar til OPs spørsmål er vel kanskje "å være på noen [etter/for penger]".

Akel (N)

28.02.13 14:09
Ich möchte nur haben was mit zu steht.

Wie kann man diesen Satz auf norwegisch übersetzen?

28.02.13 16:00
mit zu steht?

meinst du "mir zusteht"?

28.02.13 19:13
("Ich möchte nur haben, was mir zusteht.")

[Und es geht nicht darum, dem Fragesteller einen reinzuwürgen, sondern den mitlesenden und -lernenden Norwegern einen Gefallen zu tun. Wir Deutschen möchten ja auch gern, dass sie ordentlich und richtig schreiben.]

28.02.13 20:13
Ich möchte nur das bekommen, was mir zu steht.

So meinte ich das.

28.02.13 20:56
16:00 und 19:13 haben schon begriffen, was du meinst. Jetzt wäre es schön, wenn du begreifen würdest, dass "zusteht" zusammengeschrieben wird.

28.02.13 20:58
Jeg hadde sagt: Jeg vil bare få det jeg har krav på.

Martin (D in N)

28.02.13 21:04
und zusammen geschrieben wird auch zusammengeschrieben?!?! wenn wir schon mal auf der Berichtigungsschiene
sind. Das wäre mir neu, aber gut, du musst es ja wissen.

28.02.13 21:48
In diesem Fall schon. --->

Die beiden Wörter werden zusammengeschrieben.
Wir haben das Buch zusammen (also gemeinsam) geschrieben.

Vgl. auch http://www.duden.de/rechtschreibung/zusammenschreiben und http://www.canoo.net/services/Controller?dispatch=inflection&input=zusammen....

28.02.13 21:49
zusammen schreiben = zwei oder mehrere schreiben gemeinsam (zusammen) an einer Sache.

zusammenschreiben = Worte nicht getrennt schreiben

http://www.duden.de/rechtschreibung/zusammenschreiben

28.02.13 22:11
Na, macht mal halblang, mir (16:00) ging es echt nur darum, dass ich mir tatsächlich nicht sicher war, was gemeint war.

Was Martin sagt, klingt gut: ha krav på. Oder auch: ha rett til.

28.02.13 23:22
En noe mer høytidelig/oppstyltet form er: "Jeg vil bare ha/få det som (rettelig) tilkommer meg".

Akel (N)

28.02.13 13:12, Heiner
Stichwörter: Aussprache
Hallo,

kennt jemand eine Quelle, die angibt, ob ein O wie o oder u bzw. ob ein U wie ü oder u ausgesprochen wird?

Danke

28.02.13 14:06, Geissler de
28.02.13 14:09
Das kannst Du bei LEXIN sehen:

1) tog ---> /tå:g/
2) rom ---> /rom/
3) tull ---> /tul/
4) ung ---> /ong/.

Der Link lautet: http://decentius.hit.uib.no/lexin.html.

Gruß
Birgit

28.02.13 14:10
So'n Mist, Geissler war wieder schneller...

01.03.13 01:21
Ganz herzlichen Dank für diesen hilfreichen Link! Ich kannte ihn vorher nicht, und auch andere hatten eine
solche Aussprachehilfe sehr vermisst.

Jürgen

01.03.13 11:40
@Jürgen

LEXIN bietet sogar noch eine weitere Aussprachehilfe an, denn Du kannst Dir dort die Suchwörter auch vorsprechen lassen.

Gruß
Birgit

01.03.13 13:52, Heiner de
Tusen takk

28.02.13 09:45
Stichwörter: Abstand gewinnen
Hallo!
Wie sagt man auf norwegisch:
Du solltest zur ganzen Situation erstmal Abstand gewinnen

A.V

28.02.13 11:46
Hmm...: Du bør først få situasjonen litt på avstand.
"litt" er en typisk norsk underdrivelse her:-)

27.02.13 17:40
Kunne dere ha hjulpet meg litt?
Er dette rett skrevet?
Beschreibt eine Person
Er ist eine nett person und ist sehr umgänglich. Falls wenn du mich frage, kann ich sage dass ich liebe er als person. Vornehmlich möge ich dass du bist so gut auf Sport. Du kannst mich helfe eine besser Person werden, und ich hoffe deine Zukunft wird gut!

Wie Leute kennen zu lernen?
Wenn du eine neues Person triftt, must du gemütlich und artig sein. Es ist auch sehr wichtig, das du die neues Person verstehen. Es ist wichtig dass du versuchsweise vorgehen, auch wenn du schüchtern bist. Du must dich selber sein, aber wenn du neues Person trifft!

Takk på forhånd!

27.02.13 17:58
Er ist eine nette Person (besser: ein netter Mensch) und ist sehr umgänglich. Wenn du mich fragst, kann ich sagen, dass ich ihn als Mensch sehr schätze. Besonders gefällt mir, dass du so gut in Sport bist. Du kannst mir helfen, ein besser Mensch zu werden und ich hoffe, dass deine Zukunft gut wird.

Wie lernt man Leute kennen?
Wenn du eine neue Person triffst, musst du nett und freundlich sein. Es ist auch sehr wichtig, dass du die neue Person verstehst. Es ist wichtig, dass du es versuchst, auch wenn du schüchtern bist. Du musst du selbst sein, wenn du jemand neues kennenlernst.

27.02.13 18:08
Tusen takk for svar!

28.02.13 06:30
@|7:58
Dem Fragesteller wird mehr geholfen, wenn auf die Fehler nur hingewiesen wird, ohne gleich die Verbesserungen anzugeben. Hier zum Beispiel hätte man erst die vielen falschen Verbformen markieren und den Fragesteller auffordern können, eine berichtigte Version abzuliefern. Eine solche Eigenleistung ist wichtig für den Lernprozess.

27.02.13 17:10, rapunzel
Stichwörter: kjøttkake, lunsjkake
Kann mir jemand sagen, was der Unterschied zwischen "lunchkake" und "kjøttkake" ist?

27.02.13 17:42
Kjött ist Fleisch, Lunch ist nicht überhaupt Fleisch. Und kake bedeutet Kuch ... Gruss aus Flandern, Lode

27.02.13 18:48
Mit Lunchkake könnte zum Beispiel eine "kjøttkake" gemeint sein, die man nur zur Lunchzeiten
kaufen kann. Andere Beispiele: Lønningspils, Tirsdagssuppe. Das ist nur eine Vermutun. Wenn
es sich um eine kjøttkake handelt, ist der Begriff vielleicht in eine Kantine under
Wirtshaus ein etablierter Begriff.

27.02.13 20:02
Lunsjkake kenne ich als eine kjøttkake mit etwas Gemüse eingearbeitet im Hack.
Anne(NO)

28.02.13 15:57, rapunzel
Ja, Danke, Anne. Das ist auch das Ergebnis meiner Recherchen, dass es eine Frikadelle mit Gemüse ist. Übersetzt habe ich es nun mit Gemüsefrikadelle...

28.02.13 16:01
Unter "Gemüsefrikadelle" würden viele aber, denke ich, etwas ohne Fleisch vermuten.

28.02.13 19:16
Mit der Übersetzung Gemüsefrikadelle wäre ich auch vorsichtig. Eine Fischfrikadelle ist schließlich auch eine Frikadelle aus Fisch, nicht eine mit Fisch. Gemüsefrikadelle klingt für mich vegetarisch.

28.02.13 20:43
Auch für mich klingt "Gemüsefrikadelle" eher nach einem vegetarischen Bratling als nach einer Frikadelle, die aus einer Hack-Gemüse-Masse besteht. (Allerdings bleibt angesichts Deiner Argumentation mit der Fischfrikadelle nur zu hoffen, daß ein "Jägerschnitzel" weder ein Schnitzel aus noch eines mit Jägern ist. :-))

Herzliche Grüße
Birgit

28.02.13 22:12
Vgl. Kinderdöner :)

28.02.13 23:40, Geissler de
Mit dem "Gemüsefleischpflanzerl" hat man das Problem umschifft, da glaubt keiner, das sei vegetarisch.

01.03.13 09:32
Ha ha ha...! Wißt ihr alle, was ein "Fleischpflanzerl" ist? Meine Kinder wissen's nicht. Wir essen Buletten!
Grüße aus Berlin, Susanne

01.03.13 09:59, Geissler de
Das ist das gleiche wie ein faschiertes Laberl. :-)

01.03.13 10:22
Damit schießt Du den Vogel ab, Geissler! Hab' ich ja noch nie gehört, wo sagt man das?
Schöne Grüße, Susanne

01.03.13 11:55
"Faschieren" ist ein österreichisches Wort für "durch den Fleischwolf drehen". Und "Laberl" bedeutet "Laibchen".

Grüße nach Berlin
Birgit

27.02.13 16:12
Sammensatt eller ikke?

Heter det: "Etterhvert opbygget jeg stor kunnskap" eller "etterhvert bygget jeg opp" stor kunnskap.

I akkurat det tilfellet er kunnskapen min desverre begrenset... ;-)

27.02.13 17:18
Her heter det "bygget opp".

"Oppbygge" brukes mer i betydningen å styrke noen i deres tro og moral, jf "oppbyggelig litteratur".

Akel (N)

27.02.13 17:23
Takk Akel.
Og hvordan er det da med "oppklare". "Fem måter å oppklare et mord" eller "5 måter å klare opp et mord".

Finnes det en regel for dette?

27.02.13 20:08
Oppklare kann man so nicht teilen. Höchstens im ähnlichen det klarnet opp wenn es um das
Wetter geht und die Wolken sich lichten. (Dann wie du siehst mit einem n)
Anne(NO)

27.02.13 20:18
und måte nicht ohne på

27.02.13 23:27
Joda, man kan "klare opp", og det har omtrent samme betydning som "å oppklare", men de brukes i litt ulike sammenhenger. Begge uttrykkene spiller jo på å bringe større klarhet i noe - finne ut av noe.

"Oppklare" brukes slik du selv har gjort det: Finne svaret på noe man ikke vet. (Militært snakker vi om oppklaring som å drive rekognosering.)

Man "klarer opp" i problemer. Da både klarlegger man hva ett eller flere problemet består i, og går også inn for å finne en løsning. Eks: I stedet for å gå og irritere seg over problemene som man synes andre skaper, bør man selv ta et initiativ til å sette seg ned og klare opp i problemene.

Akel (N)

28.02.13 18:35
Ok...das mag richtig sein mit klare opp ... als Norwegerin würde ich es aber wohl nicht
benutzen... Ordne opp i problemene dann eher.
Anne :-)

28.02.13 23:16
Ja, "ordne opp i problemene" kunne vært et greit alternativ her.

Men "ordne opp (i)" er ikke alltid et helt velegnet alternativ til "klare opp". F.eks. "Før vi fortsetter diskusjonen må vi klare opp i hva som egentlig er problemet." (Her er altså ikke elementet med problemløsning inne i bildet foreløpig - løsningen skal man finne etterpå.). I dette tilfellet føler jeg at det ikke er naturlig å bruke "ordne opp i", nettop fordi det impliserer en løsning, (- selv om man kan se på problemdefinisjonen som et problem/løsning i seg selv, men her blir det litt "interferens"). I mine ører klinger det heller ikke 100 % godt å si "først oppklare hva som egentlig er problemet", men det kan funke. Da vil jeg heller si "bringe/få klarhet i hva problemet egentlig er...", "finne ut hva som egentlig er ..." eller noe annet.

Akel (N)

27.02.13 09:19, galu73
Stichwörter: Wildpansen
Hallo,

mir fehlen für eine Übersetzung die norwegischen Begriffe für "Wildpansenmehl" und "Wildknochenmehl", ausserdem "Topinamburmehl".
Weiss vielleicht jemand, wie ich diese Begriffe sinngemäss ins Norwegische übertragen kann?
Takk for hjelp!

27.02.13 10:15, Geissler de
mel av hjortevom, beinmel av hjortedyr, jordskokkmel

... steht zumindest so auf dieser Seite:
http://www.dyrenesbeste.com/72095191

27.02.13 06:45
Hei,

gibts einen Unterschied zwischen Jeg vet ikke det und Jeg vet det ikke????

27.02.13 11:33
Meines Erachtens nicht wirklich. Bei dem ersten Beispiel liegt die Betonung wohl eher auf dem letzten Wort. Bei dem zweiten Beispiel eher auf dem Verb (vet) oder wenn man will auch auf dem Subjekt (jeg). Man könnte auch sagen: "Det vet jeg ikke". Hier würde dann wieder die Betonung auf "det" liegen.
Ich hoffe ich konnte helfen.

Chris

27.02.13 11:39
Übrigens: Dein zweites Beispiel ist eher selten gebraucht. Man sagt lieber "Det vet jeg ikke." oder "Jeg vet ikke det.". Oder ganz einfach: "Jeg vet ikke."

Chris

27.02.13 13:50
OK danke.

27.02.13 14:44
"Jeg vet ikke det" med trykk (lang uttale) på "det", eller kanskje aller helst "Jeg vet nå ikke det", har vel oftest betyningen at jeg tviler litt på om - eller rett og slett er uenig i at - det du sier er helt riktig.

Akel (N)

26.02.13 23:54
Hei allesammen!
Heißt "Vertrauenbeweis" auf Norwegsich: "tillitsbevis".
Leider finde ich das Wort nirgends.
Danke für Eure Hilfe und Gruß von Malin

27.02.13 00:12
Ich würde eher tillitserklæring sagen.

26.02.13 18:55
Ich hab's im Archiv nicht gefunden, obwohl es eine naheliegende Frage ist. Ich frage mich, welches Geschlecht Zahlen haben?
Also z.B.: Die Dreizehn ist eine Unglückszahl. Ich habe eine Vier gewürfelt. etc.
Eller blir det bare ubestemt? Tretten er et ulykkestall, jeg trillet fire, ...?

26.02.13 19:35
Werden die Grundzahlen als solche im Norwegischen überhaupt substantiviert? Ich dachte, man benutzt in diesen Fällen "ener", "toer", treer, usw. (Das sind übrigens alles Maskulina.) --->

Jeg fikk en femmer i norsk.
Han kastet en sekser på terningen.
Jeg klarte faktisk å skyte en tier.

Oder liege ich damit falsch?

26.02.13 20:58
"En ener/toer/treer" osv er riktig.

Alternativt kan man der hvor det først og fremst er snakk om et siffer, mer enn tallverdien, bruke formen "et ettall/totall/tretall" osv, alternativt "ett-tall/to-tall/tre-tall" osv. Eksempel: "Hun skrev et ettall på tavlen.". Noen enkel og helt klar grense er det vel imidlertid ikke her, fordi man også vil si: "Tretallet finner vi igjen i mange religøse og mytiske symboler", og da er det verdien 3 det er snakk om.

I de to første eksemplene dine ville man like godt kunne sagt "Jeg fikk fem i norsk", "Hun kastet seks på terningen.". Man vil vel imidlertid normalt ikke si "Jeg klarte faktisk å skyte 10".

For tall over 10, vil man normalt bare bruke selve tallet - tilsvarende som i "Tretten er et ulykkestall". (Vi har jo slitt litt med hvordan en mynt på 20 kr skal benevnes. For en 10-kr er "en tier" greit, men en "tjuer" slo ikke an. Dessverre har heller ikke det glimrende forslaget "en snesing" hatt noen suksess.)

Har jeg nå bidratt til forvirring på et høyere plan?

Akel (N)

27.02.13 14:24
Takk, Akel. Kanskje du har bidratt til forvirring på et høyere plan, men det er jo bare flotte greier når forvirringa forsvinnere på lavere plan da.

27.02.13 14:59
Ich (19:35) hatte mit deiner Erklärung auch keine Probleme. Im Gegenteil, ich habe - mal wieder - viel daraus gelernt. Herzlichen Dank, Akel!

26.02.13 17:14
Hei alle sammen,
ich habe eine Frage. Ist dieser Satz richtig? Vi ses i morgen til deg. Wir sehen uns morgen bei Dir.
Mit der Präpositionen habe ich leider Probleme.

Mange takk på forhånd
Priscilla

26.02.13 17:30
nicht "til" sondern "hos"
Chris

26.02.13 16:12
Stichwörter: greie, klare
Ich hætte gern mal den kleinen / feinen Unterschied zwischen "Det klarer du !" und " Det greier du! " erklært
bekommen , also was ich nehme, wenn ich jemanden zu etwas motivieren møchte.

Takk skal du ha!
Katja

26.02.13 17:49
Gibt´s da denn einen Unterschied?

26.02.13 17:59
Ich wüsste auch keinen...

Chris

26.02.13 18:38
Das ist wie der Unterschied zwischen "Das bekommst du hin" und "Das kriegst du hin"

26.02.13 12:07, Der Picknicker
Hvordan kan "utrede" oversettes i politiske sammenheng?
For eksempel "I 2009 ble det vedtatt å utrede Tromsbanen."
Hva betyr det? Jeg mener ikke bare oversettelsen, men også hvor forpliktende det er når et parlament vedtar å utrede noe. Hva vil det si?

Jeg kommer ikke på et tysk ord...det er jo vel ikke bare "auseinandersetzen", eller?
"Das Parlament hat 2009 beschlossen, sich mit der Tromsbanen auseinanderzusetzen" høres litt upolitisk ut.

Takk for hjelpen!

26.02.13 17:56
Vielleicht "Konsequenzanalyse"? Es geht halt darum im Vorfeld verschiedene Konsequenzen eines Grossprojektes zu durchleuchten. Umweltverträglichkeit, Lärmbelästigung, Kosten usw.
Ist halt nichts Bindendes, aber das Parlament hat i.d.R. die Absicht ein Grossprojekt durchzuführen, wenn sich nicht herausstellt, dass die Kosten zu hoch werden oder die Umwelt zu stark belastet wird etc. p.p.

Chris

26.02.13 22:51, Der Picknicker de
Alles klar, vielen Dank

25.02.13 21:42, Heiner
hi,

hva er en spebygd mann?

takk

25.02.13 22:03
ein schmal gebauter Mann
(spe = schmal, schmächtig; bygd = gebaut)

25.02.13 22:22
Akondroplasi?

25.02.13 23:25, Geissler de
Nein, einfach schmal gebaut.

26.02.13 01:39, Mestermann no
"Spe" wird auch oft "sped" geschrieben, und im Heinzelnisse Wörterbuch findest Du es unter "sped".
Ausser der von Geissler angegebenen Bedeutung, schmal, fein, zart, bedeutet es auch "etwas, was noch im
Anfangsstadium ist".

Vergleiche auch: Spe(d)barn (Säugling), "sped lyd", "sped klang", "en sped kirkeklokke", "spedt" ("applausen lød spedt"),
"de første, spede tiltak".

25.02.13 16:12
Hallo,

Ich bin auf der Suche nach dem gebräuchlichsten Wort für Briefumschlag. Also, wenn ich in den Laden gehe und danach fragen will, welches Wort benutze ich? Konvolutt, omslag, oder etwas anderes?

Vielen Dank im Voraus.

25.02.13 16:23
Konvolutt

24.02.13 22:20, galu73
Stichwörter: gratislevering, Gratis-Lieferung
Hallo,

wie kann ich "Gratis-Lieferung" am besten übersetzen? Gemeint ist damit ein Auslieferungs-Service bis vor die Haustür.

Takk for hjelp... :-)

25.02.13 00:20
Gratis-Lieferung heisst "Gratis Levering."

25.02.13 03:17, Mestermann no
Ja, oder eher: "Gratis levering" oder direkt: "gratislevering".

25.02.13 07:11, galu73
Takk for det!

Hilsen fra Sandefjord!

24.02.13 20:34
Weiss jemand unter den Heinzlmænnern was die Abkuerzung TIA im norwegischen bedeutet? Ich meine, es
schon øfter gehørt oder gelesen zu haben. Gerade hørte ich "TIA gikk uten resultat." Es muss etwas mit Telefon
bzw. telefonieren zu tun haben.

Takk på forhånd
Katja

24.02.13 20:38
Tia = tida = tiden (Zeit, das d wird nicht immer gesprochen)

24.02.13 20:59
Danke, das kønnte es gewesen sein.
Katja

24.02.13 20:14
Guten Abend, wie kann ich das "in dem" bei "Hier ist ein Katalog, in dem mein Wunschfahrrad drin ist" übersetzen? Wird
das umschrieben (mit z.B. "som inneholder") oder geht das auch direkt? Danke!

24.02.13 20:20
"Her er en katalog, hvor man kan se drømmesykkelen min", eventuelt ".., som drømmesykkelen
min er i". "..., som inneholder drømmesykkelen min" går vel også helt greit.

24.02.13 21:25
Takk, det var fort!

24.02.13 22:24
På norsk sløyfer du kommaet etter katalog.

Akel (N)

24.02.13 17:22
Hvis jeg kjøper noen småting fra en privatperson i Tyskland, så skulle jeg gjerne prøvd å spørre avsenderen om følgende:
Kunne du for sikkerhetsskyld klistre en tolldeklarasjonlapp på forsendelsen/pakken, avkrysse/merke den som gave og kun angi en verdi på x EUR?

24.02.13 19:49
Du kan prøve å spørre om følgende:

"Kannst du zur Sicherheit eine Zollerklärung auf das Paket kleben, es als "Geschenk" kennzeichnen und einen Wert von höchstens xxx Euro angeben?"

Eller, hvis du ikke kjenner privatpersonen så godt: "Könnten Sie [..]"

Og egentlig synes jeg at du burde prøve å skrive noe på tysk sjøl først, slik at vi kan korrigere det. :)

25.02.13 03:18, Mestermann no
Ja, det synes egentlig jeg også...

24.02.13 17:09
Hei alle,
Finnes det noe tysk versjon av 'å avfotografere'?

24.02.13 17:20
Ja. "abfotografieren"

24.02.13 17:29
Mange takk. Herregud hvor lett. Når man ikke finner sånne enkle ting i ordbøker, så blir det liksom ikke plankekjøring å skulle manne seg opp til å bare fleske til med det man egentlig tror er rett. Jeg burde vel tatt et google-søk først, men det tenkte jeg ikke på...

24.02.13 17:58
Was bedeutet "å fleske til med noe"?

24.02.13 18:24
Ganz einfach loslassen mit etwas, ohne den üblichen Wenn und Aber...

Es muß aber als ein eher mündliches Ausdruck bezeichnet werden, die man in mehr formelle Zusammenhänge vermeiden würden.

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

24.02.13 21:35
Vielen Dank für die Antwort, aber leider habe ich den Satz ab "så blir det" bis "å bare fleske til med det..." immer noch nicht ganz verstanden. Ist wohl ein "gebrauchter Tag" heute. :-(

24.02.13 21:47
Sinngemäß: wenn ... dann ist es keine einfache Sache, sich zu ermannen und einfach ungehemmt mit dem zuzuschlagen (hier: zu sagen/schreiben), was man für richtig hält

25.02.13 14:28
Ah ja! Vielen Dank für die sinngemäße Übersetzung, denn dadurch hab ich erst richtig kapiert, was akr (N) mit "ganz einfach loslassen mit etwas" gemeint hat.

24.02.13 16:41
Hi,

gibt es im norwegischen einen Ausdruck für "gebrauchter Tag"?

Takk på forhånd

24.02.13 16:51
Leider habe ich den Ausdruck "gebrauchter Tag" noch nie gehört. Was ist denn darunter zu verstehen?

24.02.13 17:17
Wenn jemand einen schlechten Tag hat und alles/vieles geht schieß dann sagt er hat einen gebrauchten Tag.

24.02.13 18:30
Habe ich auch noch nie gehørt, hørt sich sehr ungewøhnlich an. Eher " ein Tag zum vergessen / zum abhaken"
K.

24.02.13 18:51
ja,hat fast die selbe Bedeutung wie ein Tag zum vergessen .
Aber "einen gebrauchten Tag haben" ist eigentlich bekannt,dachte ich jedenfalls :)

24.02.13 18:54
Mir ist der gebrauchte Tag jedenfalls völlig geläufig, sowohl sprachlich als auch inhaltlich. ;-)

24.02.13 19:01
und wie kann man das auf norwegisch sagen? das war ja meine eigentliche Frage?!!??!

24.02.13 20:05
Norske utrykk blir noe slikt som: "en dag hvor alt gikk på tverke", "en dag som alt gikk på dunken"/"en dag som gikk helt på dunken", "en dårlig dag", "en dag som (med fordel) bør glemmes", "en dag som jeg helst vil glemme", "en bortkastet/mislykket dag" e.l..

Akel (N)

25.02.13 12:15
En spolert dag.
Oddy

26.02.13 10:17
"gebrauchter Tag" ist meins Wissens kein allgemeinverstädlicher Ausdrukk auf Hochdeutsch.
Enno (D)

01.03.13 02:38
"En forspilt dag" kunne vel være ytterligere et norsk forslag.

Akel (N)

24.02.13 16:13
Stichwörter: itte, sku, slækk
hei,

kan dere oversette dette?
det va itte slÆkk det sku gaa

es war nicht slÆkk der himmel geht?
det passer bare ikke

jeg har prövt aa oversette dette men jeg har ikke peiling
det er fra et sang fra gaute ormaasen

hjertelig takk paa forhaand

24.02.13 16:18
det var ikke slik det skulle gå

24.02.13 16:34
SO sollte es nicht laufen.

24.02.13 21:01
hjertelig takk faar svaret deres.
hjulpet mye :D

24.02.13 14:10
Mestermann? Mon du husker mitt ønske om en oversettelse av "Blaue Hortensie" av Rilke? Du sa isted at "...ich arbeite daran"... Kom du noe videre i saken? Gar nicht ungeduldig: H. Mit herzlichen Gruessen.

25.02.13 03:19, Mestermann no
Bin noch auf Reise. Schwierige Sache, das Gedicht. Ich werde versuchen, aber garantiere nichts...

24.02.13 12:44
Hei!
"Dæsken sope" soll auf Trøndersk "forresten" heißen, aber von welchen Worten kommt das?
Habe das hier gefunden: http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/17063, könnte das zu dæsken passen? Und sope?
Takk, MM

24.02.13 16:27
Det er riktig at "dæsken" kommer av "dæven" (djevelen) slik det står i linken. Selv har jeg
aldri brukt begrepet med "sope". Det kan jo være en lokal variant. Jeg er ikke sikker på det
skulle bety, men det kan hende det dreier seg om et kraftuttrykk (slik som døtte i "dæven
døtte")

25.02.13 09:09
Eller et vanlig trøndersk uttrykk : Dæven trøske ! ( dreschen )

25.02.13 12:24
oder "dæven steike!"

Mvh (N)

26.02.13 06:54
Takk for alle svar :-), MM

24.02.13 10:42
Jeg satt i en diskusjon for et par dager siden og kom ikke på noe ord for "folkeopplysning".
Hva ville man ha sagt på tysk for "folkeopplysning"?
På forhånd takk for svar!

24.02.13 11:52
Wikipedia viser under "folkeopplysning" til "Bildung von unten".

24.02.13 12:39
"Bildung von unten" høres ut som det motsatte - folkeopplysning, sånn som det begrepet er kjent her i landet, betyr at folket skulle opplyses av de få vise, som doserte og skrev om sine fagfelter, til almuens opplysning og sivilisering. Ja, den setningen er sarkastisk skrevet, men det er sånn mange av oss oppfatter f.eks "arbeiderbevegelsen"s AOF og lignende initiativer - dog finnes det også en mer edruelig type folkeopplysningsinitiativer, i form av forskjellige slags organisasjoner som ikke på samme måte var og er tilknyttet absolutistiske ideologier.

Hva oversettelse angår, vil, ifølge den tyske wikipediske artikkel, "Bildung von unten" være en oversettelse, i beste fall, bare av den mest politiske versjonen av det norske fenomenet folkeopplysning. (...versteht sich als politische Bildung...)

Så mitt forslag er å droppe ordet som sådan, og heller forklare i et par setninger hva man selv mener med det begrepet man ville bruke. Av og til er der ikke felles begreper for det man vil fremheve, eller begrepene har fått ulike assosiasjoner, pga sprogområdenes ulike historie.

(Riktignok er det mulig at morsmålstyske her vil kunne oppgi en brukbar oversettelse, men inntil en sådan oversettelse dukker opp, er mitt forslag å heller beskrive fenomenet enn å oversette begrepet.)

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

24.02.13 13:00
Etter at jeg skrev det jeg skrev, kom jeg på en mulig oversettelse, som jeg riktignok ikke har funnet i noen ordbok: Volksbildung.

NB: Som jeg deretter leste på Wikipedia, kan dette ordet henvise til flere forskjellige varianter av saken, slik at min anbefaling til bruk, i dette fall blir noe sånt som "Volksbildung, wobei ich soundso meine..." (og hvor altså "soundso" er en forkortelse for den aktuelle forklaring av hva man mener med begrepet).

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

24.02.13 16:00
Könnte "Erwachsenen- und Weiterbildung" hier passen?

24.02.13 16:18
Mange takk for gode svar akr (N)

Mvh (N)

24.02.13 16:20
Da würde ich nein sagen - Erwachsenenbildung allein könnte zwar altersgemäß passen, ist aber, so wie iche es verstehe, ein zu allgemein gemeintes Wort für diesen Begriff. Und bei Weiterbildung ist man total aus dem Begriff ausgerutscht.

Nein, bei folkeopplysning geht es um Mutationen im Umfeld vom "dem Volke Wissen und Können beibringen", mit oder ohne Politik, Konfessionsgebunden oder nicht, bei engere Fachkreisen oder ein weiteres Feld... Das Begriff kann aber etwas eingeengt werden indem man die Universitäte als Operationsfeld ausschließen - wer schon Student im höheren akademischen Schulgang ist, befindet sich außerhalb die Zielgruppe für diesem Begriff.
(Und eine Ausnahme beim letztgenannte Einengerung könnte natürlich die politische Version sein, weil die ja alle Nicht-mitglieder als Heiden ansehen, und darum als Teil des Missionsfeldes. Ja, ich verwende eine religiöse Sprache dabei - wer so fest an die heilige Sozialismus glaubt, befindet sich nicht mehr in den von Ratio geprägten Zone, wo man immer noch diskutieren kann.)

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

24.02.13 16:41
(16:00)

Vielen Dank für die ausführliche und auch "erhellende" Antwort.

PS: Du hast dein "rostiges Deutsch" aber gehörig auf Hochglanz poliert. Hatten av!

23.02.13 22:42
Hallo,

ich versuche mich an der Übersetzung eines Satzes; könnt ihr den für mich bitte verbessern/korrigieren?

Du erzählst von einer Welt, wo alles einfach ist und nicht so schwer wie heute Morgen.

Du forteller om en verden der alt er enkelt og ikke så vanskelig som i morges.

Danke schön!

24.02.13 01:57, Mestermann no
Die Übersetzung ist ganz korrekt. :-)

24.02.13 12:45
Könnte man auch sagen "... om en verden hvor alt er enkelt"? Wenn ja, welche Version ist stilistisch besser bzw. gibt es evtl. sogar einen Bedeutungsunterschied zwischen den beiden Versionen?

Herzliche Grüße
Birgit

24.02.13 16:08
I utgangspunktet oppfatter jeg at "hvor" og "der" er funksjonelt synonyme i denne sammenhengen.

Kanskje vil man ved å bruke "der" - som altså ikke er "her", men et annet sted - skape noe større avstand til det som beskrives, og dermed kunne indikere at man oppfatter det noe mer fjernt / vanskeligere å oppnå / utopisk. En slik nyanse oppfatter jeg imidlertid svært subtil, og jeg er ikke sikker på om andre vil ha tendens til å oppfatte dette slik.

Akel (N)

24.02.13 16:28
Das freut mich zu hören - Danke für das Feedback!

23.02.13 22:38
Stichwörter: Deutsch, Norwegisch, Sprache
Wie würde ich auf Norwegisch ausdrücken, dass Norwegisch dem Deutschen sehr ähnlich ist und es für mich daher
nicht so schwierig ist Norwegisch zu lernen?
Über eine Antwort würde ich mich wirklich sehr freuen.
Tusen takk.

24.02.13 01:58, Mestermann no
Versuch doch erst selbst - es ist ja, wie Du schreibst, nicht so schwierig ;-) - dann helfen wir schon.

24.02.13 12:39
Det var min første tanke også.

24.02.13 19:27
Mhhh, ich habe mich jetzt daran versucht. Wie wäre es mit: Jeg tror at norsk er veldig lik tysk, så jeg tror at for meg er
det ikke så vanskelig å lære norsk.
Wie würde das klingen?

24.02.13 20:44
gut

25.02.13 00:34
Hvis du skal ha det helt riktig, må du si likt.

Akel (N)

23.02.13 13:11, Heiner
Hi,
et spørsmål om uttale:

jeg er student : hier höre ich fast immer ein u, also eher ein u wie bei der deutschen Aussprache von Student
jeg studerer : hier höre ich ein ü, deutsche Pseudolautschrift. jei stüderer

Hör ich schlecht?
Wenn nein,
hängt das mit nynorsk und bokmål zusammen oder variiert das von Sprecher zu Sprecher?

Takk Heiner

24.02.13 02:22, Mestermann no
U gehört zu den norwegischen Lauten, die dem Lernenden Schwierigkeiten machen kann.

U wird entweder wie auf Deutsch ausgesprochen - in Wörtern wie sukker (Zucker), bukk, krukker, dum, krum u.a.

Oder es wird (öfter) mit einem ü-ähnlichen Laut ausgesprochen, wie in sukker (seufzt), muntlig, super, full, tull und
auch student und studerer.

Du hörst also entweder schlecht - - oder diejenigen, von denen du "Stodent" (hier mit "norwegischer Lautschrift)
gehört hast, sprechen es sehr abweichend aus, denn auf Bokmål und Nynorsk ist die normale Aussprache etwa
"stüdent" und "stüderer" (hier mit "deutscher Lautschrift").

26.02.13 12:02
Wichtig ist hier aber, dass Ü nur eine erste Näherung sein kann, wie Mestermann sagt. Eine Beschreibung wäre müßig, am leichtesten ist es wohl, sich den Buchstaben von Muttersprachlern einfach anzuhören, aber selbstverständlich variiert das von Wort zu Wort und Sprecher zu Sprecher. Aber das norw. U als dt. Ü auszusprechen ist schon sehr deutlicher deutscher Akzent. Ähnlich übrigens mit dt. "jei" vs. norw. "jæi".
Am besten ist es eigentlich, sich den Kopf vollkommen frei von dt. Vokalen zu machen und versuchen, die norwegischen nachzumachen - lytte og herme :)

23.02.13 10:01
Hallo Leute
Wann sagt man dra und wann kjøre?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

23.02.13 17:41
Helt kort:

"Kjøre" kan brukes ved alle fysiske forflytninger med et fremkomstmiddel som går på hjul eller meier, enten forflytningen skjer på eller uten skinner, og enten den drives med motor, trekkdyr, gravitasjon eller annet drivmiddel. (Hvis det skjer med kombinasjonen av meier og gravitasjon, er "ake" et godt alternativ.)

Mange bruker "kjøre" også om det å forflytte seg med motorisert farkost til sjøs og med fly.
For flyenes del kan kan man gjerne heller si "å fly", og mange av oss mener at det for båters del i stedet heter "å seile" (- selv om vi motvillig må medgi at det kanskje ikke er det helt naturlige ordet for å rase av gårde i 40 knop i en 13 fots båt...) Forflytter man seg med en seilbåt (uten at moteren er på), er det definitivt feil å si "kjøre".

"Dra" kan du bruke om alle fysiske forflytninger hvor fremkomstmåten er ukjent/irrelevant, men hvor det er selve bevegelsen fra et sted til et annet som er det sentrale. I tillegg vil "dra" fortrinnsvis bli brukt i mer abstrakte betydninger.

Akel (N)

23.02.13 20:14, Geissler de
Dra hat außerdem die Bedeutung "losgehen" oder "-fahren".
Nå må vi dra.
Vi drar kl. åtte.

24.02.13 01:06
"Kjøre" kann auch bedeuten, daß man ein Fahrzeug (im weitesten Sinn) oder ein Reittier steuert bzw. lenkt:

kjøre gravemaskin
kjøre hundespann
kjøre hest/reinsdyr/kamel (...).

Gruß
Birgit

24.02.13 02:58
Birgit,

Jeg nevnte "trekkdyr" som mulig fremdriftsmiddel for et hjul- eller meiebasert kjøretøy som man kan "kjøre", slik som sulky og andre doninger trukket av hest, hundespann osv. (Kunne forøvrig også supplert hjul og meier med belter for fullstendighetens skyld.)

Hvis du imidlertid mener at man kan bruke "kjøre" for å angi bevegelsen hvis man sitter på selve dyret, er jeg uenig. Da snakker vi om å "ri".

(Du kan imidlertid i en slik ridende sammenheng bruke "kjøre" i en overført betydning: "I går var jeg ute og red et par timer på den raskeste hesten min, og jeg skal love deg at den ble kjørt hardt den siste halvtimen." Dette henger altså sammen med det generelle begrepet "hardkjør" (subst) som indikerer at noe er slitsomt og/eller foregår med stor innsats/intensitet, men som ikke egentlig er knyttet til bevegelse. En person som f.eks. jobber på et sentralbord kan si at det har "vært et hardkjør med ekstremt mange telefoner den siste halvtimen." Vedkommende kan imidlertid ikke si at "jeg har kjørt hardt den siste halvtimen", men derimot kan sjefen si at "sentralbordpersonalet har blitt kjørt hardt den siste halvtimen".)

Akel (N)

24.02.13 03:23
- og "kjøre" alene kan tilsvarende bli brukt mer abstrakt knyttet til selve innsatsen med å bevege seg generelt, selv uten noen form for fremkomstmiddel annet enn egen kropp: "Kjør på!" som tilrop til en som driver kappgang. "I går var vi ute og løp en time, men vi kjørte svært rolig de første 50 minuttene."

Akel (N)

24.02.13 07:58
@Birgit: Schuster, bleib' bei Deinen Leisten!

24.02.13 12:35
@Akel

Und wieso findet man dann im Internet z. B. folgende Textstellen:

Å kjøre kamel i flere timer kan vi tenke oss at endestykket blir vondt etterpå.
Jeg er keen på Egypt, Roma eller Tunisia (vil kjøre kamel), mens mamma vil dra til London eller Island.
Se på pyramider og swinxen og bade og dykke og kjøre kamel ogsånn.
... skal være med på safari og kjøre elefant!
... og for første gang fikk jeg kjøre elefant aleine.

"Kjøre hest" ist sogar im Bokmålsordbok als Beispiel für die Bedeutung "manøvrere, styre kjøretøy, maskin e.l." angegeben, und da steht nichts von "kjøre hest og vogn/slede" o. ä. Und wenn "kjøre hest" nicht "ein Pferd lenken" heißt, was heißt es dann? Und wie würde man in diesem Fall "ein Pferd lenken" ins Norwegische übersetzen?

@07:58

Ganz lieben Dank für Deinen freundlichen Rat. Da fühle ich mich im Forum doch gleich wieder so richtig heimisch!

Gruß
Birgit

24.02.13 15:35
Akel,

ergänzend zu meinem obigen Beitrag möchte ich anmerken, daß man natürlich auch im Deutschen üblicherweise das Verb "reiten" benutzt, wenn man zum Ausdruck bringen will, daß man sich auf einem Reittier (insbesondere einem Pferd) sitzend fortbewegt. Aber in bestimmten Zusammenhängen kann man auch sagen "ein Pferd lenken". Das bedeutet, daß man dem Tier (mithilfe der Zügel) eine bestimmte Richtung gibt:

Wie lenkt man ein Pferd mit den Schenkeln?
Ich lenkte den Hengst wieder auf die Weide...
"Ich muß doch sehen," murmelte Tejada vor sich hin, "ob mir Freund Carlos nicht einen Spürhund nachschickt," lenkte sein Pferd in ein kleines Gehölz von immergrünen Eichen und harrte dort geduldig.

Herzliche Grüße
Birgit

24.02.13 15:58
Jeg gjentar (fra en annen tråd): Hvis du tror at Google er din venn, så blir du lurt ...
I tillegg til alt det fine, inneholder internett masse søppel, også språklig.

Det heter å styre hesten til høyre og venstre. (Og hvis man går ved siden av hesten og styrer den med korte tømmer, så kan man vel som alternativ til styre, si at man leier (eller leder) den dit den skal.)

"Kjøre hest" er for en nordmann underforstått med hest og vogn, fordi han vet at hvis han sitter på hesten så kjører man ikke.

Akel (N)

24.02.13 16:00
For ordens skyld - og i tråd med det jeg har skrevet ovenfor om meier - så kan "kjøre hest" bety både å kjøre hest og vogn, og dessuten hest og slede.

Akel (N)

24.02.13 16:21
Okay Akel, dann werde ich in Zukunft kein Pferd mehr "fahren", sondern allenfalls (vom Google-Müll in die Irre geführt) ein Kamel oder einen Elefanten. :-)

Nochmals herzliche Grüße und einen schönen restlichen Sonntag
Birgit

25.02.13 18:47
... und im Übrigen, @24.2.13 07:58: Schuster, bleib bei deinem Leisten (weil nur so entsprechend doppeldeutig, dass es für eine Pointe reicht - Schusters Leisten u n d Leistungsvermögen)... So, jetzt weißt Du's aber. Ich finde Rechtbehalten so was von geil... Könnt' ich jeden Tag haben. Aber mich fragt ja keiner. Trotzdem: H.

25.02.13 20:23
Ach nee, jetzt gibt es im Forum schon Verbesserungsvorschläge fürs "Reinwürgen". Na, vielen Dank auch dafür, H.! Bisher habe ich ja große Stücke auf Dich gehalten, aber jetzt fürchte ich fast, daß man keine Feinde mehr braucht, wenn man Dich zum Freund hat. (:-))

Übrigens geht das Sprichwort "Schuster, bleib bei deinem Leisten" auf eine Anekdote über Apelles zurück, einen der bedeutendsten Maler des antiken Griechenlands und des ganzen Altertums und Zeitgenossen Alexanders des Großen. Diese wurde von Plinius dem Älteren in seiner Naturalis historia wie folgt überliefert:

Apelles hielt sich gern hinter seinen Bildern versteckt auf, um auf Urteile der Betrachter zu lauschen. Einst bemängelte ein Schuster, die gemalten Schuhe hätten eine Öse zu wenig. Also korrigierte Apelles das Bild. Doch nun hatte der Schuster auch etwas an den Schenkeln auszusetzen. Daraufhin entgegnete Apelles ihm "Der Schuster sollte nicht oberhalb der Sandale urteilen" (oder mit Plinius' Worten "... ne supra crepidam sutor iudicaret ..."; daher die lateinische Redewendung "Ne supra crepidam sutor", auch zitiert als "Sutor, ne ultra crepidam").

So, jetzt weißt Du's aber auch!

Herzliche Grüße
Birgit

25.02.13 21:47
Ich finde Dich toll, Birgit... Aber Du weißt schon, dass ich da Deinen Strauß gefochten hab? Unsicher: H.

25.02.13 23:21
Und Du weißt hoffentlich, daß der erste Absatz meines Postings tongue-in-cheek gemeint war?

Ich dachte eigentlich, das durch den Smiley hinreichend deutlich gemacht zu haben, aber offensichtlich hat er nicht gereicht. (Mestermann hat schon recht, wenn er darauf abstellt, daß man bei einer schriftlichen Äußerung immer darauf achten muß, daß Mimik, Tonlage, Stimme, usw. nicht dabei sind, um der reinen Aussage "Nuance zu geben". Wirklich ein sehr kluger Mann!)

Ich freue mich schon auf das nächste "Tänzchen" mit Dir und wünsch' Dir noch einen recht schönen Abend.

Viele Grüße
Birgit

26.02.13 09:13
Tja, Smileys... Du meinst diese umgekippten Schreibmaschinengesichter? Ich weiss nicht, ichweissnicht... Mein armer alter Vater hat ja auch immer gesagt, ich litte unter Prosopagnosie... Ich weiss zwar nicht, was das heisst - aber... so'n Wort! Aufatmend: H. Und Gruss!

26.02.13 10:39
@ Birgit:
Kamele und Elefanten kannst du auf dem Karussell fahren, aber nicht im wirklichen Leben.
Und hør auf mit der Latein-Protzerei, dies ist ein norwegisch-deutsches Forum!

26.02.13 13:34
@ 10:39

Johann Wolfgang von Goethe, Götz von Berlichingen, Dritter Aufzug (Akt), Ausgabe 1773, S. 133:

Sag deinem Hauptmann: Vor Ihro Kayserliche Majestät hab ich, wie immer, schuldigen Respect. Er aber, sags ihm, er kann mich im Arsch lecken. (schmeist das Fenster zu.)

Deutsch genug?

26.02.13 16:11
Aber warum denn so umständlich ???

26.02.13 16:45
Pfui Birgit, was Du für Sachen kennst... Und Du, @10:39 (= 07:58?): ich bitte mir doch wenigstens die gesetzlich vorgeschriebene Mindestmenge Humor aus, sonst werd ich verbal gewalttätig... Und für mich darf gerne weitergeprotzt werden. Hm. H.

27.02.13 23:47
Jeg har heller ikke problemer med noen dykk til våre latinske røtter en gang i mellom, men hva betyr "Protzerei"?

Akel (N)

28.02.13 01:26
Protzerei er substantivet til verbet protzen (å blære seg).

Jürgen

23.02.13 00:03
Stichwörter: gevir, Geweih, horn, schubsen, stange, stoßen
Hei! Holder på med en tysk-innlevering 10-klasse om Bukkene Bruse. Har et par spørsmål:

Hva betyr ordet "Horn" på tysk? Klarte ikke finne det her inne. Altså type bukkehorn.
Har skrevet: Ich habe grobe Horn, men har fått feil på ordet "Horn".

Og hvordan kan man si: "Jeg blir å stange/skyve deg i elven" ?
Har skrevet: Ich will schubse dich in den Wasserfall, men det er ikke rett.

Hvordan kan jeg si: "Og slik ble det" ?

23.02.13 04:33
Hei!
Selv om jeg ikke vet hva "Bukkene Bruse" betyr, prøver jeg å svare på spørsmålene dine.
"Horn" har forskjellige betydninger på tusk:
1. Geweih = gevir til en reinsdyr
2. musikkinstrument
3. e kul (mest brukt på pannen)
Så kan du skrive " Ich habe ein großes Horn (an der Stirn)", men det kommer litt an på konteksten.

"Ich werde dich in den Fluss stossen / stuerzen"

"Und so geschah es."

Med vennlig hilsen
K.

23.02.13 09:24
Die Böckchen Bruse werden auch in Deutschland erzählt:

(...) Aber der hatte so herrlich scharfe Hörner,
damit packt er den Troll und stößt ihn ins Wasser hinunter.(...)

23.02.13 11:14
Med dine ord blir det:
Ich habe grobe (große) Hörner
Ich will (werde) dich in den Wasserfall schubsen
(i parentes det som du sannsynligvis mener å si)

23.02.13 12:36
@04:33

"De tre bukkene Bruse" ist ein bekanntes norwegisches Volksmärchen aus der Sammlung von Asbjørnsen und Moe (dem norwegischen Pendant zu den Brüdern Grimm). Vgl. hierzu http://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_bukkene_Bruse und auch http://en.wikipedia.org/wiki/Three_Billy_Goats_Gruff.

@OP

1) Das norwegische Wort "horn" (type bukkehorn) heißt auch auf Deutsch "Horn" (das Horn eines Ziegenbocks). Grundsätzlich war es in deinem Fall also richtig, das Wort "Horn" zu verwenden. Du hast dieses Wort jedoch in der Einzahl (entall) benutzt und nicht in der Mehrzahl (flertall). Daher der Fehler. Die Mehrzahl von "Horn" ist "Hörner". Deshalb hättest du schreiben müssen:

Ich habe große Hörner.

2) In deinen zweiten Satz "Ich will schubse dich in den Wasserfall" haben sich mehrere kleine Fehler eingeschlichen:

Zum einen folgt im Deutschen nach einem Modalverb (wie im Norwegischen auch) der Infinitiv. "Jeg vil stange/skyve" heißt also "ich werde (will) stoßen/schubsen". Außerdem stimmt die Wortstellung (ordstilling) nicht, denn "stoßen" bzw. "schubsen" gehört ans Ende des Satzes. Und - last but not least - heißt "elv" auf Deutsch "Fluss" oder "Strom", aber nicht "Wasserfall" (das wäre "foss" oder "vannfall"). Folglich lautet dieser Satz richtig:

Ich werde dich in den Fluss stoßen (schubsen).

(Ich finde "stoßen" hier besser als "schubsen", denn "schubsen" ist nach meinem Geschmack nicht "stark" genug.)

23.02.13 12:46, Geissler de
@ 04:33
"Geweih" wäre hier falsch, denn Geweih und Hörner sind völlig unterschiedliche Dinge.
Rinder, Schafe und Ziegen haben Hörner, d. h. von einer Hornsubstanz überzogene
Knochenzapfen.
Das Geweih von Rehen, Hirschen, Elchen etc. ist massive Knochensubstenz. In der
Wachstumsphase ist sie von Haut überzogen, die dann abstirbt und von den Tieren abgefegt
wird.

23.02.13 12:47, Geissler de
Nachtrag: Geweih = gevir

23.02.13 14:02
Um die Verwirrung im Zusammenhang mit "Geweih" vs. "Horn/Hörner" komplett zu machen, sei als Ergänzung zu Geissler angemerkt, daß das Geweih eines Rehbocks in der Jägersprache (!) "Gehörn" genannt wird.

23.02.13 14:25, Geissler de
In der Tat. Die Jäger nennen aber grundsätzlich alles anders als normale Leute. Das Reh hat
beispielsweise Lauscher, Lichter, einen Äser und einen Träger, wo der Laie Ohren, Augen, ein
Mail und einen Hals vermuten würde.

23.02.13 15:36
Das ist dann aber wirklich ein Laie, wenn er beim Reh ein "Mail" vermuten würde... :-)

23.02.13 22:39
Tusen takk for svar! :D
-M

22.02.13 14:40
Stichwörter: er ist sich selbst genug
Hallo zusammen!
Wie kann man auf norwegisch ausdruecken: sich selber genug sein / er ist sich selbst genug
???
Freue mich ueber Beitraege!
Martin

22.02.13 15:12, Geissler de
Å være seg selv nok / Han er seg selv nok.

Her inne hos oss mellem trollenes flokk
det heter: "Troll, vær deg selv - nok!"

(Ibsen, Peer Gynt, Annen Handling)

22.02.13 15:30
Tusen takk! Det var kjekkt!

22.02.13 15:33
Eller som Ibsen selv skrev det:
Derude, under det skinnende Hvælv,
mellem Mænd det heder: "Mand, vær dig selv!"
Herinde hos os mellem Troldenes Flok
det heder: "Trold, vær dig selv - nok!"

22.02.13 19:22, Geissler de
Takk, jeg har dessverre Ibsen bare i en utgave med fornyet rettskrivning. Jeg aner ikke hva
det skal være godt for, men men ...

Forresten staves det "kjekt".

22.02.13 22:29
Hallo, was ist denn "hvælv"??? Takk, takk

22.02.13 22:34
Upps, da war ich zu schnell, "hvælv"- "hvelv". (Himmels)Gewölbe also. Ikke sant?

23.02.13 10:58
Jo.

Akel (N)

21.02.13 18:57
"å bære frukter". Samarbeidet bærer frukter. Wie würde man das am besten auf Deutsch sagen?

På forhånd takk for hjelpen!

21.02.13 19:05
Kann man ganz genauso sagen: "Die Zusammenarbeit trägt Früchte."

21.02.13 19:09
ahh.. danke für die schnelle Antwort!

21.02.13 15:09, galu73
Hei,

gibt es eine direkte Übersetzung für "essentielle" im Zusammenhang mit Fettsäuren?

21.02.13 19:59, galu73
Takk for hjelp :-)

21.02.13 15:02
Hei - er det noen blandt dere (humanmedisinere?)som vet hva "Nasenflügeln" er på norsk? Altså de inndragninger et barn får rundt nesevingene når det må anstrenge seg med pustingen såpass under for eksempel en lungebetennelse? På forhånd takk, H.

21.02.13 19:21
Jeg går ut ifra at det er navnet på symptomet du leter etter? Etter å ha slått opp i min
Pschyrembel fant jeg følgende (engl. nasal flaring). I min norske medisinske ordbok fant jeg
: Nesevingepusting; symptom ved pusteproblemer og lufthunger der nesevingene (pl.
Nasenflügel) løftes i takt med innåndingen.

Mvh (N)

21.02.13 23:17
Genau das suchte ich! Mange takk!

20.02.13 19:38, rikkelson
Stichwörter: Politiets sikkerhetstjeneste, PST
auf NRK ist die Rede von PST. Was bedeutet das?

Takk,
Rik

20.02.13 19:43, Geissler de
Politiets sikkerhetstjeneste, der norwegische Inlandsgeheimdienst. Er entspricht grob dem
Verfassungsschutz in Deutschland.
http://no.wikipedia.org/wiki/Politiets_sikkerhetstjeneste

20.02.13 17:46
Und "Gefühlen von Ausgeliefertsein"? In der Bedeutung: Alle Entscheidungen werden von anderen getroffen (in diesem Fall von den Behörden), da kann er gar nichts dagegen machen.
Wie, auf Norwegisch?
Sissel

20.02.13 21:58
Mine forslag vil være å føle seg "umyndiggjort"/"satt utenfor".

Akel (N)

21.02.13 02:45, Mestermann no
Ja, oder auch direkt: Han var utlevert til andres beslutninger.

21.02.13 09:39
Tja, Mestermann, mener du virkelig "utlevert" klinger helt godt her - ville ikke din variant vært bedre med "overlevert" eller kanskje helst "overlatt".

Utlevert har for meg primært en assosiasjon mot blottstillelse, mens overlevert/overlatt mer knytter an til disposisjonsadgangen, f.eks. "han følte seg overlatt til naturelementenes vold".

Akel (N)

22.02.13 03:12, Mestermann no
Ja, man er utlevert til noen eller noe når man er utsatt for disses eller deres beslutninger eller handlinger. Et brev er
overlevert, så det fungerer dårlig, men jeg liker ditt forslag om at man er "overlatt" til noe.

20.02.13 16:28
Noch was (und mehrere werden folgen - es ist ein psychologisches Gutachten):
Er spricht darüber "mit grosser innerer Betroffenheit".
Danke.
Sissel

20.02.13 21:34
Kan du gi litt mer kontekst?

Akel (N)

20.02.13 14:10
Weiß jemand was "finingan" bedeutet?
Es steht unter einem Foto auf dem ein Junge ist.
Lieben Dank

20.02.13 14:28
"fining" könnte einer sein, der "fin" ist, d.h. ein toller, feiner Kerl oder dgl.

Om rauszufinden, ob "finingan" nun bestimmte Form Mehrzahl oder Einzahl ist, müsste man wissen, welcher Dialekt das ist.

20.02.13 14:51
Das ist ein Nord-norwegischer Dialekt und bedeutet so viel wie: die süssen/hübschen
also mehrzahl. Einzahl wäre finingen
Anne(NO)

20.02.13 17:03
In Trøndelag verwenden wir auch den Begriff fining/finingan. Er kann auch je nach Situation
und Betönung sarkastisch genutzt werden. dial.: "Du e mæ no en bra fining". Eller "Dæm e mæ
nånn bra fininger".

21.02.13 08:06
Fininger er singsakertrøndersk. Ækt :Fininga.
Oddy

21.02.13 19:23
Jeg så det etter at jeg hadde kommentert, men æ kjæm da også fra den siden av ælva sjø' :)

20.02.13 11:36
Her kommt noch eine Frage:
Er fühlt sich von Selbstmordgedanken überflutet.
Billedlich gut - wie sagt man das auf norsk?
Sissel

20.02.13 13:42
Han føler seg plaget av selvmordstanker, han sliter med selvmordstanker.

20.02.13 14:52
Han føler seg oversvømt av selvmordstanker.
Anne(NO)

20.02.13 22:01
Jeg vil også tenke på "Han føler seg overveldet av selvmordstanker", men tror nok jeg i forhold til norsk språkbruk aller helst ville sagt "Han følte seg dominert av selvmordstanker".

Akel (N)

21.02.13 04:36, Mestermann no
"...dominert av selvmordstanker" ist m.E. nicht sehr geläufig. "Han føler seg overveldet av selvmordstanker",
"selvmordstankene trenger seg på ham" o.ä. ist, glaube ich, besser.

20.02.13 11:36, galu73
Stichwörter: Rückstände
Hallo,

ich habe hier einen Satz "wird regelmässig durch unabhängige Labore auf Rückstände kontrolliert."
Mein Versuch: "blir regelmessig kontrollert for etterskudd av uavhengige laboratorier."
Wird das so verstanden oder gibt es eine elegantere bzw. bessere Lösung?
Danke!

20.02.13 21:39
Et bedre forslag er nok:

"Blir regelmessig etterprøvd av uavhengige laboratorier".

Hvis du vil beholde noe mer likt din egen setningskonstruksjon ville jeg heller sagt:

"Blir regelmessig kontrollert av uavhengige laboratorier i ettertid/etterkant/bakkant"

Akel (N)

20.02.13 23:19
Akel, ich (nicht der OP) fürchte, du hast die Wendung "auf Rückstände kontrollieren" nicht ganz richtig verstanden.

"Rückstand" heißt in diesem Zusammenhang so viel wie "Rest". In dem nachgefragten Satz geht es offensichtlich darum, dass irgendwelche Proben von unabhängigen Labors dahin gehend untersucht werden, ob sie Rückstände (also Restmengen) von Stoffen enthalten, die dort nicht hingehören (z. B. Rückstände von Antibiotika in Fleisch-, Ei- oder Milchprodukten oder Rückstände von Pflanzenschutzmitteln im Gemüse, o. ä.)

20.02.13 23:49
Jaha, da lærte jeg noe - men i så fall bør også "Rückstand" i Wörterbuch her på Heinzelnisse få et tillegg.

- og da blir vel "...kontrollert for (skadelige/uønskede) reststoffer av uavhengige ...." mitt beste forslag.

I fagspråk kan vel "residiver" også være aktuelt.

Akel (N)

21.02.13 13:53
Und auf Deutsch heißt "Rückstand" in der medizinischen Fachsprache "Residuum" (n).

21.02.13 15:07, galu73
Jeg synes "Blir regelmessig kontrollert for uønskede reststoffer av uavhengige laboratorier" er den setningen som passer best.

Takk for hjelp!

22.02.13 12:08
Hei
"residiv" er feil i denne sammenheng. Residiv betyr i medisinsk fagsprårk både på tysk og norsk "tilbakefall". For eksempel: "Han fikk et residiv av sin canser"

22.02.13 13:57
Det er helt korrekt, 12:08.
Det skulle ha vært "residualer".

Akel (N)

22.02.13 14:09
Und ich (13:53) habe mich schon gewundert, wieso das norwegische Wort "residiv" eine andere Bedeutung haben sollte als "Rezidiv/rezidiv" im Deutschen. --->

Rückstand = Residuum (de), residu el residuum (no)
Rückfall = Rezidiv (de), residiv (no).

20.02.13 10:45
Hei,
Psychodiagnostik - hva heter det paa godt norsk?
Sissel

20.02.13 11:15
20.02.13 11:31
Ja, det kunne jeg vel ha tenkt meg. Mange takk.
Sissel

20.02.13 09:51, wolli
Hei Heinzelnissene,
finns ett norsk ord for den gammel-tysk uttrykk 'Gram' eller 'sich grämen'?
Takk

20.02.13 10:03, Drontus no
Ganske enkelt: gram eller gremme seg

20.02.13 10:10, wolli
Ja takk, dette er virkelig enkelt. :-)

20.02.13 21:42
Vær obs på at mens "gremme seg" er i helt vanlig bruk, er "gram" omtrent utdødd og finnes vel i aktiv bruk stort sett bare i det faste uttrykket "(å være) gram i hu", som vel ikke så mange unge kjenner.

Akel (N)

19.02.13 21:27
Stichwörter: i utgangspunktet
Hallo Heinzelnisser!

Ich høre ganz oft "i utgangspunktet er det slik at....". Verstehe ich dieses eher als "eigentlich ist es so, dass..."
oder aber mehr im Sinne von " grundsætzlich ist es so, dass...."?
Was meint ihr dazu?

Gruss Katja

19.02.13 22:00, Geissler de
I utgangspunktet kommer det an på konteksten, men på generelt grunnlag vil jeg hevde at
begge oversettelsene kan være passende. ;-)

19.02.13 23:59
Ich empfinde, dass "grundsätzlich ist es so, dass..." vielleicht ein bisschen mehr
"belehrend" klingt, als "eigentlich ist es so, dass..", was vielleicht etwas kollegialer
klingt. Aber beides ist richtig.

Du kannst ja auch sagen: "Det er jo egentlig slik, at..." eller "det er en gang slik, at..."

Mvh (N)

20.02.13 02:37
Den Begriff "im Ausgangspunkt" gibt es auch im Deutschen mit gleicher Bedeutung

20.02.13 21:50
"Det klare utgangspunktet er ..." eller "Utgangspunktet er klart at ...." kan kanskje noe lettere oppfattes som en mer autoritativ/belærende innledning, men i utgangspunktet er min hovedoppfatning av å bruke "i utgangspunktet" i innledningen til en setning at man umiddelbart impliserer en reservasjon - og altså heller svekker utsagnets autoritet - ved at man eksplisitt åpner for at det finnes alternative syn til det man sier.

Akel (N)

19.02.13 19:52, galu73
Stichwörter: Heilerde
Hei igjen,

erstmal vielen Dank für die vielen guten Tipps zu meinen letzten beiden Fragen.
Hat vielleicht jemand eine Idee, wie ich "Heilerde" übersetzen kann, "helejord" hört sich für mich irgendwie verkehrt an...

Takk for hjelp :-)

20.02.13 04:15, Mestermann no
Medisinsk gytje, gytje til helsebruk.

20.02.13 09:35
Oder "medisinsk leire"?
Hängt vielleicht davon, was das genau für Heilerde ist.

20.02.13 11:38, galu73
Es handelt sich in diesem Zusammenhang um getrocknete Heilerde, die als Inhaltsstoff in einem Futtermittel für Tiere enthalten ist.

20.02.13 14:29
Na Hauptsache, die Tiere wissen auch, dass das gut für sie sein soll.

20.02.13 22:16
Det er mulig det kan finnes et (for meg ukjent) faguttrykk for dette.
I mangel av kunnskap om noe slikt vil jeg som alternativer for en fórinnholdsdeklarasjon tenkt på "Jordtilsetting" eller "Leirepartikler".

Akel (N)

20.02.13 23:51
Ich hätte dir auch "medisinsk leire" vorgeschlagen.

In diesem Zusammenhang habe ich einen Artikel über die Behandlung von Haustieren mit Antibiotika gefunden, in dem als alternative Behandlungsmöglichkeit bei bakteriellen Infektionen des Verdauungstrakts (u. a.) die Gabe von "medisinsk leire" empfohlen wird:

Ved å gi probiotika eller prebiotika, samt lettførdøyelig diett og medisinsk leire vil fordøyelsesproblemene ofte gå over i løpet av noen få dager. ... Medisinsk leire binder bakteriegiftstoffer og beskytter slimhinnen i fordøyelseskanalen.

Ich finde, das passt ganz gut im Zusammenhang mit der "inneren Anwendung" von Heilerde durch Verwendung von trockenem Heilerdepulver als Zusatz in einem Futtermittel.

21.02.13 09:09
Jeg ville vært svært forsiktig med begrepet "medisinsk leire" hvis dette skal inngå i en formell innholdsfortegnelse eller andre sammenhenger hvor korrekthetsgraden av det som skrives kan bli satt i kritisk lys.

Så vidt jeg kjenner til, har dette begrepet ingen tradisjon innenfor farmaseutisk bransje.
Kvalitative angivelser av ulike leiretyper er ingen triviell sak. Søk på nettet etter begrepet "medisinsk leire" gir meg bare noen ytterst få treff som knytter seg til alternativ medisin, uten at det gis noen nærmere anvisning på hva som er leirens sammensetning/egenskaper/behandling eller hva som for øvrig gjør denne leiren mer medisinsk enn andre leiretyper.

Leire har generelt svært absorberende effekt. Om det er dette de sikter til med henvisningen til at den "... binder baketeriegiftstoffer ...", er ikke så helt godt å vite sikkert. Det er imidlertid en viss kunnskap/erfaring om leire brukt til innvortes bruk. Det kan man lese om her: http://en.wikipedia.org/wiki/Geophagy. (Noter det som sies i sist avsnitt om helsefarer.)

For den grønne leiren som ofte ellers er brukt i kroppslig sammenheng og hvor de absorberende egenskapene står i høysetet - men som jeg bare kjenner til anvendt i Norge for utvendige formål - har vi det spesielle navnet "Fullers jord" (som egentlig er et engelsk uttrykk knyttet til karing/garving).

Uten mer informasjon om hva den aktuelle leiren er for noe, holder jeg meg til mine tidligere forslag, men vil supplere med ytterligere ett alternativ: "Leirepulver".

Akel (N)

21.02.13 16:27
Gytje er et godt norsk ord som dessverre få kjenner til, det ser vi av svarene her. Men det er riktig å bruke i forbindelse med helsebringende bad i jord/leire.

21.02.13 16:48
Gytje er ikke en hvilken som helst leire, men en svovelholdig leire med høgt organisk innhald dannet på sjøbunn. Vi aner ingen ting om den aktuelle Heilerde samsvarer med dette.

At gytje brukes utvortes (bad og påsmøring) til angivelige helsefremmende formål er velkjent, men innvortes?

Akel (N)

21.02.13 19:00
Gibt es in Norwegen tatsächlich keine Heilerde zu kaufen? In Deutschland wird sie von verschiedenen Unternehmen in unterschiedlichen Mahlgraden (und z. T. auch als Kapseln) angeboten, je nachdem, ob sie äußerlich oder innerlich angewendet werden soll. Nähere Informationen zur Heilerde, insbesondere zu ihrer mineralogischen bzw. chemischen Zusammensetzung, finden sich hier:

http://de.wikipedia.org/wiki/Heilerde.

(@ Akel: Heilerde enthält keinen Schwefel, schmeckt aber dennoch ziemlich scheußlich, wenn man sie "einnehmen", d. h. mit kaltem Wasser verrührt trinken muss. Ich spreche da aus eigener leidvoller Erfahrung...)

21.02.13 22:07
@19:00: Det bekrefter vela at "gytje" neppe er noe egnet oversettelse.

Akel (N)

24.02.13 00:30
Da die Übersetzung von "Heilerde" offensichtlich so problematisch ist, würde ich das Wort im Zweifel unübersetzt lassen und stattdessen in Klammern erklären, z. B. so:

Heilerde (dvs. en slags medisinsk leirepulver).

19.02.13 16:55
Wie sage ich denn am besten: Ich wäre so gern dabei gewesen ?
Det hadde vært fint å være med??? Hört sich irgendwie komisch an.....

19.02.13 18:16
Jeg skulle så gjerne ha vært med.

19.02.13 22:15
1000 takk:)

20.02.13 11:05
Jeg skulle gjerne ha vært tilstede.

19.02.13 12:33, galu73
Hab grad noch ein Wort entdeckt, dass mir im Norwegischen fehlt: Selen?

Takk

19.02.13 13:32
Mener du bukseselen?

19.02.13 14:07
Das chemische Element Selen ist selen.

19.02.13 16:27
Legger trådstarter seg i selen, får vi en kontekst. :)

19.02.13 19:10, galu73
Gemeint ist in diesem Fall das chemische Element...vielen Dank für die Hilfe!

19.02.13 20:48
...was auch ein kurzer Blick auf Wikipedia verraten hätte.

19.02.13 12:26, galu73
Stichwörter: Nachtkerzenöl, Nacvhtkerzenöl
Hallo,
mir fehlen für eine Übersetzung folgende Fachbegriffe: Nachtkerzenöl, Alfalfa, Enzian, Mariendistelsamen und Kobalt.
Kann mir vielleicht jemand weiterhelfen oder einen Tipp geben, wo ich nachschlagen kann...

Hilsen fra Sandefjord!

19.02.13 13:28
Ein Tip: Wikipedia --> lateinische Namen notieren und dann bei google.no suchen. Manchmal kann man auch bei Wikipedia den entsprechenden Artikel/Stichwort auf norwegisch wählen.
Mvh RS.de

19.02.13 15:40
Auch ich nutze in solchen Fällen Wikipedia, gehe aber etwas anders als RS.de vor. Ich suche nämlich erst einmal in der deutschen Wikipedia nach dem fraglichen Begriff und schaue dann auf der links befindlichen Sprachenleiste nach, ob es dazu einen entsprechenden Artikel auf Bokmål/Nynorsk oder wenigstens auf Dänisch oder Schwedisch gibt.

Auf diese Weise habe ich z. B. herausgefunden, dass "Nachtkerze" im Schwedischen "nattljus" heißt. Dieses Wort habe ich dann einfach ins Norwegische übersetzt und kam so zu "nattlys" bzw. "nattljos". Anschließend habe ich noch die "Gegenprobe" gemacht und ausprobiert, ob bzw. welche Treffer ich auf norwegischen Sites für "nattlysolje" erhalte. --->

Nachtkerzenöl = nattlysolje
Alfalfa (das ist der engl. Name für die "Blaue Luzerne") = blålusern
Enziane = Gentiana (In diesem Zusammenhang weiß ich nicht, ob auch die dänische Bezeichnung "ensian" in Norwegen gebräuchlich ist.)
Purpur-Enzian = søterot; einige andere Enzianarten, die in Norwegen vorkommen, haben Namen, die auf "søte" enden, z. B. "snøsøte" (Schnee-Enzian), "klokkesøte" (Lungen-Enzian), "gulsøte" (Gelber Enzian), usw.
Mariendistelsamen = mariatistelfrø
Kobalt = kobolt.

19.02.13 19:08, galu73
Super, vielen Dank! Damit ist mir echt sehr geholfen...

19.02.13 12:17
Hallo!

Weiß jemand von Euch, wie "Schnittbrötchen" auf norwegisch heißt? Brötchen heißt "rundstykke", aber gibt es eine eigene Bezeichnung für Schnittbrötchen? Danke!!

19.02.13 15:24
Det er vel kanksje "snitt" du er på jakt etter - halve rundstykker med (fint) pålegg. (Høres som regel brukt i flertall: "snitter".)

Akel (N)

19.02.13 18:57, Geissler de
Das Wort war mir bislang unbekannt. Was sind denn bitte Schnittbrötchen?

19.02.13 19:46
Ich bin erleichtert, dass ich nicht der einzige bin, der das Wort noch nie gehört hat. ;-)

19.02.13 20:27
Ich glaube, das sind die ganz normalen länglichen Weizenbrötchen mit Längsschnitt. Allerdings habe ich das Wort auch noch nie gehört; ich würde diese Brötchensorte "Spitzweck" nennen.

19.02.13 22:04, Geissler de
Danke für die Erklärung, aber die Meinungen darüber, was "normale" Brötchen sind, dürften
divergieren. :-)
Für mich sind die Kaisersemmeln die "normalen".

19.02.13 22:15
Ich glaube  - wie 20:27 auch - dass das ("ganz normale") Brötchen sind, das wären dann "rundstykker". Die von
Akel beschriebenen "snitter" sind eher  "belegte Brötchen" oder "Schnittchen" (kleine, belegte Brotscheiben).

Jürgen

20.02.13 12:46
Vielleicht kannte ich das Wort deshalb nicht - hier sind "Schnittbrötchen" nämlich einfach "normale Brötchen", weswegen man das nicht näher spezifiziert. ;-)

19.02.13 12:05, Heiner
Stichwörter: Kontoauszug, kontoutskrift
Hi,
fra Sofies verden: et bankbrev i postkassa

Ist das einfach ein Brief von der Bank oder ein Kontoauszug?

Takk heiner

19.02.13 14:39
Fragen über Fragen - und Google weiß meistens die Antwort.

19.02.13 20:00, Heiner de
så snill fra de skjulte amo
Für all die anderen, die wirklich helfen erst einmal Danke für die vielen netten und hilfreichen Antworten:
hier mein normales Vorgehen exemplarisch für bankbref
1, Heinzelnisse: nichts
2. ordbok : nichts
3. wikepedia : nichts
4. google : die ersten beiden Seiten haben mir die Frage nicht beantworten können
5. Frage im Forum gestellt
All den Netten einen schönen Abend
Heiner

19.02.13 21:36
Naja, mit Google und anderen Quellen findet man nicht unbedingt eine Lösung à la
bankbrev ist (was immer es ist)

Wenn die von dir gelisteten Quellen 1 - 3 nichts ergeben, ist das schon mal ein Hinweis darauf, dass es ein Begriff ist, der a) keine besondere Bedeutung/Wichtigkeit hat; b) als zusammengesetzter Begriff dann wohl aus den Bestandteilen zu verstehen ist.

Und 4. Google liefert mit den ersten Suchergebnissen:

Sendte bankbrev med synlige personnumre
Forsøkt svindlet via «bankbrev»
På basis av innhentede bankbrev må revisor også kontrollere ...
Skulle avslutte kontoen til avdød far - navnet i bankbrevet var ukjent ...
Posten som sikrer at viktige bankbrev blir sendt til riktig adresse.

Eine deiner Vermutungen war, ob das ev. ein Kontoauszug ist. Geben obige Sätze einen Hinweis darauf? Ich sehe keinen. Also bleibt die Vermutung, dass es einfach ein Brief von einer Bank ist. Das wäre jetzt jedenfalls meine Schlussfolgerung. Und vielleicht steht ja auch in Sofies verden noch mehr, was bei der Lösung hilft (auf welcher Seite / in welchem Kapitel kommt das vor?). Kontext ist immer gut - je mehr, desto besser.

Meint einer der "skjulte amo".

19.02.13 21:39
Noch zur Ergänzung: Kontoauszug ist kontoutskrift

20.02.13 00:31
... und bankbrev ist ein Brief oder eine e-mail einer Bank an einen Kunden.

Jürgen

PS: Zu der im Beitrag von 21:36 gestellten und verneinten Frage, ob die dort zitierten Beispielsätze einen
Hinweis auf die Übersetzung "Kontoauszug" geben: Doch, in jedem dieser Sätze könnte ich als Banker das
Wort bankbrev auch mit Kontoauszug übersetzen.

20.02.13 06:45
Wenn man weiß, dass in einem bankbrev ein Kontoauszug ist, kann man auch mit Kontoauszug übersetzen, aber ansonsten ist das nur ein Brief von einer Bank mit allem möglichen Inhalt. Kontoauszug ist kontoutskrift, auch für einen Banker. Geh doch mal in deine Bank und bitte um einen bankbrev, dann siehst du, was du bekommst (et spørrende blikk).

20.02.13 16:00
Was ist denn ein "amo"? Ich kenne diesen Ausdruck zwar als SMS-Kürzel für "Arsch mit Ohren", kann mir aber nicht vorstellen, dass Heiner den Verfasser eines ihm nicht genehmen Beitrags so grob beschimpft. Oder etwa doch???

(Um irgendwelchen Oberschlauen zuvorzukommen: Ich weiß, dass "Astronomer mot orddeling" hier nicht passt.)

21.02.13 11:27
Deine erste Vermutung, 16:00, trifft wohl zu, auch wenn du dir das nicht vorstellen kannst oder willst.

18.02.13 20:51
Hallo, ich bräucht eine Überetzung für einen kosenamen und zwar:
"mein kleiner schatz"

dankeschön!

18.02.13 22:02
Hei,
das kann man auf norwegisch genau so sagen: "min lille skatt"

19.02.13 03:05, Mestermann no
Oder weniger formell: "Lille skatten min!"

18.02.13 20:47
Stichwörter: Bandenführer, gjengleder
Hei, was ist denn ein "gjengleder"? Danke euch :)

18.02.13 20:51
Bandenführer ;-)

18.02.13 21:27
Wiederfreuer?

18.02.13 22:08
Gjeng = Bande
Leder = Führer
:-)
Anne(NO)

19.02.13 08:54
gjen- = wieder/wider
gleder = Freuden

:-)
NN(No)

19.02.13 12:26
politi-bet-jenter

19.02.13 23:03
hahaha :-) Die Teilung der Wörter in Norwegen nimmt neue Ausmaße an....
A

19.02.13 23:15
Richtig ist: politi-bet-jente

20.02.13 18:13
Hmm.....wohl nicht ganz richtig.....:-) Es heißt ja entweder politibetjenter oder
politibetjent
A

20.02.13 18:18
Herregud! Selvfølgelig. Jeg har virkelig lest gjen-gleder og kom ikke på gjeng-leder. Takk skal dere ha :)

20.02.13 21:20
Jo, det fins politibetjente - de biter bare litt mindre og nøyer seg med én jente.

(Die Mehrzahl von Perfektpartizipien ist normalerweise -e und nicht nicht -er, zB en bekjent / flere bekjente. Bei Politibetjent scheint das Partizip schon etwas verblasst zu sein, so dass die Mehrzahlendung -er auch vorkommt.)

20.02.13 22:25
Nei, "politibetjenter" forekommer ikke.

"Politibetjenter" er den eneste riktige flertallsformen for politibetjent i moderne norsk.
(På dansk kan man derimot vel kanskje si -betjente i flertall.)

Akel (N)

21.02.13 07:02
Forekommer ikke ofte, men her gjør det det:

http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=20767
300 politibetjente fra en eliteenhet

http://www.frp.no/Nei+til+politi-hijab.d25-TgtLO5x.ips
FrP sier nei til at kvinnelige politibetjente kan bruke hijab i tjenesten.

http://www.reidar.hib.no/fadder/ardype_etniske_skiller_i_storbrita.htm
300 politibetjente ble såret

http://www.skrivebua.no/index.html?skrivebua.cgi?a=lesbidrag&bnr=635983
Foreldre, storesøsken, politibetjente, politikere og tilogmed kjendiser.

21.02.13 09:24
Tja, dte er magne slasg trykkleif du kan finne vhis du søke i den salmede tekstmassen på intrnettet + noen artikler skrevet av danske journalister som skriver for alle de skandinaviske landene og hvor ikke språkvasken alltid er perfekt før de nasjonale versjonene kommer på trykk...

Beklager, men du har nok latt deg lure av de som sier at "Google er din venn".

Akel (N)

21.02.13 13:32
Når det blir gjentatt og attpåtil kommer fra frp, er det ikke trykkleif, men uvanlig og ikke helt opp til dagens standard er det nok. Og jeg lar meg ikke lure av dem som sier hva de måtte ha å si.

21.02.13 16:16
Gjentatt og gjentatt, fru Blom:
- en forekomst i en 11 år gammel artikkel skrevet av en (halv)danske
- en forekomst i et 3 år gammelt stykke skrevet av en 17-åring på et sted for folk som trener på å skrive
- en forekomst i en ett år gammel artikkel skrevet av en danske
samt troen på at FrP lager tekster helt fri for trykkfeil (- det er kanskje til og med en med danske røtter der i gården også?)

Neivel: Du er ikke lurt.

Akel (N)

21.02.13 16:34
Beklager, jeg gjorde deg utrett: I danskens artikkel var det to forekomster.

Akel (N)

22.02.13 06:30
Du gjør deg mye flid :-)

18.02.13 20:41
Hallo allerseits :), ich bräuchte eine Übersetzung für:
"Bald hast du es geschafft und dann fahren wir nach Italien"

Vielen dank schonmal !

19.02.13 12:29
Snart er du ferdig, og så drar vi til Italia.

(es ist allerdings nicht klar, was mit "geschafft" genau gemeint ist: fertig sein, etwas hinbekommen haben)

19.02.13 23:07
Oder: Snart har du klart det og så kan vi reise/reiser vi til Italia
A

18.02.13 19:35, Heiner
hi,
hva er "snikparing" hos fuglene og andre arter på tysk?

Takk Heiner

19.02.13 12:37
Fremdgehen :-)

19.02.13 19:50, Heiner de
takk for den snille og korte svaren

19.02.13 20:01
... deT snille og korte svareT

19.02.13 22:54, Geissler de
Mich würde doch noch interessieren, ob es dafür einen bestimmten Ausdruck gibt.
Wenn ich richtig vermute, handelt es sich darum, daß Vögel (meist die Männchen) sich neben
dem eigentlichen Partner noch mit einem zweiten Partner paaren, dies aber vor den
jeweiligen Partnern verbergen.
Darüber habe ich erst vor kurzem bei Jared Diamond in seinem empfehlenswerten (wie
eigentlich alle sein Bücher) Why is Sex Fun? The Evolution of Human Sexuality gelesen,
wo er verschiedene Fortpflanzungsstrategien im Tierreich evolutionär erklärt und mit dem
(aus tierischer Sicht) extrem bizarren Fortpflanzungsverhalten der Menschen kontrastiert.
Mir ist leider nicht mehr geläufig, ob und wie Diamond dieses Verhalten (auf Englisch) mit
einem bestimmten Terminus belegt.

20.02.13 01:20
Im Tierreich sind es aber meist die Weibchen, die neben ihrem Partner noch mit jüngeren und in der Machthirarchie schwächeren Männchen "fremdgehen" und damit auch deren Gene weiterführen.
Das sah ich in einem norwegischen TV-Programm, das vielleicht auch Heiner zu seiner Frage veranlasste. Aber einen bestimmten Ausdruck dafür weiss ich auch nicht.

20.02.13 14:27
@Geissler

Die englische Entsprechung zu "snikparing" lautet (Überraschung!) "sneak(ing) mating" oder "sneak(ing) copulation" und bedeutet "copulation by a male with a female in another male's territory or group". Mit dem Ausdruck "snikparing" wird demnach die (alternative) Paarungstaktik eines fremden/rangniederen Männchens bezeichnet, welches sich eine Kopulation im Revier eines stärkeren Männchens "erschleicht", während dieses stärkere Männchen abgelenkt oder unaufmerksam ist.

Der deutsche Fachbegriff für ein derartiges Verhalten ist wohl "Kleptogamie". (Vgl. auch http://de.wikipedia.org/wiki/Kleptogamie)

Herzliche Grüße
Birgit

18.02.13 19:25, Heiner
hi,

sitat: leveviset er ganske likt

Laut Heinzelnisse ganske = völlig, ganz, ziemlich und lik = gleich, ähnlich

Wie erkenne ich, ob nun völlig gleich oder ziemlich ähnlich gemeint ist?

takk Heiner

18.02.13 22:05, Geissler de
"Völlig" ist m. E. eine Fehlübersetzung im Wörterbuch.
Wenn das gemeint wäre, müßte "helt likt" o. ä. dastehen. Hier ist sicher "ziemlich ähnlich"
gemeint.

18.02.13 22:07
Ich hätte es jetzt mit ziemlich ähnlich übersetzt, sonst würde ich "helt likt" schreiben, aber ich kann dir leider keine Garantie geben, da ich nicht Muttersprachler bin...
Liebe Grüße

19.02.13 01:04
Man trenger i utgangspunktet ikke si "helt likt", "likt" er i utgangspunktet helt likt, (men for det aktuelle livsområde kan jo den implisitte kunnskapen om sakens natur, innebære at mottakeren har en forståelse av at "likt" likevel vil måtte innebære et visst slingringsmonn.)

(Det var gutten som sa: "Disse to pinnene er helt like lange, bortsett fra at den ene er litt mindre like lang enn den andre....")

"Ganske" innebærer alltid en modifiseriing slik at noe ikke er 100 %. "Det er ganske bra, men ....".

Akel (N)

19.02.13 03:18, Mestermann no
Betydningen av ordet "ganske" har endret seg på norsk de siste 100-150 år. Fra etter tysk mønster å bety "helt"
(völlig), til "temmelig" (ziemlich).

Tidligere kunne man si: "Det var ikke ganske dét jeg mente."
"Om jeg lider døden for fedrelandet, er det ganske det samme hvorledes jeg dør."
"Kongen ble hyllet av det ganske folk, over det ganske land."

I dag er en slik bruk av uttrykket svært alderdommelig. Men man kan fremdeles finne denne betydningen i faste
uttrykk, så som ovennevnte "over det ganske land", "det ligner ham ganske". Derfor er ikke oversettelsen "völlig" helt
feil.

Den alminnelige betydningen har, som flere har bemerket, imidlertid gått over til å bety noe som av natur er
"temmelig", "nesten", "så nær som".

Men pass på, ordet har fremdeles også betydningen svært, meget, veldig (etter tysk mønster; se de siste
eksemplene):

De to brødrene er ganske like, men ikke helt.
Portrettet er ganske likt ham, men jeg synes ikke maleren har fått til nesen.
På mange måter er Norge og Sverige ganske like land, men ser man nøyere etter er de også ganske forskjellige!
Kofferten er ganske tung!

18.02.13 19:03
Stichwörter: Schwimmhalle, svømmehall
Wie heißt Schwimmhalle auf norwegisch?

18.02.13 12:35
bestimmt schon öfter gefragt worden: wie könnte man übersetzen "ich kann mir aber folgenden Kommentar nicht verkneifen ...": Jeg kan dog ikke undertrykke følgende kommentar... ? Jeg kan ikke unnslå meg å kommentere at...? Eller hva? Hilsen H. Og takk for sist

18.02.13 13:02
Den vanligste uttrykksformen på norsk er vel:

"Jeg kan (likevel) ikke holde meg tilbake fra følgende kommentar:"
eller "Jeg kan (likevel) ikke tilbakeholde følgende kommentar:"
men dine forslag høres nok også fra tid til annen - særlig den siste varianten, men da vel ofte med et (etter min mening feilaktig) "for" mellom "meg" og "å", alternativt (som høres bedre ut for meg) uten "meg").

Akel (N)

18.02.13 21:44
Jeg kan ikke dy meg for å ...

19.02.13 01:05
Ja, enig med 21:44, den varianten er vel minst like vanlig.

Akel (N)

19.02.13 13:29
Takk til dere! Liker best Jeg kan ikke dy meg for å... Hilsen H. P.S.: Noe helt annet: noen som vet hvor Birgit har blitt av? Hun var jo ellers en flittig deltager. Ikke hørt fra henne i det siste... Eller tar jeg feil?

19.02.13 18:25
Hun ble visst fornærmet ...

19.02.13 21:39
Das ist schade

20.02.13 11:31
Syns du det?

20.02.13 18:45
Ach komm!

17.02.13 18:27, rikkelson
hei alle sammen:-)
ich kann mir einfach diese Vokabeln nicht merken. Einfacher ginge es wenn ich sie mir aus Nachbarsprachen -dialekten herleiten könnte. Kann mir bei folgenden Vokabeln jemand einen Hinweis für eine Eselsbrücke geben?

1. alle tiders - super
2.sorslagen - grossartig
3. trives - sich wohlfühlen
Takk,
Rik

17.02.13 19:36
1. wörtliche Übersetzung: aller Zeiten. Sollte als Eselsbrücke eigtl. reichen.
2. storslagen = stor-slagen. stor sollte klar sein, "slagen" hat mit "Schlag" zu tun wie in "vom Schlage eines".
3. trive entspricht ungefähr engl. thrive.

17.02.13 21:33
engl. thrive ist aus dem Altnorwegischen entlehnt (þrifask).

18.02.13 09:01
Blomstene trives : Die Blumen gedeihen und die Frau ist froh.

18.02.13 11:08, rikkelson
takk for hjelp.
In welchem Zusammnehang gebraucht man denn alle tiders?
Sagt man: Hun er alle tiders?

18.02.13 11:34
Ja: "Hun/den/dette er alle tiders, (altså)!"
"Bilen vi kjøpte i forrig euke er alle tiders. Den tar seg frem overalt på vinterføre!"
"Vi hadde en alle tiders samling av den gamle gjengen sist helg."
"Det var en alle tiders tale han holdt i går."
osv.

Akel (N)

18.02.13 14:03, rikkelson
så snill hjelpe meg.
tusen takk,
rik

18.02.13 22:12
Så snille dere er som hjelper meg.... Snilt av dere å hjelpe meg...

Ordnungshalber....;-)
Anne(NO)

19.02.13 13:01
ja, da har du rett:-)
Snill (oder snilt?) av deg hjelpe meg.
Rik

19.02.13 21:42
(det er) SnilT av deg å hjelpe meg.

17.02.13 14:22
Stichwörter: gå hardt for seg
Kann mir jemand sagen was es bedeutet wenn jemand sagt "Det går hardt for seg når man trimmer med..."?

17.02.13 15:21
Es geht richtig zur Sache, wenn ...

17.02.13 14:08, Heiner
Hallo an alle Heinzelnisser,

die wie ich gerade norwegisch lernen. Ich habe heute per Zufall einen Super-Dokumentarfilm über Sex, Paarung, Treue,
etc. in der Natur auf norwegisch mit Untertiteln gefunden. Der Titel lautet:

Ut i naturen: Til døden skiller oss ad 15.01.2013
und den findet ihr hier:
http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen1/dvna20001011/15-01-2013
Aber von der Qualität ist er meines Erachtens auch für unsere Perfekten oder auch nordmenn interessant.
en fin søndag for alle
Heiner

16.02.13 19:21
Kann mir bitte jemand "søringnan" übersetzen?

Vielen Dank

16.02.13 19:40, Geissler de
Ich nehme an, es handelt sich um "søringan".
Das ist nordnorwegischer Dialekt, die entsprechende Bokmålsform wäre søringene, also "die Südnorweger".

Generell bei Fragen nach Einzelwörtern immer Kontext angeben.

17.02.13 19:38
Dazu ist es gut zu wissen, dass für "Nordlæinninga" (Nordlendinger) alle südlich von Nordland "Søringa" sind.

17.02.13 19:52, Geissler de
Genau, ebenso wie für uns Bayern alle nördlich vom Main "Breißn" sind. :-)

17.02.13 20:47
Und für Hamburger alle südlich von Hamburg Schwaben oder Bayern.

18.02.13 00:49
Interessant, Geissler, dann werden die Leute aus "Dribdebach" von den Bayern also nicht als "Breißn" angesehen, die aus "Hibdebach" aber schon? Oder differenziert ihr innerhalb einer Stadt - in diesem Fall Frankfurt am Main, das sowohl südlich als auch nördlich vom Main liegt - nicht weiter? (:-))

19.02.13 22:55, Geissler de
Soo genau geht es dann auch wieder nicht :-)

(Birgit, bist Du es?)

20.02.13 13:07
Danke :-)

16.02.13 14:55
Hallo, könnte mir bitte jemand bei der Übersetzung des folgenden Textes behilflich sein?
"Ich nehme Kontakt mir Ihnen auf, auf Empfehlung des Schulleiteres der Schule XX"

Mage takk på forhånd.

PGF

16.02.13 16:56
Rektor ved XX skole anbefalte meg å ta kontakt med deg.
Oder:
Jeg tar kontakt med deg på anbefaling av rektor ved XX skole.
Anne(NO)

16.02.13 17:56
Hallo Anne, sehr nett von Ihnen. Vielen Dank!

Priscilla GF

15.02.13 23:52
Stichwörter: Erniedrigung, fornedrelse
Hei. Er det noen her som vet hva "fornedrelse" betyr på tysk?

16.02.13 00:44, Geissler de
Erniedrigung

15.02.13 22:05, Heiner
hi,

hva er en/et vedkubbe på tysk?

takk heiner

16.02.13 00:43, Geissler de
Ved + kubbe

16.02.13 15:40
ein Holzscheit

18.02.13 09:07
Ähnlicher wie Holzscheit ist vedski.( gespr. weschie )

18.02.13 10:30
Ähnlicher als ?

(weil Scheit und ski etymologisch zusammenhängen?)

18.02.13 11:38, Geissler de
Ich denke, 09:07 meit schon ähnlicher wie.
Ausführlicher und mit veränderter Wortstellung:
Vedski ist ähnlicher wie "Holzscheit" als vedkubbe.

19.02.13 21:46
Also
Holzscheit ähnlicher ist vedski? (das hätte ich gleich verstanden, aber das mit dem "wie" wirkt ziemlich verquer)

15.02.13 12:34, Heiner
Mitt spørsmål gra i går
Hi,
slenge = schleudern, werfen
kan slenge også "schütten" betyr?
takk Heiner

Annes svare
14.02.13 16:07
Nein. Slenge ist eher schleudern im Sinne von werfen oder hinschmeissen.

sitat: reagerte spontant og slengte glohet kaffe i baken på 16-åringen

Ich würde hier slengte mit schütten und nicht mit schleudern übersetzen.
Ich kenne das Problem von meinen beiden Söhne, die hauptsächlich in Brasilien aufgewachsen sind und auf
portugiesisch wird sowohl der Ball als auch das Wasser "geworfen" "jogar"
Heiner

15.02.13 14:51
Warum gibst du den Kontext nicht direkt mit an, statt später einen neuen Beitrag zu posten?

15.02.13 16:07
Slenge ist nicht schütten, auch wenn das Ergebnis im gegebenen Zusammenhang so aussieht. Zu slenge gehört die Vorstellung einer Bewegung, hier wurfähnlich.

16.02.13 09:45
Slenge bleibt schleudern.... Helle wäre schütten. So versteht man in dem Satz reagerte
spontant og slengte glohet kaffe i baken på...
dass es eine spontane und schnelle Handlung
ist, wo das Wasser auf denjenigen geschleudert/hingeschmissen wird. Wird das Wasser
geschüttet würde ich eher das Wort helle benutzen, obwohl das dem gießen näher
kommt.
Anne(NO)

15.02.13 10:03
Hallo,
was bedeutet insitament auf Deutsch?

Ist es möglich das Wort in das Wörterbuch aufzunehmen? Es ist mir jetzt schon häufiger begegnet.

Gruss
Bernd

15.02.13 10:15
14.02.13 21:45
Hallo, ich lerne Norwegisch seit ca. 3 Wochen. Ich habe eine nette Antwort seitens des Schulleiters erhalten. Ich
möchte mich nun dafür bedanken.
Tusen takk for din detaljert forklaring. Jeg vill tar kontakt snarest mulig med XX skole.
Din svar hjalp meg så mye
Wäre in dieser Form richtig?

Mange takk på forhånd
Priscilla

14.02.13 22:52, Blasi de
Glaube, du hast fast alles richtig gemacht. Kleine Fehler sind doch charmant ;-) Jeg vil (bare en l) tar kontakt med XX skule snarest mulig, ist vielleicht etwas besser von der Satzstellung. Ditt svar hjalp meg så mye.

14.02.13 23:01
Tusen takk for den detaljerte forklaringen. Jeg vil ta (ohne r) kontakt med XYZ snarest mulig.
Svaret ditt har hjulpet meg så mye.

Hilsen (kein Muttersprachler).

14.02.13 23:34
Achtung: "skule" ist nynorsk, "skole" bokmål.

15.02.13 07:42
Vielen lieben Dank an alle!!!!
@Danke Blasi:ich hoffe nur, dass bei mir mit der Zeit die charmante Fehler weniger werden :-)

Priscilla

14.02.13 21:07, Blasi
Stichwörter: schlemmen
Wie würde man schlemmen übersetzen?

15.02.13 02:24
fråtse?

15.02.13 08:19
Ja, men forutsetter at det er god/innbydende mat ( og drikke )
Schlemmershop : Delikatesseforretning.
Schlemmermahlzeit ist eine üppige Mahlzeit (Schmaus )
Oddy

14.02.13 21:00, Blasi
Stichwörter: konsum, Konsumgesellschaft, samfunn
Hallo,
kann man Konsumgesellschaft ins Norwegische mit "konsumsamfunn" übersetzen? Oder besser was anderes gebrauchen?
Danke

14.02.13 23:18
Heller konsumersamfunn (engelske fremmedord).

15.02.13 00:20
Ville kanskje helle brukt: "forbrukersamfunn"

http://snl.no/forbrukersamfunn

Mvh (N)

15.02.13 01:32, Mestermann no
Forbrukersamfunn od. konsumentsamfunn.

15.02.13 07:43
Ich betreibe jetzt vielleicht Haarspalterei, aber ich denke dass die Begriffe Konsumgesellschaft und die norw. "Verbrauchergesellschaft" nicht so ganz identisch sind. Beim ersten Begriff liegt m. E. die Betonung auf (unkritischem? und überflüssigem) Konsum, beim zweiten eher auf das bewusste und aufgeklärte (auch in Verbraucherrechten u.s.w)Verhalten der Konsumenten.
Aber ich lass' mich da gern eines anderen belehren.
Mvh RS.de

15.02.13 10:14
Mentaliteten til et forbrukersamfunn fører til et overflødig (alltid de nyeste og "beste"
produktene) og man må kunne si ukritisk forbruk, hvor fokus på produktets utseende og ikke
nødvendigvis produktets kvalitet eller hvor og hvordan produktet er laget er av interesse.
Forbrukersamfunn handler ikke mye om bevisst og opplyst kjøpsadferd.

Jeg forstår at man lett kan tro at forbrukersamfunn kan oppfattes på den måten at
forbrukerne er mer opplyste og bevisste, men les litt i linken for mer info:
http://snl.no/forbrukersamfunn

Mvh (N)

16.02.13 10:20
I tillegg til det som er sagt ovenfor, brukes "forbrukersamfunn" også i en litt annen betydning med fokus på hvordan samfunnets offentlige struktur fungerer. Dette ut fra at samfunnets medlemmer som tidligere gjerne har vært kalt "borgere", med tilhørende borgerrettigheter, nå oftere blir betegnet som "forbrukere" (av statens tjenester), med tilhærnede forbrukerrettigheter. Dette impliserer igjen et markedsperspektiv sett fra den offentlige forvaltningen om at man tilbyr/selger en tjeneste , at man har "kunder" (fremfor "klienter" og andre slags "uundersotter" osv), og må møte kundenes behov. (Et slikt perspektiv er det naturlig ikke enighet om i alle sammenhenger ...)

Bruker man "konsumentsamfunn", vil man ettter min oppfatning skjære klar av eventuell tvetydighet her.

En annen ting er at man kan sondre mellom "forbrukssamfunn" og forbrukersamfunn. Det første oppfatter jeg entydig som konsumentsamfunn.

Akel (N)

14.02.13 15:45
Hallo!
ich bin neu in Norge und møchte mir ein paar Phrasen zurechtlegen, die mir helfen, falls ich jemanden nicht
gleich verstehe.
Ich dachte an : "Hva sa du?", "Kan du gjenta, vaer sa snill?", "En gang til." was davon kommt am høflichsten
rueber?
Bei "Hva snakker du om?" eller "Om hva snakker du?" bin ich nicht sicher, was richtig ist.
Danke fuer eure Hilfen und gerne auch weitere Beispiele.

K.

14.02.13 16:15
Kan du gjenta? oder hva sa du sind höfliche Fragen. Hva snakker du om eher nicht
so....
Anne(NO)

16.02.13 10:32
"Hva snakker du om?" har to mulige tolkninger, og avhenger gjerne litt av i hvilket tonelag de uttales.

Den første betydningen (uttalt i lite trykklagt/modulert tonelag) er "Jeg har ikke fått med meg hva du sa, (fordi jeg ikke har hørt det ordentlig eller ikke skjønt det helt).

Den andre betydningen er "Hvordan kan du snakke slik? Har du ikke skjønt noe du, da?".
Denne betydningen har gjerne stort trykk på "snakk" og med tilhørende løfting av tonen der og til slutt, samt et mer misbilligende og avvisende uttrykk generelt.

Den første betydningen vil jo derimot normalt ledsages av en signalert holdning om at man er klart til å ta imot budskapet en gang til.

Akel (N)

16.02.13 10:51
Danke Akel, in die Richtung dachte ich schon, ist ja auch im Deutschen so, der "Ton macht die Musik". Aber ich
hatte noch auf ein paar weitere Vorschlæge gehofft....., vielleicht kann noch jemand ergænzen?

Sind die folgenden Sætze richtig? Jeg skjønner deg ikke når du snakker så rask/fort." "Jeg forstå ikke alt, vær
så snill å prate tydligere!"

Danke. K

16.02.13 11:20
Ja, men bruk forstår i den andre setningen, (eventuelt si "forsto").

Akel (N)

16.02.13 12:23
und ... snakker så raskT

16.02.13 18:04
Takk skal du ha!
K

14.02.13 14:33
Stichwörter: Selbsthilfegruppe, støttegruppe
Hvordan sier man "støttegruppe" på tysk?
Takker på forhånd for deres innspill.

14.02.13 15:54
Det dreier seg vel om skole- undervisning, ikke sant?
Da vil jeg helst si : Förderstunde, Förderunterricht eller Stützunterricht

14.02.13 16:02, Geissler de
Nein, dabei handelt es sich um eine "Selbsthilfegruppe".

14.02.13 17:55
Takk, Geissler!

15.02.13 01:57
... men det finnes også støttegrupper som ikke bare støtte hverandre men som støtte andre, f. eks.
"støttegruppe for fred in xy". Auf deutsch frei übersetzt: "(Bürger)initiative für Frieden in XY".

Jürgen

15.02.13 12:59, Geissler de
Helt riktig, men den som ikke gir kontekst, får heller ikke klage over eventuelt misvisende svar.

14.02.13 14:25
Stichwörter: knekke deg, knekke seg, å la noen knekke
"La dette ikke knekke deg"
heißt "knekke" in diesem Zusammenhang "sich nicht unterkriegen lassen"?

14.02.13 16:02
Ja. Besser: La ikke dette knekke deg :-)
Anne (NO)

14.02.13 17:54
Takk Anne!

14.02.13 23:26
Ginge auch "Ikke la dette knekke deg"? Oder ist das schlechtes oder gar falsches Norwegisch?

15.02.13 00:28
"Ikke la dette knekke deg" ville jeg ha brukt. Det er nok en smakssak, men jeg synes det
klinger bedre.

Mvh (N)

14.02.13 14:24
Stichwörter: skru sammen
"Legene måtte skru sammen kjeven og kraniet."
HEißt das auf deutsch wirklich, das die Ärzte Kiefer und Schädel zusammenschrauben mussten, oder gibt es eine bessere Ausdrucksmöglichkeit?

14.02.13 16:03
So ist es richtig.
Anne(NO)

14.02.13 21:14
Dankeschön!

14.02.13 12:04, Heiner
hi,

"ta vare på et hus" instand halten???

takk Heiner

14.02.13 14:19
Es kann auch heißen, über einen gewissen Zeitraum darauf aufzupassen.

14.02.13 11:47, Heiner
hi,

denne gang på tysk

Laut Heinzelnisse:
eiendom = Immobilien links Singular rechts Plral

Da ich aauch schon "haar flere eiendomer" gehört habe, gilt dann nicht:

eiendom = Immobolie
einendomer = Immobilien

Danke Heiner

14.02.13 12:06, Geissler de
Du hast recht.

14.02.13 14:47
eiendommer

(Ord som slutter på en enkelt m etter vokal, skrives med to m-er ved tilsetting av bøyningsendelse.)

Akel (N)

14.02.13 15:58, Wowi
Akels Regel etwas genauer:

Ord som slutter på en enkelt m etter kort vokal, skrives med to m-er ved tilsetting av bøyningsendelse

Keine Verdopplung also zB bei dom (Gotteshaus, aber dom - Urteil), agronom, sosionom, amalgam, balsam, denim u.a.

14.02.13 19:28
Ja, 14:47, takk for at du så art "kort" var falt bort.

Akel (N)

14.02.13 11:39, Heiner
hi,

Popmusikk har danket ut salmer i britiske begravelser

danke ut = ablösen???

takk Heiner

14.02.13 16:05
Mja...so in etwa. Rausgeschoben oder ersetzt. Aber das ist ja alles in etwa das gleiche.
Anne (NO)

14.02.13 11:14, Heiner
Hi,

hva er en "streng beskjed" på tysk?

sitat: "fikk imidlertid streng beskjed om"

takk Heiner

14.02.13 16:06
Wurde einem genau gesagt.
Anne

14.02.13 23:34
Könnte man das, je nach Kontext, auch mit "strikte Anweisung" übersetzen?

15.02.13 16:09
ja, oder ausdrückliche Anweisung

14.02.13 11:06, Heiner
Hi,

slenge = schleudern, werfen

kan slenge også "schütten" betyr?

takk Heiner

14.02.13 16:07
Nein. Slenge ist eher schleudern im Sinne von werfen oder hinschmeissen.
Anne

14.02.13 11:03
Ich stehe zu meinem Freund.

"ich stehe zu jemanden" (einer Person,ich bekenne mich zu einer Person)

kann man das mit:
holde med neon übersetzen?

lg
Lisa

14.02.13 16:11
Jeg står fullt og helt bak xy oder jeg støtter xy fullt og helt
å holde med noen ist eher auf seiner Seite zu stehen. Z.B sagt man das wenn man Fan einer
Mannschaft beim Sport ist. Jeg holder med Norge....jeg holder med FC Schalke ;-)
Anne(NO)

13.02.13 23:50
Klare for å gi deg bakoversveis.
Kann mir da jemand behilflich sein mit einer Übersetzung.

Takk Fredy

14.02.13 10:19
"Bereit, Dir die Haare zu Berge stehen zu lassen."

14.02.13 16:12
Da musst du dich schon auf einen Schock vorbereiten.... :-)
Anne(NO)

13.02.13 22:58, Thomasito
Stichwörter: Einbürgerung, evervelse av statsborgerskap, staatsbürgerschaft, statsborgerskap
Gibt es für "Einbürgerung" etwas anderes als "ervervelse av statsborgerskap" (was die Perspektive des einbürgernden Staates bzw. seiner Gesellschaft ja nicht wiedergibt)?

13.02.13 23:41
Integrering?
Anne

14.02.13 01:14, Mestermann no
Å bli opptatt som borger, få borgerrett, bli naturalisert, weiter auch figurativ: Vinne innpass, bli vanlig.

13.02.13 22:01
Hei allesammen!
Wenn sich zwei Personen gut verstehen, sind sie "auf einer Wellenlänge".
Aber wie heißt das auf Norwegisch: "wir sind auf einer Wellenlänge". Sicher nicht "vi er på samme bølgelengde"..... Oder?
Danke für Eure Ratschläge!
Hilsen fra Malin

13.02.13 23:00, Thomasito de
Vielleicht:
kjemien stemmer

13.02.13 23:42
Vi er på samme bølgelengde ist völlig richtig! :-)
Anne(NO)

14.02.13 09:28
Hei Anne,
oh, das ist tatsächlich richtig..... ;-)
Danke für die Bestätigung! Es erschien mir zu "einfach"...
Gruß von Malin

13.02.13 21:50
Stichwörter: Knuddelbär, sussebass
Hallo,
kann mir jemand sagen, was

sussebassen ist?

Vielen Dank :-)

13.02.13 23:19, Thomasito de
Ein Kosewort!

bass allein ist auch ein Kosewort (bassen min)
å susse = busserln/butzen, küssen

Bokmålsordboka: sussebass = søt guttunge (som en får lyst til å susse)

Also auf Deutsch in etwa:
"süßer Typ, den man gerne busserln würde", "Knuddelbär(chen)"

Geläufig in: "Jeg elsker deg, sussebassen min!" :)

12.02.13 22:42
Hei!
Hvordan ville man sagt "folkekjær" på tysk?

På forhånd takk for svar!

Mvh (N)

12.02.13 23:55
bei Menschen: beliebt (beim ganzen Volk)
bei Tieren: zutraulich, menschenbezogen

13.02.13 14:10
Takk for svar!

Kan man også si "Volksnah"?

Mvh (N)

13.02.13 15:52
Das kommt auf den Zusammenhang an. Bei Politikern und Monarchen kann man auch "volksnah" sagen.

Andreas

13.02.13 17:43
Das war meine Vermutung, vielen Dank für die Antwort.

Mvh (N)

13.02.13 19:38
Hei,
ich meine, man könnte auch dazu sagen, dass jemand ein "Liebling der Nation" ist.
Hilsen

14.02.13 01:47
Zwischen "beim ganzen Volk beliebt" und "volksnah" gibt es einen Unterschied, z. B. bei Kong Harald:
Er war viele Jahre lang beliebt, aber durch sein Verhalten nach dem
22. Juli wurde er volksnah - "Kanskje aldri i fredstid har kongefamilien stått nærmere sitt folk enn etter 22. juli."

Jürgen

12.02.13 18:42
Stichwörter: Bewerbung, First Officer, Norwegian Air Shuttle, Pilot, SAS, Scandinavian Airlines, Widerøe
Hallo,

ich lerne momentan Norwegisch, da ich mich bezüglich eines Jobs als Pilot in Norwegen bewerben möchte. Ich suche demnach ein Buch in Deutsch-Norwegisch oder Englisch-Norwegisch in der die fliegerische Fachsprache übersetzt wird, damit ich mich auf die Einstellungstests bewerben kann. Kann mir diesbezüglich jemand helfen?

Gruß

13.02.13 17:48
Vielleicht kommen Sie hier weiter:

http://www.pilotforum.no/viewtopic.php?f=2&t=791

Mvh (N)

12.02.13 17:56
Hei allesammen!
Wie sage ich auf Norwegisch zu "Publikumsverkehr" (in einem Laden, öffentlicher Einrichtung, aber keiner Behörde): wäre "publikumsomgang" ok????
Danke für Korrekturen!
Gruß von Malin

12.02.13 18:33
Hvis du sikter til arealene som publikum har adgang til og kan bevege seg på, så betegnes det vanligvis som "publikumsområde".

Akel (N)

12.02.13 21:21
Hei Akel,
tusen takk for svaret ditt. Det dreier seg om et reisebyrå der folk kan gå å bestille turer. Altså "ein Laden mit Publikumsverkehr", fordi det finnes også reisebyråer uten offentlige lokaler.
Det høres merkelig ut å si "et reisebyrå med publikumsområde", ikke sant?
Hilsen fra Malin

12.02.13 21:54
Skal du primært beskrive virksomheten som drives, eller lokalet den drives i?
(Er det f.eks. en forretningsplan for en ny virksomhet det er snakk om, eller en disponeringsplan for et forretningsbygg?)

Akel (N)

12.02.13 22:34
Hei Akel,
jeg vil beskrive lokalet ("ein Reisebüro mit Publikumsverkehr").
Takk og hilsen fra Malin

13.02.13 06:32
Akel, Publikumsverkehr betyr at folk går inn og ut av forretningen, at de er på stedet / i butikken mens de handler. F.eks., en bokhandel er en forretning med Publikumsverkehr, mens Amazon er ikke det.

13.02.13 07:19
Jada, 06:32, jeg er innforstått med det. Konteksten har likevel betydning for hvordan jeg vil formulere det på norsk.

I din kontekst, Malin, ville jeg ganske enkelt si en "reisebyråforretning", men for å fjerne enhver tvil vil jeg eventuelt føye til enten "med skranketjeneste", "med publikumsadgang" eller "for direktehenvendelse personlig".

Akel (N)

13.02.13 21:18
- "med publikumsekspedisjon" er kanskje et enda bedre alternativ for eventuell presisering.

(Reisebyråbransjen kan jo tenkes å ha faguttrykk for sondring mellom disse to typene reisebyråvirksomhet, men som jeg ikke er kjent med.)

Akel (N)

13.02.13 21:57
Hei Akel,
tusen takk for flott inspill! Jeg tror det passer både "med publikumsadgang" og "med publikumsekspedisjon"!
Tusen takk for hjelpen!
Hilsen fra Malin

12.02.13 15:01
Wie gut können Norweger Isländisch verstehen, beziehungsweise lernen? Ich dachte, ich könnte als Nicht-Norweger Norwegisch, bis ich ein isländisches Buch aufgeschlagen habe. Isländisch scheint mir ein komplizierteres und vertrackteres Norwegisch. Lohnt sich das Abenteuer? Hat jemand ähnliche Erfahrungen? Danke

12.02.13 15:36
Isländisch unterscheidet sich sehr vom Norwegischen! Die alte norwegische Sprache aus der
Norrönnen Zeit (Wikinger) ähnelt dem heutigen Isländischen. Im Gymnasium haben wir am alt-
Norwegischen geschnuppert - ein Jahr als Fach gehabt - aber lesen könnte ich Isländisch
jetzt nicht. Nur die drei Skandinavischen Länder (Norwegen, Schweden, Dänemark) haben
ähnliche Sprachen und können sich untereinander verstehen.
Anne (NO)

12.02.13 15:39, Geissler de
Isländisch ist in weiten Teilen das Norwegisch von vor 7-800 Jahren, mit etwas veränderter
Phonetik und natürlich erheblich verändertem, sprich erweitertem, Wortschatz.

Natürlich versteht der Norweger ebenso wie der des Norwegischen mächtige Deutsche einfache
isländische Phrasen. Die in einem Flugzeug von Icelandair von der Stewardess an mich
gerichtete Frage "Ert þu Íslensk?" konnte ich in fließendem Isländisch mit "Nei"
beantworten.

Bei allem, was darüber hinausgeht, müssen gewöhnlich auch die Norweger passen. Erstens
unterscheidet sich die Phonetik doch sehr, zweitens bietet auch der Wortschatz trotz der
vielen Kognaten (http://de.wikipedia.org/wiki/Kognat) für den Norweger viele Hürden.

Dazu kommt, daß die isländische Grammatik wesentlich komplexer ist. Substantive etwa
werden immer noch nach den vier germanischen Kasus gebeugt, Verben haben verschiedene
Endungen je nach Person und Numerus (wie das Deutsche), für beide existieren verschiedene
Flexionsklassen, usw.

Für einen Norweger spontan viel verständlicher ist das Färöische. Zur Illustration der WP-
Artikel über Tórshavn in den beiden Sprachen.

Isländisch:

Þórshöfn er höfuðstaður Færeyja og lang fjölmennasti bær landsins með 19.282 íbúum.
Þórshöfn er á austurströnd Straumeyjar með útsýni yfir til Nólseyjar. Þórshöfn myndaðist í
kring um Þingnesið þar sem landnámsmenn stofnuðu þing Færeyja í kring um ár 900. Þingið
ber enn sama nafn Lögþingið og er elsta löggjafarþing heims. Þing voru haldin á nesinu að
sumarlagi og voru í upphafi einungis tveir bæir í Þórshöfn.

Färöisch:

Tórshavn er høvuðsstaður í Føroyum, og hevur umleið 19.500 íbúgvar. Navnið er samansett av
Tór, sum er norrønur gudur, og havn. Tórshavn liggur mitt í landinum. Í meira enn 1000 ár
hevur Tórshavn verið miðdepil landsins. Men ikki fyrr enn í 1866 varð Tórshavn formliga
viðurkendur sum sjálvstýrandi eind, sum veruligur høvuðsstaður.

Übrigens verstehen umgekehrt Isländer Norwegisch wesentlich besser, weil sie in der Schule
Dänisch gelernt haben und Dänisch mit isländischer Aussprache ähnlich wie Norwegisch
klingt.

12.02.13 15:45
Isländer und Norweger verstehen sich nicht mehr gegenseitig, aber viele Wörter erkennt man mit guten Norwegischkenntnisen. Von der Grammatik her gesehen hat man als Deutscher sogar einen Vorteil, denn das Kasussystem und zB welche Präpositionen welchen Fall fordern, ist dem deutschen ähnlich (die deutschen Endungen sind jedoch viel abgeschliffener). Die Bildung der bestimmten Form ähnelt wiederum dem norwegischen System (dazu kommt noch die Unterscheidung der Fälle). Die Aussprache ist nicht einfach.

Ob es sich lohnt? Es ist eine Sprache mit nicht sehr vielen Sprechern, die praktische Anwendung außerhalb Islands ist also begrenzt. Aber später kannst du dann die Edda und Halldór Laxness (Literaturnobelpreisträger) im Original lesen - das hat schon was Besonderes.

12.02.13 15:46
Tusen takk til dere begge Anne og Geissler!

12.02.13 10:11
Stichwörter: å legge noe bak seg
Wie lautet eine gute deutsche Uebersetzung fuer "å legge noe bak seg", also in einem emotionalen Kontext. Kann man "mit etwas abschliessen" sagen, oder "mit etwas fertig sein."
???

12.02.13 10:14
Du kannst auch ruhig 'etwas hinter sich lassen' sagen

13.02.13 11:10
Danke!

12.02.13 09:35, castillo1978
Stichwörter: Malerthemen Deutsch-Norwegisch
Hallo,
ich bin maler und würde gerne einige Wörter ins deutsche Übersetzen. Ich habe die
unterstützung auf folgender Seite gefunden http://malermester.info/. Kennt Ihr jemanden der
sich mit Malerthemen beschäftigt und in deutsch und norwegisch fitt ist?

Vielen Dank.

12.02.13 15:38
Probier mal den hier: http://www.meusburger.no

12.02.13 09:26
Stichwörter: å forklare seg
"å forklare seg i en rettssak" -Kann man das mit "In einem Gerichtsprozess aussagen" uebersetzen?

12.02.13 09:54
Aussage ist vitneutsagn.
Allgemeiner ist vielleicht vor Gericht ein Erklärung abgeben.
Oddy

12.02.13 09:04, ankefugl
Stichwörter: nøyaktig, prüfen, sann, sannhet, sjekke (opp) mot, überprüfen (auf)
God morgen!

Jeg prøver å oversette "wir werden den Inhalt des Textes auf Wahrheitsgehalt und Genauigkeit prüfen"/"wir werden Wahrheit und Genauigkeit des Textes prüfen".

Vereinfacht würde ich sagen: "Vi skal sjekke om teksten er sann og nøyaktig", allerdings bräuchte ich eine etwas feinere Variante, offiziellere Variante für meinen Kontext.

Deswegen meine Frage: Wenn man "etwas auf etwas überprüft", gibt es dafür einen norwegischen Ausdruck? Ich dachte zunächst an "sjekke på noe", habe das aber nirgendwo im Netz gefunden...

12.02.13 09:20
En litt mer "offisiell" variant er: "Vi skal sjekke tekstens sannhetsgehalt og (grad av) nøyaktighet." Ditt eget forslag er imidlertid kort og godt ("klarspråk"), - men "sann" kan umiddelbart forstås som en dikotomi (sann - ikke sann), mens "sannhetsgehalt" mer umiddelbart åpner for nyanser av grått.

Til ditt andres spørsmål, er det vel "sjekke (opp) mot" du er på jakt etter. F.eks. "Vi skal sjekke denne kopien (opp) mot originalen for å se om alt er kommet med."

Akel (N)

12.02.13 10:38, ankefugl
Takk skal du ha! :)

11.02.13 22:43
Den linken Stecker der Bedieneinheit abzeihen und in den Pin 1 das Kabel 0,5 sw/rt eiclipsen

11.02.13 23:15
Hab ich! Und weiter?

11.02.13 23:29, Geissler de
:)

11.02.13 21:35
Gibt es ein Äquivalent zu "Milchmädchenrechnung" im Norwegischen?

11.02.13 21:50
"Luftslott" er kanskje det som kommer nærmest på norsk.

Akel (N)

12.02.13 01:43
Danke Akel, das stimmt in gewisser Weise.

Wikipedia formuliert "Milchmädchenrechnung" unter anderem als "eine auf Trugschlüssen oder Illusionen beruhende Rechnung".
Siehe http://de.wikipedia.org/wiki/Milchm%C3%A4dchenrechnung
Gibt es im Norwegischen einen treffenden Begriff dafür?

12.02.13 09:37
For egen del kommer jeg nå ikke på noen mer billedlige uttrykk for dette, annet enn at i visse situasjoner hvor det er snakk om sviktende premisser, kan man si " å gjøre regning uten vert" eller "å bygge huset på sand", men det er vel ikke helt det du er på jakt etter. Kanskje noen andre kan komme på noe?

Alternativene som jeg ellers tenker på, blir mer direkte beskrivende, slik som: ønsketenking, luftige beregninger, dårlig funderte beregninger/slutninger, feilberegninger/-slutninger, (bygge på) sviktende premisser, regnestykke som ikke går opp, osv

Akel (N)

12.02.13 13:08
Tusen takk Akel, da finner jeg rikelig med material!
Die Fragestellerin

11.02.13 20:54
God kveld alle til sammen,
wie übersetze ich das Wort( gesprächig )?
Han er ikke ( gesprächig ) i kvled. f.eks

Hilsen Bert

11.02.13 21:24
Snakkesalig, særlig snakkesalig

11.02.13 21:27
snakkelysten

11.02.13 22:55
Takk for svaren.
aus dem Bauch heraus hätte ich snakkelig gesagt.

12.02.13 06:35
Hallo
Wie wäre es mit pratsom?

12.02.13 10:38
Ja, "pratsom" er helt fint.

Akel (N)

11.02.13 20:42
Guten Abend,
ist manus die Abkürzung für manuskript?

Mary Moan strøk håret bort fra øynene og tittet opp fra manus.

11.02.13 20:45
Hab es schon selber gefunden. Ja, ist es.

11.02.13 21:41
Manuskript favner videre. Det kan f.eks. være gamle håndskrifter osv.
Manus brukes kun om det tekstlige grunnlaget for en film, en teaterforestilling ol.

Akel (N)

12.02.13 10:57
Takk for forklaringen, Akel. Men hvis jeg holder et foredrag, jeg snakker fri, men har seddelen med teksten med meg
for alle tilfellers skyld - er det ikke et manus?

12.02.13 12:15
Jo, det er et manus. (Et tekstlig grunnlag for din fremføring, men som du fortløpende velger mer eller mindre å forholde deg fritt til).

Akel (N)

12.02.13 12:17
- og ikke misforstå meg, manuskript vil normalt kunne brukes synonymt for manus - men altså ikke nødvendigvis omvendt.

Akel (N)

12.02.13 14:14
Tusen takk for svaret ditt, Akel!

11.02.13 20:33
kleinlich sein- være smålig?
Oder kann man das nicht für Menschen nehmen?

11.02.13 21:44
Jo, du kan godt si om et menneske som er gjerrig eller intollerant at det er smålig.

Akel (N)

11.02.13 19:25
"eine vielschichtige Diskussion" oder "ein vielschichtiger Beitrag" - wie wuerdet ihr das uebersetzen?

dank und lG Sandra

11.02.13 21:47
Det kan være flere alternativer litt avhenging av sammenhengen, f.eks.:
- mangefasettert
- kompleks
- sammensatt
- på flere plan
- med mange lag

Akel (N)

11.02.13 13:42
"Über alles" betyr fremfor alt på norsk. "Über all" betyr over alt på norsk. Hva betyr da "Über allem", dersom det betyr noe i det hele tatt?

11.02.13 14:25
vil du ha et svar på norsk eller på tysk?
ellers heter det: Ueberall ikke ueber all

11.02.13 14:51
"Vil du ha et svar på norsk eller på tysk" Das spielt keine Rolle.

"Überall" - Die richtige Wervendung ist also z.B: "Das kannst du überall kaufen"?

11.02.13 16:05
"Das kannst du überall kaufen" ist korrekt. (Verwendung)

11.02.13 17:54, Geissler de
"Über" ist eine der neun sogenannten Wechselpräpositionen (an auf hinter in neben über unter
vor zwischen), die im lokalen Gebrauch mit dem Akkusativ stehen, wenn sie eine
Richtung/Bewegung ausdrücken, aber mit Dativ, wenn sie einen Ort bezeichnen.

"Über allem" kann also im lokalen Sinn vorkommen, z. B.:
Der Raum war prächtig geschmückt mit prunkvollen Möbeln und schweren Gobelins, und über
allem schwebte ein kristallener Kronleuchter.

12.02.13 09:36
Überall: Overalt ( Klærne ligger slengt overalt )
Über alles: Over alt ( Han elsker sitt land over alt )
Oddy

11.02.13 12:09
Hallo,

gibt es eine Internetseite wo man sich Wörter auch anhören kann,zwecks Aussprache?

lg
anne

11.02.13 13:50
11.02.13 14:14
http://www.acapela-group.com/text-to-speech-interactive-demo.html
Text eintippen, Sprache und Sprecher auswählen, "Say it"-button drücken
Viel Spaß beim Ausprobieren!

11.02.13 14:17
http://decentius.hit.uib.no/lexin.html?ui-lang=nbo&dict=nbo-maxi&checke...
Hier gibt's auch viele Worte mit Aussprachebeispiel

11.02.13 15:20
danke für die vielen guten Antworten.

11.02.13 09:52
Hallo, ich habe vor in Norwegen zu studieren. Ich habe bereits Kontakt mit der Uni aufgenommen. . Sie möchten
gerne wissen, ob ich mich ein Bachelor oder Master interessiere.Ich möchte ein vernünftige Satzt als Antwort
schreiben ;-) Da ich Lebenmittelingenieurin bin, hängt dieses davon ab, ob einige Studienfächer anerkannt
werden " det kommer am på om noen fag bli godkjent"
Med vennlig hilsen

11.02.13 11:34
det kommer an på om noen av fagene blir godkjent
hätte ich gesagt

11.02.13 15:19
Vielen lieben Dank!!

10.02.13 13:55, Heiner
Stichwörter: helseplage
Hi,

hva er en helseplage? kanskje Wehweh(chen)?

takk Heiner

10.02.13 14:00
Nein, es umfasst schon auch ernstere Sachen.
Also eher: "gesundheitliche Beschwerden"

10.02.13 10:05
Hallo zusammen,

wir sind auf der Suche nach Mitarbeitern mit Norwegischkenntnissen in Berlin.
Es handelt sich hier um eine Stelle für eine Studentische Hilfskraft oder geringfügige
Beschäftigung im HomeOffice.

Bei Interesse bitte Melden!

Viele Grüße

10.02.13 18:27
Ich hätte Interesse, ginge allerdings nur per HomeOffice, da ich nicht aus Berlin komme - wäre das möglich?

10.02.13 20:28
Ich hätte auch Interesse,könnte es aber nur von Norwegen aus machen.

lg
claudia

10.02.13 23:30
Hei, habe Interesse und wohne in Berlin.

Viele Grüße,

Susanne

11.02.13 10:10
Hallo,

habe auch Interesse. Wohne in Berlin.

Viele Grüße

Andreas

12.02.13 10:57
Hallo,
schön wäre es, wenn 10.02./10:05 noch schreiben würde, wo man sich melden soll :-).
Viele Grüße
Andreas

12.02.13 14:58
Hallo zusammen,

vorteilhaft wäre es, wenn ihr in Berlin wohnt wegen der Einarbeitung. Weitere
Sprachkenntnisse wie Schwedisch, Finnisch oder Dänisch sind sehr willkommen. Sendet bitte
eine kurze Bewerbung an: s.kniess@socoto.com

Vielen Dank!

Viele Grüße

09.02.13 19:49
Stichwörter: bombefilm
Hallo!
Weiß jemand, was ein "Bombefilm" ist?
Das Wort kommt hier vor: "Men jeg føler jeg var ganske heldig. Det var en bombefilm på vinduene i departementet, og det har nok reddet livet, tenker jeg."
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/--Det-ble-svart-den-ettermiddage...

09.02.13 20:44
Guck mal hier:
http://www.youtube.com/watch?v=SlHZBmrP_iU

Ich weiß allerdings nicht, wie das auf deutsch heißt.

09.02.13 20:48, Geissler de
Splitterschutzfolie, denke ich.

10.02.13 18:36
Danke, dass wird es wohl sein. :)

09.02.13 13:54, Heiner
hi,

ikke konstantstøtte
men kontantstøtte

Heiner

09.02.13 17:50, Geissler de
Bitte für Verbesserungen keinen neuen Thread aufmachen, sondern als Antwort an den alten
anhängen.

10.02.13 14:42
Und auch mal zu erkennen geben, das die Antwort registriert wurde. Das ist bei Heiner selten bis nie der Fall.

10.02.13 20:31
Oj... der Ordnungshüter ist wieder da...

11.02.13 00:08, Geissler de
Gott sei Dank ist auch der Ordnungshüteraufseher zur Stelle.

09.02.13 13:52, Heiner
Stichwörter: Betreuungsgeld, kontantstøtte
hi dere,

hva er en "konstantstøtte"? Kinderbetreungsgeld????

takk Heiner

09.02.13 17:55, Geissler de
Ja, die norwegische kontantstøtte entspricht dem deutschen Betreuungsgeld, vulgo
"Herdprämie". D. h, ein Elternteil (gewöhnlich die Mutter) wird dafür bezahlt, das Kind
daheim zu betreuen, statt es in den Kindergarten zu bringen.

Das gibt es in Norwegen schon seit einigen Jahren.

09.02.13 19:25
Zum Stichwort "konstantstøtte" gibt es sogar einen Beitrag in der norwegischen Wikipedia, vgl. hier:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kontantstøtte.

09.02.13 13:31
Ich habe mir nichts vorzuwerfen.

kann man das mi bebender übersetzen?

danke
claudia

09.02.13 14:16
Vielleicht, aber Norwegisch ist das nicht.

09.02.13 12:17
Hi
wie überstzt man richtig "etter på"

Takk for hjelp

09.02.13 12:33
Keine Ahnung, kommt auf den Zusammenhang an. Wenn du allerdings etterpå meinst, findest du die Übersetzung im Wörterbuch der Heinzelnisse.

09.02.13 11:44
Gibt es im norwegischen den Ausdruck:
Ist das zu viel verlangt?
?

takk

09.02.13 12:34
Ja: er det for mye forlangt

10.02.13 21:55
Bedre er : no spørre du om mykje....

11.02.13 01:07, Mestermann no
"Er det for mye forlangt" ist der Ausdruck auf Bokmål, "no spørre du om mykje" ist eine Redewendung auf Dialekt.

09.02.13 11:40
wie kann man "jemanden hinterher rennen" in Bezug auf jemanden um was betteln übersetzen?

09.02.13 14:30
Wie kann man "jemandem hinterherrennen" in der Bedeutung jemanden um etwas anbetteln übersetzen?

09.02.13 20:26
Hallo liebe(r) Fragesteller(in),
ich glaube, 14:30 wollte Dir wohl sagen, dass hier alle so korrekt wie möglich schreiben sollen, damit die jeweils andere "Sprachfraktion" nichts Falsches (bzw. Umgangssprache) lernt.
Weil noch niemand geantwortet hat, probiere ich es jetzt einmal in der Hoffnung, dass die Norweger meinen verkehrten Satz so nicht stehen lassen werden.

Løpe etter noen for å tigge om ... (pengene) - kanskje???

08.02.13 21:41
Stichwörter: Lauffeuer, løpeild, som ild i tørt gress
God kveld alle sammen.

Wie kann ich ambesten übesetzen Es hat sich verbreitet wie ein Lauffeuer. Also im Sinne von, dass sich die Nachricht schnell verbreiet hat.

Tusen takk og en fin kveld videre
Anja

08.02.13 21:57
Hei!

Kann man ganz ähnlich so sagen:

Det har spredd seg som ild i tørt gress.

Hilsen W. <de>

09.02.13 09:09
Danke :)

09.02.13 22:09
Man kan også godt si at det sprer seg som en løpeild.

Akel (N)

08.02.13 08:32
Stichwörter: grob geschätzt
Hallo,

ich rätsel wie man "grob geschätzt" auf norwegisch übersetzt. "Grov estimert" hört sich irgendwie nicht so richtig an.

Lieben Dank für eure Hilfe.
Jessica

08.02.13 08:39
Grovt anslått. ( grovt estimert )

08.02.13 08:59
Tusen takk. :-)

08.02.13 19:34
Oder, in eine Konstruktion mit Substantiv:

"Et grovt overslag ville være ..."

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

07.02.13 18:58
Stichwörter: tjueandre, tjueannen
Könnte mir jemand hierbei weiterhelfen? Existiert eigentlich tjueannen als Ordnungszahl? Ich kenne nur tjueandre ...

07.02.13 19:31
Hvis du googler er svaret nei

07.02.13 20:28
"Annen" blir jo (av noen) fremdeles i en viss grad brukt synonymt med "andre", f.eks. annenrangs, og (han kom på) annenplass.
I sammensetning med andre tallord, som ditt eksempel "tjueannen", er jeg nok i utgangspunktet enig med 19:31, men mener vel at det kan finnes/brukes i dato-kontekst: "Det skjedde (den) tjueannen juli" - da vel vanligvis uttalt nærmest som "tjuean".

Akel (N)

07.02.13 20:33
Presisering: "Annen" brukt i dato-sammenheng som angitt ovenfor (og det er da kun 22. som er aktuelT), oppfatter jeg nå bare som en muntlig form ved angivelse av denne datoen.

Skriftlig brukes det vel knapt.

Akel (N)

07.02.13 21:32
Danke für eure Hilfe!!

07.02.13 17:04
Stichwörter: Datenschutzbeauftragter
Hei alle sammen,
wie kann ich Datenschutzbeauftragter übersetzen?

Grüße
Sebastian

07.02.13 17:53
Snakker du om en offentlig ombudsstilling, eller en funksjon i en privat organisasjon?

Akel (N)

07.02.13 16:05, Heiner
Hi,

hva betyr "snakket ut hos"? auspacken im Sinne von gestehen?

takk heiner

07.02.13 17:11
Nee..... eher im Sinne von alles von der Seele reden
Anne (NO)

08.02.13 14:59
"snakke ut" kan også ha en betydning litt videre enn at man bare sier alt som ligger på ens hjerte (slik man f.eks. kan gjøre i en skriftestol), nemlig at dette skjer i en samtale med mer konstuktivt formål, slik at to eller flere personer i en samtale tar opp alle konflikttemaer dem i mellom og avklarer dem så langt mulig. F.eks. "De besluttet å ta et prosjektmøte på fredag for å snakke ut om alle små og store ting som nå hadde utviklet seg til et kjempestort samarbeidsproblem."

Akel (N)

07.02.13 15:01
Stichwörter: fraværsdom
Was ist unter: Fraværsdom zu verstehen?

t.ex. Fraværsdom kreves i lovens tilfelle.

XXX wird gesetzlich vorgeschrieben/ In diesem Fall wird XXX verlangt.

Takk & hilsen, Elisa.

07.02.13 17:49
Fraværsdom innebærer at dersom en part i en rettssak ikke møter til rettsforhandlingen (eller inngis dokumentsvar ved skriftlig behandling), vil domstolen avsi dom i samsvar med fremstillingen av sakens faktum som gis av den som møter frem - forutsatt at han har fremsatt krav om dette slik som du siterer.

("... i lovens tilfelle" betyr bare at man krever fraværsdom i de situasjonen hvor loven gir adgang til det. Domstolen kan i henhold til loven f.eks. ikke avsi fraværsdom hvis den som ikke møter frem, har gyldig grunn for sitt fravær.)

Akel (N)

07.02.13 18:43
Versäumnisurteil (bzw. in Österreich "Versäumungsurteil")

07.02.13 19:04
Vielen Dank mal wieder für schnelle Hilfe!!!

07.02.13 14:40, Heiner
Hi, hi,

og hva betyr "månebedotten"?

takk takk Heiner

07.02.13 16:02
Das ist eigentlich ein Ausdruck für sehr, sehr verwundert,wie auch "wie vom Himmel(Mond)
gestürtzt"

Månebedotten - svært forundret, "som falt ned fra månen"

07.02.13 17:12
Og veeeeldig Bergensk....:-)
Anne(NO)

07.02.13 18:11
Im Deutschen gibt es ja die vergleichbare Wendung "aus allen Wolken (ge)fallen".

07.02.13 14:37, Heiner
Stichwörter: brøytekant
Hi,

finnes der på tysk et ord for brøytekant?

takk

08.02.13 01:21
Das würde ich auch gerne wissen.

08.02.13 09:47, habo de
Kann man wohl nur umschreiben:
"Vom Räumfahrzeug aufgeschobener Schneewall"

oder weiß jemand was besseres :-)

Es gibt vielleicht regionale Ausdrücke dafür...

07.02.13 09:37
Hallo
Kann man "rett" und "redd" eigentlich auch akustisch unterscheiden,oder wird beides gleich ausgesprochen?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort.

07.02.13 10:15
Die sind akustisch unterschiedlich.

07.02.13 12:29
Eben, die sind so unterschiedlich wie die Buchstaben "d" und "t" eben sind. Der eine wird "weicher", der andere "härter" ausgesprochen.

07.02.13 12:55
Im Deutschen wird "d" am Wortende ja oft "t" ausgesprochen.
Aber im Norwegischen ist das ein ganz klarer Unterschied.

07.02.13 13:19
Das ist eins der Dinge, die einen Deutschen auch bei sonst sehr guter Aussprache oft als Ausländer "entlarven" - die Auslautverhärtung. Wir sprechen (nicht nur oft, sondern ganz regulär) weiche Konsonanten im Auslaut hart: z. B. wird d zu t (Rad/Rat), g zu k, b zu p. Die allermeisten anderen Sprachen, u. a. auch Norwegisch und Englisch, machen dies nicht oder zumindest weitaus weniger deutlich. Das ist dann beim Sprachenlernen etwas, was unheimlich schwer umzusetzen ist, wenn es einem denn überhaupt beigebracht wird. Uns das ist oft nicht bewusst und manchmal können wir es nicht mal hören. In süddeutschen Dialekten gibt es die Auslautverhärtung nicht oder nicht so extrem, die haben es dann etwas leichter.

08.02.13 19:22
In diesem Fall wird auch der "e" unterschiedlich ausgesprochen, indem der 'e' im 'redd' etwas breiter gesprochen wird als beim Wort 'rett'.

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

08.02.13 19:32
Vielleicht sollte hinzugeführt werden, daß ich dabei an die "Normalsprache" oder die "Bühnensprache" (einen Ausdruck, übrigens, den ich nie auf Norwegisch gehört habe) denke. Was die Dialekte mit den zwei Wörten machen würde, könnte sehr unterschiedlich sein...

-akr (N)
(mit rostigem Deutsch ausgestattet)

07.02.13 08:54
Hei,
"De første strålende som traff bøtta, var tynne i lyden".
Hva betyr "tynne i lyden" på tysk?
Tusen takk på svaret.

07.02.13 10:20
tynn und lyd stehen im Wörterbuch.

07.02.13 19:57
Und es muss heißen: De første strålene....als Substantiv. Strålende wäre das Adjektiv
strahlend oder "wunderbar".
Tynne i lyden heißt soviel wie ein dünner/zaghafter Ton.
Anne(NO)

07.02.13 21:29
Dankeschön!

10.02.13 13:34
Im Zusammenhang mit Unterhaltungselektronik oder E-Gitarren o. ä. könnte man "tynn i lyden" wohl auch mit "magerer Klang" oder "mager im Klang" übersetzen.

07.02.13 00:44
Stichwörter: Internetseite, Platzhalter, Website
Hei alle sammen,
mich würde interessieren, wie das norwegische Pendant zum deutschen Satz "Hier entsteht die neue Website von Ola Nordmann" lautet. Ich wurde weder via google noch hier auf den Heinzelisse-Seiten schlauer.
Tusen takk på forhånd!

07.02.13 17:54
Det vanlige er vel bare å si at "Her kommer de nye nettsidene til O.N."

Akel (N)

08.02.13 14:25
Takk skal du ha, Akel!

06.02.13 19:17
Ich konnte leider Wischtuch nicht im
Wörterbuch finden.
Weiß das jemand?

LG
Cl

06.02.13 20:26, ManneZwei de
Wie wäre es mit tørkeklut oder tørkefille
MfG
ManneZwei

06.02.13 18:54, ManneZwei
Hallo Heinzelnisse-Freunde,
ich nutze und lese schon eine Weile Heinzelnisse und habe an die Muttersprachler die Frage, wie sie "hu sa så - brura òg - humor" übersetzen würden. Kjetil Bjørnstad verwendet diesen Ausdruck in "de udødelige".
Mit freundlichen Grüßen von
ManneZwei

06.02.13 21:06
08.02.13 16:41, ManneZwei de
Danke für den Hinweis.
ManneZwei

06.02.13 17:58
HI,

wie kann man "so tun als ob" übersetzen?

Er tut so als wäre er krank

takk

06.02.13 18:11
Steht wörtlich hier im Wörterbuch: http://www.heinzelnisse.info/dict?searchItem=so%20tun%20als%20ob

Han later som han er syk.

06.02.13 17:01, DerLammi
Stichwörter: dummerweise, dumt nok
Hei dere alle!

finnes en oversettning for tysk: "dummerweise" - ich kønnte das so oft gebrauchen, finde aber keine Uebersetzung.
På forhånd tusen takk for hjelpen!

DerLammi

06.02.13 20:30, ManneZwei de
Versuchs mal mit "dumt nok"
MfG
ManneZwei

06.02.13 15:17, Heiner
Hi,

her hjelper ordbok meg ikke

1. i forkant av inngrepet

2. fikk dra fra sykehuset

takk Heiner

06.02.13 15:21, ankefugl
Hei,

1. Vor dem Eingriff (der OP)
2. durfte vom Krankenhaus/aus dem Krankenhaus heimgehen, wurde entlassen

Gruss :)

06.02.13 15:06, ankefugl
Stichwörter: råd, tips, tipse
Hei igjen,

wenn ich jemandem zu etwas rate oder davon abrate...gebe ich ihm/ihr dann en
"tips til noe"
"tips for noe", oder
"tips om noe"?

Ich wuerde es zum Beispiel in folgendem Kontext als Ueberschrift gern verwenden:
"Tipps für deinen nächsten Restaurantbesuch" / "Tipps für deinen nächsten Ausflug"

Takk på forhånd! :)

06.02.13 16:15
Tips til neste restaurantbesøk
Tips om en god restaurant

09.02.13 15:35, ankefugl
Tusen takk :)

06.02.13 14:02
Heihei,
wie sage ich in der E-Mail und SMS-Sprache "LG" für "Liebe Grüße", steht leider nicht auf der Sprachthemen-Seite hier. Danke ! W.

07.02.13 18:21
Mvh- med vennlig hilsen
Liebe Grüße blir ofte "Hilsen" på norsk.
Vet ikke om det finnes en forkortelse for det.

06.02.13 12:35, rafael
Stichwörter: Hinterwäldler
Welches Wort kommt in seiner Bedeutung denn dem deutschen "Hinterwäldler" am nähesten? Danke im Voraus!

06.02.13 16:22
Wenn's um die Bedeutung von Dumm handelt: en molbo en fra bakevja litt akterutseilt

06.02.13 20:02, Geissler de
Ich benutze das Wort nicht im Sinne von "dumm", für mich bedeutet es eher"Landei" oder "Bauerntrampel". In
diesem Sinn könnte "bondeknøl" oder "bondetamp" passen.

07.02.13 08:54
Hinterwäldler/Hintertupfinger : En fra Gokk

06.02.13 11:06
Hei,

hva betyr "å falle etter nattens faste" på tysk?

Takk,
KK

06.02.13 17:34
Hva betyr det på norsk?

Akel (N)

06.02.13 19:29
Hei,
der ganze Satz lautet:

Hjernen fungerer dårligere når blodsukkeret faller etter nattens faste.

und den Teil "å falle etter nattens faste" verstehe ich in etwa so, dass der Blutzucker eben unter eine bestimmte Grenze fällt? Bin mir aber nicht sicher...

Bin gespannt, ob jemandem eine Bedeutung einfällt.

Danke, KK (D)

06.02.13 19:56
Ich verstehe das eher so, dass der Blutzucker nach dem "Fasten" der Nacht fällt, also wenn man die Nacht über nichts gegessen hat.

06.02.13 23:13
Deshalb sollte man morgens ja auch ein "breakfast" haben, also das nächtliche "Fasten" durch ein Frühstück "brechen".

07.02.13 11:40
ok, danke. Das ergibt Sinn!
KK.

06.02.13 09:21
Stichwörter: angst, engstelig
Hallo
Kann ich " Ich habe angst" mit "jeg er redd" übersetzen?
Vielen Dank im voraus für eine Antwort

06.02.13 11:06, Geissler de
Ja, das ist richtig.

06.02.13 13:51
du kan også bruke ord angst

07.02.13 17:39
(ad 13:51: Det vil i dene konteksten si å bruke adverbet "engstelig".)

Akel (N)

06.02.13 07:33
Hei!
Leste i ei bok: "De er fortapt."
Hvorfor er de ikke fortapt-e? Leste en gang at det har med handling / tilstand å gjøre men husker ikke riktig :-(
Takk for opplysningen
Su

06.02.13 09:00
Partisipp Perfekt Passiv

06.02.13 09:31
Leste en gang at det har med handling / tilstand å gjøre

Riktig.
Med vekt på handling bruker du partisipp perfekt, ubøyd.
Med vekt på tilstand bruker du partisipp perfekt som adjektiv, derfor bøyd.

06.02.13 10:29
Takk 9:31! Det var akkurat det jeg lette etter!
Hilsen, Su

05.02.13 22:04
Kjære medlemer!

Jeg önsker svar på dette: Hvorfor heter det
1. En liten bil (bil = Indefinitheit)
2. Den lille bilen (bilen = Definitheit)
3 Franks lille bil (bil = Indefinitheit), men likevel gir Adjektivet ulike former. Styrer ikke Adjektivet etter bestemthet, eller gjør den ikke?

Hilsen H.

05.02.13 23:20
Etter Genitiv er det alltid bestemt.

Franks lille bil = den lille bilen til Frank

06.02.13 17:33
Man spricht hier aber nicht von der bestimmten oder unbestimmten Form des Adjektivs, sondern von der schwachen oder starken Form/Beugung.

Schwach gebeugt (immer gleich) wird:
nach dem Adjektivsartikel --- det store huset
nach Demonstrativ- und Possessivpronomen --- mitt store hus
nach einem Genitiv --- Franks store bil
vor Eigennamen --- kjære H.

Dabei gilt für liten die Sonderform "lille" für die schwache Beugung.

Eine andere Ausnahme ist "egen", das nach Possessivpronomen und Genitiv stark gebeugt wird:
Franks eget hus, min egen bil

Alles klar, lille venn?

05.02.13 19:47
Stichwörter: motkrav, stevning, tilsvar
und gleich noch eine Frage aus der Juristen-Schublade hinterher:

Wie übersetzt man korrekt:
Pålegg om tilsvar i motkrav.

Bei meiner Übersetzung dreht sich mir der Magen um:
Auflage zur Vorladung in/ bezügl. einer Gegenklage

Ich benötige dringend die korrekten deutschen Bezeichnungen für:
- tilsvar
und
- stevningen (z.B. gi tilsvar i stevningen)

Großen Dank im Voraus!

07.02.13 00:13
Im Zivilprozess bedeutet "stevning" in erster Linie "Klage(erhebung)". Evtl. kann man diesen Begriff auch mit "Klageschrift" übersetzen, zumindest dann, wenn es um ein "skriftlig stevning" geht; das kommt aber, wie immer, auf den Zusammenhang an.

"Tilsvar" ist dann die Erwiderung des Beklagten/Klageerwiderung.

Vgl. hierzu §§ 9-2 und 9-3 Tvisteloven; https://www.lovdata.no/all/hl-20050617-090.html#9-2.

"Gi tilsvar til/på stevningen" würde ich mit "auf die Klage erwidern" übersetzen und "pålegg om tilsvar" mit "Aufforderung zur Klageerwiderung" oder "Aufforderung zur Erwiderung auf die Klage" o. ä.

Im übrigen bin ich mir nicht sicher, ob "motkrav" wirklich "Gegen-" bzw. "Widerklage" heißt. Ich würde das eher mit "Gegenforderung" oder "Gegenanspruch" übersetzen. Aber vielleicht kann ein Muttersprachler hierzu noch etwas sagen. Oder hast Du ein wenig mehr Kontext für uns?

05.02.13 19:39
Stichwörter: advokatfullmektig, Adv.flm., fullmektig
Hallo zusammen,

kann mir jemand sagen, um welche Art (Rechts-)Anwalt es sich hier handelt?
Wofuer steht die Abkuerzund: flm.?

Adv.flm. XY

Viele Gruesse, Dorit.

05.02.13 20:02, Geissler de
Advokatfullmektig
http://www.advokatforeningen.no/Advokatroller1/Roller/Advokatfullmektig/

IANAL, aber mir scheint es, es handelt sich um das Gegenstück vom deutschen
Rechtsreferendariat, wenn nicht in der Form, so doch in der Funktion.

05.02.13 20:14
Wunderbar! Rechtsreferendar: Das muss es sein - vielen Dank für die schnelle Hilfe!!!

05.02.13 18:03, rafael
Stichwörter: irritabel tarm-syndrom, Reizdarm, Reizdarmsyndrom
Was bedeutet denn das deutsche "Reizdarmsyndrom" bzw. "Reizdarm" auf norwegisch?

05.02.13 18:12, Geissler de
Irritabel tarm-syndrom

06.02.13 13:27
Und ich dachte, dass die Wikinger so etwas gar nicht kennen...

07.02.13 10:18
Tun sie auch nicht. Das kommt nur bei Touristen vor.

07.02.13 12:31
høhø!

05.02.13 16:16
Stichwörter: messestand
Hei!
Er det tyske ordet "(der) Messestand", ogsaa "messestand" paa norsk eller finnes det en bedre oversettelse?

06.02.13 17:37
Nei, du finner vel ikke noe bedre på norsk, annet enn at i noen sammenhenger kan det muligens høres bedre ut å dele det opp i "stand på en messe".

Akel (N)

07.02.13 18:24
Takk for svaret! :)

05.02.13 15:47
Stichwörter: Ergebnis von
Hallo!
Wie sagt man 'die Ergebnisse meiner Arbeit' auf Norwegisch? 'resultatene av/fra arbeidet mitt'? Ich bin mir sehr unsicher, beides klingt falsch in meinen Ohren.
Mange takk!

Anne

05.02.13 16:20
Kresen? Da er det bare "på" igjen, men jeg anbefaler likevel "av".

05.02.13 22:16
Resultatet av arbeidet mitt.
Anne(NO)

05.02.13 10:25
Hallo,

kann man "mal wieder" mit igjen übersetzen?

Das war mal wieder blöd von mir.

05.02.13 16:23
Kanksje det gaar ogsaa med: Det var nok en gang til gjort...
Det var nok en gang...

05.02.13 16:24
igjen = wieder (zwar ohne mal, aber ok)

enda en gang
atter en gang

05.02.13 17:32
Ja, 16:23, "nok en gang" (med trykk på "nok") kan fungere på lik linje med forslagene til 16:24. "Nok" er imidlertid et tvetydig ord, og i skrift kan det lett bli lest uten trykk, og dermed i første omgang bare oppfattes som å uttrykke en viss tvil, ("det var nok en gang Petter var skyldig, - så vidt jeg kan huske..."). Variantene til 16:24 har ikke denne risikoen ved seg, og er ofte å foretrekke.

"Det var nok en gang til gjort" blir imidlertid ikke god norsk. Først og fremst blir "nok en gang" og "en gang til" en pleonasme når du sammenstiller dem. (For det andre er det noe med hele setningskonstruksjonen (- og mulig kontekst, som vi ikke kjenner...) som generelt skurrer ("Det var .... gjort"). Det er mulig å tenke seg noen varianter hvor det kan bli riktig, (f.eks. "Det var nok en gang (blitt) gjort innbrudd i butikken. Det var syvende gangen denne måneden." En vanligere setningskonstruksjon er vel heller å sette forsterkningen først i en slik mer generelt beskrivende setning: "Nok en gang var det begått innbrudd ...." eller "Det var begått innbrudd i .... nok en gang". Ved disse setningsstillingene ungår du helt det tvetydige "det var nok".)

Akel (N)

05.02.13 17:49
ja danke, enda en gang finde ich gut

05.02.13 18:04
was heißt "nok en gang"? wie kann man das übersetzen?

05.02.13 21:06
Ja, steht doch oben: nochmal, wieder, ... je nach Kontext

04.02.13 21:30
Hallo,
ich habe gerade einen Intensivkurs Norwegisch absolviert und versuche nun, mich weiter in die Sprache zu
versetzen.
Leider habe ich ein Verständnisproblem und hoffe hier auf Hilfe.

Jeg bor i en hus. - Ich wohne in einem Haus
nun möchte ich den Plural benutzen, Unser Dozent sagte, im Gegensatz zum Deutschen wird Vorne nichts
angehängt, sondern Hinten. Heißt es dann also
Jeg bor i huset.

Freue mich sehr über Antworten zu dieser leider sehr "doofen" Frage.

04.02.13 21:41
Hei,

Jeg bor i et hus. (Neutrum!)

Möchtest Du wirklich Plural oder die bestimmte Form?
"Jeg bor i huset." heißt jedenfalls "Ich wohne in dem Haus."

Ein Beispiel mit Plural:
Ich hab in mehreren Häusern gewohnt. - Jeg har bodd i flere hus.

Bei den meisten einsilbigen Neutrumswörtern ist nämlich der unbestimmte Plural identisch mit dem Singular.

Zuletzt ein Beispiel mit bestimmter Pluralsforn:
Ich habe in den Häusern gewohnt. - Jeg har bodd i husene.

04.02.13 22:03
Tusen takk für die sehr schnelle Antwort!!!

Natürlich neutrum, das hatte ich jetzt echt vergessen. Danke dafür!

Deine Beispiele haben mir SEHR weitergeholfen und mein Problem gelöst!

Vielen, vielen Dank!

04.02.13 21:24
Stichwörter: Bischofssitz, bispesete
Hei, wie wuerde man auf norwegisch Bischofssitz sagen?
Danke
Schneemaedchen

04.02.13 21:32
Hallo,
ganz wörtlich: bispesete

Beispiel: http://www.vl.no/troogkirke/trondheim-kan-miste-katolsk-bispesete/

04.02.13 21:12
Hei,ich hätte gerne gewusst was "oljesamarbeid" bedeutet ?
Danke

Wolgang

04.02.13 21:28
olje-samarbeid = Öl-Zusammenarbeit

Also Zusammenarbeit zwischen Firmen oder Ländern, bei Ölförderung oder Ölpolitik etc.

04.02.13 11:23
Hallo,
was kann man auf norwegisch sagen für schlappmachen? Z.B. "Iss etwas, damit du später im Training nicht schlappmachst."
Gruß Björn

04.02.13 14:25
Wenn einem solche Ausdrücke nicht einfallen, könnte man ja versuchen, es anders auszudrücken, zB:
Iss etwas, damit du später genug Energie für das Training hast.

04.02.13 14:58
Spis at du blir ikke utslittet i treningen.

04.02.13 19:01
Spis noe/litt, slik at du ikke blir slapp/gåen/utmattet på/under treningen.

Akel (N)

04.02.13 04:00
Hallo,

wie kann man auf norwegisch ausdrücken dass jemand in einer Beziehung "zweigleisig fährt"?

danke
lg
franz

04.02.13 10:12
Det tilsvarende norske uttrykket må vel generelt være at man "kjører et tosporet løp".
Jeg er imidlertid mer tvilende til om dette uttrykket er så vanlig å bruke i sammenheng med et parforhold og sidesprang, hvis det er det du sikter til.

Akel (N)

04.02.13 11:03
Ja,ich meine das in Bezug auf Partnerschaft.

04.02.13 12:47
"Zweigleisig fahren" er nok ikke et fast begrep på tysk, selv om de fleste vil vel forstå det med en gang når konteksten er på plass.

04.02.13 13:34
Was kann man da auf norwegisch sagen? Ich habe was mit "kjøre doobelt" gefunden.

04.02.13 14:59
trekant forhold

04.02.13 19:06
En mer vanlig formulering på norsk har vært at man "har hatt et opplegg på si", eller at man "har kjørt et dobbeltløp" mv.

("Trekant-forhold" kan forstås på litt ulike måter mht til hvem som vet hva osv., så det krever gjerne litt mer spesifisering for at meningen skal være helt klar.)

Akel (N)

03.02.13 20:15, MikiNorge
Stichwörter: zerschellen
Jeg har en spørsmål til. I ordboka kan jeg ikke finne "zerschellen". Im Sinne von Das Schiff zerschellt...

03.02.13 21:57
Passiv: skipet ble smadret/knust (mot klippene)

03.02.13 22:05
et spørsmål... :-)

03.02.13 19:01, MikiNorge
Stichwörter: gutes Omen, Omen, schlechtes Omen
Weiß jemand, wie man "gutes/schlechtes Omen" ins Norwegische übersetzen könnte? Gibt es eine direkte Übersetzung?
Danke im Voraus

03.02.13 19:30
ja, godt/dårlig omen

03.02.13 19:51, MikiNorge de
ah så enkelt :) Tusen takk!

03.02.13 22:06
Et godt eller dårlig tegn ist besser.....
Anne (NO)

04.02.13 03:09, Mestermann no
Ja, "omen" wirkt "norwenglisch". Auf Norwegisch sagt man lieber "et (godt eller dårlig) varsel", "et (godt eller dårlig)
forvarsel", oder, wie Anne vorgeschlagen hat, "et godt eller dårlig tegn."

04.02.13 06:40
Na ja, wenn omen schon seit langem in Wörterbüchern aufgeführt wird, kann man kaum von "norwenglisch" sprechen, zumal es aus dem Lateinischen kommt. Und dass "et godt/dårlig tegn" besser sein soll, wage ich zu bezweifeln. Da kommt es auf die Stilebene an und insbesondere darauf, wie ominös/ominøs die Sache ist.

04.02.13 10:09
"Omen - Norwenglish"???! Omen har da vært et utmerket ord i norske kryssorder i en mannsalder. (I dagligtalen er det derimot mer sjeldent, ja.)

Akel (N)

03.02.13 16:25
Hei !

Ich wollte mich auf diesem Weg nach Kochbüchern erkundigen, die auf norwegisch geschrieben und in Deutschland
erhältlich sind.
Um auch im Alltag die Sprache in bestimmten Bereichen zu festigen und nicht wieder "alles zu vergessen", wollten wir
das über verschiedenen Dinge (u. a. auch das Kochbuch) machen.
Leider habe ich noch keines gefunden, kann mir jemand weiter helfen?

Vielen Dank im Voraus!
Liebe Grüße
Muklamaus

03.02.13 20:51, Staslin no
04.02.13 09:27, Ilsedore de
Oder: matprat.no ?
Insgesamt gibt es viele andere Koch- und Back-Seiten im Internet...

Viel Spaß beim Kochen!

04.02.13 12:50
Matprat.no gibt es, ja, wird vom
"Opplysningskontoret for egg og kjøtt"
betrieben. Gut, sowas beizeiten im Hinterkopf zu haben.

Na, und wenn wir hier schon im Internet sind, kann ich auch noch http://restemat.blogspot.no/ empfehlen

05.02.13 18:05, Geissler de
Und falls auch Backrezepte von Interesse sind: Det søte liv -- ingen over, ingen ved
siden.
http://detsoteliv.no/

03.02.13 14:57
Hei, kjære Heinzelnissler! Jag leser Jo Nesbøs Panserhjerte og vil gjerne spørre noe.Jeg håper at det er noen som også har lest den. Det gjelder navnet Kringlen:
"Harry googlet Tony og fikk opp flere mindre avissaker, de
fleste av dem knyttet til hans forlovede Lene Galtung, men
også noen fra finanspressen hvor han ble nevnt som vekselvis
investor, aksjespekulant og ignorant sau. Det siste sto i Kapital
og refererte til at Leike tilhørte flokken som hermet bjellesauen
Kringlen i alt han foretok seg; fra aksje-, hytte- og bilkjøp til
valg av riktige utesteder, drinker, kvinner og kontor-, privat og
ferieadresse."
Jeg googlet Kringlen og fant en norsk psykiater som heter Einar Kringlen, men er det ham Nesbø mener? Jeg fant ikke noe som viser at Einar Kringlen kjøper aksjer, hytter eller biler.
Takk!
Sabrina

03.02.13 16:22
Har du kanskje vurdert muligheten at Nesbø bare har funnet på et fiktivt navn?

03.02.13 16:35
Det har faktisk ikke falt meg inn. Kanskje du har rett.

03.02.13 11:36, Smagodt
"einen Holztisch abschleifen"- wie kann man das auf norwegisch ausdrücken?

04.02.13 03:24, Mestermann no
Wenn das buchstäblich gemeint ist, könntest du es vielleicht erst selbst mithilfe des Wörterbuches versuchen? :-)

03.02.13 10:55, Heiner
hi,

og hva betyr "jeg slipper å gjøre bevegelsene med magen som ...

takk igjen Heiner

03.02.13 16:23
slippe å = ikke være nødt til å

03.02.13 10:49, Heiner
hi,

hva betyr "det er mye trøkk i sangen"?

takk Heiner

03.02.13 16:23
trøkk = trykk (Dialekt)

02.02.13 22:34
Hei,

kann mir jemand mit der norwegischen Uebersetzung von bewaehrt (im Sinne von gut, althergebracht) helfen?

Danke Schneemaedchen

03.02.13 01:52, Mestermann no
Das wäre viel leichter, wenn Du bitte das Wort im erwünschten Zusammenhang als Beispiel benutzen würdest. Bewährt
kann man sehr unterschiedlich übersetzen, je nach Kontext.

03.02.13 17:34
Setzen auf bewährte Medien, wie Buch, Broschuere etc...

03.02.13 22:08
Kjente

04.02.13 03:11, Mestermann no
Ja, kjente oder velkjente, pålitelige, sikre.

04.02.13 10:49
Tusen takk!

02.02.13 16:57
Hei alle sammen,

kann mir jemand sagen wie man
"jemandem nichts böses wollen" am
besten übersetzt?
Vielen Dank :)

02.02.13 19:12
am Rande: jemandem nichts Böses wollen

02.02.13 21:44
Ich will dir nichts Böses = jeg vil deg ikke noe vondt

02.02.13 16:48
Ich kann damit nicht umgehen.

Wie kann man das auf norwegisch sagen?

02.02.13 16:57
Neusprech: "Jeg kan ikke forholde meg til dette."

03.02.13 06:03, Mestermann no
Ja, oder: "Dette klarer jeg ikke/kan jeg ikke ta innover meg", "dette vegrer jeg meg for å ta i", "dette vil jeg ikke ta i",
"dette viker jeg unna for", "dette vil jeg ikke ha noe med å gjøre".

03.02.13 16:54
Kann man wirklich "ich kann damit nicht umgehen" mit "dette vil jeg ikke ha noe med å gjøre" usw. übersetzen?

03.02.13 18:03
Im weitesten Sinne, ja.

03.02.13 20:04
Ich dachte das heißt eher,dass man damit nichts zutun haben will?!

04.02.13 03:19, Mestermann no
Ja, aber das Übersetzen ist keine exakte Sache. 1:1 kann man nicht "ich kann damit nicht umgehen" ins Norwegische
übersetzen - "jeg kan ikke omgås med det", z.B., würde nicht den eigentlichen Sinn ausdrücken, ja, eigentlich keinen
Sinn. Man muss also alle ähnliche, mehr oder weniger verwandte Ausdrücke aufstellen, und davon eben den Ausdruck
wählen, der für die spezifische Situation am meisten geeignet ist. In wie fern der jeweilige Ausdruck trifft, muss dann
der Fragesteller selbst beurteilen.

02.02.13 16:44
Stichwörter: beredskap, Lernbereitschaft
Wie kann man sich ausdrücken, wenn man sagen will, dass man eine hohe Lernbereitschaft hat?

02.02.13 21:12
Zum Beispiel: "jeg liker å lære nye ting"

04.02.13 03:21, Mestermann no
Oder auch: Lærevillig, svært lærevillig.
Han er svært lærevillig.
Jeg er svært villig til å lære.

02.02.13 15:32
Ich werde nicht mehr antworten wenn du englisch sprichst

Jeg skal ikke svare lengre hvis du snakker engelsk

Ist das so richtig auf norwegisch?

takk

02.02.13 17:00
Ja. Kann man auch mündlich so sagen, wenn man noch auf dem Niveau ist, dass alle Norweger Englisch mit einem reden wollen, ansonsten klänge das m. E. etwas "schriftlich" oder "lehrbuchmäßig".

02.02.13 18:51
Nicht ganz. lenger statt lengre, und andere Reihenfolge:
Jeg skal ikke lenger svare hvis du snakker engelsk

Statt hvis ist auch når möglich (würde ich vorziehen)

02.02.13 19:26
warum ist når besser als hvis?

ich habe gedacht lenger,ist "lang",also die Distanz und lengre "weiter"?!?!

Ist das nicht egal ob svare lenger oder lenger svare?

02.02.13 21:54
lenger ist die Steigerung des Zeitadverbs lenge.
lengre ist die Vergleichsform des Adjektivs lang.

Mit når unterstreichst du den zeitlichen Aspekt: immer dann, wenn du mir mit Englisch kommst, werde ich nicht mehr antworten.
Bei hvis steht die Bedingung im Vordergrund: Falls du Englisch sprichst, werde ich dir nicht antworten. (klingt auch auf Deutsch nicht sehr natürlich)

03.02.13 07:08
danke für die tolle Erklärung.
Ist jetzt "ikke lenger svare" oder Ikke svare lenger" richtig?

03.02.13 08:50
Geht beides. Googeln ergibt eine leichte Präferenz für "ikke lenger svare".

03.02.13 09:13
Ok,danke.

03.02.13 16:26
Achso, ja. Ich (erste Antwort) hatte den Satz aufgefasst als: Falls du Englisch sprichst, werde ich dir nicht länger (=ausführlicher) antworten.

02.02.13 15:17
Was heißt:

zu seinen Gefühlen stehen auf norwegisch.

Vielleicht solltest du mal zu deinen Gefühlen stehen.

Danke

02.02.13 22:39
stå ved sine følelser
vedkjenne seg sine følelser

02.02.13 13:23
Stichwörter: floke, Kabel, vase, verknotet, verwickelt
Wenn sich ein Kabel verknotet/verwickelt, wie sagt man da auf Norwegisch?

02.02.13 14:25
Det er blitt en floke på kabelen.

Akel (N)

02.02.13 17:01
Mange takk, Akel!

04.02.13 19:09
Man kan også si at det er blitt en vase på kabelen, hvis det er en litt større og mer komplisert floke - typisk hva som kan skje med et snøre på en fiskesnelle.

Akel (N)

02.02.13 13:14
Hallo,

wie kann man auf norwegisch ausdrücken,dass man verletzt wurde ?
(Durch das verhalten jemand anderes)

lg
alf

02.02.13 13:24
welches Verletzen meinst du denn?

es gäbe da bspw. "skade" oder "fornærme", je nachdem, was du meinst.

02.02.13 13:26
ich meine wenn man jemand durch Worte oder Taten verletzt,also eher seelisch als körperlich.
z.b:
Es hat mich verletzt,dass du mir das nicht gesagt hast

02.02.13 14:19
Skade geht nicht für seelisch verletzt. Såre geht körperlich und seelisch:

Det såret meg at du ikke sa det til meg.

Eine andere Möglichkeit ist "krenke".

02.02.13 15:17
Vielen dank

02.02.13 15:35
Geht auch:

det gjorde vondt,at...

????

02.02.13 15:53
ja, aber ohne das Komma.

03.02.13 06:06, Mestermann no
Du har såret meg
Din oppførsel såret meg
Du gjorde meg ondt med det du sa

"Krenke" ist doch etwas anderes als "såre", genau wie "kränken" etwas anderes als "verletzen" ist, m.E.: Jeg følte meg
krenket av hans utsagn, men de såret meg ikke personlig."

02.02.13 09:10
Hi,

wie kan man auf norwegisch sagen:
über jemanden bestimmen?

lg
cl

02.02.13 10:54
bestemme over noen

01.02.13 20:12
Hva skriver man når det er spurt om "utdanningstittel" i et søknadskjema når det dreier seg om en Gymnasium? Videregående skole må man velge ekstra, og det er vel ikke navnet på skolen?

02.02.13 10:59
Hvis du bare har gått på videregående, har du ingen utdanningstittel derfra. Utdanningstittel har du etter en utdanning (et studium), f.eks. revisor, musikkterapeut, sykepleier.

02.02.13 14:21
Det var det jeg trodde, men skjemaet krever at man skriver inn noe, ellers kan jeg ikke sende det.

02.02.13 14:32
Abitur? Det er såklart ingen utdanningstittel, men, for skjemaets skyld. Og så er det jo det en avslutter Gymnasium med. Ellers så er jeg ikke helt sikker på at jeg skjønner spørsmålet ditt.

03.02.13 20:11, Ilsedore de
Abitur er avlutningen etter de siste 3 år på Gymnasium i Tyskland.
Studiekompetanse er avslutningen etter 3 år med videregående skole/allmennfag i Norge.
Selvfølgelig etter å ha bestått eksamen...
Eller?

05.02.13 11:01
Jeg tror jeg bare ville ha skrevet "artium" her.
Ikke sikkert alle vet hva "Abitur" innebærer, og "artium" er den norske ekvivalenten.
Mvh S.B.

Februar 2013

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat