Dezember 2011

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.12.11 18:34
Hei,

er det rikig: "ønsker alle mine favorittartister et godt nytt år"?
Tusen takk!

Og godt nytt år! :))

31.12.11 20:11
Yep, ist richtig!

01.01.12 14:34
Tusen takk! :)

31.12.11 18:34
Stichwörter: Böller, Knaller
Hei, aus gegebenem Anlass; was heißt denn Böller, (Silvester-)knaller und Ähnliches? Tusen takk.

31.12.11 18:37
Mir fällt da eigentlich nur "rakett" ein.. Hat jemand eine andere Idee?

31.12.11 19:05
Diese Frage wurde bereits in einer Forumsdiskussion vom 07.12.09 von Lemmi und Mestermann beantwortet. Bin über das Stichwort "Kracher" darauf gestoßen.

31.12.11 19:25
siehe hier: http://heinzelnisse.info/forum/permalink/15857
(der Eintrag, den 19:05 meinte)

31.12.11 20:45
Beklager! Ich habe um 19:05 noch nicht gewußt, daß es die Funktion eines "Permalinks" gibt. Andernfalls hätte ich die Verknüpfung selbstverständlich gleich selbst gesetzt...

31.12.11 16:35, moonie
Hvordan oversettes dette til nogenlunde elegant tysk:

"å fange noens interesse" ?

Tusen takk!

31.12.11 17:30
jemandes Interesse (er)wecken/erregen/gewinnen

31.12.11 17:55
Ich halte "jemandes Interesse wecken/erwecken" für am besten. Die Alternative "erregen" würde ich eher im Zusammenhang mit "Aufmerksamkeit" verwenden ("å fange noens oppmerksomhet").

31.12.11 20:10
Man kann das Interesse auch auf sich ziehen oder auf etwas lenken, je nach Zusammenhang.

31.12.11 16:19, Mestermann
EIN GUTES, NEUES JAHR AN ALLE!

Kopfhörer an, Fenster maximieren:

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7932388

GODT NYTTÅR!

M.

31.12.11 19:14, Ulrike Wälder de
Ja, herlig opptak! Tusen takk for det.

Ønsker deg og dere alle et riktig godt nytt år med mange små og store personlige suksesser! Og takk for det gamle.

Ulrike

01.01.12 11:54, trollfjord fr
Kjempefint

31.12.11 16:04
Stichwörter: Ministerien
Fornyings- og administrasjonsdepartementet hieße doch auf Deutsch Erneuerung- und Verwaltungsministerium - gibt es in Deutschland irgendein ähnliches Ministerium , bzw. weiß jemand eine passendere Übersetzung?

31.12.11 16:48
Hier eine mehrsprachige Liste der Ministerien von der norwegischen Regierung:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2009/betegnelser_departeme...

Demzufolge: Ministerium für Staatsverwaltung, Innovation und Kirchliche Angelegenheiten

02.01.12 00:45
Dankeschøn!

31.12.11 15:50
Einen Guten Rutsch ins neue Jahr.
Liebe Grüße von Heino und Betty Jekel aus Deutschland.
Wir waren im August bei Ihnen wegen dem Dunker- Jagdhund.

31.12.11 18:05
Kann mich nicht erinnern. Ihnen aber auch einen guten Rutsch!

31.12.11 14:01
Hallo, ich habe gerade überlegt, wie man eigentlich "(Kinder) ins Bett bringen" ins Norwegische übersetzt.

Vielen Dank im Voraus !!

31.12.11 14:21, Mestermann no
Legge barna.

Jeg må bare legge barna først, så kommer jeg.

31.12.11 12:02
Hallo!

Hvordan oversetter man substantivet Abzock og verbet abzocken til norsk.
Kontekst: Schalke hat keine Lust mehr auf Abzocker NN.

Verbet zocken har jeg sett oversatt med å spille hasard eller å ta en sjans.

Takk.

31.12.11 16:09
Ich habe leider auch keine Ahnung, wie die von Dir gesuchten Wörter auf Norwegisch heißen. Vielleicht kann ich Dir aber trotzdem weiterhelfen.

Das Substantiv in Deinem Satz heißt nicht "Abzock", sondern "Abzocker" (m). Ein Abzocker ist jemand, der eine andere Person "abzockt", das heißt auf hinterlistige, unredliche Weise finanziell übervorteilt und sie um ihr Geld bringt.

Auf Englisch heißt "abzocken" "to rip so. off"; ein "Abzocker" ist ein "rip-off artist".

"Zocken" (= ein Glücksspiel machen, riskant spielen) ist also nicht dasselbe wie "abzocken".

Vielleicht haben diese Erläuterungen ja ein bißchen Klarheit in die Sache gebracht.

Ha et godt nytt år!

Birgit

31.12.11 16:53
Her er det vel flere norske alternativer.

En som på listig og kanskje litt uredelig vis får penger fra andre, vil i hvert fall "utnytte" sine medmennesker. Hvis det er så alvorlig at det er kriminelt, så er han en "bedrager" som "bedrar" sine medmennesker.

En særskilt variant er "sol-og-vår-mann", som er en mann som utnytter enslige kvinner på økonomisk vis ved å gi dem romantiske løfter.

Noe eget norsk ord for "rip-off artist", i betydningen en som opptrer i det offentlige og lager veddemål o.l. som de andre er nødt til å tape, kan jeg ikke komme på.

Akel (N)

Akel (N)

31.12.11 18:09
Takk til Birgit og Akel(N)for gode forklaringer. Nå forstår jeg bedre hvorfor Schalke ikke lenger har lyst på fotballspilleren sin. Ellers merker jeg meg at ”Wahrig” ikke har oppført ”abzocken” og ”Abzocker”. Betyr det at disse ordene er av nyere dato?

Et godt nytt år til alle brukerne her på forumet! ( Detb heter vel User på nytysk?)

31.12.11 18:11
Det heter.. (IKKE Detb...)
D.S.

31.12.11 18:15
Ein Abzocker ist jemand, der andere abzockt und somit Abzocke betreibt.

Ordet brukes kun i økonomiske sammenhenger, f. eks. når folk blir lurt og blir gitt falske løfter og så kjøper noe eller gjør en handel, går inn en avtale el.

"Zocken" er derimot et ord (i slang/ dagligtale) som betyr bare "spielen", gjerne med innslag av hasard. (Dessuten kan også "spielen" i seg selv ha noe med å ta en sjans å gjøre.)

31.12.11 18:17
Ja, User på nytysk, men Forumsteilnehmer oder Nutzer på tysk :)

31.12.11 20:32
@Fragesteller:

Dein Satz: "..., Schalke hat keine Lust mehr auf Abzocker Farfan." hat folgenden Hintergrund:

Der peruanische Fußballspieler Jefferson Farfan spielt zur Zeit beim FC Schalke 04 für ein Jahresgehalt von 2,8 Millionen €. Im Sommer 2012 bot der Verein an, den Vertrag zu verlängern und Farfans Gehalt auf 6 Millionen € jährlich zu erhöhen. Obwohl Farfan also mehr als das Doppelte seines bisherigen Salärs bekommen sollte, nahm er das Angebot zur Vertragsverlängerung nicht an. Offenbar glaubte er, er könne Schalke durch seine Hinhaltetaktik und durch mehrfache (wohl wahrheitswidrige) Behauptungen, er habe Top-Angebote aus dem Ausland, dazu bringen, ihm noch bessere Konditionen einzuräumen. Das hat aber nicht funktioniert, denn vor einigen Tagen zog Schalke sein Angebot auf Vertragsverlängerung zurück.

Farfans Verhalten war demnach nicht unbedingt betrügerisch, aber er hat auf unmoralische Art und Weise versucht, Schalke finanziell zu übervorteilen.

@Akel:

Ich glaube, "sol-og-vår-mann" ist die norwegische Bezeichnung für "Heiratsschwindler".

Liebe Grüße

Birgit

01.01.12 19:12
Übervorteilen? Doch wohl eher zu benachteiligen, oder was habe ich falsch verstanden?

01.01.12 20:20
"Übervorteilen" bedeutet, sich auf Kosten eines anderen einen Vorteil zu verschaffen. Somit wurde es hier als Synonym zu "benachteiligen" oder "schädigen" gebraucht.

02.01.12 11:12
Er "übervorteilen" i ferd med å bli like misforstått som "forfordele"?

02.01.12 13:33
Det har jeg ikke noe svar på. Kanskje du burde spørre en norsk morsmålsbruker.

02.01.12 17:01
Verbet "forfordele" betyr å gi (en) mindre enn en har rett på ved fordeling; bli forfordelt/kjenne seg forfordelt, synes at en har fått for lite.

02.01.12 17:45
Ich weiß, was "forfordele" bedeutet. Aber die Frage war doch, ob "übervorteilen" dabei ist, ebenso mißverstanden zu werden wie "forfordele". DAMIT bin ich überfragt.

02.01.12 21:26, Wowi
"forfordele" sollte man vermeiden, denn allzu viele fassen es quasi als das Gegenteil dessen auf, was 17:01 als Erklärung gegeben hat. "Übervorteilen" wird meiner Ansicht nach nicht in gleicher Weise missverstanden. Deshalb erstaunt der Einwand von 19:12 etwas.

02.01.12 23:10
Tusen takk, Wowi!

31.12.11 07:57
Stichwörter: fullmakt
Hallo,
kann mir vielleicht bei einer Übersetzung helfen?
Er ist berechtigt, Zustellungen vorzunehmen,Zustellungen zu empfangen,Anträge zu unterschreiben,der Klage zuzustimmen,auf die Berufung zu verzichten,alle Rechtshandlungen in diesem Zusammenhang zu erledigen,Untervollmachten für die einzelnen Befugnisse zu erteilen.
Vielen Dank im Voraus!

30.12.11 22:11
Stichwörter: Gerade, langside, oppløpsside, rett linje
Wie übersetzt man das Wort "Gerade"? Also, die Gerade aus der Geometrie oder bei einer Rennstrecke.

30.12.11 23:08, Mestermann no
In der Geomerie: En rett linje.
Im Sport: Oppløpsside. Langside.

30.12.11 23:15, Jørg li
Im Sport einschließlich Boxen?

30.12.11 23:42, Mestermann no
Nei, bare på stadion eller tislvarende arena. I boksing kalles som kjent arenaen for ring, til tross for at den er
kvadratisk, har fire hjørner med tau mellom hver. :-)

31.12.11 00:20
Die Gerade beim Boxen ist eine Schlagart. ;) Der Ring heißt auch auf deutsch so.

31.12.11 01:20, Mestermann no
Aha! Da bin ich etwas überfragt, aber ich glaube, es heisst "en rett høyre" bzw. "en rett venstre".

31.12.11 12:28
Wie würde dann "Auf langen Geraden werden auf der Rennstrecke hohe Geschwindigkeiten erreicht" auf
Norwegisch heißen?

31.12.11 14:22, Mestermann no
Det gikk fort på langsidene!

31.12.11 16:09
Men hvis det dreier seg om Automobilrennstrecke, sier man neppe "langside". Lange Gerade = lang, rett strekning.

31.12.11 16:16
Her http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%BCrburgring forekommer "rettstrekning" som burde være det samme som "Gerade". Lange Gerade er dermed lang rettstrekning (i samband med automobilsport).

31.12.11 16:31
@Mestermann, 30.12.11 23:42

Laut der deutschen Wikipedia kommt das Wort „Ring“ in Boxring von dem Ring/Kreis, den die Schaulustigen um die Kämpfer bilden, und existiert in dieser Bedeutung im Englischen seit dem 14. Jahrhundert.

01.01.12 05:12, Mestermann no
Jeg er klar over hvor ordet "ring" i boskesammenheng kommer fra.

01.01.12 13:55
Lieber Mestermann,

ever so sorry! Beklager!!! Bitte entschuldige, daß ich meine Erläuterung an Dich ADRESSIERT habe, denn sie war eher für die anderen Forumsteilnehmer gedacht, die sich - wie ich - wahrscheinlich zum ersten Mal in ihrem Leben gefragt haben, wieso ein Boxring "Ring" heißt, obwohl er quadaratisch ist und vier Ecken mit Seilen dazwischen hat... :-)

Statt "@Mestermann" hätte ich also "zu Mestermann" schreiben müssen. Kommt nicht wieder vor.

Ich wünsche Dir von Herzen ein gutes neues Jahr.

Godt nyttår!

Birgit

01.01.12 18:05
Ich meinte natürlich "quadratisch" und nicht "quadaratisch"... :-(

30.12.11 21:11, Jørg
Jeg har ikke funnet ordet „hårdhet“ i ordboka og lurer på det. Er denne begrepen foreldet resp. ikke vanlig?
Takk for svaret.

30.12.11 22:10
Det heter hardhet.

30.12.11 22:45, Mestermann no
Det heter begge deler, men hard, hardhet er hovedform, mens "hård", "hårdhet" er klammeformer. De er delvis
foreldet, men du vil finne dem brukt i noe eldre litteratur, blant godt voksne mennesker i en del sosiale lag i Oslo og
Bergen, samt i noen faste uttrykk og navn: Med hård hånd. Harald Hårdrådes plass. Hårde tider har vi døyet.

30.12.11 23:01, Jørg li
Fin! Tusen takk!

30.12.11 17:35
Wohin gehört in einem norwegischen Nebensatz das Wort "ikke"?

30.12.11 17:57
Zwischen Subjekt und Prädikat, also zum Beispiel:

"at jeg ikke liker han"
"fordi hun ikke er her"

30.12.11 12:24
Stichwörter: notfalls, nødsfall
Gibt es ein Wort im Norwegischen für "notfalls".

Beispiel: "Wir fahren über die Gebirgskette. Notfalls umfahren wir sie."

Meine Idee wäre: "i verste fall", aber dies wäre wohl eher eine sinngemässe Übersetzung.

Dankeschön für inspill.:-)
Timm

30.12.11 12:48
I nødsfall.

30.12.11 13:02
Takk skal du ha!
Timm

30.12.11 13:37
Allerdings benutzt man "notfalls" ja relativ locker im Deutschen, auch wenn es nicht um echte Notfälle geht.

Ich habe den Eindruck "i nødsfall" wird bei ernsteren Situation benutzt?

Vielleicht passt bei weniger ernsten Situationen "hvis nødvendig".

30.12.11 17:27
til nød (ebenso locker wie notfalls)

29.12.11 21:34
Stichwörter: erstrebenswert
Kønnt ihr mir sagen, was "erstrebenswert" auf norsk heisst? Danke schøn.

29.12.11 22:08
Gut möglich, dass "ønskelig" (wünschenswert) passt.

Ansonsten wäre es gut, wenn du einen Beispielsatz angeben könntest.

30.12.11 01:39, Mestermann no
Ettertraktelsesverdig. Auch: Attråverdig.

29.12.11 20:10, Syklist
Wie heißt die Wartehalle, der Warteraum bzw. die Lounge auf einem Flughafen?

29.12.11 20:10, Syklist de
venterom???

29.12.11 21:24
ventehall, ankomsthall, avgangshall sind Möglichkeiten. Aber eigentlich wartet man am Gate oder sitzt und isst. Lounge ist nur etwas für Privilegierte (business class, gold card) und heißt Lounge.

29.12.11 19:25
Stichwörter: leisten, sich leisten können
Hei. "Das kann ich mir nicht leisten" aus z.B. zeitlichen Gründen oder aufgrund meiner Position. Kann man da im Norwegischen auch "ha råd til" sagen oder ist das nur finanziell gemeint? Danke schön.

29.12.11 20:20
"ha råd til <noe>" kan brukes i overført, ikke-økonomisk betydning også, om noe som vil kreve for mye av en, dvs. ha stor sosial kostnad av ett eller annet slag, f.eks. gå ut over ens renomé. Men uttrykket brukt i overført betydning vil ikke fungere godt i alle sammenhenger.

Da er det gjennomgående bedre å si "jeg kan ikke tillate meg <noe>".

Akel (N)

29.12.11 20:23
Tusen takk for opplysning, Akel!

29.12.11 13:07
Stichwörter: Augen zufallen, gli igjen, zufallen
Für "(Tür) zufallen" steht "smekke igjen" im WB. "Smekken" einem denn auch die Augen "igjen"? Oder wie würde man das auf Norwegisch sagen? Danke euch :)

29.12.11 13:26
Nein, man lukker øynene.

29.12.11 13:28
Takk. Men det er jo en forskjell om jeg lukker øynene (for å sove f.eks.) eller om de "fallen zu" av seg selv fordi jeg er så trøtt. Sovner nordmenn aldri uten vilje? ;)

29.12.11 13:32
Man kann sagen:
Øynene glir igjen.

29.12.11 14:52
Ok, danke schön! (Aber (eine letzte Frage noch) da du sagst "man kann sagen", nehme ich an, dass das nicht sehr geläufig ist bzw. man es einfach nicht oft sagt?!)

29.12.11 15:38
Weiß nicht genau, bin kein Norweger.

Aber im Netz findet man die Formulierung häufig. Deswegen gehe ich davon aus, dass es gebräuchlich ist.

øynene glir igjen: 121+ Treffer
øyglene gled igjen: 80+ Treffer
øynene mine glir igjen: 42+ Treffer
...

29.12.11 15:42
Ah, stimmt. Gut, danke schön, nochmal!

29.12.11 16:44
Jeg ville si:
Øynene lukket seg.

29.12.11 20:24
Hvis man sovnet veldig brått, kan man si at "øynene(/øyelokkene) datt igjen".

Akel (N)

29.12.11 12:40
Stichwörter: bonusdrenge
I denne artikkel blir det skrivet om "bonusdrenge". Hvordan skal man oversette det?

http://www.bibelselskabet.dk/Aktuelt/Nyhedsoversigt/Arkiv%202011/6skarpe_saraha...

Jeg har to skønne bonusdrenge på 9 og 11 – og selvom de er ret fortrolige med mange af Bibelens fortællinger, så er det stadig spændende at dykke ned i nogle af de voldsomme beretninger i Det Gamle Testamente, hvor tapperhed, mod og drama er på spil. For eksempel Daniel i løvehulen, slaget om Jeriko eller historien om, hvordan den lille David besejrer kæmpen Goliath.

29.12.11 13:03
Trenger du en tysk eller en norsk oversettelse?

På tysk: "Extra-Jungs", Stiefsöhne

04.01.12 10:20
Denkbar auch, dass die beiden bonusdrenge Nachzuegler sind ("attpåklatt" på norsk...). Sonst - bei Stiefsøhnen - kønnte man æhnlich nonchalant auch mit "Beutekinder" uebersetzen

29.12.11 10:18
Stichwörter: ab / im Herbst
Wie sagt man, "ich möchte ab Herbst studieren?" und wie "ich möchte im Herbst in die Ferien gehen"?
Stimmt das so...? Unsicher bin ich bei der Verwendung von "på" und "i" sowie ob "høst" bestimmt oder unbestimmt ist.
Jeg ville gjerne studere på høsten.
Jeg ville gjerne gå på ferie i høsten.

29.12.11 13:15
studere til høsten,
dra/reise på ferie (til høsten)

29.12.11 09:42
Stichwörter: da, etterpå, så
Hei
mir ist nicht klar, wie man auf norwegisch "dann" übersetzt. "Da" und "så" stehen zwar im Wörterbuch, sind aber nicht
spezifisch für diese deutsche Übersetzung. Und "etterpå" legt den Schwerpunkt auf die zeitliche Abfolge...
Wie sage ich bsp. am besten "Jeg spiser og __ leser jeg."? Oder: "__ butikken er stengt"?

29.12.11 10:31, Geissler de
Jeg spiser og så leser jeg.
Da er butikken stengt. (Achtung bei der Wortstellung!)

28.12.11 18:30
Kann mir jemand bitte den Text übersetzen: http://www.youtube.com/watch?v=TD3TfnhRZLw

28.12.11 19:15
Das sind über vier Minuten, hast du keine spezielleren Fragen?

28.12.11 19:26
In Kurzversion: Im gesprochenen Teil bedankt sie sich für die Seife. Er will er sie dazu bringen, sich mit ihm nach Einbruch der Dunkelheit im Wald zu treffen, er liebe sie, etc. Sie reißt sich los und rennt fort. Im Lied selbst gesteht sie dann ihre Verliebtheit und fragt sich dann, ob er sie wirklich liebt, etc. pp. Wenn du Spezielleres wissen willst, muss du spezieller fragen, wie gesagt :)
Hilsen (D)

28.12.11 19:56
Danke, aber:
"Stövanes mann"
"elske en bør"
"naa me om e it merk de"
"siromba bygd"
"better refreng"
verstehe ich nicht

28.12.11 20:44
støvandes = støvende: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=st%F8vende&bokmaal=+&o... støvende kar: flott, ypperlig

Bør ist der Name des Typen.

zu den letzten drei: Kannst du die Stelle im Video angeben? phonetisch geschriebene Sachen, die vom Schreibenden schon nicht verstanden wurden, sind recht schwer zu übersetzen. Bzw. ganze Sätze wären schön.

28.12.11 20:46
bør kann auch das Hilfsverb sein: en bør = man sollte. Auch hier wäre ein ganzer Satz hilfreich.

28.12.11 23:43, Mestermann no
Das Lied kommt vom Musical "Bør Børson Jr." (Theater 1972, Spielfilm 1975); Musik von Egil Monn-Iversen und
Libretto von Harald Tusberg, nach dem gleichnamigen, satirischen Roman von Johan Falkberget (1920). Der junge
Bør Børson möchte Kaufmann werden, reich werden, und wir folgen ihn auf den Weg vom kleinen Kaufmann im
kleinen Taldorf in Trøndelag, bis zum Spekulationsmillionär in der Hauptstadt, und zurück.

Das Musical, mit Rolv Wesenlund, Brit Langlie und dem ganzen Adelskalender von norwegischen Schauspielern
damals, wurde ein Riesenhit. Auch wenn es filmtechnisch nicht mehr ganz erster Klasse ist, sind die Lieder
wunderbar, und das Stück geht regelmässig über die Buhnen. Im Lied singt Josefine (Brit Langlie) über ihre Liebe zu
Bør Børson. Der Text ist im Dialekt aus Trøndelag, und kann für einen Ausländer schwierig sein.

Å, æ kjinne ein kar og ein støvandes mainn,
men hain må itj få vita at æ elske hain.
Tudeldi, tudeldam, tudeldei.
Så æ læst som æ går roint og plukke litt bær,
som æ sparke bort småstein og kjike på trær.
Så’n sjøl itj får snust opp, og folk dæm itj spør.
Det é så at æ elske ’n Bør.

TALE: Og veit dokk ka’n fijnn på? Hain har såpa i håret, så æ ska lukt at’n ha vørte haindelsmainn. Ja, og nåd mæ om
æ itj merk det! Hainn é nå søt…

Å, æ kjinne eit hus, æ sjer for mæ eit hus
kor vi to ska lev sammen i sus og i brus.
Tudeldi, tudeldam, tudeldei.
Med ei kvitmala grind og ei pi’ og ein glunt…
Å, det é så banalt at det næsten går rundt!
Men æ veit ka æ vil, æ veit kæm æ vil ha!
Og så læng æ veit dét, é det bra.

TALE: Også ska’n kjøp sæ motosykkel. India velloseped! Også ska’n kjør bygda rundt, med mæ på bandasjebrætte.
Hain é no søt, da, sjø….

Å, æ kjinne ein kar, som vil opp og vil fræm!
Som itj veinte te værda kjæm roillan’s te hainn!
Tudeldi, tudeldam, tudeldei.
Ein som itj sit og håpe på stønad og trygd,
men som prøve få liv i ei sirompa bygd.
Æ sjer bætterdø fræm te den dagen æ tør
sjå’n Bør inn i auan, mens æ kræmte og spør:
”É det saint at du elske mæ, Bør?”

Hier mein Versuch - frei übersetzt:

Ach ich kenn’ einen Kerl, mit Elan und mit Trieb
Doch er darf gar nicht wissen, dass ich hab ihn lieb.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Deshalb tu’ ich nur so, als wär’ nichts mit mir los,
Seh’ die Baüme mir an, pflücke Beeren im Moos
Dass der Dorf mich nicht fragen kann, wie im Verhör.
Es ist so, dass ich liebe den Bør.

REDE: Und wisst ihr, was er tut? Er hat Seife in die Haare, damit ich riechen kann, dass er Kaufmann geworden ist!
Und wehe, wenn ich’s nicht bemerke! Ist er aber süss…

Ach ich kenne ein Haus, ich seh’ vor mir ein Haus
Darin werden wir leben in Freude und Schmaus.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Mit ’nem hölzernen Zaun und zwei Kinder sogar
Es ist riesig banal, aber ist mir doch klar:
Denn ich weiss was ich will, und das gibt mir schon Mut:
Und solange ich’s weiss, ist es gut.

REDE: Und er wird ein Motorrad kaufen! Indiana! Und wird damit durchs Dorf fahren, mit mir auf dem Gepäckträger.
Er ist aber wirklich süss, gel?

Ach ich kenn’ einen Kerl, der will auf wie ein Held!
Und er weiss es fürwahr, nichts ist frei auf der Welt.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Er wartet nicht nur auf Gesetz und Signal
Sondern kämpft zu beleben das Krähwinkeltal
Einst werd ich mich trauen – ich traue, ich schwör’!
In die Augen tief schauen, und flüstern ihm: ”Hör,
Ist es wahr, dass Du liebst mich, Bør?”

29.12.11 12:44
Vielen, vielen Dank für die Übersetzung dieses Lieds! Sie haben mir eine ganz große Freude damit bereitet.

29.12.11 20:30
Bravo, Mestermann!!!

Så langt jeg kan bedømme tysken, var det en mesterlig oversettelse/gjendiktning.

Akel (N)

29.12.11 23:42
En fantastisk oversettelse!
Dette bør nesten videreformidles eller trykkes i egnede sammenhenger,

Hilsen Bjørn

30.12.11 16:56
Sehr gute Übersetzung, Mestermann! Ich erlaube mir, noch ein paar Kleinigkeiten auszumerzen, fuer den Fall, dass jemand es weiterbenutzen moechte :)

Ach ich kenn’ einen Kerl, mit Elan und mit Trieb
Doch er darf gar nicht wissen, dass ich ihn hab lieb.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Deshalb tu’ ich nur so, als wär’ nichts mit mir los,
Seh’ die Baüme mir an, pflücke Beeren im Moos
Dass das Dorf mich nicht fragen kann, wie im Verhör.
Es ist so, dass ich liebe den Bør.

REDE: Und wisst ihr, was er tut? Er hat Seife in den Haaren, damit ich riechen kann, dass er Kaufmann geworden ist!
Und wehe, wenn ich’s nicht bemerke! Ist er aber süss…

Ach ich kenne ein Haus, ich seh’ vor mir ein Haus
Darin werden wir leben in Freude und Schmaus.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Mit ’nem hölzernen Zaun und zwei Kindern sogar
Es ist (riesig)richtigziemlich banal, aber ist mir doch klar:
Denn ich weiss was ich will, und das gibt mir schon Mut:
Und solange ich’s weiss, ist es gut.

REDE: Und er wird ein Motorrad kaufen! Indiana! Und wird damit durchs Dorf fahren, mit mir auf dem Gepäckträger.
Er ist aber wirklich süss, gell?

Ach ich kenn’ einen Kerl, der will auf wie ein Held!
Und er weiss es fürwahr, nichts ist frei auf der Welt.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Er wartet nicht nur auf Gesetz und Signal
Sondern kämpft zu beleben das Krähwinkeltal
Einst werd ich mich trauen – ich traue, ich schwör’!
In die Augen tief schauen, und flüstern ihm: ”Hör,
Ist es wahr, dass Du liebst mich, Bør?”

30.12.11 20:17
Lieber Mestermann,

ich finde Deine Nachdichtung ebenfalls ganz fabelhaft und sehr gelungen. Vor allem von Deinen Endreimen bin ich beeindruckt. ...Aber: Auch ich habe einige Änderungsvorschläge, die über den Beitrag von 16:56 Uhr sogar noch hinausgehen.

Du weißt, daß ich ein großer Fan von Dir bin. Jeg er en av dine største beundrerne. (Das bedeutet im übrigen nicht, daß ich die Beiträge der anderen Forumsteilnehmer als weniger wertvoll ansehe. Vielmehr hat das in erster Linie einen persönlichen Grund, auf den ich hier aber nicht näher eingehen möchte, weil er absolut "off-topic" ist. Vielleicht findet sich ja mal eine passende Gelegenheit oder eine geeignetere Plattform, um ihn Dir mitzuteilen.) Außerdem bin ich voll und ganz Deiner Meinung, at vi ikke må "slå ned på hver bidige enkeltfeil". Deshalb hätte ich nie meinen Mund aufgemacht, wenn nicht Bjørn Deine Nachdichtung für nahezu druckreif erklärt hätte, Du selbst nicht an anderer Stelle um Kommentare und Änderungsvorschläge von Muttersprachlern gebeten hättest und wenn, schlußendlich, nicht schon jemand vor mir einige Kleinigkeiten ausgemerzt hätte.

Langer Rede kurzer Sinn: Ich habe mir erlaubt, so wenig wie möglich, aber so viel wie nötig zu ändern, um Dein schönes Gedicht an einigen - marginalen - Stellen etwas "deutscher" klingen zu lassen, ohne ihm den ihm eigenen Charme zu nehmen.

Abschließend noch eine Frage zum norwegischen Original: Heißt Gepäckträger wirklich "bandasjebrætt"? Oder war das ein Fall von Freudscher Fehlleistung und Du meintest "bagasjebrætt"?

Aber nun zum Gedicht. Vær så god:

Ach ich kenn' einen Kerl, mit Elan und mit Trieb
Doch er darf gar nicht wissen, dass ich ihn lieb'.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Deshalb tue ich so, als wär' nichts mit mir los,
Seh' die Bäume mir an, pflücke Beeren im Moos
Damit das Dorf mich nicht fragt wie in 'nem Verhör.
Ja fürwahr, ich liebe den Bør.

Gesprochene Stelle: Und wisst ihr, was er tut? Er hat Seife im Haar, damit ich riechen kann, dass er Kaufmann geworden ist!
Und wehe, wenn ich's nicht bemerke! Ist der vielleicht süß...

Ach ich kenne ein Haus, ich seh' vor mir ein Haus
Darin werden wir leben in Saus und in Braus.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Mit 'nem hölzernen Zaun und zwei Kindern sogar
Es ist so banal, doch es ist mir längst klar!
Denn ich weiß, was ich will, und das gibt mir Mut!
Und solange ich's weiß, ist es gut.

Gesprochene Stelle: Und er wird ein Motorrad kaufen! Eine Indiana! Und damit wird er durchs Dorf fahren, mit mir hinten auf dem Bock. Er ist aber auch wirklich süß, gell?

Ach ich kenn' einen Kerl, der will nach vorn wie ein Held!
Und er weiß es gewiss, nichts ist frei auf der Welt.
Tudeli, tudelam, tudelei.
Er wartet nicht länger auf Gesetz und Signal
Sondern kämpft, um zu beleben das Krähwinkeltal
Einst werd' ich mich trauen – ich wag' es, ich schwör'!
In die Augen ihm schauen und leis flüstern: ”Hör!
Hast Du mich wirklich lieb, Bør?”

NB:
1) Das Wort "süß" wird auch nach der neuen deutschen Rechtschreibung mit dem Buchstaben "ß" geschrieben, denn das vorhergehende "ü" ist ein langer Vokal. Dasselbe gilt für das Wort "weiß"; auch hier bleibt es beim "ß" nach dem langen Diphthong "ei".
2) "Bock" ist ein umgangssprachliches Wort für Motorrad. Allerdings kann ich mir kaum vorstellen, daß man bei einer Ducati Indiana auf einem Gepäckträger?! sitzen kann. Vielleicht ist eigentlich der "Sozius" gemeint, i. e. der Beifahrersitz bzw. der Sitz hinter dem Fahrer auf einem Motorrad.

So, lieber M., ich hoffe, Du bist einigermaßen zufrieden mit der "norwegisch-deutschen Gemeinschaftsproduktion" und siehst Dich nicht gezwungen, Dein Richtschwert zu ziehen. :-)

Übrigens noch ganz lieben Dank für Deine klugen und "nachdenken"swerten Ausführungen von gestern, 06:57 Uhr. Einige Deiner Zeilen haben mich sehr angerührt.

Ha et fantastisk nytt år!

Mange hilsner til Norge fra

Birgit Boleyn-Stuart

PS: Sist, men ikke minst sende ich Dir als kleines kulturelles Amuse-Gueule noch eines meiner - deutschen - Lieblingsgedichte.

Mondnacht

Es war, als hätt' der Himmel
Die Erde still geküßt,
Daß sie im Blütenschimmer
Von ihm nun träumen müßt'.

Die Luft ging durch die Felder,
Die Ähren wogten sacht,
Es rauschten leis die Wälder,
So sternklar war die Nacht.

Und meine Seele spannte
Weit ihre Flügel aus,
Flog durch die stillen Lande,
Als flöge sie nach Haus.

(Joseph Freiherr von Eichendorff)

Und für den Fall, daß Du nicht nur ein Faible für Etymologie, Literatur und Kulturgeschichte, sondern auch eines für Musik hast, hier noch die kongeniale Vertonung von Robert Schumann in einer Interpretation des wunderbaren Peter Schreier...

http://youtu.be/wCLcylYgG1c

01.01.12 06:11, Mestermann no
@ alle: Danke für die schönen Komplimente!

Meistens habe ich für solche Übungen keine Zeit, aber wie ich im vorigen Jahr zu Weihnachten versucht habe, für
"Mitt hjerte alltid vanker" eine deutsche Fassung zu finden, hatte ich dieses Jahr für das Lied aus "Bør Børson jr." Zeit.
Liedertexte und Gedichte mit Reimen und Rhythmus zu übersetzen macht mir viel Spass. Es würde mir viel leichter
fallen, Texte aus dem Deutschen ins Norwegische zu übersetzen, aber leider wird das von niemandem gefragt.

@ 30.12 und an Birgit einen herzlichen Dank für Korrektur und Änderungsvorschläge! Sehr nützlich.

Birgit, leider stören deine Änderungsvorschläge hier und da den Rhythmus der Versen zu sehr und machen die
Strophen unsingbar. Sie müssen mit der Melodie passen.

Ich werde mit einer neuen Fassung, mit Rücksicht auf die Änderungsvorschläge, bald zurückkommen.

Zu "bandasjebrett" im norwegischen Original: Es würde auf Norwegisch natürlich eigentlich "bagasjebrett" heissen,
aber Josefine ist ein naives Dorfmädchen und bleibt im Text beim erstgehörten, falschen Eindruck des Wortes. Eine
gute Übersetzung habe ich in der Eile da nicht gefunden.

Zu meinen ab und zu fehlenden ß: Ich schreibe mit norwegischer Tastatur. Egal was die deutsche Rechtschreibung
vorschreibt, schreibe ich also immer ss.

Birgit, danke für das schöne Gedicht von Eichendorff. Eines meiner Lieblingsgedichte. Danke auch für Deine lieben
Worte. Warum Du ein grosser Fan von mir bist, verstehe ich nicht so genau. Mich kannst Du aber immer unter
harakerik@hotmail.com erreichen, falls Du das erläutern möchtest. :-)

01.01.12 17:54
@ ! Mestermann:

Nachdem mir bewußt geworden ist, daß Du mit Deiner Nachdichtung gegen die eherne Regel der Übersetzer verstoßen hast, wonach die Zielsprache immer die Muttersprache ist, Du also eigentlich "falsch herum" übersetzt hast, weiß ich die Qualität Deiner Übersetzung noch mehr zu schätzen.

Leider stand zu befürchten, daß Du im Hinblick auf meine Änderungsvorschläge den Einwand der Rhythmusprobleme erheben würdest. Allerdings glaube ich nicht, daß das Lied dadurch "unsingbar" wird. Meistens reduziert sich die Frage der Singbarkeit eines fremdsprachlichen Textes zu einer bestimmten Melodie ja auf die Problematik der Textverteilung bzw. der Notenwerte. Deshalb ist es z. B. durchaus legitim, eine Viertelnote in zwei Achtel zu teilen, wenn man dieser Viertel nicht nur eine, sondern zwei Silben "zuordnen" muß. Vielleicht sollte ich einfach mal versuchen, das Lied mit dem geänderten deutschen Text zu singen... Oder ich warte auf die von Dir angekündigte neue Fassung.

Zur bandasje-/bagasjebrett-Problematik fällt mir auf die Schnelle auch nichts Vernünftiges ein. Um dem norwegischen Original zu entsprechen, müßte es ein Wort sein, das so ähnlich wie "Gepäckträger" klingt, aber nichts damit zu hat, bzw. das es so gar nicht gibt. Was hältst Du von "Verdeckträger"? Ist nicht so lustig wie "bandasjebrett" statt "bagasjebrett", aber im Moment das Beste, was ich Dir anbieten kann.

Mir ist schon klar, daß Du mit norwegischer Tastatur schreibst. Aber ich bin davon ausgegangen, daß Du Deinen PC dann, wenn Du auf Deutsch schreibst, auf die deutsche Tastatur umstellst...

Warum ich ein großer Fan von Dir bin, kannst Du so ohne weiteres gar nicht verstehen. Deshalb vielen Dank für die Mitteilung Deiner E-Mail-Adresse. Du wirst sicher bald elektronische Post von mir erhalten.

Liebe Grüße

Birgit

01.01.12 18:17
Ich glaube, ich sollte es mit der deutschen Sprache für heute aufgeben. Es muß natürlich heißen: "...die Frage der Singbarkeit eines fremdsprachigen Textes...".

02.01.12 20:24
Birgit Boleyn-Stuart...

...Det var det mest snobbete og kvasi-rojale navnet jeg har hørt i hele min levetid.. Er det skotsk eller fransk?

02.01.12 21:38
Ich bin weder versnobt noch quasi-royal noch sonst in irgendeiner Form anmaßend. Der Name ist auch weder schottisch noch französisch, sondern ein "running joke" zwischen Mestermann und mir.

Er hat etwas mit der norwegischen Bedeutung des Pseudonyms "mestermann" zu tun. Immerhin hat Mestermann mich in einem seiner Beiträge mit "Kjære Birgit Boleyn-Stuart" angeredet (siehe http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21840). Da darf ich mir ja wohl erlauben, meine an ihn gerichtete Antwort so zu unterzeichnen!!!

02.01.12 21:45
Sorry, konnte die Verknüpfung gerade nicht gescheit kopieren. Daher hier der zweite Versuch:

http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/21840.

04.01.12 18:40
Ach soooo....
Entschuldigung!

28.12.11 12:44
Liebe Heinzelnisse,
ich wollte einer lieben schwedischen freundin, deren Eltern gestorben sind, ein nettes gedicht schreiben. Ich fand eines, aber ich bin mir über den Inhalt nicht ganz im klaren. Vielleicht könnte es mir jemand übersetzen, obwohl es schwedisch ist?

"Gör hemmet sodant att en gang
när liten blivit stor
vad fagrast han i livet sett
var hem och far och mor."

28.12.11 13:52, Geissler de
Eine Prosaübersetzung:

Schaffe ein solches Zuhause, daß, wenn der Kleine groß geworden ist, das Schönste, das er in
seinem Leben gesehen hat, das Heim, Mutter und Vater waren.

28.12.11 14:17
Vielen herzlichen Dank, Geissler, und alles Gute im Neuen Jahr!

28.12.11 17:25, Mestermann no
Kleine Korrektur zum schwedischen Text:

Gör hemmet sådant att en g*ång...

28.12.11 11:53
Hei,

wie heisst auf norwegisch Kammerjäger (falls es diese Berufsgruppe überhaupt gibt?), also einer, der beruflich Ungeziefer in Wohnräumen vernichtet.

Danke

28.12.11 12:12
Skadedyrbekjemper. ( Insekten, Mäuse, Ratten, usw )

28.12.11 10:57
Stichwörter: Kopf hoch
Hei, kann man auf Norwegisch irgendwie "Kopf hoch" sagen? Oder gibt es eine andere Ermutigung/ Trost/ Aufbauversuche in der Richtung? Tusen takk!

28.12.11 11:12
...z.B. auch "halte durch"? "Hold ut" klingt mir hier zu sehr nach "halte aus". "Stå på" trifft es ja wohl auch nicht...

28.12.11 12:14
Opp med hodet !

( Hände hoch! : Hendene i været !)

27.12.11 15:55
Stichwörter: flydrivstoff, jetparafin, Kerosin, parafin, Petroleum
Hallo,

ich hätte eine kleine Frage. Wie schreibt man bzw. wie heißt "Kerosin" im Norwegischen?
Vielen Dank schonmal für die Hilfe! :)

LG Marc

27.12.11 16:16, Mestermann no
Auf Norwegisch heisst es parafin.

Wenn man spezisfisch Jettreibstoff meint, kann evt. präzisiert werden: flydrivstoff, jetparafin.

27.12.11 16:21
Kerosin ist doch immer Treibstoff fuer die Luftfahrt, oder? Und Paraffin ist zumindest auf Deutsch was deutlich anderes.

27.12.11 16:37, Mestermann no
Auf Norwegisch wird die Bezeichnung "Kerosin" nicht benutzt, auch für Flugtreibstoff nicht. "Parafin", "jetparafin"
oder "flydrivstoff" sind die richtigen Bezeichnungen (siehe auch: Store Norske Leksikon, Hauptartikel: Parafin).

Kerosin kommt vom Englischen "Kerosene", ursprünglich eine Warenmarke. Im britischen Englischen nennt man es
"paraffin oil", im amerikanischen "kerosene", daher. "kerosene lamp" (US) = "parafinlampe" (NO) = Petroleumlampe
(DE).

Hier Austrag vom deutschen Wikipedia zu den sprachlichen Verwirrungen betreffend "Kerosin":

In der deutschen Sprache bezeichnet Kerosin immer den in diesem Artikel beschriebenen Flugturbinentreibstoff,
außer im Fachjargon der deutschen Petroindustrie, wo man es als Eindeutschung zu Kerosene verwendet. Dies führt
zu Irritationen mit den Falschen Freunden in anderen Sprachen, die fast immer das bezeichnen, was im Deutschen
Petroleum ist: Kerosene im amerikanischen Englisch, spanisch Queroseno, niederländisch Kerosine oder Cherosene
auf Italienisch. Ausnahmen sind z.B. Kerozin (kroatisch) oder gelegentlich Kérosène (französisch), wo es auch den
Flugturbinentreibstoff bezeichnen kann. Im britischen Englisch und damit auch in vielen Commonwealthstaaten ist
der Begriff Kerosene bekannt aber eher ungebräuchlich, bedeutet dann aber meistens ebenfalls Petroleum.

27.12.11 16:48, Mestermann no
Zusätzlich: In der zivilen Luftfahrt wird "jetparafin" benutzt, bei den Düsenjägern der Luftwaffe "jetbensin".

27.12.11 17:08
Spricht man dieses "jet-" dann eigentlich englisch aus (so wie wir das auf deutsch machen), oder ist das norwegisiert?

Übrigens: vermutlich meintest du "Auszug" aus der dt. Wikipedia?

27.12.11 17:26, Mestermann no
Meinte ich, ja. Danke.
"Jet" wird nicht mit englischer Aussprache ausgesprochen, sondern norvagisiert: "jett".

27.12.11 17:53
Die Leute, die an den Flughäfen arbeitet sagen oft Jet Fuel; mit Aussprache norwegisch: Jett und Englisch: Fuel.

27.12.11 18:00
Hallo Mestermann,

det tyske ordet for "fornosket" er "norwegisiert". Aber Du sprichst und schreibst ein so fantastisches Deutsch, daß ich bis heute dachte, Du seist ein in Norwegen lebender Deutscher...

Mange hilsner fra Birgit

27.12.11 18:06
Whoops! Da ist mir doch schon wieder ein Fehlerteufelchen untergekommen: Ich meinte natürlich "fornorsket".

Beklager!

En hilsen fra Birgit

27.12.11 18:16, Mestermann no
Hei, Birgit, tusen takk for det hyggelige komplimentet!
Såvidt jeg vet kan man også på tysk bruke betegnelsen "norvagisieren", fra det lingvistiske faguttrykket med latinsk rot
(sml. anglisieren, germanisieren), selv om "norwegisiert" sikkert er vanligere. På norsk sier vi vanligvis "fornorske", men
"norvagisere" brukes også i fagterminologien.

27.12.11 19:27
Hei Mestermann,

nachdem ich ein bißchen gegoogelt habe, fürchte ich, daß ich Dir recht geben muß. Zwar habe ich den Begriff "norvagisieren" im Gegensatz zu "norwegisieren" noch nie gehört, aber ich bin auch keine Linguistin, sondern "nur" eine Juristin, die ihre deutsche Muttersprache (für gewöhnlich) sehr gut beherrscht. Und da ich für viele Dinge offen bin, lerne ich sehr gerne von einem Norweger einen deutschen Terminus technicus. (Gibt es für "Terminus technicus" eigentlich ein norwegisches Wort außer "faguttrykk"?)

Ha en god romjul!

Hjertelige hilsner til Norge

Birgit

PS: Hoffentlich störst Du Dich nicht an meiner Rechtschreibung. Für die deutsche Rechtschreibreform war ich nämlich NICHT offen. Vielmehr schreibe ich immer noch nach den alten Regeln...

27.12.11 19:39
...

PPS: Die deutsche Entsprechung zu "fornorske" ist "eindeutschen". Aber das weißt Du wahrscheinlich ohnehin längst...

27.12.11 21:06, Geissler de
Ich wundere mich schon länger über den Begriff "norvagisieren", und mich würde, wer ihn
erfunden hat. Für den Begriff und seinen Verwandten, den "norvagisme" (analog zu
anglisisme, gemanisme, gallisisme), gibt es keine Begründung aus dem Lateinischen heraus.
Im Lateinischen lautet die Wurzel norveg- oder norweg-, es müßte also "norv/wegisieren"
und norvegisme lauten.
Keine Ahnung, wo das a herkommt.

27.12.11 21:52
Hallo Geissler,

da sind wir offensichtlich schon zu zweit. Ich werde mal meine Norwegischlehrerin fragen. Sie ist Deutsch-Norwegerin und Lehrbeauftragte für Norwegisch an den Unis in Frankfurt und Giessen. Vielleicht kann sie ja ein wenig Licht in das Dunkel um den Begriff "norvagisieren" bringen.

Im übrigen finde ich es erstaunlich, zu welch spannendem Gedanken- und Wissensaustausch "eine kleine Frage" zu "Kerosin", "parafin" und "jet fuel" geführt hat...

Ganz lieben Dank an alle, die sich daran beteiligt haben. Ich hatte viel Spaß dabei!

Gruß, Birgit

27.12.11 23:26, Mestermann no
Hallo Birgit und Geissler: Die Begriffe "norvagisere" og "norvagisme" habe ich jedenfalls von der Fachterminologie
(und, Birgit: Man sagt nur faguttrykk, nicht Terminus technicus).

Wer diese Begriffe erfunden hat, weiss ich nicht, hier aber einige Definitionen:

Fremmedordboka:
norvagise´re v. (til lat. norvagus , norsk); gi et ord el. uttrykk norsk preg, legge an på å virke norsk

Riksmålsordboken:
norvagisere (verb)
Bøyningsformer: -te ; -t ; -ing ;
(til mlat. norvagus »norsk»)
litt., filol. (om forfatter) bruke, føre inn norvagismer i sitt sprog.
norvagiserende islendinger
en norvagiserende skribent (Werg. Saml. Skr. V, 1 285 om Wergeland selv)

Norsk Ordbok:
norvagisere -te; -ing
1 gi (især ord el. uttrykk) norsk preg (skrivemåte, uttale)
2 bruke norvagismer
Etym.: avl. av mlat. norvagus norsk

Begrepet er altså avledet fra middelalderlatin, norvagus. Cappelens Latinsk Ordbok angir de middelalderlatinske
"Norvagia" og "Norwagia" som eneformer for "Norge", med adjektivavledningene norvagicus og norvagiensis,
(norske), videre også "norrensis" (norsk) og "normanni" for "nordmenn".

Antikken kjente ikke til noe "Norge"; begrepet oppstod først i tidlig middelalder. I latinske originaltekster vil man
altså bare finne "Norvagia" el. "Norwagia", "norvagus" og "norwagus".

I standardisert, "moderne" latin heter derimot Norge for det meste "Norvegia", og norsk "norvegicus"; sml. "Rattus
norvegicus" o.a. I filologisk fagterminologi ser det derimot ut til at "norvagisere" og "norvagismer" har forblitt de
gjeldende uttrykkene. Jeg har også sett dem brukt av ikke-norske filologer.

Så langt kom jeg i min etterforskning av dette i kveld - uten å merke at jeg skiftet fra tysk til norsk underveis...

28.12.11 00:31, Geissler de
Takk, Mestermann, for opplysningen. Jeg kjente bare til navnet i moderne latin.

28.12.11 01:31
Jungs, Ihr seid die Besten.

Tusen takk, Mestermann, for opplysningen. Nomen "Mestermann" est omen.

Dieses Forum ist einfach geil!!! (Und das meine ich nur im Sinne von "kjempeflott", "fantastisk", "super"; so - no negative connotations intended.)

Jeg ønsker dere ei god natt og mange søte drømmer.

Ha det bra!

Birgit

28.12.11 16:13
@Birgit Thus, "true to its name".

Dass ”unser” Professor emeritus Philologe ist, und das im wahrsten Sinne des Wortes, darüber streiten wir uns nicht. Übrigens, kennst du die norwegische Bedeutung von dem Pseudonym Mestermann?

28.12.11 18:43
Nei, det gjør jeg ikke. Men kanskje du kan fortelle meg litt om den norske betydningen av "mestermann"?

28.12.11 22:58
Mestermann er et annet ord for en skarpretter eller en bøddel.

29.12.11 01:25
Autsch!!!

Men jeg er verken Anne Boleyn eller Mary Stuart. Så jeg behøver ikke å være redd for ham.

Er det en hemmelighet hvorfor han kaller seg "mestermann"?

(Natürlich geht mich das überhaupt nichts an. Aber als Frau und Juristin bin ich nicht nur von Natur aus, sondern auch von Berufs wegen neugierig...)

Allerdings ist es am wichtigsten für mich, at jeg lærer så mye her på dette forumet dag etter dag - og helst (blant annet) fra "mestermann".

Mange takk til alle.

God natt!

Birgit

29.12.11 06:57, Mestermann no
Kjære Birgit Boleyn-Stuart, takk igjen for hyggelige komplimenter. Men jeg synes rosen først og fremst skal gå til
forumets eiere, Julia og Heiko, for det uvurderlig nyttige arbeidet de gjør ved å bygge opp en slik ordbok- og
språkbase og vedlikeholde et slikt forum, samt til de bidragsyterne som var her inne lenge før meg.

For eksempel tror jeg at det er Geissler som er utdannet filolog - jeg er det nemlig ikke. Jeg har bare et nært
beslektet yrke - og dessuten et yrke som tillater meg å være mye online. Derfor kan jeg svare ofte, og håper bare
ikke jeg dominerer forumet alt for mye. Jeg forsøker å slenge på opplysninger som kan være av allmen interesse, og
håper at dette kompenserer for at jeg deltar mye.

Fremfor alt synes jeg at rosen så mange kommer med skal gi seg aktivt uttrykk i et finansielt bidrag til Heinzelnisse.
Om noen har jevnlig glede av forumet, så gi en slant! Stor eller liten - den kommer sikkert godt med. Jeg har gitt før,
og kommer over nyttår til å gi igjen, som mitt eget private bidrag til "forståelse mellom nasjonene". :-)

Når flere gir uttrykk for at dette forumet oppleves som så vellykket, så skyldes det heldige omstendigheter og gode
bidragsytere. Samt at forumet har god selvdisiplin i sin egenavgrensning: Her diskuteres bare språk. Det slås fort ned
på alt som er off-topic. Det er en linje jeg synes forumet vil gjøre godt i fortsatt å holde strengt fast ved.

Kikker man i forumarkivet, ser man at man tidligere hadde langt mer generelle diskusjoner om Norge, norsk kultur,
politikk, hverdagshendelser, mat, tysk-norske forhold osv. - til glede eller frustrasjon for den enkelte. Dette finnes
det imidlertid andre og mer egnede fora for, og ved å begrense diskusjonen strengt til det språklige plan, unngås de
mange, kranglevorne diskusjoner og repetitive hevdelser av egne synspunkter.

Gjennom språkforståelse alene lærer man allikevel mye om kultur og historie - det er for eksempel ikke helt lite vi
har lært om Bayern, bairisch og bayersk kultur av Geissler i løpet av noen år! I tillegg selvsagt til hans profesjonelle
stålkontroll over oversettelsesproblemer mellom norsk og tysk.

En heldig omstendighet er at tonen er høflig og vennlig her inne. Skal man rette på andre voksne menneskers språk,
må man vise litt omhu. Folk blir lett såret, når de blir rettet på, selv om de har bedt om det! I løpet av de årene jeg
har deltatt her selv, synes jeg at alle vi som retter og kommenterer er blitt mye flinkere til å pakke rettelsene inn i
vennlige og forklarende formuleringer, og i at vi ikke slår ned på hver bidige enkeltfeil, men ser større og mer
didaktisk på innleggene. En større fornemmelse av hvor den enkelte står i sin læring av fremmedspråket er viktig.
Den ene kan trenge generelle, elementære rettelser, den andre mer spesielle og detaljerte.

Selv skulle jeg ønske å se litt flere nordmenn i forumet, med spørsmål om tysk - bortsett fra de halvårlige puljene
med skoleelever som skal ta tentamen eller eksamen i tysk, eller rettere sagt: som forsøker å jukse på dem.

Selv om mange nordmenn studerer i Tyskland eller har forretningsforbindelser med Tyskland, virker det allikevel som
om flertallet som spør her, er tysktalende som enten er i ferd med å finne seg til rette i Norge som innvandrere, eller
som ofte er på besøk i Norge. Det er så mange her inne med tysk som morsmål, og som samtidig har en så god
forståelse av norsk at de sikkert ville kunne gi nordmenn i Tyskland tilsvarende hjelp som den f.eks. Akel kan gi
tysktalende i Norge. Akel har ekstremt godt grep rundt juridiske og formale begreper, og her kunne sikkert du,
Birgit, som jurist, hjulpet nordmenn med det samme, bare i motsatt retning.

Kanskje kan mere gjøres for å gjøre forumet mer kjent for nordmenn som studerer eller oppholder seg profesjonelt i
Tyskland.

En funksjon som gjorde det mulig for registrerte brukere å oppnå kontakt med hverandre, uten å måtte gå veien om
åpent forum, ville kanskje også på ett vis være nyttig. På den annen side liker jeg egentlig at alt skjer i forumet. Det
forhindrer personlige allianser og agendaer. Har man noe å si, sier man det her.

Selv synes jeg det er morsomt og utfordrende å svare, og særlig hvis jeg kan knytte etymologi, litteratur eller
kulturhistorie til svarene. Men alle her svarer forskjellig, og ut fra sine forutsetninger. Det bidrar nok til at forumet
blir vellykket og nyttig.

Ja, dette var nå mine tanker om Heinzelnisse like før vi forlater 2011. Birgit: Det er flott at du lærer i forumet hver
dag, og her er det mange bidragsytere - ikke bare jeg - som kommer til å fortsette med å øke den læringen i 2012.

Til slutt, og egentlig et brudd mot reglene om off-topic: Jeg syntes Mestermann var et pseudonym med en passende
dobbeltbunn, som kunne oppdages etterhvert. Du har oppdaget den - og jeg vil bare legge til at mine få henrettelser
foretas bare etter strengt legale og barmhjertige prinsipper, dvs de merkes nesten ikke i det hele tatt og gjør bare
bittelitt vondt.

M.

29.12.11 11:55
„Jeg syntes Mestermann var et pseudonym med en passende
dobbeltbunn, som kunne oppdages etterhvert. …. „

Fra Leiv Heggstad, gammalnorsk ordbok:

Meistaramadr (med stungen d) = meistari

Meistari m. magister, lærd mann, lærar, meister, herre, husbonde, trollmann, runemeister

27.12.11 12:32
Es gibt die Paare rasjonell/rasjonal, idell/ideal u.v.a, aber laut Dokpro gibt es nur opsjonell und nicht opsjonal. Ist das richtig?

27.12.11 13:01, Mestermann no
Das ist richtig. Das Wort kommt in keinem Wörterbuch vor.

Das Substantiv zu opsjonell ist opsjon.

28.12.11 16:50
Dann sollte dieser Text Opsjonal: Legg til nye stikkord mal geändert werden. Am besten mit valgfri.

29.12.11 20:46
Jeg vil advare litt mot "opsjonal". Dette uttrykket er knapt i bruk i noe miljø som jeg kjenner til. Selv ikke i kretser som har vært svært fokusert på opsjoner.

Jeg vil tro at hvis noen har noe forhold til ordet i det hele tatt, vil det helst være som en negativ reaksjon på noe som høres ut som (nok) en tvangsmessig fornorsking av et engelsk ord (optional). Bruk heller (kombinasjoner med) ord som "valgfri(tt)", "valgfrihet", "tilvelgbar", "mulig (tillegg av)" mv.

Akel (N)

30.12.11 00:50
For ordens skyld: Min advarsel gjelder både "opsjonal" og "opsjonell".

Akel (N)

27.12.11 12:24, Ulrike Wälder
Stichwörter: rakved, rekved, Treibholz
Einem kleinen Bootshafen im Dorf hat Dagmar übel mitgespielt: http://www.driva.no/nyheter/article410208.ece

Zurück blieb "rakved". Wie würdet ihr das übersetzen, "Bretter" vielleicht?

Danke euch schön für die Antwort!
Fin romjul!
Ulrike

27.12.11 13:05, Mestermann no
Das ist wohl eine (dialektale) Variante von rekved.

Rekved = ved (trestykker, planker, tømmer) som kommer rekende (drivende) med sjøen = Treibholz.

27.12.11 13:11, Ulrike Wälder de
Ach so, danke Mestermann. Ich dachte an "rak" = "gerade", also geschnittenes Holz. Ja, wir leben hier in einem militanten Nynorsk-Bereich :-(((

27.12.11 14:05, Mestermann no
Das Wort auf Nynorsk lautet ebenfalls rekved. Es ist eher ein Dialektwort vom Nordvestlandet.

27.12.11 14:31, Ulrike Wälder de
Auch das noch - ich bin manchmal am Verzweifeln, weil ich nix, aber auch gar nix verstehe. Noch nicht mal eine Inschrift in einer Kirche (erinnere sie aber leider nicht mehr, sonst hätte ich gefragt).
Dankeschön, Mestermann!

27.12.11 16:29
Na, das auf dem Bild sieht aber nach 1A Treibholz aus :P

27.12.11 17:46
III reke v2 (norr reka) drive, slenge, farte r- omkring / r- med strømmen

27.12.11 18:39, Ulrike Wälder de
Tusen takk dere alle!

27.12.11 11:08, Kaxn
Hallo alle zusammen,
erst mal noch nachträglich frohe Weihnachten an alle:)
Heute habe ich mal eine technische Frage. Es passiert mir ziemlich oft, dass ich ein Wort nicht im
Heinzelnissewörterbuch finde. Wenn es sich um ein norwegisches Wort handelt, kann man ja immer den Dokpro Link
benutzen, aber wenn es sich um ein deutsches Wort handelt, ist man aufgeschmissen. Und dies soll keine Kritik,
sondern eher eine Anregung sein, denn dieses Forum ist wirklich klasse:)
Jetzt frage ich mich, wie man die fehlenden Wörter ins Wörterbuch eingetragen bekommt. Ich hatte zweimal versucht,
fehlende Wörter weiterzumelden, hatte aber keine Übersetung dafür. Wie soll man fehlende Wörter weitermelden? Ich
gehe davon aus, dass Heiko nicht nur das Wort, sondern auch die Übersetzung benötigt um Einträge vorzunehmen.
Da ich aber bei fehlenden deutschen Wörtern keine Übersetung habe.... bietet sich jemand an, hier zu helfen? Ich
denke hier weniger daran, dass ich die fehlenden Wörter ins Forum schreibe, das gehört meiner Meinung nach nicht
da hin, sondern evtl. mehr an e-mail oder sonstiges.
Oder ist das Ganze vielleicht auch gar nicht erwünscht?
Wie auch immer, noch eine schöne Weihnachtszeit.
Ka

27.12.11 12:29
Das Forum ist doch dazu da, Übersetzungen zu finden. Also hier angeben mit Beispielen und Zusammenhang. Und wenn die Übersetzung gefunden ist, kannst du sie eintragen.

27.12.11 08:15
Hallo,
Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.
Mein Versuch:
Die Schulanstalt wird die Jahresdurchschnittsnoten oder Examensnoten in der zweiten Schriftsprache löschen, wenn der Schüler oder privatist (?), der nach diesem Regel von der Bewertung mit der Note freigestellt jedoch in der zweiten Schriftsprache bewertet wurde.
Bitte korrigieren.
Vielen Dank im Voraus!

27.12.11 09:52
Die Schule ist gehalten, die Jahresdurchschnittsnote oder Examensnote in der zweiten Schriftsprache zu löschen, wenn der Schüler oder Privatist, der nach dieser Vorschrift von der Bewertung mit einer Note ausgenommen wurde, trotzdem in der zweiten Schriftsprache bewertet wurde.

Privatist ist in Osterreich gebräuchlich, sollte aber auch anderswo verstanden werden.
Das "skal" am Anfang ist kein Bestandteil der Zukunftsform, sondern drückt eine Forderung aus: soll, muss, ist gehalten.

27.12.11 12:40
Vielen Dank!

27.12.11 16:31
Das ist in Österreich vielleicht anders, aber in Deutschland "streicht" man Noten oder "erklärt sie für ungültig" o. Ä.

27.12.11 17:58, Geissler de
Yum "Privatisten": Ich bin nicht so sicher, daß das in Deutschland ohne weiteres verstanden
wird. Mir z. B. war es nicht geläufig, bis ich es halt in Norwegen kennenlernte.

28.12.11 02:41
@ Geissler: In der Tat. Ich als Deutscher wüsste so spontan nicht, was ein Privatist ist. Werde es gleich mal nachschlagen.

28.12.11 22:27
@Geissler: als du das Wort "privatist" in Norwegen kennenlerntest, hast du es da (aus dem Zusammenhang) verstanden, oder musstest du es nachschlagen?

28.12.11 23:18, Geissler de
Nein, es ist mir erklärt worden.

26.12.11 23:14
Hallo,
übersteze gerade einen Text für einen Freund. Bin leider noch nicht so gut in Norwegisch,
daher bräuchte ich mal Hilfe. Der Satz "Ich und meine Brüder haben das Kriegsbeil
ausgegraben, wir können es uns leisten euch als Feinde zu haben"
Kann man denn "sich etwas leisten können" sinngemäß ins Norwegische einfach übertragen?
Wäre um Hilfe sehr dankbar :)

Grüße Peter

27.12.11 02:46, Mestermann no
In diesem Zusammenhang kann man das nicht direkt übersetzen, da würde ich eine Umschreibung machen, z.B.:

Brødrene mine og jeg har gravd opp stridsøksen, vi er beredt til å ha dere som fiender/vi er klare til fiendskap med
dere.

27.12.11 13:25
Kanskje "... beredt til å møte dere som fiender ...."

Akel (N)

27.12.11 15:11
Ich finde allerdings, dass "wir können es uns leisten, euch als Feinde zu haben" auch auf Deutsch eine ungewöhnliche Formulierung ist.
Und vielleicht hat es ja auch eine teilweise wörtliche Bedeutung (Denn die "Böhsen Onkelz" waren ja auch ohne MTV finanziell erfolgreich.)

Deshalb schlage ich mal mit Vorbehalt vor: "Vi har råd til å ha dere som fiender."

27.12.11 15:51
Super, vielen Dank! Ist nicht gerade einfach wegen manchen Wortspielen. :)

27.12.11 16:02
Wenn man den Satz mit "wir können es uns erlauben euch als Feinde zu haben" übersetzen
würde? Wäre das sinngemäß besser?

LG

27.12.11 16:44, Mestermann no
Wiederum kann man das wohl nicht direkt übersetzen: "Vi kan tillate oss å ha dere som fiender" wäre zwar ein
denkbarer, korrekter Satz auf Norwegisch, aber würde zu formell, ja gerade lächerlich überhöflich klingen - jedenfalls
einem Feind gegenuber. Auf Norwegisch drückt man sich einfacher und derber aus. Ich bleibe bei meinen ersten
Vorschlägen: "Vi er klare til å ha dere som fiender", evt. "vi er beredt til fiendskap med dere".

28.12.11 18:54
Nochmals vielen Dank! :)

26.12.11 17:06, Heiner
Hei,
Im Wörterbuch steht:
komme for sent til noe = etwas verpassen
Mein Sprachgefühl sagt mir nun, dass "komme for sent" z.B. richtig ist, wenn jemand 10 Minuten zu spät zu einem
Fußballspiel kommt und die eigene Mannschaft schon zwei geile Tore geschossen hat. Wie aber sagt man, wenn der,
der etwas verpasst hat, gar nicht gekommen ist.
Heiner

26.12.11 17:15
Hallo,
"gå glipp av noe" passt in diesem Zusammenhang.

26.12.11 20:05, Mestermann no
Oder auch: Miste.

Jeg mistet toget.

26.12.11 12:17
Hallo,
eller hvor eleven har IOP i norsk.
Was beudeutet bitte "IOP" in diesem Satz?
Vielen Dank im Voraus.

26.12.11 12:42
26.12.11 12:54
Vielen Dank!

26.12.11 12:11, Heiner
Hei og god jul,

ich habe für "Guter Rat ist teuer" nach "godt råd er dry" gegoogelt, aber nur 6 Einträe gefunden, für "gode råd er drye"
aber jede Menge. Steht diese Redewendung wirklich im Plural?

Tusen takk

26.12.11 12:33
Gode råd er dyre.

(Men spør du f.eks. en advokat som får klage på at regningen er så høy, vil han trolig svare at det er dårlige råd som er dyre...)

Akel (N)

26.12.11 12:48
In der Einzahl müsste es außerdem "godt råd er dyrt" heißen, aber gebräuchlich ist es in der von Akel angegebenen Form.

28.12.11 18:45
Og nå er rådyra gode = Nå er gode råd dyre

26.12.11 11:12, Heiner
Hei,
1. Finnes der en forskjell mellom hjemland og heimland? (begge to bokmål)
2. Hvilken variant er vanliger?

Tusen takk en gang til

26.12.11 11:41
Heimland og hjemland er synonyme (betyr det samme). Heimland er eneform på nynorsk, på bokmål er begge tillatt - og kanskje er "hjemland" noe vanligere i bruk, i hvert fall på sentrale Østlandet og i Bergen.

27.12.11 15:38, Mestermann no
Jeg vil gå lenger, og si at på bokmål er formen "hjemland" nesten enerådende. I Norsk Ordbok og i Bokmålsordboka er
den eneform. "Heimland" på bokmål er nok en samnorskvariant.

26.12.11 11:02, Heiner
Vil du har en vindusplass eller en ?Gangplatz"?

Jeg har ikke funnet Gangplatz!

Tusen takk
Heiner

26.12.11 12:35
"Gang" referer i denne sammenhengen til midtgangen (i et fly, tog eller en buss). Så spørsmålet er om man vil ha en plass nærmest vinduet eller nærmest midtgangen.

Akel (N)

26.12.11 12:50
du finner gangplass

26.12.11 13:17
Beklager, jeg misforstod vel spørsmålet ditt.

"Gangplass" er ikke noe innarbeidet norsk ord, (men kunne vel for så vidt egentlig ha vært det...). Den norske uttrykksformen er nok helst. "Vil du ha en vindusplass eller en ved midtgangen".

Akel (N)

26.12.11 16:51
Und bei Sätzen mit einem Hilfsverb, wie in diesem Satz "vil" - steht das Verb im Infinitiv,
bekommt also kein Präsenz-R; demnach wäre richtig: vil du HA en vindusplass. :-)
Anne (NO)

26.12.11 10:16
Hallo,
Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.
Mein Versuch:
Die Schulanstalt wird die Jahresdurchschnittsnoten oder Examensnoten in der zweiten Schriftsprache löschen, wenn der Schüler oder privatist (?), der nach diesem Regel von der Bewertung mit der Note freigestellt jedoch in der zweiten Schriftsprache bewertet wurde.
Bitte korrigieren.
Vielen Dank im Voraus!

26.12.11 10:00
Hallo,
til elever som kommer i denne kategorien, men det er eleven og de foresatte som må ta det endelige valget.".
In diesem Satz verstehe ich nicht, was mit "Verket skole vil gi sine klare råd" gemeint ist.
Vielen Dank im Voraus.

26.12.11 12:45
Det er ikke så lett å skjønne spørsmålet ditt siden teksten i spørsmålet ditt ikke inngår i den innledende teksten du refererer.

"Verket" er et forøvrig et stedsnavn, (men kan også være bestemt form av substantivet "verk"), og "Verket skole" er navnet på en skole - en skole som øyensynlig tilkjennegir at den har til hensikt å gi klare råd om ett eller annet.

Akel (N)

26.12.11 12:57
Verket skole vil gi sine klare råd til elever som kommer i denne kategorien, men det er eleven og de foresatte som må ta det endelige valget.
Das ist der richtige Satz.

26.12.11 08:52
Hallo,
"Er det noe dere lurer på i sakens anledning, må dere selvsagt ta kontakt med oss".
Was bedeutet bitte "Er det noe dere lurer på i sakens anledning"?.
Vielen Dank im Voraus.

26.12.11 09:40
Direkt übersetzt würde es ungefähr heißen: "Gibt es etwas in der Sache worüber ihr euch
wundert, müsst ihr natürlich mit uns Kontakt aufnehmen" Auf deutsch würde man sagen: "Haben
Sie Fragen zu der Sache, nehmen Sie bitte Kontakt mit uns auf."
Anne (NO)

26.12.11 09:57
Vielen Dank!

26.12.11 03:06
Hei! Wie drücke ich "wieder in etwas reinkommen, sich wieder eingewöhnen" aus? Beispiele: "Nach langer Krankheit wieder in seinen alten Tagesrhythmus reinkommen", "Ich bin schon lange nicht mehr Auto gefahren. Ich muss da erst wieder reinkommen"

26.12.11 09:43
Unterschiedlich.....; "Etter et langt sykeleie, må jeg komme inn i den vante rytmen igjen".
"Det er så lenge siden jeg kjørte bil, jeg må venne meg til det igjen".
Anne (NO) :-)

27.12.11 00:17
dankeschön!

26.12.11 00:41, JonasOslo
Stichwörter: førarkort, spellmannslag, Vømmøl
Hei,
ich lerne Norwegisch und bin nun auf ein Lied gestoßen welches zum Lernen wohl nicht gerade geeignet ist, allerdings interessieren mich einige Dinge daran:
- Wo kommt der Dialekt her?
- Schreibt man das in der Region wirklich so, oder ist das eher geschrieben wie es sich anhört?
Hier noch das Lied:
http://www.youtube.com/watch?v=1J8Ux7YRSLY
und der Text:
http://www.justsomelyrics.com/2494842/V%C3%B8mm%C3%B8l-Spellmannslag-F%C3%B8rar...

Würde mich sehr über eine Aufklärung freuen! :)

God jul!
Takk og hilsen
Jonas

26.12.11 01:44
Das ist Trønderdialekt (Trøndelag), und das Lied wird in diesem Dialekt gesungen und deshalb auch so geschrieben.
Normalerweise schreibt man auch in Trøndelag in der gebräuchlichen Schriftsprache.

26.12.11 02:01, Mestermann no
Ah, ein Klassiker!

Das Lied stammt von der Folkrock-Band "Vømmøl Spellmannslag", aktiv auf der linken Uni-Szene in Oslo 1973-75,
mit einem kurzen Come-back 1984, und immens populär weit über die Uni und linksradikalen Kreisen hinaus, mit
Verkaufszahlen von (n Norwegen sehr erheblichen) 60.000-100.000 pro Langspielplatte, insgesamt 3: "Vømmøl'n"
(1974) ("Der Vømmøl"), "Vømlingen" (1975) ("der Vømling") und "Vømmølåret" (1984) ("Das Vømmøljahr").

Die Liedertexte sind meistens von Hans Rotmo (1948-) geschrieben. Die Lieder handeln alle von grossen und kleinen
Geschehnissen im fiktiven Dorf "Vømmøldalen", wahrscheinlich belegen irgendwo in Nord-Trøndelag, nördlich von
Trondheim. Auf den Albums wird eine ganze, fiktive Dorfwelt als Mikrokosmos entwickelt, mit fiktiven Gestalten und
Orts- und Fabriknamen - wohl das erste Beispiel dieser musikalischen Gattung in norwegischer Populärmusik. So
nannte sich z.B. Hans Rotmo "Kristian Schravlevold"; die anderen drei Bandmitglieder trugen auch Pseudonyme.

Durch die Geschehnisse in Vømmøldalen wird manchmal das Verhältnis zwischen Kapital und Arbeitskraft beleuchtet
mit einem marxistischen Ausgangspunkt, aber dennoch mit viel Humor und mit tollen Melodien. Andere Texte, wie
der von Jonas beigefügte, sind ausschliesslich humoristisch; hier geht es ganz einfach um das schnelle Erhalten und
noch schnelleres Verlieren vom Führerschein.

Hans Rotmo stammt selbst aus Verdal in Nord-Trøndelag, und die Texte sind auf dem dortigen Dialekt
geschrieben, also eher wie es sich anhört. Und, nein, man schreibt dort normalerweise nicht so, offiziell jedenfalls
nicht, denn die Rechtschreibung soll dort, wie sonst in Norwegen, mit entweder Bokmål oder Nynorsk konform sein.
Wobei viele Leute natürlich privat lautrecht schreiben werden - auf SMS, auf Facebook, in privaten Mitteilungen
usw., ein Phänomen das - wie in Deutschland - in den letzten Jahren häufiger geworden ist.

Die Songs von Vømmøl Spellmannslag sind immer noch sehr populär und beliebt.

26.12.11 03:31
Ja, Hans Rotmo war eine Klasse für sich selbst. Wegen ihres scharfen politischen Witzes sollen seine Lieder zeitweise sogar vom Radio ferngehalten worden sein.
Schade, dass er wegen des Dialektes für Nichtnorweger nicht so leicht erschliessbar ist.

27.12.11 00:38, JonasOslo
Vielen Dank für die sehr ausführliche Antwort!
Jaja die Dialekte, das bereitet am Anfang doch immer wieder Probleme wie ich gerade festellen muss, aber es wird schon !! ;)
Hilsen

25.12.11 19:22
Hallo,

ich lerne momentan die basics der norwegischen Sprache. Ich versteh leider nicht ganz die
richtige Anwendung von til, på, i etc. Kann mir jemand vielleicht ne kleine Regel sagen, bei
der mir dies evtl. leichter fallen könnte?
Genießt die Feiertage :)

LG

25.12.11 19:35, Mestermann no
Leider sind Präpositionen in allen Fremdsprachen schwierig. Wenn du im Forumarchiv suchst, wirst Du Diskussionen
und einige Übersichten zur Anwendung der Präpositionen finden. Denn auch wenn "på" oft "auf" bedeutet, bedeutet es
manchmal auch "an", "in", "bei" o.a. Es ist nicht logisch, sondern folgt von Gebrauch.

Generell musst Du Dir aber darauf vorbereiten, die Verwendung der einzelnen Präpositionen mühsam zu merken und
lernen. Anfangs wirst Du auch in diesem Bereich viele Fehler machen – aber es ist genau so schwierig, für einen
Norweger, der Deutsch lernt.

25.12.11 21:43
Vielen Dank!
Dann bleibt mir nur das lernen :)
Dachte ich hätte mir ne kleine Regel gebastelt, aber die hat meine Freundin nach kurzer Zeit
gleich zunichte gemacht! :D
Vielen Dank und schöne Feiertage! :)

24.12.11 19:30
Goooooood juuuuul til alle her

24.12.11 13:15
Hallo,
Skoleeigaren skal stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i skriftleg sidemål dersom en elev eller privatist som har fått innvilga fritak frå vurdering med karakter etter denne føresegna, likevel har fått vurdering i skriftleg sidemål.
Was meint man in diesem Satz mit "Skoleeigaren"?
Vielen Dank im Voraus.

24.12.11 23:26
Es ist der Besitzer der Schule. Das ist meistens die Kommune oder das "fylke" - also das
Land.

25.12.11 03:37
Sagt man da im Deutschen nicht Träger? Schulen zu besitzen klingt in meinen Ohren seltsam.

25.12.11 10:19
Ja, das ist richtig - Träger.
Anne (NO)

26.12.11 12:27
Mange nordmenn opplever nok også at "skoleeier" høres litt rart ut.

Akel (N)

24.12.11 13:12
Hallo,
kann mir jemand bitte diesen Satz übersetzen?
Valretten gjeld berre dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning omfattar skriftleg sidemål.
Vielen Dank im Voraus.

24.12.11 23:37
Das Wahlrecht gilt nur falls die Einzelentscheidung bezüglich Spezial-unterricht
schriftliche Nebensprache (nynorsk oder bokmål, je nachdem) beinhaltet

24.12.11 12:23
Heisann,

i et annet forum leste jeg nettopp de følgende setningene:

"God jul og godt nytt år til dåkke
Kos dåkke masse"

Hva betyr "dåkke"?

Mange takk for svarene deres.

Hjertelige julehilsner fra

Birgit

24.12.11 13:33
"dåkke" er dialekt og det betyr "dere".
Men jeg er ikke helt sikkert på hvor folk sier det slik.

God jul :)

24.12.11 16:29
Takk for svaret ditt. Ich dachte mir das schon, denn "dere" ist die einzige Bedeutung, die in diesem Zusammenhang Sinn ergibt.

Har du en "hvit jul"? Her regner det og derfor har vi en "grønn" jul. Men det er også fint og jeg koser meg masse. :-)

Mange hilsner fra

Birgit

24.12.11 22:57
Det regner her også, dessverre. Men vi har egentlig aldri hvit jul, så det er ikke noe problem. Gleder meg til en uke med bergensk vær, så det er en god øvelse. ;)

24.12.11 07:38
Hallo,
"på grunn av sjukdom, skade eller dysfunksjon som er diagnostisert av ein sakkunnig, har problem med å greie begge målforma".
Bei diesem habe ich Problem mit "greie" und "målforma".
Was bedeuten wohl diese Wörter?
Vielen Dank im Voraus.

24.12.11 09:44
"greie begge målforma" = klare (å lære/praktisere) begge de to språkformene vi har i Norge, bokmål og nynorsk.

Akel (N)

24.12.11 01:40, rafael
Stichwörter: slå ut med armene
Hallo Forum,
ich lese gerade mein erstes norwegisches Buch und stoße immer wieder auf die Formulierung: "slå ut med armene" und es fällt mir schwer, hierfür eine Übersetzung zu finden. Dies zumal, da es wohl alles bedeutet kann, also schon in verschiedenstem Kontext aufgetreten ist. Was ist damit im Allgemeinen denn gemeint? Vielen Dank und viele Grüße, Rafael

24.12.11 02:14
Løft hendene/underarmene dine litt slapt opp, halveis ut til siden for brystet, (albuene pekende nedover), samtidig som du løfter skuldrene litt. Du kan gjerne også skyte underleppen litt opp og frem og løfte øyenbrynene og rynke pannen litt.

Da bør du ha utført en gest som uttrykker at man har vansker forbundet med å klare eller vite noe. "Vet ikke." "Kan ikke." Rådvillhet. Uvitenhet. Hjelpeløshet. Avmakt.

Akel (N)

24.12.11 02:17, Mestermann no
Slå ut med armene = Die Armen weit öffnen, ausstrecken - oft als Gefühlsausdruck: gern in Begeisterung und
Freude, oder zu einer Umarmung; aber auch (seltener) als Audruck für negative Gefühle.

Straks han fikk se henne slo han ut med armene og løp mot henne.
Musikken begeistret ham så sterkt at han slo ut med armene og begynte å synge av sine lungers fulle kraft.
Det sørgelige budskapet fikk ham til å slå desperat ut med armene - så lot han dem oppgitt falle.

Gemeint kann auch die reine Körperbewegung sein:

Danserinnen slo ut med armene og begynte å flakse som en svane.
Han slo ut med armene for å beskytte dem som stod bak ham.

24.12.11 02:19, Mestermann no
Kleine Korrektur: Akel hat auch recht, indem "slå ut med armene" nicht angibt, wie weit man sie ausdehnt. Es kann ganz
weit oder weniger weit sein.

24.12.11 12:59
oder: die Arme ausbreiten

24.12.11 18:00, rafael de
Vielen Dank für die Erklärung! Das Buch, das ich lese gebraucht den Ausdruck oft in Zusammenhang mit Enttäuschung, gelegentlich aber auch als Ausdruck der Freude. Ich hätte es spontan und im weitesten Sinne mit "die Hände zusammenschlagen" übersetzt, aber dank der obigen Erläuterungen kann ich mir jetzt etwas mehr darunter vorstellen. Vielen Dank!

25.12.11 22:34
Ja, og i tillegg til de ordene jeg nevnte, kunne også "oppgitthet" vært nevnt som et slags synonym til "avmakt".

Akel (N)

23.12.11 23:10
Keine neue Frage sondern ein Hinweis für Deutsche und Norweger, da selbst viele Deutsche scheinbar und anscheinend
nicht richtig verwenden:

Anscheinend verwendet man, wenn etwas den Anschein hat und Anschein und Realität übereinstimmen.

Scheinbar verwendet man, wenn etwas den Anschein hat, aber in Wirklichkeit nicht so ist.

Der Platz in dieser Textbox reicht nicht für meine Beispiele, deshalb hier ein Link zum Zwiebelfisch, der sich mit
solchen Feinheiten der Deutschen Sprache befasst und auch Beispiele gibt.
http://www.spiegel.de/kultur/zwiebelfisch/0,1518,315125,00.html
Heiner
P.S. Interessant ist auch der Artikel zu zeitgleich, ein Wort, welches von vielen Deutschen neuerdings an Stelle des
schönen, klassischen gleichzeitig verwendet wird.

24.12.11 01:06
da war doch mein "anscheinend" im letzten posting richtig verwendet worden, aber danke für
die info, wusste ich nämlich nicht :)

25.12.11 15:32
Zum Glück haben wir Deutsche den Zwiebelfisch, der uns immer schön vorschreibt, wie wir zu reden haben, damit sich das Deutsche ja nicht ändert.

25.12.11 22:49, Geissler de
Selbst der Herr Sick hat nicht immer recht, und er will uns höchstens vorschreiben, wie wir
zu schreiben, aber nicht, wie wir zu reden haben.
Aber die Unterscheidung von "anscheinend" und "scheinbar" finde ich sehr sinnvoll, und warum
soll man ohne Not eine existierende Differenzerungsmöglichkeit aufgeben.

23.12.11 21:06
Hallo,
ich hätte eine Frage.
Meine Freundin verwendet öfters das Kürzel "NOK", dies aber anscheinend nicht in Verbindung mit der Währung gemeint. Kann mir jemand erklären, was dieses Kürzel bedeutet?
Frohe Weihnachten und Liebe Grüße.

23.12.11 21:12, Mestermann no
NOrske Kroner = Norwegische Kronen.

24.12.11 00:16, Geissler de
Mestermann, "dies aber anscheinend nicht in Verbindung mit der Währung gemeint" -- was will
uns das sagen? ;-)

Aber ein Beispiel oder Kontext wäre schon schön.

24.12.11 02:09, Mestermann no
Danke, Geissler, in der Weihnachtspsychose zu schnell gelesen.
Ohne mehr Kontext ist das schon schwierig zu raten - aber NOK braucht ja keine Abkürzung zu sein, sondern einfach
nur nok mit grossen Buchstaben: Genug.

NOK! = Genug jetzt!

24.12.11 07:59
Hallo,
hier ist ein Beispiel... Nå kan det ikke bli i morgen fort nok.
Dachte da evtl an ein Kürzel, da ich auch leider noch nicht sehr gut in der norwegischen
Sprache bin, sind einfache Sätze teilweise auch ein Problem für mich :)

Liebe Grüße und frohe Weihnachten an alle!

24.12.11 11:33, Ulrike Wälder de
Jetzt kann es nicht schnell genug morgen werden.

Also "nok" = noch

24.12.11 11:35, Ulrike Wälder de
Oh je, die Weihnachtshektik - das war nicht eindeutig. Nok = genug, noch, ausreichend usw.

25.12.11 15:33
wo in dem Beispiel war denn nun das Kürzel NOK?

25.12.11 20:08, Mestermann no
Kein Kürzel, nur das Wort "nok" = genug.

26.12.11 01:24
achso.

23.12.11 18:48
Was entspricht denn im norwegischen "Markklößchensuppe"? Danke für Eure Hilfe!

23.12.11 19:16, Mestermann no
Diese Speise kennen wir nicht in der norw. Küche. Das muss man also beschreibend übersetzen: "Suppe med
margboller". Mehr kulinarisch genau: "Kraftsuppe med boller av oksemarg og brødsmuler".

23.12.11 18:31
Stichwörter: lite grann, littigrann
Hei, im WB steht die Form "lite grann". Ich kenne aber auch die Form "littigrann", sprich genauso geschrieben, wie ich es auch ausgesprochen höre. Ist die zweite Schreibweise "falsch"?

23.12.11 19:03, Mestermann no
"Litigrann" ist Dialekt. Auf Bokmål und Nynorsk heisst es "lite grann"

23.12.11 19:04
"littigrann" er nok mer dialekt. På bokmål sier man "littegrann". Dette er en noe mer muntlig variant av "lite grann".

Akel (N)

23.12.11 19:46
Alles klar, ich danke euch. (Derjenige, den ich kenne, der immer "littigrann" sagt und schreibt, stammt allerdings aus Vestfold, spricht also bokmål.)

23.12.11 20:22, Mestermann no
Ja, sicherlich, aber zusätzlich zu den gewöhnlichen Dialekten gibt es Soziolekten und, wie hier, scheinbar, Idiolekten,
also individuelle Variationen von der Standard- oder Gegendsprache. Solche Sonderbarkeiten haben wir alle.

Wenn z.B. Deine Mutter immer zu Dir "litigrann" gesagt hat - weil sie entweder ursprünglich aus einer Gegend kam,
wo man es so sagte, oder weil sie immer Kindersprache zu Dir redete, dann ist es nicht ganz unwahrscheinlich, dass
Du diese sprachliche Eigentümlichkeit mit ins Erwachsensein weiterträgt. Ein idiolektisches Wort kann auch auf ein
Fehlerhören in Kindheit beruhen, das nie korrigiert worden ist; ein Freund von mir sagte bis in sein 30. Lebensjahr
"kjoks" statt "kiosk", und war ziemlich erstaunt darüber, als es ihm endlich klar wurde: Er hatte das selbst bis dann
gar nicht gehört oder bemerkt.

23.12.11 18:30
Gibt es im Norwegischen eigentlich eine Entsprechung für das deutsche Adjektiv "weihnachtlich"?

Takk for svarene deres!

Hjertelige "weihnachtliche" hilsner fra

Birgit

23.12.11 19:06
Ikke annet enn at man kan sette "jule-" foran mange steder.

Eks. "Hjertelige julehilsner fra".

Akel (N)

23.12.11 20:32
Das hatte ich schon vermutet, wußte es aber nicht sicher. Deshalb habe ich bei einem/einer MuttersprachlerIn nachgefragt.

Vielen Dank und herzliche Grüße nach Østlandet/Sørlandet

Birgit

23.12.11 16:44
Hallo,
"Elevar i heile grunnopplæringa og privatistar i vidaregåande opplæring har også rett til fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål dersom dei".
"skriftleg, sidemål". Was bedeuten diese Wörter in diesem Satz?. Kann mir jemand bitte den ganzen Satz übersetzen?

23.12.11 19:18
"skriftleg sidemål" ist der Unterricht in der "Nebensprache". Wenn ein Schüler in Norwegen bokmål als seine hauptsächliche Schriftsprache gewählt hat, muss er nynorsk als sidemål lernen, umgekehrt genauso.

Der Satz heisst "Schüler in der Grundausbildung (1-10. Klasse?) und Private in der weiterführenden Ausbildung (11-13. Klasse, aber keine Schüler der Schule, vllt vergleichbar mit Leuten, die privat ihr Abitur machen) haben auch das Recht, von der Bewertung mit Note in der Nebensprache freigestellt zu werden, wenn sie"

Ich selbst wurde in Nynorsk nicht bewertet, als ich ein Jahr lang in Norwegen in die 12. Klasse gegangen bin, weil ich Deutsche bin und schon mit einer neuen Schriftsprache genug zu tun habe, ich denke, um sowas geht es hier auch.

23.12.11 16:40
Weiß jemand, wo in Norwegen "Det blå" liegt? Bin für jeden Hinweis dankbar! Meteorologisk meldet nämlich "hvit jul i det blå", und das würde ich gern erleben.

23.12.11 17:41
:-)

"I det blå" brukes for å angi at hvorvidt noe kommer til å skje i fremtiden er helt usikkert. Eks.: "Det er helt i det blå om situasjonen vil komme til å forbedre seg noe." "Om han blir frisk igjen noen gang - det er helt i det blå."

God (grønn) jul!

Akel (N)

26.12.11 12:39
Danke. Verbringe jetzt die Feiertage "im Wesentlichen", nachdem der Wetterbericht "im Wesentlichen sonnig und trocken" meldete. Ist auch ganz schön.
:-)

23.12.11 15:36
Hei,

wer kann mir helfen mit "alter Seebär", Seemannsgarn" und sehr umgangssprachlich "Mann, red nich son Scheiß"

Danke im Voraus
Heiner

P.S. Kann jemand einen Crash-Kurs für Norwegisch im Sommer in Oslo empfehlen?

23.12.11 19:12, Mestermann no
1. Gammel sjøulk - in Anrede: Gamle sjøulk
2. Sjømannsskrøne, sjømannshistorie
3. (je nach Zusammenhang): Ikke snakk sånn tull, ikke si så mye dumt.

23.12.11 22:30
Tusen takk
Heiner

23.12.11 15:18
Hei alle sammen,

Jeg trenger litt hjelp med en setning..
"Habe gerade den Lieblings-laden von X gefunden, da findet man sicher viel "Swag""
Jeg prøver først.. :)
"Har nettopp funnet ynglings-butikken til X, der finner man sikkert masse "Swag""

Tusen takk & god jul! :))

23.12.11 15:34, Mestermann no
Helt riktig alt sammen, selv om jeg ikke vet hva "Swag" er for noe.

Riktig god jul!

23.12.11 15:36
Swag ist das Jugendwort des Jahres 2011. Ich bin wohl altersmäßig zu weit weg von der Jugend, denn ganz verstanden hab ich die Bedeutung auch nicht.

(Nicht der OP)

23.12.11 15:55
Tusen takk! :))

23.12.11 12:10, Ulrike Wälder
Tiden har kommet...

Ich möchte die Gelegenheit nutzen, den unermüdlichen Helferlein zu danken, die so kompetent und geduldig allen mit ihren vielen verschiedenen Sprachfragen behilflich sind. Fühle mich in diesem Forum so wohl wie in sonst noch keinem.

Wünsche allen ein frohes Weihnachtsfest und ein so richtig gutes Neues Jahr.

Ulrike

23.12.11 13:11
Takk i lige måde!

Es ist wirklich ein gleichzeitig sachliches und freundliches Forum, wie es sie nicht oft gibt.

Hilsen W. <de>

23.12.11 15:35, Mestermann no
Det varmer å høre! Tusen takk.
Riktig God Jul og Godt Nytt År til alle!

22.12.11 19:57
Hei,

wie übersetzt man `ein rauschendes Fest`?

22.12.11 21:09, Mestermann no
En glitrende fest, en strålende fest.

22.12.11 17:12
Hei på dere,

hvordan oversetter man "Du kannst dort hingehen, sooft Du willst." til norsk?

Meine bisherigen Versuche lauten: Du kan gå dit så ofte som du vil. Oder: Du kan gå dit så mange ganger som du har lyst til (det?). Das hört sich aber alles ein wenig "un-norwegisch" an. Hat jemand von Euch einen besseren/eleganteren Vorschlag?

Mange takk for svarene deres på forhånd!

Ha dessuten en riktig god jul og et godt nytt år!

Hjertelige hilsner fra Birgit i Tuskland

22.12.11 18:44
Du kan gå dit så ofte du vil.

Akel (N)

22.12.11 22:11
@Akel:

Mange takk for hjelpen.

Det var jo ganske enkelt. Jeg er litt overrasket at den første setningen min er riktig (bare uten "som"). But maybe things are sometimes that easy.

Ha en strålende julefest!

En hilsen fra Birgit

PS: Hvor i Norge bor du egentlig?

22.12.11 22:41
Si heller 'for øvrig' eller 'forresten' istedenfor 'egentlig'.
Hilsen (D)

22.12.11 23:16
"Så ofte som du vil" geht übrigens auch, klingt aber etwas umständlicher als ohne "som".

22.12.11 23:17
@22:41: Takk for opplysninga! (Ich lerne ja auch erst seit gut einem Jahr Norwegisch. Da können einem solche Feinheiten schon mal "durchrutschen". Aber ich wollte auf gar keinen Fall unhöflich sein, zumal Akel immer sehr freundliche und hilfreiche Antworten gibt und insgesamt ein sehr netter Mensch zu sein scheint.)

@Akel: Hvor i Norge bor du forresten?

23.12.11 10:11
Øst-/Sørlandet

Akel (N)

23.12.11 13:34
Uff! Da hat sich in meiner Frage von gestern doch tatsächlich ein Fehlerteufel eingeschlichen. Es sollte natürlich heißen:

Hjertelige hilsner fra Birgit i Tyskland

PS: Jeg bor i Hessen.

22.12.11 10:40
Hei,
gibt es einen gefühlten Unterschied zwischen "overhodet ikke" und "ikke i det hele tatt"?

Takk og hilsen!

22.12.11 11:13
Welchen Unterschied fühlst du denn zwischen "überhaupt nicht" und "ganz und gar nicht"?

22.12.11 12:19
aahh... tusen takk!!

21.12.11 23:08
oh und hier noch einer: was ist "Igittigitt!" auf Norwegisch?

22.12.11 00:06, Mestermann no
"Æsj".

21.12.11 20:38
Stichwörter: grøt
Hei,
was muss ich mir vorstellen, wenn zu Weihnachten rakefisk med grøt gegessen wird? Rakefisk ist klar, aber (Milch-)Reis dazu...?

Takk og god jul til alle i forum,
Christiane

22.12.11 00:08, Mestermann no
Irgendein Brei oder Grütze - Haferbrei, Michreis oder Rømmegrøt.
Kann sein, dass die Speisen in zwei Gängen serviert werden - aber man weiss ja nie. Viel Vergnügen und Courage!

22.12.11 04:07, Mestermann no
Wahrscheinlich Rømmegrøt.

21.12.11 20:01
Hallo!

Übersetze ich brysthinneblad richtig mit Rippenbogen?
Brust- bzw. Rippenfellblatt macht irgendwie keinen Sinn, oder?

Gruß
Chris

21.12.11 20:20
doch! Von den Blættern gibt's zwei: inneres und aeusseres Blatt!

21.12.11 20:36
okay!
irgendwann muss ich noch Medizin studieren, glaube ich!

Danke!

21.12.11 19:08, airolg
Hallo
ich habe eine frage an Euch
Ich will meinen Arbeitsvertrag kündigen und weiß nicht genau wie ich das schreiben soll
kann mir vllt. jemand helfen ?

Danke an alle und God Jul
hilsen

21.12.11 19:24
Jeg sier (med dette) opp min arbeidsavtale med virkning fra <dato>.

Akel (N)

21.12.11 19:46
Du kan også si "Jeg sier (med dette) opp mitt ansettelsesforhold (i <navn på firma/organisasjon>) med virkning fra <dato>."

Akel (N)

21.12.11 18:58
Ingen språkspørsmål men julekrise: hvor får jeg kjøpt bienenwachskerzen og juletrelysholdere i oslo?! Helt umulig å oppdrive. Han honning-selgeren på Yougstorget lo av meg.

21.12.11 19:08
beklager forumsmisbruket. fant det på en hobbybutikk nå etter flere dager uten hell.

to

21.12.11 15:32
Was meint der Norweger mit dem Ausdruck "i lag", z.B. in "feire i lag"?

21.12.11 15:42
I lag = zusammen
"Feire i lag" = "Zusammen feirn"

21.12.11 16:51
Tusen takk!!!

21.12.11 17:35, Ulrike Wälder de
Wenn man beispielsweise von einem Kaffeekränzchen wieder auseinandergeht, sagt man auch "takk for laget".

21.12.11 18:59
meine westlaendische kollegin benutzt "i lag" auch wenn sie meint "die sind zusammen/sind ein paar".

21.12.11 22:30, Ulrike Wälder de
Ja. Sagt man für "sich trennen" nicht auch "å skille lag"?

22.12.11 16:51
Jepp...

21.12.11 11:43
Stichwörter: Bockshorn, einschüchtern, reinlegen
Wie læsst man sich auf Norwegisch "ins Bockshorn jagen"?

21.12.11 12:10
Laut Duden ist die Bedeutung "einschüchtern". Meinst Du diese Bedeutung? Dann wäre die Übersetzung: "skremme noen", "sette noen under press", "gjøre noen redd" oder "gjøre noen forlegen".

Når det er sagt... Ich dachte immer das würde bedeuten: "jemanden reinlegen". Falls Du das meinst, ist die Übersetzung "tulle med noen", "lure noen" oder "kødde med noen" (!derb!!!)

Weder die Wörter "einschüchtern" noch "reinlegen" stehen übrigens im Wörterbuch! Kann das mal jemand hinzufügen? Chris

21.12.11 12:37
Danke! Nein, reinlegen meine ich nicht; ist meines Wissens auch nicht die deutsche Bedeutung von "ins Bockshorn jagen"; einschuechtern waere also die gaengige Vokabel dafuer. Apropos: kan man på "norsk" si "intimidere" for "einschuechtern"? Jeg mener jeg har hørt dette i en samtale - er sikkert ganske høytidelig, ikke sant? Jmd.reinlegen=hereinlegen betyr "narre/lure (noen)"

21.12.11 12:52
"intimidere" steht wohl im Wörterbuch, habe ich aber eigentlich noch nie im Gebrauch gehört. Ich tippe mal, wenn Du das gegenüber einem Vertreter der jüngeren Generation gebrauchst (Teens, Twens), werden die Dich nur groß angucken und "Bahnhof" verstehen. - Ja, "narre noen" bedeutet auch hereinlegen.

21.12.11 13:02, Mestermann no
"Skremme noen", "jage opp noen".
I debatten forsøkte opposisjonens leder å skremme Stortinget.

21.12.11 13:33
Nochmal kurz zur Bedeutung von "ins Bockshorn jagen": für mich hat es einzig die Bedeutung "jmd. reinlegen".(Komme aus (Ost)Berlin, und meine Kollegin aus Süddeutschland versteht dasselbe darunter.) reinlegen + einschüchtern haben ja doch 2 sehr unterschiedliche Bedeutungen.. merkwürdig.

21.12.11 13:48
Hat anscheinend eine ziemlich breite Bedeutung: http://de.wikipedia.org/wiki/Bockshorn_(Redensart)

"jemanden in die Enge treiben, einschüchtern, verunsichern oder auf eine falsche Fährte locken"

21.12.11 20:26, Geissler de
Interessant. Ich komme auch aus Süddeutschland, und ich verstehe
"einschüchtern/verunsichern" darunter.

21.12.11 23:29
Wirklich interessant. Ich komme aus Westdeutschland und kenne einzig die Bedeutung "hereinlegen, auf die falsche Fährte locken". Man lernt doch nie aus!

22.12.11 15:28
Hier ein Hamburger. Fuer mich bedeutet das "jmd. reinlegen"

21.12.11 09:26
Schon des Öfteren ist mir im Norwegischen das "Doppel-Jeg" aufgefallen. Hierbei wird dem Satz ein zusätzliches "jeg"
angehängt.

Beispiel: Jeg synes [...] , jeg.

Die Lehrbücher schweigen sich zu dieser Konstruktion aus.
Mein Erklärungsansatz: Das zusätzliche "jeg" betont, dass es sich um eine ganz persönliche Meinung / Empfindung
etc. des Äußernden handelt.
Liege ich damit richtig? Gibt es Regeln bzw. etwas zu beachten bei der Verwendung des "Doppel-Jeg"?

21.12.11 10:34
Grundsätzlich bist Du auf der richtigen Fährte. Es hat irgendwie eine verstärkende Funktion und wird nochmal zusätzlich ans Satzende angehangen. Hierbei handelet es sich jedoch um ein Phänomen, dass hauptsächlich im Mündlichen vorkommt. Auf meinem Sørlandsk-Dialekt würde ich es z.B. folgendermaßen gebrauchen: "E ved `kje, e!" (Jeg vet ikke, jeg!), wenn ich z.B. etwas gefragt werde und Null-Ahnung habe.

Hoffe ich konnte Dir helfen.
LG Chris

21.12.11 13:37, Mestermann no
Chris erklärt das sehr gut. Es ist spezifisch für Norwegisch, und der Gebrauch ist teils verstärkend - aber auch
abschwächend, um zu betonen, dass die Aussage nur meine Meinung ist, nicht aber notwendigerweise allgemeine
Gültigkeit hat, wie auch der Fragesteller vermutet. "'Jeg vet ikke, jeg', sa gutten." "Jaså, tror hun dét, hun?" Auch um
der Aussage etwas zuverlässiges, eine persönliche Geborgenheit zu verleihen: "Jeg skal passe på deg, jeg." "Han er
snill mot meg, han."

Zusätzlich: Es kommt schon schriftlich vor, teils in Dialogen, teils um den Ton etwas aufzulockern: "Statsråden tenker
vel sitt, han, i disse dager."

Die Märchensammler Asbjørnsen und Moe brachten einen eigenen, norwegischen Ton in die Schriftsprache hinein,
mit vielen Wörtern aus der Volkssprache und mit Redewendungen, die bis dann als schriftlich nicht salonfähig galten
- ihr Werk, "Norske Folke- og Huldreeventyr" war ein äusserst wichtiger Schritt in der Bildung von Norwegisch als
literarisch-nationale Schriftsprache. Bei Asbjørnsen und Moe kommt die Wendung mit "dobbel-jeg" wohl zum ersten
Mal in einem Buch vor, z.B.: "Jeg vil ta henne med meg, jeg, så hun ikke skal gå her og forkomme".

21.12.11 19:28
Hallo Chris und Mestermann,

vielen Dank für Eure Mühe und tollen Antworten. Ihr habt mir sehr geholfen. Endlich begreife ich auch diesen Aspekt
des Norwegischen.

Ich wünsche Euch eine schöne Weihnachtszeit.

20.12.11 22:02
Stichwörter: Prämisse, Prämissen, premisse, premisser
Hva er falske premisser på tysk?

Som i: Alt har vært bygget på falske premisser.

21.12.11 02:24, Ulrike Wälder de
Falsche Voraussetzungen.

21.12.11 02:40, Ulrike Wälder de
Also: Alles war auf falschen Voraussetzungen aufgebaut.

21.12.11 02:49, Mestermann no
Som vi da kan oversette tilbake til norsk igjen: Falske forutsetninger.
Forutsetning er et mer selvforklarende ord på norsk enn det latinske premiss.

21.12.11 16:16
- og da forutsetter du, Mestermann, at "premiss" og "forutsetning" alltid uttrykker det samme?

Akel (N)

21.12.11 18:18, Mestermann no
I vanlig språkbruk: Ja, for det aller meste.
Norsk Synonymordbok, Bokmålsordboka, Riksmålsordboken, Norsk Fremmedordbok, Nynorsk Rettskrivingsordbok, Stor
Norsk Ordbok har alle "forutsetning" som første forklaring av "premiss". Videre "grunn", "grunnlag", "forutsatt
betingelse" (juridisk).

21.12.11 19:29
Ja, du må nok ta noen reservasjoner.
Premiss brukes jo i noen sammenhenger hvor en ikke kan erstatte med "forutsetning", f.eks. premissleverandør, domspremisser mv.

Men i sammenhengen "på falske premisser" bør det vel stort sett gå greit.

Akel (N)

21.12.11 19:41
Übrigens gibt es die "Prämisse" auch auf Deutsch.

21.12.11 20:02
- men forøvrig ville jeg vel kanskje si at når en bytter ut "premisser" med "forutsetninger" i "falske premisser", så klinger det en tanke bedre også å bytte ut "falske" med "uriktige" eller "sviktende".
I jussen brukes også mye "bristende forutsetninger".

Akel (N)

20.12.11 22:01
Hei alle på forumet.

Zu welchem Termin würden Sie die Antragsdeadline beantragen?

Hvordan kan man best oversette dette til norsk?

21.12.11 08:28
Ich verstehe den deutschen Satz nicht ganz?!

21.12.11 12:17
Kann der deutsche Ausgangssatz vielleicht "welche Antragsfrist wuerden Sie festlegen (wollen)?" lauten? Så kunne jeg forestille meg "hvilken tidsfrist settes det på søknaden?"
Høres det greit ut for dere nordmenn?

21.12.11 19:48
"Hva er søknadsfristen?"

Akel (N)

20.12.11 20:10
Stichwörter: Blümchensex
Hei, gibt es auf Norwegisch "Blümchensex"? Oder ähnliche Begriffe in diese Richtung? Takk. God jul til dere :)

20.12.11 20:42, Mestermann no
Wenn der Gegensatz zu Hardcore-Sex gemeint ist, heisst es auf Norwegisch "vaniljesex".

20.12.11 20:57
Aber Norweger sind meistens so puritanisch so dass wir nicht über sex sprechen.

20.12.11 21:11
Interessant. Wenn man VG oder Dagbladet liest, bekommt man einen ganz anderen Eindruck.
Aber die sind vielleicht nicht representativ für das echte Leben?

20.12.11 23:14
Man må nok her skille mellom "sex" og "sex"...

Akel (N)

21.12.11 09:11
Oppskrytt er det uansett! :-)

21.12.11 17:16
Oppskrytt og oppskrytt, fru Blom. Jeg vil nå si at det er noe av det beste man kan gjøre med klærne på.... ;-)

Akel (N)

21.12.11 20:26
Er det med klærene dere tyskere praktiserer? Ja, da er det ikke rart det går under navnet Kyskland :-P

21.12.11 21:07
Nå må du skjærpe deg, gitt. Hva tror du (N) står for, du, da??

Akel (N)

22.12.11 17:32
ahaaaa ;-)

20.12.11 19:18
Stichwörter: Ausstechformen
Weihnachtsthema! Wie nennt man Ausstechformen für Plätzchen auf norwegisch?

20.12.11 19:41
(Pepper)kakeformer

Akel (N)

20.12.11 22:20
Eller utstikksform.

20.12.11 18:35
Wer kann mir schnellstmöglich bitte sagen,wie man "Dauerurlauber" auf Norwegisch übersetzt?
Vielen Dank :D

20.12.11 19:12
Kommt wie immer auf den Zusammenhang an ;-)

Falls es um einen geht, der lange Zeit verreist: langtidsturist

(Falls es hingegen nur ums Nicht-Arbeiten geht, passt das nicht...)

20.12.11 19:25
Ich meinte eher dass man an einem Ort lange Zeit verbringt. Bin mir nicht sicher ob das da passt...

20.12.11 20:40, Mestermann no
Langtidsbesøkende wäre mein Vorschlag.

20.12.11 18:19
Hva betyr det på norsk???
In ermangelung der Møglichkeit es euch persønlich zu sagen,

20.12.11 20:39, Mestermann no
Direkte oversatt: I mangel på mulighet til å si det til dere personlig.
På godt norsk: Siden jeg ikke kan få sagt det til dere personlig.

21.12.11 08:57
Bestünde hier ein Unterschied zwischen "kan få sagt" und "får sagt"?

21.12.11 13:10, Mestermann no
Hier eigentlich nicht.

20.12.11 14:18
Hallo zusammen!
Ich habe zwei Fragen, die nichts miteinander zu tun haben:

- Wie kann ich "Goldstück" ins Norwegische übersetzen? Und zwar in der Bedeutung eines furchtbar lieben und netten Menschen, wie in "XY ist so ein Goldstück!"

- Heißt "am Abend" auf norwegisch "om kvelden"? Mit Zeit und Präpositionen komme ich überhaupt nicht zurecht. Der konkrete Kontext ist dieser: Tagsüber haben wir dies und das gemacht, und am Abend habe ich dann das und dies getan. Es geht um einen bestimmten Tag, keine Regelmäßigkeit.

Vielen Dank schon mal!
Silja

20.12.11 15:27
Wenn es um einen bestimmten Abend geht, sagt man "i kveld" (zB "I kveld har jeg spist deilig mat").

"om kvelden" sagt man, wenn man beschreibt, was man abends regelmäßig macht (zB "Om kvelden legger jeg meg tidlig")

20.12.11 15:42
I kveld geht hier nicht, es bedeutet heute Abend. I kveld har jeg spist deilig mat kannst du nur sagen, wenn dazu noch ein enger zeitlicher Bezug besteht, zB, wenn du noch am Tisch sitzt und das Essen lobst. Am nächsten Tag oder in einem Brief geht das nicht mehr.

Am Abend haben wir dies und das getan - på kvelden gjorde vi ditt og datt

20.12.11 16:24
gullklump?

20.12.11 16:47, Ulrike Wälder de
Ich habe mal eine Mutter zu ihrem Sohn sagen hören "Du er min øyesten!" Weiß aber nicht, ob man das nur zu Kindern sagt.

20.12.11 16:51
Jeg ville sagt "om kvelden <gjorde vi ....>" alternativt (hvis vi snakker om en generell foreteelse som skjer regelmessig "på kveldene <gjorde ...>".

Akel (N)

20.12.11 16:56
- og forøvrig til Ulrike: Jeg tror fortsatt "øyensten" er den mest vanlige formen blant oss eldre, som vel er de som fortsat vil bruke dette ordet, men "øyesten" er også en akseptert form.

Akel (N)

20.12.11 17:49, Ulrike Wälder de
Ah ja, takk Akel.

20.12.11 19:20
Man skal jo unngå "på" som altmuligpreposisjon, men skillet som Akel trekker mellom om og på, virker litt kunstig. Hvis man bruker Google, får man følgende tall med disse ordene:

"om kvelden gjorde vi" = 244
"på kvelden gjorde vi" = 3880

I eksemplene som Google finner, er det ingenting som tyder på at folk generelt bruker "på kvelden" for noe som skjer regelmessig. Derimot har Dokpro følgende eksempel:

b-menneske = person som er trett om morgenen og opplagt om kvelden

Det skjer dem ganske regelmessig. På den annen side har Dokpro ingen eksempel med "på kvelden".

20.12.11 20:12
Du har øyensynlig ikke fått med deg at jeg slett ikke snakker om "på kvelden", men "på kveldene", (muligens stod den fete skriften i vegen ....?), og referer da primært til kveldene i en amgitt periode eller som en generell angivelse. Eks. "På de varme sommerkveldene trakk folk ned til sjøen og skapte mye liv på strendene". Jeg ville ikke si "på kvelden" om en enkelt kveld, men derimot "om kvelden", men kan på den annen side snakke om "utpå kvelden" når noe skjer etter at kvleden har tatt til.

I mine ører høres det galt ut (det store antall google-treff til tross) å si "på kvelden gjorde vi". I en del av disse tilfellen burde det ha vært brukt "utpå kvelden" og i mange andre tilfeller er det "om kvelden" som er riktig i mine ører - men feilen har vel etterhvert blitt så vanlig at den er omtrent riktig snart. En del av de mange google-treffene er imidlertid sammensetninger som "senere på kvelden", og de er jo helt OK.

For meg er da "på kveldene" et alternativ til uttrykksformer med "om kvelden" brukt som en generell angivelse med gyldighet for flere kvelder, (ev. et alternativ til "i de(n) kvelden(e)" som kunne vært brukt i eksempelet ovenfor ("i de varme sommerkveldene" ), som jeg vil altså vil kunne bruke både om en enkelt kveld og kvelder i alminnelighet).

Tradisjonelt har det vært vanlig å bruke "om" for denne typen angivelse, men "på" har i de senere årene trengt seg på og er i ferd med å kvele "om" i denne sammenhengen. (Jeg prøver å holde fast på originalen og skrev derfor at "jeg ville sagt".)

Akel (N)

21.12.11 08:58
"Øyensten" würde ich übrigens mehr für die Übersetzung des deutschen "Augenstern" halten.
"Du bist mein Augenstern" hat aber eine andere Bedeutung als "Du bist ein Goldstück".
Es gibt eine enge persönliche Beziehung zun "Augenstern" - bedeutet etwa "Du bist mein größter Schatz".
Kann sein, daß "Gullklump" auch im übertragenen Sinne die richtige Übersetzung für "Goldstück" ist, ich habe den Ausdruck im Norwegischen auch schon gehört.
Hilsen, habo

21.12.11 11:29
Das "Goldstück" wurde mir hier in der Firma in der Form von "juvel" zuteil - "Du er en juvel, du!" (leider- ich mag ja gar nicht so viel Lob.... )

Hilsen Iris.de

21.12.11 23:33
Vielen Dank für die ausführlichen und aufschlussreichen Antworten!

God jul, alle sammen!
Silja

20.12.11 09:16
Stichwörter: Unmut
Kann mir jemand helfen? Ich würde gerne sagen, dass etwas Unmut bei allen Beteiligten auslösen könnte, wenn eine bestimmte Person bei der Versammlung auftaucht. Wie könnte ich dies ausdrücken?

20.12.11 10:02
Det kunne utløse en amper stemning hvis X dukker opp i forsamlingen.

20.12.11 01:23, moonie
Stichwörter: blot, juleblot, vinterblot, Weihnachtsfest
Hei,
jeg ble invitert til vinterblot/juleblot. Kan noen røpe hva jeg er invitert til? ;) Hvordan oversettes dette til tysk?
Takker og bukker...
:)

20.12.11 02:23, Mestermann no
Det er ironisk ment. "Blot" betegner egentlig en hedensk fest, fra den tiden da man ennå ofret til (blotet til) de gamle
guder, Odin, Tor osv. Å blote betyr å ofre, og ordet henger sammen med blod og å blø (sml. tysk "zu Bluten"). Ved et
hedensk midtvintersblot ofret man noen dyr til gudene, og etterpå spiste og drakk man, vel og godt og lenge.

Å feire midtvinteren og vintersolhverv er naturligvis en mye eldre fest enn den kristne høytiden, og selve ordet "jul" er
et førkristent ord, sml. engelsk "yule", norrønt "jól", fra et stipulert urgermansk ord "jehwla".

Når du er blitt invitert til vinterblot/juleblot er du imidlertid med 99% sannsynlighet ikke blitt invitert til et selskap
der man bloter til Odin og Tor, men formodentlig til en helt vanlig julefest, men sikkert med mer vekt på drikking og
festing enn i mer dannede familieselskap; "juleselskap". Dette er nok en vennefest av et litt mer løssluppent slag.

20.12.11 10:23, moonie de
Tusen takk for et fantastisk og uttømmende svar!! :) Elsker forumet!!

20.12.11 21:05
Jeg blir litt lei av å høre alle som skal påpeke at midtvinternattsblot er så mye eldre enn
kristen julefeiring. I Norge er det kanskje slik, hva som gikk forut for kristendommen
lenger sør i Europa handlet sjelden om blot. Og hvor gammel blotingen er i Norge er også
problematisk. Kan hende satt det kristne grekere på Kypros mange hundre år før vi "fant opp"
blot-tradisjonen i Norge. Dette handler om udokumentert førhistorisk tid her i Norge og
Skandinavia. Hvorvidt blot forekom i Norge har vi kun kilder som er svært lite troverdige.
M.a.o: Her vet vi intet!

20.12.11 21:21, Mestermann no
@21:05: Ditt innlegg er Off Topic. Spørsmålsstilleren ville ha svar på hva som var ment med ordet.
Forøvrig: Ifølge Store Norske Leksikons artikkel, som er skrevet av fagredaksjonen, blotet man midtvinters. Jeg regner
med at de har kildene i orden.

21.12.11 16:16, moonie de
Heisann folkens,
hvis det er lov å avbryte den historiske debatten til fordel for litt grammatikk igjen, hva slags kjønn har "blot" ?

Takk og god jul!!

21.12.11 16:18
Et blot - blotet.

Akel (N)

19.12.11 21:34
Stichwörter: vaskehud, Waschhaut
Hallo!

Kann mit jemand sagen was "vaskehud" ist?
Ist das Hornhaut?

Gruß
Chris

19.12.11 21:48
Das ist diese schrumpelige Haut, die man durch langen Kontakt mit Wasser bekommt.

20.12.11 20:42, Heiko de
vaskehud = Waschhaut (oder auch Waschfrauenhaut genannt)

19.12.11 08:54
Stichwörter: entsperren
Guten morgen,
das "entsperren" von Nettbanking nach zu ofter Falscheingabe
kann man das "sperre opp" nennen?

19.12.11 11:05
... nach zu häufiger ...

19.12.11 11:59
Kollege meinte "låse opp"

19.12.11 13:57
"Åpnet" eller "gjenåpnet" fungerer bra. Eks.: "Jeg måtte kontakte bankens kundeservice for å få åpnet kontoen igjen etter å ha skrevet feil passord mer enn fem ganger.".

Akel (N)

21.12.11 14:58
Danke,
als Antwort bekam ich von der Bank:
"Vi har låst opp din nettbank, vennligst prøv igjen. "

18.12.11 23:40
Stichwörter: Anlauf
Hei! Ser etter ordet som betyr "Anlauf" i setninger som "Das Buch konnte ich nicht am Stück durchlesen, da habe ich mehrere Anläufe gebraucht." Takk på forhånd!

19.12.11 12:03
jeg trengte flere forsøk

21.12.11 12:49
Var "tilløp" en mulighet for "Anlauf"? På dansk finnes det faktisk "tilløb"

18.12.11 20:09
Stichwörter: sette kroken på doren
Hei, kan noen forklare meg hva ordtaket "å sette kroken på dora" betyr? Tusen takk. :)

18.12.11 20:47
Det betyr at noe (et prosjekt, en ide e.l) blir avsluttet/avbrudt.

Akel (N)

18.12.11 23:17
ah, takk, Akel.

20.12.11 20:25
(Den billedlige betydningen av "kroken på døren" er en stengt dør - altså at man ikke kommer lenger, noe er stengt.)

Akel (N)

18.12.11 19:01
Stichwörter: nach, zu
Hva er regelen for "zu" og "nach"?: Ich komme zu Grimma am 18. Januar - eller - "Ich
komme nach Grimma 18. Januar"?

18.12.11 19:09
Om målet er en person er det "zu". Om målet er et sted eller et land er det "nach".
Det står på en måte om "hvem" eller "hvor".
Vo (D)

18.12.11 20:34, FZG de
Noch eine kleine Korrektur:
Ich komme nach Grimma am 18. Januar.

18.12.11 21:42, Geissler de
Oder: ... nach Grimma den 18. Januar

18.12.11 23:48
Man går forresten vanligvis "zu AldiLidlEdeka". Regelen? Før i tida bar butikker navn til de som eide dem, ville jeg trodd.

Det finnes også regionale forskjeller her: De fleste ville vel gått "zu Aldi", "zu Oma und Opa", osv., men folk fra Westfalen, i det minste folk fra Westfalen jeg kjenner, går "nach Aldi", "nach Oma und Opa".

19.12.11 10:41
kleiner ziemlich deutscher Dialog vor Aldi: Mutti: "Is' schon halb sechs, ich muss noch nach Aldi" Oberlehrer: "ZU Aldi!" Mutti: "Wie? Schon zu?"

19.12.11 10:44
Es ist richtig, was du von den Leuten aus Westfalen hörtest, aber nicht zur Nachahmung empfohlen, weil es sehr schlechtes Deutsch ist. Besser ist „zu Aldi oder Lidl“ bzw. „zu Opa oder zu Oma und Opa“

19.12.11 11:09
@10:44:
1) "gehört hast", wenn wir schon beim Schulmeistern sind.
2) Leute wie du sollten dazu verdonnert werden, sich ihr ganzes Leben lang Dialekt anzuhören. Ich finde jedenfalls, dass meine Eltern und Verwandtschaft ganz gutes Deutsch sprechen. Gruß (23:48)

19.12.11 12:13
Folkens, veldig enkelt: Med unntak av "nach Hause" bruker man preposisjonen "nach" når du skal til geografiske steder (steder som man finner i et atlas). F.eks.: Nach Europa, nach Skandinavien, nach Norwegen, nach Vest-Agder, nach Kristiansand, nach Lund osv. Ellers bruker man "zu": Zu meinen Eltern, zu Aldi, zum Rathaus, zum Hafen osv.

19.12.11 12:16
Ganz egal, als wie richtig oder falsch oder gut oder schlecht man dialektale Varianten empfindet, sie sind für deutsch lernende Ausländer nie zu empfehlen, wenn sie nicht tatsächlich in der betreffenden Gegend leben und diese Ausdrücke ganz natürlich aufnehmen.

19.12.11 21:47
Og hvordan er dette i Grimma? Jeg forholder meg selvsagt til gjengs tysk, men vil innbyggerne der blande "nach" og "zu" som i Westfalen? Bare av interesse...

20.12.11 00:16
@10:44
Schlechtes Deutsch? ("nach" anstelle von "zu")
Nein! Nur Umgangssprache!!!
Westfalen (NRW)ist für einen Ausländer, der "Deutsch" lernen will, bestens geeignet!
Es gibt in anderen Regionen ein wirklich schlechtes "Deutsch"!

Allgemein wird in NRW ein "Deutsch" gesprochen, welches dem "Hochdeutschen" am nächsten kommt. Es spricht dort auch niemand wie Jürgen von Manger alias Adolf Tegtmeier.
Man höre erst einmal die Schwaben, Bayern, Sachsen und Südhessen, dann wird klar, was ein Dialekt ist, der im hochdeutschen Raum nicht immer verstanden wird und im Fernsehen auch manchmal "Untertitelt" ist.

Gruß M

20.12.11 10:22, moonie de
"Ich komme am 18.Januar nach Grimma." klingt für mich satzstellungstechnisch und hochdeutsch richtig. Die
Zeitangabe an letzter Stelle ist eher norwegisches Deutsch. :)

20.12.11 11:30, Geissler de
Als Grundregel ist das, was Moonie sagt, schon richtig. Ohne weiteren Kontext ist die
Standardsatzstellung natürlich Zeit vor Ort. Aber die Satzstellung im Deutschen erlaubt
viel, und wenn im Rahmen einer Thema-Rhema-Gliederung (nach der das schon bekannte [Thema]
vorne, die neue Information aber hinten im Satz steht, kann von der Zeit-vor-Ort-Stellung
durchaus abgewichen werden. Man stelle sich folgenden Dialog vor:

- Also, nach Grimma kommst du am 16?
- Nein, da bin ich noch in Chemnitz. Ich fahre dann am 17. nach Gera, und ich komme nach
Grimma am 18.

Aber die Vermutung liegt natürlich nahe, daß in diesem Fall die Satzstellung keiner Thema-
Rhema-Konstruktion, sondern dem Einfluß des Norwegischen gschuldet ist. :-)

20.12.11 14:13
Ich weiß nicht, wie es in Grimma ist, aber wenn man sich an die allgemeine zu-/nach-Regel hält, ist es nie verkehrt und wird auch in Westfalen oder sonstwo verstanden. Da Grimma von Westfalen sehr weit entfernt ist, vermute ich, dass man dort nicht "nach Aldi" sagt.

20.12.11 15:17, Geissler de
Richtig. Und 12:16 hat vollkommen recht.
Wenn man als erkennbarer Muttersprachler von der normierten Standardsprache abweicht, wird
man das viel eher als regionale Variante akzeptieren als bei einem, der Deutsch als
Fremdsprache gelernt hat.

Konkret: Wenn ich sage: "Er fahrt" oder "er schlaft", wird man das auf meinen
Dialekthintergrund schieben, da das Bairische eben keine Verben mit Vokalwechsel im
Singular kennt. Wenn meine Frau das sagt, wird man denken: Grammatikfehler.

So ist das auch mit "nach Oma".

20.12.11 21:31
Til 19.12.11 - kl. 10.44

Du skriver "weil es sehr schlechtes Deutsch is": Det hadde en knapt fått lov å skrive her
til lands - bare for stillferdig å påpeke språkpolitiske skiller mellom våre to land: Det du
skriver er rett, uansett opphav eller sted! Men selv om nordmenn helst bør holde seg
noenlunde enten til nynorsk- eller bokmål-normen reint språklig er dialekt i skriftspråk
etter kvart tillatt vidt og breitt. I kvart fall sosialt!

21.12.11 15:33
Inntil ganske fornylig var det faktisk skikk og bruk i tyske skoler å undertrykke dialekt, for eksempel plattysk, som noe underdogaktig, "Unterschichtendeutsch" så å si, som avvek fra de dannedes "enhetsspråk" høytysk (som sies å bli brukt omkring Hannover); det var "enhetsliggjørelse" som man var besatt av, opprinnelig under forestilling av at ett språk hjalp til at holde nasjonen sammen hhv. samle den først... I Norge var opplegget helt motsatt (allerede i det 19. århundre): nettopp for at styrke samhørighetsfølelsen og den norske selvbevisstheten oppmuntredes folk til at pleie dialektene deres. Wo wir "schlechtes Deutsch" haben, haben Norweger allenfalls einen interessanten Dialekt. Spennende, ikke sant?

21.12.11 17:05
Jæjj sjønner rett å slett ikke va du forsjøker å si hær, 10:44: "Men selv om nordmenn helst bør holde seg noenlunde enten til nynorsk- eller bokmål-normen reint språklig er dialekt i skriftspråk etter kvart tillatt vidt og breitt. I kvart fall sosialt!"

Voffor skall mann hålle sæjj til en av de to hovednårmene viss dialekter likevel ær tillatt vitt og brett?? Å va mener du med "i vært fall sosialt"?????!! Finnes de no språk såmm ikke ær sosialt? Ett språk som ikke fungerer sosialt kan jæjj ikke sjønne kan betæjnes som noe språk i de hele tatt. "Vær mann sitt språk" vill jøre åss alle språkløse.

Så langt jæjj kann fårsjtå, så setter vi ve en utbrett dialektisk skriftfårm, igang en fårrvittringsprosess vorr språke risikerer å misste sin funksjon såmm kommunikasjonsmiddel mellåm individersj tanker. Fårdi mann osså ræjner ett felles språk fårr å være ett bærende element i va såmm utjør en nasjon, så ær jæjj redd att vi ve nårmløs dialektutsjæielse setter hele samfunne på spill. Vorr ær de jæjj tar fæjl?

Språk ær pærr definsjon en nårm, og da må vi fårsjøke å finne ut vorr nårmen ær fårrankret å va såmm kann styrke denn og va såmm kan svekke denn. Va tror du?

Akel (N)

21.12.11 17:12
(Beglager, menn de ble en fæjl i siste avnitt. "og" ær jo ikke no nårsk or - (menn de er jo noen såmm sier "ågg", da). Du sjønnte vell att de skulle være "å".)

Akel (N)

21.12.11 17:33
Om innlegget ditt skulle demonstrere at dialekt i skriftspråk er forferdelig, Akel, så gikk det vel rett i dass. Synes nok det du skrev funker ganske bra, jeg :P

21.12.11 17:39
førræstn:
Cornelius Jakhelln, Gudenes fall (Cappelen) er skrevet fonetisk, på en måte.
Ikke akkurat lett å lese, men morsom uansett.

21.12.11 19:40
Also ich fahre immer "nache Stadt", hehe....

21.12.11 22:18
und ich geh gezz noch nach Aldi hin. Da bisse platt?

18.12.11 16:17
Stichwörter: bløtvevet, Weichgewebe, Weichteilgewebe
Hallo nochmal!

Ist bløtvevet auf Deutsh das "Weichgewebe"?

Danke!
Chris

18.12.11 17:54
Ja, das stimmt. Alternativ auch "Weichteilgewebe".

18.12.11 18:03
Super! Danke!

18.12.11 15:16
Stichwörter: Aussegnungshalle, bårehus, Leichenhalle, Trauerhalle
Hallo zusammen!

Übersetze ich bårehus mit Leichenhalle richtig?

Chris

19.12.11 04:45, Mestermann no
Ja, das ist richtig.
Leichenhalle: Die Halle, in der die Särge mit den Toten bis zur Beerdigung aufbewahrt werden;
Bårehus: hus ved kirke ell. hospital til å sette båre med avdød i før begravelse ell. overføring til kirke.

19.12.11 13:19, Geissler de
Hier in Bayern wird das oft als "Aussegnungshalle" bezeichnet. Inwiefern dieser Begriff auch
anderswo verbreitet ist, weiß ich nicht. Die Wikipedia kennt eine "Trauerhalle", die sagt
mir wiederum gar nichts.

19.12.11 21:56
Leichaheisl
sagt man doch im Vilstal, oder?
Likehus ( + Verkleinerungssuffix )

19.12.11 22:58, Jørg li
Aufbahrungshalle (die Bahre = Liegestätte eines Verstorbenen vor der Beerdigung; ein Bonmot: „Von der Wiege bis zur
Bahre — Formulare, Formulare!“)

21.12.11 15:56
Leichenhalle: der Kuehlraum, in dem die Leichen aufbewahrt werden, z.B. in der Rechtsmedizin; Aufbahrungshalle=Trauerhalle=Aussegnungshalle: ein feierlicherer Ort, an dem man von dem Toten Abschied nehmen kann. Nebenbei: "Leiche" ist eine weniger respektvolle Bezeichnung, die man Angehørigen gegenueber lieber nicht verwenden sollte; "Leichnam" dagegen geht...

21.12.11 20:18, Geissler de
"A scheene Leich", sagt der Bayer, wenn ihm die Begräbniszeremonie gefallen hat.

18.12.11 13:59
Wie übersetzt man "allerseits"? Zum Beispiel "Guten Tag allerseits".
Vielen Dank im voraus.

18.12.11 14:13, Mestermann no
Z.B.: God dag, alle sammen.

18.12.11 13:30
Hallo,

stimmt folgende Übersetzung?

Das ist wahr/das stimmt = Det er sant?

Vielen Dank im voraus

18.12.11 17:05
ja

18.12.11 10:56
Hvordan uttrykker en norman i daglig tale: ich will es mir nicht mit ihm verderben?
Johs.

18.12.11 21:54, Mestermann no
Jeg vil ikke ødelegge forholdet til ham. Jeg vil ikke bli uvenner med ham.

19.12.11 15:07
Jeg takker for svaret, jeg vil da nødig bli uvenner med dere.
Johs

18.12.11 09:17
Hei Hei til sammen,
ich habe da mal 'ne Frage:
Wie erkenne ich im Norsk welcher Artikel bei welchen Wort zu stehen hat?
Es heißt ja z.B.:
En kopp (männlich) der Tasse (im deutschen heißt es "die Tasse")
En bil der Auto
En sykkel der Fahrrad
Ei / en flaske (weiblich) die Flasche
Et glass (sächlich) das Glas
Für die Hilfe möchte ich mich jetzt schon ganz herzlich bedanken
god klem fra Nürnberg

18.12.11 10:45
Hier findest du Hinweise:

http://www.heinzelnisse.info/no/wiki/Genus

Ansonsten hilft nur, das Geschlecht mitzulernen.

18.12.11 13:27
"ei" er sjelden brukt i skriftlig bokmål. I tradisjonsbasert/"moderat" bokmål er også a-endelse lite brukt.

Du bør altså konsentrere deg om å lære intetkjønnsordene ("et" og endelsen "-et") og eller primært bruke "en" og endelsen "-en". Det blir sjelden feil.

18.12.11 13:59
Tusen Takk,
das hilft mir doch schon mal ein ganzes Stück weiter!!!
Takk skal du ha
hilsen og god jul

19.12.11 16:45
13:27 "ei" er sjelden brukt i skriftlig bokmål."

Det var en dristig påstand.

19.12.11 17:44
"Ei" er absolutt til stede i skriftlig bokmål - og særlig i de folkerike områdene på
Austlandet. I Bergen by (ikke omlandet) brukes likevel stort sett to kjønn - etter
dansk mønster. Men prøv å snakke om "hønen" eller "jenten" til folk fra Oslo, og du vil
møte mange hevede øyebryn...

19.12.11 18:51
"ei" er til stede, men i moderat bokmål brukes det ikke. Det blir derfor aldri feil ikke å bruke "ei".

Når det gjelder endelsen -a, er det kun et meget lite antall ord hvor endel vil reagere på at det ikke brukes -a.

Det blir langt færre feil hvis du primært konsentrerer deg om å lære intetkjønnsordene og eller bruker en/-en.

19.12.11 20:53
Det er faktisk slik at mange av oss vil kunne si "jenta", men ikke "ei jente", (altså "en jente, jenta".

19.12.11 21:41
Her bommer man på begrepene "moderat" og "konservativ": I norsk kan det hende at en del velger å bruke tokjønnsformer i bokmål, men det er helst i Bergen (indre) by - og det er absolutt konservativt, ikke moderat i norsk språkforståelse. Her er det mulig at begrepsbruken og semantikken forvirrer. Bøyingsformer som "jenten", "hønen", "vaskefillen", "horen" osv... Det høres fullstendig latterlig ut i Oslo.

19.12.11 21:52
Og jenta, høna, vaskefilla, hora høres like latterlig ut i Bergen. Hva gjør vi nå?

19.12.11 21:57
"Jenten" er flertallsord for "jentene" på indre østlandet (Øvre Romerike, Toten, Hedmark og Odalen). Det er en grunn til at Bergen fortsatt er alene om denne bøyingsformen.

19.12.11 22:08
Hva gjør vi nå 21:52?: Vi må vel kanskje innse at bergensere ikke kan gi denne type språkråd til andre enn til dem som ønsker å bosette seg i Bergen sentrum - ellers er faktisk språkrådet ditt svært lite riktig. Flertallsbøying av "jenten", "damen" osv er i enkelte områder ikke lett forståelig. I størstedelen av Norge (Også i Trøndelag og i Nord-Norge) kan det misforstås i retning av flertallsbøying - for det er nettopp slik det blir uttalt nettopp der. Jeg tror at majoriteten av de som skal lære seg norsk vil ha stor glede av å skille mellom hunkjønn og hankjønnsord, selv om det ikke gjøres i sentrum av Norges nest største by.

17.12.11 20:12, trollfjord
Stichwörter: bestefar, besteforeldre, bestemor, godfar, godmor, goffa, gommo, Grossmutter, Grossvater
Hei

Hva betyr "ein goffa" på tysk? Det ser nynorsk ut, ikke sant?

Takk for svar.

17.12.11 22:38
Möglicherweise gudfar? (Pate, Patenonkel)

Bin nicht sicher.

18.12.11 02:36, Mestermann no
Nein, es heisst nicht "gudfar", sondern "godfar".

"Goffa" ist kein Nynorsk, sondern Dialekt, möglicherweise aus Hallingdal oder einem anderen, südnorwegischen
Talgebiet, und würde auf Bokmål und Nynorsk "godfar" heissen (gut-Vater), die Bedeutung ist "Grossvater".

Vgl. "Gommo" ("godmor", gute-Mutter) für Grossmutter.

Üblicher auf Norwegisch ist "bestefar" für Grossvater; man sieht auch hier, dass ein guter, bzw. der beste Vater
gemeint ist; auch. "bestemor", "besteforeldre". Auf Norwegisch sind also die Grosseltern nicht gross, sondern die
besten. :-) In einigen Dialekten nur "die guten".

Hellbillies, die ausschliesslich in ihrem Dialekt von Hallingdal singen, hat ein Lied mit der Anfangszeile:
"Goffa min va handelskar" = "Bestefaren min var handelskar" = "Mein Grossvater var Einzelhändler".

18.12.11 11:43, trollfjord fr
Hei Mestermann og takk for sist!

Odd Nordstoga har skrevet nytt hyggelig låten "Ein farfar i livet". http://www.oddnordstoga.no/utgjevingar/bestevenn/enfarfarilivet.htm

Han hoppe att og fram til orden farfar og bessfar. Han hoppe også til goffa, at jeg har lært.

Tusen takk
Ha en strålende julefeiring og god jul til hele Heinzelnisse

18.12.11 14:12
Han hoppe også til goffa, at jeg har lært.

Dieses at jeg har lært dürfte für einen Norweger schwer zu verstehen sein. Hat auch bei mir eine Weile gedauert, bis mir aufging, dass du nicht dass ich gelernt habe, sondern wahrscheinlich das ich gelernt habe meinst. Dann musst du sagen: som jeg har lært. Som ist Relativpronomen (der, die, das, den, dem etc.) und at (dass) ist Konjunktion, zwei sehr verschiedene Dinge.

18.12.11 15:29, trollfjord fr
Oi. Takk skal du ha.

som sollte es heißen. Da war ein falscher Freund zugange...

17.12.11 17:14
Stichwörter: på plass, unter Dach und Fach
Hei,
Hva heter det på tysk at noe er "på plass". For eksempel i setningen: "Vi regner med å ha avtalen på plass innen mars måned".

Takknemlig for hjelp.
Otto

17.12.11 19:26
Kommer litt an på sammenhengen, men jeg tror her passer:

"Wir rechnen damit, den Vertrag bis Ende März unter Dach und Fach zu haben."

"etwas unter Dach und Fach bringen" = "etwas erledigen / abschließen; eine Arbeit fertig stellen; etwas beschließen"

18.12.11 11:00
Mange takk. Du nevner dette ned sammenhengen. Setningen støtte jeg på i forbindelse med oversettelse av en
nyhet fra NTB. Det er et utsagn av President Sarkozy som refereres. Det gjelder den avtalen en ble enige om på
det siste EU-toppmøtet.
Hilsen Otto

17.12.11 15:35
Hallo Fredy igjen.

Ich komme mit dem Vi holder til på Kvarstein,nicht klar,könnt ihr mir da mal wieder weiter helfen.
Vi holder til på Kvarstein, ti minutters kjøring fra Kristiansand sentrum.
takk!!!

17.12.11 15:49
Wir sind / befinden uns in Kvarstein, zehn Autominuten von Kristiansands Zentrum.

17.12.11 09:19
Kann mir jemand sagen, was „knuffing“ bedeutet? Es erscheint in folgendem Satzteil:“.... kanskje litt knuffing.“
Takk på forhånd

17.12.11 10:39
Rangelei, Gerempel, Anrempeln

17.12.11 15:27
Takk for svar.

16.12.11 21:02
God aften:)
Kan noen bekrefte min mistanke om at det heter "studieren an + dativ"?
Takker og bukker

16.12.11 22:40, Mestermann no
Din mistanke er herved bekreftet. "Ich studiere an der Universität." Universität er hunkjønn, og den bestemte artikkel
entall hunkjønn i dativ blir "der".

16.12.11 16:38, moonie
Kennt jemand ein norwegisches Sprichwort, dass dem deutschen " Des einen Freud, des anderen Leid" entspricht?
Danke schonmal ins phantastische Forum !! :)

16.12.11 16:54, Mestermann no
Den enes død, den annens brød.

18.12.11 10:50
Das ist vielleicht ein bisschen zu stark. Auch auf Deutsch gibt es
"des einen Brot, des andern Tod"

Mir fällt allerdings auch nichts Besseres ein.

19.12.11 04:47, Mestermann no
Es gibt nur dieses Sprichwort.

16.12.11 15:45, Ulrike Wälder
Stichwörter: beneiden, Misunne
Hei!
Wie drückt man auf norwegisch "beneiden" aus, wenn es nicht so negativ oder bösartig gemeint ist wie in "misunne"?

Danke euch schön für die Antwort.
Ulrike

16.12.11 16:37, Mestermann no
Misunne ist schon das richtige Wort - obwohl es ja eigentlich heisst, dass man jemandem etwas nicht gönnt, variiert die
Bedeutung:

Negativ: Du skal ikke misunne Petter at han han fikk ros. Hun er bare misunnelig. Hun unner ham aldri noen ting.
Neutral/positiv: Å, som jeg misunner deg at du skal til New York! Jeg er skikkelig misunnelig på den jakken.

Auch: Jeg skulle ønske det var meg. Jeg skulle gjerne vært i ditt sted. Det er ikke det at jeg ikke unner deg den turen,
men jeg skulle gjerne vært med!

16.12.11 17:17, Ulrike Wälder de
Tusen takk, Mestermann. "jeg skulle ønske meg..." høres bra ut. Misunne betyr jo at jeg ikke unner noen noe. Men det er ikke alltid tilfelle.

16.12.11 17:21, Mestermann no
Ja, men som sagt: "Misunne" har ikke nødvendigvis en negativ klang, det kommer an på sammenhengen. Et utsagn som
"jeg misunner deg den kåpen" vil vanligvis bli forstått nesten som en kompliment, i betydningen: "Så fin kåpe du har;
jeg skulle ønske jeg hadde like fin kåpe som deg."

16.12.11 17:55, Ulrike Wälder de
Ja. Hadde engang en diskussjon med en venn om det, og vi ble enige om at det finnes "svart misunnelse" og "hvit misunnelse" - og jeg mente - selvfølgelig! :-) den hvite misunnelsen. På tysk kommer det jo også litt an på tonefallet og er ikke helt entydig, misforstås bare ikke så ofte i den gale retningen.

Takk for utførlig svar, Mestermann!

16.12.11 08:09
Hi,weiß jemand von euch was "Håter deg,Karl!" heißt? Konnte das Wort "Håter" nicht finden.

16.12.11 09:07
Vielleicht Dialekt für hater. ( Ich hasse dich, Karl )

16.12.11 11:30
Ok,vielen Dank!:-)

16.12.11 02:02
Stichwörter: Genosse, Kamerad, kamerat
Genosse -> kamerat
Kamerad -> ?

Ich meine hier im politischen Sinne, d.h. wenn sich Gesinnungsfreunde im grob gesagt nationalistischen Milieu mit "Kamerad" ansprechen, gibt es da eine feste norwegische Entsprechung?

16.12.11 04:07, Mestermann no
Der politisch differenzierte Gebrauch von "Genosse" und "Kamerad" (italienisch "Compagno" bzw. "Camerata") gibt es
auf Norwegisch nicht so.

In den sozialdemokratischen und sozialistischen Parteien sagte man, und sagt zum Teil immer noch: Kamerat,
kamerater.

In der Nasjonal Samling - der NS-Partei während des zweiten Weltkriegs - benutzte man gern "kampfeller" oder auch
"kamerater". Was man in derartigen Kreisen heute sagt, weiss ich nicht. Wahrscheinlich irgendetwas mit "kampfeller",
denn sie stellen sich ja vor, dass sie Helden in Kampf sind.

16.12.11 09:03, Geissler de
Ich denke übrigens bei "Kamerad" nicht an nationalistische Milieus, sondern etwa an das
Militär, an die Feuerwehr und an Vereine (Sportskamerad, Vereinskamerad).

Wer bei den Nazis war, hatte übrigens einige Millionen "Parteigenossen".

16.12.11 09:17
Zusätzlich. Wenn es um allgemeine Interessengemeinschaft und Gesinnungsgemeinschaft
geht, wird " venner " verwendet. ( Musikkens venner, Limerickens venner,osv, und man
bildet auch venneforeninger.
Oddy

16.12.11 09:52
Kamerad: kompis

16.12.11 11:53
Das ist schon richtig, Geissler, aber die Nationalsozialisten waren ja irgendwie auch Sozialisten :D
Heutzutage hat man jedenfalls Kameraden bei derlei Ansammlungen (s. z. B. freie Kameradschaften); dass das Wort auch noch anders benutzt wird, steht ja außer Frage.
Vielen Dank für die Antworten jedenfalls. Kampfeller kannte ich vorher noch gar nicht.

16.12.11 18:15, Jørg li
Kamerad: Begriff im Dtsch. von starkem Gefühlswert und spezifischen Nebenvorstellungen begleitet durch Ludwig
Uhlands Lied (1809) http://de.wikipedia.org/wiki/Der_gute_Kamerad

15.12.11 22:53
Hvordan ville man uttrykke "aber sicher!" mest idiomatisk her: "Dann sehen wir uns nächsten Freitag" - "Aber sicher! Klar doch! etc." Det kan helt sikkert uttrykkes på mange måter, men det jeg er interessert i er hvordan folk ville sagt dette mest sannsynligvis.

Takk på forhånd!

16.12.11 04:10, Mestermann no
Da gibt es viele Möglichkeiten, z.B.:
"Da sees vi neste fredag."
- "Det gjør vi!" - "Det er en avtale." - "Såklart."

16.12.11 11:56
Takk!

15.12.11 14:09
Stichwörter: Schmiere stehen, stå vakt
Finnes det noe lignende som "schmiere stehen" på norsk ? takk ;-)

15.12.11 15:22
Stå vakt.

15.12.11 13:39, moonie
Stichwörter: Damokles, Damoklesschwert
Finnes det et tilsvarende uttrykk på norsk for det tyske "Damoklesschwert"?

15.12.11 13:55, MichaV de
http://no.wikipedia.org/wiki/Damokles

Herav uttrykket damoklessverd, som er en hentydning til truende fare, gjerne når alt ser
ut til å stå bra til.

15.12.11 18:02
Tror ikke at alt ser bra ut når det henger et sverd over hodet ditt. Just saying.

16.12.11 09:10, Geissler de
Sårlig når det henger i ett hår.

14.12.11 22:58
Stichwörter: klage, klagen, leiden, lide
finns det egentlig et tilsvarende (ironisk) ordtak paa norsk: "Lerne klagen, ohne zu leiden..."? - naa ja, opprinnelig var det nok omvendt. Paa forhaand takk!

15.12.11 09:07
Å lide i det stille ( ? )
Oddy

15.12.11 15:12, VG_V0 de
Nei, Oddy, betydningen her er heller motsatt:
Du klager høylytt selv om du egentlig ikke lider - det kan jo hende at du blir hørt likevel og får noe du ellers ikke ville fått...
ordrett oversatt blir det nok: "Læar å klage uten å lide" - men om dette blir forstått på den "rette" måten i Norge? Oddys svar tyder på det motsatte ;-).
Vo

15.12.11 15:28
Ok. Leiden im Stillen ist das entgegengesetzte, jawohl.
" Klag uansett."
Oddy

15.12.11 15:28
Nei, jeg kan ikke se at vi har noe tilsvarende norsk uttrykk.

Akel (N)

15.12.11 19:05
i utgangspunktet heter det jo "Lerne leiden ohne zu klagen", men forleden overvärte jeg en samtale mellom to gamle damer i bussen, hvorav den ene nettopp sa gravalvorlig "Lerne klagen ohne zu leiden..." - jeg gledet meg saa jeg begynte närmest at sprute, kan du tro. Og damene gledet seg med meg. Göy.

14.12.11 22:06
noch so`n Kinkerlitz;

Mester i linn vold

Du Meister der sanften Gewalt

wie läge ich da?

Danke!
vielen Dank!

15.12.11 15:36
"Du den linne voldens mester" - aber: "wie læge ich da"...? Meinst Du das mit Anklang an "wie stuende ich dann da" (und wuerde mich ein bisschen schaemen...)? Oder mehr herausfordernd: "wie læge ich da (vor Dir) - wie haettst Du's gern?"? Oder vielleicht sogar im Gegenteil verneinend: "wie kønnte ich da ueberhaupt liegen?"

15.12.11 21:05, Geissler de
"Wie läge ich da" -- das ist die wahre Nuß, die es zu knacken gilt.
Gemeint ist: Wie läge ich da (würde ich liegen), wenn ich auf Norwegisch sagte "Mester i
linn vold". Das bezieht sich auf den gängigen Ausdruck "Liege ich da richtig"?, also "Habe
ich da recht?".

14.12.11 21:44
"losgelöst"

wer ahnt wie N das sagt?

Danke, vielen Dank!

14.12.11 22:39
lössluppen kanskje? Das ist dann aber eher losgelöst i.S. von beschwipst

15.12.11 00:23
vaer so snill;
beschwipst bin ich seit 30 Jahren Aber Lössluppen tickert hier nicht das richtige rein.
"losgelöst von der tyrannerei des Realen"
will ich daherbringen,
bitte helft mir nocheinmaL: Danke!

15.12.11 03:58
Er det frigjort/frigjøring eller løsrivelse du er på jakt etter?

Akel (N)

15.12.11 08:28
hvordan lyder "opphøyet over virkelighetens tyranni" eller "løsrevet fra virkelighetens tyranni"?

14.12.11 20:52
Hei,

ich lese gerade Agnar Mykle, und der benutzt oft "ti", z.B. Ti kjærligheten gir større mirakler enn noen annen kraft i verden,..." Heisst ti denn?

Danke

14.12.11 22:00
"Ti" er et foreldet ord som ble brukt i to betydninger

1. = av den grunn (eks. "Ti kjennes for rett ..")
2. som konjunksjon: = for, fordi, av den grunn

Akel (N)

14.12.11 22:34
ti heisst denn bzw. kommt dem Gebrauch des veralteten "sintemal" im Deutschen gleich

15.12.11 08:17
Du glemte h'en, Akel!
" Thi kjennes for rett. "
Oddy

15.12.11 14:00
Hei,

danke für alle Antworten. Sintemal habe ich noch nie gehört, fand es aber im Wiktionary.

15.12.11 15:00
Nei, Oddy, jeg glemte ikke h'en. Med h er en helt foreldet skrivemåte, se http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ti&ordbok=bokmaal

Akel (N)

14.12.11 20:45
Hallo :)
Kann mir evtl. jemand sagen, wie man am besten “lch wollte dir nur mal eben sagen, dass du das Größte für
mich bist!“ übersetzen kann? Würde mich über Hilfe sehr freuen!
Vielen Dank schonmal! :)
LG Marc

14.12.11 22:04
Schwierig, vor allem wegen "nur mal eben" und "das Größte".
Vielleicht ungefähr:

Jeg ville bare si deg at du er det største i mitt liv.

14.12.11 20:01
Stichwörter: naja
gibt es ein wort wie das deutsche "naja", im sinne eines "ach, naja, egal!"?

14.12.11 20:50
vel, tja ,nå

Vel, samma det

Lemmi

15.12.11 05:29, Mestermann no
Einfacher noch:
Naja = nåja

14.12.11 17:32, nyty
Stichwörter: kjøpt
Hallo
Side 2 berichtete heute ‎"VILLE DU KJØPT DENNE BH-EN?"
Wieso eigentlich kjøpt? und nicht kjøp?
Lieben Dank / tusen takk

14.12.11 18:13
Es handelt sich hierbei um Konjunktiv, und nicht um einen Imperativ.

14.12.11 19:12
Es ist kurz für "Ville du ha kjøpt denne BH-en?"

Wörtlich: Würdest du diesen BH gekauft haben?

Aber von der Bedeutung her, ein normaler Konjunktiv.

14.12.11 19:18, Geissler de
Das ist eine Verkürzung für "Ville du ha kjøpt denne bh-en"?
Man vergleiche das deutsche "Hättest du diesen BH gekauft", wo auch das Partizip notwendig
ist.
Wenn man die englische Version des Satzes gegenüberstellt, fällt auf, daß die Konstruktion
identisch mit der norwegischen ist:

Would you have bought this bra?
Ville du ha kjøpt denne bh-en?

14.12.11 19:22, nyty de
Habt vielen lieben Dank

14.12.11 20:42
"Ville du kjøp denne bh-en", wie vom OP vorgeschlagen, ist übrigens kein sinnvoller oder richtiger Norwegischer Satz.

14.12.11 22:06, Geissler de
In der Tat, aber ich hatte stillschweigend angenommen, der OP meinte "kjøpe".

15.12.11 17:23, nyty de
Wer ist OP?

15.12.11 17:48
Der OP bist du, nyty: OP = original poster.

14.12.11 16:50
Stichwörter: Bjarte Bjørkum, Möjkets hejje
Hei,
vor ein paar Tagen habe ich bei NRK von dem Künstler Bjarte Bjørkum gehört, der als "mjøkets hejje" von sich reden macht, vor allem durch skurrile Zeitungsanzeigen. Hier eine davon:
"De tjoj De kan løpe fja mjøkets hejjes vjede ved å kjøpe Dem et paj nesten nye...joggesko?"

Ich kann mir gar keinen Reim darauf machen. Kann mir jemand im Forum immerhin den Sinn erklären? Und an welchen Dialekt / Slang lehnt sich das an? Und wie würdet Ihr Norweger "mjøkets hejje" im Deutschen wiedergeben?

Tusen takk,
Christiane

14.12.11 17:10
Na ja, næher kommt man der Sache, wenn man die "j"s gegen "r" austauscht... und'n bisschen umstellt: "mjøket" blir da til "mørket". Luschtig.

14.12.11 18:37
Det er vel en trykkfeil ute og gå her.
Det burde da heller vært "møjket" (ev. "møjkjet") fremfor "mjøket").

Akel (N)

14.12.11 18:38
A propos trykkfeil: "... ute og går ..."

Akel (N)

14.12.11 19:24, Geissler de
Das ist kein Dialekt, sondern eine Art von Kindersprache (meine vierjährige Tochter spricht
so). Das ironisiert dann Ausdrücke wie "mørkets herre", also "Fürst der Finsternis"

14.12.11 22:09
Barnespråk eller karikering av personer med talefeil som ikke kan kan uttale rullende eller gutural "r".

Akel (N)

15.12.11 08:24
Das hört sich wie Yngvar Numme an( Dizzie Tunes )als er eine karikierte
Figur macht.
Oddy

15.12.11 15:02
Ja, og også bl.a. en av figurene til Espen Eckbo, (Asbjørn?).

Akel (N)

15.12.11 16:02, Mestermann no
Så De tjoj De kan ufaljliggjøje Møjkets Hejje ved å sammenligne ham med.... Asbjøjn?

15.12.11 18:17
Dåkker treng vel litt dialektrjeppajejjing?

http://www.youtube.com/watch?v=0BPB7HAKvWo

14.12.11 16:48, Ulrike Wälder
Stichwörter: arrangementer
Heihei!
Wie könnte man "Veranstaltungskalender" übersetzen?

Danke euch für die Antwort!
Ulrike

14.12.11 17:41, nyty de
kommende arrangementer
kanskje :)

14.12.11 17:42, nyty de
eller
Kalender for (kommende) arrangementer

14.12.11 17:48, Ulrike Wälder de
Tusen takk - so hatte ich es auch umschrieben, dachte nur, es gäbe einen ähnlichen Ausdruck wie im Deutschen.

14.12.11 18:35
Arrangementskalender. (Slike kalendre pleier fortrinnsvis å vise kommende arrangementer, ikke historiske data.)

Akel (N)

14.12.11 18:55, Ulrike Wälder de
Tusen takk, Akel - jeg torde ikke å føye sammen begge substantiver, syntes det høres litt rart ut - men neste gang tør jeg :-)

14.12.11 18:56, Ulrike Wälder de
... og jeg ønsket en arrangementskalender til konsertene i nabobyen min (jeg ikke får ellers en oversikt over).

Takk!

14.12.11 16:28
Stichwörter: rå, rått
Habe ich eben vergessen: Was ist die Bedeutung von:
"Dette kommer til å bli helt rått!"
Mit dem letzten Wort habe ich Probleme...

Nochmals Danke, Amazone.

14.12.11 16:41
"Das wird total wild (crazy, abgefahren)." Ist halt eher ein Slang-Ausdruck.

14.12.11 16:23
Stichwörter: godstol, ry, rye
Heisann!

Kann mir jemand helfen bei: ...krølle meg sammen i godstolen foran peisen... Ist mit godstolen = der Lieblingsstuhl(-sessel/-platz) gemeint?
und dann noch "Ryes vei" på stednavn er perfekt for... = "?" Ry = Ruf, Ruhm oder rye = Laeufer, Wandbehang?

Takk. Danke.
Amazone

14.12.11 16:31
"godstolen" ist der Wohnzimmersessel/Lieblingssessel. Ryes vei (getrennt geschrieben) hört sich für mich an wie eine Strasse, die nach jemandem benannt ist, der Rye mit Nachnamen heisst.

14.12.11 16:07
Hei!
Er det noen av dere som vet hva planten "ildtopp" kalles på tysk?

Takker!

14.12.11 16:20
Hei!
Ich kenne sie unter dem Namen "Kalanchoe" oder "flammendes Käthchen"!
Gruß, Malin

14.12.11 15:01
Hei allesammen!
Wie drücke ich am besten aus, daß "mein Herz an einer Sache hängt" bzw. eine Sache mir eine "Herzensangelegenheit" ist?
Konkreter Satz: "mein Herz hängt an dem Schiff" oder "auf dem Schiff zu fahren, ist mir eine Herzensangelegenheit".
Ich dank Euch für Eure Hilfe!
Gruß von Malin

14.12.11 16:37
Herzensangelegenheit = hjertesak. Bei dem Schiff (wie gross? (fritids-)båt? (laste-)skip?)wirds aber ein bisschen schwierig. Vielleicht: Jeg har lagt sjela mi i denne båten. / Å kjøre båt er det beste jeg vet.
Was meint der Rest der Forumsgemeinde?

14.12.11 16:51
Hallo!
Danke schon mal für die Antwort!
Es ist ein kleineres Passagierschiff. Båt würde wohl noch passen.
Gruß, Malin

15.12.11 08:56
Ich hab mein Herz an dieses Schifflein verloren. ( nicht in Heidelberg )
Oddy

14.12.11 12:09
Hva betyr "anteilig" på norsk? For eksempel: die JAnuar-Miete muss anteilig bezahlt werden

14.12.11 13:57, Mestermann no
Pro rata.

14.12.11 15:13
Takk, Mestermann :)

14.12.11 11:15
Stichwörter: se an
Ist "å se an" umgangssprachlich für "abwarten"? Hab das nirgendwo gefunden...
Danke für Hilfe

14.12.11 11:23
Ja

14.12.11 11:27
Nur abwarten. Vent og se

14.12.11 11:59
"Zuwarten" ginge wohl auch: kirurgen mener vi kan se det an en stund før vi faktisk gir oss til å operere på den blindtarmen... Der Chirurg meint, man kønne noch zuwarten, bevor man sich dann endgueltig an eine Blinddarmoperation macht (zuwarten drueckt das aufmerksame Abwarten aus, das im "se det an" steckt)

14.12.11 15:11, Syklist de
"zuwarten" habe ich noch nie gehört. Das scheint wohl eher im Süddeutschen oder in Österreich gebräuchlich zu sein.

14.12.11 19:26, Geissler de
Syklist hat recht.

13.12.11 21:29
Hallo!

Ich habe eine Frage bei einer Übersetzung einer Zustellungsurkunde:
Wie übersetzt mandiesen Satz:
Det bes nøye påsett at henvendelsen og eventuell overlevering skjer til mottakeren personlig eller rette vedkommende på dennes vegne.
Ist dies richtig:
Es wird um besondere Sorgfalt gebeten, dass die Zuschrift und die etwaige Übergabe an den Empfänger persönlich erfolgt oder ???

Danke für Eure Hilfe.
Chris

13.12.11 22:15
... an einen von ihm befugten.

14.12.11 11:49
... an einen von ihm Befugten - also gross! Wenn klein, dann geht es nur als "an einen von ihm befugten Heinzelnisse(n)" o.æ.

14.12.11 15:22
Das ist nicht ganz richtig. Es kann klein geschrieben werden, wenn es sich als Adjektiv auf ein Substantiv zurück bezieht. Hier: Empfänger (... an den Empfänger persönlich erfolgt oder an einen von ihm befugten (Empfänger)).

14.12.11 19:36, Geissler de
Nein, das funktioniert hier nicht. Du denkst sicher an Fälle wie "Willst du ein hartes Ei
oder ein weiches?"
Der Empfänger in diesem Satz bleibt aber der Empfänger, man kann das "Befugte" auf nicht auf
ihn rückbeziehen. Der "Befugte" ist also eindeutig eine Substantivierung und daher mit
Großbuchstaben zu schreiben.

14.12.11 20:41
Doch, das funktioniert hier auch, ist eine Frage der Sichtweise. Das Muster muss auch nicht so sein wie Geisslers Beispiel:

Mir gefallen alle Krawatten sehr gut. Besonders mag ich die gestreiften und die gepunkteten (= die gestreiften und gepunkteten Krawatten).

Die Annahme der Substantivierung kommt hier nur schnell in den Sinn, weil Befugte und besonders Unbefugte so oft vorkommen. An der gedanklichen Ergänzung von "Empfänger" ist nichts auszusetzen; sie drückt genau den Sachverhalt. Wie gesagt, eine Frage der Sichtweise.

14.12.11 20:52
Nein, Geissler hat das doch erklärt. Eine Ergänzung "an einen von ihm befugten [Empfänger]" is total sinnlos, denn der Empfänger ist und bleibt der Empfänger - niemand wird vom Empfänger zum Empfänger befugt [was soll das überhaupt sein?!].
Und wenn es jetzt immer noch unverständlich ist, kann man ja mal das hier damit vergleichen: "Das Geld oder das davon Gekaufte."

Lange Rede, kurzer Sinn: Befugter groß.

14.12.11 21:44
Na klar, wenn Geissler es erklärt hat, muss es der Weisheit letzter Schluss sein. Ende der Diskussion.

14.12.11 23:05
Das ist keine Frage des Erklärenden, sondern eine Frage der Erklärung.
Würde man "befugten" klein schreiben, müsste man ja noch ein Substantiv anhängen können, das dann ja das vorher genannte sein muss. Ersetzen wir in dem Satz mal den "Empfänger" durch "Herrn Müller":

Es wird um besondere Sorgfalt gebeten, dass die Zuschrift und die etwaige Übergabe an Herrn Müller persönlich erfolgt oder an ...
a) ... einen befugten (Herrn Müller).
b) ... einen Befugten.

Dass Möglichkeit a) nicht funktioniert, sollte doch offensichtlich sein.

14.12.11 23:17
Huhu - ich hätte da noch 'ne völlig unpassende Spitzfindigkeit beizutragen zu dem Herrn ein paar Zeilen über mir: es heißt nämlich eigentlich "Langer Rede kurzer Sinn". Ja! Der langen Rede kurzer Sinn! Das stimmt! Corrigo ergo sum. Glaube ich.

14.12.11 23:38
@23:17: Hä?

15.12.11 08:42, Geissler de
Geissler locutus, causa finita? Nein, so ist das sicher nicht zu verstehen. Ich habe meine
Meinung (von deren Richtigkeit ich immer noch überzeugt bin) durch eine Erklärung zu
untermauern versucht.
Aber jedem steht natürlich frei, die Erklärung als falsch, ungenügend oder unverständlich zu
empfinden.

15.12.11 16:52
Aber im Ergebnis des Übersetzungstextes sind sich zumindest alle einig.
Herzlichen Dank!
Chris!

13.12.11 21:13
Og et siste spørsmål:

Gjennom de varierte arbeidsoppgavene som jeg har i min nåværende jobb har jeg kunnet utvikle kompetanse til å tenke helhetlig og løsningsoriert.

Høres det greit ut?

13.12.11 22:51
høres greit ut...

13.12.11 22:52
forresten: "løsningsorientert"

14.12.11 06:52
ja, det var nok bare en skrivefeil ;-)
Takk for hjelpa!

13.12.11 20:41
Hei

Jeg trenger litt hjelp med følgende setning (skal oversette den til norsk):

Aufgrund der Informationen, die ich der homepage entnehmen konnte, sehe ich XXXkommune als einen interessanten Arbeitsplatz an.

Pga informasjonene jeg fikk på (???) kommunens hjemmeside anser jeg xxxkommune som et spennende sted å jobbe på.

Høres det riktig ut??
Takk for hjelpa.

13.12.11 21:04
Sløyf "på" til slutt. Ellers fint!

13.12.11 17:24
Hei.

Kann mir bitte jemand den Begriff "validator" übersetzen? Takk

13.12.11 17:39
Da müsstest du mal im Lateinforum nachfragen und vor allem etwas mehr Zusammenhang geben. So kann man nur vermuten, zB:

validere = gültig machen
validator = eine Person oder eine Maschine, die gültig macht (zB einen Fahrausweis)

13.12.11 17:47
So was hatte ich schon vermutet. Ich möchte nämlich online ein Zugticket bestellen, das mein
Freund sich dann in Oslo am Flughafen abholen kann. Und da gibt's halt "billettautomater" und "validatorer". Eventuell kannst Du mir sogar erklären wie das genau funktioniert an so'nem "validator". Tusen skal du ha!!

13.12.11 17:49
uuups, tusen takk natürlich ;-)

13.12.11 19:11
ich habs schon selbst rausgekriegt, danke...

13.12.11 19:17, Mestermann no
Validator = Fahrscheinentwerter.
Auf Norwegisch heisst es "stemplingsautomat" od. evt. "valideringsautomat."

14.12.11 20:54
Lustig: Auf Deutsch werden Fahrscheine entwertet, auf Norwegisch gültig gemacht.

13.12.11 12:41
Nå som jeg har oppdaget dette fantastiske forumet - ett spørsmål til: hvordan ville dere oversette "ich bin mir nicht zu schade, das Klo selbst zu putzen"? - med litt ironisk undertone... Ser frem til deres svar. Mvh. H.

13.12.11 13:36
"Det hadde ikke gjort meg noe å vaske doen selv." Zugegeben ist das eher eine neutrale Aussagen als ein Satz mit ironischem Unterton. Wenn Du es mündlich sagst, kannst du es ja mit einem Augenzwinkern rüberbringen.

13.12.11 16:29, Mestermann no
Hier mit ironischem Unterton:
Jeg er ikke så fin på det at jeg ikke kan vaske doen selv.

16.12.11 23:02
mange takk!

13.12.11 12:33, bjoernhi
Hallo,
wer kann mir folgenden Text ins Norwegische übersetzen?

Liebe.....
ich wünsche Dir alles Liebe zu Deinem Geburtstag. Ich hoffe es geht Euch
gut und freue mich auf ein Wiedersehen im Februar

Liebe Grüße
.....

13.12.11 13:32
Jetzt weiß ich nicht wie "lieb" die "Liebe" ist, aber ich komme mal mit einem Vorschlag:
Kjære...
Gratulerer hjertelig med dagen. Jeg håper dere har det bra, og jeg gleder meg til vi ses i februar.
Vennlig hilsen

13.12.11 14:02, stein_kw@yahoo.com
zu der übersetzung der lieben grüssen wollte ich eine alternative anbieten. In Norwegen umarmt man sich gerne - auch schriftlich :-) weshalb ich gerne "klem fra <Name>" anstatt das recht förmliche "vennlig hilsen" benutze

13.12.11 14:11
Darum sagte ich ja, dass ich nicht weiß wie "lieb" die "Liebe" ist... Bei einem sehr herzlichen Verhältnis ist nämlich, wie du sagst, "Klem" angesagt.

13.12.11 14:52, bjoernhi
Recht herzlichen Dank für eure rasche Hilfe.
Es handelt sich bei der betreffenden >person um meine Schwägerin.

Liebe Grüße

13.12.11 17:17
Dann versuchs mit "Klem"

12.12.11 23:58
hei!
Wo liegt eigentlich der unterschied zwischen mottatt und fikk.
FREDY!!! Wenn ich euch nich hätte!!!

13.12.11 01:30
So spät am Abend und ohne viel darüber Nachdenken, würde ich sagen, man könnte "mottatt" wohl am ehesten mit "entgegengenommen" übersetzen, während "fikk" "bekommen" bedeutet und zwar in dem Sinne, dass man z.B. etwas geschenkt bekommt, eine Krankheit, 40cm Schnee usw.

12.12.11 21:38
Korrektur/språkhjelp. Skal sendes til en blomsterbutikk i Berlin - jeg må ærlig innrøme at
jeg nå ikke har brukt ordbok (men dette haster faktisk):

Gnädige Blumenverkaufer(-in)

Ich möchte gerne meine Freundin am Weihnachtsabend oder Weihnachtstag mit Blumen
überraschen. Es gibt doch einen Problem: Ich kenne die Adresse und selbsverstandlich auch
ihre Name, aber ich glaube es gibt keine (ringeklokke/Glocke?) vor dem Tür. Deswegen
mussen Sie sie anrufen wenn beim Tür stehen mit dem Blumen (am liebsten eine viertelstunde
oder zehn Minuten früher so dass sie sich (områ) kann). Ich weiss dass sie zu Hause ist
zwischen 8.30 und 10 Uhr Morgens. Und dann muss auch die Blumen (levert) werden. Kostet
diese (service) etwas extra, oder kann ich (normal levering) über Internett (bestille).
Ich muss ganz sicher sein dass diese sache geht in Ordnung.

Mit Besten Advents-Grüsse
(mitt navn)



Hilsen Bjørn

12.12.11 21:46
Noen feil er det i teksten, men den er helt forståelig.
De manglende ordene er:

...es gibt keine Klingel an der Tür.

...zehn Minuten früher, so dass sie vorbereitet ist.

Blumen geliefert werden

service=Service

...normale Lieferung über Internet bestellen.

12.12.11 21:55
"jedoch ein Problem"; "ihren Namen"; "wenn sie vor der Tür stehen"; "dieser Service"; "eine normale Lieferung übers"; "in Ordnung geht"
Noen steder mangler du "tødler":"selbstverständlich","müssen"
Håper det var til hjelp. Hilsen Christoph

12.12.11 22:17
Mange tusen takk til begge: Jeg er norsk, mottakeren er ungarsk - så vi "sliter litt" med
korrekt grammatikk begge to. (Boci, boci tarka)

12.12.11 22:24
Før jeg sier meg helt ferdig med dette: Jeg takker virkelig for god hjelp, men er
setningsbyggingen grei? Dette skrev jeg på tysk i "full fart": Burde det kanskje blitt
formulert annrledes (annsles)?

12.12.11 22:29
Blir det FOR formelt å bruke "Gnädige" - eller er det helt ok? Hva er alternativet (litt
mindre formelt?)
Som nordmann blir jeg av og til skremt over hvor formelle tyskere er: "Nådige frue...". Men
er det riktig, da skriver jeg det selvsagt... (selv om det virker helt borte-vekk her i
Skandinavia, har det jo sin sjarm...)

12.12.11 22:43
"Gnädig" er litt morsom og gammeldags, men absolutt passende i denne sammenhengen siden du vil at de skal strekke seg litt ekstra. OK, hvis du vil ha det perfekt:

Gnädige(r) Blumenverkaufer(-in)

Ich möchte gern meine Freundin am Weihnachtsabend oder am 1. Weihnachtstag mit Blumen überraschen. Es gibt jedoch einen Problem: Ich kenne die Adresse und selbsverständlich auch ihren Namen, aber ich glaube es gibt keine Klingel an der Tür. Deswegen müssen Sie sie anrufen, wenn sie mit den Blumen vor der Tür stehen (am liebsten eine Viertelstunde oder zehn Minuten früher, damit sie vorbereitet ist). Ich weiß, dass sie zwischen 8.30 und 10 Uhr Morgens zu Hause ist. Und dann sollten auch die Blumen geliefert werden. Kostet dieser Service etwas extra, oder kann ich eine normale Lieferung übers Internet bestellen?
Ich muss ganz sicher sein, dass diese Sache in Ordnung geht.

Mit besten Adventsgrüßen

Jeg er ikke helt sikker hva du mener med Weihnachtsabend (julaften?) og Weinachtstag (1. juledag?). Hilsen Christoph

12.12.11 22:44
"Blumenverkäufer(-in)" heter det selvfølgelig...

12.12.11 22:45
og "ein Problem"... argh #@!#

12.12.11 22:49
Tusen milliarder takk!

Bjørn

12.12.11 22:53
Men så så jeg dette: I din "rettede" utgave står det "ich möchte gern". På skolen lærte jeg
at det het "Ich möchte gerne" - med E til sist. Har det skjedd noe i tysk rettskriving?

12.12.11 22:58
Jeg mener nettopp julaften og 1 juledag med de to begrepene. Hva skal jeg si på tysk? Dette
er jo kjempeviktig!!!

12.12.11 23:03
Det med julaften eller 1. juledag er det som jeg skriver i min "perfekte" versjon ;-) Tidligere var bare "gern" tillatt, men etter en av de siste rettskrivingsreformene er også "gerne" tillatt. Skriv hva du vil. Begge deler er like greie...

13.12.11 00:10
Skriv ikke "Gnädige" - ordet brukes overhodet ikke nå til dags med mindre man vil være ironisk. Hva med "Sehr geehrte(r) ..." - det er den vanlige formuleringen for høflig tiltale.

For å være entydig med julaften/juledag kan du skrive enten "am 24. oder 25. Dezember" eller "an Heiligabend oder am 1. Weihnachtsfeiertag". "Weihnachtsabend" er ikke vanlig her, i det minste der jeg bor.

13.12.11 01:24
Du har sikkert rett med at "Sehr geehrte(r)" er mest korrekt og nøytral, men siden han vil at de skal strekke seg litt ekstra, syns jeg "Gnädige(r)" er litt kult her... :-)

13.12.11 02:19
Vet ikke om Bjørn vil være litt kul eller heller bli tatt høytidelig. ;-) "Gnädige(r)" høres en smule fjollete ut (for meg) og personlig ville jeg lure på om senderen gjør seg litt narr av meg hvis jeg blir tiltalt slik. Det er sikkert smakssak men "Sehr geehrte(r)" er såpåss høflig og samtidig tillater ingen misforståelse. Hvis resten av breven er ikke helt korrekt kunne man synes det er en nydelig feil av en som ikke kan språket perfekt, men nå at teksten er feilfri lyder det galt for meg med "Gnädige(r)".

En liten ting til: "morgens" skrives med liten m.

13.12.11 13:27
Nei, vi vet selvsagt ikke om han vil være litt kul. Det er som du sier! "morgens" med liten "m". Selvfølgelig! Ja, det var litt sent i går kveld...

12.12.11 18:35, Ulrike Wälder
Heihei!

Als ich meinen 90jährigen Freund fragte, wie es ihm geht, antwortete er "dårlig bra". Ist das ein gängiger Ausdruck oder nur sein ganz individueller, weil er nicht jammern wollte, aber auch nicht lügen, weil's ihm ja tatsächlich nicht so gut ging?

Danke euch schön für die Antwort!
Ulrike

12.12.11 18:43
Hab ich eigentlich so noch nie gehört, aber wie in Deutschland gibt es auch in Norwegen regional und auch altersgruppenspeziefische, unterschiedliche Redewendungen. Hier im "Sørlandet" høre ich es selten / nie, kann mir aber vorstellen, was er meinte. So nach dem Motto: heute geht`s mir schlechter als gestern, aber besser als morgen :-)
LG Christoph

12.12.11 19:11, Ulrike Wälder de
Ja, das dachte ich mir auch, halt ein Wortspiel anstelle von "bare bra". Was er damit sagen wollte, war mir völlig klar.

Danke!

12.12.11 19:12
oder sagte er "tålelig bra"?

12.12.11 19:42, Ulrike Wälder de
Nee, es war schon "dårlig bra", da habe ich mich nicht verhört. Aber er liebte sowieso Wortspiele (ist schon seit ein paar Jahren tot).

12.12.11 21:05, Staslin no
In Østfold habe ich die Verstärkung "ille" gehört: "ille bra".

12.12.11 21:13, Ulrike Wälder de
Dann spielen doch noch mehr Leute mit diesen Redewendungen. Ist ja praktisch dieselbe Bedeutung. Dankeschön!

13.12.11 17:24
Ist evtl. so ähnlich wie "Ich kann nicht besser klagen...", was ja auch leicht ironisch angehaucht ist.

12.12.11 17:28
Hei,

was sagt man auf Norwegisch, wenn man sich an einer Uni exmatrikulieren will?
Für eine Antwort sage ich jetzt schon Danke!

12.12.11 18:00
Geht nicht ... es gibt kein dem immatrikulere entgegengesetztes eksmatrikulere. Einzige Möglichkeit: ewiger Student :-(

immatrikulere wird gewöhnlich mit innmelde übersetzt. Ev dann avmelde, utmelde für den entgegengesetzten Vorgang.

12.12.11 18:37
Schon `ne Zeit her, dass ich hier in Norwegen studiert habe. Meistens nur kleine Sachen wie "peden" und "norsk som andrespråk og kulturkunnskap". Da "søkte" man nur auf den Studiengang und bekam dann einen Platz, wenn man Glück hatte. Ausschreiben musste ich mich noch nie. Das Studium war halt zu Ende, wenn es zu Ende war. Im Bezug auf das deutsche System würde ich vielleicht sagen "skrive seg ut". Hoffe ich konnte Dir helfen. LG Christoph

12.12.11 19:16
Was ich (18:00) geschrieben habe, war teilweise Unsinn. Immatrikulere wird mit innskrive übersetzt. Dazu passt Christophs Vorschlag "skrive seg ut".

12.12.11 17:10, Sternderl
Stichwörter: doch mal
Hei på dere,
jeg lurer på hvordan man kan overstette det tyske "doch mal" til norsk. Jeg ønsker å avsvekke imperativ med det.

For eksempel:
Schau doch mal her (zu mir). > Se her (på meg) da vel.
Stell dich doch mal da hin. > Still deg dit en gang.
Probier es doch mal so. > Prøv sånn en gang.
Sag doch auch mal was. > Si noe du også.

Und noch was: Ich frage mich mal wieder, wie ... > Jeg lurer på igjen hvordan ...

Jeg tror her er mye feil, men dere kan hjelpe meg visst. :)
Tusen takk på forhånd

12.12.11 18:03, Mestermann no
"Doch mal" og "mal wieder" tilhører den type små vendinger som sjelden kan oversettes 1:1 mellom noen språk. Legg
dem bort mentalt, og ikke forsøk å oversette dem direkte. Det er mange måter å avsvekke imperativen på på norsk,
for eksempel:

Kan du se på meg? Se på meg, da.
Kan du stille deg der? Still deg der, er du snill. Still deg der, da.
Forsøk det sånn i stedet.
Si noe du også. Kan ikke du også si noe.

Jeg lurer påny på hvordan... Jeg spør meg igjen: Hvordan... Jeg lurer en gang til på.... Jeg lurer fremdeles på....

12.12.11 18:49, Sternderl de
Vielen Dank, Mestermann. :)
Ja, jeg vet at det er vanskelig med disse vendingene. Derfor må jeg alltid spørre ... Har dessverre ikke følelsen for det enda.

15.12.11 09:03
Hva så med " O m i g j e n lurer jeg på..." ?

12.12.11 16:15
Stichwörter: spielerei unsinn
Hei!
Gibt es im norwegischen einen Ausdruck für "Spielerei". Es bezeichnet in meinem Fall einen
Gegenstand, der seinen Zweck nur halbherzig erfüllt. Zum Beispiel die billigere Variante/
etwas was schnell kaputt geht. Meine Mutter benutzt diesen Ausdruck sehr oft, aber ich
weiss noch nicht einmal ob dies ein geläufiger Ausdruck anderso in Deutschland ist?!
Ich will gerne jemandem vom Kauf abraten, weil ich finde, dass es nur Spielerei ist.
(Geldverschwendung/Unsinn)

Danke wer mir helfen kann :)
Sophie

12.12.11 17:20, Sternderl de
Hei Sophie,
ich weiß die Übersetzung nicht, aber den Ausdruck "Das ist doch Spielerei." würde ich eher so deuten, dass etwas sehr einfach zu machen geht. Im Sinne von "Das mach ich doch mit links." Vielleicht ist es besser, besagten Gegenstand als Plunder zu bezeichnen und auch so zu übersetzen. Bin gespannt, was die anderen meinen. Plunder = et skap

12.12.11 17:42
Spielerei ist für mich eher etwas, was zwar ganz witzig ist, aber für die eigentliche Funktion eines Gerätes unerheblich. Wenn ein Handy z. B. Kaffee kochen könnte, würde ich denken: "Nette Spielerei, aber ich will doch bloß telefonieren können".

12.12.11 18:32
Hallo 17:42 :-)
Dann versuch doch mal die nette Spielerei zu übersetzen, denn es stimmt schon, das kommt meinem Gedanken ziemlich nahe.

Sophie

12.12.11 18:36
Um es vielleicht noch zu verdeutlichen kann ich ja noch hinzufügen, dass ich jemandem vom Kauf eines Staubsauger-Asche-Eimers abraten will. Meiner Meinung nach eine SpielereiUnsinnGeldverschwendung. Den Ofen kriegt man manuell (mit Besen/Kehrschaufel(schneller frei von Asche und Kohle ohne erst den Staubsauger zu holen, alles miteinander zu verkabeln und dabei auch noch Strom zu verschwenden.

Hilsen Sophie

12.12.11 13:05
Stichwörter: angeschlagen/hilsener
Hei, noen som vet hva "(gesundheitlich) angeschlagen" er på norsk? Hilsen, H.

12.12.11 14:46, Mestermann no
Diesen deutschen Sonderausdruck haben wir nicht. Man sagt nur: Være litt syk, føle seg litt dårlig o.ä. Slite litt med
helsa, ha noen helseproblemer.

12.12.11 15:15
Wenn man wegen einer leichten Erkältung angeschlagen ist, dafür
habe ich auch schon den Ausdruck "småforkjølet" gehört.
Hilsen, habo

12.12.11 16:18, Ulrike Wälder de
Genau, oder allgemeiner "småsyk" habe ich oft gehört.

12.12.11 16:23
Ein Treffer für "helsemessig medtatt"

12.12.11 17:44
Være litt redusert.

Akel (N)

13.12.11 12:25
Takk for de mange ideer! Jeg fant noe enkelt i mellomtiden også: "ikke (helt) i form" - er jo også hentet fra idretten (angeschlagen/angezaehlt ist ja zum Beispiel ein verlierender Boxer); men småsyk høres faktisk best ut for det jeg ville si. Hilsen, H. -Oh, forresten: flertall til "hilsen"? Hilsener? Hilsner? Hilser?

13.12.11 14:13
hilsener

14.12.11 18:20
Ich würde wohl sagen "jeg er litt skral"!? :)

14.12.11 20:22, Geissler de
Og hva med "klein"?

14.12.11 22:21
hva mener du med "klein"? Er det et laaneord? Kunne jeg bruke det slik: huff, naa er jeg litt klein? Eller betyr det kanskje det samme som paa dansk: klejn=spinkel?

17.12.11 12:31
Den opprinnelige betydningen av "klein" er syk/småsyk. Ordet har imidlertid i de siste fem årene fått en utbredt bruk blant yngre mennesker hvor det brukes istedet for pinlig/pinibelt/klamt/trykket - altså situasjoner hvor man ikke føler seg helt vel pga den sosiale situasjonen - uten at det er sykdom inne i bildet. Se f.eks. på "Trekant" hvor deltakerne må ta del i aktiviteter de ikke er komfortable med, og etterpå sier at "det føltes litt kleint".

Akel (N)

12.12.11 11:22
Stichwörter: uvilsom, zweifelhaft
Ist da ein Fehler im Wöterbuch? Ich kenne tvilsom = zweifelhaft aber "uvilsom" habe ich in keinem Wörterbuch gefunden...

12.12.11 12:07
Versuche utvilsom.

12.12.11 14:36
tvilsom und utvilsom sind aber genau das Gegenteil!!!

12.12.11 16:14
Da scheint wohl wirklich ein Fehler im Heinzelnisse-Wörterbuch zu sein? "uvilsom" kenne ich auch nicht, ist dort aber gelistet und mit "zweifelhaft" übersetzt. Gruss habo

12.12.11 10:41, Nornøkk
Stichwörter: Boden, Fels, graben, lösen
Hi,
wie würdet ihr schwer lösbaren Boden bezeichnen (Boden den man nur mit viel Aufwand graben kann wie z.B. Boden der große Steinen enthällt).
Gruß Nornøkk

12.12.11 17:25
Hei, kanskje noe sånt? “Grunnen består av tunge og vanskelig flyttebare løsmasser”

12.12.11 17:27
flyttbare

11.12.11 23:50, moonie
Stichwörter: herpetisere, å herpe
Har noen en bra tysk oversettelse for disse 2 ord her:

å herpetisere,
å herpe noe
?

12.12.11 02:05, Mestermann no
Herpe, ferner herpesere od. herpetisere = Dialekt oder Slangausdruck für zerstören, (sinnlos) zerschmettern, kaputt
machen (gern als Bubenstreich).

12.12.11 20:57
ramponieren

11.12.11 20:05
Stichwörter: de fleste
Hei
mir ist nicht klar, weshalb nach "de fleste" das Nomen unbestimmt ist, denn "de" ist ja bestimmt. Warum ist das so...?

11.12.11 22:08
Das ist ja nicht so. Auch die bestimmte Form ist gebräuchlich in diesem Fall.

12.12.11 10:51
Ich verstehe die Verunsicherung. Es kommt durchaus nicht so selten vor, dass die unbestimmte Form verwendet wird, obwohl die bestimmte Form grammatikalisch richtig waere.

12.12.11 14:44, Mestermann no
Es kommt darauf an, ob etwas bestimmtes oder allgemeines gemeint ist. Hier ein paar Beispiele, die es hoffentlich
deutlicher machen:

De fleste nordmenn spiser ribbe til jul, viser en undersøkelse NRK har foretatt.
De fleste nordmennene i gruppen av juleturister ville ha ribbe, mens svenskene og danskene ville ha skinkestek.

De fleste hunder er blitt godt dressert.
De fleste hundene jeg møter, er heldigvis godt dressert.

11.12.11 17:30
Hei,

Jeg lurer på om enpå tysk bruker konjunktiv når en refererer til resultatene av en meningsundersøkelse. Eksempelvis i setningen nedenfor:

"In einer Meinungsumfrage, die für die britische Zeitung Mail durchgeführt ist, geben 62 Prozent von den Briten ihre Zustimmung, während nur 19 Prozent finden, dass Cameron einen Fehler begangen hat/habe."

Skal det være "hat" eller "habe"?

På forhånd takk til den som vil klargjøre dette for meg.

Otto

11.12.11 17:54
Jeg (DE) tro at du kan bruke både hat og habe. Med habe går det mer i retning av "indirekte Rede", selv om ingen blir sitert her. Personlig holder jeg en knapp på "hat" (si det enkelt).

11.12.11 20:02, MichaV de
Hat: er hat (mit Sicherheit) einen Fehler begangen.
Habe: man weiss nicht ob er einen Fehler begangen hat.

11.12.11 23:40
Danke sehr. Otto

12.12.11 08:37
Und:
...die für die britische Zeitung Mail durchgeführt WURDE...

12.12.11 14:08
Die Erklärung, die MichaV gibt, ist nicht sehr überzeugend. Mit einer Meinungsumfrage ist keine Sicherheit verbunden, und die Befragten äußern nur eine Meinung und keine Tatsache.

12.12.11 16:26, MichaV de
Das hat/habe bezieht sich aber auf den Fehler von Cameroon, und nicht auf die
Meinungsumfrage. Man kann Meinungen zu Tatsachen und/oder Vermutungen haben.

14.12.11 06:49
Das ist indirekte Rede.

Die indirekte Rede ist ein Mittel zur distanzierten, berichtenden Wiedergabe von Äußerungen. Die Wiedergabe der Äußerung kann wortgenau oder verkürzt sein, oder einzelne Teile in anderer Reihenfolge als im Original wiedergeben.

a) Die indirekte Rede wird durch den Konjunktiv und häufig durch einen einleitenden Subjunktor gekennzeichnet.
b) Die indirekte Rede kann auch mit Subjunktor und Indikativ benutzt werden, wenn der Verbindlichkeitsanspruch der Originaläußerung übernommen wird.

Mit "habe": Fall a)
Mit "hat": Fall b)

14.12.11 21:00
'habe' ist eher schriftsprachlich und formell, 'hat' mündlich, zumindest in meiner Wahrnehmung. Ich weiß auch nicht, woher 06:49 zitiert hat, aber ich kann das so nicht unterschreiben. Der dort genannte Unterschied besteht für mich zwischen Konjunktiv 1 und 2.

11.12.11 15:22
Hei, er "å gå skjeis/ sjeis/..." bare et muntlig uttrykk? For hvordan skrives det egentlig? Og kommer det kanskje fra det tyske "scheisse"? Det betyr jo "å gå i vasken" ikke sant? Tusen takk

11.12.11 17:48
"skeis"

Ordboken sier: skeis, adverb (kanskje østfrisisk schei 'skjev' el. ty. Scheiss 'skitt, lort') dårlig, ille gå s-

11.12.11 11:32
Hallo,

Ich brauche Hilfe. Was heisst auf Deutsch "overside""underside"? Beispiel: "Håndtaket var festet på undersidenoversiden av bordet".

Vielen Dank
Otto

11.12.11 12:42
Unterseite/Oberseite

11.12.11 17:21
Danke sehr.

11.12.11 01:07
Moin,kann mir jemand sagen was "bankesensor" am Motor auf deutsch bedeutet ?
ich würde mich über eine Antwort freuen .Wolfgang

11.12.11 09:05
Klopfsensor

12.12.11 15:32
Vielen Dank

10.12.11 19:58
eine Packung (eines Lebensmittels) anbrechen? begynne på?

10.12.11 20:16
(ich habe den Eintrag im Wörterbuch natürlich gelesen, aber ich möchte mich nach Alternativen erkundigen)

11.12.11 09:07
Dann nenne doch mal deutsche Alternativen zu anbrechen. Vielleicht können die dann entsprechend übersetzt werden.

12.12.11 02:01, Mestermann no
Åpning av pakken.
Varen er holdbar i fire dager etter at pakken er åpnet.

12.12.11 09:13
dankeschön!

15.12.11 10:52
Om medisiner fant jeg også uttrykket: "pakken er anbrutt"

10.12.11 15:36, moonie
Stichwörter: eingemottet, einmotten
Huhu,
weiss jemand, wie man das umgangssprachliche Wörtchen "einmotten" oder "eingemottet" am besten ins Norwegische
übersetzt?
Danke schonmal!! :)

10.12.11 15:59
Umgangssprachlich? Ist für mich ein ganz normaler Ausdruck.

legge i møllpose = einmotten
lagt i møllpose = eingemottet

11.12.11 23:47, moonie de
Hei igjen, dette har jeg aldri hørt før. Bare for å være helt sikkert: kan dette uttrykket brukes om andre ting enn tøy da?
Tenkte f.eks. på en motorsykkel i vinteropplag. Er det da forståelig hvis jeg sier at jeg har lagt motorsykkelen i en
møllpose? Er det dagligdagstale, eller har det en morsom side å si det på denne måten?
:)

12.12.11 02:21, Mestermann no
Uttrykket å "legge noe i møllposen" forekommer av og til på norsk også i figurativ eller overført betydning, som
oversettelse av engelsk "to put in the moth bag".

Men det er ikke et uttrykk man møter spesielt ofte. Når du skriver at motorsykkelen er i vinteropplag, så er det
egentlig allerede en overført bruk av det maritime uttrykket "opplag" eller "vinteropplag", som betegner et sjøgående
fartøy som er ute av skipsfart, lagt opp på tørr grunn eller lagt til kai for sesongen eller for godt. Om en sykkel eller
motorsykkel sier man egentlig at den "er satt bort for vinteren". Å si at den er i vinteropplag er altså allerede en
overført eller figurativ bruk av et uttrykk fra en annen begrepssfære, slik "lagt i møllpose" forsåvidt også ville vært.

"Lagt på is" eller "lagt i skrivebordsskuffen" er beslektede uttrykk.

12.12.11 17:50
Også at en motorsykkel "er satt i vinterlagring".

"(Legge i) møllpose" i overført betydning vil jeg for min del fortrinnsvis bruke om noe som er satt bort for lagring på mer ubestemet tid, (enn en sesonglagring hvor en med stor sikkerheet tar det frem igjen), f.eks. om utrangert militærutstyr som ikke kasseres, men settes på lager for mulig reservebruk.

Akel (N)

13.12.11 13:02
auch: stue bort, legge på hylla

10.12.11 10:59
Stichwörter: da og når
Hei!
Könnte mir jemand erklären, wann man "da" und wann "når" benutzt?
Jeg tramper alltid i klaveret! :-)
Tusen takk!

10.12.11 12:28, Mestermann no
Es hat vor allem mit der Zeit zu tun:

Tommelfingerregel:
"Hver gang når – den gang da."

Når jeg kommer
Da jeg kom

10.12.11 13:34
Sollte für einen Deutschsprachigen eigentlich kein Problem sein:
da = als
når = wenn

Schwieriger kann es schon sein, wann man når und wann hvis nimmt, denn beide sind wenn auf Hochdeutsch.

10.12.11 20:16
når - regelmäßig
da - einmalig

12.12.11 20:06
Man sollte vielleicht noch beachten, dass in einigen Dialekten (Sørlandet z.B.) "da" seit einiger Zeit durch "når" ersetzt wird. Natürlich (noch) nicht in der Schriftsprache, aber das englische "when" wird umgangssprachlich komplett mit "når" übersetzt. "Når jeg var liten..." usw.

12.12.11 22:00
In der Bedeutung von "weil" sagt man aber immer noch "da". Oder man sagt "siden", "fordi" usw.

09.12.11 19:53
Stichwörter: foreldreløst barn, vaisenhus, verwaisen, Waise, Waisenhaus, Waisenhus
Wie sagt man eigentlich, Waise auf norwegisch. Also wenn ein Kind die Eltern verliert ist es ein Waisenkind.

09.12.11 20:20
foreldreløst barn (es gibt keinen kompakten Begriff dafür)

10.12.11 00:21
Interessant, dass es dafür in den skandinavischen Sprachen auch keinen Wikipedia-Artikel gibt. (In den meisten anderen europäischen Sprachen hingegen schon.)

Die Sprache scheint doch das Bewusstsein (zumindest von Enzyklopädisten) zu beeinflussen.

10.12.11 03:17, Mestermann no
In älterem Norwegisch begegnet man den Begriff "vaisenhus" (vom deutschen "Waisenhaus") und dazu
"vaisenhusbarn", "vaisenhusgutt/pike", "vaisenhusskole."

In Oslo gab es bis 1978 das sogennante "Waisenhuset i Oslo" (mit "W"), auch "Christiania Opfostringshus" genannt.

Es lag vom 17. Jahrhundert bis 1915 in Kongens gate 1 (Bankplassen) in der Stadmitte von Oslo (das Gebäude, "Det
gamle Waisenhuset", steht immer noch da), und ab 1915 bis 1978 auf Store Ullevål Hovedgård in John Colletts allé;
das Hauptgebäude steht noch, und die Institution wurde in Oslo einfach "vaisenhuset" benannt. Die Jungen, die dort
erzogen wurden, nannte man "vaisenhusgutter". Die Institution in Oslo galt übrigens für human, und es ging den
Jungen dort besser als in anderen Institutionen. Auch in Trondheim und Stavanger gab es "vaisenhus". Die
Schreibwaise - Entschuldigung, die Schreibweise - variiert übrigens zwischen "V" und "W".

Normal ab Anfang des 20. Jahrhunderts spricht man aber eher von "barnehjem" und "barnehjemsbarn", die
Ausdrücke "vaisenhus" oder "vaisenhusbarn" wurden nur in Bezug auf die erwähnten, älteren Institutionen verwendet.
Für "Waise" oder "Waisenkind" gibt es, wie 20:20 schon geschrieben hat, keinen spezifischen Ausdruck, nur
"foreldreløst barn", "en foreldreløs". "Er wurde früh verwaist" = "han ble tidlig foreldreløs".

"Verwaist" im figurativen Sinne übersetzt man so: Ein verwaistes Gebiet = Et forlatt område. Et øde område. Aber also
nicht "et foreldreløst område"! :-)

10.12.11 10:29
Interessant, dass Mestermann auf verwaist verweist. Das Wort Waise muss also nicht ursprünglich nur mit elternlos zu tun haben. Allerdings schweigen hier die Etymologen. Kluge:
Waise, mhd. weise, ahd. weiso, ebenso afr. wesa, wese. Herkunft unklar.

Die Schreibweise mit a dient nur zur Unterscheidung von Weise, so wie Seite/Saite.

09.12.11 18:00, Nornøkk
Stichwörter: Leitung, verlegen
Für das Wort Verlegen gibt es eine ganze Reihe von Vorschägen in Heinzelnisse. Welches Wort trifft den Sinn von
"Eine Leitung verlegen"

Die Leitung läuft jetzt hier entlang - ist aber im Weg. Deshalb wird sie verlegt und verläuft so später etwas anders - flytte?

09.12.11 18:21, Mestermann no
Zwei Alternative: Ledningen blir flyttet. Ledningen blir omlagt.

09.12.11 18:29, Nornøkk
Vielen Dank - Mestemann (lange nichts mehr von dir gehöhrt :-)). Würdest du omlagt auch verwenden, wenn man eine Reihe von Straßenlaternen (Wegbeleuchtung) auf der einen Seite einer Straße abreißt und auf der anderen wieder aufbaut?

09.12.11 18:49, Geissler de
Spontan habe ich übrigens "eine Leitung verlegen" synonym mit "eine Leitung legen"
verstanden.

09.12.11 18:59, Nornøkk
Hi Geissler,
du hast Recht - es ist mißverständlich. Ich glaube Mestermann hat mich aber richtig verstanden. Im konkreten Fall geht es nicht darum Leitungen neu zu verlgen sondern ebensolche umzulegen.
Gruß Nornøkk

09.12.11 19:05, Mestermann no
@Nornøkk: Bin aber fast immer da. Dich hat man aber lange nicht mehr hier gesehen...
Zu Deiner zweiten Frage: Nein, da würde man "flytte" benutzen: Lyktestolpene blir flyttet til den andre siden av gaten.
Gatelyktene blir tatt ned og satt opp igjen på den andre siden av gaten.

09.12.11 19:05, Geissler de
Ja, du hast es auch präzisiert, so daß bei genauem Lesen kein Mißverständnis möglich war.

Genau deswegen ist Kontext wichtig, und du hast das vorbildlich gemacht.

Ich wollte nur grundsätzlich auf die Doppelbedeutung verweisen.

09.12.11 17:18, Nornøkk
Stichwörter: Art, Boden, Humus, Kies, Oberboden, Sand oder Geröll., Sorte
Hei,

nach der super schnellen Hilfe noch eine Frage.
Wie nennt man eine Bodenart - bunn slag?

Ich meine z.B. Humus, Oberboden, Kies, Sand oder Geröll.

Nornøkk

09.12.11 17:20, Mestermann no
Jordart od. jordtype.

09.12.11 17:53, Nornøkk
Vielen Dank Mestermann!

09.12.11 16:59, Nornøkk
Stichwörter: ansähen, Ansaht, pflanzen, sähen
Hei,

ich weiß es ist gerade nicht die Jahreszeit dafür - aber was heißt ansähen/sähen (damit später z.B. Gras oder Blumen wachsen) auf Norwegisch?

Gruß Nornøkk

09.12.11 17:04
Hallo,

"säen" schreibt man komischerweise ohne "h" (vergess ich auch immer).
Mit der richtigen Schreibweise findet man dann auch "så" im Wörterbuch.
(Jeg sår, jeg sådde, jeg har sådd)

09.12.11 17:11, Nornøkk
vielen Dank :-)

11.12.11 09:37
Kan jeg så kan jeg ikke. Kan jeg ikke så kan jeg.

(Sett komma på riktig plass)

12.12.11 14:28
Kan jeg så, kan jeg ikke. Kan jeg ikke så, kan jeg.

09.12.11 14:38
Hei!
Ellenbogen angebrochen på norsk?
Habe keine Idee...
Micha

09.12.11 15:09
Der Ellenbogen ist angebrochen.
Albuen er bristet.
Oddy

09.12.11 15:24
takk

11.12.11 18:56
"Bristet" brukes nok ikke som verb.

Vi kan si "albuen er brukket", men "albuen har (fått) brist")

Akel (N)

11.12.11 19:02
Det ble vel litt misvisende, når jeg sa ""Bristet" brukes nok ikke som verb." "Briste" er selvfølgelig et verb som brukes i ulike sammenhenger, men bare glem det, .

Poenget er at at vi ikke bruker formen "er bristet" i denne sammenhengen (og knapt noen annen sammenheng heller.

Akel (N)

09.12.11 13:41
Hallo,
gibt es ein norwegisches Wort für "Lückenbüßer"?
Danke!

09.12.11 14:43
Nødløsning.
Oddy

09.12.11 09:31
Hallo Gemeinde

Ich möchte Freunden Grüße aus einem Ort in Norwegen schicken und bin mir wegen der Übersetzung nicht sicher. Hier der deutsche text.

FC-Fans grüßen aus Kongsvinger.

Ich würde es so übersetzen

FC fans hilse fra Kongsvinger.

Ist das so korrekt?

Vielen Dnak und beste grüße
Mille

09.12.11 12:27
FC-fans hilser fra Kongsvinger.

09.12.11 15:09
Auch gebraeuchlich in Norwegen => supporter

09.12.11 15:22
Vielen Daaaaaank! Ihr habt mir sehr geholfen.
Dann kann´s ja jetzt losgehen... ;)

11.12.11 18:55
På norsk kan vi til og med si "tilhengere"

Akel (N)

08.12.11 22:05
Hei alle sammen,

jeg leder etter (oder muss es finner heißen) et ordspråk, som gies i nærheten til Tønsberg.
Det er med flere setting og det er også syk vanskelig å uttale for en tysker.
So wie man auch Helg oder elg auf eine bestimmte Art und Weise ausprechen kann wie es eigentlich nur ein normann kann!! :D
takk på forhånd!!

Hilsen R.

08.12.11 22:09
kann man überhaupt gies sagen? fins wäre wahrscheinlich auf jeden fall richtig.
hilsen R.

08.12.11 22:56, Mestermann no
Det er som du tror: "Det gis" eller "gis" blir en direkte oversettelse av "es gibt", og slik uttrykker vi det ikke på norsk.
"Det finnes" er riktig.

Når det gjelder ordspråket som finnes i nærheten av Tønsberg (og kanskje andre steder?), så kjenner jeg ikke i farten til
noe, men det er ganske sikkert et eller annet med "ælj" og "hælj" for "elg" og "helg". Det er i enkelte østnorske dialekter
uttalen, og det er nokså vanskelig for utlendinger å få til: En tykk L fulgt av en J. Ikke bare for utlendninger, forresten:
Folk fra Nord-Norge og Vestlandet har også problemer med det.

08.12.11 23:06
Først takk Mestermann.
Det er så som du sier Mestermann, kanskje også andre steder, men jeg hørte det av en som lever i nærheten til Tønsberg. Ja også Nord-Norge od Vestlandet men de klarer også andre ting ikke :D. Men i ordspråke må det ikke finnes hælj eller ælj. Jeg husker ikke det.
i hvert fall er det lengere enn:
Ipsens ripsbusker,
og andre buskevekster.
jeg tror det har kanskje omtrent 8 rad/linje(?).

mvh R.

08.12.11 23:20, Mestermann no
Hei, R, jeg misforstod nok ditt første innlegg. Jeg trodde du lette etter et ordspråk som inneholdt "hælj" og "ælj". Uten at
du husker noen form for fragment av ordspråket eller regla, blir det antagelig vanskelig å finne frem til det. Hvis det da
ikke er noen fra Vestfold her som vet hva R sikter til? Østfold, anyone?

08.12.11 23:27
Stemmer på en måte, men det kunne også hvære kjennt noe annet sted.
men i hvert fall er i denne orspråke tungeknekker inne også for Normann.
Og det er med et ord som bruker ælj. ikke elg men et ord som har slik et uttale inn i.
håper dere kjønner hva jeg mener :D
mvh R.

09.12.11 10:18, Staslin no
Wir sagen (Mjøsa-Umgebung): Det låg en hælv kælv i ælva og fløut.
(= Det lå en halv kalv i elva og fløt.)

11.12.11 22:35
ja det er den tror jeg.
kan du skrive opp det hele orspråket?
jeg tror i hvert fall at det vær ikke alt!?

mvh R.

12.12.11 10:46, Staslin no
Det låg en hælv kælv i ælva og fløut på en sælapinne. (mehr kenne ich nicht - vielleicht ist der Spruch an anderen Orten känger.)

08.12.11 14:19
Stichwörter: ansatzweise
Hei alle sammen!

Jeg leter etter et norsk ord eller uttryk for ansatzweise i denne setningen: "Die anderen sind nicht ansatzweise so gut wie sie." 'De andre er ikke ... like gode som henne' er det jeg får til. Noen som kan hjelpe meg?

På forhånd takk!
Eli

08.12.11 14:32, Mestermann no
De andre er ikke engang tilnærmelsesvis like gode som henne.

09.12.11 19:44
Takk skal du ha!
Eli

08.12.11 13:25, Syklist
Stichwörter: anrufen, telefonieren, zurückrufen
Thema: Telefonieren. Sind diese Sätze korrekt?

Ich telefoniere. = Jeg telefonerer.
Ich rufe dich an. = Jeg påkaller deg.
Du rufst mich zurück. = Du hjemkaller meg.
Du wolltest mich zurückrufen. = Du ville hjemkalle meg.

08.12.11 14:34, Mestermann no
Ich telefoniere =(je nach Situation, da braucht man den Zusammenhang): Jeg er i telefonen, jeg tar en telefon, jeg
ringer, jeg er midt i en telefonsamtale
Ich rufe dich an = jeg ringer deg
Du rufst mich zurück = du ringer meg tilbake
Du wolltest mich zurückrufen = du ville ringe meg tilbake.

08.12.11 16:31
påkalle = anrufen, zB Gott anrufen, påkalle Gud; Hilfe herbeirufen, påkalle kjelp
hjemkalle = zurückrufen, zb einen Diplomaten zurückrufen (abziehen); aktuell: PST-sjefen ble hjemkalt fra utenlandsreise

08.12.11 12:38
Stichwörter: noensinne
Hei hei!
Wie würdet ihr "noen sinne" übersetzen?
Es geht um folgenden Kontext:
"Jeg spør om han noen sinne har vært overveldet eller om han er redd for å bli det."
- Ich frage, ob er schon mal(?) ...etc.

08.12.11 12:43
Hei!

Das schreibt man normalerweise zusammen: noensinne
Damit findet man es auch im Wörterbuch: "jemals"

08.12.11 12:48
... auf die Idee, das zusammenzuschreiben, hätt ich eigentlich auch kommen können ;-)
Takk!
(im Originaltext stand das jedoch tatsächlich getrennt als "noen sinne")

08.12.11 12:31
Hei, ich möchte mich bei einigen Firmen bewerben (soll nur für ein paar Stunden die Woche sein) und bitte Euch hiermit diesen mal kurz zu "checken". Vielen Dank, Alexandra

Hallo,

mitt navn er Alexandra og jeg er 42 år gammel. I juli har vi kommet til Norge. Jeg bor med familien min i .... Siden to måneder går barna i barnehagen. Samboeren min arbeider som billakkerer. Fra september til november gikk jeg til norskskole og har gjennomført første delen.
I Tyskland hadde jeg lenge et eget reklamefirma (12 år), da ble jeg gravid og har solgt min del til partneren min. Etter en kort pause har jeg åpnet et lite grafikbyrå og har jobbet hjemmefra (nesten 3 år). Jeg er utdannet dekoratør og skiltmaker og har storfine kunnskaper i Adobe programmer (Photoshop, InDesign, Illustrator) samt i CorelDraw X3.
Jeg skissere alt fra nytt logo, trykksaker, skilter, bildekorer til vindudekorer og jeg kan også produsere dette.
Hvorfor jeg skriver? Det er enkelt. Nå det er på tide at jeg jobber igjen. Det er veldig kjedelig hjemme og jeg kjenner det ikke uten jobb. Kanskje du har en liten jobb for meg?
Jeg ville bli veldig glad om jeg kunne jobbe noen timer i uken og jeg kan love at jeg er en meget engasjert, pliktoppfyllende og pålitelig medarbeider med god teamånd og godt stå-på-humør. Jeg jobber gjerne på prøve.

Ønskes flere opplysninger, vennligst ta kontakt.

Med vennlig hilsen

08.12.11 16:46
Das sollte fast so bleiben, um deine (guten) Norwegischkenntnisse zu zeigen. Hier eine nur vorsichtig korrigierte Fassung:


Hei,

mitt navn er Alexandra og jeg er 42 år gammel. Vi kom til Norge i juli. Jeg bor med familien min i .... Barna begynte å gå i barnehagen for to måneder siden. Samboeren min arbeider som billakkerer. Fra september til november gikk jeg på norskkurs og har gjennomført den første delen.
I Tyskland hadde jeg lenge et eget reklamefirma (12 år). Da jeg ble jeg gravid, solgte jeg min del til partneren min. Etter en kort pause åpnet jeg et lite grafikkbyrå og jobbet hjemmefra i nesten tre år. Jeg er utdannet dekoratør og skiltmaker og har storfine (?) kunnskaper i Adobe programmer (Photoshop, InDesign, Illustrator) samt i CorelDraw X3.
Jeg skisserer alt fra nye logoer, trykksaker, skilter, bildekorer til vindusdekorer, og jeg kan også produsere dette.
Hvorfor jeg skriver? Det er enkelt. Nå det er på tide at jeg jobber igjen. Det er veldig kjedelig hjemme og jeg kjenner (?) det ikke uten jobb. Kanskje har du en liten jobb til meg?
Jeg ville bli veldig glad om jeg kunne jobbe noen timer i uken, og jeg kan love at jeg er en meget engasjert, pliktoppfyllende og pålitelig medarbeider med god lagånd og godt stå-på-humør. Jeg jobber gjerne på prøve.

Ønskes flere opplysninger, vennligst ta kontakt.



(?) ist unverständlich. Das kursiv gesetzte finde ich etwas zu persönlich und überflüssig.

08.12.11 16:48
Da jeg ble jeg gravid => Da jeg ble gravid

08.12.11 17:21
Supi! Vielen herzlichen Dank für Deine Bemühungen, soviele Fehler waren es ja gar nicht. Hach, jetzt bin ich ja fast ein bisschen stolz auf mich. (aufdieeigeneschulterklopf).

Tusen takk og har en fin kveld!
Alexandra

08.12.11 18:16
Jeg ville heller si "Jeg designer alt fra nye logoer ...."

("Skissere" vil si å lage et utkast eller antyde noe.)

Jeg regner ellers med at det skulle vært "... og jeg trives ikke uten jobb".

Du kan videre si at du "har gode/omfattende kunnskaper i Adobe"

Akel (N)

08.12.11 11:58
Stichwörter: anfektelse
Hallo, was bedeutet "anfektelse", das wort steht in religiösem Zusammenhang und
kann wie es aussieht nicht mit Anfechtung übersetzt werden, oder?

Karla

08.12.11 13:07
Hei,

"Anfechtung" findet man durchaus auch im religiösen Zusammenhang, zum Beispiel bei Luther: http://www.amazon.de/Die-Überwindung-Anfechtung-bei-Luther/dp/B0000BGB83

Und da die norwegische Theologie ja vermutlich stark vom deutschen Lutheranismus beeinflusst ist, wird das wohl passen.

08.12.11 10:57, Otto Ottesen
Stichwörter: in Folge, på rad
Hei,

Ich finde es problematisch den folgenden Satz ins Deutsch zu übersetzen:

"I går var det demonstrasjoner for andre dag på rad i Moskva."

Bitte, will jemand mir helfen?

Grüsse
Otto

08.12.11 11:19, Geissler de
Gestern gab es in Moskau den zweiten Tag in Folge Demonstrationen.

Andere, mehr umgangssprachliche Möglichkeiten:
... den zweiten Tag nacheinander ...
... den zweiten Tag hintereinander ...

08.12.11 22:54
Vielen Dank für deine Hilfe
Otto

08.12.11 07:55
Heisann.
Thema Mode, Nähen:
Wie sagt man auf Norwegisch "Schnitt"? - Das Kleid hat einen modischen Schnitt. Ich brauche einen Schnitt / ein Schnittmuster zum Nähen.

Danke vorab
Iris.de

08.12.11 10:22
Snitt. Plagget har (et) stilig snitt.

For din andre setning ville vi bare si "Jeg trenger et mønster til/for sying.

Akel (N)

08.12.11 00:52
Hei! Gibt es auf Norwegisch den Begriff "Sand ins Getriebe bringen"?

08.12.11 03:27
Ja. "Helle sand i maskineriet".

Akel (N)

08.12.11 08:11
Tusen tak Akel!

08.12.11 21:27
Begriff wäre doch eigentlich ein Wort oder?
Sand ins Getriebe bringen??? wer macht so was?
vielleicht könntest du bitte erklären was du damit meinst?

mfg

11.12.11 19:11
Normalerweise streut man Sand ins Getriebe. Der Effekt ist der gleiche. Wer das macht? Böse Menschen, Saboteure. Aktuell: Cameron.

11.12.11 22:37
ah ok, jetzt verstehe ich das!
mit streuen hørt sichs besser an :D

07.12.11 21:16
Hei,
ist "jeg måtte smile" korrekt für "ich musste lächeln" ?

Außerdem hadere ich immer mit: Ich muss (unbedingt), ich darf, ich soll
jeg må, jeg bør, jeg skulle... ? "Jeg skal" ist ja eigentlich das deutsche "ich werde"
Und wie drücke ich dann das deutsche "ich sollte..." auf norwegisch aus??

Tusen takk,
Christiane

07.12.11 21:43
"Jeg måtte smile" ist korrekt in diesem Zusammenhang.

Die Übersetzung von "sollen" hängt immer stark vom konkreten Zusammenhang ab.
Wenn es um eine Pflicht geht, passt sicher "Jeg burde...".

07.12.11 21:48, Geissler de
"Ich darf" würde ich eher mit jeg får eller jeg får lov til å ausdrücken.

07.12.11 20:00
Stichwörter: sich die Hände reiben, sich eins ins Fäustchen lachen
Hei, kann man auf Norwegisch etwas sagen wie "sich eins ins Fäustchen lachen" oder "sich die Hände reiben"? Wenn sich jmd. z.B. verschmitzt darüber freut, dass er auf Kosten anderer einen Vorteil hat. Danke schøn

07.12.11 20:46
...habe jetyt über google "gni seg i hendene" gefunden. Ist das das "sich die Hände reiben"?
Takk

07.12.11 21:42
Ja, das passt!
Es ist allerdings bei "gni seg i hendene" nicht zwangläufig Schadenfreude dabei (aber auch nicht ausgeschlossen). Meiner Meinung nach ganz synonym zu "sich die Hände reiben".

07.12.11 22:24
Gut, danke schön. "Sich eins ins Fäustchen lachen" gibt es dann wahrscheinlich eher nicht... denn das beinhaltet ja schon ein bisschen Schadenfreude. Danke

08.12.11 08:56
Je nach Zusammenhang auch " fryde seg " ( trøndersk : kveis sæ )
Jeg kunne ikke annet enn å fryde meg da Jens fikk som fortjent.
( Æ koinn itj ainna einn å kveis mæ da hainn Jens fekk som fortjent.)
Oddy

07.12.11 19:44
Hei!
Er det noen som kjenner et norsk uttrykk for:
Jemandem mit Rat und Tat zur Seite stehen?
Takk!

08.12.11 05:10
Bistå noen med råd og dåd

07.12.11 17:13
Hallo zusammen!
Kann mir jemand das deutsche Wort für namsfogd nennen?
Gruß Chris

07.12.11 17:26
Gerichtsvollzieher

07.12.11 13:13
Stichwörter: det lakker og lir
Hallo zusammen,

als Ersatz für den so gar nicht vorhandenen Winter habe ich in den letzten Tagen oft "Vi tenner våre lykter" gehört (in der Version von Katzenjammer), und obwohl ich mehr oder weniger alles verstehe, bleiben ein paar Fragen. Jetzt hoffe ich, dass ich hier die Antworten finde. :-)

Først så trakk vi kjelken opp, på en diger bakketopp,
så suste vi av sted langt ut på jordet.
og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen
så lo vi mens vi akte små og store.

1. "langt ut på jordet" - da bin ich unsicher. Das "langt ute på jordet", das man hier im Forum findet, scheint mir jedenfalls gar nicht zu passen.

2. "og så bar det opp igjen" - irgendwie fehlt mir hier ein Substantiv, wenn ich mal ausschließe, dass es "det" ist, weil ich da auch keinen Sinn reingelesen bekomme.

Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld,
vi ser på himmelen at det lir og lakker.

3. "at det lir og lakker" - ich habe "det lakker og lir til jul" gefunden (es weihnachtet allmählich), ist das hiermit gemeint? Und wenn ja, ist die Reihenfolge der Verben egal und wird das "til jul" häufiger weggelassen?

Danke schon mal und vorweihnachtliche Grüße!
Svenja

07.12.11 14:13, Mestermann no
1. "langt ute på jordet" ist ganz konkret gemeint: Der Schlitten fuhr vom Hügel und weit hinaus auf das Feld.
2. "og så bar det opp igjen" = 'und dann ging es wieder herauf', also, wieder rannten wir auf den Hügel herauf, bald
waren wir oben.
3. "Det lakker og lir" ist die gewöhnliche Reihenfolge, hier wahrscheinlich eines Reimes wegen invertiert . "Det lakker og
lir" kann in verschiedenen Zusammenhängen verwendet werden: Det lakker og lir mot høst. Det lakker og lir mot kveld.
Man kann es auch ohne Objekt verwenden, wie hier. Gemeint ist: Es wird allmahlich spät.

07.12.11 14:27
Vielen Dank, Mestermann! Bin ich wieder schlauer geworden. :-)

07.12.11 12:18
Hallo,
wer von euch weiß, was korrekt ist?

bensin-/luftblanding
bensin-/luft blanding
bensin-luft blanding
bensin-luftblanding
bensin-luft-blanding
bensinluftblanding
bensin-/luft-blanding

Und warum?

Takker!

07.12.11 12:53, Geissler de
Nr. 2 und 3 sind auf jeden Fall falsch, da Getrenntschreibung von Substantiven im
Norwegischen wie im Deutschen falsch ist.

Alle Varianten mit Schrägstrich würde ich deswegen ausschließen, weil ein Schrägstrich
normalerweise für ein "oder" steht, und damit würde es bedeuten, daß irgendetwas entweder
mit Benzin oder mit Luft vermischt wird.

Bleiben also:
bensin-luftblanding
bensin-luft-blanding
bensinluftblanding

Ginge es hier um Deutsch, wäre mein eindeutiger Favorit das "Benzin-Luft-Gemisch". Die
Norweger ticken da aber anders, hier würde ich bensin-luftblanding vorziehen.

Bin gespannt, ob die Norweger zustimmen.

07.12.11 18:31, Mestermann no
Store Norske Leksikon benutzt aber bensin/luftblanding.
Sonst würde ich bensin-luft-blanding vorziehen. ("Bensinluftblanding" wäre ein Gemisch vom neuen, bisher
unbekannten Substanz "bensinluft". :-) )

07.12.11 11:29
Hei!
Wie kann man es übersetzen?
Ich habe gelesen man wird bei euch angelernt.
M.v.h. Fredy

07.12.11 15:50
Hei!
Zum Beispiel so:

Jeg har lest at man læres opp (som ny ansatt) hos here.

(Bin aber kein Muttersprachler.)

07.12.11 11:11
Kan noen oversette meg det på tysk.Forstå ikke hva hun mener. Jeg sendte hun par pleie produkter til fotogrefering og fikk det ...Er det ok at vi bryter forsegling på noe?

TUSEN takk for hjelpen:)

07.12.11 11:25, Ines7 de
Ganz wörtlich: Ist es ok, dass wir die Versiegelung von einigen (Produkten) aufbrechen?

07.12.11 09:17
Stichwörter: tismussede filtre, tismussete filtre
Hallo,

muss es "tilsmussede filtre" oder "tilsmussete filtre" heißen? Oder könnte man beides sagen? Regeln? Wo?

Danke!

07.12.11 14:16, Mestermann no
Man kann beides sagen. Wahlfrei.

08.12.11 21:40
Wahlfrei??? was soll das für ein Wort sein?? ;)
Es kann sein das dieses Wort existiert, aber ich glaube ich würde "frei Wahl" bevorzugen!
:D
Was heißt das eigentlich konnte in google nichts finden oder im Wörterbuch!
Vielen Dank schonmal!!

hilsen

10.12.11 01:24
Auf Norwegisch: Valgfri.
Und kein Grund, gleich haemisch zu werden, manchmal hoeren sich direkte Uebersetzungen plausibler an, als sie es sind.

11.12.11 09:55
21:40 fragt: Wahlfrei??? was soll das für ein Wort sein?? ;)

Das ist ein ganz normales deutsches Wort und sollte für jeden verständlich sein, auch wenn er/sie es noch nicht gehört hat.

Wahrig: wahlfrei (Adj.) freigestellt, nicht Pflicht, nach eigener Entscheidung zu wählen

Man sollte den eigenen begrenzten sprachlichen Horizont nicht zum Maßstab machen.

11.12.11 18:01
Was heißt das eigentlich
tilsmusset ist zusammengesetzt aus til und smuss=Schmutz

tilsmusset = verschmutzt / beschmutzt

11.12.11 22:43
-21:40
sorry ich wollte nicht hæmisch werden wenn das so rueber gekommen ist.
ich weiss was wahlfrei bedeutet.
und nein in dem zusammenhang ist es eben kein NORMALES deutsch.
was nicht bedeutet das es falsch ist!

12.12.11 06:46
Unsinn

14.12.11 03:45
Skriv væpnede konflikter, samlede verker, høyt utdannede mennesker, lukkede dører, den savnede gutten, min
elskede venn, den elskede vennen, elskede venner – altså med -ede.

I tilfellene ovenfor har vi å gjøre med prefektpartisippet av første klasse av svake verb.

Rene adjektiver på -et(e)  får derimot -ete i bestemt form og flertall: den fillete duken,  den krokete stammen, 
snørrete unger.

Sakset fra finnerikvinje.no . Siden anbefales på det varmeste.

06.12.11 21:09
Hei allesammen!
Kan dere venligst hjelpe meg.
Hva betyr på tysk: jeg må ha klimskifte
(Ich muß Klimawechsel haben)
Takk!
Hilsen fra Malin

06.12.11 21:55, Ulrike Wälder de
Ich würde es übersetzen mit "Ich brauche eine Luftveränderung"

06.12.11 17:04
hi. ich würd gerne kindern erklären was nikolaus ist. würdet ihr drübergucken und sagen wo ich fehler gemacht habe? vielen dank

I dag er den 6. desember. Der feirer vi Nikolaus- festen i Tyskland.
Nikolaus var en biskop som levde mange år sida. Legenden sier at han var en veldig snill man som hjalp dem som var fattig. En familie hadde 3 barn og foreldrene hadde ikke penger til å kjøpe mat til dem. Nikolaus hørte det og gikk til huset. Han la penger i skoene til de 3 ungene. Derfor er det bruk i tyskland å setter skoene foren døra på kvelden den 5 desember. Og på Nikolaus- morgen er skoene full med godteri som man fikk av Nikolaus.

tusen takk

06.12.11 19:24
Det var ganske så bra, dette her:

I dag er den 6. desember. Da feirer vi Nikolaus- festen i Tyskland.

Nikolaus var en biskop som levde for mange år sida. Legenden sier at han var en veldig snill man som hjalp dem som var fattige. En familie hadde 3 barn, og foreldrene hadde ikke penger til å kjøpe mat til dem. Nikolaus hørte det og gikk til huset. Han la penger i skoene til de 3 ungene. Derfor er det vanlig i Tyskland å sette skoene foran døra på kvelden den 5 desember. Og på Nikolaus-morgen er skoene fulle av godteri som man fikk av Nikolaus.

Akel (N)

06.12.11 19:54
tusen takk for hjelpa

07.12.11 10:19, Drontus no
Auf den alten norwegischen Kalendern, den "primstav", findet man übrigens auch den Nikolaustag.

http://no.wikipedia.org/wiki/Primstav
http://no.wikipedia.org/wiki/Nilsmesse

07.12.11 17:38
Jo, men det er knapt noen av oss norske som har noe forhold til denne dagen, langt mindre de tyske skikkene knyttet til den, så en forklaring kan uansett være på sin plass.

Akel (N)

06.12.11 16:16, Amarok
Stichwörter: Redewendung
Jemand hier der "Det var gutten sin..!" erklären könnte?
Übersetzung ist klar, aber der Sinn dieser Redewendung ist mir noch nicht ganz klar.. :D

07.12.11 09:36
Wenn z.B. ein Junge eine gute Leistung gebracht hat :
" Det var gutten sin, det ! "
Oddy

08.12.11 21:45
wenn dein eigener Junge etwas gut gemacht hat und du und ein Freund oder ähnliches zuschauen, dann sagst du "det er gutten min"! Weil du so richtig stolz auf ihn bist.

09.12.11 12:42
Nein,das würde ich nicht sagen.Det er/var gutten sin ( det )! " ist ein fester Ausdruck.
Det er gutten min: Das ist mein Junge ( nicht dein Junge).
Oddy

09.12.11 22:12, Amarok
Ist also nichts "zweideutiges" dran? Die Norweger schmunzeln irgendwie oft so mehr oder weniger hinterlistig (ist irgendwie nicht s richtige Wort dafür, hoffe Sinn kommt trotzdem rüber ;) ) in sich rein wenn sie das sagen.. Kommt mir aber vielleicht auch nur so vor.. :D
Danke Oddy!

11.12.11 22:46
ich habe ja auch gemeint: Das ist mein Jung!!
Wenn ich eben mein eigenes Kind meine, kann ich doch sagen: det er gutten min?!

06.12.11 12:39
Super, tusen takk for hjelpen!

Noch einen Tipp für den Ausdruck "feinstofflich" im Zusammenhang mit physischer und feinstofflicher Wirkung?

Sabine

06.12.11 15:17, Geissler de
Was "feinstofflich" in Bezug auf physische Wirkung überhaupt bedeuten soll, würde mich
interessieren. Das ist eher ein Begriff aus der Pseudowissenschaft.

Wiederum: KONTEXT!

06.12.11 17:12
Hallo,

ich benötige den Bergriff im Zusammenhang mit der Wirkung von ätherischen Ölen. Feinstofflich bedeutet hier Wirkung in Richtung des "Energikörpers" oder mental, aber mental trifft es nicht.

06.12.11 21:18
Energiekörper? Mir als Deutschem ist weder das noch das Wort feinstofflich geläufig. Wenn das mehreren so geht, ist das auf Norwegisch wohl nicht anders. Andernfalls würde mich ein Übersetzungsvorschlag rein aus linguistischer Sicht auch sehr freuen.

06.12.11 21:50
Das sagt Wikipedia dazu:
http://de.wikipedia.org/wiki/Feinstofflichkeit

Nichts für Naturwissenschaftler ...

06.12.11 21:58
ektoplasmisk

06.12.11 11:10
Hei en gang til,

ich suche auch ein Wort für unbewältigt? Tusen takk!

Sabine

06.12.11 12:12
Uløst. Problemet er fremdeles uløst. Das Problem bleibt unbewältigt.
Oddy

06.12.11 11:07
Hei,
ich suche ein Wort für Überforderung. Kann mir jemand helfen? Tusen takk!

Sabine

06.12.11 12:22
Overbelastning.

06.12.11 15:15, Geissler de
Liebe Sabine,
eines der vielen Probleme beim Übersetzen ist, daß sich "Wörter" oft gar nicht 1:1
übersetzen lassen. Meist kommt man ohne Kontext nicht aus. Ein Übersetzer übersetzt
nämlich normalerweise nicht Wörter, sondern Sätze und Texte.

Diese und auch Deine nächste Anfrage sind ohne den Kontext gar nicht beantwortbar. Geht es
um Überforderung aufgrund von Arbeitsbelastung? Dann haut overbelastning wahrscheinlich
hin. Überforderung aufgrund mangelnder Qualifikation? Dann kommt damit Unsinn heraus.

Ebenso "Bewältigung". Ein Problem? Dann könnte Oddys Vorschlag funktionieren. Ein
Konflikt? SChon schwieriger. Ein Konflikt kann gelöst, aber noch nicht bewältigt sein.
Vergangenheit? Nie im Leben.

08.12.11 21:48
das ist mal ne klare Ansage :D

06.12.11 09:55
Stichwörter: die Kurve kriegen, Kurve
Hei, gibt es im Norwegischen einen Ausdruck für "(gerade noch so) die Kurve kriegen"? Also im bildlichen Sinne. Danke schön!

06.12.11 19:36
Kan du forklare nærmere hva den (billedlige) betydningen er?

Akel (N)

06.12.11 21:20
Det å klare noe svært knapt.

Hilsen (ikke OP)

06.12.11 22:48
Muligens er de nærmeste uttrykkene: "det var bare på hekta at <man> klarte det" eller "<man> klarte det med nød og neppe" eller "det var bare så vidt båten bar".

Kan avhenge litt av om "knapt" her skal forstås tidsmessig eller kvantitets/kvalitetsmessig.

Akel (N)

07.12.11 20:06
Genau, der Ausdruck bedeutet, dass man etwas gerade so noch schafft, um v.a. einer Gefahr oder brenzligen Situation auszuweichen. Im Speziellen wird er auch oft in einer peinlichen Situation gebraucht, oder wenn man in ein Fettnäpfchen getreten ist, es dann aber gerade noch so schafft, sich zu erklären oder rauszureden. Gibt es für die speziellere Bedeutung einen norwegischen Ausdruck?

07.12.11 22:30
...altså det er ikke tidsmessig ment. Ob "på hekta" es trifft, kann ich nicht beurteilen, aber "med nød og neppe" klingt ganz gut, würde ich sagen. Danke für deine bisherigen Vorschläge, Akel.
Für die brenzlige Situation (wie ich sie 20.06 beschrieben habe) fällt mir noch ein anderer Ausdruck ein: den Kopf noch aus der Schlinge ziehen. Das geht in die ähnliche Richtung. Vielleicht gibt es hierfür eine norske Entsprechung? Danke euch :)

08.12.11 10:51
Både "på hekta" og "med nød og neppe" kan etter min mening brukes generelt for "bare så vidt", og dermed brukes både tidsmessig og på annen måte - men jeg vil nok først og fremst bruke "på hekta" for tidsaspektet. "Så vidt båten bar" (= så vidt det holdt) vil jeg derimot reservere for kvantitative og kvalitative forhold.

I farten kommer jeg ikke på noen andre og mer stående/billedlig uttrykk for spesifikt bare så vidt å klare å komme seg ut av en mer farlig/pinlig situasjon. Det går an å bruke en oversettelse av det nevnte tyske uttrykket, "å klare å trekke/få hodet ut av renneløkken" eller "å komme seg ut av snaren" / "å redde seg løs fra snaren", men noen utbredt uttrykksform er det vel ikke.

Akel (N)

06.12.11 08:31
Kann mir jemand helfen: det hviler heftelser på tilførte materialer...

mein Vorschlag: das hinzugefügte Material ist verpfändet.. (oder belastet??)

schönen Dank

06.12.11 14:40
Das Material ist gehaftet.

07.12.11 12:26, Geissler de
Die Übersetzung ist, mit Verlaub, totaler Käse.

IANAL, aber ich werfe diesen Vorschlag in den Ring:
Auf dem Material lasten Dienstbarkeiten.

08.12.11 11:21
IANAL?
Ich Atme Nicht Aber Lebe?

08.12.11 21:54
wahrscheinlich: Banal
wörtlich könnte man es vielleicht so übersetzen:
es ruht ein Hefter auf dem zugeführten Material.
Naja ich habe nicht so viel peilung aber vielleicht lässt sich was daraus machen :D
Hilsen

09.12.11 18:54, Geissler de
IANAL ist eine ziemlich geläufige Abkürzung (oder war es zumindest früher im Usenet) für "I
am not a lawyer", also daß meine Meinung zu einem rechtlichen Thema eine vollkommen
laienhafte ist.

Was bitte soll ein "Hefter" bedeuten, wenn es nicht gerade um Büromaterial geht? Heftelse
ist ein juristischer Begriff.

05.12.11 23:02
God kveld,

kann man im norwegischen Takk på forhånd schreiben, wenn man sich in einem Brief im Voraus bedanken
möchte.
Tusen takk for hjelpen
Manja&Gunar

06.12.11 00:09, Mestermann no
Ja, das ist richtig.

08.12.11 20:52
Oder "På forhånd takk"

05.12.11 20:25
Guten Abend.
Die Spur eines Autos (Achsvermessung) einstellen auf norwegisch. Einstellung= justering,Spur = spor.Beides habe ich wohl gefunden. Vielleicht auch sporjustering, aber das scheint wohl, wenn ich "google" eher in Richtung Bahntechnik und Gleisen zu tendieren. Wer kann mir helfen?

05.12.11 21:49
justere forstilling

08.12.11 21:56
justere forstilling av bil?? eller hva?

09.12.11 11:56
Danke fuer die Antwort am 05.12. Das trifft genau zu. Bin in dem Zusammenhang noch auf die Bedeutung "spissing" gestossen. Bedeutet dieser Begriff die rechtwinklige Einstellung der Felge oder des Reifens zur Achse? Ich weiss nicht, ob es stimmt. Muss dazu sagen, dass ich nicht die grosse Ahnung von Autos habe.

11.12.11 22:16
Spur = spissing
Sturz = camber
Nachlauf = caster

05.12.11 17:57
Ich bin Amerikaner, der auch Deutsch (aber kein Norwegisch) spricht. Als Kind hat meine Mutter folgendes Gebet von ihrer Mutter auswendig gelernt (meine Mutter sprach kein Norwegisch). Kurz vor ihrem Tod hat sie mir das Gebet aufgeschrieben, soweit sie sich daran erinnern konnte. Es wuerde mir sehr gefallen, wenn jemand das Gebet und meine Uebersetzung ins Englische verbessern wuerde. Ich danke Ihnen im voraus.

Nå lukker seg mitt øye.
Gud fader i det høye,
I varetekt meg ta
Fra synd og fra sorg.
Au fader, din engel meg bevare
Som ledet har min fot i dag.

Now I close my eyes.
God the Father on high,
Keep me safe
From sin and from sorrow.
Oh Father, may your angel protect me
As he has guided my steps today. » Edit

05.12.11 18:31, VG_V0 de
Eine Internetsuche mit der ersten Zeile ergab viele Treffer, unter anderen auch diesen:
http://leifhaugen.isay.no/2011/03/na-lukker-seg-mitt-%C3%B8ye/
Hier wird die gesasmte Geschichte des Gedichts/Lieds (auf Norwegisch) erklärt und der norwegische und dänische Text widergegeben. Es wurde von dem Dänen Peter Thun Foersom im Jahr 1813 geschrieben und ist heute im norwegischen und im dänischen Gesangbuch zu finden.

Nå lukker seg mitt øye,
Gud Fader i det høie,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg, fra fare
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag!

Die "erinnerte" Version hat also nur einen kleinen Fehler im Übergang von der 4. zur 5. Zeile.
Die englische Übersetzung hat ein paar kleine Stolperer. Hier mein Versuch:

Now my eye is closing!
God father up high,
take me in (your) safekeeping!
From sin, from sorrow, from danger
may your angel protect me,
as he has guided my foot/step today!

05.12.11 19:19
Ich danke Ihnen sehr. Das bedeutet mir viel. --beanie

05.12.11 14:03
Dette er et utdrag fra en artikkel om foere:

"Klister gir feste og gli både når det er isete og når det er bløtt, og er det riktige dersom du vil langt avgårde.

Er ikke farten så viktig kan du gjøre som Eli Kari.

Jeg smeller på feller, og labber i vei oppover.

Og så av med fellene og full fart ned igjen?

– Det kommer an på hvor bratt det er, svarer Eli Kari. Det lugger litt, og snøen er omtrent som glassbiter, så jeg er redd for å falle.

– Er det bratt nok sklir jeg ned med fellene på. "

Jeg skjoenner ikke "smeller" i setningen "Jeg smeller på feller, og labber i vei oppover." Noen som kan hjelpe meg?

05.12.11 16:19
Smeller på = setter på i full fart, trykker på med en viss kraft

Akel (N)

05.12.11 16:39, Geissler de
Er du sikker på det, Akel? Jeg forstår "smelle på" som en måte å si "jeg tar på feller" på.

05.12.11 17:54
"Smeller" er ikke et ord som har noen særskilt forbindelse med "feller".

"Jeg smeller på feller, og labber i vei oppover" = "Jeg setter på feller i en fei, og labber oppover". Det skjer fort og nokså brått.

Akel (N)

05.12.11 17:55
- det kan også implisere en viss uvørenhet i handlingen.

Akel (N)

05.12.11 18:03, VG_V0 de
Das Ganze ist ja eindeutig Umgangssprache. Daher würde ich das auch entsprechend flapsig übersetzen:
Ich klatsche / packe / knalle die Felle drauf und schlappe / latsche den Berg rauf.
Ich halte es durchaus für möglich, dass ich mich genau so schon mal in beiden Sprachen ausgedrückt habe.
Vo

05.12.11 19:32, Geissler de
Akel, jeg leste ditt innlegg feil, og i tillegg hadde jeg egentlig tenkt å skrive "smelle på
feller", men glemte det siste ordet. Sånt blir det misforståelser av.
Det hadde vært best om jeg ikke hadde skrevet noe i det hele tatt. :-(

06.12.11 13:31
Takk skal dere ha!

05.12.11 11:59
Hei!Wie kann man sagen. Hört es sich interessant an für euch?
Seid ihr interessiert?
Gruß Fredy

05.12.11 12:18
Lyder dette interessant for dere ?
Er dere interessert ?
Oddy

05.12.11 14:01
danke

05.12.11 09:11
god morgen kjære Heinyelnisse-venner;
jer har to spørsmåler,
hva betyr: drive avl med mennesker?
holde mål( ....som skal vurdere om rapporten holder mål.)
Takk i vorhånd

Jeg ønsker alle Heinzelnisser gode førjulstida!
Rosario

05.12.11 11:09
drive avl med mennesker = oppdrett av mennesker med de "riktige" genetiske kvaliteter (som om de var alminnelige husdyr, noe a la det nazistiske Lebensborn-programmet under den annen verdenskrig).

holde mål = være av tilfredstillende kvalitet

Akel (N)

07.12.11 12:24
tusen takk for erklæring. Når har jeg sikker.

p.s.Jeg må forklare dette: jeg leser gjerne aftenposten.no. (Hver som ville drive avl med
mennesker var Breivik...)

04.12.11 13:23
Hei,

sich an etwas orientieren - welche Präposition ist da nach orientere seg richtig? Z.B. sich an den Beurteilungen der Kunden orientieren - orientere seg på vurderinger...?

Danke

04.12.11 13:33, Mestermann no
Je nachdem.
Konkret:
Orientere seg etter kompasset
Orientere seg etter kundenes vurderinger
Orientere seg etter departementets signaler

Sich orientieren lassen/orientiert halten:
Orientere seg om kundenes vurderinger
Holde seg orientert om kundenes vurderinger
Orientere seg om departementets syn

Evt. ginge auch:
Rette seg etter kundenes vurderinger/dom
Følge kundenes vurderinger/synspunkter

04.12.11 13:48
Hei,
da var es orientere seg etter, was ich suchte.
Vielen Dank und schönen 2. Advent.

05.12.11 11:01
Også:
Orientere seg mot det viktigste målet.
Orientere seg mot Mekka.

Akel (N)

04.12.11 11:22
Hallo,

wie kann ich denn den Kosenamen "mein Großer" ins Norwegische übersetzen?
Bin blutiger Anfänger und konnte ein wenig Hilfe gebrauchen :-)

Takk for hjelp på forhånd.

04.12.11 13:17, Mestermann no
Es kommt wirklich auf den Zusammenhang an. "Storegutt" wäre eine Möglichkeit.

05.12.11 11:02
"Bamsen min" er en annen (kjærlig) mulighet.

Akel (N)

10.12.11 23:51
Tusen takk.

04.12.11 11:15
Stichwörter: jævel, synes
Liebe Heinzelnisse,

ich sitze gerade an einer Übersetzung und habe zwei Problemstellen:

1)Snøen er en hard jævel.
2)Da ble jeg også redd så det syntes.

zu 1) "hard jævel" scheint ein feststehender Ausdruck zu sein. Spontan hätte ich das jetzt mit "Mistkerl" oder "Scheißkerl" übersetzt. Aber in Bezug auf den Schnee klingt das natürlich seltsam ... Oder ist vielleicht auch eher ein "cooler Typ" gemeint und gar keine "Schimpf-Bezeichnung"?

zu 2) "så det syntes" finde ich von der Satzstellung ungewöhnlich, hätte das normalerweise mit "so schien es" übersetzt. Aber "Da bekam auch ich Angst, so schien es" ist ja von der Bedeutung her ziemlicher Quatsch ...

Jetzt bin ich gespannt, ob mir jemand helfen kann - und freue mich auf eure Antworten

04.12.11 11:32, Mestermann no
1. Hard jævel = harter Teufel = (hier) brutaler, harter, rücksichtsloser Typ. "A tough bastard".
2. Dann wurde mir auch so angst, dass es sichtbar war/dass man es sehen konnte.

05.12.11 09:29
Danke schön!

04.12.11 10:43, Ruether, Gabriele
hei, ihr hilfreichen Geister,bitte um Korrektur, wenn nötig: Disputat i Auditorium del en prøveforelesningen avhandlingen er diskutert om ettermidagen holde fest i instituttet om kvelden holde fest i skihutta/
ist das richtig, wenn ich sagen will<Rueckblick 2003.. = tilbakeblikk 2...>
<zurueck zu 2010 ..= tilbake i 2010>
was sage ich etwas locker, wenn die Pruefung erfolgreich abgeschlossen ist
< geschafft oder geklappt = klart !!!>

04.12.11 15:45
Die Formatierung scheint etwas durcheinander zu sein. Am besten stellst du es nochmal ein, so ist die Anfrage etwas schwer verständlich.

Tipp: Einfacher Schrägstrich "/" erzeugt kursiven Text. Doppelter Schrägstrich "//" erzeugt einen normalen Schrägstrich.

03.12.11 21:23
Hallo liebe Heinzelnisser,
könnt Ihr mir bitte einen Satz übersetzen?
Wie kann ich nach einem Autogramm fragen?
Bzw. wie könnte ich sagen, ob jmd ein Buch z.B. für Ina unterschreiben könnte?

Kunne du underskrive med en dedikasjon til Ina?
Kann ich sowas wie navnededikasjon, sagen? Oder sind das schon Neologismen?
Kunne jeg få en dedikasjon i boka?

Und noch eine Bitte?
Wie könnt ich um ein gemeinsames Foto bitten?

Wäre sehr Dankbar!
Beste Grüße,
Ina

03.12.11 21:26
Oder vielleicht: Kunne du signere boka til Ina?
Ina

04.12.11 11:29, Mestermann no
Deine Versuche sind beide richtig. "Navnededikasjon" kann man aber nicht sagen.
Gemeinsames Foto:
Kunne jeg få tatt et bilde av oss to sammen?

04.12.11 22:19
Tusen takk!
Ina

03.12.11 17:12
Hallo, ich bewerbe mich gerade für einen Freiwilligendienst in Norwegen.
Vielleicht könnte mir jemand bei der Übersetzung von zwei Sätzen helfen, es wäre mir eine seehr große Hilfe. Vielen Dank im Voraus :)

Das wären auch shcon fast die Sätze, also nochmal:

1. Sehr geehrter XY,
ich interessiere mich für einen Freiwilligendienst in ihrem Projekt.

2. Vielen Dank im Voraus!

Daaanke schön :)

03.12.11 20:52
1. XY [normalt uten høflighetsform]
Jeg er interessert å gjøre frivillig innsats i Deres prosjekt.

2. På forhånd takk!

03.12.11 21:00
jeg er interessert i...

03.12.11 11:05
God morgen, har et spørsmål: når jeg vil si på norsk "Du kommst ERST jetzt" "das war ERST letzte Woche", hvordan må
jeg oversette "erst"? Først passer jo ikke, eller?

Hilsen fra Susanne

03.12.11 11:29
Jo, først går utmerket her.
Du kommer først nå?

Fra Dokpro http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=f%F8rst&bokmaal=+&ordb...
betydning 3:

ikke før jeg fikk vite det først for en halv time siden / vi reiser først i overmorgen / da først forstod jeg hvordan det hang sammen

03.12.11 11:36
Norsk er jo lett... ;)

Tusen takk!

02.12.11 19:43
Hei,

aftenposten listet heute 37 verschiedene Famileinkonstellationen auf und erwähnt da mors særbarn und fars samværsbarn. Was ist damit gemeint? Danke

02.12.11 20:42
særbarn = Kinder aus erster Ehe
samværsbarn = eigene Kinder, die der geschiedene Vater besucht oder mit denen er (regelmäßig) zusammen ist.

02.12.11 22:20
"Særbarn" ist ja mal ein interessanted Wort.
Ist das neutral oder hat es einen negativen Beigeschmack?

02.12.11 23:21, Mestermann no
Es ist juristisch: Særbarn od. særkullsbarn.

02.12.11 11:45
Hallo, wie heißt "Endkappe" (z.B. eines Haartrockners) auf Norwegisch bitte?

02.12.11 12:21, Mestermann no
Munnstykke.

02.12.11 11:20
Stichwörter: abschlagen, ausschlagen
Hallo,

ist die Übersetzung für "Marc hat eben ein Jobangebot abgeschlagen" richtig?
"Nettopp Marc har avslått en jobb anbud"
Wäre um Hilfe sehr dankbar! :)

Liebe Grüße :)

02.12.11 11:22, Geissler de
Es heißt auf deutsch "ausgeschlagen". Sonst ist der Satz richtig.

02.12.11 11:31
dachte immer abschlagen und ausschlagen ist im prinzip das selbe...

02.12.11 11:51, Geissler de
Im Prinzip bedeuten viele Verben dasselbe, in der Verwendung dann halt doch nicht.
Man kann einem einen Wunsch abschlagen, der Torwart schlägt den Ball ab, man kann eine Sauce
im Wasserbad abschlagen, und vieles mehr.
Ein Angebot wird allerdings nicht ab-, sondern ausgeschlagen. Ansonsten schlägt ein Meßgerät
aus, oder ein Pferd nach hinten.

02.12.11 11:58
Die norwegische Übersetzung ist falsch, und wenn ich die Frage richtig verstanden habe, ging es um sie..(?)
Richtig ist: "Marc har nettopp avslått et jobbtilbud".

02.12.11 12:01, Geissler de
Ich bin so an dem "abschlagen" hängengeblieben, daß ich überhaupt nicht kapiert habe, daß es
um den norwegischen Satz geht. Der ist leider nicht richtig.

Ich würde sagen:
Marc har nettopp takket nei til et jobbtilbud.
oder
Marc har nettopp avslått et jobbtilbud.

02.12.11 12:22, Mestermann no
Oder: Marc har nettopp sagt nei takk til et jobbtilbud.

05.12.11 08:42
Zusätzlich:
Das Wasser abschlagen ( pischen, Süddt ):pisse
Å slå ut = ausschlagen ?
Beim Boxen : Slå ut motstanderen : Den Gegner ausknocken
Beim Fußball : Utslagningskamp: Ausscheidungskampf ( playoff game )
Slå ut vannet : Was Wasser ausgiessen
Oddy

05.12.11 22:06, Geissler de
Solche Verben mit (trennbaren oder untrennbaren) Präfixen sind meiner Meinung nach eines
der schwierigsten Kapitel der deutschen Lexik. Oft gibt es von einem Grundverb unzählige
Ableitungen, und viele davon haben ganz unterschiedliche Bedeutungen.
Man nehme nur schlagen:
abschlagen, anschlagen, aufschlagen, ausschlagen, beischlagen [doch, das gibt's],
beschlagen, durchschlagen, einschlagen, entgegenschlagen, erschlagen, hinschlagen,
überschlagen, umschlagen, unterschlagen, verschlagen, zerschlagen ...

... und sicher noch einige, die ich vergessen habe.

01.12.11 21:51
Stichwörter: Doppehaushälfte, Doppelhaus, horisontaldelt, tomannsbolig, vertikaldelt
Was heisst bitte "Doppelhaushälfte" auf Norwegisch? Oder sagt man da auch "rekkehus"?

01.12.11 22:02, Mestermann no
Tomannsbolig. Del av tomannsbolig.

02.12.11 13:36, VG_V0 de
Eller en "halvpart" av en tomannsbolig men da kan du fortsatt skille mellom "vertikaldelt" og "horisontaldelt". Horisontaldelt tomannsbolig er etter min erfaring det mest vanlige i Trondheim.

Das Wort "rekkehus" in der Fragestellung lässt mich allerdings vermuten, dass es hier um "halvparten av en vertikaldelt tomannsbolig" geht, wenn man supergenau sein will.
Vo

03.12.11 10:32
Vielen Dank, euch beiden.

01.12.11 20:47
Hallo,

hva betyr "verdreht" i setningen "Der Kabel ist verdreht"? Takk!

01.12.11 21:41
Det heter "das Kabel ist verdreht." "Verdreht" betyr "vridd" i denne sammenhengen.

01.12.11 21:42
>> das Kabel

Kabelen er vridd

Lemmi

01.12.11 17:54
Stichwörter: Backtriebmittel, hevemiddel, hevingsmiddel
Hei
Er det noen som vet hva "Backtriebmittel" heter på norsk?
Takk for hjelpen!

01.12.11 17:57, VG_V0 de
hevingsmiddel = Backtriebmittel

01.12.11 17:57, Geissler de
eller hevemiddel

01.12.11 18:01
Tusen takk!

01.12.11 20:47
Eller hevelsesmiddel.

01.12.11 21:51
Viagra?

01.12.11 23:00
NEEEEEEEEI :D

02.12.11 08:23
Viagra høres bra ut! Har god effekt på hevelsesprosessen.

02.12.11 10:37, Geissler de
Ja, men resultatet kan bli stivere enn ønsket.

02.12.11 11:44
Interessant!!!

02.12.11 11:49
Har ikke prøvd Viagra istedenfor bakepulver ennå. Kanskje deigen til årets julebakst bør tilsettes en knivsodd eller to....

01.12.11 17:24
Hei, gibt es einen Imperativ von "trives"? Danke :)

01.12.11 17:25, Mestermann no
Nein. Man sagt: Håper du/dere vil trives.
Andere Möglichkeiten:
Hygg dere! Ha det hyggelig!

02.12.11 17:01
Ok, danke, mestermann. Hygg dere kommt dem ja dann recht nah. D.h. von reflexiven/ passivischen Verben (mit -s am Ende) kann man allgemein keinen Imperativ bilden, ja?

01.12.11 14:57
Hva heter eitel/eitil ( itle )på tysk. ( De man helst ikke skal ha i kjøttet )
Oddy

01.12.11 16:00
Har prøvd å finne det på Google, men uten suksess. Skjønte jeg det riktig at det dreier seg om kjøtt eller flesk som skal spises?

01.12.11 16:00
Hei, det er sikkert lymfeknuter du spør på her. Lymphknoten (m). ( Man må nok helst være jeger eller bonde for å ha sett slike.)

02.12.11 12:52
Det er snakk om kjøtt som man spiser og som det kan være eitiler i,
for eksempel fårekjøtt. Disse må man skrape ut skal man unngå " Durchfall ".
Jeg tviler på at man kaller disse for Lympfknoten.
Oddy

03.12.11 00:27
"Itle"/"Eitel" forklares i bokmålsordboken med "lymfekjertel, fettknute", og i og riksmålsordboken med lymfeknute, så man skulle da tro at Lympfknoten ikke var så galt.

Akel (N)

03.12.11 01:15
Her: http://www.selbstvers.org/forum/viewtopic.php?f=13&t=1280 blir ordet 'Lymphknoten' hvertfall brukt i denne sammenhengen. Står ingenting om 'Durchfall' der, men at det ødelegger smaken...

@ Akel & Oddy: Det heter Lymphknoten med ph, ikke pf.

01.12.11 09:51
Kann mir jemand sagen, was "flortynn" bedeutet?
Takk på forhånd

01.12.11 11:03, Ulrike Wälder de
hauchdünn

02.12.11 09:43
Tusen takk

01.12.11 09:15
God morgen, ich habe vor kurzem gelernt was "tele" heißt, nämlich Frostboden oder gefrorene Erde. Bedeutet also der Name der Fylke Telemark genau das? ;-)

01.12.11 09:49
Hallo!
Scheint nicht so zu sein. Englische Wikipedia:

The Norse form of the name was Þelamǫrk. The first element is the genitive plural case of þelir, the name of an old Germanic tribe. The last element is mǫrk f 'woodland, borderland, march'.

"Tele" kommt also demzufolge vom Namen eines alten germanisches Stammes.

Aber andererseits, vielleicht hieß der Stamm ja so, weil er auf Frostboden lebte ;-)

01.12.11 15:24
Ah, ok. Auch interessant. Danke :)

02.12.11 01:05
Så langt jeg kan se er det ikke noen faktiske, naturmessige forhold som skulle tilsi at Telemark og innbyggerne der, mer enn mye av innlandet i Sør-Norge ellers, skulle knyttes til frossen grunn.

(Sånn sett kunne en jo ellers like gjerne knytte "tele" i Telemark til "tele" i telefon - enten fordi de indre delene av Telemark lå kommunikasjonsmessig vanskelig og fjernt til, eller fordi man syntes de som bodde der var ganske "fjerne". ;-) )

Akel (N)

Dezember 2011

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat