Juli 2010

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat
31.07.10 20:41
Im Wörterbuch gibt es für "Anstand" anstand, anstendighet, god oppførsel, sømmelighet. Was würdet ihr normalerweise gebrauchen? Ist eines vielleicht eher veraltet? Danke schonmal im Voraus!

31.07.10 21:06, Mestermann no
Anstendighet, sømmelighet, god oppførsel sind alle in normalem Gebrauch. Anstand wird nicht in diesem Sinne
verwendet, sondern wenn überhaupt, im Sinne von "chaperone".

31.07.10 20:22
"røpe seg" - sich verraten, ist gemeint: ausversehen preisgeben, dass etwas, das man vorgegeben hat, nicht wahr ist, oder? Wäre dann das andere "sich verraten" "svikte seg selv"? Tusen takk!!

31.07.10 21:07, Mestermann no
Du hast es richtig verstanden. Svikte seg selv od. forråde seg selv (selten).

31.07.10 23:10
Was ist denn "das andere" "sich verraten"? Eine falsche Zahl raten usw. oder was soll das sein?

31.07.10 23:43, Mestermann no
"Svikte seg selv" muss als: "Verrat gegen sich selbst" verstanden werden.
"Sich verraten" im Sinne von "falsch raten" ist: "Gjette feil."

01.08.10 16:37
Besten Dank!

31.07.10 20:11
Stichwörter: am Arsch lecken, kyss meg i ræva
Hei, ist vielleicht nicht gerade nett, aber wie würde man denn "ihr könnt mich alle mal!" im Norwegischen sagen? Danke euch

31.07.10 21:08, Mestermann no
"Kjøss meg i r...!"

02.08.10 10:40
"Dere kan kysse meg i ræva!"

02.08.10 19:01
vielen dank für die antworten! gäbe es auch so eine offenlassende und damit vielleicht weniger vulgäre variante? So wie bei "ihr könnt mich alle mal (am Arsch lecken)".

02.08.10 21:18
mehr offenlassend: Dere kan kysse meg her og der

02.08.10 21:28, Mestermann no
Du kannst nur: "Nei, kjøss meg" sagen. "Dra til Blokksberg" (od. heissere Orten) ginge auch.

31.07.10 19:58
Hei!

Kan noen bekrefte at følgende er riktig stavemåte for uttrykket som ble brukt på brakkesjefene i konsentrasjonsleirene under annen verdenskrig? BLOCHALTÂSTER

Hilsen Pia

31.07.10 20:12
Hei,
det er sikkert "Blocltester" du mener. Så å si den eldste i blokken.
Se også http://en.wikipedia.org/wiki/Prisoner_functionary

31.07.10 19:34
Stichwörter: Serviettentechnik
Hei,was ist Serviettentechnik på norsk. Takk

31.07.10 20:25
Möglicherweise "Decoupage" ( http://no.wikipedia.org/wiki/Decoupage )
Weiß aber nicht, ob das genau das gleich ist oder nur so etwas ähnliches.

31.07.10 11:54
Stichwörter: avvise, gi kurven, Korb geben, vise vinterveien
Hei, weiss jemand wie man auf norwegisch sagt: jemanden ein Korb geben - im Sinne von jemanden versetzen?
Tusen takk!!

31.07.10 11:56, Mestermann no
Es ist derselbe Ausdruck: "Å gi noen kurven."

Das ist inzwischen ein Ausdruck, den man relativ selten hört. "Å avvise noen", "å vise noen vinterveien" geht auch.

31.07.10 14:16
Tusen takk for svaret!!

31.07.10 19:42
"Å gi noen kurven" ist wohl etwas ungewöhnlich.... "å slå opp" oder "å gjøre det slutt" ist
das übliche. (hab da so meine Erfahrungen.....hehe)
Anne(N)

31.07.10 21:09, Mestermann no
Allerdings das üblichste, aber hier wurde nach einem parallelen Ausdruck zum "Korb geben" gesucht.

31.07.10 22:27
Der Fragesteller scheint allerdings die Bedeutung von "Korb geben" und "jemanden versetzen" nicht genau zu kennen.
Einen Korb geben -> einen Liebes- oder Heiratsantrag abweisen.
Jemanden versetzen -> zu einer Verabredung nicht erscheinen (ohne Entschuldigung, Benachrichtigung)

31.07.10 22:38
Hei,
einen Korb geben bezieht sich nicht nur auf Liebes- oder Heiratserklärungen, sondern auch einfach auf persönliche Einladungen zu irgendetwas.

31.07.10 23:13
Ich kenne es als "einen Antrag abweisen", meist Liebeserklaerung, Heiratsantrag, etc, aber auch andere Sorten Antraege. Jemanden zu versetzen, also eine bereits getroffene Verabredung zu verpassen, ist allerdings m. E. etwas anderes.

01.08.10 01:26, Mestermann no
Auf Norwegisch bedeutet jedenfalls "å gi noen kurven" dass jemand in einer Liebesangelegenheit abgewiesen wird.
Deswegen habe ich auch "vise noen vinterveien" oder "avvise noen" als mögliche Alternative angeführt.

01.08.10 16:39
Hat vise noen "vinterveien" denn einen anschaulichen Ursprung, etwa Winterweg als Metapher fuer etwas Duesteres oder sowas?

01.08.10 22:26, Mestermann no
Ja, es heisst jemanden in die Kälte zu verweisen. Es ist ein alter Ausdruck.

Überaus berühmt in norwegischer Zeitungsgeschichte ist übrigens diese Schlagzeile: VI VISTE VERDEN VINTERVEIEN!

Sie stand auf der ersten Seite der Sportszeitung "Idretsliv" nach den ersten olympischen Winterspielen in Chamonix
1924, als die norwegische Truppe auf dem Medaillentisch quasi tabula rasa gemacht hatte. Der Journalist Per Foss
machte aus dieser Sensation diese berühmte Schlagzeile, mit dem doppelten Sinn:
Erstens: Wir haben die übrige Welt den Weg in die Kälte gezeigt, also zurückgewiesen, was der ursprünglichen
Bedeutung des Ausdrucks entspricht, und zweitens:
Wir haben die übrige Welt den richtigen Weg der Wintersport gezeigt, also wie man es eigentlich machen soll. ;-)

Mit dem fünffachen Konsonantenreim und den 2x3-fachen Vokalreimen wurde diese skilaufpoetische Schlagzeile fast
zum nationalen Wintersportsmotto, und sie wird heute noch häufig zitiert und wiederholt.

01.08.10 23:04
Oh wow, vielen Dank! Wieder was gelernt.

31.07.10 11:11
hei kann mir jemand sagen wo ich den text Tir Na Noier von der gruppe Vamp bekommen kann ich würde ihn gerne übersetzen
tusen takk
conni

31.07.10 11:46
Hier ist der Text:
http://www.youtube.com/watch?v=dY7Qajh9LOU

Hilsen B.

31.07.10 11:53, Mestermann no
Das Gedicht findest Du in:
Falkeid, Kolbein: Samlede dikt. Oslo: 2003, J.W. Cappelens Forlag a.s, ISBN 97 88 202231576

http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=1001&isbn=9788202231576

30.07.10 22:20
Hei,
zu lange - auf Zeit bezogen - heißt das alt for lenge?
Danke

30.07.10 22:27, Staslin no
zu lange = for lenge
viel zu lange = altfor lenge

30.07.10 22:31
Danke!

30.07.10 15:59
Hei igjen.
Når jeg nå er så godt igang:
Uttaler man Saarbrücken som SAARbrücken, also druck auf SAAR, oder SaarBRÜCKEN druck auf
BRÜCKEN?

Perkins

30.07.10 16:16, Mestermann no
Trykk på brücken.

30.07.10 16:16
Nærmest SaarBRÜCKEN, men ikke gå til ytterligheter.
Er svaret korrekt norsk? Forstår du hva jeg mener? Hilsen D.

30.07.10 16:22
Saarland derimot uttales Saarland.

30.07.10 16:46
Oppfølgingsspm.

Jeg mener å ha lært at Innsbruck betyr "knekken på elven Inn, og ikke broen over".

Wenn dass richtig wäre, was dann mit Brücken i Saarbrücken?

Perkins

30.07.10 17:01, Mestermann no
Det betyr bro i dette tilfelle. http://de.wikipedia.org/wiki/Saarbrücken

30.07.10 17:03
Hei!
Man könnte meinen, dass der Name Saarbrücken von "Brücke über den Fluss Saar" kommt,
laut http://de.wikipedia.org/wiki/Saarbr%C3%BCcken gab's damals aber dort noch keine Brücke über die Saar.... ob's stimmt, weiß ich nicht.
Heute gibt's dort jede Menge Saarbrücken ;-)
Hilsen grete

Übrigens: Wenn man eine Brücke über die Saar meint, liegt die Betonung auf SAARbrücke

30.07.10 19:17, Geissler de
Perkins: "Jeg mener å ha lært at Innsbruck betyr 'knekken på elven Inn, og ikke broen
over'."

Det høres ikke veldig innlysende ut.
WP: "Graf Berchtold V.[3] von Andechs ließ in den 1170er Jahren die erste Innbrücke
errichten, die den Marktort am nördlichen Innufer unterhalb von Hötting (die heutigen
Stadtteile St. Nikolaus und Mariahilf) mit einem Gebiet südlich des Innufers verband, das
er 1180 vom Stift Wilten durch einen Tauschvertrag erwarb und auf dem das erstmals 1187
urkundlich erwähnte und mit Marktrechten ausgestattete "Insprucke" entstand. Der
lateinische Name Innsbrucks Oeni Pons oder Oenipontum (von oenus Inn, pons Brücke) ist
darauf zurückzuführen."

31.07.10 11:51
Takk på en fin lørdagsmorgen
Perkins

30.07.10 11:09
Hallo, gibt es einen Ausdruck wie "å ha veggen" oder "å møte veggen"? Und wenn ja, was bedeutet er? Danke M.

30.07.10 11:43
Alles klar. Danke schön!

29.07.10 23:02
Hallo,

eine Freundin von mir zieht nach Norwegen für ein halbes Jahr. Was heißen Sätze wie

- Viel Spaß.
- Wir werden dich vermissen!
- Viel Erfolg.
- Genieß die schöne Zeit.

für eine Abschiedskarte.
Vielen Dank

29.07.10 23:17, Drillo no
-Ha det moro.
-Vi kommer til å savne deg.
-Lykke til.
-Nyt den fine tiden.

29.07.10 20:01
Stichwörter: fining, finingen, zweifach
Leider weiß ich nicht was "zweifach" auf Norwegisch heißt, in diesem Falle "zweifacher Schwager". Kann mir jemand helfen?
Merci
NIna

29.07.10 20:17
hei
kann mir jemand sagen was "finingen" auf deutsch heißt?
vielen lieben dank schonmal
Liebe Grüße Maren

29.07.10 20:32
dobbel

Man findet auch ein paar Google-Treffer für "dobbelt svoger".

29.07.10 20:36
Hei,
"fining(en)" kommt wohl vom Adjektiv "fin".
"Finingen min" wäre dann also so etwas wie "mein Schöner", "meiner Hübscher" / "meine Schöne", "meine Hübsche".

29.07.10 20:47
Danke schön für den "dobbelt svoger"! ;-)

30.07.10 15:44
Hei.

Eine Frage für Maren:
Wo hast du das Wort FININGEN gefunden?
Laut Språkrådet, ordbok i Norsk og Nynorsk existiert das Wort gar nicht.

Und:
Was ist ein DOBBELT SVOGER?

Perkins

30.07.10 20:42, Mestermann no
"Finingen" er en nydannelse av et vanlig adjektiv og en vanlig substantiverende endelse, som gjør det helt forståelig, selv
om det ikke står i ordbøkene: "Du finingen min", sml. "snillingen min" o.l. Spørsmålet her lød hva ordet betyr, ikke om
det står i ordboken.

"Dobbelt svoger" betyr at man er dobbelt besvogret med noen: F.eks. hvis min søster gifter seg med min kones bror,
eller dersom jeg som enkemann gifter meg med min avdøde kones søster. Jeg blir da i begge tilfelle dobbet svoger til
min kones bror og vice versa.

29.07.10 19:48
Hei,

die Reisegruppe meines Freundes hatte gerade in Nordnorwegen einen Verkehrsunfall. Nun hat er mich (per SMS) gebeten, eine Art Unfallbericht ins Norwegische zu übersetzen: "Überholung durch hellen Lieferwagen mit grünem Nummernschild. Dabei wurde linker Außenspiegel abgefahren und zertrümmert. Geschwindigkeit etwa 60, da Schafe am Straßenrand. Ferner durch Spiegelteile Dellen auf Kotflügel. Fahrer flüchtete."

Mein erster, sicherlich sehr holpriger Versuch:
"Passering av lys lastebil med grønt nummerskilt. Med var det venstre sidespeilet rivet av og knustet. Hastighet var circa 60 på grunnen av noen får på veikanten. Dessuten har det bulker på skjermet på grunnen av speildelene. Sjåfør flyktet."

Wäre super, wenn mir jemand sagen könnte, ob das von einem Norweger wohl verstanden wird bzw. mir beim Verfeinern helfen könnte!

Tusen takk!

29.07.10 21:19, Mestermann no
Skaden ble påført av en lys varevogn med grønne nummerskilt ved forbikjøring. Venstre speil ble revet av og knust.
Hastigheten var ca 60 km/t pga. noen sauer i veikanten. Videre kom det bulker på skjermen fra delene av speilet.
Sjåføren av varevognen stakk av.

29.07.10 23:37
Super, vielen, vielen Dank!

29.07.10 18:34
Hei,
wer weiß , was mit der Internet-Adresse http://www.mylder.no/?drill los ist? Man konnte dort immer sehr gut die neuste Presse zu bestimmten Themen lesen. Plötzlich geht sie nicht mehr. Hat jemand eine Ahnung?
Danke

29.07.10 18:41
Hei,

bei mir öffnet sich diese Seite ohne Problem.

Hilsen B.

29.07.10 20:35
Ja, aber wenn du einen Suchbegriff eingibst, kommt nichts. Oder ?

29.07.10 20:51
Doch, funktioniert auch. B.

30.07.10 12:31
Danke, bei mir heute auch wieder :-).Kann mir keinen Reim darauf machen. war aber gut zu wissen, dass es kein generelles Problem war. Danke dir, B.!

29.07.10 11:05
Hallo

wie sage/schreibe ich

"bitte ich dich zum dritten mal" auf norwegisch?!
danke für die Hilfe

29.07.10 11:55, Mestermann no
"...ber jeg deg for tredje gang."

29.07.10 11:58
Supi, dann war meins ja doch richtig :-)

29.07.10 10:01
hallo, ganz direkt gefragt. wie übersetzt man verfickt / verbumst? die verben weiß ich aber nicht mit vorsilber ver-

29.07.10 10:50, Geissler de
Mich würde interessieren, was "verfickt" und "verbumst" eigentlich bedeuten sollen.
Letzteres habe ich mein Lebtag noch nicht gehört, ersteres ausschließlich in schlecht
synchronisierten (was allerdings auf 95% aller Fälle zutrifft) Filmen, in denen es offenbar
dann zum Einsatz kommt, wenn jemand "fucking" als Adjektiv benutzt.
Als ob's im Deutschen nicht einen reichen Fundus an Schimpfwörtern gäbe, meinen die Deppen,
neue erfinden zu müssen.

29.07.10 11:57, Mestermann no
Verfickt ist jedenfalls "forpult" auf Norwegisch. "Verbumst" muss auch "forpult" sein.

29.07.10 15:10
Und so wie in idiomatischem Deutsch eine Konstruktion mit "Scheiß-" normalerweise besser ist als "verfickt", so klingt auch auf Norwegisch "jævla", "helvetes" o.ä. oft besser.

Aber mit Schimpfwörtern in Fremdsprachen sollte man ja generell sehr vorsichtig sein.
Wenn du Amerikaner besuchst und da ständig mit "fuck" um dich schmeißt wie im Fernsehen, kommt das mitunter auch nicht gut an ;-)

02.08.10 16:27
meine Kollegen reden den ganzen Tag nur vom pimpern. Wir Deutschen sagen dann dazu das die Kollegen verfickt sind. Das meinte ich damit.
Meine Kollegen sind verfickt, weil... Ihr seit doch verfickt, weil...
Kollegene mine er forpult, fordi... Dere er jo forpult, fordi...
sollte doch so hinkommen oder?

04.08.10 23:12, Mestermann no
NEIN, unbedingt nicht so verwenden! Das wäre viel zu stark, und äusserst beleidigend! "Forpult" benutzt man nur selten
in Beziegung auf Menschen.

28.07.10 19:53
Wie könnte man auf Deutsch sagen: "It's not all doom and gloom"? Auf norwegisch etwa: "Det er ikke kun trist og trasig".

Vielen Dank im Voraus!

29.07.10 09:05
Es ist nicht alles Kæse

29.07.10 10:39
Hehe, finde ich irw lustig :) Vielen Dank!

29.07.10 19:46
@ 09:05:habe ich noch nie gehoert.

wie waere es mit "es ist nicht aller tage abend."?

29.07.10 21:44, Geissler de
Noch ist Polen nicht verloren.

30.07.10 13:44
30.07.10 14:45, Geissler de
Das möchte ich aber hoffen; die Polen singen es regelmäßig zu besonderen Anlässen wie
Länderspielen und dergleichen.

Die Lingee-Treffer passen leider alle nicht besonders, da es eben nicht um den negierten
Ausdruck geht.

28.07.10 17:14, Nornøkk
Stichwörter: Präposition, von
Hei,
Präpositionen - im Norwegischen einfach immer knifflig.
Das Vorgehen wird von Person X festgelegt.
Tussen takk
Nornøkk

28.07.10 17:23, Mestermann no
Hier: Av

28.07.10 17:34, Nornøkk
Takk Mestermann - hva skal jeg kjøre når du er ikke online ;-)?

28.07.10 17:47
Porsche! ;-))

28.07.10 16:49
Hei.
Ich høre jeden Tag NDR903.
Jetzt lauft foftein, ihr Wunschkonsert.
Was bedeutet foftein?
Plattdeutsch?

Perkins

28.07.10 17:04
Ja, das ist plattdeutsch.
foftein = fünfzehn = 15 = femten

Merke auch die Ähnlichkeit zum englischen "fifteen".

Wird auch "fofteihn", "föfteihn" oder "fofftein" geschrieben. Es gibt ja keine Rechtschreibnorm für Plattdeutsch.

28.07.10 17:04
Ja, das ist plattdeutsch.
foftein = fünfzehn = 15 = femten

Merke auch die Ähnlichkeit zum englischen "fifteen".

Wird auch "fofteihn", "föfteihn" oder "fofftein" geschrieben. Es gibt ja keine Rechtschreibnorm für Plattdeutsch.

28.07.10 18:59
Aha.
Da lærte vi noe i dag også!
Perkins

28.07.10 19:43
Neben "15" bedeutet foftein auch "Pause".

28.07.10 20:49
Aja, so ähnlich wie frikvarter vermutlich.

30.07.10 14:25
Hei Perkins,

takk for sist.

Foftein = Fünfzehn wie beschrieben. Früher machte man besonders im Hafen und auf dem Bau seine fünzehn Minuten Pause.
Verbindliche Rechtschreibungen für Niederdeutsch gibt es durchaus. Wie im Hochdeutschen gibt es im Niederdeutschen Dialekte. Dementsprechend gibt es verschiedene Wörterbücher. Gerd Spiekermann vom NDR hilft dir sicher gerne weiter. Selber habe ich ein kleines Wörterbuch für Hamburger Platt. Es gibt seit einigen Jahren ein großes Werk, das allerdings meines Wissens ca. um die 800,-- € kostet.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

04.08.10 18:16
Hei Perkins,
det er meg fra Kr.sand igjen. Har du lyttet i dag morges på NDR 90,3 "Platt - timen"? Gerd Spiekermann forklarte hvor "Foftein" opprinnelig kommer fra. Det var den gang man rammet pålene i elva f.eks. "Duckdalben" for å feste skipene. Det var etter femtende slag at man tok pause. Før i talte man selvfølgelig nedertysk slik som i store deler av Norge i bedre selskaper også.
Håper du har det fremdeles fint i Nordtyskland. Skal snart en tur til Tyskland men lenger sør. Også en tur over til Nederland.
Beste hilsen fra Claus i Kristiansand

28.07.10 16:22
Hallo,könnte mir bitte jemand folgenden Satz ins norwegische übersetzen?
"Ich mag dieses Bild sehr,denn beim Betrachten bekommt man das Gefühl von Freiheit."

Liebe Grüße

28.07.10 16:40
Vorschlag (Nicht-Muttersprachler):
"Jeg liker dette bildet veldig godt, for når du ser på det, får du en følelse av frihet."

28.07.10 19:57
@16:40:
Der Vorschlag ist sehr gut (Muttersprachler) :)

28.07.10 11:28
Hallo zusammen,

wir brauchen für einen Polterabend am Freitag ein paar lustige "Anmach"-Sprüche auf norwegisch, deren Bedeutung unsere Braut erraten darf.
zB.:
Sorry ich hab meine Telefonnummer verloren, kannst du mir deine borgen?
Ich finde das sich dein T-Shirt sehr gut auf meinem Schlafzimmerboden machen würde!
Vergiß wo Osten ist, wo du bist geht die Sonne auf!
Ich wäre gerne der Grund für deine nächste schlaflose Nacht.
Willst du vielleicht morgen mit mir Frühstücken? JA, soll ich dich anrufen oder wach stupsen?

Könnte mir bitte jemand mit der Übersetzung helfen? Vielen Dank für eure Hilfe im Voraus.

lg Verena

28.07.10 11:44
Versuch eines Nichtmuttersprachlers:
1. Beklager, men jeg mistet telefonnummeret mitt, kan jeg låne ditt?
2. Jeg synes at T-skjorten din ville se fantastisk ut på mitt soveromgulv.
3. Glem hvor Østen er, solen går opp hvor du er.
4. Jeg hadde gjerne vært grunnen til din neste søvnløse natt.
5. Vil du kanskje spise frokost med meg i morgen? Ja, skal jeg ringe eller puffe deg for å vekke deg?

Viel Spass beim Poltern

28.07.10 14:07
2.Jeg tror at T-skjorten din ville sett fantastisk ut på mitt soveromsgulv.

28.07.10 14:16
1. Beklager, men jeg har mistet telefonnummeret mitt, kan jeg (få) låne ditt?

28.07.10 15:40
5. Vil du spise frokost med meg i morgen? Ja, skal jeg ringe deg, eller skal jeg gi deg en puff for å vekke deg?

28.07.10 15:45
4. Jeg skulle gjerne (ha) vært grunnen til din neste søvnløse natt.

5.Glem hvor øst er. Der du er, går solen opp.

28.07.10 16:44
Hei.
Man mister vel ikke et tlfnr, man glemmer det vel?
Bedre med : på soveromsgulvet mitt
Vi sier vel: der du er?
Jeg skulle gjerne vært grunnen.....
Morsomt med "puff". Det er jo et møbel, vi sier dytt.
Perkins

28.07.10 16:45
vielen herzlichen dank! mal sehen, wie gut das norwegisch unserer braut bereits ist :-)
lg Verena

28.07.10 16:58, Nornøkk
Hi Verena,
nette Idee. Gib kurz Bescheid, wie das Spiel angekommen ist - und ob die Norweger die Sprüche schon kannten.
Gruß Nornøkk

28.07.10 18:08
@Perkins
Enig i at det er morsomt med "puff" i betydningen et møbel. Men dytt kan også hete puff på norsk.

III puff -en, - el. n1
1 det å puffe (1), skubb, dytt få et p- i ryggen /

28.07.10 19:01
Ja da!
prøvde bare å være mrsm!
Perkins

28.07.10 10:55
Hallo! Kann mir bitte jemand den kurzen knackigen Ausspruch "Komm' her" oder "Bitte komm her" übersetzen? Es soll
liebevoll klingen und nicht wie ein Befehl...Vielen Dank.... Beste Grüße!

28.07.10 11:51
Kom hit, skatten min? Knackig und liebevoll - geht das denn?

28.07.10 11:53
Oder vær snill og kom hit, wenn das kurz genug ist.

28.07.10 11:55
Vielen Dank für Eure Antworten - sie haben sehr geholfen :) Beste Grüße, biene

28.07.10 10:30
Hi liebe Gemeinde und im speziellen @ Mestermann!!

ich habe mir aus allen euren Vorschlägen nun einen Nachruf zusammengebastelt. Kann ich ihn so posten, ohne dass die Norweger denken, ich schreibe vielleicht doch Türkisch???
Danke für

"XY, født den 1.8.1970 i ???, bosatt i ???, sønn til V. og S. XY, Voss. Bror til RJ og SB. Onkel til seks nieser og nevøer. Siste jobb: øl brygger i XY, karismatisk stemme i Norges beste folkband "XY", verdens beste venn for mange av oss,min høyt elskede tidligere forlovede, gikk så altfor tidlig bort i 23.9.2008.
XY forblir husket og elsket, spesielt på dagen i dag, hans 40. fødselsdag."

Ist das so gutes,verständliches NOrwegisch?
Mange takk.
Nora

28.07.10 15:11, Mestermann no
Ølbrygger in einem Wort schreiben (nicht "øl brygger"), und "gikk så alt for tidlig bort den 23.9.").

Ich würde auch "for mange av oss " weglassen, und einfach "verdens beste venn, min høyt elskede" usw. schreiben.

Sonst scheint es alles schön und richtig.

28.07.10 17:56
um nicht zwei "tidlig" nacheinander zu haben, vielleicht "... forhenværende forlovede"

28.07.10 19:06
Ok ihr Lieben, und dann nehme ich das "forhenværende" und gebe es auf.
Vielen, lieben Dank!
Schönen Abend,
Nora

28.07.10 10:25
Hei,
kan noen forklare det:
Etterpå gikk alle til bords.
Wieso Endung -s und nicht -et? Verwendet man Genitiv mit "til" auch???
Takk på forhånd
Hilsen fra V. :-)

28.07.10 10:28, Geissler de
Hat doch Metsreman gerade erst erklärt:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18083

28.07.10 11:01
Mange takk, Geissler!
V.

28.07.10 09:41, Latze
Stichwörter: CNC
hallo leute

ich hab mal eine frage. ich besuche zur zeit ein norwegisch sprachkurs da ich gerne auswanderen möchte!! und zwar ich bin gelernter feinwerkmechaniker (cnc-dreher) finde aber zuzeit bei nav keine geeignete stelle! jetzt wollte ich mal fragen ob ihr mir vieleicht ein paar tips geben könnt?? oder kennt ihr vieleicht sogar firmen wo einen cnc-dreher suchen? und in welcher stad ist es eigentlich am besten für ein metaller bauer zu suchen? ihr würdet mir sehr helfen
mfg latze

28.07.10 10:16
Hei,
versuch mal http://www.trolljenta.no/
Heinzelnisse ist ein Sprachforum.

28.07.10 10:31
Machst du den Kurs zufaellig gerade in Rostock? Du kannst auch unter finn.no schauen, mit dem Suchbegriff cnc
http://www.finn.no/finn/job/fulltime/result?keyword=cnc&areaId=&sort=0
mvh

28.07.10 10:36
cnc als Suchbegriff bei nav.no geht genauso

28.07.10 11:26
ja bin zuzeit in rostock. warst du da auch?? oder wieso fragst du?
mfg

28.07.10 07:38
Hei,
einmal zu viel - heisst das en gang for mye? Bin mir unsicher wegen zählbar/nicht zählbar.
Und eine Möglichkeit vergeben/verschenken - welches Verb benutzt man da - gi bort?
Vielen Dank

28.07.10 10:32, Geissler de
Ja, und ja.

27.07.10 22:24, G-Rex
hat jemand ganz allgemein tipps, um die aussprache zu verbessern?

und nicht sowas wie viel lesen, hören, sprechen....

hab zwar die ausspracheregeln perfekt drauf und kann auch norwegische lieder mitsingen, aber wenn ich spreche hörts sich an wie niederländisch oder schwytzerdütsch....

27.07.10 22:36
etwas lispeln ist die halbe miete ...
ich möchte auch die ausspracheregeln perfekt drauf haben :-)

27.07.10 22:51, G-Rex de
naja..theoretisch. ausnahmen und kranke betonungen gibts natürlich genug ;)

werds mit dem bißchen lispeln ma probieren. danke.

27.07.10 23:05, Mestermann no
Man lispelt aber nicht auf Norwegisch.

27.07.10 23:15, Staslin no
Wenn es sich wie Schwyzerdütsch anhört, ist es ja gar nicht so schlecht! Die beiden Sprachen klingen sehr ähnlich...

27.07.10 23:25, G-Rex de
da jeg er beroliget. takk. jeg forsøker det videre...

27.07.10 23:27
Das finde ich auch ;) Die Schweiz und Norwegen verbindet den gewissen "Groove" in der Sprache, ich empfinde sie natuerlich, nicht hochstilisiert und warm klingend.

27.07.10 23:48, Mestermann no
Na, klar, - die Sprachmelodie folgt die Landschaft!

28.07.10 08:05
der Landschaft ;)

27.07.10 21:46
Hallo Norwegenfreunde,

nächste Woche fahre ich wieder in dieses wunderschöne Land.
Ich nutze das Kompaktwörterbuch Norwegisch von PONS, Auflage 2001. Ich möchte mir aber gerne ein aktuelles Wörterbuch kaufen, gerne auch in Norwegen, welches könnt Ihr empfehlen.

Gruß FZG

27.07.10 22:09
Danke für den Hinweis, einige Links laufen dort leider ins nichts ...

27.07.10 19:34
kann mir das bitte jemand ins deutsche übersetzen? vielen dank

Myk, beroligende, medfølende og omsorgsfull, blå er fargen på samfunnsdebatt og introspeksjon, konservatisme og plikt. Tålmodige, utholdende, samvittighetsfulle, sensitive og selv-kontrollerte, Blå'er liker å bli beundret for deres stabile karakter og visdom. De er trofaste, men er ofte nervøse med noe lite fleksibele tro og kan være for forsiktige, og mistenkelige av flamboyant atferd.

28.07.10 00:14, G-Rex de
sanft, beruhigend, mitfühlend und sorgsam, blau ist die farbe von gemeinschaftsdebatte und selbstbeobachtung/inrospektion, konservatismus und pflicht.
geduldige, ausdauernde, gewissenhafte, sensitive uns selbstkontrollierte "blaus"/blautöne mögen es, bewundert zu werden für ihren stabilen charakter und weisheit.
sie sind treu, aber sind oft (??irgendwas mit nervös und flexiblem glauben??) ...und können sein (??für,vor um..zu??"for"??) vorsichtiges , und verdächtiges (??aus,von vor??"av"??)flamboyantes verhalten.

sehr grob..hilft wahrscheinlich nich viel.
aber ich lern erst pa tage und wollte was üben.....
bin ma auf die richtige übersetzung gespannt...

28.07.10 00:15, G-Rex de
zeile 3 und nicht uns

28.07.10 02:36
Das kam mit sehr aus dem Englischen übersetzt vor, und tätsächlich ist der Originaltext im Netz zu finden:

Soft, soothing, compassionate and caring, blue is the colour of deliberation, introspection, conservatism and duty. Patient, persevering, conscientious, sensitive and self-controlled, blues like to be admired for their steady character and wisdom. They are faithful, but are often worriers with somewhat inflexible beliefs and can be too cautious, and suspicious of flamboyant behaviour.

Die "samfunnsdebatt" ist also zweifelhaft.

De er trofaste, men er ofte nervøse med noe lite fleksibele tro og kan være for forsiktige, og mistenkelige av flamboyant atferd.

Sie sind treu, aber öft nervös, ihre Überzeugungen sind oft wenig flexibel, und manchmal sind sie zu vorsichtig, und sie sind des des auffälligen/schillernden Verhaltens verdächtig.

30.07.10 11:27, Geissler de
Die letzte Übersetzung stimmt übrigens auch nicht, aber das ist bei der Textsorte schon fast
egal.
Sie sind treu, aber machen sich leicht Sorgen. ... und schillerndes Auftreten ist ihnen
verdächtig.

27.07.10 17:38
Hallo, habe ich folgenden Satz richtig übersetzt: "De skulle reise hejm i dag, noe som alle synt var trist." Sie sollten heute nach Hause fahre, was allen traurig erschienen war."
Aber warum steht dann die finite Verbform "var" vor der infiniten "syntes". Und warum steht trist am Ende des Satzes?

Könnte man im Übrigen auch einfach sagen: "..., noe somm alle var trist."?

Vielen Dank im Voraus für die Hilfe.

27.07.10 17:52
Den Sinn hast du schon richtig erfasst, aber die Satzstruktur ist so:

"..., noe som alle synt(es?) var trist"
"..., etwas, von dem alle fanden, dass es traurig war"

"Noe som alle var trist" ist nicht richtig.

27.07.10 19:21, Mestermann no
Es soll heissen: "noe som alle syntes var trist:

Auf Deutsch wird das: "Sie sollten heute nach Hause fahre
n*, was allen traurig erschien/was alle traurig fanden."

Der Grund, warum "trist" am Ende des Satzes steht, ist weil der norwegische Satzstruktur halt so ist, und die
Reihenfolge von Verben und Adjektiven ist anders als auf Deutsch.

Wir benutzen in solchen Fällen auf Norwegisch Perfektum; daher "var", wiederum also anders als auf Deutsch.

27.07.10 17:26, G-Rex
heißt "stå klart" Abstand halten, fernbleiben?
weil ich englischen wird "stand clear" so übersetzt...

originalkontext:

Og livets mening står klart for meg.

27.07.10 18:24
Hei G-Rex,
Og livets mening står klart for meg. = Und die Meinung des Lebens steht klar vor mir.

Ich bin versucht zu sagen: Die Meinung mit meinem Leben ist mir klar.

God kveld fra Claus i Kristiansand

27.07.10 18:36
Oder: Und der Sinn des Lebens steht mir klar vor Augen.

27.07.10 19:29, G-Rex de
takk. wäre jetzt auch lieber in kristiansand als in aachen ;)

27.07.10 20:19
God kveld G-Rex,
Ich weiss nicht wie das Wetter in Aachen ist, bei uns fängt es jetzt langsam an zu regnen. Kannst ja mal bei www.dmi.dk sehen. Das ist der zuverlässigste Wetterbericht den ich für Südnorwegen kenne. YR usw. stimmen leider meist nicht.
Vennlig hilsen fra Claus i THE TALL SHIP RACES by Kristiansand 2010

27.07.10 22:20, G-Rex de
nagut...ich finde norwegen auch nicht wegen dem wetter so toll..;)

p.s.: hitzewelle ist hier vorbei. meiste zeit regen und wolken.

28.07.10 07:58
btw..... wegen des Wetters
Mvh RS.de

28.07.10 10:51, G-Rex de
hier im rheinland is der genitiv tot ;)

30.07.10 20:48, Mestermann no
Nein, "stå klar av" kann durchaus auch Abstand halten bedeuten, besonders in Seemannssprache: Stå klar av
grunna, stå klar av skjærene.

27.07.10 17:13
Stichwörter: jekt
Hei - gibt es ein deutsches Wort für "jekt"? (einmastiges, breites, kleines Segelboot ohne festes Deck)
Danke!

27.07.10 17:33
Weiß nicht, aber hier nennen sie es "der lokal traditionelle Bootstyp „Jekt“": http://www.verran.kommune.no/deutschgerman-Uber-verran.116275.no.html

Es scheint also eher kein deutsches Wort zu geben.

27.07.10 17:48
danke!

27.07.10 18:30
Hustad übersetzt:
jekt -a -en hist. (einmastiger) Rahsegelfrachter - (mit Halbdeck)
God kveld fra Claus I Kristiansand

27.07.10 16:43
Stichwörter: Knecht, leilending, Pachtbauer, Pächter, træler, Unfreier
Hei på dere!
Ist ein leiglandiger ein Pächter? Gibt es ein adäquates Wort dafür?
Und ein træler ein Leibeigener?

27.07.10 18:36
Hei ??????????
træler = trell = Unfreier - Knechtschaft
trelldom = Knechtschaft - Sklaverei
leilending = Pachtbauer - Pächter
God kveld fra Claus i Kristiansand

28.07.10 10:25
Tusen takk CLaus! Hilsen fra Hardanger!

27.07.10 16:38
Stichwörter: im Vergleich zu, samanlinka, sammenligne, verglichen mit
wie könnte man samanlinka gut übersetzen? einfach verknüpft, oder "in Verbindung mit", oder eher in die Richtung in
"in Bezug auf " ... ???
takk!

27.07.10 18:42
Hei ?????

Samanlikna (nynorsk) = sammenligne (bokmål) = Im Vergleich zu, verglichen mit

God kveld fra Claus i Kristiansand

28.07.10 10:27
Takk!

27.07.10 15:20
versteigere mein auto an den höchstbietenden, gib ein angebot.
Wie schreibe ich das auf norwegisch.
danke im vorraus

27.07.10 15:35, Staslin no
Selger bilen min til høystbydende, kom med tilbud.

27.07.10 14:46, Ulrike Wälder
Stichwörter: Glaskörper, glasslegeme
Hab eine Frage:

Was heißt "Glaskörpertrübung" (also die Trübung des Glaskörpers im Auge) auf norwegisch? Oder was heißt "Glaskörper"?

Vielen Dank für die Antwort

Ulrike

27.07.10 15:06
Glaskörper ist ganz wörtlich "glasslegeme" (Neutrum).

Punkt H43.3 im ICD-10-Standard ist auf Deutsch "Sonstige Glaskörpertrübungen".
In Zusammenhang mi ICD-10 findet man auf Norwegisch mit Google "Andre glasslegemefordunklinger".

Allerdings findet man "glasslegemefordunkling" sonst nicht im Netz.

Was man oft findet, sind "uklarheter i glasslegemet". Ich vermute, dass das das gleiche ist, bin mir aber nicht sicher.

27.07.10 15:29, Ulrike Wälder de
Vielen Dank für die Antwort, das hilft mir sehr weiter - so kann ich dann gezielter fragen.

27.07.10 13:32
Stichwörter: hensynstaken, hensyntagen, hensyntaken
Hallo
kønnte hensynstaken "Ruecksichtsnahme" (auch hensynsfullhet) bedeuten?
mvh

27.07.10 13:40
Ja, stimmt. Wird normalerweise ohne Binde-S geschrieben:
hensyntaken oder hensyntagen

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=hensyntaken&bokmaal...

27.07.10 13:42
flott

27.07.10 12:56
Stichwörter: knadetrug
Hei,
ich lese Asbjørnsen und Moe und möchte gern wissen, was ein Knadetrug ist - irgendwas, was Askepot mit an den Königshof nahm.
Vielen Dank

27.07.10 13:15
Hei,
ich vermute, das ist ein Trog, in dem man Teig knetet.

Siehe:
kna: kneten; von einem älteren Wort "knoða"
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=kna&bokmaal=S%F8k+i...

trau: Trog; vom älteren "trog"
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsor...

27.07.10 12:35
Stichwörter: har blitt
Hallo,
heisst
har blitt = gewesen ist ?
Tusen takk.

27.07.10 12:40, Geissler de
"ist geworden"

"ist gewesen" wäre "har vært"

27.07.10 13:07
Tusen takk.

27.07.10 10:33, Nornøkk
Stichwörter: Anschluss, Boden, einbinden
Hallo Heinzelnisser,
da hilft mir kein Fachwörterbuch. Im Deutschen würde ich sagen ich binde ein Bauwerk in den Untergrund ein. Das heißt ich baue es soweit in den Boden, dass es vernünftig angeschlossen ist.
- innbinding
- slutte til
Was würdet ihr aus dem Gefühl heraus am ehesten verwenden?
Gruß Nornøkk

28.07.10 00:47, G-Rex de
warum nich "slutte seg til" ?

innbinding find ich bei google fast nur im zusammenhang mit buchbinden.
slutte til find ich ,so in der zusammenstellung, gar nich.
und slutte seg til kommt viel mit leutenkonzernengruppen, die irgendwo beitreten oder sich etwas/jemand anschließen.

also so von den googletreffern her klingt für mich halt slutte seg til am logischsten....

hoffe das hilft bißchen.

28.07.10 16:32, Nornøkk
Danke G-Rex - ich werde es damit probieren.

27.07.10 08:59
God morgen heinzelnisser!
Womit kann man

han syntes, dei ikkje hadde råd ... (nynorsk) übersetzen? - er fand, dass das nicht richtig war ???

har råd - ... ?

tusen takk!

27.07.10 09:09, Geissler de
Steht im Wörterbuch.

27.07.10 11:04
Die Grundform steht hier im Woerterbuch

ha råd = es sich leisten koennen

Aber wenn man die nicht kennt und noch nicht so gut im norwegischen ist, dann findet man das vielleicht nicht.

27.07.10 11:17, Geissler de
Wenn man "råd" im Wørterbuch nachschlägt, bekommt man:
gi råd (v) beraten (v)
ha råd (v) es sich leisten können (v)
råd (m) Geldmittel (n)
råd (n) Rat (m)
råd (n) Ratschlag (m)

Das sollte jeder schaffen.

27.07.10 16:34
ok, stimmt, habe ich jetzt auch gefunden.
Hatte danach gesucht aber kein Ergebnis erhalten ... vielleicht ein Tippfehler bei der Suche... trotzdem Danke für die
Antwort!

(Sei nicht immer so streng lieber Herr Geissler, das kann jedem gewissenhaften Forumsnutzer einmal passieren ... 8-) )

27.07.10 18:08, Geissler de
Tschulligung.

27.07.10 00:45
Hva heter World Wide Web på tysk? Altså WWW?

Vebb på norsk er ikke i ordboken.

Welt Weit ?

Perkins

27.07.10 01:05
Dette begrepet oversettes vannligvis ikke til tysk. Vi sier "World Wide Web", "WWW"(Veh Veh Veh), "das Web" eller "das Netz" (men obs: "das Netz" betegner egentlig hele intetnettet, ikke bare WWW).

På norsk er det vel heller ikke mange som bruker et skikkelig norsk ord for World Wide Web, eller? Jeg personlig liker ordet "verdensveven", men jeg støter ikke ofte på det.

Hilsen W.<de>

27.07.10 10:52
OK
Perkins

27.07.10 13:55
Internet.

26.07.10 22:43
Hei,
Kann mir jemand sagen, ob es
bereits eine Übersetzung von :"na stig war song"-til Kong Haralds Vs 70 arsdag 2007-(text:Hoem, musikk:Berge) ins Deutsche gibt?
Vielen Dank!

26.07.10 23:13, Mestermann no
"Na stig war song" macht keinen Sinn auf Norwegisch. Wenn Du den richtigen Worte finden kannst, können wir
bestimmt helfen. Ich bin mir aber ziemlich sicher, dass es keine Übersetzung vom Lied ins Deutsche gibt.

26.07.10 23:19
Weiß nicht, aber im Internet ist jedenfalls nichts derartiges zu finden.
Korrekte Schreibweise übrigens: "No stig vår song".

Falls sich jemand dran versuchen will, hier die Noten: http://www.detnorskejentekor.no/dokumenter/NoStigVaarSongKor.pdf (PDF)

26.07.10 23:32, Mestermann no
Aha, das macht mehr Sinn.

Gib mir etwa eine Stunde, dann bekommst Du eine Übersetzung von mir.

26.07.10 23:41
Ich (23:19) bin übrigens nicht der Original-Fragensteller. Und mein Beitrag entstand bevor ich 23:13 gelesen hatte...

27.07.10 02:44, Mestermann no
Das ist ein ziemlich langes Lied, aber hier folgt der Originaltext samt eine freie Übersetzung bzw. Nachdichtung von
mir.

Auf Norwegisch sind die Wörter meistens kürzer als auf Deutsch, so dass man mehr Inhalt in einen kurzen Satz
hineinpacken kann. Wenn man dann also Gedichte oder Liedtexte ins Deutsche übersetzen soll, treu dem Versmaß
des Originals, geht einiges dabei verloren, der Silbenanzahl wegen. DIe Reime bieten dann auf zusätzliche
Schwierigkeiten. Dazu kommt, dass ich kein Muttersprachler bin, und es in aller Eile gemacht habe.

Es ist also keine lexikalische Übersetzung, Wort für Wort, aber gibt hoffentlich den Hauptinhalt des Liedes wieder,
und ist m.E. auch singbar nach den Noten, die 23:19 netterweise gefunden hat. Stilistisch habe ich versucht,
den gewollt naiven Ton des Dichters beizubehalten.

Für Kommentare und Anregungen von Muttersprachlern bin ich, wie immer, dankbar.

ORIGINAL
No stig vår song, vår takk til Gud

No stig vår song, vår takk til Gud
for denne gode verd,
for havets salt, for regn og sol
og himlens stjernehær.

Vi takkar deg for storm og frost,
og snø som fell så stilt mot jord.
Vi takkar for den mørke natt,
og vårens tid, for alt som gror.

No stig vår song, vår takk til Gud
for Nådens korte tid.
Da skapte du vår vakne sjel
som lir når andre lid!

Ditt tålmod lindrar gamle sår,
men dagleg blir din skapning krenkt.
La rettferd fylle tusen år!
Trøst våre barn, møt deira lengt!

No stig vår song, vår takk til Gud
for denne heim, vår jord,
for barnesmil, for voggesong
og heite kjærleiksord!

Vi takkar for kvar nyfødt dag
da våre sansar opnar seg,
for tankens glans, for hjarteslag
og alle under på vår veg.

No stig vår song, vår takk til Gud
for Han, som er vår fred.
Når Kristus sprenger dødens rom,
fell siste stengsel ned.

Då stig vår song, vår takk til Gud
for spor på strand, for bølgjers slag:
Kom natt, kom søvn, kom morgengry,
kom evig sommars lyse dag.

NACHDICHTUNG
Wir singen Gott ein Dankeslied

Wir singen Gott ein Dankeslied
Für diese gute Welt,
Für’s Salz im Meer, für Sonn’ und Sturm
Und für das Sternenzelt.

Wir danken für den Wintersfrost
Und für den Schnee, der leise fällt.
Wir danken für die finstre Nacht
Und für die Frühjarszeit der Welt.

Jetzt singen wir den Dank zu Dir
Für Deine Gnadenszeit,
Da Du die Menschenseele schufst:
Die spürt des And’ren Leid.

Wird Deine Schöpfung oft gekränkt,
Geduldig tilgst Du alten Schmerz.
Lass Recht Jahrtausende erhell’n,
Gib Trost dem Kind, erfüll sein Herz!

Wir danken Dir für unsre Welt
Für unsren Heimatskreis,
Für Kinderlächeln, Wiegenlied
Und Liebesworte, heiss!

Hab dank für jeden neuen Tag
Wenn unsre Sinne alles spühr’n:
Für alle Wundern auf dem Pfad,
Für Herzensschlag, Gedankenglühn.

Wir singen Gott ein Dankeslied
Für Ihn, der unser Frieden ist:
Wenn Christus Todesbanden sprengt
Zerbricht das letzte Hindernis.

Dann singen wir den Dank zu Gott
Für Spur am Strand, für Wellenschlag:
Komm, Nacht, komm Schlaf, komm Morgengrau’n,
Komm, ew’gen Sommers heller Tag!

27.07.10 02:59, Mestermann no
Schnelle Verbesserung.
Zweite Strophe soll lauten:

Wir danken für den Wintersfrost
Und für den Schnee, der leise fällt.
Wir danken für die finstre Nacht
Für's Frühjahr wo die Welt erhellt.

27.07.10 08:22
Wow - Mestermann! Sogar in Reimen! Hört sich fantastisch an!

27.07.10 08:54
Super Mestermann! Du bist ein Poet! Und das mitten in der Nacht!
Hilsen grete

27.07.10 11:30
Hervorragend, Mestermann!

Bist du auch der Author von "Norsk grammatikk", "Skriveregler" und "Moderne norsk"?

27.07.10 14:22
Lieber Mestermann, was habe ich da mit meiner Frage losgetreten...?!!!!Deine Nachdichtung ist sensationell und ich danke dir dafür. Du bist wirklich ein Poet!!! Sorry, dass ich den Titel gestern spät nicht richtig schrieb.Ich habe immer noch Probleme, die norwegischen Buchstaben auf meiner Tastatur zu schreiben ( ich weiß, dass es ein Hilfestellung bei Heinzelnisse gibt mit dem Nummernblock).Aber das v und das w braucht man natürlich nicht zu verwechseln, auch nicht zu später Stunde....
Und weißt du, wovon ich fast ebenso beeindruckt bin, wie von deiner Nachdichtung?Ich hatte mit so einer Antwort gerechnet: Versuch es doch selbst,und wenn du Probleme hast, helfe ich dir...Du kennst diese Oberlehrertour sicherlich. Und was kam stattdessen? Dein Kunstwerk !
Warum ,glaubst du, ist der Text "bewusst naiv" gehalten? das würde mich interessieren.
ich grüße dich herzlich und danke dir nochmals.

27.07.10 19:12, Mestermann no
Ich danke Euch für alle nette Komplimente!
Poet - - ich...? ;-)

Der Text von Evard Hoem ist bewusst naiv gehalten, weil er bestimmt nicht unbewusst naiv gehalten ist. :-) Er hat
versucht, denke ich, einen schlichten, fast kindischen Ton zu finden, was ihm auch ganz gut gelungen ist.

Das Nachdichten macht mir immer Spass. Nochmals danke für die Komplimente!

27.07.10 21:23, Staslin no
Mestermann, Staslin må bare bøye seg i støvet igjen og igjen for deg.

27.07.10 22:21
Lieber Mestermann-Poet,
morgen möchte ich dich noch einige Dinge fragen, z. B. ob es nicht heißen müsste in Strophe 6 : Für alle Wunder auf dem Pfad. Bitte schau nochmal vorbei. Danke

27.07.10 23:07, Mestermann no
Doch, da hat sich zu später Stunde ein N zu viel hineingeschlichen.

@Staslin: Å, jeg ber!

28.07.10 11:19
Lieber Mestermann-Poet, also die Wunder haben wir schon abgearbeitet. Nun möchte ich noch fragen, ob man in Strophe 2- letzte Zeile- nicht auch sagen könnte:
Für´s Früjahr,das oder wenndie Welt erhellt ?
Immer noch sehr beeindruckt grüße ich dich

28.07.10 15:14, Mestermann no
"Für's Frühjahr, wenn die Welt erhellt" ist gut, auch weil man da Assonanz und Alliteration bekommt:

fü - fü - - we - we - he

Danke!

26.07.10 20:23
Stichwörter: beharrlich, Beharrlichkeit, bein i nesa, Charakterstärke, Durchsetzungsvermögen, Haare auf den Zähnen, Rückgrat, willensstark
Hei,

Hva betyr egentlig "å ha bein i nesa" og når bruker man?

takk

27.07.10 07:24
Hei,
die deutsche Redewendung ist "Haare auf den Zähnen haben"

27.07.10 08:18
Das Heinzelnisse-Wörterbuch übersetzt es mit "willensstark sein" - das ist ja wohl ein Unterschied zu Haare auf den Zähnen. Wie wird es denn im Norwegischen gebraucht?
(Nicht der Fragesteller)

27.07.10 11:29
"Haare auf den Zähnen haben" ist schon gut. "Å ha bein i nesa" wird im Norwegischen oft als Bezeichnung für Frauen gebraucht, die sich nicht unterkriegen lassen. Deshalb würde ich es mit "Rückgrat/Charakterstärke haben" oder "beharrlich sein" übersetzen.

27.07.10 12:39, Geissler de
Naja, "Haare auf den Zähnen haben" -- wann hast du das letzte Mal gesagt? Das ist enorm
altväterlich. Und wenn man sich einfach mal ein paar Google-Treffer für "bein i nesa"
ansieht, dann merkt man schnell, daß "Haare auf den Zähnen" praktisch nie paßt.

"Durchsetzungskraft" oder "-vermögen" wären noch mögliche Übersetzungen, die ich zu den
schon genannten, guten hinzufügen möchte.

26.07.10 19:34
Hei på dere! Ist folgender Nynorsksatz richtig übersetzt?

Ein tok fjordvann og kokte det inn til ein sat att med saltinnhaldet.

Man nahm Fjordwasser und kochte es ein bis nur noch das Salz zurück blieb.

Richtig?

26.07.10 20:30
ja

26.07.10 18:18
Kann jemand bitte meine Fehler berichtigen
danke

Hei
Jeg så annonsen ditt på finn idag.
Kjæresten min og jeg har vudert og skaffe oss en hund når vi bor sammen og etter vi har
lest masse om de ulike raser har vi bestemt oss at en mops er den rasse vi liker best.
Vi er et ung tysk paar som just ha flyttet til Bergen. Jeg er 19 år og ha bodd i Norge
(Kvinesdal) i fire år med familien min. Jeg begynner å studere snart her i Bergen.
Kjæresten min har et fast job.
Vi er begge to dyrvennlig. Kjæresten min hadde altid lyst på en hund og jeg og foreldrene
min har selv en hund som jeg nå savner veldig.
Vi er veldig intresert på en mops som du selger . Du har ikke angitt prisen i annonsen
hvor mye vil hunden koster?
Du kan kontakte meg på e-post : ....... eller på mobilen: ......
Hilsen Lisa

26.07.10 19:29
Muss man jetzt zum Hundekauf seine Lebensgeschichte preisgeben und nachweisen, dass man für die Hundehaltung qualifiziert ist?

Kurzfassung:
Vi så annonsen din på Finn.no og er interessert i en mops. Hva skal den koste? Du kan kontakte meg på e-post ... eller på mobilen ...

(Ansonsten viele Fehler in deinem Text.)

26.07.10 19:41
Naja, mittel viele Fehler.
Vielleicht korrigiert ja noch jemand, so dass man daraus lernen kann...

26.07.10 23:31, Mestermann no
Hallo, Lisa,

Hier folgt eine Übersetzung. Ein Fehler, den Du einfach selbst vermeiden kannst, ist: Das Geschlecht und die
Schreibweise der Wörter erst im Wörterbuch nachschlagen. Ich habe auch eine Information korrigiert, denn ich nehme
an, dass Du nicht in den letzten vier Jahren in Norwegen gewohnt hast, sondern früher, mit Deinen Eltern? Denn Du
schreibst ja, dass Ihr eben nach Bergen gezogen seid.

Hei
Jeg så annonsen dinFinn i dag.

Kjæresten min og jeg har vurdert å skaffe oss en hund nå som vi bor sammen, og etter å ha lest
lest masse om ulike hunderaser har vi funnet ut at en mops er den rasen vi liker best.

Vi er et ungt tysk par som nettopp har flyttet til Bergen. Jeg er 19 år og har tidligere bodd i
Norge (Kvinesdal) i fire år med familien min. Jeg begynner å studere snart her i Bergen.
Kjæresten min har fast jobb.

Vi er begge dyrevenner. Kjæresten min har alltid hatt lyst på en hund og hjemme i Tyskland har foreldrene
mine og jeg selv en hund som jeg nå savner veldig.

Vi er veldig interesserte i den mopsen som du vil selge. Du har ikke angitt noen pris i annonsen, men
hvilken pris kan du tenke deg, omtrent?

Du kan kontakte meg på e-post : ....... eller på mobil: ......
Hilsen Lisa

30.07.10 18:50
Mittelviele Fehler bedeutet also ca 21 Fehler auf 152 Worte (14%). Videregående abgeschlossen?

26.07.10 17:36, nordlys 43
Wer kann mir beim Übersetzen des folgenden Formulars helfen?

*
Teilnahmebestätigung

Hiermit bestätige ich, dass Frau/Herr..., geboren am ... in ..., folgende Seminare des ... Institutes an der ... Universität über einen Zeitraum von anderthalb Jahren regelmäßig besucht hat:
....
Laut dem Gemeinsamen Europäischen Referenzrahmen für Sprachen bescheinige ich Frau/Herr ... Norwegisch-Kenntnisse auf B2-Niveau.
*

Tusen takk og mange hilsener!

26.07.10 16:05
Hi, weiss zufällig jemand das korrekte norwegische Wort für Grünkern?
Hätte da ein leckeres Rezept und brauch dafür Grünkern...
-gutemina-

26.07.10 16:17, Mestermann no
Hei, Gutemina,

Umodne, tørkede speltkjerner wäre die norwegische Beschreibung, es wird ab und zu einfach "grønnspelt" oder "grønn
spelt" genannt.

Wenn Du mal in einen Bioladen hier in Oslo gehst (z.B. der Helios in der Nähe von Colosseum) und Dir die Auswahl an
Dinkel (Spelt) und andere Getreidesorten anschaust, wirst Du es bestimmt finden.

26.07.10 16:23
klasse. Danke!

26.07.10 16:01
hei, ich bin gerade dabei einen Nynorsk Text zu übersetzen und einen Satz verstehe ich einfach nicht:
Det ville verta litt meir poteter av slikt.

und ein Wort: dokaret - (das Klobecken?)

lässt sich das sinnvoll übersetzen?

26.07.10 16:05, Mestermann no
Etwa: Daraus würde mehr Kartoffeln werden/davon wurde man mehr Kartoffeln bekommen.

Mit do-karet ist wahrscheinlich Klobecken gemeint; normalerweise sagt man do-skåla auf Nynorsk.

26.07.10 19:17
tusen takk Mestermann!

Könnte dokaret auch das Dungbecken sein?

26.07.10 15:48
Stichwörter: Baumhaus, trehytte
Hallo!
Gibt es ein Wort für "Baum-Haus" auf Norwegisch?

26.07.10 15:54, Mestermann no
Ja, ei trehytte.

26.07.10 15:57
... die Kinder hier sagen "trehytte"

26.07.10 16:41
Danke, danke, danke! :o)

26.07.10 15:19
Hallo, könnte mir bitte jemand folgendes übersetzen:
På vei til fjells
Vielen Dank

26.07.10 15:31
Zum Beispiel so:

Auf dem Weg ins Gebirge / in die Berge

26.07.10 15:39, Mestermann no
Auf dem Weg in die Berge.

Norwegisch ist eine Sprache ohne schwierige Kasus bei den Substantiven, aber gerade "til" (zu) kann manchmal, in
gewissen, festen Zusammenhängen, einen uralten Genitiv anfeuern, wenn in Bezug auf Substantive, und dann wird
ein Genitivs-S hinzugefügt:

Til bords (am Tisch od. zum Tisch), til værs (in die Luft oder in der Luft), til himmels (in den Himmel), til fjells (in die
Berge oder in den Bergen), til lands (landwärts), til vanns (wasserwärts), til hverdags (im Alltag) u.ä.a.

Das heisst nun gar nicht, dass ein Genitiv jedesmal eintrifft, wenn ein "til" auftaucht (vor 800 Jahren war das aber so,
und auf Isländisch immer noch). Man muss aufpassen und jeweils lernen, in welchen Situationen und bei welchen
Wörtern ein "til" den Genitiv auslöst.

26.07.10 15:09, Nornøkk
Hallo liebe Norweger,
wie dekliniere ich das Wort stark. Beispiel:
Stärkere Bodenplatte (im Bereich der Belastung).
Gruß Nornøkk

26.07.10 15:40, Mestermann no
Fast wie auf Deutsch:

sterk - sterkere - sterkest

26.07.10 16:10, Nornøkk
Tusen takk

26.07.10 09:41
Guten Morgen
kann mir jemand bitte sagen, wer den Text zu dem Lied"Varsög" geschrieben hat?
Gibt es einen link, um mehr Informationen zu diesem Lied zu bekommen?
Danke!

26.07.10 22:39
Vielen Dank !

26.07.10 08:47
Hallo,

ich habe immer wieder Probleme mit dem Gebrauch von de und dem.
Kann mir jemand das mal erklæren?

Vielen Dank im voraus!
Kai

26.07.10 09:11
Lies mal die Diskussion über han/ham weiter unten ( http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/18070 ). So ist es auch mit de und dem.

26.07.10 11:12, finnmark at
de = subjekt
dem = objekt

så enkelt som bare det.

26.07.10 13:25
Im Deutschen lauten ja Nominativ-Subjekt und Akkusativ-Objekt hier gleich: "sie"
Um herauszufinden, ob es Subjekt oder Objekt ist, schaut man, welches Fragewort passt.

Ich sehe sie. -> WEN sehe ich? -> Objekt, also: Jeg ser dem.
Sie sehen mich. -> WER sieht mich? -> Subjekt, also: De ser meg.

26.07.10 14:32
Danke euch allen. Ich glaube, es dæmmert. Grammatik war noch nie meine Stærke....;)

25.07.10 22:00
Nachdem ich nun "lernen & üben NORWEGISCH" von PONS durchgearbeitet habe, bin ich auf der Suche nach einem
weiteren Grammatik-Übungsbuch. Ich kann recht gut lernen, wenn die Regeln gleich anwenden muss. Gibt es noch
weitere gute Übungsbücher zum direkt 'reinschreiben?

25.07.10 23:31
Vielleicht wäre dies hier etwas:
http://www.amazon.de/Langenscheidt-Praktischer-Sprachlehrgang-Norwegisch-Standa... ??
http://www.langenscheidt.de/katalog/titel_langenscheidt_praktischer_sprachlehrg...

Ich selbst hab das nicht, aber es scheint jedenfalls ein kleines Übungsheft dabei zu sein.

26.07.10 11:38, Staslin no
Im Langenscheidt-Lehrgang, den ich sonst wärmstens empfehle ;-), gibt es leider nicht allzu viele schriftliche Übungen. Das kleine Übungsheft enthält Hör- und Ausspracheübungen.

Das hier ist sehr umfassend und gut:
Theorie: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1871577
Übungen dazu: http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1871663

26.07.10 13:59
Ich hatte "Et år i Norge" als Lehrbuch, da gibt es auch noch "Et ar i Norge : Tilleggsøvelser - Zusatzübungen, m. Audio-CD". Das sind aber keine reinen Grammatikübungen.
Wenn Du online üben willst, kann ich diesen Link wärmstens empfehlen:
http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/index.php

25.07.10 19:05
Ich kenne den Ausdruck "i bøtte og spann". In welchem Zusammenhang wird der noch gleich verwendet? Habe es gerade nicht im Ohr. Habt ihr ein paar Beispiele? Danke!
M. :)

25.07.10 19:12
Google hat 438 Beispiele für "i bøtte og spann" und in großer Menge (ca. 2 Mill.) für "i bøtteR og spann". Das werden sich geeignete Zusammenhänge sicher zeigen.

25.07.10 18:01
Stichwörter: Fachhochschule, Fachhochschulreife
Hallo
Ich hab in diesem Jahr die Fachhochschulreife gemacht und wollte das nun in meinem CV eintragen nur wie kann man Fachhochschulreife übersetzten da ich nur die allgemeine Studienberechtigung finden konnte. Für Hilfe wäre ich sehr dankbar.

25.07.10 18:15
Gibt "Fachhochschule" in der Forumssuche ein. Siehe auch diese Zusammenstelllung früherer Anfragen:
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/11922

25.07.10 15:36
Kann mir Jemand sagen wie diese Pronomen auf Norwegisch heißen?

Ich, du, er, sie, es, wir, Ihr, Ihnen, Uns, usw..

25.07.10 15:57, Drontus no
Unter "Sprachthemen" hier ganz oben (in der Zeile, wo der Heinzelnisse draufsteht) findet man ganz einfach die persönlichen Pronomen - und auch die anderen: http://www.heinzelnisse.info/wiki/PersönlichePronomen

25.07.10 15:12
Stichwörter: praktsverd
hei - was bedeutet praktsverd auf Deutsch?
Im archäologischen Kontext...
Danke!

25.07.10 16:37, Mestermann no
Ich bin weder Archäologe, noch Muttersprachler, aber würde es ganz direkt übersetzen, analog zu Prachtstück
(praktstykke) und Prachtvoll (praktfull).

"Et praktsverd" ist also ein prachtvolles Schwert, d.h. ein Prachtschwert.

25.07.10 20:07
Hei,
vielleicht passt " Prunkschwert"!
Gruß Alice

25.07.10 14:32
Hallöchen könnt ihr mir helfen mit dem wort sjauarbied.
Det blir behov for noen til å hjelpe utstillerne med praktiske ting, matlaging og litt sjauarbied.
TAKK FREDDY

25.07.10 18:10
sjauarbeid

sjau = schwere Arbeit
arbeid = Arbeit

Schwerarbeitarbeit (halb doppelt gemoppelt)

25.07.10 12:46
Stichwörter: a til å gjøre noe, for alvor
ta for alvor - ist das eine Redewendung und was bedeutet sie?
Mennesker tok nå for alvor til å sette sitt preg på landskapet ...

takk!

25.07.10 14:54
ta til å gjøre noe: anfangen, etwas zu tun
for alvor: im Ernst

Also ungefähr so:
Menschen begannen nun im Ernst/in ernstzunehmenden Umfang, die Landschaft zu prägen / ihren Stempel auf der Landschaft zu hinterlassen.

25.07.10 15:07
ahh! super - dank!

25.07.10 09:36
Stichwörter: særegen, særeigen
særeigen ??? på norsk?
takk

25.07.10 10:19
særeigen (nynorsk), særegen (bokmål) = eiendommelig, spesiell = eigenartig, speziell, besonders, ausgefallen
V0 (D)

25.07.10 12:44
takk!

25.07.10 09:31
Stichwörter: langt på vei
Kjære Heinzelnisser!
Hva betyr: "langt på vei" ?
... ei historie som også langt på vei forteller ...

Tusen takk!

25.07.10 15:05
langt på vei - i stor grad

eine Geschichte, die weitgehend auch (davon) erzählt...

25.07.10 15:11
takk!

24.07.10 12:15
was heißt bitte:

ich kann dich gut verstehen. stefan ist auch 3 wochen weg und ich vermisse ihn so.

vielen dank!!

24.07.10 13:01
Jeg kan godt forstå deg. Stefan har også vært borte 3 uker, og jeg savner han så.

24.07.10 13:14, toinorden
Er du sikker???? Jeg er ikke norsk men jeg synes din oversettelse høres litt rart ut. Er det
ikke i tre uker og ham?????

24.07.10 15:00
ist das nicht in der vergangenheit geschrieben? stefan ist noch weg

24.07.10 15:06
Ich finde auch "i tre uker" klingt besser. Aber die Zeit ist korrekt. Das ist im Perfekt, und das ist im Norwegischen die Zeitform für Vorgänge, die in der Vergangenheit anfingen und noch andauern.
Han oder ham ist wahlfrei, würde aber ham benutzen.

24.07.10 15:15, Mestermann no
Kleinere Zahlen werdem auf Norwegisch, wie auf Deutsch, mit Buchstaben geschrieben.

Sonst ist alles richtig, aber ich bin auch der Meinung, dass "ham" besser ist, weil sich der Satz mit "han" für viele
Norweger unkorrekt und/oder ungebildet anhören wird.

24.07.10 16:03
und wie jetzt als ganzen satz`?

24.07.10 16:20
15.15 "..weil sich der Satz mit "han" für viele
Norweger unkorrekt und/oder ungebildet anhören wird."

Hvor stor prosent av den norske befolkningen stempler du nå som udanna? Ellers har du rett i at små tall skal skrives med små bokstaver på norsk.

24.07.10 17:33, Mestermann no
Der ganze Satz: Stefan har også vært borte i tre uker, og jeg savner ham så.

@16:20: Jeg stempler ingen og tar ikke stlling til det, jeg fastslår bare at mange nordmenn vil oppleve formen "han" for
ham som ukorrekt, eventuelt at mange vil oppleve at det (spesielt skriftlig) bærer preg av manglende språkrøkt - om
du synes at det ordet lyder bedre enn ungebildet.

24.07.10 17:44
ja aber ist vaert nicht vergangenheit?? müßte nicht "er borte" ?

24.07.10 17:45
sehr gut dann : veldig godt ???

24.07.10 18:30, Mestermann no
Nein, es ist richtig so. Auf Norwegisch benutzen wir in diesem Fall Perfektum.

Jeg forstår deg godt. Stefan har også vært borte i tre uker, og jeg savner ham så.

24.07.10 19:17
vielen vielen dank

24.07.10 19:54
Etter nåværende bokmålsrettskriving er både „han“ og „ham“ korrekte former som direkte objekt og etter preposisjon.

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
han han pers pron, obj-form ham el. han, gen.-form hans (norr nom og akk. hann, dat. honum, gen. hans)
1 brukt om person av hankjønn: faren min sa at h- skulle gjøre det jeg spurte h- el. ham hva h- egentlig mente fanden har hestehov, og h- halter gutten er snill, h- h- Per er gutten sin, det h- holder seg godt, far din den hatten er h-s brukt som påpekende pronomen: h- med den blå genseren h- er det !

Det jeg ikke forstår, er hvorfor det skal være nødvendig å karakterisere „han“som „dårlig språkrøkt“ i skriftlig språk. Med utgangspunkt i hvilke kriterer er det gjort?

24.07.10 20:00
Jeg mente "manglende språkrøkt"

24.07.10 22:39
Men Stefan har ikke vært borte (avsluttet), han er det nå! Han har ikke vært borte i tre uker, men han skal være borte i totalt tre uker. Hun savner ham nå.

Jeg forstår deg godt. Stefan er borte i tre uker, og jeg savner ham veldig.

24.07.10 22:46, Staslin no
Mestermann har ikke sagt noe om hva han selv mener om "han" som objektsform, bare fortalt hvordan det kan oppfattes av en del nordmenn. Og det er faktisk en kjensgjerning. (Legg merke til at jeg heller ikke sier noe om hvilken form jeg personlig foretrekker.)

24.07.10 23:24, Drontus no
"han" som objektsform er vel en ganske radikal form, og da passer det best sammen med andre radikale former (jenta o.l.). Og da er man plutselig ganske langt fra et "nøytralt" språk.

På nynorsk, derimot, er "han" den vanlige objektsformen ("honom" er også tillatt).

Hvis det er slik at Stefan ikke har vært borte i tre uker ennå, så er jeg enig med 22:39: han "er" eller "skal være" borte i tre uker.

25.07.10 02:32, Mestermann no
@19:54: Hva som står i bokmålsordboka er jeg klar over fra før. :-)

Her i forumet forsøker vi å gi råd til fremmedspråklige som lærer et nytt morsmål, enten tysk eller norsk. Da skal vi
også gjøre opperksom på nyanser. Som Staslin bemerker, og som jeg selv understreket, har jeg ikke sagt noe om hva
jeg selv mener om "han" som objektsform. Derimot har jeg sagt noe om hvordan mange vil oppfatte det. Det er en
kjensgjerning at mange vil oppfatte det som dårlig språkrøkt, selv om du kanskje ikke oppfatter det slik. I moderat
bokmål/riksmål er det iallfall ikke i vanlig bruk, og det er heller ikke den tradisjonelle, skriftlige formen i litteratur
osv.

Hvis jeg var i ferd med å lære tysk ville jeg sette pris på å få høre om slike nyanser, og hvordan de oppfattes. Om jeg
skrev "das ist dem Olsen sein Haus", så er det iallfall muntlig gangbar tysk, fordi mange tyskere jo sier det, og
kanskje ville jeg så bruke denne formen skriftlig, fordi jeg hadde lært tysk på et sted eller i en krets der dette er
vanlig.

Men det ville også være nyttig for meg å vite at mange vil stusse hvis jeg bruker den formen i stedet for "Olsens
Haus", og at mange dermed ville synes jeg snakket et lite velpleid tysk. Det finnes mange slike eksempler, på begge
språk.

Likedan ville jeg f.eks. ikke nøle med å fortelle en tyskspråklig spørrer her i forumet at om han ustanselig bruker
"dog" på norsk (der "doch" brukes på tysk), i stedet for "men" eller "allikevel" el.l., så vil mange nordmenn oppfatte
det som gammelmodig og oppstyltet - selv om "dog" står i ordboka, og er en akkurat like tillatt form som "han" som
objektsform. Slike nyanser kan ikke ordbøkene alltid fortelle om, men det kan vi her i forumet, og det er bl.a. derfor
vi er her. Så forsøker vi etter beste evne å formidle dette, så tydelig og nøytralt som mulig, uten alltid å innlede til
lange språkdebatter, som bare forvirrer den som spør - og som vi akkurat når det gjelder han/ham har hatt en
rekke ganger før.

25.07.10 13:00
@Mestermann

Sjølsagt vet du hva som står i Bokmålsordboka. Men det er fremmedspråklige på dette forumet som ikke er klar over at ” han” som objektform er korrekt språkbruk innenfor gjeldende norm i bokmål. Derfor må det opplyses om det. Jeg er klar over at de som bruker ”ham” i skrift, er i sin fulle rett. Når du bruker ”mange nordmenn” som sannhetsvitne for å karakterisere den avhengige forma ”han” som ”ungebildet” og ”manglende språkrøkt”, ville det være fint om du også gjenga begrunnelsen deres. Det blir lettere å vite hva en har å forholde seg til da. Jeg viser ellers til hjemmesida for radikalt bokmål. De fremmedspråklige har rett til å få vite om slike nyanser innenfor den offisielle bokmålsnormalen.

http://www.samnorsk.no/bokmaal

Det forundrer meg at språket til kapasiteter som Arne Torp og Eric Papazian , henholdsvis professor og dosent i Nordisk språk ved Universitetet i Oslo, skal bli karakterisert som ”ungebildet”, eller at det gis inntrykk av at de driver manglende pleie av norsk språk.

Du nevner noen former og uttrykk fra tysk språk. Jeg overlater til folk med tysk som morsmål å avgjøre om de er innenfor normen i Hochdeutsch. Hvis de er innefor normen, ser jeg ingen grunn til at disse formene skal utestenges.

@Drontus

Hva legger du i utrykket ”nøytralt språk”?

25.07.10 16:01, Drontus no
@13:00 Tydeligvis det samme som Mestermann mener med "moderat bokmål/riksmål".

25.07.10 16:06
Nur am Rande: "dem Olsen sein Haus" ist falsches Deutsch. "Olsens Haus" ist die Standardform, "das Haus von Olsen" ist auch korrekt. Schriftlich würde ich "Olsens Haus" vorziehen. Man hört zwar auch "dem Olsen sein Haus", das macht es aber nicht korrekt.

25.07.10 17:17, Mestermann no
Det er ingen som har forsøkt å utestenge noen former her. Jeg har forsøkt å forklare hvordan en form vil bli
oppfattet av mange.

Hvis du vil slå et slag for samnorsken, så vær så god, men da må du samtidig gjøre våre tysktalende venner
oppmerksomme på at samnorskprosjektet er ikke lenger offisiell språkpolitikk, og at mange samnorskformer har
forsvunnet fra rettskrivningen. Samnorsk brukes heller ikke skriftlig av spesielt mange av våre mest leste forfattere
eller aviser.

Både Torp og Papazian er meget dyktige språkforskere; jeg kjenner begge to personlig og har all aktelse for dem.
Men det lar seg vanskelig hevde at de er toneangivende stilskapere på norsk, eller at den spesielle filolognorsken
som snakkes og skrives i visse kretser på Nordisk Institutt ved Universitetet i Oslo er normgivende for vanlig,
moderat bokmål. Torp har hatt samnorsken som personlig kjepphest i alle år, uten at det gjør ham til noe dårligere
menneske.

Når det gjelder akkurat han/ham, som er en diskusjon vi har hatt her mange ganger tidligere, så mener jeg at det
erfaringsmessig blir satt pris på av våre tysktalende spørrere å få vite at "ham" er den tradisjonelle, skriftlige
objektsformen på norsk. Den er dessuten analog til tilstanden i beslektede språk.

Det er fremdeles min oppfatning at mange vil oppfatte bruken av "han" for ham som dårlig språkrøkt, fordi det støter
mot den etablerte usus i skrift og tale på bokmål. Det var dette jeg forsøkte å gjøre oppmerksom på, og da spiller
det mindre rolle hva som står i ordboka eller hva professor Torp måtte mene. Det er en omstridt form, og mange vil
dessuten oppfatte slik bruk som et spesielt, språkpolitisk signalord.

Jeg ville derfor heller ikke anbefale en som lærer norsk som fremmedspråk å bruke "han" for ham, selv om jeg heller
ikke ville unnlate å fortelle at det er en tillatt form.

26.07.10 00:38, Geissler de
@ 16:06
Nein. "Dem Olsen sein Haus"ist qua Sprachgebrauch -- Millionen von deutschen
Muttersprachlern benutzen diese Form -- richtiges Deutsch. Es ist freilich auf einer
stilistisch niedrigen, umgangssprachlichen Form anzusiedeln, in einer rein deskriptiven
Gra,matik des Deutschen wäre es aber unbedingt, zumindest als Variante, aufzuführen.

26.07.10 00:43, Geissler de
Ellers er jeg 100% enig med Mestermann, Staslin og Drontus. Mye er tillatt i det norske
språket, men likevel ville jeg ikke anbefalt en som lærer norsk som fremmespråk å bruke de
mest radikale formene.

26.07.10 08:08
"Dem Olsen sein Haus" ... ist freilich auf einer stilistisch niedrigen, umgangssprachlichen Form anzusiedeln ...

Immerhin ist dieses Konstrukt sogar von Bundespräsident Rau abgesegnet mit der Erwiderung auf die Frage, was er davon halte, Fußballstadien nach Frauen zu benennen. "Wie soll das denn heißen?", fragte Rau. "Ernst-Kuzorra-seine-Frau-Stadion?"

http://web.archive.org/web/20061017225449/http:////archiv.tagesspiegel.de//archiv//...

:-)

26.07.10 12:27
Nach der Logik ist dann auch "besser wie" richtiges Deutsch? Da gruselt's mich ... ;-)

26.07.10 12:53
@Mestermann

Takk for avklaring av posisjon. Jeg forstår mer nå.

Bokmålets far, Knud Knudsen, og Arne Torp kom fra samme sted her i landet, og de har trolig hatt nokså likt talemålsgrunnlag. Knud Knudsen bygde sitt skriftspråk på ”de dannedes tale” i byene. Knud Knudsens skriftspråk var følgelig ”gebildet”. Arne Torp styrte ”kjepphesten” sin mot samnorsk. (I dag mot radikalt bokmål og nynorsk). Hans skriftspråk var og er følgelig ”ungebildet”. Ja, slik kan det gå!

@Geissler

Jeg har merka meg det du sier om radikale former.

26.07.10 14:50, Geissler de
Tja, 12:27 (bist Du mit 16:06 identisch?), ich kann Dich schon verstehen, mir ging es auch
einmal so. Aber irgendwann muß man einsehen, daß eine normative Grammatik sinnlos ist,
weil sich der Sprachwandel sowieso ohne viel Federlesens darüber hinwegsetzt. Der einzige
Bereich, in dem eine Normierung sinnvoll ist, ist wegen der zusätzlichen Verständnishürden
der des Schriftlichen, der aber dann bekanntlich regelmäßig angepaßt werden muß. Und über
den Sinn und Zeitpunkt solcher Anpassungen läßt es sich dann bekanntlich trefflich
streiten.

Das Ironische ist ja, daß die Formen, die von Bewahrern der reinen Grammatik als richtig
angesehen werden, auch irgendwann falsch waren und von ihresgleichen seinerzeit ebenso
kritisiert worden wären. Du lieferst eine schöne Vorlage. Wenn Du "besser wie" zum Gruseln
findest, plaidirst (auch "plädierst" hätte irgendwann den Gebildeten schaudern lassen) Du
sicher für "besser als". Das war aber auch mal falsch, denn früher war "besser denn"
die einzig richtige Form, ebenso wie "so groß als", das durch das schreckliche "so groß
wie" ersetzt wurde.

26.07.10 18:03
Ich bin sowohl 16:06 als auch 12:27. ;-)

Auf intellektueller Ebene ist mir das alles klar. Etwas wie "wegen dem" fällt sogar mir kaum noch auf (zumindest in der gesprochenen Sprache) und ich weiß, dass sich so was mit der Zeit durchsetzt und dann "richtig" wird. Aber wenn man sich in einem Sprachforum befindet, macht normative Grammatik doch einen gewissen Sinn, meine ich. Ich bin an sich gar kein so großer Sprachbewahrer (allerdings Deutschlehrerkind und -enkel) und neige schrecklich zu Anglizismen oder gar ganzen Halbsätzen auf englisch. Aber eigentlich wollte ich oben für mitlesende Norweger nur nicht den Eindruck entstehen lassen, "dem Olsen sein Haus" wäre eine deutsche Wendung, die man gern mal in den Wortschatz aufnehmen könnte. Sie würde nach wie vor von jedem Lehrer angestrichen.

26.07.10 18:24, Mestermann no
Alles klar - nun habe ich allerdings ausdrücklich "muntlig gangbar tysk" geschrieben, denn, wie Geissler schreibt,
"dem Olsen sein Haus" wird von Millionen Deutschen benutzt.

26.07.10 19:38, Geissler de
Wunderbar -- dann sind wir ja alle einig und ein Herz und eine Seele :-)

26.07.10 19:39
Und der Spruch von Rau (wenn er es denn wirklich gesagt hat) ist natürlich als Witz zu verstehen und nicht dahingehend, dass Rau diese Konstruktion propagiert.

24.07.10 02:26, toinorden
Hei.

Hva betyr "å være på sjekkern"?

Takk for hjelp på forhånd.

24.07.10 03:18, Mestermann no
Å være på sjekker'n = Am Anbaggern sein.
Å sjekke opp noen = jemanden anmachen.

24.07.10 10:40, toinorden
Unnskyld, kan du ikke være så snill og forklare det? Jeg skjønner ikke det tyske uttrykket
heller:-(

24.07.10 11:53, Drontus no
sjekke opp er det samme som flørte, und anbaggern/anmachen das gleiche wie flirten.

24.07.10 12:26, toinorden
Vielen Dank!

24.07.10 16:59
@Drontus 11:53 Ich will ja nicht lästern, aber diese Wortverständnis gilt - glaube ich - nur für Männer.... Flirten und anmachen/anbaggern sind für mich komplett verschiedene Dinge. Flirten ist etwas Nettes und Gegenseitiges, während den beiden andern Ausdrücken so ein etwas aggressiver Unterton anhaftet und ein einseitiges Unterfangen ist.
Mvh RS.de (w)

24.07.10 21:28
Haha, Recht hast du RS.de! M.

24.07.10 23:29, Drontus no
Ja, das stimmt schon...ich bin nur davon ausgegangen, dass flirten für den Fragesteller bekannt sein könnte, bevor ich eine ellenlange Auslegung über die genaue Bedeutung von den etwas aggressiveren, umgangssprachlichen Wörtern anfange. Im Übrigen gehöre ich nicht zum baggernden Geschlecht ;-)

24.07.10 23:58
He he, als ob Frauen nie baggern würden! ;-)

23.07.10 22:16
Ist "av" hier richtig? Oder muss es "til" heißen?
Bror av Tony og Björn. Svoge av Tom. Onkel av seks nieser og nevøer.
Danke Euch.
Liv

23.07.10 22:29
Bror til Tony og Bjørn. Svoger til Tom. Onkel til seks nieser og nevøer.

23.07.10 22:32
Danke für die schnelle Anwort...dann heißt es wohl auch. Sønn til...P og D.!?

23.07.10 22:34
Ja, das stimmt.

23.07.10 22:36
Dann mal meinen herzlichsten Dank! Liv :-X

23.07.10 23:10, Mestermann no
Nein, man kann durchaus "sønn av" usw. sein!
Man ist "far til", aber gern "sønn/datter av".

Man kann auch "bror av" sein, wie auch "klassekamerat av" usw.
"Svoger av" geht auch, wobei seltener, aber es muss "onkel til seks nieser" heissen, genau wie "mor til fem barn/far
til tre sønner".

"En onkel av meg" geht aber, genau so gut wie "onkel til meg".

24.07.10 19:33
Das hört sich sehr gut an.
Takk!
Liv

23.07.10 21:47
god kveld,

was heißt auf Norwegisch: Letzte beufliche Tätigkeit? "tidligere jobb"??? profesjon?
Mange takk
babette

23.07.10 22:32
Forslag: Siste virksomhet i jobbsammenheng.

23.07.10 22:39
Mmhh, das ist zu lang. Es muss kurz und bündig sein, da ich nur eine begrenzte Buchstabenanzahl zur Verfügung habe und es tabellarisch sein muss. Geht auch "siste jobb"?

23.07.10 22:47
Ja, det går bra.

23.07.10 23:04
Tusen takk!!!
:-D
Babsi

23.07.10 17:32
Hei,
vi bor ved Berlin og har en nye svarte katt. Hann kjønn. Vi vil gjerne har en
typisk norsk navn for han. Har dere noen forslag? Takk på forhand.

MichaN

23.07.10 18:48, Mestermann no
Mons ist wirklich der norwegische Ur-Name für einen Kater.

23.07.10 18:49
"Mons" ist der Standardname für einen Kater

23.07.10 18:52
hehe, das war gleichzeitig

23.07.10 19:23
Tusen takk, men har dere ikke en navn som viser også til fargen sin?

Micha

23.07.10 19:45, Mestermann no
Da må det bli Svartpus. Evt. Svartmons.

23.07.10 19:49
Und wie heißt die typische weibliche Katze in Norwegen?
Und der typische Hund?

23.07.10 20:09, Mestermann no
Für weibliche Katzen (auch für männliche) sind Zusammenstellungen mit -pus üblich; je nach Farbe. Gråpus, Svartpus
usw.

Typische, traditionelle Hundenamen für männliche Hunde sind Passopp, Trofast und Kvikk.

23.07.10 22:42
Habe eben von einem Labrador gelesen, der Sniff hiess.

23.07.10 22:58, Mestermann no
Mm, Sniff ist aber der norwegische Name von Snoopy, und also kein richtig traditioneller Name.

24.07.10 12:59
Nå har vi det: etter forslag var "Mons", leste vi at Mons er etter navnet "Magnus". Da bestemmte vi oss og velgte "Magnus". Nesten (Max) Manus- kjempe bra!!
Takk for hjelpen!

MichaN

23.07.10 16:24
Stichwörter: Geek
Kann mir jemand sagen was, "geek" bedeutet?
Vielen dank schon mal im Vorraus xD
Takk på forhand.

mvh

23.07.10 18:54, Mestermann no
Geek ist Englisch, kommt aber als Leihwort im Norwegischen vor. Es heisst "Stubengelehrter", "Computer-Versessener",
oder also umgangssprachlich eben Geek, Nerd, Spinner, Freak, Exzentriker usw. usf.

23.07.10 19:05
takk

23.07.10 20:57
Siehe auch: http://de.wikipedia.org/wiki/Geek
Das trifft m.E. auch den Bedeutungsumfang im Norwegischen ungefähr.

23.07.10 15:36
Stichwörter: aksjeselskap, aussprache, lautschrift
Hey,

gibt es ein Wörterbuch online mit Lautschrift?

Könnt ihr mir verraten wie man dieses Wort liest? " aksjeselskap" ?

Grüße und vielen Dan im Vorauss

23.07.10 15:53, Mestermann no
Etwa so:

akksche'sellskap

Der S soll ungestimmt sein.

23.07.10 15:53
Lexin hat eine Art "Lautschrift": http://decentius.hit.uib.no/lexin.html?dict=nbo-maxi&ui-lang=NBO&starti...

Allerdings muss man schon wissen, wie norwegische Buchstaben normalerweise ausgesprochen werden, um diese Lautschrift zu verstehen.

Ungefähr so: Aksche-selskahp (bin aber kein Muttersprachler)

23.07.10 09:45
Stichwörter: Man sieht sich immer zwei Mal im Leben. -
"Man sieht sich immer zwei Mal im Leben." Hvordan vil man uttrykke denne ordtak på norsk?

Hilsen JS

23.07.10 10:21
En sees alltid to ganger i livet.

Würde ich spontan sagen, weiss aber nicht genau.

Gruss Martin

23.07.10 13:39
Dette ordtaket har vi ikke på norsk, så vidt jeg vet. Dersom ordtaket skal omsettes direkte, ville jeg nok sagt: "Man sees alltid to ganger i livet". Kan du angi en kontekst der tyskerne bruker ordtaket?

23.07.10 14:01
Når du gjøre noe/en dum ting imot noen. Eller du er helt uvennlig. Eller du gjøre noe pinelig ting. Det har med og gjøre med tingene som er ikke så bra. Da sier faren din eller en venn av deg. "Man sieht sich immer zwei mal im Leben".
Det skal minnes at det kann bli, at din fortid bli bestemt, kanskje en gang, av dem som du hvar ondt imot.
Det betyr din opptreden skal bli anstendig.
Jeg håpe dere kan forstår hva jeg mener.
Jeg er ikke JS.

mvh

23.07.10 15:55, Mestermann no
Det finnes et annet uttrykk på norsk, som betyr omtrent det samme:

"Det går en Nemesis gjennom livet."

Uttrykket er ikke spesielt vanlig, og alle vil ikke forstå det. Ellers brukes ofte det kinesiske uttrykket, oversatt via
engelsk: Dersom du sitter lenge nok ved elvebredden, vil du før eller siden få se likene av dine fiender flyte forbi.

23.07.10 08:52
Stichwörter: lav, liten, låg
Guten Tag,

gibt es einen Unterschied zwischen gering - liten bzw. gering - låg? Wann will man welches verwenden?
Danke Martin

23.07.10 12:46
Hallo,
ja, die Wörter werden recht unterschiedlich verwendet.

Die Grundbedeutung von liten ist "klein". Nur in bestimmten Zusammenhängen wird es manchmal mit "gering" übersetzt, z.B. "Det var av liten verdi." - "Das war von geringem Wert."
Die Grundbedeutung von låg ist niedrig/tief. ("Lav" ist das gleiche Wort. Siehe auch englisch "low"). Z.B. Sola stod lågt på himmelen.

Also wenn du die Übersetzung für "niedrig" suchst, wirst du mit låg/lav meist richtig liegen.

23.07.10 12:58
"Låg" ist übrigens nynorsk.

23.07.10 00:31
Stichwörter: Abschaum, avskum
Wie würde man auf Deutsch: "Avskum" ausdrücken?

Vielen Dank im Voraus!

23.07.10 00:39, Geissler de
Abschaum

23.07.10 00:40
Ist das gleiches Wort: Abschaum

24.07.10 10:38
Ah, ok. Vielen Dank!

22.07.10 13:17
Hallo zusammen.
Kann mir bitte jemand bei der GENAUEN Übersetzung dieses Satzes helfen:
"Jeg ville tatt en runde på det viset, og tilbudt deg å "prøvejobbe" dersom det er noen som vurderer ekstra arbeidskraft."
Bietet der Schreiber einen Probejob an oder soll der Angesprochene probieren einen Probejob zubekommen???
Vielen Dank für Eure Hilfe
Iris

22.07.10 18:42
Das ist möglicherweise eine norwegische Redensart. Aber der Schreiber bietet einen Probejob an - "og tilbudt deg ǻ ´prǿvejobbe´" - wie sich aus diesem Satzteil herauslesen lässt.

22.07.10 19:13
Ich würde es so deuten:

"Ich würde auf diese Weise eine Runde machen, und dir einen "Probejob" anbieten, falls es jemanden gibt, der Extra-Arbeitskraft erwägt."

Also der Schreiber wird vielleicht einen Testjob anbieten, falls irgendwo Extra-Arbeitskraft gebraucht wird...

23.07.10 08:51
Es bleibt etwas unklar. Möglicherweise ist es auch falsch ausgedrückt und sollte "tilbudt meg" heißen.

22.07.10 01:43
jeg liker ordet "tungvint". Hver morgen på veien til jobben passerer 56-bussen stasjonen "lettvinten".

Heter det "tungvint" eller tungvindt"? Eller noe helt annet?

22.07.10 01:48, Mestermann no
Tungvint und lettvint, jeweils ohne D. Mit D wirst Du die Wörter in älteren Texten finden (alte Rechtschreibung).

22.07.10 14:23
Apropos lustige Ortsnamen: Gestern habe ich eine Straße namens "Auf dem Knull" gesehen, in Schortens/Ostfriesland ;-)

22.07.10 00:24, Mestermann
Til Geissler og Claus i Kristiansand, + Harald:
Neuer Beitrag von mir zum Thema "elle, melle" weit nach unten!

22.07.10 17:28, Geissler de
Von mir auch!

22.07.10 20:38, Mestermann no
Und wiederum von mir.

21.07.10 18:31, Nornøkk
Stichwörter: pauschal
Hi,
wie kann ich pauschal übersetzen. Ich meine damit weniger, dass es sich um einen endgültigen Preis handelt als dass der Betrag nicht weiter aufgeschlüsselt wird.
LG Norøkk

22.07.10 09:31, Mestermann no
Hast Du ein Satzbeispiel?

22.07.10 10:33
summarisk?

22.07.10 10:53, Nornøkk
Beispiel: In Deutschland habe ich einen Stromzähler. Es wird abgelesen wie viel ich kWh ich verbraucht habe und mit einen Einheitspreis mal genommen - dann weiss ich wie viel ich für Strom bezahlen muss. In Norwegen sind die Stromkosten in der Regel pauschal bereits in der Miete enthalten.

22.07.10 15:31
Ich glaube, das Wort gibt es einfach nicht im Norwegischen und die Übersetzung hängt vom Kontext ab. (Auch im Englischen gibt es kein entsprechendes Wort.)

Bei dem Strombeispiel würde man sagen: "Strømutgiftene er som regel inkludert i husleia i Norge."
Eine Pauschalreise heißt hingegen "pakkereise".
Für Pauschalpreis passt oft "samlet pris".

22.07.10 15:41, Nornøkk
Vielen Dank für die sehr hilfreiche Antwort

21.07.10 16:45
Mein norwegisches Wort: Ukurante varer

Varer sind Waren, was ist "ukurant"?

Danke für eure Hilfe

21.07.10 17:17, Mestermann no
Kurant = gängig.
Unkurant = nicht gängig; hier: unverkaufbar.

21.07.10 17:32, HankC de
im Zusammenhang mit Waren kann es aber auch bedeuten, dass die waren fehlerhaft sind oder 2. Wahl, im Sinne von "nicht optimal". Z.B. Buecher oder Klamotten mit kleineren Fehlern, die dann guenstiger verkauft werden.

21.07.10 16:27
Hallo,
ich würde gern wissen, wie man "ortsbezogene Personen" (keine ahnung wie man das sonst
nennen soll) zusammensetzt, bzw. herleitet. verstehe da irgendwie die Regeln nicht =/

ich meine jetzt damit, warum aus tysk -> en tysker -> tyskerne wird
und warum bei beispielsweise jemand aus Bergen kommend zu "en bergenSer" und nicht
"bergener" .. hat da jemand nen Rat oder hilft da nur, sich das einfach zu merken, wie es
ist.

ps, mich würde der plural von "en bergenser" auch noch interessieren

danke im Voraus.
Erik

21.07.10 17:14, Mestermann no
Das ist ein bisschen unterschiedlich, und es gibt da keine Regeln. Ein Mann aus Bergen oder Drammen heisst
bergenser, bzw. drammenser, mittlerweile heisst eine Frau aus den selben Orten auch so (früher
bergenserinne, drammenserinne!). Es wird hier und da ein S eingefügt.

Kommt er aber aus z.B. Toten, heisst er totning, und wenn er aus Trøndelag kommt, heisst er trønder. Uva.
Variationen - aus Mandal: en mandalitt, aus Tromsø: en tromsøværing. Kommt er aus Frankreich heisst er /en
franskmann, aus Spanien en spanjol, aus Polen en polakk, aus Finnland en finne/ - - und wenn er aus Tyskland
kommt, und also tysk ist, ist er ein tysker, und eben kein "tyskmann" oder "tyskulakk"...

Es ist halt nur so, wie es auf Deutsch auch manchmal unterschiedlich ist: Ein Franzose, ein Engländer usw., und man
muss es jedesmal lernen.

Der Plural von bergenser ist ganz normal: bergensere.

21.07.10 17:25
Okay, danke für die schnelle Antwort, hat mir sehr weitergeholfen =)

21.07.10 20:03, MichaV de
nur für die Leute aus Oslo gibts noch keine feste Bezeichnung, nicht wahr?

21.07.10 23:09, Mestermann no
Stimmt - aber osloborger oder oslogutt/oslojente, bzw. oslomann/oslokvinne sind die üblichsten. Die, die
neuerdings "osloværing" sagen, kommen wahrscheinlich selbst nicht aus Oslo. :-)

Als Oslo noch Kristiania hiess, sagte man übrigens kristianenser.

22.07.10 08:58
Ist ja bei deutschen Orten auch sehr unterschiedlich, z.B.:

- Halle --> Hallenser
- Hannover --> Hannoveraner
- Berlin --> Berliner
- ...

"Die Regel hierzu lautet: Städtenamen, die auf einem unbetonten -er enden, erhalten in der Ableitung ein -aner, um eine Doppelung der Silbe -er zu vermeiden. Also Münsteraner statt Münsterer, Jeveraner statt Jeverer." (http://www.spiegel.de/kultur/zwiebelfisch/0,1518,297117,00.html)

22.07.10 09:34, Mestermann no
So einfach ist es also auf Norwegisch leider nicht...

22.07.10 11:28, Syklist de
Wenn man die Dialekte dazuzählt, wirds auch im deutschen spannend.

Ein Mann aus Aachen (ein Aachener) ist dann ein Öcher.

22.07.10 12:01, Geissler de
Städte auf -en sind sowieso unvorhersehbar:
- Badener, Aachener, Aalener, Kamener
- Münchner, Dresdner
- Bremer, Feuchtwanger, Ratinger, Böblinger (die auf -ingen gehen wohl alle so)

Aber viel schlimmer ist es in Frankreich, wo beispielsweise ein Einwohner von St. Etienne
ein "Stephanois" ist -- und da gibt es Tausende solcher Beispiele.

21.07.10 14:11
hei,
wie hoch ist die Luxussteuer auf einen Neuwagen, und wie setzt sie sich zusammen ?
Danke im vorraus.
Dirk

21.07.10 16:11
Hei Dirk,
mein Vorschlag für dich, frag besser bei "Trolljenta" nach Zoll- Abgabefragen nach. Bei Heizelnisse behandelt man in erster Linie Fragen zur Sprache und zu deren Verständnis. Oder sieh in www.toll.no
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

21.07.10 13:39, moonie
Gibt es ein norwegisches Äquivalent zu hitzefrei??

:)

21.07.10 14:01
varmefri

R.

21.07.10 13:11, Nornøkk
Stichwörter: Energieverlust, gittertap, koeffisient for innløpstap, Rechen, Rohr, Verrohrung
Hallo norwegisch Speziallisten,
noch eine spezielle Frage:
werden die folgenden Begriffe im Zusammenhang mit Verrohrungen (Rohrleitungen) üblicherweise verwendet?
koeffisient for innløpstap - für einen Verlustbeiwert der den Energieverlust am Einlauf eines Rohrs berücksichtigt.
gittertap - Für den Energieverlust der an Rechen entsteht. Mit Rechen meine ich Metallgitter die am Einlauf von Rohren angeordnet werden, damit z.B. keine Äste hineinschwimmen.
Vielen Dank im voraus.
Nornøkk

21.07.10 13:03, Nornøkk
Stichwörter: bru, Bruas toppunkt, Brücke, lichte Weite, ordbok teknisk, Unterkante, Åpen bredde
Hallo liebe Norweger,
wer von euch weiß, ob man die folgenden Begriffe im Zusammenhang mit Brücken üblicherweise verwendet:
Åpen bredde - für den lichten Querschnitt - den Querschnitt, der einem Fluss unter einer Brücke zum abfließen zur Verfügung steht.
Bruas toppunkt - für den Brückenscheitel - ich meine den höchsten Punkt unter an der Unterkante einer Bogenbrücke.
Vielen Dank im voraus für eure erfahrungsgemäß tolle Hilfe
Gruß Nornøkk

22.07.10 07:50, Mestermann no
Da bin jedenfalls ich überfragt - da sollte lieber ein Ingenieur antworten; weiss aber nicht, ob wir welche im Forum
haben. Das trifft auch für Deine zweite Frage zu. Technische und handwerkliche Termina sind leider in den
Wörterbüchern sehr vernachlässigt und unvollständig – nicht nur in den deutsch-norwegischen, sondern auch in den
norwegischen Wörterbüchern.

Bei NTNU kann man Dich vielleicht helfen, sollte sich hier im Forum keiner melden.

22.07.10 08:40, Nornøkk
Hi Mestermann,
vielen Dank für deine Antwort. Ich stöbere gerade durch die schöne Seite der NTNU - habe allerdings noch kein offenes Forum gefunden. Meine Frage ist sehr speziell formuliert - ich gehe davon aus, dass für
Åpen bredde/lichte Weite - z.B. für ein Fenster der selbe Begriff verwendet wird.
Gruß Nornøkk
PS: Ich werde ergänzend versuchen, meinen Chef zu überzeugen mir das Teknisk ordbok Tysk - Norsk von Jan E. Prestesaeter zu kaufen.
Wenn jemand eine anderes gutes technisches Wörterbuch NorwegischDeutsch oder NorwegischEnglisch (vor allem im Bereich Bau) kennt freue ich mich über eine Nachricht.

22.07.10 09:19, Mestermann no
Bei einem solchen Einkauf täte Dein Chef recht, meines Erachtens.

22.07.10 10:10, Nornøkk
Doch auch das beste Wörterbuch kann einem nicht alle Fragen beantworten - ich bleibe euch erhalten :-)

20.07.10 23:38
Ist im Wörterbuch "gråne - graud werden" mit Bezug auf die Haarfarbe des Menschen gemeint? Takk takk :)

20.07.10 23:46, Mestermann no
Gråne kann man gern für Haare verwenden: "Håret mitt begynner å gråne;" "jeg begynte å gråne i slutten av 20-
årene."
Man kann es auch für andere Vorgänge des Grauwerdens benutzen: "Himmelen begynte å gråne av regn." "Ved firetiden
begynte det å gråne av dag." "Øynene hennes grånet brått."

20.07.10 23:52
Takk for fort svar :)

20.07.10 23:56
Achso, noch eine Frage dazu: Deinen Beispielsatz "..å gråne av dag" verstehe ich nicht. Ist das im Sinne von gry bzw. Morgengrauen gemeint?

21.07.10 01:14, Mestermann no
Ja, Du hast es richtig verstanden.

20.07.10 12:22
Hei!
Was heißt "Morten, weltbester Freund für Arne, Kristanna, Merete u.v.a.(und vielen anderen)..." auf Norwegisch? Takk for hjelp! Anne

20.07.10 13:31
"Morten, verdens beste venn til A... og mange andre"
Mvh RS.de

20.07.10 13:32
Tusen takk! :-X

21.07.10 08:07, Mestermann no
Ja, wobei ich instiktiv hier eher "for" anwenden würde: "Verdens beste venn for A... og mange andre."

20.07.10 11:48
"bestehst du darauf, das bett zu kaufen" = "påstår at du kjøper senga" eller "står du på at du kjøper senga" eller "påstår du på å kjøpe senga" eller...?

hilsen

20.07.10 11:56
Hei,

"påstå" nur im Sinne von "behaupten". "Påstår du at jeg tar feil?"

Was du suchst, ist "insistere": "Insisterer du på å kjøpe senga?"

20.07.10 12:05
Ah, vielen Dank!

20.07.10 10:15
Nach dem, was ich weiss, war es frueher (vor 100 Jahren oder so) auch in Norwegen ueblich, sich zu siezen. Wie haette man denn damals grammatisch korrekt gesagt: "Wie geht es Ihnen?" Oder anders gefragt, wie hat man sich damals in der Hoeflichkeitsform nach dem Befinden erkundigt?

Vielen Dank im voraus fuer eine Antwort!
Dr Jostmann

20.07.10 11:38
Ja, die Sie - Anrede ist in der Tat fast ausgestorben. In offiziellen Schreiben findet man sie manchmal noch. Auf offener Strasse wurde ich zum letzten Mal 1987 gesietzt. Richtig konsequent wurde sie allerdings in Norwegen nie praktiziert. Von einer Reise König Haakons durch " huttaheiti " ist folgende Anekdote erwähnt:
Der König wandte sich an einen Einheimischen: " Sig meg, De siger vel du til alle "
Antwort : " Nei majestet, ikke til deg og sønnen din "

Wie geht es Ihnen = Hvordan staar det til med Dem ?

Lemmi

20.07.10 14:52
Danke fuer die rasche Antwort!
Dr J.

20.07.10 02:32
Francis fragt: Wann sagt man "hun" und wann "henne"?

Grüße

20.07.10 08:37
Hei,

hun ist Subjekt/Nominativ, henne ist Objektfall (entspricht im Deutschen Akkusativ+Dativ).

Sie sieht mich. - Hun ser meg. (Nominativ, wer?)
Ich sehe sie. - Jeg ser henne. (Akkusativ, wen?)
Ich gebe ihr ein Geschenk. - Jeg gir henne en gave. (Dativ, wem?)

19.07.10 22:08, Cut Point
Hallo liebe Forengemeinde....
wie kann man diesen Satz sinngemäß ins Norwegische übersetzen....

Es ist nicht zuwenig Zeit die wir haben, es ist zuviel Zeit die wir nicht nutzen.

takk på forhånd

19.07.10 22:43
Det er ikke det at vi har for lite tid, men at vi ikke utnytter tiden godt nok.

Mvh (N)

19.07.10 17:46, rotepelle
Hallo!
Ich möchte im nächsten Jahr nach Norwegen auswandern, mit meiner Tochter zusammen.Kann mir jemand sagen, was ich alles beantragen muss, im Vorfeld klären muss, bzw. welche Papiere ich dort brauche um arbeiten zu können und meine Tochter in der Schule anmelden zu können?!

Tusen takk for hjelp,
Z

19.07.10 17:58
Hei!
Für solche Fragen ist Trolljentas Norwegenforum besser geeignet: http://www.trolljenta-norwegenforum.info/index.php
Siehe auch: http://www.trolljenta.no/auswandern/allgemeines

19.07.10 21:31, Daggi de
19.07.10 16:54
Wie geht denn eine übliche Briefanrede, also dass was auf deutsch "sehr geehrte damen und herren" wäre?
Danke für die Hilfe. :)

19.07.10 19:03, MichaV de
19.07.10 22:12
takk

19.07.10 16:50
Hallo, kann mir bitte jemand helfen bei der Übersetzung von "barsken"? Was bedeutet das Wort, wenn es unter Freunden gebraucht wird? Besten Dank, für die Auskunft. H.F.

19.07.10 16:58
ich habe schon auf deine Frage beantwortet :)

Mvh (N)

19.07.10 17:40
Unnskyld, jeg saa ikke det för naa. Takk for hjelpa. H.F.

19.07.10 15:13
Stichwörter: HNO, mandelstein, Tonsillolith, tonsillolitt, ØNH
Mandelsteine ( med )på norsk - blir det mandelstein eller?

takk for hjelpa :)

19.07.10 16:46
Hei!
Mandeln(Tonsillen). På norsk sier man: "Mandler"

For "Mandelsteine" slo jeg opp i min medisinske ordbok (på "Mandelsteiner"). Men der hadde de ikke noe tilsvarende. Tonsillitt (lat. tonsillitis) betyr betennelse i mandlene (Tonsilla palatina => er det egentlige navnet på "Mandlene).

"Mandelsteine" ga treff på tysk wikipedia (http://de.wikipedia.org/wiki/Tonsillenstein)
Dersom du trykker på Svensk side: (http://sv.wikipedia.org/wiki/Tonsillolit)

Ettersom "olith" betyr stein (på gresk tror jeg) så vil jeg gå ifra at man kan si det samme på norsk som på svensk: "Tonsillolith.

Mvh (N)

19.07.10 16:49
Kommentar:

Beklager, mener selvfølgelig: "Tonsillolitt" og ikke "Tonsilloith"

Mvh (N)

19.07.10 16:57
Også var det "Lithos" ..

Mvh (N)

19.07.10 17:20, Geissler de
Jeg fant norske treff for "mandelstein", så det ser ikke ut til å være helt ubrukelig.
Og det er vel ikke vanlig med rh-endinger på norsk? Siden det heter "monolitt", går jeg ut
fra at det hadde blitt "tonsillolitt", men det får jeg ingen treff for.

19.07.10 17:22
Im Volksmund: mandelpropper

19.07.10 21:16
HNO = ØNH

( Hals, Nasen, Ohren = øre, nese, hals )

Forstå det den som kan = : )

Lemmi

19.07.10 13:07, Cadfaell
Stichwörter: grillet kylling
Hallo, auf folgender Seite steht ein Rezept für: Indisk kyllingsuppe:
http://dinmat.bt.no/Finn-oppskrifter/Oppskrifter/Supper/Kylling/Indisk-kyllings...
Das hört sich lecker an. Ich habe dazu eine Frage. Bei den Zutaten steht 'grillet kylling'.
Ist damit wirklich Grillhähnchen (vom Hähnchenwagen oder selbst gegrilltes Hähnchen) gemeint? Von einer Suppe, in die gegrilltes Hähnchenfleisch hineinkommt, habe ich bisher noch nichts gehört, weder gesehen noch gegessen. Was ist mit 'grillet kylling' gemeint? Danke für Aufklärung. Cadfaell

19.07.10 13:53, Mestermann no
Ja, tatsächlich Grillhähnchen vom Grillwagen. Hört sich nicht gut an. Es ist wahrscheinlich um den Rezept "einfacher" zu
machen.

19.07.10 15:28
War wahrscheinlich nur ein Tippfehler, aber es heißt das Rezept.

19.07.10 18:48, Cadfaell de
Vielen Dank. Vermutlich bringt es auch eine andere Geschmacksvariante, wenn man gegrilltes Hähnchenfleisch nimmt. Cadfaell

21.07.10 05:48, Mestermann no
Kein Tippfehler, mein Fehler. Rezept ist auf Norwegisch maskulinum (en resept); daher der Fehler, den ich oft mache.
Danke!

19.07.10 11:28
Hei, hvordan oversetter man "barsken"? Er det hyggelig ment som f. eks. tøffing? Takk for hjelpa, H.F.

19.07.10 16:48
Ja, det er nok hyggelig ment. Det betyr tøff, robust.

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=barsk&bokmaal=S%F8k...

Mvh (N)

19.07.10 16:58
Man kan også si: "Tøffen"

Mvh (N)

19.07.10 09:48, Drillo
Hei!

Hva betyr klokkeklar på tysk?

19.07.10 10:42
z.B. sonnenklar, kristallklar

19.07.10 15:14
Kann sich aber auch auf Klangqualität oder Gesangsqualität beziehen. Dann eher "glockenrein"/"glockenklar".

21.07.10 01:24, Drillo no
Tusen takk.

19.07.10 04:50
Stichwörter: unter ferner liefen
Hallo zusammen,

gibt es einen passenden Ausdruck für "unter ferner liefen" auf Norwegisch? Ich suche nach etwas, das auch den Sportbezug widergibt.

Danke schon mal!

18.07.10 23:58
Stichwörter: integer
integer

welches Wort setzt der Westskandinavier da ein?

Danke fuer die Muehe,

Reinhard

19.07.10 00:30
Vorschlag: rettskaffen, hederlig, redelig

Es gibt auch den Begriff "personlig integritet". Aber ein hundert Prozent passendes Adjektiv fällt mir nicht ein.

19.07.10 22:03
Nein, das Adjektiv " integer " existiert auf Norwegisch nicht: jubestikkelig, plettfri schlägt Hustad vor.

Im Netz gibt es witzigerweise ein paar Hundert Treffer für " integert " ( bobil med integert alkove ). Man versteht, was da falsch gelaufen ist = : )

Lemmi

19.07.10 22:04
ubestikkelig, så klart.

Lemmi

18.07.10 22:39
Det blir så feil, hvis du har sånne følelser og fortsette å snakke sammen.
Es wäre so falsch, wenn du ........ . Ich verstehe zwar die einzelnen Wörter, aber im Zusammenhang verstehe ich leider gar nichts. Vielleicht könnte mir dies jemand fertig übersetzen. (oder eben komplett). Ich verstehen leider den Sinn nicht.
Vielen Dank schon mal im Vorraus.

mvh D.

19.07.10 04:45, Mestermann no
Da ist der Sinn nicht so leicht zu verstehen, weil der norwegische Satz im Ausgangspunkt stolpernd formuliert ist.
Man kann sich vielleicht mündlich so ausdrücken, aber schriftlich wird es nur verwirrend. Schriftlich sollte der Satz
etwa lauten:

Hvis du har sånne følelser blir det så feil å fortsette å snakke sammen.

Wenn Du solche Gefühle/Empfindungen hast, wird es ganz falsch, weiterhin mit einander zu reden.

19.07.10 20:02
Mestermann darf ich dich mal korrigieren?

21.07.10 05:45, Mestermann no
Så klart. :-) Vi er jo her for å diskutere språk, og lære av hverandre.

18.07.10 20:04
Zusätzlich zum Grammatik- und Vokabellernen würde ich mir gerne ein paar Filme auf Norwegisch geben.
Norwegische Sprache mit norwegischen Untertiteln wäre optimal. Ich habe gesehen, dass bei Amazon.de 'ne Menge
DVDs 'drin sind; nun fällt mir die Auswahl schwer.

Habt ihr ein paar Empfehlungen, die

a) von der Sprache her gut zu verstehen sind. Ich lerne Bokmål und möchte Nynorsk erstmal links liegen lassen.
b) Norwegische Untertitel haben
c) auch an sich selbst sehenswert sind

Grüße aus Nigeria.

18.07.10 20:32
Hei,

a) Das mit der Aussprache ist schwierig. Man wird in fast jedem Film Charaktere finden, die Dialekt sprechen (wie ja auch im echten Leben im Norwegen).
Ein bekannter Film, in dem man zumindest den Hauptdarsteller recht gut versteht, wäre "Elling".
b) Die DVDs bei amazon.de haben leider meist keine norwegischen Untertitel.
Willst du nach Nigeria liefern lassen? Dann kannst du vielleicht ebenso gut bei norwegischen Anbietern bestellen, da es sowieso teuer ist? Da sind die Chancen größer, norwegische Untertitel zu finden.

Wenn du eine gute Internetverbindung hast, könntest du natürlich auch direkt im Netz gucken. Ich befürchte aber, dass alle legalen Anbieter von norwegischen Online-Filmen nur innerhalb Norwegens funktionieren...

19.07.10 01:14, Mestermann no
"Elling" ist eine gute Empfehlung - da sind auch die Romane von Ingvar Ambjørnsen auf Deutsch erhältlich, als Hilfe,
oder auf Norwegisch.

Sonst sind leider norwegische Filme im Allgemeinen dafür bekannt - oder berüchtigt! - dass der Dialog so "natürlich"
ist, dass er manchmal unverständlich ist (auch für das norwegische Publikum).

Andere gute Filme, mit nicht zu anspruchsvollem Dialog, wären z.B. "Herman" nach dem Roman von Lars Saabye
Christensen, oder "37 1/2" von Vibeke Idsøe. In beiden Filmen wird meist ein ziemlich deutliches Bokmål
gesprochen.

20:32 hat übrigens recht: Wenn Du sie mit norwegischen Untertiteln haben willst, müssen sie von norwegischen
Anbietern bestellt werden.

Übrigens empfehlt es sich, die Netzradio von NRK Gull zu hören. Das sind Wiederholungen von alten Programmen
aus dem Archiv des Norwegischen Rundfunks. Besonders in den Sendungen, die älter als 20 Jahre sind, wird
langsamer und deutlicher gesprochen als im Radio heute. Manchmal findet sich was interessantes darunter -
Reportagen, Radiotheater, Vorlesungen u.v.a. Es gibt auch Videos von Fernsehprogrammen von gestern und
vorgestern. NRK Gull findest Du hier: http://www.nrk.no/gull/

18.07.10 16:39
jeg saknar deg - kann man das so schreiben, als, 'vermisse dich' ?

18.07.10 17:02
Theoretisch schon. In der Praxis würde man das aber eher als "savner" schreiben, auf Bokmål.
Wie im Deutschen auch kannst du das ich/jeg weglassen, wenn du möchtest:

(jeg) savner deg

18.07.10 17:09
På nynorsk ville det blitt:
"Eg saknar deg"

17.07.10 23:07
Hallo

Ich hab eine Frage, was bedeutet es denn wenn jmd. sagt: "Pass deg"?
Es kam mir irgendwie negativ vor oder liege ich da falsch?

Grüße Steffen

17.07.10 23:14, Mestermann no
Es heisst "hüte dich", und kann daher einen durchaus negativen Klang haben.

17.07.10 23:26
"Pass deg" (evt. "Flytt deg"). "Pass deg" kan man si dersom man vil varsle noen: "Pass auf!"

Dersom noen står i veien og man vil forbi bør man heller si: "Unnskyld (meg)" (wie auf Englsch: "Excuse me" oder auf Deutsch: "Entschuldigen Sie..").

"Pass deg" gir uttrykk for at vedkommende står i veien. På engelsk ville man ha sagt: "Get out of the way" (auf Deutsch: "Aus dem Weg!") for å uttrykke det samme. Dette er ikke spesielt høffelig.

Etter min mening er ikke "pass deg" noe man sier til noen man ikke kjenner, fordi det er litt uhøffelig.

18.07.10 00:08, Mestermann no
Ja, es kann natürlich auch "pass auf" heissen, wobei das auch "pass på" heissen kann. "Pass deg" sagt man entweder in
der Bedeutung "hüte dich", oder also, wie 23.36 schreibt, für "pass auf".

Wenn Steffen einen negativen Beiklang empfunden hat, ist es möglich, dass hier "hüte dich" gemeint ist.

18.07.10 12:20
Okay dann war hier wohl "hüte dich" gemeint.
Danke für die schnellen Antworten!

Gruß
Steffen

17.07.10 21:23
Hallo,

ich möchte meinen Vermieter des Hauses mitteilen wann ich etwa ankomme.

"Hei Ø,
jeg skal leier huset fra XX.XX. til XX.XX.
Jeg vil kommer til huset klokka XX:XX.
Hilsen F"

Kann man das so schreiben?

17.07.10 22:04
Det var bra oversatt, men noen detaljer kan man rette på:

"Hei Ø,
Jeg skal leie huset fra XX.XX. til XX.XX.
Jeg kommer klokken XX.XX.
Hilsen F (evt. Mvh F => Med vennlig hilsen F)"

Mvh (N)

18.07.10 23:41
takk for hjelpen

17.07.10 20:43
Stichwörter: hjem, hjemme
Hei!

Kønnte mir jemand erklåren wann man 'hjem' und wann man 'hjemme' verwendet?

Danke schonmal,
Mara

17.07.10 20:56
Hallo,

hjem als Adverb gibt die Richtung an: nach Hause
hjemme gibt einen Ort an: zu Hause

Es gibt außerdem das Substantiv hjem: das Heim, das Zuhause, die Heimat

Alles klar? :-)

18.07.10 03:07
Ist es nicht grundsätzlich so, dass die Adverben mit -e den Ort angeben und die ohne die Richtung?

nede - unten
ned - runter, nach unten

oppe - oben
opp - nach oben, hoch

ute - außen, draußen
ut - raus

18.07.10 21:04
so ist es

17.07.10 15:19
Hei ich wüsste gern was " rigg i Rand, to i spann" sinngemäß bedeutet. Talk for hjelper meg :) Harald

17.07.10 18:35, Mestermann no
Rygg i rand, to i spann "heisst" sinngemäss nichts - es ist teil eines alten Kinderreims, bzw. ein Auszählreim, der
z.B. beim Fangen benutzt wird:

Elle melle,
deg fortelle:
Skipet går
ut i hår.
Rygg i rand,
to i spann.
Snipp, snapp snute,
Du er ute!

Der Reim scheint sehr alt zu sein, und es gibt verschiedene Theorien zum ursprünglichen Sinn - eine davon lautet,
dass hier der alte, mittelälterliche "Leidang" (Fyrd) der Wikingerzeit beschrieben wird, wo die Bauern Schiffe für den
König ausrüsten und bemannen sollte - eine steuerhafte Verpflichtung der Königsmacht gegenüber. Diese Theorie
zum Ursprung des Reimes ist umstritten. Sicher ist aber, dass im Reim Wörter aus der Seefahrt mitklingen.

Wort für Wort "heissen" deine zwei Zeilen:

1. Rücken in Rand, (mag sein, dass die Bedeutung ist, dass der Rücken Ränder hat, z.B. von Schlagen).

2. Zwei im Eimer/Spann - entweder zwei in einem Eimer (spann), also in einem Behälter,
oder zwei in dem alten Volumenmass Spann (Eimer),
oder zwei zusammen, "i spann" also "zweigespannt" wie in "Zweispänner".

Aber praktisch haben die Zeilen keinen "Sinn", sondern sind nur als Teile eines Auszählreims zu verstehen, wie etwa
Ong dong dee,
Kader lemer see,
Lemer sie, lemer so
Die Kabell in Sandimo.

20.07.10 15:05
Elle melle
ilden forteller
das Feuer erzählt

deg fortelle
du forteller videre
du erzählst weiter

skipet går
skip/krigsskip går ut tidlig på morgenen
Schiffe/Kriegsschiffe gehen zeitig am Morgen

rygg i rand
du ser bare de bøyde ryggene
du siehst nur die gebeugten Rücken

to i spann
to på hver åre
zwei an jedem Ruder

snipp snapp snute
du er ute
hvis du ikke forteller dette
videresender ilden videretenner
din varde, er det ute med deg
wenn du es nicht weiter
erzählstsendest Feuer weiterzündest
deine Varde, ist es aus mit dir

Übersetzung aus: Fra Aschougs illustrete Norgeshistorie utgitt 2005
Vennlig hilsen fra Claus I Kristiansand

21.07.10 09:40, Geissler de
Slike forklaringer av barnerim er jeg i utgangspunktet veldig skeptisk til. Som oftest er
det noe som noen fant opp senere.
Flere av disse forklaringene er etter min oppfatning direkte urimelige (rygg i rand = du
ser bare de bøyde
ryggene -- alle som har sett en som ror vet at man ser mer enn bare ryggen), eller virker
ganske tilfeldige, og mest av alt: dersom dette går tilbake til vikingtiden eller
middelalderen, burde det finnes opptegninger av rimet gjennom århundrene.

Jf. denne forklaringen som tolker "Ring around the Rosie" som et rim om svartedøden:
http://www.snopes.com/language/literary/rosie.asp

22.07.10 00:21, Mestermann no
Forklaringen fra Aschehougs verdenshistorie, som Claus i Kristiansand er så vennlig å viderebringe, er selvsagt
besnærende, men jeg er nok tilbøyelig til å være enig med Geissler. Det er for mange usikkerhetsmomenter i en slik
tolkning til at man kan ta den for god, filologisk fisk. :-)

Et slikt rim gjennomgår nødvendigvis mange forandringer gjennom tiden, fra generasjon til generasjon og dessuten
mellom barn, som beklageligvis ikke er folklorister eller filologer ennå, men bare sier videre det de antar at de hører.

Akkurat "elle melle" finnes i svært mange varianter i Norge. Som sagt tror filologene at det er gammelt, og det har
også utvilsomt en marin tilknytning (ikke så rart i et sjøfartsland). Men at f.eks. "elle" skulle ha noe med "ild" å gjøre,
er tvilsomt - det er nok heller det verbet som betegner å "(t)elle" vekk én og én person, som jo er versets funksjon.
Sml. følgende regle fra gamle Kristiania:

Ellinga, vellinga, Vat'landsguten
slo til kjerringa midt på truten:
"Dét skal du ha, ditt stygge troll
fordi du ikke kunne telle til tolv!"
En, to, tre, fir', fem, seks, sju, ått', ni, ti, el've, tolv!

Det er jo slett ikke sikkert at slike rim behøver å ha "betydd" noe i utgangspunktet, men mer er satt sammen etter
hva som hørtes morsomt ut, sml. f.eks. det gamle og velkjente russe-ropet, som visstnok ble forfattet av
skuespilleren Henki Kolstad en gang i 40-årene:

Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bommelacke, bommelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bommelacke, jazz, bom, bø!
Julekake, julekake, hjembakt brød!

Dette verset "betyr" virkelig ingen ting, men det kunne vært interessant å vite hva filologene om 200 år får ut av
det - for eksempel vil de kunne utlede en rekke ting om levestandarden i Norge like etter krigen, med mangel på
varer, rasjonering, språklig innflytelse fra engelske soldater, osv:

- Chickelacke + show = mangel på damer og show,
- Bommelacke + bow = man måtte bomme hele tiden, og gammel, tysk ammunisjon var faste byttemidler,
- jazz, bom, bø = ingen jazzkonserter, (og de eneste små overraskelser man hadde i den grå hverdagen, var når den
tyske ammunisjonen eksploderte i lommene på en!),
- julekake + hjemmebakt brød = ingen julekake, bare hjemmebakt krisebrød av erstatningsmel.

:-)

Takk forøvrig til Geissler for linken.

22.07.10 16:29
Letzterer Abzählreim erinnert mich irgendie an "Zicke Zacke Zicke Zacke Hühnerkacke". Vielleicht sind beide Reime aus einem ganz alten hervorgegangen.

Andererseits, vielleicht wurde "Zicke Zacke Hühnerkacke" in Wirklichkeit von Loriot erfunden: http://www.youtube.com/watch?v=hy5KvRgNOiw, 3:55 :-).

22.07.10 17:28, Geissler de
Daß mir das noch nie aufgefallen ist! Die Ähnlichkeit zwischen "Chickelacke, chickelacke,
show, show, show!" und "Zicke zacke zicke zacke hoi hoi hoi" kann kaum zufällig sein. Falls
ersteres tatsächlich aus den 40ern ist, dann vielleicht in Anlehnung, wenn nicht gar als
Parodie des zackig-militärischen Rufes aus Deutschland.
S. a. http://de.wikipedia.org/wiki/Zicke_zacke_zicke_zacke_hoi_hoi_hoi

22.07.10 20:37, Mestermann no
Sehr interessant! Inzwischen bin ich eines besseren belehrt worden: Meine Information zu Henki Kolstad als Erfinder des
Verses, war falsch. Anscheinend haben die Osloer Russ den Reim schon 1934 auf Grund eines dänischen Scout-
Rufes
gebildet. http://no.wikipedia.org/wiki/Russefeiring

Mir ist nicht gelungen, den originalen Scout-Ruf zu finden; es kann ja durchaus sein, dass dieser nach Vorbild des
deutschen Zicke-zacke-Vers gebildet ist.

22.07.10 20:46
Das dürfte wohl dieser "spejerråb" sein:

TJIKKERLIKKER TJIKKERLIKKER TJAV TJAV TJAV!
BOMMALAKKER BOMMALAKKER BAV BAV BAV!
TJIKKERLIKKER BOMMALAKKER TJIS BOM BAS
DET DANSKE SPEJDERKORPS - RA - RA - RA !

von http://www.spejdernet.dk/Inspiration/Aktiviteter/Vis.aspx?id=425

22.07.10 23:12, Geissler de
Apropos: "speider" heißt auf deutsch "Pfadfinder".

17.07.10 00:19
Keine Frage, nur ein Hinweis, wo man sich Wørter in Zusammenhængen ansehen kann. Auch hier,bei Heinzelnisse,unter Sprachthemen/Wørterbuecher erwæhnt!!! Sehr praktisch, auch um das Geschlecht heraus zu bekommen. Da erledigt sich so manche Frage von selbst.

http://decentius.hit.uib.no/lexin.html?ui-lang=nbo&dict=nbo-maxi&checke...

17.07.10 01:06
Ja, das ist nicht schlecht! Auch mit Aussprachehinweisen und manchmal mit Bildern.

Nachteil im Vergleich zum "echten" Bokmålsordbok ( http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html ): Der Wortschatz ist deutlich kleiner.

16.07.10 17:48
Stichwörter: lagverge, laugverge
Kontext Erbfolge. Was bedeutet "laugverge?

16.07.10 18:07
laug = Gilde/Innung
verge = 1.) Vormund-Pfleger 2.) Verteidigen-Beschützen-Bewahren
Danach könnte das etwa auf Deutsch: Gildebeschützer, oder etwas in der Richtung sein?
Vermutlich könnte man die Meinung aus dem Kontext herauslesen!
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

16.07.10 18:20
Das scheint ein Begriff aus der Zeit zu sein, als Frauen (v.a. unverheiratete und verwitwete) noch nicht rechtsfähig waren.
Ein laugverge war der (männliche) Vormund einer Frau ohne Ehemann.

16.07.10 18:40
Eine andere Schreibweise ist "lagverge". Daraus kann man sehen, dass es eigentlich "gesetzlicher Vormund" heißt. Der Begriff wurde aber anscheinend speziell für Witwen benutzt.
Siehe: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Lagalder

16.07.10 21:27
Vielen Dank. Das hat mir geholfen.

16.07.10 14:37, heka
Hallo
Wie könnte man "Ventilpilz" ins Norwegisch übersetzen (wir sprechen hier von Autos glaube ich)?

16.07.10 16:53
Jeg vet ikke hva "Ventilpilz" er, men etter litt kreativ søking på nett fant jeg dette bildet. Kanskje du kan se hva det dreier seg om på norsk?

(http://www.motorlexikon.de/img.php4?fotos/gross/E/E89.jpg)

Mvh (N)

16.07.10 12:20
Stichwörter: Notlösung, nødløsning
Hallo,
wie koennte man Notloesung ins norwegisch uebersetzen?
Tusen takk!
Silvio

16.07.10 12:33, Geissler de
nødløsning

16.07.10 10:27
Stichwörter: innertier, midt i blinken, mitten ins Schwarze
Hallo,

stehe nun vor dem Wort 'innertier' - ist wohl dann die Mehrzal von innerti. Was bedeutet das.

Ich glaube so etwas wie 'ueberfluessiger Schnørkel' in einem Schrifttext. Kann das sein?

Danke
Bjørn

16.07.10 10:42
Mitten im Schwarze

16.07.10 12:33, Geissler de
en tier = ein Zehner (auch auf der Schießscheibe)
"en innertier" ist dann mitten im Zehner (midt i blinken sagt man auch).
Die Mehrzahl wäre "innertiere".
Und auf Deutsch sagt man "Mitten ins Schwarze".

16.07.10 09:17
Guten Morgen,

wie kann ich "Du stellst wenige Fragen!" als Satz ins Norwegische übersetzen! Es sollte nicht zu hart klingen, aber schon deutlich sein :-)!

16.07.10 10:37
Du stiller få spørsmål! / Du stiller ikke mange spørsmål.

16.07.10 08:51
Hvordan ville dere ha oversatt følgende setninger til tysk:

1. Jeg vil at dere skal komme.
2. Jeg vil gjerne at dere også kommer.
3. Jeg ser helst at dere kommer.
4. Det hadde vært hyggelig, dersom dere også kunne komme.

På forhånd takk for svar!

16.07.10 11:39
1. Ich möchte, dass ihr kommt.
2. Ich möchte gerne, dass ihr auch kommt.
3. Am liebsten möchte ich, dass ihr kommt.
4. Es wäre sehr nett, wenn ihr auch kommen könntet.

16.07.10 16:49
Takk, skal du ha!

16.07.10 03:53
Hei ihr Lieben!

Wie kann man den Ausdruck "so was von" gut ins Norwegische übersetzen? Sowohl in Sätzen wie "Ich bin so was von müde!" als auch "Er ist so was von ein Spießer!" Ich weiß, dass das nicht gerade exzellentes Deutsch ist, aber wäre trotzdem klasse, wenn es möglichst genau ins Norwegische übertragen werden könnte. Funktioniert wahrscheinlich nicht mit noe sånt, oder?

Danke schon mal (besonders für Antworten in der Sprache der Frage, die auf norwegisch ziehen immer neuer Fragen nach sich ;-))!

16.07.10 05:25, Mestermann no
Das macht man z.B. mit Betonung, schriftlich evt. mit Kursiv: "Jeg er bare /så/ trett!", "Han er bare /sånn/ en
spissborger!"

16.07.10 19:45
Danke schön!

15.07.10 23:16
Hey, könnte mir auch jemand helfen? Bin über diesen Satz gestolpert und finde absolut keine Übersetzung:

Steikje fine gardine!

Danke!

16.07.10 00:20, Staslin no
Ist Dialekt: "Superschöne Gardinen!" - der Satz stammt aus einer Werbung für Kid Interiør, und ist mittlerweile zu einem Kultspruch geworden.

16.07.10 08:30
Und wird im Original auf nasalem Sunnmørsdialekt gesprochen.

Lemmi

16.07.10 14:37
Ahhhh, und wie kann man den Kultspruch verweden? Als Lob für eine tolle Einrichtung vielleicht?

16.07.10 17:21
Kid ist eine Interieurgeschäftskette in Norwegen. Man lobt Gardinen.
Steikje ist nynorsk für steke auf Deutsch: braten.
Es gibt den deutschen Ausruf: Da brat mir doch einer einen Storch. Man ist erstaunt und kann was man sieht nicht glauben. Man ist erstaunt. So unglaublich drückt dieser Ausspruch das Erstaunen über die Gardinen aus. Wörtlich müßte man wohl übersetzen: Gebraten schöne Gradine. Neudeutsch vielleicht: eine heiße Gradine?
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

17.07.10 09:16
Okay! Danke!

15.07.10 20:35
Stichwörter: verdisett
Kann bitte jemand übersetzen:

Jeg er opptatt av et felles verdisett med rom for individualitet

Dankeschön...

15.07.10 20:53
"Ich bin interessiert an einem gemeinsamen Wertesystem, mit Raum für Individualität."

Also im Sinne von ethischen und moralischen Werten...

15.07.10 21:41, Geissler de
Jeg er opptatt av ...
würde ich hier eher übersetzen mit "Für mich ist ... wichtig."

15.07.10 18:04, annekmo
Hei,

I ordboken for innrömme finnes det tre forskjellige ord: gestehen, gewären oder og Zugeben.

Er det riktig aa si "Ich musse gestehe" som paa norsk vil väre Jeg maa innrömme?

Paa forhaand tusen takk!

15.07.10 18:23
Hei,

ja, det stemmer:

"Jeg må innrømme" - "Ich muss gestehen" eller "Ich muss zugeben"

15.07.10 19:19, Jørg li
Es kommt auf die syntaktische Umgebung an: gestehen: også /einräumen, zugestehen, zubilligen/ bes. wenn dem
Akkusativobjekt noch ein Dativobjekt zugefügt ist; z. B. Ich gestehe dir zu, dass du recht hast. Ich räume dir das
Nutzungsrecht ein. Der Chef billigt mir eine Prämie zu.
Wenn „innrømme“ nicht in der Bedeutung „gestehen“ im Sinne von „bekennen“ (z. B. eine Tat vor Gericht gestehen)
gebraucht werden kann, ist Vorsicht geboten, weil das die Primärbedeutung von „gestehen“ ist. Für so etwas braucht
man ein deutsches Synonymwörterbuch.

15.07.10 19:56
zugeben (vor Gericht) = å tilstå

Aber auch dieses Wort kann mehrere Bedeutungen haben : å tilstå noen en ytelse = jmd eine Leistung zuerkennen

Lemmi

15.07.10 14:52
Ist das richtig:
Takk for din unnsetning!????

Lieben Dank, S.

15.07.10 15:01
Danke für deine Hilfe = Takk, for din hjelp.

Jeg ser også at Hilfe mit unnsetning ins Heinzelnisse-Wörterbuch gleichgesetzt wird, aber ich würde Hilfe mit "hjelpen" => die Hilfe = hjelpen.

Bsp. Ich brauch Hilfe! = Jeg trenger hjelp!

Mvh (N)

15.07.10 15:05
Kann man denn nach "takk" wirklich ein Komma setzen? Das kommt mir komisch vor, schließlich kommt danach eine Präposition.

Hilsen W. <de>

15.07.10 15:16
Tusen takk! :-D
Saskia

15.07.10 15:32
Vet ikke helt. Det er slik jeg alltid har skrevet det.

"Ja, det er slik".
"Jo, det er slik".
"Nei, jeg tror ikke det".

Jeg mener å ha lært det slik i grunnskolen. Men dersom noen som har mer peiling på grammatikk enn meg kunne ha kommet med noen opplysninger, ville det interessert meg også :)

Bare hyggelig Saskia.

Mvh (N)

15.07.10 15:48, Geissler de
Nei, komma blir feil der.
Forskjellen til setninger som "Ja, det er slik" er at "det er slik", "jeg tror ikke det"
osv. er fullstendige setninger. Men det er ikke "for din hjelp".

15.07.10 16:53
unnsetning = Entsatz (dvs. å angripe en beleiringshær utenfra og dermed frigjøre den byen eller den borgen som ble beleiret )

å komme noen til unnsetning = jmd zum Entsatz kommen, jmd entsetzen

Du kan si " takk at du kom meg til unnsetning " når du har fått hjelp av noen, setningen får da en noe spøkefull og uformell undertone.

Lemmi

15.07.10 17:46
Bagatell: "takk for at du kom meg til unnsetning"

15.07.10 19:27
Takk at du tok mine byrder, Eit høgfjell av skuld og av skam.
Takk at du bar mine byrder, Betalte mi skyhøge skuld

15.07.10 13:41
Hallo,
vielleicht kann mit jemand helfen?
Ich möchte gern diesen Spruch übersetzen:

"Kein Fisch zieht an dir vorbei
hast du den Anglerschluck dabei"...

Ich weiß, nicht gerade sehr geistreich, aber der Spruch steht auf einem lustigen kleinen Mitbringsel.

Vielen Dank im voraus!

15.07.10 14:56
ein Versuch: Ingen fisk vil passere når du kan Anglerschluck servere!

15.07.10 15:07
Anglerschluck: Går ut ifra at dere mener "fiskesluk" :) "Fiskesluk" eller bare "sluk" (uttales med lang "u".

Mitt forslag:Ingen fisk vil deg passere, du behøver kun en fiskesluk servere!

Mvh (N)

15.07.10 15:33
Dieser geistreiche Spruch meint mit Anglerschluck wahrscheinlich ein geistiges Getränk.

15.07.10 17:02
Fisken slipper ei forbi
med en liten dram på si.

15.07.10 17:04
Tips: "Liten dram" kan erstattes med "pillehytt", da viser du ekte vestlandstilhørighet.

15.07.10 18:58
Habt vielen Dank für eure Mühe!

15.07.10 12:38
Hallo,

könnte mir jemand den genauen Wortlaut wiedergeben?
"Hadde vært trivelig å fått meg deg in real life"

Ich habe es für mich so übersetzt: schade, dass wir uns im realen Leben nicht kennen gelernt haben!

Danke

15.07.10 14:25
Das ist schwierig, wörtlich zu übersetzen.

"Hädde vært trivelig..." kann sich entweder auf die Vergangenheit ("Wäre schön gewesen, dich...") oder auf die Gegenwart beziehen ("Wäre schön, dich..."). Das ist nicht eindeutig.

"Få meg deg" ist wahrscheinlich mehr als nur kennen lernen. Wörtlich: "dich (für ich) zu bekommen".

15.07.10 14:25
Tippfehler: "dich (für mich) zu bekommen"

15.07.10 14:44
Danke für die Antwort!

Ja, ich fand es auch schwierig! Deshalb der eher sinnig übersetzte Satz von mir...

15.07.10 19:58
eher körperlich gemeint.....:-) "å ha seg" ist eine Umschreibung für sex haben.
A

16.07.10 11:33
-->"å ha seg" ist eine Umschreibung für sex haben.
Aber im Satz des Fragestellers steht å fått - gilt hier das Gleiche?
Wäre ja wichtig zu wissen, um Lacher zu vermeiden.

15.07.10 12:10
Hei!

Was genau bedeutet dieser Satz?

"Hvis du ikke får skrevet ut hjemme, eller er noe du lurer på så ring meg."

Danke für die Hilfe

15.07.10 12:19, Geissler de
Ruf mich an, falls du nicht daheim ausdrucken kannst oder sonst irgendwelche Fragen hast.

15.07.10 11:51
Hei,

Jeg skal skrive en e-post på tysk hvor navnet på e-postmottager er ukjent. Hva benyttes da som tiltale? Jeg lurer på om det fins noe tilsvarende som på engelsk; To whom it may concern. (Sehr geehrte(r) Herr/Frau ??)

15.07.10 12:15, Mestermann no
"Til den det måtte angå:"

15.07.10 12:16
Hei,
i dette tilfellet bruker man vanligvis "Sehr geehrte Damen und Herren,..."

15.07.10 12:19
Vielen Dank. Takk for hurtig svar.

15.07.10 11:51
Wie übersetze ich:

"Soll ich schon mal nach einer Wohnung suchen."

Tusen takk!

15.07.10 11:57
Skal jeg begynne å se etter en leilighet ?

Lemmi

15.07.10 12:02
Vielen Dank!

15.07.10 10:23
Stichwörter: Bokmal, Deutsch, Empfehlung, Geschlecht, Norwegisch, Wörterbuch
Ich bin auf der Suche nach einem guten Wörterbuch Deutsch-Bokmal Bokmal-Deutsch. Heinzelnisse nutze ich gerne, aber hier in Nigeria habe ich nur begrenzt Internetzugang und brauche zusätzlich ein Buch.

Ich hatte bis jetzt schon ein paar Wörterbücher in der Hand. Bei einigen hatte ich das Problem, dass wenn man ein Wort im Bereich Deutsch->Bokmal nachgeschlagen hat, das Geschlecht des norwegischen Wortes nicht angegeben war. Da musste man dann mit diesem norwegischen Wort nochmal in den Teil Bokmal->Deutsch um das herauszufinden. Das ist ein KO-Kriterium; das norwegisches Geschlecht sollte schon direkt im Teil Deutsch->Bokmal mit angegeben sein.

Handlichkeit spielt keine Rolle. Ich werde das Buch nur in der Wohnung haben. Wichtiger wäre mir große Schrift bzw. Lesbarkeit und ein möglichst großer Umfang.

Hat jemand von euch eine Empfehlung für mich?

15.07.10 10:30, Geissler de
Bei den genannten Kriterien kommen nur die Wörterbücher von Tom Hustad für dich in Frage.
Ale anderen (bis auf den winzigen Langenscheidt) enthalten kein Geschlecht, da für Norweger
gemacht.
Info hier:
http://www.heinzelnisse.info/wiki/W%C3%B6rterb%C3%BCcher

15.07.10 11:44
Hei,
ich habe die Hustad-Bücher und bin sehr zufrieden, aber leider ist es hier auch so, dass man die Geschlechtsangabe des norwegischen Wortes nur im Norwegisch-Deutsch-Teil findet.

15.07.10 11:51
Dann hilft nur der/das winzige Langenscheidt. Hat Geschlechtsangabe in beiden Teilen.

15.07.10 12:20, Geissler de
> ich habe die Hustad-Bücher und bin sehr zufrieden, aber leider ist es hier auch so, dass
man die Geschlechtsangabe des norwegischen Wortes nur im Norwegisch-Deutsch-Teil findet.

Hoppla, da habe ich also Falschinformationen ausgegeben. Entschuldigung!

15.07.10 16:12
Wer hat denn nun recht? Sind die Geschlechterangaben im Hustad 'drin oder nich? :-)

15.07.10 16:32, Geissler de
Ich hab wohl unrecht, aber das habe ich ja schon geschrieben. Ich habe nur Norwegisch-
Deutsch, und da steht das Genus der norw. Substantive drin. Darum war ich davon ausgegangen,
daß sie auch im anderen Teil stehen, wurde aber eines besseren belehrt.

15.07.10 17:05
Nicht zu glauben, dass das nur im Langenscheidt steht. Total unpraktisch...

15.07.10 18:43
Ich habe mir jetzt das kleine Langenscheidt bestellt. Schaden kann es nicht und es ist ja recht günstig.

Wenn euch noch ein weiteres Wörterbuch in den Sinn kommt, das obige Kriterien erfüllt, sagt Bescheid.

Danke!

15.07.10 00:09
Jeg noterte meg for en stund siden med interesse det som fremkom i denne diskusjonstråden
http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/11448
om forskjellen mellom styrkegraden av negative følelser mellom den norske og den tyske bruken av "irritere".

I "Häufige Fehler" under Sprachthemen finner man også tilsvarende informasjon om "angst".

Denne typen "usynlige" styrkegradsforskjeller mellom to ting som kan virke tilsynelatende likt, kan jo være viktige fallgruber og noen av de vanskeligere språk-elementene å fange opp i fremmedspråk når man (som meg) ikke har levd i begge språk-kulturen, fordi man ikke er klar over at det er noe som må læres (på nytt). Er det mulig å identifisere flere slike tilsynelatende like betegnelser på følelser mv, (som vi eventuelt kunne få lagt inn i Haüfige fehler)?

Akel (N)

15.07.10 02:43
"sosial"

15.07.10 09:18, Geissler de
"Fortvile" -- det brukes ofte i sammenheng der det hadde vært umulig å bruke det tilsvarende
tyske "verzweifeln", som ser ut til å være my sterkere:

"Arbeidsgivere fortviler over Googles «Pac-Man»-feiring"
"Statens vegvesen fortviler over ødeleggelsene av vegetasjon etter årets vintersesong."
"Foreldre fortviler over «Modern Warfare 2»"

15.07.10 11:48
kjedelig >> betyr ikke bare " langweilig ", men også " schlimm ", " schade "

" Jeg mistet bussen og kom for sent." - " Å,så kjedelig. "

Lemmi

15.07.10 12:54
å være klein = krank/unwohl/verkatert sein

15.07.10 14:27, MichaV de
@Lemmi: genau das hat mich eine ganze Weile lang irritiert (also verwirrt, nicht verärgert).
Warum langweilen die Norweger sich, wenn etwas Schlimmes passiert ist?

15.07.10 15:08, Geissler de
Und warum kann eine Wohnung, ein Gericht oder derartiges "spannend" sein?

15.07.10 15:12
Irritert fungerer slik på norsk som det gjør på engelsk: Irritated. Etwas nervt. Z.B, weil man in einer Autoschlange lange warten musste: "Jeg var rimelig irritert etterpå" (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=irritere&bokmaal=S%...) => se punkt 2.

Wohung oder ein Gericht kann "spannend" sein, weil es auch interessant heisst (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=spennende&bokmaal=S...)

Mvh (N)

15.07.10 15:14
kommentar: Spannend => kann auch "exotisch" heissen.

19.07.10 14:29
norweg. polakk = neutrale Bezeichnung für einen Polen
deutsch Polack(e) = abwertende Bezeichnung

14.07.10 23:48
Hei,
ich bin auf der Suche nach einer korrekten Übersetzung des - zwar englishchen , aber deutscher Bedeutung habenden Wortes- Spleen, also Tick, bzw. kleine Charmante merkwürdigkeit in das Norwegische.

danke für eure Hilfe =)

15.07.10 08:19
nykke

14.07.10 22:45
Hei, wie sage ich auf Norwegisch: keine Kosten und Mühen scheuen? Danke euch! :)

15.07.10 00:18
Det vi vanligvis pleier å uttrykke på norsk i denne sammensetningen er:

"Å ikke sky noen anstrengelser"

Dersom man skal ha med noe om kostnader, går det selvfølgelig an å putte det inn også:

"Å ikke sky noen kostnader eller anstrengelser",

Når det gjelder å ikke bry seg om utgifter, har vi et eget annet uttryk:

"Å ikke vøle penger",

som vel har et eller annet dialektisk opphav, og kanskje er mer et Østlands-fenomen og/eller fra Trøndelag.

Akel (N)

15.07.10 02:30, Mestermann no
Man kann auch sagen: Ikke sky noen møye (für Mühen), sky ingen møye.

15.07.10 03:25
Ja, men det begynner å bli svært alderdommelig.

Det er vel knapt noen under 45 år som vil bruke det uttrykket.

Akel (N)

14.07.10 22:19
Hei, beim Zeitunglesen bin ich auf den Begriff 'torpedovirksomhet',gestossen. Ist das so 'ne Art, Schutzgelderpressung oder Geldeintreiberei???
Thomas

14.07.10 22:23
richtig, als " torpedo " bezeichnet man einen Geldeintreiber.

torpedovirksomhet = die Tätigkeit eines G. ; das Geldeintreiben durch einen G.

Lemmi

14.07.10 22:28
Das ging ja schnell...bin ich gar nicht mehr gewohnt hier in Norwegen.
Aber Danke!
Thomas

15.07.10 09:23
Geniess das nächstes mal, wenn du einkaufen bist ;) Beim Aldi einzukaufen ist das stressigste überhaupt..Da muss es schnell schnell schnell gehen.

15.07.10 09:43
Aber sie haben zumindest immer frisches Obst.

14.07.10 21:24
Hei,
"ich war eine Weile nicht hier" - heißt das jeg var ikke her en stund oder i en stund?
Vielen Dank

14.07.10 21:45
Hei,
man würde im Norwegischen Perfekt verwenden, weil es sozusagen um einen Zustand geht (wie im Englischen). Und bei Zeiträumen in Zusammenhang mit einer Verneinung ist die Präposition: på

Jeg har ikke vært her på en stund.

14.07.10 22:38
Aha, und ohne Verneinung heißt es dann "Jeg har vaert her i en stund"?

14.07.10 23:10
Det blir heller

"Jeg har vært her en (god) stund (, nå)."

Akel (N)

14.07.10 21:12
Was heisst achthundert auf Norwegisch?

åtthundre oder
åttehundre

Takk

14.07.10 21:20
åttehundre

14.07.10 19:45
Wie sage ich: Lach' nicht, aber ich komme mir so untætig vor - hast du einen Lesetipp fur mich?

*ler ikke, .... har du et tipp for noen å lese for meg?

....ich danke euch....

14.07.10 19:51
"Ikke le, ...har du et tips til noe å lese for meg?"

14.07.10 14:10, finnmark
"... både boligdel og uthusdelen er knyttet sammen med en bru på baksiden av hovedbygningen.
" - hat da jemand einen Uebersetzungsvorschlag? Ich tendiere dazu, das ganze nur mit
"verbunden" zu umschreiben, was kann denn dieses "bru" noch bedeuten? Bruecke/ueberbrueckt
klingt ja doch ziemlich bescheuert in dem Zusammenhang... hat jemand eine Idee?

Im Voraus vielen Dank!

14.07.10 14:38
...sind an der Rückseite des Hauptgebäudes mit einer Brücke verbunden.

14.07.10 14:43, finnmark at
takk for svaret, men med "bruecke" assosierer tyskspråkelige nok mere noe med vann under? er
som sagt skeptisk overfor å bruke ordet...

14.07.10 14:55
Jeg som svarte er tyskspråkelig, og for meg går det bra med Brücke uten vann. Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skulle kalle en forbindelse mellom to byggninger med bare luft under. Fussgängerbrücke for eksempel må heller ikke ha vann under.

14.07.10 16:05, Geissler de
Jeg er enig med 14:55.

14.07.10 13:50
Hallo.
I Norge drar man i Militæret.
Hva gjør man i Tyskland?
Har søkt på Bundeswehr i Wörterbuch ohne erfolg.

Perkins

14.07.10 13:56, Geissler de
Man geht ...
Man muss ...
Man wird eingezogen ...

... zur Bundeswehr.
... zum Bund.
... zum Barras.

Disse kan du kombinere etter eget ønske. :-)

14.07.10 14:07, finnmark at
du muasch zur Naia (in Tirol)

14.07.10 14:21, Geissler de
Naia? Wo das herkommt, das würde mich interessieren.

14.07.10 20:05
Zum Bundesheer rückt man auch ein (einrücken)!
Gruß A.(Ö)

14.07.10 21:23, Florakom ch
Gibt es eigentlich in irgendeinem Skandinavischen Land eine Militärpflicht?

Takk

14.07.10 21:50, Geissler de
In allen dreien, SWIW.

14.07.10 21:52
In Schweden seit 2 Wochen nicht mehr :-)

14.07.10 21:56, Geissler de
Hab ich doch glatt verpaßt. Aber in Dänemark und Norwegen gibt es die Wehrpflicht noch.

14.07.10 22:26
@finnmark:

wie nennt man die Musterung ( "sesjon" ) in Österreich ?

Lemmi

15.07.10 09:01
Ist auch "die Musterung".
Man geht zur Musterung!!!
Gruß A.(Ö)

14.07.10 12:06
Stichwörter: Allgemeinverbindlichkeit, allmengjøring, nasjonaløkonomi, økonomisk styrke
Wie würde man ins Deutsche das in der norwegischen Gewerkschaft und Arbeitswelt angewandte Prinzip des "Allmengjöring" übersetzen. Öffentlichmachung des Lohns??? Ist vielleicht etwas zu schwach weil ja mit der Allmengj. auch die Auskunftspflicht bei Polizei und Aufsichtsamt einhergeht.
Vielleicht kann mir jemand weiterhelfen.
Danke

14.07.10 12:55, Mestermann no
Dies ist ein Forum ausschliesslich für Sprachfragen. Wenn Du aber bei http://www.trolljenta-norwegenforum.info/
Deine Frage stellst, bekommst Du bestimmt eine ausführliche Antwort. Viel Glück!

14.07.10 12:58, Geissler de
Mestermann, inwiefern ist "Wie würde man ins Deutsche das in der norwegischen Gewerkschaft
und Arbeitswelt angewandte Prinzip des "Allmengjöring" übersetzen." keine Sprachfrage,
abgesehen vom fehlenden Fragezeichen?

14.07.10 12:59
Für mich hört sich die Frage "Wie würde man Allmengjøring ins Deutsche übersetzen?" wie eine Frage fürs Sprachforum an, aber ich weiss leider die Antwort nicht. Vielleicht muss man es einfach im jeweiligen Zusammenhang umschreiben, weil es keine 1:1-Ûbersetzung gibt.

14.07.10 13:19
Ich kenne mich damit nicht aus, aber die Definition bei Wikipedia weicht von deiner Beschreibung ab: http://no.wikipedia.org/wiki/Allmenngjøring

Für das bei Wikipedia beschriebene Prinzip würde ich "Allgemeingültigkeit von Tarifverträgen" vorschlagen.

14.07.10 13:46, Geissler de
Ich denke, der deutsche Begriff dafür ist "Allgemeinverbindlichkeit".

14.07.10 13:46
Hallo.
Wenn man im Bokmålsordboken und Nynorskordboka nach Allmenngjøringsuche,
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html_
eksistert dass Wort gar nicht.
In welchem Context hast du auf dieses Wort gestossen?
Bin 60, Norweger und habe dass Wort nie früher gesehen oder benutzt.
Perkins.

14.07.10 13:48, Mestermann no
Entschuldigung, Entchuldigung, das was viel zu schnell von mir. Habe die Frage nicht genau gelesen. Tut mir leid!

14.07.10 14:25
Ich, der Fragesteller habe selber nochmal "büschen" drüber nachgedacht und denke das "Auskunftspflicht" und der von Geissler anführte Begriff "Allgemeinverbindlichkeit" am nächsten kommen.
Das Wort ist bei Gewerkschaftlern in Norwegen ganz bekannt und das Prinzip ist von der Regierung wegen des "sosial dumpings" eingeführt worden. Die Entwicklung hat man ja in Deutschland völlig verschlafen. Dort haben seit jeher speziell Ausländer für Hungerlöhne gearbeitet und wohnen in unzumutbaren Verhältnissen.
Das damit das landeseigene Lohnsystem untergraben und die Arbeitslosigkeit gefördert wird versteht sich von selbst, wird in Deutschland oft achselzuckend hingenommen.
Mit "Allmengjøring" werden die Tarife und die dazugehörenden Regelungen für Reisen und Wohnen öffentlich gemacht und sind - was gerade bei Kontrollen oder Verdacht wichtig ist - jeder Polizeidienststelle und Aufsichtsbehörde (Arbeidstilsyn) bekannt. In diesem Zusammenhang wurde auch jedem Tillitsman(Betriebsrat) das Recht eingeräumt Einsicht in die Arbeitsverträge von Leiharbeitern oder bei Verdacht des "Lohndrückens" etc. zu nehmen. Dies ist jedoch noch nicht in allen Tarifen in Norwegen so.
Dies nur kurz zum Zusammenhang. Hoffe, daß die Gewerkschaftsarbeit im Zuge der Globalisierung nicht kaputtgeht oder wie in Deutschland immer bedeutungsloser wird.
Mußte das jetzt einfach mal so schreiben, hoffe ihr nehmt mir das nicht übel:-)
Gruß Stefan

14.07.10 15:00
Interessant.
Im Radio heut (NDR903 HH) ist bekanntgemacht das im D. neue Mindestariffen für Arbeitsträger eingefürt werden sollen. (Scheise konjunktiv)
7,50 pro Stunde im Neue und 8,50 pro Stunde im Alte Bundesländer.
Warum dieser Unterschied?

Perkins.

14.07.10 15:47
Wirtschaftskraft(=økonomisk styrke)!!!Die ist im ehemaligen Ostdeutschland noch immer nicht so hoch! Egal was die Leute auch erzählen, starke Wirkschaftskraft bedingt durch hohe Produktivität/Effektivität bedingen/erzeugen hohe Löhne. Das ist das liberale Marktwirtschaftssystem, ich nenn´s Kapitalismus. Ob du viel arbeitest (schwitzen in gering entwickelter Landwirtschaft oder Grubenarbeit) zählt nicht. Wichtig ist das Geld, was du reinarbeitest, egal wie, siehe Finanzwirtschaft. Gerechtigkeit ist eine ganz andere Sache!! Nicht verwechseln!!
Theoretisch ist das ganze unterlegt, da in primitiveren Volkswirtschaften(nasjonalökonomi) zu hohe Löhne jedes weitere Wachstum stoppen. Gibts ganz viel Literatur darüber:-)

15.07.10 09:10, MichaV de
Du meinst also dass ein Beamter im Ostteil Berlins nach 20 Jahren immernoch weniger effektiv
arbeitet als ein Beamter im Westteil Berlins?

15.07.10 10:21, Geissler de
Die Effektivität (meinst du "Effizienz"?) von Beamten bewegt sich im nicht-meßbaren Bereich,
daher läßt sich daher keine gültige Aussage treffen.

15.07.10 10:43, MichaV de
hehe, stimmt auch wieder.

14.07.10 08:00, Kaxn
Stichwörter: Beugung, partisipp, partizip, samsvarbøyning, Subjekt Plural
Hallo liebe Heinzelnisser,
habe eine Grammatikfrage:
Es geht um die Kombination zwischen einem Subjekt im Plural und einem Adjektiv, welches von einem Verb stammt.
Da man ja meistens Dialekt spricht habe ich jetzt vergessen, wie es offiziell in Bokmål richtig ist.
Beispiel:
Potetene er kokt. (Das ist, was jeder hier sagt.)
Und wo ich jetzt unsicher bin, ist, ob es nicht in richtigem, korrektem Bokmål "potenene er kokte" heissen müsste.
Ich bin mir sehr wohl bewusst, dass normalerweise, wenn das Subjekt Plural ist, dann das Adjektiv auf "e" endet, wie
z.B. "De er store".
Nur habe ich irgendwo im Hinterkopf, dass diese Adjektive, die auch ein Verb sein können (in diesem Fall "koke")
irgendwie anders behandelt werden.
Oder liege ich falsch?
Welche Variante ist jetzt richtig in Bokmål?
Potenene er kokt
oder
Potenene er kokte?
Danke
Ka

14.07.10 08:14
Jeg overlater de grammatiske begrunnelsene til noen andre som har mer peiling, men som "Muttersprachler" vil jeg si at man kan bruke begge variantene på bokmål (Jeg tenker på: "Potetene er kokt ferdig" vs "Potetene er ferdigkokte" => disse er for min del begge i orden).

Mvh (N)

14.07.10 09:14
Jeg tror kanskje man i dette tilfellet ikke nødvendigvis skal se på "potetene" som en betegnelse på flere enkeltpoteter (plural), men minst like mye som et samlebegrep, et navn på en matrett (singular).

Akel (N)

14.07.10 12:06
Aus Per Egil Hegges Sprachspalte 27.09.2005
Vanskelig skille

Kvinner lever bedre som skilt, skrev Dagbladet på en forside i sommer, i en oppsummering av en historie om fraskilte som (forståelig nok?) har fått det bedre etter at de er kommet seg ut av et vanskelig ekteskap. En leser mener det burde ha stått at de lever bedre som skilte, og jeg er tilbøyelig til å være enig. Det er nok Dagbladet også, for lenger nede i historien sto det at kvinnene er ofte lykkeligere som skilte.

Flertall kontra entall av partisippformer er umåtelig vanskelig på bokmål og riksmål, fordi det noen ganger skal samsvarsbøyes, og noen ganger ikke. Grunnregelen er at når det er lagt vekt på handlingen i verbet, bøyer vi ikke. Når verbet ligger nærmere et adjektiv og beskriver en mer varig tilstand, bøyer vi. Derfor er det antagelig riktigst å si at husene er nymalt (det er nettopp gjort), men husene er blåmalte  for det varer. På nynorsk, svensk og dansk samsvarsbøyer vi (eller de) praktisk talt alltid, så det er lettere.


Demnach wäre "potetene er kokte" vorzuziehen, wenn der andauernde Zustand hervorgehoben werden soll, aber "kokt", wenn man mitteilen will, dass sie fertig sind.

Wowi

14.07.10 12:22
Hei Wowi,
bin nicht der Fragesteller, aber trotzdem danke für diesen erhellenden Beitrag.

14.07.10 14:17
Ja, Wowi, dette hjalp også en nordmann forstå litt mer om sitt eget språk :) Takk, skal du ha.

Mvh (N)

14.07.10 06:48
Stichwörter: knupp, snupp, snuppelupp
Hallo liebe Freunde!
Wie übersetzt man "snuppelupp"? Danke, für eure Hilfe. H.F.

14.07.10 07:45
Se punkt 1.: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=snupp&bokmaal=S%F8k...

Snuppelupp er en slags (kjæle)versjon av snupp. (det står "brukt til gutt, mann", men tror ikke det er så strengt.)

Mvh (N)

14.07.10 08:08
Hei igjen, altså et lite troll? Mvh H.F.

14.07.10 09:12
Det er mer ment som et kjælenavn. Se for deg følgende eksempel: "Kan du være en snupp å ta oppvasken for meg?" evt. vedkommende har tatt oppvasken og får høre: "Takk, for at du tok oppvasken, du er en snupp (evt. snuppelupp)". Er mer positivt ment når noen i nær familie (eller kjæreste) gjør én en tjeneste eller er grei. (jeg har også hørt knupp: "Å, du er en knupp". http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=knupp&bokmaal=S%F8k....

Håper det ble noe klarere.

Mvh (N)

14.07.10 10:26
Takk for forklaringen. Det er ikke alltid så lett med norske kjælenavn, syns jeg. Takk for hjelpa. H.F.

14.07.10 11:15
Es gibt auch die weibliche Form "snuppa"

14.07.10 14:20
Es wäre auch interessant zu wissen, ob es ein äquivalent auf Deutsch gibt? Wie würde man "snuppen/snuppa(weibl.)" auf Deutsch sagen?

Mvh (N)

14.07.10 16:50
Mir als Deutschem fällt so recht keine gute Übersetzung für snuppen/snuppa ein.
Ich glaube, man würde in der entsprechenden Situation meist individuelle Kosenamen verwenden, je nachdem, was sich in der Beziehung so entwickelt hat.

13.07.10 21:29
Stichwörter: Fährte, slag, slagferd, slagfærd, spor, Spur
Hei,
ich versuche mich gerade an einem Text von Jørgen Moe, und das Meiste verstehe ich oder ahne zumindest, worum es geht, aber warum soll der Hund zu Hause bleiben?
Men Viggos Fader sagde, at
det nok var raadeligst at lade Hunden blive hjemme,
for i Moen gik der Graabener i Flokketal, ja lige
nede paa Jordet, tæt under Gaardens Vinduer, havde
han seet Slagfærden efter et Par Stykker, som havde
lusket der om Natten.
Vielen Dank

13.07.10 21:33
Hi:)
Graabener sind Wölfe :)

13.07.10 21:35
Der Wauwi soll nicht von den Wölfen verputzt werden( Graaben = gråben = Vetter Isegrimm)

Lemmi

14.07.10 05:22
Men det som for en moderne nordmann var litt pussig var ordet "slagfærden".

Man kan jo gjette seg til at dette betyr spor. Samtidig kan man lure litt på om det ikke bare er spor i form av fotavtrykk, men om det er kadavre etter dyr som ulvene har gått løs på. Nå er det jo bjørner som kan slå til byttedyr, jf uttrykket slagbjørn, mens ulver avliver byttet sitt på annen måte (stort sett bite i strupen). Sammenhengen her i teksten, at slagferden kommer som resultat av at et par ulver som hadde "lusket" der, kan jo også peke mot at de bare hadde satt spor etter seg ved å gå, og ikke ved å jakt. (Ulven kan luske - gå rolig, forsiktig rundt for å se om man kan oppdage bytte, men hvis den har jaktet har den jo vanligvis satt opp farten og satt spor med lenger avstand mellom stegene).

Er det noen som kjenner til ordet "slagfærd"?

Akel (N)

14.07.10 05:32
Før jeg skrev det ovenstående hadde jeg uten hell sett etter i Bokmålsordboka på "slagfærd"/"slagferd", uten å finne noe (- og da blander jeg ikke inn "slagferdig"...).

Etterpå kom jeg til å tenke på å se etter på bare "slag" som en mulig forstavelse, men fant da langt nede på listen:

"9: spor, far se s- etter gaupe / ikke, aldri det s- ikke det spor".

Er det noen steder i landet hvor "slag" brukes daglig i dialekten for spor?

Akel (N)

14.07.10 10:11, Geissler de
Er det da begge leddene som betyr "spor"? "Ferd" ligner i hvert fall på det tyske ordet
"Fährte", som har nettopp den betydningen.

14.07.10 11:54
"slagfærd" würde ich hier einfach als "slagsmål" deuten, also entsprechende Spuren auf der Fährte der Wölfe, wo sie sich gekabbelt hatten oder vielleicht auch eine Beute gefasst hatten.

14.07.10 13:11, Geissler de
Das finde ich schon deswegen nicht besonders einleuchtend, weil es sich schlecht mit "luske"
verträgt.

14.07.10 13:31
Warum denn nicht? Dass Wölfe in der Nacht "herumschleichen" (ein gängiger Ausdruck für ihre Gangweise), schliesst doch nicht aus, dass sie zwischendurch auch mal etwas anderes tun. Abzulesen aus ihren Spuren im Schnee.

14.07.10 13:48, Geissler de
Lies noch einmal den Text:
... havde han seet Slagfærden efter et Par Stykker, som havde
lusket der om Natten.
Es handelt sich um denselben Ort, an dem "Slagfærden" sich befindet und an dem die Wølfe
geschlichen sind. Höchst unplausibel, deine Deutung.

14.07.10 14:54
Dokpro hat den Text samt Fußnoten: http://www.dokpro.uio.no/litteratur/joergenmoe/jmbr.txt

"Slagfærd: -- Spor efter Dyr"

13.07.10 18:20, FranzJägerBerlin
Hei alle,

sagt mal, womit kann man denn die Formel "mot i brøstet" am besten übersetzen? So richtig werde ich aus dem Satz nicht schlau. "Kopf hoch" oder so geht wohl nicht. Vielleicht "Augen zu und durch"?

Dank schon mal :)

13.07.10 19:49
Mot i brøstet (evt. brystet, bringa). "Mot i brøstet" var navnet på en populær norsk TV-serie (komedie), men også en amerikansk serie: "Mot i brystet" (krim/komedie) (http://no.wikipedia.org/wiki/Mot_i_brystet_%28TV-serie%29).

Akkurat hva man ville ha oversatt "mot i brøstet" til på tysk vet jeg ikke. Men det går på det å være "modig". Å ha mot: Å være uredd.

Kopf hoch = Opp med hodet.

Hoffe, es hat ein bisschen geholfen.

Mvh (N)

13.07.10 20:13
Der Titel der Fernsehserie ist eine Anspielung auf den Titel von " Mot i brystet " von J. Nicolaisen :
Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer,
ryggen rak og blikket fritt, se det er bra.
Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme,
slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nu takten der, intet mudder her,
la dem se at vi er av det rette slag;
bare lek, ja, men av den skal fremtids krefter vokse,
derfor er det alvor i vår lek i dag.

Vielleicht ist " frischen Mutes " oder " unverzagt " eine passende deutsche Übersetzung ?

Lemmi

13.07.10 20:51
Es gibt auch einige wenige Treffer für "Mut in der Brust" im Deutschen. Siehe hier ( z.B. die letzten vier auf Seite 1):
http://www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=mut+in+der+brust&btnG...

13.07.10 21:34, FranzJägerBerlin
Ok., vielen Dank. Ich war mir nicht sicher, dass brøstet wirklich for die Brust steht. Sicherlich wieder Nynorsk :)
Es hat auf jeden Fall geholfen :)

13.07.10 21:43
Nein, das ist umgangssprachlich. Auf Nynorsk heisst es "bringe"

Lemmi

13.07.10 15:45
Stichwörter: Rockband, rockeband, rockegruppe, Rockgruppe
Was heißt eigentlich "Rockgruppe"....also eine Band auf Norwegisch, sozusagen ROCKBAND!? Kann hier nichts finden, außer den "Rock für Mädchen"! :-) TAKK, Jessica

13.07.10 16:02
Hei,
die Norweger schieben da ein "e" ein: rockegruppe, rockeband

Hilsen W. <de>

13.07.10 16:03, Mestermann no
En rockegruppe oder et rockeband.

Ein E wird hineingefügt, sonst sind die Wörter wie auf Deutsch.

13.07.10 16:17
Mensch ging das schnell! Ihr seid super! Schönen Dank!

13.07.10 13:51
Hvordan ville man sagt på tysk: "Jeg nyter livet i fulle drag!"

13.07.10 14:05, Geissler de
Ich genieße das Leben in vollen Zügen.
(Dette fungerer forresten som et lite ordspill på tysk, for "in vollen Zügen" betyr ikke
bare "i fulle drag", men også "på fullsatte tog".)

13.07.10 14:12
Haha, fantastisk :) Det skal jeg bruke neste gang jeg reiser med DB.

Takk, for svar!

13.07.10 12:31
Stichwörter: Snåsa, Snåsamann
Hva betyr Snåsamann?
Jeg fant bare informationer om en strøk med dette navnet!

Takk på forhold,
Micha

13.07.10 17:48
Oder auf deutsch: der "snåsamannn" Joralf Gjerstad aus dem Ort Snåsa ist berühmt in ganz Norwegen als Wahrsager und Heiler mit den warmen Händen.

13.07.10 23:51, Geissler de
Unser Paul versteht aber mehr von Fußball :)

Der Snåsamann wer besonders im letzten Jahr in aller Munde. Ingar Sletten Kolloen, seiner
Hamsun-Biographie nach zu urteilen eigentlich ein verständiger Mann, veröffentlichte voriges
Jahr ein Buch über ihn, dem Vernehmen nach eine rechte Hagiographie.

14.07.10 00:25
Jetzt aber! Auch der Snåsamann hatte auf Deutschland getippt, genau wie euer Tintenfisch :)))

14.07.10 10:20, Geissler de
Paul hatte im Halbfinale auf Spanien gesetzt, anders als der Snåsamann.
QED ;-)

Mein Schwiegervater, der aus der Gegend kommt und ungefähr gleich alt ist , kennt ihn
übrigens persönlich. Er hat früher schon von ihm erzählt, noch bevor er voriges Jahr durch
alle Medien geisterte.

14.07.10 11:29
Der Snåsamann hatte den Sieg über England vorhergesagt - zum grossen Entsetzen aller norwegischen Fussballfans.
Mutiger Mann!
(Auch ich hatte ihn schon in den achtziger Jahren aufgesucht, wegen der Allergien meines kleinen Sohnes...)

14.07.10 12:17
Tusen takk for de mange svarene.

MichaN

14.07.10 14:23
Joralf Gjerstad var kjent også før mediestyret, men da for det meste i Trøndelag (Nord og sør).

12.07.10 20:56, trollfjord
Hei,

ist "Då e leita" nynorsk? Was könnte es bedeuten?

Danke im voraus

12.07.10 22:03
Hallo,

es ist ein Dialekt (auf Nynorsk wäre es auf jeden Fall "eg" statt "e").
Auf Bokmål: "Da jeg lette"
Auf Deutsch: "Als ich suchte" (glaube ich; nicht 100% sicher)

12.07.10 23:04, trollfjord fr
Vielen Dank

Ich wusste nicht, dass nor. Dialekte auch noch eine Schriftsprache haben. Aber auf kölsch, sächsisch oder bayrisch drückt man sich schließlich auch schriftlich aus...

Tusen takk

12.07.10 23:07
Solche verschriftlichen Dialekte sind keine offiziellen Sprachformen.
Aber halt doch gern benutzt, vor allem im umgangssprachlichen und künstlerischen Bereich.

12.07.10 23:31, trollfjord fr
Die Musikgruppe STAUT schreibt (und singt) demnach Dialekt. Kölsch ist auch keine offizielle Schriftsprache, aber BAP, Bläck-Fööß, Brings usw. schreiben vergleichsweise ihre Texte teilweise auch im Dialekt.

Wieder was gelernt. Einen großen Dank an dieses Forum und die Betreiber der Heinzelnisse-Seite :)

12.07.10 17:04
"Å smi mens jernet er varmt" => ?

Hva ville man ha sagt på tysk for å uttrykke det samme?

Mvh (N)

12.07.10 18:29
Hei (N),
Å smi mens jernet er varmt" = Schmiede so lange das Eisen heiß ist.
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

12.07.10 18:56
Ah, vielen dank!

12.07.10 19:33
Ich will nicht klugscheißen, aber genauer sagt man eigentlich: "Schmiede das Eisen, solange es heiß ist" bzw. "Man soll das Eisen schmieden, solange es heiß ist". :)

12.07.10 15:27
"Sie haben sich miteinander angefreundet " på norsk ?
De er blitt venner med hverandre ?

På forhånd 1000 takk for hjelpen !

12.07.10 16:01
Det synes jeg var godt oversatt.

Mvh (N)

12.07.10 15:13
Sorry! English war "unsere" Sprache, eben weil ich in Norwegisch nicht besonders toll war.
Also hier auf Deutsch, obwohl ich denke, dass die meisten den Text nahezu 100% auf English verstanden haben:
"XY, geboren am 5.3. in Oslo, wohnhaft in Sogndal, viel zu früh von uns gegangen im Aug. 09; charismatische Stimme von Norwegens bester Folkband "XY", innigst geliebter, ehemaliger Verlobter, bleibt unvergessen und geliebt, besonders am heutigen Tag, seinem 42. Geburtstag!" So in etwa.
Tusen takk.
Nora

12.07.10 18:42, Mestermann no
In einem so langen Satz geht es nicht. Hier ein wenig umgeschrieben:

N.N., født den 5.3. 1968 (?) i Oslo, bosatt i Sogndal, den karismatiske sangeren i Norges beste folkemusikkgruppe
"XY", min høyt elskede forlovede, gikk så alt for tidlig bort i august 2009. N. forblir husket og elsket, spesielt på dagen i
dag, hans 42. fødselsdag.

Ich muss allerdings darauf aufmerksam machen, dass solche Erinnerungsanzeigen/-artikel zum Geburts- oder
Todestag eines Verstorbenen in Norwegen nicht üblich sind.

12.07.10 19:49
Meine Antwort ist irgendwie abhanden gekommen, deshalb nochmal meinen herzlichen Dank für die Übersetzung. Ich habe übrigens als erstes in der Redaktion gefragt, ob solch ein Nachruf gegen norwegische Konventionen oder Gefühle verstößt. Man sagte mir NEIN, es gäbe sogar eine Extrarubrik für derartige Dinge. Was soll ich tun? Es besser nicht machen?
Mir liegt es aber so am Herzen..... Nora

12.07.10 20:05, Mestermann no
Dann ist es bestimmt in Ordnung; ich wollte es nur erwähnen.

12.07.10 23:30
Doch, so ein " minneord " ist nicht unüblich. Zwar gandelt es sich i.d.R. um längere Texte, die zeitlich recht kurz nach der Beerdigung abgedruckt werden, aber ich habe auch schon ein paar mal welche gesehen, die zum ersten Todestag erschienen.

Lemmi

13.07.10 05:57, Mestermann no
Ja, also Nachrufe sind natürlich auch in Norwegen üblich, und wenn Lemmi schon Erinnerungsworte gesehen hat, die
einem Jahr danach erschienen sind, ist das sicher ganz in Ordnung. Mag sein, dass dies in Regionalzeitungen üblicher
ist, als in den Reichszeitungen.

13.07.10 12:11
Danke an euch alle. Ich war nämlich wirklich unsicher in meinem Vorhaben, nach der 1. Freude über die tolle Übersetzung, ob ich die Veröffentlichung tatsächlich machen soll. Die Uhren gehen halt auch in Norwegen anders als in Tyskland, von daher....aber jetzt bin ich sicher, dass ich es machen werde. Noch eine Bitte, es müßte klar sein, dass es sich um meinen EHEMALIGEN Verlobten handelt, denn als er starb, waren wir kein (Liebes-)Paar mehr. Heißt es dann: "min høyt elskede TIDLIGERE forlovede"??
Euch allen vielen Dank!
Nora

13.07.10 14:57
Ja, "TIDLIGERE forlovede" ist richtig!

13.07.10 14:59
Ich glaube man kann da ein 'Eks-' davorstellen, also eksforlovede. Mit ekskjæreste funktioniert es, vielleicht auch mit Verlobten.
Mvh RS.de

13.07.10 15:03
Nein, eksforlovede klingt schriftlich etwas schräg ( siehe " eksen min " ). Nimm lieber " tidligere "

Lemmi

13.07.10 15:16
Geboren im März, aber jetzt im Juli/August Geburtstag? Meinst du vielleicht eigentlich Todestag?

13.07.10 15:39
Nein sorry. Ich meinte natürlich den 5.8! Das ist der Geburtstag. Habe mich verschrieben. Er ist am 5.8. geboren und vor ca einem Jahr - etwas weniger - auch gestorben. Ich schreibe also "tidligere forlovede"!
Danke euch allen!
Nora

12.07.10 13:29
Mein norwegischer Verlobter ist vor 1 Jahr gestorben. Ich möchte einen kleinen Nachruf in die Zeitung posten, hab es auf Englisch verfaßt da mein Norwegisch hundsmiserabel ist und bitte Euch, dies ins Norwegisch zu übersetzen:
"XY, born am 5.3. in Oslo, resident in Sogndal, gone much too early in Aug. 09; carismatic voice of Norway's best folk band "XY", dearly loved former fiancé, remains unforgotten and beloved especially today, on his 42. birthday!
Vielen lieben Dank.
Nora

12.07.10 15:05
Da dieses ein Deutsch-Norwegisch Übersetzungsforum ist, solltest du deinen Übersetzungswunsch besser auf Deutsch angeben.

12.07.10 16:10
"XY, født den 5.3. i Oslo, bofast i Sogndal, gikk så alt for tidlig bort i Aug. 09; karismatisk stemme i norges beste folkemusikkband XY, kjært elsket tildligere forlovede, forblir husket og elsket spesielt på denne dag, hans 42. Fødselsdag".

Ich sage trotzdem, dass ich mir nicht 100% sicher bin mit der Übersetzung. Hoffentlich könnt ihr andere bestehtigen, dass die Übersetzung in Ordnung ist.

12.07.10 19:47
Vielen lieben Dank. Das hört sich gut an, vielleicht legt die Redaktion der Zeitung ggf. noch Hand an, wenn das nötig ist.
Tusen takk!!!!
Nora

12.07.10 11:35
Was beudeutet "Das bringt's nicht." auf Norwegisch?
Det svarer seg ikke?
Takk

12.07.10 13:10
Vielleicht passt:
Det hjelper ikke.

12.07.10 16:14
For "det hjelper ikke(evt. ingenting)" ville kanskje heller si: Das bringt nichts.

Für: "Das bringt es nicht." kommer nok helt an på situasjonen.

Mvh (N)

12.07.10 11:32, Florakom
Was heisst : "Heute gibt es kein Fleisch"?
I dag __ det ikke noen kjøtt.

Tusen Takk

12.07.10 13:14, Staslin no
I dag er det ikke noe kjøtt.

12.07.10 09:04
hei, jeg vil si opp kontrakten min.
hva betyr "Auflösungsvertrag" på norsk?
takk for hjelpen.

12.07.10 19:42, Jenny de
avtale som erstatter tidligere avtale

14.07.10 04:57
Hvis den nåværende avtalen gir deg adgang til ensidig å si opp avtalen (ev. med en viss oppsigelsesfrist), vil det bare være snakk om å utforme en oppsigelse.

(Hvis ikke det sies noe spesielt om oppsigelse i avtalen, må man ta stilling til om dette er ment å være en evigvarende avtale. Hvis ikke avtalen er av en slik evigvarende type, vil man normalt regnes som uansett å ha en rett til opppsigelse, med rimelig langt varsel til den annen part.)

Dersom du har en uoppsigelig avtale, men likevel ønsker å komme ut av avtalen, vil man måtte gå i forhandlinger med den annen part for å se om man likevel kan oppnå enighet om å avslutte avtalen. I så fall kan man legge frem et forslag til "avtale om hevning av avtale" eller "avtale om oppsigelse av avtale" avhengig av om avtalen henholdsvis skal avsluttes med umiddelbar virkning eller etter en oppsigelsesfrist. En fellesbetegnelse for disse to variantene kan være "avtale om terminering av avtale".

Akel (N)

12.07.10 08:16
hallo,
brauch mal wieder eure hilfe: hab eine quittung fuer neue schuhe abgegeben ( an meinen arbeitgeber) weil meine alten schuhe gestohlen wurden und das moechte ich gerne auf den bon drauf schreiben...aber wie? de gamle ble stjålet??
danke

12.07.10 11:54
Ja, richtig so.

12.07.10 00:02
Habe gerade in der deutschen (!) Zeitung vom "Ombudsmann" gelesen, wurde auch wie selbstverständlich verwendet. Ist zwar (wie es nach Wikipedia scheint) schwedischen Ursprungs, aber ist das Wort im Deutschen echt etabliert? Hier im Wörterbuch wird es ja noch übersetzt. Ich kannte das Wort bisher gar nicht... Und ich versteh gar nicht, warum man jetzt plötzlich auf diese Variante zurückgreift, wenn es doch den jedem verständlichen "Bürgerbeaufragten" gibt?! God natt, M.

12.07.10 00:46, Geissler de
Das ist vollkommen etabliert, und das schon seit einigen Jahren.

12.07.10 09:19
Aha, gut, danke. Kannte ich bisher nicht (bin ja auch noch jung ;-) ).War nur erstaunt ein Norwegisch/schweidsches Wort in der Zeitung zu lesen.

12.07.10 10:04, Geissler de
Der Leipziger Wortschatz enthält nur Belege seit 2005 (aber davon so viele, daß klar ist,
daß das Wort schon vorher gängig ist, s.
http://wortschatz.uni-leipzig.de/cgi-portal/de/wort_www?
site=22&Wort_id=2772590&blocknr=0&bl=208 ), das Wort ist aber mindestens
seit den 1990ern gängig. DWDS.de hat beispielsweise eine Belegstelle aus der ZEIT von
1997.

(Der Link ist zu lang, um hier ordentlich dargestellt zu werden; hier eine kürzere
Version:
http://tinyurl.com/Ombudsmann )

11.07.10 17:59
Stichwörter: Bergbauernhof, Einödhof, fjellgård, ødegård
Hallo,
wie würde man denn "Einödhof" oder "Bergbauernhof" auf Norwegisch übersetzten?

11.07.10 18:39
Bergbauer ville jeg nok oversatt med "Fjellbonde". Men vet ikke om det finnes et eget ord for bondegård på fjellet. Man kunne kanskje sagt "seter" (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=seter&bokmaal=S%F8k....

"Einödhof" overlater jeg til noen andre.

Mvh (N)

11.07.10 19:22, Geissler de
Es ergibt m.E. wenig Sinn, "Einödhof" zu übersetzen, da das in Norwegen die Regel ist.
(Bauern-)Dörfer, wie wir sie kennen, existieren in Norwegen praktisch nicht.

"Seter" für Bergbauernhof finde ich nicht so ideal, denn mit seter ist schließlich die
(nur im Sommer bewirtschaftete) Alm gemeint.

Also: umschreiben, erklären, oder hier wenigstens KOntext liefern.

11.07.10 20:53
Ich würde sagen:
Einödhof = (bonde)gård i villmarken (oder villmarksgård?)
Bergbauernhof = fjellgård

11.07.10 21:56, Mestermann no
Einödhof = ødegård, ganske enkelt! Et helt vanlig ord.

Bergbauernhof = fjellgård.

11.07.10 23:14
I Store Norske kan man lese:
ødegårdUnterstrichener Text, gård som er ute av drift som selvstendig bruksenhet. Innholdet i begrepet ødegård (= nedlagt gård eller gårdsbruk) har vært kjent alt i høymiddelalderen, men ordet er neppe belagt i egentlig norrøn tid (før 1370).

12.07.10 00:19
Stimmt. Es kann aber auch einen Hof in der Einöde bezeichnen.

12.07.10 00:45, Geissler de
Vielleicht sind sich unsere norwegischen Freunde nicht ganz über die Bedeutung von
"Einöde" in klaren.
Eine Einöde -- das Wort wird meines Wissens in Bayern und Österreich verwendet --- ist ein
Hof, der nicht direkt in einem Dorf liegt. Er liegt nicht in der Wildnis ("villmark"), und
er ist schon gar nicht verlassen. Die auch im ländlichen Raum vergleichsweise hole
Bevölkerungsdichte bringt es mit sich, daß zwischen zwei "Einödhofen" oft nur 2-300 Meter
Abstand liegt.
Zur Veranschaulichung: Auf dem Gebiet der niederbayerischen Heimatgemeinde meiner Eltern,
Aham (auf Norwegisch hieße der Ort "Åheim"), mit 38 km² nach norwegischen Maßstab geradezu
lächerlich klein, gibt es neben 5 Dörfern und 9 Weilern noch 49 Einöden. I)m Anbetracht
der Größe der Gemeinde können die gar nicht weit voneinander entfernt sein.
Für die Interessieren hier eine Karte der Gemeinde, auf der die Einöden mit kleinem
schwarzen Kreis eingezeichnet sind:
http://www.gerzen.de/gemeindeseiten/aham/ortsplan/Ortsplan_Aham_neu.pdf
Man beachte die Hofnamen, die auf "-öd" enden, aber nie mehr als 10 Minuten zu Fuß vom
nächsten Nachbarn entfernt sind.
Das ist, nach meinem Empfinden, die gewöhnliche Siedlungsform im ländlichen Norwegen.

12.07.10 01:30
Interessant, wieder was gelernt. Unter einem Einödhof stellte ich mir immer einen Hof in der Einöde vor.
Wie übersetzt man nun eigentlich "villmark", z.B. in "Villmarksrike Hedmark" (Touristenbroschüre) - bin sicher, dass es hier als Substantiv gemeint ist.
"Hedmark, das Reich der Wildnis"?
:-)

12.07.10 01:44, Mestermann no
Svært interessant. I så måte er jo de fleste norske bondegårder "Einödehöfe", da jo mange ligger langt fra hverandre,
og ofte lengre enn dette.

Det er ellers riktig at en "ødegård" er betegnelsen for en gård som ble lagt øde av forskjellige årsaker, f.eks. de
mange gårdene som ble stående eierløse under Svartedauden 1349-53. De mange norske familier ved navnet
Ødegård/Ødegaard har gjerne navn etter disse.

Men jeg har også mange ganger hørt ordet brukt om en gård som ligger øde, uveisomt til, altså ikke bare om en
gård som er lagt øde.

12.07.10 01:48
(zu 1:30) sollte heissen "Villmarksriket Hedmark"

12.07.10 09:54, Geissler de
/Mestermann skrev: I så måte er jo de fleste norske bondegårder "Einödehöfe", da jo mange
ligger langt fra hverandre, og ofte lengre enn dette./

Dette var akkurat mitt poeng, da jeg skrev: "Es ergibt m.E. wenig Sinn, 'Einödhof' zu
übersetzen, da das in Norwegen die Regel ist."

12.07.10 13:24, Mestermann no
Tok poenget! :-)

12.07.10 22:42
V i e l e n Dank (mange takk) für alle Eure Antworten.

14.07.10 05:07
Jeg vil føye til når det gjelder ødegård at dette nok opprinnelig betydde en gård som var blitt lagt øde, fortrinnsvis på grunn av Svartedauen. Etter dette har ordet imidlertid også blitt brukt som en betegnelse på et lite bruk (en gård) av den laveste skattleggingsklassen (skyld).

Det er jo en naturlig sammenheng her, i og med at man må regne med at de brukene som ble lagt øde etter Svartedauen stort sett var de dårligste gårdene, siden de overlevende etter Svartedauen trakk fra dårlige bruk til bedre der det var blitt mulighet for det. Når så befolkningen økte igjen og det igjen var behov for ytterligere dyrkningsarealer, ble atter de dårligste brukene igjen bosatt, slik at et lite og dårlig bruk ble synonymt med de gårdene som hadde ligget øde.

Akel (N)

11.07.10 12:15
Moinsen,

für eine Gedicht würde ich gerne wissen, wie man folgenden Aussage treffend ins norwegische übersetzt:

"Öffne mal Deine Augen, er ist wieder bei ihr."

Wobei die Betonung bei "wieder" auf "schon wieder" oder "wieder einmal" liegen soll.

Takk

11.07.10 13:17
Mitt forslag (er ingen språkekspert da, men..):

"Åpne nå dine Øyne opp, han er nok en gang (atter en gang evt. igjen) hos henne."

Mvh (N)

11.07.10 10:24
Hei,
was bedeutet ha bein i nesa?
Danke

11.07.10 10:48
benutz doch auch mal das Wørterbuch...
å ha bein i nesen - willensstark sein

10.07.10 19:11, Florakom
Was ist der Unterschied zwischen stanse und holde?

Zusen Zakk

10.07.10 19:11, Florakom ch
oh entschuldigung...
Tusen Takk

10.07.10 19:52
En buss stanser på en (buss)holdeplass. Å holde noe (på norsk, hat betydningen -->) => etwas zu halten. Man kan ikke si på norsk som på tysk: "Ich werde hier anhalten.", "Jeg kommer til å holde her." (Det blir feil). Riktig oversettelse er: "Jeg kommer til å stanse her."

Særlig i militær sammenheng kan man si: "Holdt!" (http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=holdt&bokmaal=S%F8k...)

Ellers kan man si: "Hold opp!" (dersom man vil at en person som er plagsom skal "stanse")

Håper jeg gjorde det litt klarere.

Mvh (N)

10.07.10 20:42, Florakom ch
men det heter også holdeplass: (http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8rkved_holdeplass)
og da holder toget; det er ingen stanseplass

Florakom

10.07.10 20:53, Mestermann no
Det gamle, felles dansk-norske ordet for å stanse er "at holde", og i eldre norske bøker kan man ennå lese "toget
holder ved stasjonen" o.l.

Herav også ordet "holdeplass", "å gjøre holdt", kommandoen "holdt!", "å holde opp", "holde munn", "opphold",
"oppholdsvær" osv.

På dansk bruker man fremdeles "holde", mens vi nå nesten bare bruker "stanse" (forøvrig også et dansk-norsk
fellesord), sikkert etter mye påvirkning fra svensk "stanna" gjennom TV. Dertil naturligvis "stoppe", som også har økt
i bruk etter engelsk påvirkning.

10.07.10 11:33
Hvordan ville dere sagt: 1. "Kompis" på tysk? Man kan jo si, venn og kammerat. Men jeg føler at kompis på norsk er litt mer "casual". Når det gjelder 2. kammerat (på norsk om gode gamle venner): Er det noe man pleier å bruke på tysk (Kamerden, eller er det mer slikt som kommunistene bruker seg imellom)?

Og når man sier: 3. "Ein Kollege". Hva betyr egentlig det. Dette ordet har jeg hørt brukt om alt fra venn, medstudent, kollega og bekjent. Er det et universalord?

Enda et spørsmål i forbindelse med ordet: 4. "Wie geht's Alter?" => engl. "What's up mate?" Hva er den norske ekvivalenten?

På forhånd takk for svar!

10.07.10 12:28, Florakom ch
2:Ein Kamerad(e?)

3:Nicht so stark befreundet als ein Freund doch stärker befreundet als ein Kamerad(e?)

4:Wie geht's, Alter? Alter ist jugendsprachlich für Freund.
Det finnes ingen norsk ekvivalenten.

10.07.10 14:22
Kanskje man kunne brukt: "Gamle ørn" for Alter? Eller "Yo bro!". Det er jo også hilsner man kan bruke mellom venner.

Mvh (N)

10.07.10 16:10
Hei,
wie wär´s mit "Kumpel"???
Gruß A.

10.07.10 16:17, Mestermann no
For kompis kan du bruke Kumpel, rett og slett.

Det politiske uttrykket "Kamerater!" er på tysk "Genossen!" (Entall = der Genosse)
"Kamerad" som betegnelse for en god venn brukes sjeldnere enn norsk kamerat og virker også mer gammelmodig.
Det er også det ordet som gamle soldatkamerater bruker seg i mellom.

"Kollege" brukes litt mer omfattende på tysk enn norsk kollega. På norsk bruker vi det så å si bare om yrkeskolleger.

"Alter" kan være gamle venn, "kammerat" (med trykk på første stavelse), kompis, gamle ørn o.l., som foreslått
ovenfor.

10.07.10 17:21
Takk, for svar!

10.07.10 17:28
ad Mestermann!
Weißt du Mestermann, dass in Österreich sich "Parteimitglieder der SPÖ" mit "Genosse" anreden - auch heute noch?!!!
Für mich als Österreicherin aber trotzdem seeeehr befremdlich. Ich würd´s nicht verwenden.
Gruß A.

10.07.10 17:47, Mestermann no
Das wusste ich nicht, aber jedenfalls noch vor 20 Jahren redeten die Mitglieder der Arbeiderpartiet sich mit "kamerater"
im Parteikongress an; ab und zu heute noch.

10.07.10 18:13
I SPD er det også vanlig å si " Genosse ", i DDR ble alle både omtalt og tiltalt slik, jfr. Genosse Generalsekretär.

Lemmi

11.07.10 01:03
"Genosse" ist allerdings in der SPD mittlerweile eine Seltenheit geworden. Meist heißt es zahm "liebe Freunde"...

11.07.10 03:52, Mestermann no
Mm. Auch in Norwegen sagt man inzwischen in DnA meist nur: "Kjære partivenner". Aber "kamerater" kommt immer
noch vor.

12.07.10 10:46, Geissler de
Forresten kalte også nazistene partifellene sine i NSDAP for "Parteigenossen", kort PG.

10.07.10 07:31
Hva kan forurettethet, føle seg forurettet, forurettelse og å forurette best oversettes til tysk med?

Takk!

Akel (N)

10.07.10 11:01
Kanskje med:
Zeitwort: übervorteilen, benachteiligen...
Hauptwort: Übervorteilung
Håper det hjelper
Alice

10.07.10 11:49
Takk,

Jeg lurer imidlertid på om ikke übervorteil... bare dekker en særskilt situasjon hvor forurette... kan brukes, nemlig der hvor det skjer en urettferdig fordeling, altså at det omtrent tilsvarer det norske forfordeling?

Forurettethet kan imidlertid oppstå også i helt andre situasjoner, f.eks. fordi jeg føler meg nedvurdert, tilsidesatt, osv. uten at det er noen fordelingsproblematikk inn i bildet.

Akel (N)

10.07.10 12:33
Ja, jeg ser jo nå dessverre litt sent i Wörtebuch at det er anført følende:

forurette = kränken
forurettet = gekränkt.

Men jeg tenker jo da at at kränken naturlig er en oversettelse av å krenke. Dette er et ord som er svært nært opp til forurette.... I selve sammensetningen av ordet forurette ligger elementene for og urett, og dette sier ganske mye om hva det dreier seg om: Det har skjedd en forutgående urett, den skaper en etterfølgende følelse av forurettethet. Jeg kan tenke meg situasjoner hvor det på norsk ville være naturlig å bruke krenke / krenkelse, men hvor det ikke nødvendigvis er noen urett / forurettelse, og kanskje kan man sondre mellom dette på tysk også?

Det er så vidt jeg vet noen andre ord av tilsvarende art som kan komme inn i bildet, verunglimpfen og beleidigen. Det siste ville jeg formode er knyttet til verbale injurier, mens det første regner jeg med tilsvarer forulempe. Man kan bli forulempet av en nærgåene beruset personer som man møter tilfeldig , men man blir ikke nødvendigvis forurettet av ham.

Og for øvrig var jeg vel litt upresis i forhold til forfordeling, det er vel heller benachteiligen som er parallellen til forfordelig, og ikke übervorteilung - man har fått for lite.

Akel (N)

09.07.10 22:36
Ich habe ein Rezept, da kommt als Zutat "2 poser makronfyll" vor. Kennt das jemand?

09.07.10 22:44
"2 Beutel Makronen-Füllung"

Makronen-Füllung glaube ich besteht aus Mandeln, die Feingehackt sind. (http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=17902)

Mvh (N)

09.07.10 23:05
Recht herzlichen Dank.
Jetzt bekommt das ganze auch Sinn.

Gruß
Horst

09.07.10 23:08
Kein Thema :) Löse auch gerne andere "Kochrätsel"

09.07.10 18:03
Hei

eine kleine Grammatikfrage

Skjørtet er gult. oder
Skjørtet er gule.

Ich haette mich fuer das Zweite entschieden aber laut Buch ist das Erste richtig. Warum?
Ich dachte Adjektive der bestimmten Form Singular und unbest. und bestimmten Form Plural bekommen ein -e

Anja

09.07.10 18:20
Hei Anja

skjørtet er gult (umgangssprachlich auch nur gul) im Singular, im Plural hingegen skjørtene er gule.
Jedoch: det gule skørtet er fint oder: jeg liker det gule skjørtet
Hat mich auch enige Zeit gekostet, spricht sich aber nach und nach wie selbstverständlich.
Jürgen

09.07.10 18:32
Ja genau, deswegen war ich so verwundert, weil: Det gule skjørtet heisst. Hat es damit was zu tun, dass das Adjektiv zum Schluss steht oder gibt es da keine Erklaerung?

Anja

09.07.10 20:42, Geissler de
Adjektive können attributiv (det gule skjørtet, et gult skjørt) oder prädikativ, also in
einem Satz mit "er", gebraucht werden (skjørtet er gult, et skjørt er fint å ha).

Im Unterschied zum Deutschen, wo das prädikativ gebrauchte Adjektiv keine Endung hat
(der Garten ist groß, die Eiche ist groß, das Haus ist groß, die Büsche sind groß), wird
das prädikative Adjektiv im Norwegischen immer analog zum Substantiv, also stark,
gebeugt (hagen er stor, eika er stor, huset er stort, buskene er store).

Eine ganz andere Sache ist der attributive Gebrauch des Adjektivs. Hier verhalten sich das
Deutsche und das Norwegische im Grunde gleich: In der unbestimmetn Form (im Deutschen
zumindest im Nominativ Sg.) wird das Adjektiv stark gebeugt (ein großer Garten / en
stor hage, eine große Eiche / ei stor eik, ein großes Haus / et stort hus, große
Büsche / store busker.
In der bestimmten Form kommt in beiden Fällen die schwache Beugung zum Einsatz
(der/die/das große ..., den/det store ...).

Hoffe, das hilft ein wenig!

09.07.10 21:14
Danke Geissler fuer deine supertolle Erklaerung. Ja hat mir sehr geholfen und das Wichtigste, ich habe es verstanden. War in meinen Buch nicht ganz so ersichtlich. DANKE!!!!

Anja

09.07.10 17:48, Stefanie
Hallo an alle,

kann mir jemand bei der Übersetzung von folgenden Ausdrücken helfen?

- eine Meinung vertreten
- einen Standpunkt beziehen

Vielen herzlichen Dank,
Stefanie

09.07.10 13:06
Hallo, wie übersetzte ich "Kommer seg"
Wortwörtlich übersetzt ergibt es für mich keinen Sinn.Danke!!!

09.07.10 14:26
Das kann so etwas heissen wie z.B. 'erholt sich wieder' oder 'kriegt sich wieder ien (nach einer Aufregung)- alles je nach Zusammenhang.
Mvh RS.de

09.07.10 15:01
Wenn z.B. ein Fussballspiel langweilich ist und aber dann das Tempo im Spiel zunimmt (oder, die Spieler plötzlich besser spielen), kann man sagen: "Det kommer det seg nå!" => so nach dem Motto: "Jetzt wird's aber besser."

Mvh (N)

09.07.10 15:39
Vielen Dank!Jetzt ergibt es für mich einen Sinn!

10.07.10 10:26
Nå kommer det seg!

09.07.10 11:07
"Noe paa gang"

Kann das jemand übersetzen?
Takk!

09.07.10 11:15
- könnte heissen: da passiert etwas, oder etwas am laufen haben, oder .... schwierig ohne den gesamten Satz zu kennen.

08.07.10 22:32
Stichwörter: vindpølse, Windsack
Haha, ich schmeiß mich weg. Ich hatte heute im Radio gehört "vindpølsen som man har på flyplassen..." und dachte ich hätte mich vielleicht ja doch verhört. Sehr süß. Die Windwurst! God natt :)

08.07.10 23:18
Ja, interessant, zumal es auf Dänisch vindpose heißt.
Man könnte fast meinen, dass sei volksetymologisch entstanden, wenn denn nicht "pose" schon so ein allgemein verständliches Wort wäre.

08.07.10 23:20, Mestermann no
Hehe, ja - aber es heisst nun mal vindpølse auf Nurwegisch... :-)
Wie heisst es auf Deutsch?

08.07.10 23:26
"Windsack" - zugegeben auch ein etwas fragwürdiges Wort ;-)

09.07.10 00:57, Mestermann no
Warum nicht Windbeutel? Da liesse sich Konditorei und Meteorologie kombinieren. :-)

09.07.10 10:45
Hehe. Und "Windsack/beutel" hiesse wörtlich übersetzt auf norwegisch "vindpung"...

09.07.10 15:22, invisibleffi
das heißt windhose, oder?

09.07.10 15:44
;-))) Meinst du das im Ernst? (Windhose = skypumpe)
Wie wär's mit "blåsepung" für "Windsack"?

09.07.10 20:58
Med den engelske oversettelen av blåse til "blow" i bakhodet, vet jeg ikke akkurat om sammensetningen av blåse og pung er den mest vellykte ....

Akel (N)

09.07.10 21:05
Jeg kan forøvre berette at vi bruker pølse også i en litt annen betydning om noe lignende. Hvis man henger en slik vindpølse-lignende gjenstand bak et fly, kan man - fortrinnsvis hvis det er brukt en ganske lang waier mellom pølsa og flyet - øvelsesskyte på pølsen med luftvernkanonener. Og som dere skjønner heter gjenstanden da også pølse, men da uten vind foran.

Akel (N)

09.07.10 21:09
Ja, også heter det ikke waier, da. men wire eller vaier.

(Og apropos pung og pølse, så ...nei, vi lar det ligge.)

Akel (N)

08.07.10 21:07
Wie kann ich
"BETRETEN VERBOTEN PRIVATGELÄNDE"
richtig übersetzen
Danke

08.07.10 21:08
Privat området (evt. grunn) - Adgang forbudt.

08.07.10 21:31
Mente:
Privat område

09.07.10 00:21
(Men i Norge kan man ikke alltid forby andres ferdsel, selv om det er privat grunn.

Se § 2 og 3 her: http://www.lovdata.no/all/tl-19570628-016-001.html )

Akel (N)

09.07.10 00:51
Auch in Deutschland in der Wildnis u.U. erlaubt: http://de.wikipedia.org/wiki/Betretungsrecht_(Erholung,_Sport)

(Aber das Jedermannsrecht in Norwegen erlaubt deutlich mehr.)

08.07.10 14:07, invisibleffi
Stichwörter: beslutningstaker, beslutningstakere
Hei, ich hänge bei einigen Sachen in einem Text, wäre nett, wenn mir jemand helfen könnte:
Wie übersetzt man korrekt:
1. Skogen som klimaredskap
2. Klimagasser (sind es Treibhausgase?)
3. matdepartement = Lebensmittelministerium?
4. nettoopptak av CO2
5. skogen brytes ned biologisk
6. besluttningstakere

vielen lieben Dank :-)
tusen takk!

08.07.10 16:41
Hei,
"beslutningstakere" würde ich mit "Entscheidungsträger" (Plural) übersetzen.

08.07.10 17:52
(1. Der Wald als Mittel im Klimawandel?) => Tror ikke det finns noe ord på tysk som direkte oversetter "Klimaredskap" (=> "Klimawerzeug" høres ikke kjent ut for min del iallefall).

4. Nettoaufnahme von C02

(5. Der Wald wird biologisch abgebaut?)

Mvh (N)

08.07.10 19:39
3. Ich glaube, "Ernährungsministerium" klingt besser auf Deutsch.
Bzw. "Landbruks- og matdepartementet" würde ich wohl "Norwegisches Ministerium für Landwirtschaft und Ernährung" nennen, so wie hier auf der Seite des statistischen Zentralbüros: http://www.ssb.no/en/subjects/00/minifakta_en/ty/main_01.html#tab0106

08.07.10 19:48
1. Der Wald als Klimafaktor

08.07.10 20:01
4. Der Wald wird biologisch geschädigt

08.07.10 21:07
@20:01

Der Wald wird biologsich geschädigt = Skogen blir biologisk skadet evt. ødelagt.

08.07.10 13:19
Hei,
wie sagt man im Norwegischen, dass etwas gedeckelt ist - zum Beispiel das Budget?
Vielen Dank

08.07.10 18:28
budsjettet er begrenset

08.07.10 20:46
jeg er ikke den som stilte spørsmålet, men fins det ikke et begrep som er litt mer spesifik enn begrenset?

hilsen
A. (D)

09.07.10 06:43
limitert :-)

09.07.10 14:35
Hei,
ich bin der Fragesteller und finde auch, dass es nicht ganz das trifft, was es im Deutschen meint, aber der Effekt ist wohl derselbe. Ich dachte an das Budget der deutschen Hausärzte.
Danke jedenfalls.

09.07.10 23:15
Gedeckelt.. Jeg tenker kanskje noe i retning av: At det er lagt lokk på noe. For å dempe en konflikt (og kanskje også for å beskrive et budsjett som er trangt?)

Vet ikke om jeg er på sporet av noe?

Mvh (N)

10.07.10 14:02
budsjettet er begrenset oppad

08.07.10 12:47
Stichwörter: Weg kreuzen
Hva betyr det dette uttrykket på norsk?

"Vielleicht werden sich unsere Wege ja noch einmal kreuzen"

Takk/danke!

08.07.10 14:34
Kanskje kan veiene våre krysse hverandre en gang.

08.07.10 15:25, Mestermann no
Oder man benutzt den Ausdruck aus Peer Gynt: "Vi møtes ved neste korsvei".

08.07.10 18:11
kanskje krysses engang vaare veier...

09.07.10 00:47
Dette kan jo sies på flere måter.

-Kanskje vil veiene våre atter krysses, eller
-Kanskje veiene våre vil krysses igjen senere, eller
-Kanskje krysser veiene våre seg på nytt en gang, eller
-Kanskje våre veier krysses en gang senere.

Alternativene med "våre veier" virker litt mer høytydelige/oppstyltede. Forslaget til 18:11 virker litt uvanlig med "våre veier" helt til slutt i setningen, men det kunne vel kanskje gå det også, særlig hvis man sa (fortsatt litt høytidelig/gammelmodig):
-Kanskje krysses atter våre veier)

08.07.10 12:14
Hei,
was versteht man unter senkekjølkajakk?
Danke

08.07.10 12:44
Das ist ein Kajak mit nem Senkkiel :)

08.07.10 11:57
"Ich möchte mein Hobby zum Beruf machen."

Wie sagt man das auf norwegisch?

Danke schön

08.07.10 12:23, Mestermann no
Jeg vil gjøre min hobby til mitt yrke.

08.07.10 10:38
Ser i dagens Aftenpost at elevene har store problemer med tyskfaget i norsk skole.

”Med en gjennomsnittskarakter på 2,8 i Tysk I og 3,1 i Tysk II på avsluttende skriftlig eksamen, er norske elever dårligere i tysk enn i realfagene biologi, kjemi og fysikk. Det uroer norsk næringsliv.”

Kan noen si meg hva Tysk I og Tysk II tilsvarer sammenholdt med Det Europeiske Rammeverket? Der opererer man med nivåer som A2, B2 osv.

(Er klar over at spørsmålet er på kanten av hva dette forumet skal ta opp, men det kunne være artig å vite på hvilket nivå tyskundervisningen i norsk skole ligger.)

08.07.10 11:22
Når jeg gikk ut av videregående for 3 år siden hadde vi Tysk-B og Tysk-C. Tysk-B betyr at man har tyskundervisning på et videregående nivå to av de tre årene på videregående (denne tysken bygger på den tysken man lærte på ungdomsskolen). Etter de 2 årene kan man velge å ta "tysk fordypning" det siste året på videregående. Tysk-C er 3 år med tysk på videregående men starter mer "på nytt" slik som jeg forstod det. F.eks. dersom man hadde hatt 3 år med fransk på ungdomsskolen, men heller hadde lyst til å lære tysk på videregående kunne man velge Tysk-C (selv om man også her tok utgangspunkt i at man hadde noen forkunnskaper).

Tipper Tysk 1 og Tysk 2 er noe i samme duren. For å studere i Tyskland kreves ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung) C2 som er det høyeste nivået (eller liknende).

Nøyaktig hva Tysk 1 og Tysk 2 svarer til i denne skalaen, vet jeg ikke.

08.07.10 09:41
Hva er "skattekutt" på tysk.

Takk for svar!

08.07.10 11:05
Steuersenkung

08.07.10 11:22
Takk, skal du ha.

08.07.10 09:00
Guten Morgen!
Könnte mir jemand den Satz übersetzen?!

"I tillegg har bedriftens ledelse framlagt dokumentasjon på møtet 7. juli som etter .... mening klart viser at ... sine arbeidsoppgaver blir dekket opp med ansatte tilknyttet ...."

Danke für die Hilfe!

08.07.10 11:12
Außerdem hat die Betriebsleitung beim Gespräch am 7. Juli Dokumentation vorgelegt, die nach Ansicht von ... deutlich zeigt, dass ... Arbeitsaufgaben von Angestellten, die ... zugeordnet sind, abgedeckt werden

08.07.10 08:01
Stichwörter: vor sich hinleben
Hva betyr "vor sich hin leben"? (Later som han lever?)

Uttrykket står i anførsel i originalteksten.

Akel (N)

08.07.10 08:15
Vel, det beskrives en person, som har ingen planer; gjør litt, men er ikke engajsert i noe eller noen, har ingen interesser, rusler rundt i livet uten mål.
Mvh RS.de

08.07.10 09:57
Det beskriven en lathans.
mvh Silvio

08.07.10 09:58
Unnskyld
Det beskrives et lathans.

08.07.10 11:19
Hei, jeg igjen..... Etter min forståelse er lathans ikke det rette ord. En som 'vor sich hin lebt' er ikke nødvendigvis lat, han kan har f.e. jobb, men det beskrives sin holdning til livet, en viss likegyldighet mot omverden.
Mvh RS.de

08.07.10 12:13
vor sich hinleben = å ta det som det kommer

Lemmi

08.07.10 13:56
Er ikke "ta det som det kommer" et positivt uttrykk?

08.07.10 14:04
Det kommer an på sammenhengen .

Lemmi

08.07.10 16:04
Takk!

(- og forøvrig skrev Silvio korrekt, det heter en lathans)

Akel (N)

08.07.10 16:13
A propos, Lemmi,

Jeg kom til å tenke på det du skriver i forhold til "ta det som det kommer",
er det vi ser her ovenfor et utslag av en viss kulturforskjell mellom "gründlichkeit" som et mer bærende tysk kulturuttrykk, kontra den norske skippertaksmentaliteten?

Akel (N)

08.07.10 20:57
"vor sich hin [verb]" (det er som oftest dagligspråk, derfor anførsel) betyr generelt at man gjør noe uten å prøve å påvirke det eller uten å ble påvirkt av andre. f. eks. "er schreibt vor sich hin"=han skriver uten å konsentrert forfølge et mål eller uten å snakke om det med andre personer (eller noe sånt, ikke akkurat lett å forklare).

07.07.10 21:15
Hallo,
kann mir bitte jemand weiterhelfen mit der Übersetzung des Wortes "Sollbruchstelle"?
Gibt es da ein norwegisches Wort, oder muss man das umschreiben?
Danke schon mal,
Jürgen

08.07.10 16:02
Kan du forklare på tysk hva Sollbruchstelle er for noe?

08.07.10 18:17
Danke für das Interesse,

ja, es handelt sich um ein Teil in z.B. einer grösseren Maschine, das vor Überbeanspruchung der gesamten Maschine (geplant!) zu Bruch gehen soll; um grösseren Schaden zu verhindern.
Ein Scherstift ist/oder hat z.B. eine Sollbruchstelle.
Der Scherstift beim Aussenbordmotor (als Kopplung zwischen Motor-Getriebeachse und PropellerSchraube)) verhindert so die Havari des kompletten Motors, wenn der Propeller/die Schraube plötzlich zum Stillstand kommt.

Om det ville hjelpe så kan jeg gi deg denne beskrivelsen også på norsk. Etter 22 år her i NordNorge kan jeg nok det meste men likevel så dukker det opp slike spørsmål til tider. Og det gjelder jo begge retninger (fra tysk til norsk og omvendt).

Aus dem kalten Norden
fra det kalde Nord
Jürgen

10.07.10 12:41
Jeg har ikke noe svar på rede hånd.
Jeg har imidlertid slått opp i Tysk-Norsk teknisk ordbok, (og kanskje har du allerede gjort det selv også), men kunne dessverre ikke finne Sollbruchstelle der.

Søk på det jeg kunne tenke meg som aktulle ord har heller ikke ført frem.

Siden det ikke ser ut som noen andre her har svaret heller, ville jeg tatt kontakt med en bedrift eller undervisningsinstitusjon (ingeniørhøyskole) innen maskinbransjen, og forhør meg neærmere der.

Lykke til!

Akel (N)

10.07.10 17:35
Takk for innlegget ditt, Akel.
Jeg hadde faktisk kontakt med Høygskolen i Kongsberg uten at jeg kom nærmere ett svar.
Vel, da må jeg visst gi en beskrivelse siden det ikke finnes ett norsk ord for "Sollbruchstelle".
Jürgen

10.07.10 20:05
Nei, det ser ut som at tysk ikke står serlig sterkt lenger blant norske ingeniør-lærere. Jeg vet det finnes en tysk lærer på skolen i Porsgrunn, kanskje det kunne være et mulig kontaktpunkt.

Hvis du skal gi en generell beskrivelse vil det kanskje være mulig å bruke ordet "svekking" f.eks. svekkingspunkt/-sone. (Jeg går da ut fra at Sollbruchstelle er et sted hvor styrken i materialet/konstruksjonen er noe redusert (svekket) i forhold til omgivende områder.) Alternativt noe sånt som predeterminert apokalypselokasjon e.l. ...

Akel (N)

07.07.10 21:05
Hallo,
wer von euch kann mir diesen Satz bitte übersetzen ? danke :)

dratt på meg kikhoste og gulfeber midt på sommer'n, skakke værra mulig

07.07.10 21:13
"Habe mir mitten im Somer Keuchhosten und Gelbfieber (!) zugezogen, (so etwas) sollte nicht möglich sein."

Ich frage mich, ob wirklich Gelbfieber gemeint ist, oder ob das eine Verwechslung ist?

07.07.10 21:46, Florakom ch
Nicht Ganz:
(Ich) habe mir mitten im Sommer Keuchhusten und Gelbfieber zugezogen, so( et)was sollte nicht möglich sein.
oder umgangssprachlicher:
sowas soll's geben.

07.07.10 19:16, Florakom
Was ist eigentlich der Unterschied zwischen "bare" und "kun" und wann benutzt man was?

Tusen takk!

07.07.10 19:42
Gå til Wörterbok og søk på "bare" og velg "bare (Forum)" i listen over svaralternativer, så finner du dette temaet utførlig behandlet i flere tidligere diskusjoner.

Akel (N)

07.07.10 21:39, Florakom ch
Takk

07.07.10 15:29
hei...kann ich das so sagen?

gratulerer med dagen! haaper du faar en kjempefin dag! Jegg sendet et bref til deg. haaper den kom paa tiden.hvis ikke kommer den sikkert snart!

07.07.10 15:37
Bare noen småting:

"Gratulerer med dagen! Håper du får en kjempefin dag! Jeg sendte et brev til deg. Håper det kom i tide (du kan også legge til: "til burdagen din"). Hvis ikke kommer det sikkert snart!"

Mvh (N)

08.07.10 18:15
Bursdagen ..ikke burdagen ..tror ikke at noen liker aa sitte i bur paa sin egen födselsdag...sier sölvi

08.07.10 21:20
Trykkleif...

07.07.10 15:28, Nornøkk
Stichwörter: Buhne, Ufer
Hi,
noch eine spezielle Frage - ich suche das norwegische Wort für eine Buhne. Eine Buhne ist ein in etwa senkrecht zum Ufer angeordnetes Bauwerk, dass die Strömung (oder Wellen) vom Ufer fernhalten soll. Meist sind Buhnen aus Holzpfählen oder Steinen.
Vielen Dank im voraus
Nornøkk

07.07.10 15:39
Jeg tror ordet du leter etter er: "Molo".

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=molo&bokmaal=S%F8k+...

Mvh (N)

07.07.10 16:55
Jeg mener å ha vært borte i et mer spesielt uttrykk for trebyggverk i elver, men kan beklageligvis ikke huske noe nærmere om dette nå.

08.07.10 09:45
Buhne = molo, kein Zweifel

07.07.10 15:24, Nornøkk
Stichwörter: Insel, Kies, Wasser
Hallo Norweger,
wie nennt ihr eine Kiesbank (sieht aus wie eine Kiesinsel/grusøy nur liegt sie nicht in der Mitte vom Wasser sondern teilweise entlang des Ufers)?
Gruß Nornøkk

07.07.10 15:49
For sand som lagrer seg i ytterkanten av svingene til ei elv, sier man: "Sandbanke" => en sandbanke.

07.07.10 16:06
Et grunnere område langs en strand/kyst, som ikke bare går direkte ut som en fortsettele av landet, men som altså har et litt dypere område mellom seg og fast land, kan i noen sammnehenger også betegnes "en rygg", men jeg er enig med 15:49 at det i ditt tilfelle høres mest ut som å være sandbanke du spør etter.

Akel (N)

08.07.10 08:16, Nornøkk
Tusen takk, der var hva jeg har søkt.
Nornøkk

07.07.10 14:28, Finja
Hallo,
gibt es bei den Wörtern: skur, stall, uthus, skjul,flass (Schuppen) irgendeine Unterscheidung z.B. Tier, Mensch?
Vielen Dank.

07.07.10 14:43
1. Stall => (engl. Stable) für Pferde.
2. Skur = (man sier ofte Busskur) har et norrønt opphav: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=skur&bokmaal=S%F8k+...

3. Uthus = Mindre bygg ved siden av "hovedhuset". For oppbevaring av div. matrialer eller reskaper.

4. Skjul = F.eks.: "Vedskjul". Oppbevaringssted for ved. Ofte i et lite skur/skjul.

"Flass" er det samme for mennesker og andre pattedyr.

07.07.10 14:44
Et annet ord som brukes ofte i forbindelse med sidebygninger på en hytte er: Anneks = sidebygning.

07.07.10 15:15, Finja de
Vielen Dank fuer Eure Antworten.

09.07.10 23:17
Bitte schön!

Mvh (N)

07.07.10 14:23
Wie spricht man eigentlich "havn" bzw. "hamn" aus?
So?
havn: haun (wie im Färöischen und Isländischen) oder haven?
hamn: hamm oder hamen

07.07.10 15:03
Also "havn" wird jedenfalls ausgesprochen wie geschrieben, bzw. mit einer Andeutung von "e": haw(e)n

(Bei Wörtern griechischer Herkunft hat man manchmal die Wahl zwischen "u" und "v". Aber bei original norwegischen Wörtern ist das "v" immer ein "w".)

07.07.10 15:41
Nei, jeg kan ikke si at jeg oppfatter at det er noe snev av e-lyd i havn. For meg er det en direke overgang fra en (stemt) v- til en n-lyd, uten at jeg i mellomtiden slipper ut noe luft gjennom åpen munn (e-lyd).

Tilsvarende med hamn, med direkte overgang fra m- til n-lyd. Det er nok imidlertid riktig at det kan være en del slurv i uttalen her - på grunn av den store grad av lydlikhet mellom m og n - slik at n-lyden blir svak eller borte og kan være vanskelig å høre etter m-lyden, og at f.eks. et navn som Mehamn lett kan komme til å bli uttalt "Mehamm". En korrekt uttale bør imidlertid i det minste ha et snev av n-lyd til slutt: "Mehamn".

Jeg vil altså si at begge ordene uttales på norsk akkurat som de skrives. (Med tysk uttale blir det da hawn og hamn.)

Har ikke noen sikker kunnskap her, men jeg vil tro at dette tilsvarer på islandsk/færøyisk, (bortsett fra at de vel har en enda mer stemt v-lyd, grensende over mot f, altså tilsvarende en tysk uttale av havn). Men dette kan kansje andre mer om.

Akel (N)

07.07.10 13:06
Stichwörter: jetzigen Planungsstand gegenwaertigen Informationsstand
Wie uebersetze ich am besten "zum jetzigen Planungsstand" bzw. "gegenwaertigen Informationsstand"?

Vielen Dank

07.07.10 16:52
Kan du sette dette inn i en sammenheng?

07.07.10 12:44
Wie übersetzt man am besten:(
Wir waren geboren um zu leben
mit den Wundern jener Zeit,
sich niemals zu vergessen
bis in alle Ewigkeit.
Wir waren geboren um zu leben
für den einen Augenblick-
weil jeder von uns spürte,
wie wertvoll Leben ist. Danke für Eure Unterstützung,Gerlinde!

08.07.10 18:26
vi ble födt for aa leve
med den tidens undere
med den tidens saar
for aa ikke forglemme oss /for ikke aa falle i glemsel
i all evighet
vi ble födt for aa leve
for det ene öyeblikket
fordi vi alle fölte
hvor verdifullt livet er

sorry, ohne sonderzeichen, aber hoffentlich trotzdem verständlich...sier sölvi

08.07.10 21:04
Ich danke dir von Herzen! Gerlinde

07.07.10 12:17
Hei,
er det "undervise i (eller på)":
Jeg underviser i(?) en ungdomsskole.
Han underviser også innvandrere på(?) norsk.

Takk på forhand
V.

07.07.10 13:46
Man kan si:

1. "Jeg underviser i ungdomsskolen." <=> "Jeg underviser på ungdomsskolen."
2. "Jeg underviser på en ungdomsskole."
3. "Jeg underviser (f.eks. engelsk) i en klasse."

"Han underviser også invandrere på norsk." => Dette gjelder dersom læreren/-innen snakker norsk i undervisningen.

men

"Han underviser også innvandrere på norsk." => da mener man at læreren/-innen underviser i språkfaget "norsk".

Mvh (N)

07.07.10 14:14
Tusen takk for svar!
V. :-)

07.07.10 14:18
Im letzten Satz meint Mvh wohl "Han underviser også innvandrere î norsk." ??

07.07.10 14:46
Ja, beklager! Mente i i det siste eksemplet.

07.07.10 15:58
Når det gjelder 1., er etter mitt syn det mest riktige at dersom man mener å si at man underviser på ungdomskoletrinnet, så er det riktigste å si "Jeg underviser i ungdomsskolen." Bruker man "på", så snakker vi i stedet om, slik det er angitt i pkt 2, fortrinnsvis om en konkret skole, (som det kan være underforstått referanse til, f.eks. "jeg underviser på ungdomskolen" - underforstått: "... her i kommunen."

Språkbruken er vel imidlertid ikke helt konsekvent her.

Akel (N)

07.07.10 09:16
Stichwörter: Messpunkt, Messstelle
Hei jeg har følgende spørsmålet:

Hva sier man på norsk for de utryker:

"Messpunkt" og "Messstelle"?

Hilsen

07.07.10 13:49
Kommt darauf an, in welchem Zusammenhang man die Begriffe benutzt. Aber man könnte wahrscheinlich sagen:

"Messpunkt" = Målepunkt
"Messstelle" = Målested

06.07.10 23:14
Stichwörter: Formel
I en tysk bok som er oversatt fra engelsk, er det i den opprinnelige engelske teksten brukt uttrykket "the Power Love Formula" (et slags daglig program med konkrete handlinger som skal bidra til å utvikle kjærligheten i et parforhold).

Den tyske oversetteren har oversatt dette til "Die Power-Liebes-Formel". Det får meg til å lure på et par ting:

Formel:

Har "Formel" på tysk akkurat de samme betydningene som for tilsvarende norske "formel"? I dokpro er dette angitt som følger (hvorav nr. 1 virker litt fremmedartet/gammelmodig på meg):
1. læresetning; fast kort setning brukt f eks ved visse seremonier / juridiske formler / hilsningsf-, høflighetsf-
2. konsist, generelt uttrykk, ofte symbolsk, som sammenfatter en regel el. lov kjemisk f- tegnuttrykk for et stoffs sammensetning / matematisk f- setning uttrykt ved matematiske tegn
3. oppskrift, framgangsmåte hva er din f- for suksess?

(En engelsk definisjon av Formula kan for sammenligning finnes her: http://www.thefreedictionary.com/ )

Power:

Kan grunnen til at oversetteren har beholdt det ene engelske ordet være at det ikke finnes noen god tysk parallell som kan fungere i sammenhengen? (Jeg er for min del ikke helt overbevist om hvor "god" den amerikanske originalen er heller.) Og hvordan oppfatter en tysk leser uttrykket slik det står nå med blanding av tysk og engelsk (- på meg virker det litt merkelig)?

Akel (N)

07.07.10 01:10
Hallo,

meiner Meinung nach hat "Formel" auf deutsch weitgehend den gleichen Bedeutungsumfang. Vergleiche aber hier (http://www.dwds.de/?kompakt=1&qu=Formel ): "einfachste, leicht faßbare Regel"
Da bin ich mir unsicher, ob diese letzte Bedeutung ganz gleich ist im Norwegischen.

Ich fände es hier auch schwierig, ein deutsches Wort für "power" zu finden.
"Power" kommt mittlerweile recht oft im Deutschen vor, vor allem in Zusammensetzungen ("Powerfrau"). Deshalb würden die meisten sich bei dieser englisch-deutschen Zusammensetzung wohl nicht weiter wundern. Ich würde es aber "Power-Liebesformel" schreiben, schließlich ist "s" ein Bindekonsonant.
(In anderen Fällen kann der Gebrauch englischer Wörter aber oft wichtigtuerisch oder einfallslos wirken.)

Hilsen W. <de>

07.07.10 01:41
Power, wie viele andere englische Lehnwoerter auch, kommt tatsaechlich im Deutschen auch in Mischung mit deutschen Woertern vor sehr haeufig vor. Allerdings trifft diese Bemerkung von 01:10:
"In anderen Fällen kann der Gebrauch englischer Wörter aber oft wichtigtuerisch oder einfallslos wirken."
fuer mich auch hier zu. Ausser, dass diese Formel irgendwie "toll" oder positiv konnotiert sein soll, ist fuer mich als deutscher Muttersprachler da nichts herauszulesen: "Power-Liebesformel" (so ist die richtige Schreibweise) ist schlichtweg inhaltsleer, was den "Power"-Anteil des Wortes angeht - gerade deswegen ist es auch so schwer zu uebersetzen. Am ehesten wuerde ich noch Dinge wie "Energie-Liebesformel" oder "Erfolgs-Liebesformel" akzeptieren, aber auch das ist ja schon sehr vage. Diese Inhaltsleere wuerde ich im Uebrigen auch schon dem englischen Original attestieren, aber das sollte ein Muttersprachler des Englischen beurteilen.

Zur Bedeutung von Formel im Deutschen: Diese umfasst die drei Punkte, die auch schon von Akel genannt wurden, hier in der Bedeutung: ein kurzer, einpraegsamer Lehrsatz oder Vorgehensweise.

07.07.10 15:47
Takk for gode svar!

Akel (N)

06.07.10 22:00
wie würdet ihr bdeskinger übersetzten?

06.07.10 22:00
badeskinger natürlich

07.07.10 06:52
natürlich??? Auch badeskinger ist kein norwegisches (oder deutsches) Wort.

06.07.10 20:36
Hei, ist zwar noch nicht so lange her, aber ich frag einfach nochmal: wie würdet ihr denn "nach hinten losgehen" auf Norwegisch sagen? "Score selvmål" kam schon als Vorschlag. Dank schonmal dafür. Habt ihr noch mehr Ideen?

06.07.10 20:42
Hva menes på tysk med "nach hinten losgehen"?

06.07.10 21:27
På engelsk sier man "backfire.

Kanskje: tilbaketenning, ettertenning - motvarme, motild

06.07.10 21:44
"Slå tilbake (på (en selv))" er etter mitt syn den beste måten å si det på.

Akel (N)

06.07.10 21:53
Ja, forøvrig, hvis det er snakk om motorer, så er "ettertenning" ordet for smellet og krafutløsningen som kommer i feil retning/kanal, men egentlig kommer begrepet vel fra gammeldagse gevær/kanoner, og da heter det "tilbakeslag" - som altså er ordet som har fått en overført betydning og som kan brukes i verbs form, som nevnt i det første svaret mitt.

Akel (N)

07.07.10 01:48
@ 21:53.
Ja, det er også hvor "nach hinten losgehen" kommer fra.

Hilsen
A.

06.07.10 20:31
hallo, kann das jemand bitte übersetzen?

oppfor deg sann at et annet menneske er glad for a vaere seg selv i din naerhet

danke

06.07.10 21:00
Ganz wörtlich:
Führ dich so auf, dass ein anderer Mensch in deiner Nähe froh ist, er selbst zu sein.

Etwas freier:
Verhalte dich so, dass andere Menschen in deiner Gegenwart gerne sie selbst sind.

06.07.10 20:03
Stichwörter: avkapp, Holzverschnitt, Verschnitt
Hallo,

kann mir jemand das norwegische Wort oder die entsprechenden Worte für "Verschnitt" sagen?
Dabei handelt es sich um den Rest (Abfall), der beim Sägen von Holzbrettern anfällt.

Vorab Dank, Thomas.

06.07.10 20:51
Ved saging (oppkapping) av treplanker får du to typer avfall:
- sagflis ("pulver")
- avkapp (kortere biter av planker)

Ved utsaging av planker fra en trestamme får man også:
-bakhon (de utsagde delene som ligger ytterst mot barken og som får stammens runde kurvatur på baksiden.)

Akel (N)

06.07.10 22:14
Hei Akel,

tusen for svaret!

Hilsen Thomas.

06.07.10 19:44
Stichwörter: Schweinsteiger
Scwheinsteiger.
Ist das ein Beruf?
Steigt man auf Schweine?
hat das was mit "svinesti" zu tun?

06.07.10 19:59
Ein seltener bayerischer Name von Leuten, die aus dem Ort "Schweinsteig" kamen.
Könnte tatsächlich ein Zusammenhang mit svinesti bestehen. Siehe der Verweis auf altnordisch "svínastí" hier:
http://dict.leo.org/forum/viewGeneraldiscussion.php?idThread=2498&idForum=4...

(Vorsicht, nicht alle Beiträge in dem Forum sind ernstgemeint. Aber der verlinkte ist es.)

06.07.10 20:46
Danke. Das ist in diesen WM-Zeiten sehr interessant.
:- )

06.07.10 19:07
Hallo!

Kann mir jemand sagen wie "Weiterbeschäftigung" auf norwegisch heißt?!

Danke!

06.07.10 20:43
Kan du sette det i en sammenheng?

06.07.10 18:21
Hallo.

Was ist der Unterschied zwischen der Benutzung von "zu machen" und "zu tun", wann man es wie "å gjøre" benutzen will? Kann man immer ein von ihnen wählen, oder gibt es verschiede Situationen, wo es mehr korrekt ist, die eine oder andere zu benutzen?

Bitte antworten Sie auf Norwegisch. Ich arbeite noch mit meinem Deutsch.

06.07.10 19:09, Daggi de
Auf norwegisch kann ich das leider nicht beantworten.
http://de.wiktionary.org/wiki/machen
http://de.wiktionary.org/wiki/tun
"Tun" ist meist eher umgangssprachlich.
Ich persönlich nutze es wohl so:
"machen" für umfangreichere Sachen wie Urlaub machen, sauber machen ...
"tun" für einen konkreteren Vorgang.

Kleiner Witz für mich (nicht böse sein): "Ich arbeite noch mit meinem Deutsch."
Das merkt man. Es heißt: Ich arbeite noch an meinem Deutsch. grins

07.07.10 00:36, Jørg li
Det finnes forskjeller, f. ex.:

Da ist nichts zu tun. — betyr: Det fins ingen arbeid, ingen oppgave.
Da ist nichts zu machen. — betyr: Situasjon kan ikke endres.

einen tiefen Eindruck machen — gjøre et dypt inntrykk; „tun“ er ikke mulig her.
sich hervor tun — gjøre seg bemerket, utmerke seg, være dyktig; „machen“ er ikke mulig her.

Ich hoffe, dass meine norwegische Erklärung verständlich ist.

Hilsen — og ikke fortvile
Jørg

Parentes bemerket: … WENN man es wie „å gjøre“ benutzen will (Konditionalsatz! „Wann“ er temporal.)

06.07.10 07:39
kann mir bitte jemand folgenden satz übersetzen?

Viele liebe Grüße an deine Schwiegereltern

vielen dank im voraus

06.07.10 09:11
Mange (kjærlige) hilsener til dine svigerforeldre.

Akel (N)

06.07.10 09:26
sagt man das so in norwegen?

06.07.10 11:14
Du kan også si f.eks.

"Hils så mye til svigerforeldrene dine" osv,

Det kommer jo litt an på hvor nært man kjenner disse personene - og det varierer jo med hvilken omgangstone som er etablert innenfor en gruppe. Med mangel på informasjon om den nærmere settingen, synes jeg for min del at det er bedre å være på den litt mer formelle siden, enn å bli for kameratslig i slike sammenhenger.

Akel (N)

06.07.10 11:24
es sollte sehr herzlich/nah klingen

06.07.10 12:24
Da ville jeg vel si noe slikt som:

"Mange gode og varme hilsner til svigerforeldrene dine".

Akel (N)

06.07.10 14:51
vielen lieben dank

05.07.10 20:49
Stichwörter: hobby, kjepphest, Steckenpferd
Kann man "kjepphest" eigentlich auch im übertragenen Sinne im Norwegischen benutzen wie in "xy ist mein Steckenpferd"? Danke euch!

05.07.10 21:04
Ja, kjepphest kann wie seine deutsche Entsprechung in konkreter und abstrakter Hinsicht gebraucht werden.

Lemmi

05.07.10 21:20
danke :)

06.07.10 03:29, Mestermann no
Auf Englisch gibt es übrigens den schönen Ausdruck "to ride one's hobby-horse" ("hobby" = eine alte, kleine
Pferderasse, Irish Hobby, inzwischen ausgestorben).

Der Name Hobby-horse ging auf das Spielzeug (Steckpferd) über. Wenn jemand also mit seinem Lieblingsspielzeug
spielte, oder seiner Lieblingsbeschäftigung verfolgte, wurde gesagt, dass "he's riding his hobby-horse". Daher kommt
dann der Ausdruck "hobby".

06.07.10 07:20
Wow, dette var interessant!

05.07.10 20:27
Hallo,

BRIEFENTWURF

wie heißt das auf Norwegisch? Kann das etwas anderes als "brevutkast/utkast til brev" heißen?

Danke!

05.07.10 20:58
brevkonsept?

05.07.10 21:04
Entwurf = utkast

Konzept = konsept

Lemmi

05.07.10 21:52
"Konsept" brukt om et utkast til et brev, er vel en terminologi som en stort sett har funnet i forvaltningen. Jeg har imidlertid inntrykk av at det går mer og mer ut av bruk der, og at "utkast" ("brevutkast"/"utkast til brev") overtar.

Akel (N)

05.07.10 17:58
Was ist der Unterschied zwischen pen und vakker?

05.07.10 18:26
Hvis det er noen forskjell, så er det vel denne, tror jeg (primært når vi snakker om mennesker):

a) "Vakker" er et litt mer høystemt/høytidelig ord, men kan fullt ut brukes i dagligspråket.

b) "Pen" vil vel gjerne primært oppfattes som en ytre, billedskjønt utseende, mens for mange vil vel "vakker" ikke nødvendigvis være knyttet lite sterkt (begrenses) til en ytre vurdering, men kan lettere brukes om en person som ikke nødvendigvis er den mest billedskjønne ytre sett, men som også kan stråle gjennom en indre skjønnhet.

Akel (N)

05.07.10 21:00
"Pen" würde ich eher mit "hübsch" übersetzen, "vakker" mit "schön".

05.07.10 21:40
Tror vakker kommer av det norrøne "vakr" og betyr ikke bare pen men også sunn.

Mvh (N)

05.07.10 21:57
Uttrykkene kan godt bli brukt noe om hverandre:

"Så pent det er her!" "Ja, det er vakkert." - uten at det blir lagt noen meningsforskjell i dem, dersom det i dette tilfelle var to som stod og betraktet naturen. Hadde de derimot sett på innredningen i et nyoppført hus, ville nok "vakkert" i de fleste tilfellene ha virket litt fremmed.

Akel (N)

06.07.10 07:24
Det er nok ikke store forskjellen i betydningen, annet enn at de kan brukes på litt forskjellig områder som Akel (N) skriver, men for min del er "vakker" et "bedre" ord for å beskrive mennesker.

Dette er mest fordi "vakker" har et norsk opphav og fordi jeg mener det har en annen dimensjon enn "pen" som nesten utelukkende går på utseende.. Kanskje jeg er på bærtur, men dette er min oppfatning.

Mvh (N)

05.07.10 17:45, Syklist
Stichwörter: gris, svin
1. "svindyr" - ist das "schweineteuer"?

2. Gibt es einen generellen Unterschied zwischen "svin" und "gris"?

05.07.10 22:03
Jeg reserverer meg mot at "svin" først og fremst skal referere til kjøttet, mens "gris" skal være dyret. Å "ha svin på skogen" har neppe sin billedlige opprinnelse i noen som har lagt kjøttstykker rundt omkring.

For min egen del har jeg en oppfatning om at "svin" er det mest generelle og dekker alle slags firbeninger som sier "nøff", inkludert villsvin. "Gris" kan også bli brukt slik, dog ikke om villsvin, men kan også bli brukt litt mer innskrenket, f.eks. "gris" vs. "smågris" - men så har jeg aldri bodd på landet heller, da...

Akel (N)

06.07.10 01:52
> Å "ha svin på skogen" har neppe sin billedlige opprinnelse i noen som har lagt kjøttstykker rundt omkring.

Hihi, köstlich. Ich weiß ja nicht, inwiefern das als trockener Humor gedacht war, aber ich finde die Formulierung und das Bild herrlich!

05.07.10 14:36, scotty8
Stichwörter: storm ved stad, ved stad
Hallo,
gestern kam in der Wettermeldung:
"Storm ved stad mandag morgen"
steckt hinter dem "ved stad" mehr als nur der Ort ?
evtl. sowas: Orografiske forsterkninger av vinden på Jæren og ved Stad

05.07.10 16:33
Meiner Meinung nach handelt es sich dabei einfach um den Ort ( http://no.wikipedia.org/wiki/Stad )
Wird oft im Wetterbericht erwähnt, weil es da oft sehr windig ist...

05.07.10 22:08
Ved Stad møtes ofte to vær- og bølgesystemer, slik at det blir fryktelig vanskelige forhold for både små og store fartøyer der - og derfor kan det være et særlig behov for å varsle om det verste været som finnes der. (På kartene vil man kunne se at enkelte områder ved Stad er særskilt avmerket med fare for spesielle bølger.) Det er dessuten ofte et værskille på Stad, slik at det blir benyttet som et referansepunkt for oppdeling av værmeldingen for ulike strekninger av kysten.

Akel (N)

06.07.10 12:51, scotty8 de
Vielen Dank

05.07.10 11:59
Lurer på hva som er riktig i disse eksemplene (Google-funn), største eller størst?

Bassenget innenfor har et største dyp på 69 meter
Pendlene skal ha tilstrekkelig lengde til å oppnå et største utslag til hver side på minst 15 cm

Det betyr at boksen får et størst volum dersom den har en høyde på 21 cm
Jeg tror også det er der hun har et størst potensial internasjonalt

05.07.10 13:22, Staslin no
"et største ..." er riktig. I de nederste to eksemplene skulle det egentlig enten hete "et største volum"/"et største potensial" eller "størst volum"/"størst potensial".

05.07.10 13:24, Staslin no
... "et størst" er for øvrig riktig hvis du legger til "mulig": "et størst mulig volum", "et størst mulig potensial".

05.07.10 16:01
takk for svaret!

05.07.10 10:35
Hei,
Jeg forsøker å beskrive til min tyske brevvenninne at Lenas seier i ESC satte Oslo på hodet, men finner ikke et godt uttrykk for dette.
Hilsen Helge.

05.07.10 11:05
Der Sieg von lena hat hier in Oslo alles auf den Kopf gestellt.
(litt fri)
men utrykk finnes også på tysk:
etwas auf den kopf stellen

05.07.10 11:17
Danke!

05.07.10 14:24, Daggi de
Genauer:
Lenas Sieg (beim ESC) hat Oslo auf den Kopf gestellt (nicht: alles in Oslo).

05.07.10 08:01
Guten Morgen, wie würdet ihr denn "nach hinten losgehen" übersetzen? Takk takk

05.07.10 21:19
Hm, mir fällt nur "score selvmål" (ein Eigentor schiessen) ein. Jaja, in diesen Fussballzeiten...

04.07.10 21:02
Hei, wie könnte man denn auf Norwegisch sagen: "jemandem die Beine wegreißen" oder "jemandem den Boden unter den Füßen wegreißen".. also im bildlichen Sinne, aber vielleicht ist es ja möglich, das Bild beizubehalten?! Tusen takk på forhånd :)

05.07.10 02:20, Mestermann no
Ja, und zwar ganz direkt, mit demselben Bild. Der Ausdruck lautet: Å slå bena vekk under noen.

05.07.10 07:59
Danke schön!

04.07.10 16:58
"På godt og vondt". Wie würde man das auf deutsch sagen?

Vielen Dank im Voraus!

04.07.10 18:09
Ich würde sagen: "Auf Gut und Böse".

04.07.10 18:32
Ok, danke!

04.07.10 19:17
Auf Gedeih und Verderb?

05.07.10 06:40
@ 18:09 - hört sich nicht so gut an. Ich denke besser ist es zu sagen: Im Guten wie im Bösen.
Mvh RS.de

05.07.10 10:09
Hei,
könnte man nicht auch sagen:
In guten und in schlechten Zeiten!
Gruß

05.07.10 13:55
@10:09 Hier sind wir wieder mal beim leidigen Thema Zusammenhang. Wo es hinpasst, passt es hin...., aber eben nicht überall! Und aus der Ausgangsfragestellung ergibt sich leider nicht wie es gemeint ist.
Mvh RS.de

05.07.10 23:19
10:09: "På godt og vondt" vil generelt bety - og altså normalt bli brukt for - noe slikt som "alle fordeler og ulemper oppsummert (/tatt i betraktning)" vedrørende vurderingen av en situasjon/gjenstand e.l. . Det er altså noe annet enn ektesksapsløftets "i gode og onde dager" som er en angivelse av mulige kvaliteter på tider som ligger foran en.

Akel (N)

04.07.10 14:56
Stichwörter: außergerichtliche Einigung
Hi,

könnte mir jemand "außer gerichtliche Kündigung" übersetzen?

DANKE für die Hilfe

04.07.10 15:30
Sorryyyyy

meinte außer gerichtliche Eingigung"

Tut mir leid!

04.07.10 16:12
Hei,
für "außergerichtliche Einigung" schlage ich vor: "utenomrettslig forlik"

"Forlik" ist allerdings "Vergleich". Gibt es hier einen Unterschied zwischen Einigung unf Vergleich? (Bin kein Jurist.)

04.07.10 19:40
Den mest formelt korrekte betegnelsen er "utenrettslig forlik". Det kan for så vidt også betegnes "minnelig løsning" eller "avtale". (Man kan imidlertid høre at også jurister kan si "utenomrettslig forlik".)

(Ved en minnelig løsning / utenrettslig forlik blir en eventuell tvist som måtte være påbegynt ved domstolene, trukket tilbake, og konsekvensen av et utenrettslig forlik er at det da ikke foreligger noen rettslige bindende avgjørelse som partene kan påberope seg hvis det blir problemer med gjennomføringen av det de er blitt enige om. Ved et rettsforlik avsier derimot retten en bindende kjennelse hvorved saken avsluttes med det formelle rettslige resultat som partene er blitt enige om. Et rettsforlik har virkning som en dom.)

Akel (N)

04.07.10 14:18
Hei allesammen,

wie heisst die Holzsorte Douglasie auf norsk? Ich habe nur seltsame Bezeichnungen gefunden mit denen ich nichts anfangen kann.

Takk for hjelpen, Frank

04.07.10 14:39
http://no.wikipedia.org/wiki/Douglasgran

Tror dette er det du leter etter.

Mvh (N)

04.07.10 13:38
Stichwörter: zuzüglich, zzgl
Hallo!

"Miete zzgl. NK: 400 Euro"

Betyr det at Leie er 400 Euro + tilleggskostnader, eller at leien er 400 Euro (og at NK er inkludert i de 400 euroene?)?

På forhånd takk for svar!

04.07.10 13:45
Hei,

"zuzüglich" betyr at tilleggskostnadene IKKE er inkludert.

04.07.10 14:26
ah, ok. Takk, skal du ha.

04.07.10 13:12
Stichwörter: VG
Hei,

wofür steht die Abkürzung VG der bekannten norwegischen Zeitung? "V" steht bestimmt für verden ... Aber G.

Vielen Dank!

Alex

04.07.10 13:35
Verdens Gang

04.07.10 13:36
Verdens gang

Akel (N)

04.07.10 16:37, Mestermann no
Med stor forbokstav i begge ord: Verdens Gang.

04.07.10 12:37
heisann,

könnte jemand meinen womöglich komisch klingenden satz korrigieren?
"eg håper det er greit og hvis det er et problem må du si/fortelle meg."

Wäre sehr froh :)

04.07.10 12:46
jeg håper det er greit. Si i fra hvis det er et problem.

so wuerde ich es schreiben aber ich bin auch kein muttersprachler.

04.07.10 13:38
Det høres stort sett bra ut, kunne eventuelt vært:

Jeg håper det er i orden. Si fra hvis det er et/noe(n) problem(er).

Akel (N)

04.07.10 16:24
Tusen takk!!

04.07.10 12:08
Stichwörter: Wetter in Oslo
Wetter

Hallo!
Ich schreibe mit einer kleinen Frage was das Wetter betrifft.
Ich fahre Anfang September nach Oslo und Bærum und wollte fragen, wie schaut es dort mit dem Wetter in dieser Zeit?

LG,

Milena

04.07.10 12:23
Vlt. ein bisschen kälter als Berlin/Kiel, aber sonst gibt es keine grosse Unterschiede würde ich sagen. Es wird nicht schneien.. Sonst, kannst du bei yr.no vorbeischauen und dann English anklicken.

04.07.10 13:37
Typischerweise so zwischen 8-16 Grad, kann aber auch durchaus nochmal richtig warm sein.
Ende September kann es auch schon mal kalt werden.

04.07.10 10:37
Hei!
Was heißt "Ausweichbewegung" auf norwegisch (im Sinne von: eine Kräftigungsübung falsch/nicht exakt ausführen)?

På forhånd takk!

04.07.10 15:46
Så vidt jeg vet, er det ikke noe eget ord for dette på norsk.

Det kan beskrives med alminnelige ord, f.eks. en "feilutført (el. galt utført) øvelse/bevegelse". Alternativt en "avvikende utførelse".

Akel (N)

05.07.10 21:29
Takk for svaret :-)

04.07.10 10:27
"Etter et kort opphold stopp gikk toget videre". Hvordan "baker" jeg inn opphold stopp i steningen på tysk? Takk for svar!

04.07.10 11:35, Geissler de
Nach einem kurzen Halt fuhr der Zug weiter.

04.07.10 12:17
Takk, skal du ha.

04.07.10 01:13
Hei,

Hvordan sier jeg "Was ist jetzt schoen wieder los"?

Danke

04.07.10 01:21, Mestermann no
"Hva er det nå, da?" "Hva er det nå igjen, da?"

03.07.10 22:05
Ich suche nach einer Gastschule und Gastfamilie in Norwegen für ein halbes oder ganzes Jahr 2010/2011.
Die Austauschorganisation musste allen, die nach Norwegen wollten leider absagen, da die Ansprechperson in Norwegen leider arbeitsunfähig geworden ist und es nicht mehr geschafft hat, die Vertretung anzulernen...
Ich spreche und verstehe schon ein wenig Norsk, wobei weniger die Grammatik als die Vokabeln das Problem sind...

Weiß jemand, ob und wenn ja, wie ich so kurzfristig noch an eine Schule und Familie kommen kann?

03.07.10 22:11, Daggi de
Dies ist ein reines Sprachforum. Deine Frage ist bei http://forum.norwegen-freunde.com sicher gut aufgehoben. Dann wäre es aber besser, wenn du mehr über dich berichten würdest. Viel Glück.

03.07.10 22:16
danke!
Bin im Moment total fertig, weil ein Riesentraum von mir geplatzt ist....
Ich wollte auch nur wissen, wie ich am besten an eine Familie rankommen kann...

Tusen takk og en god kveld!

04.07.10 00:23, Mestermann no
Hilfe bekommst Du sicher auch bei http://www.trolljenta-norwegenforum.info/

Viel Glück!

03.07.10 20:17
Was ist øvrgit? Takk

03.07.10 21:11
Hvis det er "øvrig" du mener, som i f.eks. "for øvrig", så finner du det i Wörterbuch her i Heinzelnisse.

Akel (N)

04.07.10 08:00
So falsch geschrieben könnte es auch "overgitt" sein.

03.07.10 20:12
Tyskland, schland, supert!!!!!!!! Gratulerer så mye !!!!! Meget bra kamp!!!!

03.07.10 20:56
4-0 => utklassing

03.07.10 19:33
Hei! Kan noen forklare hva den tyske kortelsen a. betyr. Det står f.eks., når man forklarer hvor i en bok en sitat står.
Band 2, a. 71

Takk skal dere ha!

03.07.10 20:32, Daggi de
Kanskje på (side) = auf (Seite).

04.07.10 11:39, Geissler de
Jeg som utdannet filolog har hatt mye med kildehenvisninger å gjøre, men jeg kan ikke huske
å ha sett denne forkortelsen. Kan du gi den konkrete konteksten du fant dette i?

05.07.10 00:04
kanskje han/hun mener "a.a.O." som står for "am angegebenen Ort" så vidt jeg vet ... ? bare en idé ...

03.07.10 18:49
Stichwörter: Nirgenwo anders; auf das Niveau herablassen
Kann mir jemand uebersetzen:
-nirgendwo anders(Beispiel: Du hast es gut hier und nirgendwo anders)
-Ich moechte mich nicht auf das Niveau herablassen
-Menschen mit Vorurteilen sind Gift fuer jedes Gesellschaft
A.A

03.07.10 19:48
- intet annet sted / ikke noe annet sted
- jeg vil ikke nedlate meg på det nivået
- mennesker med fordommer er (som) gift for ethvert samfunn

Akel (N)

03.07.10 19:55
Ja, det første kunne også vært sagt slik:
- ingen annen plass

Akel (N)

04.07.10 05:24, Mestermann no
Jeg ville fraråde fra "ingen annen plass", da dette er en svesisme (svensk påvirkning). "Intet annet sted"/"ikke noe annet
sted" er de norske uttrykkene.

"Plass" betegner på norsk i denne sammenheng ikke "sted", men er et geografisk/topografisk begrep.

03.07.10 18:15
kann mir das bitte jemand übersetzen?

Håpe du på tyskerttøsene Odd-Bjarne? Isåfalll bør du skamme dæ!

03.07.10 18:33
Hoffst du auf die Deutschen-Schlampen, Odd-Bjarne? In dem Fall solltest du dich schämen.

"Tyskertøser" ist ein beleidigender Ausdruck für norwegische Frauen, die sich während des Krieges mit deutschen Soldaten eingelassen haben.

03.07.10 18:42
vielen dank

03.07.10 20:00, Mestermann no
Ja, und hier mit zweimal T, "tyskerttøsene", weil "tysker" manchmal dialektal, herablassend, "tyskert" genannt wird;
"tyskertene", "tyskertan".

03.07.10 17:47
Stichwörter: Einfühlen, innlevelse
"Innlevelse" kan på norsk ha to litt ulike nyanser:
a) f.eks. å deklamere et dikt med innlevelse
b) Med innlevelse i en annens situasjon er det lettere å forstå han handlinger og følelser.

Er Einfühlen den riktige tyske oversettelsen for begge disse variantene?

Akel (N)

03.07.10 17:51
- og hva er forskjellen mellom Einfühlen og Einfühlung?

Akel (N)

03.07.10 18:12
Jeg syns "Einfühlen" fungerer ikke så bra som substantiv. "Einfühlung" er bedre.

Jeg ville formulere det slik på tysk:
a) ein Gedicht mit Einfühlung vortragen (er ikke helt sikker på den setningen)
b) Indem man sich in jemandes Situation hineinversetzt, wird es leichter, seine Handlungen und Gefühle zu verstehen. (Kommer ikke på en god "Nominalkonstruktion" her.)

03.07.10 19:41
Takk, men da bør noen kanskje gjøre en rettelse her i Heinzelnissse Wörterbuch, for det er Einfühlen (n) som står som oversettelse av Innlevelse.

Forøvrig var ikke de to setningene så viktige i seg selv, de var bare illustrasjoner fra min side på to litt forskjellige måter å bruke ordet på, som jeg altså (fortsatt) lurer på om heter det samme på tysk.

Akel (N)

04.07.10 00:58
Jeg synes Einfühlen og Einfühlung har ingen selvstendig betydning, de er bare "substantiveringer" (kan man si det på norsk?) av einfühlen. En forskell mellom X-en und X-ung finnes bare hvis X-ung (eller X-en, men det skjer ikke så ofte, tror jeg) er et fast uttrykk, f. eks. "Anleiten" er faktumat_ "jemand leitet an, gibt eine Anleitung", men det er ikke det samme som "Anleitung". Einfühlen og Einfühlung er derimot stort sett det samme, men begge to brukes ikke så ofte.

sich hineinversetzen (som verb) passer best for innlevelse i eks. b), men det bør ikke brukes som substantiv. Det kan også brukes for eks. a), men da er kanksje Empfinden bedre (ikke helt sikker på det, heller)

Hilsen A.
(D)

04.07.10 16:09
Takk for svarene!

Akel (N)

03.07.10 14:20
Hei,
"ich koennte sein..." - jeg kunne være eller jeg kan få være?
Wie sage ich das am besten?
Takk på forhånd

03.07.10 14:26
Jeg kunne være

("Kan få" benutzt man fast nur in Fragen.)

03.07.10 14:28
Tusen takk! :-)

03.07.10 10:14
Hei,
ich habe 8 Stunden geschlafen - heißt das sov i 8 timer, oder ist es genug mit sov 8 timer?
Danke

03.07.10 10:17
Hei ???
Ich habe 8 Stunden geschlafen = Jeg har sovet i åtte timer.
Vennlig hilsne fra Claus i Kristiansand

03.07.10 11:20
Det kommer litt an på, men jeg synes ikke det er helt lett å formulere dette. Jeg tror det blir riktig å si noe slikt:

Dersom du refererer til at du har avsluttet en periode hvor du sov, men nå er våken, og konstaterer hvor lenge det er siden du begynte å sove, er det vanligvis riktigst å ha med "i" slik Claus skriver. Eksempel "(Jesp), det var godt å få sove ut, nå har jeg sovet i 10 timer." Her kan man kanskje si at det er fokus på verbet, handlingen "å sove", og hvor lenge denne varte.

Hvis det derimot kan sies å være fokus på substantivet, hvor mye søvn man har fått - hvor lang hvilen har vært, kan man sløyfe i-en. Eksempel "Er du trett etter å ha reist så langt for å komme hit?" "Nei, jeg sov 6 timer på flyet, og sov deretter 2 timer på bussen."

Nå er det jo ikke noe skarpt skille mellom handlingen å sove, og den korresponderende hjernevilen, søvnen, så om ikke dette blir helt innlysende, så har jeg forståelse for det. Det første eksemplet kunne jo ha vært sagt slik:

"(Jesp), det var godt å få sove ut. Jeg ha faktisk sovet 10 timer."

Hvis man er usikker, vil mitt tips være å sløyfe i-en. Etter mitt syn er det i de ulike tilfellene lettere å si noe som lyder litt feil hvis man har med i-en, enn om man sløyfer den.

Akel (N)

04.07.10 09:16
Hei Akel,
danke für die ausführliche Antwort. Ich kann keinen Unterschied zwischen den Beispielen finden, aber Schlußfolgerung ist wohl, daß es egal ist, ob ich das i dabei habe oder nicht. Wenn das mein Norwegischlehrer wüßte!

04.07.10 16:06
Nei, som jeg sa, er det ikke lett å si noe eksakt om dette. Min tanke er at dersom det er snakk om hvor lenge en har sovet - lengden på en adferdshandling, så er jeg mer tilbøyelig til å bruke "i". Dersom det er fokus på kvantifisering av mengden oppnådd søvn (- som man imidlertid bare får ved å sove ....) - ville jeg fortrinnsvis sløyfet i'en.

Noen store språkfeil blir det jo uansett ikke ut av dette, og begge alternativer kan brukes uten noe problem. Her er det vel også muligens en overgangssituasjon hvor vi kutter ut stadig fler ord som er redundante, slik at i'en bare "henger igjen" litt og snart er borte i denne forbindelsen?

Akel (N)

03.07.10 08:56
Hei! Vet dere om en god/mulig oversettelse av det norske uttrykket:

1. "Rabagast".

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=rabagast&bokmaal=S%...

På forhånd takk for svar!

03.07.10 10:13
Hei ????
Tom Hustads Wörterbuch schlägt vor:
rabagast -en Lausbub" 2m, Wildfang m*, Bengel" -m (lok.pl. -s)
Ich könnte mir auch vorstellen: ein kleiner Strolch-Räuber-Racker
Vennlig hilsen fra Claus i Kristiansand

03.07.10 20:56
Takk, for svar!

02.07.10 21:34
Stichwörter: Gefahr laufen, risikere, stå i fare
Hei hei, für "Gefahr laufen" steht im WB "risikere". Gibt es da keine bessere Entsprechung? "Gefahr laufen" hat ja doch eher passivische Bedeutung... Tusen takk :)

02.07.10 21:40, Mestermann no
Z.B. "stå i fare for".
"Ved fortsatte likviditetsproblemer står selskapet i fare for å gå konkurs".

02.07.10 21:40
Hei,
meiner Meinung nach passt "risikere" gut.
Das Wort hat nämlich beide Bedeutungen, sowohl die aktivische als auch die passivische:
1) etwas wagen, ein Risiko eingehen
2) Gefahr laufen

Siehe auch: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=risikere&bokmaal=S%...

Wie du dort siehst, kannst du aber auch "stå i fare" sagen.

02.07.10 21:46
Hm, aber Bedeutung 2 (stå i fare for r- å tape pengene sine) ist doch dann zweideutig, oder? Könnte dort doch auch "risikere" im aktivischen bedeuten...
Aber danke für die Antwort auf jeden Fall! Und für "stå i fare for"!

02.07.10 22:00
Hmmm, "Gefahr laufen" ist vielleicht noch etwas passivischer als "risikere" in der zweiten Bedeutung.
Hier jedenfalls noch eine alternative Erklärung mit Beispielen: http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=risikere&search_type=&publicat...

02.07.10 23:02
Wenn du aktiv dein Geld aufs Spiel setzt, würde man sagen: risikere pengene mine (sine).
risikere å tape pengene sine würde man kaum im aktiven Sinne deuten.

02.07.10 18:50
Stichwörter: anforderungen, bewerbung, erfuellen, søknad, tilfredsstille
Aloha!

Hvordan kan jeg skrive i en norsk søknad: "Deshalb glaube ich alle (gestellten) Anforderungen zu erfuellen."
(Pågrunn av dette tror jeg at jeg opfylle alle forlangendene.)??

Ich moechte verdeutlichen, dass alle Punkte in der Jobaussschreibung auf mich passen.

Tusen takk!
Hilsen
Tom

02.07.10 20:11, finnmark at
På grunn av dette tror jeg at jeg oppfyller alle krav.

02.07.10 22:34
I stedet for oppfylle, vil jeg nok helst sagt:

På dette grunnlaget burde jeg tilfredsstille alle de kravene som fremgår av stillingsbeskrivelsen.

(Etter min mening kan man oppfylle en forventning, mens krav derimot blir tilfredsstilt (eller etterkommet, avhengig av kontekst.)

Akel (N)

02.07.10 18:37
Hallo liebe Heinzelnisser!

Wie nannt man in Norwegen eine bedingte Kündigung?!
Danke für die Antwort :-)

02.07.10 22:37
Betinget oppsigelse.

Hvorvidt det faktisk er adgang til å gi en betinget oppsigelse, kan imidlertid avhenge litt av hvilket område det er tale om.

Akel (N)

02.07.10 16:22
Stichwörter: aktiv
Hei alle sammen,

hva mener nordmenn egentlig hvis de ønsker seg "aktive" romkamerater (f. eks. i en annonse for et rom i en bofellesskap)? At de skulle drive mye sport, eller...?

Hilsen
A.
(D)

02.07.10 20:19
Bærer ut søpla ?

Lemmi

02.07.10 21:42
Aktiv: Glad i joggeklatretrene => Aktiv. Det er nok det de ønsker seg i bofellesskapet. Å bære ut søpla bør vel være et minimumskrav i såfall :P

02.07.10 21:46
Ich würde es so verstehen, dass sie keinen Stubenhocker wollen, der die ganze Zeit zuhause ist. (Bin aber kein Norweger.)

02.07.10 21:53
De ser kanskje for seg at de kan trene sammen? Evt. at man har samme interesser.

03.07.10 11:32
Tja, det kan vel kanskje komme litt an på de nærmere formuleringer.
Hvis det f.eks. var snakk om "aktive romkamerater", ville jeg begynne å lure litt på om det var snakk om aktiviteter på rommet ....

Men, forøvrig tenker jeg vel hovedsaklig i samme retning som 21:46.

Akel (N)

04.07.10 00:19
Takk for svarene. Det jeg lurte på var at det kansjke var et faste uttryk.

02.07.10 13:00
Hei,
hab' schon wieder eine Frage:
"Kan jeg få snakke med Tor?" Kann man sagen ohne "få"? Wozu dieses "få"?
Vaida

02.07.10 13:09
Hallo,
durch das "få" wird die Frage höflicher und zurückhaltender.
Im Deutschen würde man wohl Konjunktiv benutzen: "Könnte ich mit Tor reden?" oder "Dürfte ich mit Tor reden?

Man kan das "få" durchaus aus weglassen. Wenn man z.B. einen Freund fragt, würde man es ohne "få" machen: "Kan jeg snakke med deg?"

02.07.10 15:20
Tusen takk, jetzt alles klar!
Vaida :-)

02.07.10 11:54
Stichwörter: være på nippet
Liebes Forum,
wie uebersetze ich: å være på nippet?
Herzlichen Dank schon mal
Nina

02.07.10 12:49
Wenn du ins Wörterbuch bei Heinzelnisse gehst und "nippe" eingibst kommt die Übersetzung: "være på nippet til å gjøre noe = im Begriff sein etwas zu tun"
Hilsen Solan.

02.07.10 11:24
Hei,
ich komme nicht auf dieses norwegische Wort für "Weichei", dachte, es wäre so etwas wie pusete, aber im Wörterbuch finde ich es nicht. Weiss jemand, was ich meine?
Danke

02.07.10 12:52
Ikke pusete, men pysete!
Hilsen Solan.

02.07.10 12:56
Oh, vielen Dank.

02.07.10 13:10
Gern geschehen.
Steht übrigens auch im Wörterbuch...
Hilsen Solan.

03.07.10 11:18
Und das Substantiv dazu wäre "en pyse" (ein Hasenfuss). Vielleicht auch "en blautfisk".

02.07.10 11:19
Könnt ihr mir das übersetzen. Es ist endlich vorbei.....

Du warst 6 Wochen nicht da. 6 Wochen habe ich über unsere Zeit nachgedacht. Über unsere Liebe, deine Liebe meine Liebe. Andrew ich musste feststellen, dass unsere Liebe eine falsche Liebe wahr. Ich habe jeden Tag auf dich gewartet jeden Tag wollte ich deine Stimme hören. Bis zu einem Tag. Dem Tag als ich merkte, wenn du mich wirklich liebst, dann hättest du mich angerufen. Du hast es nicht. Du hast dich nicht gemeldet. Der 17.06.2005 der Tag an dem ich dich das erste mal sah. Heute sind 5 Jahre vergangen. Deine Liebe für mich hat mit all den Jahren und den Sorgen nachgelassen. Ich warte seit 5 Jahren auf dich. Und ich kann einfach nicht mehr. Meine Herz war immer mit Liebe für dich gefüllt. Aber ich habe verstanden, was wirklich zwischen un ist. Es ist nichts. Es ist ein Zeitvertreib, aber eine Zeitvertreib ohne Ziel und ohne Sinn und mit viel Schmerz. Andrew mein Schatz,. Ich lasse dich los. Ich gebe dich frei. Ich kann dich nicht halten. Du gehörst nicht mir......Ich verlasse dich.

Es tut mir leid, Andrew.

02.07.10 20:16, finnmark at
misforstå meg riktig - men jeg nekter å støtte dumping!
lykke til, dåkka to!

02.07.10 23:56
Ich kann leider kein norwegisch?

02.07.10 09:57, Knez
Stichwörter: Zielsetzung
Hallo an Alle :)

"målsetning" und "målsetting" haben wahrscheinlich die gleiche Bedeutung -> Zielsetzung
Woher kommt dann der Unterschied? Oder ist ein Wort falsch geschrieben?

Tusen takk!..og fortsatt en fin dag! Marina

02.07.10 14:49
Hei,
Hegge hat darüber mal in Aftenposten geschrieben: http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=2163
Allerdings werd ich daraus auch nicht ganz schlau.
"Målsetting" ist jedenfalls die einzige Form, die im Bokmålsordbok steht.

02.07.10 15:21, Knez de
Alles klar! :) tusen takk for hjelpen! Ha en fortsatt fin sommer :) Marina

02.07.10 15:32, Mestermann no
Der Unterschied zw. gewissen substantivierte Verben mit -ning und nur -ing ist teilweise verschwunden in den
letzten 30 Jahren. Aber er besteht noch in gewissen Zusammenhängen, z.B. in skriving/skrivning.

Lars Saabye Christensens skrivning - ist als passiv zu verstehen, d.h. das Geschriebene, also sein Werk. Beispiel: "I
Christensens skrivning finner vi mange gode barndomsskildringer."

Lars Saabye Christensens skriving - ist aktiv, also seine tägliche Arbeitsaktivität. Beispiel: "I sommerferien skal
Christensen drive med skriving".

Bei målsetning/målsetting ist der Unterschied urprünglich deselbe:

Målsetning - das, was man sich als Ziel gesetzt hat.
Målsetting - das aktive Setzen von dem Ziel.

Solche feine Unterschiedsnuancen sind teils aktiv von unseren Sprachreformatoren entfernt worden, teils sind sie von
selbst weggefallen.

02.07.10 18:19
Gut zu merken mit dem Beispiel
bygging = der Vorgang (des Bauens)
bygning = das Ergebnis (des Bauens)

02.07.10 22:16
Det viktigste å holde fra hverandre er
reising
og
reisning

Akel (N)

02.07.10 22:24, Mestermann no
Ja, skulle til å nevne nettopp det eksempelet... :-)

02.07.10 22:52
Det er vel egentlig ofte snakk om en sondring mellom
- handlingen på -ing
og
- resultatet av handlingen (produktet) på -ning.

Så har det etterhvert oppstå litt forvirring og sammenblanding, bl.a. fordi det ikke alltid er klart hva man snakker om, f.eks. forsking/forskning hvor handlingen, virksomheten og produktet ofte er vanskelig å skille fra hverandre.

Jeg hørte for en tid tilbake Sylfest Lomheim i Språkrådet snakke om dette i radioen. Hans råd var at dersom man var i tvil, og ikke hadde klart for seg at det var noen sondring mellom meningsinnhold i de to alternativene, så burde man bruke den kortere formen -ing.

Akel (N)

PS. Og for de som skulle lure på det betyr reising å forflytte seg rundt omkring, mens reisning er å få noe opp å stå, i særdeleshet det mannlige kjønnsorgan.

03.07.10 06:17, Knez de
Takk skal du ha! Ganz lieben Dank!
:) Mestermann, das mit den "Zeiten-Zusammenhang" ist sehr gut, um es sich zu merken und verstehen...als Sprach-Anfaenger ist man oft verunsichert und denkt, es ist falsch geschrieben oder "nynorsk"...

Tusen takk for hjelpen på alle! Ha en fin helg! Marina

01.07.10 17:56
Hallo,
er det noen sykepleiere der ute som kan si meg hvordan man kan oversette "Behandlungspflege" til norsk?

01.07.10 20:57
Jeg er ikke sykepleier, men tror man kan si: "Behandlingspleie". Søk i google på "behandlingspleie". Da kommer det opp et dokument hvor du kan finne ut hvordan "behandlingspleie" der beksirves.

Mvh (N)

01.07.10 22:08
Fant denne artikkelen på wikipedia :http://de.wikipedia.org/wiki/Behandlungspflege

Kan det være spesiell sykepleie? Det ordet gir langt flere treff enn behandlingspleie.

Lemmi

01.07.10 23:40
Ut fra denne artikkelen
http://no.wikipedia.org/wiki/Sykepleie
kan det se ut som at det ganske enkelt er "Behandlende sykepleie"

(Spesialsykepleie synes da å være - ikke så overraskende, kanskje - ulike spesialistområder innenfor den generelle behandlende sykepleien, men kan vel kanskje også være innenfor rehabiliterende sykepleie mv (?).)

Akel (N)

01.07.10 16:58
Gibt es einen Namen für das Gebiet zwischen Bjerkvik (Narvik), Harstad und Sortland?
Finnes det et navn for områden mellom Bjerkvik (Narvik), Harstad og Sortland?

mvh

01.07.10 16:59
upps...
for området

01.07.10 17:26
Vielleicht "nordlige Nordland" (wobei Harstad ja schon in Troms ist)
Oder: "Vesterålen og Ofoten"

01.07.10 19:38
nö, eher nicht, denn Vesterålen ist westlicher und Ofoten zu weit im Osten.
Natürlich, Evenes aber das ist dann nur die Kommune

01.07.10 15:04
Wie kann ich Sprachfoerderung uebersetzen?

01.07.10 15:27
språkstimulering

01.07.10 17:10
1000 takk

01.07.10 14:09
Hei
wenn ich sagen will "Das Kind begann mit 11 Monaten zu laufen" - welche Präposition ist dann richtig? Barnet begynte å gå med 11 måneder?
Danke

01.07.10 14:49
med > ved

02.07.10 04:07, Mestermann no
Heller: "Barnet begynte å gå da det var elleve måneder gammelt".

01.07.10 13:09
hei! eine rasche antwort wäre super!Brief muss gleich ins Kuvert... :)
"aus den laufenden den Einnahmen zu erwirtschaften" auf Norwegisch?

vielen Dank!

01.07.10 13:10
... nochmal kurz korrigiert, sorry:
Hei! Eine rasche Antwort wäre super! Der Brief muss gleich ins Kuvert... :)
"aus den laufenden Einnahmen zu erwirtschaften" auf Norwegisch?

Vielen Dank!

01.07.10 13:51
... som genereres av de løpende inntekter

Lemmi

01.07.10 18:37
Super! Danke!!!

01.07.10 10:38
hei....kann ich das so schreiben?:

hei....
gratulerer så mye med dagen! jeg håper du får en kjempefin dag og alt du ønsker deg! nå er du alerede 5 år. tnek på det!Det gikk så utrolig fort! jeg suklle ønske jeg kunne har vært hos deg i dag!
Du er en veldig viktig person i livet mitt og jeg er veldig glad i deg søta!
stor bursdagsklem!

danke euch....

01.07.10 11:24
Bare litt pirk :
Hei....
gratulerer så mye med dagen! Jeg håper du får en kjempefin dag og at du får alt du ønsker deg! Nå er du allerede 5 år. Teek på det!Det gikk så utrolig fort! Jeg skulle ønske jeg kunne ha vært hos deg i dag!
Du er en veldig viktig person i livet mitt og jeg er veldig glad i deg ,søta!
Stor bursdagsklem!

( Lemmi )

01.07.10 11:51
tnek/teek > tenk

01.07.10 08:23
Når man sier "asozial" på tysk, så skjønner jeg jo hva man mener, men jeg ville ikke brukt asosial slik på norsk som man bruker det på tysk.

Hva ville dere ha oversatt "asozial" med på norsk? Et ord man bruker i de samme situasjonene som man ville ha brukt "asozial" på tysk.

På forhånd takk, for svar!

01.07.10 11:07
Riktig observert, asozial og asosial er falske venner. Det tyske asozial må vel oversettes med " som tilhører et sosialt belastet miljø ".

Lemmi

01.07.10 11:33
Hei Lemmi,
wie gebraucht man denn das Wort asosial im Norwegischen, wenn es nicht dem Deutschen entspricht?
Danke

01.07.10 12:28
asozial = unsozial i.d.S., dass jemand sich absondert ( Pål er skikkelig asosial idag, han bare sitter og surfer på nettet med ipoden i øret. )

Lemmi

01.07.10 18:47
Asosial kan bli brukt både om en som ikke tar del i det sosiale fellesskapet ved å melde seg ut og holde seg for seg selv, men det kan nok dessuten bli brukt om en som fysisk befinner seg sammen med andre, men som ikke følger de gjengse sosiale normer for ordinært samkvem emellom personer i en gruppe og til skade for de andre opptrer som om han var alene.

Akel (N)

02.07.10 11:18
Kann man auf norwegisch auch sagen: "usosial"?

02.07.10 16:03, Mestermann no
Ja, das kann man.

02.07.10 23:07
Ja, men "usosial" vil jeg begrense til den som melder seg ut av gruppen (fysisk eller mentalt), men ikke bruke om den mer dysfunksjonelle som på annen måte opptrer i strid med gruppens konvensjoner.

Man kan vel også oppleve at noen bruker "usosial" om politiske forhold for å betegne en politikk som tar lite hensyn til sosiale problemstillinger og/eller anses å være usolidarisk.

Akel (N)

01.07.10 07:12
Hva kan brukes for "uteløe" på tysk? Jeg trenger det for guiding av turister.

"En utløe eller uteløe er et mindre lagerbygg i landbruket for høy fra utslåtter, det vil si grasvekster som blir slått og tørket på lokaliteter i utmarka for så å hentes inn til gården senere, vanligvis på vinteren. Også på engarealer som lå i utkanten av innmarka kunne gårdene ha små løer."

Kilde:
http://no.wikipedia.org/wiki/Utl%C3%B8e

På forhånd takk!
Normann Kirkeeide

01.07.10 10:27
Mein Vorschlag: Feldscheune
MVH B

01.07.10 12:09
Feldscheune

03.07.10 14:20
Vielen dank. Da versuche ich das. Normann

Juli 2010

Archiv - Monatsübersicht Aktuelle Themen
Vorhergehender Monat Nächster Monat